Fant den ideelle fôrblanderen

Etter 20 år fant Asbjørn Østby fôrblanderen han lette etter. Den kutter og blander slik at strukturen på fôret blir ideell for hans grovfôrspisende fleckvieh-kuer. Da eter de enda mer, og da blir det også mer melk.

Asbjørn Østby driver ikke akkurat etter «norsk standard». Besetningen består av fleckvieh kuer.

– Rasen ble opprinnelig alet opp av munker i Bayern og Østerrike, forklarer Østby, før han begrunner hvorfor han har nettopp denne rasen.

– Fleckvieh er en robust rase med gode bein og kløver og god helse. Det er ei kombinasjonsku som kan utnytte store mengder grovfôr, sier han.

Det har vært sentralt for Østby helt siden 65-åringen startet som melkeprodusent.

– Allerede da jeg tok over gården i 1997 la jeg om produksjonen fra kraftfôr til en grovfôrbasert fôrrasjon. Jeg kjøper ikke inn en eneste kilo kraftfôr, forteller han.

Med beliggenhet sør for raet i Østfold, har Skjeberg-bonden et gunstig klima og gode forutsetninger for å dyrke sitt eget fôr. Han dyrker luserne, kløverrik eng, erter, åkerbønner, fôrbeter og ulike kornarter. I år består grovfôret av luserne og kløverrikt gras, blandet med noe halm. I tillegg valser han erter, åkerbønner, vårhvete og havre. Han bruker også mask, og kjøper inn raps og roesnitter.

Ødelegger ikke fôret Østby bruker rundballer og når produksjon baseres på så mye grovfôr, er blanding og kutting av fôret viktig. I 2019 tok han i bruk HaRu-mikseren, som er utviklet av Hans Kråbøl og Rune Heggen. Mikseren er godt egnet til hans bruk, og har innfridd forventningene. Mikseren er nå overtatt av TKS, markedsføres under navnet TKS FeedProcessor og selges av Felleskjøpet.

Prosessoren har to horisontale skruer, hver på 5,5 kW, som blander fôret inn mot midten av beholderen. Beholderen rommer to rundballer. Blanding og kutting reguleres med kjøretiden, som vil variere med ulike fôrslag. Maskinen leveres nå med rustfri bunn og rustfrie skruevindinger. TKS framhever at maskinen er godt egnet til å blande ulike fôrslag, slik Østby gjør.

Østby var i lang tid på jakt etter en mikser som behandler fôret skånsomt.

– Jeg har mye kløver og luserne i fôret, og må ha en mikser som ikke sliter i stykker fibrene i fôret. Prosessoren beholder en god struktur på grovfôret, sier Østby, som også er glad for maskinens lave effektbehov.

TKS FeedProcessor har lav innlastingshøyde og kan tilpasses forskjellige bygninger. Den er for eksempel veldig godt egnet i en låve, som hos Østby. Her transporteres det ferdige fôret på et transportbånd og slippes ned gjennom en luke og ned på fôrutlegger i fjøset.

Tørt fôr

Østby tar tre slåtter og presser svært tørt fôr. Tørrstoffprosenten ligger fra 40 og helt opp mot 60-65. Slik blir det mange fôrenheter i rundballen. Fôranalyser viser svært høyt energiinnhold og et proteininnhold på 17-19 prosent.

En typisk blanding hos Østby starter med at han kutter opp 100 kilo halm. Deretter legger han inn en tørr førsteslått og deretter en noe mindre tørr andre- eller tredjeslått.

– Jeg lager én blanding hver dag, og det passer ypperlig til besetningen, sier Østby. Han har en grunnkvote på 174 tonn og rundt 25 kuer i produksjon.

Østby sier en skal være oppmerksom på at blandingen «eser» mye når det blandes tørt fôr, særlig når det også er halm med.

Økt opptak og ytelse Her er noen av Østbys erfaringer etter snart fire år og 2 500 timer med prosessoren:

• Grovfôropptaket har økt. Fleckviehkuene, som i utgangspunktet var oppe i et opptak på over 20 kg tørrstoff i døgnet, får nå i seg enda mer.

• Melkeytelsen har også økt som følge av høyere grovfôropptak. Avdråtten i besetningen ligger på 7 500-8 000 kg.

• Kort kuttlengde gjør at dyra ikke søler med fôret.

Grønn agronomi Østby henter mye inspirasjon fra kolleger og fagfolk i Tyskland og Østerrike. Han viser til at tyskerne ligger langt framme både når det gjelder fôrproduksjon og fôring av storfe. Selv har han en klar filosofi for drifta.

– Jeg tilstreber en bærekraftig og miljøvennlig fôrproduksjon, med plogfri jordarbeiding og systematisk bruk av husdyrgjødsel og «grønn» gjødsel. Kjøtt og melk produseres hovedsakelig på egetprodusert fôr, sier han.