Misjonsalliansen Magasin 0322

HÅP BLANT

BUNONGFOLKET NAVY LØPER SÅ FORT BEINA HENNES KAN BÆRE HENNE, TÅRENE SPRUTER. HUN ER SINT, OG HUN HAR ETT MÅL: Å KOMME SEG

TIL SKOLEN.

GLEDE TIL BARN OG UNGE ETTER EN LANG TID MED NEDSTENGING ER DET ENDELIG LIV, ROP OG GLEDESHYL Å HØRE I MISJONSAL LIANSENS AKTIVITETS SENTRE FOR BARN OG UNGE I BRASIL.

TRYGGHET NÅR

TYFONENE HERJER ÅRLIG DØR TUSENVIS AV MENNESKER SOM FØLGE AV TYFONER PÅ FILIPPINENE. MISJONSALLIANSEN BIDRAR TIL TRYGGERE LOKALSAMFUNN I MØTE MED EKSTREMVÆR OG KLIMAENDRINGER.

REDAKTØREN HAR ORDET

I dette nummeret vil du blant annet bli bedre kjent med hvordan ungdom bidrar i Misjonsalliansens arbeid i Norge, og du kan lese eksempler på hvordan barn og unge får nye muligheter ute i verden.

UNGDOM UTGJØR OMTRENT 16 prosent av verdens befolkning og har en enorm kraft til å forvandle liv – både sine egne og livene til de rundt seg. Ungdommene i arbeidet vårt i Norge griper sjansen for å sette Guds kjærlighet ut i praksis. Det samme gjør barn og unge ute i prosjektene når de bygger et bedre liv for seg selv og sin familie gjennom en tryggere oppvekst og en inntekt å leve av.

Det kan handle om unge jenter i Ecuador som strekker seg langt for ikke å droppe ut av skolen, på tross av at de har blitt mor så alt for tidlig, eller barn og unge på Filippinene som vil få seg en utdannelse – på tross av at de bor på en kirkegård.

Vi gleder oss til å fortelle deg både om dette og mer om hvordan vi sammen forvandler liv.

Takk for at du er alliert mot urettferdighet!

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF

DE NYE HISTORIENE

Siden jeg startet i jobben som generalsekretær i mai, har jeg fått besøke tre av samar beidslandene våre: Ecuador, Kambodsja og Vietnam.

Å besøke disse landene er å se fattigdommen med egne øyne. Det er å se de store slumområdene i Guayaquil, som rommer om lag 1 million fattige mennesker. Det er å se landsbygda i Kambodsja, hvor de fattige bor, der hel setilbudet kan være begrenset til en liten sjappe som selger uregulerte medisiner på et hjørne. Landet sliter fortsatt med et mangelfullt helsetilbud etter at Røde Khmer tok livet av landets leger. Det er å reise gjennom Mekong-deltaet i Vietnam, der nesten 20 millioner mennesker bor, i ett av verdens mest sårbare områder for klimaendringer.

Det er lett å kjenne på en maktesløshet i møte med dette. Men det er ikke denne følelsen jeg sitter igjen med. Det er møtene med menneskene som sitter. Mennesker som ser muligheter og vil gi folk en sjanse.

I Ecuador møter jeg fotballtreneren Jaritza Cáceres. På en enkel grusbane samler hun et tyvetalls unge i ulik alder til fotballtrening flere ganger i uken. Jeg blir imponert av å se henne på banen. Gjennom enkle øvelser tar hun barna med på mer enn bare fotball – de snakker også om følelser og livsmestring sammen. Jaritza

ser mulighetene i hva fotball og idrett kan bety for barna i slummen.

I Kambodsja besøker vi et lokalsamfunn som er tvangsflyttet fra landområdet sitt. Jeg får hilse på Phouen Ra. Hun er ikke ung, men det gnistrer av henne! Gjennom mange år har hun kjempet for at lokalsamfunnet hun er en del av, skal få tilbake landet sitt. Selv om det er mer enn 10 år siden, har hun ennå ikke gitt opp håpet.

I Vietnam møter jeg Huynh Ngoc Hong Nhung. Hun leder en forening for mennes ker med funksjonsnedsettelse i Mekong. Hun sitter selv i rullestol, men det preger henne overhodet ikke. Tvert imot forteller hun smilende og stolt fra alt de har fått til på senteret: arbeidstrening, holdnings endring og inkludering. Denne dama lar seg ikke stoppe av begrensninger – hun ser muligheter!

Det er disse menneskemøtene jeg tar med meg tilbake til Norge. Dette er men nesker som ikke lar seg stoppe av motgang. Folk som ønsker å gi barna på fotballbanen, menneskene i lokalsamfunnet og de funk sjonshemmede en sjanse til en bedre fremtid.

Når dere gir, ber for og engasjerer dere i Misjonsalliansens arbeid, er dere også en del av disse menneske møtene. Dere er også med på å gi dem muligheter – å dele fremtidshåpet, og sammen skaper vi de nye historiene.

HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETÆR

BØNNER FOR

JULA OG DET NYE ÅRET

Herre, vi ber om

28. NOV. – 4. DES.

Engasjement og giverglede blant venner i Norge. ♥

5.–11. DES. Jobbmuligheter for bønder, så barna kan få gå på skolen. ♥

12.–18. DES. Trygghet for barn og ungdom som rammes av økt usikkerhet og rekrutteres til kriminalitet. ♥

19.–25. DES.

At barn med funksjonsnedsettelser skal bli inkludert i samfunnet – at de skal bli sett og hørt. ♥

26. DES. – 1. JAN.

At de som rammes av klimaendringer skal bli beskyttet under naturkatastrofer og kriser.

♥

2.–8. JAN.

At Gud beskytter dem som har mistet hjemmene sine på grunn av jordskred og flom etter kraftige regnskyll. ♥

9.–15. JAN.

Sterk mental helse og trygghet for alle våre ansatte og frivillige som møter mennesker i nød. ♥

16.–22. JAN.

Håp for de som har mistet arbeid og inntekt og har et enda vanskeligere liv etter pandemien. Be om at de skal bli ivaretatt og komme seg ut av fattigdom.

♥

23.–29. JAN.

Visdom og mot slik at vi kan lede arbeidet etter Guds vilje og at vi når frem til dem som trenger oss mest. ♥

30. JAN. – 5. FEB.

At lokalsamfunn skal finne gode løsninger sammen og at lokale kirker skal evne å vise Guds kjærlighet i praksis. ♥

6.–12. FEB.

Trygge hjem, uten vold og alkoholog rusmisbruk. ♥

ALLE KAN HJELPE ÉN

Solidaritetsklassen på Bekkestua er historie. Fem ungdomsskolekull er påvirket, og 150 unge mennesker gjennom femten år har lært mye om empati og solidaritet. I tillegg har Misjonsalliansen fått åtte millioner kroner til arbeidet i Ecuador.

Et enestående pedagogisk tilbud og et unikt ungdomsskoletilbud ved Bekkestua skole i Bærum er avsluttet. Til sammen 150 elever har gjennom femten år hatt et krevende, men spennende under visningsopplegg som i tillegg til obligatoriske fag har hatt stor oppmerksomhet omkring internasjonal solidaritet og kultur forståelse. Kreativ og omfattende sparing, mye jobbing på fritiden og et imponerende innsamlingsopplegg har ført til at elevene som avslutning på hvert kull har kunnet reise til Guayaquil i Ecuador for både å se hva de har bidratt til med sin prosjektstøtte og for å besøke en vennskapsklasse i landet. Solidaritetsklassen og Misjonsalliansen har vært partnere gjen nom alle disse femten årene, og klassekullene har i disse årene bidratt med til sammen åtte millioner kroner til arbeidet i Guayaquil.

NYTENKING

Solidaritetsklassen ble opprettet i 2007 av to svært engasjerte lærere ved skolen, Eivind

Hiorth og Andreas Dybwad. Eivind Hiorth, som i mange år hadde vært en engasjert kor leder og som sammen med koret Good News hadde samlet inn penger til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador, var initiativtaker til det nye klassetilbudet. Eivind gikk dessverre bort i 2016. Hans kone, Unni Hiorth, som i en årrekke jobbet ved Misjonsalliansens hovedkontor i Oslo, husker godt hvordan ideen ble født. – Eivind hadde et sterkt engasjement for ungdom og hadde i flere år drevet kor ut fra menigheten. Han hadde dessuten interesse og engasjement for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador, spesielt for arbeidet for funksjons hemmede på Centro Creer. En dag da han og jeg var ute i båten på Oslofjorden, en sånn kaffetur der vi satt og pratet om løst og fast, hadde han tydeligvis tenkt litt på dette, og han sa noe sånt som: «Tenk hvor fint det ville være å få til noe liknende på skolen», men la til: «Men hvordan skal det være mulig i en offentlig skole?!»

Skolesjefen i Bærum hadde fått med seg engasjementet til Good News, og i 2002 ville

ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST FOTO: KJETIL ABRAHAMSEN, ODDMUND KØHN OG ANDREAS DYBWAD.

« MEN HVORDAN SKAL DET VÆRE MULIG I EN OFFENTLIG SKOLE?! »

han ha Eivind med på et nytt prosjekt. Bærum kommune hadde en relasjon til Statens peda gogiske forskningssenter i Danmark som forsket på nye pedagogiske metoder i skolen, blant annet om å få kunnskap gjennom å reise. Skolesjefen ville at Eivind Hiorth skulle delta på en internasjonal kulturkonferanse i Bolivia.

Dette fortalte Eivind i et intervju i Misjons alliansens magasin i 2013: – Jeg tok med meg noen ungdommer fra koret, og sammen med danske elever møtte vi skoleelever fra Bolivia og Peru, både fra fattige lokalsamfunn og fra middelklassen. Etter denne opplevelsen begynte ideen om en solidaritetsklasse å ta form.

MADE IN HEAVEN

Andreas Dybwad begynte som nyutdannet lærer på Bekkestua skole i 2002, og som en engasjert lærer ville han skape et godt klas

semiljø. Han hadde nettopp fordypet seg i boka Ona fyr (Ingebrigt Steen Jensen - 2002) med undertittel For deg som vil lykkes sammen med andre. Dette resulterte i en skoletur til York som ble finansiert ved at elevene selv måtte bidra og jobbe på fritiden. Senere skulle han samarbeide med Eivind Hiorth omkring det nye ungdomsskole-tilbudet.

– Eivinds ønske om fokus på internasjo nal solidaritet og min erfaring med å skape reisekapital med å jobbe på fritiden, pluss at min daværende kone var fra Ecuador og jeg hadde god erfaring med landet, gjorde at Eivind og jeg var en Match made in heaven, sier Andreas Dybwad.

ÅPNE DØREN MOT FRAMTIDEN

Solidaritetsklassen på Bekkestua skole har vært en klasse og et undervisningstilbud som elever må søke seg til. Til og med foreldrene må til intervju i forkant, og familiene må binde seg til dugnadsinnsats fra 8. klasse til og med 10. klasse. – Dugnadene har handlet blant annet om flaskeinnsamlinger, sokkesalg og dugnader på ulike arrangementer som Oslo Maraton og Holmenkollstafetten. En mandag i måneden er «pantemandag». Da møtes foreldre og elever for å hente flasker og bokser. Foreldrene sitter i bilene sine, mens elevene går fra hus til hus for å hente flasker, forteller Andreas.

En vårdag tidligere i år skrev Frode Fjørtoft denne rapporten på Facebook. Han er en av det siste kullets foreldre: – Solidaritetsklassen ved Bekkestua skole hadde sin «april-pantemandag» i går kveld. 108 store sekker (hver av dem tar 6–8 «husstandssekker») med pant ble samlet inn og sortert – det er en litt under middels mandag – men anslagsvis 47 500 kroner samles inn i løpet av denne kvelden. Hver måned siden august 2019 har panteinnsamlingen pågått for

BURSDAG OG JULAFTEN PÅ ÉN GANG: HØYDE PUNKTET FOR ALLE KLASSEKULLENE HAR VÆRT DEN AVSLUTTENDE TUREN TIL ECUADOR.

EIVIND HIORTH FIKK IDEEN TIL SOLIDARITETSKLASSEN

denne klassen. Og mesteparten av pengene går til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. Det meste av resten går til elevenes Ecuador-tur, som går av stabelen i juni.

Solidaritetsklassen har vært eneste av sitt slag i Norge. I tillegg til å være en annerledes og effektiv innsamlingsmodell er den kanskje aller først en genial pedagogisk døråpner for solidaritet, bistand og kulturforståelse. Dybwad forklarer: – Opplæringsloven sier at skolen skal åpne døren mot verden og framtiden og gi elever kulturell innsikt og forankring. Det finnes ikke noen bedre måte å gjøre dette på enn å gi dem noen praktiske eksempler på hvordan ting henger sammen og hvordan en innsats her hjemme kan føre til god utvikling andre steder. Vi er alle sammen koplet sammen, og klassen vår hadde i mange år slagordet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe én. Gjennom solidaritetsklassen fikk elevene på en praktisk måte være med på å gjøre verden til et bedre sted for noen mennesker.

LÆRING MED GODE FRUKTER.

Solidaritetsklassen har betydd en forskjell også for klassens elever. Flere elever har tatt valg etter videregående som er påvirket av de tre årene på ungdomskolen, blant annet ved å jobbe frivillig i ulike sammenhenger ute i verden før videre utdanning eller ved å velge utdanning innenfor bistand eller internasjonalt arbeid. Men også hovedlæreren selv har blitt påvirket.

– Det har gitt meg en grunn til å fortsette med det jeg holder på med. Jeg er rastløs av meg og har villet utvikle meg som lærer. Ved å jobbe med solidaritetsklassen har jeg følt jeg har kommet videre og ikke vært på samme sted, forteller Andreas Dybwad, og han legger til:

– Gjennom disse femten årene har jeg hatt et fantastisk samarbeid med foreldregruppa. Det er de som har gjort dette mulig. Gjennom alle fem kullene har vi hatt noen unike for

« EN GENIAL PEDAGOGISK DØRÅPNER FOR SOLIDARITET, BISTAND OG KULTURFORSTÅELSE. »

eldre. Det har vært perioder med svært mye arbeid og mange har vært slitne, men vi hørte aldri at foreldre angret på at de engasjerte seg. Gevinsten har vært stor. Én ting er det man har fått være med på i Ecuador, og det har vært viktig. Men i tillegg har kontakten mellom foreldre og ungdommen vært viktig. Foreldrene til elevene i solidaritetsklassen har i langt større grad enn foreldre i de andre klassene hatt et nært forhold og arbeidsfel lesskap med ungdommene sine. Det samme kan sies om foreldrene seg imellom. Det har vært gull verdt.

