NR. 1 2020, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN
MYANMAR
NEPAL
Drømmen om en utdanning ligger i sparebøssene til de to brødrene Kaung og Min. Side 6
Da mannen døde, arvet Chandre også en gjeld som mannen hadde tatt og som hun ikke visste om. Side 22
NR. 1 2020, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN / hjelp til selvhjelp ISSN 0806-1602
FORSIDEBILDET
Forventning og glede lyser fra øynene til denne jenta i et klasserom i Nepal.
20 12 16
10 Å utrydde fattigdom på 10 år Gode tiltak for å utrydde ekstrem fattigdom En sparebøsse full av håp Lincolns bønn motiverer Endelig kvalifiserte lærere Penger til blyanter – ikke til våpen Selger geiter for å betale skolegang Får hjelpe etter flukten fra Sør-Sudan
4 5 6 10 12 14 15 16
18 20 22 25 26 28 30 31
Smått og Stort fra nært og fjernt Fattigguten til presidentens bord Samvad gir meg mot Øyeblikket Ein betre kvardag med livsmeistring Bli med Phew Phew hjem Re.Act – Under overflaten Generalsekretæren: Å investere i barna – før skolestart
Redaktør: Egil Mongstad Journalister: Kristin Marie Skaar, Karen Kilane, Sofie Payzke Grafisk Design: Luisa Miguel Trykk: Unitedpress.no
3041
IC ECOLAB RD
EL
NO
Opplag: 18 200 Adresse: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand Telefon: 38 12 75 00 Giverkontonummer: 3000.32.51000 Fax: 38 02 57 10 E-post: post@strommestiftelsen.no
UnitedPress
0947
Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. Hjelp til Selvhjelp er pakket i 100 prosent nedbrytbar biofilm som skal kastes med matavfall.
Kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.
Me har ikkje råd til at born ikkje får utdanning
F
or Strømmestiftelsen er utdanning eit viktig innsatsområde. Heilt frå starten har me støtta utdanning med å byggje klasserom og oppruste skular, og med pengar til utstyr og lærebøker.
Viktig var det også å betale skulepengar til born som var foreldrelause eller som hadde foreldre som ikkje hadde råd til å sende borna sine på skulen, slik at også disse borna fekk utdanning. Då David Bahati vaks opp utan foreldre hos bestemor i Uganda, kunne nok fleire tenkje at vegen til ei utdanning for han ville bli vanskeleg. Og det vart den. Strevet etter å finne pengar for å betale skulepengar kunne fort teke overhand og fått han til å gje opp. Men han gjorde ikkje det, heller ikkje bestemor hans gjorde det. Han arbeida og ho sleit hardt for at barnebarnet skulle få den utdanninga verken ho eller borna hennar hadde fått. David Bahati klarte det og i dag er han finansminister for planlegging og økonomisk utvikling i Uganda. Bahati har ikkje gløymd barndomen, oppveksten sin og kor han kom frå, og han har heller ikkje gløymd at skulepengane hans blei betalt av Strømmestiftelsen. – For meg kom pengane i ein svært kritisk periode i livet mitt. Bestemor var død, og eg var aleine og måtte syte for meg sjølv. Det som avgjorde framtida mi var pengestøtta eg fekk frå Kigezi bispedøme, pengar som kom frå Strømmestiftelsen. Difor vil eg for alltid være Strømmestiftelsen stor takk skuldig fordi eg fekk hjelp då eg trong det som mest, seier han i eit intervju i dette bladet.
Utdanning er ein menneskerett, og det er ein føresetnad for fred og berekraftig utvikling. Skal verda i det heile kome i nærleiken av å nå berekraftsmåla innan 2030 – så er utdanning til alle ein føresetnad. Mykje går i riktig retning. Fleire born går på skulen, og sidan 1990 er talet på ekstremt fattige redusert frå 35 prosent til 8,6 prosent av verdas befolkning. Men utfordringa til dei som enno ikkje er på skulen og ikkje får utdanning er store og dei lurar sikkert på om det er vilje nok til å ta dei grepa som skal til for at me kan klare det. Framleis er det 265 millionar born og unge som ventar på at dei skal få ein skuleplass. I Uganda fekk David Bahati hjelp då han trong det som mest. Han seier sjølv at støtta frå Strømmestiftelsen redda utdanninga hans. Skal me klare å nå bærekraftsmål nummer fire om utdanning for alle innan 2030 – så har me ingen tid å miste. Me må handle raskt og skal me nå måla våre vil det krevje meir pengar og innsats – både frå enkeltpersonar, statar og det internasjonale samfunn. Skal verda møte dei mange utfordringane me står overfor – både når det gjeld klima, i fredsarbeid, i kampen mot ekstremisme og arbeidsløyse , så treng me utdanning til alle. Me kan ikkje ta risikoen på at born som veks opp, og som hadde ideen og tanken og talent til å gjere noko med våre felles utfordringar ikkje fekk utvikle den fordi det var ikkje pengar til utdanning. Det har me rett og slett ikkje råd til.
Egil Mongstad Redaktør
MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
IN NB L IK K
Å utrydde fattigdom på 10 år Innen 2030 skal verden nå FNs 17 bærekraftsmål. Det første målet handler om å utrydde fattigdom. Hvordan ligger vi an? Tekst & Foto: KRISTIN MARIE SKAAR
V
i er inne i «handlingens tiår», som FN selv definerer det. Nå gjelder det: Vi har 10 år igjen på å nå FNs bærekraftsmål. Det første målet handler blant annet om å utrydde ekstrem fattigdom. Det betyr at ingen skal leve på under 1,9 dollar – rundt 18 kroner – om dagen i 2030. Det er et ambisiøst mål, og kanskje føler du det virker uoppnåelig? I en landsomfattende undersøkelse som Norstat nylig har gjennomført for oss spurte vi et utvalg av den norske befolkningen om de trodde det var mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 10 år. Kun 4 prosent trodde det var mulig. 72 prosent mente imidlertid det er svært viktig at vi klarer det. Totalt lever om lag 645 millioner mennesker i ekstrem fattigdom i dag. Samtidig har mer enn én milliard mennesker kommet seg ut av fattigdom de siste 30 årene. Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom sank fra hele 36 prosent i 1990 til 10 prosent i 2015 (se graf). Mye av fremgangen var i Øst-Asia. De siste årene har også det sørlige Asia gjort enorm framgang i kampen mot ekstrem fattigdom. De ferskeste prognosene fra FN viser at 8,6 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom i dag.
Med denne enorme fremgangen har vi all grunn til å være optimistiske. Men tvilen blant folk flest er også forståelig: Det ligger store utfordringer der ute som må løses for at verdens aller fattigste skal nås. Folk flest er villige til å gjøre mer. Selv om tallene går riktig vei, ligger verden fortsatt dessverre langt bak målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Holder vi frem det i dette tempoet, vil 6 prosent av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom om ti år. Ekstrem fattigdom er i dag sterkt konsentrert
i noen områder, og over halvparten av verdens fattigste bor i Afrika sør for Sahara. Klimaendringer, krig og konflikt og høy befolkningsvekst er viktige årsaker til dette. Utfordringer til tross, undersøkelsen vi gjorde blant nordmenn viste også at flertallet er villige til å gjøre mer selv for å utrydde fattigdom, og de mener at Norge kan gjøre mer. Da gjelder det for oss som bistandsaktør å peke på hva folk kan gjøre selv for å bidra, og ikke minst fremme løsningene som bidrar til å nå dette målet globalt. Les mer om hva du kan gjøre for å utrydde fattigdom på side 18.
4
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
Gode tiltak for å utrydde ekstrem fattigdom Strømmestiftelsens visjon er å utrydde fattigdom. Derfor er FNs bærekraftsmål et viktig verktøy i vårt arbeid. Vi jobber med de underliggende årsakene til fattigdom, i de fattigste og mest sårbare områdene i verden, og særlig med kvinner og barn. For å komme ut av fattigdomsfella er det avgjørende å øke inntekt, bygge kunnskap og fremme rettigheter. Derfor fokuserer vi på utdanning, jobbskaping og rettigheter. Utdanning.
Sårbare grupper.
Å satse på utdanning har store ringvirkninger og er helt grunnleggende for at enkeltmennesker, lokalsamfunn og land skal komme seg ut av fattigdom. Kvalitet i utdanning er svært viktig. Vi må jobbe for å få flere kvalifiserte lærere, for å forbedre innholdet i undervisningen og sikre at barn, unge og voksne faktisk lærer.
Verdens mest sårbare, særlig barn, kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelser, faller gjerne utenfor eksisterende trygdeordninger som skal beskytte befolkningen fra å måtte leve i fattigdom. Her handler mye om nasjonale prioriteringer, kunnskap om rettigheter og tilgangen på grunnleggende helsetjenester.
Investere i barna. Nesten halvparten av verdens fattigste er barn under 14 år (46 prosent). Derfor må vi jobbe for at alle barn får muligheten til å begynne på og fullføre skolen, at de har tilgang til helsetjenester og får oppfølging innen ernæring. Å satse på den tidlige fasen i livet fremmes som noe av det mest kostnadseffektive for å bekjempe fattigdom.
Anstendig arbeid. Mange lever i ekstrem fattigdom selv om de har jobb, særlig i Afrika sør for Sahara. Andelen mennesker som har en jobb å gå til, men som fortsatt lever i fattigdom, var på 38 prosent i 2018. Dette er særlig en utfordring for unge mellom 15 og 25 år. Vi må derfor trappe opp tiltak som imøtekommer denne utfordringen, og som kan bidra til anstendig arbeid for alle.
Jobbe for fred. Ekstrem fattigdom forverres av voldelig konflikt og politisk ustabilitet. Uten tydelige politiske endringer vil ekstrem fattigdom fortsatt være utbredt i Afrika sør for Sahara. Her må landene selv stå ansvarlig. Internasjonale aktører kan bidra gjennom fredsbevarende arbeid og støtte.
