Misjonsalliansen Magasin 0124

Innhold

Mestring og selvtillit

Tavan var sjenert og hadde ikke mange venner. Så begynte hun på fotball og fikk muligheten til å blomstre.

Til leseren

I dette årsmeldingsnummeret gir vi deg et overblikk over noe av det vi har fått til sammen i løpet av 2023.

Dette er ikke en tradisjonell årsmelding som skal dekke hele virksomheten, men en mer leservennlig presentasjon av Misjonsalliansens arbeid og identitet. Dersom du ønsker å bli raskt kjent med oss, kan du lese alle de grønne sidene. De sier noe om hvem vi er og hvordan vi jobber.

I intervjuet med generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun forteller hun litt om retningen i arbeidet. Temainndelingen på de grønne sidene i dette magasinet er et resultat av noe av det hun sier her, i form av en tydeliggjøring av de hovedtemaene som Misjonsalliansen er og skal være gode på.

Giverglede med morsmelka

Som alltid i magasinet vil du kunne lese sterke historier om hvordan din gave forvandler menneskers liv. For eksempel hvordan bestemoren Beatrice i Liberia endelig kan skrive navnet sitt eller Tavan som fikk nye venner takket være Idrett Krysser Grenser.

Takk for at du er alliert mot urettferdighet! ANDREAS

S. 44

S. 28

S.

S.

S. 12

Takk

for dine gaver i 2023!

Sammen har vi gitt

222 852

mennesker nye muligheter til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

635 801

familiemedlemmer og andre som i tillegg har fått et bedre liv gjennom dem som har deltatt i Misjonsalliansens arbeid.

Disse familiene påvirker sine lokalsamfunn, så det samlet er flere millioner som berøres av arbeidet.

DU ER

MISJONSALLIANSEN!

HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETÆR

Da jeg takket ja til jobben som generalsekretær i Misjonsalliansen for snart to år siden, leste jeg meg tilbake i organisasjonens mer enn 120 år lange historie i Kjell Hagens flotte bok Når kjærlighet krysser grenser.

Hva fortalte denne boken meg om Misjonsalliansen?

At vi alltid har vært en allianse. En allianse av engasjerte, brennende mennesker som har ønsket å gjøre en forskjell. En allianse som ikke har akseptert fattigdom, ulikhet og urettferdighet.

En allianse som har hatt tro på at vi blir bedre og sterkere sammen. At vi løser problemer best i fellesskap. At vi inspirerer hverandre gjennom lagarbeid. Sammen har vi tro på at en bedre verden er mulig.

At fattige og sårbare skal få like muligheter. Fordi alle er skapt i Guds bilde.

Vi er en allianse som gjør en forskjell. Vi har gitt millioner av fattige og sårbare mennesker en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Vi er en allianse som i dag lærer foreldre og besteforeldre i Liberia å lese og skrive slik at de kan hjelpe barna med leksene og ikke bli lurt på markedet. Som skaper trygge frisoner for lek og fritidsaktiviteter for barn og unge midt iblant narkotikakriminalitet i Ecuador. Som lærer fattige bønder i Vietnam å skape en ny hverdag på tross av klimaendringene som rammer.

Vi er en allianse i bevegelse. En allianse som har beveget seg for å være til stede der behovene er størst. Som har tilpasset seg nye utfordringer og grepet nye muligheter. Alltid for å nå flere fattige og dele Guds kjærlighet med flere.

Du er en del av denne alliansen. Du er endringen.

Du bekjemper nettovergrep på Filippinene.

Du løfter frem morgendagens unge ledere i Kambodsja.

Du gir lokale kirker rom til å være Jesu hender og føtter i Brasils enorme slumområder.

Du er Misjonsalliansen.

Hvem er vi ?

Misjonsalliansen er en global kristen organisasjon som bekjemper fattigdom, fremmer rettferdighet og deler Guds kjærlighet – med en visjon om at det skal bli på jorda som i himmelen

UTGIVER: MISJONSALLIANSEN, SVEN BRUNS

GATE 9, 0166 OSLO

POST: PB 6863 ST. OLAVS

PLASS, 0130 OSLO TLF: 22 94 26 00 E-POST: info@misjonsalliansen.no BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: ANDREAS LØLAND, MOB. 408 29 305 andreas.loland@ misjonsalliansen.no KORREKTURLESER:

MARIT WIBE EVENSEN. BIDRAGSYTERE I DETTE

NUMMER: SE BYLINE PÅ HVER ENKELT

SAK. BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS:

IDÉUTVIKLING, RESEARCH, TEKSTUTKAST, OVERSETTELSE OG MINDRE BILDEJUSTERINGER.

ANSVARLIG REDAKTØR: HEIDI SANDVAND

HEGERTUN. KONSEPT & DESIGN: BLÆST DESIGN, GEIR HENRIKSEN. GRAFISK DESIGN:

KLAUS A. KUHR. TRYKK: ANDVORD GRAFISK. ISSN 1890-6826 www.misjonsalliansen.no

Hvorfor finnes vi?

Misjonsalliansen eksisterer fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde og fortjener like muligheter.

Realiteten er at 1,1 milliarder av våre medmennesker fortsatt er svært fattige – halvparten av dem er barn.

Alliert mot den urettferdigheten skaper vi sammen nye muligheter for en bedre fremtid.

Sammen med deg som giver forvandles liv.

En inntekt

å leve av

Beskyttelse av barn og unge

Bygge lokalsamfunn

Vårt kjærlighetsoppdrag

I Misjonsalliansen er vi på et diakonalt kjærlighetsoppdrag. Fordi mennesker er skapt i Guds bilde og fortjener like muligheter.

Til tross for at verden har nok ressurser til å gi trygghet for alle mennesker på kloden, lever fortsatt mer enn 1,1 milliarder mennesker i fattigdom. Særlig sårbare er barn, kvinner, minoriteter og mennesker med funksjonsnedsettelse. Dessverre lever fortsatt over 566 millioner barn i fattigdom.

Dette kan vi ikke akseptere. Vi ønsker å se en endring – og være en del av den endringen.

«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg», sa Jesus. Dette motiveres vi av i Misjonsalliansen!

Derfor jobber vi hver dag for å gi flere mennesker muligheten til å skape en bedre framtid. Til å leve et liv uten vold og overgrep. Til å bygge seg et liv i trygge og frie omgivelser. Til å skaffe seg en inntekt.

Vi tror at hvert menneske har en unik verdi. Vi vil stå opp for de fattige og sårbare. Vi vil stå opp for barn og unge. Vi vil stå opp for urettferdighet og ulikhet. Vi vil dele Guds

kjærlighet. Dette er vårt oppdrag i Misjonsalliansen. Det oppdraget er vi heldigvis ikke alene om.

I en stadig mer urolig verden blir samarbeid og solidaritet enda viktigere. I Misjonsalliansen arbeider vi for å bygge broer mellom mennesker og samfunn for å skape en mer rettferdig og bærekraftig verden for alle. Vi må stå sammen i kampen mot fattigdom!

« Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Dette er også rammen for FNs bærekraftsmål, som strekker seg mot 2030. De binder alle nasjoner og mennesker sammen i en felles innsats for en bedre fremtid. Målene minner oss også om at vi alle har en rolle å spille – som enkeltpersoner, samfunn og globale borgere – i å forme fremtiden vi ønsker å se.

Vi i Misjonsalliansen vil gjøre vår del. Sammen med deg.

MATTEUS 25, 40

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNUS ENDAL

Hvordan vi jobber?

– Sammen gir vi folk muligheter til å bygge et bedre liv for seg og sin familie.

Samarbeid med lokale partnere Misjonsalliansen samarbeider med og utfører arbeid gjennom lokale partnere. Partnerne har tillit lokalt og kunnskap om utfordringer og muligheter i de enkelte landene. De kan ha en særlig erfaring eller representere en spesiell gruppe som minoriteter eller ungdom. Samarbeid med lokale partnere bygger kompetanse lokalt.

Lokalt eierskap for varig endring

Sammen med partnerne og lokale frivillige legger vi til rette for at lokalsamfunnet selv kan drive sin egen utvikling. Vi jobber langsiktig og bærekraftig sammen for å skape en bedre fremtid.

Diakonal og trosbasert utvikling

Vi følger Jesu eksempel om nestekjærlighet og menneskeverd når vi møter mennesker. Kunnskapen om hva tro betyr for enkeltmennesker og lokalsamfunn er viktig for å skape en god utvikling.

Kunnskap og resultater

Vi oppnår resultater og skaper endring for mennesker. Derfor tar vi beslutninger basert på kunnskap og informasjon om hva som fungerer og hva det er bruk for lokalt.

Rettighetsbasert

Alle mennesker har rett til like rettigheter og muligheter, og vi bidrar til at de kjenner til dem.

Integrert påvirkningsarbeid

For å skape varig endring er det viktig at myndighetene også legger til rette med god lovgivning. Derfor vil vi påvirke myndighetene der vi jobber for å kjempe mot urettferdighet.

Bygge alliansen

For å nå lenger samarbeider Misjonsalliansen med universiteter, nettverk, kirker, lokale myndigheter og andre organisasjoner som har kunnskap og ressurser inn mot prosjektene.

Mobilisering for rettferdighet

Å engasjere givere i Norge bidrar til å styrke arbeidet ute både gjennom midler, engasjement, interesse og forbønn.

Med hodet og hjertet

En kunnskapsbasert kamp mot fattigdom.

TEKST: EVA HOLHJEM, RÅDGIVER FOR MONITORERING, EVALUERING OG LÆRING ILLUSTRASJONSFOTO: IDA CECILIE MADSEN

Vi som jobber med å bekjempe fattigdom, fremme rettferdighet og dele Guds kjærlighet i områder av verden med mye fattigdom, og alle vi som støtter organisasjoner og arbeid som vi har tro på, gjør det ut ifra en medmenneskelighet og et ønske om å bidra.

Vi brenner for verdens fattige og sårbare og ser oss selv i et større bilde. Det er hjertene våre og det at alle mennesker er skapt med lik verdi som motiverer oss til å legge innsats inn i å gjøre verden til et litt bedre sted.

Samtidig spiller hodene våre en avgjørende rolle. Vi bruker kloke hoder og rasjonalitet til å forstå hva som er lurt å gjøre i ulike situasjoner. For vi har faktisk et valg. Vi kan velge å støtte mennesker på forskjellige måter, og det er viktig å vite hva som gir den beste effekten, så vi best mulig kan støtte det enkelte menneske og lokalsamfunnene vi jobber i.

« Vi vil bygge en læringskultur.

I Misjonsalliansen ønsker vi å bli enda bedre på å bruke hodene våre. Vi vil jobbe enda mer kunnskapsbasert. Dette innebærer systematisk innhenting og bruk av kunnskap som bygger opp arbeidet vårt. Vi må være bevisst på hvilken kunnskap vi trenger, og videre bygge en læringskultur både internt i organisasjonen og i samarbeidet med våre partnere og allianser.

I Misjonsalliansen, og i alt annet arbeid, må hodet og hjertet jobbe sammen. Vi trenger både det varme hjertet som driver oss og det klare hodet som hjelper oss til å ta gode valg.

Sammen kan vi gjøre en knallgod jobb!

Bedre resultater og kvalitet

– for større effekt

Vi vil bli enda bedre på det vi driver med, og fortsette å løse behovene folk faktisk kjenner på.

Etter snart to år som generalsekretær er Heidi Sandvand Hegertun tydelig på hva hun har prioritert: Å velge retning og prioritere for å øke kvaliteten i resultatene og gi mer rom for nyskaping.

– Jeg har reist mye fordi det er viktig for meg å komme nært på arbeidet vårt. Jeg har ønsket å bli kjent med hvor vi i Misjonsalliansen gjør størst forskjell – og så løfte det arbeidet frem. Sammen kan vi bekjempe fattigdom og urettferdighet, og vi kan gjøre en enda større forskjell når vi fokuserer innsatsen på det vi kan best og der vi ser størst resultater.

Det sier generalsekretæren som kom inn dørene direkte fra rollen som leder for inno -

vasjon i Norad, direktoratet som forvalter den norske bistanden.

– Derfor er jeg særlig glad for at vi i løpet av 2023 har tatt noen tydelige valg om retning for Misjonsalliansen. Det gjør det lettere å bli enda bedre på det vi driver med og sørge for at innsatsen treffer lokale behov.

Bedre sammen

Misjonsalliansen jobber i dag sammen med partnere i alle samarbeidslandene.

– Våre prosjekter blir til i fellesskap med partnerne våre og er forankra i lokale behov. Det er disse organisasjonene som er tettest på lokalbefolkningen og som ser tydeligst hvilke behov de har. Når vi ser mulighetene sammen, det er da vi er best, sier generalsekretæren.

TEKST: ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNUS ENDAL, IDA CECILIE MADSEN OG FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

« Vi er her for å gi flere mennesker mulighet til å skape seg et bedre liv. Fordi alle er skapt i Guds bilde.

»

– Framover skal vi bli enda flinkere på å ta med oss kunnskapen og læringen på tvers av land, slik at vi stadig utvikler oss og sørger for enda større effekt for hver krone vi gir. Det handler om å finne de metodene som er så gode at de bør brukes flere steder – og det handler om å spisse innsatsen, sier hun.

