Hjelp til selvhjelp nr 3 2019

NR. 3 2019, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

NR. 3 2019, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN / hjelp til selvhjelp ISSN 0806-1602

FORSIDEBILDET

Tre jenter på vei til kraalen med vann.

23

8 16

6 Søppel skaper grønne jobber En landsby for fred Det bare stjernene ser Hotellarbeideren i Juba Førskuledagen Smått og stort fra fjernt og nært Utdanning for alle Utdanning for alle – fortsatt langt igjen Ein kvinnebevegelse på frammarsj i Bangladesh

4 6 8 14 16 18 20 22 23

24 26 29 30 32 33 34 35

Close to my Heart – en reise som forandret alt Stille Natt Hellige Natt Re:Act – Ein generasjon unge i opprør Øyeblikket Mamonis gledesdans og På skole i voksen alder Et skolelys fra Speed School Generalsekretær Kristine S. Sødal – Veien til god utdanning for alle

Redaktør: Egil Mongstad Journalister: Kristin Marie Skaar, Kirsten Falch, Elin Osnes Strand, Souleymane Abdou Galadima Grafisk Design: Luisa Miguel Trykk: Unitedpress.no

3041

IC ECOLAB RD

EL

NO

Opplag: 19.000 Adresse: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand Telefon: 38 12 75 00 Giverkontonummer: 3000.32.51000 Fax: 38 02 57 10 E-post: post@strommestiftelsen.no

UnitedPress

0947

Magasinet kommer med fire nummer i året.

Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde.

Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

Kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig.

Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

En skole for fremtiden – men for alle?

E

r det noe vi er opptatt av i vårt samfunn, som foreldre og besteforeldre, så er det at skolene barna våre går på er gode. Skolene skal være godt utstyrt og ha gode lærere. Det skal være rent, moderne, ha frisk luft og et godt og trygt læremiljø. Skolen er viktig for barna våre, for oss og fremtiden vår.

Utdanning er nøkkelen til kunnskap slik at samfunn kan utvikle seg, møte nye og store utfordringer, og gi kunnskap som gjør at dagens barn kan finne svar på morgendagens mange og store spørsmål. I vårt land har vi stort sett gode og velutstyrte skoler med dyktige lærere, og vi lever i et samfunn som har investert og investerer i kunnskap og utdanning.

For Strømmestiftelsen er utdanning nøkkelen til utvikling.

Løsningen på mange av dagens store utfordringer ligger i kunnskap. Problemet er at tilgangen til utdanning, det å kunne lese- og skrive og gjennom det få kunnskap til være med å forme og utvikle morgendagens samfunn, er så utrolig skjevt fordelt. Mens vår vestlige verden ligger langt foran på alle plan, ligger store land og mange hundre millioner mennesker langt etter. Mange vil vokse opp og leve et helt liv uten at de noen gang lærer bokstavene, og langt mindre sette dem sammen til ord. Mange minoriteter og funksjonshemmede vil ikke få den utdanningen de har krav på. Har det globale samfunnet råd til at disse barna aldri får vist og utviklet sine evner?

Med dagens politiske, miljømessige og samfunnsmessige utfordringer er det helt uforståelig at ikke utdanning blir høyere prioritert og at løfter om økonomisk støtte blir fulgt opp av konkrete bevilgninger. Norske myndigheter ligger fremst i klassen når det gjelder utdanningsbistand. Men skal bærekraftsmål nummer fire i det hele tatt komme innen rekkevidde i løpet av de neste ti årene, så krever det mer penger fra giverlandene. Det betyr også at hvert enkelt land må ta ansvar for at sitt lands borgere får den utdanningen de har krav på, og at de gir barna skoler og lærere slik at barna får den utdanningen de har rett på.

I dette bladet kan du lese om 14 år gamle Ramatou i Mali som fikk begynne på skolen fordi det kom en Speed School til landsbyen hennes. Det var det som skulle til for at hun kunne komme videre på skolen. Nå er hun elev i barneskolen i landsbyen, og den beste eleven i klassen.

Morgendagens utfordringer skal løses av dagens barn og unge.

På landsbygda i Mali, Sør-Sudan, og Bangladesh går det unge mennesker med håp, drømmer, evner og visjoner som aldri får utvikle seg, som aldri vil gi svar på våre felles store spørsmål – dersom vi ikke gjør det mulig for dem.

Derfor er utdanning så viktig for oss i Strømmestiftelsen – fordi vi vil at alle skal få kunnskap og kunne bruke sine evner og talenter til å skape morgendagens samfunn.

De fleste av oss har vel opplevd å se begeistringen og gleden i barnas øyne når de leser de første bokstavene og forstår at de kan sette bokstavene sammen til de første ordene.

Denne begeistringen er det mange som aldri får oppleve, og mange mødre og fedre som aldri får sett. For flere handler det om at det ikke er skole der de bor eller de ser ikke verdien i å sende barna sine til skolen, eller rett og slett fordi barna deres ikke lærer noe som helst på skolen.

Egil Mongstad Redaktør

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd.

Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter.

Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet.

Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

NIGER

MA L I

BURKINA FASO

Søppel skaper grønne jobber «Er det mulig å finne en løsning som kan møte det enorme søppelproblemet i Mali og samtidig gjøre noe med høy arbeidsledighet blant unge?»

Ja, tenker vi og har fått avfallsbransjen i Norge med på laget.

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

Tekst: KRISTIN MARIE SKAAR Sted: Bamako, MALI

I hovedstaden Bamako i Mali, et av verdens fattigste land, er søppel et synlig fenomen i bylivet. finnes ingen system for kildesortering og avfallssortering. Mye havner i Nigerelven, Afrikas tredje lengste elv.

4

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

I

hovedstaden Bamako i Mali, et av verdens fattigste land, er søppel et synlig fenomen i bylivet. I gatene, rundt husene og på offentlige områder – og ikke minst i Nigerelva, Afrikas tredje lengste elv på 4180 km – flyter det store mengder søppel. Årlig produseres det rundt 645.000 tonn husholdningsavfall i byen. Det finnes ingen kildesortering. Store uregulerte fyllinger oppstår i bybildet, og mangel på ressurser, infrastruktur og kompetanse gjør det umulig å imøtekomme det økende volumet.

Mali er preget av konflikt og politisk uro, og arbeidsledighet blant unge er et stort problem. Situasjonen skaper utfordringer for befolkningen og økt migrasjon. Mange unge lokkes inn i væpnede grupper og kriminalitet.

Strømmestiftelsen har jobbet i Mali siden 1984 og har bred erfaring med utviklingsarbeid i landet.

Det finnes ingen kildesortering i Bamako.

ønsker de å utfordre flere i bransjen til å bruke sin kompetanse også i utviklingsland.

Plastsøppel kan bli til skolepulter

Målet med prosjektet er at unge mennesker i Mali kan få en jobb og tjene penger gjennom organisert innsamling, sortering, gjenvinning og foredling av avfall til bærekraftige produkter av plast. De vil få opplæring og en startpakke med utstyr og startkapital til å sette i gang sine egne såkalte «kooperativer».

Hele prosjektet skal også settes i sammenheng med Strømmestiftelsens øvrige arbeid i Mali: Kooperativene produserer solide skolepulter av plast som kan tas i bruk av barn ved skolene våre. Kvinner som deltar i Strømmestiftelsens spare- og lånegrupper kan få arbeid og inntekt gjennom å bidra i innsamling av plast.

Målet er at prosjektet også skal øke bevisstheten i lokalsamfunnene om avfallsproblematikken.

Et pilotprosjekt er nå satt i gang sammen med Ingeniører Uten Grenser, hvor fem frivillige ingeniører skal kartlegge hele prosessen, vurdere miljøaspektene og se hva som må gjøres for å komme i gang. Prosjektet utvikles sammen med andre lokale organisasjoner og i tett dialog med myndighetene i Mali. Fortsatt er vi i startfasen, og mye spennende vil skje det neste året.

Vil utfordre den norske avfallsbransjen

Når en besøker Mali er det umulig å ikke legge merke den enorme mengden søppel og alle de unge som ikke har arbeid. Og med vissheten om at Nigerelva er 1 av 10 elver i verden som bidrar mest til plastforurensning i havet – hele 90 prosent av de totale utslippene som kommer fra elvene – kom ideen om et nytt prosjekt som også vil ha positive ringvirkninger for klimaet.

Norsk teknologi og kompetanse – tilpasset maliske forhold – vil ha mye å bidra med for å finne en løsning på problemene i Bamako. I lang tid har Strømmestiftelsen vært i dialog med norske aktører innen avfall og gjenvinning. Returkraft i Kristiansand, et av Skandinavias mest moderne og effektive gjenvinningsanlegg, tente raskt på prosjektet og har blitt med på laget.

Nå har også Norsk Gjenvinning, Norges største leverandør av avfallsog gjenvinningstjenester, blitt med.

Sammen med Strømmestiftelsen

FAKTA Dette er problemet i Bamako: • Totalt blir det årlig produsert 645.000 tonn husholdningsavfall.

• Byen har ingen system for kildesortering eller avfallssortering • Mye havner i åpent landskap, hvor det fylles opp og tetter igjen avløp. Dette skaper store problemer ved mye regn.

• I Mali er mange unge arbeidsledige. Nær halvparten av Malis befolkning er under 15 år, og tusenvis av unge entrer hvert år arbeidsmarkedet.

• Mangel på arbeid fører til økt migrasjon og i verste fall økt kriminalitet.

Dette er planen: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Ungdom får opplæring i resirkulering av plast og hvordan drive et kooperativ Ungdom danner et kooperativ, får startpakke med utstyr og startkapital til å sette i gang produksjonen Kvinner i Strømmestiftelsens spare- og lånegrupper får opplæring og utstyr til å samle inn plast Plast leveres til kooperativet, med fast betaling per kilo plast Plast gjenvinnes og foredles Produkter lages – målet er 4000 skolepulter i året Skolepultene selges til Strømmestiftelsens Speed Schools

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

5

REP O R TA S J E | SØ R- S U DA N

SØR- SUDAN UGANDA KENYA

TANZANIA

En landsby for fred I skyggen fra de bladtunge trærne og bananpalmene sitter kvinner og menn, barn og voksne fra landsbyene rundt Kuron. I midten står biskop emeritus Paride Taban og taler. Når den gamle biskopen snakker, lytter alle.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Kuron, SØR-SUDAN

J

eg kan hjelpe dere gjennom dem som arbeider for meg og sammen med meg, uten dem kan jeg ikke gjøre noe for dere. Om ikke dere respekterer dem, respekterer dere heller ikke meg, og dersom ikke staben min respekterer dere, respektere de heller ikke meg. Jeg er her for dere, sier biskopen.

Det er dørgende stille når den 84 år gamle biskopen taler.

En gang i måneden har de møte her under trærne. Temaene varierer, men aller viktigst er det at her kan lokalbefolkningen komme med sine frustrasjoner og ønsker, drømmer og

problemer - og snakke rett ut om alt.

Slik er mange konflikter forebygget og misforståelser mellom de ulike stammene oppklart.

