Samvirke 3 2023

Nytt sortiment til mjølkeku

Proteinnivået i

Formel Solid - har høg norskandel og passer til høgtytende kyr på energirikt grovfôr. Erstatter Formel Basis.

Formel Elite - for god ytelse med spesielt fokus for høgt fettinnhold i mjølka.

for valg av kraftfôret

Formel Premium - for de som ønsker topp ytelse eller brukes sammen med grunnblanding i topplaktasjonen.

Samvirke

#03 April 2023

Kjære eier

Mange steder i landet er nå våronna i gang, og snart kommer resten av landet etter. Grasfrø skal sås og vårkornet skal i jorda. Dyr skal ut på beite og dagene blir lysere. Vi håper på en god vekstsesong, og da må vi få sol og regn på riktige tidspunkt utover i mai!

Våren betyr også jordbruksforhandlinger. Vi har lagt bak oss et utfordrende år med økte kostnader og mye uro på verdensmarkedet, og et sterkt samvirke har vært viktig for mest mulig stabil prisutvikling og for leveransesikkerheten. Det er fortsatt uro rundt oss, og det er knyttet spenning til årets jordbruksoppgjør.

Felleskjøpet gir innspill til avtalepartene som markedsregulator på korn. Våre overordnede prioriteringer til årets forhandlinger er at vi må jobbe sammen for å sikre lønnsomheten i norsk kornproduksjon, styrke distriktsjordbruket og sikre mangfoldet av norske kornprodusenter, utvikle og skape nye markedsmuligheter for korn, og tilrettelegge for god agronomisk praksis som bidrar til å sikre en bærekraftig kornproduksjon.

Vi har markedsmuligheter for norsk korn. Vi kan redusere importen ved å dyrke mer matkorn selv og mer karbohydrater og proteiner til kraftfôr. For å få til dette må vi fokusere på å produsere

riktig sort og kvalitet. Fjorårets kornhøst på Østlandet var fantastisk, og i Felleskjøpet regner vi med at i år kan vi være selvforsynt med både rug, bygg og havre til mat.

Vi tror fortsatt at å nå om lag 80 prosent norskandel hvete også er mulig denne sesongen, noe som vil være ny rekord.

Gjennom Partnerskapet for matkorn og planteproteiner har hele verdikjeden satt mål om 90 % norskandel i melet innen 2030 og jobber for å ta posisjoner i et marked som utfordres kraftig av import. Vi i Felleskjøpet Agri ønsker at partene i jordbruksforhandlingene slutter seg til ambisjonen.

FKA mener markedet ikke tåler en reell prisøkning på mat eller fôr uten kompensasjon. Alle målprisøkninger må derfor kompenseres med prisnedskrivingstilskudd eller matkorntilskudd. Tallene for kostnadsutviklingen i kornproduksjonen beregnes av budsjettnemda. FKA ber om at kornbonden sikres kompensasjon for økte kostnader og at inntektsgapet må tettes i tråd med Hurdalsplattformen.

Bærekraft er i fokus, og vi har for første gang delt ut Landbrukets bærekraftpris. Vi mottok hele 240 nominasjoner, hvilket viser at mange bønder er godt i

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ansv. redaktør: Marianne Blindheim Eriksen marianne.blindheim.eriksen @felleskjopet.no, tlf. 907 83 297

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn

Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo

Sigbjørn Vedeld

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: 14.04.2023

Neste nummer utkommer: 30.05.2023

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

gang med lønnsomme bærekraftstiltak i egen drift. Og vi håper prisen bidrar til å motivere stadig flere bønder til å iverksette flere tiltak, om det er å finne nye energikilder, presisjonsgjødsle beitene eller rett og slett jobbe med tiltak for å forbedre jordhelsa. Vi gratulerer Terje Romsaas som fikk tildelt prisen under årsmøtet. Du kan lese mer om både årsmøtet og vinneren av bærekraftprisen i dette nummeret av Samvirke.

Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Møt oss på Agrisjå og Dyrsku’n

25.-27. august har Felleskjøpet en 3000 kvm stand på Agrisjå i Stjørdal og 8.-10. september har vi en 2500 kvm stand på Dyrsku’n i Seljord.

På messene kan du møte våre fageksperter innen alle forretningsområder eller gjøre en handel på de store messebutikkene.

Agrisjå og Dyrsku’n er begge landets ledende fagmesser og møteplasser for landbruket. Samtidig er de hyggelig folkefester med husdyr, fagprogram, debatter, kultur, familieaktiviteter og god mat!

Også i år arrangeres Kvinner i Landbruket på Dyrsku’n og nytt i år er at kåringen av Årets unge bonde anholdes her.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Tor Martin Hauan

Verv: Lokal tillitsvalgt og vara i distriktsrådet

Bosted: Sømna

Produksjon: Mjølkeproduksjon og ammekyr

Brenner for biogass i aktiv krets

-Vi er heldige som har et aktivt miljø med mange flinke bønder og stort engasjement. Alle møter ikke, men det er lett å få til slåttegraut, grasdemoer og andre treff hvor vi kan møtes og drikke kaffe med kollegaene våre. Vi må bevisstgjøre de unge. Samvirket blir enda viktigere for distriktsjordbruket etter hvert som vi blir færre, både vi som produserer melk og de som produserer kjøtt, sier Tor Martin Hauan. Sømnværingen kunne også fortalt at Sømna Bondelag ble årets lokallag i Bondelaget i 2019 pga. stor medlemsvekst, stort engasjement og klimaarbeid, og at produsentlaget i TINE ble årets produsentlag samme år. Men han skryter av de ansatte på Felleskjøpets avdelinger på Berg og i Brønnøysund. – Det er ja-folk. Vi skulle hatt like stor aktivitet i resten av landet!

Tilfeldig tillitsvalgt

- Jeg sa ja til å være vara. Så ble jeg valgt inn etter Eldar Reinfjord, som døde av kreft i 2019. Jeg ble tatt godt imot, har lært mye og fått et stort nettverk av kunnskapsrike folk. Min viktigste jobb er å høre på min krets, både ris og ros, og ta det med videre. Det har vært veldig interessant, sier Tor Martin, som også er vara i distriktsrådet.

Butikksjef May-Wenche Solvold hos Felleskjøpet i Brønnøysund returnerer rosen til Tor Martin og sier at hans kunnskap, tilbakemeldinger og deltakelse i planlegging og gjennomføring av de fleste arrangementer og avdelingsledermøter er med på å løfte kvaliteten på avdelingene.

«Mønsterbruket på Trælnes» i Samvirke i 2018 og fortsatt på felleskjopet.no forteller historia om den sørvendte slektsgården ved Torghatten, der 13.

generasjon har fire barn fra 9 – 16 år. Kona Bente-Merethe (44) er lærer, men i full jobb på gården. En ansatt på heltid, 2100 m² fjøs, melkerobot, et par hundre storfe med NRF melkekyr og limousin ammekyr hører også med.

Brenner for biogassanlegg

- 58 bønder i området har gått i hop for å opprette et biogassanlegg på 70 GWh. Det er god sirkulærøkonomi når 100 kraftfôr- og mjølkevogntog kjører 125 000 km i året på gassen, og vi i tillegg får en gjødselrest fri for høymolefrø. Sten Åge Reppe-Karlsen og Kristian Warholm har gjort en stor jobb for oss på Sømna og deler av Brønnøy. Prosjektet er ikke i havn, men jeg har trua, sier Tor Martin.

- Vi bønder trenger å være sterke sammen, og vi må ta vare på møteplassene våre, sier Tor Martin Hauan (42), tillitsvalgt for Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Privat

AMMEKU: Tor Martin Hauan produserer kjøtt på limousin og mjølk på NRF.

nder årsmøtet på Gardermoen like etter påske ble hun gjenvalgt for en ny periode som styreleder i Felleskjøpet Agri. Skuterud fra Gjerdr um kom inn som tillitsvalgt i Felleskjøpet første gang i 2013, og har vært styreleder siden 2016.

Samtidig ble også nestleder Arne Elias Østerås fra Stange gjenvalgt som nestleder.

Valgkomiteen hadde innstilt Theodora Tangen Fretheim fra Nannestad som nytt styremedlem, og at hun skulle erstatte styremedlem Karl Oskar Fosshaug, som har vært styremedlem siden 2016. Før valget kom det benkeforslag på Fosshaug, men flertallet i årsmøtet valgte Fretheim som nytt styremedlem.

Det nye styret i Felleskjøpet Agri er som følger:

Leder:

Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum

Nestleder:

Arne Elias Østerås, Stange

Eiervalgte styremedlemmer:

Else Horge Asplin, Nesbyen

Thor Johannes Rogneby, Østre Toten

Elisabeth Holand, Leknes

Skuterud gjenvalgt som styreleder U

Erling Aune, Levanger

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord Theodora Tangen Fretheim, Nannestad (Ny)

Vara:

1. vara: Trond B. Holt, Roa

2. vara: Bernt Aune, Ytre Snillfjord (Ny)

3. vara: Torbjørg Kylland, Nordre Follo (Ny)

Ansattvalgte styremedlemmer:

Frank Gjøran Fandin

John Arild Leirnes

Elisabeth S. Nilsen

Eini Sevaldsen Linn

Anders Eggen ble gjenvalgt som årsmøtets ordfører. Silje Eckdahl ble valgt som ny varaordfører. Unni Solberg Johnsrud ble valgt som leder av kontrollkomiteen, med Wiggo Paulsen som nestleder. Randi Hokland ble valgt som ny leder av valgkomiteen, og her ble Hanne Guåker gjenvalgt som nestleder.

– Det er ærefullt og inspirerende å være tillitsvalgt i Felleskjøpet. Alt vi gjør skal ha bonden i fokus. Jeg ser fram til å være med videre, og er topp motivert, sier Anne Jødahl Skuterud.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Håvard Simonsen

GJENVALGT: Anne Jødahl Skuterud på årsmøtet til Felleskjøpet Agri på Gardermoen.

Samvirke styrker matsikkerheten

Styreleder Anne Skuterud ønsket velkommen til Felleskjøpets årsmøte med å understreke betydningen av samvirket. - Fellesskapene vi har i samvirkeselskapene våre har, sånn jeg ser det, fått enda sterkere betydning gjennom det siste året.

Eva Olssøn Foto: Håvard Simonsen

Verdens matvarefond melder at 2023 kan bli det første året hvor det ikke produseres nok mat til verdens befolkning, sa Skuterud innledningsvis.

-Betydningen av samvirkemodellen

øker fordi den er et virkemiddel for å styrke matsikkerheten. Vår organisering bidrar til en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen, inkluderer eier gjennom medlemsdemokratiet og skaper tillit, fortsatte Skuterud i sin tale.

Hun understreket at vi både må ta vare på og øke kunnskapen om matproduksjon, vi må ivareta jorda og sikre at den ikke brukes til andre formål, og ikke minst: Det må bli mer lønnsomt å produsere mat i Norge

Felles innkjøp gir gode innkjøp

-Det har blitt enda tydeligere for meg at Felleskjøpet Agri spiller en avgjørende rolle for at vi bønder skal lykkes med lønnsom matproduksjon, fortsatte Skuterud.

Felleskjøpet er den desidert største totalleverandøren til norsk landbruk, og har gjennom 2022 jobbet mye med å være leveringsdyktige.

-Vi har jobbet mye med å finne riktige priser på driftsmidlene til bonden. Prisøkningene har vi alle merket, og i Felleskjøpet er vi bevisst på at vi er prissetteren på driftsmidler. De andre aktørene avventer våre priser. Dess

bedre vi lykkes, dess mer kommer det bonden til gode. Felles innkjøp gir gode innkjøp er mantraet i samvirketanken. Det har fungert i 127 år, og det fungerer fortsatt svært godt, understreket Skuterud.

Styrke bondens økonomi

-Felleskjøpet Agri har bondens interesser i fokus, og vi jobber med tiltak som bidrar til å styrke bondens økonomi, og gjøre bondens hverdag enklere. Vi skal

sammen ta grep for å trygge vår posisjon som faghandel, og sikre at forbrukeren ønsker å handle hos oss. Vi skal finne gode og relevante tiltak som forbedrer verdiskapingen i verdikjeden for korn og vi skal være best på det vi skal være gode på: Innkjøp, logistikk, distribusjon og kunnskap om jordbruk.

-For å lykkes må vi samarbeide med tillit og respekt, og fortsette det gode samvirkearbeidet for å nå målene vi har satt oss, sa Skuterud.

Tekst:

ÅPNINGSTALE: Styreleder Anne Skuterud ønsket velkommen til årsmøtet på The Qube 12. og 13. april.

Eit godt år på tross av kriser

Krigen i Ukraina ga prisrekordar på fôrråvarer, energi og mineralgjødsel. Høg inflasjon, ei svekka krone og høgare rente reduserte også kjøpekrafta til både bønder og forbrukarar. Eit positivt jordbruksoppgjer og auka målprisar på korn var godt for bonden, men dette saman med ein stor kornhaust auka kostnadane og kapitalbindinga for Felleskjøpet som kornkjøpar.

Tryggare kvardag

Konsernsjefen legg stor vekt på at Felleskjøpet skal bli ein tryggare arbeidsplass. – Om folk vert skada eller døyr på jobb, er ikkje resultata våre noko verdt. Gode prosessar gjev både gode resultat og HMS, og fråværet etter medisinsk behandling gjekk ned med 30 prosent frå 2021 til 2022. Men vi skal bli enda betre, og målet er null fråværsskader. Det vil krevje innsats, sa Fure.

Auka konkurransekraft

- Vi måtte sette opp prisane på landbruksvarer, og vi var kanskje for

seine. Innan maskin verka det godt å be kundane kjøpe før prisen gjekk opp, og vi har teke større delar av marknaden med presisjonslandbruk og traktorar som passar mangesysleriet i landbruket. I detaljhandel har vi køyrt sterke og vellukka kampanjar som skal spissast enda meir i vår, sa Fure.

Kostbar industristruktur kan krevje endringar

- Båttransport av ferdig fôr og kortare turar med bil, slik vi får det til med nye distribusjonsanlegg i Nord-Noreg, kan være aktuelt også andre stader. Cernova har flytta produksjon nordover til Buvika for å spare på straumkostnadane, Enøkprosjektet på Skansen skal utvidast til fleire stader, og så fekk vi Enova-tilskot til ein elektrisk trailer i Trøndelag. Tre lager på Gardermoen har vorte eitt, fleire anlegg er oppgradert, og no skal vi flytte bruktmaskinsenteret frå Kløfta.

Kontroll på gjelda

Om Felleskjøpet ikkje klarer å halde nettogjelda under 3,5 gonger overskotet, kan renta auke med 100 millionar i året.

I fjor sommar var prognosen 4,9, og rundt 150 små og store tiltak vart sett inn for å redusere gjelda, mellom anna auka leigelagring for at bonden skal få betalinga. Det verka. I mars hadde vi 16 prosent meir korn på lager enn året før, og NRBG/EBITDA landa på 3 ved årsskiftet.

Overskot og bonus

Fure avslutta talen med å be om at vi tek godt vare på Felleskjøpets vel 4 000 tilsette som skapar resultata. Årsmøtet vedtok årsmeldinga og rekneskapen som viser eit resultat på 232 millionar for morselskapet etter ei omsetning på 20,2 milliardar kroner. Av resultatet vedtok årsmøtet å disponere 40 millionar kroner til bonus/ etterbetaling, 5,5 millionar kroner til avkastning på inneståande individuell eigenkapital, og 182 millionar kroner til annan eigenkapital.

- 2022 vart eit svært krevjande år for Felleskjøpet. Vi har fått testa forretningsmodellane og organisasjonen, og dei klarte prøvene, sa konsernsjef Svenn Ivar Fure i sin tale på årsmøtet.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Håvard Simonsen

TA VARE PÅ: - Totalt omlag 4 000 personar i konsernet skaper resultata og server dykk i kvardagen. Ta vare på folka med tips og råd og ros når det er fortent, oppmoda Svenn Ivar Fure.