Temafokus for bedre resultater I løpet av 2023 har organisasjonen valgt tre temaområder i arbeidet der Misjonsalliansen skal levere særlig gode resultater på tvers av alle landene. Temaene som ble valgt er: en inntekt som folk kan leve av, beskyttelse mot vold og overgrep og bygge lokalt sivilsamfunn. – Fokusområdene vi har valgt ut er felt der vi og våre partnere er sterke fra før, og der vi ser at vi har et særlig fortrinn for å kunne utgjøre en forskjell for folk. Dersom du kan bygge deg en inntekt, du og barna dine er trygge og du kan kjempe for det du tror på, så har du helt andre muligheter til å skape et godt liv, sier Sandvand Hegertun.

Ny global strategi I løpet av våren vil Misjonsalliansen jobbe frem en ny global strategi frem mot 2028, der temafokus er ett av flere grep for å sikre gode resultater. Det handler om å få mest mulig positiv endring ut av hver krone. Et fokus som Heidi henter inspirasjon til direkte fra menneskemøter i felt.

Vi er her for å gi flere mennesker mulighet til å skape seg et bedre liv. Fordi alle er skapt i Guds bilde. – Når jeg møter unge voksne som får mulighet til å lære å lese og skrive gjennom Misjonsalliansens arbeid, kjenner jeg på en dyp mening ved det vi gjør.

I alle våre samarbeidsland møter jeg mennesker som hver dag kjemper for en bedre framtid – på tross av alt som jobber mot dem.

Og vi i Misjonsalliansen skal ikke være noe dårligere, avslutter generalsekretæren.

VEIEN VIDERE:

– TEMAENE SOM

BLE VALGT ER:

EN INNTEKT SOM

FOLK KAN LEVE

AV , BESKYTTELSE

MOT VOLD OG

OVERGREP OG

BYGGE LOKALT

SIVILSAMFUNN

Giverglede med morsmelka

Da Silje giftet seg med sin Joe, var det ikke glass og serviser som sto på ønskelista. Det var flere som ble overrasket da de fikk høre hva paret ba om.

TEKST: ELDBJØRG RØNNEBERG

FOTO: LINE SCHIBSTAD, PRIVAT

Silje Skjævestad Strand (33) minnes bryllupsdagen sin, 4. juni 2022. – Det var strålende sol, hoppeslott, paljetter og musikkbingo. Vi hadde alt vi trengte og mer til, så da ba vi gjestene om å gi en gave til Misjonsalliansens arbeid, i vårt navn.

Det skapte gode spørsmål, og noen fikk opp øynene for at det materielle ikke alltid er den viktigste gaven.

Perler for menneskeverd Siljes engasjement for rettferdighet startet i ung alder.

– Jeg har alltid likt å gi. Da vi var små, hadde vi fadderbarn sammen i familien. Jeg husker vi perla og lagde smykker, som vi solgte til inntekt for ulike organisasjoner. Så det må vel ligge i morsmelka.

Da hun ble 18, vervet hun seg som fadder i Misjonsalliansen. Og det har hun vært siden.

SILJE + JOE = SANT: ØNSKELISTEN TIL BRUDEPARET GJORDE GJESTENE DERES NYSGJERRIGE OG ÅPNET OPP FOR FINE SPØRSMÅL.

« Det skapte gode spørsmål, og noen fikk opp øynene for at det materielle ikke alltid er den viktigste gaven. »

Gir det videre

Nå er Silje selv blitt mor. Da hun og ektemannen fikk Kåre (1), kjente hun at gløden for å bidra til en bedre verden bare vokste seg enda sterkere.

– Vi har noen ganger måtte snu på krona og gjøre plass i budsjettet for å fortsette å være faddere. Når vi leser historiene i Misjonsalliansens magasin og ser menneskemøtene i sosiale medier, ser vi belønningen vår. Å gi litt av det jeg har, er det minste jeg kan gjøre for å være med i kampen mot urettferdighet.

Det skal være gøy å gi Å gi skal være gøy, har Silje alltid ment. Hun liker å lage mat, og hun har invitert folk på både middager, frokoster og lunsjer til inntekt for Misjonsalliansen.

– Jeg har lært at å være fadder krever så lite eller mye som jeg gjør det til selv. Jeg dekker gjerne på til middag for inntekt for mine medmennesker. Og når det er mer hektiske perioder, så vet jeg at pengene og en bønn strekker langt.

NYTT ARBEID I LIBERIA MED FOKUS PÅ VOKSENOPPLÆRING OG SPARE- OG LÅNEGRUPPER.

Fire bra ting vi fikk til sammen i 2023

LANSERING AV ROKSI, NY CHATBOTH FOR GRÜNDERE I KAMBODSJA.

STØTTE FRA PRESIDENTEN I ECUADOR TIL PROSJEKTET «MIN TRYGGE SKOLE».

LOKALE INVESTORER INN MED 27,8 MILLIONER KRONER I ETHIOPIA CONNECT-PROSJEKTET.

ECUADOR I KRISE!

I Guayaquil lever familiene

nå i konstant frykt for barna sine. Med tunge hjerter ser de barna gå ut døra til nabolag som er forvandlet til krigssoner. Landet er i krise og trenger din hjelp!

Vil

du beskytte barna i Ecuador?

Vipps til 950095

En annerledes hverdag!

AV: REBEKKA, LUKAS, EVA OG ANDREA VAN DUINEN

Skole

En dag på den amerikanske internasjonale skolen i Monrovia ser veldig annerledes ut enn en vanlig skoledag i Norge.

Vi bor cirka tre kilometer fra skolen, og de aller fleste dager går vi dit sammen med mamma eller pappa. Det er omtrent en halvtime å gå, og vi kommer gjennom et lokale marked – Old Road Market. Der selger de all slags forskjellig mat og ting, som fisk, snegler, rått kjøtt, lappa (afrikansk stoff) og mango. Tidlig om morgenen mens vi går forbi, holder folk på å sette opp de små butikkene og markedsbodene sine. På veien ser vi også mange gamle taxier og busser som er fullstappet med masse folk.

INGEN SNØ: DET BETYR AT DET ER INGEN SKIMULIGHETER HER. ISTEDEN ER DET GODE FORHOLD FOR BØLGESURFING.

Skolen begynner klokka 08.00. Etter syv intense timer med hard jobbing med lærere som setter mye høyere krav enn i Norge, er det endelig tid for etter-skoletids-aktiviteter, som vi har valgt selv. De erstatter på en måte idrettsklubbene våre i Norge. Her holder vi på med fotball, laging av smykker og armbånd, elevråd, sjakk, leksehjelp og laging av asiatisk mat. Klokka 16.00 blir vi hentet av mamma eller pappa.

Det er mange fra skolen som blir hentet av en privatsjåfør med luksusbil. Det er en stor kontrast til de gamle ødelagte bilene som også kjører rundt. Dette viser hvor stor forskjellen mellom rik og fattig er i Liberia.

TIL SKOLEN: VI OPPLEVER MYE PÅ VEIEN

TIL SKOLEN.

I KIRKEN: AFRIKANSK STIL, MED HØY MUSIKK OG DANS.

Sesonger

FIELD VISITS: STOR STEMNING VED VOKSENOPPLÆRINGSPROSJEKTET I BONG COUNTY.

UNDER: REBEKKA, LUKAS, EVA OG ANDREA

VAN DUINEN SKILDRER HVERDAGEN SIN I LIBERIA.

« I Norge er det fire sesonger, men her er det bare to: ‘rainy season’ og ‘dry season’. »

Her i Liberia faller temperaturen sjelden under 20 grader. Vi går i t-skjorte og shorts hver dag. I Norge er det fire sesonger, men her er det bare to: «rainy season» og «dry season». I regnsesongen som varer cirka seks måneder, regner det sykt mye, og alt blir veldig vått og gjørmete. Monrovia er forresten hovedstaden med mest regnfall i hele verden.

Venner og helg

I Liberia finnes ingen snø. Det betyr at det er ingen skimuligheter her. Isteden er det gode forhold for bølgesurfing. Hvis det ikke regner, så drar vi ofte til stranda på lørdag eller søndag. Gjennom skole, kirken og ELWA har vi fått mange venner. ELWA er et stort misjonsområde som inkluderer et sykehus der pappa jobber frivillig som kirurg.

Hver søndag drar vi til kirken, som heter Grace Evangelical Church of Liberia. Der er det afrikansk stil, med høy musikk og dans. Der treffer vi venner og er med på gudstjeneste eller i barnekirken.

Besøk

Av og til får vi besøk av familie, venner eller kollegaer til pappa og mamma. Vi har også fått flere besøk av folk som jobber for Misjonsalliansen i Oslo. Sammen har vi gjort masse gøy. Ofte når det kommer besøk, spiser vi pizza, drar på restaurant eller stranda, har spillekveld eller svømmer i bassenget.

Field visits

Misjonsalliansen har prosjekter oppe i Bong County, og vi har fått være med til felt et par ganger. Da vi var på avslutningsseremonien for voksenopplæringsprosjektet i 2022, så vi hvor takknemlige og glade deltakerne var for å kunne lese og skrive. I 2023 var vi med og så på spare- og lånegruppearbeidet.

Det er fint å se hvordan Misjonsalliansen kan gjøre en forandring i Liberia. Det har vært interessant og gøy å se prosjektene.

Liten forening med store ringvirkninger

På grunnleggeren av Misjonsalliansens hjemsted, Vikersund, møtes en gjeng som har blikket festet ut i verden.

VAV ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF FOTO: LUDVIG ERIKSEN MISJONSFORENING, PRIVAT

i har snakket med Gunvor Aarsland Lunde, som startet det som heter Ludvig Eriksen Misjonsforening. Etter rundt tolv år med månedlige møter har gruppen på rundt ti samlet inn nesten 230 000 kroner til Misjonsalliansens arbeid!

– Jeg har vokst opp med kjennskap til Misjonsalliansen. Mannen min hadde også fadderbarn i Misjonsalliansen da han var student, og da vi ble sammen, så var det naturlig for oss å velge å støtte arbeidet, sier hun. Mannen var kontaktlege for misjonærene i Misjonsalliansen mens de jobbet på Modum Bad. Da fikk de tilsendt Misjonsalliansens magasin, Tsjili og Misjonsvennen, i posten. Dette inspirerte datteren Elisabeth til å velge å bli volontør i Ecuador i ett år.

– Et par år etter at hun hadde kommet hjem, sa hun til meg at det var på tide at jeg startet en misjonsforening, forteller Aarsland Lunde.

Gunvor var da i en bibelgruppe med fire venner. De gikk sammen og hadde et stiftelsesmøte som ble starten på foreningen.

– Vi møtes fast hjemme hos meg med et fast program, slik har det vært fra starten av. Først tar vi en hyggelig prat i rundt en halv time, mens jeg serverer te og appelsinbåter. Så har vi en kort innledning, synger sangen Kjære Gud, når jeg ber og leser høyt fra Misjonsalli-

« Vi synger sangen Kjære Gud, når jeg ber og leser høyt fra Misjonsalliansens magasin. »

ansens magasin. Klokken 21.30 er det tid for kollekt der minimum er 200 kroner, så de som kommer skal slippe å lure på hvor mye de skal gi, forteller hun.

Hva betyr det for dere å samles akkurat i Vikersund, der Ludvig Eriksen kom fra?

– Det har vi humor på. Og vi har lest historien om ham flere ganger. Nå er det også veldig gøy at generalsekretæren selv kommer fra Vikersund. Vi feiret det da hun ble ansatt. Hvilke råd har dere til andre som kunne tenke seg å gjøre noe lignende?

– Å ha tydelige rammer er en suksessfaktor. Ellers deltar vi jo fordi vi ønsker å se utenfor oss selv, fordi det er hyggelig og fordi det er enkelt å henge seg på, avslutter hun.

En inntekt å leve av

ABC

– Sammen bekjemper vi fattigdom ved å skape arbeid med verdighet, så familier kan styre sin egen utvikling.

137

173

Antall lånekunder i mikrofinansinstitusjonene våre.

Mange av disse får kurs og opplæring som en del av kundeforholdet.

Hvordan vi sammen skal skape jobber:

o Ved å skape finansiell inkludering gjennom kunnskap om økonomisk planlegging og tilgang på spare- og lånegrupper og mikrofinanstjenester.

o Ved å bygge kompetanse til å arbeide lønnsomt og produsere varer som andre trenger.

o Ved at entreprenører bygger kunnskap, nettverk og verktøy de trenger for å utvikle bedrifter for fremtiden.

Bestemor på skolebenken

Beatrice (60) er bestemor til tretten og mor til sju. Eller, som hun selv sier med et glimt i øyet: «Jeg har en nokså liten familie.» Beatrice vokste opp under enkle kår på den liberianske landsbygda.

Som så mange andre i dette området hadde ikke foreldrene hennes råd til å sende henne på skole. Dermed måtte hun gå gjennom både barndom, ungdomsår og voksenliv uten å få muligheten til

å lære seg å lese, skrive eller regne. Dette er noe hun har følt på stor skam over, forteller hun. «Jeg kunne ikke engang skrive mitt eget navn, men måtte signere avtaler med et fingeravtrykk av tommelen min.» Skammen gjorde at hun vegret seg for å ta ordet på

SIRI SOLEM MERCADO, GIVERKONSULENT

LIBERIA

« Jeg kunne ikke engang skrive mitt eget navn, men måtte signere avtaler med et fingeravtrykk av tommelen min. »

Analfabetisme i Liberia

Over halvparten av Liberias voksne befolkning kan ikke lese eller skrive. Ifølge en rapport fra UNESCO i 2017 er hele 52 prosent av alle over 15 år analfabeter. møter i landsbyen, og hun fikk dermed liten eller ingen innflytelse i saker som var viktige for henne. Det var ikke før hun nærmet seg seksti år og hadde blitt bestemor, at hun fikk en sjanse til å endre på dette.

