Misjonsalliansen Magasin 0123

INNHOLD

KJÆRE LESER

I dette årsmeldingsnummeret av Magasinet gir vi deg et overblikk over arbeidet vårt i 2022. Du kan raskt få oversikt over arbeidet vårt ved å lese de grønne sidene. De sier noe om hvem vi er og deler bladet inn i temaområder, med illustrerende historier og artikler til hvert tema.

Mye av innholdet denne gangen er hentet fra Bolivia. Et land der vi har jobbet siden 1979 og har en stor mikrofinansinstitusjon som heter Diaconia IFD i tillegg til samfunnsutviklingsarbeidet vårt. Prosjektene våre i kommunene Yaco og Luribay er avsluttet i 2022, og vi forteller her historier som viser resultatene fra dette arbeidet og mikrofinansbanken.

Selv om det har skjedd mye fattigdomsbekjempelse i Bolivia, er det fortsatt det fattigste landet i Sør-Amerika, og arbeidsløshet er et stort problem. Vi er derfor nå i gang med å starte nye prosjekter, og vi gleder oss til fortsettelsen for Misjonsalliansens historie i dette vakre landet.

Takk for at du er alliert mot urettferdighet!

Sammen har vi gitt Takk for dine gaver i 2022!

214 897

600 000 mennesker en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Familiemedlemmer som i tillegg har fått et bedre liv gjennom dem som har deltatt i Misjonsalliansens arbeid.

Disse familiene påvirker sine lokalsamfunn, så det samlet er flere millioner som berøres av arbeidet.

For et nyfødt barn rommer første leveår en fantastisk gudegitt vekst – fra et sårbart og nakent vesen, til en nysgjerrig ettåring som står, griper, spiser og utforsker. Med hver ny dag følger nye evner og erfaringer.

For den 10 år gamle jenta i slummen i Ecuador kan ett år romme hundrevis av dager med sultfølelsen gnagende i magen. Med redsel for pappa som drikker for mye eller lengsel etter å kunne gå på skolen heller enn å hjelpe mamma med å passe småsøsknene.

For den aldrende kvinnen på Filippinene kan ett år romme alle bekymringene for hvordan barnebarnet skal kunne få et bedre liv enn det hun selv fikk. Kanskje til og med skolegang og et liv utenfor kirkegården hvor de nå bor.

Hva rommer ett år for verden?

Ett år kan romme massive fremskritt og store tilbakefall. Som i 2021 da verdens første malariavaksine ble godkjent av WHO. Eller i den økte oppmerksomheten rundt seksuell trakassering som kom med #metoo-bevegelsen i 2017. I negativ retning er koronapandemien som startet i Kina i 2019 et åpenbart eksempel. Den skjøv mer enn 70 millioner ut i fattigdom. For barna på Filippinene, som var blant dem som ble rammet hardest i verden, ble dager til år

i et nedstengt samfunn – der skolene var stengt i ett og et halvt år.

En enkelt dag kan prege et helt år. Som 24. februar i 2022 da Russland invaderte Ukraina og med det skjøv verden inn i en ny krise. De økte matprisene som følge av krigen kan skyve 40 millioner ut i fattigdom. Men det kan også gå andre veien. Den 11. februar 1990 ble Nelson Mandela løslatt fra fengsel i Sør-Afrika etter 27 år. Selv om mye gjenstår i kampen mot ulikhet, markerte det likevel slutten på apartheid og en vitamininnsprøytning for alle som kjemper mot rasisme i hele verden.

Hva rommet 2022 for arbeidet vårt? Titusenvis av berørte familier. Sammen har vi gitt 214 897 mennesker en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie. Vi har gitt trygge arenaer for barn i Ecuador, bygget skoler i Liberia og hjulpet folk å tilpasse seg ekstreme klimaendringer i Vietnam og mye mer. Vi har sett og skapt nye muligheter sammen med de mest sårbare blant oss: de funksjonshemmede i Kina, de som drives fra landet sitt i Kambodsja, og de som ikke har et annet hjem enn på kirkegården i Filippinene.

Hva rommer ett år for Misjonsalliansen?

Dyp mening. Det er dette vi er kalt til. Sammen med dere. Takk for støtten – la oss ta ett år til.

HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETÆR

Hvem er vi ?

Misjonsalliansen er en frittstående, diakonal misjonsorganisasjon etablert i 1901. Vi er diakonale fordi evangeliet kaller oss til kamp for rettferdighet, nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og vern om skaperverket – alt med en visjon om at det skal bli på jorda som i himmelen .

Hva er oppdraget?

Vi fremelsker verdighet i en urettferdig verden.

Dette er Misjonsalliansens oppdrag. Et oppdrag om å bruke kjærlighet til å hindre at menneskets verdighet trues og tråkkes på – om å fremelske positive forandringer i menneskers liv og gi næring til dem som bygger samfunnet.

Oppdraget vårt når vi ved å gi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv, sin famile og sitt lokalsamfunn.

Sammen redder og forvandler vi liv ved å:

Stoppe vold og overgrep

Sørge for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold

Gi god utdanning – også til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er oversett av samfunnet

Styrke folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer

Skape jobber som gir familier økt inntekt

Beskytte rettighetene til mennesker i sårbare livssituasjoner

Hvorfor

ET DIAKONALT MISJONSOPPDRAG

Vi har alle lik verdi i Guds øyne og er kalt til nestekjærlighet for hverandre. Det oppdraget ligger fast, selv om behovene endrer seg.

er vi til ?

Misjonsalliansen har siden starten i 1901 jobbet for å nå frem til de mest sårbare og utsatte i de samfunnene der vi er til stede.

I starten bygget misjonærene opp helsetjenester til mennesker som sto helt uten hjelp, blant annet leprapasienter og poliorammede. Etter hvert som lokale myndigheter heldigvis har tatt over og bygget opp disse tjenestene selv, så har vi gått videre til nye typer arbeid i nye områder, men oppdraget er det samme.

De mest utsatte og sårbare der Misjonsalliansen jobber i dag er familier med lav eller ingen inntekt, mennesker med funksjonsnedsettelser, kvinner, barn og minoriteter. Sammen gir vi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie. Særlig gjennom å gi også disse menneskene mulighet til å ta en utdannelse og skaffe seg en inntekt, ha et liv uten vold og overgrep og ha tilgang på rent vann og helsetjenester.

Det er vår måte å sette ut i praksis det diakonale oppdraget som Jesus gav oss i Matteus 25 da han sa: «Det dere gjorde mot én av disse

mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Det diakonale oppdraget er kall nok i seg selv. I tillegg vil vi med større frimodighet si at Gud elsker alle mennesker når vi også selv bidrar til å møte folks behov.

I arbeidet med FNs bærekraftsmål har verden blitt enige om et oppdrag som ligner vårt eget; nemlig at ingen skal glemmes eller utelates. På engelsk, godt oppsummert som «No One Left Behind». Basert på den enigheten kan vi også jobbe godt i samarbeid med ikke-kristne aktører i lokale myndigheter og andre, tydelig forankret i vår tro og åpen om vår identitet som kristne. Fordi vi har felles et mål om å se alle våre medmennesker.

Vi kan også tydelig finne igjen de ulike delene av arbeidet vårt i bærekraftsmålene: og koordinere oss med andre aktører som jobber med de samme målene, enten det er kamp mot fattigdom, å gi god utdanning til alle, skape anstendig arbeid eller noen av de andre målene. Slik blir vi mer effektive i kampen for en mer rettferdig verden.

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF FOTO: ALEX VAN DUINEN, MISJONSALLIANSEN

« INGEN SKAL GLEMMES ELLER UTELATES.

Hvordan vi jobber

– Sammen gir vi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

19

Antall lokale partnerorganisasjoner

Vi er til stede i lokalsamfunn over tid, samtidig som vi med jevne mellomrom vurderer om det er på tide å jobbe i nye områder eller blant mennesker i sårbare livssituasjoner. Våre lokale samarbeidsorganisasjoner er derimot en del av lokalsamfunnene og har i de fleste tilfeller ikke planer om å flytte arbeidet videre.

Partnerne har tillit hos folk og har mer kunnskap om utfordringer og muligheter på de enkelte stedene. Misjonsalliansens bidrag er å jobbe diakonalt og verdibasert, sørge for best mulig kvalitet, læring på tvers og å gi økonomisk støtte. Slik blir de lokale partnerne bedre rustet til å nå våre felles mål.

Når prosjektene vi driver sammen avsluttes etter noen år, kan det som er bygget opp av kunnskap og erfaring videreføres av lokalsamfunnet, selv om Misjonsalliansens arbeid flytter videre.

Sammen med partnerne og lokale frivillige legger vi til rette for organisering og mobilisering i lokalsamfunnet. Partnerne kan representere et geografisk område som en landsby eller et nabolag. De kan også representere et spesielt tema eller en spesiell gruppe som eksempelvis funksjonshemmede eller ungdom.

Misjonsalliansen implementerer også selv prosjekter i syv av landene våre, da som regel i samarbeid med universiteter, nettverk, kirker, lokale myndigheter og lignende.

Antall lokale kirker vi samarbeider med.

203 av disse har hatt diakonale prosjekter det siste året.

Misjonsalliansen bygger ikke egne kirker eller etablerer menigheter, men inngår samarbeid med de som allerede finnes. Mange steder i verden er kirken den beste og eneste sivilsamfunnsorganisasjonen i lokalsamfunnet, derfor er lokale menigheter en viktig del av et lokalsamfunn. Kirken har også ofte en sterk stemme blant folket og kan være viktig for å skape forandring.

Den lokale menigheten er verdens håp.

RETTIGHETSBASERT TILNÆRMING

Alle mennesker er skapt likeverdige. Derfor må vi jobbe for en verden der vi ikke bare hjelper enkeltmennesker, men sikrer at rettighetene til spesielt utsatte grupper opprettholdes.

Misjonsalliansen jobber med å styrke rettighetene til barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og kvinner. I praksis er arbeidet ofte fokusert på noe som gir bedre muligheter for å leve et verdig liv, for eksempel gjennom økt inntekt, samtidig som vi jobber med at rettigheter skal styrkes for framtiden. Enkelt sagt innebærer det at vi sammen med de lokale aktørene stiller spørsmålet: Hvilke rettigheter har vi som ikke blir respektert?

Et eksempel på arbeid som er rettighetsbasert med praktiske utslag er at vi i flere land legger til rette for spare- og lånegrupper. Noen steder har kvinner dårlig tilgang til inntekt, og disse gruppene har vist seg å være svært vellykkede for at kvinnene kan drive eget arbeid. I tillegg til de umiddelbare konsekvensene for kvinnene har slike forbedringer også større konsekvenser for rettighetene til andre som dem. Kvinner kan ta en lederrolle i landsbyene sine, der folk ser på dem for å lære om sparing, økonomisk planlegging og hvordan de kan skape en stabil inntekt for seg selv og sin familie. Slik blir de lyttet til, på tross av at gamle tradisjoner dessverre alt for

ofte tilsier at folk ikke vil høre på kvinner. Spare- og lånegruppene fremmer også tillit og samarbeid i lokalsamfunnet, så de kan stå sammen i møte med myndighetene og private aktører når de må kjempe for sine egne rettigheter. Det er her den rettighetsbaserte tilnærmingen har sprengkraft. Lokale myndigheter har en lang rekke forpliktelser overfor innbyggerne sine. Ofte er det først når folk står sammen for de rettighetene at de faktisk blir ivaretatt.

Slik kan vi kjempe for bedre muligheter for enkeltmennesker samtidig som vi skaper varig endring gjennom menneskerettigheter.

Rettighetsbasert tilnærming innebærer:

o Deltakelse

o Ansvarlighet

o Ikke-diskriminering

o Åpenhet

o Menneskelig verdighet

o Innflytelse

o Rettssikkerhet

LENA OLSEN SØMME, LEDER FOR PROGRAM OG TILSKUDDSFORVALTNING FOTO: ARILD VIK

Arbeid og inntekt

– Sammen skaper vi nye jobber og økt inntekt, så familier kan sette mat på bordet.

Antall lånekunder i mikrofinansinstitusjonene våre.

Mange av disse får kurs og opplæring som en del av kundeforholdet. I tillegg har samfunnsutviklingsarbeidet vårt sørget for at …

2000 3890

Mennesker har fått opplæring i god forretningsdrift.

Mange av landene vi jobber i har en svært ung befolkning og generelt høy arbeidsledighet. Uten tilgjengelige jobber er det fare for uro og økt kriminalitet. Jobbskaping gir håp, og håp kan forandre verden. Dermed har dette arbeidet stor effekt, også ut over de familiene og enkeltpersonene som får en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Mennesker er medlemmer i ulike spare- og lånegrupper.

Et særlig fokus i bistandsarbeidet er å skape økt inntekt og en større grad av økonomisk sikkerhet. Særlig sikter vi på økt matproduksjon for familier som dyrker sin egen mat eller har annen inntekt for å dekke utgifter til skole, mat, medisiner og lignende. Spare- og lånegruppene gir folk en mulighet til å samle det de har av ressurser og kunnskap, slik at de

sammen står sterkere enn det de gjør alene. For eksempel kan de låne av kassa dersom noen blir syke og trenger dyre medisiner, for så å betale tilbake over tid.

Som resultat av tiltak og prosjekter for økt arbeid og inntekt ser vi at folk ikke bare får et bærekraftig inntektsgrunnlag. I tillegg gir opplæringen kunnskap om hvordan jordbruk og husdyrhold kan drives på en miljømessig bærekraftig og klimatilpasset måte. Det skaper tryggere lokalsamfunn og bedre folkehelse i områdene vi jobber i.

FIRE DOLLAR OM DAGEN

På en kirkegård på Filippinene bor det over 6000 mennesker. De lever livene sine blant de døde. Livet her er en kamp, og jakten på jobb og inntekt er noe som opptar mye av tiden til menneskene som bor her.

Den største utfordringen i hverdagen er å få mat på bordet. Før var det lettere å jobbe her på kirkegården, forteller Delia. De vanligste jobbene på kirkegården er å holde det rent rundt gravene. Delia er én av mange som har dette som en inntektskilde. Men det har blitt mer usikkert om de får betalt, og de får kun betalt én gang i året. En annen jobb på kirkegården er å grave opp gravene. Dette er bedre betalt, men tungt arbeid.

Misjonsalliansen jobber gjennom en partner på kirkegården. Og en del av prosjektet er å gi menneskene som bor her flere inntektskilder. Delia forteller at hun har vært med på flere kurs. – Jeg har vært med på kurs hvor vi lærte å lage tepper som vi kan selge. Jeg har også lært å lage lys, noe som er vanlig å selge på kirkegården fordi folk bruker det på gravene. Jeg vil også lære meg å lage vaskemiddel, noe som kan være en stor hjelp for meg fordi jeg driver et lite vaskeri her, forteller hun.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

FILIPPINENE

Sparer for barna

Inne på kirkegården er det et eget samfunn, og flere små butikker finnes her inne. En av dem som driver en liten butikk er Andrea. –Jeg har drevet denne butikken i åtte år. Jeg åpner klokken fem om morgenen og jobber ofte til elleve på kvelden. Og da tjener jeg to til tre dollar, forteller hun. Andrea selger kaffe, mat, snacks og godteri. Andrea har vokst opp på kirkegården, og foreldrene jobbet med å bygge gravene her.

Andrea forteller at familien trenger fire dollar til mat om dagen. Nå klarer de seg akkurat fordi mannen også tjener litt penger.

Derfor har Andrea blitt med i en sparegruppe i regi av Misjonsalliansen. – Jeg er leder for denne sparegruppen, og vi har 26 medlemmer. Jeg fikk støtte av gruppen til å starte butikken.

Nå sparer jeg for å ha penger hvis barna må på sykehuset eller til andre ting barna trenger.

Kunnskap og sosial input

Tilbake hos Delia får vi være med når hun skal rydde rundt gravene hun passer på. Hun tar seg god tid og feier rundt hele graven. Hun fjerner alt søppel, og når hun er ferdig, ser det nesten ut som en ny grav. Nå er den hvit og skinnende, ikke full av visne blader og møkk. Hver dag gjør hun dette. Hun går et stykke for å komme hit. Jeg blir imponert over at de gjør jobben selv om de ikke vet om de kommer til å få betalt.

Svigerdatteren til Delia, Vanessa, har også vært med på kurs. Til daglig hjelper Vanessa moren sin, som driver en butikk på kirkegården. For Vanessa har ikke kursene bare gitt henne ny kunnskap. – På kursene har jeg også møtt mange mennesker som bor her og som er i samme situasjon. Jeg har fått flere venner, forteller hun. Vanessa sier også at salget av vaskemiddel som hun har lært å lage på kurs gir familien en ekstra inntekt.

« PÅ KURSENE HAR JEG OGSÅ MØTT MANGE MENNESKER SOM BOR HER OG ER I SAMME SITUASJON. »

LAGER TEPPER: INNE PÅ DET SOM TIL VANLIG ER SKOLEN MISJONSALLIANSEN DRIVER PÅ KIRKEGÅRDEN, LAGER VANESSA OG FLERE ANDRE DAMER TEPPER. VANESSAS DATTER, BEA, FØLGER NØYE MED.

Tepper skaper trygghet

Inne på det som til vanlig er skolen Misjonsalliansen driver på kirkegården, skal det i dag være kurs i hvordan man kan lage tepper. Istedenfor 20 femåringer er rommet i dag fylt med mødre og bestemødre. De ler, tuller og snakker. Volumet er høyt. I noen skap tar de ut store ruller med stoffbiter. De bruker en ramme og starter å feste på stoffremsene. Noen av damene har gjort dette mange ganger før, og de hjelper de som er nyere. Både Delia, Vanessa og Andrea er til stede. Vanessas datter, Bea, er også med og følger nøye med på hva de lager.

Disse teppene er vanlige i alle hus på Filippinene, og ved hjelp av stoffrester lager damene fine og slitesterke tepper som de kan selge. Den ekstra inntekten kommer godt med, men det er tidkrevende arbeid, og stoffremsene må tres igjennom rammen

flere ganger og i ulike retninger.

Etter kurset og teppelagingen vender

damene hjem igjen. Til små skur, som står mellom graver.

Arbeid og inntekt på kirkegården

o Misjonsalliansen tilbyr ulike kurs som kan gi økt inntekt.

o Teppelaging, brødbaking og å lære å lage såpe.

o Gjennomsnittlig gir det en økt inntekt på $4–6 per uke.

o Den ekstra inntekten brukes til å sende barna på skolen.

o Sparegruppene bidrar også til sikkerhet og gir muligheter for menneskene på kirkegården.

Inne i klasserommet er det lett å

glemme at utenfor ligger det mange døde begravet. Og midt i alt dette lever Vanessa, Delia, Andrea og Bea et hverdagsliv og med en kamp for å få endene til å møtes.

KAMBODSJA

ÆRLIGHET, KJÆRLIGHET OG SOLIDARITET

Tett i tett ligger mange små åkerlapper. Her dyrkes det agurker, auberginer og hvitløk.

Det som dyrkes her er inntekten og levebrødet til mange familier som bor i dette området. Tidligere var de konkurrenter, men nå samarbeider de.

På landsbygda i Kambodsja lever mange mennesker av jordbruk, men konkurransen fra store bedrifter i Vietnam gjør at det er utfordrende for bønder å få nok inntekt. Misjonsalliansens partner har på bakgrunn av dette startet en producer group. Konseptet er at bøndene går sammen og lager strategier for hvordan de kan få høyere kvalitet på produktene og få en mer stabil og forutsigbar inntekt.

Samarbeid fører til mer inntekt

Vi får være med på et møte som gruppen har

tre ganger i måneden. På disse møtene snakker de om hvordan de kan produsere bedre råvarer og hvordan de skal prissette de ulike tingene. Gruppen tilbyr alltid den samme prisen ut mot markedet, og de rullerer på hvem som dyrker hva. Verdiene til gruppen er: ærlighet, kjærlighet og solidaritet. Gruppen forteller at de finner mye støtte og styrke i hverandre. De bryr seg om hverandre, og i motsetning til tidligere deler de nå kunnskapen de har om å skape bedre avlinger.

Av de 24 medlemmene er det kun tre damer som er med i gruppen, men ofte blir ektefellene også involvert, og dyrkingen blir et familieprosjekt. Kvinnene er travle med barn og hjem, og derfor var det flest menn som kunne bli med da gruppen startet.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

Stort engasjement og mye bekymring

Lønnen de får varierer, og etter pandemien har den vært mer ujevn. Hver familie kan tjene fra 250 dollar til 1500 dollar. De får ikke alltid inn penger hver måned, så denne summen kan være fordelt ut over noen måneder.

Når jeg spør om regnet og om den lange regnsesongen har påvirket avlingene, blir det engasjement, og de snakker i munnen på hverandre. De forteller at det har vært mange ting som har spilt inn, blant annet inflasjon og at det er stressende. De bekymrer seg mye for prisene, og det er slitsomt at de ikke er stabile.

Sammen kan vi få til enda mer Planene for det neste året er å finne flere måter å oppbevare varene på slik at de varer lenger. for eksempel ved å lage sylteagurk av agurkene. De er fortsatt i en fase hvor de tester hva de skal satse på. Det blir ettermiddag, og solen står lavere over åkrene. Det er så stille og fredelig her, og jeg heier på alle bøndene som ønsker å skape et bedre liv for seg selv og sine familier.

Denne gruppa viser oss verdien av å stå sammen. Da kan vi få til enda mer.

FLERE UTFORDRINGER: DET ER IKKE BARE VÆRET SOM PÅVIRKER AVLINGENE. INFLASJON ER EN AV MANGE UTFORDRINGER FOR BØNDENE. AT PRISENE IKKE ER STABILE, SKAPER STOR UFORUTSIGBARHET.

« GRUPPEN FORTELLER AT DE FINNER MYE STØTTE OG STYRKE I HVERANDRE. »

Fruktbønder som kun tjente til livets opphold, har fått forandret livene sine med en fruktfabrikk i lokalsamfunnet.

Vi er på vei nedover de krappe fjellene i Bolivia mot frodigere daler på rundt 2500 meter over havet i Luribay. Frukttrærne strekker seg så langt øyet kan se. Midt i idyllen dukker det opp et bygg i Misjonsalliansens farger. Vi blir møtt av den smilende lokalbefolkningen som viser fram landsbyens store stolthet – fruktfabrikken.

Levde av naturen

Teresa (58) er én av 26 personer som jobber på denne fabrikken. Tidligere jobbet alle som småbønder og solgte den frukten de kunne produsere.

«Vi levde av det naturen kunne tilby. Vi hadde lite kunnskap, og frukten vår var av dårlig kvalitet. Misjonsalliansen lærte oss hvordan vi kunne forbedre produksjonen vår.

Nå får vi for eksempel fersken i bedre størrelse, og produksjonen har økt», forklarer Teresa.

Med store avstander til markedene og overflod av frukt under sesong, satt bøndene igjen med lite. Et stort problem i Bolivia er smugling av frukt og grønt fra Chile. Markedene blir overfylt av varer, og mye går til spille.

«Når det er så mange som selger frukt, blir det store kamper om markedet. Vi måtte derfor presse prisene ned på vår egen frukt og fikk veldig lite penger», forteller Teresa.

Transformasjon

Misjonsalliansen fant derfor en annen måte de kunne bruke all frukten lokalbefolkningen produserte. Det ble bygget en fruktfabrikk slik at småbøndene kunne utnytte råvarene sine på en ny måte. På fabrikken produserer de blant annet eplejuice, ferskennektar og tørket frukt. Dette har ført til at de nå kan selge med større fortjeneste.

«Endringen er veldig merkbar både i familiene og i lokalsamfunnet. Tidligere måtte vi

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

kaste mye av frukten fordi vi ikke var i stand til å selge alt, men nå har økonomien vår blitt mye bedre», sier Teresa.

Hun viser oss rundt på den moderne fabrikken mens hun forklarer. All frukten her blir utnyttet, og ingenting går til spille. Frukten som er til overs, blir tørket og solgt i perioder der de ikke har fruktproduksjon. Dette har gjort at de har en mer stabil økonomi.

«Vi produserte så mye frukt at vi ikke visste hva vi skulle gjøre med alt. Derfor begynte vi å tørke frukten. Da varer den mye lenger, og økonomien vår har bedret seg.»

Dalens stolthet

Fruktfabrikken har hatt store ringvirkninger for hele dalen – ikke bare for de som jobber på fabrikken. Arbeidet har bragt lokalsamfunnet sammen, og andre bønder selger også overskuddet sitt av frukt til fabrikken.

«Hele lokalsamfunnet er veldig stolte av fruktfabrikken vår. Den er unik for hele Luribay-området. Ikke engang i storbyen La Paz har de fabrikker med like høy kvalitet som vår.»

Fruktfabrikken har blitt en stor suksess. Produktene har blitt godt mottatt i de lokale markedene, og navnet har blitt kjent. Lokalbefolkningen planlegger nå å ekspandere for å nå nye markeder.

«Jeg føler meg veldig glad for å jobbe her. Det har forandret livet mitt, familien min og hvert enkelt medlem. Noen ganger er det opp- og nedturer i dette arbeidet men vi vil alltid stå på for å gjøre vårt beste», sier Teresa med et smil.

RINGVIRKNINGER: DE ANSATTE PÅ FRUKTFABRIKKEN HAR ET GODT SAMHOLD OG ER VELDIG STOLTE OVER ALT DE HAR OPPNÅDD.

MOTSTÅENDE SIDE: TERESA VISER STOLT FRAM TO AV

PRODUKTENE DE SELGER: FERSKENNEKTAR OG EPLEJUICE.

« IKKE ENGANG I STORBYEN LA PAZ HAR DE FABRIKKER MED LIKE HØY KVALITET SOM VÅR. »

OSTESUKSESS

Melkebonden Marina (29) og ektemannen Zenon (31) har gjennom mikrofinans fått utvidet produksjonen sin og selger ost med god fortjeneste.

På høyplatået, 4000 meter over havet, strekker det flate landskapet seg så langt øyet kan se. Vi er en time unna La Paz i Bolivia, og i det fjerne kan man skimte de høye fjelltoppene.

Sola skinner, og det er friskt i lufta. Vi er på besøk hos melkebonden Marina som viser oss rundt på gården.

«Hver morgen står jeg opp klokken seks for å melke kuene», forteller hun.

Ute på jordet står det flere kuer og beiter. For bare noen år siden var det ikke slik. I 2017 dro Marina og ektemannen

Zenon til Diaconia, mikrofinansbanken til Misjonsalliansen, for å be om et mikrolån.

«Det som var annerledes med Diaconia fra andre banker, var at de støttet oss med små lån uten at vi hadde noen garanti for pengene. De ga oss en sjanse. Og når vi viste at vi klarte å håndtere lånene, fikk vi etter hvert mer penger. Vi betalte alltid tilbake innenfor tidsfristen som førte til at vi faktisk fikk et lån på 100 000 kroner», forklarer Marina.

Dette gjorde at bøndene kunne utvide virksomheten og virkelig satse på produksjonen sin. De har fått kjøpt inn flere melkekuer, mer fôr og en større lastebil for å frakte varene til markedene i byen.

«Det er en stor bragd. Jeg ser andre mennesker på min egen alder som bare forblir som

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

OVER: MARINA SAMMEN MED KUA SALITA SOM GIR GOD MELKEPRODUKSJON.

« DE HAR VALGT OSTEN MIN FORDI DET ER EN SPESIELL KVALITET. »

de var før, mens vi har hatt en stor fremgang.»

Marina tar oss med inn på et lite rom hvor hun lager osten sin. På gulvet står det et tårn med ost som holder på å ferdigstilles, og bak henne står det et fullt brett med ost som modnes. Marina har blitt flink til å lage ost, og produktene er kjent for å ha høy kvalitet.

«Jeg har et bakeri som kjøper osten min for å produsere empanadas som de selger i La Paz.

De har valgt osten min fordi det er en spesiell kvalitet. Dette er en fast avtale som jeg har hatt i syv år der de kjøper hele mengden, så

vi slipper å selge osten vår stykke for stykke.»

Marina smiler, og man kan se at tennene hennes er dekket av et gullbelegg. Dette er et tegn blant de innfødte på at man har penger. Osteproduksjonen har vært bra for familien hennes.

«De dagene jeg ikke selger osten min til bakeriet, drar jeg til de lokale markedene. I løpet av en uke kan vi tjene opptil 7000 kroner. Dette er en stor forandring for familien min.»

Noe som startet som smålån har vokst seg til en stor suksess og helt andre fremtidsutsikter for Marina og familien.

«Vi er så glade og takknemlige for all støtten vi har fått. Fremgangen vår er stor, og vi er veldig motiverte fra starten av dagen til vi går og legger oss.

Vi er utrolig fornøyde med alt vi har fått til», sier Marina takknemlig.

ØVERST: HVER MORGEN LAGER MARINA OST AV DAGENS MELK.

VENSTRE: MARINA OG EKTEMANNEN ZENON HAR FÅTT KJØPT EN NY LASTEBIL MED MIKROLÅNET SITT.

Antall sparekonti 38 346

Antall sparekonti 38 346

Banco D-MIRO

Antall lånekunder 23 331

Antall lånekunder 23 331

TOTAL utlånsportefølje

TOTAL utlånsportefølje

USD 81 154 313

USD 81 154 313

Antall sparekonti 86 040

Antall sparekonti 86 040

16,42%

Antall sparekonti 8 064

Antall sparekonti 8 064

43,97% 16,42%

43,97%

Diaconia IFD

BANCO D-MIRO ble etablert i Guayaquil i Ecuador i 1997. I 2011 ble det en fullverdig bank, og de har 13 kontorer i 8 forskjellige byer i Ecuador. Banco D-MIRO er et aksjeselskap, heleid av Misjonsalliansen.

D-MIRO betjener de mest sårbare og ekskluderte sektorene der behovene til folket er mest pressende. Prioriteten er å hjelpe folk som faller utenfor det tradisjonelle banksystemet. D-MIRO har en sterk sosial visjon, og flere av kontorene er lokalisert i de mest sårbare samfunnene, nær målgruppen: Områder som preges av kriminalitet og gjengvirksomhet, noe som ofte gjør det vanskelig å drive trygg næringsvirksomhet.

Det tilbys et bredt spekter av skreddersydde produkter for å passe ulike behov. Kunder med lån har blant annet rett til gratis medisinsk konsultasjon (inkludert deres nærmeste familie) uten kostnad. Kundene kan også få individuelle mikrokredittlån, sosiale produkter og spareprodukter.

Antall lånekunder 83 370

TOTAL utlånsportefølje

TOTAL utlånsportefølje

USD 252 268 269

Antall lånekunder 83 370 USD 252 268 269

Antall sparekonti

3 816

Antall sparekonti 3 816

DIACONIA IFD ble grunnlagt i 1991 som et prosjekt for Misjonsalliansen i Bolivia. Det startet med ett kontor i byen La Paz, og i 1992 ekspanderte man til distriktene.

Etter 30 år i Bolivia har stiftelsen Diaconia IFD etablert seg som en av landets ledende økonomiske institusjoner. I dag har de rundt 950 ansatte på 65 kontorer spredt rundt i landet, som gjør det til den største institusjonen vi har.

Banken tilbyr et mangfold av kredittprodukter som lån og andre finansielle tjenester. De er basert på kristne retningslinjer og diakonale prinsipper som skaper finansiell inkludering i hele Bolivia.

I 2022 kom man også i gang med spareprodukter, noe som er svært viktig for videre vekst for banken og ikke minst et viktig steg fram mot å bli en fullverdig bank.

Diaconia MDI

VIETNAM

Antall lånekunder

2 112

TOTAL utlånsportefølje

USD 1 817 793

43,97%

Antall sparekonti

8 064

FORSINKET BETALING

Antall lånekunder

36 275

TOTAL utlånsportefølje

USD 15 689 434

Par 30

Antall sparekonti

38 346

Par 30

0,03%

FORSINKET BETALING

Antall sparekonti

8 064

DIACONIA MDI ble etablert i Monrovia i Liberia i 2012. Banken fikk sin banklisens i 2014 og er regulert av Central Bank of Liberia. Diaconia MDI har betjent kunder siden mars 2015.

Antall lånekunder

83 370

TOTAL utlånsportefølje

USD 252 268 269

Diaconia MDI bygger på det kristne diakonale prinsippet om tjeneste til dem som trenger det mest. Formålet med institusjonen er å forbedre levebrødet til de fattige ved å utvikle inkluderende finansielle tjenester til mikro-, små- og mellomstore bedrifter for å forvandle liv, bygge lokalsamfunn og utvide muligheter.

Par 30

1,18%

Antall sparekonti

3 816

MIKROFINANSVIRKSOMHETEN TIL MOM (Mekong Organization of Microfinance) i Vietnam ble startet og er eid av organisasjonen Women’s Union. Misjonsalliansen har finansiert virksomheten siden 2002.

Antall lånekunder

23 331

TOTAL utlånsportefølje

USD 81 154 313

Diaconia MDI er en fullt regulert institusjon registrert som et aksjeselskap i Liberia. Omkring 99 % av aksjene er eid av Misjonsalliansen. Institusjonen har fokus på operasjonell og finansiell bærekraft, låneporteføljekvalitet og sparemobilisering. Kundene til banken ble hardt rammet av pandemien og byggingen av en ny motorvei der mange hadde virksomheten sin.

FORSINKET BETALING

MOM driver seks filialer på Mekongdeltaet. Selskapet har søkt State Bank of Vietnam for å bli en lisensiert mikrofinansorganisasjon. Som en del av søknadsprosedyren fikk MOM status som sosialt fond. Dette har gitt dem større operasjonell fleksibilitet i overgangsperioden fra å være et uregulert mikrofinansprosjekt til å bli en regulert finansinstitusjon.

16,42%

USD

Par 30

Antall sparekonti

86 040

FORSINKET BETALING

Det tilbys bærekraftige og mangfoldige tjenester tilpasset fattige og marginaliserte kvinner. Visjonen er å hjelpe dem å bryte ut av fattigdomssirkelen og forbedre livssituasjonen for seg selv og sine familier. Det tilbys blant annet gruppelån, sparekontoer, bedriftstrening og barnestipendprogram til kundene.

Antall sparekonti 3 816

PARTNERSKAP FOR FINANSIELL INKLUDERING

I Etiopia ser vi nå konturene av en modell for Misjonsalliansens videre satsing på mikrofinans.

Iet partnerskap med Kirkens Nødhjelp, Bakken & Bæck, East African Holding (et etiopisk familieeid konsern) leder Alliance Microfinance (AMAS) et prosjekt på over 33 millioner kroner i Etiopia, hvor et av målsettingene er å etablere en ny mikrofinansbank i landet.

«Ethiopia Connect» er navnet vi har gitt dette prosjektet, som er blant de største Norad-støttede prosjektene for Misjonsalliansen noensinne.

Prosjektets navn gir mening på flere nivå. En viktig målsetting i AMAS og Misjonsalliansens strategi er å jobbe gjennom partnerskap. Å «koble» seg på og jobbe sammen med andre aktører er avgjørende for å lykkes med å videreutvikle arbeidet vårt. De siste årene har vist oss at det å være eneeier av finansielle institusjoner er både krevende og sårbart. I «Ethiopia Connect» jobber vi sammen med norske og etiopiske aktører med tilgang til både kapital og nettverk.

En viktig målgruppe er småbønder i semiurbane strøk. Dette er bønder som Kirkens Nødhjelp og deres lokale partnere har jobbet med over tid. Mangel på tilgang til markeder og ikke minst finansielle tjenester har likevel

holdt bøndene tilbake fra å skape virkelig positive resultater for seg selv og familiene sine. Gjennom prosjektet «connecter» vi bøndene til begge deler ved å styrke hele verdikjeden, helt fra finansiering til salg.

Kirkens Nødhjelp bidrar med å bygge bøndenes kapasitet, og East African Holding (EAH) har blant annet en stor supermarkedkjede som sikrer markedstilgang for bøndene. De første tomatene har allerede funnet veien til butikkhyllene. AMAS har hovedansvaret for å drive frem etableringen av banken, med EAH som ankerinvestor. Bakken & Bæck, et norsk designstudio, bidrar med innovative, teknologiske løsninger.

Søknaden om banklisens sendes etter planen i løpet av mai, og mulighetene som ligger i dette samarbeidet har allerede vekket stor begeistring hos alle prosjektets partnere.

Behovene i Etiopia og andre lignende land er store, og slike partnerskap for finansiell inkludering kan bidra til å møte dem!

SVEIN ARNE LENDE, CEO, ALLIANCE MICROFINANCE AS FOTO: KJELL ENGEN, AMAS

«

‘ETHIOPIA CONNECT’ STYRKER HELE VERDIKJEDEN, FRA FINANSIERING TIL SALG. »

ETIOPIA

God utdanning

– Sammen gir vi god utdanning, også til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er oversett.

65 350

Antall skoleelever berørt av Misjonsalliansens skoleprosjekter.

Skole og utdanning er viktig for at mennesker skal ha de verktøyene de trenger for å kunne jobbe seg ut av fattigdom. Alle barn har rett til utdanning, og Misjonsalliansen fokuserer arbeidet på å gi sårbare og marginaliserte grupper tilgang til god utdanning.

Misjonsalliansen driver ikke egne skoler, men samarbeider med lokale partnere for å øke kvaliteten på utdanningstilbudet og sørge for at utdanning er tilgjengelig for alle.

1000

Lærere har fått videreutdanning og høynet kompetansen sin som lærer.

Ofte er nivået på undervisningen enkel, med vekt på å gjenta fraser og ord som læreren sier. Misjonsalliansen skal bidra til å øke lærernes forståelse og nysgjerrighet for kunnskap, og på sikt også øke evnen til kritisk refleksjon og kreativitet. Det er helt nødvendig for at elevene, og dermed befolkningen på sikt kan skape et bedre samfunn for alle.

900

Unge voksne og voksne har fått ulike typer yrkesforberedende opplæring

Her er praktiske eksempler og typer kunnskap ulik i forskjellige typer settinger og land der vi har prosjekter. I Brasil har vi eksempelvis jobbet sammen med ungdom for å hjelpe dem inn i arbeidslivet på ulike måter, alt tilpasset behovene til dem som deltar.

*Tallene på de grønne sidene er i noen tilfeller rundet av til nærmeste hele tall.

Hva oppnådde vi i

VENDEPUNKTET

Har du opplevd et vendepunkt i livet, at en hendelse forandrer hvordan du tenker og hva du ønsker for din egen fremtid?

Faddere på Filippinene husker kanskje historien John Loyd delte i desember?

John Loyd forteller at han brukte store krefter på å passe inn og finne tilhørighet i oppveksten. Da foreldrene hans ble skilt og søskenflokken splittet opp, følte John Loyd seg rotløs og alene. I et forsøk på å finne et sted å høre til søkte han mot kriminelle miljøer og gjengtilhørighet.

Vendepunktet i livet hans kom i form av en natt i fengsel. Bare 14 år gammel tilbrakte han en natt i en trang fengselscelle sammen med femten voksne, kriminelle menn. I løpet av natten oppstod en fortrolig samtale mellom de innsatte og den unge gutten. John Loyd

forteller: «I ettertid tenker jeg på denne natten som en velsignelse i livet mitt.»

I den mørke nattens fortrolighet fortalte John Loyd om at han hadde droppet ut av skolen. En av de innsatte så den unge gutten foran seg og sa: «Om jeg var på din alder, ville jeg skaffet meg penn og papir og kommet meg tilbake på skolen. Du er for ung til å være her og har muligheter foran deg om du tar gode valg og gjør det rette.»

John Loyd ble rørt av den uventede omsorgen han ble vist av de fremmede, og det fikk ham til å tenke annerledes om seg selv og sitt liv. Han beskriver at han tok et valg den natten, at han bestemte seg for å gi plass til den delen av seg selv som tør å drømme om en god fremtid.

JORUNN LISTAUL PEDERSEN, GIVERKONSULENT, INDIVIDUELLE GIVERE FOTO: MISJONSALLIANSEN

« JOHN LOYD VAR EN

»

MED

Alternativ læring

Alternativ læringprosjektet på Filippinene er et program som tar sikte på å gi alternativ utdanning til de som ikke kan fullføre sin skolegang i det tradisjonelle skolesystemet. ALP fokuserer på å gi utdanning til sårbare befolkningsgrupper, som fattige familier, etniske minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser.

Programmet tilbyr fleksible læringsalternativer, slik at elevene kan lære i sitt eget tempo og tilpasse utdanningen til sin livssituasjon. ALP bruker også en mer praktisk tilnærming til læring, med fokus på livsferdigheter, yrkesopplæring og samfunnsengasjement.

Sist vi møtte John Loyd hadde han fullført videregående skole og jobbet hardt for å oppnå drømmen sin om å bli tatt opp som student på politistudiet. Det er tøffe fysiske, psykiske og faglige krav som skal innfris. Konkurransen om de få plassene på studiet er stor, men da det nasjonale politiakademiet på Filippinene publiserte listen over elever som var tatt opp i den fem år lange opplæringen, stod navnet til John Loyd på listen. Da listen ble offentliggjort, var det en stolt ung mann som skrev melding til venner og kjente: «Av i alt 21 636 deltakere på opptakstesten for kadettprogrammet ved det nasjonale politiakademiet ble jeg velsignet med å være én av de 966 som bestod testen.»

Nå er John Loyd i gang med studiene og på vei til å bli en del av neste generasjons politistyrke på Filippinene. Han uttaler et sterkt ønske om å gi noe tilbake, han ønsker å hjelpe og veilede andre til å ta gode valg og finne tro og verdi i seg selv. Og ikke minst ønsker han å gi noe tilbake til bestemor som har stått som en klippe ved hans side i alle disse årene!

I årene etter foreldrenes

skilsmisse har John Loyd bodd sammen med bestemoren sin. Det har ikke vært et enkelt liv for noen av dem: «Det har vært dager der jeg og bestemor har manglet alt. Jeg har gått på gaten og tigget penger for å kunne kjøpe mat.» Men på tross av fattigdom og motgang sluttet aldri bestemoren å støtte og oppmuntre John Loyd. Hun har stått utrettelig ved hans side gjennom hele hans sinte og opprørske ungdomstid. Morgenen etter den skjebnesvangre natten i arresten var det hun som stilte opp og hentet barnebarnet sitt på politistasjonen. «Jeg hadde hørt om et tilbud om alternativ undervisning for oss som har droppet ut av skolen, og allerede samme morgen som jeg slapp ut fra fengselet tok jeg kontakt med dem og fikk lov til å delta i prosjektet.»

«Jeg tror drømmene mine går sakte i oppfyllelse, steg for steg.» «Jeg er svært takknemlig for tilliten, tålmodigheten og kjærligheten som har blitt vist meg. Uten denne støtten hadde jeg endt opp et annet sted. Jeg er svært takknemlig for å ha fått en ny sjanse.»

Historien John Loyd forteller er en solskinnshistorie, men den er også en historie om at hardt arbeid, engasjement og tålmodighet kan hjelpe oss og nå våre mål – uansett hvor tøffe omstendighetene er.

John Loyd fikk en ny sjanse. Han var modig nok til å gripe den og starte på nytt. Nå fortsetter hans arbeid for å bli den beste han kan være, både for seg selv og sine medmennesker.

« HAN UTTALER ET STERKT ØNSKE OM Å

‘GI NOE TILBAKE’. »

LOVES LIV: LÆRING OG LIVSFORVANDLING

I LIBERIA

Fra analfabetisme til håp for fremtiden

Love er et levende bevis på at det aldri er for sent å lære noe nytt. Love er 40 år gammel, hun er enke og mor til åtte barn. Love har akkurat begynt på skolen – for første gang i sitt liv. Liberia er et av verdens fattigste land. En av de største utfordringene landet står overfor er analfabetisme. Tall fra 2015 forteller oss at omtrent halvparten av befolkningen ikke kan lese og skrive. (Ifølge UNESCO var analfabetismen i Liberia på 47,6 % i 2015.)

OMTRENT HALVPARTEN AV BEFOLKNIN-

GEN IKKE KAN LESE

OG SKRIVE. »

Sammen med lokale myndigheter jobbes det aktivt for å forbedre situasjonen. Liberia har som mål å utdanne 2 millioner analfabeter innen 2026. Voksne inviteres til å delta på grunnleggende lese- og skriveopp-

læring, og den positive utviklingen spres på tvers av generasjoner.

Historien Love forteller berører og inspirerer. Hun lever et hardt liv på landsbygda i Liberia. Mannen hennes døde for en tid tilbake, og det er tungt for henne å oppdra og brødfø åtte barn alene. Love lever av å dyrke ris og pepper som hun selger på det lokale markedet. Hun jobber lange dager under den stekende solen, men det er allikevel vanskelig å få pengene hun tjener til å strekke til i den store familien.

Inntil nylig har Love vært en del av den dystre statistikken over de mange i Liberia som ikke har kunnet lese og skrive, men da kvinnene i landsbyen hennes fikk tilbud om å delta på voksenopplæring, takket hun «ja» og ble med. Love forteller stolt om den nye kunnskapen sin og hvordan hun har fått ny selvtillit og tro på fremtiden.

«Tidligere har jeg blitt lurt for vekslepenger og har ikke kunnet ta riktig betalt for varene jeg selger på markedet. Nå som jeg har lært

JORUNN LISTAUL PEDERSEN, GIVERKONSULENT, INDIVIDUELLE GIVERE

FOTO: ALEX VAN DUINEN, MISJONSALLIANSEN

« TALL FRA 2015

FORTELLER OSS AT

MYNDIG: LOVE ER TAKKNEMLIG FOR MULIGHETEN HUN HAR FÅTT TIL Å DELTA PÅ VOKSENOPPLÆRINGSKURS

OG STOLT OVER AT HUN HAR LÆRT Å LESE OG SKRIVE.

VENSTRE: LOVE OG BARNA HENNES TAR OPP KAMPEN MOT ANALFABETISME I LIBERIA. HELE FAMILIEN LÆRER SAMMEN, OG LOVE ER STOLT OVER Å VÆRE EN MOR SOM OPPMUNTRER OG GIR KUNNSKAP VIDERE.

meg enkel matematikk, er det ingen som kan lure meg lenger!»

Love har fått nye krefter, og nå planlegger hun å bygge opp sin egen lille virksomhet der hun kan øke produksjonen og inntekten fra varene sine. Hun er tryggere og mer selvstendig enn noen gang, og skammen hun har følt på er borte.

«Jeg har skammet meg over å ikke kunne skrive navnet mitt eller taste et nummer på telefonen. Nå kan jeg skrive selv og ringe en venn uten å måtte be om hjelp fra noen.»

Når solen går ned, samles familien for å gjøre skolearbeid. Love har blitt en mor som gir kunnskap videre til barna sine. Hele flokken studerer sammen, og de støtter og oppmuntrer hverandre til læring og ny kunnskap. De stille, svale kveldene sammen med barna og bøkene har blitt dagens høydepunkt for Love.

«Så lenge jeg og barna får gå på skole og vi har det vi trenger for å holde oss mette og trygge, er jeg lykkelig her», sier Love stolt.

Kunnskap er en gave som kan forandre livene våre på mange måter. Takket være våre faddere har Love fått muligheten til å gå på skole og lære grunnleggende ferdigheter. Som enslig kvinne i en afrikansk landsby står hun overfor mange utfordringer. Men med sin nye kunnskap kan hun nå møte disse på en ny måte. Hun kan øke inntektene fra avlingen sin, hjelpe barna med skolegangen og bygge en bedre fremtid for familien sin. Love har bevist at det aldri er for sent å lære noe nytt, og at utdanning kan endre livet for alltid.

Utdanning er nøkkelen til å løfte Liberia ut av fattigdom. Love og flokken hennes bygger et Liberia for fremtiden – bokstav for bokstav.

« NÅ SOM JEG HAR LÆRT MEG ENKEL MATEMATIKK, ER DET INGEN

SOM KAN LURE MEG LENGER! »

NYE SKOLEBYGG

I 2022 avsluttet

Misjonsalliansen et femårsprosjekt med å bygge nye skolebygg for et lokalsamfunn i Bolivia.

På en øde høyslette i Yaco kommune ligger en lokal skole. Rektoren, Nemesio Garcia Llave, har jobbet her i fem år og sett utviklingen skolen og elevene har vært med på.

«Før Misjonsalliansen kom var denne byen nesten forlatt. Vi hadde ikke nok klasserom for alle trinnene, og det var veldig uorganisert», forteller rektoren.

I 2018 startet Misjonsalliansen å bygge nye skolebygg. I løpet av fem år har det blitt bygget fire store klasserom, toaletter, lekeplass og et laboratorium for fysikk og biologi. Dette har utgjort en stor forskjell for læringen til elevene.

«Skoleelevene våre er veldig fornøyde med de nye klasserommene. Når barna føler seg komfortable med gode pedagogiske rom, blir de godt utrustet for utdanningen sin. De er i stand til å utvikle seg, og vi kan se at prestasjonene deres er forbedret.»

Lærerne på skolen har også fått pedagogisk opplæring slik at undervisningen har blitt bedre.

«Nå er både lærerne våre og byggene på samme nivå som andre skoler utenfor dette området. Det gjør at elevene her har bedre muligheter for videre utdannelse og en lysere

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

TAKKNEMLIGE: ELEVENE ER VELDIG FORNØYDE MED DE NYE KLASSEROMMENE SINE.

OPTIMISTISK: REKTOREN ER GLAD FOR AT ELEVENE HAR FÅTT EN MULIGHET TIL Å FORBEDRE SEG OG FÅ EN GOD UTDANNELSE.

fremtid. Elevene var veldig sjenerte før, men nå er de åpne og i stand til å være ledere for lokalsamfunnet sitt», sier rektoren stolt.

Vann, sanitær og helse

– Sammen sørger vi for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold.

9300

Mennesker har fått tilgang på rent vann

Urent vann dreper hvert år nesten en halv million mennesker i verden.

Tilgang på rent drikkevann og trygge sanitetsforhold er grunnleggende for god livskvalitet og helse. Ofte brukes enkle vannkilder som fort kan være forurenset, uten noen form for filtrering av vannet før det drikkes. Noen steder skjer også vask av klær og toalettbesøk på samme sted.

Økt kunnskap og bedre verktøy for å få tilgang til rent vann redder liv.

Skogsområder blir ofte brukt som toalett, og vannet i bekkene blir lett forurenset på grunn av dette, noe som igjen fører til sykdom. Unge jenter er ofte utsatt når de må bruke skogen som toalett, så latriner bidrar også til økt sikkerhet.

Dette området av arbeidet til Misjonsalliansen er særlig viktig i Kambodsja, der vi i 2022 også sikret ca. 5000 personer tilgang til trygge toaletter.

13

ABC

Antall familier som har fått tilgang på trygge helsetjenester

Det offentlige helsetilbudet i flere deler av verden er svært svakt. Misjonsalliansen jobber derfor sammen med lokale helsestasjoner og organisasjoner for å tilby mobil helsehjelp til særlig sårbare grupper, som tenåringsmødre og aleneforeldre.

Dette området av arbeidet til Misjonsalliansen er særlig viktig i Ecuador.

ABC

STADIG FLERE BARN BLIR GRAVIDE

Antallet tenåringsgraviditeter i Ecuador øker og gir flere utfordringer til et land i krise.

Det er mange problemer som opptar myndighetene og mediene i Ecuador om dagen. Økende gjengkriminalitet, krigen mot narkobandene, ran på åpen gate og

utpressing av lokale virksomheter er det som står øverst på agendaen.

At jenter blir mødre i en alder der de skulle ha lekt og gått på skolen har lenge vært et problem i Ecuador. Derfor har Misjonsalliansen allerede jobbet med problematikken i noen år.

Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara er de eneste områdene i verden der antallet graviditeter blant barn under 15 år øker, og Ecuador er blant de landene med høyest andel fødsler blant 15–19 år gamle jenter. Nylig rapporterte helsemyndighetene at mer enn 41 000 jenter i alderen 10–19 år har født i løpet av et år.

Denne typen fødsler utgjør hele 15,7 % av alle

i landet, og det er dessverre ikke sannsynlig at prosenten går ned med det første.

At tallene inkluderer jenter ned i 10-årsalder er alarmerende! Det ble i samme undersøkelse registrert 4196 jenter i alderen 10–14 år på første graviditetskontroll, og av disse jentene har hele 80 % blitt gravide som følge av overgrep i nære relasjoner. Så vet vi også at det skjer mange flere overgrep som ikke resulterer i graviditet, her er det store mørketall.

Myndighetene har satt også denne utfordringen på en allerede lang dagsorden. En særlig målsetting er å redusere antall tenåringsgraviditeter og redusere vold i nære relasjoner. Det vil ta lang tid å oppnå resultater, men det er mulig. I stor grad er dette takket være bidrag fra lokale helseinstitusjoner og organisasjoner.

Mariana de Jesus er en slik aktør. Et helsesenter som gir profesjonelt helsetilbud der det trengs aller mest. Helsesenteret jobber

« ECUADOR ER

BLANT DE LANDENE MED

HØYEST ANDEL FØDSLER

BLANT 15–19 ÅR

GAMLE JENTER. »

MALENE JERPSTAD OG KJELL AUDUN LØKSLID, UTSENDINGER I ECUADOR FOTO: ANDREAS LØLAND OG NOEMI ESPINOZA, MISJONSALLIANSEN

Hva oppnådde vi i 2022

med å følge opp graviditeter i tillegg til å gi informasjon om helse, forebygge sykdommer og underernæring av små barn. Med støtte fra Misjonsalliansens givere gir vi mennesker viktige medisiner til en pris de kan betale og oppfølging og behandling til underernærte barn.

En viktig del av arbeidet til senteret er oppsøkende team blant unge gravide i området, så også de får god oppfølging i svangerskapet. Oftest er det nemlig ikke de gravide selv som

kommer til helsesenteret. Lokale helseagenter (se bildet), lokalsamfunnsledere og ledere i kirkene er ofte de som hjelper jentene til Mariana de Jesús. Her får de viktige kontroller, gynekologundersøkelser, nødvendige medisiner, får tatt blodprøver samt oppfølging under hele svangerskapet og etter fødsel.

Patricia, daglig leder på helsesenteret, forteller at mange foreldre skammer seg over at barnet er gravid og at de vil holde det skjult. Dette kan være en av flere grunner til at jenter ikke kommer til helsesenteret. Å jobbe med denne problematikken er sammensatt. Holdningsendringer er viktig for å kunne utfordre machokulturen som gjør at flere menn behandler damer og jenter som eiendom. Utdanningstilbudet og seksualundervisning må styrkes for å bedre kunnskap og fortsette å løfte familier ut av fattigdom. Sanitærforhold, ikke tilgang på vann, få soverom og dårlig ernæring gjør det sårbart å være tenåring, gravid og fattig.

HELSEAGENTER: MARIANA DE JESUS HAR HELSEAGENTER SOM

FÅR OPPLÆRING

I INFORMASJON OG ENKEL HELSEHJELP. DE STUDERER

HELSEFAG OG HAR SELV VOKST OPP BLANT DE FAMILIENE SOM SENTERET SENDER DEM UT TIL.

« ET HELSESENTER

SOM GIR PROFESJONELT

HELSETILBUD DER DET TRENGS ALLER MEST. »

VANNPROSJEKTER I BOLIVIA

I 2022 avsluttet

Misjonsalliansen

vannprosjektene sine

i kommunene Luribay og Yaco etter åtte år i regionen.

Etter mye innsats og samlet arbeid fra hele lokalsamfunnet har man oppnådd svært gode resultater på flere områder. Beboere i landsbyene har fått forandret livene sine til det bedre.

Rent vann gir bedre hygiene og mindre sykdommer. Mange av landsbyene hadde ikke innlagt vann og toaletter, så befolkningen er veldig glad for endelig å ha vann i hjemmene sine.

Flere av skolene har fått toaletter for første gang. Dette er gode tiltak for at jentene ikke dropper ut av skolen når de kommer i puberteten.

Jordbrukssektoren har fått et løft i hele regionen med nye vanningssystemer. Bøndene har både økt og forbedret produksjonen sin av frukt og grønnsaker. Dette har ført til økonomisk oppsving og bedre levevilkår for lokalbefolkningen.

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

ENDELIG: INNBYGGERNE I DEN LILLE LANDSBYEN I YACO ER VELDIG FORNØYDE MED Å HA INNLAGT VANN FOR FØRSTE GANG.

BEDRE: ELEVENE HAR FÅTT TOALETT PÅ DEN LOKALE SKOLEN SIN I YACO. BARNA SYNS DET VAR VELDIG STAS MED DET FINE BYGGET.

LIVSVIKTIG: VINPRODUKSJONEN TIL BONDEN VICTOR ER FORBEDRET MED NYTT VANNINGSSYSTEM I LURIBAY.

DE UNGE VENDER HJEM

I en liten landsby, høyt oppe i fjellene i Bolivia, har det i mange år vært stor fraflytting, men med nye vanningssystemer flytter de unge tilbake.

BOLIVIA Forgubbing

På over 4000 meter over havet, gjemt i fjellene, dukker den lille landsbyen Totora opp. Kamuflert i det øde landskapet har familier bodd her i flere generasjoner. Det er et område med svært vanskelige dyrke- og levevilkår. Dette har ført til at de unge har flyttet vekk for å prøve lykken i storbyene.

Da Misjonsalliansen først kom til området, var det som å besøke en spøkelsesby. Det var kun eldre beboere igjen, og de levde av å dyrke poteter. Marcelino (62) er en av de som ble boende her, men som måtte til tider inn til byene for å tjene litt ekstra penger.

Nytt vanningssystem

Sammen med lokalbefolkningen bygget Misjonsalliansen et vanningssystem som forandret livet til de lokale bøndene. I tillegg fikk de opplæring i hvordan å forbedre produksjonen.

I STAND TIL Å HØSTE TO GANGER I ÅRET. MEN NÅ

KAN VI GJØRE DET OPPTIL ÅTTE GANGER. »

«Vi hadde bare potetene våre, og avlingene var ikke nok til å leve av. Vi hadde ingen penger. Så jeg måtte inn til La Paz og ta småjobber for å overleve», forteller han.

«Da vi begynte å jobbe sammen, visste vi at det kom til å være en stor forandring for fellesskapet», sier Marcello. Med et eget vanningssystem kan bøndene kontrollere avlingene uten å være avhengig av værskifte. På grunn av tørrere klima enn tidligere er dette livsviktig for landsbyen. De tjener nå mye bedre med økt og hyppigere produksjon.

«Før var vi bare i stand til å høste to ganger i året. Men nå kan vi gjøre det opptil åtte ganger. I tillegg får vi mer ut av hver avling. Vi

« FØR VAR VI BARE

VELKOMMEN TILBAKE: JULIO (I MIDTEN) ER EN AV DE UNGE SOM HAR FLYTTET TILBAKE TIL HJEMSTEDET.

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

FJELLANDSBY:

LILLE

«Jeg er så glad for at de unge kommer hjem. De har gitt nytt liv til landsbyen vår», forteller Marcelino.

Dro til Argentina

Julio (32) er en av de unge som forlot den lille landsbyen. Da han var 20 år gammel, flyttet han til Argentina for å jobbe. Men livet der var heller ikke enkelt. Inflasjonen økte, og det ble hardere å leve av lønnen han fikk. Da han hørte at han kunne tjene penger i hjemtraktene, flyttet han tilbake til familien.

«Jeg er veldig glad og fornøyd med å komme tilbake til lokalsamfunnet mitt. Det er godt å være med folket mitt, og det er mye bedre å jobbe her enn tidligere.»

har gått fra ti sekker med erter til førti på én avling», forklarer Marcelino.

Han har nå kone og barn og er glad for å kunne stifte familie der han selv vokste opp. Det nye vanningssystemet har gjort det mulig for de unge å fortsette i foreldrenes fotspor.

«Prosjektet har gitt oss en stor fremgang og utvikling.

Misjonsalliansen 01 • 2023 34

FRA 40 FAMILIER TIL OVER 100 SIDEN VANNINGSSYSTEMET BLE INNFØRT. »

KAN

KAMBODSJA

RETT I KRANEN

– Tiden jeg før brukte på å hente vann, bruker jeg nå sammen med barna og på å dyrke mat i hagen vår, forteller Srey Ka som er mor til fire. Hun og familien har endelig fått rent vann.

Srey Ka og familien bor i provinsen Mondulkiri. Her bor urbefolkningen Bunong, omringet av vakker natur og et rikt dyreliv. Livet her er fint, men det har ikke alltid vært sånn. – Da jeg flyttet hit, hadde vi ikke strøm eller vann, nå har vi begge deler. Den eneste utfordringen vi har nå er at det kommer elefanter og ødelegger avlingene våre, og de kan være farlige for barna, sier Srey Ka.

I Mondulkiri har givere i Misjonsalliansen vært med og støttet et vannprosjekt kalt Tap effect. Dette vannprosjektet går ut på å få vann inn i husene og i kranene hos folk. Dette skaper enorm forandring i menneskers liv.

Srey Ka er ikke selv fra urbefolkningen

Bunong, men mannen er det. Sammen har de fire barn, den yngste er bare noen måneder og ligger og sover i en hengekøye når vi kommer.

Mannen jobber på et naturreservat, og Srey Ka forteller at hun liker livet her. – Det er en fin livsstil. Vi bruker mye av tiden vår i naturen og på jordbruk. Det er rolig og fint for barna. Rundt det enkle huset har de flere cashewnøtt-trær, dette er noe mange familier lever av i Mondulkiri. Barna løper rundt og viser også stolt frem vannkranen og de store dunkene de fyller opp med rent og trygt vann. Den ene datteren fyller en kopp og slukker tørsten. Det går både hunder og høner rundt på tunet, og kjøkkenet har de utendørs.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

« DEN ENESTE UTFORDRINGEN VI HAR NÅ ER AT DET KOMMER ELEFANTER

OG ØDELEGGER AVLINGENE VÅRE. »

Før de fikk vann i kranen, måtte Srey Ka gå til et vannhull hvor hun kunne fylle bøtter med vann. Når det ikke var vann i dette hullet, måtte hun gå til en liten bekk som er en kilometer unna. – Vi kunne ofte se insektene og

larvene i vannet og

fikk noen ganger

SKOLEN OG LÆRE ENGELSK. »

kløe i huden etter å ha drukket det. Vi visste at vannet i elva ikke var rent eller bra, men vi hadde ikke noe

annet valg, forteller hun.

Familiene betaler litt for vannet de får i kranen, men det er mye mindre enn det hadde kostet å kjøpe drikkevann på dunker. Det er

også enklere fordi de ikke trenger å frakte vannet, en jobb som ofte falt på kvinnen i familien. Srey Ka drømmer om å starte en liten butikk og at barna skal fortsette på skolen og lære engelsk. – I dag er barna med på etter-skolen-aktiviteter (støttet av Misjonsalliansen)

hvor de lærer engelsk, og dette kan gi dem flere muligheter.

Takk til alle som er med på å gi mennesker i Mondulkiri tilgang på trygt drikkevann. Rent vann forandrer og redder liv.

« SREY KA DRØMMER OM Å STARTE EN LITEN BUTIKK OG AT BARNA SKAL FORTSETTE PÅ

Vold og overgrep

– Sammen stopper vi vold og overgrep, særlig mot kvinner og barn.

32 500 Mennesker er blitt bevisstgjort om likestilling og kjønnsroller.

I mange av våre prosjektland jobber vi for å redusere kjønnsbasert vold og annen kjønnsbasert diskriminering – både i familier og lokalsamfunn.

Kvinner og barn utgjør flertallet av de fattige og er mer sårbare fordi de mange steder mangler formelle rettigheter. Sammen gir vi dem bevissthet om sine egne rettigheter, så de igjen kan lære opp lokalsamfunnet sitt og ta den plassen de har rett til å ha.

Likestilling er en menneskerett. Ved å sette søkelys på kjønn skal vi bidra til at kvin -

470

Kvinner i Ecuador har blitt sett og fått oppfølging for kjønnsbasert vold.

ner og menn har lik tilgang på og kontroll over ressurser og muligheter. Det er bra for alle!

I Nepal, Bolivia og Ecuador jobber vi mot kjønnsbasert vold og partnervold. Kvinner her utsettes for vold og overgrep i utstrakt grad. Ofrene trenger hjelp, og holdningene som muliggjør overgrepene må endres! Det bidrar Misjonsalliansen til gjennom samarbeid som støtter sterke kvinner som hjelper andre kvinner.

På Filippinene øker vi særlig innsatsen mot nettovergrep, et onde der overgriper kan sitte

foran en datamaskin i Norge, mens offeret er i et blikkskur i Manila. Sammen med lokale kirker og ungdommer sprer vi kunnskap om hva som er greit og ikke greit at voksne ber deg om å gjøre, og hvordan du kan si ifra om overgrep. Slik stopper vi pågående overgrep og reduserer sjansen for at nye barn opplever det ingen barn skal måtte oppleve.

STOPPET VOLDELIG EKTEMANN

Mery (48) levde mange år i et voldelig forhold med ektemannen. Da hun lærte om rettighetene sine, fikk hun motet til å stå opp for seg selv.

Mery hadde en vanskelig oppvekst i Luribay i Bolivia. Hun er fra en familie med ti søsken, og det var mange problemer hjemme.

«Foreldrene mine kranglet mye. Faren min pleide å straffe moren min og slå henne. Vi var veldig små, og alt vi ønsket var å forlate huset», forteller hun.

Problemene eskalerte, og barna ble sendt til andre familier.

«Jeg pleier å si at jeg ikke har foreldre fordi de ikke brydde seg om oss. De ga oss bort, og vi flyttet fra familie til familie.»

Giftet seg som 14-åring

Mery måtte slutte på skolen i fjerde klasse og jobbet for å hjelpe familien sin. Da hun kun var 14 år gammel, giftet hun seg med sin 17 år gamle kjæreste.

«Jeg giftet meg altfor ung. Og siden den gang var ikke livet lett for meg. Jeg hadde ikke foreldrene mine, og jeg var alene. Det

var mange misforståelser med ektemannen min, og han var sint. Han straffet meg på ulike måter og slo meg flere ganger», forteller hun gråtkvalt.

Hun fikk sin første sønn da hun var 15 og deretter en datter da hun var 17 år gammel. Mye senere fikk hun også en liten gutt.

«I begynnelsen var mannen min også voldelig mot barna. Men jeg sa klart fra til han at barna ikke trengte å oppleve det samme som meg.»

Vendepunkt

Ektemannen sluttet å slå barna, men fortsatte å mishandle Mery. Hun levde i et voldelig forhold i mange år. Med tanke på at hun selv hadde vokst opp i et voldelig hjem, var det det siste hun ønsket for sine egne barn.

«All den erfaringen gjorde at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle se barna mine i den situasjonen igjen. Jeg ville ta vare på dem og prøve å gi dem et godt liv.»

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

Hun sto derfor opp mot ektemannen og ba han om å stoppe å slå henne. Da Misjonsalliansen kom og lærte kvinnene om rettighetene deres, ble motet hennes styrket.

«Misjonsalliansen var til stor hjelp, ikke bare for meg, men for mange kvinner. Vi lærte å forsvare oss fordi vi lærte om rettighetene våre. Jeg lærte om hvordan jeg skal oppføre meg mot vold, hvor jeg kan få hjelp og hvordan man kan hjelpe andre kvinner.»

Kvinnefellesskap

Kvinnene har fått en større plass i lokalsamfunnet og blir lyttet til for første gang.

« MISJONSALLIANSEN

«Vi er så takknemlige fordi mange av kvinnene har lært å være ledere. Tidligere var kvinnene bare hjemme og passet på barn og hus, men nå deltar vi på samfunnsmøtene og har en stemme», forteller Mery stolt.

OG STØTTE FRA KOMMUNEN. GJENNOM ALT DETTE

Oppdrar barna til å være bedre Volden i hjemmet er stoppet, og Mery er veldig opptatt av å bryte sirkelen med sine egne barn.

Kvinnene i lokalsamfunnet gikk sammen for å organisere seg mot machokulturen og for å få en stopp på volden. En av de store faktorene for å lykkes var yrkesopplæring. Ved å tjene sine egne penger er de ikke like avhengig av mennene sine.

«Vi har lært å sy klær, lage mat og selge ting til produksjon. Misjonsalliansen ga oss også sosialt arbeid, psykologisk hjelp og støtte fra kommunen. Gjennom alt dette har vi blitt frie.»

«Jeg sier til min sønn at han må oppføre seg godt. Han så hvordan jeg ble behandlet, og heldigvis har han lyttet til meg. Han respekterer og elsker sin kone.»

Mery har troen på en bedre fremtid for seg selv og de andre familiene i regionen.

«Det viktigste er at jeg har lært å verdsette meg selv. Jeg har lært at jeg kan gjøre ting selv. Jeg vet også at mange, mange kvinner føler det samme», avslutter Mery med å si.

SAMMEN MOT MACHOKULTUREN: KVINNENE I LOKALSAMFUNNET HAR ORGANISERT SEG FOR Å STOPPE VOLD I HJEMMET.

GA OSS OGSÅ SOSIALT ARBEID, PSYKOLOGISK HJELP

HAR VI BLITT FRIE. »

FILIPPINENE

REDDET FRA MARERITTET

Frivillige Evelyn ble redningen for tre søstre i en grufull situasjon.

Alenemoren Evelyn (40) jobber som frivillig i sin lokale kirke i Manila. Her har hun vært med på å arrangere kurs om bekjempelse av overgrep mot barn. Evelyn er stille og beskjeden av natur. Derfor trives hun best med rent praktiske oppgaver, som å sette ut stoler og klargjøre lokalet før kurs. «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å hjelpe noen», forteller hun.

En dag tok en kvinne fra nabolaget kontakt med Evelyn. Kvinnen fortalte at yngstejenta hennes på åtte år hadde betrodd henne en mørk hemmelighet. En mannlig slektning hadde gjort ting mot åtteåringen som ingen

småjenter skal måtte oppleve. Etter hvert kom det frem at den samme mannen også hadde forgrepet seg på de to eldre søstrene hennes. I en alder av bare åtte, ni og fjorten år hadde alle jentene i familien blitt utsatt for det utenkelige. Det hadde skjedd i deres eget hjem, av en mann de kjente og trodde de kunne stole på. Moren var helt fortvilet og gråt i armene til Evelyn. Hva skulle hun gjøre? Dette var mer enn hun kunne bære alene. Evelyn er selv trebarnsmor, og kvinnens historie vekket morsinstinktet i henne. Disse jentene måtte beskyttes!

Evelyn hadde ikke trodd hun skulle få bruk for det hun hadde lært om håndtering av

SIRI SOLEM MERCADO, GIVERKONSULENT, INDIVIDUELLE GIVERE

FOTO: MISJONSALLIANEN

ILLUSTRASJON: KLAUS KUHR

« ALLE BARN, JENTER

overgrep, men nå visste hun nøyaktig hva hun måtte gjøre. «Jeg informerte om hvem hun kunne

kontakte og hvilke steg hun måtte ta videre», forteller Evelyn. Overgrepene ble stoppet, og den fortvilte kvinnen fikk hjelp til å anmelde forholdet. Familien fikk også snakke med noen for å bearbeide de traumatiske opplevelsene. Nå er jentene trygge! Med god støtte og oppfølging kan sårene fra hendelsen begynne å gro.

Evelyns historie er dessverre slett ikke unik på Filippinene. I en UNICEF-rapport fra 2021 kommer det fram at hele 80 % av filippinske barn er sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Situasjonen har i stor grad forverret seg i løpet av de siste årene, og omfanget av overgrep som selges over internett har nærmest eksplodert. Mange har mistet jobben som følge av pandemien og befinner seg i en desperat økonomisk situasjon. Da er veien inn i den lukrative, men svært skadelige sexin-

dustrien kort. Det ligger mye penger i å selge ulovlig overgrepsmateriale til rike kunder fra vestlige land. Sammen med lokale partnere jobber Misjonsalliansen for å snu denne alvorlige trenden. Kurset Evelyn deltok på er en viktig del av dette arbeidet. For å bekjempe overgrep må vi øke bevisstheten rundt problemet og spre kunnskap om hvordan det kan forebygges og håndteres. Tradisjonelt er dette skambelagt og sensitiv tematikk på Filippinene som det ikke snakkes om. Mange barn og unge er ikke klar over at handlingene de utsettes for er ulovlige og vet ikke hvor de kan få hjelp.

Våre samarbeidspartnere skaper trygge rom for å snakke om grenseoverskridende adferd. Dermed blir terskelen for å melde ifra om overgrep lavere, og barn som tidligere har lidd i stillhet kan nå få hjelp.

VOKSENDE PROBLEM: OVERGREP AV BARN ER ET VOKSENDE PROBLEM PÅ FILIPPINENE. HANDLINGENE BLIR OFTE UTFØRT AV PERSONER SOM BARNA KJENNER GODT. I DE FLESTE TILFELLENE ER DET SNAKK OM NÆRE SLEKTNINGER, VENNER AV FAMILIEN ELLER TIL OG MED BARNAS EGNE FORELDRE.

KAN STOPPES: MED STØTTE FRA GIVERE

I NORGE JOBBER VI FOR Å FOREBYGGE

OG STANSE OVERGREP, SLIK AT BARNA PÅ FILIPPINENE KAN FÅ EN TRYGG OPPVEKST.

« HELE 80 % AV FILIPPINSKE BARN ER SÅRBARE FOR Å BLI UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP. »

Som fast giver i Misjonsalliansen gir du folk en sjanse til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie ved å:

o Stoppe vold og overgrep

o Sørge for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold

o Gi god utdanning – også til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er oversett i samfunnet

o Styrke folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer

o Skape jobber som gir folk økt inntekt

o Beskytte rettighetene til mennesker i sårbare livssituasjoner

Vil du redde og forvandle liv?

Bli fast giver

misjonsalliansen.no/ bli-fast-giver

Det er våre faste givere som gjør det mulig!

Omtrent halvparten av Misjonsalliansens arbeid drives med støtte fra våre givere: Du kan bli en del av et bredt nettverk av grupper og enkeltpersoner som bekjemper fattigdom i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Bli

fast giver

du også

– og bli med i kampen mot verdens urettferdighet!

Rettigheter

ABC

– Sammen beskytter vi rettighetene til mennesker i sårbare livssituasjoner.

62 910

Antall mennesker som er lært opp i sine egne og andre menneskers rettigheter.

Vår diakonale identitet gir oss et ansvar. Vi skal alltid spørre oss selv og våre partnere: Hvem er de mest sårbare her, og hva trenger de for selv å kunne bygge et bedre liv for seg selv og sin familie?

Vi må selvsagt bidra til at de kan dekke sine umiddelbare behov, som å hjelpe dem å skaffe seg og familien en trygg inntekt. På sikt derimot, vil problemene oppstå på nytt dersom vi ikke greier å gjøre noe med de tradisjonene eller den diskrimineringen som ligger i bunn.

Barnekonvensjonen har bidratt til at alle barns rettigheter og særlige behov for beskyttelse

er blitt løftet opp på den nasjonale og internasjonale agendaen. At barna selv vet om sine egne rettigheter er et viktig steg for at de og deres familier sier ifra når de rettighetene ikke blir respektert.

Svaret på hvem som er i sårbare livssituasjoner vil variere fra land til land og fra sted til sted. Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser er utsatt for marginalisering og diskriminering og fattigdom som følge av utestenging fra arbeid og utdanning.

Noen eksempler på hvordan Misjonsalliansen bidrar til økt inkludering er å sørge for god

utdanning, for alle – også funksjonshemmede barn i Ecuador og Vietnam. Vi sørger også for at også funksjonshemmede skal oppleve trygghet i møte med naturkatastrofene som jevnlig rammer Filippinene.

Vi søker å inkludere funksjonshemmede, kvinner og barns perspektiv i alle andre typer arbeid, så ingen skal bli oversett.

KAMBODSJA

LANDET ER VÅRT!

De er fratatt landet sitt. Områder som i generasjoner er blitt brukt til gårdsdrift er tatt fra dem.

Etter en 2–3 timers kjøretur fra hovedstaden Phnom Penh i Kambodsja møter vi en gruppe mennesker som er involvert i et av Misjonsalliansens prosjekter.

Det er for det meste menn som er invitert til å fortelle om prosjektet. Vi sitter under et lite halvtak, og én etter én går de gjennom hva som har skjedd i prosjektet. Jeg legger tidlig merke til den engasjerte kvinnen som sitter sentralt plassert blant en gjeng kvinner i bakgrunnen. Tidvis nikker hun, men oftere ser hun både irritert, utilpass og misfornøyd ut.

Hun løftet hånden

Hun løftet hånden. Da hun fikk ordet, tok hun seg tid til å reise seg, komme frem og stille seg på en måte som gjorde at alle kunne se henne. Innholdet hun fremførte var på et språk jeg ikke forstår, men retningen var ikke vanskelig

å forstå. Dette er en sak hun brenner for, og hun er tydelig misfornøyd med måten mennene har presentert deres felles historie på. Hun ønsker at alle detaljene skal kommer frem og at gjestene fra Misjonsalliansen virkelig skal forstå dybden i urettferdigheten de er utsatt for.

Tigerskinn

Det er Phouen Ra, også kjent som «Tigerskinn», som reiste seg. En kvinne som kjemper en lang kamp for å få tilbake landet som myndighetene og næringsdrivende har tatt fra henne og familien. De var mange under halvtaket denne formiddagen som var i samme situasjon. Sammen står de opp mot urettferdigheten som har rammet dem.

I dag er området industrialisert og blir brukt til storstilt ris- og sukkerørproduksjon. Verdien av landet er betydelig og antas å ligge mellom 10 000 og 15 000 dollar per hektar avhengig av avstanden til hovedveien. Phouen

LANG KAMP: PHOUEN RA, OGSÅ KJENT SOM «TIGERSKINN»: VI GIR OSS IKKE FØR VI KAN FLYTTE TILBAKE TIL LANDET SOM ER RETTMESSIG VÅRT.

KJETIL ABRAHAMSEN, MARKEDS- OG INNSAMLINGSLEDER

Ra og de andre er tilbudt 500 dollar per familie i kompensasjon fra myndighetene. Beløpet er helt uavhengig av størrelsen på eiendommene de en gang eide. Sammen har de avvist tilbudet.

På papiret har ikke myndighetene tatt landet deres, det finnes nemlig ikke noen papirer lenger. På slutten av 70-tallet under styret til Røde Khmer ble landbøkene i Kambodsja

brent, noe som førte til stor usikkerhet for bøndene. På denne måten og gjennom utbredt korrupsjon er de i dag fratatt landet sitt og har mistet både rettigheter og eiendommer.

Phouen Ra ble en del av en gruppe som jobbet for å få tilbake landet sitt. Hun er blitt stemt frem som kasserer for å holde styr på økonomien i det lille lokallaget. De andre

kvinnene sier at de stemte henne frem fordi de stoler på henne. Hun er en sterk, aktiv og kunnskapsrik kvinne som vet hvordan man løser problemer. Selv sier hun at hun kjenner problemene så alt for godt. Dessuten har hun fått mye god trening og opplæring av Misjonsalliansens partnere. Det har gitt meg økt kapasitet, og det har gjort meg modig, sier hun.

Kampen gir resultater

Etter årelang kamp ble Phouen Ra invitert til Australia for å forhandle om en kompensasjon fra banken som har finansiert industrialiseringen av området. Den australske banken forsto nemlig at det de hadde vært med på å finansiere hadde frarøvet mennesker land og rettigheter. På denne måten hadde de brutt sine egne etiske retningslinjer. De ønsket ikke lenger å være en del av dette, og de ønsket ikke selv å tjene penger på kundeforholdet. Resultatet av to ukers forhandlinger ble til

en kompensasjon på 2000 dollar per familie som var blitt skadelidende av finansieringen. Det er en start, sier Phouen Ra. Det viktigste er imidlertid fortsatt ikke på plass: Selv om banken ser at de var med på noe som var feil, har ikke myndighetene erkjent feil eller anerkjent skadene Phouen Ra og de andre småbrukerne er påført. «Vi gir oss ikke! Selv om vi nå lever i et langt mer ufruktbart område i utkanten av ris- og sukkerplantasjen, så flytter vi ikke. Vi blir! Vi trenger å bli her for å fortsette kampen. Vi gir oss ikke før vi kan flytte tilbake til landet som er rettmessig vårt, sier Phouen Ra.»

Misjonsalliansen vil fortsette å støtte Phouen Ra og andre mennesker som er utsatt for undertrykkelse og urettferdighet. Dette gjøres i hovedsak gjennom ulike former for kompetansebygging, myndighetsarbeid og ved å bidra til alternative inntektskilder for bøndene.

TILGANG PÅ MAT: PHOUEN RA GÅR GJENNOM EN AV «KOLONIHAGENE» SOM MISJONSALLIANSEN HAR VÆRT MED PÅ Å FINANSIERE. HER KAN BØNDENE SKAPE INNTEKTER FOR Å OVERLEVE OG FOR Å KUNNE FORTSETTE KAMPEN MOT URETTFERDIGHETEN DE ER UTSATT FOR.

« HUN ØNSKER AT MISJONSALLIANSEN VIRKELIG SKAL FORSTÅ DYBDEN I URETTFERDIGHETEN DE ER UTSATT FOR. »

Klima og miljø

– Sammen styrker vi folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer.

16 230

Mennesker har lært hvordan de kan tilpasse seg alvorlige klimaendringer.

Verden kan ikke fortsette slik vi gjør i dag samtidig som vi må fordele ressursene slik at de mest sårbare kan tilpasse seg klimaendringene.

Konsekvensene er store for både natur og mennesker –særlig i fattige land. Det er de fattige som er ekstra sår -

o Sammen med lokalsamfunnene lager vi inkluderende beredskapsplaner, planter beskyttende mangrovetrær og tar andre grep for å redde liv.

o Bønder får opplæring i klimasmart jordbruk, organisk produksjon og vannsparing. Særlig får kvinner med lav inntekt støtte til å legge om til

bare når det kommer til klimaendringer. De som har minst ansvar for klimautslipp, er for eksempel de som rammes hardest av endrede værforhold.

Misjonsalliansen jobber blant annet for at folk i Mekongdeltaet og på Filippinene, to av de mest klimautsatte områ -

driftsmetoder som er mer bærekraftige, for eksempel geitehold, grisehold eller dyrking av frukt og grønnsaker.

o Skoler og lokalsamfunn får opplæring i årsaker til og effekten av klimaendringer og hvordan de kan omstille seg. De får også opplæring i sortering og søppelhåndtering for å redu -

dene i verden, skal kunne forberede seg selv og familien på ekstreme klimaendringer. I Mekongdeltaet ødelegger blant annet det stigende saltvannet jorda, mens det begge steder er en stor økning i mengden ekstremvær. På Filippinene er antallet årlige tyfoner mangedoblet.

sere mengden plast som havner i lokale elver i og etter hvert ut i havet.

o Barna i Mekongdeltaet er spesielt utsatt for drukningsulykker ved flom, sykloner og effektene av klimaendringer. Vi samarbeider med skoler for å bygge svømmebasseng slik at elevene får livsviktig svømmeopplæring.

KAMP FOR REGNSKOGEN

Hver time hugges et område på størrelse med en fotballbane.

Visste du at Kambodsja har en av regnskogene med rikest dyreliv i hele verden og den største i hele Øst-Asia? Over 250 000 mennesker bor i og rundt Prey Lang-skogen, en regnskog på over 500 000 hektar full av dyr, insekter og fugler. Men hver time hugges det ned et område på størrelse med en fotballbane. Heldigvis vil de unge i Kambodsja beskytte skogen sin, og de samlet seg for en fredelig demonstrasjon.

Inne i Prey Lang-skogen står over 100 ungdommer i en ring og holder i et oransje stoff – likt stoffet som de buddhistiske munkene kler seg i. En gruppe eldre menn leder seremonien og synger vakre vers om og om igjen. De som står rundt og holder i stoffet er ungdommer fra hele Kambodsja – fra ulike urbefolkningsgrupper og med ulik religion. Mannen som leder seremonien forklarer at den bygger på buddhistiske tradisjoner, som

er den største religionen i Kambodsja, men at alle kan gjøre denne handlingen til ære for den guden de tror på og at alle religioner er inkludert. Etter seremonien skal ungdommene ut i skogen og feste det oransje stoffet rundt trær. Dette gjør de for å vise at treet er beskyttet og ikke skal hugges ned.

Det er et alvor i skogen, og flere av ungdommene ber en bønn etter at de har festet stoffet rundt trærne. Det er en stille stund, og det er fort gjort å glemme at dette er ungdom fulle av latter og bråk, som startet dagen klokka 04.00 på morgenen og som danser og synger hver gang de har muligheten. Men å beskytte skogen er alvor, og det haster.

Demonstrasjonen i skogen var en del av en ungdomsleir som Misjonsalliansen nylig arrangerte for over 100 ungdommer fra mange av våre partnerorganisasjoner. I løpet av tre dager bodde ungdommene i telt i utkanten av Prey Lang-skogen og lekte, fikk undervisning og ble kjent med hverandre. For mange av ung-

VOKTERE: FLERE AV UNGDOMMENE VAR AKTIVE I SKOGBESKYTTELSE OGSÅ FØR LEIREN – MEN I ULIK GRAD.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

Hva oppnådde

vi i 2022 NYE VENNER:

« VISSTE DU AT KAMBODSJA HAR

»

I tillegg til aktiviteten i skogen har leiren vært full av undervisning, sang, dans og drama og ikke minst leker. Narot forteller at første dagen da alle ungdommene lekte sammen, var et høydepunkt. – Jeg har aldri vært med på noe som det! Det var mange forskjellige leker som gikk parallelt med ulike lag. Det skapte samhold og ga mestringsfølelse og masse latter.

dommene er det å beskytte skogen en viktig del av hverdagen og noe de er svært opptatt av.