Dialog løser utfordringer

Så tar noen fra fredsteamet i landsbyen ordet og snakker om hvordan det har gått med arbeidet med å finne flere kuer som ble stjålet for en tid siden. 16 av dem er funnet, men fem er fortsatt ikke gjort rede for. En person ble skutt og drept da kuene ble tatt. En snakker om hvor tungt arbeid det er for kvinnene når de skal hogge trær og bygge gjerder – de trenger en traktor som kan hjelpe dem. En annen forteller om folk som har lite mat og vann,

Der er dørgende stille når de 84 år gammel biskop Paride T

og legger vekt på at vann er en av de store utfordringene. Så snakker de om hvor viktig det er å snakke sammen for å løse utfordringene som kommer.

Deretter får de mat – en stor gryte med geitekjøtt, bønner og posho.

Fredslandsbyen

Kuron ligger i Øst-Equatoria, nord-øst for byen Kapueta, ikke langt fra grensa til Etiopia. Her har biskop Taban bygget opp en fredslandsby – Holy Trinity Peace Village. Arbeidet begynte for flere år siden med noen få hytter og en jenteskole. Siden har skolen vokst, og landsbyen har blitt større og større, omgitt av folk fra flere ulike stammer og nasjoner i området.

Dere må ta vare på vannpumpa dere har fått, sier biskopen når han snakker med kvinnene som har kommet for å hente vann.

6

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Prosjektet er støttet blant annet av Strømmestiftelsen, Kirkens Nødhjelp, EU og andre som har vært med å støtte arbeidet i Kuron gjennom mange år. For Strømmestiftelsen er det viktig å bygge opp førskole, barne- og

R EPOR TA SJ E | S ØR -SUDAN

Taban taler under trærne til folkene i landsbyene.

ungdomsskole, yrkesskole og gi støtte til internat for elevene som ofte kommer fra de avsidesliggende landsbyene.

Midnattsmesse under melkeveien

Det er kveld. Natten kaller frem millioner av stjerner når vi forlater fredslandsbyen og kjører til en av landsbyene som ligger et par timers reise unna Kuron. Klokka har passert ti, og det er stummende mørkt.

– Her skulle det vært folk nå, sier Paride og ser litt oppgitt ut. Ikke lenge etter kommer katekisten (en ikke-ordinert leder i menigheten) og tenner bålet som kaller til messe, og snart sitter et par hundre mennesker under den lysende melkeveien og lytter til biskopens ord. Det er sang og nattverd, og på sletta lyser bålet inn i midnatten. Så er det over, og de går hjem. Stemmene blir borte og forsvinner inn i nattemørket – og så er det stille.

Kvinnene ved brønnen

Neste dag er det møte med lokalbefolkningen som i morgentimene er kommet til brønnen i nærheten.

Biskopen forklarer at de må ta vare på pumpa de har fått. Det er deres eiendom. Det koster mye penger å reparere den om den blir ødelagt, sier han. Og kvinnene og jentene som startet i grålysinga og har gått tre - fire kilometer for å hente vann, lytter og spør. Så fyller de sine kanner og går samme vei tilbake. Biskopen reiser videre mot et skogholt like i nærheten.

Her skal han treffe folk fra flere andre landsbyer og stammer for å snakke med dem, lytte til utfordringene de har og drøfte muligheter.

Møtet i skogen

Mens vi kjører på vei dit, bråstopper bilen og blir hengende med ett av forhjulene i løse luften over et to meter dypt hull. Biskopen tar kontroll og leder arbeidet. Praktisk som han er, tenker

han løsninger og finner måter som hjelper oss å komme ut av knipa på.

84-åringen tar ansvar og leder arbeidet.

Møtet i skogholtet under de kraftige trærne er over. Kvinnene har danset, mennene har talt og biskopen har lyttet og kommet med råd. Noen fortsetter samtalene, andre går videre med hakker i hendene til åkrene som skal forberedes og gjøres klare til regntiden kommer.

– Jeg kom hit til dette området for å kunne skape en varig forbedring for dem som bor her. Jeg vil at alle skal leve sammen som brødre og søstre, som Guds barn, elske og respektere hverandre. Jeg vil at dette stedet skal være som en liten oase for fred, av fred, og alle skal være velkomne hit. Jeg vil takke Strømmestiftelsen og folk i Norge som hjelper oss med dette. Hjelp oss videre også slik at våre barn kan leve i fred med hverandre og bli gamle, slik som i deres land, sier Paride Taban. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

7

REP O R TA S J E | SĂ˜ R- S U DA N

Daglid leder i fredslandsbyen Immanuel Ira (t.v.) sammen med en gjeter som er pĂĽ vei opp i kyrene sine.

8

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

R EPOR TA SJ E | S ØR -SUDAN

Det bare stjernene ser Det er morgen i Kuron. Fortsatt lyser planeten Jupiter klart på sørhimmelen. Om ikke lenge vil den bli borte bak åskammen som reiser seg bak landsbyen. Klokka har ennå ikke slått seks, og lyset er i ferd med å bryte gjennom når en liten gjeng møtes for å gå til en av kraalene som ligger en god times gange bak åsryggen og fjellene mot nabolandet Etiopia Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Namaiyang-fjellene, SØR-SUDAN

E

nnå er lufta god, og de 26-27 gradene kjennes friske og svale.

Men også denne dagen vil bli varm når sola får festet grepet.

– Her går stien til kraalen, sier Immanuel Ira og peker på en flat stein, som står lent mot et tre, der noen har brukt kumøkk på steinen til å lage tegn som forteller hvor kraalen (se faktaboks side 13) Lopeto ligger.

Fin, tørr jord og støv virvles opp fra bakken og legger seg rundt anklene for hvert steg vi tar opp de bratte kneikene.

Naturen rundt oss er i ferd med å våkne til liv. Småfuglene synger. Sola stiger på himmelen og skyggene blir kortere og kortere.

Leopard spor i sanden

Så stopper Ira og peker i sanden.

39-åringen er daglig leder i Holy Trinity Peace Village i Kuron, et arbeid Strømmestiftelsen har støttet i flere år. Han har bodd mange år i disse områdene og kjenner traktene som sin egen bukselomme. Nå leder han arbeidet i fredslandsbyen, (se artikkel side 6-7) samtidig som han skal fullføre en doktorgrad som han tar i Tsjekkia.

Men nå stopper han. I sanden har han sett ferske spor fra leopard. Avtrykka er tydelige, og på stien ser han spor fra et voksent dyr og i alle fall to mindre. I grålysningen, før noen har gått denne veien, har altså en liten familie, med tre kanskje fire leoparder, gått nedover på denne stien mot elva og landsbyen.

– Det er for å beskytte kyrene, mellom annet mot disse rovdyra, at dyrene blir fulgt av gjetere hele dagen, og at de er i innhegninger om natten, forteller Ira.

Fire gjetere fra en kraal i fjellene på vei til landsbyen.

Gjetere med våpen

På vei mot kraalen møter vi noen unge gutter på vei til landsbyen. En av dem bærer et gevær over skulderen. Litt lenger fremme tar vi igjen en mann som er på vei opp. Også han bærer en Kalasjnikov AK-47 på skulderen og tar følge med oss. De som skal til landsbyen kommer fra en av kraalene i fjellene og skal til markedet. Noe senere vil andre fra den samme kraalen drive kuene ned til elva for å gi dem vann, en tur de tar to – tre ganger i uka.

I kraalen

Over åskammen flater terrenget ut i en slette med krattskog før det igjen stiger opp mot Namaiyang-fjellene

som strekker seg noen hundre meter oppover. I åssiden beiter det kyr.

I en åpning i terrenget ved foten av åsen dukker det frem fire – fem hytter. I utkanten ligger det en stor innhegning der dyrene er om natten.

Gjerdet er bygget av tornegreinene fra akasietrærne. Det beskytter kyrene mot kvegtyver og holder rovdyrene borte. I en av hyttene har de minste kalvene fått plass. I de andre hyttene sover, spiser og bor familien som er her.

– Hadde jeg fått muligheten, ville jeg blitt lærer. Men det ble aldri slik.

Hver vinter siden jeg var liten har jeg vært her, passet på kyrene og levd livet mitt her, forteller 19 år gamle Loiteng. > www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

9

REP O R TA S J E | SØ R- S U DA N

> Sammen med åtte andre i familien bor han her og passer kyrene gjennom tørketiden. Den kan ta flere måneder og varer helt til regnet kommer en gang i mai, juni og de kan drive kyrene tilbake til landsbyen.

Kamper om kveg

Loiteng er eldst av dem som bor her.

Foreldrene bor en dagsreise unna, forteller han og peker innover i dalen mot fjellene i sør-øst.

– Det er mitt ansvar å se at dyrene har det bra og passe på søsknene mine, forteller han. Arbeidet er hardt og ikke helt ufarlig. Ville dyr og kvegtyver er en alvorlig trussel. Selv har han vært med på flere angrep. Han har forsvart seg med skarpt våpen. En gang ble de angrepet av Jie-stammen, og to fra hans side og en fra Jie-folkene ble drept.

Det er guttene som passer på dyrene og på sikkerheten. Jentene gjør alt det andre.

– Vi passer de yngre barna, vi må hente vann, melke og tappe blod fra kyrene, koke mat, bygge og reparere husene, hente brensel, kutte trær og greiner og bygge inngjerdingen. Av og til får vi tid til å synge og danse, men det er ikke så ofte. Det er mye arbeid i kraalen. Vi liker å arbeide, sier en av de eldste jentene. Hun er kanskje 11-12 år gammel. Ingen av søsknene i familien har gått på skolen.

Ikke bra med utdanning

– Skole er bra. Med utdanning kan en mer og lærer så mange ting. Jeg har sett det i landsbyen i Kuron, at de som har fått utdanning kan hjelpe familien sin. Men det betyr ikke noe for oss.

Faren vår vil ikke at døtrene hans skal gå på skolen. De skal giftes bort og gi ham kyr.

Loiteng

Jeg er for gammel, og søstrene mine kommer til å bli giftet bort. For dem får vi mange kyr. Utdanning er ikke bra for dem. Faren vår vil ikke at døtrene hans skal gå på skolen. De skal giftes bort og gi han kyr. Utdanning har ingen verdi for han. Jentene skal være hjemme og hjelpe, helt til de kan bli giftet bort. Får de utdanning og går på skole vil de ikke være lydige og gjøre det foreldrene og mannens familie sier, forteller Loiteng.

Så snakker han om hvor farlig det er for guttene å følge kyrene gjennom hele dagen, og om hvor farlig det er for dem når de må være med og stjele kuer.

– Folk dør. Jeg har vært med på det, sier han.

Så begynner de å danse og hoppe høye hopp i takt med sangen. Jentene først, og så guttene. I teksten forteller de stolt om kampene de har hatt med andre stammer når de skulle stjele kyr, og hvor glade de er når noen av fienden dør. Kyrene må de ha for å betale brudeprisen når en av mennene i familien skal gifte seg.

100 kyr – det er verdien

Seks timer hver dag bruker Nadapal (t.v.) Nakura og Nalima (t.h.) på å hente vann fra elva i Kuron.

10

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Ingen av søstrene ser frem til den dagen de skal giftes bort. Det er vondt å tenke på. Men de har ikke noe valg.

Det er slik de tenker. Aller helst vil de gå på skolen, lære og vite mer. Når de er i landsbyen, hender det ofte at de er innom skolen og blir kjent med noen av barna der og noen av dem som arbeider på skolen. Det ser så spennende ut å

Familien i kraalen foran en av hyttene. Til venstre en yngre bror, sammen med Nakura, Nalima i svart prikket kjole og Nadapal og noen yngre søskene. Helt til høyre Loiteng som er eldst i søskenflokken.

lære noe annet, sier de.