Da Beatrice fikk høre om et lesekurs for voksne i landsbyen, grep hun muligheten med begge hender! På kurset har hun lært å lese og skrive enkle tekster. Du kan selv tenke deg følelsen av å kunne skrive navnet sitt selv for aller første gang. I en alder av 60 år kan Beatrice endelig lese i Bibelen på egen hånd. «Noen av bibelversene er veldig kompliserte, og de klarer jeg ikke å lese ennå. Men de enkle versene kan jeg lese selv nå. Jeg vil lære mer!» sier hun. Øvelse gjør mester, og endelig kan Beatrice gå rakrygget gjennom landsbyen på vei til gudstjeneste med Bibelen stolt under armen! Hun har fått ny selvtillit og tør nå å stå opp for seg selv.

« Noen av bibelversene er veldig kompliserte, og de klarer jeg ikke å lese ennå. Men de enkle versene kan jeg lese selv nå. Jeg vil lære mer! »

På kurset har Beatrice også fått matteundervisning for første gang i livet. For en tid tilbake startet hun å selge såper og andre småvarer på markedet. Men uten grunnleggende ferdigheter i matematikk var det vanskelig

for henne å styre den lille virksomheten sin. Tidligere kunne hun for eksempel ikke regne ut hvor mye kundene hennes skulle ha i vekslepenger. Dette kunne uærlige kunder utnytte til å lure henne for penger. «Nå klarer jeg å få salget til å gå med overskudd», forteller hun stolt. «Jeg er overbevist om at det er takket være de nye regneferdighetene mine», Med pengene som blir til overs kan hun sende barn og barnebarn på skolen slik at de også kan lære å skrive og regne. Aldri skal barnebarna til Bestemor Beatrice måtte signere med et avtrykk av tommelen sin. De skal slippe å føle på den skammen som hun selv har levd med!

NY SELVTILLITT: GJENNOM

VOKSENOPPLÆRINGEN HAR BEATRICE FÅTT

SELVTILLIT TIL Å STÅ OPP FOR SEG SELV PÅ LANDSBYMØTENE.

EN MILEPÆL: Å LÆRE Å

SKRIVE SITT EGET NAVN HAR FORVANDLET LIVET TIL BEATRICE. HUN ER STOLT OVER Å ENDELIG KUNNE SIGNERE MED PENN ISTEDENFOR ET AVTRYKK AV TOMMELEN.

Trygghet for kundene i Liberia

Et av verdens fattigste land har fått en mikrofinansbank, som nå lever videre med nye eiere.

TEKST: JOHANNE

KRISTINE BOWLER

FOTO: MISJONSALLIANSEN

« Den positive innvirkningen banken har hatt på lokalsamfunnet er uutslettelig. »

I 2012 TOK MISJONSALLIANSEN et banebrytende skritt i mikrofinansverden ved å etablere DMDI, den første banken av sitt slag i Liberia. Den har ikke bare tilbudt essensielle banktjenester og økonomisk opplæring, men har også vært en kraft for positiv forandring ved å tilby tryggere familieøkonomi til mennesker som ikke hadde tilgang til lån eller banktjenester. Gjennom årene har DMDI vist seg som en vital ressurs for økonomisk inkludering og uavhengighet i Liberia.

Avgjørelsen om å selge banken ble tatt fordi kundene i banken trenger en bankeier med større finansielle muskler enn det Misjonsalliansen har. Salget til investeringsselskapet Bay Finance Invest, som ønsker å bygge en bærekraftig og mer solid bank for fremtiden, åpner nye dører for fremtidig vekst og utvikling.

Nå når banken overtas av nye eiere, kan Misjonsalliansen og våre givere se med stolthet tilbake på de mange positive ringvirkningene vi har bidratt til i lokalsamfunnet.

Siden oppstarten har DMDI vært en katalysator for økonomisk uavhengighet, noe som er tydelig i de over 8133 lånene som har blitt utstedt fra 2016 til 2022, med et gjennomsnittslån på USD 1037. I det første halvåret av 2023 alene ble 445 lån utstedt med en samlet verdi på USD 641 241. Året 2021 sto frem som et bannerår med 1747 låntakere, et tegn på DMDIs voksende betydning i lokalsamfunnet.

Bak hvert eneste lån finnes det levende bevis på den transformative kraften mikrofinans kan ha for enkeltpersoner og deres familier.

En av disse historiene omhandler Shiloh i Liberia, hvis far, Michelle, jobber som lastebilsjåfør. Jobben gjør at faren kan betale for utdanning til henne og broren. Men det er ikke Michelle som har tatt opp lånet, det er det arbeidsgiveren hans som har gjort. Så

har mikrofinanslånet en påvirkning helt ned til Shiloh og broren.

En annen inspirerende historie handler om en av de første låntakerne i DMDI; et ektepar med et ønske om å starte et apotek. Gjennom flere lånsykluser kunne de realisere drømmen om en profitabel apotekvirksomhet. Etter hvert begynte de å generere overskudd fra apoteket, som de igjen investerte i å etablere et lite sykehus med nødvendig medisinsk personale og utstyr. Dette er et gulleksemplar på multiplikasjonseffekten som mikrofinanslån kan ha på mennesker.

Historiene om enkeltpersoner som har tatt tak og skapt en positiv endring for seg selv og sine omgivelser viser at formålet med å starte banken har blitt oppnådd. Salget av banken bidrar til å sikre kundenes innskudd og legger grunnlaget for videre vekst.

Selv om DMDI nå går inn i et nytt kapittel med nye eiere, er arven av positiv innvirkning banken har hatt på lokalsamfunnet uutslettelig.

Vi håper og tror også at nye eiere vil fortsette å skape positiv endring for folket i Liberia. Selv om banken er solgt, så fortsetter Misjonsalliansen sitt arbeid i beste velgående. Med salget av DMDI er fokuset på voksenopplæring og spare- og lånegrupper. Begge deler er fattigdomsbekjempende tiltak som når en enda mer sårbar del av befolkningen. Med dette videreføres Misjonsalliansens mål om å fremme økonomisk stabilitet og selvhjulpenhet blant Liberias mest sårbare grupper.

GULLHISTORIE:

LES OM HVORDAN EN AV DE FØRSTE LÅNTAKERNE STARTET ET APOTEK SOM IGJEN FØRTE TIL OPPRETTELSE AV ET SYKEHUS.

Diaconia MDI

o Mikrofinansbank åpnet av Misjonsalliansen 19. mars 2015

o Solgt til Bay Finance Invest i 2023

En bank i stormen

D-Miro, mikrofinansbanken i Ecuador, har virkelig stått i stormen. Når banken nå selges, ser vi tilbake på en stolt historie.

På tross av en naturkatastrofe, en pandemi og økende lokal gjengkriminalitet har banken utgjort en forskjell i mange liv og stått som et fyrtårn av støtte og styrke for det lokalsamfunnet den tjener.

Det som ble startet som et bistandsprosjekt av Misjonsalliansen i 1997 og så ble bank i 2011, har i dag en utlånsportefølje på ca. USD 63,2 millioner og innskudd på USD 51 millioner fra over 85 000 kunder. Til sammen har D-Miro innvilget nesten 400 000 lån siden 2011.

Flere stormer

16. april 2016 ble Ecuador rammet av et ødeleggende jordskjelv med en styrke på 7,8. Katastrofen førte til betydelig tap av liv, omfattende skader på infrastrukturen og en pågående gjenoppbyggingsprosess. Denne tragedien påvirket bankens lånekunder ettersom mange av de mistet alt de hadde og dermed ikke kunne tilbakebetale lånene sine.

To år senere hadde banken omtrent 27 000 lånekunder, over 10 000 færre enn før jordskjelvet. Likevel bygget den seg sakte med sikkert opp igjen.. Men snart skulle en ny krise ramme, og Ecuador skulle bli særlig hardt truffet.

TEKST: JOHANNE KRISTINE BOWLER

ILLUSTRASJONSFOTO: ARILD VIK

OG MISJONSALLIANSEN I ECUADOR

ECUADOR

« Det første forsøket strandet i 2016, som følge av jordskjelvet. Deretter stoppet pandemien et salg på målstreken i 2020. Nå har vi endelig lykkes. »

Kun fire år senere lærte vi alle et nytt ord: covid-19. I Guayaquil, der banken hovedsakelig har sine kunder, lå det døde mennesker i gatene. Pandemien førte til økonomiske utfordringer, med nedstengninger og restriksjoner som påvirket bedrifter og levebrød. Bankens kunder mistet jobbene sine, ble permittert, syke eller i verste fall døde. Total krise for dem, men også vanskelig for banken, særlig når hele lokalsamfunnet ble rammet.

Etter pandemien gikk banken på svært store underskudd, år etter år. Når kundene ikke kunne betale eller var døde, var det umulig å hente inn lånene som er blitt gitt ut.

Tøffe tider – stort potensiale

I dag står Ecuador i en ny krise. Denne gangen er det en sterk økning i gjengkriminalitet og vold. Når narkogjengene kjemper om territorier og er i åpen gatekrig med politiet, er det de fattige og mest sårbare som rammes hardest. Områdene det kjempes i er deres nabolag og forretningsstrøk.

D-Miro har kjempet seg igjennom disse stormene, absolutt ikke uberørt, men likevel stående – og med potensial for videre vekst. Rundt 2015 startet Misjonsalliansen jakten på nye eiere som kunne bidra til å gjøre banken mer solid og gå inn med mer kapital. Det første forsøket på salg strandet i 2016, som følge av jordskjelvet. Deretter stoppet pandemien et salg på målstreken i 2020. Nå har vi endelig lykkes.

Trygghet for kundene

Banken kjøpes av Invatlan, en kapitalsterk finansgruppering med eierskap i en rekke finansinstitusjoner i Latin-Amerika. De har lagt planer for å satse på Banco D-Miro ved å investere i vekst og nye tjenester.

Som Misjonsalliansen har gjort vil de søke å betjene lokalsamfunnet. De har kapitalen som er nødvendig til å stå gjennom nye kriser og gjøre de investeringene som trengs for å bygge en bank for fremtiden. Og viktigst av alt, å gi lånekunder og innskytere trygghet, også om det skulle komme nye stormer.

Antall lånekunder 34 524

TOTAL utlånsportefølje

USD 15 689 434

38 346

Banco D-Miro ECUADOR

Antall lånekunder 2023

17 089

RASTE SAMMEN:

I 2016 BLE

ECUADOR RAMMET AV ET ØDELEGGENDE JORDSKJELV MED EN STYRKE

PÅ 7,8. MANGE

LÅNETAKERENE MISTET LEVEBRØDET SITT.

Antall sparekonti 8 064

400 000

Antall sparekonti 88 843

Antall lån siden oppstarten i 2011 2023

Antall sparekonti

30 456

Lokale investorer med stort bidrag

Et nytt og viktig steg tatt i Etiopia.

TEKST:

Ethiopia Connect er et prosjekt drevet av Misjonsalliansens mikrofinansselskap Alliance Microfinance (AMAS) i samarbeid med Kirkens Nødhjelp (KN), det norske teknologiselskapet Bakken og Bæck (B&B) og den lokale partneren East African Trading House (EATH).

Dette tverrfaglige prosjektet har som mål å knytte småbønder nær hovedstaden Addis Abeba til det kommersielle markedet gjennom supermarkedkjeden til vår lokale partner, EATH. Kirkens Nødhjelp arbeider tett med

bøndene for å forbedre produktkvaliteten og bygge tillit til å selge til en ny kjøper. Samtidig støtter AMAS etableringen av en ny mikrofinansinstitusjon (MFI) som skal tilby finansielle tjenester til aktørene i den nye verdikjeden.

KN har lenge støttet bøndene med produksjonsmateriale og opplæring, noe som danner grunnlaget for bærekraftig produksjon og vekst. Deres sterke forhold til bøndene gjør det enklere å bygge tillit og få deres deltakelse i prosjektet, enten det gjelder markedsundersøkelser eller pilotprosjekter. Sammen med EATH har de arbeidet hardt for å styrke båndene mellom bøndene og supermarked-

ETIOPIA

« Banken skal gjenspeile verdiene og målene til oss som er med i samarbeidet. »

kjeden, noe som har ført til økt tillit og ønske om å handle med dem.

En nyansatt agronom hos EATH har også bidratt til betydelig forbedring i kvaliteten på ferskvarer, spesielt innenfor tomater og løk. Opplæring i jordforvaltning og skadedyrkontroll har resultert i bedre priser og økt profitt for bøndene. EATH har også utviklet en app for bedre avfallshåndtering og jobber med å utvikle en digital handelsplattform.

I arbeidet med å etablere MFI-en jobber vi med å fastsette strukturen av banken og ledergruppen i henhold til etiopiske lover. En stor milepæl ble nådd sent i høst da lokale investorer bidro med 27,8 millioner kroner til etableringen av den nye MFI-en. Dette er et viktig skritt mot lisenssøknad og gir trygghet for det videre arbeidet i prosjektet. Når lisensen er på plass, vil vi tilby små virksomheter og bønder finansielle produkter som lån, sparing og forsikring.

Ellers fortsetter samarbeidet med Bakken & Bæck om å bygge merkevaren og utvikle produktporteføljen til banken. Banken skal gjenspeile verdiene og målene til oss som er med i samarbeidet. For å bli bedre kjent med de potensielle kundene gjennomfører vi også markedsundersøkelser om de lokale behovene. I tillegg kartlegger vi det digitale økosystemet i landet, som vil sette naturlige rammer for forretningsmodellene som skal implementeres.

