Magasin 0222 by Misjonsalliansen

Magasin 02 • 2022

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen 02 2022 S. 6 S. 22

ET LOKALSAMFUNN SOM ALDRI GIR SEG GAMLE, VOKSNE OG BARN KJEMPER FOR Å FÅ TILBAKE LANDET SITT.

STABLET LIVET PÅ BEINA MED MANGE SMÅ LÅN

HÅPER JEG KAN VÆRE ET FORBILDE

FORRETNINGSDRØMMEN TIL JANABA FAHNBULLEH I LIBERIA STARTET MED EN STOL OG ET LÅN PÅ 200 DOLLAR FOR SEKS ÅR SIDEN.

MISJONSALLIANSENS FØRSTE KVINNELIGE GENERALSEKRETÆR HAR INNOVASJON OG NYSKAPING I RYGGMARGEN, MEN OGSÅ EN STOR RESPEKT FOR ORGANISASJONENS LANGE HISTORIE.

Misjonsalliansen 02 • 2022

S. 56

misjonsalliansen Innhold S. 47 S. 12

S. 18

JEG HAR VOKST SOM MENNESKE OPPLEVELSEN FØLES NÆRMEST UMULIG Å BESKRIVE MED NOEN FÅ ORD.

LEDER MAMMA LILIAN MED DET STORE HJERTET DEN 65 ÅR GAMLE TREBARNSMOREN LILIAN MATEO TIGLAO KALLES BARE NANAY (MAMMA) LILIAN AV BARNA I LOKALSAMFUNNET.

IDRETT KRYSSER GRENSER Å SE PROSJEKTENE MED EGNE ØYNE HAR SATT DYPE SPOR.

REDAKTØREN HAR ORDET

Takk for at du leser Misjonsalliansens magasin. Det er et vindu inn til det som skjer ute i arbeidet og i organisasjonen, og vi gleder oss over alle som har lyst til å bli bedre kjent med det vi oppnår sammen. I dette nummeret vil du få mulighet til å bli kjent med vår nye generalsekretær, Heidi Sandvand Hegertun. Hun startet i jobben den 2. mai 2022. Vi ønsker i denne utgaven også velkommen til nye utsendinger til Liberia og Sierra Leone, mens vi takker av utsendinger som har vært i Ecuador. Vi har også lagt til noen nye faste spalter. I starten av bladet har vi for eksempel løftet frem noen bønner som du gjerne kan be sammen med oss. En annen fast spalte er at vi i hvert nummer vil gi ordet til noen med et lokalt blikk. Denne gangen er det fra Noemí i Ecuador. I starten av hver verdensdel-seksjon vil du også finne korte oppdateringer direkte fra landkontorene, for å hjelpe oss her hjemme komme tettere på. Dersom du liker bladet, gi det gjerne videre til venner og familie, så flere kan bli kjent med Misjonsalliansen. Vi har plass til flere med på laget!

UTGIVER: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo POST: PB 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo TLF.: 22942600 E-POST: info@misjonsalliansen.no BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: Andreas Løland, mob. 40829305 andreas. loland@misjonsalliansen.no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER: Se byline på hver enkelt sak. ANSVARLIG REDAKTØR: Heidi Sandvand Hegertun. KONSEPT & DESIGN: Blæst Design, Geir Henriksen. GRAFISK DESIGN: Klaus A. Kuhr TRYKK: Andvord Grafisk, ISSN 1890-6826 WWW.MISJONSALLIANSEN.NO

Misjonsalliansen 02 • 2022

MER ENN ET EVENTYR TO VOKSNE OG TRE BARN SKAL HJEM TIL NORGE ETTER FLERE ÅR I ECUADOR.

AV: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF

S. 41

misjonsalliansen Leder

BEDRE SAMMEN AV: HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETÆR

i er Misjonsalliansen. Det ligger i vår identitet å jobbe sammen og søke samarbeid. Vi inspireres av vår felles tro – av at vi er en del av et større fellesskap. Vi er én kropp med ulike lemmer, alle med hver sin oppgave og tydelige hensikt. I dette bildet fra Bibelen trengs alle med på laget for at vi skal fungere på den måten vi er ment å fungere. At en del av kroppen lider eller mangler, vil resten av kroppen ikke kunne akseptere. Dette har Misjonsalliansen latt seg inspirere av fra starten av. Det har ført til et tydelig oppdrag om å fremelske verdighet i møte med urett. En drøm om å få med flest mulig på å vise Guds kjærlighet i praksis, til dem som aller mest trenger en sjanse til å bygge et nytt liv – et liv i verdighet. Som ny generalsekretær er det inspirerende å se hvor godt Misjonsalliansens oppdrag passer med det som trengs i verden akkurat nå, og inn i det verden også har blitt enige om å gjøre. I FNs bærekraftsmål er samarbeid om å nå målene et mål i seg selv. Hvis ikke vi får det til, så når vi ikke målene. Verden trenger en god balanse mellom stater som setter rammer og private

aktører som er kreative. Vi behøver de store solide bistandsgigantene og de små tilpasningsdyktige. Vi har behov for at det lønner seg å utvikle de nye teknologiske løsningene som verdens fattige trenger for å få det bedre. Kort sagt, må vi alle trekke i samme retning – så vi ikke hjelper med den ene hånda og tar med den andre. Oppdraget til Misjonsalliansen er også inspirerende fordi det passer så godt med den typen ledelse jeg har erfaring med at skaper best resultater. Gjennom lagarbeid og partnerskap kan vi utnytte hverandres kompetanse, både internt i Misjonsalliansen og i samarbeid med andre. Strukturer og fordeling av roller er der et viktig steg for forutsigbarhet, men det er lagarbeid på tvers som virkelig forløser kreativitet og effektiv problemløsning. Og det er det behov for i den omskiftelige og urolige situasjonen vi ser i verden i dag. Den viktigste aktøren som må være med på laget er likevel dem som selv trenger å få en sjanse. Vårt arbeid må legge til rette for at folk selv kan bygge seg et bedre liv. At foreldre kan gi sine barn en bedre oppvekst enn de selv fikk. Da skaper vi virkelig en bedre verden, da fremelsker vi verdighet.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Bønn

BØNNER FOR SOMMEREN Herre, vi ber om 4.–10. JULI

25.–31. JULI

15.–21. AUGUST

At frustrasjon

At gjenåpningen

At de som ram-

over restriksjoner,

av skolene skal gå

mes av effektene

kriminalitet og

greit og at det skal

av klimaendringer

økte priser ikke

være trygt for barn

skal bli beskyttet

skal føre til vold.

å gå på skolen.

under naturkata-

♥

1.–7. AUGUST

strofer og kriser.

♥

20.–26. JUNI

11.–17. AUGUST

Sterk mental helse

22.–28. AUGUST

At barn skal vokse opp

og trygghet for alle

En god fremtid for

At folk som blir fratatt

i trygge hjem uten vold

våre ansatte og

barna som har blitt

jorda og tvangsflyttet

og rusmisbruk.

frivillige som møter

foreldreløse under

♥

skal få den hjelpen de trenger i møte med myndigheter

mennesker i nød..

♥

og store selskaper..

pandemien og at de som har mistet noen de er glade i skal finne veien videre.

♥

18.–24. JULI Fredelige valg og bytte av politiske

8.–14. AUGUST

ledere. Om at de

Et godt liv for

som blir valgt, vil ha

dem som har

Håp for dem som har

et hjerte for folket

funksjonsnedsettelser.

At kirkene vil leve ut

mistet arbeid og inntekt

og at de vil kjempe

At de skal bli inkludert

evangeliet i det dag-

og har et enda vanske-

for integritet og

i lokalsamfunnet

lige og tjene sine

ligere liv under og etter

rettferdighet som

og at de skal bli

lokalsamfunn, selv

pandemien.

gudfryktige ledere.

sett og hørt.

om det kan koste.

27. JUNI – 3. JULI

♥

Misjonsalliansen 02 • 2022

♥

29. AUG.– 4. SEPT.

♥

misjonsalliansen Portrett

HÅPER JEG KAN VÆRE ET FORBILDE Misjonsalliansens første kvinnelige generalsekretær har innovasjon og nyskaping i ryggmargen, men også en stor respekt for organisasjonens lange historie. AV: INGUNN MARIE RUUD, KRISTELIG PRESSEKONTOR FOTO: IDA CECILIE MADSEN OG PRIVAT

en første uka i mai startet Heidi Sandvand Hegertun i jobben som generalsekretær i Misjonsalliansen. Ved å overta sjefsstolen etter Andreas Andersen skriver hun historie ved å bli den 121 år gamle organisasjonens første kvinnelige generalsekretær.

– Jeg synes det er veldig kult. Jeg er glad for at styret valgte en kvinne og at det ble meg. Så vet jeg at de også har vært opptatt av andre deler ved meg i valg av generalsekretær, sier Hegertun til Kristelig Pressekontor og ler. Hun håper hun kan være et forbilde som kvinnelig toppleder.

Misjonsalliansen 02 • 2022

JEG VIL VISE AT VI OGSÅ KAN

FÅ DET TIL, OG AT DETTE KAN VÆRE

DEL AV EN POSITIV UTVIKLING I KRISTEN-NORGE.

– Jeg vil vise at vi også kan få det til, og at dette kan være del av en positiv utvikling i kristen-Norge. Jeg håper også jeg kan være et forbilde for småbarnsforeldre generelt, ikke bare kvinner, og vise at det er mulig å balansere rollen som toppleder og småbarnsmor. Hegertun har sammen med ektemannen tre barn på 6, 7 og 10 år. Startet som frivillig

I 2006 reiste Hegertun til Ecuador som volontør for Misjonsalliansen. Denne reisen satte langvarige spor. – Fra den tiden har jeg med meg en veldig stor respekt for det arbeidet jeg fikk være en del av. Jeg erfarte at dette er arbeid som er godt og meningsfullt og som gir resultater, sier hun. Med over 12 års erfaring fra bistand- og utviklingsfeltet, blant annet med flere lederstillinger i Norad, var hun ikke i tvil da hun så muligheten for å bli generalsekretær i organisasjonen hun har fulgt siden tiden som frivillig. – Jeg har fått mye ledererfaring og tenkte at dette var en god anledning til å søke denne stillingen. Jeg har både hjerte for organisasjonen og treffer på det faglige, sier den ferske generalsekretæren. Har innovasjon i ryggmargen

Misjonsalliansen ble startet i 1901 og har ifølge egne nettsider siden da fulgt Jesu oppfordring om å omsette tro til handling. Hegertun påpeker at hun har stor respekt for

Misjonsalliansen 02 • 2022

at Misjonsalliansen er en organisasjon med lange linjer bakover. – Det blir viktig for meg å bli kjent med og forstå Misjonsalliansens identitet og bringe den med meg videre og så se på muligheter for å utvikle organisasjonen. Etter å ha vært leder for innovasjonsarbeidet i Norad ligger nytenking og organisasjonsutvikling i ryggmargen hennes. – Det ligger som en refleks i meg nå å se på muligheter for nyskaping og utvikling for å ta nye steg for organisasjonen, sier Hegertun. En av utfordringene Hegertun vil jobbe med framover er hvordan organisasjonen kan jobbe best mulig sammen med samarbeidspartnere. – Hvordan vi når ut til nye samarbeidspartnere og støttespillere tror jeg blir en nøkkel framover. Det preger også Misjonsalliansen at Norge er et annet sted i 2022 enn i 1901. Vi må finne vår plass, og jeg er opptatt av at vi skal være frimodige med hensyn til hvem vi er, hva vi tror på og hva vi kjemper for, sier hun. Ønsker å bli berørt

Vi treffer Hegertun på hennes første dag på hovedkontoret til Misjonsalliansen i Oslo. Hun virker allerede å være i full sving i jobben. – Det føles veldig bra å være i gang. Jeg ser veldig fram til å lære organisasjonen å kjenne enda bedre og de muligheter og utfordringer som preger arbeidet, sier hun. Etter mange år i Norad, som er direktoratet for utviklingssamarbeid, ser hun fram til å i større grad bli inspirert av arbeidet «på bakken».

VENSTRE: ERFARINGENE FRA INTERNASJONALT SAMARBEID I NORAD VIL KUNNE KOMME GODT MED I ROLLEN SOM GENERALSEKRETÆR.

misjonsalliansen Portrett

– Jeg ser frem til å bli berørt av arbeidet og med stolthet kunne lede en organisasjon som jobber med noe jeg selv brenner for. Jeg opplever det som veldig meningsfullt å få lede et arbeid som er opptatt av å hjelpe de mest sårbare gruppene.

at dette er en risiko som er der. Vi må kunne stå i den også, men jobbe godt med hvordan vi avbøter denne risikoen i arbeidet vårt, sier Hegertun.

Følger i sambygdingens fotspor

Hegertun er født og oppvokst i Vikersund i Modum hvor Misjonsalliansens grunnlegger, predikanten og misjonæren Ludvig Eriksen, også har sitt opphav. – Jeg vokste opp i en kristen familie og gikk i en lokal menighet i Vikersund. Her sang jeg blant annet i Ten-Sing og var søndagsskolelærer, forteller Hegertun. Den nye generalsekretæren har også gått på Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskole på Hawaii og har studert kristendom på MF vitenskapelig høyskole. Nå går hun i en menighet i Den norske kirke på Grefsen i Oslo. – Jeg har en kristen forankring og kjenner meg hjemme i et miljø som Misjonsalliansen, sier hun om overgangen fra direktorat til kristen misjonsorganisasjon. Antikorrupsjonsarbeid

Tidligere i år avdekket Misjonsalliansen et alvorlig underslag hos en partnerorganisasjon i Liberia og avsluttet samarbeid etter alvorlige økonomiske misligheter. – Hvordan vi jobber godt med antikorrupsjon og sammen over store avstander er en problemstilling alt utviklingsarbeid står i. Målet om å styrke lokale partnere er veldig viktig for oss. Den nye generalsekretæren opplever at Misjonsalliansen har håndtert saken i Liberia på en god måte. – Den er tatt på største alvor, man har lært av den og man jobber hele tiden for å forbedre antikorrupsjonsarbeidet. Det blir også en viktig prioritering for meg fremover. Samtidig er jeg opptatt av at vi må erkjenne

Heidi Sandvand Hegertun o Ny generalsekretær i Misjonsalliansen o 39 år, gift, tre barn o Født og oppvokst i Vikersund, bor nå på Kjelsås i Oslo. o Har blant annet en master i utviklingsstudier fra Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. o Var i 2006 frivillig for Misjonsalliansen i Ecuador. o Har de siste årene hatt flere lederroller i Norad, sist som leder for innovasjon. Har også vært avdelingsdirektør for Kunnskapsbanken og fungerende avdelingsdirektør for Partnerskap og omfordeling, og før det leder for Olje for utvikling-seksjonen.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Engasjement i norge

SAMMEN SOM KIRKE I HELE VERDEN For menighetene i Den norske kirke har aksjonen «Sammen som kirke i hele verden» nå blitt en tradisjon. For tredje året på rad samles menigheter om å løfte frem sitt globale misjonsoppdrag fra Kristi himmelfartsdag til Sankt Hans. Gjennom aksjonen skal menighetene: o Styrke sin identitet som del av den verdensvide kirke. o Styrke eierskapet til sitt eget valgte misjonsprosjekt og misjonsavtale. o Gjennomføre en informasjons- og innsamlingsaksjon til prosjektet. o Styrke forholdet til søsterkirker og andre internasjonale partnere. Flere av Misjonsalliansens sine samarI FULL GANG IGJEN beidsmenigheter deltar. Vi ønsker alle – Det er fantastisk å kunne møte folk igjen. lykke til, og takk til alle som legger ned Behovet for påfyll og informasjon er stort. en ekstra innsats! Kalenderen min har aldri blitt fylt opp så fort tidligere, for å si det på den måten. Det Sjekk gjerne ut hva din lokale menighet er så fint å merke engasjementet folk har for gjør i sammenheng med aksjonen, og heng kampen mot urettferdighet og fattigdom, deg på. Del gjerne også videre innhold på sier Sverre Vik som er Misjonsalliansens sosiale medier. Din frivillige innsats kan omreisende «pastor». og vil utgjøre en forskjell. Nylig var Vik på besøk på Bjerkreim. Etter gudstjenesten der var det utendørs Engasjer deg på kirken.no/sammen kirkekaffe og misjonsaktiviteter på plenen eller på facebookgruppa «Sammen utenfor kirka. Det var populært med fisking, som kirke i hele verden». kasting på bokser, kaffe og kaker. Men det som slo mest an var nok svampekasting, der presten stilte opp som blink. – Det er rørende å se hvordan små og store menigheter setter seg store mål om å bidra og følger det opp med aktiviteter som ofte engasjerer hele familien. Det bygger et engasjement for å bidra for andre som kan vare livet ut.

Misjonsalliansen 02 • 2022

HER FINNER DU OSS I SOMMER!