Ba om tøffere tak i markedet

Presset økonomi i jordbruket, særlig for melkebøndene, preget debatten på Felleskjøpets årsmøte. Mange tok til orde for større differensiering av priser og tilbud for at Felleskjøpet skal sikre seg de store kundene, noe de mente vil være en trygghet også for mindre bønder og distriktsjordbruket.

onkurrentene tilbyr de største bøndene de beste prisene. Det ser vi også i vår region på Vestlandet, og det bekymrer oss virkelig. For Felleskjøpet er det viktig å opprettholde og øke våre markedsandeler. Styret bør ta opp til vurdering om man rett og slett bør øke rabattene ved større volum. Jeg mener det faktisk vil sikre distriktslandbruket. Jeg føler ikke dette er noen brannfakkel for samvirke, men en del av det å møte framtida, sa Odd Christian Stenerud fra Godøya.

Tidligere styremedlem Bjørnar Schei fra Jøa, som er tilbake som årsmøteutsending, hadde en lignende inngang.

– Det må lønne seg å være lojal og bruke Felleskjøpet som totalkunde. Det er ingen enkle løsninger. Men vi må diskutere former for premiering av store volumer, totalkunderabatt eller andre virkemidler. Poenget er at vi ønsker økt bruk av eget selskap, sa han.

Per Anders Westgaard fra Koppang var også bekymret for samvirke. – Ikke på kort sikt, men lengre fram i tid. Vi bønder blir færre og færre, sa han, og viste til at 50 prosent av jordbruksarealet i Engerdal ikke lenger er i drift.

– Et sterkt samvirke er helt avgjørende for å sikre landbruk i hele landet, og vi er avhengig av at de i sentrale områder er en del av samvirkefamilien. Utfordringen er at samvirke har mange flere hensyn å ta enn et firma som kun har fokus på å tjene mest mulig penger for eierne. Terskelen for kritikk er mye lavere i samvirke. Men tiltak må settes inn i tide. Jeg som bonde i Østerdalen er tjent med at store bruk i sentrale strøk får fordeler jeg ikke får, og så får vi diskutere hvor store de skal være. Vi må være villige til å ta de grepene som skal til, sa Westgaard.

Styreleder Anne Skuterud kvitterte at styret vil følge opp, men understreket at dette ikke er enkle spørsmål i samvirke.

– Jeg oppfatter at årsmøtet ber oss se på hvordan vi kan øke samhandlingen med selskapet. Vi skal gjøre en ordentlig jobb for å se på flere virkemidler i verktøykassa. Her ønsker jeg flere gode innspill, sa Skuterud i sin avslutningstale etter å ha blitt gjenvalgt av årsmøtet, og lovet å bringe saken tilbake til de tillitsvalgte.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Håvard Simonsen og Karstein Brøndbo

KLART KRAV: Debatten på årsmøtet viste at de tillitsvalgte vil ha et Felleskjøp som er tøffere i markedet.

Bekymret for bondeøkonomien Bak innspillene om mer markedstilpasning, lå årsmøteutsendingenes sterke bekymring for bondens økonomi og framtida til et jordbruk i hele landet.

– Jeg har valgt å bli tillitsvalgt nå fordi jeg trenger Felleskjøpet. Men Felleskjøpet må tilbake til røttene. Hvis ikke, mister vi kunder. Bonden kan dessverre ikke være lojale for enhver pris. Vi i Felleskjøpet må jobbe for å være bondens første valg, og da må vi levere, sa Hans Martin Huse fra Vinje.

Eiliv Erdal fra Naustdal var først ut og satte bondeøkonomien på agendaen. – Vi i distriktslandbruket har en sterk følelse av trange tider. Melkeprodusentene, mange med båsfjøs, har svært trange tider og mange krav på seg framover. Nå er det brukene på 200 dekar som forsvinner. Felleskjøpet må ta vare på melkeprodusentene i distriktene ved å bidra inn mot myndighetene og avtalepartene. Det er å ta vare på Felleskjøpet, oppfordret Erdal.

Geir Ståle Støfring fra Vassenden og Ann Kristin Nes fra Askvoll fulgte opp.

– Grovfôrproduksjonene som Vestlandet er så avhengig av, mister andeler. Vi trenger sunn økonomi og optimisme, sa Nes.

Korn, kraftfôr og kvalitet Mange fra kornområdene tok opp at kornlagring på egen gård er blitt for lite lønnsomt. Mange mente Felleskjøpets leielagringsordning i inneværende kornsesong har fått flere til ikke å utnytte gårdsanleggene sine. Ordningen er begrunnet med at Felleskjøpet unngikk likviditetsproblemer og sikret rimelig finansiering. Konsernsjef Svenn Ivar Fure mente dessuten leveringene på nyåret viser at det har vært betydelig hjemmelagring.

Styret fikk flere spørsmål om oppgradering av mottaks- og lageranlegg på Østlandet.

– Det må bygges 100 000 tonn økt kapasitet på Østlandet før Stavanger Havnesilo avvikles. Det er ikke sikkert Felleskjøpet skal gjøre dette alene, men vi må ha en plan, sa Terje Fossen Hellsjø fra Sørum.

Styret fikk for øvrig backing for sin håndtering av Stavanger Havnesilo.

Jon Husdal fra Åfjord mente ambisjonen om mer norsk korn i kraftfôret er god,

men stilte samtidig spørsmål om det norske kornet har god nok kvalitet. Flere var opptatt av den sterke prisøkningen på kraftfôr, som noen også mente var underkommunisert i forhold til økningene på gjødsel, strøm og diesel.

Bergneset

– Vi tillitsvalgte i region 8 er veldig skuffet, fastslo Kristin Anka Heim fra Storsteinnes, som frontet motstanden mot styrets vedtak om å legge ned kraftfôrfabrikken på Bergneset i Balsfjord.

– Vi har fått informasjon underveis og håpet styret skulle komme til at den eneste fabrikken i Nord-Norge skulle

få leve, fortsatte Heim, og mente man burde ventet på en endelig avklaring med Cargill om leie av silokapasitet.

Skuterud og Fure ga begge uttrykk for stor forståelse over skuffelsen i nord.

– Jeg skjønner at dere er skuffet. Dette var ingen enkel beslutning for styret. Det bekymrer oss veldig at markedet for drøvtyggerfôr går ned. Lavere volum på fabrikkene gjør det dyrere å produsere. Det er kjerneutfordringen. Å ta ned kapasiteten er et av flere tiltak for å holde kostnadene nede, forklarte Skuterud.

Andelsinnskuddet

blir i Felleskjøpet

Andelsinnskuddet på 250 kroner vil ikke lenger bli utbetalt når medlemskapet i Felleskjøpet Agri opphører. Det er en av de få reelle endringene i selskapets reviderte vedtekter som ble vedtatt på årsmøtet.

Årsmøtet vedtok med 132 mot 1 stemme endringene i vedtektene som er utarbeidet av et styreoppnevnt utvalg og drøftet med de tillitsvalgte det siste året. I hovedsak består endringene i språkvask, forenklinger og tilpasning til Samvirkeloven. Det er tre mindre reelle endringer.

• Oppgavene i regionutvalgene legges til distriktsrådene. Dette er en samordning av praksis i hele organisasjonen.

• Andelsinnskuddet betales ikke ut når medlemmer melder seg ut. Beløpet oppfattes som symbolsk og det koster mer å utbetale enn verdien av innskuddet.

• Antall varamedlemmer til lokale valgnemnder reduseres fra tre til en.

TALSMENN: Odd Christian Stenerud (t.v.) og Per Anders Westgaard var blant dem som mente at de store kundene er med på å trygge mindre bønder og distriktsjordbruket.

Kornbonde og innovatør tildelt Landbrukets bærekraftpris

Terje Romsaas fra Sørum i Viken får prisen på 100 000 kroner.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Håvard Simonsen og Sigbjørn Vedeld

Landbrukets bærekraftpris ble utdelt for første gang under årsmøtet til Felleskjøpet Agri på Gardemoen rett etter påske. Styreleder Anne Jødahl Skuterud og Årets unge bonde-vinner Ole Otto Grønning sto for utdelingen av prisen, som gikk til kornbonde Terje Romsaas fra Sørum i Viken.

- Vinneren av Landbrukets bærekraftpris tar tak i bredden av utfordringer på en

rekke dimensjoner av problemstillinger tilknytta begrepet bærekraft. Romsaas har fokus på nye løsninger, og har hatt det i lang tid, sier Skuterud.

En rekke gode tiltak

Hun har sittet i juryen til bærekraftprisen sammen med administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad, leder i ZERO, Sigrun Aasland og vinnerne av Årets unge bonde 2022, Trine Pedersen og Ole Otto Grønning.

FIKK PRIS: Terje Romsaas med det fysiske beviset på at han er tildelt Landbrukets bærekraftpris 2023.

INNOVATØRER: Terje Romsaas og sønnen Gulbrand har sammen utvikla og fått patentert en direktesåmaskin, og har nå fått de første bestillingene.

ENERGI: På takene hjemme på Sulerud gård produserer sola energi. Til venstre ser du pipa hvor vanndampen fra flisfyringsanlegget stiger ut. Til sammen er gården mer enn selvforsynt med energi.

Juryen har vært opptatt av å løfte fram kandidater som viser det er mulig å drive bærekraftig på tvers av både drivemåter og geografi.

På scenen sto Romsaas igjen sammen med de to andre finalistene, fruktprodusent Einar Kjelbergnes fra Flora i Trøndelag, og gras-, ammeku- og sauebonde Johan Odden fra Folldal i Innlandet.

- Juryen er imponert. I det første året til Landbrukets bærekraftpris har vi fått innblikk i en rekke gode tiltak som gjøres for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Alle tre finalistene som sto igjen er svært gode ambassadører, både for norsk matproduksjon og for et bærekraftig landbruk, sier Skuterud.

Tar tak i bredden

I juryens begrunnelse ble det vektlagt at vinneren av Landbrukets bærekraftpris over lang tid har hatt fokus på bærekraftig innovasjon.

- Han er opptatt av å få jorda til å produsere mer med mindre bruk av innsatsfaktorer og med lite miljøbelastninger. Det handler om omstilling og innovasjon, sier Skuterud.

Terje Romsaas driver Sulerud gård i Sørum sammen med sønnen Gulbrand. Sammen har de fokus på nye løsninger.

Gården forsynes med strøm fra egen energiproduksjon, både gjennom solceller og flisfyringsanlegg. Fokuset ligger på direktesåing og karbonfangst, og vinneren har utviklet og fått patentert sin egen direktesåmaskin, som har fått de første bestillingene.

- Fokuset på bærekraft tror jeg nesten må være medfødt. Jeg var bare 5-6 år da jeg hadde min første potetåker. Det å ta vare på ting har nesten blitt et mantra for meg. Jordvern er viktig, og jeg griner når jeg ser det utvikles veier eller boliger på dyrka mark, sier Romsaas.

- Utnytt ressursene Han er svært takknemlig for prisen, og mener alle må få et sterkere fokus på bærekraftig landbruk.

- Bærekraft mener jeg går enkelt sagt i å utnytte ressursene du har tilgjengelig på din tue. Jeg har holdt på i mange år, og nå ser vi resultatene. Vi er selvforsynt med strøm og varme, og det kommer andre til gode også.

Vinneren av Landbrukets bærekraftpris har planene klare for hva prispengene skal gå til.

- Direktesåmaskina er blitt en baby for oss, og patenten er under stadig utvikling. Prispengene vil gå til videre innovasjon av bærekraftige tiltak på

gården vår. Å få Landbrukets bærekraftpris gir stor inspirasjon, og jeg håper flere av mine kollegaer i landbruket blir inspirert og tar tak i klimautfordringen, sier Terje Romsaas.

Fakta om Landbrukets bærekraftpris:

En pris utviklet av Felleskjøpet Agri.

• Prisen skal fremme bønder som har gjort konkrete grep for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon.

Prisen skal løfte fram produsenter som kan være til inspirasjon for andre.

Landbrukets bærekraftpris bygger på Felleskjøpets bærekraftstrategi, som igjen er tuftet på Landbrukets klimaavtale.

Landbrukets bærekraftpris utdeles for første gang i 2023.

PÅ SCENEN: Før utdelingen sto Terje Romsaas og kona Anne Marie igjen sammen med de to andre finalistene, fruktprodusent Einar Kjelbergnes og kona May Anita Larsen (t.h.) fra Flora i Trøndelag, og gras-, ammeku- og sauebonde Johan Odden fra Folldal i Innlandet. Her intervjues finalistene av konferansier Jo Dale.

Gjermund bruker dokumentasjon aktivt

Gjermund Ruud

Skjeseth dokumenterer mye i egen drift, og kan blant annet fastslå at han gjødsler 12 prosent mindre areal med seksjonskontroll på sprederen.

Ruud Skjeseth driver egen planteproduksjon på vel 1 300 dekar. I tillegg gjødsler og sprøyter den aktive Romedalbonden mange tusen mål for annen hver sesong.

Hans fokus på å dokumentere arbeidet han gjør, er først og fremst knyttet til hans egen drift. Der registrerer han alt han gjør i John Deeres Operations Center. Som entreprenør har Ruud Skjeseth nytte av dokumentasjonen som grunnlag for fakturering, men forteller at det er varierende hva kundene ønsker av agronomisk dokumentasjon.

– Noen synes teknologien er spennende og er interessert i hva den kan gi svar på, mens andre er mer opptatt av å få gjort en jobb. Det er jo forståelig. Det

er jo derfor de setter bort jobben til en entreprenør. Dataene jeg registrerer med gjødseltyper, plantevernmidler og mengder som brukes dekker kravene til gjødslingsplan og sprøytejournal. Noen ønsker imidlertid å føre sprøytejournal selv. Det er bare i noen få enkelttilfeller at jeg har levert tildelingskart til kundene, for de må ha en forståelse for kartene og teknologien, sier Ruud Skjeseth.

Ruud Skjeseth har kjørt Yara N-Sensor i åtte år, og når han bruker den til å styre fordelingen av gjødsla, tar han ofte et bilde av N-Sensor-kartet med smarttelefonen og sender til kunden. N-Sensoren brukes hovedsakelig ved delgjødsling utover i vekstsesongen, og det gir kunden et inntrykk av åkeren og hvordan N-gjødsla er fordelt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

«SPARER» AREAL: Gjermund Ruud Skjeseth har kjørt Yara N-Sensor i åtte år. Ved å sammenligne kartene fra N-Sensoren og hans Kverneland GEOspread, har han dokumentert at han gjødsler 12 prosent mindre areal med seksjonskontroll på sprederen.

– Etter hvert som flere har kjøpt seg gjødselspredere med seksjonskontroll og ønsker å begynne med variert tildeling, har jeg fått mange spørsmål om hvordan N-Sensoren fungerer i forhold til å ta avgjørelser ut fra satellittkartene i CropSAT, forteller han.

Stor kapasitet

I fjor byttet Ruud Skjeseth sin Kverneland TL GEOspread i en helt maken ny modell, og han har en John Deere M740 tilhengersprøyte med 24 meter bom sammen med en kollega. Selv disponerer han 1 315 dekar, og samarbeider med kolleger som driver økologisk grønnsaksproduksjon som kan variere fra 100 til 200 dekar.

– Jeg gjødsler 11 000 dekar i året, hvorav ca. 6 000 dekar er leiekjøring. Jeg bytter normalt spreder hvert tredje år for å være sikker på å kjøre uten problemer, og kjøpte en ny GEOspread i 2022. Sprøyta går i alt 16 000 dekar i året, og av dette er rundt 7 000 dekar leiekjøring. Generelt er det blitt mindre gjødsling og mer sprøyting for andre, sier Ruud Skjeseth.

Virksomheten viser at moderne maskiner og teknologi har stor kapasitet som egner seg godt for samarbeid

mellom flere eller entreprenørdrift. På den måten kan også flere bønder utnytte den nye teknologien og større arealer vil bli gjødslet og sprøytet på en mer riktig måte.

