Lagspilltreneren. Å lede unge i lag (leseutdrag)

Page 1

Lagspilltreneren

Lagspilltreneren

LAGSPILLTRENEREN

Trenerens oppgave er å lede lærings- og utviklingsprosesser i laget. Da må treneren kunne noe om idretten, forstå seg på ungdom, og ha et bevisst forhold til lederskap i idrettens verden. Lagidrett handler om å spille på lag. Treneren og utøverne har sammen ansvar for å utvikle laget. Treneren må i tillegg samarbeide med foreldre og andre aktører rundt laget. Lagspilltreneren må finne en balanse mellom myndighet og medvirkning for å stimulere et fellesskap i vekst.

Å LEDE UNGE I LAG

Denne boka retter seg først og fremst mot studenter i idrettsfag og trenere for ungdom mellom 13 og 19 år. Forhåpentligvis kan boka gi inspirasjon både til deg som ønsker å bli trener, og til deg som har noen års erfaring.

Lars Tore Ronglan (f. 1961) er professor og rektor ved Norges idrettshøgskole. Hans forskningsfelt er trenerrollen, læring og ferdighetsutvikling i lagspill. Ronglan er tidligere landslagsspiller i håndball og har lang trenererfaring fra både barne-, ungdoms- og elitehåndball.

Lars Tore Ronglan

9 788272 862625

Lars Tore Ronglan


Innhold Innledning 6

Kapittel 1: Trenerens kunnskapsbase

8 Hva bygger du praksisen din på? 11 Hvordan kan du utvikle deg videre? 13 Lesningen av boka 14

Kapittel 2: Å være trener i lagspill 18 Lagspillenes mangfold og egenart 20

Lagspill er åpne idretter 21 Lagspill er samhandling 23 Lagspill er å mestre motstand 26 Hovedformer for spill 28 Invasjonsspill 28 Nettspill 30 Slagspill 32 Treffspill 34 Å legge til rette for læring i spillene 36 Å lære å spille 36 Relasjonelle, individuelle og komplementære ferdigheter 39 Å bli en lagspiller 42 Læring gjennom spillene 44 Gruppedynamikk og gruppeledelse 46 Samhold og spenninger 48 Differensiering: hensyn til den enkelte – hensyn til fellesskapet 52 Å håndtere mangfold – vinne eller delta? 56 Laget utenfor banen 58

Kapitteltittelen skal inn her

• 3


Kapittel 3: Å være trener for ungdom

64 Ungdom i endring 67 Jevnaldrendes betydning 69 Puberteten 70 Relativ alderseffekt 72 Skoleoverganger 73 Utøvere som slutter – fravalg eller frafall? 75 Ungdoms valgmuligheter og alternativer 78 Organisert idrett – hva gjør det attraktivt? 79 Selvorganiserte aktiviteter – noe å lære? 80 Idrett som en del av helheten 83 Ungdommenes livsverden 83 Lagspillarenaer tilpasset ulike behov 86

Kapittel 4: Lagspilltrenerens omgivelser

90 Foreldreengasjementet 93 Foreldre som ressurs 94 Foreldre som belastning 97 Trenerens håndtering til beste for de unge 99 Medarbeidere rundt laget 102 Klubben som ramme for virksomheten 103

4 • Lagspilltreneren


Kapittel 5: Trenerens lederskap

108 Orkestrering som ledelsesform 111 Trenerens dilemmaer 111 Treneren som orkestrator 115 Ledelse av praksisfellesskapet 119 Laget som praksisfellesskap 119 Trenerens foredling av praksisfellesskapet 122 Treneren som rollemodell 126 Trenerens kommunikasjon 130 Å se alle 131 Kroppskontakt og non-verbal kommunikasjon 133 Veiledning på spillerens premisser 135 Veiledning mellom støtte og utfordring 136 Begrensningens kunst 137 Situasjonstilpasset ledelse 141 Å videreutvikle sitt eget lederskap 143 Løpende evaluering 143 Å lære av egne feil 145 Mentorer og trenerfellesskap 148 Bevar nysgjerrigheten! 149