Fjeldbergstevnet FJELDBERGØYA

The Send

06. JUNI

TELENOR ARENA

KRIK Action

25. JUNI

BØ I TELEMARK

28. JUNI – 02. JULI

JU .–2

27.–31. JULI

KRISTIANSAND OG VENNESLA

Sør Cup

KRIK hybrid 30. JUNI – 03. JULI

STRAND LEIRSTED

U-festivalen

07.–10. JULI

HEDMARKTOPPEN PÅ HAMAR

Skjærgårds Music & Mission Festival RISØYA

Misjonsalliansen 02 • 2022

Hamar

Bergen

Skånevik

Oslo Bø i Telemark

Sandefjord Arendal Grimstad Vennesla Kristiansand

08.–11. AUGUST

Camp 20+

03.–07. AUGUST

KRIK Arena

BIBELSKOLEN I GRIMSTAD

Vi sees! Misjonsalliansen 02 • 2022

Volontør

JEG HAR VOKST SOM MENNESKE Opplevelsen føles nærmest umulig å beskrive med noen få ord. AV TIRIL M. BEISL AND, VOLONTØR

hjem igjen etter nesten fire måneder som volontør i Ecuador. Vi bodde åtte volontører mellom 19–23 år i et stort hus i utkanten av storbyen Guayaquil. Den første måneden brukte vi aller mest tid på spansktimer og til å bli kjent, og det var først da vi kom ut i arbeidet at jeg virkelig følte at jeg var på rikEKSTRA GØY VAR tig plass. Jeg begynte å jobbe i et fotballprosjekt, på et helsesenter og aller DET Å FÅ LOV TIL Å mest på et familiesenter. På fotballen satt jeg VÆRE MED OG SETTE som regel på sidelinjen INJEKSJONER. med de yngre barna og lekte med dem mens de eldste hadde trening, og så var jeg med og spilte selv da jentene spilte. Siden jeg var et hode høyere enn de fleste jentene og fem til ti år eldre, trengte jeg heldigvis ikke å JEG ER NÅ KOMMET

spille så bra, noe som passet meg fint siden jeg egentlig ikke driver med fotball. Jeg har blitt veldig mye mer glad i å spille nå etter Ecuador da! På helsesenteret fikk jeg være med på laboratoriet og testet blod. Mange av brukerne hadde diabetes. Jeg var også med på å ta imot pasientene som kom inn, særlig ved å måle vekt, høyde, blodtrykk og lignende. Ekstra gøy var det å få lov til å være med og sette injeksjoner. På familiesenteret JUCONI trivdes jeg aller best, selv om det på mange måter var det verste stedet også. Jeg var med en av psykologene rundt på hjemmebesøk og møtte forskjellige grupper. Der satte vi i gang samtaler med ungdommer rundt vold, gjenger, kriminalitet, selvfølelse og selv-kjærlighet. Særlig viktig var det å få frem hvordan de burde oppføre seg mot hverandre. På hjemmebesøkene lekte jeg

Misjonsalliansen 02 • 2022

Volontør

eller spilte spill med barna i familien. Vi leste bok, tegna, malte, spilte UNO (de er fæle til å jukse!), lagde figurer av CD-plater og lekte med dem etterpå. Dette ble gjort for å lære familiene hvordan man kan leke på en sunn måte, i tillegg til å snakke med familiene om ulike temaer hver uke. Det å få jobbe med disse sårbare familiene over måneder har vært utrolig givende, for selv om det føles håpløst ut til tider ser vi progresjon også. Flere steder i byen kunne vi aldri gå alene. Gjengene kontrollerer området, og det har bare blitt verre med covid-19. Vi tenkte derfor alltid over om vi egentlig trengte å ha med oss verdisaker eller ikke, og om vi kunne gjemme bort det vi hadde med oss. Vi hadde også alltid klar en 20-dollarseddel lett tilgjengelig i tilfelle ran. Da hadde vi i hvert fall noe å gi fra oss.

Misjonsalliansen 02 • 2022

Siden byen er såpass utrygg JEG VIL TA MED var det fint å føle seg trygge ved huset der vi bodde, et MEG ALLE SMILENE, inngjerdet område med IDsjekk ved porten. ALL TAKKNEMLIGJeg ble utrolig glad i barna jeg lekte og jobba med, og HETEN OG ALLE DE det er dem jeg husker aller best og savner når jeg tenker GØYE MINNENE MED tilbake på Ecuador. Jeg vil ta med meg alle smilene, all BARNA VIDERE. takknemligheten og alle de gøye minnene med barna videre. Folkene kommer jeg aldri til å glemme, og jeg holder fortsatt kontakten med flere på sosiale medier!

Jeg føler jeg har vokst og lært utrolig mye under oppholdet mitt. Jeg anbefaler alle å søke et opphold som volontør!

Bli fast giver!

I Misjonsalliansens arbeid får folk selv si hva de trenger, så planlegger og gjennomfører vi sammen med dem. Vi samarbeider også med lokale myndigheter og organisasjoner. Slik skaper vi lokalt eierskap og sørger for at arbeidet en dag kan drives videre uten oss.

Som fast giver i Misjonsalliansen bidrar du til å redde og forvandle liv. Sammen gir vi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv, sin familie og sitt lokalsamfunn. Sammen redder og forvandler vi liv ved å:

Stoppe vold og overgrep

Styrke folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer

Sørge for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold

Skape jobber som gir familier økt inntekt

Gi god utdanning – også til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er oversett av samfunnet

Beskytte rettighetene til mennesker i sårbare livssituasjoner

Bli fast giver ved å scanne Qr-koden ↘

Våre givere gjør arbeidet mulig. Er du med på laget?

misjonsalliansen.no/bli-fast-giver

misjonsalliansen Asia

FILIPPINENE KARIN RISKA , utsending og landdirektør ARILD FEHN , utsending VIETNAM JAN SCHRØDER , utsending og landdirektør MARITA STRØMSEM , utsending KAMBODSJA JOHANNA KOROL , utsending og landdirektør DANIEL KOROL , utsending (MABD) FRIDE M. NÆSHEIM , utsending MAGNUS BRANDSÆTER , utsending (MABD) KINA WANG XIAOXIA , landdirektør

Kina: Totalt bor det nesten 83 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser i Kina. Mange lever på siden av samfunnet, uten å føle seg verdsatt og sett • Misjonsalliansen har vært i landet i perioden 1901–1949, så fra 1992.

Nepal: 40 % av kvinner 20–24 år ble gift før de var 18 år gamle • 25 % av kvinner opplever partnervold • 17,4 % av befolkningen lever i multidimensjonal fattigdom • Misjonsalliansen har støttet prosjekter i landet siden 2020.

Vietnam: 4,8 % av befolkningen lever i multidimensjonal fattigdom, noe som tilsvarer ca. Norges befolkning i antall. • 6,2 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser • Mekongdeltaet er et av verdens 5 mest utsatte områder for klimaendringer • Misjonsalliansen har vært i landet siden 1997.

Filippinene Kambodsja Kina Nepal Vietnam

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER: Stillingen som utsending innebærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokalsamfunnsutvikling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkontoret ansvaret for kommunikasjons- og innsamlingsarbeid samt tilrettelegging for besøk og volontørtjeneste. Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste! Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Kambodsja: 18 % av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen • 65 % av befolkningen er under 35 år gamle • 9,2 % av arbeidere i landet tjener mindre enn 1,9 dollar dagen • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2009.

Filippinene: Et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer • Åtte ganger mer online seksuell utnyttelse av barn enn noe annet land • 43 % av bybefolkningen bor i slumområder, mange av dem er barn • Misjonsalliansen har vært i landet siden 1976.

Misjonsalliansen 02 • 2022

SISTE NYTT

andre arbeidet Misjonsalliansen gjør, øker sjansene for at barna kan fullføre skolegangen og

VIETNAM

få seg en trygg jobb og inntekt.

Her i sørlige Vietnam er vi nå på vei over i regntiden. Den heftige varmen begynner å avta noe, mens luftfuktigheten og regnværsperiodene har begynt å øke. I Vietnam er dette helt normalt. Det som ikke er så normalt er at i Mekongdeltaet har saltvann fra havet trengt seg enda lenger opp og økt saltinnholdet i elvesystemene. Under pandemien var skolene stengt i lange perioder. Nå som skolene er åpne og elevene er tilbake igjen, har flere av våre partnere i utdanningssektoren gått inn for å øke kunnskapen

FILIPPINENE

9. mai var det valgdag på Filippinene, og de siste

om klimaendringer blant elevene sammen med

månedene har det vært valgkampen som har

oss. Det blir gjennomført mer undervisning om

dominert. Mange frivillige har vært engasjert i

klima og miljø, og undervisningen er utvidet til

gjennomføringen av valget, også i den katolske

å gjelde flere klasser. Det er kjempefint å se at

kirken hvor deres frivillige hadde ansvaret for

de er så engasjerte!

å sikre en ansvarlig opptelling av stemmene. Mange av dem er nå helt utslitt, også på grunn av utfordringene under og etter pandemien. Skolene på Filippinene er fortsatt stengt for fysisk undervisning. Forhåpentligvis kan de åpne igjen i august når neste skoleår starter. Selv om det har vært tilbud om nettbasert undervisning, er det mange som ikke har hatt mulighet til å delta på grunn av dårlig internett eller fordi foreldrene ikke har hatt ressurser til å hjelpe barna

KAMBODSJA

sine med hjemmeleksene.

Landet har åpnet enda mer opp. Nå trenger man

Under og etter pandemien har vold og over-

ikke lenger å teste seg ved ankomst, og det er

grep mot kvinner og barn økt på Filippinene.

mulig å få turistvisum på flyplassen igjen. Det

Overgrep mot barn over internett er ansett

er en lettelse at det blir lettere å reise frem

som familie-basert kriminalitet. Ofte er det for-

og tilbake til landet. I april var det også feiring

eldrene selv eller nære slektninger som begår

av Khmer-nyttår som er en veldig stor høytid i

overgrepene. Misjonsalliansen vil øke sin innsats

Kambodsja. Mange reiste ut til landsbygda for å

og støtte til forebyggende prosjekter innenfor

feire med familie og slekt, og det er første gang

dette området fremover.

på flere år at denne feiringen kunne gjennomføres som normalt. Rett før påske reiste vi åtte timer fra hovedstaden Phnom Penh og til et sted som heter Mondulkiri. Det ligger utrolig vakkert til med grønne åser og dype skoger. Her har Misjonsalliansen flere prosjekter. Aktiviteter etter skolen og det

Misjonsalliansen 02 • 2022

MAMMA LILIAN MED DET STORE HJERTET Den 65 år gamle trebarnsmoren Lilian Mateo Tiglao kalles bare Nanay (Mamma) Lilian av barna i lokalsamfunnet. AV: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF OG LANDKONTORET PÅ FILIPPINENE

anay Lilian jobber som frivillig for en av Misjonsalliansens partnere på Filippinene og bor selv under enkle forhold sammen med familien. Hun bidrar til at barn fra sårbare familier kan få leke og lære i trygge omgivelser. For eksempel ved å undervise barna og å følge dem fra hjemmene sine til skolen. Under pandemien, da det var digital underUNDER visning, hjalp hun lærerne PANDEMIEN HJALP med å distribuere undervisningsmateriell og samle HUN LÆRERNE MED inn lekser. Også før pandemien var Å DISTRIBUERE hun aktiv i å hjelpe barn og ungdom i lokalsamfunnet UNDERVISNINGSsitt ved å bidra på leirskoler gjennomført av lokale MATERIELL. kirker – en ukes lang moro med læring, sang, dans og kunst. Pluss mange samtaler om tro og liv, om deltakerne selv, deres familier og deres lokalsamfunn.

OVER: NOEN AV BARNA SOM HAR DELTAT T I PROSJEKTET DER MAMMA LILIAN HAR VÆRT FRIVILLIG.

Det siste året har Nanay Lilian også ledet et suppekjøkken-prosjekt i lokalsamfunnet. Her får familier som ellers ikke har tre råd, varme måltider om dagen. Flere er personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. I tillegg driver hun opplæringsaktiviteter, som forelesninger om rettigheter og hva folk kan gjøre for å få de tjenestene de har rett på. Takket være frivillige som Nanay Lilian er det mulig å nå mange flere med lederutvikling, omsorgsgrupper, familieutvikling, urbant hagearbeid – og levebrødsferdigheter som bærekraftig produksjon av såper, vaskemiddel, tøymykner og tepper.

Misjonsalliansen 02 • 2022

BARN OG UNGE – RETTIGHETER OG BESKYTTELSE Sammen med lokale samarbeidspartnere på Filippinene og støttespillere i Norge jobber vi bredt for å bedre levekårene til barn og unge. AV: CHRISTIAN DACDAC, PROGRAMRÅDGIVER MISJONSALLIANSEN FILIPPINENE

og lokalsamfunn slik at de evner å gi barna en trygg oppvekst og at deres rettigheter blir ivaretatt. Barn og unge skal beskyttes fra vold og seksuelt misbruk, få mulighet og hjelp til å fullføre skolen, bli hørt og involvert, beskyttes ved naturkatastrofer og utrustes til å ta ansvar for egne liv og lokalsamfunn. Koronapandemien har dessverre ført til en stor økning i antall seksuelt misbrukte barn. Tallene er svært alvorlige og tragiske. Flere barn har brukt tid digitalt for hjemmeskole, og de er mer tilgjengelig på sosiale medier. Barn på Filippinene snakker engelsk og er derfor lett å komme i kontakt med. Den lange nedstengingen av samfunnet har satt fattige i en desperat situasjon. Stor nød, arbeidsløshet og sult har ført til at flere barn misbrukes. Sammen med lokale partnere lærer vi barn og unge hvordan de kan beskytte seg selv. En del av denne opplæringen skjer i samarbeid med lokale skoler, hvor elever og lærere får undervisning og læremateriell om temaet. Vi jobber tett med lokale kirker og myndigheter for å øke bevisstheten rundt seksuelt misbruk og skape rom for dialog rundt sensitive og skambelagte temaer, slik at utsatte barn og unge vet hvor og hvordan de kan få hjelp. Kirkene i nettverket får kunnskap om hvordan de aktivt kan bidra til å forebygge og stoppe seksuelt misbruk av barn. Det blir også gitt opplæring til ungdomsgrupper slik at ungDET BETYR Å STYRKE FAMILIER

Misjonsalliansen 02 • 2022

domsledere blir trygge på hvordan de skal håndtere og rapportere om misbruk. Frivillige deltar også aktivt i dette arbeidet. De jobber for å fremme barns rettigheter og rapporterer når de oppdager mishandling og overgrep. – Jeg har vært frivillig i dette lokalsamfunnet de siste 15 til 17 årene. Jeg har sett hvordan folk har lidd, spesielt barn som blir utsatt for overgrep, og jeg ønsker å være en som kan hjelpe dem til å få en bedre framtid, sier Norma, 57 år.

VENSTRE: NORMA ER BARE EN AV NESTEN 50 FRIVILLIGE SOM HAR FÅT T OPPLÆRING FRA MISJONSALLIANSENS PARTNER OM HVORDAN MAN SKAL HÅNDTERE OG RAPPORTERE OM MISBRUK OG ANDRE FORMER FOR VOLD I HJEMMET.

MOBILISERER UNGE FOR FORANDRING Et nytt spennende verktøy kalt SKYE , gir unge i Kambodsja en sjanse til å ta ansvar for seg selv, familien sin og lokalsamfunnet sitt.

AV: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

ian Pha er 31 år gammel og har vært med på SKYE-undervisning. Dette har ført til at Pha har mobilisert ungdommer i landsbyen og arrangert ulike aktiviteter hvor han deler kunnskapen han har fått. Gjennom undervisningen lærte han så hvordan han kunne sette ord på utfordringer i nærmiljøet. – Jeg ble interessert i SKYE fordi det kunne gi meg kunnskap, erfaringer og gode verdier. Det er ungdommene som utformer prosjektene vi skal jobbe med og som finner ut hva lokalsamfunnet trenger, forteller Pha. Verktøyene ungdommene får gjennom SKYE kan komme godt med når de skal få jobb. Pha understreker viktigheten av dette. – Hvis ungdommene i vår landsby får trygge og gode jobber, kan de bidra tilbake til familiene sine, og det kommer alle til gode. I begynnelsen var ikke Pha med i prosjektet. Han så ikke meningen med det eller hva godt det kunne føre til. – Jeg kunne ingenting om planlegging og hadde ikke tro på at jeg kunne bli bedre til det. Å være med i prosjektet har forandret meg. Jeg er nå veldig engasjert og ser hvordan jeg kan forbedre gårdsdriften min og skape trygghet for familien. Pha dyrker grønnsaker, og pengene han nå tjener på dette forvalter han og familien på en god måte. – Tidligere levde vi fra hånd til munn, og vi tenkte ikke på hvordan vi brukte

penger. Nå har familien en mer stabil økonomi, og vi har råd til mat og klær, forteller han. Pha sier også at familien nå sparer penger og at det er stor forandring fra tidligere hvor de ikke kunne betale de månedlige kostnadene. Pha og familien har også høner, kuer og griser. Han selger nå dyr for å få inntekt, og han har også lært om dette gjennom kursing. – Jeg har lært om kyllingdrift og hvordan vi kan gjøre dette på en bedre og mer effektiv måte. Nå har vi endret hvilket fôr vi gir til dyra. Vi har også lært hvordan vi kan lage naturlig gjødsel, og det er noe vi merker at kundene setter pris på. Gjennom Facebook når Pha nye kunder, og gjennom prosjektet har lokalsamfunnet også sjekket hva kundene ønsker, og nå vet de at det de dyrker blir solgt. Når markedet er stabilt for lokalsamfunnet, er det større sjanse for at ungdommene blir i landsbyen og ikke flytter til storbyen for å få dårlig betalte jobber og en usikker hverdag. Ungdommene bidrar nå på mange måter i lokalsamfunnet. De har blant annet plukket

Misjonsalliansen 02 • 2022

VENSTRE: NÅ HAR FAMILIEN EN MER STABIL ØKONOMI OG VI HAR RÅD TIL MAT OG KLÆR, FORTELLER SIAN PHA.