Nytteverdi

– Som entreprenør har jeg stor nytte av dokumentasjonen som fakturagrunnlag. I egen drift har jeg kanskje mest nytte av den veldig oversiktlige historikken. Det bruker jeg aktivt innenfor plantevern. Jeg sjekker ofte appen på telefonen for se hvilke midler som er brukt tidligere, blant annet for å unngå resistens. I og med at jeg samarbeider med kolleger som driver med grønnsaker, er det også godt å kunne få en ekstra bekreftelse på at midlene som brukes ikke er til hinder for å dyrke grønnsaker på jordet året etter, sier Ruud Skjeseth.

12 prosent Ruud Skjeseth kan ved å sammenligne arealkartene fra sin Yara N-Sensor og spredekartene fra sin Kverneland TL GEO, dokumentere hvor stort areal han unngår overlapp på.

– Jeg har ganske gode tall på det, ja, sier han, og forklarer: – N-Sensoren dekker 24 meter bredde flatt uten seksjonering, mens Kverneland-sprederen har

seksjonskontroll. De forskjellige kartene viser at besparelsen med seksjonsavstengning jevnt over er 12 prosent, sier han.

Ruud Skjeseth peker imidlertid på at «besparelse» kanskje er feil. I stedet er det mer relevant å legge vekt på at teknologien gjør det mulig å gjødsle mer riktig innenfor skiftet.

– Hva om det i gjødselplanen står at du skal bruke ti sekker med gjødsel og det er igjen 10 prosent, eller én sekk, i sprederen? Har du da undergjødslet på deler av jordet?, spør han.

I seksjonskontrollen kan man velge forskjellige nivåer for hvor lite eller mye overlapp man ønsker. Ruud Skjeseth har kjørt mye med 70 prosent overlapp ved gjødsling. Under sprøyting bruker han 75-100 prosent overlapp ved ugrassprøyting, ofte bare 50 prosent ved soppsprøyting, men alltid hundre prosent overlapp ved glyfosatsprøyting.

Liveware

Ruud Skjeseth kan utnytte kombinasjonen av N-Sensoren og gjødselsprederen for å få en så optimal gjødsling som mulig. Men det forutsetter at det blir gjort riktige agronomiske vurderinger av

NYTTE: – Som entreprenør har jeg stor nytte av dokumentasjonen som fakturagrunnlag, sier Gjermund Ruud Skjeseth.

åkerens status, avlingspotensial og hvor mye næring den trenger for å utnytte potensialet.

– Jeg har laget meg samlekart og sett på ulike typer bilder fra N-Sensoren, og konklusjonen er at været er en usikkerhetsfaktor for det meste. Jeg tror ikke man kan lage den perfekte styringsfila for alltid ut fra for eksempel siste fem års gjennomsnitt. Hele tida kommer det jo også nye sorter med nye krav. Du må med andre ord alltid tilpasse gjødsling og sprøyting til sesongen. Teknologien handler ikke bare om software, det er i aller høyeste grad «liveware», sier Ruud Skjeseth.

Vær nøyaktig

– Jeg har ISOBUS på såmaskin, gjødselspreder og sprøyte. Til høsten får jeg også ny tresker med avlingsregistrator,

Plantevernkatalogen til Felleskjøpet ligger jo ikke inne i traktorskjermen. Derfor må du være nøye med å skrive inn riktig navn, om middelet er flytende eller tørt, og riktig kategori som ugras-, sopp- eller insektmiddel. Dette er en forutsetning hvis det du får ut skal være fornuftig.

Må ville det

– Du må ha et oppriktig ønske om å gå vekk fra noteringsboka og ville bruke de nye digitale verktøyene. Ellers blir det mer vanskelig enn det er lettvint, er Ruud Skjeseths klare anbefaling til nye brukere.

– Du må prøve å være konsekvent fra dag én. Du må være flink til å legge inn kunde, gård og åker, for det er du helt avhengig av for å få dokumentasjonen til å fungere. Og så må du bruke systemet.

og da får jeg kart for alle de tunge arbeidsoppgavene som det er mest nyttig å ha dokumentasjon av, forteller Ruud Skjeseth.

Ruud Skjeseth har maskiner og redskap av flere merker, men bruker John Deeres AMS-system (Agricultural Management System) på alt. Her har han alt fra GPSstyrt AutoTrac til registreringssystemet John Deere Operations Center.

– Det jeg synes har vært det fine, er å ha alle datoer og hva som er brukt. Så lenge du er nøye med å legge inn alle varer du bruker, vet jeg også det totale vareforbruket av såfrø, gjødsel og sprøytemidler i løpet av året. Da kan jeg også dokumentere hva som er utført, for eksempel mengdene med gjødsel fra både såmaskin, gjødselspreder og mikronæring som jeg har gitt med sprøyta, sier Ruud Skjeseth, og understreker at man må være konsekvent når arbeidsoppgaver og innsatsmidler registreres.

– Såfrø og gjødsel er lettvint, mens plantevern kan være bittelitt utfordrende.

Selv bruker jeg kun traktorskjermen når jeg noterer. Det er litt fordi jeg kjører med N-Sensoren som skanner åkeren i sanntid. Det gjør at jeg jobber mye med «her og nå»-materiale og ut fra valg av gjødselmengder og annet som er gjort kort tid i forkant, forklarer Ruud Skjeseth.

Han legger ikke inn innsatsmidler eller arbeidsoperasjoner i Operations Center på forhånd. Det skyldes blant annet at han bytter jord med andre bønder, som gjør at grensene for skiftene kan variere noe fra år til år. Dessuten er han alene om å utføre arbeidsoperasjonene som krever dokumentasjon.

Det er imidlertid mulig å legge inn arbeidsoppgaver og all informasjon om for eksempel såvarer og gjødsel i Operations Center på forhånd. Alle planer kan dermed være på plass i forkant av sesongen. Når du kommer til jordet, vil alle detaljer komme opp i traktorskjermen. Det eneste du trenger å gjøre, er å bekrefte dataene med ett enkelt tastetrykk på skjermen. John Deere kaller dette 1-Click-Go-AutoSetup.

DYNAMISK: Gjermund Ruud Skjeseth understreker at presis gjødsling alltid handler om å tilpasse tiltakene til værforhold og sesong. Selv benytter han blant annet nullruter i åkeren (nederst), for å få et bilde av hvor mye næring som frigjøres fra jorda. (Alle foto: Gjermund Ruud Skjeseth)

«– Du må prøve å være konsekvent fra dag én. Du må være flink til å legge inn kunde, gård og åker, for det er du helt avhengig av for å få dokumentasjonen til å fungere.»

Økt melkeytelse med nytt fôrregime

Brit-Ellen Rustad Bøhn og Ole Anders

Hodnungseth har som mange andre utfordringer med mange skifter og varierende kvalitet på grovfôret. Nå opplever de betydelig økning i melkeytelsen etter at de sammen med Felleskjøpets eksperter har tatt skikkelig tak i grovfôrregimet og gjør hyppige tilpasninger av fôrplanen med riktig kraftfôr.

–Uten å tallfeste det, for det går litt opp og ned, har det vært en betydelig bedring i melkemengden. Og det er jo ikke mer enn rundt fire måneder siden vi begynte med kraftfôr fra Felleskjøpet, forteller Brit-Ellen Rustad Bøhn og Ole Anders Hodnungseth som driver HR Samdrift på Gol.

Brit-Ellen og Ole Anders fikk sitt første kraftfôrlass fra Felleskjøpet i desember, og er klare på at de har ønsket hjelp til å forbedre produksjonen.

– Vi har slitt med lav avdrått og ikke vært fornøyd etter innflyttingen i nytt fjøs. Det er ikke alt en kan selv, og vi har signalisert tydelig at vi trenger hjelp. Etter litt modningstid endte det med at vi byttet til Felleskjøpet med et annet type kraftfôr og som en leverandør som kan se på drifta med helt nye øyne. Vi har ønsket tett oppfølging, særlig nå i begynnelsen, så vi får samkjørt oss ordentlig. Og det har vi fått, både av kraftfôrselger Gullik Riste og produktsjef Rune Lostuen. Vi rekker nesten ikke lure på noe, for de er «på» og ringer og spør hvordan det går, forteller bøndene på Gol.

Solid som grunnkraftfôr

I fjøset bruker de nå Formel Solid Normal som grunnkraftfôr og Formel Premium Normal «på toppen». Litt kraftfôr tildeles i grunnmiksen, mens resten gis i melkeroboten.

– Vi har ikke foretatt store endringer i kraftfôrmengdene fra tidligere. Likevel har vi oppnådd en betydelig oppgang i ytelsen fordi vi har komponert et mer stabilt grovfôr og økt kuenes grovfôropptak, forklarer Lostuen.

Det er tatt en rekke prøver av grovfôret for å kunne bruke rundballer med mer

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GOD OPPFØLGING: Gol-bøndene var klare på at de ønsket tett oppfølging da de startet med Felleskjøpet som leverandør, og kraftfôrselger Gullik Riste har stadig vært innom.

ensartet kvalitet i miksen. Men fordi det er mange ulike kvaliteter fra de forskjellige skiftene, går det bare 3-4 uker mellom hver gang fôrplanene justeres.

Brit-Ellen og Ole Andreas bruker et par hundre rundballer i måneden, og de peker på at de ville hatt flere rundballer av samme kvaliteter dersom de hadde startet det nye grovfôrregimet sammen med Felleskjøpet tidligere i fjor høst.

Lostuen legger til at Felleskjøpet jobber mye med slike problemstillinger og løsninger for sine kraftfôrkunder som ledd i arbeidet med å øke norskandelen i fôrgrunnlaget og bedre lønnsomheten. Felleskjøpets nye Solid-blandinger, som HR Samdrift bruker som grunnkraftfôr, har stor andel norske råvarer.

Fra 170 til 1000 meter

Brit-Ellen og Ole Anders driver HR Samdrift med en grunnkvote på 650 tonn. De flyttet inn i flott nytt fjøs 2. april 2020. De disponerer rundt 700 mål med eid og leid jord. I tillegg til arealene rundt gården, høster de gras fra Nesbyen til Golsfjellet. I alt har de 70-80 skifter fra 170 til 1000 meters høyde.

– Vi forsøker å ta tre slåtter ved Nesbyen og på noe her på Gol. For øvrig blir det to slåtter og hovedsakelig én slått på fjellet. Vi håper å bedre grovfôrkvaliteten og et av målene er å få slått tidlig nok, sier de.

Brit-Ellen og Ole Andreas er med i TINEs grovfôrprosjekt og er testbesetning for den nye kukontrollen Eana 360 og bruker Eana Skifte. Disse verktøyene er utviklet av Mimiro, som er eid av TINE, Felleskjøpet Agri og Gjensidige. De har også forsøkt å bruke Yaras Atfarm for å vurdere utviklingen i enga, men i fjor var det nær håpløst fordi satellittbildene enten var utilgjengelig eller for gamle. I år vil de se om bilder fra CropSAT kan være et supplement.

– Vi har mål om å bestemme høstetidspunktet mer ut fra varmesum, sier Ole Anders.

Mer stabilt grovfôr

Det tror Rune Lostuen i Felleskjøpet kan være til god hjelp.

– HR Samdrift har utfordringer som mange andre også har. De høster gras på mange skifter med store topografiske forskjeller. Da blir det ofte variasjoner i høsteforhold, tørrstoffinnhold og kvalitet. De har også noe begrenset mulighet til å blande ulike kvaliteter i mikseren. Vi har derfor tatt mange prøver og brukt mye tid på å lage fôrplaner for å sette sammen et grovfôr med noenlunde likt tørrstoffinnhold som er mer stabilt. Besetningen hadde også litt lavt AAT, og det har vi forsøkt å justere med våre blandinger som har høyere AAT-innhold enn det de tidligere har brukt, sier han.

NIR-målinger

Når vi besøker samdrifta, er kraftfôrkonsulent Gullik Riste i ferd med å analysere grovfôr med Felleskjøpets NIR-måler. NIR-måleren har vært til stor nytte fordi det har vært behov for å foreta mange analyser for å sette sammen et mer stabilt grovfôr. NIR-målingene viser tørrstoffprosent, energi- og proteininnhold og en rekke andre parametere, og er en tjeneste Felleskjøpet tilbyr sine kunder.

– NIR-måleren har vært et svært nyttig verktøy for å kunne prioritere grovfôret hos HR Samdrift. De har også ammekubesetning, som gjør det mulig å bruke grovfôret bedre når vi får sortert det, sier Lostuen.

Mål om 10 000 liter

– Vi har absolutt et fjøs der vi bør kunne produsere 10 000 liter på kua. Ut over det har vi ikke satt oss så mange mål. Kommer vi dit, får vi se hva som skjer videre, sier Ole Anders.

– Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avdrått, men stabil og lønnsom drift, poengterer Brit-Ellen.

Brit-Ellen og Ole Andreas jobber imidlertid med flere ting enn kraftfôr og fôring. De er blant annet svært opptatt av avl i besetningen. Her legger de på mer enn ytelse, ikke minst å få fram holdbare dyr for å redusere utrangering.

Lostuen mener 10 000-liters målet er realistisk.

– Ja, det er det. Brit-Ellen og Ole Anders er ivrige brukere og de har nytt fjøs, så dette får de til. Da gjelder det selvsagt å ha fokus på de rette tingene. De har et stort urealisert potensial med sine fasiliteter, og det skal vi hjelpe dem med å få ut, sier han.

Lostuen understreker imidlertid at de ikke vil komme helt opp på nivåene de jobber mot før hele besetningene har vært gjennom en kalvingsrunde.

– Vi har sett at omleggingene har hatt bra effekt på tidligkalvere, men vi får ikke gjort noe med kuer som har kommet for langt i laktasjonen. Det siste kneppet videre opp må komme i form av kalvinger, sier han.

Det er Brit-Ellen og Ole Andreas helt enig i. De håper å få full effekt etter hvert som flere nykalvere kommer inn i det nye fôringsregimet.

De har allerede én gang sprettet champagnen, som de har stående klar i kjøleskapet, da de passerte en milepæl i leveransene.

– Vi har også plass til større melketank om det skulle trengs, ler de optimistisk.

NIR-MÅLING: Gullik Riste har foretatt utallige grovfôranalyser med Felleskjøpets NIR-måler hos Brit-Ellen og Ole Anders.

BOR I FJØSET: Brit-Ellen og Ole Anders bruker mye tid i fjøset, og ofte er Benedikte (8) og Ellinor (5) med.

Kompletterer alternative råvarer med godt kraftfôr

–

Bedre kontroll på innholdet i råvarene gir muligheter for rimeligere blandinger og bedre resultater, melder svinefôr-teamet hos Felleskjøpet Fôrutvikling.

På Felleskjøpets fabrikk på Skansen i Trondheim, med utsikt til både Tyholt-tårnet og Nidarosdomen, finner vi Felleskjøpet Fôrutvikling, som er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr. Der utgjør tre av tolv ansatte spissen av svinefôr-teamet, som sammen med fagfolkene i Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder nylig har gjennomført en oppgradering av Format Komplett-sortimentet til slaktegris.

Felleskjøpet gjennomfører eget forsøksarbeid i Format-fjøset på Klepp på Jæren, og Felleskjøpet Fôrutvikling samarbeider også med forskere på NMBU, NTNU, Nibio, Veterinærinstituttet og Sintef i ulike prosjekter. De har også tett kontakt med andre fôraktører i Europa.

Kontinuerlig forbedringsprosess Felleskjøpets kraftfôr er et resultat av et kontinuerlig arbeid som påvirker fôret gjennom året, uten at det alltid blir omtalt. Men noen ganger er endringene så store at det resulterer i en lansering. Grisens genetiske utvikling, nye forskningsresultater, endringer i markedene for råvarer, og endringer i forbrukermarkedet påvirker hva som er økonomisk optimalt for grisebonden.

Omfattende analyser av alternative fôrmidler - En firedel av slaktegrisfôret til Felleskjøpet er kraftfôr som kompletterer alternative fôrmidler, viktige biprodukter som grisen gjør om til fullverdig mat.