Vi står overfor utfordringer, men vi har stor tro på at prosjektet vil lykkes, spesielt nå som den lokale kapitalen er på plass. Sammen med våre partnere og støttespillere er vi på vei mot en lysere fremtid for Etiopias mikro- og småbedrifter, med finansiell inkludering og bærekraftig utvikling som vårt fremste mål.

Ethiopia Connect

ETIOPIA

o Et prosjekt drevet av Misjonsalliansens mikrofinansselskap Alliance Microfinance (AMAS) i samarbeid med Kirkens Nødhjelp (KN), det norske teknologiselskapet Bakken og Bæck (B&B) og den lokale partneren East African Trading House (EATH).

o I 2023 går East African Trading House inn med 27,8 millioner kroner, et viktig bidrag for å søke lisens som mikrofinansinstitusjon (MFI).

KAMBODSJA

Det er nå det begynner!

I november lanserte Misjonsalliansen i Kambodsja Roksi chatbot. Men hva er egentlig Roksi?

VELKOMMEN:

DET FØRSTE

SOM MØTER

MEG NÅR JEG

KOMMER NED

TIL EN NEDLAGT

LEVIS-FABRIKK, SOM I DAG ER ET STED MED KAFEER, BUTIKKER OG SMÅ OG STORE

MØTELOKALER, ER MENNESKER

KLEDD I

ROKSI ER EN DEL AV PROSJEKTET Business for development, et initiativ som ble startet for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å vokse. Løsningen ble en chatbot på det lokale språket khmer. Med Roksi kan mennesker som driver bedrifter over hele Kambodsja få hjelp til å ta bedriften sin til det neste nivået. Etter at de har fullført noen treninger inne i chatboten blir de satt i kontakt med en bedriftscoach, som sitter på kontoret i Phnom Penh.

CHATBOT? FOR Å GI BESKJED OM AT JEG HAR KOMMET OG FOR Å BESTILLE KAFFE FÅR JEG BESKJED OM Å SCANNE EN QR-KODE. EN CHATBOT HENTER INN ALL INFORMASJON, OG NOEN MINUTTER SENERE STÅR JEG MED EN RYKENDE KOPP KAFFE I HÅNDA.

EN FEIRING: DET ER LANSERING AV ROKSI, EN CHATBOT SOM SKAL HJELPE BEDRIFTER I KAMBODSJA MED Å VOKSE. ROKSI GIR ALLE SOM HAR EN SMARTTELEFON MULIGHETEN TIL Å FÅ BEDRIFTSTRENING PÅ SITT EGET SPRÅK. I DAG ER DET IKKE BARE LANSERING, MEN OGSÅ EN FEIRING AV ET PRODUKT SOM DET LIGGER MASSE HARDT ARBEID BAK. NAVNET ROKSI ER ET SLANG-UTTRYKK PÅ KHMER (DET LOKALE SPRÅKET) FOR Å DRIVE BUTIKK.

NYSGJERRIGE:

I SALEN SITTER DET MENNESKER FRA FLERE ULIKE LAND. TO KOLLEGAER FRA

VIETNAM-KONTORET HAR

KOMMET FOR Å VÆRE MED PÅ

LANSERINGEN, OG FLERE AV MISJONSALLIANSENS

PARTNERE HAR OGSÅ TATT

TUREN. ALLE ER HER FORDI DE VIL HØRE MER OM ROKSI

OG OM HVORDAN ROKSI KAN SKAPE

FORANDRING I KAMBODSJA.

VARIERT PROGRAM:

EVENTET STARTER MED EN VELSIGNELSESDANS. DETTE ER EN TRADISJON I KAMBODSJA, OG MENS ET BAND SPILLER LOKAL MUSIKK PÅ

TRADISJONELLE INSTRUMENTER, KOMMER DET

GULL-KLEDDE

DANSERE OPP PÅ SCENEN.

PROGRAMMET

PÅ LANSERINGEN BESTÅR AV

FOREDRAG OG

PANELSAMTALER, OG DET ER OGSÅ MULIGHET FOR SPØRSMÅL

FRA SALEN, NOE FLERE BENYTTER SEG AV.

FOTO-BOOTH: I PAUSENE GÅR PRATEN, OG DET ER POPULÆRT

Å TA BILDER

SAMMEN. KØEN ER LANG, OG

BILDENE SOM BLIR TATT, BLIR PRINTET UT SÅ MAN KAN FÅ

DEM MED SEG HJEM SOM ET MINNE. ALT SOM FOREGÅR

BYGGER OPP TIL DET VIKTIGSTE

SOM SKAL SKJE

I DAG: AT ROKSI

CHATBOTEN

SKAL GÅ LIVE. DETTE FEIRES MED KONFETTI OG NEDTELLING.

ET GODT TEAM : LANSERINGEN GÅR MOT SLUTTEN, OG JEG

KJENNER MEG RØRT FORDI JEG VET HVOR MYE JOBB SOM LIGGER BÅDE BAK OG FORAN DETTE. ROKSI KAN SKAPE FORANDRING.

– og det er nå det begynner!

Standhaftig fisker

I 56 år har Magdalena Salinas jobbet som fisker ved Titicacasjøen i Bolivia. Muligheten for å ta opp lån har endret livet hennes.

Vi ankommer den kjente Titicacasjøen, 3800 meter over havet. Sola skinner sterkt over hodene våre. Ved bryggekanten står Magdalena og smiler mot oss. Hun tar oss med ut i den nye båten sin for å sette ut garn.

Magdalena er født og oppvokst i den lille landsbyen Puerto Perez, ved bredden av den store innsjøen. Faren hennes jobbet som fisker, og allerede fra hun var åtte år gammel begynte hun å fiske sammen med ham.

– Akkurat som faren min ønsket jeg å være fisker, forteller hun.

Ble alenemor

Magdalena giftet seg da hun var ung og fikk syv barn. Etter noen år forlot mannen familien, og Magdalena sto plutselig med eneansvaret

« Etter noen år forlot mannen familien og Magdalena sto plutselig med eneansvaret for fem gutter og to jenter. »

for fem gutter og to jenter. Alenemoren slet med å få endene til å møtes.

– Vi hadde det veldig vanskelig da mannen min dro. Jeg hadde ikke nok penger til å forsørge familien min, forklarer hun.

På den tiden hadde hun kun en liten robåt. Magdalena måtte ta småjobber her og der for å prøve å spe på den magre lønna.

– Jeg hadde en drøm om å oppgradere båten min. Jeg ønsket meg en motorbåt, forteller hun.

Mikrolån forandret alt

Magdalena kom i kontakt med Diaconia, mikrofinansbanken til Misjonsalliansen. De kunne tilby henne et lite lån for å oppgradere båten hennes samt gi henne opplæring i hvordan hun kunne fiske mer lønnsomt.

– Jeg kjøpte en bruktbåt med en veldig liten motor, forteller hun.

Antall lånekunder

34 524

Det var en forbedring for Magdalena, men båten var fortsatt ikke kraftig nok til større fangst. Hun måtte derfor fortsette å ta ekstrajobber som vaskehjelp og kokk. Med hardt arbeid klarte hun å betale tilbake lånet sitt.

TOTAL utlånsportefølje

USD 15 689 434

– Etter det ba jeg banken om å gi meg mer penger til å kjøpe en større motor til båten min.

Magdalena fikk så et større lån fordi hun hadde klart å opprettholde fristene sine på det forrige lånet. Hun kjøpte en større båt og en kraftigere motor. Oppgraderingen gjorde endelig at hun kunne fiske nok til å forsørge familien sin.

Antall sparekonti

38 346

Antall lånekunder 2 112

TOTAL utlånsportefølje

USD 1 817 793

0,03%

FORSINKET

– Ettersom barna mine vokste trengte de mer penger. Og endelig var jeg i stand til å støtte dem, forteller hun stolt.

Lys fremtid

Lånet fra mikrofinansbanken har endret livet til Magdalena. Med den større båten har hun også kunnet ta med turister ut på Titicacasjøen. Dette har gitt henne enda en inntektskilde.

Antall lånekunder 2023

17 089

Antall lån siden oppstarten i 2011

– Takket være hjelpen jeg har fått har vi klart å komme oss ut av fattigdom. Jeg ønsker derfor å takke for støtten og veiledningen jeg har fått. Det har hjulpet familien min mye, sier hun.

400 000

Magdalena har fortsatt store drømmer for familien sin. Barna har nå blitt voksne og jobber som fiskere de også. Nå ønsker Magdalena å ta opp et nytt lån fra Diaconia for at familien kan starte fiskeoppdrett sammen.

Antall sparekonti

2023

88 843

– Jeg ser en lys og god fremtid for familien min, sier Magdalena med et smil om munnen.

Antall sparekonti 8 064

Diaconia Ifd

BOLIVIA

MORGENGRY:

MAGDALENA

STARTER ARBEIDSDAGEN SÅ

TIDLIG SOM

KLOKKEN HALV

FIRE PÅ MORGE -

NEN. DA HENTER

HUN DAGENS

FANGST SOM

BLIR SOLGT

PÅ MARKEDET

FORSINKET

KLOKKEN SEKS.

2023

Antall lånekunder

84 184 USD 260 652 124

Antall sparekonti

30 456 43,97%

TOTAL utlånsportefølje

1,14%

FORSINKET

Før brukte vi opp alle pengene

I en liten landsby midt i hjertet av Liberia bor James. Trygg sparing har endret alt for ham og landsbyen.

TEKST: ALEX VAN DUINEN, LANDDIREKTØR I LIBERIA

James er 31 år og far til tre jenter og en gutt. Han har deltatt i Misjonsalliansens voksenopplæringsprogram og blir sett på som en leder i lokalsamfunnet sitt på tross av sin unge alder.

I landsbyen hans bor det rundt 400 innbyggere. For å komme derfra til byen må du krysse en elv med en liten bro. Derfor er byen ikke tilgjengelig med bil. Innbyggerne er hovedsakelig avhengige av

maten de selv dyrker. Det finnes en liten skole der hvor også noen barn fra omkringliggende landsbyer går.

James er bonde. Han dyrker jordnøtter, mais og okra. En del av avlingene er til egen families forbruk, og en del selger han på markedet. I tillegg jobber James av og til på andres gårder for å kunne ta vare på familien sin, og han driver en liten virksomhet med salg av kontantkort. Han er tydelig på utfordringene han og de andre i landsbyen har hatt når det gjelder å spare for en bedre fremtid.

LIBERIA

« Innen vi kommer tilbake på ettermiddagen kan noen ganske enkelt ha brutt seg inn og tatt pengene våre. »

– Vi må jo forlate huset vårt for å jobbe, men innen vi kommer tilbake på ettermiddagen, kan noen ganske enkelt ha brutt seg inn og tatt pengene våre. Derfor bruker folk heller opp pengene på mat og andre ting vi trenger så fort vi kan. Å ta det med til banken er ikke et alternativ da transport med en motorsykkel til nærmeste bank koster for mye, forteller han.

Mye er annerledes når de har fått tilgang på felles sparing i en landsbykasse.

– Når jeg setter pengene mine i landsbyens sparing, vet jeg at de vil være der hvis barna

VIKTIG KASSE: JAMES VISER FRAM LÅSEN TIL DEN NYE SPARE- OG LÅNEKASSA TIL DEM SOM SKAL TA DEN I BRUK. ENDELIG KAN DE OPPBEVARE PENGER TRYGT.

blir syke eller jeg vil starte en virksomhet. Landsbysparingen skaper utvikling og forener oss. Vi deler ideer og drømmer sammen for bruken av pengene, vi respekterer hverandre og vil vokse sammen, fortsetter James.

Her i landsbyen støtter Misjonsalliansen i dag to sparegrupper. En gruppe har nettopp hatt voksenopplæring med oss, mens en annen er ny. James har gått voksenopplæring og har blitt valgt som protokollfører. Protokollføreren har en viktig rolle i møtene til sparegruppen for å registrere alle inngående og utgående penger, både i hovedboken som oppbevares i spareboksen og i individuelle sparebøker som hvert medlem tar med hjem.

Protokollførerne får derfor opplæring i gruppeledelse, utvikling av grunnregler, hvordan samle inn og registrere sparing, utlån av lån og hvordan beregne og registrere renter. Opplæringen besto av både teoretiske og praktiske økter.

De viktigste prinsippene for spare- og lånegruppene er at de drives og eies av sparerne selv. For eksempel betaler hvert gruppemedlem litt penger for å vise sin forpliktelse til gruppen samt dekke noe av kostnadene for spareboksen som brukes i hver økt. Misjonsalliansens rolle er å trene og gi råd til gruppene, så de etter hvert kan fungere uten ekstern støtte.

Arbeidet i Liberia har i de siste årene gått gjennom tøffe utfordringer og mye endringer.

Med satsingene på voksenopplæring og spare- og lånegrupper har arbeidet fått en ny start der folk skal få muligheter som de i dag ikke har.

Fra svinepest til suksess

Sparing gav trygghet når krisen rammet TEKST:

Iden lille landsbyen hvor Houng bor, er atmosfæren rolig og vennlig. Naturen er vakker, med frodige omgivelser og summende insekter som skaper en følelse av fred. Men kontrastene mellom det tilsynelatende trygge livet på landsbygda og realiteten i hverdagslivet til dem som bor her er stor.

