3.4. Havneutvikling – En kommunikasjons- og informasjonsutfordring

Med hovedlagerfunksjonene for de største kjedene for forbruks- og mat/dagligvarer lokalisert hovedsakelig Østlandsområdet rammer dette forsyningskjedene mot landet ellers. Her kan det bli endringer over tid, og det bør være et beredskapstema i NTP-rulleringsarbeidet? Havnene kom i fokus da regjeringen fra januar 2014 flyttet Kystverket fra tidligere Kyst- og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet (SD).

Dette ble positivt mottatt fra havnenes, sjøfartsnæringens og de øvrige transportetatenes side. Deretter ønsket departementet å få havnene på plass i det store infrastrukturbildet, og deres eget, interne utkast til havnestrategi foreligger nå, og er grunnlaget for det videre arbeidet.

Men, det ligger snubletråder i veien, bl.a. er skip og havn fremdeles hjemmehørende i hvert sitt departement og direktorat.

Skipene i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Sjøfartsdirektoratet (Haugesund), havnene i Samferdselsdepartementet (SD) og Kystverket (Ålesund).

I og med at forholdet skip/havn representerer en viktig relasjon i utviklingen av havnetjenester, er det viktig at informasjonsflyten er åpen og god. Investeringer i skip og havneanlegg er langsiktige, og det ligger mye arbeid å tilpasse tiltak som sikrer skipene sikker seilas og sikkert opphold ved kai.

Nye skipskonsept, som stadig gjør seg gjeldende i tanker, på tegnebrettet og i drift, setter havnene i en situasjon som krever tett samarbeid reder/havn.

Planlegging på havnesiden er i likhet med konseptutvikling og bygging på skipssiden, tidkrevende og styres av egne prosesser.

Derfor er det viktig at skip, i likhet med togmateriell, trailere og fly hører sammen i ett og samme departement.

I dag er skipene utenfor Samferdselsdepartementet.

3.4. Havneutvikling – En kommunikasjons- og informasjonsutfordring 3.4.1. Resultatformidling og kommunikasjon Planprosessene følger normalt vel opptrukne veier fra start til mål, men det vil ofte være nødvendig å gi resultatene en ekstra tyngde eller understreking. Pressemeldinger som fremhever resultater og setter dem i inn i en større sammenheng som øker planarbeidets interesse, kan ha innvirkning på arbeidets videre liv og gjennomføringskraft. Dette er viktig for en havneplan som har intensjoner om å ha interesse for mer det lokale næringsliv. Det som skjer i Narvik havn tilsier at det vil være nødvendig å gi havnens planer en «nivåheving» i planhierarkiet, dvs at de i likhet med planer for annen infrastruktur, i statlig interesse, ses i sammenheng med infrastrukturtiltak og -oppgraderinger av nasjonal betydning. NHKFs funksjon som transitthavn og Narvikterminalens utviklingspotensialer alene, burde gi signaler om dette (Se Vedlegg 7).

Kommunikasjon i planarbeidet, og derved påse at viktige deler av arbeidet får den riktige utforming og presentasjon, må tillegges stor vekt. Det er selskap/kommunikatører som er profesjonelle på dette felt, personer som er dyktige til å kommunisere og gi planarbeidets resultater et løft som fanger nødvendig interesse og understreker løsningenes betydning. Et eksempel på dette har NHKF selv initiert gjennom å presentere havnen i flere intervjuer, podkasts, kalt «Havnens Hus» hver på ca 30 minutter. Dette markerer også at havnekontoret har flyttet inn i NHKFs eget hus i Havnegata 2.

Narvik Havn KF

Havnedirektør Rune J. Arnøy og programleder Kjetil Moe snakker i en første podkast om aktuelle investeringer og prosjekter som skal presenteres i flere episoder av Havnens Hus. NHKF vil åpne opp om alle prosjektene de jobber med, og lanserer podkasten «Havnens Hus" for å la lytterne bli bedre kjent med det kommunale foretaket. Åtte podkaster/episoder ble laget i 2019, og ti podcaster i 2020. Se https://shows.acast.com/havnens-hus/episodes.

Dette har et utviklingspotensial, og kan på sikt være et nyttig supplement til Faktaboka hvis man vil. Narvik Havn KFs salg- og markedssjef Grethe Parker er en god formidler.

Se også vedlagte web-lenke til film. https://vimeo.com/415474084?ref=fbshare&1&fbclid=IwAR1jaeqPHWDrOJVD7UfPJlDU2Xqtut1cEc9m0Od4TkSrIVvNMCPSlpayTJ8

3.4.2. Lobbyvirksomhet - Aktiv informasjonsformidling Lobbyvirksomhet er ofte gitt et negativt innhold, men er slik NHKF ser det aktiv og målrettet informasjonsformidling om havnen og havnens virksomhet, og viktig for å lykkes i nye markeder med stort potensial. Det er også nødvendig for en havn som representerer både nasjonale og internasjonale interesser. Det krever imidlertid handling. Det er også viktig at roller defineres i dette arbeidet slik at hver enkelt har klart definerte oppgaver å dekke. Alt i alt er lobbyaktivitetene i dag for dårlig prioritert, og koordinering kreves i utførelsen. Det bør derfor utarbeides retningslinjer for hva som skal formidles, hvordan, hvem som skal delta og hvem virksomheten skal rette seg mot. I tillegg vil det være nødvendig med statusrapportering slik at virksomheten kan diskuteres, evalueres og ev. endres underveis.