Familieplanlegging. Familieplanlegging, både gjennom å jobbe for utdanning for jenter og bekjempelse av barneekteskap, kan imøtekomme utfordringer med økt fattigdom som følge av høy befolkningsvekst.
Klimatiltak. De fattigste landene har stått for minst av verdens CO2utslipp, men rammes hardest. Drastiske klimatiltak må til for å begrense global oppvarming og dermed hindre økt fattigdom. Å bistå utviklingsland med tiltak for klimatilpasning, blir viktigere enn noen gang.
Kilder: UN statistics (FN 2019), Human Development report on inequality (UNDP 2019), Accelerating Poverty Reduction in Africa (Verdensbanken 2019), Poverty and Shared Prosperity (Verdensbanken, 2018), Leave No Child Behind – investing in the early years (Light for the World/Open Society Foundation, 2019)
www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
5
RE PO RTA SJ E | U T DA N N I N G I MYA N MA R
NEPAL BANGLADESH
MYA N MA R
En sparebøsse full av håp Pengene som Kaung Myat Min (10) og Min Htet Kaung (8) tjener, putter de i sparebøssene sine. Men de sparer ikke til sykkel eller til å reise, alt sparer de til utdanning. Begge to vet nemlig at utdanning er billetten som kan ta dem ut av fattigdom. Tekst & Foto: KAREN KILANE Sted: Pathein, MYANMAR
D
et er storebror Aung (15) som er helten til de to yngre søsknene sine. Han er en av de flinkeste i klassen sin og kan så mye. Det er han som hjelper med leksene, som leser og øver med dem og forklarer for dem slik at de ser sammenhengene. Nå sitter de tre tett sammen rundt et lite rundt bord og leser. Under bordet har storebror lagt en plastmatte, slik at blyantene ikke skal falle gjennom bambusgulvet og ned i vannet under huset dersom han mister dem på gulvet.
fattigdom. Kanskje ikke først og fremst for å få et tett gulv eller for å få de kvekkende endene ut av huset, men for å få et tryggere liv, et liv med andre muligheter. Når blyantene faller gjennom sprekkene, hadde det vært fint å ha et sikkerhetsnett som kunne fanget dem opp. Men enda finere hadde det vært å ha et sikkerhetsnett i livet. Søskenflokken vet at pappa Kyaw Gyi
(44) er syk. De vet ikke hva som feiler ham, men han blir svakere og svakere, og de siste fem månedene har han ikke klart å jobbe. – Han skulle ha vært hos legen, sier mor. Men den times lange båtturen inn til byen koster mer enn de har. Og hvis legen finner ut hvilken sykdom som har slått seg til i kroppen hans, hva hjelper nå det? Hva om det er en behandling de uansett ikke har råd til? >
Drømmen om et sikkerhetsnett
– Det hender vi mister en blyant og at den faller gjennom sprinklene i gulvet og ned i vannet. Da må vi vente til vannet synker, og så må vi lete, sier 10-åringen Kaung. Dyrkbar jord er verdifull også her, derfor er bambushuset bygd på påler som står i vannet. De tre guttene leser med forsiktig stemme for hverandre. Storebror nikker og hjelper med stavingen der det trengs. Det eneste som overdøver de tre guttene er tre kvekkende ender i et hjørne av rommet, der de har sin rugeplass. Drømmen til guttene er at de en dag kan jobbe seg ut av ekstrem
6
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
Storebror Aung Myint Myat (15) hjelper småbrødrene Kaung Myat Min (10) og Min Htet Kaung (8) med leksene.
R EPOR TA SJ E | S ØR -SUDAN
Kaung Myat Min (10) og Min Htet Kaung (8) har hver sin sparebøsse hvor de legger oppi alt de tjener. De har ett mål for sparingen: Høyere utdanning. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
7
Strømmestiftelsen i Myanmar
Strømmestiftelsen har arbeidet i Myanmar siden 1999.
I inneværende femårsperiode skal vi spesielt ha fokus på marginaliserte grupper gjennom å utvikle lokale oraganisasjoner som skal bidra til å ivareta og styrke lokalbefolkningens rettigheter i samfunnet, tilgang til utdanning og styrke økonomisk utvikling.
Målgruppen er spesielt barn, ungdom og kvinner.
Vi skal arbeide med utdanning, spesielt mot barn i førskolealder, og med barn og ungdom som har falt utenfor skolen. Vårt mål • Gi barn en god skolestart, og dem som har falt utenfor skolen, en sjanse til å begynne igjen. Derfor skal vi støtte førskoler for de minste, og arbeide med yrkesopplæring for ungdom. • Matsikkerhet gjennom økonomisk utvikling og jobbskaping, for ungdom og kvinner er helt sentrale og viktige innsatsområder i Myanmar. • I tillegg skal vi etablere og bygge opp lokalt forankrede utdanningskomiteer.
8
> Mor måtte slutte på skolen
Familien, som bor i Patheinområdet i deltaområdene vest i Myanmar, har allerede tatt noen skritt i retning et tryggere liv. For tre år siden ble de med i en av Strømmestiftelsens landsbyutviklingsgrupper. I gruppen samles tolv familier en gang i uka. De snakker sammen om oppdragelse, familieliv og verdien av utdanning, og mye mer. I tillegg kan de spare og låne penger i gruppa. Det er vanskelig for fattige å få lån i bank, så gruppa er viktig, både for å ta lån og til å spare. – Vi fikk vite at hver familie skulle sette seg konkrete mål, og vi ble enige om at vi ville utvide gården vår og dyrke mer grønnsaker. Vi hadde prøvd det tidligere, men det var ikke godt nok planlagt. Derfor var det store deler av året at vi ikke hadde noe å høste. Vi levde fra dag til dag. Nå har vi fått hjelp til å planlegge og tjener mer penger. Vi har også begynt med oppdrett av ender, og det har gått bra. Vi har nettopp solgt 120 av 150 ender. Nå drømmer vi om å utvide gårdsdriften med kyllinger og høns, forteller mamma Chaw Sij Hlaing (37). – Om det er tungt? Selvfølgelig. Men jeg er fast bestemt på at sønnene mine skal få tatt ordentlig utdanning og få gode jobber. Jeg er fremdeles lei meg for at jeg måtte slutte på skolen i femte klasse, og alt den gang bestemte jeg meg for at mine barn skulle slippe å ha det sånn. De skal få gå på skolen, sier mor. Skolegang påvirker hele familien
Men for to år siden var det like før hun måtte bryte løftet sitt. De hadde ikke penger, og eldstemann måtte slutte på skolen. – Det var vondt, men vi hadde ikke penger. Heldigvis hadde vi gruppa som bestemte at vi skulle få halvparten av skolepengene fra et utdanningsfond den hadde. Resten måtte vi låne fra gruppa. Det har vi alt betalt tilbake, forteller mor. At Aung har gått på skole, har vært viktig for familien. På skolen har han
Nå har vi fått hjelp til å planlegge, og tjener mer penger. Mor Chaw Sij Hlaing
lært om helse og hvor viktig det er å ikke ha søppel liggende rundt huset. – Det er kunnskap som er bra både for oss, gårdsdriften og for miljøet. Han deler også med oss andre ting han lærer på skolen. På biblioteket finner han bøker om gårdsdrift som han låner, og han lærer hele tiden. Det kan hjelpe oss til å gjøre gårdsdriften bedre. Men aller viktigst
R EP ORTASJE | UTDA NNI NG I M YAN MAR
FAKTA:
Myanmar Folketall: 56,5 millioner Naturressurser: Olje, tømmer, tinn, antimon, zink, kopper og naturgass er bare noen av naturressursene landet er rikt på. Geografi: 19 % er jordbruksland 48 % er dekket av skog Andel av befolkningen som er bønder/ jordbrukere: 70 % Årlig økonomisk vekst: 6,8 % Fattigdom: 25 % lever under fattigdomsgrensen Religion: 88 % er buddhister 6 % er kristne 4 % er muslimer 2 % tilhører andre religioner Gjennomsnittlig levealder: 70 år Lese- og skrivekunnskap: 76 % (over 15 år) kan lese og skrive Barn som ikke er på skolen: 100 000 (11 – 19 år) Andel av bruttonasjonalprodukt brukt til utdanning: 2,16 %
Aung Myint Myat (15) er en av de flinkeste elevene i klassen. Han drømmer om en dag å kunne utdanne seg til lærer. Men far er syk og Aung vet at familien trenger ham hjemme også.
Kilde: CIA World Factbook og UNESCO
er det at han oppmuntrer de yngste sønnene våre til å lese og jobbe med skolen, og at han kan gi dem troen på at også de kan studere og få en utdanning, sier mor Chaw. Tøffe sparere på 8 og 10 år
Rundt bordet sitter guttene og leser sammen. Kaung (10) drømmer om å bli journalist og har en egen jordflekk hvor han dyrker planter som han selger. Yngstemann Min (8) vil bli lege og har satset på salg av sukkerrør til skolekamerater, så han kan tjene penger til utdanningen. – I tillegg er de noen luringer. Det har hendt at jeg har manglet penger til skolemat til dem. Da har jeg fått lov til å låne fra sparebøssene deres. Men betingelsen er at jeg betaler dem tilbake med 50 prosent renter, ler mor og rusker sønnene i håret.