Houng har bodd her på landsbygda i Vietnam hele livet. Rundt huset hennes blomstrer det, og lyden av natur bidrar til en behagelig atmosfære, men livet på gården er utfordrende. Naturen er uforutsigbar, og klimaendringene

rammer hardt i Vietnam. Den landlige idyllen kan når som helst bli brutt av ekstreme temperaturer og uforutsigbar nedbør som kan ødelegge avlinger og skade dyr. På den lille gården sin driver Houng med dyrehold, hun holder griser i fjøset bak huset. Houng vet av dyrekjøpt erfaring at kriser kan oppstå uten forvarsel og ramme hardt og brutalt. For en tid tilbake ble grisene smittet i et utbrudd av svinepest, og Houng ble fortvilet vitne til at mange av dyrene hennes døde av sykdommen. Hun stod maktesløs og så på at livsgrunnlaget hennes bokstavelig talt døde

VIETNAM

« Houng vet av dyrekjøpt erfaring at kriser kan oppstå uten forvarsel og ramme hardt og brutalt. »

mellom hendene på henne. Da grisene ble syke, stod Houng uten forsikring, og hun hadde ingen penger i bakhånd til å håndtere krisen.

Men Houng er en sterk kvinne som tok initiativ da det så som mørkest ut. Hun ble med i en spare- og lånegruppe sammen med flere andre kvinner i landsbyen. Ved hjelp av lånet hun fikk der og det støttende samholdet mellom kvinnene i gruppen, klarte hun å komme seg på beina igjen. Snart var fjøset igjen fylt med dyr. Dette gav henne ikke bare inntekter til familien, men også muligheten til å gi barna sine skolegang og tro på en mer stabil fremtid for hele familien.

Houng har erfart kraften i sparing for å være bedre rustet når ulykken er ute. I tillegg har hun engasjert seg i lokalsamfunnet og inspirert andre til å følge hennes eksempel med å melde seg inn i spare- og lånegruppen. Hun har vært en drivkraft for positiv endring i landsbyen og oppmuntret naboene sine til å delta og engasjere seg. Sammen har de styrket fellesskapet seg imellom. Houng forteller glad at hun har fått nye venner og at gruppen er et verdifullt samlingssted hvor de kan dele sorger og gleder. Fellesskapet og støtten kvinnene imellom har blitt verdifullt for dem alle, og de hjelper og støtter hverandre der de kan.

Misjonsalliansen tilbød Houng en plass i spare- og lånegruppen da hun trengte det som mest. Historien hennes viser hvordan enkeltmennesker kan skape betydelig endring for seg selv, sin familie og sitt lokalsamfunn med enkle midler. Hun har utvist styrke og utholdenhet i vanskelige tider, og selv forbedret sitt liv samtidig som hun har vært til støtte og inspirasjon for andre underveis!

Spare- og lånegrupper

o Spare- og lånegrupper er fellesskapsbaserte økonomiske initiativer der medlemmer samler seg for å spare penger og gi hverandre tilgang til lån fra de felles oppsparte midlene.

o Gruppene har som mål å styrke økonomisk inkludering, redusere fattigdom og fremme entreprenørskap blant sårbare og lavinntektsgrupper i utviklingsland.

o Medlemmene bidrar med regelmessige innskudd i sparegruppen. Disse midlene brukes til å gi lån til medlemmer for småbedrifter, landbruk, helseutgifter og utdannelse.

o Spare- og lånegrupper fungerer på en sosialt bærekraftig måte ved å fremme gjensidig tillit, samarbeid og fellesskapsengasjement blant medlemmene.

o Mange slike grupper fokuserer spesielt på å styrke kvinner økonomisk og sosialt ved å gi dem tilgang til ressurser, kunnskap og beslutningsmakt.

o Gruppene er basert på prinsippet om lokalt eierskap og forvaltning, noe som bidrar til bærekraftig utvikling på grasrotnivå.

o Ved å styrke lokalsamfunn økonomisk og sosialt har spare- og lånegrupper potensial til å bidra til bærekraftig utvikling på lang sikt.

Beskyttelse av barn og unge

– Sammen hindrer vi vold og overgrep mot sårbare grupper i samfunnet.

131

450 kvinner og jenter som har blitt direkte berørt av Misjonsalliansens arbeid.

Hvordan vi sammen skal beskytte barn og unge:

o Ved å styrke individer, familier og hele lokalsamfunn i å bekjempe vold – også for kommende generasjoner. Sammen tar vi knekken på voldspiralen.

o Ved å drive forebygging gjennom sunne holdninger og alternativer til vold. Om det ikke er noen overgripere, så er det heller ingen ofre. Folk som er sårbare for vold skal få økt motstandsdyktighet gjennom kunnskap og at lokale myndigheter tar det ansvaret de har.

o Ved å sikre trygg oppfølging av dem som er rammet og styrke hjelpeapparatet. Dem som er rammet, skal ha noen å gå til og vite at det er mulig å få hjelp! Myndigheter og lokale aktører skal ta ansvar for å støtte og ta vare på ofre når de tar kontakt.

Sammen for en tryggere barndom

I nesten 50 år har Misjonsalliansen arbeidet for å sikre barn på Filippinene en trygg oppvekst. I de siste årene har kampen mot seksuelle overgrep stått i fokus.

STEKST: KARIN RISKA, LANDDIREKTØR PÅ FILIPPINENE

ILLUSTRASJONSFOTO:

iden 1976 har Misjonsalliansen stått i bresjen for å skape en tryggere hverdag for barn på Filippinene. Vår innsats strekker seg fra å gi barn en trygg oppvekst til å beskytte dem mot seksuelle overgrep. I hjertet av arbeidet er partnerskap med lokale krefter, det bredere samfunnet og myndighetene, så vi jobber sammen for å utgjøre en forskjell.

« Filippinene har én av verdens høyeste rater av seksuelt misbrukte barn. »

Det er en kjent, men hjerteskjærende realitet at Filippinene har én av verdens høyeste rater av seksuelt misbrukte barn. Nettbaserte overgrep har i det siste økt dramatisk, en trend som forver-

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, ØVRIGE FOTO: MISJONSALLIANSEN

VIKTIG

KONFERANSE:

DET VAR TUNG

REPRESENTASJON FRA NASJONALE OG LOKALE MYNDIGHETER.

FRAM I LYSET:

EN VID REPRESENTASJON AV FRIVILLIGE

ORGANISASJONER OG KIRKER DELTOK PÅ KONFERANSEN. SAMMEN

BEKJEMPER DE OVERGREP OG HJELPER UTSATTE BARN.

ret seg under pandemien. Likevel ser vi lyspunkter i form av engasjerte initiativer fra både myndigheter og sivilsamfunn. Vi har sett at vi på hver vår kant ender opp med å arbeide i siloer, mens vi sammen kan nå lengre og få til større endringer.

«

Vi har sett at vi på hver vår kant ender opp med å arbeide i siloer, mens vi sammen kan nå lengre og få til større endringer. »

Det var hovedgrunnen til at vi sammen med den norske ambassaden i Manila initierte anti-OSAEC-konferansen i november i fjor sammen med to av våre lokale samarbeidspartnere. Med i samarbeidet var også Plan Filippinene og Quezon City. Sistnevnte by er

en del av Metro Manila, den største i landet med 3 millioner innbyggere. Norske myndigheter, sammen med de andre nordiske landene, har et kontor i Manila på den norske ambassaden, som koordinerer samarbeidet mellom nordisk politi, lokalt politi og politimyndigheter fra andre land. Selv om de også generelt følger opp kriminelle forhold med nordmenn involvert på Filippinene, er hovedfokuset på etterforskning av seksuelle overgrep av barn, ikke minst det som skjer på nettet.

Det at norske myndigheter prioriterer store ressurser på det, er vi utrolig takknemlige for. Det gir også et tydelig signal utenfor Norge om at det ikke er bare når norske barn blir utsatt for overgrep av nordmenn at myndighetene tar ansvar, men også når ikke-norske barn opplever overgrep fra nordmenn. Det er også positivt at ambassaden i Manila nå også setter søkelys på forebygging av overgrep i tillegg til etterforskning når overgrep har skjedd. Det er de tydelige på er en viktig prioritet.

Konferansen ble svært viktig av flere grunner. Vi lærte mer om et svært viktig tema: å beskytte barn mot overgrep. Og vi lærte mer om hva andre gjør på forskjellige nivåer, både på myndighetsplan og i sivilsamfunnet og hvor det også er muligheter for mer samarbeid. Noe av det som var spesielt med denne konferansen var at det var såpass tung representasjon fra nasjonale og lokale myndigheter og en vid representasjon av frivillige organisasjoner og kirker som er engasjert i å bekjempe overgrep og hjelpe utsatte barn. Det gav oss også god synlighet i media på Filippinene, slik at et utrolig viktig tema ble løftet frem i offentligheten og viktig info nådde ut til svært mange.

Vi fikk mange gode tilbakemeldinger etter konferansen, og vi har sett flere gode initiativ til samarbeid og tiltak. For egen del opplever vi nå i Misjonsalliansen at vi er langt mer synlige enn før og blir regnet med og invitert inn til samarbeid med både myndigheter og frivillige organisasjoner i større grad enn tidligere. Det gir oss større mulighet til å være med og påvirke og også styrke våre lokale samarbeidspartnere i det livsviktige arbeidet med å hjelpe og beskytte utsatte barn. Vi er i gang med å planlegge nye initiativ innenfor temaet, sammen med både nye og eksisterende partnere.

6 uker med lokalt engasjement for misjon

I perioden

9. mai – 24. juni 2024

Engasjer deg på:

ressursbanken.kirken.no/sammen eller på facebookgruppa «Sammen som kirke i hele verden»

Ressurser for menighetens misjonsprosjekt på misjonsalliansen.no/menigheter

Sammen for et tryggere Ecuador

Volden i Ecuador påvirker alle, spesielt skoleelever i de mest sårbare områdene.

TEKST: NOEM Í ESPINOZA

FOTO: MISJONSALLIANSEN I ECUADOR

Mennesker i Ecuador blir utsatt for overfall, ran og kidnappinger. Mange barn, noen så unge som 11 år, blir tvunget til å slutte seg til kriminelle gjenger.

« Særlig viktig er det at hele 220 skoler i områdene vi jobber i ble med. »

Misjonsalliansen tok derfor initiativet til å starte prosjektet Min trygge skole sammen med andre organisasjoner, universiteter, nettverk av kirker og samfunnsledere. Tiltaket ble etter hvert også støttet av presidenten i landet, slik at ulike departementer og andre offentlige instanser deltar, støtter og inkluderer Min trygge skole i sine planer. Særlig viktig er det at hele 220 skoler i områdene vi jobber i ble med. Målet med arbeidet er å beskytte barn, ungdom og lærere mot økningen av vold i deres lokalsamfunn. Særlig viktige tiltak er mer tilstedeværelse av politi i de utsatte områdene og trygg skolevei, så barn og voksne kommer hjem uten risiko for å bli overfalt eller kidnappet.

De første møtene i prosjektet ble holdt i desember 2022 og i januar 2023. Samtalene har særlig satt søkelys på:

o Folkehelse og trygghet i det offentlige rom

o Sterkere lokalsamfunn

o Samarbeid med skoler

« Det handler ikke bare om å ha politi til stede … »

Formålet vårt er å bygge et beskyttende lokalsamfunn – gjennom skolene. Det handler ikke bare om å ha politi til stede, men også medisinsk hjelp, ernæringsstøtte til barn og psykologisk støtte til familier som er ofre for vold.

I utformingen av tiltak har deltakerne derfor fokusert på ting som bedre infrastruktur, nytt undervisningsmateriell, muligheter for sport og idrett, god psykososial omsorg og opplæring av skoleledere.

Resultatet av arbeidet og de mange viktige aktørene som har blitt med på laget er at prosjektet har fått til mye på relativt kort tid. Sammen har vi fått til tiltak for å bedre skolehverdagen til barn i de utsatte områdene.

Å jobbe sammen har alltid være viktig for Misjonsalliansen. Det å bygge nettverk gjør at vi får til mer, og vi bygger tillit mellom institusjoner som gjør at vi sammen kan møte de mest alvorlige problemene folk strever med i hverdagen.

Idrett Krysser Grenser

Mestring og selvtillit

Tavan var sjenert og hadde ikke mange venner. Så begynte hun på fotball og fikk muligheten til å blomstre.

TEKST: IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

FOTO: MISJONSALLIANSEN

TAVAN ER 14 ÅR gammel og kommer fra Kompong Cham-distriktet i Kambodsja. Hun bor med foreldrene sine og tre søsken i et tradisjonelt trehus på landsbygda. I 2021 ble hun introdusert av noen barn fra nabolaget for Idrett Krysser Grenser og startet å spille fotball. I begynnelsen var hun veldig tilbaketrukket og snakket sjeldent med noen.

« Jeg fikk flere venner da jeg ble med på fotballprosjektet. »

– Jeg var en person som ikke likte å snakke eller å være leken. Jeg hadde ikke mange venner og holdt meg heller hjemme enn å gå ut, forteller hun.

Vanskelig familiesituasjon

Tavan hadde det ikke så godt hjemme. Familien slet økonomisk og hadde ikke alltid nok

penger til å sende henne på skolen. Det var til stor bekymring for den unge jenta, og hun vurderte å droppe ut av skolen flere ganger. Hun følte seg både stresset og til tider ensom og deprimert. Dette gjorde at hun hadde vanskeligheter med å åpne seg for menneskene i livet sitt.