Litteraturliste

154

Notater

158

Kapitteltittelen skal inn her

• 5


Innledning Lagidrett handler om å spille på lag. Treneren og utøverne har sammen ansvar for å utvikle laget. Derfor bør treneren finne en balanse mellom myndighet og medbestemmelse for å stimulere til et fellesskap i vekst. Vær en tydelig leder, samtidig som du gir ungdommene medansvar for å skape laget. Da kan idrettsgruppa bli et godt sted å være – og et godt sted å lære. Å være lagspilltrener for ungdom er både inspirerende og utfordrende. Det er inspirerende fordi unge mennesker er mangfoldige og i endring. De bringer med seg ulike erfaringer fra sine liv og ulike drømmer om framtiden. Lagspilltreneren har mulighet til å påvirke de unge – og til å lære av dem. Samtidig er trenerrollen utfordrende, fordi det er så mye å forholde seg til, både internt i treningsgruppa og i de nære omgivelsene. Treneren må samarbeide med viktige aktører rundt laget. Både foreldre, medarbeidere og ledere i idrettslaget har betydning for laget du har ansvaret for. Det er altså ikke bare ungdommene treneren må forholde seg til, men også de aktørene og forventningene som omgir ungdomsidretten, for eksempel skole, andre idretter og fritidsaktiviteter. Å være lagspilltrener krever derfor ulike typer kompetanse. Det er gode grunner til at treneren bør kunne noe om «faget», altså idretten det er snakk om. En basketballtrener som ikke kan noe om basketball, får problemer med å legge til rette relevante aktiviteter og gi god veiledning. Slik fagkunnskap er en anerkjent del av en treners kunnskapsgrunnlag og preger ofte trenerutdanningsprogrammene. Første del av denne boka handler om fagkunnskap som er viktig for lagspilltrenere: Hva kjennetegner lagspillene? Hva skal til for å stimulere mestring og ferdighetsutvikling? Og hvordan kan vi arbeide for å utvikle samspillet på banen?

6 • Lagspilltreneren


Kunnskap om idretten din er nødvendig – men ikke nok – for å bli en dyktig trener i ungdomsidretten. Utover i boka retter vi oppmerksomheten mot to andre sider ved trenerkompetansen som har like stor betydning. For det første bør en ungdomstrener skjønne seg på ungdom. Å forstå de unge er nødvendig for å etablere tillit og opptre som trener med både autoritet og innlevelse. Hva kjennetegner de unges verden, og hvilke endringer preger denne livsfasen? For det andre bør en lagspilltrener forstå seg på lederskap og hvilke utfordringer og muligheter en ungdomstrener møter. Innsikt i idrettens indre liv og spenninger er nødvendig for å utøve et smidig lederskap. Lederskap handler om å kommunisere og legge til rette på måter som skaper engasjement og utvikling. For å få til dette må du kunne lese omgivelsene, manøvrere klokt og sette inn kreftene der det gir virkning. Hva kjennetegner omgivelsene du opererer i, og hvilke forventninger har den nære omverdenen til lederskapet ditt? Forfatteren har hatt støtte av en referansegruppe fra ulike lagspillidretter gjennom arbeidet. Takk til referansegruppe for nyttige råd og innspill underveis; amerikansk fotball, (inne)bandy, basket, curling, fotball, håndball, ishockey, rugby, undervannsrugby, vannpolo og volleyball. Denne boka retter seg først og fremst mot trenere for ungdom mellom 13 og 19 år. Forhåpentligvis kan boka gi inspirasjon både til deg som ønsker å bli trener, og til deg som allerede har noen års erfaring på baken. God lesning! Lars Tore Ronglan

Innledning

• 7


Kapittel 1

Trenerens kunnskapsbase


Foto: Š Elisabeth Berentzen


Kapittel 1

Trenerens kunnskapsbase Din oppgave som trener er å lede lærings- og utviklingsprosesser i den treningsgruppa du har ansvar for. Denne ledelsesoppgaven innebærer at du bør ha innsikt i aktiviteten det er snakk om (lagspill), målgruppa (ungdom) og de omgivelsene virksomheten foregår i (konteksten).

TRENERENS LEDERSKAP kunnskap om lagspill

ungdom

kontekst

Figur 1: Trenerens lederskap

Vi skal se på det å være lagspilltrener fra disse synsvinklene. Trenerens lederskap står i sentrum. Lederskap handler blant annet om det å være en tydelig rollemodell, vise engasjement og innlevelse, balansere mellom autoritet og medvirkning og skape konstruktiv kommunikasjon i gruppa du leder. Dette blir konkretisert utover i boka. Lederskap er ikke noe abstrakt som foregår i et vakuum – en leder virker alltid i bestemte sammenhenger. Generelle råd om led-

10 • Lagspilltreneren


else løsrevet fra en konkret kontekst har derfor begrenset verdi. Lederskapet for lagspilltrenere i ungdomsidretten må ses i lys av hva det er vi leder (lagspill), hvem vi leder (ungdom) og hvor virksomheten foregår (kontekst). De neste kapitlene følger den samme strukturen. Kapittel 2 handler om å være trener i lagspill, kapittel 3 om å være trener for ungdom og kapittel 4 om trenerens omgivelser. Målet er at vi klarer å utnytte vår innsikt i de tre grønne boksene til å utøve et fleksibelt og situasjonstilpasset lederskap. Trenerens lederskap er tema for kapittel 5.