Mor Chaw Sij Hlaing (37) og far Kyaw Gyi (44) måtte begge avslutte skolegangen da de var små. Nå er de bestemt på å gi de tre sønnene muligheten til utdanning og et tryggere liv. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
9
RE PO RTA SJ E | U T DA N N I N G I N E PA L
N EPA L BANGLADESH MYANMAR
Lincolns bønn motiverer Utfordringene er mange når skoleklokkene ringer inn til et nytt skoleår i Shree Nepal Rastriya barne- og ungdomsskole i Nepal. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Tewang, NEPAL
D
et er liv og røre på skoleplassen når elevene kommer ut fra time. De nesten seks hundre barna fra førskole til ungdomsskole fyller skoleplassen. I utkanten av skoleplassen er det bygget to nye klasserom. Pengene til det kommer fra Strømmestiftelsen. Det er skolens nye førskole som snart skal fylles med de aller yngste barna. 80 barn i en klasse Det nye skolebygget som skal gi plass til førskolen.
På gulvet i et av de gamle klasse-
rommene sitter 80 av de minste barna. For klassens eneste lærer er det en utfordring både å få ro og få barna til å konsentrere seg. – Med to nye klasserom blir det mye bedre. Da vil vi ha to klasser med 40 barn i hver. Det blir bra for alle, både for lærere og barna, sier rektor Bishnu Bhakta Achanya. Han er glad for samarbeidet med Strømmestiftelsen og er sikker på at det vil være med å motivere både
Med 80 barn i klassen er det kaotisk når læreren (stående til høyre i bildet) skal forsøke å ha både orden og oversikt. Her er noen av elevene i førskolen, som denne dagen også har hatt elevene i første klasse i samme rom.
10
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
R EP ORTASJE | U TDA NNI NG I N EPAL
lærere og elever, og at samarbeidet vil bety mye for lokalsamfunnet. Skolen ligger i Tewang, et område i høylandet, i Rolpa fylke, litt vest i landet. Dette er et nytt arbeidsområde for Strømmestiftelsen, og et av de minst utviklede områdene i Nepal. Den nye førskolen vil bli utstyrt med nye pulter og undervisningsmateriell. I tillegg vil samarbeidet sørge for nye pulter til første klasse og undervisningsmateriell i noen av de andre klassene. – Jeg håper det kan være med å motivere barna til å fortsette på skolen, sier rektoren. Motstand og barneekteskap
Men utenfor skoleporten møter han motbør, og det er foreldrenes holdninger og fattigdom som er de største utfordringene. Av de 120 barna som faktisk begynte i første klasse for seks år siden er det bare 30 igjen, 17 gutter og 13 jenter. – De andre har sluttet. Det er flere grunner til det, men fattigdom, barneekteskap og foreldres misbruk av alkohol er viktige grunner til at barn slutter på skolen. For bare få uker siden var det to jenter i niende klasse som sluttet fordi de skulle gifte seg, sier rektor. Han forteller at selv om det er blitt færre barneekteskap de siste årene, så er det likevel altfor mange barn som blir giftet bort her. – Men verken foreldre, lokale ledere eller andre har tatt dette inn over seg. I skolen forsøker vi å snakke om det, men vi opplever at samfunnet slett ikke tar det på alvor enda, sier rektoren.
hvor viktig utdanning er, sier Bhakta Achanya. Rektoren er også glad for at Strømmestiftelsen og SAHAS har satt i gang opplæringsprogrammet Samvad. Flere av jentene på skolen er med i programmet. – Bare etter noen få måneder merker vi at Samvad gjør noe med jentene. De er mer motiverte, og de som er med i programmet gjør det også bedre på skolen. Jeg håper Samvad vil fortsette, sier Bishnu. Han nevner spesielt helse, ernæring, menneskerettigheter og kampen mot barnearbeid og
Så kjære lærer, vil du være så vennlig å ta ham i hånden og lære ham ting han må lære. President - Abraham Lincoln
barneekteskap som viktige områder å fokusere på og snakke om. – Vi må endre hvordan folk tenker om dette, og arbeide for at de kan forstå at vi kan gjøre noe med det, sier han. Lincolns bønn
På rektors kontor kommer og går det folk hele tiden. Noen skal ha en underskrift, andre skal spørre om noe, eller hente noe. På en vegg henger en plakat med bilde av den amerikanske presidenten, Abraham Lincoln, og hans sønn. På plakaten er det en kopi av et brev han skrev til sin sønns lærer, da han skulle begynne på skolen. «… så kjære lærer, vil du være så vennlig å ta ham i hånden og lære ham ting han må lære – lære ham – men med varsomhet, om du kan. Lære ham at for hver fiende han møter finnes det en venn … lære ham at for hver uærlig politiker finnes det en dedikert leder …». – Teksten henger her fordi jeg vil at det skal være en motivasjon og en hjelp for oss til å sette pris på den store oppgaven der er å være lærer, en oppgave som handler om til å gi kunnskap, forståelse og innsikt til nye generasjoner, sier rektor Bishnu Bhakta Achanya.
Glad for støtten
På skolen har han 14 lærere, fem kvinner og ni menn som skal undervise og motivere barna til å ta utdanning og hjelpe foreldrene til å forstå hvorfor barna deres bør fullføre skolen. – Støtten vi får fra den lokale samarbeidspartneren SAHAS og Strømmestiftelsen er viktig for motivasjonen. Jeg håper det kan være med å gjøre litt til at foreldrene forstår
Rektor Bishnu Bhakta Achanya ( t.h.) og inspektør Buelhi Ram G.C gleder seg til de kan ta i bruk det nye klasserommene. På alle måter blir det bedre for lærerne, og ikke minst for barna, sier rektor. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
11
RE PO RTA SJ E | U T DA N N I N G I S ØR - S U DA N
SØR -SU DA N UGANDA KENYA
TANZANIA
Endelig kvalifiserte lærere Yacinta Aqulilino (47) og Nelson A. Mandela (47) er begge lærere og har undervist i til sammen 50 år. Men de har aldri gått på lærerskole og ikke hatt papirer på at de er kvalifiserte. Nå blir det en ordning på det. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Juba, SØR-SUDAN
Vår jobb er å gi lærere påfyll av kunnskap og kompetanse og gjøre dem til enda dyktigere lærere. Edward Samuel
D
et finnes flere tusen lærere i Sør-Sudan som hver dag går til jobben og gjør en strålende innsats med å undervise barna i ofte dårlig utstyrte skoler og klasserom. Yacinta Aqulilino og Nelson A. Mandela er to av dem. Nå tar de lærerutdanning ved Jubek County Education Center i Juba. Etter fire år kan de nå ta eksamen på samme nivå som dem som tar lærerutdanningen ved en av lærerskolene i landet. Eksamen blir koordinert og administrert av Rombur lærerskole i Juba. Denne utdanningen blir støttet
og holdt oppe med betydelige midler fra Strømmestiftelsen. Lave lønninger
– Hver delstat i hele landet skal ha et tilbud som dette, men til nå er det bare sju av 32 delstater som har det, sier Edward Samuel, andrerektor ved utdanningssenteret i Juba. – Vår jobb er å gi lærere påfyll av kunnskap og kompetanse og gjøre dem til enda dyktigere lærere, sier Edward Samuel. Skolen han arbeider ved har 10 ansatte og plass til 200 studenter. Men rekrutteringen er vanskelig. – Lærere finner andre jobber. Mange slutter fordi det ikke er mulig å leve på den lønnen de får. En lærer med universitetsutdanning og topp ansiennitet tjener 5000 sørsudanske pund (ca. 135 kroner) i måneden, mens en uten formell utdanning må klare seg på rundt 800 sørsudanske pund (22 kroner) i måneden. Og prisnivået er høyt her. Vil du ha en kylling til middag en dag må du ut med 4000 – 5000 pund (100 til 135 kroner), og skal du steke eller grille kyllingen må du ut med rundt 3500 pund (95 kroner) til en bøtte grillkull, sier Samuel. Mangler entusiasme
Vi trenger dyktige lærere og mer penger til skolene. Uten de frivillige organisasjonene hadde skoleverket her kollapset, sier Kenyi Yatta Bullen (t.v.) og andrerektor Edward Samuel ved Jubek County Education Center i Juba.
12
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
– Vi opplever at lederne våre verken bryr seg eller setter pris på det vi gjør.
R EPOR TA SJ E | KENYA
– Dette gir oss kunnskap og inspirasjon til å jobbe hardere, sier de to lærerstudentene i Juba som til sammen har undervist i 50 år. Med eksamen fra Jubek County Education Center, skal de endelig nå få papirer på at de er kvalifiserte lærere.
Hadde det ikke vært for frivillige organisasjoner hadde skoleverket her kollapset totalt, sier Samuel. Han får støtte av sin kollega, journalist og engelsklærer Kenyi Yatta Bullen. Begge har vært lærere siden midt på 1970-tallet. En av dem ville ikke anbefalt sine egne barn til å bli lærere i Sør-Sudan i dag. – Ingen kan klare seg på den lønnen staten betaler. Vil en overleve må en finne noe annet å holde på med i tillegg til å undervise, mener han. Et godt tilbud
Men for Yacinta og Nelson, som begge
underviser ved hver sin skole i Juba, handler utdanningen om å bli bedre til å gjøre det arbeidet de liker å gjøre, nemlig å undervise. – Dette er en mulighet. Det skjer så mye nytt, derfor er dette viktig. Vi lærer mer om pedagogikk, nye metoder å undervise på, planlegging, om arbeidsmiljøet i klasserommene og klasseledelse. Alt er blitt mye bedre etter at vi begynte med dette, sier de to godt voksne studentene. De er på lærerskolen tre dager i uka, og når de jobber omsetter de teori til praksis og deler med sine kollegaer hva de lærer på skolen.