Forandring

Treneren til Tavan var bekymret for henne og brukte mye tid på å snakke med henne når hun kom på trening. Han ble en stor støtte for den unge jenta. Han viste henne omsorg og oppmuntret henne. Sakte, men sikkert åpnet hun seg opp og begynte å snakke med de andre på laget.

KAMBODSJA

Idrett Krysser Grenser

Idrett Krysser Grenser

o I et av IKG-prosjektene har antallet ungdom og unge voksne som er aktive i idrett økt fra rundt 200 i 2019 til nesten 2000 i 2023.

o Mange av disse har også engasjert seg i kirkene som arrangerer aktivitetene.

– Jeg fikk flere venner da jeg ble med på fotballprosjektet, forteller hun.

Tavan er veldig glad for å være en del av idrettsprosjektet i dag og den muligheten hun har fått til å blomstre og utvikle seg.

– For meg betyr fotball glede. Det inspirerer meg til å spille hver eneste dag. Jeg er glad for å være sammen med vennene mine, sier hun.

Introdusert for Jesus

I Kambodsja blir idrettsprosjektene ledet av pastorer. Trenerne snakker ofte om Jesus og gode verdier. Det har ført til at Tavan har blitt kristen. Hun har blitt mer livlig og vennlig med mennesker både på fotballbanen og i kirken. Nå bringer hun også venner fra nabolaget til sin lokale kirke.

– Jeg føler jeg har forandret meg mye. Nå er jeg mer trygg på å snakke med nye mennesker og leke med dem, sier hun.

Fremtidshåp

Relasjonene hjemme har også forbedret seg etter at Tavan startet med idrett. Hun hjelper til hjemme, og foreldrene ser hvor positivt det har vært for datteren å være en del av prosjektet.

– Mamma og pappa har begynt å støtte meg. Og de oppmuntrer meg til å fortsette å studere på skolen, forteller hun.

Tavan er nå fast bestemt på å fullføre skolen slik at hun kan få et bedre liv. Hun drømmer om å bli politi for å kjempe for rettferdighet i nabolaget sitt.

VENNER I TRO:

TAVAN OG VENNENE HENNES

HAR BEGYNT Å

TRO PÅ JESUS.

DET HAR HATT

EN STOR FORANDRING PÅ

LIVENE DERES.

Idrett Krysser Grenser

Team Idrett

Krysser Grenser

Kambodsja

Det er noe som skjer når unge mennesker får komme ut i verden og oppleve noe helt annet.

AV

SOM UTSENDING I KAMBODSJA har jeg tatt imot mange ungdommer fra Norge som volontører. Og jeg har sett hvordan de først er usikre på hvordan de neste månedene skal bli, for så å vokse i løpet av oppholdet mens nye erfaringer og engasjement kommer frem.

Etter fire kull med volontører i Kambodsja har vi lært mye og lager nå det vi tror er et enda bedre opplegg!

Vi ønsker særlig at det skal bli lettere å gjøre engasjementet som skapes når man er ute om til muligheter for å utgjøre en forskjell hjemme i Norge. Det gjør vi i form av å invitere til et nytt spennende Team Idrett Krysser Grenser (Team IKG).

takerne vil komme tett på dem som bor her og Misjonsalliansens arbeid – med et særlig fokus på idrett.

På turen vil du oppleve ulike deler av Kambodsja, et vakkert land med stor forskjell på fattig og rik. Du vil få oppleve vakker natur og møte masse ungdom som elsker idrett.

« Etter fire kull med volontører i Kambodsja har vi lært mye og lager nå det vi tror er et enda bedre opplegg! »

Etter turen skal teamet lage en workshop med norske ungdommer som målgruppe. Ved hjelp av historier, filmer og bilder skal teamet dele fra reisen og Idrett Krysser Grenser-arbeidet.

Team IKG vil bestå av fem personer, som sammen skal reise til Kambodsja i fem uker. De vil oppleve landet, kulturen og delta på aktiviteter i Misjonsalliansens prosjekter. Programmet vil være veldig variert, og del-

Teamet vil reise i Norge, der de vil få besøke kirker, folkehøyskoler og andre grupper av ungdom og unge voksne. Teamet vil avslutte med å reise på KRIK Explore i nyttårshelga.

Dette er en unik mulighet du ikke vil gå glipp av!

Har du eller noen du kjenner lyst til å bli med på Team IKG?

Les mer og søk plass på www.misjonsalliansen.no

Idrett Krysser Grenser

Sigrun og Nils Aalmo ble

faddere som 85- og 88-åringer

« Vi er interessert i arbeidet i Kambodsja og ser stort på å kunne ta del i Guds rike! »

Gjør som Sigrun og Nils.

Bli fadder du også!

Som fadder bidrar du til å:

o stoppe vold og overgrep

o skape jobber som gir familier økt inntekt

o gi god utdanning – også til mennesker med funksjonsnedsettelser

o sørge for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold

o beskytte mennesker i krise

o styrke folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer

Vil du redde og forvandle liv?

I dag kan du gjøre en forskjell! Som fadder kan du gi mennesker en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Bli fadder!

Gå inn på: gi.misjonsalliansen.no/fadder

Som fadder får du:

o personlige historier fra mennesker som har fått en sjanse

o Misjonsalliansens magasin

FOTO: AUDUN NEDERLID

Idrett Krysser Grenser

En inspirerende reise til Kambodsja

En bekreftelse på hvor kraftfull idrett kan være i å bygge broer.

TEKST: ANN-LOUISE HOLTEN VIGNES, GIVERKONSULENT

FOTO: ENDRE HOLTEN VIGNES

I FEBRUAR HADDE jeg og en herlig gruppe fra Kristen Idrettskontakt (KRIK) gleden av å reise til Kambodsja. Målet med turen var å besøke prosjekter som er en del av Misjonsalliansen og KRIK sitt «Idrett Krysser Grenser»-program. Dette gav meg nok en bekreftelse på hvor kraftfull idrett kan være i arbeidet med å bygge broer.

« Etter hvert som spillet gikk, ble flere med på banen. »

Vår reise begynte i Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Byen viser virkelig de store forskjellene mellom rik og fattig. Skyskrapere som strakte seg mot himmelen står i kontrast til de små, slitte husene rundt. Videre tok reisen oss til Mondulkiri, en provins i øst, hvor vi fikk være med på fotballtreninger og etter-skoletid-program. Dette er viktige tilbud for barna, som ofte må klare seg selv etter at skolen er ferdig mens foreldrene er på arbeid. Å tilby et trygt miljø med positive rollemodeller er essensielt for å støtte opp under den nye generasjonen og gi dem muligheter for fremtiden.

Det som virkelig gjorde inntrykk på meg, var de fantastiske jentene vi møtte. I Kambodsja er det ikke like vanlig at jenter spiller fotball, men blant oss fra Norge var det elleve

sportsglade jenter som var klare for å spille ball. Vi snørte på oss joggeskoene og spilte fotball med de lokale. I begynnelsen var de fleste av jentene tilskuere, men etter hvert som spillet gikk, ble flere med på banen. Det var utrolig inspirerende å se gleden idretten ga dem!

BROBYGGERE: EN AV JENTENE KOM TIL MEG ETTER KAMPEN OG DELTE HVOR MYE HUN HADDE NYTT Å SPILLE FOTBALL OG AT HUN NÅ ØNSKET Å FORTSETTE MED DETTE SAMMEN MED VENNINNENE

Å sørge for at jenter får muligheten til å være trygge og del av et fellesskap etter skoletid er utrolig viktig. Idrett Krysser Grenser viser seg å være mer enn bare noe vi sier; arbeidet forvandler faktisk liv.

Dette viser kraften av samarbeid og fellesskap, og hvordan vi sammen kan gjøre en forskjell. Gjennom idrett åpner vi dører og gir barn og unge muligheten til å skape et bedre liv for seg selv og sine familier.

SINE.

Bygge lokalsamfunn

– Sammen bygger vi folks evne til å gå sammen for å skape en bedre fremtid for seg selv og sine naboer.

Hvordan vi sammen skal styrke lokalt sivilsamfunn:

o Ved at folk kan kjempe for sine egne og andres interesser.

o Ved at lokalt sivilsamfunn bygger kompetanse, kapasitet og legitimitet til å påvirke dem som bestemmer.

o Ved at kirker og kristne trosbaserte organisasjoner jobber for åpne, trygge og effektive muligheter der folk kan fremme rettferdighet.

o Ved å bygge allianser hvor folk og organisasjoner kan gå sammen i kampen for rettferdighet.

o Ved at mennesker med makt lytter til de som berøres av beslutningene de tar og åpner for reell medbestemmelse. ABC

Den fødte leder

I en verden der mennesker blir hindret av sosiale og økonomiske forskjeller, er Anaí et prakteksempel på hvorfor det er så viktig å gi folk en sjanse.

SUPERHELTER: «BUMAND-STUDENTENE ER SOM SUPERHELTER. PROGRAMMET FORMER DELTAKERNE TIL Å BLI GODE LEDERE», SIER ANAÍ.

Bak en PC-skjerm titter Anaí (23) opp på oss og smiler. Vi er i El Alto på besøk på hovedkontoret til Diaconia, mikrofinansbanken til Misjonsalliansen i Bolivia. Anaí har praksisplass i banken som en del av Bumand-programmet (tidligere Buman). Bumand er et gammelt stipend-prosjekt som utvikler ledere.

– Bumand-programmet tar imot unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell. De er ledere som har stort potensial, med

mye initiativ og motivasjon. Men de har ikke økonomiske ressurser, forteller Anaí.

Jobbet fra ung alder

Vi setter oss i bilen og kjører i retning av Anaís hjem. På veien forteller Anaí om oppveksten sin. Allerede som toåring mistet hun faren sin. Det var tøft for moren som akkurat hadde født barn nummer to – bror til Anaí.

– Det har vært veldig vanskelig for moren min. Og jeg har sett henne kjempe. Fra vi var små hjalp vi til med å resirkulere flasker for at vi skulle overleve, forteller hun.

« Da Anaí fikk beskjed om at hun hadde kommet inn på universitetet, ble moren bekymret. »

Familien hadde lite penger, og fra hun var 14 år, begynte Anaí å jobbe ved siden av skolen. Hun prøvde å finne flere måter å tjene penger på, blant annet ved å selge kosmetikk. Hun var fast bestemt på å fortsette å studere og trengte derfor pengene.

– Moren min ga meg selvsagt mat, men jeg måtte dekke de akademiske utgiftene.

Da Anaí fikk beskjed om at hun hadde kommet inn på universitetet, ble moren bekymret.

– Hun reagerte dårlig. Ikke fordi hun ikke ville at jeg skulle studere, men fordi hun var bekymret for det økonomiske problemet, sier Anaí.

Fikk stipend

Vi ankommer hjemmet til Anaí og blir møtt av moren, bestemoren og de to yngre søsknene hennes. Heldigvis ordnet alt seg for Anaí med tanke på studiene. Kort tid etter at hun begynte på universitetet, fikk hun beskjed om at hun hadde blitt valgt ut til å få et Bumand-stipend og bli med i programmet. Det var en stor lettelse for henne og moren.

– Jeg følte meg veldig velsignet. Det var til stor hjelp for meg fordi det var vanskelig å få nok penger til å fortsette å studere, sier hun.

Anaí har vært en del av Bumand-programmet i et par år nå og har blitt valgt som

Bumand-prosjektet

o Startet i 1985 av Misjonsalliansen

o Tatt over av Diaconia i 2018

o Gir stipender til universitetsstudenter

o Tredelt program for studentene

o De får ledertrening

o De driver sosialt arbeid i lokalmiljøet

o De får praksisplass i arbeidsmarkedet

president for de andre Bumand-studentene. Hun studerer for å bli ingeniør innenfor gassog petroleumsteknologi på universitet og er svært opptatt av grønn energi. Hjemme har

LÆRER BORT:

ANAÍ FORTELLER

OM HVOR VIKTIG

DET ER Å TA

VARE PÅ GUDS

SKAPERVERK

TIL FORSAMLINGEN I SIN LOKALE KIRKE.

FAMILIE: ANAÍ SAMMEN MED MOREN, BESTEMOREN OG TO AV SØSKNENE.

« Jeg ønsker å lære opp menneskene i nabolaget slik at de kan starte med grønne, økologiske holdninger. »

de innført et system hvor de bruker regnvann for å vaske klær, de resirkulerer søppel og har egen kompost.

– Jeg ønsker å lage prosesser for å redusere plastavfall og drive forskning på fornybar energi for å kunne ta vare på Guds skaperverk, forteller Anaí.

En diakonal kirke

Vi blir med Anaí og familien til deres lokale kirke fem minutter unna huset deres. Som en del av Bumand-programmet er det viktig at studentene er aktive i sine lokale kirker. Mens vi er på besøk, holder Anaí et foredrag i kirken om å ta vare på Guds skaperverk. På den måten kombinerer Anaí det hun har lært fra ledertreningen med det hun studerer.

ET BEDRE MILJØ: FORSAMLINGEN I KIRKEN GÅR RUNDT I LOKALMILJØET OG PLUKKER SØPPEL.

– Jeg ønsker å lære opp menneskene i nabolaget slik at de kan starte med grønne, økologiske holdninger, forklarer hun.

En av hennes kampsaker er å inspirere kirken til å følge opp sitt diakonale kall.

– Jeg har troen på at vi fra kirken kan påvirke samfunnet hvis vi går foran som gode eksempler.

I kirken forteller Anaí de andre deltakerne om storheten i Guds skaperverk og hvordan de bedre kan forvalte ressursene han har gitt dem. Hun poengterer at det er deres ansvar å ta vare på miljøet.