Så blir de stille. De vet at drømmen aldri kommer til å bli virkelig for dem. Alt taler imot at de skal få skolegang. Kultur, tradisjon, hva som er vanlig – alt er imot dem. Jentene her vil aldri lære å lese og skrive, og drømmen om en utdanning vil forbli en drøm som aldri ble virkelig.

For de vet at en dag vil far og brødre hente brudeprisen for hver og en av dem, 100 kyr. Det er deres verdi.

Barna kidnappes

I dag er det også andre måter å sikre seg at familier kan betale brudeprisen

på. I en landsby i Kuron ble tre barn kidnappet for snart ni måneder siden.

Ingen av dem er kommet til rette. Men et kidnappet barn har sin verdi i kyr.

Myndighetene i Sør-Sudan slår hardt ned på denne praksisen og har satt 15 års fengsel som staff. Men først må en finne kidnapperne, og det er ikke så lett i disse områdene.

De minste barna ofte mye alene. Når far er borte og mor arbeider i åkeren, er barna utsatt for kidnapping. For at dette ikke skal skje, trenger de et trygt sted – et oppvekstsenter eller en førskole hvor barna kan være. Men det finnes

kun én slik mulighet i området, og der er det fullt.

I åssiden rundt kraalen beiter kyrene.

Det saftige gresset trekker familien og buskapen deres hit år etter år. Så blir dyra borte bak åskammen, og en av guttene får et gevær på skulderen og må ut for å se etter dem. Det er ikke uvanlig å finne gjetergutter i seks-syvårsalderen som passer buskapen med en skarpladd Kalasjnikov i hendene.

I kraalen går jentene for å sanke ved, tørre greiner og kvister de bruker når de skal koke dagens måltid. > www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

11

REP O R TA S J E | SØ R- S U DA N

> Blod og fermentert melk

– Regntiden er den beste tiden. Da kan vi være hjemme, sier Nalima. I pannen har hun fire – fem streker, kuttet inn i huden med en skarp gjenstand. Hvert sår blir gnidd inn med kumøkk slik at de blir betent og lager gode og tydelige arr som forteller hvem hun er og hvem hun tilhører.

– I regntiden er kyrene hjemme. De er friske og det er så godt å lene seg inntil kua, kjenne varmen og drikke den gode melka de gir oss. Da spiser vi kanskje to ganger om dagen, morgen og kveld. Nå spiser vi kun én gang. Vi tapper blod fra kyrene og koker det. Når dette kjølner, blir det som gele som vi blander med fermentert melk og av og til også med posho, en tykk grøt av maismel, sier Nalima og vil vise meg hvordan de gjør det. Hun får hjelp fra søsteren Nadapal, som setter en kjele over en grue av tre steiner. Hun finner frem en visp og begynner å røre. Så kommer Nalima med en bue og en pil som de bruker når de jakter etter hare, fugler, dik-dik – en liten antilope – og så hender det de kan få en gaselle. Pilen har en skarp jernspiss som også brukes til å snitte kuene i en av blodårene i halsen når de skal tappe blod. De bruker ikke kuler på jakt.

Kulene koster penger og skal brukes til beskyttelse mot ville dyr og i kamp mot andre mennesker.

For jentene er dagen lang og rutinene mange. Tre ganger må de gå den lange veien til elva i Kuron for å hente vann til kalvene og andre ting de trenger vann til.

Til elva for å hente vann

– Gi meg kanna di, så fyller jeg den også, sier Nadapal og strekker seg mot bunnen i det dype vannhullet for å fylle mugga. En gang – to ganger – tre ganger fyller hun den med vann som hun heller på plastkanna. Dette har hun gjort mange ganger før, men det er første gangen denne dagen at hun og de

12

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Slik lager vi grøt av melk og blod og av og til med maismel, sier Nalima, og viser hvordan de rører i kjelen.

andre jentene har kommet til elva for å hente vann. To ganger til skal de gå den lange veien fra kraalen til elva. Det tar rundt en time hver vei for å få tak i de viktige vanndråpene. Jentene er alle i 10-12 årsalderen. Vannet bærer de i 1015 literskanner på hodet.

Tørketiden

Det er tørketid nå, og elva er tørr. I flere måneder har den lagt slik. Januar, februar og mars er de tørreste og varmeste månedene her. Gradestokken kan stige til over 40 grader, og de gjennomsnittlige til sammen 40 millimeter med regn som kommer disse månedene blir raskt borte i den tørre og varme sanden. Men under sanden kommer vannet frem dersom en graver dypt nok. Om noen måneder vil elva stige 10-12 meter og renne over, fylt av brusende vann som gjør elvebredden fruktbar og skaper liv etter seg på vei ned mot den mer frodige og fuktige delen av Sør-Sudan. I regntiden trenger

vannet ned i elvebunnen og i den dype sanden, og folk kan grave vannet frem når tørketiden kommer om noen måneder.

Tungt arbeid

Tiden har enda ikke nådd middagshøyden, og sola er fortsatt på vei oppover når Nadapal kommer til vannhullet hun har gravd ut i elvebunnen. Varmen presser svettedråpene frem i ansiktet på den unge jenta. Arbeidet er hardt og tungt.

Svetten renner nedover mot nesetippen og over kinnet, og drypper ned i det gråe og sandgrumsete vannet. Om ikke vannet ser rent ut, så er det rent. Filtrert gjennom flere lag av sand, kanskje flere meter, presser det seg opp av grunnen og lager en liten pøl der jentene kan fylle kannene sine fra.

Noen meter unna, litt lenger ute i den tørre elvebunnen, står en jente og heller vann over ryggen og vasker en yngre jente. Kanskje er det en søster som får

R EPOR TA SJ E | S ØR -SUDAN

en skrubb mens de er ved elva. Og noen hundre meter unna har gjeterne fra en annen kraal kommet fra fjellene med kyrene sine for å drikke.

Så er kannene fylt og jentene begynner på veien tilbake til kraalen. En times tid, med en stigning på 100-150 meter, venter dem. Når de er hjemme, venter andre oppgaver – før de på nytt må ta turen til elva.

Drømmen som forblir en drøm

– Ja vi er trette. Ja, det er slitsomt.

Og ja, det er tungt. Men vi har ikke noe valg. Vi må arbeide. Hvem andre skulle gjøre dette om ikke vi? sier Nadapal, Natak og Nalima, og henter plastkannene som de løfter opp på hodet. Med raske skritt tar de fatt på stien oppover og snart blir de blir borte, ute av synet, gjemt bak løvverket i krattskogen.

På sørhimmelen har Jupiter blitt borte.

Den lysende planeten dukker ikke opp igjen før nattehimmelen lyser og Melkeveien stråler med sine millioner av stjerner. Men for barna i kraalen er dagen fortsatt ung, og oppgavene mange. Turen til elva skal de gå to ganger til denne dagen. Det er sjeldent tid for lek, og drømmen om skolegang vil forbli en drøm for barna i de enkle hyttene under stjernene i Namaiyangfjellene i Kuron.

FAKTA • Kraal, er en tradisjonell sørafrikansk landsbyform. Hyttene bygd i en rund krets med plass innenfor til kveget, som står der natten over. Utenom hyttekretsen bygges vanligvis et solid gjerde til vern mot rovdyr og kvegtyver.

Gi meg kanna di, så fyller jeg den også, sier Nadapal til søsteren Nakura. Tre ganger om dagen kommer de hit for å hente vann. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

13

Bonga-jenta Kaku har fått jobb på et hotell i Juba. Det har gitt henne nye muligheter og en egen inntekt, om enn fortsatt liten. Her er hun omgitt av gode kolleger på vaskeriet.

Hotellarbeideren i Juba Kaku Reida smiler fornøyd. I vaskeriet på Juba Regency Hotel, et av de bedre hotellene i Juba i Sør-Sudan, bretter hun laken, stryker gjestenes bukser og bluser, og vasker duker og handduker.

– Livet mitt er totalt forandret etter at jeg fikk denne jobben, forteller Kaku.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Juba, SØR-SUDAN

D

et er høyt tempo i vaskeriet. Fem ansatte jobber hele formiddagen med å vaske, tørke og stryke tøy.

Kaku er en av dem. For få måneder siden gikk hun ut av Bonga-klassen hun begynte i for ett år siden. Nå har den unge kvinnen fått fast jobb og inntekt.

Vokste opp i flyktningeleir

24-åringen vokste opp i eksil. Landet hennes var i krig. Hele barndommen hadde hun i en flyktningleir i Uganda.

Der gikk hun på skole, lærte engelsk og fikk venner.

– Selv om vi opplevde det ganske trygt

14

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

der, så var det likevel et vanskelig liv.

Det var ikke der vi hørte til, og det var ofte problemer med både mat og legehjelp, sier 24-åringen.

Dro hjem igjen – ny flukt

Da Nord- og Sør-Sudan ble enige om en fredsavtale i 2005, ville foreldrene hjem. De hadde flyktet fra gården sin i Kajo Keji, en by ikke langt fra grensa til Uganda.

– Far ville tilbake dit. Han trodde på freden og en fremtid i hjemlandet, sier Kaku.

Men freden ble ikke slik hun og

foreldrene hadde håpet. Drømmen om et Sør-Sudan som skulle vokse og utvikle seg fredelig ble knust. Siden 2005 har landet vært kastet inn i flere konflikter, skapt av landets politikere og generaler. Det begynte i 2013. I 2016 ble igjen flere millioner sendt på flukt, både internt og til nabolandene.

– Da borgerkrigen igjen blusset opp i 2016, ville ikke mor flykte. Vi hadde flyttet til Juba. Far var død. I Kajo Keji hadde soldatene tatt gården vår. Så, selv om det er vanskelig, ble vi værende her i Juba. Det er jo Sør-Sudan som er

hjemlandet mitt, sier Kaku.

For ett år siden fikk hun være med i en Bonga-klasse som Strømmestiftelsen startet i nabolaget gjennom vår lokale samarbeidspartner, Woman Aid Vision.

– Jeg hørte om det i kirka, og heldigvis fikk jeg begynne. Det har vært et spennende år, sier hun.

Valgte hotellfag

I den praktiske delen av Bonga valgte Kaku hotellfag. Nå arbeider hun flere steder i hotellet, i vaskeriet, på kjøkkenet, som stuepike og i restauranten. Hun er den eneste en av tre hotellfag-jenter fra kullet som har fått fast jobb.

– Vi hadde lyst å ansette de to andre også. Men de kunne ikke engelsk så godt så det gikk ikke, sier hotelldirektøren.

For Kaku Reida ble Bonga veien inn i arbeidslivet. Hun tjener 10.000 pund (ca. 350 kroner) måneden. I tillegg får hun gratis lunsj. For henne og familien hennes betyr pengene mye. Likevel tjener hun ikke nok til at familien en gang i året kan ha et måltid med fisk eller kylling.

Fritiden bruker hun til å undervise ungdommer om helse, ernæring, hygiene, rettigheter og plikter alle har i samfunnet. Hun er også med i en dramagruppe, skriver sanger og fremfører skuespill om de ulike temaene de har lært om og diskuterer i Bonga.

