Norge trenger flere lærere – men hvor er stillingene?

I2021 ble det publisert en artikkel av utdanningsminister Guri Melby der det sto klart og tydelig – Norge trenger flere lærere. Dette var på den tiden en betryggende melding for en tredjeårs lektorstudent, midt i en pandemi som skapte uro i arbeidsmarkedet. Men vi, kommende lektorer, har da ingenting å frykte? Vi skal bli lærere, og selveste Melby sa det selv, Norge trenger oss! Det er denne selvtilliten og til dels arrogansen jeg har følt på, helt siden jeg takket ja til et femårig lektorstudium for å utføre et av Norges viktigste samfunnsoppdrag, nemlig å utdanne. Men det var den gang.

Nå står jeg ved veis ende og ser frem til et yrkesaktivt liv, og prosessen går som følger: En holder et tett øye med, og venter iherdig på, om en relevant stilling skal publiseres. Det har hendt at jeg har vært såpass tidlig ute at det føles flaut å sende inn en søknad få minutter etter at den er publisert. Likevel sender man inn både CV, søknadsbrev og et håp om å få en respons. Det kan gå dager, uker, eller det skjer aldri i noen tilfeller, før det tikker inn en e-post. Skuffelsen er stor når Vi vil med dette meddele at stillingen nå er besatt av en annen søker er dens innhold. Det er sårt å ikke bli vurdert, men en tenker at det var en mer kvalifisert for jobben som fikk den. En snur seg til medstudenter for å søke råd, men det eneste de kan tilby, er å bekrefte samme opplevelser. Det er krevende å få jobb som nyutdannet.

Likevel, når slike nederlag kommer parallelt med at man selv jobber på skole og observerer et stadig økende antall tilkallingsbaserte ansettelser, blir man skeptisk. Særlig når ringevikar-stillingene oftest dekkes av ufaglærte studenter, som verken kurses eller gis grundigere opplæring enn at de får en plan for timen minutter før skoledagen starter. Sier ikke det litt om hvilken verdi utdannede pedagoger gis, når elever som nettopp ble uteksaminert fra 3. året på videregående, foretrekkes til jobben?

Det kan trygt sies at en blir i tvil om det Guri Melby sa, var sant. Trenger Norge meg, en nyutdannet lektor? Haugen med avslåtte søknader sier noe annet. Er det da rart at en ser en stadig synkende rekruttering av lærere?

Jeg forstår hvorfor det kan virke lite fristende. Ikke bare er det krav om å fullføre en femårig mastergrad for å bli lærer, det stilles også karakterkrav til matematikk og norsk. Studiets opptakskrav gjør det ikke attraktivt til å begynne med, og arbeidsmarkedet tar ikke imot deg med de åpne armene du har drømt om. De største utfordringene burde ikke komme før en i det hele har blitt ansatt. Likevel må en slite for å klore seg til en jobb i en skolehverdag som preges av alt fra lav lærertetthet – som fører til utbrente lærere som en gang hadde mye å gi – til årlige streikeaksjoner for å kreve rettferdige vilkår.

Jeg er spent på hvor veien videre bringer 2023-kullet med lektorer, barnehage- og grunnskolelærere og øvrig pedagogisk personell. Jeg håper ingen av oss gir opp i søkeprosessen, men heller står på og sender titalls søknader til vi får napp. Om vi er heldige, ulmer det en endring i arbeidsmarkedet, slik at noen faktisk ser verdien i å satse på faglærte lærere som gis faste stillinger, spesielt de unge og nyutdannede. Frem til da får jeg bare bli enda et navn i vikarinnkallerens kontaktliste.

Anne Berit Nystad, LEKTOR VED HERSLEB SKOLE

Noen hendige grep gjør vurderingspraksisen enklere for lærere og bedre for elever. Fagfornyelsen er et felles skoleutviklingsprosjekt som får betydning for underveisvurderinger og eksamener.