VIKTIGERE ENN NOEN GANG

rolle i å fremme leselyst og kritisk tenkning er viktigere enn noen gang. Nå vektlegges også det psykososiale aspektet.

Islutten av mai ble boken Skolebiblioteket som læringsarena av Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan (red.) lansert.

– De ferske tallene fra PIRLS-undersøkelsen viser at norske 10-åringer ligger nederst av alle landene når det gjelder leselyst. Det har heller aldri vært viktigere at elever lærer seg kildekritikk, uttalte de to forfatterne da de åpnet seminaret.

FÅ FAGBØKER

Målet med boken er å vise hvordan skolebiblioteket bidrar til at skolen kan oppfylle samfunnsoppdraget sitt, og til at elevene trives på skolen. Det er få fagbøker i Norge om skolebiblioteker, og forfatterne har ønsket å gi en oppdatert fagkunnskap på feltet. Boken gir en grunnleggende innføring i skolebibliotekkunnskap, historikken og hva som kjennetegner et godt skolebibliotek. Boken bringer også inn nye perspektiver på hvilken rolle skolebibliotekene kan ha fremover.

OGSÅ LIVSMESTRING

Cathrine Bergan slo fast at skolebibliotekene alltid har stått på to søyler. Den ene søylen er leselyst, litteraturformidling og språkutvikling, og den andre søylen er informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk. I denne boken tas det til orde for en viktig tredje søyle, nemlig livsmestring.

Skolebibliotekene kan være et fristed hvis det er vanskelig i skolegården, et pusterom der det gis tilgang til litteratur, data og leksehjelp for dem som ikke har dette hjemme, og det kan være et trygt rom for skolevegrere.

Elin Arnesen Moseid, universitetslektor ved Universitetet i Agder, er en av forfatterne av den delen som tar for seg skolebibliotekets betydning for det psykososiale miljøet.

– Det er selvsagt viktig med bøker som omhandler temaer rundt livsmestring, men det å lese er et verktøy i seg selv for å mestre livet. Lesing kan være både et speil inn i oss selv og et vindu ut mot verden. Vi leser for å gå inn i et større fellesskap, og kan utvikle en nærhet til andres historie, sa Moseid.

!Fra å være en integrerende del av skolens pedagogiske virksomhet fra 1971 var skolebibliotekets rolle i å fremme lærelyst helt ute av læreplanene etter Kunnkapsløftet i 2006.

Regjeringen ønsker å styrke litteraturformidlingen gjennom en ny leselyststrategi og sikre at alle elever har tilgang til et skolebibliotek. En leselyststrategi vil kunne bidra til å snu den nedadgående lesetrenden og danne grunnlag for å skape en god lesekultur framover.

Lesing er avgjørende for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap, uttrykke oss, delta i samfunnet og utvikle kritisk sans. Lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for at demokratiet skal fungere. Leselyst gjør veien til danning og utdanning lettere og kan bidra til å redusere forskjeller.

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som samarbeider om en ny leselyststrategi som skal være klar på nyåret 2024.

Hver tiende grunnskole mangler et skolebibliotek, og det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder både kvalitet, størrelse og kvalifiserte bibliotekarer.

Norsk Bibliotekforening har derfor uttrykt stor skuffelse over at regjeringen ikke vil sikre like gode skolebiblioteker over hele landet gjennom en lovfesting i forslaget til ny opplæringslov.

Bibliotekarforbundet fremmet ønske om kompetansekrav for ansatte i skolebiblioteker. Kunnskapsdepartementet støttet ikke dette, og argumenterte med at det ikke var nødvendig med en «slik detaljstyring». I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 kommer det frem at andelen fagutdannede bibliotekarer i videregående skole falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018.