– Vi har hatt elever her på lærerskolen som kun har gått til tredje klasse i barneskolen. Det de lærer her hos oss gir dem kunnskap og motivasjon til å fortsette i yrket, sier Kenyi Yatta Bullen og Edward Samuel. For Yacinta og Nelson har studiet endret skolehverdagen. – Dette gir oss ny kunnskap, inspirasjon og motivasjon til å jobbe hardere. Kunnskap er veien til gode jobber og bedre liv. Utdanning gjør at folk får det bedre, derfor er dette så viktig, sier de to studentene, som snart også kan kalle seg ferdig utdannede lærere med diplom i hånda. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
13
RE P O R TA S J E | S Ø R - S U DA N
Strømmestiftelsen i Sør-Sudan
Vi arbeider gjennom fire lokale organisasjoner.
I inneværende femårsperiode skal vi styrke marginaliserte grupper med å fokusere på barn i førskolealder, og barn i de første klassene i barneskolen, tenåringer og ungdom, kvinner og lærere.
Målgruppen er spesielt barn, ungdom, kvinner og lærere.
Vi skal arbeide for å utvikle landsbyorganisasjoner som skal fremme befolkningens rettigheter overfor lokale myndigheter, samt å utvikle og styrke myndighetenes arbeide overfor lokalbefolkningen.
Vårt mål • Gi en ny sjanse til dem som har sluttet eller aldri fikk begynne på skolen, yrkesopplæring og livsmestringsprogrammet Bonga for jenter i alderen 11 – 19 år. • Spare- og lånegrupper skal gi kvinner bedre økonomisk sikkerhet og bidra til bedre matsikkerhet gjennom utvikling og jobbskaping. • Vi styrker også lærerutdanningen i landet, noe som gir økt kompetanse og kunnskap blant lærerne.
14
Vi trenger skoler og dyktige lærere, ikke flere våpen, sier utdanningskoordinator Ador Riak og mener landet ikke har nok politisk vilje til å satse på utdanning.
Penger til blyanter – ikke til våpen
U
ten de frivillige organisasjonene ville skolene kollapset fullstendig. Landet vårt har penger, også til utdanning, men lederne våre vil ikke bruke penger på det, mener Ador Riak. Han er nasjonal utdanningskoordinator og leder en sammenslutning av 23 internasjonale organisasjoner som arbeider med utdanning i Sør-Sudan. Landet har vel 13 millioner innbyggere, men bare 27 prosent av dem som er over 15 år kan lese og skrive. – Det er alvorlig. Dersom landet vårt i morgen ble tømt for frivillige organisasjoner ville alt kollapse. Skolene, utdanning – det meste ville stoppe. Lærerskolene våre fungerer ene og alene på grunn av Strømmestiftelsen, sier Riak. Han er opptatt av at skolene skal være et sted barn lærer og blir motiverte til å lære mer. Men i dag er det dessverre det motsatte som skjer. – Å være lærer i Sør-Sudan er et av de minst attraktive yrkene en kan ha. Jeg er bekymret for barnas fremtid.
Lederne våre forstår nok hva som skjer, men de handler ikke deretter. Han mener folk flest dessverre ikke forstår hvilke rettigheter de har i forhold til utdanning og hva de kan kreve for barna sine. Hadde de skjønt det kunne de stilt lederne våre til ansvar for at det er som det er, sier han. Han mener de frivillige organisasjonene må være tydeligere og kreve mer fra myndighetene når det gjelder utdanning. – Sør-Sudan har en av de alle beste læreplanene i Afrika. Vi har et godt rammeverk for skolene våre. Men så lenge det ikke er politisk vilje til å satse på utdanning, og det ikke kommer noe tyngre press fra de frivillige organisasjonene, vil ikke noe endre seg. De som taper på det er barna og på lengre sikt hele samfunnet, mener Riak. – Slik skal det ikke være. Derfor må vi sammen påvirke politikere og myndigheter slik at vi kan endre dette og gi barna våre gode skoler og dyktige lærere. Vi trenger penger til blyanter, ikke til våpen- Det er kun gjennom utdanning at vi bygger landet vårt, sier utdanningskoordinator Ador Riak.
Selger geiter for å betale skolegang
Fra åker til beste elev
I landsbyen Bhadokhar i Kapilvastu, helt sør i Nepal ikke langt fra grensa til India, er Ramesh Yadal godt i gang med 10. klasse. Etter at han er ferdig vil han gå videre på utdanning og ta 11. og 12. klasse før han eventuelt kan studere videre. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Kapilvastu, NEPAL
R
amesh kommer fra en fattig og jordløs familie. Foreldrene er dagarbeidere og må ta de jobbene de kan få. Når jeg besøker Ramesh er det innhøsting av ris, og det er en del arbeid. Men det er hardt arbeid, dagene er lange og betalingen ikke så god. En dag i rismarkene kan gi 300 rupi. Det er vel 23 kroner og ikke mye til å brødfø en familie. Familiens fattigdom gjorde at Ramesh måtte slutte på skolen. Men en Samvadklasse forandret fremtidsmulighetene hans. Det ble startet en Samvad-gruppe i landsbyen. Da undervisningen var ferdig, satte jentene i gang en oppfølgingsgruppe, kalt Samvadforum, der medlemmene og andre ungdommer kunne være med.
Ramesh ble en av dem og stortrives med å være med der. – Samvad-forum er viktig for å diskutere, det gjør oss sterkere og vi kan jobbe sammen som en gruppe, sier han. For noen måneder siden fikk han 22 000 rupi (1700 kroner) fra prosjektet, og kjøpte et par geiter som han nå får killinger fra. Bukkene selger han når de er fullvoksne. Geitene beholder han for avl. – Dette er den muligheten jeg fikk og det som gjør at jeg nå kan fullføre 10. klasse. Foreldrene mine er fattige og kan ikke støtte meg. En bukk kan jeg selge fort 20 000 rupi (1500 kroner). Det er nok til at jeg kan fullføre skoleåret. Og så kan jeg studere videre etter det, for nå har jeg muligheten, sier tenåringen.
11 år gamle Zanne Zoulka drømte om å gå på skolen.
Men faren sa nei. Han hadde bruk for sønnen til å passe dyrene og hjelpe til med ulike oppgaver på gården. 11-åringen kommer en liten landsby ikke langt fra grensa til Togo og Ghana, og hadde nok innsett at han aldri kom til å lære å lese og skrive. Han hadde blitt for gammel til å begynne på skolen. Zanne ble hjemme, og fra gården kunne han se vennene gå til og fra skolen, mens han passet sauene og hjalp foreldrene. – Jeg ble veldig misunnelig på vennene mine som de hadde fått på skolen, sier Zanne. En dag hørte han om Speed School, et tilbud om skolegang til alle dem som aldri hadde fått begynne eller klart å fullføre skolen. Zanne snakket med faren sin og fikk lov til å begynne der. Det angrer ikke faren på. For sønnen gjør det godt på skolen, og i prøver er han alltid av de beste i klassen. Nå har gutten begynt å drømme igjen. Han vil studere og bli soldat slik at han kan forsvare landet sitt mot terror og terrorister som truer landet og landsbyen hans.
Ramesh (bildet) satser på at geitene skal gi han pengene han trenger for å fullføre ungdomsskolen og studere videre.
– Vi er så glade for at han fikk denne sjansen. Det betyr så veldig mye, sier en stolt far og mor. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
15
RE PO RTA SJ E | U G A N DA
SØR-SUDAN
U G A N DA
KENYA
TANZANIA
Får hjelp etter flukten fra Sør-Sudan «Da soldatene kom til landsbyen vår …». Slik begynner mange av historiene til de unge jentene fra Sør-Sudan i flyktningleirene helt nord i Uganda. Det de deretter forteller er brutalt, grusomt – og noe unge jenter aldri skal måtte oppleve. Tekst & Foto: KRISTIN MARIE SKAAR Sted: Moyo, UGANDA
«Jeg er selvsikker. Jeg står støtt der jeg står»,
synger 20 tenåringsjenter av full hals. De klapper, ler og smiler. De kjenner hverandre godt nå. Alle bærer navnelapper med kreative navn som «Heart», «Honey», «Ice» – navn de selv har valgt ut som sine kallenavn i gruppa, både for moro skyld og for tilhørighet og trygghet blant hverandre. Så begynner de å fortelle. Om vanskelige tider i Sør-Sudan. Om flukten. Om drap og voldtekt. Om familien som er borte. Om livet som ung mamma. Om tomheten. Og om «Bonga»-gruppa som nå betyr alt. Utfordringer for psykisk helse
Bonga betyr alt for 18 år gamle «Afrika». Nå vil hun gjennom Bonga lære og sy og slik få kunnskap i et fag hun kan arbeide med og tjene penger på.
