Et spennende og givende yrke

De unge velger bort læreryrket. Lektor Kjersti Rønning tror vi må slutte med ensidige elendighetsbeskrivelser av skolen.

Selvsagt skal vi lærere og lektorer kjempe for bedre lønn og bedre arbeidsvilkår, men vi må også fortelle de unge hvor fantastisk spennende og givende det er å jobbe i skolen, sier Kjersti Rønning, lektor ved Trysil videregående skole.

Rønning spurte elevene sine hva de ville søke på etter videregående skole. I klasse 3ST, som består av mange høyt presterende elever med karakter som gjør at de kan velge og vrake i studier, var det forstemmende å høre hvor få som vurderer lærer- og lektorutdanning.

– Mange av disse elevene ville gjort en veldig god jobb som lektorer, og flere har til og med interesse for å undervise og jobbe med barn og unge, sier hun. Hun opplever dessverre at elevene har fanget opp misnøyen fra lærerstanden etter pandemi og dårlige lønnsoppgjør, og at de derfor er skeptiske til å gå den veien.

De fire avgangselevene Kajsa Hansen Bakken, Frida Berg Engen, Ronja Buflod Olsen og Ona Buflod Bovollen er russ, og i ferd med å sikte seg inn på fremtiden. To av dem vurderer lektorutdanning, men har ikke prioritert å søke på disse studiene til neste skoleår.

– Jeg har satt opp lektorutdanning i Oslo, men som tredjevalg, forteller Ona. Juss og psykologi prioriteres foran lektorutdanning i engelsk. Hun er fristet til å se om hun kommer inn på studiene det er stor rift om. Uansett har hun planlagt folkehøgskole i Trøndelag til høsten, så hun har ett år på seg før hun bestemmer seg.

– Det er litt skummelt å ta et endelig valg, innrømmer hun.

Ronja, den eneste av de fire med realfag fra videregående, er ikke helt fremmed for å ta en lektorutdanning innenfor realfag. Det som frister er at lektoryrket virker variert og spennende, men hun kjenner også på en viss skepsis.

– Alle er litt lei av skole på slutten av videregående skole, og da er tanken på å studere noe som fører rett tilbake til klasserommet ikke så lystpreget, sier Ronja.

OM LØNN OG ARBEIDSTID

– Lønna som lektor er ikke så dårlig, mener Ona, men hun syns likevel det er for mye jobb i forhold til lønna som blir utbetalt. Og hun har førstehåndserfaring hjemme fra med en lektorfar: Han jobber mye hjemme! sier hun.

Ona har flere i familien som er lærere og lektorer.

– Man er jo ikke ferdig når undervisningstimen er over. Det er så mye å forberede, rette, planlegge – og mye papirarbeid. Andre yrkesgrupper sier at lærerne har så mye fri, men det stemmer ikke når jeg ser på dem som er lærere i familien min, sier Ona.

Kjersti bekrefter dette.

– Det er bare om sommeren vi kan ta helt fri, og da er det jo både avspasering og ferie etter at vi har jobbet lengre dager enn andre arbeidstakere gjennom skoleåret, sier Rønning.

Hun mener at selv om lønnsutviklingen er for dårlig, og det er flere utfordringer å ta tak i, må vi også fortelle hva som er bra med å jobbe som lektor.

Frida vil søke noe innenfor økonomi, eller sosiologi. Hun har ikke vurdert lektorutdanning, men ser at det kan være mye positivt ved å jobbe som lektor.

– Jeg tror helt sikkert det kan være et givende arbeid. Man bidrar jo til samfunnet ved at man gir mye til elevene, men da er det viktig at man er flink til å skape gode relasjoner til elevene i tillegg til å være god til å formidle faget, mener hun.

Kajsa er ganske sikker på at hun ikke vil søke seg inn på en lærerutdanning.

– Jeg er ikke nok interessert i å undervise til å studere til lektor i fem år. Lønnsnivået er også en faktor, innrømmer hun. Hun har søkt på juss og psykologi, og syns det virker spennende å jobbe som politijurist.

BAKSNAKK

De fire avgangselevene har møtt lærer som har snakket veldig negativt om læreryrket. Det var mest lærerne på ungdomsskolen de klaget over lønn, og oppfordret elevene til å styre unna læreryrket, sier de. På videregående opplever de at lærerne er mer positive til yrket, og tror det kan handle om at de er faglærere og ikke underviser i mange fag de kanskje ikke har studert, eller har så stor interesse i.

– Hvorfor ikke lektorutdanning?

– Jeg er usikker på om jeg skal ta lektorutdanning. Kanskje gir det flere muligheter om jeg tar en faglig master og praktisk pedagogisk utdanning på toppen, sier Ona. Hun tror hun blir mindre låst til lektoryrket om hun går den veien.

– Ville det vært mer fristende å ta lærer- eller lektorutdanning om det var mulig i nærheten?

– Nei, vi vil ut! er det samstemte svaret fra de fire. De vil til Oslo, Trondheim eller Bergen.

– Kom dere ut, se verden og opplev noe annet enn Trysil, oppfordrer Kjersti. Men hun vil gjerne at de kommer tilbake etterpå, fulle av erfaringer og impulser utenfra.

– Jeg har en liten datter, og jeg ønsker jo at hun får de aller beste og mest engasjerte lærerne gjennom sitt skoleløp. Og da må vi klare å få rekruttert slike som disse fire elevene inn i lektorutdanningene, avslutter Kjersti Rønning.

Gro Elisabeth Paulsen TIDLIGERE LEDER AV NORSK LEKTORLAG

Kan russefeiringen sees som den egentlige markøren, altså «kjennetegn på måloppnåelse», for hvordan skolen lykkes med sitt dannelsesoppdrag? Er denne «avslutningsfesten» selve kronen på verket etter 12 års skolegang og det beste vi kan by på?