NÅR MARKEDET ER STABILT FOR LOKALSAMFUNNET, ER DET

STØRRE SJANSE FOR AT UNGDOMMENE BLIR I LANDSBYEN OG

IKKE FLYTTER TIL STORBYEN FOR Å FÅ DÅRLIG BETALTE JOBBER OG EN USIKKER HVERDAG.

søppel og reparert ødelagte veier, og på barneskolene har de snakket om barns rettigheter. Landsbylederen Eam Chorn ser endringen i ungdommene. – Jeg ser hva de har gjort, og jeg er veldig glad for det jeg ser. Jeg håper barna ser på ungdommene og fortsetter med dette. Vi må handle for å ta ansvar for landsbyen vår. Jeg tror at så fort vi gjør det, får det resultater. Mange ungdommer har forandret holdning og bidrar til fellesskapet. Dette gir meg håp for fremtiden. Pha avslutter med å forteller at han drømmer om å se forandring i lokalsamfunnet. At folk får kunnskap og utdanning, spesielt for de unge. At de får en trygg jobb og får oppfylt drømmene sine.

Misjonsalliansen 02 • 2022

SKYE o SKYE står for Skills and Knowledge of Youth Economics Empowerment. o SKYE er undervisning i entreprenørskap, ledelse, hvordan være aktive borgere og hva som trengs når man skal få seg en jobb. o Ungdommene lærer hvordan de kan lage gode planer for å nå mål som kan brukes hvis man vil starte en business og ellers i livet.

ET LOKALSAMFUNN SOM ALDRI GIR SEG Det er ganske stille, bare regndråper drypper mot taket som er laget av bølgeblikk. Vi sitter inne i et bittelite hus. Her har det samlet seg både gamle, voksne og barn – alle kjemper de for å få tilbake landet sitt.

TEKST OG FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

: DENNE BESTEMOREN BOR MED BÅDE BARN OG BARNEBARN I ET OMRÅDE MED SVAK INFRASTRUKTUR, UTEN TILGANG TIL GOD HELSEHJELP. DA DE BLE FRATAT T HUSENE SINE MÅT TE DE BO I TELT.

En situasjon jeg ikke trodde kunne bli verre

Første gang disse familiene fikk kjenne urettferdigheten rundt landtyveri på kroppen var i 2007. Jeg besøkte dem i 2017, og det har dessverre skjedd ting siden den gang som har gjort livet enda vanskeligere. Det er ikke lett å ta inn over seg. Forholdene de levde under i 2017 var umenneskelige, men nå er den tiden noe de savner. De snakket allerede da om at det gikk rykter om at de ville bli flyttet igjen, og denne uvissheten måtte de leve med i over to år. I 2019 ble de igjen jaget vekk fra stedet der de hadde bosatt seg. – Det var ikke sånn at livet vi hadde tidligere var lett. Vi bodde i skur, men vi hadde i det minste mat. Jeg var fattig da jeg kom hit, men jeg har bare blitt fattigere og fattigere. Vi er inne i huset mitt, og du kan se at det er lite, forteller Vay Khorn, en av de eldre damene i lokalsamfunnet. Huset er fem ganger ti meter

og et av de større husene i lokalsamfunnet. Langs en vei ligger husene tett i tett oppover. Vi er langt unna byen, og en sjelden gang kjører det en bil forbi på veien utenfor. Området de nå bor på eier de og ble gitt som en kompensasjon for at de ble fratatt landet sitt. Men området ligger dårlig til. Det er ingen muligheter for å tjene penger her, og barna har ingen skole å gå til. – Tidligere levde jeg av å fiske, nå er jeg avhengig av mat fra barna mine for å overleve, forteller Khorn. Redselen for å ikke kunne gi barna mat

Khorn er gammel og bor her med familien sin, men det er også unge familier som bor i lokalsamfunnet. En ung dame sitter med to små barn på fanget. Hun forteller om livet hun savner og hvorfor barna ikke kan gå på skolen. – Vi har ikke noen måte å få barna på skolen, den er langt unna (ca. 15 km). Tidligere 22

Misjonsalliansen 02 • 2022

gikk barna på skolen, og det var generelt mer fasiliteter på det forrige stedet. Det var måter å tjene penger på. Det er slitsomt å bekymre seg for om barna får nok mat, sier Chanty. Hun forteller at hun noen dager ikke har en krone til å kjøpe mat for og at uvissheten rundt dette gjør henne sliten. Det er ekstremt vanskelig, og noen ganger må hun låne penger hun egentlig ikke har råd til for å mette de små magene. En av de mest engasjerte i loksalsamfunnet heter Yeang Ren, og jeg snakket med han forrige gang jeg besøkte lokalsamfunnet. Han er like engasjert, og han har tidligere sittet ett år i fengsel på grunn av sin kamp for landrettigheter. Han forteller om hva som skjedde i 2019. – Vi fikk fem dager på å flytte – på å pakke sammen et helt liv. Alt som var igjen, ble fjernet. Vi måtte bo i telt de første månedene, og det var vanskelig. Jeg tror alle

Misjonsalliansen 02 • 2022

her ønsker å finne et sted hvor vi kan lande og skape et godt liv for oss selv og for barna våre, forteller han. Nå er vi sterke

Covid-19-pandemien har ikke gjort det lett for lokalsamfunnet. De har hatt flere runder med smitte og isolering, men det er vanskelig å isolere seg når man bor så tett og på så liten plass. Misjonsalliansen bidro med mat og støtte til familiene under den vanskeligste tiden. Det er imponerende å se hvordan de holder motet oppe, og de gjentar mange ganger hvor viktig støtten fra blant annet Misjonsalliansen er i denne kampen. – Vi er så takknemlige for å få støtte i kampen. Vi lærer så mye om våre rettigheter og hva lovene sier. Det gjør at vi kan slå tilbake. Før hadde vi ikke styrke, men nå er vi sterke, og

: HVERDAGEN HAR BLIT T VANSKELIGERE FOR FAMILIEN VAY, SOM TIDLIGERE LEVDE AV FISKE, MEN NÅ HAR MISTET DEN MULIGHETEN ET TER AT DE BLE TVANGSFLY T TET.

vi kjemper aktivt for å få det vi har rett på. Vi roper ut vår sak, og vi kommer ikke til å slutte, forteller Yeang ivrig. Den unge moren, Chanty, sitter på gulvet og lytter til det som blir sagt. Jeg får en klump i magen når jeg tenker på hvordan hun måtte flytte med små barn og at de måtte bo i telt. Jeg spør henne om denne opplevelsen. – Det tok to til tre måneder å bygge huset, så vi måtte bo lenge FØR HADDE i telt. Noen ganger ble alt og det var vanskelig. VI IKKE STYRKE, vått, Jeg er tvunget til å bo på dette stedet, hvis ikke hadde MEN NÅ ER VI jeg aldri bodd her. De ødela det forrige huset mitt, og nå STERKE. er alt borte. Jeg får senere besøke det nye huset til den lille familien. Det er lite og enkelt, men hele taket er dekket

: I BEGYNNELSEN MÅT TE FAMILIENE HER BO I TELT, NÅ HAR DE FÅT T SAT T OPP ENKLE OG SMÅ HUS.

med blomster. Det er rørende å se hvordan de skaper en normalitet inn i alt det ekstreme de blir utsatt for. 2000 kroner i måneden

En av utfordringene som nevnes flere ganger er at det ikke er noen jobber i nærheten, og den eneste muligheten lokalsamfunnet har er å ta jobb på de store casinoene i Sihanoukvill by. Hvis de tar en jobb der, forventes det at de skal sove der, og arbeidsdagen varer i 12 timer. Hvis du vil hjem til barn eller familie, blir du sparket. I måneden kan de få utbetalt ca. 2000 kroner for å jobbe 12 timer hver dag. Den lønnen er ikke nok til å dekke utgiftene familien har. Tidligere hadde de fleste her små butikker og kiosker som de levde av, og de kunne tjene gode penger, spesielt under høytider.

Misjonsalliansen 02 • 2022

Planen for 2022 er klar: Vi skal fortsette å kjempe. Vi gir oss ikke før vi får en kompensasjon vi kan leve med, forteller Yeang. Landtyveri er noe som rammer mange mennesker i Kambodsja, og det er også noe lokalsamfunnet er bevisst. – Dette rammer ikke bare oss, derfor er det noe jeg aldri kommer til å være stille om. De tar ikke bare huset vårt, men friheten vår. Yeang har tidligere sittet ett år i fengsel for sin kamp, og jeg lurer derfor på om han er redd for å bli arrestert igjen? – Nei, jeg er ikke redd. Jeg har vært der før, jeg har blitt slått og fengslet. Jeg er villig til å ofre meg i denne saken, for dette er ikke riktig. Det er et tydelig samhold i lokalsamfunnet, noe som er viktig for å orke å opprettholde kampen mot myndigheter og de store selskapene. De ser nå på muligheter for å skape en inntekt og har sett at det er mulig å finne

Misjonsalliansen 02 • 2022

sopp og selge den på det lokale markedet. De kan klare å plukke én til to kilo hver dag, og det gir en liten inntekt. Jeg kommer hele tiden tilbake til den unge moren Chanty med de to små barna. Hva drømmer hun om for barna sine? – Jeg vil at de skal være lykkelige. At de skal ha et hus som de kan bo i og nok mat å spise, forteller hun. Jeg tenker på hva jeg ønsker for mine egne barn og på hvor ulike våre bekymringer er. Jeg reiser hjem med kroppen full av følelser. Både vonde og gode. Og ikke minst med en stor beundring for hvordan disse menneskene står opp for seg selv og sine, igjen og igjen. Vi skal fortsette å kjempe med Yeang, Khorn, Chanty og resten av lokalsamfunnet. Vi gir oss ikke før de får det de fortjener.

: CHANT Y DRØMMER OM AT BARNA SKAL HA ET HUS DE KAN BO I OG NOK MAT Å SPISE.

misjonsalliansen Idrett Krysser Grenser

FOTBALL MED MENING Lokale kirker i Kambodsja tilbyr et sted å møtes for ungdom med stor kjærlighet både til Jesus og fotball. Her har Samnang funnet sin plass. AV: FRIDE MARIA NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA OG IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

HØYRE: RUN SAMNANG ER BLIT T EN VIKTIG LEDER I IDRET TSARBEIDET I LOKALSAMFUNNET.

Run Samnang spilt fotball på et lite lag i landsbyen hvor han bor. – På hver trening pleide en av lederne å fortelle om Jesus, og jeg syns det var veldig spennende. I begynnelsen var jeg ganske forsiktig, men nå har jeg blitt trener for et annet lag, forteller Samnang. Samnang er en beskjeden gutt, og lederne hans forteller at han er både smart og veldig hjelpsom. De kan se at han har vokst mye de siste årene. Samnang har vært med på alle treninger og kamper. Han er frivillig engelsklærer på fritiden og er med på alle workshops han kan. Han har også blitt med i ungdomsklubben. Lederen til Samnang skryter av utviklingen og hvordan troen på Jesus har formet han. – Jeg kan se at kjærligheten for Jesus virkelig har endret Samnang. Han er så snill og omsorgsfull, og han står alltid opp mot urett. Jeg kjenner nesten ikke gutten igjen fra første gang jeg møtte han. Nå har han også blitt tatt ut til å være med på ledertreningskurs, forklarer treneren. Samnang vil at vennene hans også skal bli en del av dette fellesskapet og inviterer SIDEN 2019 HAR

dem med på både treninger og møter. Men på grunn av pandemi og restriksjoner har det ikke vært like mye aktivitet i idrettsprosjektene som planlagt. Ungdomsklubben som Samnang er en del av har likevel gjort alt de kan for å hjelpe lokalsamfunnet. De har delt ut mat, og her var Samnang en viktig nøkkelperson. Han forberedte maten, pakket og delte ut til naboene. Gjennom denne typen frivillig innsats bidrar han og vennene til å gjøre sitt eget lokalsamfunn til et sted der folk ser hverandre og tar ansvar når naboer og kjente trenger hjelp. Det gir en bedre hverdag for dem som får hjelp og mening til dem som tar ansvar for naboene sine. Mot slutten av fjoråret åpnet landet mer opp, slik at planlagte turneringer og aktiviteter kunne gjennomføres igjen. 80 ungdomsledere hadde nylig en leir hvor de motiverte hverandre for å starte opp idrettsaktivitetene som var satt på pause. De diskuterte også hvordan idrett kan påvirke ungdommen i lokalsamfunnet på en positiv måte. Nå ser de fremover og planlegger å fortsette arbeidet med idrett i 2022.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Arbeid og inntekt

DRIFTIG RESTAURANTEIER Mom Sope er en driftig dame som akkurat har åpnet sin nye restaurant. AV: MAGNUS BRANDSÆTER, UTSENDING I KAMBODSJA

da hun var med på et av Misjonsalliansens opplæringsprogrammer i 2016. Programmet har som mål å øke kvinners inntekt og innflytelse i familien og lære om hvordan man kan drive en god bedrift som både skaper verdi for eier og lokalsamfunnet. Etter det startet hun sin første virksomhet som hun drev i fire år. Hun hadde en liten butikk, og hun fikk god bruk for det hun hadde lært om å føre oversikt over varer på lager og økonomi. I starten solgte hun brus og lignende til restauranter i området. – Jeg har hele veien bygget sten for sten og tatt en dag av gangen, forteller Sope. Hun så etter hvert at det var mulig for henne å få en markedsposisjon ved å selge spicy noodles. Det er veldig populært, og hun så en mulighet og tok den. Hun oppdaget etter hvert at det var bygget ut fine områder i nærheten hvor hun kunne starte en restaurant. Det har hun nå gjort, og hun har planen klar for hvordan bedriften skal fortsette å vokse videre de neste årene. – Jeg skal bygge en lekeplass og gjøre det fint med et blomsterbed. Og jeg skal bygge enda flere sitteplasser, forteller hun. Mom Sope eier landet, så hun kan utvikle det slik hun ønsker. REISEN HENNES STARTET

Misjonsalliansen 02 • 2022

I restauranten er det nå tre ansatte, og restauranten har overlevd covid-pandemien, selv om det har vært en utfordrende tid. Restauranten til Sope skaper positive ringvirkninger i hele lokalsamfunnet. Det bidrar til arbeidsplasser og inntekter og at lokale snekkere får arbeid med for eksempel å bygge stoler og bord. Sope har hele veien lett etter muligheter. Hun har tilegnet seg kunnskap, tatt opp lån via en sparegruppe og satset på å utvikle virksomheten sin. Sammen med hjelpen fra Misjonsalliansen har den modigheten gitt henne en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

misjonsalliansen Arbeid og inntekt

VERDIGHET I EGEN INNTEKT Familier med funksjonsnedsettelser og annen sykdom er ekstra sårbare i møte med store kriser som en pandemi.

AV: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF OG MARITA STRØMSEM, UTSENDING TIL VIETNAM

jennom Misjonsalliansens arbeid i Vietnam får folk tilgang til essensielle rettigheter og får dekket sentrale behov som skole for barna, et arbeid som gir mening i hverdagen, plasser der de føler seg inkludert og mulighet til å være sammen med andre. Blant disse er en av de viktigste veiene ut av fattigdom tilgangen til arbeid og inntekt. Hvert år forvandles menneskers liv gjennom verktøy som gir dem en sjanse til å bygge seg sin egen stabile inntektskilde. Lê Thị Huỳnh Trang selger undertøy, sokker, hansker og andre klær på det lokale markedet. Som funksjonshemmet har hun møtt på mange utfordringer i driften som ikke andre har, men alt endret seg gjennom muligheten til kunnskap. – Jeg fikk tilbud om å være med på et kurs for eiere av små bedrifter. Jeg tenkte at det ville være nyttig for meg og engasjerte meg i et kurs i nærheten av huset mitt. I løpet av de ti dagene kurset pågikk var jeg ikke borte en eneste gang fordi alt innholdet var veldig spennende og stemningen satte meg i godt

humør hver dag. Læreren kom også på besøk flere ganger for individuell oppfølging, og dette hjalp meg med å forbedre butikken min. Trang fortsetter: – Etter opplæringen forandret jeg på mye i butikken. Jeg kunne nå regne ut inntekt og profitt, jeg la frem varene mine på en finere måte og sørget for at jeg hadde nok på lager til enhver tid, og jeg kunne sette en korrekt salgspris på hvert produkt. Etter hvert kunne jeg bestille bedre produkter av høyere kvalitet og dermed treffe flere kundegrupper som jeg tidligere ikke hadde drømt om å selge til. Når jeg tok meg tid til å bli kjent med kundene mine og deres ønsker, så fikk jeg flere kunder og høyere inntekt. Før kurset startet hadde Trang ikke noe særlig kunnskap om bedriftsledelse og salg. Butikken hennes går nå mye bedre. Hun har økt inntektene og er godt i gang med å skaffe seg og familien et bedre liv. – Nå har jeg oppgradert huset mitt og kjøpt inn nye møbler. Og jeg har begynt å spare penger hver måned som skal gå til min datter. Opplæringen gav meg en trygg inntektskilde, avslutter hun.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Arbeid og inntekt

OPPLÆRINGEN

GA MEG EN TRYGG INNTEKTSKILDE.