16
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
Om lag 130.000 flyktninger fra SørSudan bor i Palorinya, bosettingen for flyktninger i Moyo-distriktet i NordUganda. Uganda er kjent for sin rause flyktningpolitikk og huser over 1,3 millioner flyktninger fra nabolandene. De er et av verdens tre største mottakerland av flyktninger. Flertallet av dem er kvinner og barn. I Palorinya er 60 prosent av flyktningene under 17 år, og behovet for oppfølging av barn og unge er enormt. Strømmestiftelsens livsmestringskurs, som i Øst-Afrika har fått navnet
«Bonga» og blir tilbudt unge jenter og gutter fra 13 til 19 år. Målet med utdanningen er å gi dem kunnskap om egne rettigheter, lese- og skrivekurs og en yrkesutdanning som gjør det mulig for dem å starte en virksomhet for å tjene egne penger. I Palorinya har ungdommene med seg mye tungt i bagasjen. Mangel på et psykisk helsetilbud er stort her, og samtalegrupper blir ekstra viktig. FN meldte nylig at selvmordsforsøk og selvmord blant flyktningene i NordUganda doblet seg fra 2018 til 2019. Felles for mange av jentene er at de mangler skolegang eller sluttet tidlig, og mange har allerede blitt giftet bort, blitt gravide eller fått barn. Når mor og far er borte
– Livet ble vanskelig da pappa døde, begynner 18 år gamle «Africa», som er navnet hun har valgt som sitt Bonga-navn. Hun vil gjerne fortelle. I likhet med de andre, har Africa sett mye ondskap i løpet av sitt korte liv. Hun kommer fra en liten, fattig landsby i SørSudan, fem mil nord for grensen til nabolandet Uganda. Faren døde da hun var 7 år og storebroren 11. Da mistet moren eiendomsretten til jorda,
Fellesskap gjennom dans og sang skaper trygghet og gjør det også lettere dele historiene de vonde opplevelsene som det er så mange av.
fordi hun etter sør-sudansk tradisjon hadde blitt giftet bort til mannens familie og dermed blitt mannens eiendom. Moren ble svært dårlig behandlet av svogeren og svigerfaren. Etter hvert så hun antagelig ingen annen utvei enn å reise bort. Hun hadde verken mulighet til eller våget å ta med seg barna. Africa blir alvorlig og tom i blikket når hun snakker om moren. – De slo henne så mye at hun reiste. Jeg vet ikke hva som skjedde med henne. Det gjør meg fortsatt veldig trist, sier hun. I årene som fulgte måtte Africa og broren klare seg selv. De hadde sluttet på skolen da faren døde og livnærte seg på å samle og selge ved. Landsbyen deres var i utgangspunktet et fredelig jordbrukssamfunn, selv om borgerkrigen i Sør-Sudan hadde brutt ut i 2013. Men i juni 2019 ble også dette området invadert av opprørsgrupper. – Da soldatene begynte å skyte, måtte vi løpe fra alt. Hele landsbyen brant. Jeg og broren min flyktet sammen med mange andre, forteller hun, og peker
bort på noen små enkle hytter, hvor de nå bor sammen med andre kjenninger. Usikker fremtid
På veggene hvor Bonga-jentene møtes, henger store håndskrevne plakater med temaer de har lært om. Etter seks måneder med undervisning i helse, hygiene og ernæring, samtalegrupper og lese- og skrivekurs, skal de nå begynne med yrkesopplæring.
FAKTA:
Sjef i eget liv «Sjef i eget liv» er Strømmestiftelsens livsmestringskurs for ungdom. I Øst-Afrika kalles det «Bonga», og betyr «dialog» på swahili. Kurset er rettet mot ungdom som har gått glipp av skolegang.
Africa har hatt mye glede av å være i Bonga-gruppa. Foreløpig har hun ikke giftet seg eller fått barn, og har brukt all sin tid og energi på det hun lærer gjennom utdanningen. Nå gleder hun seg til å lære å sy. Hun vil lage klær og tjene penger på det.
Målet er å gjøre dem stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger.
– Jeg blir så glad av å være sammen med dem. I Bonga-gruppa deler vi historier og tanker. Og så lærer vi mye nytt, mye jeg har gått glipp av siden jeg sluttet så tidlig på skolen. Hva jeg føler, og hva fremtiden byr på vet jeg ikke, jeg må bare ta en dag av gangen, sier hun.
Profesjonell traumebehandling og psykososial oppfølging til ungdom som trenger det.
Kurset varer i 9-12 måneder, hvor siste del fokuserer på yrkesopplæring.
I Palorinya Nord-Uganda har Strømmestiftelsens partnerorganisasjon Global Aim startet opp seks nye grupper, både for gutter og jenter. Arbeidet går over fem år og skal utvides.
Kilder: UNICEF, FNs høykommissær for flyktninger
www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
17
SMÅT T & STO RT | F R A N Æ R T OG FJ E RN T
Ingen skal utelates Den 30. januar ble «Together for Inclusion», et nytt samarbeidsprosjekt mellom Strømmestiftelsen, ADRA og Plan Internasjonal, lansert i Niamey, Niger. Prosjektet er støttet av Norad og skal bidra til at flere barn med funksjonsnedsettelse får tilgang til utdanning. En viktig partner i samarbeidet er Den nasjonale føderasjonen for personer med funksjonsnedsettelse (FNPH) i Niger. – Dette er en unik mulighet for Strømmestiftelsen til å etablere et tett samarbeid med den nasjonale føderasjonen for personer med funksjonsnedsettelse og bidra til å realisere løftet i FNs bærekraftsmål om at ingen skal utelates. Dette er noen av de mest marginaliserte barna i et av verdens fattigste land. Tilgang på utdanning er derfor svært viktig, sier Anne Breivik, utdanningsrådgiver i Strømmestiftelsen. Som en del av prosjektet skal Strømmestiftelsen jobbe med å gjøre Speed School mer tilgjengelig for barn med funksjonsnedsettelser.
FOTO: ADRA
Prosjektet i Niger er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom 15 norske bistandsorganisasjoner som omfatter fem land, og er ledet av Atlas Alliansen. Foruten Niger deltar Strømmestiftelsen også i lignende prosjekter i Uganda og Sør-Sudan.
Min egen innsamlingsaksjon! NB! Trekning om en reise gjelder for privatpersoner som samler inn over 1000 kroner. Vi dekker transport og opphold for inntil 15 000 kroner.
Er du opptatt av å utrydde fattigdom og har lyst å bli med på en reise til et av våre prosjekter? Nå har du sjansen! Å starte en innsamlingsaksjon er en god måte å gjøre det på. Starter du en innsamlingsaksjon til Strømmestiftelsens arbeid på minaksjon.strommestiftelsen.no eller Facebook i løpet av 2020, er du med i trekningen av en reise til et av våre prosjekter. Men ikke nok med det: Du og alle andre som starter en aksjon vil også få tilsendt et fint «Sjef i eget liv»handlenett. Så bli med og ta utfordringen, og start din egen innsamlingsaksjon! Vil du starte din egen innsamlingsaksjon? Skanne QR koden under eller gå til: minaksjon.strommestiftelsen.no
Representanter fra ADRA, Plan og Strømmestiftelsen samlet etter lanseringen av samarbeidsprosjektet i Niamey.
4 ting DU kan gjøre for å utrydde fattigdom Det er lett å tenke at våre handlinger som enkeltmennesker ikke har betydning. Men fortvil ikke – det finnes mye du kan gjøre for å bidra til å bekjempe fattigdom!
VÆR EN BEVISST FORBRUKER Gjennom å kjøpe produkter som er produsert under anstendige arbeidsforhold og som sikrer produsentenes rettigheter.
18
GJØR SMARTE KLIMAVALG Klimaendringer rammer de aller fattigste hardest. Påvirk nærmiljø, jobben, skolen, familie og venner til å gjøre klima- og miljøvennlige handlinger i hverdagen
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
BRY DEG Påvirk norske politikere til å velge løsninger som bidrar til å bekjempe fattigdom både i Norge og globalt. Bruk stemmeretten, skriv blogg, engasjer deg, demonstrer!
DEL DET DU HAR Norge er et av verdens rikeste land, og vi har gode tradisjoner for å dele. For dem du deler med, kan det bety ALT. Start din egen innsamlingsaksjon!
SM ÅT T & STORT | FR A NÆR T OG FJERN T
Tusen takk!
Trygge med barnehage
I 2019 mottok vi nærmere 9 850 000 kroner i testamentariske gaver, minnegaver og gaver som vi får i forbindelse med bursdager, bryllup eller andre anledninger.
Barnehagen skal være ein trygg og god stad for borna å være, seier rektor Prisca Chandia i St. Paul II barnehage i Kuron.
Jubileumsgaver: Øystein Venås Sørensen, 30 år Sondre Risholm Liverød, 40 år Anette Tysnes Aarvik, 50 år Ole Harald Laache, 60 år Anne Gro Hustoft, 60 år Anne Grethe Vågen, 60 år Kari Gerhardsen, 60 år Toril Venås Sørensen, 60 år Trond Heskestad, 70 år Kirsten Økland, 90 år Oddlaug Bjørnbekk, 95 år Totalt: kr 107 100,+ Innsamlinger på Facebook.
Minnegaver: Sigmund Ottersland Alvin Schulze Arvid Torleif Olsen Vidar Berge Totalt: kr 23 601,Testamentariske gaver: Lilly Marie Svenheim Aud Mørk Magnhild Myrold Anna Alvsaker Skaar Forskudd på arv fra giver Totalt: kr 9 715 990,FOTO: EGIL MONGSTAD
FOTO: EGIL MONGSTAD
Tusen takk til dere alle som på disse ulike måtene er med og støtter arbeidet i kampen mot fattigdom.
I barnehagen St. Paul II, i Kuron i Sør-Sudan, er tre lærarar og 150 born i gang med å førebu seg til første skuledag. Borna kjem frå landsbyar i området, og fleire av dei bur på internatet på skulen. – Me har mange utfordringar her. Ei av dei er at me ikkje har nok senger til dei borna som må bu her. Ei anna er at kjøkkenet er dårleg. Me må verkeleg fornye det, seier rektor i barnehagen, Prisca Chandia, og tek oss inn i eit rom der det er tre steinar til å setje ei gryte over. Det er stort sett heile kjøkkenet. Men her kokar dei måltida borna får medan dei er her. For borna er barnehagen viktig. Her får dei sin første kontakt med skuleoppgåver. Dei blir kjent med bokstavar og tal, og førebur seg til skulekvardagen. Utfordringane er mange – til dømes er det fleire foreldre som ikkje har råd til å sende borna sine til barnehagen. – Då hender det dei kjem med ei geit for å betale sin skjerv, seier Chandia. Helse, hygiene og god folkeskikk er også noko av det borna lærer her. – Det er mange sjukdomar som kjem på grunn av dårleg hygiene. Det mest vanlege er diaré, men det er også andre sjukdomar som kjem frå dårleg hygiene og dårleg ernæring, fortel rektoren. I barnehagen får borna god og næringsrik mat, mellom anna mjølk og graut. For borna er barnehagen også ein trygg stad å være, og her blir dei også verna mot mellom anna kidnapping, barnearbeid og barneekteskap.
Skal du gifte deg, feire bursdag eller ha en annen markering, og du ønsker å gi en gave til Strømmestiftelsen og kampen mot fattigdom kan du ta kontakt med oss, eller kan starte din egen innsamlingsaksjon her: www.minaksjon.strommestiftelsen.no
Testament «I Norge er det bara ca. 10 prosent som skriver testament og bare fire prosent av disse som testamenterer til en organisasjon eller et veldedig formål.» Runar Døving, sosialantropolog og professor ved Høyskolen i Kristiania.
Tenker du å testamentere en gave til vårt arbeid, og du ønsker en fortrolig samtale med oss rundt spørsmål om dette, kan du kontakte vår medarbeider, Turid Skjævestad, på telefon 38 12 75 00, eller send henne en e-post: turid.skjaevestad@stromme.org, så vil hun ta kontakt med deg.
www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
19
K AF F EPR ATEN | DAV I D BA H AT I
Fattigguten til presidentens bord For David Bahati var det den framande gjevaren i Noreg som gjorde at han kunne halda fast på draumen om å få ei utdanning. Utan eit fadderskap gjennom Strømmestiftelsen er han slett ikkje sikker på korleis livet hans hadde vore i dag. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Kampala, UGANDA
D
et er tidleg føremiddag i Departementet for finans, planlegging og økonomisk utvikling i sentrum av Kampala. I det romslege kontoret i åttande etasje står den travle politikaren og ynskjer velkommen. Mellom møter om budsjett og andre avtalar tek han seg tid til å treffe Strømmestiftelsen. – Strømmestiftelsen har betydd svært mykje for meg. Utan hjelp til å betale skulepengar veit eg ikkje kva eg hadde gjort i dag, seier David Bahati. Sidan 2015 har 46-åringen vore finansminister for planlegging og økonomisk utvikling i Uganda. Fattigguten
Bahati vaks opp i Kigezi distrikt, vest i Uganda, ikkje langt frå grensa til Rwanda og byen Kabale. Han var berre tre år gamal då foreldra døydde. – Me var fleire søsken. Eg blei teken til bestemor. Dei andre flytta til andre medlemmar i familien, og me mista kontakten. Eg hugsar ingen ting etter foreldra mine, eg har ikkje ein gong eit bilete av dei, fortel Bahati. Men han hadde ei bestemor som tok seg godt av han. Han gjekk på skulen, og ho betalte skulepengar. Men for å hjelpe måtte han arbeide etter skuletid.
20
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
– Eg gjekk til Kabale, det var ikkje så langt, der eg selde bananblad. Etter kvar som eg blei større selde eg også grillkol, gule bananar og sigarettar. Men eg har aldri røykt ein sigarett, seier ministeren og smiler. Møtte søster si
Da Bahati var 13 – 14 år gamal, døydde bestemor. – Det blei eit vendepunkt. Brått var eg åleine og måtte syte for meg sjølv. Eg gjekk på skulen, og om ettermiddagen og kveldane arbeida eg. Eg heldt fram med å selje varer slik eg hadde gjort og arbeida som berar. Ein dag fekk eg spørsmål frå ein som ville ha hjelp. Han hadde sendt hushjelpa, og ho trong hjelp til å bære varene heim. Det var ei ukjent kvinne. Men ho drog kjensel på meg og spurte kva far min heitte. Slik møtte eg søster mi og fekk kontakt med resten av familien min, fortel ministeren. Fadderskap
Bahati er ikkje i tvil om at det var fadderskap gjennom Strømmestiftelsen som redda utdanning hans. Etter at han var ferdig med senior fire (tilsvarande 10 klasse red. anm.) skulda han framleis pengar til skulen. Og dette heldt fram også året etter. – Gjennom skulen, som blei driven av
David Bahati er fattigguten frå Kabale som blei sponsa og fe
Kigezi bispedøme, fekk eg vite at det var mogeleg å få støtte til utdanning gjennom såkalla fadderskap, seier han. Han kom til intervju og blei ein av mange titals-tusen andre born og unge i Uganda som fekk utdanning betalt gjennom såkalla sponsoravtalar. Ei lette
– Det vart ei enorm lette for ein 15 – 16 åring. No kunne eg konsentrere meg om utdanninga. Og for meg blei det ei plikt til å gjere det godt på skulen. Når nokon så langt borte
Eg er svært takksam til Strømmestiftelsen og til Gud for at eg fekk dette. Finansminister for planlegging og økonomisk utvikling - David Bahati
ekk utdanning gjennom Strømmestiftelsen si fadderordning. I dag er han finansminister for planlegging og økonomisk utvikling i Uganda.
ville støtte meg, måtte eg gjere mitt beste. Eg er svært takksam til Strømmestiftelsen og til Gud for at eg fekk dette, seier David Bahati, som blei sponsa i nærare tre år. Han fekk óg ei madrass, to laken, eit teppe og ein Bibel. – Det var ting eg hadde med meg gjennom heile studietida, heilt til eg var ferdig på Makerere universitetet i Kampala, seier Bahati. Han har seinare studert ved universitet i England og USA. I 1998 fekk han arbeid i finansdepartementet, og i 2002 reiste han til Cardiff, der han tok
mastergrad i business administrasjon. I 2005 starta han sin politiske karriære, og blei valt inn i parlamentet i 2006. I 2015 blei han minister. Meir ressursar
Bahati meiner Uganda går i ei riktig retning når det gjeld utdanning. Men framleis er mykje ugjort. – Folk er den viktigaste ressursen vi har. Dessverre er det mange talent som ikkje får utvikla seg godt, og mange born som ikkje får den utdanninga dei har krav på. Difor er det framleis trong for meir ressursar til utdanning, seier Bahati.
Skjer ikkje det er han slett ikkje sikker på at landet når bærekraftsmål nummer fire om utdanning til alle. – Me har rett politikk på plass, og me veit kva som skal til, men utfordringa er økonomi, slår han fast. Han har aldri møtt den som betalte for utdanninga hans. Men han er evig takksam til pastor Olav Kristian Strømme som er opphavsmann til Strømmestiftelsen. – Arbeidet han starta har betydd så uendeleg mykje for meg og så mange andre på det afrikanske kontinentet, seier David Bahati. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
21
– For å dekke lånet må jeg låne fra venner, familie og pengelånere. Det er så vondt. Jeg vet ikke hvordan vi skal klare det. Chandre
22
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
R EP ORTASJE | N EPAL
N EPA L BANGLADESH MYANMAR
– Samvad gir meg mot – Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Noen ganger ønsker jeg bare å ta livet mitt, det er så vanskelig, sier 42 år gamle Chandre, og forsøker å skjule tårene som renner nedover kinnene. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Sirpa, NEPAL
D
et er ikke så mange år siden den fattige kvinna ble enke. Det skjedde i en ulykke som forteller alt om en av de virkelig store utfordringene i den fattige staten Rolpa i fjellandet Nepal. – Vi hadde vært med på en religiøs fest i Kapilvastu. (et område helt sør i Nepal på grensa til India, red. anm.) På veien hjem falt mannen min i en elv og druknet. Han hadde drukket og var full. Vi klarte ikke å berge ham. Det er så trist alt sammen, sier den 42 år gamle enka, og ser tanketomt ut mot fjellene på den andre siden av dalen. Huset hun bor i har de hatt lenge, og den vakre utsikten mot den bratte dalsiden med jordlappene bygd i terrasser oppover hverandre, deler hun med alle de andre som bor her oppe. Det ser så vakkert ut, men det forteller lite om slitet som ligger bak hver eneste jordteig, et slit for å rydde jorden, plante og høste. Det var mannen som gjorde det harde arbeidet. Hun hjalp til og gjorde det hun kunne. Men nå er det hennes ansvar – alt sammen. > Da mannen levde, hadde hun inntekt og et bra liv i høylandet i Rolpa-distriktet i Nepal. Men da mannen druknet startet et liv i bunnløs fattigdom for 42 år gamle Chandre.
Mannens død gjorde at Chandre måtte låne. I tillegg til et lån på 500 000 rupi som hun tok (vel 41 000 kroner), «arvet» familien også en gjeld etter mannen. Summen av disse lånene er blitt så stor at de nå ikke vet hvordan de skal klare seg. Bunnløs gjeld
Hjemmet til Chandre og Biru ligger i Sirpa, i høylandet i Rolpa i Nepal.
Hadde det bra
Ulykken tok henne og familien ut i en brutal fattigdom. Mannen hadde en god jobb og tjente bra på å bryte skifer, som han solgte og la som takstein på hus i landsbyen og distriktet. – Det var en god tid. Vi hadde det fint. Nå vet vi ikke hvordan vi skal klare oss. Det som skjedde har snudd oppned på livene våre, sier Chandre og datteren, 16 år gamle Biru. – Det var ingen problemer med skolepenger før. Vi hadde det vi trengte og hadde det egentlig ganske så bra. Jeg forstod nesten ikke hva pengene betydde og hvilken verdi de hadde, for jeg hadde det jeg hadde bruk for, sier 16-åringen.