Vi ønsker å gi svineprodusentene større kontroll over fôringa med disse råvarene, sier utviklingssjef svinefôr Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Ny på laget er Ingrid Marie Håkenåsen, produktutvikler svinefôr med doktorgrad fra Foods of Norway-arbeidet om hvordan nye proteinkilder som gjær fra gran og insekter påvirker tarmhelsen til smågris. Med på laget er også FKFs nye daglige leder og tidligere utviklingssjef på svinefôr Kari Ljøkjel. Sammen har de gjort grundige gjennomganger av ulike alternative råvarer som myse, kjernemelk og annet miljøfôr.

Tekst: Karstein Brøndbo

«- En firedel av slaktegrisfôret til Felleskjøpet er kraftfôr som kompletterer alternative fôrmidler, viktige biprodukter som grisen gjør om til fullverdig mat.»

Myse er en god råvare til grisen med en veldig god aminosyresammensetning, som gjør at man ikke trenger like mye tilsetning av aminosyrer som i annet fôr. Men myse fra ulike osteproduksjoner kan for eksempel ha ulikt tørrstoffinnhold og sammensetning. Utfordringene er større med brød og annet miljøfôr, hvor mottaker også selv bør gjennomføre analyser, gjerne i samarbeid med våre salgskonsulenter.

Nye optimeringer med Format Optigris

- Vi har også forbedret verktøyet Format Optigris, som er et program som salgskonsultentene har med ut til produsentene. Med dette kan de nå optimere på alle viktige næringsstoffer på gårdsnivå. Det har slått ut positivt økonomisk med rimeligere fôr hos produsenter som har prøvd dette, sier Anne Stine, og viser til erfaringer fra lenger nord i Trøndelag.

- Jeg må skryte av den jobben som Fôrutvikling har gjort med det nye komplett-sortimentet, sier salgskonsulent på svinefôr Kine Berntsen Letnes i Steinkjer, som har jobbet mye med Format Optigris. Etter optimering med det nye sortimentet har fôrkostnadene hos en kunde kommet ned til nivået i fjor høst, og Kine ønsker å legge fram resultater fra dette bruket på fagmøter og grisekafeer framover våren.

SVINEFÔRTEAMET: Kari Ljøkjel, Anne Stine Ekker og Ingrid Marie Håkenåsen har bidratt til oppgraderingen av Format Komplettsortimentet. Foto: Petter Nyeng

Renere binger og bedre resultat

RINGSAKER: - Fôrutviklinga er viktig for å tilpasse fôringa til nye avlsmål, men kompetansen i Felleskjøpet er også viktig for å løse problemer på kortere sikt, sier Theodor Kolstad (40), som har ferske erfaringer med at det er nødvendig.

Bonden på Lie Gård dyrker korn og åkerbønner, har vakt som brannmann, er daglig leder i Nes Møkkservice DA og tar på seg leiekjøring med både slangespreder og tresker. Men mest tid bruker han i fjøset, hvor han har en konsesjonsbesetning på slaktegris. Der jobber også mor Laila Lysfoss et par økter hver dag, og hun tar seg god tid. – Det er viktig å se, høre og lukte for å sjekke at grisen har det bra, sier den erfarne veteranen. Hun tar gjerne med seg en gris som behøver mosjon på runden i fjøset, og ber om ekstra D-vitaminer i våtfôret hvis flere griser blir stivbeinte. Fjøset har da også lite sjukdom og veldig lav dødelighet. Theodor veier alle slaktegrisene fire ganger i løpet av

innsettet. Det er mye jobb, men det gir god kontroll med tilveksten, sier han.

Problemer med møkkete binger - Vi sleit med en del møkk i bingene i fjor høst. Vi syntes at grisene var mer urenslige enn de pleide, og vi reagerte på at grisene drakk og pissa mye. Vi hadde en teori om at saltinnholdet i totalrasjonen av myse og kraftfôr var for høy, forteller Theodor Kolstad, som da kjøpte kraftfôr fra en annen leverandør.

Mysa får Theodor fra Synnøve Finden på Alvdal. Den har et tørrstoffinnhold på 20 prosent, og Theodor har satt en grense på 20 prosent myse i fôrrasjonen for å unngå problemer med «ballonggris», universell tarmblødning og/eller

tarmdreining som generelt er vanligere hos slaktegris på våtfôr og høye rasjoner med myse eller permeat.

Testfôr ga lavere vannforbruk

- Vi ga Theodor tilbud om å produsere et testfôr der vi tok ut natriumet, forteller salgskonsulent Terje Heggelund i Felleskjøpet på Hamar.

- Med det nye fôret uten natrium gikk vannforbruket ned med rundt 600 liter, eller ca. en liter pr gris pr dag. Vi sparte også mye arbeid med pynting i bingene og også mye strø, sier Theodor.

- Tidligere var det tilsatt mer salt i komplettfôret til Felleskjøpet også, på grunn av at kvaliteten på mysa var mer variabel. Med mer stabil myse tilsatt salt, er det bedre at vi tar ut saltet hos oss. Riktigere sammensetning av fôrrasjonen har mye å si for tilvekst og fôrforbruk, men vi har enda et litt spinket tallgrunnlag for å si noe sikkert her etter bare et innsett, sier Terje Heggelund.

Viktig å ha kontroll på fôr og miljø Tre miljøfôrbedrifter rundt Hamar tar hvert år imot flere hundre tonn matavfall som omfatter usolgt brød, matvarer fra Asko som nærmer seg utløpsdatoen, meieriprodukter, potetsuppe, grønnsaker osv, der alt går i kverna og tilsettes brus i stedet for syre for holdbarhet og smakelighet.

Felleskjøpet produserer flere Format Komplett-blandinger som er tilpasset ulike alternative råvarer, og Terje Heggelund forteller om den «gulgrønne bilen», et gratis servicetilbud til kraftfôrkunder på fjøs og svin, som kan teste klima og gasser i huset, og som også kan ta prøver av fôret for å avdekke eventuell oppvekst av ugunstige mikroorganismer i våtfôringsanlegg. Det siste har Theodor fått tilbud om. – Det er viktig å ha kontroll på både fôr og miljø om man vil ha kontroll på økonomien, sier Terje Heggelund.

TINE ønsker tettere samarbeid

- Vi må bli flinkere til å bruke hele melka, helst til mat, men dernest til fôr, slik at minst mulig går ut av sirkulærøkonomien og rett på fyllinga, sier Terje Døsrønningen, konserndirektør i TINE Partner, som jobber med servering, industri, e-handel og kundesenter hos TINE SA. Han har blitt med Samvirke på studietur, og sier at TINE har gode muligheter til å bli mer bærekraftig i tettere samarbeid med Felleskjøpet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

TRIVSEL I BINGEN: Theodor Lysfoss Kolstad på Lie Gård, salgskonsulent Terje Heggelund i Felleskjøpet på Hamar og Terje Døsrønningen i TINE konstaterer at Hampshire-grisen har det bra nå.

Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr

Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) er Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet

Rogaland Agder sitt felles forsknings- og utviklingsselskap innen kraftfôr og fôrkonsept og er Norges ledende utviklingsmiljø på området.

Selskapet driver med fôringsforsøk på alle produksjonsdyr og har egne forsøksfjøs for melkeku og slaktegris. I tillegg benyttes nasjonale og europeiske forskningsinstitusjoner og dedikerte husdyrprodusenter som forsøksverter.

Felleskjøpet Fôrutvikling er en attraktiv og aktiv samarbeidspartner i mange nasjonale og internasjonale forsknings-

prosjekt. Vår kompetanse bidrar til at forskning blir næringsretta og at kunnskap raskt kan settes ut i livet.

Utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med eierne og med ulike kunnskapsmiljø i Norge og Europa. Leverandører av råvarer, tilskuddsfôr og tilsetningsstoffer er også viktige samarbeidspartnere i Felleskjøpets utviklingsarbeid på kraftfôr.

Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite

Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater.

Selskapet ble etablert i 1992, og har levert produktutvikling og innovasjoner til Felleskjøpene og norsk landbruk i 30 år. Felleskjøpet Fôrutvikling har bidratt og bidrar til at forskningsresultater raskt kommer norske husdyrprodusenter til gode.

Skann QR-koden og les mer om Pluss tilskuddsfôr, eller gå inn på felleskjopet.no/pluss

Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite. Felleskjøpet Agri: Tlf.:

Topper med pudding og Format Dessert-komplett

VIGRA: Topp

10-plasseringer i tilvekst og fôrutnyttelse på

Ingris i mange år viser at grisen setter pris på smakelig fôr. Christina

Fredriksson og

Håvard Blindheimsvik

kombinerer

plussprodukter fra TINE i Ålesund med Format

Dessert-komplett.

TINE i Ålesund produserer gode drikker og dessertprodukter. Produktene pakkes i delikate pakninger og ultra-pasteuriseres for lang holdbarhet før de kjøres ut i butikker over hele landet. Ved oppstart og avslutning av produksjonen blir det alltid noen rester til overs. Disse får Christina Fredriksson og Håvard Blindheimsvik på Fredheim Gard i Giske kommune levert med tankbil i syrna versjon, på samme måte som mange andre slaktegrisprodusenter får myse og kjernemelk. Søt flytende dessert blandes med Format Dessert-Komplett i våtfôringsanlegget og pumpes inn til slaktegrisen, som liker blandinga svært godt.

Optimalisert for dessert

Tilførselen er stabil, men næringsinnholdet i pluss-produktet kan variere en god del, alt etter om det kommer et lass vaniljesaus, pudding eller mest Caffe Latte. Håvard fraus derfor ned prøver av hvert lass i et halvt år. En blandet prøve ble analysert, og så ble det laget en optimalisert blanding hos Felleskjøpet på Vestnes som skal passe til gjennomsnittet. Kombinasjonen brukes bare hos Håvard og hos en kollega i Eidsdal.

Håvard blander selv seks ulike resepter i våtfôringsanlegget sitt. Oppskriftene er tilpasset grisens alder og vekt. Fire av blandinger til de yngste grisene har også et eget proteintilskudd i tillegg til Format Dessert-komplett og syrna dessert.

Svært gode resultater

- Håvard har en fôrfaktor i InGris på 2,3-2,4 kg fôr pr. kg slakt. Det er i landstoppen på fôrutnyttelse og tilvekst. Grisen et veldig godt, liker det veldig godt, og den får i seg opp mot 4,5 fôrenheter pr gris pr. dag i sluttfôringa, sier Harald Inge Dalsbø imponert. Han er salgs- og fagkonsulent på Format og Kromat for Felleskjøpet på Vestlandet, med kontorplass i Volda.

- Fôrkostnaden er 4,37 kroner pr. fôrenhet inkludert pudding og vann til kubikkmeterpris, og framfôringstida pr. levert slaktegris er 77,8 dager, leser Håvard Blindheimsvik ut av siste InGrisstatistikk. Håvard leverer forholdsvis tung gris, prøver å få snittvekt opp mot 85-86 kg slaktevekt. Kjøttprosenten på 59 er han ikke helt fornøyd med. Grisene blir litt feite, men de blir avhengige av det søte fôret, og det koster mer enn det smaker både i fôrkostnader og i

problemer med grisen å bremse fôringa mot slutten for å få dem opp i 61 prosent. Men det var vanskeligere i starten, før Dessert-kompletten ble laget. Da var aktiviteten i bingene i overkant.

Trivelig gris på Fredheim

I grisefjøset på Fredheim Gard er det rolig stemning som i navnet, selv om det er ti minutter til fôring. Slaktegrisene har både strø, fotballer, gummileker, kjettinger, stålkuler og tomme kanner å aktivisere seg med, til de får en salgskonsulent og en fra Samvirke å tygge på. – Strø har det blitt vanskelig å få tak i. Det er dyrt som kraftfôr og til og med kø og rasjonering hos Felleskjøpet, sier Håvard, som har bestilt seg et nytt knivsett i halmstrøeren for å prøve det. Han bruker også strø i tallen til sauen og de kortvokste Dexter-ammekyrne.

Anbefaler veiing og vekstmodell – Du kunne hatt nytte av et opplegg for veiing eller kameraveiing av gris. Da får du mer å styre doseringa etter, sier Harald Inge Dalsbø, som anbefaler Format Vekstmodell i tillegg til Optigris,

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

også for dessertgrisene på Vigra.

DESSERT-GRIS: Gris fôret på karamellpudding, kompletterende kraftfôr og godt stell har sikret Håvard Blindheimsvik plass på 10-på-topp-lista på InGris i tilvekst og fôrforbruk i mange år, mener salgskonsulent Harald Inge Dalsbø på Felleskjøpet i Volda.

Kurs i presisjonsverktøy

I løpet av to uker i februar ble cirka 50 mekanikere, teknikere og selgere i Felleskjøpet opplært i bruk av presisjonsverktøyene for et mer effektivt og lønnsomt landbruk.

-D

et spenner seg fra grunnleggende opplæring i å kjøre Auto Trac, opprette spor og til det å kjøre Machine Sync, som gjør at du kan kjøre to maskiner sammen med hverandre, forteller Even Kristian Mangerud, produktsjef på presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

AMS-trening (Agriculture Management Solutions) inkluderer både en grunnleggende del og et videregående kurs. Til sammen har så godt som alle maskinselgerne i selskapet gjennomført felttreningen. Det handler om at brukerne av traktoren eller treskeren skal få mer igjen for investeringen som er gjort.

- Det utfordrende med presisjonsjordbruk er skillet mellom agronomi og maskiner. Vi arrangerer mange maskinklinikker rundt om på avdelingene våre. Når vi lærer det bort, får de aller fleste til å lage ei tildelingsfil og flytte den fra PCen og over i traktoren. Utfordringen ligger i å samtidig ha kunnskapen om jordet ditt. Hvor er kalknivået lavt, grøftene og så videre, sier Mangerud.

Slik starter du med presisjonsjordbruk Marius Østerås (Steinkjer), Alexander Sundby (FK Barkåker) og Marius Elsetrønningen (Kongsvinger/Flisa) jobber dedikert med presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri og er spesialister på området.

Da Samvirke besøkte AMS-felttreningen på Gardermoen var Østerås til stede. Hans første anbefaling til kunder som vil starte med presisjonslandbruk er å etablere en konto i Operations Center til John Deere. Slik kan bonden kartlegge feltene på jordet.

- Den beste løsningen er å kjøre opp feltene med GPS-utstyr påmontert på kjøretøyet. Start med yttersporene, slik at du får registrert og kartlagt de ulike skiftene og hvordan de ser ut, sier Østerås.

To av mekanikerne som deltok på felttreningen i februar var landbruksmekanikerne Harald Nordahl og Tor Arne Kvalevåg fra Felleskjøpet i Larvik. Da Samvirke tok en tur innom traktorhytta og oppgaveløsningen kom det umiddelbart tommel opp fra karene.

- Dette er svært nyttig lærdom, og absolutt noe vi kan ta med oss tilbake til hverdagen i verkstedet, sa mekanikerne.

Vil du lære mer om presisjonsjordbruk?

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

EKSPERTER: Fra venstre: Alexander Sundby (FK Barkåker), Marius Elsetrønningen (FK Kongsvinger/Flisa) og Marius Østerås (FK Steinkjer) jobber dedikert med presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

PÅ KURS: Harald Nordahl (t.v.) og Tor Arne Kvalevåg fra Felleskjøpet Larvik er to av mekanikerne som har deltatt på AMS felttrening i vinter.

KURSLEDER: Even Kristian Mangerud er produktsjef presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

SKANN MEG

Nye display gir store muligheter for både stort og smått. Nå blir alt raskere, mer kraftfullt og enda enklere for brukeren.

Vedeld

HD Widescreen i traktorhytta

Ien årrekke har John Deere tilbudt pålitelig og høyteknologisk teknikk for presisjonslandbruk. I løpet av 2023 kommer det oppdateringer på vesentlige komponenter. Spesielt framtredende er de splitter nye John Deere G5-displayene. Oppdateringene kommer til å gjøre oppgavene som gjøres i displayet raskere, mer kraftfullt og enklere for både bonde og entreprenører.