Et annet verktøy som forvandler liv er lokale låne- og spareforbund. Denne modellen gir medlemmene, som ofte er kvinner, tilgang til en måte å spare og låne. De kan få tilgang til lån på kort tid slik at de ikke må selge boligen sin eller ta opp lån fra lånehaier. Slik får de økt sikkerhet og mulighet til å satse for å investere i noe nytt. Dette er viktig for fattige bønder som ofte ikke har tilgang på vanlige banker på grunn av mangel på sparepenger og eiendeler som gir sikkerhet ved søknad om lån. En av disse bøndene er Le Thi Bach Van. Hun forteller - Jeg er 52 år gammel. Etter at mannen min døde har jeg oppdratt barna våre alene, en av dem har en psykisk sykdom. Men så ble jeg introdusert til geiteoppdrett, og jeg er svært glad for støtten jeg mottok. Først fikk jeg opplæring i hvordan jeg skulle bygge uthus, forebygge sykdom og ta vare på dyrene, deretter gikk jeg i gang med geitehold.

Misjonsalliansen 02 • 2022

Hun startet med tre geiter, nå har hun fem, hvorav to er drektige. Hun fortsetter: – Da jeg begynte, hadde familien min store økonomiske utfordringer og vi ønsket å komme oss ut av fattigdom. Vi visste ikke hvordan vi skulle greie dette, hvilken inntektskilde vi kunne få og hvordan vi skulle greie det uten penger. Heldigvis ble jeg introdusert til geitehold og kan tilbakebetale støtten på to år. Min sønns helse har forbedret seg, han er veldig glad i geitene og hjelper meg med å samle inn gress til å fôre dem. Jeg håper at geiteflokken vil hjelpe oss til å øke inntektene fremover mens jeg jobber med å få familien min ut av fattigdom for godt. Gjennom pandemien har enda flere fattige bønder i Mekongdeltaet fått muligheten til å omstille seg til nye inntektskilder som geiter, kyr eller grisehold for å nevne noen. Fordi området er veldig utsatt for endringer i klimaet, har bøndene valgt klimasmarte løsninger som skal tåle fremtidige klimaendringer. Slik bygger vi sammen, også for fremtiden.

misjonsalliansen Portrett

NY LEDER VED KONTORET I KINA Med hjerte for utsatte grupper og med en brann etter å forvandle liv. AV: ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST

å slutten av fjoråret begynte Wang Xiaoxia i stillingen som ny landdirektør ved Misjonsalliansens landkontor i Kina. Xiaoxia, eller Veronica, som hun oftest kalles, hadde i mer enn ett år jobbet som prosjektleder ved kontoret i Kunming. Men oppstarten hos Misjonsalliansen har på grunn av koronapandemien vært krevende. – Pandemien har på senvinteren blusset opp igjen i Kina, og situasjonen er mer alvorlig enn på lenge. Selv om det foreløpig ikke er mange tilfeller i Yunnan, blir det på grunn av erfaringene i Shanghai gjort strenge tiltak også hos oss, forteller hun. Veronica har god ballast og lang erfaring fra arbeid i internasjonale NGO-er. – Da jeg første gang møtte Yinghong, den forrige landdirektøren, til en samtale om stillingen som prosjektleder og fikk høre om Misjonsalliansens arbeid rundt omkring i verden, og ikke minst at organisasjonen hadde sin opprinnelse i Kina, fikk jeg med det samme lyst til å jobbe her, sier hun. Veronica kom til Misjonsalliansen fra en annen internasjonal NGO med hovedkontor i Hong Kong. Hun hadde hatt ansvar for tre barnehjem i Yunnan provins, og hun elsket å jobbe med barn og tenåringer. I starten var hun usikker på om hun ville passe inn i den norske organisasjonen; ikke

WANG XIAOXIA: – EN LÆRER PÅ COLLEGE DELTE EVANGELIET MED MEG DA JEG VAR STUDENT, OG JEG BLE KRISTEN. I BEGYNNELSEN TRODDE JEG AT JEG VALGTE GUD. GUD VAR STØRST, OG JESUS VAR EN STOR FILOSOF, OG DERFOR VALGTE JEG HAN. ET TER HVERT LÆRTE JEG MER OM KRISTEN TRO OG FORSTOD MER OG MER AV EVANGELIET. NÅ VET JEG AT DET ER HAN SOM VALGTE MEG.

minst med et annet fokus enn det hun hadde vært vant til. – Jeg hadde først og fremst erfaring fra sosialt arbeid og arbeid blant barn og hadde lite kunnskap om medisinsk og samfunnsbasert rehabilitering. Misjonsal-

SELV OM MANGE AV DEM

ER BLITT TILSIDESATT I SAM-

FUNNET, HAR JEG SETT DET STORE POTENSIALE DE KAN HA

OG DEN INDRE STYRKEN SOM KJENNETEGNER DEM. 30

Misjonsalliansen 02 • 2022

JEG SPURTE ALLTID ‘HVOR-

WANG XIAOXIA: – DET ER VELDIG OPPMUNTRENDE Å JOBBE SAMMEN MED KOLLEGER I NORGE. VI HAR DE SAMME VERDIER, OG VI DELER DEN SAMME TRO.

FOR’ TIL TING OG VAR ALLTID VELDIG NYSGJERRIG.

liansen så trolig noen kvaliteter i meg likevel og verdsatte kompetansen min. «Alt omkring rehabilitering og helseomsorg kan du lære», mente Yinghong. Erfaring fra utviklingsarbeid og prosjektledelse og gode lederegenskaper skulle være de viktigste kriteriene, sier den nye landdirektøren. Slik forholdene i Kina har vært de siste to årene kan gode lederegenskaper vise seg å være svært viktig, og Veronica har sine tanker om situasjonen i landet: – Mer enn selve viruset og pandemien er det den sterke kontrollen, publisiteten og den lite transparente ledelsen som skaper frykt i befolkningen. Den amerikanske pastoren og forfatter av flere bøker om ledelse, John Maxwell, skriver: «Utfordringer er gaver som tvinger oss til å søke etter nytt tyngdepunkt.» Et sannhetssentrert perspektiv hjelper meg å reflektere over hvordan vi kan omfavne endringer under motgang. Har vi det rette perspektivet, vil negative ting kunne bli endret til noe godt, mener hun. Veronica kommer fra byen Baotou i Indre Mongolia, en industriby på halvannen millioner og som ligger langs Hunagelven, eller Den gule flod, som den før ble kalt. Hun forteller om en god oppvekst: – Jeg vokste opp i et tradisjonelt kinesisk nabolag der alle kjente hverandre og der alle voksne jobbet i samme store fabrikk. Alle voksne i nabolaget var «onkler» og «tanter», og barna kjente hverandre, lekte med hverandre og kunne besøke hverandre. Som barn hadde jeg tonnevis av spørsmål, og jeg var kjent for det. Jeg spurte alltid «hvorfor» til ting og var alltid veldig nysgjerrig. Jeg deltok i lokale, svært uhøytidelige debatter og konkurranser, og den som vant fikk iskrem, sier hun og ler godt

Misjonsalliansen 02 • 2022

og legger til: – Jeg spiste veldig mye iskrem i oppveksten. Veronica gikk på college i Xian i provinsen Shaanxi, og hun har blant annet hovedfag i engelsk. Etter endt utdannelse fikk hun jobb som oversetter og tolk i en lokal NGO i samme by, en jobb hun hadde i seks år før hun deretter flyttet til Kunming. – Jeg hadde flere venner som bodde i Kunming og som oppmuntret meg til å komme ned hit. «Det er så utrolig vakkert her, og Kunming er himmerike for NGO-er», fortalte de. Og for ti år siden flyttet jeg til Kunming og begynte å jobbe for World Vision, forteller hun og fortsetter: – Ved å jobbe i flere forskjellige NGO-er, både lokale og internasjonale, har jeg gjennom årene tilegnet meg god kunnskap om sosialt arbeid og bistandsarbeid. Veronica har etter hvert fått god erfaring med å jobbe med ekskluderte mennesker, og hun har sett potensialet og den indre styrken mange har. Hun er glad for at hun nå kan ta ordentlig fatt på arbeidet til Misjonsalliansen. – Som leder av landkontoret i Kina innser jeg at i et lite kontor som vårt, handler min rolle om å skape gode relasjoner og knytte sammen tilgjengelige ressurser. Det vil fremme gode resultater. Vi skal utruste og hjelpe partnerne våre til å gjøre en best mulig jobb for mennesker med funksjonshemninger og for deres hverdagsliv i lokalsamfunnene de bor i.

BESTEMOR ER SÅ STOLT AV DEG! Bai og bestemoren hans bor på landsbygda i Kina, hvor barn med funksjonshemninger ofte blir oversett. AV: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF OG WANG XIAOXIA, LANDDIREKTØR I KINA

i barnehage, sa de ansatte at han sjelden lekte med andre. Han reiste seg og løp rundt i klassen og slo andre barn. – Familiesituasjonen vår er veldig vanskelig. Mammaen hans har en funksjonshemning og er ute av stand til å ta vare på barnet, mens pappaen må arbeide for å sikre det familien trenger for å overleve. Heldigvis ble familien rådet til å oppsøke lege, og Bai ble diagnostisert med autisme. Da ble de henvist til et lokalt sykehus, hvor Misjonsalliansen har sørget for behandlingsopplæring og ressurser til arbeidet med funksjonshemmede. – Takket være terapeutene er barnebarnet mitt nå i stand til å kommunisere. Han er ikke lenger så sint. Fra gråt og lite samarbeid ble han gradvis i stand til å kommunisere med mennesker og utvikle flere ord, og nå har han ingen store problemer i daglig kommunikasjon. Jeg håper han nå kan fortsette å gå i barnehage og skole. Før barnebarnet startet rehabiliteringen, tenkte hun at han var uheldig og så etter en forklaring på hvorfor familien var rammet. Hun følte at det ikke var noe håp for fremtiden. Etter at barnebarnet startet rehabilitering og hun ble kjent med mange andre familier i samme situasjon, endret det seg. – På landsbygda er de fleste uvitende. Det er mange barn i landsbyen min som fremdeDA BAI STARTET

les ikke kan snakke når de er mer enn to år gamle. Selv om jeg vet at dette kanskje ikke er autisme, vil jeg fortsatt be foreldrene om å ta barna sine til lege, slik at de ikke forsinker barnas bedring på grunn av noen gamle ideer. – Jeg vil gjerne dele mitt barnebarns historie med andre, både foreldre på sykehuset og i landsbyen min, for å vise dem at rehabilitering kan hjelpe barna og at de ikke må miste håpet, avslutter den kjærlige bestemoren. Fakta Misjonsalliansen i Kina bidrar med utstyr slik at personer med funksjonsnedsettelser får tilgang til helsehjelp der de bor. o Vi kurser helsepersonell slik at kvaliteten på helsehjelpen øker. o Vi jobber for at de ulike delene av helsesystemet samarbeider godt for å gi best mulig tjenester til hver enkelt bruker. o Vi driver med opplysningsarbeid, så flere vet hva det innebærer å ha ulike typer sykdommer og funksjonsnedsettelser og hvilke typer hjelp det er mulig å få.

Misjonsalliansen 02 • 2022

TRYGGERE FØDSLER I NEPAL Mangel på god mødrehelse er en stor utfordring i Nepal. Misjonsalliansen er derfor med og finansierer et vellykket opplæringstilbud. AV: ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST

FOTO: UNITED MISSION TO NEPAL (UMN)

epal hadde i flere år før pandemien gjort betydelige fremskritt når det gjaldt mødrehelse og hadde redusert mødredødeligheten med mer enn halvparten siden 1996. Men koronapandemien forverret situasjonen for gravide i Nepal, og ifølge regjeringens statistikk er det for tiden rundt 1200 mødredødsfall hvert år. Det henger trolig sammen med et økende antall hjemmefødsler på grunn av frykt for koronasmitte. En FN-undersøkelse (UNFPA) viser at antallet gravide som besøker det offentlige helsetilbudet er gått ned 50 % de siste to årene. Et prosjekt støttet av Misjonsalliansen er med og gir helsearbeidere bedre kompetanse på mødrehelse og et bedre jordmortilbud. – Jeg har fått opplæring og utdannelse og har jobbet med gravide og mødre dette siste året, sier Puspa. Den 22 år gamle kvinnen som tidligere jobbet med grunnleggende helseinformasjon er med i opplæringsprosjektet Badikedar Integrated Community Transformation (BICT). Helsesenteret i Badikedar har fått en etterlengtet mødrehelse-kompetanse og er blitt døgnåpent og tilfredsstiller også myndighetenes krav til minst to faglærte fødselshjelpere. – På grunn av den store mangelen på fagpersonell fikk jeg av Badikedar Rural Municipa-

Misjonsalliansen 02 • 2022

NÅ KAN VI TILBY ET

GODT JORDMORTILBUD TIL LOKALBEFOLKNINGEN.

lity tilbud om å ta denne videreutdannelsen. Vi var til sammen fire kvinner som fikk opplæring, forteller den fornøyde 22-åringen. I 2021 bestod det Misjonsalliansen-støttede prosjektet av tre komponenter; utstyr til fødeklinikk, informasjonsmateriell for ungdom og fagutdannelse for de fire kvinnene. – Jeg mener utdannelse for oss kvinner var det aller viktigste, for nå kan vi tilby et godt jordmortilbud til lokalbefolkningen. Jeg er blitt mye tryggere i jobben, og det var en milepæl da jeg i november i fjor bistod og gjennomførte min første fødsel helt alene, sier Puspa. Mødrehelsetjenesten i Nepal var skjør også før pandemien. Landet har svært få praktiserende jordmødre, og kvinner må føde med hjelp fra hjelpepleiere og dyktige fødselshjelpere, slik som Puspa. Derfor er det også viktig med kurs og opplæring for å heve kompetansen til disse. – Vi er svært glade for at prosjektet så tydelig styrker det lokale helsetilbudet og at vi er flere som har fått bedre ferdigheter og som nå kan utføre gode jordmortjenester, avslutter Puspa.

misjonsalliansen Lek og lær

Tyfon og tornado Tyfoner er tropiske sykloner som dannes over vann. De største kan være over 300 km brede og vare i ukesvis. En tornado er en kraftig roterende luftsøyle som oftest dannes over land. Tornadoen kan være over 70 meter bred og vare opptil en halv time.

Lag din egen tornado! DU TRENGER: o 2 tomflasker o Mynt med hull i o Solid tape o Konditorfarge

➁ ➂ ➃

➀

Fyll den ene flasken ²⁄3 full med farget vann

Legg mynten oppå flasketuten

Sett den andre flasketuten oppå mynten

➄

Tape flaskene og mynten solid sammen

Snu flasken slik at vannet begynner å renne ut i den andre flasken

Egne tornadoflaskekorker kan også fåes kjøpt i en lekebutikk.

Post et tornado-bilde på instagram. tag det med #misjonsalliansen FAKTA : Tornado kan måles i «Enhanced Fujita» (EF) på Fujitaskalaen

EF 0

EF 1

EF 2

EF 3

EF 4

EF 5

Misjonsalliansen 02 • 2022

Hva slags uvær har barna på Filippinene? På Filippinene er det stor fare for tyfoner, også kalt tropiske orkaner. Tornadoene er litt mer sjeldne enn tyfoner, men de kan også ødelegge hus og kaste biler og båter rundt i lufta.

Barn tegner hvordan de selv, deres familie og deres lokalsamfunn kan bidra til å beskytte miljøet.

▴

Hva hvis en kraftig tornado eller tyfon nærmer seg?

Hele familien blir bedt om å dra til et tryggere sted. De må alltid ha klar en overlevelses-ryggsekk med klær, viktige papirer, mat/snacks, drikke, medisiner, førstehjelpsutstyr og leker. Sekken bør være lett å bære.

Går det an å gjøre noe med uværet? Klimaendringene gjør uværet mer alvorlig. Dersom store fabrikker og maskiner andre steder i verden slipper ut mindre farlig gass, kan det bli litt bedre. På Filippinene kan de også plante mangrovetrær for å gjøre skaden fra uværet mindre. Spørsmål til samtale i familien:

Hva gjør Misjonsalliansen? Takket være givere i Norge kan barna på Filippinene få det bedre. Sammen med folk som forstår uvær godt, lærer Misjonsalliansen dem hvordan de kan være trygge, også om uværet kommer til deres landsby.

Misjonsalliansen 02 • 2022

➀

Hva slags uvær er vanlig i Norge, og hva har vi som beskytter oss?

➁

Hva betyr ordet «beredskap», og har vi det vi trenger der vi bor dersom det skulle skje noe?

➂

Er det noe vi kan lære av barna på Filippinene?

misjonsalliansen Sør-amerika

FAUSTO CORI , landdirektør

ODDLEIF HATLEM , investeringsdirektør (AMAS)

ECUADOR

JAVIER GUTIERREZ , landdirektør MALENE JERPSTAD , utsending

KJELL AUDUN LØKSLID , utsending

BRASIL

BEBETO ARAÚJO , landdirektør

Ecuador: Andelen ekstremt fattige har økt under pandemien fra 10,7 % til hele 19,2 % • Tre millioner flere barn ble fattige bare i 2020 • Ett partnerdrap hver tredje dag i 2020 og en årlig vekst på 40 % siden 2017 • Misjonsalliansen har vært i landet siden 1994.

Brasil:Blant de ti landene i verden med mest ulikhet • Enorm økning i fattigdom under pandemien, fra 9,5 mill. til 27,2 mill. mennesker • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2005.

Bolivia: Rundt tre av fire som bor på landsbygda lever i fattigdom • En av tre jenter opplever seksuell vold før de blir 18 år • Svært mye diskriminering av urbefolkningen • Misjonsalliansen har vært i landet siden 1978.