Hva bygger du praksisen din på? Som lagspilltrener for ungdom er jeg sikker på at du driver din trenerpraksis på bakgrunn av hvem du er – hvilke verdier du holder høyt, den erfaringen og den innsikt du har i idretten din, og de oppfatningene du har om lederskap. Kort sagt: Du driver en trenerpraksis som springer ut av din personlige kunnskapsbase. Alle bygger vi praksisen vår på det vi vet, kan og tror. Trenere setter altså sitt personlige preg på trenerrollen. Det gjør en forskjell for ungdommene på håndballaget om de har Nina eller Anne som trener. Nina er utadvendt og snakker mye, hun har spilt en del håndball selv og arbeider som IT-konsulent. Anne, lærer på barneskolen, Du driver en trenerpraksis som er en erfaren pedagog som ikke har spilt springer ut av din personlige selv – men som har sett mye håndball og kunnskapsbase. fulgt sine egne barn som trener i mange år. Både Nina og Anne har gjort seg personlige erfaringer, gjennom utdanning, arbeidsliv, familieliv og idrettsliv, som til sammen har formet dem som trenere. Begge bygger trenervirksomheten sin på hvem de er, og den personlige kunnskapsbasen de besitter. Samtidig kan vi spørre oss: Hvor stor forskjell er det egentlig på måten Nina og Anne driver håndballtreningene og leder laget

Trenerens kunnskapsbase

• 11


på? Om vi reiser rundt i norske håndballhaller, ser vi vel mye av det samme? Studier av hva som kjennetegner treneres virksomhet, viser at det foregår mye erfaringsoverføring i idrettens praksisfelt. Kort sagt: Tradisjoner videreføres. Trenere lærer å bli trenere gjennom sine egne erfaringer som spiller, observasjoner av andre trenere og omverdenens (spillernes, klubbens, foreldres) forventninger til hvordan en trener bør opptre.1 Dermed må vi anta: Kunnskapsbasen din er preget av deg, men også av overførte erfaringer du tar opp og viderefører i din egen praksis. Vi skaper vår egen måte å være trener på gjennom å være den vi er, men innenfor et handlingsrom som er omgitt av tradisjoner og forventninger. Vi både former rollen og blir formet av rollen. Vi kombinerer det som på engelsk kalles ’role making’ og ’role playing’.

TENK IGJENNOM Har du hatt trenere eller lærere som du har lært mye av, og som preger måten du opptrer på, og måten du driver din egen trenervirksomhet på? Hvilke hendelser, situasjoner eller erfaringer i ditt eget liv har vært viktig for hvordan du tenker som trener?

1 Se f.eks. artikkelen «Formal vs. informal coach education» (Mallet m.fl., 2009) og boka Routledge Handbook of Sports Coaching (Potrac m.fl., 2013).

12 • Lagspilltreneren


Kapittel 1 – litteratur og forslag til videre lesning Cushion, C. (2016). Reflection and reflective practice discourses in coaching: a critical analysis. Sport, Education and Society, 23: 82–94 Irwin, G. et al. (2010). Reflective practice and the origins of elite coaching knowledge. Reflective Practice, 3(5): 425–442 Lauvås, P. og Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen forlag Mallet, C.L., Trudel, P., Lyle, J. & Rynne, S.B. (2009). Formal vs. informal coach education. International Journal of Sports Science & Coaching, 4(3): 325-334 Schön, D. (1983). The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Action. New York: Basic Books

Trenerens kunnskapsbase

• 17


Lagspilltreneren

Lagspilltreneren

LAGSPILLTRENEREN

Trenerens oppgave er å lede lærings- og utviklingsprosesser i laget. Da må treneren kunne noe om idretten, forstå seg på ungdom, og ha et bevisst forhold til lederskap i idrettens verden. Lagidrett handler om å spille på lag. Treneren og utøverne har sammen ansvar for å utvikle laget. Treneren må i tillegg samarbeide med foreldre og andre aktører rundt laget. Lagspilltreneren må finne en balanse mellom myndighet og medvirkning for å stimulere et fellesskap i vekst.

Å LEDE UNGE I LAG

Denne boka retter seg først og fremst mot studenter i idrettsfag og trenere for ungdom mellom 13 og 19 år. Forhåpentligvis kan boka gi inspirasjon både til deg som ønsker å bli trener, og til deg som har noen års erfaring.

Lars Tore Ronglan (f. 1961) er professor og rektor ved Norges idrettshøgskole. Hans forskningsfelt er trenerrollen, læring og ferdighetsutvikling i lagspill. Ronglan er tidligere landslagsspiller i håndball og har lang trenererfaring fra både barne-, ungdoms- og elitehåndball.

Lars Tore Ronglan

9 788272 862625

Lars Tore Ronglan


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.