– Den nå nesten 13 tommer brede skjermen vil gjøre at alt vil oppleves mer oversiktlig samtidig som oppgavene kan gjøres raskere og bedre. Og med kjent grensesnitt fra forgjengeren Generasjon 4 display har jeg stor tro på at de nye displayene vil bli godt tatt imot. Oppdateringene som kommer fra John Deere vil gi en helt ny opplevelse, sier produktsjef Tore Glærum i Felleskjøpet Agri.

Tilgang til den nyeste teknologien Med G5-displayene gir John Deere kundene tilgang til den aller nyeste teknologien. Full HD-oppløsning, utvidet lagringskapasitet og økt prosessorkraft gjør G5-displayene til noen av de kraftigste på markedet.

De to nye displayene vil også bli tilgjengelige i to flyttbare utgaver, som kan ettermonteres og brukes på alle maskinmerker. G5-displayet er 25,6 centimeter (10.1 inches), mens G5Plus er 32,5 centimeter (12.8 inches). Dette betyr at du med G5 får en opptil 33 prosent større skjermflate enn det som finnes hos forgjengerne. De to flyttbare displayene er vanntette, noe som gjør at de kan brukes på maskiner uten førerhus.

AutoTrac og seksjonskontroll er standard på G5Plus-displayet, og akkurat som på

forgjengerne får du full AEF ISOBUSkompatibilitet. Alle G5-displayene deler det samme pålitelige og kjente brukergrensesnittet som Gen4displayene. Kombinasjonen av moderne teknologi og et kjent grensesnitt gir en umiddelbar ytelsesøkning uten å kreve omfattende kursing og videreutdanning. Det nye lisensprogrammet for avanserte funksjoner betyr at man kun betaler for de funksjonene man trenger, noe som reduserer startkostnaden ytterligere.

Det blir som før mulighet til å låse opp funksjoner i ettertid dersom behovet skulle endre seg. Regelmessige programvareoppdateringer skal utvikles, og vil sørge for at G5-displayene er utstyrt for framtiden.

G5Plus Universal-displayet og G5

Universal-displayet vil være tilgjengelig

Tekst: Sigbjørn

Foto: John Deere og Felleskjøpet Agri

I TRESKEREN: Slik kan utsikten bli fra førerstolen i treskeren.

NY OPPPLEVELSE: – Oppdateringene som kommer fra John Deere vil gi en helt ny opplevelse, sier produktsjef Tore Glærum i Felleskjøpet Agri.

BLANT DE KRAFTIGSTE: Med G5-displayene gir John Deere kundene tilgang til den aller nyeste teknologien. Full HD-oppløsning, utvidet lagringskapasitet og økt prosessorkraft gjør G5displayene til noen av de kraftigste på markedet.

for bestilling senere i år. G5Plus CommandCenter og G5 CommandCenter vil være tilgjengelig på utvalgte John Deere-maskiner fra modellår 2024.

StarFire 7000

John Deere StarFire 7000 ble introdusert i fjor sammen med det nye SF-RTKsignalet. Med en nøyaktighet på 2,5 cm og en innhentingstid på mindre enn 8 minutter, tilbyr det nye SF-RTK-signalet en svært attraktiv inngang til å være nøyaktig gjennom flere sesonger. John Deere StarFire 7000 vil ha bedre satelittdekning enn tidligere generasjoner på grunn mottak av Galileo og Beidou satellittsignaler. John Deere StarFire 7000-mottakerne er tilgjengelige for bestilling hos din lokale Felleskjøpet maskinselger.

Operations Center

JDLink tilbyr gratis toveis tilkobling for automatisk opplasting av avlings- og maskindata til John Deere Operations Center. Med kontinuerlige oppdateringer forbedres Operations Center hele tiden og tilpasser seg framtidige behov. Den vil fortsatt være tilgjengelig gratis for mobile enheter og på nettet.

De oppdaterte komponentene gjør smart landbruk enda mer uanstrengt for kundene. Det vil bli stadig enklere å bruke, mer automatisert og er allerede sømløst. Alle funksjoner, og den avanserte lokale forhandlerservicen og ekspertisen, gjør bønder og landbruksentreprenørers virksomheter mer produktive, lønnsomme og bærekraftige.

Fant den ideelle fôrblanderen

Etter 20 år fant Asbjørn Østby fôrblanderen han lette etter. Den kutter og blander slik at strukturen på fôret blir ideell for hans grovfôrspisende fleckvieh-kuer. Da eter de enda mer, og da blir det også mer melk.

Asbjørn Østby driver ikke akkurat etter «norsk standard». Besetningen består av fleckvieh kuer.

– Rasen ble opprinnelig alet opp av munker i Bayern og Østerrike, forklarer Østby, før han begrunner hvorfor han har nettopp denne rasen.

– Fleckvieh er en robust rase med gode bein og kløver og god helse. Det er ei kombinasjonsku som kan utnytte store mengder grovfôr, sier han.

Det har vært sentralt for Østby helt siden 65-åringen startet som melkeprodusent.

– Allerede da jeg tok over gården i 1997 la jeg om produksjonen fra kraftfôr til en grovfôrbasert fôrrasjon. Jeg kjøper ikke inn en eneste kilo kraftfôr, forteller han.

Med beliggenhet sør for raet i Østfold, har Skjeberg-bonden et gunstig klima og gode forutsetninger for å dyrke sitt eget fôr. Han dyrker luserne, kløverrik eng, erter, åkerbønner, fôrbeter og ulike kornarter. I år består grovfôret av luserne og kløverrikt gras, blandet med noe halm. I tillegg valser han erter, åkerbønner, vårhvete og havre. Han bruker også mask, og kjøper inn raps og roesnitter.

Ødelegger ikke fôret Østby bruker rundballer og når produksjon baseres på så mye grovfôr, er blanding og kutting av fôret viktig. I 2019 tok han i bruk HaRu-mikseren, som er utviklet av Hans Kråbøl og Rune Heggen. Mikseren er godt egnet til hans bruk, og har innfridd forventningene. Mikseren er nå overtatt av TKS, markedsføres

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GOD STRUKTUR: Asbjørn Østby og i-mek-selger Ulrik Sivertsen konstaterer at både luserne og kløverrikt gras kuttes og blandes som det skal i FeedProcessoren.

under navnet TKS FeedProcessor og selges av Felleskjøpet.

Prosessoren har to horisontale skruer, hver på 5,5 kW, som blander fôret inn mot midten av beholderen. Beholderen rommer to rundballer. Blanding og kutting reguleres med kjøretiden, som vil variere med ulike fôrslag. Maskinen leveres nå med rustfri bunn og rustfrie skruevindinger. TKS framhever at maskinen er godt egnet til å blande ulike fôrslag, slik Østby gjør.

Østby var i lang tid på jakt etter en mikser som behandler fôret skånsomt.

– Jeg har mye kløver og luserne i fôret, og må ha en mikser som ikke sliter i stykker fibrene i fôret. Prosessoren beholder en god struktur på grovfôret, sier Østby, som også er glad for maskinens lave effektbehov.

TKS FeedProcessor har lav innlastingshøyde og kan tilpasses forskjellige bygninger. Den er for eksempel veldig godt egnet i en låve, som hos Østby. Her transporteres det ferdige fôret på et transportbånd og slippes ned gjennom en luke og ned på fôrutlegger i fjøset.

Tørt fôr

Østby tar tre slåtter og presser svært tørt fôr. Tørrstoffprosenten ligger fra 40 og helt opp mot 60-65. Slik blir det mange fôrenheter i rundballen. Fôranalyser viser svært høyt energiinnhold og et proteininnhold på 17-19 prosent.

En typisk blanding hos Østby starter med at han kutter opp 100 kilo halm. Deretter legger han inn en tørr

førsteslått og deretter en noe mindre tørr andre- eller tredjeslått.

– Jeg lager én blanding hver dag, og det passer ypperlig til besetningen, sier Østby. Han har en grunnkvote på 174 tonn og rundt 25 kuer i produksjon.

Østby sier en skal være oppmerksom på at blandingen «eser» mye når det blandes tørt fôr, særlig når det også er halm med.

Økt opptak og ytelse Her er noen av Østbys erfaringer etter snart fire år og 2 500 timer med prosessoren:

• Grovfôropptaket har økt. Fleckviehkuene, som i utgangspunktet var oppe i et opptak på over 20 kg tørrstoff i døgnet, får nå i seg enda mer.

• Melkeytelsen har også økt som følge av høyere grovfôropptak. Avdråtten i besetningen ligger på 7 500-8 000 kg.

• Kort kuttlengde gjør at dyra ikke søler med fôret.

Grønn agronomi Østby henter mye inspirasjon fra kolleger og fagfolk i Tyskland og Østerrike. Han viser til at tyskerne ligger langt framme både når det gjelder fôrproduksjon og fôring av storfe. Selv har han en klar filosofi for drifta.

– Jeg tilstreber en bærekraftig og miljøvennlig fôrproduksjon, med plogfri jordarbeiding og systematisk bruk av husdyrgjødsel og «grønn» gjødsel. Kjøtt og melk produseres hovedsakelig på egetprodusert fôr, sier han.

PASSER OVER ALT: FeedProcessoren kan tilpasses bygningsmassen. Østby har den i låven, der et transportbånd fører det ferdige fôret til ei luke der det slippes ned i fôrutleggeren i fjøset.

GRISKE PÅ GROVFÔR: Fleckvieh-rasen har et svært stort grovfôropptak.

I år kan du dyrke en helt ny jordbærsort

For første gang skal den nye robuste jordbærsorten Glede selges i hobbymarkedet, og det vil skje gjennom hagesentrene til Felleskjøpet Agri.

Glede i hagen.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Glede er en middels tidlig sort, akkurat som de etablerte jordbærplantene Korona og Sonata. Glede er tilpasset utendørs produksjon, og har tilsvarende avling. Den nye typen jordbær er utviklet gjennom flere års forsøk hos Graminor på Bjørke utenfor Hamar.

– Vi gleder oss skikkelig til å få denne helnorske nye jordbærsorten ut i våre hagesentre. Korona er jo godt kjent gjennom mange år. Glede har både bedre smak og er mer motstandsdyktig mot sykdommer. Alt ligger til rette for at denne sorten vil ta over mye av salget, og så har den jo et litt hyggeligere navn også, sier Anne-Sofie Odden, kategorisjef hage i Felleskjøpet Agri.

Glede har en stabil bærstørrelse, og bærene er noe mindre enn Korona med normal konisk form. Skinnet har en attraktiv og skinnende rødfarge, som er litt mørkere enn Korona når den er fullstendig moden. Glede passer perfekt for ferskt konsum på grunn av sitt flotte utseende, gode egenskaper for oppbevaring, fastheten i skinnet og kjøttet, og ikke minst en svært behagelig smak.

Utviklingen av Glede startet allerede i 2007 ved at foreldresorten Frida og Camerosa møttes i veksthuset til Graminor.

– Kryssingsarbeidet bygger på systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og måling av avkommene sine resultater og egenskaper. Jordbær krysses med målet om å skape sorter som har god smak, god avling, passende fasthet og sterk sykdomsresistens, sier markeds- og produktsjef Stig Rune Herbrandsen hos Graminor.

Denne sommeren er det tid for å spre glede med nettopp

NY BÆRSORT: Glede har en stabil bærstørrelse, og bærene er noe mindre enn Korona med normal konisk form. Den nye sorten er perfekt for hobbydyrking og smaken er fortreffelig. (Foto: Jørn Haslestad)

Endelig ny butikk i Tromsø

cirka 2000 kvadratmeter. Butikken vil være på cirka 800 kvadratmeter.

Konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet var til stede i Tromsø og foretok åpningen av butikken i strålende sol ispedd minusgrader.

– Denne investeringen viser at vi satser på det nordnorske landbruket. I tillegg til ny avdeling i Tromsø er det planlagt utvidede lagerpunkt i både Harstad, Smalfjord og på Bergneset. I sum styrker dette beredskapen og den lokale tilstedeværelsen vår i regionen, sier Fure.

Ipåvente av den nye avdelingen var Felleskjøpet i byen lokalisert i en midlertidig brakkerigg like ved.

– Dette har vi gledet oss masse til. Hverdagen i brakkeriggen har selvsagt vært utfordrende, men jeg synes både vi og våre trofaste kunder har taklet det veldig bra. Nå får vi en helt ny arbeidsplass, og i sum får kundene våre et kraftig forbedret tilbud, sier butikksjef Randi Simonsen.

2000 kvadratmeter

Felleskjøpet har vært etablert i Tromsø i over 100 år, og ble stiftet som Troms Felleskjøp i 1920. Derfor er det trolig en av byens eldste arbeidsplasser som har flyttet til nye lokaler. Den nye adressen i Alkevegen er like ved flyplassen. I de nye, totalrenoverte lokalene disponerer Felleskjøpet et totalt areal på

Den nye avdelingen i Tromsø har fått eget hentelager, noe som betyr at bonden selv kan plukke og hente kraftfôr, tilskuddsfôr og andre varer fra dette lageret. For kjæledyrkundene får Felleskjøpet Tromsø en stor, fullskala kjæledyravdeling. Butikken i Alkevegen har også et stort utesalgsområde i forkant, hvor større varer som snøfresere, gressklippere og mye annet vil være utstilt.

Skal selge mat fra bonden Våren 2021 startet Felleskjøpet et pilotprosjekt hvor utvalgte avdelinger selger høykvalitetsvarer fra Nortura. Dette er varer som ellers bare forhandles i restaurant- og hotellmarkedet. Senere har antallet butikker i matsatsingen økt, og det har også kommet inn produkter fra TINE i utvalget.

Nå er dagene i brakkerigg og plasthall over. Like før påske hadde Felleskjøpet åpningsfest i Tromsø.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

TEAM TROMSØ: Felleskjøpets ansatte i Tromsø legger nesten ett år bak seg i brakkerigg. Denne uka er de klare for å åpne den nye butikken. Fra venstre: Frank Tryggstrand, butikksjef Randi Simonsen, Kristian Tryggstrand og Simon Govasli.

NY PLASSERING: Den nye butikken ligger like ved Teslas lokaler, bare et steinkast fra flyplassen.

GODT BESØK: Det var godt besøk på medlemskvelden dagen før åpningen. John Haugan fra Sandvika utenfor Tromsø tok kraftfôrsekkene på skuldra.

Gode erfaringer fra havreåret 2022

Norsk Havreforening har for fjerde år gjennomført en innsamling av erfaringer fra norske havredyrkere.

Havren klarer seg godt, og lønnsomheten er bra.

IHavre-NM 2022 er 287 spørreskjemaer utfylt med både havreavling og nitrogengjødsling pr. dekar tatt med i oversikten. Det er 68 flere enn i fjor. Databasen inneholder nå 1127 anonyme dyrkingserfaringer, som havredyrkere kan bruke som et supplement til årets sortsprøvinger. Havre-NM representerer et større antall og andre geografiske områder enn sortsprøvingene, og praktisk dyrking skiller seg også fra forsøk på flere områder.

Basen, som kan lastes ned gratis fra norskhavre.no, er organisert slik at man selv kan velge sammenligningsgrunnlag ut fra geografi og jordart, og sammenligne ulike valg og problemer. Vi anbefaler å bruke resultatene kritisk, spesielt når det ligger få observasjoner bak et resultat. Det er for eksempel mye større variasjon mellom sorter på landsbasis enn innenfor et mindre område. Vi tar også forbehold om feil i data og kalkyler.