SKAPT VARIGE RESULTATER

Gjennom hele perioden på femten år har Solidaritetsklassen samarbeidet med Misjons alliansen, og elevene har blitt godt kjent med Ecuador og organisasjonens prosjekter i landet. De senere årene har også arbeidet i Bolivia blitt en del av prosjektsamarbeidet. Høydepunktet for alle klassekullene har vært den avsluttende turen til Ecuador det siste semesteret, og Andreas Dybwad kan også fortelle om sitt høydepunkt: – Det var veldig sterkt da den andre soli daritetsklassen kom til Guayaquil og til den ferdigbygde skolen vi hadde finansiert. Den første solidaritetsklassen bygde første etappe av et nytt skoleprosjekt, og det neste kullet ferdigstilte skolen. Da vi kom dit og skolen arrangerte en stor fest for oss, var det både bursdag og julaften på én gang. Det var helt fantastisk; helt magisk og veldig inspirerende for oss som fikk oppleve det. En epoke på Bekkestua skole er over. Andreas Dybwad har sluttet og begynt i job ben som inspektør ved en annen skole. Ingen

kan foreløpig ta det videre ansvaret for dette krevende skoletilbudet. Solidaritetsklassen ble født ut fra to læreres sterke engasjement og gjennomføringsevne, og samarbeidet med Misjonsalliansen har resultert i flere millioner til prosjekter i Ecuador.

MANGE TAKK!

Tilbake til forelderen Frode Fjørtoft. I tillegg til å være pappa til en elev ved skolen har han også tidligere jobbet på hovedkontoret til Misjonsalliansen og kjenner godt både skolen og Misjonsalliansen. Han skriver i samme Facebook-post: – Jeg vil peke på alle de fantas tiske resultatene som har blitt til i fotsporene etter Eivind Hiorth og Andreas Dybwad. Vi mistet jo Eivind så altfor tidlig, dessverre. Det var en sorg for hele lokalsamfunnet, og for alle elever ved skolen som han hadde et brennende engasjement for. Men Andreas har stått på, skapt engasjement og har fått med

seg flere ildsjeler. Og i juni skal altså siste kull besøke Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. – Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Eivind Hiorth. Han betydde så uendelig mye for skolen og for dette prosjektet. Han var aktivt med i den første klassen, og så hadde han en tilbaketrukken rolle i den andre og tredje klassen, men jeg kunne alltid snakke med han om faglige ting. Mot slutten av det tredje kullet hadde han snakket med Unni, og han fortalte at han nå kunne ta en mer aktiv rolle med den fjerde kullet og få eierskap til denne og så være med på avslutningsturen. Dette fortalte han meg bare en uke før han døde. Vi var veldig forskjellige, men vi elsket begge de forskjellene, og vi trivdes med å jobbe sammen.

Det hadde aldri blitt noen soli daritetsklasse uten Eivind Hiorth, avslutter Andreas Dybwad.

ØVERST, TIL VENSTRE: I ARTIKKELEN KAN DU LESE OM HVORDAN SOLIDARITETS KLASSEN KLARER Å SAMLE INN 47 500 KRONER I LØPET AV EN VANLIG KVELD.

ØVERST, TIL HØYRE: EIVIND HIORTH FIKK IDEEN TIL SOLIDARITETS KLASSEN.

NEDERST TIL VENSTRE: ELEV ENE SATTE NY INNSAMLINGS REKORD PÅ 1 500 000 KRONER I ÅR!

NEDERST, TIL HØYRE: ANDREAS DYB WAD (I BLÅTT) HAR I 15 ÅR HATT ET GODT SAMARBEID MED MISJONSAL LIANSEN. LEDER FOR STRATEGISK ALLIERTE I MISJONSALLIANSEN, MAGNE STURØD (I HVITT), ER TAKKNEMLIG OG GLAD FOR DET.

STORT ENGASJEMENT PÅ SKOLER

På samarbeidsskoler får elevene mulighet til å høre om viktigheten av å bry seg. De lærer om solidaritet og at det nytter. Det nytter å være alliert mot urettferdighet.

FÅ BLIR SÅ engasjerte som skoleelever. Enhver utfordring møtes med et enormt pågangs mot og stå-på-vilje. Med hjelp av kreativitet samles det inn store summer som går direkte til våre prosjektland. Noen av skolene drar ned og besøker prosjektene og kommer hjem mer motiverte enn noen gang. Det er slik vi bygger opp engasjementet i Norge. Et engasje ment som skaper enorme ringvirkninger for enkeltliv i våre prosjektland. Det er gjennom kunnskap og nærhet man forstår betydningen av å gjøre en innsats for mennesker som ikke har de sjansene i livet som vi har. Derfor er det så viktig at Misjonsalliansen kan være til stede og følge unge voksne gjennom et helt år.

Misjonsalliansen er velsignet med flere sko ler som støtter vårt arbeid og som gjennom skoleåret får besøk fra Misjonsalliansen. Da lærer de om arbeidet vi gjør og hva hver enkelt kan bidra med.

KVS Lyngdal

Skolen har lang tradisjon med misjonspro sjekt. Det er elevene selv som velger hvilket prosjekt de skal støtte for skoleåret. Rundt ti organisasjoner søker hvert år. For skoleåret 2022/2023 var Misjonsalliansens søknad et misjonsprosjekt for barna på Filippinene.

Arbeidsledigheten er høy, og mange barn vokser opp under vanskelige forhold. Filip pinene har blitt kalt verdens hovedstad for nettovergrep. Barn og unge som vokser opp i fattige områder, har høy risiko for å oppleve utnyttelse og seksuelt misbruk. Mange barn slutter på skolen fordi foreldrene trenger den lille inntekten barna kan skape ved å tigge, samle søppel, jobbe eller lignende. Vi er utrolig takknemlige for at elevene på KVS Lyngdal valgte prosjektet vårt i år. Sammen skal vi tilby alternativ undervisning for elever som på grunn av livssituasjonen er tvunget til å droppe ut av skolen. Vi skal gi barn og unge beskyttelse mot vold og seksuelt misbruk og evne til å håndtere klimaendringer og naturkatastrofer.

Vi har allerede vært og besøkt skolen ved flere anledninger. De har satt en komité på ti personer som gjennom året arrangerer mange aktiviteter og konkurranser for både elever, lokalmiljø og foresatte på skolen. KVS Lyngdals innsats dette skoleåret vil skape enorme ringvirkninger for mennesker som fortjener en sjanse i livet!

Molde folkehøgskole

Molde folkehøgskole har de siste to årene samlet inn penger til vårt arbeid med barn

MAGNE STURØD, LEDER FOR STRATEGISK ALLIERTE

og unge i Kambodsja. Midlene skolen samler inn er med på å bidra til at grunnskolene i landsbygda får tilgang til rent drikkevann. De er også med på å hjelpe bønder til å kunne dyrke ris og grønnsaker som tåler de økende klimautfordringene. I tillegg er elevene med på å støtte prosjekter som gir barn og unge mulig heten til å gå på skole, blant annet gjennom støtte til å bygge og vedlikeholde skolebygg og sanitæranlegg.

Skolen ligger vakkert til, omringet av Romsdalsfjellene. Her er elevene nysgjerrige og ønsker å lære mer om hva de kan bidra med. Skolen har en egen solidaritetskomité bestå ende av elever som jobber aktivt for å skape engasjement og giverglede i byen. I tillegg til flaskeinnsamling og basar arrangeres det en rekke kreative og morsomme arrangement til inntekt for prosjektet. Fredag 23. september gjennomførte skolens elever et joggeløp til inntekt for dette prosjektet. Elevene skaffet penger via private sponsorer som familie og venner. Det var stor stemning og topp innsats den timen joggeløpet varte, og resultatet ble hele 125 000 kroner. Et fantastisk flott resultat!

På vår skole vet vi betydningen av å ha gode rollemodeller. Gjennom solidaritetsprosjek tet til skolen er vi med på å støtte barne- og ungdomsklubber. Slik kan barn og ungdom møtes, utvikles og utfordres. Vi er stolte av å støtte et arbeid som gir mennesker som lever i fattigdom mulighet til et bedre liv

Stavern folkehøyskole

I over tre år har Stavern folkehøyskole vært vår allierte. De har et ekstra hjerte for vårt arbeid med inkluderende utdanning i Viet nam og Ecuador. Tidligere elever og mange av lærerne har selv fått vært i Ecuador og besøkt Centro Creer. Skolen har en egen linje som heter Botrening og aktiv fritid. Dette er en linje for elever med lettere psykiske utviklingshemninger. Det er fantastisk flott å se engasjementet for inkluderende utdan

ning hos denne gjengen. Misjonsalliansen er ofte på besøk til skolen med undervisning og lørdagsseminar.

Det er ekstra stas at skolen inviterer seg selv til dugnad for hele Stavern by. Gjennom å tilby plenklipping, maling av hus og andre praktiske oppga ver blir vårt arbeid kjent i hele byen. Snakk om å mobilisere for rettferdighet!

Danielsen Videregående skole Nytt for året er vårt samarbeid med Danielsen Videregående skole. Her samarbeider vi ekstra tett med skolens egen KRIK-linje. Det er derfor naturlig at misjonsprosjektet som ble valgt er Idrett krysser grenser, som Misjonsalliansen driver sammen med Kristen Idrettskontakt. Forrige skoleår samlet skolen inn over 150 000 kroner til vårt arbeid. I år satser vi på å øke dette. Gjennom året arrangerer komiteen ulike aktiviteter. Det store høydepunktet er misjonsløpet, hvor elevene med flotte kostymer løper en runde på 600 meter. Vi syntes det er ekstra stas med videregående skoler. Her kan Misjonsalliansen få bidra i undervisningen og sette søkelys på utviklingsarbeid og fat tigdomsbekjempelse.

SKAPER BØLGER: DETTE ER DEN NYDELIGE KOMITEEN PÅ KVS LYNGDAL.

#SammenMiddag

Karl Hardnakke i Småbakke menighet er en som liker praktiske, konkrete handlinger. Han bekymrer seg for den økende ulikheten i verden, der noen har alt av muligheter, mens andre ikke har en sjanse til å bygge et godt liv for seg selv og sin familie.

Forrige gudstjeneste fikk han høre om #Sammen Middag. Det var helt i hans gate! At noe så praktisk og hyggelig som et måltid med venner, naboer og fami lie kan gi mennesker nye muligheter, tente noe i Karl. Han ville være med. Han ville invitere til en #Sam menMiddag.

Dette er visjonen for #SammenMiddag, en ny kampanje fra Misjonsalli ansen nå inn mot jul. Det går enkelt forklart ut på å invi tere til måltid og samtidig

samle inn penger til menig hetens misjonsprosjekt.

Den som arrangerer, inviterer gjester, serverer et enkelt måltid og forteller om arbeidet til Misjonsal liansen. Gjestene betaler så en valgfri sum for måltidet, som går til arbeidet.

– #SammenMiddag består av tre ting; måltid, sosialt samvær og sosialt engasjement. Hvem man ber, og hva slags måltid man lager, er helt opp til den enkelte. Kanskje passer det bedre å lage frokost eller

lunsj enn middag. Andre kan ha lyst til å lage juleverksted eller ha bakedag. Det er bare fantasien som setter grenser, sier Sverre Vik, menighets ansvarlig i Misjonsalliansen.

Gjennom #Sammen Middag håper vi at mennes ker skal få oppleve felles skap og gleden ved å bidra til at flere får sjansen til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Sånn at en mamma får hjelp til å starte butikk. Sånn at en ung gutt holder seg borte fra gjengvold og narkotika. At en jente med funksjonsnedsettelser blir beskyttet ved neste ekstrem vær. Eller at et søskenpar får ordene de trenger for å si ifra om seksuelle overgrep.

♡ Alt på grunn av Karl, hans gjester og andre som gjør som Karl ♡ Vil du gjøre som Karl?

– et måltid med mening

FOTO

BEA ( 5 å r ) LEVER B LANT DE DØDE

Vipps 600210

Gi barn på kirkegården skolegang.

Skolegang er hennes eneste vei ut av kirkegården.

På en kirkegård på Filippinene bor de fattigste av de fattige. Uten utdannelse og fast inntekt er det umulig for dem å etablere seg i samfunnet utenfor.

Fem år gamle Bea bor blant de døde som tredje generasjon i sin familie. Hun er den første av de tre som får gå på skole på kirkegården. Både mor og bestemor drømmer om at Bea skal bli den første av dem til å få sin egen adresse!

Gi barna på kirkegården skolegang!

Vipps 600210

Du gir barn som Bea skolegang og håp om et liv utenfor kirkegården.

MOT URETTFERDIGHET

Sammen med ungdom i Norge for vandler Misjonsalliansen liv. I som mer har enda flere blitt med på laget.

I april var jeg i Ecuador sammen med KRIK for å se nærmere på prosjektene knyttet til Idrett Krysser Grenser. En tur som satte dype spor og gav meg mer forståelse rundt hvordan

noe så enkelt som en fotball, en trener og et lag kan være livsviktig for ungdommer. Ecuador er et land som bærer preg av pandemien. Da skolene var stengt i over to år, brukte narkotikamiljøet og gjengene dette til sin store fordel. For når barna ikke har hatt noe å gjøre, har gjengmiljøet stått med armene åpne og ønsket dem velkom men. De historiene ungdommene fortalte, de kommer jeg aldri til å glemme.

ALLIERT

: IDRETT KRYSSER

VIRKELIG GRENSER.

GIVERKONSULENT

ANN-LOUISE

HOLTEN KARLSEN OPPLEVDE

DET I PRAKSIS

I SOMMER – I MØTE

MED UNGDOM

I ECUADOR OG I NORGE.

: DETTE ER GJEN

GEN SOM STOD PÅ

STAND OG SOM

KLARTE Å FÅ HELE 140 NYE GIVERE

OG MASSE ENGA

SJEMENT BLANT DE UNGE.

Å gå en sommer i møte med alle men neskene i Ecuador i hjertet, gjorde meg klar for å engasjere unge i Norge til å bli med og utgjøre en forskjell for andre!