Håper på videre studier

Kaku er den eldste av seks søsken, og den eneste av dem som har fullført barne- og ungdomsskole og tre år på videregående. Hun mangler bare ett år på videregående for å gå videre på universitetet.

Men hun er glad for jobben. Den betyr mye. Og for 24-åringen holder arbeidet liv i drømmen om å klare å komme inn på universitetet og studere medisin.

– Jeg skal i alle fall jobbe hardt. Så får vi se om jeg kan klare det, sier Kaku Reida.

Kaku vasker, stryker, presser og bretter duker, sengetøy og klær for hotellet og gjestene.

FAKTA • Strømmestiftelsen har arbeidet i Sør-Sudan siden 2002. I 2018 investerte vi nærmere 20 millioner kroner i ulike utviklingstiltak i landet.

• I Sør-Sudan samarbeider vi med fire lokale organisasjoner, samt utdanningsdepartementet. Vårt hovedfokus er skole og utdanning gjennom førskoler, yrkesopplæring, lærerutdanning for nye studenter og for aktive lærere på fire offentlige lærerhøgskoler i samarbeide med utdanningsdepartementet.

• Vi driver også med samfunnsutvikling og med å styrke jenters rettigheter gjennom livsmestringsprogrammet Bonga. De siste fem årene har 7900 jenter fått opplæring gjennom dette programmet.

• Vi har i tilegg spare- og lånegrupper med lese- og skriveopplæring, og for å styrke kvinners posisjon og familienes økonomi. Vi har nå over 700 grupper med litt over 18 000 medlemmer.

• Gjennom programmet GESS (Girls education South-Sudan) støtter vi skolegang til nærmere 65 000 jenter. Programmet er finansiert av britiske DFID. • Sør-Sudan er et av våre aller viktigste samarbeidsland.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

15

UTDA N N I N G | BAN G L A D E S H NEPAL

BANGL AD ESH MYANMAR

SRI LANKA

Førskuledagen Det er mykje smil og glede i førskolen i Jaberapara. På golvet i klasserommet sit borna og arbeidar med skulearbeidet. Så tek musikken til å spele og to jenter byrjar å danse.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Jaberapara, BANGLADESH

S

ongen og dansen er viktige kulturberarar. Tekstane fortel om tradisjonar og viktige hendingar i liva våre og i samfunnet, og dansen er viktig i kulturarven vår. Difor er dette viktig for oss, fortel førskulelærar Shonmoni Hemrom.

– Eg blir glad når eg ser og opplever at borna har det godt. Difor legg me vekt på smil og at det skal være glede i klassen. Det er viktig for meg, det er viktig for borna og det er viktig for å

Danse betyr myke. Her er Anyana Hasada (t.v.) og Shomona Tudu i sving med ein folkedans.

16

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

skape eit godt og trygt læremiljø. Når me alle har det fint og det er trygt i klassen, er det også enklare å lære, meiner Hemrom.

Ho har vore lærar dei siste fem åra.

Etter at ho var ferdig med utdanninga, har ho vore tilsett som lærar for fleire organisasjonar. Dei siste seks månadane har ho arbeida for organisasjonen RDRS, ein av Strømmestiftelsen sine samarbeidspartnarer i Bangladesh.

Shonmoni har også vore lærar i Shonglap i eit år og tek mykje av erfaringa og kunnskapen derifrå med seg inn i klasserommet og i møte med foreldra til borna. Sjølv er ho gift og har ei dotter på fem år. Mannen arbeidar i hovudstaden Dhaka.

Dette er den einaste førskulen i området, og for borna er dette eit godt tilbod der deg kan førebu seg til å begynne på skulen.

På veggane heng det store plansjar og ark med bilete av frukt og fisk, dyr og plantar. Og det er store plansjar med teikn og bokstavar. I denne timen er det frukt som står på timeplanen, og dei skal lære om mango, korleis frukta ser ut, kvifor det er viktig å eta mango og korleis ein skriv mango på bengali.

I tillegg til naturfag og miljøfag, lærer borna bengali, engelsk og matte. Skulen

Sagor Islam sammen med lærer Shonmoni Hemrom blir k

er seks dagar i veka, laurdag til torsdag, frå klokka 8 til 11 om føremiddagen.

– Dette er eit område med stor fattigdom der dei fleste i landsbyen tilhøyrer urbefolkninga og kjem frå Santal-folket.

Skulen betyr mykje, og folk støttar opp om arbeidet og kjem stort sett på alle foreldremøte og møter som vedkjem borna deira, fortel Shonmoni.

– Dette er så viktig for borna våre, seier

U TDA NNING | BA NG L ADESH

kjente med teikna og de bengalske alfabetet.

Shamina Hemrom, ei av mødrene.

– Ingen av oss har gått på skule og me merkar korleis det heldt oss tilbake og har hindra oss i å delta i utviklinga i samfunnet. Utdanning er heilt avgjerande for at me kan utvikle oss, få godt arbeid, og for at samfunnet me er ein del av kan utvikle seg, seier ho. Ho får støtte av dei andre medlemmane i foreldregruppa, som alle også er med i landsbyens sjølvhjelpsgruppe.

Alle borna i landsbyen er på førskolen, og for læraren er det og ein god sjanse å snakke med foreldra om det ho underviste om på Shonglap.

– Det handlar om helse og ernæring, men også om alkohol som er eit stort problem her, og kor skadeleg det kan være for bornas framtid. Me snakkar også om korleis alkohol kan hindre utvikling og skape fattigdom. Og så snakkar me om kor viktig det er at

borna kjem på skulen, at dei ikkje kjem med i barnearbeid eller blir barnebruder, men at dei faktisk får ei utdanning, og korleis det kan være med å gjere alt betre for alle, fortel Shonmoni Hemrom.

Så er denne dagen over og borna strøymer ut på plassen. I morgon er det ein ny dag på førskulen i Jaberapara.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

17

S MÅT T & S TO R T | F R A N Æ R T OG FJ E RN T

Det er snart bare 10 år igjen før FNs bærekraftsmål skal nås i 2030. Selv om mye positivt har skjedd, ligger verden langt etter skjema på flere områder – også når det gjelder målet om kvalitetsmessig utdanning. Dette ble tema da Strømmestiftelsens ansatte møtte statsminister Erna Solberg under sin rundtur i Kristiansand tirsdag 6. august. Med rosa t-skjorter, ballonger og skilt fikk hun ros for sitt engasjement for jenter og utdanning. I tillegg ga vi noen tips til veien videre.

- Vi vil utfordre deg til å gjøre enda mer for å trekke Norge og verden i riktig retning og satse på utdanning, sa Strømmestiftelsens generalsekretær Kristine S. Sødal.

Nye ansatte i Strømmestiftelsen

- Det er veldig givende å få jobbe med noe som kan bidra til positiv endring for mennesker i nød. Som grafisk designer vil jeg jobbe med visuell kommunikasjon internt og eksternt.

Jeg håper å kunne bidra inn i Strømmestiftelsens visjon om å styrke mennesker og bekjempe fattigdom, sier Miguel.

FOTO: EGIL MONGSTAD

Statsminister Erna Solberg møtte generalsekretær Kristine S. Sødal (t.h.) og andre ansatte i Strømmestiftelsen.

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Solberg anerkjente at det må gjøres mer, men trakk frem at det mangler internasjonal vilje og støtte til å satse nok på utdanning: - Vi har sett mye bra innovasjon og nyskaping innen helse i utviklingspolitikken. Men vi har ikke sett den samme innovasjonen innen utdanning, svarte statsministeren.

Solberg fikk også med seg Strømmestiftelsens strategiplan for de neste fem årene, før hun måtte haste videre til valgkamptale på Torvet i Kristiansand.

Luisa Miguel (35) er ansatt som grafisk designer i Strømmestiftelsen. Hun har en mastergrad i Kommunikasjonsdesign fra Universitetet i Lisboa og har jobbet som grafisk designer både i Lisboa og Kristiansand. Hun har også hatt prosjekter med flere institusjoner og bedrifter.

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

En utfordring til Erna Solberg

Kristin Marie Skaar (35) er ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Strømmestiftelsen, hvor hun skal ha ansvar for presse og samfunnskontakt. Skaar har en mastergrad i journalistikk fra Universitetet i Oslo, og kommer fra stillingen som teamleder for kommunikasjon og politikk i SAIH i Oslo. Skaar har tidligere jobbet som journalist og frilansskribent.

Hun har flere års erfaring med kommunikasjonsarbeid for ulike norske bistandsorganisasjoner.

- Både gjennom utdanning og jobb har jeg vært opptatt av å formidle temaer innen utviklingspolitikk og internasjonal bistand. Jeg gleder meg til å sette Strømmestiftelsens arbeid på agendaen og sørge for at vi når ut til enda flere, sier Skaar.

Vil du hjelpe? Opprett din egen innsamlingsaksjon!

Flere og flere ønsker å gi en gave til Strømmestiftelsen i stedet for å få en gave til seg selv når de feirer bursdag, bryllup eller rett og slett bare har en eller annen grunn til å feire. Det gjør oss utrolig glade, at vi kan hjelpe enda flere ut av fattigdom.

Nå har vi gjort det litt enklere for deg å få dette til. Du kan nemlig starte din egen innsamlingsaksjon på nettsiden vår.

Denne kan du dele med familie, venner og kollegaer eller for eksempel med gjengen fra klassen når du skal ha neste klassegjenforening? hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Det er mye du kan samle inn til. Du kan for eksempel være med å samle inn til å bygge en barnehage, eller være med å gi barn skole og utdanning, eller til jobbskaping.

Det er opp til deg om du vil dele din innsamling på Facebook, e-post eller gjøre det personlig over en kaffe.

Vil du opprette din egen innsamlingsaksjon kan du gjøre det her: Gå inn på minaksjon.strommestiftelsen.no.

På under 1 minutt kan du være i gang med din aksjon!

SMÅT T & STOR T | FR A NÆR T OG FJERN T

Utenriksministeren besøkte Strømmestiftelsen FOTO: EGIL MONGSTAD

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide besøkte Strømmestiftelsen før sommeren. Her er hun sammen med generalsekretær Kristine S. Sødal

- Dere er en viktig partner for norske myndigheter.

Det vi er på jakt etter når vi bygger partnerskap med norske aktører, er å se på hvem som klarer å levere ute i felt. Det gjør Strømmestiftelsen, og jeg er veldig glad for å være her i dag, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun besøkte hovedkontoret i Kristiansand like før sommeren.

Nye studenter til Hald Internasjonale senter Så er et nytt skoleår også i gang ved Hald Internasjonale senter i Mandal. I disse dager er ungdommer fra hele verden samlet på skolen. Om noen få uker er alle på vei ut i verden der de skal bli kjent med nye kulturer, nye skikker, nye språk, ny mat, nye religioner, og ikke minst nye mennesker.

Strømmestiftelsens Act Now program har i år til sammen 20 studenter, 12 av dem er norske og åtte kommer fra tre av våre prosjektland: Nepal, Tanzania og Uganda. De norske studentene er fordelt på disse tre landene og skal bo og arbeide der med våre lokale samarbeidsorganisasjoner, mens de internasjonale studentene skal bo og arbeide i Norge.