Yterike sorter er populære og avlinga øker

Gjennomsnittsavlinga i norsk

havredyrking i 2022 var 496 kg ifølge avlingsprognoser fra markedsregulator og opp 19 prosent fra året før. I HavreNM var snittet 564 kg, også opp 19 prosent fra fjorårets undersøkelse. Sorter med mer enn ti observasjoner hadde denne rangeringen på landsbasis:

Tekst og illustrasjoner: Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening

ENDA BEDRE HAVRESORTER: Havreforedlerne Espen Sannes Sørensen og Constantin Jansen har flere nye yterike havresorter som slår Ridabu; Eidskog, Vallset og Mo (på bildet) og enda flere gode sorter i sortsprøvingene som ikke har fått navn.

pH påvirker avling

Erfaringene i 2021 viste at også havre får redusert avling av sur jord, og det blir bekreftet av erfaringene i 2022, som viser en klar sammenheng mellom pH og avling, også ved pH 6,5 og høyere. Havredyrkere bør derfor ta jordprøver og kalke hvis jorda er for sur.

Fosfor og avling

For første gang er det i året Havre-NM spørsmål om fosforgjødsling og plantetilgjengelig fosfor i jorda. Lettløselig fosfor måles i P-AL, som er mg P/100 gram jord. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger.

Ei avling på 400 kg pr. dekar fjerner 1,4 kg fosfor (P) pr. daa, dersom halmen beholdes på jordet, pluss 0,35 kg P pr. 100 kg korn pr. dekar. Ved P-AL-tall over eller under middels nivå på 5-7 mg P/100 g jord har Nibio gitt ut korreksjonsfaktorer, som ved P-AL over 14 betyr at man ikke bør gi noe fosfor i det hele tatt. Denne normen er gitt av hensyn til å få god avling, men også for å begrense avrenning. Gjødselforskriften setter en grense ved maksimal fosfortilførsel med husdyrgjødsel på 3,5 kg P/dekar. Nibio har tabeller til hjelp for å regne ut hvor mye husdyrgjødsel av ulike slag det tilsvarer.

Normen betyr ca. 2 kg/P daa for årets gjennomsnittsavling på 564 kg i undersøkelsen ved optimalt nivå i jorda. Havredyrkerne i undersøkelsen har lagt seg godt under norm med 1,5 kg fosfor/ dekar i gjennomsnitt og 1,3 kg i median. Det virker fornuftig, siden en tredel av dyrkerne har jordprøver med P-AL-tall over optimalt, mens en av ti har lave P-AL-tall.

De med P-AL under 5 burde i snitt gitt 4,1 kg fosfor for å erstatte fosforet i avlinga og bygd opp banken. I stedet ga de bare 1,2 kg, og det var et par kilo underdekning med fosfor som forklarer den lave avlinga.

De med middels/optimalt nivå 5-7 i P-AL-tall lå også én kg under i fosfordekning og burde gitt 2,75 kg i stedet for 1,14 kg fosfor.

I gruppa moderat/høyt er det fortsatt én kilo underdekning i forhold til avlingen, men her bidrar banken til at resultatet blir bra.

Gruppene høyt og meget høyt ligger 1-2 kg over norm, og hver 5. deltaker i Havre-NM både kunne og burde

Avling og pH i jorda i

2022

Avling og pH i jorda i Havre-NM 2022

Avling og fosfor-status i

2022

FOSFOR: Havren trenger fosfor, men det lønner seg å spare på fosforgjødsla om det er mye fosfor i banken. Det er også miljøvennlig.

KALK HAVREN: Havren blir også negativt påvirket av sur jord. Selv om den tåler litt mer enn andre kornslag, vil det lønne seg å kalke.

NITROGEN: Nivået på nitrogengjødslinga ser ut til å forklare en del av avlingsvariasjonen, og det ser ut til å være ca. 15 kg i økt avling pr. kg ekstra nitrogen rundt gjennomsnittet på 11,8 kg N/daa.

latt være å gi noe fosforgjødsel, som her var både ulønnsom og ikke helt miljøvennlig.

Avling og nitrogengjødsling

Ved nitrogengjødsling mellom 10 og 15 kg/daa, ser det ut til å være ca. 15 kg økt avling ved å bruke et ekstra kilo med nitrogen. Middels gjødsling er ca. 11,8 kg nitrogen pr. dekar, et snitt som har gått ned med over et halvt kilo det siste året.

Ni dyrkere med økologisk havre hadde 395 kg/dekar i 2022, i konvensjonell dyrking var snittet 568 kg/dekar. Sådato fortsetter å vise sammenheng med avling, med litt under 4 kg mindre avling pr. dag utsatt såing.

Andre observasjoner

• Stråforkorting ga 91 kg høyere avling enn ingen stråforkorting

• 76 kg lavere avling med havre etter havre enn ved havre etter andre vekster

• 65 kg høyere avling hos såkorndyrkere enn hos de som dyrka havre til andre formål

• De som har delt gjødsling fikk 60 kg høyere avling enn de som bare vårgjødsla

• 42 kg høyere avling med soppsprøyting enn ingen sprøyting mot sopp

• 32 høyere avling med havre etter bygg

• 30 kg lavere avling ved problemer med elg

• Sprøyting mot insekter ga 17 kg mindre avling enn ikke sprøyting

Fin høst med lite vann og DON Havren tåler vann bedre enn andre kornslag, og den blir derfor ofte tatt sist. Derfor er vanninnholdet i praktisk dyrking, som er tilfelle i Havre-NM, annerledes enn i sortsprøvingene, der kornet høstes når det er ferdig. En fin høst ga et gjennomsnittlig vanninnhold på 20,7 prosent i Trøndelag og 16 prosent i resten av landet. Mellom sortene er forskjellene små.

Bare 4 dyrkere har fått trekk for DON av deltakerne i 2022, to med Haga, en med Belinda og en med Odal. I forskningsprosjektet «TryggHavre» hadde Odal høyt nivå av HT2+T2 i forhold til de andre markedssortene, mens sorten Vinger har et lavere innhold av mykotoksiner.

Dekningsbid rag i Havre-NM 2022 Dekning sbidrag

DEKNINGSBIDRAG: Last ned regnearket om du vil sammenligne dekningsbidrag på fôrhavre inkl. arealtilskudd i din kommune eller ditt fylke. Høytytende sorter, stråforkorting og delt gjødsling ser ut til å påvirke mest. Pristillegg for mathavre og såkorn er ikke med.

Eidskog, Vallset, Mo er alle enda mer yterike enn Ridabu, og det er enda flere gode sorter i sortsprøvingene som ikke har fått navn. Havrens framtid må derfor kunne karakteriseres som lys.

Økonomien peker mot nyere sorter Også i år er det regnet dekningsbidrag for deltakerne med utgangspunkt i oppgitte mengder såkorn, gjødsel og plantevernmidler, ekstra kostnader med flere gjødslinger samt verdien på avlingen som fôrhavre pluss arealtilskuddet. Ekstra betaling for mathavre og såkorn og ulike tiltak i ugraskampen er ikke regnet med. Gjennomsnittlig dekningsbidrag er regnet ut til 1900 kr/ dekar med gjødselpriser fra september 2021 og i underkant av 600 kr/dekar til mekanisering inkludert høsting. Gjødselprisene noen måneder senere var over dobbelt så store.

Det skiller 185 kroner i dekningsbidrag mellom de som stråforkorter og de som ikke gjør det, og 126 kroner med og uten delt gjødsling. Sprøyting mot sopp og insekter så ikke ut til å ha gitt noen fordel.

Rangeringen av sortene på landsbasis følger i stor grad avlingsnivået, med Ridabu på topp også i dekningsbidrag, 185 kroner over snittet. Det ser ut til at de variable kostnadene varierer mindre enn avlinga pr. sort. Mange havredyrkere har skiftet mot mer yterike sorter, som i de siste årene har økt markedsandeler. Flere nye sorter som

Glade deltakere og støttespillere På Havreforeningens årsmøte på Hvam 1. mars ble 24 premier trukket blant deltakerne i Havre-NM 2022: Såkorndyrker Christian Nyjordet fra Skogbygda vant en sekk såkorn av den nye havresorten Mo fra Graminor, som han skal dyrke ved siden av mye Vinger. Odd Trondsen på Hvittingfoss får en storsekk med Fullgjødsel® 22-3-10 fra Yara. Oddvar Garaas i Flesberg vant en R1 regnsensor inkludert ett års abonnement fra EasyGrowth. Svein Tandberg i Modum får en stor Albrecht-analyse og en times telefonveiledning om jordanalysene fra VitalAnalyse og Sunn Jord AS. Per Jacob Saltnessand i Buvika fikk et gavekort på ferdig spredd kalk verdt kr 3000,- fra Franzefoss Minerals. Christian Hammer på Skatval får 2 stk jordvekststatus, kombinert plante- og jordanalyse med gjødselanbefaling, nyhet verdt kr 1900,- fra Eurofins Agro Testing AS. Johan Olav Hegge i Skatval og Ivar Karelius Hoff på

RIDABU: Den nye sorten fra Graminor i 2020 skåret høyest også i Havre-NM 2022, og er den mest høytytende sorten som det selges såkorn av i år.

Kongsvinger får hver sin såkornanalyse for havre med prøvebeising fra Kimen Såvarelaboratoriet AS. Harald Håkenrud i Vinje og Henning Solberg i Skiptvet får hvert sitt gavekort i FK-butikken på kr 500,- fra Felleskjøpet Agri SA, og Ola Fiskvik i Skatval får en arbeidsdress fra Fiskå Mølle. Bernt Eggan fra Leinstrand vant et gavekort på kr 750,- fra Strand Unikorn og Svein Inge Ydse i Verdal får et års gratis abonnement fra Jordplan. Jermund Rimol i Melhus får et års abonnement på Skifteplan for en driftsenhet fra Agil kompetanse AS. Bjørn Lende i Kvernaland har fått gryn, komle og frokostblanding fra Stangeland Mølle, Øyvind Austad på Inderøy får havreprodukter fra Norgesmøllene, Ola Olafsbye i Vikersund får havreprodukter fra Lantmännen Cerealia, Jens Petter Haug på Byneset får havreprodukter fra Tøsse Mølle, Ole Karsten Kirste på Kråkstad får havreprodukt fra Volda Elektrisk Mylne

og Ole Jørgen Bjørnstad i Minnesund får produkter fra Imres Granola. Einar Hjellen i Leinstrand får «Kornbokabrødets og ølets historie» av Åsmund Bjørnstad fra Norsk Havreforening, Hans Olav Holmbro, Aurskog-Høland vant boka «Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» av Emil Mohr og Morten Ingvaldsen fra Debio Norge. Lars Bjarne Jahr på Brandval vant en pakke Vixeran (250g), et gjødselprodukt eller en biostimulant med nitrogenfikserende bakterier fra Syngenta, og Leiv Schulstad på Elverum vant Gryr havreprodukter fra TINE. Havreforeningen takker, gratulerer og ønsker lykke med HavreNM 2023!

Er din gård registrert med korrekt adresse i Enhetsregisteret?

Samvirke og andre forsendelser fra Felleskjøpet bruker opplysninger fra Enhetsregisteret som grunnlag for våre adresselister. Vi opplever at det er mange som ikke har oppdatert postadresse på den juridiske adressen som er registrert i Brønnøysund.

Felleskjøpet anbefaler alle medlemmer og andre produsenter å sørge for at det er registrert korrekt informasjon og spesielt postadresse på egne foretak i Enhetsregisteret. På den måten kan man bidra til at forsendelser fra Felleskjøpet kommer fram ved første utsendelse.

I

Bjørn Lende i fra Kvernaland får overlevert en kasse gryn, komle og frokostblanding fra Marianne Aareskjold i Stangeland Mølle.

Ta vare på drifta

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse

Kromat kraftfôr til kylling gjør det mulig å velge fôr som tar vare på dyra, lommeboka og miljøet.

Kromat er basert på norske råvarer som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi til alle hybrider.

Riktig fôr til riktig tid

• Reduserer amoniakkbelastning i husdyrrommet

• Bedrer strøkvalitet

• Bedrer dyrehelsa

• Bedrer fôringsøkonomien

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Lykkelig som liten med brukt robot

HEMNES: – Det er ikke nødvendig å være stor, sier Kenneth Svaleng Jenssen (40), som i stedet har satsa på å utnytte egne ressurser, på tross av mørke smådommer.

Tekst: Karstein Brøndbo

Foto: Kenneth Svaleng Jensen og Johnny Stien

BYGGEMØTE: Kenneth Svaleng Jenssen hadde besøk av konsernsjef Svenn Ivar Fure på byggeplassen i høst, mens tredje byggetrinn pågikk. Foto: Johnny Stien.

TRINNVIS UTBYGGING: Et enrekkers båsfjøs til 8 kyr med silo ble til et løsdriftsfjøs med melkestall i 2008, robotfjøs i 2020 og utvidet med bedre plass til kyr og ungdyr i 2022.

Utgangspunktet for over 20 år siden var et enrekkers båsfjøs med 8 kyr, en silo uten talje og en utslitt og uføretrygda far med problemer i armer, skuldre og knær på grunn av store belastninger i alle år, samt et nabobruk på samme størrelse 4-5 km unna med bruker i enda dårligere forfatning og planer om nedleggelse. Med et arealgrunnlag på 200 dekar, fikk Kenneth tegna et tilbygg for 20 kyr med melkestall, men Innovasjon Norge ga avslag. Forventa lønnsomhet var for liten. – Lånet må ikke være for stort og resultatene store nok. Vi har et ansvar for at det er noe igjen til lønn til bonden, sier kunderådgiver Lyder Sund i Innovasjon Norge.

De sa det ikke var mulig

– Planleggerne sa at det ikke var mulig, og jeg prøvde da å klare meg med det bygget jeg hadde. Ved å slå sammen fjøset og siloen til fjøs, fant jeg en løsning som jeg også fikk lån og tilskudd til, forteller Kenneth. Planprosessen starta i 2005, ombygginga starta i 2007 og sommeren 2008 utsatte Kenneth alle kalvingene, slik at han kunne sende kyrne på fjellbeite fra mai til oktober og bruke hele sommeren på fjøsbygging. – Etter at melkestallen kom på plass, ble arbeidsforholdene så mye bedre at faren min kunne være med på melkinga igjen!

Robot til 17 kyr

I 2019 begynte Kenneth å se seg om etter en brukt melkerobot. Han hadde blitt far, og han hadde lyst til å kunne være med på ungenes aktivitet, som stort sett er i fjøstida. Han synes også det var vanskelig å finne en avløser til melkinga.

Felleskjøpets selger på innendørsmekanisering satte Kenneth i kontakt med en bonde i området som skulle skifte ut VMS-en, og den lokale servicemannen garanterte at roboten var i bra stand, så Kenneth tok sjansen. Innovasjon Norge var tomme for penger, men Hemnes kommune ga hundre tusen i tilskudd. Kenneth bygde på noen kvadratmeter til kontor og teknisk rom sommeren 2020, og så fikk roboten plassen til melkestallen.

Rimelig arbeidshjelp

– Totalkostnad for bygg, robot og installasjon på 740 000,- var mindre enn en halv traktor, og det er rimelig for en som jobber døgnet rundt for meg, sier Kenneth. Den pensjonerte roboten har veldig god kapasitet til de 17 kyrne, som melker seg 4 ganger i døgnet i høglaktasjon og får god helse og ytelse. Kapasiteten er så god at Kenneth kan unne seg luksusen å slå av alarmene om natta, da den uansett tar unna køa på et par timer på morgenen, i tilfelle den

SVALENGET: Gården ligger sørvendt på Hemnes-halvøy mot Finneidfjorden og E6 et par mil sørvest for Mo i Rana.

stopper på natta. Kenneth går i fjøset når førsteklassingen har starta på skolen, og han kan bli med ham på skicup på ettermiddagen.

Stor egeninnsats

Familien har sett mindre til Kenneth i byggeperiodene. Tredje byggetrinn på Svalenget ble gjennomført i fjor, da fjøset fikk en ny avdeling på 150 m² for å gi bedre plass til kyr, ungdyr og husdyrgjødsel, samt bedre løsninger for dyrevelferd og lettere dyrehåndtering. Bygget var kostnadsberegnet til 3,2 millioner, men Kenneth la inn 1 000 timer egeninnsats. I tillegg ga Innovasjon Norge et tilskudd, slik at utlegget bare ble ca. 1,5 millioner kroner.