På kveldene delte ungdommene sanger og dans som er typisk for stedet de er fra eller fra sin urbefolkning. Flere av ungdommene hadde pakket med seg vakre tradisjonelle drakter, og de viste stolt frem hvor de var fra. Sophorn avslutter med hva som er det viktigste hun vil ta med seg fra denne leiren: – Jeg tror jeg vil ta med meg hvordan vi som team kan bli enda sterkere ved å dele kunnskap og være åpne med hverandre og hvordan vi kan samarbeide enda bedre.

Narot sier at han drømmer om å bli journalist i landsbyen og fortelle om problemene som han ser. – Det jeg ser nå er at seks av ti mennesker driver med ulovlig hogst. Det er ikke bra.

Jeg vil fortelle om disse problemene slik at vi raskere kan løse dem og at det kan være naturressurser igjen til den neste generasjonen.

Misjonsalliansen 01 • 2023 50

KRITISKE HENDELSER

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF

VI JOBBER KONTINUERLIG med å forbedre kontrollrutinene og systemene som skal forebygge og avdekke økonomisk mislighold og andre typer uønskede hendelser. I tillegg øker vi kunnskapen og bevisstheten om å forebygge, forhindre og avsløre adferd som vi hverken ønsker at skal finne sted i Misjonsalliansen eller hos våre lokale partnere.

I alt vårt arbeid har vi nulltoleranse mot alle former for korrupsjon og økonomisk mislighold. Det innebærer at også små saker forfølges og undersøkes, så vi tidlig kan oppdage mislighold og bidra til å skape en kultur der slik adferd ikke er akseptert i det hele tatt. Vi undersøker grundig de sakene som kommer frem og etablerer bedre rutiner for å motvirke at det skjer igjen.

Fordi Misjonsalliansen jobber i land hvor korrupsjon er en del av dagliglivet for dem som bor der, så er det likevel slik at det jevnlig vil oppstå saker. Kontrollrutiner, økonomigjennomganger, lokal tilstedeværelse, bygging av tillit og åpne kanaler for varsling skal alle bidra til å avsløre mislighold. Vi har blant annet muligheter for anonym varsling via en ekstern varslingskanal tilgjengelig på våre nettsider.

I oppfølgingen av en større misligholdssak hos en lokal partner i Liberia, som omtalt i Magasin nr. 1, 2022, har vi også gjennomgått alt arbeidet i Vest-Afrika. Vi har gjennomført tiltak og forbedringer i arbeidet vårt, særlig når det gjelder vurderingsprosessen av nye lokale partnere. Se denne, og andre avsluttede saker i boksen til høyre.

Avsluttede saker i 2022

NEPAL: Forfalskning av kvitteringer hos lokal partner. 2 264 USD er tilbakebetalt til prosjektet. Tapet er dekket av partner.

FILIPPINENE: Tyveri av kontanter (tilsvarende ca. 12 000 NOK) hos lokal partner. Ansatt som håndterte pengene har erstattet tapet, og vedkommende er fratatt økonomiansvar.

KAMBODSJA: Varsel om uønsket seksuell adferd fra et styremedlem hos lokal partner. Grundige undersøkelser i samarbeid med to andre donorer har ført til at den anklagede har fratrådt, mens partner har fått opplæring av en ekstern konsulent, og det er utarbeidet en policy om seksuell trakassering.

KAMBODSJA: Mistanke om dobbel lønnskostnad. Revisjon har vist at en ansatt hos en lokal partner i en periode mottok lønn fra to arbeidsgivere samtidig. 37 663 NOK er tilbakebetalt til Norad.

LIBERIA: Systematisk underslag hos lokal partner. Samarbeidet er avsluttet, og 4,2 millioner tilbakebetalt til Norad.

OGSÅ

URBAN HAGE I MANILA

I et lite nabolag i storbyen Manila har det dukket opp en urban hage til glede for lokalbefolkningen.

Vi er på vei inn i et fattigere område av Manila, men noe er annerledes her. Der vi vanligvis er vant til å se søppel, er dette området rent og ryddig. Vi blir møtt av planter og blomster overalt. Befolkningen her har gått sammen for å rydde i nabolaget. Og med nye kunnskaper om planting har de startet sin egen urbane hage. Eduardo Gonzales er en av de som arbeider frivillig her.

«Vi jobber kontinuerlig og jobber hardt for dette. Vi har alle lagt inn blod, svette og tårer helt siden vi startet. Dette stedet var fullt av stein og betong fordi det var hus her, men vi jobbet til vi fikk bygget det til det det er nå», forteller han.

Over 500 personer har tilgang til den urbane hagen og nyter godt av produksjonen. Siden de startet har de høstet inn tre avlinger. Det dyrkes både grønnsaker og frukt. De har også bygget en liten fiskedam fylt med maller.

«Det vi har blitt enige om, bare for å hjelpe oss å opprettholde hagen, er at prisene vil være lavere enn i de lokale markedene. Vi bestemte oss for å redusere den til halv pris av markedsprisene.»

Nabolaget og den urbane hagen har blitt godt kjent i området, og flere kommer på besøk for å se resultatene. De mottok også en pris fra de lokale myndighetene for innsatsen de hadde lagt ned.

«Vi jobber frivillig uten noen form for kompensasjon. Vi ønsker bare at området vårt skal bli kjent som et sted som er ryddig, rent og fredelig.»

« DET DYRKES

BÅDE GRØNNSAKER OG FRUKT. DE HAR

BYGGET EN LITEN FISKEDAM FYLT MED MALLER. »

GRØNNE FINGRE: ARIES OG EDUARDO JOBBER BEGGE SOM FRIVILLIGE I DEN URBANE HAGEN I NABOLAGET.

LIDENSKAP: EDUARDO GONZALES TAR GODT VARE PÅ PLANTENE I DEN URBANE HAGEN. FILIPPINENE

Idrett krysser grenser

Bidra til trygge fritidsaktiviteter i Kambodsja, Ecuador, Brasil og Bolivia!

Dette er oppveksten til mange barn

▵ Narkotika

▵ Vold

▵ Kriminelle gjenger

▵ Mangel på trygge, voksne omsorgspersoner og forbilder

Idrett krysser grenser

♡ Trygge voksne og gode forbilder

♡ Nye vennskap

♡ Tilhørighet og fellesskap

♡ Mestring og selvtillit

♡ Nye erfaringer og ferdigheter

♡ Respekt, inkludering og likeverd

♡ Dele liv og tro

♡ Helse for hele mennesket

IDRETT KRYSSER GRENSER DRIVES I DAG AV MISJONSALLIANSEN OG KRISTEN IDRETTSKONTAKT.

17. NOVEMBER

2022 BLE DET

AVHOLDT BASAR I STORSALEN I OSLO.

BASARDRON -

NING: RENATE

MOEN HOLDT

STEMNINGEN OPPE HELE KVELDEN.

ALLSANG: DET

RUNGET HØYT

UNDER TAKET

TIL SLAGERNE «SHALALA»

OG «DANCING QUEEN».

BASAR 2022

HJERTE FOR FILIPPINENE: INNTEKTENE GIKK TIL PROSJEKTENE VÅRE PÅ FILIPPINENE.

BUBBLE TEA OG LODD: DET BLE SAMLET INN 66 500 KRONER.

LYKKE: 205 GIVERGLADE UNGE MENNESKER DELTOK.

PREMIE: NOEN AV PREMIENE VAR: KINOBILLETTER, ÅRSFORBRUK PÅ KAFFE OG APPLE AIRPODS. DET VAR EN VELLYKKET KVELD!

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

ØKENDE INTERESSE FOR BRASIL

I 2022 har flere nye menigheter fått et engasjement for arbeidet i Brasil.

Brasil er et av landene i verden med størst forskjell mellom rik og fattig. 28 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen, og en stor del av disse bor i favelaer i de store byene. Dette er svært sårbare lokalsamfunn hvor brasilianske myndigheter har begrenset kontroll og innflytelse. Barn og unge i favelaene tilbringer det meste av tiden i nabolag med mye rusmidler, narkotikasalg og kriminalitet.

Sammen med lokale kirker og trosbaserte nettverk jobber Misjonsalliansen med å gi barn og unge i disse områdene en tryggere oppvekst. Fritidsaktiviteter innen kunst, kultur, språk og sport gir barn og unge et trygt sted å være, samtidig som de får omsorg, trygge forbilder og oppfølging som utvikler dem og bidrar til at flere fullfører skolen.

For Engehaugen menighet på Gjøvik var arbeidet med barn og unges oppvekstkår noe av det de synes var viktig når de skulle velge misjonsprosjekt. – Det at barn og unge er mål-

gruppen for arbeidet, og at prosjektene støtter opp under de lokale menighetene, er viktig for oss, sier sokneprest Jens Reidar Antonsen.

BRYR SEG: MENIGHETSRÅDSLEDER SOLFRID DROGSETH HØYE OG SVERRE VIK FRA MISJONSALLIANSEN.

JANNE ENGEN, GIVERKONSULENT FOTO: IDA CECILIE MADSEN, MISJONSALLIANSEN

« AT PROSJEKTENE

STØTTER OPP UNDER DE LOKALE MENIGHETENE, ER VIKTIG FOR OSS. »

Søndag 8. januar ble menighetens nye misjonsavtale underskrevet. Antonsen forteller at menigheten allerede er godt i gang med å gjøre seg kjent med arbeidet i Brasil. – Det er stort misjonsengasjement i menigheten, og vi gleder oss til å samarbeide med Misjonsalliansen. Antonsen trekker også fram Misjonsalliansens diakonale profil som en faktor ved valg av misjonsprosjekt.

– Misjonsalliansen som en diakonal misjonsorganisasjon passer godt med vårt lokale diakonale engasjement gjennom Diakonihuset her på Gjøvik, avslutter Antonsen.

5 uker med lokalt engasjement for misjon

Fra 18. mai til 23. juni 2023

Blir din menighet med på aksjonen?

Engasjer deg på:

ressursbanken.kirken.no/sammen eller på facebookgruppa

«Sammen som kirke i hele verden»

Ressurser for menighetens misjonsprosjekt på misjonsalliansen.no/menigheter

EN PAUSE FRA A4-HVERDAGEN

Etter at Hanne Celine

Nyborg og Markus

Nyborg møttes på Hedmarktoppen folkehøyskole i 2014 har de drømt om å oppleve en hverdag i et annet land.

I ÅR TOK EKTEPARET en pause fra hverdagen som lærer og sykepleier for å være volontører i Kambodsja.

– Å gjøre noe som dette er noe vi har snakket mye om. Etter folkehøyskolen reiste vi mye, men vi har hatt lyst til å oppleve et sted over tid, og da var volontør en fin mulighet, forteller Hanne Celine. Markus legger til: Når man er inne i hverdagen med først studier og så jobb, er det fort at årene går, men vi ønsket en pause fra det vanlige A4-livet.

Rike på opplevelser

Hjemme i Norge bor ekteparet på Tøyen i Oslo. Markus jobber som lærer på Eikeli videregående skole i Bærum, og Hanne Celine jobber som sykepleier på nyfødtintensiv-avdelingen på Rikshospitalet. Én ting paret tenkte mye på før de valgte å søke om å bli volontører i Misjonsalliansen, var den økonomiske biten.

– Det å plutselig stå uten inntekt i et halvt år er noe vi måtte regne litt på. Vi var veldig heldige og fikk leid ut leiligheten

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

vår, og det er noe som hjelper veldig på i denne situasjonen. Vi tenker også at i løpet av et langt liv så er ikke et halvt år uten inntekt mye, og vi vil bli rike på opplevelser gjennom disse månedene.

Møter som setter spor

Både Hanne Celine og Markus har et sterkt ønske om å bety en forskjell og å bidra til å gjøre verden til et mer rettferdig sted. – Jeg husker veldig godt en tur jeg var på med en gjeng fra kirka. Vi reiste til Latvia i 2011 og besøkte noen veldig fattige deler av landet. Vi fikk dele tid og måltider med menneskene som bodde der, og vi delte fra livet vårt. Det var en tur som har gjort stort inntrykk på meg, forteller Markus. Hanne Celine ønsker å trekke frem tiden hun hadde praksis på Madagaskar. – Vi så mennesker som levde under elendige forhold. Vi jobbet på en helsestasjon og på en fødeavdeling. Det jeg så var at med litt kunnskap kan man gjøre utrolig mye: Å for eksempel bruke rent utstyr kan redde liv. Jeg kunne tidvis kjenne på håpløshet da vi var der, at det er mye misforstått kunnskap der ute, men det ble også et bilde på at små grep kan skape stor forskjell.

Mange små opplevelser har ført til at ekteparet i dag sitter i Phnom Penh i Kambodsja. Hverdagen her er roligere enn den på Tøyen. – Jeg føler vi får så mye ut av dagene her. Vi sover i åtte timer, trener nesten hver dag og har det generelt roligere. Ikke kjedelig, men egentlig veldig fint, forteller de. Sammen med fire andre bor de i et volontørhus. De jobber med idrett på en skole, og Hanne Celine hjelper også til på et senter for tekstilarbeidere.

Tilbake til kollektivet

Selv om ekteparet er litt eldre enn resten av gruppa, er ikke dette noe de merker i hverdagen. – Det er noen år siden vi bodde i kollektiv, men med rett innstilling går det helt fint. Det er egentlig litt fint å leve tett med andre og bli utfordret på egne rutiner. Vi er blitt en skikkelig gjeng, og vi har det veldig gøy sammen.

Fra venner og familie har de kun fått positive reaksjoner på at de ønsket å reise ut som volontører. – Mange blir overrasket over at vi dropper inntekt for å jobbe frivillig. Det er også mange som tenker at det er vanskelig å få til noe sånt, men vi fikk begge permisjon fra jobben. Vår erfaring er at når det er snakk om frivillig arbeid, er arbeidsgiver ofte mer positivt innstilt til å gi permisjon. Vi har nå flere venner som begynner å tenke utenfor boksen og ser at det er mulig å ta en pause fra hverdagen og gjøre noe meningsfullt.

FOLK HER.

Hvis du lurer på det, gjør det! Markus og Hanne Celine er allerede godt kjent i Phnom Penh, og de trekker spesielt frem folkene som noe positivt.