Bolivia Brasil Ecuador

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

BOLIVIA

Se mer her:

MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Misjonsalliansen 02 • 2022

SISTE NYTT

ECUADOR

Den siste måneden har vi på kontoret i Guayaquil kjent på mye glede, men det dukker også opp nye utfordringer. Mot slutten av april fikk vi

BRASIL

besøk av en gjeng fra KRIK, Kristen Idrettskontakt

Gud har skapt muligheter for oss i Brasil til å

og vi har fått dele det fantastiske arbeidet for

«dele tro, bekjempe fattigdom og fremme rett-

å forebygge vold og kriminalitet. Sammen med

ferdighet» i favelaer i Rio de Janeiro. Kombina-

KRIK har vi prosjektet Idrett Krysser Grenser. Her

sjonen av vår misjon, gaver og kompetanse med

får barn og unge kjenne seg fri, og flere drøm-

din økonomiske støtte og dine bønner har gjort

mer om å bli basketballspiller eller fotballspil-

oss i stand til å vekke, mobilisere og utruste små

ler. Aktivitetene er en motpol til at barn og unge

kirker og trosbaserte organisasjoner til å påta

stadig oftere blir rekruttert inn i gjengkriminali-

seg sine diakonale kall.

tet. I noen av hjemmebesøkene forteller mødre

Vi jobber i dag for å gi barn og unge en tryggere oppvekst, og å skape aktiviteter som styr-

hvordan dette arbeidet er livsviktig for at barna skal holde seg opptatt med sunne aktiviteter.

ker familier og lokalsamfunn i favelaene Jardim

Gjengene utnytter også lokalbefolkningen.

Gramacho (Casa Semente) og Morro da Pro-

De tar seg betalt for å «passe på» deres områ-

vidência (Casa Cruzeiro). Nå har vi også startet

der og tar kontroll over økonomien. Flere får ikke

et nytt arbeid i Morro do Escadão, en favela i

jobbe lenger, fordi mafiaen skal forsyne seg med

Rio de Janeiro. Det er et område kontrollert av

inntekten i området. Volden i Guayaquil fortset-

narkotikahandlere, der det bor rundt åtte tusen

ter å øke, og vi må begynne å tenke sikkerhet

mennesker i tøffe forhold.

i alle aspektene av arbeidet. Etter pandemien

Vi har også inngått et nytt partnerskap med

har familier også fortsatt veldig høye lån. Dette

baptistkirken i São Gonçalo og Casa Comum-

kompliserer situasjonen enda mer for familiene,

instituttet. Ifølge våre partnere er de mest sår-

og de får stadig høyere gjeld pga. høye renter.

bare av de sårbare i denne favelaen afro-brasi-

I Guayaquil har de nå innført portforbud fra

lianske alenemødre og barna deres. Sammen vil

kl. 23.00 – 05.00. Det er erklært unntakstilstand i

vi gjenopprette disse kvinnenes selvtillit, sikre

tre provinser på grunn av narkotikarelatert vold.

matsikkerhet for familiene, øke bevisstheten

Det positive er at prosjektene er fullt i gang etter

om deres rettigheter og gjøre dem i stand til å

ferien, og vi kan fortsette å hjelpe de som tren-

stå på egne bein økonomisk.

ger det aller mest. Skolene har åpnet og folk kan oppsøke helsesenteret, krisesenteret og det de skulle ha behov for. FOTO: FERNANDO EDGAR PALTAN CORO

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Et lokalt blikk

FAMILIER SOM KJEMPER FOR ET VERDIG LIV Familier her i Ecuador har hatt vanskeligheter i generasjoner. AV: NOEMI ESPINOZA VILLAMAR, MISJONSALLIANSEN I EUCADOR

å opplever de mer vold, høye matvarepriser, økt arbeidsledighet og nesten ikke-eksisterende offentlige tjenester. Utfordringene øker for familier som allerede var svært sårbare i byer preget av ulikhet og ekskludering. For oss som jobber for Misjonsalliansen i Ecuador ser vi denne virkeligheten gjennom aktivitetene våre, som vi håper skal komme de aller fattigste familiene til gode. For å jobbe best mulig samarbeider vi med ulike institusjoner og utviklingsorganisasjoner som har kunnskap og tilgang vi ikke har – så vi sammen kan gi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie. Ledere i lokalsamfunnet som vi kaller «fredsagenter» styrker vår felles innsats i fellesskap med de sårbare familiene. Hvert prosjekt – enten det er innen helse, familieøkonomi eller voldsforebygging – skal bidra til å skape muligheter for familier til å helbrede sine syke barn, forbedre sine relasjoner, stoppe vold i hjemmet og oppnå en månedlig inntekt som gjør at de kan betale for utdanning og mat til barna sine. Situasjonen til familier forverret seg med pandemien. Ikke bare døde det titusenvis på grunn av covid-19, bare her i Guayaquil, men de sosiale problemene til hver enkelt familie har også forverret seg. Etter pandemien ser vi økt vold, flere overgrep mot kvinner og

ANTALLET MENNESKER SOM LEVER

I EKSTREM FATTIGDOM I ECUADOR ANSLÅS Å HA ØKT FRA 1,4 MILLIONER TIL 2,3 MILLIONER.

barn, mer rusavhengighet og høyere frafall i skolen. Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i Ecuador anslås å ha økt fra 1,4 millioner til 2,3 millioner ifølge tall fra regjeringen (MIES, 2021). Til tross for alle vanskelighetene ser vi et ufattelig forbedringspotensial i samfunnet rundt oss. Hver dag ser vi at folk finner nye løsninger for eksempel innen familieentreprenørskap, forebyggende helse og etablering av samfunn for fred. Sammen med de utsatte familiene genererer vi tillit i møte med barn, unge og voksne, så de kan opprettholde håpet om å komme seg videre i livet. Samtidig lærer vi folk om deres rettigheter og gir dem muligheter til å styrke sine ferdigheter. Hver nye ferdighet er en dør som genererer personlig endring og forbedringer for familien og for samfunnet ellers. Det er fortsatt millioner av mennesker som lever i fattigdom. Dette inspirerer oss til å fortsette å jobbe med å skape muligheter for familier til å bygge sitt liv med håp, verdighet og rettferdighet.

Misjonsalliansen 02 • 2022

INKLUDERENDE UTDANNING VED CENTROS CREER Barn og unge med nedsatt funksjonsevne blir ofte ekskludert fra utdanningen de har rett på, enten ved at foreldrene holder dem hjemme, at lærerne ikke har nødvendig kompetanse eller at skolen ikke er tilrettelagt.

AV: MALENE JERPSTAD,

UTSENDING TIL ECUADOR

isjonsalliansen jobber for at flere skal fullføre skolen og støtter de to dagsentrene for barn med nedsatt funksjonsevne, Centros Creer. På disse sentrene får barn fra de er 4 år gamle hjelp til lek og utvikling i trygge omgivelser. Sentrene har tverrfaglige team bestående av lærere, psykologer og fysioterapeuter som skal sørge for best mulig oppfølging av hver enkelt elev. Målet er at barna skal mestre hverdagslige ting som for eksempel å kunne kle på seg selv, lage mat og gå i butikken. De skal lære ting som de får bruk for resten av livet og som gjør at de kan ta vare på seg selv. Et av sentrene har en egen butikk hvor elevene kan trene på å handle eller å jobbe i butikk. Ved Centros Creer vektlegges personlige mål for hver enkelt elev. For noen innebærer det å komme inn i vanlig skolegang, for andre kan det være å bli med i et arbeidstreningsprogram. I dag er det rundt 130 familier som

Misjonsalliansen 02 • 2022

får hjelp ved disse sentrene. Dette tallet håper man å øke i tiden som kommer. Camila, 7 år, er elev ved Centro Creer. Hun har gått på senteret siden hun var 4 år gammel og mestrer allerede mange ting som gjør henne mer selvstendig. Camila skryter veldig av læreren sin, Miss Mercy: – Miss Mercy har lært meg mye og har hjulpet meg så mye. Takket være henne har jeg sluttet med bleie og kan gå på toalettet alene. Jeg sier ifra til mamma og familien min når jeg trenger å bruke badet. Jeg kan hente meg vann, jeg kan spise alene, jeg kler på meg selv, og jeg ordner håret uten problemer. Jeg kan hjelpe til med å feie, og jeg kan vaske tallerkenen min. Camila har også lært å gjenkjenne og si vokaler, tall og farger, og hun holder på å lære å skrive navnet sitt. Takket være støtte fra Misjonsalliansens givere kan Camila og mange andre barn få opplæring som er tilpasset eget behov og få mulighet til å kjenne på mestring og selvstendighet.

OVER: CAMILA, 7 ÅR, ER ELEV VED CENTRO CREER. HUN HAR GÅT T PÅ SENTERET SIDEN HUN VAR 4 ÅR GAMMEL OG MESTRER ALLEREDE MANGE TING SOM GJØR HENNE MER SELVSTENDIG.

misjonsalliansen Arbeid og inntekt

SUKSESSFULLT SYKURS Martina Monserrate Menoscal Baque (45) er i dag en suksessfull forretningskvinne, men for bare en kort tid tilbake så livet annerledes ut. AV: IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT FOTO: FERNANDO EDGAR PALTAN CORO

Guayaquil i Ecuador. En by med store forskjeller. Mange mennesker er uten fast jobb og lever i fattigdom. Martina hadde ingen stabil inntekt og jobbet deltid som hushjelp. Hun fikk ikke endene til å møtes og var avhengig av ektemannens inntekt. Så kom hun over arbeidet til Misjonsalliansen, som inviterte folk til å delta på entreprenørkurs. – I det øyeblikket tok jeg en beslutning og meldte meg på kurset for å lage vesker. Jeg har alltid ønsket å ha JEG TAKKER min egen bedrift. Mine foreldre var selgere og jeg GUD FOR DET JEG kunne litt om salg, så jeg meg av muligHAR LÆRT OG AT benyttet heten til opplæringen de ga meg, forteller Martina. JEG KAN BIDRA På kursene lærer deltakerne hvordan man driver TIL ØKONOMIEN en suksessfull bedrift og hvordan man styrer økoHJEMME. nomien sin. Hun fikk opplæring i entreprenørskap, hvordan lage en businessplan og hvordan man bygger en bedrift. Men på grunn av pandemien hadde hun ikke mulighet til å starte opp selv. Hun ble derimot kontaktet av prosjektet, som ønsket å ansette henne til å lage munnbind. Med pengene hun tjente fikk hun kjøpt seg en symaskin. MARTINA BOR I STORBYEN

– Jeg begynte å sy vesker og bager for å selge dem til folk i nabolaget mitt. Men jeg følte at jeg kunne gjøre mer, så jeg ble med på enda et sykurs hvor jeg lærte å lage klær, forteller Martina. Dette utviklet seg til at hun lagde et trekk til høyttalerne til ektemannen som er DJ. Han hjalp henne med å promotere arbeidet på sosiale medier, og responsen var stor. Hun fikk plutselig henvendelser fra flere folk i musikkbransjen som ville ha designet hennes. – Nå har jeg kunder fra hele landet, og jeg får bestillinger fra radiostasjoner, TV og kirker. Jeg takker Gud for det jeg har lært og at jeg kan bidra til økonomien hjemme, sier hun. Takket være treningen hun har fått, ser hun mye lysere på fremtiden. Og hun ser det positive som har skjedd for andre i lokalsamfunnet. – Prosjektet skaper muligheter for folk slik at de får et nytt syn på livet. Det å ha ferdigheter på ulike områder er en stor forandring for folk i nabolaget. Alle anerkjenner arbeidet og har stor tillit til prosjektene. Lokalsamfunnet er takknemlig for hjelpen vi har fått, forteller Martina. Martinas neste mål er å spare opp penger til en egen butikk med flere symaskiner. Hun ønsker å tilby jobb til folk som vil lære å lage vesker. Og med det vil enda flere få en sjanse til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Portrett

MER ENN ET EVENTYR To voksne og tre barn i alderen ni til femten skal hjem til Norge etter flere års opphold i Ecuador. Konklusjonen er de enige om: Det har vært et eventyr.

AV: ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST

tter nærmere seks og et halvt år som utsendinger i Ecuador drar Lene og Lars Iver Wennerberg tilbake til Norge. De har i denne tiden måttet forholde seg til et jordskjelv med styrke 7,8 og tragiske følger og til store konsekvenser av covid-pandemien. Familien har også tilpasset seg livet i en by med svært mye vold og stor kriminalitet. I Høvåg, et lokalsamfunn på Sørlandet, vil familien trolig få en tryggere og roligere hverdag.

Misjonsalliansen 02 • 2022

Lene og Lars Iver var begge 32 år da de ankom Guayaquil i januar 2016. Lene er utdannet fysioterapeut og kom fra jobb i en barnehage hun var medeier i, og Lars Iver er kokkeutdannet, men jobbet som barne- og ungdomsarbeider i Normisjon. Interesse og iver for misjon hadde ført dem til landet ved ekvator, nordvest i Sør-Amerika, men de hadde svært ulik inngang til den nye tjenesten for Misjonsalliansen i Ecuador. – Jeg vokste opp som misjonærbarn og bodde i Ecuador fra jeg var ni til jeg var femten

misjonsalliansen Portrett NYLIG ANKOMMET: DET HAR SKJEDD MYE SIDEN FAMILIEN ANKOM ECUADOR I JANUAR 2016

år gammel, og jeg var av den grunn godt fortrolig med det spanske språket. For Lars Iver og barna var det jo annerledes, forteller Lene. Lars Iver trekker på smilebåndet og husker godt hvordan den første tiden var. Han selv og barna Nelly, Natanael og Nikoline måtte slite en stund. – Det var jo litt ydmykende når alle ville snakke med kona og ingen med deg, sier han og ler. Men Lene husker også noe annet: – Det var du som var tøffest når det gjaldt å kjøre bil. Jeg hadde tidligere bodd i Cuenca og Cañar og forbandt alt med Guayaquil som

farlig og skummelt, men den aller første dagen i landet ville du ut å kjøre bil, og du satte deg bak rattet. Allerede første uken skulle alle tre barna begynne på skole, og det medførte mange omstillinger: Nye skolerutiner, en annerledes undervisning og ikke minst et nytt språk. – Det er en myte at barn lærer nytt språk fort. Spesielt vanskelig var det for Nelly, som da var ni år og som ble kastet inn i en krevende skolesituasjon. Det var lettere for de to yngste som lærte mye gjennom lek og moro, sier Lars

Misjonsalliansen 02 • 2022

DEN ENSLIGE LÆREREN SOM SKAL

rømmer gjerne at arbeidet med Cuman-studentene har vært særlig berikende og betydningsfylt. UNDERVISE KANSKJE MER ENN 60 Cuman-programmet er et tilbud ELEVER HAR EN VANSKELIG JOBB. fra menighetene til ungdommer som kan få stipend til studier og Iver, og Lene legger til: – Livet som utsen- opplæring, men som må gi noe tilbake ved å dinger består jo også av mange hverdager gå inn i lederoppgaver i kirken. med oppfølging av skolearbeid og kjøring på – Dette er en vellykket ledertrening som ettermiddagene til ulike aktiviteter for barna. mobiliserer nye ledere til menighetene. Jeg Både Lene og Lars Iver synes årene i Ecua- har fulgt opp unge mennesker over flere år dor har vært et eventyr. De har fått oppleve og sett hvordan de vokser som kristne og som mye spennende arbeid i de fattige sonene i mennesker og gir seg til menighetsarbeidet. Guayaquil. De har jobbet med organisasjonens De betyr svært mye for de lokale kirkene. egne prosjekter og fulgt opp de eksterne part- Programmet er også med og bevarer og styrker nerne som Misjonsalliansen samarbeider med. troen til ungdommene gjennom studietiden, Lene har jobbet med både volontører og med sier han. Ungdommene lever under veldig tøffe det som i Misjonsalliansens markedsarbeid og utfordrende oppvekstsvilkår, og Lars Iver kalles strategisk allierte, men aller mest med har blitt godt kjent med den mørke skyggesiden fadderordningen og med informasjonsansvaret av det ecuadorianske samfunnet. – For å si det slik: De har alle muligheter til ikke å få hjem til Norge. – Misjonsalliansen jobber i fire såkalte det til. Derfor er det oppmuntrende å se at så soner i storbyen Guayaquil. Dette er fattige mange lykkes. I løpet av årene har bydeler med mange store behov, og hver av disse sonene består av flere mindre lokalsam- det blitt mange nære JEG HAR SETT funn. Jeg har fulgt opp både fadderskolene vennskap med unge våre og ulike typer helseprosjekter, forteller Cuman-studenter, og HVORDAN UNGE VOKLene, som mener utdanning og skoletilbud er Lars Iver trekker fram viktig, men veldig skjørt og sårbart: – Skolene ett eksempel som har SER SOM KRISTNE OG kan være enkle og nærmest provisoriske, med gjort et spesielt dypt store klasser og hvor støyen og bråket både inntrykk. – Den tidli- GIR SEG TIL MENIGinne i klassene og støyen fra trafikken utenfor gere studenten og nå gjør læringen veldig vanskelig. Den enslige menighetslederen har HETSARBEIDET. læreren som skal undervise kanskje mer enn blitt en svært god venn av både Lene og meg. Men oppveksten hans 60 elever har en vanskelig jobb. Lars Iver har jobbet både med kirkesam- er et veldig mørkt kapittel. Han ble misbrukt arbeidet og med volontører og i tillegg vært over lang tid av sin daværende pastor, en oppnoe involvert i idrettsprosjektene. – Kirkene levelse som gjorde mye skade og gjorde han spiller en viktig diakonal rolle i de mange små til en innestengt og undertrykket ung mann. lokalsamfunnene, men de har ikke alltid så mye Gjennom Cuman-programmet har han blitt fri erfaring med dokumentasjon og oppfølging, og oppreist, og har han er i dag pastor og tatt og min oppgave har vært å hjelpe til med over den kirken han ble misbrukt i som ung. I å få disse menighetene til å fungere bedre dag er han leder av et nytt pastornettverk i sitt organisatorisk og praktisk, sier han. Han inn- område, i regi av Misjonsalliansen, forteller