Hver måned må hun betale 12 000 rupi (1000 kroner) i avdrag. Det er penger hun ikke har. Er hun heldig kan hun tjene 300 rupi om dagen når hun kan klare å finne arbeid. Hun får også 1000 rupi (80 kroner) i sosialstønad fra staten. Men verken stønaden eller arbeidsinntekten er nok til å dekke avdrag på lånet. – For å klare det må jeg låne fra venner, familie og pengelånere. Det er så vondt. Jeg vet ikke hvordan vi skal klare det. Av og til tenker jeg at jeg ikke orker dette mer, at jeg heller vil ta livet mitt og blir ferdig med det, sier Chandre mens tårene presser på. Hun orker ikke fortelle mer, men stopper opp. Hun må ha en pause, og tørker tårene som renner nedover kinnene. På den lille knausen bak gårdsplassen sitter den yngste sønnen og flere menn og hører på. Det blir helt stille når folkene her forstår smerten Chandre må leve med hver eneste dag. > www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
23
RE PO RTA SJ E | NEPA L
Datteren Biru er elev i Samvad-klassen i landsbyen og en god støtte for moren. Her er hun sammen med mor i kjøkkenet.
> Hun har en okse som hun har hatt i
flere år, og litt land hun kan selge. Det vil hjelpe litt, men hun kvier seg til det, og det løser ikke alt. Lite hjelp fra sønnene
Hun tjener til livets opphold med å være dagarbeider. Men det fins ikke arbeid hver dag, og da tjener hun ingen ting. I tillegg til datteren Biru har hun to sønner. Den eldste er i Malaysia, der han arbeider, og den yngste bor hjemme. Han arbeider litt med å flette kurver som han forsøker å selge. – Men det gir ikke mye avkastning, og det går ikke fort, sier hun og viser frem en kurv han har begynt på for lenge siden. Den eldste hører hun ingen ting fra – ikke sender han penger heller. – Av og til blir jeg så sint når jeg tenker på det – de skal bo her, de skal ha mat og jeg skal ordne for dem, men de hjelper ikke til. Datteren min hjelper meg, men det er lite de to sønnene mine gjør. Det hender jeg har lyst til å selge alt for å betale lånet, og deretter dra herfra, kanskje f lytte til India. Jeg kunne fått litt for huset og eiendommen vi har, men hva ville det hjelpe oss på lengre sikt? sier hun. Yrkesopplæring
Datteren Biru er en av dem som er med i utdannings- og hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
livsmestringsprogrammet Samvad, og selv ser hun hva Samvad betyr for jentene og familiene her, og hva det kan bety for hele lokalsamfunnet. Derfor snakker Chandre vel om programmet og arbeider aktivt for å støtte opplegget og undervisningen. – Jeg støtter Samvad fordi jeg tror det betyr noe for fremtiden vår. Undervisningen har allerede gjort mye for barna våre her i Sirpa, og jeg ser alt nå hvordan den gir dem nye tanker. Jeg håper det kan hjelpe oss til å få det bedre, og at utdanningen og yrkesopplæringen datteren min får også kan gi oss en inntekt. Hadde jeg selv hatt sjansen ville jeg startet med oppdrett av kylling, eller en liten butikk der jeg kunne selge dagligvarer og det folk trengte. Så jeg kommer nok ikke til å f lytte eller selge huset, men det blir tøft, sier Chandre.
Mot til å kjempe
Datteren er aktivt med og støtter moren som best hun kan. Hun er med i en gruppe som informerer om alkoholisme og arbeider mot bruk av alkohol – det som tok livet av faren hennes – og mot vold i familiene. – Drømmen min er å fullføre en utdanning, studere og etter det få jobb og arbeide i staten med sosiale saker. Det er så mange mennesker som har det vanskelig, og jeg ønsker å hjelpe, sier Biru. – Vi er fattige, ja det er vi. Men vet du hva som er det verste med å være fattig? For det er ikke fattigdommen i seg selv. Det er alle dem som vil utnytte og bruke vår fattigdom til å gjøre seg selv rike, og alle dem som ser ned på oss fordi vi er fattige. Samvad har gitt oss et håp, fortalt oss at vi har rettigheter, og at vi alle har samme verdi. Det har gitt oss nytt mot til å kjempe, sier Chandre. Samvad har gitt oss noe å tro på og noe som kan forandre fremtiden vår, sier Chandre. Hun er svært glad for at Samvad har kommet til landsbyen. Her er datteren Biru (midt i bildet helt til høyre) sammen med resten av jentene i klassen.
Glede! eit smil – ein kort liten augneblink eit møte mellom to menneske som prentar seg inn i tida og vil vÌre der for alltid Tekst & foto: Egil Mongstad
www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
25
LIV SM EI STR I NG | N E PA L
Ein betre kvardag med livsmeistring For 17 år gamle Ghiumati og 19 år gamle Sabita Gharti Chhetri har utdanningsprogrammet Samvad betydd svært mykje. For dei to jentene har erfart korleis det er å bli mobba, diskriminert og sett ned på fordi dei var litt annleis enn alle dei andre. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Sirpa, NEPAL
Samvad har endra kvardagen vår. Opplegget er verkeleg bli
D
ei to jentene vaks opp kvar for seg og viste ikkje om kvarandre før dei blei med på livsmeistringsprogrammet Samvad. Her oppdaga dei at dei hadde ein ting felles. Som babyar, berre nokre få månader gamle, vart dei begge to utsett for ei ulukke som gjorde at dei fekk store skader på føtene. Skadane har gjort at dei aldri har kunna gå ordentleg og dermed heller ikkje kunna leike, springe og være aktive ute med vener. Mykje aleine
– Eg var mykje aleine. Det var ikkje
26
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
så lett å få vener, men eg hadde tre – fire gode vener på skulen. Men me kunne eigentleg aldri leike saman ute. Det vart for vanskeleg for meg, fortel Sabita. Også Ghiumati fortel om mobbing, det å være mykje åleine, og bli sett utanfor på skulen. – Eg hadde også vener, men det var få som kom på besøk, og det var ikkje mykje eg kunne være med på utanfor heimen. Eg kan hjelpe til og gjere husarbeid, koke og stelle heime, men eg kan ikkje være med ute og kutte gras, plante og dyrke jorda, og hjelpa til med utearbeid, seier ho.
Studera
Begge to heldt på med utdanning, og er elevar i Samvad-klassen der dei bur, nokre kilometer utanfor Sirpa. – Eg vil ta ein bachelorgrad i språk og studere nepalsk. Draumen er å bli lærar og ein dag kunne undervise, enten her i Sirpa eller i skular andre stader i landet, fortel Sabita som ynskjer å studere, rett og slett for å få et betre liv. Eit betre liv
Kampen mot det å bli diskriminert var kanskje den aller største grunnen til at dei to jentene valde å bli med i Samvad.
Endra meining om Samvad
Samvad har gjeve oss trua på at også me kan få til det me vil. Ghiumati og Sabita
itt eit livsmeistringsprogram og ein motivasjon for oss, seier 17 år gamle Ghiumati Bk, og 19 år gamle Sabita Gharti.
– Det verste som kan skje er å bli oversett og sett ned på, ikkje berre fordi eg er kastelaus, men også fordi eg hadde den ulukka som liten, og kan ikkje springe og være som dei andre ungdomane. Men det er heilt fantastisk korleis undervisninga og opplegget i Samvad har gjeve meg, og eg trur oss begge to, meir respekt og eit betre liv. Samvad har gjeve tru på at også me kan få til det me vil. Opplegget er blitt eit livsmeistringsprogram for oss, og det er blitt ein motivasjon, det som heldt oss oppe, seier Ghiumati og får
støtte frå Sabita, som er Cheetri, og tilhøyrer ein høgare kaste enn henne. – Samstundes er det ein skilnad mellom oss og dei andre. Og det veit me. Me kan ikkje springe og gå som dei andre, og så er det ein ting me ikkje kan – me kan ikkje gå med sko. Det er kanskje det aller verste, seier dei to venene i Sirpa. Det er snart ettermiddag. Sola lyser på dei grøne åsane og fjellsidene, når dei to venene tek fatt på den vanskelege turen heim, på jord og gruslagte vegar.
– I byrjinga hadde eg ikkje trua på dette. Men no ser eg at Samvad gjer oss godt og eg vil ha det til fleire stader i distriktet her, seier Distriktsordførar Amrit Ghartimagar.
Distriktsordførar Amrit Ghartimagar, var ikkje overtydd om at Samvad var bra for distriktet hans. Men no har han endra meining. – Dette er eit av dei minst utvikla områda i Nepal. Og eg skjønar at dette vil ha stor verknad på utviklinga her - for dei unge, men også i høve til økonomisk og materiell utvikling. Samvad har hjelpt oss til å ta fatt på ein del viktige ting me treng å endre i samfunnet vårt, seier ordføraren. Han nemner barneekteskap, og ikkje minst det med misbruk av alkohol og spel om pengar og verdiar. – Dette har Samvad sett fingeren på og det er utfordringar me må arbeide med. No har me 12 Samvad senter i dette området og eg vil svært gjerne at me fekk dette til andre områder her også – for Samvad vil hjelpe til med å utvikle dette området, seier Amrit Ghartimagar. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
27
Les saken, se filmen og bli kjent med en fireåring som kan klare nesten alt.
Bli med Phew Phew hjem
Phew Phew er fire år. Hun kan klare nesten alt helt selv. Pappa har gitt henne en ingefærplante som er bare hennes. Phew Phew får ikke lov til å gå ned til elven ved siden av huset, så pappa må vanne planten. Men hun luker helt selv. Se, så fin planten er!
I Myanmar støtter Hjertevenn-fadderne blant annet skoler og barnehager. En av dem som går i barnehage i Myanmar, er fireåringen Phew Phew. Vi fikk være sammen med henne en hel dag. Phew Phew bor sammen med mamma, pappa og besteforeldrene i et trehus som ligger ved en liten elv. I nabohuset bor fetteren Zin Min, hennes beste venn. Hver dag etter barnehagen venter og venter hun på at han skal komme hjem, slik at de kan leke sammen. Mens fireåringen venter, er det nok av andre rundt henne som hun kan underholde i mellomtiden. Både bestefar og mamma kan sitte lenge og se på når hun tegner. For Phew Phew er ekspert på å tegne prinsesser og haner. I barnehagen har hun også lært å skrive bokstaver, hun skriver side opp og side ned – selv om hun bare er fire år. I barnehagen er det også tid til å leke, synge og lage fine ting.