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Samme dag hadde Strømmestiftelsen sin årlige sommeravslutning, med fokus på å feire de gode resultatene av bistandsarbeidet i perioden 2014-2018. Dette kunne generalsekretær Kristine S. Sødal gledelig dele med utenriksministeren. Under møtet ble også situasjonen i Vest-Afrika, med økt uro og utallige skolebarn uten skoletilgang, et viktig tema. Utenriksministeren kjente godt til Strømmestiftelsens arbeid med utdanning i regionen.

Vellykket KickOff på vår nye samarbeidsskole - Hardanger FHS

Skolen skal være med å støtte og arbeide for prosjektet «Sjef i eget liv», som er knyttet til Samvad i Nepal. Elevene fikk møte tre Act Now-studenter fra Hald Internasjonale Senter i Mandal, Sushma Tamang, Manita Dhakal og Shila Thing. De kunne gi alle elevene førstehånds erfaring fra Nepal og sine egne møter med Samvad og prosjektet «Sjef i eget liv». Øystein Venås Sørensen fra Strømmestiftelsen var med og fortalte om vårt arbeid i Nepal.

Elever fra INTERNASJONAL SOLIDARITET OG BACKPACKINGklassen som skal lede skolens innsamlingsprosjekt, sammen med Act Now studenter fra Nepal og Øystein Venås Sørensen fra Strømmestiftelsen. I februar skal også denne gjengen på en reise til Nepal for å besøke prosjektet.

FOTO: HARDANGER FOLKEHØGSKOLE

Mandag andre september ble det arrangert KickOff for et helt nytt og spennende samarbeidsprosjekt på vår nye samarbeidsskole, Hardanger Folkehøgskole i Lofthus.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

19

UTDA N N I N G

Utdanning for ALLE – Utdanning handler om kampen mot fattigdom, og så handler det om så mye mer, sier fagdirektør for utdanning i Norad, Gerd-Hanne Fosen. I en årrekke har hun arbeidet for at alle barn skal få skoleplass og den utdanningen de har rett på. Samtidig som hun ser at svært mye er gjort, er det fortsatt store grupper og mange millioner barn som ikke går på skole. Det utfordrer fagdirektøren.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Oslo

G

od kvalitet, gode lærere, velfungerende og godt utstyrte skoler og utdanning til minoritets- og marginaliserte grupper er noe av det Gerd-Hanne Fosen trekker frem som viktige områder å gjøre noe med nå.

– Om ikke innsatsen trappes opp, frarøver vi store grupper barn og unge de mulighetene utdanning gir. Skal vi nå bærekraftsmål nummer fire, må dette få enda større oppmerksomhet, sier fagdirektøren. Hun trekker frem dem med funksjonshemming, etniske minoriteter, barn med minoritetsspråk og jenter generelt som viktige grupper.

I tillegg er det helt avgjørende å arbeide mer med kvalitet.

– Det er kvaliteten som tar skolen videre og gir barna det de skal ha for å gå videre med utdanningen, sier hun.

En skoleplass til alle

Fosen mener myndigheter, frivillige og internasjonale organisasjoner og alle som arbeider med skole må jobbe målrettet for utdanning til alle innen 2030. Hun understreker hvor viktig det er å arbeide med kvaliteten i skolen, og med å inkludere marginaliserte grupper.

– Det er hvert enkelt land som har ansvar for at barna deres får utdanningen de har krav på. Vi som arbeider med dette ut fra andre ståsteder må minne landene på det ansvaret og utfordre dem på kvalitet

20

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

i utdanningen, og at de har gode utdanningssystemer som fungerer og inkluderer alle, sier Fosen. God lærerutdanning, gode lærerplaner, undervisning på eget morsmål og skoler med sanitære forhold som også er tilrettelagt for jenter er viktige områder.

Hun legger også vekt på trygge

Vi må aldri glemme dem som står bakerst, de som aldri får begynne og heller ikke fullfører skolen.

Gerd-Hanne Fosen

skoler og trygg skolevei for barna, og understreker hvor viktig det er at også barn i områder rammet av krise og konflikt får fortsette skolegang.

– Mange barn som ikke går på skole bor nettopp i slike områder. Skolegang er helt avgjørende med tanke på fremtiden til de barna dette gjelder, sier hun.

Fosen understreker at lokale ledere, politikere, den lokale imamen, presten, mødre og fedre - eller andre som kan påvirke - må fremsnakke skolen og peke på hvor viktig det er med utdanning.

Mindre til utdanning

I tillegg til behovet for å arbeide med kvalitet, mener Fosen at finansiering av utdanning er en av de store utfordringene utdanning står overfor.

– Internasjonalt ser det ikke ut til at bistandsbudsjettene vil øke mye i tiden som kommer. Vi kan heller ikke forvente vekst i det som går til utdanning. Det er en utfordring. Det er et internasjonalt mål at hvert land skal avsette fra fire til seks prosent av brutto nasjonalt produkt til utdanning.

Flere land gjør dette, noen land er godt på vei, mens andre er langt unna.

For å møte gapet mellom tilgjengelige midler og det som er behovene, er nasjonal ressursmobilisering, kampen mot korrupsjon og spesielt arbeid med å styrke nasjonale skattesystemer et viktig arbeid, sier Fosen.

Hun understreker at Norge fortsatt har et høyt nivå på bistand til utdanning.

– De siste årene har Norge doblet sin utdanningsbistand og gjør en stor innsats internasjonalt når det gjelder utdanning, sier Fosen.

Kan ikke lese

På 2000-tallet fikk vi tusenårsmålene der målet i hovedsak var å få flest mulig gjennom skolen. Nå snakker vi om en bærekraftig utdanning der kvalitet er målestokken og skal finnes i alle ledd.

– Det er et problem at det fortsatt er mange som ikke fullfører skolen og at flere millioner verken kan lese eller

U TDANNI NG

For at alle skal bli med og få den utdanningen de ha rett på, må vi fortsette å arbeide for utdanning for alle, sier fagdirektør for utdanning i Norad, Gerd Hanne Fosen.

skrive når de er ferdige med skolen.

Vi vet noe om hvorfor det er slik. Men vi trenger mer kunnskap slik at vi kan innrette arbeid og innsats mot det som gir best effekt for å endre dette, sier Fosen.

Lærerutdanning og førsteklassingen

Lærerutdanning, etterutdanning av lærere og en anstendig lønn til lærere er noe av de aller viktigste å satse på fremover, mener Fosen.

– Dyktige lærere er en forutsetning for

trivsel, læring og kvalitet i skolen. I dag er det stor mangel på kvalifiserte lærere.

Hun mener også at det må gjøres mer for barna i første og andre klasse.

– Det er viktig å satse på de yngste barna, inkludert tilbud før skolestart, og at kvaliteten i de første trinnene, særlig første klasse, skal være så god at barna som ikke gikk i førskolen får samme utbytte som dem som gikk der, sier Fosen.

Fagdirektøren minner om at

bærekraftsmålene har en målsetting om at alle skal med. Ingen skal være etterlatt.

– Ser vi på gjennomsnittet for utdanning globalt, har det vært en god fremgang. Men vi må aldri glemme dem som står bakerst, de som aldri får begynne og heller ikke fullfører skolen. Vi må se hvorfor det er slik og arbeide systematisk med årsakene til det. Bare da kan vi nå målene om utdanning til alle, sier Gerd Hanne Fosen. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

21

UTDA N N I N G | FAK TA

Utdanning for alle – fortsatt langt igjen I alle de årene jeg har jobbet med bistand har jeg møtt mange som har beskrevet utdanning og det å lære å lese og skrive som å gå fra mørket til lyset.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD

N

år bøkene åpner seg og bokstavene får mening, endrer livet seg. Jeg har sett det i klasserommene i Vest-Afrika, der barn har fått en ny sjanse gjennom våre Speed Schools. Jeg kommer aldri til å glemme tårene til Ramata i Mali som gråtkvalt fortalte hvor glad hun var da hun fikk plass i landsbyens Speed School.

Jeg har sett det i klasserommene i Asia, der unge mennesker vokser fra å føle seg undertrykket og nedverdiget, til å bli stolte unge mennesker med tro på seg selv. Og jeg har møtt de voksne

kvinnene som stolt forteller at nå kan de ikke lenger bli lurt på markedene, for nå forstår de bokstavene og tallene.

Utdanning er frigjørende. Det skaper stolthet, det gir muligheter og endrer fremtiden.

Utdanning er en menneskerett og helt grunnleggende med tanke på læring og utvikling. Det er det som skal til for å bryte fattigdomssirkelen og for å gi folk muligheter til å gjøre kvalifiserte valg basert på kunnskap.

Uten utdanning kommer en rett og slett ingen vei. Men for mange er det fortsatt en lang vei å gå.

For dette er virkeligheten: 261 millioner barn og unge over hele verden går ikke på skole.

• Nærmere 64 millioner barn som skulle være i barneskolen går fortsatt ikke på skole. Omlag 35 millioner, lever og bor i Afrika i landene sør for Sahara.

• 60 millioner ungdomsskolebarn går ikke på skolen.

• 137 millioner ungdommer som skulle gått på videregående skole har droppet ut av skolen.

• 617 millioner barn og unge har ikke grunnleggende lese-, regne- og skriveferdigheter selv etter å ha fullført skolegang.

• 15 prosent av alle lærere i grunnskolen har ikke lærerutdanning.

Hva gjør Strømmestiftelsen når det gjelder utdanning?

Bærekraftsmål nummer fire – som handler om god utdanning og skal «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle» – er en gjennomgående rød tråd i vårt arbeid.

Vi tilbyr førskoler og Speed-School for barn og ungdom, yrkesopplæring og livsmestringskursene Shonglap, Samvad og Bonga for ungdom, samt voksenopplæring for kvinner. Vi driver lærerutdanning i SørSudan, et land som mangler nærmere 80 000 kvalifiserte lærere.

I Vest Afrika tilbyr vi også et lærerkurs som skal gi unge mulighet til å bli ansatte på våre Speed Schools.

• I 2018 møtte vi 213 981 barn og unge gjennom våre utdanningsprogrammer.

• 7934 barn gikk på førskoler • I Vest-Afrika fikk 27.249 barn og unge en ny sjanse til skolegang gjennom Speed School • 5100 voksne, 94 prosent av dem kvinner, gikk på voksenopplæring og lærte grunnleggende regning, lesing og skriving.

• 589 studenter i Sør-Sudan får lærerutdanning på skoler som vi støtter.

• 6650 unge jenter fullførte Bonga, Samvad og Shonglap.

Fire heldige unge jenter i Niger som alle går på skolen. Ifølge tall fra UNESCO har Niger nærmere 1,3 millioner barn og unge som ikke går på ungdomsskolen.

22

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

I 2018 brukte vi nærmere 116 millioner kroner på utdanning som er et av våre store satsningsområder i arbeidet med å bekjempe fattigdom.

R E T TIGHE TER | BA NG L ADESH

Ein kvinnebevegelse i frammarsj i Bangladesh Kvar fjerde onsdag i månaden kjem kvinnene i Belpokur Surjer Alo, saman for å drøfte felles utfordringar og sjå på moglegheiter som finnes i distriktet.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Rangpur, BANGLADESH

D

ei 64 kvinnene er medlemmar i fem sjølvhjelpsgrupper, og arbeidar gjennom ein eigen komité for mellom annan å leggja press på lokale styresmakter slik at alle i landsbyane får det dei har rett på. Mykje av opplæringa til dette har kvinnene fått gjennom RDRS, Strømmestiftelsens samarbeidspartnar i dette området.