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Portrett VENNSKAP: MANGE STILTE OPP FOR Å ØNSKE FAMILIEN EN GOD REISE HJEM TIL NORGE

Lars Iver, som legger til at Misjonsalliansen over lang tid har prøvd å få den tidligere pastoren dømt, men foreløpig uten å lykkes. Med i bagasjen fra Ecuador har Lene og Lars Iver Wennerberg mange opplevelser og mange møter med mennesker som det er vanskelig å glemme. Noen er gode og varme og har lykkelig slutt, mens andre er minner og møter som understreker den urettferdigheten og sårbarheten mange mennesker i Ecuador lever under. Lene forteller: – Jeg ble kjent med denne familien i forbindelse med prosjektet inkluderende læring. Moren var singel og hadde alene ansvaret for sine ni eller ti barn, alle under sytten år. Hun hadde ingen jobb og dermed lite inntekt. To av barna var døde, og tre av dem hadde funksjonsnedsettelse av ulik grad. Hjemmet bestod av få rom, og de funksjonshemmede barna lå i stua. Slike møter setter seg i magen og i hjertet. Men det som også gjør inntrykk er å lytte til de store drømmene en mor kan ha for barna sine, selv om situasjonen synes så veldig vanskelig og fortvilet. Seks og et halvt års tjeneste er snart slutt. Få dager etter dette intervjuet skal Lene og barna reise hjem til Norge. For godt. Lars Iver

skal være igjen en liten stund til for å være vertskap når den engasjerte Solidaritetsklassen fra Bekkestua skole i Bærum skal besøke Ecuador som avslutning på et treårig engasjement for Ecuador og for Misjonsalliansen. En ny epoke står for døren til familien Wennerberg. De skal hjem til huset sitt i Høvåg, til trygge omgivelser og en kjent skole for barna, til nye jobber (hva nå enn det vil bli) og til høye strømpriser og matvarepriser. Trolig vil Lars Iver slippe å bli ranet og få en pistol trykket opp mot ansiktet, som han en gang gjorde på vei til en bibelgruppe i et av prosjektområdene. Og trolig vil både voksne og barn ta del i kristent arbeid i nærområdet, noe som sikkert vil være noe mer organisert og strukturert enn menighetslivet i Guayaquil. Men om de trenger det, kan de i bagasjen fra Ecuador hente fram minner og historier om de menneskene som aldri ga opp, de som ukuelig så et håp da alt syntes mørkt, og de kan gjenoppfriske forkynnelsen om Jesu kjærlighet som kan lyse opp det mørkeste mørke. Det er mer enn et eventyr.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Idrett Krysser Grenser

IDRETT KRYSSER GRENSER Å være i Ecuador og se prosjektene med egne øyne har satt dype spor. AV: ANN-LOUISE HOLTEN KARLSEN, GIVERKONSULENT REKRUTTERING

I SKRIVENDE STUND befinner jeg meg i Ecuador på tur

sammen med våre gode partnere i KRIK for å besøke prosjektene tilknyttet Idrett Krysser Grenser. Et konsept vi driver sammen for å gi barn og unge i Ecuador, Kambodsja, Brasil og Bolivia et trygt sted å være og et alternativ til rus og kriminalitet. I løpet av oppholdet har vi virkelig fått erfare at idrett krysser faktisk grenser. Flertallet av reisefølget kunne ikke spansk, men mestret likevel å danne vennskap med de

Misjonsalliansen 02 • 2022

lokale kun med bruk av en ball. Idretten gir oss et slags felles språk, hvor vi alle kjenner på de samme følelsene. I løpet av uken fikk vi deltatt på flere treninger, både basketball og fotball. Å være vitne til idrettsglede og fellesskap rørte ved oss alle. Spesielt når vi i løpet av oppholdet har forstått mer av hvordan livet faktisk er for barn og unge i Guayaquil. I kjølvannet av en krevende pandemi er situasjonen i Ecuador verre enn noen gang. I Guayaquil er det mye kriminalitet, narkotika

misjonsalliansen Idrett Krysser Grenser

og stor arbeidsledighet. I de fleste områdene vi arbeider i har det blitt hverdagskost at gjenger tar livet av hverandre i kamp om områder, og det er de sårbare ungdommene som blir ofrene. For gjengene er det en fordel å rekruttere tidlig, mens barna er under den kriminelle lavalderen. Med foreldre som har lange dager på jobb, blir barn og unge overlatt til seg selv på dagtid. Uten et fritidstilbud og med mulighet for å tjene raske GJENNOM IDRETT penger,rekrutteres mange ungdomTILBYR VI FELLESSKAP mer inn i gjenger. Som alle andre ungSOM KAN ENDRE dommer søker også disse spenning og FREMTIDEN TIL DEN tilhørighet i et felleskap, noe gjengene UNGE GENERASJONEN. tilbyr dem. IdrettsprosjekDETTE VIRKER! tene våre er et trygt og godt alternativ til det brutale livet de opplever i gjengmiljøene. Gjennom idrett tilbyr vi fellesskap som kan endre fremtiden

til den unge generasjonen. Dette virker! Det har vi fått se og høre. Gjennom uken har vi fått besøke flere av deltakerene i prosjektene på hjemmebanen. Der har vi blitt møtt av mødre som med tårer i øynene forteller hvordan de konstant er bekymret for at barna skal havne i feil miljø. Et av hjemmebesøkene som virkelig viser betydningen av Idrett Krysser Grenser er møte med Leandro. En ung gutt fra Guayaquil som elsker fotball. Han bor sammen med sin mor og far og tre søsken. Leandro har vært en del av våre idrettsprosjekter, og hans store drøm er å bli en profesjonell fotballspiller. Det var tydelig i samtalen med Leandro at han ikke bare har lært å spille fotball, men utviklet seg til å bli en reflektert gutt. I motsetning til vennene hans er han fast bestemt på å fullføre skolen og ta seg en utdannelse. Dette trodde han hadde mye med fotballen å gjøre, fordi han har fått en «passion» som vennene hans mangler. Kompisene holder ikke på med fritidsaktiviteter, og med mye dødtid er de på jakt etter spenning. De har derfor begynt med narkotika og tar steg innover mot de kriminelle gjengene. Men for Leandro er det annerledes. Han har skjønt at det smarteste han kan gjøre er å fullføre skolen og holde seg til idretten fremfor rus og gjengmiljø. I år er han ferdig på college, og til høsten ønsker han å begynne på universitetet. Leandro er et resultat av det vi ønsker å oppnå med Idrett Krysser Grenser: At unge folk skal få et miljø hvor de kan vokse, få seg gode verdier og ha et trygt sted å være med ledere som ser dem. Vi er så takknemlige for partnerskapet med KRIK. Idrett Krysser Grenser gjør det mulig å gi barn og unge en sjanse!

Misjonsalliansen 02 • 2022

INKLUDERENDE SPEIDERE Cristofer har fått muligheten til å bli speider, noe som har endret måten han ser på livet.

AV: IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

sett for meg at jeg kunne delta i et slikt prosjekt, sier Cristofer. Cristofer er fra et fattig nabolag som ligger 20 km fra sentrum i Curitiba, sør i Brasil. Å vokse opp i favelaen har vært vanskelig for den unge gutten. Han brukte ofte vold for å løse konfliktene sine. – Jeg tenkte ikke på andre mennesker, og jeg tenkte ikke på samfunnet mitt, forteller han. Speidergrupper er et godt pedagogisk verktøy for å fremme integrert utvikling av barn og unge, men i Brasil når ikke speiderbevegelsen fattige områder. Derfor startet Misjonsalliansen med partnere et prosjekt for å inkludere vanskeligstilte barn og unge. Her gir man rom for at barn fra familier med lav inntekt også kan delta i den nasjonale – JEG HADDE ALDRI

Misjonsalliansen 02 • 2022

speiderbevegelsen. Prosjektets ledere nekter å akseptere at et barn får sitt potensiale svekket på grunn av hudfargen og hvor de bor. – Når noen spør meg hva prosjektet betyr for meg, svarer jeg: «Det betyr livsforvandling.» Her har jeg lært å bygge vennskap, jeg har blitt kjent med Gud og jeg vet at jeg kan bidra til å forandre nabolaget mitt, sier Cristofer. Han ser nå lysere på fremtiden. Gjennom prosjektet har han også fått muligheten til å lære musikk. Han har allerede hatt fremføringer flere steder i Curitiba og føler en enorm takknemlighet for alt han har lært. – Lærerne planter håpets frø i våre hjerter. De lærer oss å drømme. En dag skal jeg delta i et symfoniorkester. Dette er drømmen min, avslutter den positive gutten.

NETTVERK AV KIRKER SOM VIL FORVANDLE Misjonsalliansen i Brasil vil være med og utfordre pastorer og kirkeledere i områder med stor fattigdom til å lese og forstå Bibelen inn i den sosiale, politiske og økonomiske konteksten de lever i. AV: BEBETO ARAÚJO, LANDDIREKTØR I BRASIL ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDE M. LISTRØM NÆSHEIM

VI TAR LEK PÅ ALVOR Barns utvikling handler ikke bare om mat, utdanning, bolig og sanitær. For å kunne utvikle seg som hele mennesker, både fysisk, kognitivt, emosjonelt, sosialt og

Kirken må ikke stille seg likegyldig til saker som krenker menneskeverdet og fremmer utenforskap og død. Hver kirke er kalt til å elske alt det Gud elsker og ikke tolerere alt det Gud ikke tolererer. I samarbeid med en av våre ressurspartnere i Brasil har Misjonsalliansen tatt initiativ til et nettverk av 20 kirker i ulike regioner i Brasil. Formålet med nettverket er å styrke forståelsen av og arbeidet med helhetlig misjon. Med helthetlig misjon tenker vi ikke bare på det åndelige og Gudsrelasjonen, men behovene til hele mennesket. I tillegg til teologisk refleksjon og bevisstgjøring innebærer samarbeidet at den enkelte kirke får opplæring, besøk og veiledning i å planlegge og gjennomføre diakonale samfunnsprosjekter. Kirkene som deltar i programmet, ligger i områder med stor fattigdom og mye vold. De er små kirker med svært begrensede økonomiske ressurser, men de viser alle en stor vilje til å ta risiko for Jesus. Det å leve i trygge og forutsigbare omgivelser bringer ofte kirken inn i en tilstand av selvtilfredshet. Hvis vi tror at evangeliets budskap er kraftig nok til å forandre livene til enkeltpersoner og omgivelsene rundt dem, gjør vi noe for å få det til. EVANGELIET MÅ GJENNOMSYRE ALT.

kulturelt, trenger barn også å leke. Det er et menneskelig behov og en grunnleggende rett for ethvert barn. Flere studier viser at barn som har blitt stimulert til lek fra tidlig alder, utvikler seg bedre. Til tross for at barns rett til lek er slått fast i internasjonal og nasjonal lovgivning, er ofte muligheten til å utfolde seg i lek begrenset for barn som bor i slummen og utkanten av byene der vi jobber. De mangler trygge områder å leke på, og det er mangel på offentlige kultur- og fritidstilbud. I tillegg er det en oppfatning av at lek ikke er så viktig for barn. I Murão-favelaen i storbyregionen São Paulo jobber Misjonsalliansen for å gi barn mulighet til å leke fra de er små. I fattige lokalsamfunn er det vanlig at foreldre går ut på jobb og overlater barna til en 9 eller 10 år gammel bror eller søster. Et av barna som deltar i prosjektet, Sara 10 år, setter ord på betydningen av dette arbeidet: «Når jeg leker her i prosjektet, føler jeg meg lettere. Jeg er glad. Jeg føler meg som et barn igjen.» – Vi tar lek på alvor, sier Luciana Passos som er sosialarbeider i prosjektet.

Misjonsalliansen 02 • 2022

Annonsørinnhold

Alliert mot urettferdighet Misjonsalliansen jobber for å få flest mulig mennesker med i kampen mot urettferdighet. Det er sammen vi er sterke, og det å få med næringslivet er viktig. AV: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF

Norganic er en bedrift som har støttet arbei-

– Misjonsalliansen er en av de organisasjone-

det til Misjonsalliansen i mange år. Siden eta-

ne som ble valgt, fordi de jobber med de sakene

bleringen for 20 år siden har bedriften hatt en

vi vil støtte. Vi er også trygge på at de gjør et

tydelig visjon om å gjøre økologisk mat tilgjen-

godt arbeid, fortsetter Breiland.

gelig for både bedrifter og private. De vil gjøre

Misjonsalliansen jobber mye med små bedrif-

det enkelt å velge økologisk, enten man driver

ter og ulike aktører rundt om i verden, mange av

butikk, kantine, bakeri eller produserer mat. I det

dem er matprodusenter. Har dere erfaringer som

oppdraget er de blitt ledende i bransjen i Norge.

økologisk leverandør som også kan være aktu-

På toppen av dette har de valgt å inngå et

elle for dem vi jobber med rundt om i verden?

samarbeid med Misjonsalliansen. Hovedeier

– Det er først og fremst viktig å sørge for at

Tore Breiland forteller gjerne om hvorfor de slik

både produkt og innpakning passer inn i mar-

ønsker å bidra i kampen mot urettferdighet.

kedet der det skal selges. I Norge må det for

– For oss er det viktig og naturlig å kunne få dele noe av overskuddet av driften med men-

eksempel tilpasses de ganske høye forventningene forbrukere har til kvalitet og design.

nesker som har mindre ressurser enn oss. Vi

Hva tenker dere bedrifter og forbrukere kan

vil være med og gi andre mennesker en bedre

bidra med i kampen for en mer rettferdig og

hverdag. Vi har valgt å prioritere midler til de

bærekraftig verden?

minst utvikla landene, gjerne til arbeid med pri-

– Vi har tro på å kunne gi økonomisk støt-

mærnæringer, utvikling gjennom mikrokreditt

te for å være med og sikre gode bistandspro-

og nødhjelp, sier han.

sjekter. I tillegg er det viktig at vi alle er bevisste innkjøpere og forbrukere, som bidrar med mindre overforbruk og flere smarte innkjøp, avslutter han. Vi takker Norganic for godt partnerskap.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Vest-afrika

LIBERIA & SIERRA LEONE KAREN K , utsending og landdirektør JULIAN V.N , utsending ANNEMARIE VAN DUINEN , utsending ALEX VAN DUINEN , utsending

Liberia Sierra Leone Etiopia

Sierra Leone: 32,4 % over 15 år kan lese og skrive • 105 barn under fem år dør per 1000 fødte • 40 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2017.

Etiopia: 24 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen • Meget høy arbeidsledighet, på 19,1 % • Landbrukssektoren står for ca. 45 % av økonomien i landet • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2021.

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Liberia: 42,9 % over 15 år kan lese og skrive • 71 barn under fem år dør per 1000 fødte • 41 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom • Misjonsalliansen har arbeidet i landet siden 2009.

Misjonsalliansen 02 • 2022

SISTE NYTT

LIBERIA OG SIERRA LEONE

ETIOPIA

noen av landsbyene der vi driver voksenopplæ-

terselskap Alliance Microfinance (AMAS), med å

ring i leseferdighet. Vår landdirektør Karen, som

etablere en ny mikrofinansbank som har til formål

har bakgrunn som lærer, møtte fire av elevene i

å gi bønder tilgang på finansielle tjenester. AMAS

samfunnet for en uformell vurdering med tanke

har ved flere anledninger vært tilstedeværende

på hvor mye de lærer av prosjektet. Hun snakket

i Addis Abeba de siste månedene, hvor fokuset

også med dem om deres tanker og ambisjoner

har vært å hente inn tilstrekkelig data til å utar-

fremover. Selv om det fortsatt er en lang vei å

beide en forretningsplan for den nye banken.

gå før elevene kan lese og skrive uten støtte,

I tillegg jobbes det mot en lisenssøknad, hvor vi

har det lille de har lært gitt dem et massivt løft

blant annet må utarbeide et prospekt for banken

i selvtilliten på alle områder av livet og fyrt opp

som kan tiltrekke seg lokale investorer. AMAS har

en entusiasme for å fortsette å lære.

gjennom sin lokale partner nå ansatt en team-

Vi på landkontoret i Monrovia var nylig på besøk til

Vi har også hatt en uke med samtaler med partnere i Sierra Leone for å planlegge for 2023.

I Etiopia jobber Misjonsalliansen, gjennom sitt dat-

leder med navn Yesu Girma. Han er den som vil koordinere og følge opp aktiviteter lokalt.

