Narvik Havn KF VEDLEGG 7 NARVIK som transitthavn Hentet fra «Utredning til Det nordiske råd ved Transportutvalget for Narvik» i året 1958. I begrunnelsen heter det; «Öket trafikk over Narvik som et ledd i den ökonomiske utbygging av Nordkalotten». Denne utredning bygger igjen på Transittutvalgets utredning anno 1953 utført av siviløkonom Gunnar Sommerseth, Narvik. Hva sier så utredningen og hva er bakgrunnen? Siste verdenskrig brakte Nordkalotten nærmere sammen transportøkonomisk. Narvik med sin isfrie havn året rundt ble ansett for et viktig aktivum, særlig vinterstid. Nordkalotten med sine rike tilganger på råstoffer (les malm og mineraler) i kombinasjon med fisk fra Norge gjorde handel over landegrensene i nord meget lønnsom og interessant for flere. Jernbaneforbindelsen fra Nord-Finland over Haparanda-Luleå-Boden til Narvik var ansett for å spille den viktigste rolle i et nordisk samarbeid. Samtrafikk innen Nordkalottrådet ble en hovedoppgave for flere oppgaver; 1. Transitt fra området. a. Skog, malm, fisk og treforedlingsindustri. 2. Transport av forbruksvarer innen området. a. Man forventet ikke et særlig stort omfang av dette med unntak av fiskeprodukter fra Norge i et fritt marked. 3. Turisttrafikk av internasjonalt omfang. a. Denne er stor allerede i dag sies det, men potensialet er større. Om samtrafikkens betydning for Narvik heter det, og jeg siterer; «Malmbrytingen i Nord-Sverige og nødvendigheten av helårstrafikk er grunnlaget for Narviks eksistens. Denne transitt har hatt en dominerende betydning, men har også gjort Narviks kommunale økonomi avhengig av konjunkturene internasjonalt» sitat slutt. Det har også fra tid til annen vært annen transport av gods med banen, i tillegg til turisttrafikk. Tidene før og under de to verdenskrigene var oppblomstringstider for Narvik rent trafikkmessig. Både Sverige, Finland og Russland brukte denne trafikkåre mye. Men slik stor trafikk i perioder førte også med seg arbeidsledighet i mindre aktive perioder. For Narvik kommune har slike svingninger på arbeidsmarkedet vært et problem. Derfor bestemte «Tiltakskomiteen for Narvik» i 1953 at en utredning skulle utarbeides om Narvik som transitthavn. Det er denne utredningen som siviløkonom Gunnar Sommerseth fikk i oppdrag å gjøre. Utredningen er på 26 sider, samt kart over Nord-kalotten og Narvik havn. Utredningen ble behørig behandlet i Narvik Formannskap. Jeg siterer; «I 1956 oppnevnte Narvik Formannskap et mindre utvalg, Transittutvalget, som skulle legge frem konkrete forslag om de tiltak som burde søkes gjennomført for å bedre vilkårene for transitt. Arbeidet delte seg i to hovedområder: 1. Forslag om tiltak som må gjennomføres i Narvik. 2. Vilkår som må legges til rette ved skandinavisk samarbeid.» Sitat slutt. Av lokale tiltak ble følgende tiltak satt på dagsorden; • Havneområdet på Fagernes. o Det disponible areal for lagring, lasting og lossing eies av NSB. • Administrasjon av kaien. o Kaien eies av NSB. • Kapasitet på kaien. o Konklusjon er at denne bør økes. • Laste- og losseutstyr.
108
108