Første stopp: Skjærgårds

I sommer var Misjonsalliansen årets Skjær gårds Mission. Det vil si at hele festivalen på Risøya skulle samle inn til Idrett Krysser Grenser. Et konsept vi i Misjonsalliansen har

sammen med KRIK for å gi barn og unge et alternativ til rus og kriminalitet. Der fikk vi muligheten til å fortelle om hvordan situa sjonen er for mange barn og unge i Ecuador, Kambodsja, Bolivia og Brasil, og hvordan vi kan gi dem en sjanse gjennom idrett og fellesskap! Det var fantastisk å se hvordan ungdommene på festivalen lot seg engasjere for dette prosjektet, hvor hele 140 valgte å bli faste givere i Misjonsalliansen! Det er fantastisk!

KRIK, SørCup og gjengen som syklet hele Norge på tvers Videre gikk turen og vår nye grønne con tainer til Grimstad, hvor vi var til stede på KRIKs ungdomsleirer Arena og Camp20+.

Det var så gøy å se hvordan KRIK-ere har fått eierskap til prosjektet og lyst til å være med og bidra! Ekstra gøy var det da sykkelgjengen som hadde syklet hele Norge på tvers for IKG kom i mål på Arena! Da ble det tydelig hva man kan få til gjennom engasjement!

Det ser vi også på SørCup, der engasje mentet for å hjelpe vanskeligstilte barn har vært høyt lenge, så også i år.

Vi kan se tilbake på en sommer hvor vi har fått løftet fram Idrett Krysser Grenser og engasjert unge til å være med på arbeidet!

Vi gleder oss til fortsettelsen!

ANN-LOUISE HOLTEN KARLSEN, GIVERKONSULENT FOTO: ANN-LOUISE HOLTEN KARLSEN OG KJETIL ABRAHAMSEN

:

VI HADDE SHOW

MED BRØDRENE

FAGERLI SOM ER VERDENSMESTERE I TRIKSING.

:

ALLE SOM BLE

FASTE GIVERE

FIKK BUBBLETEA PÅ HELE FESTIVA

LEN OG HAVNET

PÅ VÅR «HALL OF FAME» VEGG!

ALLIERT MOT URETTFERDIGHET

Misjonsalliansen jobber for å få flest mulig mennesker med i kampen mot urettferdighet. Det er sammen vi er sterke, og det å få med næringslivet skaper store muligheter.

Misjonsalliansen er stolte over å ha med oss Grude Bygg fra Jæren som Strategisk alliert. Grude Bygg ble etablert i 1998 av Oddbjørn Grude. Firmaet startet opp med to personer og jobbet først og fremst med boligbygging. Allerede det første året vokste firmaet og har siden den gangen ansatt to til tre nye hvert år. I dag har Grude Bygg om lag 50 ansatte, og de har vokst både innen boligbygging og bygging av næringsbygg og landbruksbygg. Bedriften har kunder i hele Sør-Norge.

Grude Bygg har støttet Misjonsalliansen i mange år. Gjennom generøse bidrag har de vært med på å styrke våre prosjekter med arbeid og inntekt. Daglig leder, Oddbjørn Grude, har i man ge år vært engasjert i Misjonsalliansen.

– For meg er det viktig å kunne bidra ut over egen drift. Vi i Grude Bygg er med og støtter lokalt i både idrettslag og organisasjoner. I til legg synes vi det er viktig å ha et engasjement ut over våre landegrenser, sier han.

Gjennom støtten er Grude Bygg med og gir mennesker en bedre hverdag. Mange får hjelp

til utdannelse og til å skaffe seg en jobb og et levebrød gjennom Misjonsalliansens arbeid.

– Jeg har sett hvor viktig det er å ha en jobb å gå til. Et samfunn er helt avhengig av at folk har en jobb, sier Grude

For mennesker handler arbeid om lønn og økonomi. Men det betyr så mye mer. Å arbeide henger også sammen med vår identitet og ver dighet, hvem vi er og hvilke muligheter vi får i livet. Arbeid handler også om å være en del av et fellesskap.

– Arbeid handler om at folk skal få bruke sine ferdigheter og krefter på en god måte. Det gjelder i Norge, men også i andre land. Jeg er glad vi får være med og skape en framtid for folk gjennom Misjonsalliansen, sier han.

Vi takker Grude Bygg for godt partnerskap.

ODDBJØRN GRUDE

MAGNE STURØD, LEDER FOR STRATEGISK ALLIERTE

«

Arbeid handler også om å være en del av et fellesskap. »

Alle trenger en jobb når de blir store, så de kan kjøpe mat, hus og andre ting de trenger for et godt liv. Hjelp ungdommene med å finne veien til en trygg jobb.

Tegn trådene mellom disse:

TRO SOM FORVANDLER LIV

I 2018 tok Misjonsalliansen initiativ til et tverrkirkelig bredt samarbeid om Rettferdskonferansen i Norge. I år kunne den bevegelsen endelig samles igjen.

I MISJONSALLIANSENS ARBEID på Filippinene jobber vi for å beskytte barn og unge fra overgrep bestilt av menn blant annet i Norge. I arbeidet for plastforsøpling og ekstreme klimaendringer i Sørøst-Asia, er det bruk- og kast-kulturen blant rike mennesker som i stor grad skaper problemene. Verden er globalisert, og vi deler felles utfordringer.

Rettferdskonferansen løfter frem stem mer og ideer som inspirerer til handling i kampen mot disse globale utfordringene. På årets konferanse samlet vi oss om søken etter tro som forvandler liv – så vi kan være forbrukere og menigheter som evner å gjøre Guds kjærlighet nær og konkret.

To internasjonale stemmer vi løftet frem denne gangen var René August og Kalpona Aktar. Begge deltok digitalt for å spare miljøet for reisen til Norge. René August er en veteran fra anti-apartheidbevegelsen i Sør-Afrika og anglikansk prest. Hun snakket om vårt ansvar til å tenke globalt, med utgangspunkt i bibelverset «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg».

I Misjonsalliansen brenner vi for å hjelpe menigheter og kirker til å se behovene rundt

seg og gjøre Guds kjærlighet om til praktisk handling, både hjemme og ute i verden. Gjen nom våre kristne fellesskap kan vi utgjøre en stor forskjell for vår neste, og det løftet vi frem flere eksempler på i konferansen.

Kalpona Aktar er leder og grunnlegger av Senter For Arbeidersolidaritet i Bangladesh og industriALL. Hun er tidligere barnearbeider, og nå verdenskjent forkjemper for arbeideres rettigheter. Sammen med henne søkte vi å forstå bedre hvordan våre forbruksvaner påvirker hennes hverdag, og hvordan vi kan handle varer annerledes og bedre enn i dag. Det viktigste budskapet var at vi alle kan og bør be om informasjon om det vi kjøper er etisk produsert eller ikke. Det er selskapene forpliktet til å informere oss om ifølge den nye åpenhetsloven, som vi i Rettferdskonferansebevegelsen var med på å fremme forslag om på den aller første konferansen.

Se konferansen om igjen: bit.ly/Rettferdskonferansen22

ANDREAS LØLAND, KOMMUNIKASJONSSJEF OG LEDER AV RETTFERDSKONFERANSENS SEKRETARIAT

FORESTILLING: «VINGESPENN» BLE FREMFØRT PÅ KONFERANSEN. DEN NYE FORESTILLINGEN ER ET TILBUD SOM KRISTNE FORSAMLINGER OG ANDRE GRUPPER KAN BRUKE TIL Å ENGASJERE UNGDOM I SPØRSMÅL OM GLOBAL RETTFERDIGHET.

09.

14. des. SONGE FRIKIRKE 15. des. ØYMARK KIRKE 16. des. KULTURKIRKEN JAKOB OSLO

17.

Bli fast giver!

I Misjonsalliansens arbeid får folk selv si hva de trenger, så planlegger og gjennomfører vi sammen med dem.

Vi samarbeider også med lokale myndigheter og organisasjoner.

Slik skaper vi lokalt eierskap og sørger for at arbeidet en dag kan drives videre uten oss.

Som fast giver i Misjonsalliansen bidrar du til å redde og forvandle liv.

Sammen gir vi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv, sin familie og sitt lokalsamfunn. Sammen redder og forvandler vi liv ved å:

Stoppe vold og overgrep Sørge for trygge helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold

Gi god utdanning også til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er oversett av samfunnet

Styrke folks evne til å tilpasse seg alvorlige klimaendringer

Skape jobber som gir familier økt inntekt

Beskytte rettighetene til mennesker i sårbare livssituasjoner

misjonsalliansen.no/bli-fast-giver

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER:

Stillingen som utsending inne bærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokal samfunnsutvik ling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkon toret ansvaret for kommunika sjons- og inn samlingsarbeid samt tilretteleg ging for besøk og volontørtje neste.

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO /VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Nepal: 40 % av kvin ner 20–24 år ble gift før de var 18 år gam le • 25 % av kvinner opplever partner vold • 17,4 % av befolkningen lever i multidimensjonal fattigdom • Misjons alliansen har støttet prosjekter i landet siden 2020.

Kina: Totalt bor det nesten 83 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser i Kina. Mange lever på siden av sam funnet, uten å føle seg verd satt og sett • Misjonsalliansen har vært i landet i perioden 1901–1949, så fra 1992.

Vietnam: 4,8 % av befolk ningen lever i multidi mensjonal fattigdom, noe som tilsvarer ca. Norges befolkning i an tall. • 6,2 millioner men nesker med funksjons nedsettelser • Mekong deltaet er et av verdens 5 mest utsatte områder for klimaendringer • Mi sjonsalliansen har vært i landet siden 1997.

Kambodsja: 18 % av be folkningen lever under den nasjonale fattigdomsgren sen • 65 % av befolkningen er under 35 år • 9,2 % av ar beidere i landet tjener min dre enn 1,9 dollar dagen • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2009.

Filippinene: Et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastro fer • Åtte ganger mer online seksuell utnyttelse av barn enn noe annet land • 43 % av bybefolknin gen bor i slumområ der, mange av dem er barn • Misjonsal liansen har vært i landet siden 1976.

FilippineneKambodsjaKina NepalVietnam

FILIPPINENE

KARIN RISKA , utsending og landdirektør

ARILD FEHN , utsending

VIETNAM

JAN SCHRØDER , utsending og landdirektør

MARITA STRØMSEM , utsending

KAMBODSJA

JOHANNA KOROL , utsending og landdirektør

DANIEL KOROL , utsending

FRIDE M. NÆSHEIM , utsending

MAGNUS BRANDSÆTER , utsending

KINA

WANG XIAOXIA , landdirektør

NEPAL

I november i år er det nøyaktig tre år siden opp starten av arbeidet i dette vakre fjellandet. Den tverrkirkelige organisasjonen United Mission to Nepal (UMN) gjennomfører prosjektene i samar beid med lokale partnere. Sammen har vi opp nådd gode resultater i det svært avsidesliggende Doti-distriktet ved å forvandle enkeltpersoners liv og bygge et sterkere lokalsamfunn som i større grad tar vare på mennesker i tøffe livssituasjoner. Det er likevel en del utfordringer knyttet til det å gå inn som ny aktør inn i et land som Nepal. Særlig utfordrende er det at vi ikke kan etablere et eget Misjonsallianse-kontor i landet. Det gjør det vanskelig å bygge opp et bærekraftig arbeid, preget av Misjonsalliansens tilnærming der vi bygger sterkere lokalsamfunn samtidig som vi skaper arbeidsplasser gjennom lokalt næringsliv.

Misjonsalliansen har derfor besluttet å ikke fortsette arbeidet i Nepal når det nåværende prosjektet avsluttes i desember 2024. Vi er takk nemlige for å kunne fortsette det gode samar beidet med UMN frem til da. Takk til alle som gir gaver til arbeidet blant det nepalske folket og muligheten dere skaper for Misjonsalliansen til å vise tusenvis av mennesker i dette vakre lan det at Gud elsker dem.

fant sted. Selv om Kambodsja står overfor store utfordringer i dette området, er vi så inspirert etter å ha tilbrakt tid med den fremtidige gene rasjonen kambodsjanske ledere og sett deres forpliktelse til å forvandle liv og bygge sterkere lokalsamfunn. Tre av de norske volontørene som er i landet nå, var også med og bidro på leiren.

KAMBODSJA

Denne høsten var Misjonsalliansen vertskap for vår første ungdomsleir sammen med våre partnerorganisasjoner og 100 ungdommer fra hele Kambodsja. Ungdommen engasjerte seg i naturressursvern og spesielt i spørsmålene om avskoging i regnskogen Prey Lang, hvor leiren

VIETNAM

Vietnam er nå midt inne i regntiden. Oversvøm melser i gatene både i Ho Chi Minh-byen og Mekong er ikke uvanlig, men man er så vant til dette i Viet nam at livet går sin vante gang. Motorsyklene ferdes roligere gjennom vannmassene, på mar kedet flyttes varene høyere opp, og man venter på at vannet renner vekk og tørker opp når regn skyllet er over. Regntiden ser ut til å være relativt normal så langt denne sesongen heldigvis, etter å ha sett mer ekstreme værtyper de siste årene. Mekong deltaet er likevel under høy risiko fra klimaendrin ger, og man ser de negative effektene allerede. En ny rapport fra Verdensbanken viser at effek tene av klimaendringer kan få enda større kon sekvenser for menneskene som bor her. Noen av anbefalingene er tilpasning og omstilling slik at ikke mennesker med lav eller ingen inntekt skal gå inn i fattigdom – noe som er sentralt også

TIL STEDE: I HØST VAR OGSÅ GENE RALSEKRETÆR HEIDI SANDVAND HEGERTUN PÅ BESØK SAMMEN MED STYRET MISJONSALLI ANSEN. DET VAR INSPIRERENDE FOR DEM OG FOR VÅRE LOKALT ANSATTE ENDELIG KUNNE MØTES.

BRYTE BARRIERER –

UTDANNING FOR ALLE

Jeg er onkel til nevøer og nieser i alderen 1 til 10 år, og jeg ønsker dem selvsagt et godt liv med like muligheter som alle andre barn. Dessverre er det ikke realiteten for veldig mange barn og unge her på Filippinene.

CHRISTIAN DACDAC, PROGRAMRÅDGIVER PÅ FILIPPINENE

ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

Å

jobbe i Misjonsalliansen har åpnet øynene mine for hvor vanskelig virkeligheten er: At mange av våre barn ikke engang har mat nok til å bli mette eller får skolegang og dekket andre basale behov. På Filippinene viser data at mer enn 800 000 barn har jobber som kan beskrives som barnearbeid, 1,1 millioner barn og unge i skolealder er ute av skolen, og to av tre barn rapporterte å ha opplevd en form for fysisk overgrep. I tillegg har problemer med seksuelle overgrep, både fysisk og online, økt under pandemien.