Vi håper å utvide fjernundervisningen for lærere

Etableringen av en ny mikrofinansinstitu-

vi allerede er i gang med, og å bygge en ny skole.

sjon er en del av det strategiske partnerskapet

Mer generelt i området så har det vært massiv

med Kirkens Nødhjelp (KN), East African Group

prisøkning på hverdagsartikler. Drivstoff har

(EAG) og Bakken&Bæck (B&B). KN har den siste

nesten doblet seg i pris. Det har ført til drama-

tiden fokusert på å hjelpe eksisterende grønn-

tisk økte priser på grunnleggende matvarer.

saksprodusenter med forbedring av produk-

Spesielt i Freetown hvor folk er avhengig av å

sjonen. I samarbeid med EAG jobber de med å

kjøpe mat, begynner dette å bli et alvorlig pro-

definere kvalitetskrav som bøndene må forhol-

blem for de fattigste. Lønningene øker ikke i takt

de seg til for å kunne selge til det kommersielle

med prisene, og de laveste lønningene var alle-

markedet. Parallelt jobbes det med å få på plass

rede utilstrekkelig til å gi nok mat til en familie.

avtaler mellom partene som skal sikre en stabil

Vi får også rapporter om folk som nå rasjone-

markedstilgang for bøndene. B&B vil i de kom-

rer den risen de har for i det hele tatt å komme

mende månedene starte arbeidet med å kart-

seg gjennom hverdagen – en måned av gangen.

legge det teknologiske landskapet i Etiopia, og vil deretter i samarbeid med prosjektledelsen i AMAS utarbeide en digital strategi for prosjektet.

Misjonsalliansen 02 • 2022

EN TRAPP AV LÆRING Lyset trenger seg gjennom hullene i murveggen. Stemmen til læreren bryter stillheten etterfulgt av et unisont kor av elever: «America!» «America!» «Africa!», «Africa!». AV: KAREN K, LANDDIREKTØR I LIBERIA OG SIERRA LEONE ILLUSTRASJONSFOTO: ODDMUND KØHN

agens tema er kontinenter. Læreren står med rak rygg og er tydelig fornøyd. Det er disiplin i rekkene. Elevene er flinke til å kopiere lydene som kommer fra lærerens munn selv om de ikke alltid forstår betydningen. Engelsk er ikke språket de snakker hjemme.

I Liberia og Sierra Leone er den vanligste undervisningsmetoden i klasserommet å unisont repetere lærerens stemme eller å kopiere lærerens tekst fra tavla i ei notatbok. Elevene tilegner seg kunnskap, men i hvor stor grad lærer de? Fremtidens generasjon som dagens foreldre håper skal føre dem og samfunnet de lever i ut av fattigdom, går på en skole som gir dem kunnskap, men de tilegner seg ikke alltid

Misjonsalliansen 02 • 2022

EVALUERING ANALYSE KREATIV BRUK FORSTÅELSE FAKTA

forståelse av denne kunnskapen. De lærer ikke hvordan denne kunnskapen skal brukes. De lærer ikke å analysere kunnskapen, evaluere den eller være kreative med den. Alle nivåene i læringstrappa (se illustrasjon) er viktige i jobben med å forberede de unge på ansvaret deres som fremtidens samfunnsutviklere. En utvikler må kunne forstå faktaene, vite hvordan de brukes, være kritisk og analysere fakta-

Misjonsalliansen 02 • 2022

LÆRINGSTRAPPA

ene for deretter å evaluere deres verdi. Bare da vil man ha en sjanse til å skape noe nytt, være innovativ og kunne ta gode avgjørelser. Forskning enes om at den viktigste faktoren for et godt læringsutbytte blant elevene er læreren: En lærer som vet hvordan å planlegge undervisningen, som er en trygg leder i klasserommet og som vet hvilke metoder som er effektive i møtet med elevene og kunnskapen. Misjonsalliansen vil fortsette å bygge skoler i Vest-Afrika. Fysisk tilgang til en skole i nærmiljøet har ikke sluttet å være en utfordring i denne delen av verden. Men vi må også gjøre en innsats slik at lærerne i disse skolene har kompetanse til å gjøre neste generasjon klare for de store utfordringene de bærer ansvaret for å løse. Systematisk lærerutdanning er derfor et nytt satsingsområde for Misjonsalliansen i Vest-Afrika. I løpet av sin karriere vil en profesjonell lærer forberede hundrevis av elever for fremtiden de vil være en del av; som ansvarlige foreldre, som bevisste velgere, som kompetente arbeidstakere og som sterke og innovative ledere. Denne jobben tar tid og tålmodighet. Men potensialet for varig og positiv endring er stort. Lyset fortsetter å finne veien gjennom hullene i det lille klasserommet i Sierra Leone. Elevene sliter med å uttale neste kontinent riktig: «Europe». Lærerens stemme øker i intensitet og volum. Koret av elevstemmer øker med samme intensitet og volum. Så er timen over, og elevene strømmer ut i den varme sola. Ut til hverdagen. Ut til livet – som går videre uansett hva slags navn disse kontinentene har eller hva som er korrekt uttale av «Europe».

NÅR VOKSNE LÆRER Å SKRIVE – Jeg elsker jobben min. Når jeg ser 30-åringer skrive navnet sitt for første gang i livet, kjenner jeg på en indre motivasjon til å gi mitt aller beste til denne jobben, sier Andrew Nallo. AV: KAREN K, LANDDIREKTØR I LIBERIA OG SIERRA LEONE

Misjonsalliansen 02 • 2022

allo er feltarbeider for Misjonsalliansens partner i Liberia. For 8 år siden ble det startet lese- og skriveopplæring for voksne i landsbyen hans. Han fikk opplæring som en av lærerne i programmet. I dag er han ikke lenger lærer, men har fått ansvaret for oppfølging av ti landsbyer i Bong distrikt i Liberia. 250 voksne lærer å lese og skrive under hans ledelse. Misjonsalliansen besøker Nallo på jobb i Farvey. I denne landsbyen er det 24 kvinner og 1 mann som møter opp på skolen tre kvelder i uken for å lære seg å lese og skrive for første gang. Det er mange grunner til hvorfor foreldre ikke sender barna sine til skolen i Liberia. En viktig grunn er fortsatt å være fattigdom. Det er for dyrt. Gårdsarbeidet er krevende, og alle må stille opp om man skal få mat til alle hver dag. Etter et år forteller Nallo at kvinnene i Farvey har begynt å komme til landsbyrådsmøtene. De reiser seg foran alle og deler sine

Misjonsalliansen 02 • 2022

meninger om viktige avgjørelser som må tas i landsbyen. De viser en styrke ingen visste at de bar på, ikke en gang kvinnene selv. - Det var en liten gruppe som nektet resten av landsbyen å bruke en vei på grunn av tradisjonell åndelig praksis. Ei av kvinnene fra lese- og skriveopplæringsklassen reiste seg opp og fortalte hele rådet at dette ikke var riktig. Hun argumenterte for at veien var bygd av myndighetene, og derfor hadde alle rett til å bruke den, sier Nallo. Han sier at lese- og skriveopplæringen fører til viktige endringer i landsbyene. - Kunnskap gir makt, sier han. - Sannsynligheten for at man tar riktige avgjørelser for seg selv og sin fremtid øker når man er utdannet. I lese- og skriveopplæringsprogrammet lærer deltakerne å snakke om utfordringer sammen. De lærer å diskutere og tenke kritisk. De begynner å snakke om hva som er rett og galt. Som regel reiser Nallo hjemmefra mandag morgen på motorsykkelen sin og kommer tilbake fredag kveld. Noen ganger velger han å droppe helgen hjemme fordi veiforholdene mellom de ti landsbyene der han jobber er så utfordrende. Men han har ingen intensjon om å gi seg. Når han møter bonden på 40 år som bestemmer seg for å fullføre ungdomsskolen, eller når han møter butikkdama som for første gang vet at hun ikke blir lurt for penger når hun selger kopper med ris – fordi hun nå kan telle – det gjør at det er verdt det. Og selv om det er krevende, så håper han å kunne fortsette denne viktige jobben i mange år fremover.

misjonsalliansen Mikrofinans

STABLET LIVET PÅ BEINA MED MANGE SMÅ LÅN Forretningsdrømmen til Janaba Fahnbulleh i Liberia startet med en stol og et lån på 200 dollar for seks år siden. AV: BIRGIT OPHEIM, JOURNALIST I DAGEN

Misjonsalliansen 02 • 2022

MOTSTÅENDE SIDE: FEMBARNSMOR JANABA FAHNBULLEH HAR LÅNT PENGER FRA DIACONIA, MONROVIA

står midt i sitt eget rike, en romslig og overfylt møbelbutikk i en travel gate i Monrovia, Liberias hovedstad. I dag har enken mulighet til å dekke skolegang for sine barn gjennom forretningen. – Barna er til stor hjelp, sier hun og peker på sin eldste sønn. Han har avsluttet skolegangen og jobber side om side med moren. FEMBARNSMOREN JANABA FAHNBULLEH

Arbeidsløshet

200 år etter at frigitte slaver fra USA landet på vestkysten av landet, står problemene i kø for Liberia. Republikken har fremdeles senskader etter borgerkrig, ebolaepidemi og statlig vanstyre. Hva er nøkkelen til en bedre fremtid? Og hvordan kan hjelp ytes på en måte som gjør at denne «donor-darlingen» skal klare seg på egen hånd? Dette er spørsmål som Misjonsalliansen har måttet stille seg i forbindelse med sitt engasjement i landet. Små pengelån

Ett av svarene som den norske organisasjonen har funnet, er å gi små pengelån til fattige for å hjelpe dem til et bedre liv. Rogalendingen Svein Arne Lende er direktør i AMAS som har ansvar for alle Misjonsalliansens mikrokredittorganisasjoner. Han har nylig vært i Liberia og er

Misjonsalliansen 02 • 2022

oppmuntret av hvordan Diaconia, som er navnet på Misjonsalliansens bank i landet, nå klarer seg. Dysfunksjonell stat

I 2021 dekket inntektene endelig utgiftene etter å ha vært i drift i seks år. – Liberia er en dysfunksjonell stat som er lite utviklet. Det er komplisert å jobbe der, sier Lende. For Fahnbulleh, som er en av lånekundene til Diaconia, er banken uvurderlig. – Vi lever av Diaconia, sier hun. Vil kjøpe land

Forretningskvinnen legger ikke skjul på sin takknemlighet for Diaconia. Hun tror at de er fornøyd med henne også. – Hvis du betaler når du skal, er de tilfredse, sier hun og smiler bredt. Fahnbulleh har flere drømmer. I dag leier hun leilighet, men går alt etter planen, vil livet se annerledes ut etter hvert: – Nå planlegger jeg å kjøpe en tomt og bygge meg et hus ved hjelp av Diaconia. Banken tilbyr fattige mennesker ikke bare lån, men også mulighet til å ha en bankkonto slik at de skal få en tryggere familieøkonomi. – Krever tålmodighet

Kwarteng Basoa er på plass på kontoret i Monrovia. Under seg har banksjefen 49 ansatte, 1700 aktive låntakere og rundt 3100

misjonsalliansen Mikrofinans

KUNSTNER: ALFREDA MARTIN SOCAR VAR DEN ALLER FØRSTE KUNDEN I DIACONIA. HER VISER HUN FREM NOEN AV PRODUKTENE TIL DE FIRE TRESKJÆRERNE SOM HUN HAR ANSAT T.

kunder med innskuddskonto. Ghaneseren har jobbet med mikrokreditt i 18 år og har ingen planer om å gi seg med det. – Min karriere har vært mikrokreditt. Det krever tålmodighet, for denne bransjen er svært vanskelig, sier han. – Tjente ikke penger

Grunnen til at Basoa flyttet til Liberia, er at han ønsket seg nye utfordringer. Det har han fått rikelig av. Seks uker etter at han kom til Monrovia, i februar 2020, var koronapandemien et faktum. – Det var vanskelig å være i en ny jobb og se ting gå i oppløsning, sier han og rister på hodet. 80 prosent av kundene lå etter med betalingen tre måneder etter at han begynte som banksjef. – Vi tjente ikke penger. Kritiske områder

Banksjefen er opptatt av det han omtaler som to kritiske områder: At de ansatte skal gripe visjonen og vite hva bankens standard

er. Hver måned gjennomfører banken en evaluering med et samlet team. Da skal alle fakta på bordet. – Her ser du vår beste lånekonsulent, sier banksjefen og peker på et kvinnenavn på skjermen. Kvinner i flertall

Kwarteng Basoa forteller at 70 prosent av bankens kunder er kvinner. – De har vanligvis ikke tilgang til penger her til lands. Diaconia har en visjon om at barn skal få skolegang og at kundene skal ha fokus på hjem og familie. Selv reiser banksjefen til sin egen familie i Ghana fire ganger i året. – Kontrakten er for fire år. Jeg vil unngå hyppig flytting av barna hvis det blir urolig her, forklarer han. Første kunde

Sjefen for utlån, Jonathan Eastman, tar oss med fra sentrum av Monrovia til et kunstnerkvarter i Congo Town, også det i hovedstaden. Der ønsker Alfreda Martin

Misjonsalliansen 02 • 2022

BIBEL I TRE: ALFREDA MARTIN SOCAR SELGER OGSÅ KRISTEN-INSPIRERT KUNST.

NÅ EKSPORTERER

HUN OGSÅ NOEN PRODUK-

TER TIL EN LANDSMANN SOM BOR I USA.

Socar oss velkommen. Hun er Diaconias aller første kunde, men har ikke planer om å bryte kontakten med banken med det første. Kunstneren har et stort lokale som både er butikk og verksted. Hun peker på små, fargerike dukker som hun selv har laget etter å ha gått i lære hos sin mor. Socar tar opp en liten grønnkledd dame. – Hun her står og stamper, sier hun og informerer om at alt hun selger er lokalt inspirert. Overtok farens verksted

Socar overtok farens treskjærerverksted da han døde. Hun har utvidet lokalene til

Misjonsalliansen 02 • 2022

dobbel størrelse og har ansatt fire treskjærere. De lager karakteristiske, liberianske masker, og utskårne dyr og mennesker for å nevne noe. Foreldrene har vært hennes læremestre, men Socar har også fått med seg seks måneder i Kina og tre i Mali. Eksporterer varer

Kunstneren er takknemlig til Diaconia for mulighetene som lånene har gitt henne. Hun tjener nok til å finansiere skolegang for de tre barna sine og kan leve godt. Nå eksporterer hun også noen produkter til en landsmann som bor i USA. Utstilling på rådhuset

Jonathan Eastman, hilser på naboen til Socar, også han kunde i Diaconia og andregenerasjons-treskjærer.Butikken til Michael Gaye oppleves tom etter besøket hos Socar. Det skyldes at produktene hans er lånt ut til en utstilling i rådhuset i anledning 200-årsjubileet. Også han er

LÅNEKUNDE: MICHAEL GAYE, CONGO TOWN, MONROVIA, ER TRESKJÆRER I ANDRE GENERASJON. FLERE AV PRODUKTENE HANS ER LÅNT UT TIL EN UTSTILLING I RÅDHUSET I ANLEDNING 200-ÅRSJUBILEET FOR AT FRIGIT TE SLAVER KOM TILBAKE FRA USA.

OVER: KWARTENG BASOA FRA GHANA ER SJEF FOR MISJONSALLIANSENS MIKROKREDIT TBANK I LIBERIA. VENSTRE: JONATHAN EASTMAN, SJEF FOR UTLÅN I DIACONIA (T.H), BESØKER NOEN AV BANKENS KUNDER I CONGO TOWN I MONROVIA.

takknemlig til Diaconia etter sju runder med lån for å utvikle virksomheten. – Sist lånte jeg 1300 dollar, forteller han. Ser på en søkers karakter

Eastman, som har gått gradene i banken, sier at de undersøker flere forhold for å avgjøre om en kunde skal få lån. – Vi vil for eksempel ha greie på om personen betaler skatt og husleie i tide, for det sier mye om karakter. Han trekker også frem betalingsevne, sikkerhet i eiendeler og egenkapital som viktige faktorer for å avgjøre utfallet av en søknad. – Tenker utenfor boksen

Et av målene til banksjef Basoa er å digita-

lisere banktilbudene. Etter noen tastetrykk viser han frem det som ser ut som en liten bankterminal på skjermen. – Når vi gir dette utstyret til en kundelångiver, vil han kunne behandle søknader om lån og åpne konto uansett hvor han befinner seg. Identifiseringen foregår bakerst på apparatet, sier han og peker på området der fingeravtrykk kan brukes som gjenkjenning. – Dysfunksjonell stat

Svein Arne Lende er fornøyd med banksjefen. – Basoa er en veldig god mann og en god kristen broder. Han har bygget en prestasjonskultur i banken som gjør at de ansatte skal belønnes når det går godt og sanksjoneres når de ikke leverer.

Misjonsalliansen 02 • 2022

misjonsalliansen Mikrofinans

BANK I MONROVIA: DIACONIA, MISJONSALLIANSENS MIKROKREDIT TBANK, HOLDER TIL I SENTRUM AV LIBERIAS HOVEDSTAD MONROVIA.

Landbruk

Hittil har bankens kunder vært handelsfolk som har drevet butikk i og rundt Monrovia, som fembarnsmoren og møbelgründeren Fahnbulleh. Diaconia har imidlertid vært på jakt etter å ekspandere i retning landbruk og har nå funnet sitt prosjekt. Arbeidet skjer i samarbeid med den nederlandske landbruksbanken Rabobank, og det er først og fremst kakaobønder som skal nyte godt av tiltaket, i alle fall foreløpig. – Det er en ny milepæl for banken. Enten dette kvartalet eller neste setter vi opp lettere filialer i regionene der bøndene er, sier Lende.

Misjonsalliansens bank i Liberia o I Liberia har Misjonsalliansen startet mikrofinansbanken Diaconia MDI. Banken ble registrert i 2012 og fikk lisens i 2014, men på grunn av utbruddet av ebolaepidemien i

Digitale nettverk

Men en bank må også klare seg økonomisk for å overleve. Foreløpig er volumet på lånene for liten. – Banken er skalasensitiv. Vi trenger flere kunder, ny teknologi og å få ned utgiftene. Da vil renten også gå ned. At det likevel er så stor etterspørsel etter kapital sier litt om økonomien i Liberia, sier han.