Tilskudd til planlegging og investeringer – Vær klar, det kommer nye muligheter, spesielt til bærekraftig landbruk i nord, sier kunderådgiver Lyder Sund i Innovasjon Norge. Et eget tilskudd til å kartlegge ressurser og muligheter for trinnvis utbygging av eksisterende bygningsmasse er retta inn mot små og mellomstore bruk som må tilpasse seg

Tips fra Kenneth

• En mindre utbygging gir mulighet for mer egeninnsats, spesielt hvis du kan bygge i flere omganger.

• Bruk lang tid på å tenke ut løsninger. Besøk mange fjøs for å se gode og dårlige løsninger.

• Ikke tro at rådgivere og arkitekter alltid vet best. Tenk selv hvordan du vil ha det.

Finn løsninger som gir god HMS.

• Bruk håndverkere som har erfaring med fjøs, de vil ofte ha langt mindre tidsbruk.

• Ha muligheten for fremtidige endringer med i planen, f.eks. muligheten til å bytte robot uten å rive for mye.

løsdriftskravet. Det er aktuelt for mange, for over halvparten av melkefjøs er fortsatt båsfjøs.

44 melkebruk i Nordland har de siste to årene fått tilsvarende rådgivingsmidler til driftsplaner, fjøstegninger og generasjonsskifter gjennom prosjektet «Velg melk i Nordland» som avsluttes i sommer.

– Målet har vært å utnytte gårdens ressurser best mulig og finne det rette valget for hver enkelt, forteller prosjektleder Lise Kvåle i Beiarn kommune, som har samarbeidet med TINE, NLR, Innovasjon Norge og Nordland Bondeog Småbrukarlag om prosjektet.

Kenneth Svaleng Jenssen har holdt foredrag om sin utbygging på inspirasjonsmøter i Nordland, Troms og Finnmark. Han er også tillitsvalgt i Felleskjøpet, og konsernsjef Svenn Ivar Fure (48) besøkte fjøsbygginga i september.

LIGGEBÅSER I TRE: Spalteplank under gir muligheter for bruksendring eller tilpassing til nye krav senere.

SKANN MEG

Les mer på nettsidene til Beiarn Kommune

GRATIS I HELE LANDET: Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri ser fram til å utvide pilotprosjektet med gratis innsamling av storsekker i Østfold til å gjelde hele landet. Pressa i bakgrunnen kommer til utvalgte Felleskjøpet-avdelinger i løpet av sommeren for å ta imot tomme storsekker.

Foto: Sigbjørn Vedeld.

Felleskjøpet samler inn plastfolie fra rundballer som før på tredje året, mens innsamlingen av storsekker utvides fra pilot i Østfold til å bli landsdekkende.

Godt samarbeid gir gratis gode!

Gratis innsamling av plast i 2023

-Felleskjøpet ønsker å resirkulere sine plastprodukter uten å frakte disse unødig langt. Rene materialer og styrt logistikk bidrar til mindre miljøbelastninger og lavere kostnader totalt, sier Bjørn Petter Skjeltorp, Sjef Strategi og Utvikling i Felleskjøpet Agri.

Rentrista rundballefolie pressa til firkantballer i en emballasjepresse hentes gratis på gård en gang pr. sesong etter innmelding og bestemte regler. Plasten skal være lagret tørt og ikke være forurenset av jord eller andre materialer. Ordningen omfatter bare rundballeplast, ikke andre plastprodukter.

Det er mulig å søke om kr 7000,- i støtte til emballasjepresser fra Bondelaget og Gjensidige på gjensidige.no. Noen kommuner har også støtteordninger.

Emballasjepresser, pressegarn og resirkulert plast selges på Felleskjøpet.

TrioWrapLoop inneholder minst 30 prosent resirkulert plast.

Felleskjøpet har et mål om å innen 2025 erstatte hele Trioworlds sortiment av strekkfilm med produkter som består av minst 30 prosent brukt og gjenvunnet materiale.

Innsamling av storsekker over hele landet Storsekker av vevd plastmateriale passer ikke inn i de mindre emballasjepressene, og de blir derfor presset av en større mobil presse som kjøres på turné i FK-land i juni og juli. Det blir da gratis mottak på utvalgte Felleskjøpavdelinger på bestemte dager etter en planlagt kjørerute. Følg med på felleskjopet.no/ aktiviteter og lokal annonsering.

Storsekkene skal også ristes rene, og ni tomme storsekker legges inn en storsekk før levering.

Storsekkene blir pelletert for så å gjenvinnes til hardplastprodukter i Norge. Det sikrer god gjenbruk av materialene og korte reiseveier for plasten.

Hardplast må fortsatt leveres til lokalt mottaksanlegg, da Felleskjøpet så langt ikke har noe opplegg for dette.

I 2022 samlet Felleskjøpet inn totalt 350 tonn rundballeplast og 20 tonn storsekker i Østfold. Målet for 2023 er 600 tonn rundballeplast og 200 tonn storsekker. I tillegg kommer volumene fra egne produksjons- og spretteanlegg.

Tekst: Karstein Brøndbo

Duplosan Super – sikker på ugras i eng og beiter

Kjemisk bekjemping av ugras i eng og beiter skal gi effekt i flere sesonger. Duplosan Super er et bredt og sikkert produkt i eng uten kløver.

Ieng som skal ligge i mer enn 4 år, eller beitemark som ligger permanent er det viktig å ha god kontroll på ugraset.

Hvorfor kommer ugraset inn I forsenkninger og flomutsatte arealer kommer ugraset inn der graset går ut. Etter fuktige vekstsesonger med sterke tråkkskader må vi forvente at graset får medfart og at ugraset overtar.

Blir ugrasmengden for stor i beiter, må sprøyting kombineres med innsåing av nytt grasfrø, slik at åpninger fylles med ønskede arter. Blir det for mye ugras i ei eng, bør en vurdere raskere omlegging.

Sprøytetid

Virkningen mot ugras er sikrest når det sprøytes på våren før førsteslått, likvel vil sprøyting i håa etter førsteog andre-slått ha god effekt.

På beiter må vi hensynta beiteintervallene og sikre at vi overholder behandlingsfristene.

Det er en fordel å sprøyte i stille vær med oppholdsvær de neste 4-5 timene.

Giftig ugras

Enkelte ugrasarter er giftige for husdyra. Landøyda er vanlig på Sør-Vestlandet, men den finnes også i beiter langs

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm og

Eva Pauline Hedegart, FKA

Foto: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm

HØYMOLE: Kontrolleres med Duplosan Super. Foto: Nufarm

Oslofjorden. Landøyda er giftig for storfe og hest, både som beiteplante og i høy/silomasse. Landøyda er nødvendig å behandle i flere påfølgende år for å oppnå kontroll.

En utfordring etter sprøyting er at landøyda blir mer smakelig for dyra og at konsentrasjonen av giftstoff øker. Dyra bør derfor holdes vekk inntil plantene har visnet helt ned. Dette kan ta hele 6 uker. Det samme gjelder til silo og høy. (Nufarm.uk)

Duplosan Super

Produktet har en dosering som sikrer langtidseffekt på rotugras. Den har god effekt på høymole, hundekjeks, stornesle, ryllik, landøyda og dikesvineblom. Duplosan Super skader kløver. Duplosan Super er det beste og mest langtidsvirkende produktet vi har i grasmark. (Tabell 1)

Dikesvineblom

Engsoleie

Følblom

Hestehov

Hundekjeks

Høymole

Krypsoleie

Landøyda ( )

Løvetann

Marikåpe -

Småsyre

Stornesle

Tistel

Eksempel på effekt av ulike fenoxysyrer i grasmark med de doseringene som i dag er godkjent.

= Meget god virkning = God virkning = Noe virkning = Svak virkning

Duplosan Super

Bruksområde: Ugras i eng og beite uten kløver

Aktiv stoff: MCPA 160 g/l Mekoprop-P 130 g/l Diklorprop-P 310 g/l

Formulering: Flytende

Virkemåte: Selektivt systemisk ugrasmiddel, opptak via blad.

Behandlingsfrist: 21 dager

Temperatur: > 10°C

Dosering: Se spesifisering nedenfor etter grupper

Pakningsstørrelse: 10 l

Gruppe I, Åkersprøyte 250-300 ml/daa

Punktbehandling 50-60 ml/10 l vann

Balderbrå

Gjetertaske

Hestehov

Gruppe II, Åkersprøyte 300 -400 ml/daa

Punktbehandling 60-80 ml/10 l vann

Engsoleie (smørblomst)

Følblom

Kjempearter (Groblad m.fl)

Krypsoleie (trønske)

Høymole (storsyre)

Løvetann

Gruppe III, Åkersprøyte 400-500 ml/daa

Punktbehandling 80-100 ml/10 l vann

Dikesvineblom

Hundekjeks

Landøyda

Marikåpe

Ryllik

Stornelse (brennesle)

HUNDEKJEKS: Duplosan Super har god virkning mot hundekjeks. Foto: Eva Pauline Hedegart

LØVETANN: Duplosan Super har meget god virkning mot løvetann. Foto: Eva Pauline Hedegart

TABELL 1:

Duplosan Super 4-500 ml

AGROXONE 240 ml Mekoprop 200 ml

AGROXONE + Mekoprop 150+150 ml

– Tilgjengelighet er det viktigste for produsentene

Gjennom over 110 år har Grønt Maskin (tidligere Ole Chr. Bye, Harald Bjerkes eftf. og Bjerknes Maskin) vært forhandler for maskiner og slitedeler til potet- og grønnsaksprodusenter. De opplever at tilgjengelighet er det viktigste for produsentene.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy Foto: Trygve Sørli

ERFARING OG KOMPETANSE: Over 60 år med erfaring og kompetanse: (f.v) Morten Olsrud, Tone Kase og Øivind Sørensen er Grønt Maskins eksperter på slitedeler og reservedeler.

-Hverdagen til produsentene er hektisk, og det er viktig å tilby gode løsninger når de har utfordringer som må løses – og gjerne på kortest mulig tid. Dette har vi hatt gode løsninger for hele veien, men vi rigger oss nå ytterligere for å møte etterspørselen i markedet, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin.

Ny nettbutikk gjør det enklere for produsentene

Høsten 2021 ansatte Grønt Maskin en E-commerce Manager, som skulle holde i nettside, nettbutikk og digital markedsføring. Nylig ble en ny nettbutikk lansert, med et godt utvalg av produkter som er tilpasset potet- og grønnsaksprodusenter.

- Det har vært en stor prosess med justering av profil og bygging av den nye nettbutikken. Vi har hele tiden hatt kundereisen i fokus, og bygget den nye

nettbutikken for at det skal være enkelt for kunden å finne det produktet de er på jakt etter, sier Desiree Ytreeide Kråkøy, E-commerce Manager i Grønt Maskin.

- Med en nettbutikk kan produsentene finne det de trenger når de trenger det, uansett hvilken tid på døgnet. Vi har også en chatfunksjon hvor besøkende kan snakke med oss om de måtte ha spørsmål, tilbakemeldinger eller ønske om produkt, legger hun til.

Opplever vekst i netthandel

Det er en økende trend i bransjen generelt at kunder handler på nett. Hos Grønt Maskin har de gjennom de siste årene også opplevd vekst i netthandel, på deres tidligere- og eksisterende løsning. De ser likevel at det er viktig med tilgjengelighet hele veien, også på telefon og epost.

- Vi har de beste folka med verdifull erfaring og kunnskap for våre kunder. De som ønsker å ta kontakt med oss før

GODT UTVALG: Grønt Maskin har maskiner og utstyr fra flere anerkjente leverandører, som blant annet Bauer.

ALT DU TRENGER PÅ ETT STED: Siden 2021 har Grønt Maskin vært forhandler av utstyr og deler fra Dewulf, og nå er det også et servicesamarbeid med flere av FK-verkstedene.

Se mer på www.grontmaskin.no

de bestiller produktene de er på jakt etter, er selvfølgelig mer enn hjertelig velkommen til det – det er derfor vi er her, sier Rainer Hivand.

Over 60 år med erfaring

Når selskapet har eksistert i over 110 år, følger det en del kunnskap og erfaring. Flere av de ansatte har jobbet i selskapet i over 40 år. Det blir det gode kunderelasjoner av.

- Øivind Sørensen, Tone Kase og Morten Olsrud har til sammen mer enn 60 års erfaring med maskiner og deler til landbruket, og det er helt uvurderlig for oss og for våre kunder, sier Rainer Hivand.

- Deres kompetanse og planlegging av innkjøp og lager har vært en viktig del av prosessen med ny nettbutikk, og vil fortsette å være det i årene som kommer, legger Desiree Ytreeide Kråkøy til.

SKANN MEG

Gjødsling til våronna

Presis gjødsling, ved bruk av presisjonsverktøy, er viktigere nå enn noen gang, spesielt ved høye gjødselpriser. Til de som har utstyret for presisjonsgjødsling, men som ikke har tatt dette i bruk enda - er tiden inne til å ta i bruk GPS-presisjonsverktøy nå. Ved bruk av slikt utstyr havner gjødsla der den skal, inne på skiftet, og ikke utenfor åkeren. En oppnår dermed riktigere forbruk av gjødsel. Dette er et godt bærekraftstiltak. Husk å holde riktig avstand til vann og vassdrag.

Enga gjødsles tidlig om våren, når det er kjørbart. Husdyrgjødsel benyttes om en har dette. Norm er å gi 3-4 tonn husdyrgjødsel i kombinasjon med for eksempel Fullgjødsel 25-2-6. Har en ikke husdyrgjødsel vil Fullgjødsel 18-3-15 fungere godt. Husdyrgjødsel er bondens gull. For å få maksimalt utbytte av husdyrmøkka må man ta prøver av møkka, slik at en vet hvilke næringsstoff som tilføres ved spredning.

Vårkorn

Kornåkeren må gjødsles tilstrekkelig etter norm, gi nok P, K og S, dvs. å gi 8-12 kg N ved såing. Ved planlagt delgjødsling gis 8-10 kg N ved såing, og resten av N som delgjødsling etter forventet avling.

Delgjødsling i vårkorn er aktuelt om åkeren ser bra ut i buskingsfasen. En

må være tidlig ute for å lykkes med delgjødsling i bygg. I havre og hvete kan en vente til frem mot tidlig strekning.

I hvete kan man vurdere 2-delt delgjødsling, norm er å gi 4 kg N/daa i strekningsfasen og ev. tilsvarende ved aksskyting om potensialet ser bra ut, og en ønsker matkvalitet med høye proteinverdier.

Ved høye gjødselpriser, kan en tære litt på jordbanken, om en har gode reserver av P og K i jorda. En kan dermed kun benytte NS-gjødsel. Generelt anbefaler Felleskjøpet at en følger vanlig gjødselnorm. Kornsortene er kresne mot manglende gjødsling i rekkefølgen bygg > hvete > havre. Bygg er mest kresent ved mangler av P og K og vil lide mest under en slik tilnærming.

Tekst: Håvard Pedersen

Foto: Hans Trygve Lund

NPK 20-4-8 Mineralorganisk

Et siste alternativ er å benytte NPK 20-4-8 Mineralorganisk. Produktet konkurrerer godt prismessig, og inneholder hønsegjødsel og en ureakomponent, og er derfor ikke godkjent til økologisk produksjon. Produktet har 4-5 mm lange pellets, og går tilstrekkelig godt i såmaskinen og i sentrifugalspreder. Produktet bruker normalt 1-2 uker lengre tid på å bli plantetilgjengelig, i forhold til vanlig NPK-gjødsel.

Høstkorn

Om en har en godt overvintret høstkornåker, bør åkeren passes godt på gjennom vekstsesongen og vårgjødsles på vanlig vis. En kan se potensialet an utover sommeren, ser åkeren bra ut, kan dette gi gode avlinger med riktig delgjødsling som hever proteinnivået. Tilført mengde gjødsel etter norm ligger totalt på ca. 16-17 kg N/daa. Mathvete

trenger i tillegg gjødsling ved skyting, her tilføres 2-4 kg N avhengig av forventet avling.