– Arbeidet har endra tilhøva for svært mange her. Til dømes har 36 personar fått sosialkort og med det rett til å få sosialhjelp, og 14 personar har fått hjelp til eldrepensjon. Vi har fått 28 solpanel, og 39 personar har fått rasjoneringskort, fortel presidenten i gruppa, Rupali Patan.

Ho viser til ein felles handlingsplan for gruppene som peikar på målsetjingar for året som ligg framføre. Alle skal arbeide mot alkoholisme og mot barneekteskap. Gjennom informasjon og haldningsskapande arbeid skal ein arbeide mot vald mot kvinner og førebyggje at born droppar ut av skulen. Treplanting er også viktig for å motverke klimaendringar og jorderosjon.

Målsetjinga er óg at alle skal dyrke eigne grønsaker, ha husdyr, kyr og geiter og delta i sjølvhjelpsgrupper som oppmuntrar til å skape aktivitetar som gjev inntekter. Sidan 2016 har gruppene spart 10 000 kroner – pengar som blir lånt ut og skaper nye verdiar og nye inntekter for medlemmane.

– Det er viktig at me motiverer kvarandre til å spare meir. Me er fattige

Ein kvinnebevegelse på frammarsj på landsbygda i Bangladesh. No står me saman og tør seie ifrå om uretten som råkar oss, seier kvinnene i Belpokur Sujer Alo.

og dei fleste av oss er dagarbeidarar og tener 100 – 150 taka (10 til 15 kroner) om dagen. Me vil at alle skal spare meir for å møte dei økonomiske utfordringane me har. Så skal me arbeide med å påverke lokale styresmakter. Før var me redde og våga ikkje seie noko. No står me saman som gruppe og tør seie ifrå om det me meiner er gale og om uretten som råkar oss. Det kan vere vegprosjekt, sosialsaker, overgrep på kvinners rettar og at me ikkje har elektrisitet her. Mellom anna har me

klart å leggja press på jordeigarane slik at dei har auka dagløna frå 150 taka til 200 – 250 taka (20 til 25 kroner) per dag. Arbeidet vårt har også gjort at det er mindre alkoholbruk i landsbyane. No har me to medlemmer som er vald inn i lokale styre, noko som også gjer det lettare for oss å framføre sakene våre.

Alt dette har gjort at me alle har tatt eit steg framover. Men framleis er det mykje arbeid igjen, seier styremedlem Mukul Rani Patan i Belpokur Surjer Alo sjølvhjelpsgruppe. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

23

FOTO: EGIL MONGSTAD

FOTO: EGIL MONGSTAD

Dominick liker å leke med dyrene når han er i landsbyen.

Her har han fanget en geitekilling.

En skoleplass til alle FNs barnekonvensjon artikkel 29 sier:

Alle barn har rett til en god skole som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling.

På skolen skal du få kunnskap som du trenger for å klare deg bra i livet. Du skal også lære om vennskap og det å leve sammen med andre i fred og forståelse. Du skal lære om alle menneskers rettigheter, om samfunnet vi lever i og om hvordan vi tar vare på naturen rundt oss.

Takk til Hjertevenn-fadderne som i fjor hjalp 317.083 barn.

Mange av barna fikk nettopp skoleplass.

En glad gutt i Kuron Dominick smiler sitt gladeste smil. Øynene stråler, og den vesle gutten bobler over av glede når han løper rundt og forsøker å få tak i noen av de små killingene som hopper og spretter rundt på den åpne plassen.

Han er sammen med mamma i landsbyen hun vokste opp i. Hit kommer han ofte for å leke sammen med venner og kose med dyrene.

Dominick er bare fire og et halvt år gammel. Til forskjell fra de fleste andre her så er han et av de få barna i området som går på førskolen.

Han bor i landsbyen Kuron, et område langt øst i Sør-Sudan, sammen med mamma Regina, pappa Simon og lillesøster som er litt over to år gammel. Moren til Dominick er rundt 20 år gammel og har aldri gått på skole, mens faren har gått tre år på skolen og driver en liten butikk i Kuron.

Førskole til sønnen – Jeg fikk aldri sjanse til å gå på skole. Det var ikke slik for oss jenter.

Vi måtte rydde, passe yngre søsken, lage mat, hente ved og vann og hjelpe til hjemme. Det var aldri aktuelt for oss jenter å gå på skole, forteller Regina og ser stolt på den vesle sønnen som leker sammen med de andre barna.

– Vi har valgt å sende ham på førskolen. Jeg vil ikke at han skal gjete kuer og passe dyr, det er farlig arbeid, og mange blir syke.

Jeg har hørt at det er bra for barna å gå på førskolen. Derfor vil jeg at Dominick skal gå der og at han skal gå videre på skole og få utdanning. Det betyr alt for meg. De som sender barna sine på skolen får hjelp fra dem når de blir voksne, og jeg vil at han kan ta vare på meg når jeg blir gammel, sier Regina og tenker at det ville vært fint om han en dag kunne blitt lærer.

– Det ville gitt ham en god jobb, og han ville blitt respektert i landsbyen, sier hun.

Varm mat på skolen Når gutten er på førskolen, er han sammen med andre barn og i trygge omgivelser. Førskolen ligger i Kuron. Sist år var han et av 107 barn som fikk plass på skolen. Barna kommer fra de nærmeste landsbyene. På førskolen lærer de bokstavene og tallene, de blir kjent

med bøkene og begynner å forstå hva det vil si å lese og skrive.

– På skolen får de også mat. Flere av barna spiser dårlig hjemme, derfor er ett måltid om morgenen og ett før de går hjem, en viktig del av tilbudet i førskolen, forteller Prisca, som er rektor ved førskolen.

Glad når jeg er på skolen På plassen springer Dominick og tar sin plass i en sirkel og leker med de andre barna. Så stikker han av og forsøker å klatre opp i en av de små hyttene som står på påler, der familiene lagrer ris og korn. Men det er tungt, og han kan falle ned, så han får hjelp fra en av de eldre kvinnene som sitter like i nærheten og arbeider med dagens kanskje eneste måltid.

– Jeg lærer å skrive der. Og så har vi en rutsjebane som jeg leker masse i, og så spiller jeg fotball med de andre. Jeg er glad når jeg er på skolen.

Og jeg blir trist når jeg ikke har noe å spise. Da gråter jeg, forteller Dominick. Han liker bokstavene og er glad når noen kan lese for ham.

Spesielt dyrehistorier og om folk som jakter på de ville dyrene.

– Jeg vil bli jeger, jeg også. Jeg vil drepe en løve, og til og med en antilope og en slange, sier han og smiler beskjedent før han stikker av og løper til de andre barna.

For Dominick og moren hans er førskolen en trygg plass. Mange barn på hans alder er mye alene eller leker med andre barn når mor og far er borte, ofte hele dagen. Når foreldrene er borte er det viktig at barna har et sted å være. I dette området har det skjedd at barn blir kidnappet mot løsepenger, gjerne i form av kyr. Det er nettopp for å unngå at dette skjer at førskolen er så viktig for de minste barna.

Nå arbeider vi, sammen med våre venner i Kuron, for å få bygget en ny førskole i området, slik at flere som Dominick kan ha et trygt sted å være og et godt sted å lære når foreldre er opptatt med å dyrke og å passe buskapen.

En treåring skal ikke få lungene ødelagt av røyk og kjemikalier på en farlig arbeidsplass. En seksåring skal ikke jobbe på en byggeplass og bære tunge murstein. En tiåring skal ikke gifte seg. Barna skal heller synge barnesanger av sine lungers fulle kraft, bygge lekehus i barnehagen og løpe til skolen med bøker under armen.

Som Hjertevenn hjelper du barn til en trygg hverdag, oppvekst og fremtid. Gjennom barnehager og skoler hjelper Strømmestiftelsen om lag 320 000 barn hvert år i noen av verdens fattigste land.

Med deg på laget kan vi sammen hjelpe enda flere.

K A F F E P R AT E N | S I V K AT R A LE N

- en reise som forandret alt For Siv Katralen er Nepal helt spesielt. En klatretur til landet i 2011 gjorde at hun falt helt pladask for land og folk. Og nå sysselsetter hun flere hundre nepalske kvinner som lager strikketøy på hånd-strikkemaskiner, og vever skjerf som hun distribuerer på det norske markedet.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Oslo

F

or meg er det helt avgjørende at kvinnene og de ansatte har gode arbeidsforhold og vilkår som gir dem en anstendig lønn og en god arbeidsdag. Jeg besøker fabrikkene ofte og snakker med de ansatte hver eneste gang jeg er i landet, nettopp for å forsikre meg om at alt skal være i orden, forteller Siv Katralen. Siden 2011 har hun handlet med og besøkt Nepal 28 ganger, og skal besøke landet en gang til før jul i år.

Til Nepal

Hun kan ikke helt forklare hva det var som traff henne da hun reiste til landet sammen med klatrevenner for å klatre til det over 6000 meter høye fjellet Imja Tse, også kjent som Island Peak.

På turen ble hun kjent med en sherpa, (navn på en folkegruppe i Nepal, men også upresist brukt som synonym til fjellfører, guide og bærer, red.anm) som også introduserte henne til en liten familiedrevet fabrikk i Kathmandu. Og dermed var det gjort.

Forretningskvinna som hadde flyttet fra Kristiansand til Oslo som 20-åring, og blitt butikksjef i en av byens beste klesforretninger bare to år senere, ble bitt av nepalbasillen. Og etter 18 år som agent for et stort dansk motefirma, sa hun opp agenturet for å følge drømmen om egen kolleksjon, og satset på Nepal og sitt eget motemerke «Close to My Heart».

26

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

– Jeg hadde lang erfaring i klesbransjen.

I 2011 startet jeg med å lage skjerf og ponchoer i Nepal. Siden er det blitt en komplett kolleksjon med hovedvekt på strikk, og hittil er det produsert over 20.000 skjerf i Nepal.

Merkets DNA

– Nepal er merkets DNA. Det er der Close to My Heart skal være, og jeg kommer ikke til å flytte produksjonen derfra. Vi produserer selvsagt også i andre land, som Kina, Tyrkia og India, men det er Nepal som holder merkets hjerte. Jeg har nå fire fabrikker som produserer for meg her. To av dem lager strikk og to lager skjerfene, sier Katralen.

Vi sitter i et showrom i Norwegian Fashion Center på Fornebu. På stativer henger klær i ulike farger og fasonger, og på utstillingsdukkene er neste vårkolleksjon utstilt. På en hylle bak henne har hun plassert en buddhafigur, og på veggen er det montert et stort portrettbilde av en nepalsk kvinne med et ansikt som lyser av verdighet og stolthet.

– Jeg er blitt glad i disse menneskene og dette folket. Nepal er et land som har mye velstand. Men problemet er at det er så ulikt fordelt. Jeg vil gjøre noe som kan gi inntekt og skape stolthet og verdighet hos dem som jobber for meg, og som igjen fører til utvikling, for dem og samfunnet, sier Katralen.

Madrasser og dyner

Etter jordskjelvet som rammet landet i 2015 måtte hun gjøre noe.

– Det var viktig for meg at jeg kunne gi noe tilbake til det landet som betydde så mye for meg. Uten Nepal hadde ikke Close to My Heart vært hva det er i dag, sier hun.