28
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
Phew Phew er både en mestrer og en mester. Som de fleste andre fireåringer her i verden kan hun klare alt selv, og hun gjennomfører alle dagens gjøremål med toppkarakter. Vi spurte Phew Phew om hun kunne vise oss litt av det hun var aller mest glad i, og for en fireåring som kan «nesten alt» var det bare enda en utfordring hun tok på strak arm! Her på sidene kan du se noen bilder som viser bare litt av det Phew Phew gjør og er opptatt med stort sett hver dag. Og vil du, kan du også se film ved å følge QR-koden som du finner nederst til høyre på denne siden.
I huset til Phew Phew bor mamma, pappa, bestemor og bestefar. I nabohuset bor fetteren og bestevennen, Zin Min. Det aller gøyeste Phew Phew vet, er å leke med fetteren.
«Hvordan er det å være fire år i Norge, er det sånn som i Myanmar?» spør Phew Phew. «Det er litt likt og litt annerledes. Kanskje aller mest likt,» sier vi. Vi forteller om barnehage, om IPad, om havregryn med melk, om venner, familie og vinter som noen ganger kommer med snø og noen ganger uten snø. Det er gøy og spennende å høre om hvordan barn i et annet land har det, synes Phew Phew.
De to bamsene til Phew Phew er både myke og deilige. Hun synes det er de fineste bamsene i verden.
Hvorfor støtter Hjertevenn-faddere barnehager? •
Å gi barn utdanning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom.
•
Når barn får mulighet til å gå i barnehage, fører det til at færre barn slutter i barneskolen.
•
I mange av landene vi jobber er det et problem at barn blir gående hjemme alene på dagtid mens foreldrene tjener penger. Små barn som er alene hjemme er utsatt for mange farer. Barnehagen er en trygg plass.
•
Barnehage sikrer tilgang til et godt og næringsrikt måltid.
«Godt poeng, Phew Phew! Barn i Norge har sikkert også lyst til å se hvordan andre barn har det. Kan ikke vi få være med en helt vanlig dag i ditt liv og se hvordan det kan være å være fire år i Myanmar?» spør vi. «Ja! Da kan jo de i deres land på en måte være med meg hjem!» sier Phew Phew.
Scan QR-koden for å se filmen fra en dag i Phew Phews liv.
29
R E:AC T
Fattigdommen i Norge ligger gjemt for som utenforskap skjult bak fasaden og et sosialt liv utbredt på sosiale medier. Sofie Patzke
ILLUSTRASJONSFOTO: «ALONE» BY NORBERT EDER / LICENSED UNDER CC
øynene våre. Den har i seg selv blitt etablert
Under overflaten Tekst: SOFIE PATZKE leder i RE:ACT
A
ntall barn som lever i fattigdom i Norge øker hvert år – dette til tross for at Norge om og om igjen blir kåret til det beste landet i verden å leve i. Ifølge statistisk sentralbyrå mangler 13 prosent minst ett materielt gode, og hele 19 prosent bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift. Kjære Norge, hvordan kan vi tillate oss at barn kommer sultne på skolen og at familier ikke vet hvordan de skal betale husleien neste måned? Vi lever i et samfunn der det å være sosialt trygdet ansees som latskap og utnyttelse av norske stønader – der fattigdom er knyttet til innvandringspolitikk og mennesker i nød på nyhetsoppdateringene. Jeg er selv leder av en ungdomsorganisasjon til en av Norges mange bistandsorganisasjoner. Og ja, en skal ikke legge skjul på at dette er et viktig
Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu
30
arbeid og en selvfølge. Spørsmålet er: Hvor går grensen for pryd og ærlighet? Fattigdommen i Norge ligger gjemt for øynene våre. Den har i seg selv blitt etablert som utenforskap skjult bak fasaden og et sosialt liv utbredt på sosiale medier. Vi ser ikke klassevenninnen som har med seg sammenkrøllet matpapir på skolen eller nabogutten som aldri har vært på ferie. Ifølge statistisk sentralbyrå bor drøye 100 000 barn i familier under grensen for lavinntekt i Norge. Dette går utover trygghet, sosial utvikling og selvtillit. Det er vårt eget samfunn det er snakk om, og likevel blir det gjort så usynlig. Betydningen av ordet fattigdom virker til å få en endret betydning når vi retter det inn i det norske samfunnet. Fattigdom passer på mange måter ikke inn i vårt bilde av hvordan Norge er. Det er mennesker
der ute som opplever fattigdom som et stigma rundt følelsen av skam og en tabubelagt hverdag. Kan det ha noe med politiske føringer å gjøre? Ligger tabuene innad i norsk politikk? God samvittighet og stolthet handler ikke kun om den hundrelappen du donerte ved sist innsamlingsaksjon. Det handler også om å gå frem som et inspirerende samfunn bygd på inkludering og likestilling. Da også økonomisk. Den ene samtalen og den latteren som festet seg i veggene under det middagsselskapet betyr en forskjell. Så kjære venner, la oss vise litt raushet også blant de mennesker som vi ser rundt oss i hverdagen. La 2020 bli året der dørene åpnes og middagsbordet fylles opp. La oss forlange at regjeringen setter en stopper for de økende økonomiske forskjellene i det som skal være verdens rikeste land.
RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, et fellesskap der ungdom utfordres til å engasjere seg i temaer knyttet til miljø, bærekraft og integrering. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden fri for fattigdom. Gjennom kulturmøter, engasjerende informasjonsarbeid og aktiviteter som problematiserer nordmenns forbruksmønster ønsker vi å utfordre unge på å reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.
hjelp til selvhjelp 1 2020 | www.strommestiftelsen.no
Å investere i barna - før skolestart Kristine S. Sødal Generalsekretær
B
arn under 14 år utgjør hele 46 prosent av verdens fattigste, viser siste statistikk fra FN på bærekraftsmål 1. Når vi gjennom bærekraftsmålene snakker om at «ingen skal utelates», gjelder det i aller høyeste grad også barn. Ulikhet starter lenge før fødsel: Når et barn blir født inn i en verden hvor familien og store deler av samfunnet lever i fattigdom, vil det være mange hindringer for barnet til å komme seg videre og få brukt sine potensialer og rettigheter.
mange kulturer er det for eksempel forventet at jentene ikke skal få utdanning, men hjelpe til hjemme og giftes bort tidlig. Et konkret eksempel er Kuron i Sør-Sudan, hvor vi gjennom en egen innsamlingsaksjon nå holder på å samle inn penger til bygging av ny barnehage i området. Det er én barnehage i landsbyen, men denne er full, og det er sterkt behov for en ny og trygg barnehage nær hjemmene deres. I dette området er barnebortføring en utbredt trussel, og derfor blir barnehagen også et trygt sted de kan være på dagtid.
Kvalitet i utdanningen er viktig i alle våre utdanningsprosjekter. Men dette kan vi gjøre noe med. Å investere i barn tidlig – før Det er ikke nok å fylle opp plassene dersom barna ikke lærer skolealder – fremmes som en av de mest noe. I barnehagen i Kuron lærer barna kostnadseffektive metodene i arbeidet bokstavene, tallene, blir kjent med bøker med å utrydde fattigdom. Tidlig i livet, når og begynner å forstå hva det vil si å lese og hjernen utvikles aller raskest, lærer barn skrive. De får også mat. Flere av barna spiser seg viktige verktøy og egenskaper som Kvalitet i utdanningen lite hjemme, fordi mange år med borgerkrig kan gjøre det lettere for dem å komme har medført at det er lite mat i landet og hele seg videre og slik legge et godt grunnlag er viktig i alle våre befolkningen lider under dette. Derfor har for en bedre fremtid. måltidene barna får mye å si både for evnen utdanningsprosjekter. til å lære – og ikke minst ekstra trygghet for I Strømmestiftelsen jobber vi for at alle familien som vet at barna blir tatt vare på. barn får muligheten til å begynne på og Det er ikke nok å fylle opp Og alt i alt blir barna bedre rustet til å klare fullføre skolen, nettopp fordi utdanning er overgangen til skolestart – og ikke minst klare et viktig verktøy for å utrydde fattigdom. plassene dersom barna å fullføre. Forskning viser at det er mye større sjanse for at et barn begynner og fullfører skolen ikke lærer noe. I skrivende stund er den nye barnehagen i dersom han eller hun har gått i barnehage Kuron i drift, foreløpig uten vegger og tak. eller førskole. Derfor må vi starte allerede Kristine S. Sødalxxxxxx Det håper vi å få på plass før regntiden starter her, i den tidlige fasen av livet. rundt april. Det er spennende å følge med på et så praktisk prosjekt i Kuron, som også Å starte i barnehage eller førskole har videre vist seg å hjelpe og har betydning for vårt langsiktige utviklingsarbeid. For det er motivere foreldrene til å se verdien av å sende barnet på skole. Ofte nettopp det vi må gjøre om vi skal klare å utrydde fattigdom: har ikke foreldrene selv gått på skolen eller fullført utdanning, og i Å jobbe langsiktig, med de underliggende årsakene til fattigdom.
www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 1 2020
31
Hun trenger din hjelp
Innen 2030 skal verden ha bekjempet ekstrem fattigdom. Forskere sier at kampen mot fattigdom må starte FØR skolealder. Barnehagene i Kuron, Sør-Sudan, gir en viktig start på skolegangen, et næringsrikt måltid hver dag, og det gir barna trygghet i en hverdag hvor de risikerer å bli kidnappet.
Gi ditt bidrag til å bygge og drifte barnehager på strommestiftelsen.no