2014 åpnet banken sine dører for kunder først i 2015. o Banken har 49 ansatte, 1700 aktive låntakere og rundt 3100 kunder med innskuddskonto. o Gjennom Diaconia kan fattige mennesker og gründere få lån og kapital, noe de ellers ikke vil få. Diaconia er eneste regulerte

Prøvestein

Lende er optimist og har tro på den ferske satsingen med samarbeidspartnere på landbruk. – Vi har fortsatt en lang vei å gå og strever med å gjøre banken bærekraftig økonomisk.Det blir en bratt oppoverbakke, men det nye initiativet blir en prøvestein, sier han. – Et kall

For banksjef Kwarteng Basoa er mikrokreditt et kall. – Alt handler om å tjene Kristus. Har du ikke lidenskap og lyst, vil du ikke lykkes. Selv har han venner som jobber i banker med mye høyere lønn.– Men jeg kan gi lån til en kunde og se den personen gjøre det godt i livet, sier Basoa.

Misjonsalliansen 02 • 2022

mikrofinansbank som også kan ta innskudd. Lån gis ikke med sikkerhet i fast eiendom, og baseres derfor i høy grad på tillitt. o Diaconia gir lån på mellom 600 og 7000 amerikanske dollar i en periode på seks måneder til to år med månedlig tilbakebetaling. o Diaconia ligger under Alliance Microfinance AS, forkortet til AMAS, som er heleid av Misjonsalliansen. o AMAS ble etablert i 2009 og har mikrokredittinstitusjoner i Bolivia, Ecuador, Vietnam og Liberia. KILDE: MISJONSALLIANSEN, DIACONIA MDI

misjonsalliansen Mikrofinans

STYRKEN LIGGER I SAMARBEIDET Ethiopia Connect – et unikt samarbeid der ulike aktører bruker sin spesielle kompetanse og styrke for å hjelpe etiopiske bønder ut av fattigdom. AV: JANNE ENGEN, GIVERKONSULENT STRATEGISK ALLIERTE

Misjonsalliansen, gjennom sitt datterselskap Alliance Microfinance AS (AMAS), opp det fireårige partnerskapsprosjektet Ethiopia Connect sammen med Kirkens Nødhjelp, den etiopiske forretningsgruppen East African Holding og designstudioet Bakken & Beck. Sammen skal vi utvikle og etablere en hel verdikjede som skal hjelpe etiopiske bønder i og rundt hovedstaden Addis Abeba ut av fattigdom. Målet er at bøndene skal utvikle en stabil og bærekraftig produksjon, at de skal få tilgang til kapital slik at de kan skalere opp produksjonen sin og at de skal få tilgang til markedskanaler for å selge varene sine. Landbrukssektoren er helt sentral i Etiopia og står for hele 40 % av landets BNP. Det er et stort behov for jordbruksprodukter, og foredlingsindustrien etterspør råvarer. Hvorfor er det da likevel stor fattigdom blant mange bønder i Etiopia? Vi har snakket med noen sentrale personer i prosjektet. Mangel på kapital og manglende tilgang til salgskanaler trekkes fram som hovedutfordringene bøndene står overfor. Det produseres mye mat, men bøndene sliter med å få tilgang på lån som er tilpasset deres behov, og det er vanskelig å få solgt varene til anstendige priser. Bøndene sitter igjen med svært lite overskudd, mens mesteparten går til mellommenn. I FJOR HØST STARTET

Eivind Aalborg Bor i Addis Abeba er leder for Kirkens Nødhjelp i Etiopia Kirkens Nødhjelps rolle i prosjektet: Opplæring og mobilisering av bøndene slik at de oppnår en produksjon de kan tjene penger på. Kirkens Nødhjelp har nesten 50 års erfaring fra arbeid i Etiopia og kjenner behovene godt. Aalborg er ikke i tvil om potensialet i prosjektet: – Dette er et kjempeviktig prosjekt, som kan bety mye for de fattige bøndene som vi jobber med, men også for samfunnet i stort. Det er stort behov for både produksjon av mat, å skape arbeidsplasser, å skaffe kreditt samt å sikre stabil og god markedsadgang. Dette prøver vi å løse i prosjektet, i et forpliktende samarbeid.

Samarbeidet i Ethiopia Connect utgjør en unik mulighet til å løse disse utfordringene. Med hver sin særlige styrke og kompetanse har samarbeidspartnerne stor tro på prosjektet.

Misjonsalliansen 02 • 2022

GOD KOMBINASJON AV ORGANISASJONER MED

ULIK STYRKE OG PROFIL, MEN SOM SAMTIDIG HAR EN FELLES VISJON OM HVA VI PRØVER Å FÅ TIL!

EIVIND AALBORG, KIRKENS NØDHJELP

Egziael Buzuayehu

Yesu Girma

Bor i Addis Abeba/Dire

Bor i Addis Abeba - er

Dawa - er pådriver for

AMAS sin lokale med-

prosjektet og sønn av

arbeider for etable-

Bizenu T. Buzuayehu,

ring av mikrofinans-

eier East African Holding

institusjonen

East African Holdings rolle i prosjektet:

Misjonsalliansens rolle i prosjektet:

Sørge for god og stabil markedsadgang

Etablere en mikrofinansinstitusjon som

og salgskanaler for varene som bøndene

tilbyr finansielle tjenester som lån og

produserer, bl.a. gjennom sin supermar-

sparing slik at bøndene får mulighet til

kedkjede Besh Gebeya.

å utvikle og skalere opp driften.

Egziael Buzuayehu forteller begeistret

Girma trekker spesielt fram den mang-

hvorfor selskapet ønsket å være en del

lende tilgangen til kapital som en stor

av Ethiopia Connect. Selskapet har som

utfordring for bøndene. Banker og andre

mål å være ledende innen innovasjon,

mikrofinansinstitusjoner er hovedsakelig

sysselsetting og tiltak for å redusere

fokusert rundt andre næringer og tilbyr

Etiopias importbehov. Prosjektet passer

få tjenester tilpasset landbruket. Land-

derfor godt med deres forretningsstra-

brukssektoren står for omkring 40 % av

tegi og ønske om å bety noe i samfun-

landets BNP og sysselsetter anslagsvis

net, sier Buzuayehu. Han trekker fram

75 % av arbeidsstokken. Likevel er kun 2 %

prosjektets betydning for ungdommene

av det totale utlånet i forretningsbanke-

i målgruppen.

ne viet denne sektoren.

– Ungdomsledighet er den største

– Som en finansmann som brenner for

faren for fred og stabilitet i Etiopia. Jeg

endringer i landbruket, er jeg opptatt av

tror prosjektet kan føre til at ungdommer

å bidra til finansiering for denne sektoren

blir engasjert og involvert. Prosjektet gir

på en innovativ, skreddersydd og inklude-

muligheter for opplæring og tilgang til

rende måte. Ethiopia Connect er rett sted

marked og finansielle tjenester, noe jeg

for meg å jobbe med dette, sier Girma.

mener er helt sentralt.

– Styrken i dette samarbeidet er at vi har profesjonelle aktører med ulik profil og styrke – som jobber sammen på en forpliktende måte – og som bidrar til å etablere verdikjeder som

Misjonsalliansen 02 • 2022

både produsentene og vanlige forbrukere vil nyte godt av. God kombinasjon av organisasjoner med ulik styrke og profil, men som samtidig har en felles visjon om hva vi prøver å få til! – Eivind Aalborg, Kirkens Nødhjelp

misjonsalliansen Portrett

MED STORT HJERTE FOR VEST-AFRIKA Familien Van Duinen har tidligere bodd tre og et halvt år i Sierra Leone, et av verdens fattigste land. Nå skal familien tilbake til Vest-Afrika. Denne gangen for Misjonsalliansen.

AV: ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST FOTO: PRIVAT OG CRISTINA PEREYRA-PAZ

iberia og Sierra Leone er to krevende og utfordrende land å jobbe i. På sensommeren, skal likevel en svært engasjert familie med stor kompetanse og erfaring fra disse landene bosette seg i Monrovia. – Vi reiste første gang til Sierra Leone i 2011. Alex er lege, og i to og et halvt år jobbet han ved sykehuset i landsbyen Masanga, midt i landet. Han var i lange perioder alene som lege og skulle betjene en stor befolkning, sier Annemarie van Duinen. Mens Alex er lege og kirurg, er hun økonom og har jobbet med regnskap og oppfølging av helseprosjekter, både i tiden de bodde i Sierra Leone og i årene de har bodd i Trondheim. Til spørsmålet om hva som brakte den nederlandske familien til Norge forteller Alex van Duinen om den medisinske bistandsorganisasjonen CapaCare. – I Sierra Leone ble jeg kjent med to norske kirurger fra St. Olavs hospital i Trondheim. De hadde nettopp etablert den medisinske hjelpeorganisasjonen CapaCare. Da de hørte at jeg planla å videreutdanne meg til kirurg, svarte de umiddelbart: «Da må du komme til Trondheim. Vi skal hjelpe deg, og du skal få jobb.» Annemarie og Alex flyttet til Trondheim, og Alex begynte kirurgi-utdannelsen og ble med i et forskerteam ved NTNU. På den måten ble han også helt fra begynnelsen av en del

av fagmiljøet i CapaCare. – Grunnideen hos CapaCare er å videreutdanne helsepersonell som ikke er leger til å kunne gjøre enkelte operasjoner som keisersnitt, fjerne blindtarm og brokkoperasjoner. Det finnes helsearbeidere med kortere utdanning enn leger, men med mer ansvar enn vanlige sykepleier. Når mange sykehus i Sierra Leone ofte har kun én eller to leger, kan slike helsearbeidere gjøre livreddende operasjoner og gjøre livet tryggere for befolkningen i landet, forteller Alex, som skrev doktoravhandling om keisersnittoperasjoner i Sierra Leone. – Fra det varmeste og fattigste landet i Sør kom vi til det kaldeste og rikeste i Nord. Vi tror det var Gud som ledet oss, sier Annemarie med et smil og fortsetter: – Vi har fire barn, og jeg har vært mye hjemme med disse, men jeg fikk samtidig økonomiansvaret i CapaCare. Jeg har dermed vokst inn i organisasjonen som underveis også vokste og hele tiden ble større. I tillegg til økonomiansvaret har jeg jobbet

Misjonsalliansen 02 • 2022

JEG SKAL BARE

VENSTRE: ANNEMARIE OG BARNA VAR PÅ BESØK INNOM HOVEDKONTORET. DE BLE TATT I MOT MED VAFLER OG GENSERE. NÅ GLEDER BARNA SEG TIL Å FORTELLE VENNER OG SKOLEN OM DERES NYE PLANER SOM FAMILIE.

GOOGLE EN HALV TIME FOR

Å SE OM JEG KAN FINNE EN JOBB TIL DEG.

med logistikk og oppfølging av medisinsk fagfolk som underviser i Afrika. Tiden og erfaringene fra det første oppholdet i Sierra Leone har aldri sluppet taket i familien Van Duinen, og Annemarie forsøker å sette ord på hva som driver dem og hva som så sterkt berører dem i den afrikanske kulturen. – Jeg tror ikke det er én spesiell opplevelse, men summen av mange sterke opplevelser som vi har hatt. Vi har blitt berørt av at det vi bidrar med virkelig gjør en forskjell i folks liv. Alex ble ferdig med doktorgraden i november i fjor, og en kveld i januar satte ekteparet Van Duinen seg ned for å snakke om veien videre. Hva skulle bli neste skritt? Mål og hensikt er styrt av andre verdier, og de vil begge jobbe der behovene er store. Et alternativ var å fortsette å jobbe i Trondheim og samtidig være engasjert i CapaCare, men denne januarkvelden i Trondheim skulle ende annerledes. Annemarie forteller: – Mot slutten av kvelden sa jeg til Alex: «Jeg skal bare google en halv time for å se om jeg kan finne en jobb til deg. Jeg fant ikke noe som var særlig aktuelt, men før jeg skulle logge av gikk jeg innom hjemmesidene til de organisasjonene som vi tidligere hadde gitt penger til. Jeg hadde ikke besøkt Misjonsalliansens hjemmeside på flere år, men den kvelden leste jeg at organisasjonen søkte etter en Finance Manager i Liberia til sine prosjekter i Liberia og Sierra Leone. Jeg

Misjonsalliansen 02 • 2022

søkte for å finne en stilling til Alex, men endte opp med å finne en jobb til meg selv. Annemarie og barna Lukas (13), tvillingene Eva og Rebekka (12) og minstejenta Andrea (9) flytter til Monrovia i august, og Alex kommer etter i september. En ny epoke i familiens liv skal begynne. For elleve år siden dro familien til Sierra Leone fordi Alex hadde fått jobb. Nå drar de til Liberia fordi Annemarie skal være økonomiansvarlig på landkontoret til Misjonsalliansen. Alex skal i en deltidsjobb følge opp Misjonsalliansens prosjekter, mens han også skal være tilknyttet ulike sykehus både som kirurg og med faglig veiledning. Annemarie vet godt at Misjonsalliansens to samarbeidsland i Vest-Afrika er svært skjøre og sårbare og at det noen ganger kan være krevende å følge opp partnere. – Bortsett fra å avrunde en misligholdssak så vil hverdagene handle om å følge opp partnere og prosjekter og utvikle økonomirutiner og årsregnskap, sier hun og gleder seg til å starte opp. Den 19. juni er det innvielsesgudstjeneste i Salt, Trondheim, hjemmemenigheten til familien Van Duinen. – Gud har alltid vært sentral i livene våre, og troen er viktig for oss. Den er ikke minst viktig når vi står foran viktige valg, og det opplevde jeg da jeg googlet Misjonsalliansen er sen januarkveld. Gud bruker en organisasjon i Norge for å sende oss tilbake til Vest-Afrika, avslutter hun.

misjonsalliansen Andakt: Bebeto Araújo, landdirektør for Misjonsalliansen i Brasil

Misjon er kirkens største utfordring. Misjonsoppdraget var, er og vil alltid være kirkens største utfordring. Den dagen kirken bestemmer seg for å gi avkall på vår misjonerende agenda, vil det ikke være noe igjen å gjøre her på jorden. Kirkens største problem er ikke, som mange tror, den sosiokulturelle og religiøse virkeligheten. Det er ikke de geografiske avstandene, mangelen på struktur eller mangler på økonomiske og menneskelige ressurser. Det er den manglende følelsen av å være utsendt som hindrer kirken i å utføre sitt misjonsoppdrag slik Gud tiltenkte det. Det er ikke vanskelig å ta vare på en menighet pastoralt og administrativt. Den store utfordringen er å ta vare på oppdraget og å opprettholde en misjonskultur og et misjonsengasjement. Kirken ble født som en bevegelse av menn og kvinner som ble «vasket rene, gjort hellige og gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (1 Kor 6,11) og som i Jerusalem ble bemyndiget av Den hellige ånd til å gjøre godt, «så du kan erklære lovprisningen til han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys» (1 Peter 2,9). I Apostlenes gjerninger ser vi at Den hellige ånd er forfatteren, katalysatoren og fremmeren av kirkens misjonale bevegelse. Hvis kirken slutter å være en bevegelse, vil den bli et monument. Du vil være i stand til å bevare den arkitektoniske skjønnheten i bygningen, men du vil ikke kunne generere håp og transformasjon i en verden preget av angst og lidelse. 66

Misjonsalliansen 02 • 2022

Da jeg ble frelst og jobbet med hjemløse mennesker, fanger og fattige i favelaene her i Brasil, lærte jeg tidlig at misjonsoppdraget handler mer om ekte liv enn taktikk. «Å se» har ført flere mennesker til Kristus enn bare det «å høre». Fortellinger om Guds kjærlighet og rettferdighet må nemlig alltid ledsages av konkrete handlinger som beskytter de undertrykte og fordømmer undertrykkerne. Denne vektleggingen av det som kan kalles «profetisk empati» krever vilje til å bevege seg ut av egen komfortsone og inn i en risikosone. Dette er prisen som ethvert misjonerende fellesskap av disipler må være klar til å betale. Tross alt, hva godt er en religion hvis tilhengere ikke er til stede og handler til fordel for dem som lider? I Brasil har vi i Misjonsalliansen flere ganger vekket til live det misjonale kallet i kirker som «sov», men som ble revitalisert gjennom å bli gode nyheter for samfunnet rundt dem. Kirker som har våknet opp for å handle i henhold til det de ble kalt til å være: kjærlighetssamfunn som ser alle typer menneskelig behov – enten det er fysisk, psykisk eller åndelig – som en mulighet for å utføre sin misjonale tjeneste. Alle kirker er kalt til å ta imot utfordringen fra Gud om å sammen forvandle verden, der de er. Misjon er kirkens essens og natur, og vi eksisterer på grunn av Guds evige hensikt om å bringe velsignelse til alle nasjoner og forene skapelsen med seg selv. Måtte Den hellige ånd gi oss evnen, kreativiteten og motet til å følge Jesu Kristi eksempel, så vårt liv kan være en misjon til beste for mennesker og til ære for Gud. Misjonsalliansen 02 • 2022

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

OMSLAGSFOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

Ønsker du å gi en gave? Vipps til 10590 eller kontonr. 3000 16 00040

TRYKK: ANDVORD GRAFISK AS REGI, DESIGN: MISJONSALLIANSEN

Takk for at du er alliert i kampen mot urettferdighet

Misjonsalliansen 02 • 2022