– Det er så lett å snakke med folk her fordi de er veldig varme og åpne. De er lekne og glade. Det har vært veldig fint å bli bedre kjent med befolkningen. Været er også et stort pluss. Vi liker maten godt og spiser mest lokalt.

Vil du bli volontør

Det litt enklere livet er noe ekteparet tror de kommer til å ta med seg tilbake til hverdagen i Oslo.

Til slutt lurer jeg på hva paret vil si til andre som vurderer å reise ut som volontør. – Hvis du lurer på det, tror jeg du kommer til å angre hvis du ikke gjør det, sier Hanne Celine. – Det er aldri en perfekt tid for å gjøre noe som dette, men jeg vil tro det er lettere før du får barn. Det er absolutt noe vi vil anbefale, legger Markus til.

Søknadsskjema:

Vil du reise ut i verden, bli kjent med en ny kultur, bidra i vårt arbeid og utvikle deg som menneske?

Om du har spørsmål – er det bare å ta kontakt: Ann-Louise.Karlsen@misjonsalliansen.no

historier. misjonsalliansen. no/bli-volontor

« DET ER SÅ LETT Å SNAKKE MED

»

ØKT ØKONOMISK USIKKERHET

Misjonsalliansen er velsignet med mange trofaste givere. Vi tåler derfor de vanskelige økonomiske tidene relativt bra selv om det også gir oss utfordringer, forteller fungerende økonomisjef Anders Østeby.

Arbeidet med å gjennomgå økonomioppfølgingen i Liberia- og Sierra Leone-prosjektene til Misjonsalliansen har særlig krevd mye oppmerksomhet det siste året.

– Misligholdsaken i Liberia som ble avslørt i fjor viste at vi som organisasjon måtte lære. Det siste året har vi økt innsatsen for å finne områder der vi kan og bør bli bedre, sier Østeby.

Østeby og de øvrige økonomiansvarlige rundt om i verden har blant annet månedlige digitale møter for å diskutere og komme med ideer til forbedringer. I tillegg er samarbeid med revisor Deloitte og regnskapsførerne i KNIF Regnskap sentralt for å sikre stadig forbedring.

– Jeg er særlig glad for at vi i 2022 fikk på plass en ny og dyktig Controller i Cecilie Ringøen, som helt siden hun startet har jobbet kontinuerlig med å effektivisere måten

vi jobber på. Dette gjør oss stadig bedre til å bruke de midlene vi har fått tillit til å forvalte, sier Østeby.

Mikrofinansbankene til Misjonsalliansen har lagt et utfordrende år bak seg, særlig i Ecuador og Liberia. Mange av kundene i mikrofinansinstitusjonene har mistet inntektsgrunnlaget sitt på grunn av covid-19-pandemien, noe som gjør det vanskelig for dem å betale tilbake lånene sine. Dette har også påvirket Misjonsalliansen som har måttet styrke kapitalen i bankene.

– Organisasjoner som Misjonsalliansen må leve med den usikkerheten som følger med å jobbe i utviklingsland. Det kan oppstå hendelser som fører til uforutsette utgifter, enten det er en pandemi eller økonomiske misligheter. Det slår særlig hardt inn når vi også har måttet tilbakebetale mye midler til Norad som følge av mislighold hos en lokal partner, sier Østeby.

Tross utfordringene organisasjonen står overfor, er Østeby optimistisk for fremtiden.

– Misjonsalliansen er i en solid økonomisk situasjon, og jeg er sikker på at vi vil klare å takle de utfordringene som kommer vår vei.

« DET SISTE ÅRET HAR VI ØKT INNSATSEN FOR Å FINNE OMRÅDER

DER VI KAN OG BØR BLI BEDRE. »

På tross av flere utfordringer har Misjonsalliansen relativt stabile inntekter.

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF FOTO: IDA CECILIE MADSEN, MISJONSALLIANSEN

Hvor Hvordan

Misjonsalliansen bekjemper fattigdom, fremmer rettferdighet og deler tro – i lokale partnerskap som skaper tryggere lokalsamfunn og en bedre hverdag for hele familier.

jobber vi? og

VÅR DIAKONALE IDENTITET forplikter oss til å hjelpe de mest utsatte og sårbare. Hvem det er, vil variere fra sted til sted, men noen ting går igjen: Barn og kvinner rammes ofte av fattigdom. Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser blir oversett eller utestengt fra samfunnet, og etniske minoriteter utsettes for urettferdig behandling.

SØR-AMERIKA AFRIKA ASIA

✶ ÅRET MISJONSALLIANSEN STARTET OPP I LANDET

BOLIVIA ✶ 1979

En stor del av befolkningen er urfolk som har blitt undertrykt og diskriminert i flere århundrer og som ofte lever under vanskelige forhold.

BRASIL ✶ 2002

Favelaene i Brasil er belastede områder. Her bor fattige barn og tenåringer i miljøer preget av arbeidsløshet, rusmisbruk, vold og overgrep.

Misjonsalliansen jobber i sårbare bydeler med elendig infrastruktur og med mye vold og narkotikamisbruk – selv blant barn helt ned i seksårsalderen.

ECUADOR ✶ 1994

Sierra Leone har i likhet med nabolandet Liberia vært gjennom en lang og blodig borgerkrig. Skoler, helsestasjoner og sykehus ble brent ned.

SIERRA

Ca. 80 % av befolkningen er bønder. Vanntilgangen er usikker, og det er lite tilgang på teknologi og kapital. Vi arbeider for å få småbønder ut av fattigdom.

ETIOPIA

Nepal er et av verdens fattigste land. Vi jobber med matsikkerhet, utdanning og helse blant noen av de mest sårbare i landet.

NEPAL✶ 2019

Noen få rike i byene blir stadig rikere, men på landsbygda sliter fattige bønder. Misjonsalliansen fokuserer på rent vann, jobbskaping, trygge fritidsaktiviteter og rettighetsarbeid.

Misjonsalliansens

prosjekter i Kina retter seg mot de sårbare gruppene i samfunnet: Fattige bønder, minoriteter og funksjonshemmede.

KINA✶1901–1948,1992

Nesten halvparten av Filippinenes befolkning er under 10 år. Mange barn utsettes for overgrep. Sammen med lokale ungdommer hjelper vi barn til å si ifra og be om hjelp.

KAMBODSJA✶ 2007

LIBERIA

I Liberia er halvparten av befolkningen under 25 år, og mange av dagens foreldre har gått glipp av skolegang på grunn av borgerkrig.

VIETNAM

De siste årene har bønder i Mekong opplevd dramatiske reduksjoner i avlingen pga. klimaendringer. Klima er et av Misjonsalliansens viktigste satsingsområder i Vietnam.

✶ 2010

LEONE ✶ 2017

✶ 2021

Landsråd, ledelse

Helga Haugland Byfuglien (ordfører), Lillestrøm

Eirin Foldøy Oftedal (viseordfører), Ålgård

Styret

Geir Petter Isaksen (styreleder), Oslo Steinar Holmedahl (nestleder), Aurskog-Høland (fra juni 2022)

Erik Dale, Kristiansand

Siri Kalvatn, Bergen

Hans Martin Espegren, Oslo

Heidi Westborg Steel, Oslo (fra juni 2022)

Arnt H. Jerpstad, Oslo (fra juni 2022)

Solveig Irene Seland (ansattes representant), Oslo

Trine Grønborg Christensen (vara ansattes representant), Oslo

Nina Roland (nestleder), Kristiansand (fram til juni 2022) Per Nitter Bondevik, Oslo (fram til juni 2022)

Ansatte ved hovedkontoret i Norge

Andreas Andersen, generalsekretær (fram til mai 2022), Trude Andersen, økonomisjef (fram til januar 2023), Kjetil Abrahamsen, markeds- og innsamlingsleder (fram til april 2023), Andrea Bergem, giverkonsulent, John Erland Boine, økonomikonsulent, Janne Engen, giverkonsulent, Irene Breivik Føyen, regionleder

Vietnam og Kambodsja (fram til juli 2022), Cecilie Drange Ringøen, Controller (fra oktober 2022), Malene Gjerdrum , digital markedsrådgiver (fram til august 2022), Gunnhild Gravaas, leder for nye givere, Jørgen Haug , regionleder Ecuador, Bolivia og Brasil (fram til mars 2023), Heidi Sandvand Hegertun, generalsekretær (fra mai 2022), Eva Holhjem, MEL-Rådgiver, Hanne Holmberg Chavez , internasjonal leder (fram til april 2023), Ann-Louise Holten Karlsen, giverkonsulent, Kristine Kverndal Pedersen , vikarierende HR- og administrasjonsleder, Klaus Kuhr, designer, Oddmund Køhn, informasjonsleder (til mars 22) Andreas Løland , kommunikasjonsjef, Ida Cecilie Madsen , innholdsprodusent, Birgitte Nyborg , stabssjef (fram til november 2022), Lena Olsen Sømme, leder for tilskudd og forvaltning (fra september 2022), Cristina Pereyra-Paz , HR-konsulent, Jorunn Pedersen, giverkonsulent, Siri Solem Mercado, giverkonsulent, Magne Sturød , leder for strategisk allierte, Rune Øygard , leder for MABD (fram til juli 2023), Beate Vinei, leder for individuelle givere, Sverre Vik , menighetsansvarlig, Olav Veiteberg , vaktmester, Fiona Wylder, rådgiver (fra februar 2023), Trine Grønborg Christensen , regionleder VestAfrika, Karen Lee Ling Myrene, forretningsutvikler MABD (fram til mars 2022), Torhild Liane Skårnes, regionleder Asia, Solveig Irene Seland , regionleder Sør-Amerika, Anders Østby, vikarierende økonomisjef.

Ansatte og styre ved Alliance Microfinance AS (AMAS)

Svein Arne Lende, CEO, Thomas Smørdal, Controller / Acting CFO, Serina Svindland Bakketeig , Investment Director, Oddleif Hatlem , Investment Director, Eelco Moi , Investment Advisor, Kjell Engen , Investment Director (til feb. 23), Heidi Sandvand Hegertun , styreleder (fra mai 2022), Andreas Andersen , styreleder (til mai 2022), Trude Andersen , styremedlem (til feb 23), Hilde Høksnes, styremedlem, Lars Langsrud , styremedlem, Elizabeth Lee Marinelli, styremedlem, Oddvar Sten Rønsen , styremedlem (til des 22).

Utsendinger

Ecuador Liberia og Sierra Leone

Filippinene

Kambodsja

Vietnam

Lokalt ansatte landdirektører

Brasil: Bebeto Araújo, Ecuador: Javier Gutierrez , Bolivia: Fausto Cori (Fungerende), Kina: Wang

Ciaoxia (fra jan. 2022).

Malene Jerpstad Løkslid , Kjell Audun Løkslid (fra jan. 2022)

Lars Iver Wennerberg , Lene Wennerberg (til våren 2022)

Møyfrid Fehn , Arild Fehn (til våren 2022)

Karin Riska (landdirektør, fra jan. 2022)

Jan Schrøder (landdirektør), Marita Strømsem

Karen K (landdirektør), Julian N.

Annemarie Van Duinen Alex Van Duinen (fra høsten 2022)

Fride Maria Næsheim , Magnus Brandsæter

Johanna Korol (landdirektør), Daniel Korol

ET ANNERLEDES FOLK

Guds folk er et annerledes folk. Forteller ikke en brokete kirkehistorie  dette?

De første kristne var lys og salt i verden, og evangeliet spredte seg til hele datidens kjente verden i løpet av en generasjon. Gud hadde også en plan for Israel noen tusen år tidligere: « … Jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal høre meg til», (3. Mos 20,26).

I løpet av de siste tiårene har jeg møtt mange kristne fellesskap i områder med mye fattigdom. I møte med kristne på slike steder kan jeg ofte bli oppmuntret, men også utfordret på måter jeg selv lever livet mitt.

Et slikt møte på landsbygda i Sørøst-Asia gjorde spesielt inntrykk fordi jeg møtte mennesker med troshistorier som inspirerte og utfordret meg. Sunita er en 42 år gammel

kvinne fra storbyen. Hun vokste opp i en middelklassefamilie, hun fikk god skolegang og tilgang til universitetsutdannelse. Hun gjorde tidlig karriere, og 28 år gammel hadde hun en ledende stilling i et stort internasjonalt IT-selskap.

Mulighetene lå vidåpne for henne og ektemannen Kishore, og de ble forespeilet en lysende forretningskarriere i utlandet. Men livet skulle bli annerledes.

De siste femten årene har Sunita hatt ansvaret for et eldresenter på landsbygda, der mennesker fra fattige kår kan få bo de siste årene av livet sitt. Hun vasker og skifter bleier på dem, og hun holder de eldre beboerne i hånda og lar dem ikke være alene når de

ODDMUND KØHN, TIDL. INFORMASJONSLEDER I MISJONSALLIANSEN

forlater dette livet. Mot slutten av et lengre intervju med den tidligere businesskvinnen konkluderer hun slik: I’m so blessed, I’m so blessed; «Jeg er så velsignet.»

Sunita skjuler ikke smerten over noen vanskelige valg de måtte ta. Ekteman-

nen hennes vokste opp i en bereist familie, mens hun var storbyjenta med konkurranseinstinkt og store drømmer. Men det unge ekteparet hadde også noen andre ressurser, noen «Gudsrike-verdier» som skulle bli avgjørende for deres livsretning og prioriteringer.

Et disippelliv handler noen ganger om å leve annerledes enn det som er det normale. Mange kristne lever også under politiske regimer der de tvinges til å leve motstrøms dersom de skal kunne leve ut troen sin i praksis. Apostelen Paulus satt i fengsel i Rom da han skrev Filipperbrevet. Han skriver følgende i det første kapittelet: Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet … På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren.

Vi lever i turbulente tider. Også i Norge. Strømprisene øker, rentene går opp, og det samme gjør matprisene. Kjøpekraften, derimot, går for mange nedover. I tillegg kan vi nevne ulike sosiale utfordringer og behov i samfunnet vårt. Midt i dette kaller Gud oss til etterfølgelse og disippelliv. I det kan vi lære av våre trossøsken i fattige deler av verden, som Sunita. Vi kan lære å leve annerledes. Å være ledet av Gudsrike-verdier, også i krisetid. Vi kan

lære trofasthet, også når det butter litt imot. Da kan vi kanskje, også som Paulus, oppleve at det vanskelige og smertefulle kan tjene til fremgang for evangeliet.

Jeg lar ekkoet fra landsbygda inspirere mine valg: I’m so blessed.