Penger til blyanter – ikke til våpen

Strømmestiftelsen i Sør-Sudan

Vi arbeider gjennom fire lokale organisasjoner.

I inneværende femårsperiode skal vi styrke marginaliserte grupper med å fokusere på barn i førskolealder, og barn i de første klassene i barneskolen, tenåringer og ungdom, kvinner og lærere.

Målgruppen er spesielt barn, ungdom, kvinner og lærere.

Vi skal arbeide for å utvikle landsbyorganisasjoner som skal fremme befolkningens rettigheter overfor lokale myndigheter, samt å utvikle og styrke myndighetenes arbeide overfor lokalbefolkningen.

Vårt mål

• Gi en ny sjanse til dem som har sluttet eller aldri fikk begynne på skolen, yrkesopplæring og livsmestringsprogrammet Bonga for jenter i alderen 11 – 19 år.

• Spare- og lånegrupper skal gi kvinner bedre økonomisk sikkerhet og bidra til bedre matsikkerhet gjennom utvikling og jobbskaping.

• Vi styrker også lærerutdanningen i landet, noe som gir økt kompetanse og kunnskap blant lærerne.

Vi trenger skoler og dyktige lærere, ikke flere våpen, sier utdanningskoordinator Ador Riak og mener landet ikke har nok politisk vilje til å satse på utdanning.

Penger til blyanter – ikke til våpen

Uten de frivillige organisasjonene ville skolene kollapset fullstendig. Landet vårt har penger, også til utdanning, men lederne våre vil ikke bruke penger på det, mener Ador Riak. Han er nasjonal utdanningskoordinator og leder en sammenslutning av 23 internasjonale organisasjoner som arbeider med utdanning i Sør-Sudan.

Landet har vel 13 millioner innbyggere, men bare 27 prosent av dem som er over 15 år kan lese og skrive.

– Det er alvorlig. Dersom landet vårt i morgen ble tømt for frivillige organisasjoner ville alt kollapse. Skolene, utdanning – det meste ville stoppe. Lærerskolene våre fungerer ene og alene på grunn av Strømmestiftelsen, sier Riak.

Han er opptatt av at skolene skal være et sted barn lærer og blir motiverte til å lære mer. Men i dag er det dessverre det motsatte som skjer.

– Å være lærer i Sør-Sudan er et av de minst attraktive yrkene en kan ha. Jeg er bekymret for barnas fremtid. Lederne våre forstår nok hva som skjer, men de handler ikke deretter. Han mener folk flest dessverre ikke forstår hvilke rettigheter de har i forhold til utdanning og hva de kan kreve for barna sine. Hadde de skjønt det kunne de stilt lederne våre til ansvar for at det er som det er, sier han.

Han mener de frivillige organisasjonene må være tydeligere og kreve mer fra myndighetene når det gjelder utdanning.

– Sør-Sudan har en av de alle beste læreplanene i Afrika. Vi har et godt rammeverk for skolene våre. Men så lenge det ikke er politisk vilje til å satse på utdanning, og det ikke kommer noe tyngre press fra de frivillige organisasjonene, vil ikke noe endre seg. De som taper på det er barna og på lengre sikt hele samfunnet, mener Riak.

– Slik skal det ikke være. Derfor må vi sammen påvirke politikere og myndigheter slik at vi kan endre dette og gi barna våre gode skoler og dyktige lærere. Vi trenger penger til blyanter, ikke til våpen- Det er kun gjennom utdanning at vi bygger landet vårt, sier utdanningskoordinator Ador Riak.