Med egne midler og 10 prosent av det hun solgte i nettbutikken kunne hun bidra med litt gjennom en lokal organisasjon. Pengene ble brukt til å kjøpe madrasser og dyner til 150 familier som hadde mistet alt i jordskjelvet.

– Jeg var flere ganger med ute i landsbyene, der jeg overnattet i enkle blikkhytter og fikk føle litt av katastrofen på kroppen. Mitt engasjement for utdanning tok meg til Sindhupalchowk, som var episenter for det siste store jordskjelvet. I landsbyen Jethal, oppdaget jeg en skole for 300 elever som manglet det meste. Jeg fant en mulighet til å bidra med lønn til to lærere i engelsk og matematikk. På kort tid klarte de å skape magi, og barna lærte både engelsk og matte. Det er bare et bevis på at alle kan gjøre litt, sier Katralen.

Pads for School

Men aller viktigst var det hun gjorde for å hjelpe unge jenter med sanitetsbind, slik at de kunne gå på skolen selv om de hadde menstruasjon.

- Nepal er merkets DNA. Det er der Close to My Heart skal være, sier Siv Katralen. Her med de to skjerfene som nå blir solgt på Strømmestiftelsens nettbutikk.

– Det ble en hjertesak for meg. Hver måned måtte jentene være hjemme flere dager når de hadde menstruasjon.

Det betydde at de gjennom året mistet mye av undervisningen. Slik kunne det ikke være. Derfor startet jeg «Pads for School»-prosjektet, i samarbeid med en helsestasjon. På tre år sydde vi over 17.000 bind på to gammeldagse symaskiner, og bindene ble fordelt på 30 skoler i Kathmandu-dalen. Vi fikk møte elevene og snakke om hygiene, helse og seksualitet. Arbeidet førte til at fraværet i skolene gikk ned og

jentene fikk det bedre. Prosjektet varte i tre år, da overtok andre og jeg rettet blikket mot arbeid for kvinner, sier sjefsdesigneren.

– Jeg tror det er riktig å si at de fire fabrikkene jeg har kontakt med har vokst mye nettopp på grunn av det de lager for meg. Derfor er vi åpne med produksjonen, og jobber for at de ansatte arbeider under gode forhold og med gode vilkår, sier sørlendingen.

Nå har hun skapt sitt motemerke som

er etterspurt over hele landet. Og i samarbeid med Strømmestiftelsen har Siv Katralen laget en spesialutgave av skjerfet som har fått navnet MIO, som kun skal selges gjennom Strømmestiftelsen nettbutikk.

Inntektene går til Strømmestiftelsen arbeid. Skjerfene er laget av 50% kasjmirull og 50% ull, og er mykt og deilig mot huden. Kjøper du et skjerf, støtter du Strømmestiftelsens arbeid for unge jenter og kasteløse kvinner i Nepal. Slik skal også de kunne følge sine drømmer og skape sin fremtid. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

27

Kjenner du noen som elsker dette?

Da har vi den perfekte gaven.

Solcellelampen fra vår nettbutikk gir et behagelig lys og du kan bruke den til å lade mobilen.

Perfekt for turer uten strømtilgang.

For hver solgte lampe får en fattig skoleungdom i Øst-Afrika en helt lik lampe.

28

Flere fine gavetips: strommestiftelsen.no/nettbutikk hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

En folkekjær juletradisjon i mer enn 30 år I år er det 31 år siden produsent Tor Arne Ranghus i selskapet Taran AS startet førjulskonserten Stille Natt Hellige Natt.

De siste 20 årene har konserten samarbeidet med Strømmestiftelsen.

Tekst: EGIL MONGSTAD

D

et begynte i 1988, med 18 konserter i 18 kirker. Og det var presten og forfatter Karsten Isachsen som sammen med Anita Skorgan, Karoline Krüger og Nora Brockstedt fikk dra det hele i gang.

Siden har mer enn en halv million publikummere i over 160 kirker fått gleden av å oppleve denne etter hvert så tradisjonsrike førjulskonserten. I år skal konserten fremføres 48 ganger i 41 kirker fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Turneen starter i Grønnåsen kirke i Tromsø 21. november og avsluttes med to konserter i Fagerborg kirke i Oslo 22. desember.

– Formidlet gjennom noen av landets fremste artister og musikere, ønsker vi med Stille natt hellige natt å forene høytid og glede. Respekten for budskapet og kirkerommet er tydelig, samtidig som leken og gleden får rom, sier produsent Tor Arne Ranghus i Taran AS. – Dette er en tradisjon vi er glade og stolte av å få være med på. At folkekjære

artister år etter år ønsker å kombinere musikk og sang, og på den måten bidra til vårt arbeid for å bekjempe fattigdom, betyr mye for oss. Vi håper mange slutter opp om konsertene også i år, sier markeds- og kommunikasjonssjef Gase Handeland i Strømmestiftelsen.

Med på julelaget også denne gangen er Rune Larsen. Den folkekjære veteranen fra Bergen har vært med siden 2002.

– Det er et privilegium å oppleve så mye varme fra folk når vi kommer og synger - ikke bare for folk - men sammen med folk. Dessuten har Stille Natt Hellige Natt i mange år jobbet sammen med Strømmestiftelsen.

Mange av artistene som er med på konserten har vært med stiftelsen på de steder der de jobber og sett at det nytter. Det gir inspirasjon for oss. Vi er en julekonsert. Men i tillegg er det en dimensjon i denne konserten som handler om det kristne budskapet, om å gi en gave, og den gaven har en god mottaker, nemlig Strømmestiftelsen, sier Rune Larsen.

turneen for femte gang. Den populære artisten er stolt over at juleturneen også har et veldedig formål og at en del av inntektene hvert år går til Strømmestiftelsens arbeid.

– Jeg har også vært så heldig å få besøke noe av Strømmestiftelsens arbeid i Kenya. Det jeg sitter igjen med etter den turen er håp. Det var utrolig oppløftende å være med på noe som tar folk fremover. Jeg er veldig glad for at Stille Natt Hellige Natt er med og støtter Strømmestiftelsen, sier Haukaas Mittet.

De tre siste på laget er veteranen Tor Endresen som er med for 18. gang, Lisa Børud som er med for andre gang, og Ingrid Berg Mehus som er nykommeren dette året.

Musikere er Tove Kragset på tangenter og Bernt Rune Stray på gitarer.

Billetter til årets konsert kan du kjøpe på: https://www.ticketmaster.no/ artist/stille-natt-hellige-nattbilletter/897984

Maria Haukaas Mittet er med på www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

29

RE :AC T | NO R G E

Ein generasjon unge i opprør Foto: ELIN OSNES STRAND, kommunikasjonsansvarlig i RE:ACT

B

Med svenske Greta Thunberg i spissen har ungdommar over heile verda kravd å verte høyrde og kravd å få setje klima på dagsorden. For å få stemma si fram, og for å bli høyrd, har dei gått ut i gatene og teke i bruk skulestreik som eit verkemiddel. Ein del vaksne har gjort narr av skulestreiken og antyda at dei unge berre ville ha fri frå skulen. At det engasjementet nok går over neste gong dei vil ha ferie eller ny mobil. Men dei unge tek ikkje lett på skulegongen sin, dei er så bekymra at dei nettopp er villige til å ofre det viktigaste dei har for å få dei vaksne si merksemd.

Engasjementet er i ferd med å setja spor etter seg, og endeleg har klima kome på toppen av agendaen, både i politikk og i industrien. Også vaksne er i ferd med å forstå alvoret som born og unge allereie har teke inn over seg. Dei unge har satt fokus på det, og no ligg

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

FOTO: RE:ACT

arn og unge har alltid hatt det sterkaste engasjementet for miljø og klima. Tidlegare har det for mange kanskje vore ei av fleire fasar ein går gjennom i oppveksten. Slik er det ikkje denne gongen. Det siste året har engasjementet til dei unge blitt meir framtredande enn nokon gong tidlegare.

Ropa har blitt høgare, og tonen vitnar om at dei ikkje berre er engasjerte, men sterkt bekymra for framtida si. Dei viser også stor solidaritet med barn og unge i land med færre moglegheiter til å tilpasse seg klimaendringar som flaum, tørke og stigande havnivå.

Her er medlemmar i Re:Act som i sommar har vore i Bergens gater for å verve medlemmar og for å informere om haustens kampanje #jegvilvite. Frå venstre: Ali Gholami, Aasne Rekve, Cyrielle Choblet og Marie Laurent.

ballen hos dei som har makt til å gjere endringar.

Kvar generasjon har hatt sitt ungdomsopprør. Det har vore protestar mot krig og atomvåpen, og det var ei tid då alle skulle være hippiar eller punkarar. Ungdomsopprøret pregar overgangen til vaksenlivet.

Miljøengasjementet har blitt denne generasjonen sitt ungdomsopprør.

Det beste som kan skje jorda vår, er at engasjementet held fram med å prege vaksenlivet deira.

Så, til alle vaksne: Ikkje drep

engasjementet, dyrk det heller!

Hjelp ungdommane med å halde på idealismen, engasjementet og framtidstrua. At det hjelper å heve stemma si, og at den enkelte har makt til å påverke, det er den viktigaste lærdommen dei kan få!

Vi treng den unge, sterke framtidstrua, for å få til dei store endringane som jorda vår treng på kort tid.

I RE:ACT gir vi engasjementet rom og plass til å vokse, og ein arena til å lære om bærekraft, solidaritet, integrering og internasjonalt arbeid.

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, et fellesskap der ungdom utfordres til å engasjere seg i temaer knyttet til miljø, bærekraft og integrering. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden fri for fattigdom.

Gjennom kulturmøter, engasjerende informasjonsarbeid og aktiviteter som problematiserer nordmenns forbruksmønster ønsker vi å utfordre unge på å reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Vi bygger barnehage på dugnad De minste barna fra områdene rundt Kuron i Sør-Sudan er ofte alene mens foreldrene jobber.

I dag mangler mange av barna i dette området et trygt sted å være på dagtid.

Det finnes én barnehage her, men den er full. Barna i Kuron trenger derfor én barnehage til.

Barna i Kuron trenger en barnehagedugnad nå. Dugnaden tar mindre tid enn de fleste andre dugnader, og du kan delta fra sofakroken nå med en gang.

Blir du med?

1. Start din innsamlingsaksjon på minaksjon.strommestiftelsen.no 2. Fortell vennene og familien din om den 3. Sett pris på vennene dine og den hjelpen dere gir sammen

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

31

Du kom tidleg – også denne dagen grov deg ned gjennom sanden til vatnet pipla fram mellom fingrane dine og du kunne fylle kanna di med liv Så går du den same vegen heim Tekst & foto: Egil Mongstad

32

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Mamonis gledesdans I en vakker, rød sari med klirrende mynter rundt hoftene danser Mamoni Murm.

Den unge jenta fra Rangpur i Bangladesh er med i Malldha-shonglap senter, liker å danse og er mye sammen med venninnene sine når hun kan det.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Rangpur, BANGLADESH

J

eg vokste opp med bestemor og pappa. Mor døde da jeg var liten. Jeg var mest hos bestemor, men pappa var der også, og gjorde alt han kunne for meg. Han ville at jeg skulle gå på skole og få en utdanning.