Jeg har vært vitne til og snakket med barn som arbeider i farlige omgivelser og blir utsatt for sterke kjemika lier, skarpe gjenstander som knuste briller og rustne provisoriske kniver. Barn som bor i enkle hus inne på en kirkegård, og barn med funksjonsnedsettelser som ikke får den omsorgen og hjelpen de trenger. Det er også mange andre saker om barn og unge som enten er skjult eller urapportert. Dystre tall og trist statistikk gjør inntrykk, men å møte disse menneskene selv er virkelig hjerteskjærende.

Å sikre tilgang til god utdanning er en av de tingene vi i Misjonsalliansen og våre partnere jobber med for å gi barna på Filippinene en sjanse. Tiltak som tidlig læring, online og offline opplæringsprogrammer, alternative læringssystemer utenom skolen og partner skap med offentlige institusjoner og andre partnere bidrar alle til at vi sikrer utdanning for alle barn og ungdom.

Vi tror at utdanning er en av de viktigste byg gesteinene for å bryte barrierer for barn og unge, slik at de kan bygge en bedre fremtid for seg selv og sin familie. Jeg var selv også en gang en elev, og utdanning var i stor grad det som gjorde meg til den jeg er i dag. Jeg er takknemlig for alle støttespillere og givere i Misjonsalliansen i Norge som bidrar til at vi kan hjelpe de barna som faller utenfor. Vi klarer kanskje ikke å løse alt, men arbeidet vi gjør legger til rette for at de barna vi hjelper får en bedre morgendag.

Må Herren fortsette å velsigne dere og gi visdom, og måtte Gud dekke våre barn med sin kjærlighet og beskyttelse, slik at ingen våpen skal nå fram til dem.

SKULLE VÆRT PÅ SKOLEN: 1,1 MILLIONER BARN OG UNGE I SKOLEALDER ER UTE AV SKOLEN, OG TO AV TRE BARN RAPPORTERTE Å HA OPPLEVD EN FORM FOR FYSISK OVERGREP.

TRYGGHET NÅR TYFONENE

HERJER

Filippinene ligger i et av verdens mest ustabile områder, og klimaendringene går hardt ut over befolkningen. Tidligere i år herjet tyfonen Agaton her i fredelige Iloilo. Mer enn 40 000 mennesker ble berørt, og flere mistet livet.

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

Vi har akkurat landet i ferieparadiset Iloilo. Sola skinner, og øya viser seg fra sin beste side. Når vi sitter i bilen og kjører langs landeveien, er det lite som tyder på at stedet bare noen dager tidligere hadde vært oversvømt etter en tyfon.

Vi blir møtt av Gaudencio Boko Jr., også kjent som pastor Aman. Han jobber som prosjektleder for Misjonsalliansens partner på øya. Han tar oss med ut til mangrovetrærne som vi har plantet langs kystlinja.

– Mangrovene fanger bølgene før de når boligområdene. Og med bølgene kommer også sand som blir igjen i trærne når vannet trekker seg tilbake. Noe som er bra fordi jordnivået heves. Så jo flere mangrovetrær vi har, desto bedre kan vi beskytte lokalbefolkningen, forklarer pastor Aman.

I tillegg holdes det beredskapskurs hvor befolkningen lærer om evakuering og hva de bør gjøre når en naturkatastrofe inntreffer. Det er også et særlig fokus på barna.

– Barna er veldig sårbare. De er noen av de som blir mest berørt i samfunnet når katastrofene inntreffer. Derfor er det viktig at de er klar over hva som påvirker dem. Det er grunnen til at vi lærer dem om beredskap. Gjennom dette vil de også oppmuntre forel drene sine til å ta sikkerheten deres på alvor, avslutter pastor Aman.

Østers gir håp for fremtiden

Vi møter ekteparet Corazon (58) og Roberto (60) på turen vår i Iloilo. I 15 år har de drevet med østers sammen. Corazon ser kjærlig bort på ektemannen og smiler.

– Jeg elsker å jobbe sammen som familie. Noen ganger tar vi med barnebarna når vi skal hente østers, og det føles som at vi har piknik. Vi har med mat og vi koser oss sammen,

samtidig som vi jobber. Selv om vi er fattige, så er vi glad fordi vi jobber sammen og har hverandre, sier hun.

Gjennom kurs i regi av Misjonsalliansen har de lært hvordan de kan effektivisere arbeidet som har gjort at de nå har et større inntektsgrunnlag.

– Inntekten fra østersen hjelper oss mye. Spesielt for utdanningen til barna. Vi prioriterer det høyt. Vi sparer derfor alt vi kan og bruker noe av inntekten til daglige utgifter som mat og transport. Men det viktigste er sparingen til utdanning. Det er prioriteten vår, forklarer Corazon.

Av åtte barn har syv ikke fullført utdan nelsen, og de har allerede egne familier. Den yngste datteren er fortsatt på skolen, og det er foreldrenes store drøm at hun skal fullføre videregående.

– Vi ønsker at barna kan finne en god jobb og at de ikke skal måtte leve i den samme fattigdommen som de opplever akkurat nå.

PASTOR AMAN: MISJONSALLI ANSEN PLANTER MANGROVE SKOGER LANGS KYSTLINJA I ILOILO FOR Å FOREBYGGE SKADENE NÅR TYFONENE INN TREFFER.

: EKTEPARET

HØSTER ØSTER SENE RUNDT TRE GANGER I MÅNE

DEN. EN NORMAL ARBEIDSDAG TAR

FEM TIMER, OG DE FÅR 15–20

FLASKER MED ØSTERS.

: DET STORE HÅPET FOR EKTEPARET ER AT DATTEREN

SKAL FULLFØRE UTDANNINGEN. – VI DRØMMER

OM AT HUN KAN FÅ ET BEDRE

LIV UTEN FATTIGDOM.

Vi er fattige, og vi har ikke så mye midler, men vi strekker oss langt for utdanning. Det er vår største drøm, forklarer Corazon mens hun tørker noen tårer.

Derfor er det viktig at de har en stabil inntekt, men med økende klimautfordringer har det blitt vanskeligere å drive med østers.

– Nylig var det en tyfon her, og den er én av mange tyfoner. Det ødelegger bambusstokkene som vi bruker for å få østersen

til å feste seg. Alt vaskes bort og ødelegger inntekten vår. Og da tar det ett år før vi kan høste igjen, sier Roberto bekymringsfullt. Misjonsalliansen jobber for å sikre inn tektsgrunnlaget til lokalbefolkningen. Og ekteparet har fått beredskapskurs slik at de er forberedt når naturkatastrofene kommer.

– Vi er veldig redde. Vi er redde, men klare, avslutter ekteparet.

UTSENDINGSKONFERANSE

I KAMBODSJA

For første gang på mange år kunne endelig både utsendinger og ansatte på hovedkontoret møtes igjen for å dele erfaringer, bli bedre sammen og stå sterkt alliert mot urettferdighet.

«

HER KJENTE JEG VIRKELIG PÅ DET VI ER TIL FOR SOM

ORGANISASJON! »

Et stort mål for konferansen var å få se noe av arbeidet som gjøres i Kam bodsja. I Kambodsja jobber Misjons alliansen med å hjelpe mennesker som blir utsatt for landtyveri, og deltakerne på konferansen besøkte to lokalsamfunn som vi jobber sammen med. Det ble møter som satte spor.

Generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun var med på besøket. – Her kjente jeg virkelig på det vi er til for som organisasjon: Å møte de mest sårbare menneskene som har mistet sitt livsgrunnlag, å se dem, støtte kampen deres og stå sammen som allierte mot urettferdighet.

Landtyveri er et stort problem i Kambodsja. – Vi jobber for at de som blir utsatt for landty veri skal få kompensasjon for eiendommen de mister og at de får hjelp til å drive sin prosess til retten. Dette er tidkrevende arbeid, og for noen kan det ta opptil ti år, men vi har også eksempler hvor mennesker har fått tilbake landet sitt, forteller landdirektør i Kambodsja, Johanna Korol.

Deltakerne fikk også se noe av det konkrete Misjonsalliansen støtter, som er å gi men neskene en inntektskilde slik at de kan bli boende og fortsette sin kamp. Dette gjøres ved for eksempel å gi dem kurs i kyllingoppdrett. Flere velger å flytte lenger unna når de blir utsatt for landtyveri. Dette gir dem imidlertid liten mulighet til å kjempe for rettighetene sine, og det er ikke bra for barna som gjentatte ganger må flytte.

– Menneskene vi møter forteller at de gjør dette for den neste generasjonen. Dette berører meg og er veldig urettferdig. Dette blir gjort mot de menneskene som allerede er mest utsatt og fattigst. Men dette skal vi jobbe med, og våre verdier gjenspeiler dette. Vi skal være nære, dyktige og modige i møte med den uretten vi ser.

Jeg blir også veldig imponert over disse menneskene og hvordan de fortsetter å kjempe selv om de blir truet og dårlig behandlet av myndigheter og bedrifter som stjeler landet deres, avslutter landdirektøren.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA FOTO: KJETIL ABRAHAMSEN

KYLLINGOPPDRETT: DELTAKERNE FIKK OGSÅ SE NOE AV DET KONKRETE MISJONSALLIANSEN STØTTER, SOM ER Å GI MENNESKENE EN INNTEKTSKILDE.

BILDEREPORTASJE:

Å LEVE BLANT DE DØDE

Midt i Manila ligger det en stor kirkegård. Den er ikke som en norsk kirkegård. Over 6000 mennesker bor her. Mellom gravene lever de et hverdagsliv med måltider, leking og jobb. På Filippinene har mennesker bodd på kirkegårder siden 1950-tallet, og Manila North er den største og eldste. Det er gravlagt over én million mennesker her.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

ET FARLIG LIV: ANDREA, EN MOR SOM BOR PÅ KIRKEGÅRDEN, FORTELLER OM DAGEN DA SØN NEN HENNES LEKTE PÅ EN AV GRAVENE OG FALT NED. – DET VAR KUN 50 %

SJANSE FOR AT HAN KUNNE OVERLEVE. JEG HUSKER IKKE ALT SOM SKJEDDE, MEN DET VAR MYE BLOD OG REDSEL.

FLERE AV MEN NESKENE SOM BOR HER HAR GRAVLAGT NOEN FAMILIEMEDLEM MER PÅ DENNE KIRKEGÅRDEN. MELISSA MISTET BARNET SITT, BARE ETT ÅR GAMMEL. BAR NET MÅTTE HA EN OPERASJON OG VAR FOR SVAK TIL Å OVERLEVE.

STIGMA OG

MOBBING: MEN

NESKENE SOM BOR PÅ KIRKE GÅRDEN BLIR SETT PÅ SOM

HJEMLØSE OG HAR DERFOR FÅ RETTIGHETER.

MELISSA FORTEL

LER AT BARNA BLIR MOBBET PÅ SKOLEN. – DE BLIR KALT HEK SER OG ZOMBIER, OG DE ANDRE I KLASSEN SYNES DE ER EKLE FORDI DE BOR BLANT DE DØDE. DET ER MYE STIGMA

RUNDT DET Å BO PÅ EN KIRKE GÅRD.

SIN

TRE GENERA SJONER PÅ

KIRKEGÅRDEN:

DA DELIA MØTTE

MANNEN SIN, BLE HUN SJOK KERT DA HAN FORTALTE AT HAN BODDE PÅ KIR KEGÅRDEN. NÅ HAR HUN BODD HER I 37 ÅR, OG BÅDE BARN OG BARNEBARN HAR VOKST OPP PÅ KIRKEGÅRDEN.

I BEGYNNELSEN

VAR DELIA OFTE REDD, MEN NÅR HUN NÅ GÅR MELLOM GRA

VENE OG VASKER KLÆR UNDER EN STOR STATUE AV EN ENGEL, KAN MAN SE AT HUN KJENNER DETTE STEDET GODT. SVIGERDATTEREN

BOR I NÆRHETEN AV DELIA MED BARNEBARNET BEYA. – BARNE BARNA ER MIN STYRKE, SIER DELIA.

SKOLE PÅ KIRKEGÅRDEN: MISJONSALLI

ANSENS GIVERE STØTTER EN SKOLE PÅ KIR KEGÅRDEN. PÅ SKOLEN KAN BARNA KOMME FOR Å LÆRE Å LESE OG SKRIVE. DE LÆRER TALL OG ALT DE TRENGER FOR Å BLI KLARE FOR Å BEGYNNE PÅ

DEN OFFENTLIGE SKOLEN. PÅ FILIP PINENE ER DET VANLIG AT FOR ELDRE BETALER FOR AT BARNA GÅR PÅ EN SKOLE SOM DETTE, MEN FOR BARN PÅ KIRKEGÅRDEN

HAR IKKE FOR ELDRENE DENNE MULIGHETEN. DERFOR ER SKOLEN VELDIG VIKTIG FOR AT DE SKAL KUNNE FØLGE UNDER VISNINGEN VIDERE OG GJEN NOM Å FULLFØRE UTDANNING FÅ EN JOBB OG EN MULIGHET TIL ET BEDRE LIV.

HÅP BLANT BUNONG-

FOLKET

Navy løper så fort beina hennes kan bære henne, tårene spruter. Hun er sint, og hun har ett mål: Å komme seg til skolen. Hun føler seg dratt mellom foreldrene på gården og alt hun vil lære på skolen, men hun vet hva som vil gi henne de beste fremtidsmulighetene, nemlig skolegang.

Hun ser skolen , og det er et mylder av barn der. Noen spiller fot ball, noen danser, og hun hører mange som ler. Hun bruker jakkeermet til å tørke tårene og løper frem til læreren Noy Bun thorn. Hun vet at han har troen på henne. Historien du akkurat leste fortalte læreren Noy Bunthorn til meg, og vi skal komme til bake til jenta i fortellingen senere. Vi befinner oss i Mondulkiri som ligger mange timer fra

Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja. Mellom vakre fjell og sletter ligger et lite og enkelt kontor. Via dette kontoret jobber Misjonsalliansen og vår lokale partner for å nå noen av de aller mest sårbare i området. I Mondulkiri er det en urbefolkning som heter Bunong.