Hvor bør vi drive lobby/informasjonsvirksomhet i forhold til: Kommunalt: - Innad i Narvik kommune ▪ Politisk ledelse / formannskap / de politiske gruppeledere / partier ▪ Administrativ ledelse / administrasjonssjef

- Næringslivet i Narvik kommune

Regionalt: - Ofotregionen / Hålogalandsområdet.

Fylkesnivå: I 2020 er det 11 fylker37 i Norge. Dette er vist på figuren på neste side.

For NHKF er det spesielt viktig å konsentrere informasjonsvirksomheten på fylkesnivå primært til: - Troms og Finnmark fylkeskommune

- Nordland fylkeskommune ▪ Fylkestinget ▪ Våre fylkestingspolitikere ▪ Byråkrater i Nordland fylkeskommune på ulike nivå

- Barentssamarbeidet

37 https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/regionreform/regionreform/nye-fylker/id2548426/

Departementalt: De ulike departement i forhold til bl.a. (både byråkratene og politikerne)

- Samferdselsdepartementet ▪ Kystverket ▪ Statens Vegvesen ▪ Jernbanedirektoratet ▪ BaneNor ▪ Avinor ▪ Joint Barents Transport Plan o På transportministermøte i Narvik 24. september 2013 la Norge, Sverige, Finland og Russland fram et forslag til en felles transportplan for Barentsregionen. ▪ NTP - Nasjonal Transport Plan (Sekretariatet er nå flyttet fra Statens Vegvesen til SD) o Transportkorridor o Stamnetthavn o Tilknytning til det transeuropeiske transportnettverket

- Finansdepartementet o Narvik Tollsted, med Bjørnfjell/Riksgrensen E10 og Ofotbanen/Malmbanan.

- Forsvarsdepartementet

- Nærings- og Fiskeridepartementet o Sjøfartsdirektoratet

- Klima- og Miljødepartementet - Justis- og Beredskapsdepartementet

Narvik Havn KF

Grenseoverskridende virksomhet øst/vest: - Nordkalott-samarbeidet. - Transportministeriene i Norden - Interreg-samarbeidet. - Utdanning i universitets/høyskolemiljø – innenfor for eksempel logistikk i samarbeid med for eksempel Luleå i Sverige og Umeå i Finland. (Nordkalottprosjekt – Interreg) - Stortinget

Markedet/Brukerne av NHKFs tjenester Kontakter, besøk av/hos:

- Vareeiere (Brukere av og potensielle brukere av NHKFs havnetjenester) - Transportoperatører som Schenker, CargoNet, Bane Nor, Nor Lines, Eimskip, Smyril Line m.fl. - Tredjepartsoperatører, som PostNord, Nor Lines og Bring. - Petroleumsindustrien lokalt/regionalt - LKAB Minerals (Tidligere Minelco) - Skipsekspedisjoner/transportarkitekter ▪ Pole Position ▪ Nord-Norsk Spedisjon ▪ Northern Maritime - Maritimt Forum Nord - Andre

3.4.3. Fra sektorplaner til Nasjonal Transportplan (NTP) Tidligere var norsk transportpolitikk samlet i sektorplanene:

• Norsk veg- og vegtrafikkplan • Norsk jernbaneplan • Norsk luftfartsplan • Havner og infrastruktur for sjøtransport

Samtlige av disse dokumentene, med unntak av det sistnevnte, var å betrakte som statlige langtidsbudsjetter for de enkelte sektorene. For havner og infrastruktur for sjøtransport ble det kun budsjettert med tiltak i tilknytning til farleder. De offentlige trafikkhavnene er kommunalt eiet, finansiert gjennom brukerbetaling, «nullbedrifter» og således tradisjonelt holdt utenfor statsbudsjettet.

Mens fiskerihavnene har fått statlige investeringstilskudd, er det relativt sett beskjedne midler som har tilfalt trafikkhavnene.

St.meld. nr. 46 (1999-2000) «Nasjonal transportplan 2002-2011» var det første forsøket på en koordinert plan til erstatning for de tidligere sektorplanene. Denne planen er preget av at mens etatene under Samferdselsdepartementet (spesielt Veg og Jernbane) har en betydelig utredningskapasitet for infrastrukturplanlegging, har denne tradisjonelt vært liten i Fiskeridepartementet og Kystverket.