Tar vare på lokalmiljøet

Anaí holder et inspirerende foredrag, og deltakerne klapper entusiastisk. Som en respons på det hun har fremlagt går de sammen for å rydde i nabolaget. Etter en times tid har de samlet sammen søppel i fem store søppelsekker. Alt takket være en inspirerende 23-åring som fikk en sjanse.

– Jeg er veldig takknemlig overfor Misjonsalliansen og Bumand for ressursene og støtten jeg har fått. Gjennom dem kan jeg se Guds kjærlighet og nåde. Jeg vet at Jesus plasserer mennesker på rett sted. Og jeg vet at vår Herre ga meg muligheten til å være her, sier Anaí.

Vi har troen på at Anaí har en lys fremtid og vil gjøre store ting for lokalsamfunnet sitt. Vi heier på henne!

På søppeltoppen

Det renner en elv gjennom en bydel i Manila. Langt unna kan man ikke se det, men når man kommer nærmere, ser man at elva er full av plast.

AV FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING

I KAMBODSJA

356 371 tonn med søppel

Filippinene er et av landene i verden hvor mest søppel og plast havner i havet. De slipper ut over tre ganger så mange tonn som for eksempel India.

Plasten som kommer fra Filippinene og havner i havet, utgjør nesten halvparten av all plast i havet. Derfor jobber Misjonsalliansen på Filippinene nå med et nytt prosjekt som skal sette søkelys på dette problemet.

Forbedre hverdagen til søppelplukkerne

Den nye partneren til Misjonsalliansen på Filippinene, Ecowaste Coalition, er en ledende organisasjon på dette området. Målet er å få et sunt miljø, noe som vil gagne alle.

Prosjektet er helt ferskt og startet opp sommeren 2023. Prosjektet jobber nå i to ulike deler av Metro Manila hvor mange mennesker lever av å plukke søppel. – Vi jobber nå for å gjøre hverdagen til søppelplukkerne bedre og for at hele søppelhåndteringen skal forbedres, forteller Krizzia som jobber i Misjonsalliansen med Ecowaste-prosjektet på Filippinene. Prosjektet jobber med flere ting knyttet til søppelhåndtering og spesielt knyttet til søp-

pelplukkere som ikke er ansatt av noen og som jobber med dette på egen hånd. Målet med prosjektet er å få til en bedre håndtering av avfall og mer gjenbruk og sikkerhet for de som jobber med dette, spesielt kvinnene. Lønnen til en søppelplukker ligger på rundt 25–50 kroner dagen.

LEDENDE PÅ

KLIMA: DEN NYE PARTNEREN

TIL MISJONSALLIANSEN PÅ

FILIPPINENE, ECOWASTE COALITION HAR SOM

MÅL FÅ ET SUNT

MILJØ FOR ALLE.

« Plasten som kommer fra Filippinene og havner i havet utgjør nesten halvparten av all plast i havet. »

Et fjell av søppel Områdene prosjektet fokuserer på er tett befolkede områder med søppel som flyter. Dette problemet har nå også blitt adressert av andre organisasjoner, og derfor finnes det tiltak vi kan jobbe videre på. Krizzia forteller at et problem er at selv om noen sorterer søppelet sitt hjemme, så havner alt i samme søppelbil, og derfra er det ingen videre sortering. Det mangler også steder man kan kaste avfall, og derfor kommer det raskt fjell av søppel i lokalsamfunnet.

Engangsplastikk er det også mye av i disse områdene. – Noen store kjøpesentre har begynt å forby engangsplastikk. Dette er veldig bra, men vi ser at i de fattige områdene er det veldig mye engangsplastikk og at butikker og kafeer i disse områdene ikke har mulighet til å finne gode alternativer, forteller Krizzia.

Motstand i møte med klimaendringer

Mekong i Vietnam er et av de mest utsatte områdene i verden i dag for tørke, flom og ødelagte jordbruksområder.

TEKST: JAN SCHRØDER OG MARITA STRØMSEM

FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM OG TRINE GRØNBORG CHRISTENSEN

I VIETNAM HAR VI stort fokus på effektene av klimaendringer og hvordan man kan møte konsekvensene av dem. Her rammes folk hardt allerede i dag. I tillegg til mer ekstremvær er saltvann fra havet et stort problem. Det trenger inn i ferskvannet i elvene og reduserer kvaliteten på både jordsmonnet og drikkevannet.

2023 var første året i et nytt klimaprogram, en videreføring av forrige 5-årsperiode.

I Vietnam jobber vi i nært samarbeid med våre partnere i landet. Ved oppstart av et nytt prosjekt må vi sette av tid til å jobbe i samsvar med lover og regler og å få lisenser og avtaler på plass. Vi fikk likevel gjennomført en god del aktiviteter. Misjonsalliansen og våre partnere fortsetter å

støtte de mest sårbare menneskene i Mekong.

Ivareta lokalsamfunnet

Vi har for eksempel gitt opplæring på klima og miljø i lokalområdene. Mange i Vietnam har hørt om klimaendringer og ser effekten av det gjennom flom og tørke, men mange har ikke forstått hva som er årsaken eller hvordan de selv som enkeltpersoner og lokalsamfunn kan utgjøre en forskjell.

« Mer enn 1000 personer fikk opplæring i risiko ved klimaendringene. »

Etter opplæring blir de engasjert og involvert i å skape forandring gjennom blant annet å bruke mindre kjemikalier i jordbruket og dyrke organisk, spare vann og strøm, rydde og sortere søppel, legge planer for å reduse-

re risiko ved flom eller storm og ved å trygge skolene. Det ble i 2023 startet 120 kvinnegrupper som jobber for å ivareta lokalmiljøet. Mer enn tusen frivillige er mobilisert og mer enn tusen personer fikk opplæring i risiko ved klimaendringene og hvordan man kan sikre seg og sin familie ved naturkatastrofer. I tillegg begynte 230 husholdninger å lage organisk kompost til dyrkingen sin.

Elever får svømmeopplæring på skolen for å unngå drukningsulykker. Barna i Mekongdeltaet er spesielt utsatt ved flom, men også i en hverdag der det er elver og kanaler over alt hvor de ferdes. Vi er med og bygger svømmebasseng på skolene, som selv tar ansvar for opplæring, vedlikehold og drift i ettertid. Dette prosjektet redder liv, og i løpet av fjoråret har nå 1050 flere barn lært å svømme.

Anstendig arbeid og inntekt

I løpet av 2023 fikk nesten 300 bønder opplæring i klimasmart jordbruk som er bedre tilpasset klimaendringene, og over 400 bøn-

der ble med i lokale grupper. Fattige kvinner får tilgang til midler for å starte klimasmart landbruk gjennom for eksempel geiter, griser, ender eller sitrongress. Dette gir arbeid og inntekt til mange fattige familier slik at de kan komme seg ut av fattigdomssyklusen og kan skaffe en bedre fremtid for seg selv og sine barn.

Kvinnene kan også få tilgang til mikrofinanslån som gir mulighet til å ta opp små lån uten sikkerhet i hus eller eiendom da mange ikke har dette tilgjengelig. Pengene kan brukes til å starte små bedrifter eller utvide og støtte inntektsgrunnlaget man har. Gjennom mikrofinansbanken MOM får hele 38.000 kvinner tilgang til lån.

Mange av personene vi jobber med i Mekong ønsker å starte opp eller utvide små bedrifter for å få en bedre inntekt. Misjonsalliansen og våre partnere tilbyr derfor kurs i forretningsvirksomhet. Slik kan kvinner få støtte og selvtillit til å starte sin egen lille bedrift og kunne forsørge seg selv og sin familie, også over tid. Mange åpner små restauranter, kafeer eller butikker, andre lærer seg å sy og kan produsere klær og andre produkter de kan selge. I 2023 gikk mer enn 100 kvinner på kurs i entreprenørskap støttet av Misjonsalliansen.

KLIMASMART:

GEITER, GRISER, ENDER OG

SITRONGRESS KAN HJELPE

FAMILIER UT AV FATTIGDOM.

REDDER LIV: VED SKOLENE I DET

FLOMUTSATTE

MEKONG HAR 1050 FLERE

BARN LÆRT Å SVØMME.

EN INNTEKT

Å LEVE AV: GJENNOM

MIKROFINANSBANKEN MOM FÅR HELE

38.000 KVINNER TILGANG

TIL LÅN. DETTE BIDRAR OGSÅ

TIL AT DE KAN STÅ BEDRE RUSTET

MOT KLIMAENDRINGER .

En hverdag i unntakstilstand

Når jeg sitter og ser ut av vinduet mitt i et trygt nabolag i et av verdens tryggeste land, virker hverdagen i Guayaquil fjern. Barna mine leker sammen i bakgrunnen, og jeg sier til meg selv igjen og igjen: Vi er så heldige. Vi er de heldige, fordi vi kunne reise hjem til et trygt land.

AV: MALENE JERPSTAD, TIDLIGERE UTSENDING I ECUADOR

drap og kidnappinger hadde økt allerede før vi kom i 2022, men på denne tiden visste vi ikke hvor farlig ting skulle vise seg å bli og hvor fort situasjonen skulle eskalere.

Vanskelig dilemma

Våren 2023 hadde vi volontører, og vi stod hele tiden i et dilemma: Vi ville at volontørene skulle oppleve mest mulig, men vi ville ikke at det skulle skje noe med dem. På dette tidspunktet hadde vi en sikkerhetsvakt som fulgte volontørene på jobb hver dag, men situasjonen ble til slutt så utrygg at de ble sendt hjem. Vi opplevde at våre kollegaer og andre mennesker vi møtte uttrykte mer og mer redsel. Alle vi snakket med sa at det aldri hadde vært på denne måten før. Hele byen ble mer og mer lovløs.

« Jeg kjørte også forbi lik som var kastet ut i gatene. »

JEG FLYTTET SAMMEN med familien min til Ecuador i januar 2022, og i begynnelsen brukte vi tid på å lande. For meg var det litt som å komme hjem, fordi jeg har delvis vokst opp i Guayaquil. Jeg var gravid med vårt andre barn, og Julie ble født i juli 2022. Vi opplevde mye støtte i denne perioden, både fra familien Wennerberg og hele Misjonsalliansen i Ecuador.

Å leve i Guayaquil har alltid vært forbundet med litt mer risiko, men vi merket at ting begynte å endre seg til det verre. Tallene på

Samtidig som dette pågikk opplevde vi det veldig meningsfullt å være i Ecuador. Misjonsalliansens arbeid treffer de menneskene som er hardest rammet av denne situasjonen. De har en utrolig krevende hverdag. Vi merket mer og mer på kroppen at situasjonen eskalerte. Samtidig bodde vi mye tryggere og visste at dette er verst for de som bor i områdene vi jobber i.

Eksplosjoner og lik i gatene

Vi ble fortalt at mennesker i sonen la seg til lyden av pistolskudd og at dette skjedde rett utenfor hjemmene deres. Det var stor usikkerhet rundt hvem som var i gjengene, og dette skapte mye stress fordi ingen visste hvem de

kunne stole på. Om en gjeng var ute etter å drepe en bestemt person, skjedde det stadig at tilfeldig sivile også ble drept. Bare fordi de var på feil sted til feil tid.

Frykten disse menneskene lever med er ekstrem. Vi kjente kun en liten del av dette, men de siste månedene kjente jeg mer og mer på frykt. Hvis jeg skulle ut å kjøre med barna i bilen, var jeg veldig anspent. Jeg vet at det å se vestlig ut kan være en beskyttelse, men også noe som kan være attraktivt å kidnappe.

« Mange bistandsorganisasjoner får trusselbrev og må stenge, men Misjonsalliansen får fortsatt holde på. »

Det var en eksplosjon rett ved Misjonsalliansens kontor, og jeg kjørte også forbi lik som var kastet ut i gatene. Man venner seg til å leve i en unntakstilstand, og for hver måned som gikk ble vi vant til at ting ble mer og mer ekstremt. Til slutt ble vi evakuert hjem til Norge. Selv om dette var vanskelig, var det det riktige å gjøre.

Takknemlighet og sorg

Følelsen jeg sitter igjen med er veldig tosidig. Vi opplevde det som ekstremt meningsfullt å være i Ecuador i denne situasjonen. Samtidig er det godt å vite at barna våre er tilbake i trygge Norge. Vi vil alltid ha en stor sorg over å ikke kunne være der og støtte våre kollegaer og venner i det de går igjennom nå. Men det gir meg håp når jeg ser hvordan Misjonsalliansen i Ecuador jobber og hvilken posisjon organisasjonen har i byen. Mange bistandsorganisasjonr får trusselbrev og må stenge, men Misjonsalliansen får fortsatt holde på. Jeg tror det er fordi

alle kjenner noen som har fått hjelp gjennom Misjonsalliansen. Organisasjonen har et utrolig godt rykte, og det kommer godt med i denne situasjonen. Jeg er veldig takknemlig for tiden vi fikk være i Ecuador og alle de fantastiske menneskene vi fikk lov til å bli kjent med.

Nå ber jeg en bønn for alle som jobber på kontoret til Misjonsalliansen i Ecuador og for alle menneskene som ikke har et annet sted å dra. Flere lever hverdagen sin i frykt, og fattigdommen gjør det enda mer utrygt. Gud, vær nær dem og gjør en slutt på dette.

INGEN TRYGGE:

SAMTIDIG SOM

DETTE PÅGIKK

OPPLEVDE VI

DET VELDIG

MENINGSFULLT Å VÆRE I

ECUADOR.