Kulturen til Bunong-folket er tett knyttet opp mot natur og skogen de lever i og ved. Mange jobber som bønder eller i skogen. To store utfordringer i området er at barna slutter på skolen for tidlig for å jobbe og at mye av landet der de bor blir stjålet og solgt til andre. Misjonsalliansen hjelper dem med begge disse utfordringene.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

Vokter over sitt land

En tidlig morgen møter vi landsbykomiteen og en del av lærerne som jobber på skolene i området. Vi ønsker å høre mer om hvordan de nå jobber for å beskytte skogen sin og hvor

dan de unngår salg av landet de eier. – Mye av landet til lokalsamfunnet eier vi felles. Vi passer på så det ikke blir bygget der. Det skjer likevel at noen som eier eget land selger det til mennesker utenfra, og dette er noe vi ønsker å unngå, forteller komiteen.

Når noen selger land til mennesker utenfra, går saken til retten, og dette er vanskelige prosesser. Komiteen jobber for å fremme behovene i landsbyen og samler inn midler. De nevner for eksempel en skole som trengte et sted hvor barna kunne spise lunsj. Da søkte skolen til komiteen og fikk støtte til dette. De patruljerer også i skogen for å ta mennesker som driver med ulovlig hogst.

MÅ VÆRE PÅ VAKT: LÆRE RERE GÅR SAMMEN I KOMITEER SOM PASSER PÅ AT INGEN RØVER TIL SEG JORDA DERES.

ENGASJERT

JENTE: NAVY

SKJØNNER AT UTDANNING ER VIKTIG.

PASSER PÅ: REKTOR

BUNTHORN FORTELLER

AT NAVY BLIR

VELDIG SINT

OG FORTVILET

NÅR FOREL

DRENE HENNES

SIER AT HUN MÅ JOBBE PÅ

GÅRDEN ISTE DENFOR Å GÅ PÅ SKOLEN.

Hvorfor slutter barna på skolen Lærer og rektor Noy Bunthorn jobber på en av skolene som Misjonsalliansen jobber med. Han forteller at det har skjedd store endringer etter at prosjektet startet. – Det har kommet mange flere elever til skolen. Det er nå flere tilbud for barna på etter skoletid, som for eksempel fotball, kunst, dans, data og engelsk. Vi har også fått støtte til bedre veier, slik at det er enklere for elevene å komme seg til skolen under regntiden.

Bunthorn forteller at de nå jobber mot et mål som er å arrangere en vennskapskamp hvor alle skolene skal spille mot hverandre.

Han sier at det er færre elever som dropper ut av skolen nå. – De som dropper ut, gjør det fordi familiene er veldig fattige. Hvis en familie har mange barn og en forelder blir syk, er barna nødt til å jobbe og kan derfor ikke komme på skolen, forteller han.

Skolen og Bunthorn jobber tett med disse familiene. Han møter dem og forteller hvorfor det er viktig å sende barna på skolen, at på sikt kan det gi enda større trygghet for familien og en høyere inntekt. – For å få barna gjen nom skolen må vi ha med foreldrene, derfor er dette så viktig. Jeg står klar til å lære bort ting, men barna må komme seg hit, sier han. Og

« SELV OM DET ER FERIE NÅ, ER DET MANGE

BARN SOM KOMMER TIL SKOLEN FOR Å VÆRE MED PÅ AKTIVITETENE. »

for å få til dette har de startet med aktiviteter etter skolen.

Drømmen om å gi tilbake Historien du fikk i starten av denne artik kelen hørte jeg av lærer og rektor Bunthorn som fortalte om eleven sin Navy. Navy er en veldig engasjert jente, og hun utmerker seg på de fleste områdene på skolen. Bunthorn forteller at hun blir veldig sint og fortvilet når foreldrene hennes sier at hun må jobbe på gården istedenfor å gå på skolen.

I mylderet av barn som spiller fotball og danser ser jeg Navy. Hun er rask, og jeg kan se at hun har kontroll på fotballen. I en pause får jeg snakke med henne, og når jeg spør hvilke av etter-skole-aktivitetene hun er med på, kan hun ramse opp jungelklubb, sport, engelsk, data og dans (alle aktivitetene som tilbys).

Navy drømmer om å bli lærer, og når hun snakker om Bunthorn, kan jeg tenke meg at

han er et stort forbilde for henne. – Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg vil dele kunnskap med andre og spesielt med den yngre generasjo nen. Jeg vil jobbe som lærer på denne skolen, forteller hun engasjert, og jeg har stor tro på at hun vil få det til.

Selv om det er ferie nå, er det mange barn som kommer til skolen for å være med på akti vitetene. Bunthorn forteller at 80 % av elevene nå fortsetter skolegangen etter barneskolen. – Min drøm som lærer er å se at elevene mine fortsetter å studere og blir lærere, leger eller at de starter sin egen bedrift. Jeg håper de kan bruke det de har lært her videre i livet. Å være en del av deres utdanning er en gave, og jeg gleder meg til å se hva de får til i fremtiden, avslutter han.

Takk til alle dere som er med og støtter det viktige arbeider i Mondulkiri.

VARIERT: AKTIVITE TENE ETTER SKOLETID OMFATTER JUNGEL KLUBB, SPORT, ENGELSK, DATA OG DANS.

TERER BARN

OG UNGDOM

HIT. HER KAN DE KOMME OG

STUDERE I RO OG FRED. HVER LØRDAG HAR VI ET OPPLEGG FOR BARNA. KIRKEN HAR OGSÅ HATT

MATUTDELING UNDER PAN DEMIEN OG SØNDAGSSKOLE. I HAR OGSÅ KURS FOR KVINNER SÅ DE KAN FÅ EN INNTEKT.

EN KIRKE SOM STREKKER SEG UTOVER

Midt i Manilas mylder av støv, biler og mennesker ligger det en kirke. I snart 100 år har denne kirken hatt fokus på å gi noe tilbake til menneskene som bor her.

ADAH ER STYREMEDLEM i kirken, og hun forteller at kirken alltid har hatt fokus på lokalsamfun net. Kirken ønsket å nå ut til enda flere, men de visste ikke hvordan de kunne gjøre dette. Etter at Misjonsalliansen ble med på laget for rundt ett år siden, har kirken fått verktøy som hjelper dem i å gjøre dette på en god måte.

Kirken består av et stort åpent rom med et langbord plassert midt i og er et sted hvor mange mennesker oppholder seg, ikke bare på søndager. De ønsker at kirken skal være et trygt sted for kvinner og barn som opplever vold i hjemmet.

Adah forteller at de har blitt møtt med noe skepsis i lokalsamfunnet. – Noen er redde for å komme fordi de tror at vi ønsker å fjerne dem fra deres egen religion og få dem til å konvertere til kristendommen.

Kirken og Adah er opptatt av at det å hjelpe ut over kirkens fire vegger er identiteten og hjertet til kirken. – Jeg ønsker at kirken skal være et sted hvor folk kommer for å vokse i troen sin. At troen får næring. Men når vi går ut og møter lokalsamfunnet, er det vår misjon, vårt oppdrag. Når vi er ute, så gjør vi troen til handling, både gjennom det vi gjør og hvordan vi møter mennesker. Dette er det troen min handler om.

Kirken er alltid åpen, men Adah og de andre ønsker å bruke mesteparten av tiden sin på å gå ut. – Jesus ventet ikke på at folk skulle komme og høre på ham, han gikk ut og så folk og hjalp dem.

Vold i nære relasjoner Et problem de ser i lokalsamfunnet er vold i nære relasjoner. – Dette økte enormt under pandemien. På Filippinene var det en økning i vold i hjemmet på 265 prosent. Derfor ønsker vi nå å invitere mennesker hit til kirken og ut av hjemmene sine. Her kan de komme og lage tepper og antibac, og vi har en sparegruppe. Vi lærer også medlemmene hva de skal gjøre hvis de opplever vold og hvordan de skal rap portere om det, og at de kan oppholde seg trygt i kirken.

Adah avslutter med å dele hvor viktig troen er for henne. – Min tro, den er mitt liv. Jeg kan ikke gå uten den. Min tro på Gud, jeg kan ikke leve uten den. Troen er veldig, veldig viktig for meg.

Råd og støtte i kirken

Vi beveger oss ut av kirken og inn i små gater og trange smug. Det er mørkt og svalt i smu gene. Innover i de lange gangene bor det

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

ADAH: – VI INVI

mange mennesker. Det er dører på hver side som fører inn til små hus.

I ett av disse husene bor Arlene. Her bor hun sammen med mann og to barnebarn. I etasjen over bor tre av barna. Huset er lite, og det er så vidt at vi får plass i et av rommene. Arlene har vokst opp her.

Arlene begynte å gå i kirken fordi barna gikk dit. – Kirken hjelper meg, og jeg har nå kontakt med følelsene mine. I kirken deler vi ting med hverandre, og vi får råd og støtte. Under pandemien syntes barnebarnet mitt det var utfordrende med digital skole, og derfor dro hun til kirken og kunne gjøre lekser der. Hun gjør det veldig bra på skolen. Jeg har også lært meg å sy i kirken.

Drømmen til Arlene og mannen er at barnebarna skal fullføre utdanning og få en god jobb. – Jeg drømmer om at den dagen jeg er borte, skal de ha de beste mulighetene til et godt liv.

Ute på gaten for teller Arlene meg at alle som bor i dette området mest sann synlig må flytte. Det skal bygges en tog linje over byen, og en av stasjonene skal ligge akkurat her. –Det vi frykter er at vi skal bli flyttet til et sted uten muligheter for jobb, skole og et godt liv.

– Dette området er alt

«

JESUS VENTET IKKE

vi kan bli flyttet. Det viktigste for meg er at vi fortsatt kan være sammen, avslutter hun. Lilia ble invitert til kirken av naboen sin. – Aktivitetene jeg er med på gjør at jeg glem mer alt stress og press jeg føler i hverdagen. Det er et fristed. Det er godt å komme til kirken og være sammen med andre.

PÅ AT FOLK SKULLE KOMME OG HØRE PÅ HAM, HAN GIKK UT OG SÅ FOLK OG HJALP DEM. »

jeg kjenner

I et lite hus sitter Lilia på 58 år. Hun er sammen med et av barnebarna sine. Hun har ti barne barn, og mange av de bor i dette huset.

Før pandemien jobbet hun som kokk på en skole, men skolene har vært stengt i nesten 2 ½ år. Hun bekymrer seg for byggingen av den nye jernbanelinjen. – Dette er hjemmet vårt. Jeg ble født her, og det er her jeg har vokst opp. Jeg vil ikke forlate nabolaget, og jeg syns det er vanskelig å tenke på fordi vi ikke aner hvor

Når jeg spør om hva hun bekymrer seg for, begynner hun å gråte. – Jeg tenker så mye på hva som vil skje med barnebarna den dagen jeg ikke er her mer. Jeg drømmer om at de skal fullføre skolen og få muligheter. Jeg vet ikke hva barna gjør i kirken, men det jeg vet er at når de kommer tilbake, er de i veldig godt humør. De vil alltid være med hvis jeg skal til kirken.

Lilia avslutter med å fortelle om lokalsam funnet: – I dette lokalsamfunnet deler vi det vi har. Uansett hvilke problemer vi har hatt, har vi kommet oss igjennom det.

Jeg sier til meg selv: Du har klart det før, du kan klare det igjen.

FIKK HJELP: I KIRKEN LÆRTE ARLENE SEG Å SY, OG BARNEBARNA HENNES KUNNE GJØRE LEKSER DER.

EN UNIK OPPLEVELSE

I august kom det for første gang på mange år volontører til Kambod sja. Åtte volontører har de siste månedene fått oppleve en helt ny hverdag. Jeg fikk bli med dem på jobb for å se hva de gjør.

Women of hope

Det er onsdag, og vi har reist til et område som ligger like ved flyplassen i Phnom Penh. Solen er på vei ned, og det er den vakreste timen på døgnet. Temperaturen er herlig. Himmelen er full av vakre farger, og et gyl lent skjær sprer seg over området.

FRA

Midt mellom tekstil fabrikker, små kiosker og hus hvor familier bor lig ger det et senter. Fra de åpne dørene kan man høre barn som gjør seg klare

for dagens undervisning. Utenfor står det: Women of hope. Hit kommer noen av volontørene våre fire dager i uka. På dette senteret kommer mange av jentene som jobber på tekstilfabrikkene. Her kan de få engelskundervisning og dataundervisning, og barna kan delta på en barneklubb.

I Kambodsja jobber mange mennesker i tekstilindustrien. Å jobbe på en tekstilfa brikk er hardt arbeid og ofte veldig dårlig betalt. For å tjene ekstra jobber de ofte ekstravakter og i helgene. Unge jenter flytter fra landsbyen og inn til storbyen for å få jobb.

UNGE JENTER FLYTTER

LANDSBYEN OG INN TIL STORBYEN FOR Å FÅ JOBB.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING TIL KAMBODSJA

VIKTIG JOBB: CAROLINE, KAMILLA OG GRETA JOBBER FIRE DAGER I UKEN HOS WOMEN OF HOPE. DE GJØR EN VIKTIG JOBB MED Å LÆRE UNGE MENNESKER ENGELSK OG DATA.

Ting tar tid

Volontørene Kamilla, Caroline og Greta har jobbet hos Women of hope de siste månedene, og det har til tider vært utfor drende, men mest inspirerende. – Det mest givende med jobben her er å få være med og gi mennesker mulighet til å lære seg engelsk. Dette gjør at de kan ta opp fag og begynne å studere, slik at de kan få en jobb og en bedre framtid, forteller Greta. Kamilla forteller at det har vært givende å få relasjoner med elever og kollegaer, men at det i perioder også har vært krevende. – Det mest utfordrende er at ting tar tid. Etter den første måneden hadde jeg en liten test for å se hva elevene hadde lært, og resultatet var ikke helt slik jeg ønsket. Men sånn er det, og vi må jobbe langsiktig. På den korte tiden vi er her vil de ikke lære seg engelsk flytende, men de blir bedre og bedre for hver dag som går.

Erfaringer for resten av livet Som volontør bor man åtte personer

sammen i et hus, og stan darden er ikke helt som vi er vant til i Norge. – Ting som varmt vann i sprin gen, i vaskemaskinen og i oppvaskmaskinen er ting jeg kommer til å sette enda mer pris på når jeg reiser tilbake til Norge, fortel ler Caroline. Hun trekker også frem den unike opplevelsen det er å være volontør. – Man får oppleve utrolig mye av en annen kultur, og vi får reist mye. Det er en opplevelse jeg tror man ikke kan få på en annen måte.

« DET ER EN OPPLEVELSE JEG TROR MAN IKKE KAN

FÅ PÅ EN ANNEN MÅTE. »

Alle jentene er klare når jeg spør om de anbefaler andre å reise ut som volontør. – Gjør det, du vil ikke angre, sier Greta. Kamilla legger til: – Erfaringene du får, vil du ta med deg resten av livet! – Men neskene vi har møtt i Kambodsja er veldig snille og gavmilde, denne opplevelsen er utrolig lærerik, avslutter Caroline.