Men det var ikke så enkelt. Han er dagarbeider. Vi var fattige og hadde ikke egen jord. Pappa er avhengig av arbeid fra andre og har ikke alltid nok til det vi trenger. Da jeg var på skolen, ble jeg holdt utenfor og ertet fordi jeg ikke hadde mor, forteller Mamoni.

Etter at hun begynte i Shonglap har tingene blitt bedre, og hun har fått gode venninner blant de 25 jentene i gruppa.

– Shonglap har vært fantastisk. Vi har fått det bedre i landsbyen med Shonglap. Bare på de få månedene jeg

har gått her har jeg lært så mye, sier tenåringen og forteller hvordan de ulike temaene og det de diskuterer i klassen har forandret både henne, miljøet og familiene i landsbyen.

De siste månedene har vi snakket mye om utfordringer, både egne og for landsbyen vår. Vi har kartlagt hvordan landsbyen vår ser ut, hva som er våre muligheter og våre utfordringer. Det var for eksempel viktig for oss å finne ut hvor mange latriner vi har, slik at vi kan hjelpe og motivere dem som ikke har til å grave egne latriner. Det handler om helse og levestandarden vår.

Og vi har lært om helse, pubertet, hygiene, ernæring, maktforhold, familieforhold, rettigheter og mye annet. forteller 18-åringen.

Shonglap har gitt 18 år gamle Mamoni (t.v.) nye drømmer. Nå drømmer hun om å bli sykepleier.

Shonglap har gitt Mamoni nye drømmer og nå vil hun bli sykepleier.

– Jeg har så lyst til å bety noe for andre, sier den unge jenta og går bort til venninnene, som legger armene støttende rundt hverandre. Mamoni mistet sin mor, men hun blir ikke lenger mobbet for det, og er ikke lenger venneløs.

På skole i voksen alder 21 år gamle Amina Djagouori går i andre klasse på voksenopplæringen i Bahouba Koira, en liten landsby vest i Niger.

Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Say, NIGER

N

å skriver hun navnet sitt, og leser på både eget morsmål og fransk, og hun kan også regne.

– Takk! Det har betydd så mye for meg, sier den unge kvinna. For lite visste hun at også hun en dag ville lære seg å lese, da hun alt for tidlig sluttet på skolen.

Ingen, ikke en gang foreldrene, skjønte den gang hvor viktig det var med utdanning.

Da Amina sluttet på skolen, ble hun hjemme og hjalp foreldrene, helt til Voksenopplæringen forandret hverdagen til Amina. de giftet henne bort til landsbyens Nå kan ingen lure henne på markedet lenger. prest.

– Det var mannen min som fortalte meg om denne muligheten. Jeg skulle ha barn. Etter fødselen meldte jeg meg på voksenopplæringen. Dette var en ny sjanse til å lære å lese og skrive, og den ville jeg ikke gå glipp av. Nå kan jeg bruke mobiltelefon, jeg kan til og med fylle penger på mobilen når ringetiden er brukt opp, forteller Amina.

– Takk for voksenopplæringen! Det har forandret alt for meg og familien min.

Jeg håper kurset kan fortsette, slik at vi kan lære mer. Dette er noe alle mine “søstre” over hele landet må få glede av, sier Amina. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

33

UTDA N N I N G | VES T-A F R I C A

Et skolelys fra Speed School I en liten landsby langt sør i Mali har 14 år gamle Ramatou Koné fått ny glans i øynene.

Speed School tok henne gjennom tre års tapt skolegang på ni måneder.

Nå er hun elev i barneskolen i landsbyen.

Tekst & Foto: SOULEYMANE ABDOU GALADIMA Oversatt av KIRSTEN FALCH Sted: Kadiolo, MALI

V

i er så stolte av datteren vår. Hun er modig og grunnen til at vi nå kan se lysere på fremtiden vår.

Hun arbeider med leksene hver kveld, og etter at det er mørkt vil hun låne lampa så hun kan lese, forteller moren, Aminata Berthé.

Ramatou går nå på barneskolen i Kadiolo, en liten by sør i Mali, kjent for både jordbruk, bomullsproduksjon og handel – men spesielt gullgraving.

Utenfor byen vaskes det gull, og gullfeberen fører til at et stort antall unge gutter og jenter jobber i de farlige, åpne gruvesjaktene.

14-åringen er den eldste i søskenflokken på ni, og alle bor hjemme med faren og hans to koner. Lenge var jobben hennes å gjøre husarbeid og passe småsøsken.

Det gjør hun fortsatt, men nå er det kun i helgene. Etter at moren begynte i en spare- og lånegruppe, har nemlig tingene endret seg.

– De kom og sa at de skulle starte opp en Speed School i landsbyen, slik at de av barna våre som var blitt for gamle til å starte på skolen skulle få en ny sjanse. Jeg kan selv ikke lese eller skrive, og tenkte at dette kunne være en god mulighet for datteren vår, siden hun aldri hadde begynt, forteller mamma Aminata stolt. Hun fortalte det til mannen sin, og han var enig. Ramatou hadde lenge vært lei seg fordi vennene hennes fikk gå på skolen, men ikke hun.

– Da skoleåret begynte, var datteren vår en av elevene i klassen, sier moren.

Ramatou boblet over av glede da hun hørte at hun kunne begynne på skolen.

Uten Speed School ville hun også vært et av over flere hundre tusen barn i Mali som aldri lærte å lese og skrive. Men nå har den unge jenta fått en ny mulighet.

– Hun er klassens beste elev og har

34

hjelp til selvhjelp 3 2019 | www.strommestiftelsen.no

Skolen har forandret hverdagen til Ramatou. Hun er en av de beste i klassen og nå er det bare i helgene at tenåringen må koke mat og stelle hjemme.

oppnådd 8 av 10 oppnåelige poeng.

Høflig og nysgjerrig, flittig og nøyaktig er hun også, forteller læreren på den offentlige skolen der hun nå er elev.

Nå oppmuntrer alle henne til å fortsette med utdanningen, nå som hun endelig har kommet tilbake. Men den unge jenta er ikke sikker.

– Det er så fullt i klasserommet, og det er så mye bråk der. Lærerne er ofte i streik. Det har gjort at skolen har vært mye stengt. Når det skjer, er jeg hjemme og gjør de gamle tingene. Jeg er litt redd for at mor og far vil at jeg skal slutte på skolen når de ser hvordan det er, og at de vil gifte meg bort. Og det vil jeg ikke, sier hun med en trist og oppgitt mine.

Men håpet lyser fortsatt i øynene hennes. Det hun virkelig ønsker, er å gå videre på skolen.

FAKTA • Flere land i Vest-Afrika har en reell krise i grunnskolen.

Utfordrende arbeidsforhold, mangel på kvalifiserte lærere, dårlige skoler og manglende utstyr til skolene er bare noen av årsakene til at barn slutter på skolen, selv etter at de har fullført Speed School og begynt igjen i offentlig skole.

• Strømmestiftelsen samarbeider derfor nå med forskingsstiftelsen Fafo, for å sette fokus på hvordan man kan få flere barn og ungdom til å fortsette på skolen – spesielt når de kommer opp i ungdomsskolealder, som Ramatou.

Veien til god utdanning for alle Kristine S. Sødal Generalsekretær

G

ode tall er alltid motiverende i jobben min. Å vite at nesten 100.000 barn har begynt på skolen gjennom Strømmestiftelsens arbeid de siste fem årene, er noe jeg er skikkelig stolt av. I samme periode har 62.004 familier har kommet seg ut av fattigdom gjennom vårt arbeid. Det gleder og motiverer oss.

utdanningsprogrammet vårt «Speed School» i regionen. Dette samarbeidet er viktig for veien videre og for at flest mulig barn og unge får fullføre skolen. Derfor er det svært gledelig at myndighetene nå har overtatt eierskapet til programmet.

Daglig blir jeg minnet på hvor mye som står på spill når hele verden skal jobbe sammen mot slike store mål. For eksempel Likevel vet vi at behovene fortsatt er enorme. Det har vært er mangel på kvalifiserte lærere, med lave lønninger, dårlige en stor økning i andelen barn i verden som går på skole, men arbeidsforhold og midlertidige kontrakter, et stort hinder for å ifølge FN mangler minst 617 millioner nå FNs bærekraftsmål 4. Dette ser vi blant annet barn grunnleggende lese-, skrive- og eksempler på i Sør-Sudan, hvor myndighetenes regneferdigheter. Hele 262 millioner barn satsning på utdanning og læreryrket fortsatt er utenfor skolen. Det gjør at vi slett ikke er svært lav. Støtten fra internasjonale kan hvile på laurbærene.

Som bistandsaktør organisasjoner er avgjørende for at skoler kan holde åpent og at lærerne får lønningene sine.

FNs bærekraftsmål nummer 4 handler må vi gjøre vår del av I denne sammenheng må vi gjøre det vi kan om å sikre lik tilgang til utdanning med for å overbevise myndighetene om også å øke god kvalitet for alle innen 2030. Det er et jobben, og sikre at flest nasjonale bevilgninger til utdanning. ambisiøst mål. Og hvordan skal vi egentlig klare dette? mulig får begynne og Som sivilsamfunnsaktør kan vi også spille en viktig rolle som «vaktbikkje» overfor den norske Her er vi selvsagt ikke alene. Jeg pleier å fullføre skolen i landene regjeringen og presse på for at Norge også minne meg selv på at Strømmestiftelsen gjør sin del av jobben. Da jeg var heldig å få et er en liten – men viktig – brikke blant vi jobber i. lite møte med statsminister Erna Solberg nå i mange som skal jobbe sammen mot et august, var det nettopp dette jeg understreket. slikt mål. Som bistandsaktør må vi gjøre For selv om Norge er et lite land, spiller vi en vår del av jobben, og sikre at flest mulig viktig rolle som internasjonal bistandsaktør. får begynne og fullføre skolen i landene vi jobber i. Vi må stadig Og her kan vi spille inn forslag til gode løsninger, se til at se på hvordan utdanningsprogrammene våre kan bli bedre. Det Norge opprettholder bevilgningen til utdanningsbistand som fungerte bra for bare fem år siden, fungerer kanskje ikke og følger opp internasjonalt. Vi kan vise hva som funker, og like bra i dag. norske myndigheter kan bruke sin kraft til å øke politisk vilje til utdanning globalt.

I dette arbeidet er det viktig å opprettholde et godt samarbeid med landene vi jobber i. Det er en forutsetning Snart er det bare 10 år igjen til FNs bærekraftsmål skal nås. Jeg for å skape bærekraftige prosjekter som på sikt kan fortsette lover at Strømmestiftelsen skal gjøre det vi kan gjennom vårt på egenhånd. I oktober reiser jeg til Vest-Afrika for å arbeid. For å klare dette, er vi helt avhengig av den gode støtten møte utdanningsministrene fra både Niger, Burkina Faso fra våre givere. For også dere er en liten og svært viktig brikke i og Mali og formelt lansere vårt partnerskap videre med veien til god utdanning for alle. TAKK for at du er med!

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 3 2019

35

JEG TRENGER DEG - bli fadder!

Som Hjertevenn støtter du / barnehager / førskoler / grunnskoler / speed schools (hurtigskoler) / arbeid mot barneekteskap / kampen mot barnearbeid / inkludering av barn med funksjonsnedsettelse / yrkesopplæring for ungdom / rettigheter for barn / trygge oppvekstmiljø / beskyttelse av risikoutsatte barn

www.strommestiftelsen.no/hjertevenn