Vårgjødsling til norm av høsthvete ligger på mellom 7-10 kg N/daa.

Ser høsthveteåkeren derimot litt pjusk og slapp ut i slutten april, begynnelsen på mai – her bør en ha litt is i magen før en beslutter å så om. Det har ofte vist seg at åkeren kommer seg bra utover i mai. En dårlig høsthveteåker vil normalt gi et bedre dekningsbidrag enn en dårlig byggåker. Ved en stusselig og tynn overvintret åker, bør en vurdere hva som skal gjøres. Ved en tørr april og mai vil påkjenningen og utfordringene forsterke seg. Gjør deg ferdig med den andre våronna og ta en ny vurdering av høstkornet til slutt. Beslutter du å så om, da behandler du åkeren med en liten dose glyfosat

og gjør våronna på nytt. Å så en tidlig 6-rads byggsort vil nok lønne seg i dette tilfellet.

Bladgjødslingsmidler

Bladgjødsling kan være et godt supplement ved behov for mikronæringsstoffer. Tilførsel av bladgjødsling kan i en del tilfeller være av avgjørende betydning for om avlingen blir som forventet. Bladgjødsling kan sees på som en form for forsikring. Noen benytter seg av bladgjødslingsmidler på fast basis, mens andre kanskje vil prøve dette for første gang. Norske forsøk viser at bruk av YaraVita bladgjødslingsmidler som Gramitel i korn og Solatrel i potet, har gitt positiv avlingsrespons. Felleskjøpet tilbyr også konkurrende produkter som Opti Care og Potato Care, begge har lang holdbarhet og

gode brukeregenskaper.

AVTALE OM RÅDGIVING: Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgiving, her representert med Truls Olve Terjesønn Hansen og Harald Mathias Ferstad i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag, har gjort en avtale om rådgiving i presisjonslandbruk til norske bønder. Ta kontakt med din rådgiver i NLR eller din maskinselger om du trenger hjelp med presisjonen. Foto: Even Kristian Mangerud

Nye soppmidler i korn, frukt, potet og oljevekster:

Ascra Xpro og Revyona

Det er lenge mellom hver gang vi får nye preparater godkjent. I 2023 er det to nye midler på markedet, ett soppmiddel i korn og ett i frukt, oljevekster og potet.

Ascra Xpro er et nytt middel godkjent mot en rekke soppssykdommer i bygg, havre, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Og Revyona mot soppsykdommer i raps, mais, poteter, eple, pære, plomme og kirsebær.

Svært virksom

Ascra Xpro inneholder 3 virksomme stoffer, hvorav 2 fra SDHI-gruppen, sammen med prothiokonazol, og dette gir en god resistensstrategi. Samtidig er midlet blant de mest bredtvirkende og effektive på markedet (figur 1), og har systemisk virkning. Som de andre Xpro-produktene skal det brukes først etter at flaggbladet er helt ute (BBCH

40), og virker best forebyggende ved begynnende sjukdomsangrep (figur 1).

Nyhet mot soppsykdommer i raps, mais, poteter, eple, pære, plomme og kirsebær Revyona inneholder det samme virksomme stoffet Revyona (triazol), som også inngår i Balaya. (Se faktarute). Produktet har både forebyggende og kurativ virkning, tas raskt opp, og transporteres apikalt (oppover/utover) via transpirasjonsstrømmen. Revyona har god virkning mot flere sykdommer i de nevnte kulturene (figur 2). I potet er Revyona trolig klassens beste mot Alternaria (tørrflekksjuke), men har ingen tørråteeffekt (figur 3).

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantekultur

FIGUR 1: Virkning av Ascra Xpro på ulike sykdommer. (Kilde: Jordbruksverket, Effektskjema 2022)

FIGUR 2: Virkning av Revyona på ulike sykdommer. (Kilde: Registreringsforsøk BASF)

FIGUR 3: GEP-forsøk mot alternaria i Sverige 2021. Øverst: ubehandlet; midterst: gammel standard (Propulse, Narita, Propulse, Narita); nederst: ny standard (Revyona, Propulse, Revyona, Propulse) (Kilde: BASF)

Ta vare på søya med riktig fôring

Nå nærmer deg seg lamming og dyra trenger mye energi. Formel Sau, Formel Sau Ekstra og Formel Linnea Sau sammen med godt grovfôr legger grunnlaget for god lammetilvekst.

PLANTEVERN

YaraVita bladgjødsling lønner seg over tid

YaraVita® bladgjødsling forebygger næringsmangler og bidrar til å ta ut avlingspotensialet i korn og potet.

Tekst: Jan-Eivind Kvam-Andersen, Yara Norge

Tabell: Yara Norge

Effektiv måte for å tilføre planta mikronæringsstoffer YaraVita bladgjødsling er en effektiv måte å tilføre mikronæringsstoffer, siden det skal små mengder mikronæring til for å dekke plantenes behov. I korn er mangan og sink mikronæringsstoff man ofte finner mangel på, spesielt hvis man har høy pH eller et luftig såbed. Et typisk tegn på manganmangel er at man ser grønne kjørespor i åkeren – manganet er mer tilgjengelig der jorden er mer pakket. Et nyttig hjelpemiddel for å avdekke mikronæringsmangel i korn og potet er Megalab™ bladprøver. Ta kontakt med din lokale NLR-rådgiver for hjelp til uttak og innsending.

Bladgjøsla er tilpasset de forskjellige vekstene

Et kulturspesifikt preparat som YaraVita Gramitrel er tilpasset behovet i korn, mens YaraVita Solatrel er tilpasset behovet i potet. Gramitrel forebygger mangel av mangan, sink, kobber og magnesium, og brukes forebyggende i korn, det vil si før man ser symptomer i åkeren. YaraVita Solatrel er spesielt tilpasset behovet i potet, og inneholder fosfor og mikronæringsstoffer som er viktige i potet.

Suspensjon kontra løsning

Det er videre viktig å være klar over at YaraVita-produktene har ulik formulering. Gramitrel er en suspensjon, som har evnen til å «fôre» bladverket med næring over en lengre tidsperiode. Ulempen med suspensjoner er at de har kortere lagringsevne enn løsninger. Solatrel er en løsning, som har lang lagringsevne og virker raskt, men har ikke samme evne til fôre bladene med næring over lengre tid.

Effekten er testet

For å teste effekten av ulike bladgjødslingspreparater ble det lagt ut til sammen 8 felt i 2020-2022 i bygg og vårhvete. Feltene ble plassert på lokaliteter med høy pH der man kunne forvente mikronæringsmangel. Bladgjødsling med YaraVita ble utført i overgangen mellom busking og begynnende strekning. Resultatene fra forsøkene viser at meravlingene for bruk av bladgjødsel varierer fra sted til sted og år til år, men det ble funnet positive avlingsutslag for de fleste bladgjødseltypene. YaraVita

Gramitrel har i snitt av 8 feltforsøk gitt 5 % meravling. I og med at en gjødsling med Gramitrel koster ca. 21,- per dekar, gir dette en avkastning på 5:1 i snitt.

Konklusjon: Virker ved mikronæringsmangel Forsøkene med YaraVita bladgjødsling i korn i 2020-2022 bekrefter at behandling med YaraVita virker når det er mikronæringsmangel, selv om næringsmangelen ikke alltid er synlig på plantene.

Anbefaling i korn og potet I korn anbefaler vi 200-300 ml YaraVita Gramitrel ved busking til begynnende strekning for å forebygge mikronæringsmangel.

I potet anbefaler vi 1 l/daa YaraVita Solatrel ved begynnende knollansett for å fremme knollansettet, og 1 l/daa ved begynnende knolltilvekst for å fremme knollstørrelsen.

Husk alltid å sjekke blandetabellen i Plantevernkatalogen til Felleskjøpet før man blander YaraVita bladgjødsling med andre produkter.

* 134 (Ikke tatt med i sammendraget)

Ordbok; [ presisjonsjordbruk ]

GNSS/GPS:

GNSS står for Global Navigation Satellite System, og er fellesnemninga for satellittsystem for navigasjon som har global dekning. Ofte nyttast GPS som fellesnemning, men det er eigentleg det amerikanske systemet. GPS står for Global Positioning System. Andre system er europeiske Galileo, russiske GLONASS og kinesiske BeiDou. Slike system består av mange satellittar som går i forskjellige baner rundt jorda. Ved hjelp av avstanden til desse satellittane blir til dømes traktorens posisjon kalkulert. Dette gjev typisk ein posisjon med omtrent 2-3 meters nøyaktigheit.

Korreksjonssignal:

Eit ekstra signal som nyttast til å sikre nøyaktigheit og kvalitet i posisjoneringa. Det finst fleire system for korreksjonssignal, som SBAS og RTK. Ved å nytte korreksjonssignalet blir signalfeil rekna bort, og ein får ein meir korrekt posisjon, som mogleggjer cm-nøyaktigheit. Signalet leverast anten via geostasjonære satellittar som går over ekvator eller via radio eller trådlause nettverk. Gjev betydeleg meir nøyaktig posisjon, men den er avgrensa repeterbar.

SBAS:

SBAS står for Satellite Based Augmentation System. Det består av fleire basestasjonar med kjente posisjoner som mottar GNSS-signal og reknar ut feilmarginen. Deretter sendast informasjonen ut til mottakaren via geostasjonære satellittar. Dette krev god dekning mot sør. I Europa kallast dette systemet EGNOS og består av 40(?) basestasjonar og tre satellittar over ekvator. EGNOS nyttast til gratis korreksjonssignal til dei fleste formål, men kan ha opptil 30 cm feil i avstand frå spor til spor.

I denne utgåva av ordboka ser vi på meir tekniske aspekt av presisjonsjordbruk, meir konkret på satellittar og noko av det dei gjer mogleg i dagens jordbruk! I neste utgåve blir det meir om nøyaktigheit for maskinane våre.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

ANTENNE:

Med ein slik antenne kan du utnytte satellittane som flyg 23 222 km over oss til å styre traktoren eller treskaren din.

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Foto: John Deere

Først med Spirit som ren såmaskin

Den gule såkornbeholderen vil trolig vekke oppmerksomhet når Karl Fredrik

Jevnaker og Simen Bergseng starter våronna med sin nye Spirit 300R. De to er først ute i Norge med Väderstads Spirit som ren såmaskin, som de har store forventninger til i deres drift med mye fjørfegjødsel.

De to Løten-bøndene har byttet ut sin gamle Rapid med en ny Spirit 300R. Å kjøre med bare såkorn i beholderen er imidlertid ikke nytt for dem.

– Vi har kjørt med Rapiden som ren såmaskin de siste fire åra, forteller de.

Bakgrunnen er at de har store mengder husdyrgjødsel som spres på hele arealet, som med eid og leid jord er på til sammen 1600 dekar. Jevnaker driver med oppalshøner med ca. 15 000 dyr og Bergseng driver rugeggproduksjon med 7 500 høner. I tillegg har de tilgang på gjødsel fra kalkun og slaktekylling på gårdene de leier jord.

Effektivt

Med så my møkk har de lagt opp et system med gjødsling og såing som er annerledes enn tradisjonell kombisåing.

– Vi sprer møkk på alt. Om våren sprer vi ca. én kubikkmeter på målet, som utgjør ca. 10 kg N/daa. Møkka molder vi ned med Väderstad Carrier. I tillegg gir vi 3-4 kg N/daa med mineralgjødsel før såing. Den kjører vi ut med Kverneland GEOspread. Når vi ikke skal ha ut mer enn 10-15 kg vare, kjører vi over hundre mål per fylling, som er utrolig effektivt, forklarer Jevnaker og Bergseng.

De legger til at en på denne måten kan få gjort noe av våronnarbeidet, men samtidig utsette såinga en dag eller to til det er mer laglig jord.

Jevnaker og Bergseng har store næringsverdier i fjørfegjødsla og bruker kun Opti-NS 27-0-0 (4S) som mineralgjødsel.

Frontaggregatet på den nye Spiriten består av Crossboard og skålseksjon (Carrier), som sørger for å molde ned mineralgjødsla.

– Mineralgjødsla spres alltid før såing. Vi har spredd den både før og etter harving med Carrier uten egentlig å se så store forskjeller. Som regel er det tida det står på og det er ofte sesongen som avgjør. Vi fikk låne en Spirit i fjor og kjørte rett i stubben med veldig bra resultat. Men da var det en fantastisk vår og sesong, så du kunne nesten gjøre hva du ville, sier de to.

Om høsten pløyer de og kjører Carrier før de sår.

Frøtelling og seksjonsavstengning Spirit 300R har en såkornbeholder på 2800 liter og med den vil de to Løtenbøndene kunne så opptil hundre mål per fylling.

Den nye maskinen har også Väderstads SeedEye-system. I tillegg til å overvåke blokkering av utmaterrørene, har SeedEye en funksjon for å telle antall frø.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VÅRONNKLARE: Om få uker skal Simen Bergseng (f.v) og Karl Fredrik Jevnaker kjøre i gang sin nye Spirit 300R med hjelp av Felleskjøpets maskinselgere på Hamar, Ingar Oddsæter og Kim Mangerud.

Med den kan en bestemme hvor mange frø en ønsker å så per kvadratmeter. Men en kan også innstille såmengden etter antall kilo per dekar. Såmengden justeres på iPad-skjermen i traktoren.

En kan også bruke systemet til å lage styrefil for variert såmengde, akkurat som for variert gjødsling, noe Løten-bøndene kanskje kommer til å prøve denne våren.

Maskinen har seksjonsavstengning for halve maskinen, det vil si 1,5 meter. Med ISOBUS-tilkopling og traktorens GPS-styring kan man innstille maskinen slik at den slutter og begynner å så automatisk på vendeteiger og i kiler.

Mindre pakking

Våren 2022 var de to med til Väderstads fabrikk der de fikk en gjennomgang av Spirit R som ren såmaskin.

– Vi har veldig sans for Spirit med såaggregat bakerst. Selv om det begynner å bli noen år siden, har vi kalde og våte vårer fortsatt i bakhodet. Da blir det mye pakking, særlig på vendeteiger. Spiriten har store hjul som bærer godt og såsystemet framstår bedre. Og det var tid for fornying, sier de.

De berømmer imidlertid sin 2006-modell Rapid som en svært solid maskin, som det knapt har vært en utfordring med under mange tusen måls såing.

Løten-bøndene holder seg til 3 meter såmaskin og skal trekke sin nye Spirit med en John Deere 6155R.

– Det er praktisk med 3 meter for vi er avhengig av å kunne kjøre en del på veg, sier de.

FELLESKJØPET AGRI

Startgjødsel

Jevnaker og Bergseng har også planer om å sette på startgjødsel-kasse på maskinen. Her venter de på en ny løsning fra Väderstad som er underveis.

– Det er for at kornet skal få en liten startpakke. Startgjødsel er særlig viktig i forhold til at vi bruker så mye husdyrgjødsel, der frigjøring av næring skjer gradvis og er avhengig av temperatur og nedbør, sier de.

Maskinselgerne Ingar Oddsæter og

Kim Mangerud viser til at startgjødsel gir raskere og jevnere etablering, og at forsøk viser at dette er et viktig første steg som grunnlag for god avling.

– Det er økende etterspørsel etter startgjødselaggregat, forteller de.

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1

kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG

LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

Neste Samvirke kommer

30.05.2023

LIKT: Sålabben og såsystemet på singelmaskinen er det samme som på Väderstads kombimaskiner.

FULL KONTROLL: En ren såmaskin er en effektiv og god løsning for Løten-bøndene Karl Fredrik Jevnaker (t.v.) og Simen Bergseng som har mye husdyrmøkk.

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nytt fôr tilpasset alternative råvarer

Format Komplett-sortimentet er nå enda bedre tilpasset bruk av alternative råvarer.

Format er laget for å fôre grisen så presis som mulig, for best mulig lønnsomhet og dyrevelferd.

Nyhet!

• Vi har Format Komplett til alle alternative råvarer

• Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig

fôr i din besetning