MISJONSALLIANSENS ARBEID

TREFFER DE MENNESKENE

SOM ER HAR -

DEST RAMMET AV DENNE

SITUASJONEN.

Kritiske hendelser

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF ILLUSTRASJONSFOTO: IDA CECILE MADSEN

VI JOBBER KONTINUERLIG med å forbedre kontrollrutinene og systemene som skal forebygge og avdekke økonomisk mislighold og andre typer uønskede hendelser. I 2023 ferdigstilte vi blant annet etableringen av en anonym varslingskanal via en ekstern plattform som heter mittvarsel.no. Den sikrer enkelt tilgang for alle som ønsker å gjøre oss oppmerksom på kritikkverdige forhold, samtidig som vi kan ivareta personvernet deres. Vi oppdaterte også Misjonsalliansens generelle anti-korrupsjonsrutiner og rutiner i forbindelse med varsling, i tillegg til gjennomgående tiltak i kvaliteten på økonomioppfølgingen.

I alt vårt arbeid har vi nulltoleranse mot korrupsjon og økonomisk mislighold. Det innebærer at også små saker forfølges og undersøkes, så vi tidlig kan oppdage mislighold og bidra til å skape en kultur der slik adferd ikke er akseptert i det hele tatt. Vi undersøker grundig de sakene som kommer frem og etablerer bedre rutiner for å motvirke at det skjer igjen.

Fordi Misjonsalliansen jobber i land hvor korrupsjon er en del av dagliglivet for dem som bor der, så er det likevel slik at det jevnlig vil oppstå saker. Kontrollrutiner, økonomigjennomganger, lokal tilstedeværelse, bygging av tillit og åpne kanaler for varsling skal alle bidra til å avsløre mislighold.

Vi har i 2023 avsluttet en større gjennomgang av arbeidet i Liberia og Sierra Leone. I sammenheng med den er alle løpende prosjektavtaler frem til 2022 avsluttet og arbeidet konsentrert til ett av landene, Liberia. Til sammen ble omtrent 2,5 millioner NOK tilbakebetalt til Norad i 2023.

Avsluttede saker i 2023

LIBERIA:

Mislighold, i hovedsak manglende dokumentasjon hos lokal partner: 18.139 betalt tilbake til prosjektet.

Fiktive bilag hos lokal partner: 108.888 er betalt tilbake til Norad.

Svikt ved innkjøp, urettmessige lån, manglende dokumentasjon av utgifter og forbruk utenfor budsjett hos lokal partner: 105.457 betalt tilbake til Norad.

Mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner: 511.434 betalt tilbake til Norad.

SIERRA LEONE : Mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner: 392.305 betalt tilbake til Norad.

Underslag, forfalskninger og svindel over flere år hos lokal partner: 1.467.999 er betalte tilbake til Norad.

AV:

Landsråd, ledelse

Helga Haugland Byfuglien (ordfører), Lillestrøm Eirin Foldøy Oftedal (viseordfører), Ålgård

Styret

Geir Petter Isaksen (styreleder), Nordre Follo

Steinar Holmedahl (nestleder), Aurskog-Høland

Erik Dale, Kristiansand

Siri Kalvatn, Bergen

Hans Martin Espegren, Oslo

Heidi Westborg Steel, Oslo

Cecilie Drange Ringøen (ansattes representant), Oslo

Solveig Irene Seland (vara ansattes representant), Oslo

Ansatte ved hovedkontoret i Norge

Heidi Sandvand Hegertun , generalsekretær, Trude Andersen, økonomisjef (til januar 2023) , Kjetil Abrahamsen , markeds- og innsamlingsleder (til april 2023), Andrea Bergem , giverkonsulent, John Erland Boine, økonomikonsulent, Janne Engen , giverkonsulent, Cecilie Drange Ringøen , Controller, Gunnhild Gravaas, markedssjef Jørgen Haug , regionleder(til mars 2023), Eva Holhjem , MEL-Rådgiver, Hanne Holmberg Chávez , internasjonal leder (til april 2023), Ann-Louise Holten Karlsen, giverkonsulent, Kristine Kverndal Pedersen, fagansvarlig for virksomhetsstyring ( til juni 2023), Klaus Kuhr, designer, Andreas Løland , kommunikasjonsjef, Ida Cecilie Madsen , innholdsprodusent, Lena Olsen Sømme , leder for tilskudd og forvaltning, Cristina Pereyra-Paz , HR-Rådgiver, Jorunn Pedersen , giverkonsulent, Siri Solem Mercado, giverkonsulent, Magne Sturød , leder for strategisk allierte (til august 2023), Rune Øygard, leder for MABD ( til mars 2023), Beate Vinei, leder for individuelle givere, Sverre Vik , menighetsansvarlig, Olav Veiteberg , vaktmester, Fiona Wylder, rådgiver, Trine Grønborg Christensen, utenlandssjef, Karen Myrene, forretningsutvikler MABD ( til mars 2023), Torhild Liane Skårnes, regionleder ( til august 2023), Solveig Irene Seland , regionleder, Anders Østby, vikarierende markedssjef (fra desember 2023), Benedikte Lunde, Event Manager (fra mai 2023, ) Vegard Thorsen , økonomidirektør(fra juni 2023), Julian Vander Noord, rådgiver program- og tilskuddsforvaltning (august 2023), Marcus Skadberg , Controller (fra oktober 2023).

Ansatte og styre ved Alliance Microfinance AS (AMAS)

Arnt H. Jerpstad , CEO (fra august 2023), Svein Arne Lende, CEO (til august 2023), Eelco Moi, Investment Advisor, Serina Svindland Bakketeig , Investment Director, Johanne Kristine Bowler, Project Coordinator (fra januar 2024), Oddleif Hatlem , Investment Director (til november 2023), Thomas Smørdal, Controller / Acting CFO (til augugust 2023), Kjell Engen , Investment Director (til februar 2023), Heidi Sandvand Hegertun , styreleder, Hilde Høksnes , styremedlem, Lars Langsrud , styremedlem, Elizabeth Lee Marinelli , styremedlem. Rune Selmar, styremedlem (fra høsten 2023), Trude Andersen styremedlem (til februar 2023).

Utsendinger og landdirektører 2023

Ecuador Liberia

Filippinene

Kambodsja

Vietnam

Lokalt ansatte landdirektører

Bolivia

« Hvis vi tror at evangeliets budskap er kraftig nok til å forandre livene til enkeltpersoner og omgivelsene rundt dem, handler vi for å få det til. »

Brasil

Malene Jerpstad Løkslid , Kjell Audun Løkslid (til februar 23)

Karin Riska (landdirektør)

Marita Strømsem , Jan Schrøder (landdirektør)

Annemarie van Duinen , Alex van Duinen (landdirektør)

Fride Maria Næsheim , Magnus Brandsæter

Johanna Korol (landdirektør), Daniel Korol

BEBETO ARAÚJO

Bebeto Araújo (landdirektør)

Marleni Surco (landdirektør)

« Jeg lærer alltid mye av å lytte til deres innspill og perspektiver, og de er ikke redde for å utfordre. »

HEIDI

Kina

SANDVAND HEGERTUN OM LANDDIREKTØRENE

Wang Ciaoxia (landdirektør)

Ecuador

Javier Gutierrez (landdirektør)

TIL NORGE I -30°. LANDDIREKTØRER OG LEDERGRUPPE MØTTES PÅ KRINGLER GÅRD LIKE UTENFOR OSLO FOR EN GRUNDIG ANALYSE OG FREMTIDSPLANLEGGING I VINTER.

Hvor Hvordan

jobber vi? og

Misjonsalliansen bekjemper fattigdom, fremmer rettferdighet og deler Guds kjærlighet – i lokale partnerskap som skaper tryggere lokalsamfunn og en bedre hverdag for hele familier.

1,1 MILLIARDER av våre medmennesker fortsatt er svært fattige – halvparten av dem er barn.

Alliert mot den urettferdigheten skaper vi sammen nye muligheter for en bedre fremtid.

SØR-AMERIKA AFRIKA ASIA

✶ ÅRET MISJONSALLIANSEN STARTET OPP I LANDET

BOLIVIA ✶ 1979

En stor del av befolkningen er urfolk som har blitt undertrykt og diskriminert i flere århundrer og som ofte lever under vanskelige forhold.

BRASIL ✶ 2002

Favelaene i Brasil er belastede områder. Her bor fattige barn og tenåringer i miljøer preget av arbeidsløshet, rusmisbruk, vold og overgrep.

Misjonsalliansen jobber i sårbare bydeler med elendig infrastruktur og med mye vold og narkotikamisbruk – selv blant barn helt ned i seksårsalderen.

ECUADOR ✶ 1994

Ca. 80 % av befolkningen er bønder. Vanntilgangen er usikker, og det er lite tilgang på teknologi og kapital. Vi arbeider for å få småbønder ut av fattigdom.

ETIOPIA ✶ 2021

Mange ungdommer i Uganda faller utenfor skole og arbeid. Vi støtter grupper i livsmestring, ferdigheter og muligheter for bedre økonomisk inkludering.

Nepal er et av verdens fattigste land. Vi jobber med matsikkerhet, utdanning og helse blant noen av de mest sårbare i landet.

Misjonsalliansens prosjekter i Kina retter seg mot de sårbare gruppene i samfunnet: Fattige bønder, minoriteter og funksjonshemmede.

LIBERIA ✶ 2010

I Liberia er halvparten av befolkningen under 25 år, og mange av dagens foreldre har gått glipp av skolegang på grunn av borgerkrig. UGANDA✶

Nesten halvparten av Filippinenes befolkning er under 10 år. Mange barn utsettes for overgrep. Sammen med lokale ungdommer hjelper vi barn til å si ifra og be om hjelp.

NEPAL✶ 2019 FILIPPINENE✶ 1976

Noen få rike i byene blir stadig rikere, men på landsbygda sliter fattige bønder. Misjonsalliansen fokuserer på rent vann, jobbskaping, trygge fritidsaktiviteter og rettighetsarbeid.

VIETNAM✶ 1996

De siste årene har bønder i Mekong opplevd dramatiske reduksjoner i avlingen pga. klimaendringer. Klima er et av Misjonsalliansens viktigste satsingsområder i Vietnam.

Forskjell på folk?

Vi har nylig markert 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Det er fortsatt en viktig dag å markere i Norge, men ikke minst er den viktig internasjonalt.

AV: TRINE GRØNBORG CHRISTENSEN, UTENLANDSSJEF

Rundt omkring i verden er kvinner fortsatt blant de mest utsatte og marginaliserte.

De som stiller bakerst når muligheter og goder fordeles. Kvinnene tar ofte det største ansvaret for matproduksjon og arbeidet på jordet. Kvinner er utsatt for menneskehandel og seksuelle overgrep. Kvinner eier mindre og har lavere inntjening. Kvinner har oftere lavere lønn og har vanskeligere med å få jobb. Samtidig, i mange av landene hvor Misjonsalliansen jobber, bærer kvinnene ansvaret for barn, familie, hus, storfamilien og ofte også mannen.

Som student på 90-tallet hadde jeg flere opphold i Uganda og møtte en kultur

hvor forskjellen på menn og kvinner var stor. Mannen spiste først og fikk det gode kjøttet. Hadde familien en stol så satt mannen på den mens han spiste. Barn og kvinner spiste restene etterpå, sittende på gulvet.

Jeg jobbet i et prosjekt hvor det ble gitt juridisk rådgivning til kvinner i en vanskelig situasjon. Det var kvinner som var blitt skilt, hvor mannen hadde rett på både hjemmet og alle verdiene som fulgte med. Kvinner som var blitt enke og som sammen med barna skulle arves av en av mannens brødre. Kvinner som tjente penger, men som mannen tok eierskap til. Denne praktiske og direkte for-

skjellsbehandlingen gjorde et stort inntrykk på meg. Dette ville jeg bidra til å endre!

Siden den gang er det skjedd mye med kvinners muligheter rundt omkring i verden, og viktig lovgivning er kommet på plass for å sikre kvinner like rettigheter som

menn. Men det er fortsatt mye å jobbe med!

Alle disse eksemplene på kvinners vanskelige situasjon gjorde inntrykk på meg og rørte ved menneskesynet mitt. Gud har jo skapt alt og alle! I Bibelen kan vi lese at alle mennesker er skapt i Guds bilde og at han ser på hver og en av oss som spesielle og verdifulle i hans øyne. Gud ser ikke på kjønn, verdier og posisjon. For Gud har alle mennesker lik verdi. Dermed blir forskjellsbehandling og urett en nedverdigelse av mennesker som er villet og elsket av Gud. Derfor er det oppdraget Misjonsalliansen er med på viktig og en etterfølgelse av Jesus når vi bidrar til å løfte opp de undertrykte og diskriminerte. Da kan mennesker få mulighet til å kjenne håp og styrke og få støtte til å stå opp for sin verdighet og rettferdighet. For slik er Gud, han ser alle mennesker med kjærlighet og barmhjertighet, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi eier. Alle mennesker er verdsatt og elsket av Gud!

La det være vår bønn at vi må ha Guds blikk på mennesker vi møter. Det gjelder ikke bare undertrykte kvinner i Afrika, men alle mennesker vi møter på vår vei. La oss be om at vi må se våre medmennesker med samme kjærlighet og respekt som Han gjør og slik bidra til å fremme rettferdighet, fred og likeverd i verden.

«Peter åpnet munnen og sa: «Nå skjønner jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør det som er rett, uansett hvilket folk han tilhører.»