4 minute read

Ba om tøffere tak i markedet

Presset økonomi i jordbruket, særlig for melkebøndene, preget debatten på Felleskjøpets årsmøte. Mange tok til orde for større differensiering av priser og tilbud for at Felleskjøpet skal sikre seg de store kundene, noe de mente vil være en trygghet også for mindre bønder og distriktsjordbruket.

onkurrentene tilbyr de største bøndene de beste prisene. Det ser vi også i vår region på Vestlandet, og det bekymrer oss virkelig. For Felleskjøpet er det viktig å opprettholde og øke våre markedsandeler. Styret bør ta opp til vurdering om man rett og slett bør øke rabattene ved større volum. Jeg mener det faktisk vil sikre distriktslandbruket. Jeg føler ikke dette er noen brannfakkel for samvirke, men en del av det å møte framtida, sa Odd Christian Stenerud fra Godøya.

Advertisement

Tidligere styremedlem Bjørnar Schei fra Jøa, som er tilbake som årsmøteutsending, hadde en lignende inngang.

– Det må lønne seg å være lojal og bruke Felleskjøpet som totalkunde. Det er ingen enkle løsninger. Men vi må diskutere former for premiering av store volumer, totalkunderabatt eller andre virkemidler. Poenget er at vi ønsker økt bruk av eget selskap, sa han.

Per Anders Westgaard fra Koppang var også bekymret for samvirke. – Ikke på kort sikt, men lengre fram i tid. Vi bønder blir færre og færre, sa han, og viste til at 50 prosent av jordbruksarealet i Engerdal ikke lenger er i drift.

– Et sterkt samvirke er helt avgjørende for å sikre landbruk i hele landet, og vi er avhengig av at de i sentrale områder er en del av samvirkefamilien. Utfordringen er at samvirke har mange flere hensyn å ta enn et firma som kun har fokus på å tjene mest mulig penger for eierne. Terskelen for kritikk er mye lavere i samvirke. Men tiltak må settes inn i tide. Jeg som bonde i Østerdalen er tjent med at store bruk i sentrale strøk får fordeler jeg ikke får, og så får vi diskutere hvor store de skal være. Vi må være villige til å ta de grepene som skal til, sa Westgaard.

Styreleder Anne Skuterud kvitterte at styret vil følge opp, men understreket at dette ikke er enkle spørsmål i samvirke.

– Jeg oppfatter at årsmøtet ber oss se på hvordan vi kan øke samhandlingen med selskapet. Vi skal gjøre en ordentlig jobb for å se på flere virkemidler i verktøykassa. Her ønsker jeg flere gode innspill, sa Skuterud i sin avslutningstale etter å ha blitt gjenvalgt av årsmøtet, og lovet å bringe saken tilbake til de tillitsvalgte.

Bekymret for bondeøkonomien Bak innspillene om mer markedstilpasning, lå årsmøteutsendingenes sterke bekymring for bondens økonomi og framtida til et jordbruk i hele landet.

– Jeg har valgt å bli tillitsvalgt nå fordi jeg trenger Felleskjøpet. Men Felleskjøpet må tilbake til røttene. Hvis ikke, mister vi kunder. Bonden kan dessverre ikke være lojale for enhver pris. Vi i Felleskjøpet må jobbe for å være bondens første valg, og da må vi levere, sa Hans Martin Huse fra Vinje.

Eiliv Erdal fra Naustdal var først ut og satte bondeøkonomien på agendaen. – Vi i distriktslandbruket har en sterk følelse av trange tider. Melkeprodusentene, mange med båsfjøs, har svært trange tider og mange krav på seg framover. Nå er det brukene på 200 dekar som forsvinner. Felleskjøpet må ta vare på melkeprodusentene i distriktene ved å bidra inn mot myndighetene og avtalepartene. Det er å ta vare på Felleskjøpet, oppfordret Erdal.

Geir Ståle Støfring fra Vassenden og Ann Kristin Nes fra Askvoll fulgte opp.

– Grovfôrproduksjonene som Vestlandet er så avhengig av, mister andeler. Vi trenger sunn økonomi og optimisme, sa Nes.

Korn, kraftfôr og kvalitet Mange fra kornområdene tok opp at kornlagring på egen gård er blitt for lite lønnsomt. Mange mente Felleskjøpets leielagringsordning i inneværende kornsesong har fått flere til ikke å utnytte gårdsanleggene sine. Ordningen er begrunnet med at Felleskjøpet unngikk likviditetsproblemer og sikret rimelig finansiering. Konsernsjef Svenn Ivar Fure mente dessuten leveringene på nyåret viser at det har vært betydelig hjemmelagring.

Styret fikk flere spørsmål om oppgradering av mottaks- og lageranlegg på Østlandet.

– Det må bygges 100 000 tonn økt kapasitet på Østlandet før Stavanger Havnesilo avvikles. Det er ikke sikkert Felleskjøpet skal gjøre dette alene, men vi må ha en plan, sa Terje Fossen Hellsjø fra Sørum.

Styret fikk for øvrig backing for sin håndtering av Stavanger Havnesilo.

Jon Husdal fra Åfjord mente ambisjonen om mer norsk korn i kraftfôret er god, men stilte samtidig spørsmål om det norske kornet har god nok kvalitet. Flere var opptatt av den sterke prisøkningen på kraftfôr, som noen også mente var underkommunisert i forhold til økningene på gjødsel, strøm og diesel.

Bergneset

– Vi tillitsvalgte i region 8 er veldig skuffet, fastslo Kristin Anka Heim fra Storsteinnes, som frontet motstanden mot styrets vedtak om å legge ned kraftfôrfabrikken på Bergneset i Balsfjord.

– Vi har fått informasjon underveis og håpet styret skulle komme til at den eneste fabrikken i Nord-Norge skulle få leve, fortsatte Heim, og mente man burde ventet på en endelig avklaring med Cargill om leie av silokapasitet.

Skuterud og Fure ga begge uttrykk for stor forståelse over skuffelsen i nord.

– Jeg skjønner at dere er skuffet. Dette var ingen enkel beslutning for styret. Det bekymrer oss veldig at markedet for drøvtyggerfôr går ned. Lavere volum på fabrikkene gjør det dyrere å produsere. Det er kjerneutfordringen. Å ta ned kapasiteten er et av flere tiltak for å holde kostnadene nede, forklarte Skuterud.

Andelsinnskuddet

blir i Felleskjøpet

Andelsinnskuddet på 250 kroner vil ikke lenger bli utbetalt når medlemskapet i Felleskjøpet Agri opphører. Det er en av de få reelle endringene i selskapets reviderte vedtekter som ble vedtatt på årsmøtet.

Årsmøtet vedtok med 132 mot 1 stemme endringene i vedtektene som er utarbeidet av et styreoppnevnt utvalg og drøftet med de tillitsvalgte det siste året. I hovedsak består endringene i språkvask, forenklinger og tilpasning til Samvirkeloven. Det er tre mindre reelle endringer.

• Oppgavene i regionutvalgene legges til distriktsrådene. Dette er en samordning av praksis i hele organisasjonen.

• Andelsinnskuddet betales ikke ut når medlemmer melder seg ut. Beløpet oppfattes som symbolsk og det koster mer å utbetale enn verdien av innskuddet.

• Antall varamedlemmer til lokale valgnemnder reduseres fra tre til en.

This article is from: