2 minute read

FORORD

FORORD

Narvik Havnevesen ble opprettet ved Kgl. Res. av 3. august 1899 sålydende;

Advertisement

I Henhold til § 41 i Lov om Havne- og Ringevæsenet m.v. af 10. juli 1884 anordnes, at der skal opprettes et Havnestyre for Narvik Uthavn i Ofoten, Ankenes Herred, Nordland Amt, omfattende det på Premier-løitnant M. Widerøes Kart over stedet av 1897 aflagte Havnedistrikt. I Henhold til samme Paragraf meddelte Kaptein M.P.Bjørnstad Beskikkelse som Medlem af Havnestyret.

Det er i forrige Faktabok for Narvik Havn KF (NHKF) av 20. september 2002 gitt en bred gjennomgang av havnens utvikling fra oppstart som uthavn og transitthavn fra 1902 med søkelys på fisk/sild og malm/mineraler på skinner mellom Norge og Sverige (Ofotbanen). Det har skjedd mye siden den gang, bl.a. på infrastruktursiden, og Ofotbanen står fremdeles som ryggraden i havnas utvikling både som internasjonal bulkhavn/transitthavn og flerbrukshavn der stykkgods- og enhetslaster inngår. I tillegg har havnas tilknytninger på vei-, bane- og farledssiden gitt Narvikterminalen et godt grunnlag for videre utvikling som logistikknutepunkt sjø/bane/vei både i Nord-Norge og mot våre naboland i øst. Dette er viktig for NHKFs og Narvikterminalens posisjon på lang sikt. Se infrastrukturkart Ofoten nedenfor (ref. Transportutvikling AS, 2012).

En rekke hendelser, utviklingstrekk og tiltak over de siste 20 årene, har gitt NHKF nye oppgaver og ny posisjon som transitt- og utenrikshavn. Dette tas inn i denne Faktabok-oppdateringen og fremhever spesielt:

• ISPS (International Ship and Port Facilities Security Code) • Regionalt havnesamarbeid og -organisering • Ny Havnelov • Interreg/EU/EØS-finansierte prosjekter • Det Grønne skiftet • Fra Northland Resources til Kaunis Iron • TEN-T, Core port og ScanMed • Narvikterminalen • Ny Cruisehavn • Forsvaret (FLO-avtale) • Organisering internt • Ringvirkninger av havnedrift

Faktaboka skal bidra til å forstå betydningen av og være en pådriver for mer oppmerksomhet knyttet til havner og sjøtransport. NHKFs nasjonale betydning fremsnakkes.

Kildene er mange, noe fra forrige Faktabok er fortsatt med, men innspill fra utredninger i havneregi, fra media/lokalavisa Fremover, offentlige planer (NTP) og internasjonale aktiviteter er gitt plass i helhetsbildet for perioden rundt årtusenskiftet frem til i dag.

Med grunnlag i utviklingen så langt, er en tidshorisont på ca 20 år innholdsrik og for lang å dekke i detalj. Det har skjedd mye over de siste 20 årene! Det bør derfor vurderes å utarbeide oppdateringer av Faktaboka oftere, gjerne med 3-5 års mellomrom. Det kan gi en bredere dekning, bedre oversikt over ny satsing, nye oppgaver, årsaker, se sammenhenger, oppfølgingsbehov, og videre arbeid og innsats lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Redigeringen av denne Faktaboka tilrettelegger for det, ved å legge opp til en inndeling i aktiviteter som preger og vil prege havnas situasjon og utvikling på kort og lang sikt.

En kortfattet, men meget innholdsrik, oppsummering av havnens utvikling, i et historisk perspektiv frem til i dag, er gitt i et eget jubileumsskriv1 til Norske Havners 100-års-jubileum. Dette er vedlagt denne Faktabok-oppdateringen som Vedlegg 1.

Dette er også et viktig grunnlag for å forstå de tiltak og investeringer som er gjort for å holde en viktig bulk- og flerbrukshavn oppdatert til en hver tid. Det intermodale transporttilbudet som ligger i forholdet bane/bil, bane/båt og båt/bil på Narvikterminalen er viktig for den videre utvikling av NHKFs tilbud både mot sjø- og landtransport. Det ligger utfordringer her som skaper dynamikk i transportstrømmene og posisjonerer havnen som mer enn en prikk på et kart.

Narvik Havn KF