IDRETT OG

TRO

Musikken strømmer ut fra en kirkedør i Kambodsja. I midten, foran på scenen, står Chione med gitaren sin og synger lovsanger til Gud. Applausen bryter løs i menigheten, og han smiler sjenert.

FOR CHIONE KIN (21) har ikke livet alltid vært lett. Da han var to år gammel, skilte foreldrene seg og flyttet fra han. Han ble etterlatt hos sin bestemor, som gjorde sitt beste for å oppdra den unge gutten. Men med få omsorgspersoner og gode rollemodeller havnet Chione i et tøft miljø som tenåring i Kambodsja.

– Jeg har gått gjennom mange vanskelighe ter i livet. Jeg var ikke et godt menneske i det hele tatt. Jeg skulket skolen, hang med dårlige personer, og så ble jeg med i et gjengmiljø, forklarer han.

Livet begynte å gå nedover, og i tiende klasse droppet han ut av skolen.

– Jeg var veldig deprimert. Jeg mistet håpet og hadde ikke mer styrke til å fortsette, forteller han.

Hverdagen var tung for den unge gutten, og framtidsutsiktene var mørke. Men så ble Chione introdusert for Misjonsalliansens prosjekt «Idrett krysser grenser», som skulle forandre livet hans. Prosjektet blir drevet

i samarbeid med lokale kirker i Kambod sja, og det var sånn Chione møtte pastoren Sony. Han tok med Chione i kirken og ble en trygg farsfigur.

– Han veiledet meg, formet meg og lærte meg Guds ord slik at jeg kunne bli et bedre menneske med god karakter, sier han mens han smiler. Chione ble kristen og svært engasjert i kirkearbeidet. Han fikk tillit av pastoren og har i dag en viktig rolle som fotballtrener i idrettsprosjektet. Som et av de fattigste landene i Asia har Kambodsja stort behov for fritidsaktiviteter for barn og unge. Ved mangel på gode rollemodeller i samfunnet gir idrett barna et trygt sted å være. Her utrustes de for veien videre i livet, og de settes i stand til å ta gode valg.

– Vi har fått lære om moral og spesielt om Jesus. Gjennom dette har karakterene til deltakerne endret seg. Idrett har hjulpet dem til å ha god kommunikasjon med hverandre, ha et åpent sinn og være tålmodige, forklarer han.

IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSENT

M isjonsalliansen Idrett krysser grenser

« HAN FIKK TILLIT AV PASTOREN OG HAR I DAG EN VIKTIG ROLLE SOM FOTBALLTRENER

I IDRETTSPROSJEKTET. »

Idrett skaper en trygg møteplass for varige vennskap og et sted hvor de unge kan dele tro. For Chione har «Idrett krysser grenser» gitt ham en ny sjanse i livet.

– Livet mitt har endret seg fullstendig siden jeg begynte med idrett. Jeg er et bedre men neske nå. Uten idrett ville livet mitt vært veldig vanskelig og kaotisk, avslutter han.

Chione ser lysere på fremtiden og har kommet seg tilbake på skolen. Nå er drøm men hans å fullføre en universitetsgrad.

– DE NORSKE MISJONÆRENE LÆRTE

OSS HVA DIAKONI BETYR

Over 15 år etter at misjonærene dro hjem står evangeliet fortsatt i sentrum av driften på sykehuset Puli Christian Hospital på Taiwan.

Istarten av september kom en delegasjon på 18 personer fra Taiwan til Norge for å hedre tidligere misjonær i Misjonsal liansen, Bjarne Gislefoss (99), med et æresdoktorat ved National Chi Nan University (NCNU).

Gislefoss dro til Taiwan som misjonær i 1952. Da var Taiwans økonomi i ruiner etter andre verdenskrig og medisinske ressurser var få. Sammen med sin kone Alfhild, som var utdannet lege, var Gislefoss misjonær på Taiwan i over 60 år. Han var blant annet med på å grunnlegge Puli Christian Hospital (PCH) i fjellområdene i det sentrale Taiwan, der urbefolkningen levde i ekstrem fattigdom.

Det som startet med noen bambushytter på 50-tallet, er i dag et topp moderne sykehus med over 300 sykepleiere og rundt 70 leger. Sykehuset drives fortsatt etter misjonærenes visjon.

– Først skjønte vi ikke hva diakoni handlet om, men nå jobber sykehuset etter den dia konale modellen de norske misjonærene viste oss. Det handler om å tjene dem som lider i alle aspekter, ikke bare de medisinske, sier tidligere overlege (superintendent) ved PCH, Dr. Wei Huang.

Sykehusets ledelse, som var med i delega sjonen til Norge, er ikke i tvil om den langsik tige virkningen misjonærenes arbeid har hatt for både sykehuset og området det ligger i. – Misjonærene brydde seg om innbyggerne i områdene rundt Puli. Her fantes det ikke noe helsetilbud. Både når det gjelder medisinfeltet og den diakonale praksisen har deres arbeid hatt store langtidsvirkninger, sier nåværende overlege ved PCH, Dr. Shey-Chiang Su, og fremhever sykehusets mobile klinikk som drar ut til fjellfolket.

– Gode rollemodeller PCH er i dag et regionalt universitetssykehus, og snart skal det opprettes en egen sykeplei erutdanning ved Universitetet i Puli. Alfhild og Bjarne Gislefoss startet også en sykeplei erskole i Puli.

– Bjarne lærte studentene hva diakoni var ved å bruke seg selv. Han var en veldig god rollemodell på dette, sier Dr. Su.

Han forteller at Gislefoss, selv når han var øverste leder ved sykehuset, vasket toaletter, bar ut søppel og bar avdøde pasienter ned trappene i sykehuset som da var uten heis.

INGUNN MARIE RUUD, KPK FOTO: PULI CHRISTIAN HOSPITAL OG ARKIV

– Han aksepterte alle typer tjenester, sier Dr. Huang.

Han fremhever også at Alfhild Gislefoss var en utdannet familielege med spesialistutdan ning i anestesi fra USA.

– Hun hadde en profesjon på toppnivå den gang, men likevel valgte hun å komme til Puli. Hennes medisinske ekspertise var veldig viktig for sykehuset, og hun gjorde alle slags medisinske oppdrag.

Dr. Huang forteller at alle aspekter av det ekteparet gjorde, både det medisinske og annet bistandsarbeid, alltid var forankret i evangeliet og diakonien.

– De brydde seg ikke om egen status og det materielle.

Vil at studentene skal kjenne til historien Bjarne og Alfhild Gislefoss har mottatt man ge tidligere utmerkelser for sitt arbeid for urbefolkningen i Puli på Taiwan. Blant annet var paret i 2002 de første to vestlige misjo nærer til å få tildelt «permanent oppholdstil latelse for utlendinger» på Taiwan.

Men ved universite tet i Puli, NCNU, som samarbei der tett med PCH, oppda get man at få studenter var klar over nordmennenes betydning for syke huset og området rundt.

– Sykehuset er viktig for alle i Puli. Det er dit vi går når vi er syke og trenger hjelp. Men da vi spurte studentene hvem som hadde grunnlagt

sykehuset, kunne de ikke svare, forteller rektor ved universitetet, Chian-Liang Chen.

Dette var ifølge ham en av grunnene til at universitetet valgte å tildele Bjarne Gislefoss æresdoktoratet nå. Universitetet har i sin 27-årige historie kun utdelt 5 æresdoktorat, og Gislefoss er den første til å få tildelt et æresdoktorat i forvaltning.

– Vi vil at studentene skal kjenne til histo rien slik at de kan bli inspirert av misjonærenes virke, sier rektoren.

Bjarne Gislefoss, som ofte går under kjæ lenavnet «bestefar» i Puli, ønsket selv ikke så mye oppstyr rundt seg selv og ville kun godta æresdoktoratet hvis det kunne være til hjelp for sykehuset.

– Det blir for mye skryt, sa misjonærlegen den til avisen Dagen som var til stede under seremonien.

En del av familien Stemningen er god på Misjonsalliansens hovedkontor i Oslo når delegasjonen fra Tai wan er på besøk for å lære mer om hvordan organisasjonen jobber i dag.

– Misjonsalliansen har ikke misjonærer på Taiwan i dag, men vi ser på Puli Christian Hospital som en del av vår misjonsfamilie likevel, sier leder for Internasjonal avdeling, Hanne Holmberg Chávez.

Delegasjonen hadde med gaver til Misjons alliansens hovedkontor og fikk gaver til å ta med seg tilbake til Taiwan.

– Det har vært veldig inspirerende for oss i vårt arbeid å få dette besø ket, sier generalsekretær i Misjonsal liansen, Heidi Sandvand Hegertun.

VENSTRE: GISLEFOSS

I MØTE MED EN PASIENT.

OVER: DELEGA SJONEN FORAN INNGANGEN TIL MISJONS ALLIANSENS KONTORER.

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS

LANDKONTORER: Stillingen som utsending inne bærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokal samfunnsutvik ling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkon toret ansvaret for kommunika sjons- og inn samlingsarbeid samt tilretteleg ging for besøk og volontør tjeneste. Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO /VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Liberia Sierra Leone Etiopia

Etiopia: 24 % av be folkningen lever under fattigdomsgrensen

Sierra Leone: 32,4 % over 15 år kan lese og skrive • 105 barn under fem år dør per 1000 fødte • 40 % av befolknin gen lever i ekstrem fattigdom • Misjons alliansen har vært i landet siden 2017.

Liberia: 42,9 % over 15 år kan lese og skrive • 71 barn under fem år dør per 1000 fødte • 41 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom • Misjonsalliansen har arbeidet i landet siden 2009.

• Meget høy arbeids ledighet, på 19,1 % • Landbrukssektoren står for ca. 45 % av økonomien i landet • Misjonsalliansen har vært i landet si den 2021.

LIBERIA & SIERRA LEONE

KAREN K , utsending og landdirektør JULIAN V.N , utsending ANNEMARIE VAN DUINEN , utsending ALEX VAN DUINEN , utsending

SISTE NYTT

VEST-AFRIKA

Regntiden har kommet sent i år, men den siste måneden har Liberia og Sierra Leone opplevd kraftig regn og flom. Regntiden betyr kjøligere vær, og ofte ser vi folk med vinterfrakker og luer, selv om temperaturen sjelden faller under 20 grader. Det gikk nylig et skred i Freetown, hoved staden i Sierra Leone, der liv gikk tapt, og man ge mistet hjemmene sine. I Mattru Jong i Sierra Leone hvor en av samarbeidspartnerne våre har sitt feltkontor, kollapset inngangsbroen til byen som et resultat av de store nedbørsmengdene.

Skoleåret begynner egentlig i disse dager. I Liberia har imidlertid de fleste skoler måttet utset te oppstartsdatoen på grunn av svært få påmel dinger. Mange mener dette skyldes en ekstrem økning i skolepenger, som fører til at foreldre ikke klarer å sende barna på skolen. Regjeringen viser liten vilje til å gjøre noe med dette. En rekke statsråder, inkludert kunnskapsministeren, eier egne private skoler som igjen er en del av kilden til problemet med de høye skolepengene.

Sierra Leone var tidligere i høst i internasjonale nyheter på grunn av et opprør som resulterte i flere dødsfall og et 3-dagers portforbud i hele landet. Folk protesterte hovedsakelig mot økte levekostnader og inflasjonen. Opprøret har roet seg, men volden rystet nasjonen, siden det er en underliggende frykt både i Liberia og Sierra Leone for en ny borgerkrig.

I arbeidet med å bygge sterkere lokalsam funn er fokuset for tiden på voksenopplæring og hvordan vi driver arbeidet best mulig frem over. Vi vurderer også nye mulige lokale part nere, da en del pågående prosjekter avsluttes

i 2022. Mikrofinansbanken til Misjonsalliansen i Liberia, Diaconia MDI, jobber med å se på nye muligheter og nye markeder. En god nyhet og viktig milepæl er åpning av ny filial i Ganta by, nord i landet. Dette er første filial utenfor Monro via. I tillegg jobbes det videre med andre initia tiv, blant annet jordbrukslån.

ETIOPIA

I samarbeidsprosjektet mellom AMAS (mikrofi nansarbeidet til Misjonsalliansen), Kirkens Nød hjelp, East African Holding og teknologiselskapet Bakken & Bæck AS skal det etableres en digital landbruksbank for bønder i området rundt Addis Abeba. Samarbeidet er et spennende nybrotts arbeid hvor ulike typer partnere sammen skal jobbe for at småbønder rundt Addis Abeba skal få opplæring og støtte til å øke produksjonen sin, tilgang til et større marked for å selge varene sine og kunne utvikle driften sin gjennom tilgang til finansielle tjenester. Fokuset for arbeidet i høst har blant annet vært å få på plass avtaler mellom butikkene til East African Holding og lokale bøn der for salg av grønnsaker, honning og egg. Her jobber man med utfordringer knyttet til logistikk og det må bygges tillit mellom mennesker som er nye i samarbeidet. Vi jobber parallelt med å få på plass alle detaljer som skal til for å etablere en formell mikrofinansbank i Etiopia, med mål om å sende en endelig lisenssøknad innen utgan gen av første kvartal neste år. Her har det vært flere positive nyheter i løpet av høsten, særlig at myndighetene har annonsert at finanssekto ren vil bli åpnet opp for utenlandske investorer, slik at aktører som Misjonsalliansen kan eie og drive banker i landet.

BEDRE SAMMEN: GENERALSEKRE TÆR I KIRKENS NØDHJELP, DAG FINN HØYBRÅTEN OG MISJONS ALLIANSENS GENERALSEKRETÆR, HEIDI SANDVAND HEGERTUN PÅ SAMARBEIDSMØTE OM ETIOPIAPROSJEKTET TIDLIGERE I ÅR

KAN ENDELIG LESE BIBELEN SELV

Daniel og Beatrice deltar på voksenopplæringstilbudet i sin landsby.

JANNE ENGEN, GIVERKONSULENT, I SAMARBEID MED LANDKONTORET I LIBERIA

De forteller at det å lære å lese, snakke offentlig og å gjøre enkle utregninger har endret livene deres og ført til endrin ger i lokalsamfunnet.

Med økte lese- og regnefer digheter har de større mulighet til å bestemme og styre utviklingen i egne liv.

