1 minute read

Dikt og forbannede digitale løsninger

from Lektorbladet # 3 2023

from Lektorbladet # 3 2023, page 39

Lektorquiz

Jeg tviler ikke på at det finnes ansatte i Utdanningsdirektoratet med både lyriske tilbøyeligheter og kvaliteter. Jeg tror også – helt oppriktig – at det ligger mange gode intensjoner bak arbeidet med eksamensoppgavene. Men altså: hjemmelagede dikt?

Det skapte en viss fortørnelse da det ble kjent at diktet gitt til årets engelskeksamen, av en tilsynelatende ukjent forfatter, viste seg å være skrevet av en fagnemnd i Utdanningsdirektoratet.

I debatten som fulgte ramlet det flere kreative skjeletter ut av skapet: Våren 2018 fikk for eksempel videregåendeelever i internasjonal engelsk i oppgave å analysere John F. Kennedys språk i talen A Strategy of Peace, men her hadde direktoratet selv skrevet flere av setningene og redigert i rekkefølgen.

Hvorfor oppdiktede kilder, redigeringer og direktoratprodusert poesi? Jo, oppgavene skulle bli lettere tilgjengelig for elevene. De skulle gis bedre mulighet til å vise kompetansen sin. Og dessuten blir det vanskeligere å jukse. Utdanningsdirektoratet presser altså gjennom åpent internett, argumenterer deretter med at de ikke kan bruke kjente tekster, for da kan eleven finne analyser av tekstene på (nettopp) internett.

Nå er Udir kalt inn på teppet hos kunnskapsministeren, og forsikrer at praksis skal justeres. Flere avisredaksjoner har prøvd å grave i saken, men ifølge Aftenposten ble man møtt med taushetserklæringer, og til slutt en beskjed fra kommunikasjonsdirektøren om å holde opp fordi henvendelsene var «stressende for organisasjonen».

Heller ikke nettsidene til direktoratet tålte stresstesting, da alle elevene skulle logge seg på til eksamen. Det har ikke manglet på advarsler om heldigital eksamen og dårlig infrastruktur rundt om på skolene – men et lite lydhørt byråkrati kjørte på med sitt.

Økonomisk innsparing og effektivisering ligger nok bak mye av den enøyde digitaliseringsiveren.

Det er heller ikke utenkelig at store investeringer i IKT-løsninger, bestilt med tanke på at alt skal heldigitaliseres, gjør at direktoratet sitter med rattlås.

Opplevelsen ute er et Utdanningsdirektorat uten respekt for fag og faglighet, og med en manglende vilje til å lytte når det protesteres fra førstelinja i norske skoler.

Kanskje er det en respektreform som må til – heller enn en ullen til litsreform.