– Familien min kan nå stole på at jeg vil være med og forsvare jordstykket vårt når det er møter om land rettigheter, forteller Daniel. Han forteller om hvordan han blir oppmuntret til å snakke engelsk i klassen, og at læreren hans ofte sier at det ikke er noe svar som er feil. Det gjør ham motivert til å snakke til tross for at han kan gjøre feil. Sånn er det også for andre i klassen hans. Det gjør at flere tør å delta i beslutningsprosesser i landsbyen sin.

Som en del av kurset får elevene opplæring i enkle utregninger, økonomisk planlegging og hvordan de skal forvalte penger. Dette

gir resultater for driften og inntjeningen i småbedriftene og virksomhetene de lever av. Flere opplever å klare seg bedre økonomisk, sier Daniel. – Ut fra små virksomheter startet i etterkant av opplæringen har noen foreldre endelig råd til å betale skolepengene for barna sine slik at de kan gå på skolen. Beatrice startet egen virksomhet i fjor. Hun er overbevist om at det hun har lært gjør at virksomheten hennes fort satt er i gang i dag.

For Beatrice er det en stor milepæl å kunne lese Bibelen selv. – Å prøve å lese deler av Bibelen er det største av alt. Jeg kan nå bære Bibelen med stolthet gjennom landsbyen på vei til gudstjeneste – fordi jeg faktisk kan lese i den nå. Hun har også begynt å sitte sammen med barna sine når de gjør lekser. I motsetning til tidligere kan hun hjelpe dem i tillegg til å motivere og oppmuntre dem. Dette er noe flere mødre på kurset har begynt å gjøre, forteller hun.

RAKRYGGET: DANIEL TØR Å DELTA I BESLUTNINGS PROSESSER I LANDSBYEN SIN.

ÅPENBARING: BEATRICE SYNES DET ER EN STOR MILE PÆL Å KUNNE LESE BIBELEN SELV. HUN HAR OGSÅ BEGYNT Å SITTE SAMMEN MED BARNA SINE NÅR DE GJØR LEKSER.

TEAMLEDERE MED MÅL OM ENDRING

Teamlederne Yesu Girma Taye og Naomi Tadesse Yossef vil endre levekårene for fattige etiopiske småbønder. De er begge lokalt ansatte i prosjektet Ethiopia Connect. De er unge, høyt utdannede og brenner for å bidra til endringer.

JANNE ENGEN, GIVERKONSULENT STRATEGISK ALLIERTE

Behov for endringer

Etiopia er et land med 120 millioner innbyg gere. Det er et stort behov for matproduksjon, og landbruksnæringen er svært viktig for landets økonomi. Selv om etterspørselen etter jordbruksprodukter er stor, er mange etiopiske småbønder svært fattige. De får lite igjen for det de produserer. Bøndene har ikke selv mulighet til å selge varene der de kunne fått en god pris. Det er for langt til byene, og de mangler transport og kontakter. I stedet er det vanlig at mellommenn kjøper opp varene for en billig penge, frakter dem noen kilometer inn til de store byene og selger produktene der med stor fortjeneste. Bøndene selv sitter igjen med svært lite overskudd. Banker og andre finansinstitusjoner tilbyr i liten grad tjenester til disse småbøndene. Det gjør også sitt til at det er vanskelig å utvikle og forbedre produksjonen. Utstyr og innsatsfaktorer som for eksempel såkorn, stiklinger og dyrefôr er både dyrt og kan være vanskelig å få tak i. Uten tilgang til lån som er tilpasset jordbruksdrift, er det svært vanskelig for bøndene å jobbe seg ut av fattigdommen de lever i.

Ethiopia Connect

Gjennom prosjektet Ethiopia Connect skal Misjonsalliansen sammen med partnerne Kirkens Nødhjelp, East African Holding og Bakken & Beck gi fattige bønder i og rundt hovedstaden Addis Abeba muligheter til å forbedre produksjonen sin og øke inntek tene. Målene er at bøndene skal utvikle en stabil og bærekraftig produksjon, at de skal få tilgang til kapital slik at de kan utvikle produksjonen sin og at de skal få tilgang til gode og stabile markedskanaler for å selge varene. Misjonsalliansen skal gjennom datterselskapet Alliance Microfinance AS (AMAS) etablere en mikrofinansinstitu sjon som skal tilby låne- og spareprodukter tilpasset bøndenes behov.

Yesu Girma Taye jobber spesielt med eta bleringen av mikrofinansbanken, mens Naomi Tadesse Yossef leder arbeidet med å etablere strukturer som skal gi bøndene bedre tilgang til markedet. Vi har lyst til at du skal bli litt bedre kjent med Yesu og Naomi.

MAN ER STERKT KNYTTET TIL FAMILIE, VENNER OG DE NETTVERKENE MAN HAR RUNDT SEG. »

Yesu Girma Taye Yesu er 28 år og født og oppvokst i Addis Abeba. Han spiller gitar og keyboard og er med i lovsangsteamet i kirken der han går. Han er også glad i å lese biografier når han har tid.

Favorittmaten til Yesu er den etiopiske spesialiteten kitfo som består av rått kjøtt, smør og masse krydder. Hvis du skal besøke Addis Abeba, så anbefaler han et besøk i Entoto Park, Unity Park og Friendship Park – gjerne for å tilbringe litt tid med venner eller familie i avslappende omgivelser.

Når vi spør han hva han synes er det beste med etiopisk kultur, så svarer han kjapt at det er de sterke sosiale båndene mellom men nesker. – De sosiale relasjonene og det sosiale livet er viktig. Man er sterkt knyttet til familie, venner og de nettverkene man har rundt seg. Yesu har erfaring fra både finansnæringen og landbrukssektoren gjennom tidligere jobber og utdannelse. Utviklingen av land brukssektoren er noe som har opptatt han helt fra studietiden.

– Familiene til mange av studentene jeg ble kjent med på universitetet, var småbønder ulike steder i Etiopia. Måten disse studentene levde på, hvor hardt de jobbet, og hvordan de forvaltet de begrensede ressursene de hadde, fortalte meg mye om deres bakgrunn.

«

NAOMI TADESSE YOSSEF: NAOMI LIKER MÅTEN MAN BLIR TATT IMOT PÅ OG INKLUDERT I DE SOSIALE RELASJONENE I LANDET.

Jeg begynte å tenke over hvordan vi kunne forbedre forholdene for småbønder i Etiopia.

Landbruket er svært viktig for den øko nomiske utviklingen i Etiopia. – Uten først å få til endringer i landbruket kan ingen andre sektorer virkelig endre seg, enten det gjelder industri eller tjenesteytende næringer, sier han. – Det største BNP-bidraget fra Etiopia de siste åtte årene kommer fra tjenesteytende næringer, noe som betyr at etterspørselen etter varer vokser veldig. Omstilling av landbruket er derfor avgjørende for andre sektorer.

Yesu peker på tre hovedutfordringer for landbrukssektoren; tilgang til innsatsfaktorer, tilgang til kapital og markedstilgang. Han er opptatt av den manglende tilgangen til kapital som er en stor utfordring for småbønder i Etiopia. Banker og andre mikrofinansinstitu sjoner er hovedsakelig fokusert rundt andre næringer og tilbyr få tjenester som er tilpasset bøndene. Landbrukssektoren står for omkring 40 % av landets BNP og sysselsetter anslagsvis 75 % av arbeidsstokken. Likevel er kun 2 % av det totale utlånet i forretningsbankene viet denne sektoren.

– Som en finansmann som brenner for endringer i landbruket, er jeg opptatt av å bidra til finansiering for denne sektoren på en innovativ, skreddersydd og inkluderende måte. Etiopia Connect er rett sted for meg å jobbe med dette, sier han.

JEG HAR ALLTID VÆRT

INTERESSERT I BÆREKRAFTIG UTVIKLING. »

Naomi Tadesse Yossef

Som Yesu er Naomi også 28 år. Hun er etiopisk, men har vokst opp i Ghana og har senere bodd i USA og England. På fritiden liker hun å gå på jazz- og kulturarrangementer sammen med venner. Om du skal til Addis Abeba og

har tid, anbefaler hun en kveld på Fendika Cultural Center eller African Jazz Village på Ghion hotel.

Under utdannelsen og i jobber hun har hatt har miljøspørsmål og bærekraft vært sentralt. Vi spør henne hva som vekket hennes interesse for prosjektet: – Jeg er opptatt av det urbane landbruks aspektet og ideen om å gjøre bøndene mer selvhjulpne. Begge deler er knyttet til bære kraft, noe jeg har vært opptatt av helt siden jeg var student. Med den store veksten i verdens befolkning og migrasjon til urbane sentre er grundig byplanlegging helt avgjørende for at fremtiden vår skal være bærekraftig. Naomis hovedarbeidsområde i prosjektet er konkretisering av målet om å gi bønder i og rundt Addis Abeba bedre tilgang til markedet. Bare på den måten kan bøndene få solgt varene til riktig pris. I dag er bøndene avhengig av å selge til mellommenn for en billig penge. Om man lykkes med prosjektet, vil bøndene selv sitte igjen med mer av fortjenesten. – Tatt i betraktning monopolet mellom mennene har over det etiopiske markedet og avhengigheten som bøndene har av dem, tror jeg dette prosjektet vil forandre livene til de lokale bøndene ved å gi dem muligheten til å være selvforsynt fra et økonomisk synspunkt. Bøndene er ryggraden i Etiopias landbruks sektor og matsikkerhet. Om vi lykkes med prosjektet, vil bøndene og lokalsamfunnene få mer igjen for det de produserer. Naomi påpeker utfordringen som ligger i å forandre vel etablerte og tradisjonelle strukturer. Forholdet mellom bøndene og mellommennene er komplekse og har lange tradisjoner. Derfor er det mange forhold man må vurdere og finne løsninger på for å nå målet om bedre inntekt og levekår for bøndene. Naomi har tro på at løsningene finnes.

– Når vi jobber sammen, kan vi oppnå de resultatene vi ønsker, avslutter hun.

TIL

MISJONSALLIANSENS

LANDKONTORER: Stillingen som utsending inne bærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokal samfunnsutvik ling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkon toret ansvaret for kommunika sjons- og inn samlingsarbeid samt tilretteleg ging for besøk og volontørtje neste.

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Ecuador: Andelen ekstremt fattige har økt under pande mien fra 10,7 % til hele 19,2 % • Tre millioner flere barn ble fattige bare i 2020 • Ett part nerdrap hver tredje dag i 2020 og en årlig vekst på 40 % siden 2017 • Misjonsalliansen har vært i landet siden 1994.

Brasil: Blant de ti landene i verden med mest ulikhet

Bolivia: Rundt tre av fire som bor på landsbygda lever i fattigdom • En av tre jenter opplever seksuell vold før de blir 18 år • Svært mye diskri minering av urbefolkningen

• Misjonsalliansen har vært i landet siden 1978.

Bolivia Brasil Ecuador

• Enorm økning i fattigdom under pandemien, fra 9,5 mill. til 27,2 mill. mennesker • Misjonsalliansen har vært i landet siden 2005.

Misjonsalliansen 03 • 202258

BOLIVIA FAUSTO CORI , landdirektør

ODDLEIF HATLEM , investeringsdirektør (AMAS)

ECUADOR

JAVIER GUTIERREZ , landdirektør

MALENE JERPSTAD , utsending

KJELL AUDUN LØKSLID , utsending

BRASIL

M isjonsalliansen

UTSENDINGER

BRASIL

Veien for et barn til å overvinne fattigdom er lang og utfordrende. Det krever tålmodighet, utholdenhet og kjærlighet – mye kjærlighet. De fleste tenåringer i favelaene og utkantene i Brasil lider av fordommer rett og slett fordi de er fattige. De har blitt fortalt fra tidlig alder at de er verdiløse og at de i enkelte deler av byen ikke vil være velkomne. Er det mulig å endre denne virkeligheten?

Kauê, Suellen, Christofer, Thamara og man ge andre som ble ønsket velkommen inn i pro sjektene som barn, beviser at ja, det er mulig! De får opplæring, støtte og utrustning til å bli selvstendige og ha dømmekraft og evne til å utvikle og realisere løsninger på problemene i lokalsamfunnet deres hver dag. De tar også ansvar i prosjektene de er en del av.

Vi tror at veien til å endre samfunnet går gjennom å gjenreise fattiges verdighet. Vår dia konale praksis fremhever den bibelske sannhe ten om at alle ble skapt i Guds bilde og likhet, og at Herren gjennom sin nåde valgte å elske og tilby et verdig liv til dem som verden forakter. Tusen takk for at dere står sammen med oss i dette oppdraget!

ECUADOR

I Ecuador er skolene godt i gang. Skoleåret startet i mai, og det har vært veldig positivt for barna å være tilbake i en normal skolehverdag etter så lang tid uten skole. Utfordringene knyttet til vold, ran og narkotika er fortsatt store i Guaya quil. Det er unntakstilstand i byen, og hæren er satt inn i Socio Vivienda, som er et av de utsat te områdene der vi jobber. Ukentlig er det flere drap relatert til narkotikaoppgjør. Gjenger dre per medlemmer i andre gjenger, og kriminelle gjenger tar kontroll over store områder og kre ver penger fra befolkningen.

Prosjektene våre går som vanlig, men sikker hetssituasjonen påvirker omfanget av arbeidet. Vi har flere ganger måttet utsette samlinger for barn og unge på grunn av sikkerheten til barna. Den økningen i vold, kriminalitet og narkotika som vi nå ser, viser at vår innsats er ekstremt viktig. Mye av arbeidet dere er med på å støtte, går ut på å styrke familier og å hindre at barn og unge havner i gjengmiljøer med vold, narko tika og kriminalitet.

Styrking av lokale kirkenettverk er også en viktig del av Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. I bydelen Sergio Toral arbeider kirkenettverket med et prosjekt kalt «Sunne familier som lever i kjærlighet». Målet med prosjektet er å styrke familiebånd. Prosjektet ble startet i fjor, og siden det har vært en høy økning i tilfeller av vold, organisert kriminalitet og narkotikamisbruk i området, bestemte de seg for å fortsette med prosjektet. Gjennom veiledning og undervisning i Guds ord vil vi anerkjenne og styrke familiens verdi. Nettverket har som mål å trene 20 kir kelige ledere, 20 foreldre og 20 barn og unge.

HÅP I EN VANSKELIG HVERDAG

Brasil er et land med stor ulikhet mellom menn og kvinner. De sosiale og økonomiske konsekvensene av koronapandemien gikk hardt ut over kvinner.

Spesielt alenemødre, som utgjør mer enn 11,5 millioner i Brasil, har det vanskelig. I tillegg til de økonomiske vanskelighetene på grunn av tapt jobb og inntekt, må de leve med den mentale og følelsesmessige belastningen det er å ikke vite om man har nok mat til neste dag. Elizete er en av alenemødrene som har kjent dette på kroppen. Som alenemor og bestemor i en av Rio de Janeiros favelaer, med en sønn i fengsel og en annen sønn med fysisk og intellektuell funksjonsnedsettelse, ble koronaperioden svært vanskelig.

Elizete bor i nærheten av aktivitetssenteret Casa Comum, som er en del av Misjonsallian sens arbeid i Rios favelaer. Gjennom senterets støtteprogram for enslige mødre fikk Elizete en helhetlig omsorg som har betydd svært mye for

henne. – Ingen har noen gang gjort for meg og familien min det dere gjør, sier hun. – Dere omfavnet meg og ønsket meg velkommen

«INGEN HAR NOEN GANG GJORT FOR MEG OG FAMILIEN MIN DET DERE GJØR. »

uten engang å kjenne meg godt. Her fikk jeg omsorg for kropp og sjel. Støtteprogrammet for enslige mødre dukket opp i den mest kritiske perioden samfunnet vårt noen gang har møtt. Støtten og den helhetlige omsorgen dere tilbyr – handlekuponger, psykologisk støtte, bønner og opplæring i entreprenørskap – har fornyet håpet til familiene som bor på dette stedet.

JANNE ENGEN, GIVERKONSULENT, I SAMARBEID MED LANDKONTORET I BRASIL FOTO: THIAGO COUTO

FOREBYGGE SEKSUELT MISBRUK

AV BARN

Brasil er et av landene i verden med flest til feller av seksuell utnyttelse av barn og unge, med rundt 500 000 ofre per år.

Seksuelle overgrep mot barn er fortsatt et komplisert og vanskelig tema å ta opp. Det er forbundet med tabuer og for dommer, og mange ofre snak ker ikke om det. De forstår heller ikke alltid hva de blir utsatt for. I familier hvor slikt misbruk blir oppdaget, vet de ikke nødven digvis hvordan de skal håndtere situasjonen, og mange føler på stor skam. Sammen med lokale partnere jobber Misjonsalliansen for å sette dette alvorlige temaet på dagsorden. Med støtte fra deg ka n vi bidra til bevisstgjø ringskampanjer og undervisning der vi jobber med å forebygge, identifisere og bekjempe seksuelle overgrep mot barn.

Alle kirker og partnerorganisasjoner Misjonsalliansen i Brasil samarbeider med, har klare retningslinjer for hvordan man kan forebygge overgrepssituasjoner og hvilke tiltak som skal iverksettes i tilfelle brudd på barn og unges rettigheter.

Tiltak i Brasil

I samarbeid med det regionale senteret for utdanning i delstaten Paraná gjennomførte vi i juli en egen kampanje rettet mot beskyttelse av barn i hovedstadsregionen Curitiba.

2100 elever samt lærere og rektorer fra hele skolenettverket jobbet med temaer som:

o Egenomsorg og selvbeskyttelse som verktøy for å forebygge vold o Å vise empati, respekt og kjærlighet for andre gjennom å anmelde og rapportere

o De viktigste lokale aktørene som jobber med beskyttelse av barn

o Samarbeidet mellom familie og skole

BEBETO ARAÚJO, LANDDIREKTØR I BRASIL

MED STØTTE FRA DEG: VI KAN BIDRA TIL Å BEKJEMPE SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN.

HELSE, ERNÆRING OG LIVSMESTRING

Sammen med lokale partnere jobber vi med familier i flere prosjekter innen helse, ernæring, utvikling og livsmestring. Arbeidet utføres både på helsesenter og ved hjemmebesøk

Iår ble utbyggingen av to helsesentre fullført. Begge sentrene har fått nye fasiliteter for å ta imot ungdom. Her kan ungdom motta informasjon og veiledning om forebygging av nar kotikabruk og seksuelt overførbare sykdommer. De nye lokalene er også egnet for seminarer og workshops. I samarbeid med helsedepartementet bidrar vår lokale samarbeidspartner med et tverrfaglig team som skal jobbe med ungdom i disse områdene.

Sammen med dyktige lokale partnere jobber vi med ernæring og forebygging av

sykdommer i de mest utsatte områdene i Guayaquil. Det utarbeides oversikter over koronatilfeller, tuberkulose, hiv og aids for å kunne forebygge videre smitte og for å dele kunnskap om sykdommene. Ernæringsstatu sen, vekt og høyde til barn i alderen 0–5 år samles inn, og en medisinsk vurdering utføres. I årene som kommer, vil vi jobbe spesielt med barn mellom 0–5 år som lider av underernæ ring. Da må vi jobbe sammen med foreldrene for å veildede dem i hensiktsmessige måter å ernære barna på. Dette gjøres gjennom kurs på helsesenter, men også hjemme hos familier som ønsker det.

MALENE JERPSTAD, UTSENDING TIL ECUADOR FOTO: ANDREAS LØLAND

Andre viktige arbeidsoppgaver er forebyg ging av hiv⁄aids og andre seksuelt overførbare sykdommer blant ungdommer i området. En av våre lokale samarbeidspartnere har et spesielt fokus på dem som lever med hiv⁄aids, og de gjennomfører egne gruppesamlinger for denne gruppen med en målsetting om å forbedre deres levekår. Med jevne mellomrom utfører de hiv-screeningkampanjer for å identifisere nye tilfeller i områdene hvor vi jobber.

Oppfølging av gravide er også et viktig helsetiltak. De blir nøye fulgt opp og behandlet på helsesenteret, og deres helse overvåkes gjennom hele svangerskapet. I Ecuador er

det nesten bare rike som har råd til å følges opp i graviditeten. Derfor er dette et viktig tiltak for å forebygge skader hos både mor og barn. Unge gravide følges opp slik at de får gjennomført skolegang.

I et av prosjektene læres en gruppe opp til å bli «helseagenter». I 9 måneder får de opplæring i forebyggende helsetiltak. Etter opplæringen får hver og en ansvar for å holde oversikt over helsesituasjonen til barna i ti familier.

Angela, 31 år, er en av «helseagentene». De gjorde en veldig viktig innsats under koronapandemien, og Angela er takknemlig for hva hun får være med på:

«Under pandemien fikk vi hjulpet mange familier. Jeg reddet tre liv og føler at jeg blir brukt av Gud i hverdagen. Det er jeg takknemlig for. Jeg følger opp flere av de samme familiene den dag i dag. Hjelpen vi som helseagenter gir til familiene koster ingenting for dem. Hver dag forbereder jeg meg mer og mer på å være en 100 % «helseagent». Det er mange mennesker som er stolte av meg for arbeidet og tjenesten jeg kan gjøre med kjærlighet.»

ØVERST, VENSTRE: OPPFØLGING AV GRAVIDE ER ET VIKTIG HELSETILTAK.

ØVERST, HØYRE: I ET AV PROSJEKTENE LÆRES EN GRUPPE OPP TIL Å BLI «HELSEAGENTER».

NEDERST, VENSTRE: ERNÆRING OG FOREBYGGING AV SYKDOMMER BLANT DE MEST UTSATTE.

NEDERST, HØYRE: VI JOBBER SAMMEN MED FORELDRENE FOR Å VEILDEDE DEM I HENSIKTSMES SIGE MÅTER Å ERNÆRE BARNA PÅ.

ANGELA, HELSEAGENT

GLEDE TIL

BARN OG UNGE

Etter en lang tid med nedstenging er det endelig liv, rop og gledeshyl å høre i Misjonsalliansens aktivitetssentre for barn og unge i Brasil.

BORT FRA KRIMINALITET:

SOM EN DEL AV AKTIVI TETENE DELER DE OGSÅ ERFARINGER OM TRO OG ÅNDELIG UTVIKLING.

UKENTLIG MØTES NÅ rundt 300 barn og unge til aktiviteter som fotball, futsal, capoeira, vol leyball og jiu-jitsu. Barna som deltar i disse aktivitetene bor i nabolag preget av fattigdom, kriminalitet, narkotika, og vold. Som en del av aktivitetene deler de også erfaringer om tro og åndelig utvikling, og snakker om hvordan troen kan være en kraft for å overvinne van skelige livssituasjoner. Å snakke om hverdagen sin og få verktøy til å reflektere og håndtere det som er tøft, er et viktig steg i det å bygge en bedre fremtid.

I tilknytning til idretts- og fritidsakti vitetene er det et sosialtjenesteteam. De jobber sammen med lokale sosialtjenester for å styrke båndene mellom familiene som

DET SOM ER TØFT. »

deltar i aktivitetene og støtte utviklingen av nabolagene. Slik kan vi nå frem med hjelp og få vite om utfordringer som vi ellers ikke ville fått øye på.

I tillegg til de åpenbare helsegevinstene er idrett et viktig redskap for å fremme inklu

BEBETO ARAÚJO, LANDDIREKTØR I BRASIL FOTO: IDA CECILIE MADSEN

dering, sosialt fellesskap og samarbeidsforståelse. Gjen nom idrettsaktiviteter får barn og unge nye vennskap og nye erfaringer. De får mulig het til å utvikle seg og bli mer selvstendige.

I året som kommer, vil vi utvide arbeidet med sport- og fritidsakti viteter, så enda flere barn og unge som vokser opp i favelaene i Brasil skal få denne muligheten for fellesskap og utvikling.

CHAIANE DRØMTE OM Å FÅ GÅ PÅ SKOLEN

PAPIRLØSE BARN OG UNGE er fortsatt en realitet i Brasil. Chaiane er 14 år og bor i en av Rio de Janeiros favelaer. Hun fant hjelp i Casa Semente, et av sentrene i Misjonsalliansens arbeid i landet.

Chaiane var et av de barna som ikke engang hadde fød selsattest. Dette gjorde at hun ikke fikk tilgang til grunn leggende rettigheter som for eksempel å bli vaksinert eller å få oppfylt sin største drøm: å bli registrert på en skole.

– I samfunnet vårt er de som ikke går på skolen, på gata. Og på gata blir vi frarøvet fremti den vår. Dessuten skammet jeg meg over å være 12 år og ikke kunne lese og skrive, sier Chaiane. Da Chaiane og moren hennes fant frem til Casa Semen te, fant hun også håp om en bedre fremtid. Lærerne der bidro nemlig til at Chaiane kunne bli registrert ved skolen. Chaiane forteller hvor mye dette har betydd for henne: – Nå er jeg ikke bare påmeldt skolen, jeg deltar også i det som skjer her på Casa Semente. Livet mitt blir forvand let. Jeg leser og skriver allerede. Og jeg er glad og full av håp fordi nå vet jeg at jeg vil være i stand til å gjøre andre drømmer til virkelighet – som å være den første personen i familien min som går på et universitet.

ADVENTSTIDEN I ÅR ER

ANNERLEDES

Vi trenger å tenne lys i mørket, mer enn noen gang. Et alvor siger innover tilværelsen med et mørke som mange av oss ikke har kjent tidligere.

Inn i vårt privilegerte hjørne av verden er vi merket av en grunnleggende usikkerhet i møte med fremtiden. Vi erkjenner vår sårbarhet og tryggheten rokkes. For etter en pandemi som vi ble over rumplet av og ennå mange kjenner følgene av, kom krig på ny til Europa. Hvem trodde vi skulle oppleve at et land i vår midte skulle bli invadert av sin nabo – av sine søsken? Hvem hadde sett for seg at byer og bygder skulle bli bom bet i stykker og kvinner og barn flykte i tusentall? Mennesker er drevet på flukt mange steder i verden. Det utfordrer oss til å vise barmhjertighet, givervilje

og gjestfrihet. Ikke bare overfor ukrainere, men også overfor de som er ofre for glemte konflikter og som hver dag kjemper for sitt liv og sine barns liv på grunn av fattigdom og klimatrusler. Om prisene stiger, og vi har mindre penger til personlig forbruk, har de fleste av oss ennå mye å dele.

Maktbegjær, mistenk somhet, grådighet og løgn har til alle tider fristet men nesker og gjort at de har tatt seg til rette og påført andre smerte, lidelse, i stor skala og i mindre. Historien er full av beretninger om dette.

Ensidig blikk på egen vin ning og begjæret etter mer

HELGA BYFUGLIEN, ORDFØRER I LANDSRÅDET

har sammen med svartma ling og fordreining av andres motiv og hensikter, blitt en begrunnelse for ufattelige ugjerninger.

Kristen tro og troens blikk på verden og mennesket har aldri idyllisert verken tilvæ relsen eller oss som lever på

jorden. Det er jeg inderlig glad for i møte med ondskap og lidelse. Også i disse tider.

Evangeliet om kjærlighet og forsoning inneholder en realisme som tar på alvor hva det er å være menneske – på godt og på vondt – og utfor drer oss til å velge rett, til å skape fred og vise barmhjer tighet. Og han som viste oss Guds ansikt på jorden – han kom med nåde, og han kom med sannhet, og han stod opp mot urett.

Gjennom advent tenner vi lys som skinner i den mør keste tiden av året. Vi gjør det i forventning, og vi gjør det i trass. For vi venter på han som sa om seg selv at han var verdens lys, som mørket ikke kan overvinne. – Merker vi noe av dette lyset? – Lyset ser vi gjennom mennesker som gir av sin tid og sin tjeneste for mennesker som lider. Vi ser det gjennom alle dem som vi knapt vet navnet på, som står midt i nøden og viser omsorg og gir bistand og helsehjelp. Vi ser det gjen nom unge som velger å bruke krefter og engasjement for å lindre nød og som nekter å resignere i kampen for en bedre fremtid for jorden vår. Vi ser det i dem som aldri gir opp kampen mot urett. Slike lys skinner i mørket. De gjør en forskjell.

Hvordan kan vi alle tenne lys og gjøre en forskjell – i denne ventetiden?

I det stille, til de små, bringer Jesus håp og fred. Og han kommer da som nå fra sin himmel til oss ned. Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom. Evig er her til stede. Nå står grav og krybbe tom.

BJØRN EIDSVÅG

Velsignet advent og julehøytid!

Gi en julegave med mening!

Ved å kjøpe våre julegavekort kan du i år gi skolegang til barn som vokser opp på en kirkegård på Filippinene.

Les hele historien på s. 34.

Bestill årets mest verdifulle julegave på: misjonsalliansen.no/julegavekort

Velg mellom 3 ulike beløp, betal direkte på nettsiden og vi sender deg utsk r iftsvennlig e kort på e post.