Økt melkeytelse med nytt fôrregime

Brit-Ellen Rustad Bøhn og Ole Anders

Hodnungseth har som mange andre utfordringer med mange skifter og varierende kvalitet på grovfôret. Nå opplever de betydelig økning i melkeytelsen etter at de sammen med Felleskjøpets eksperter har tatt skikkelig tak i grovfôrregimet og gjør hyppige tilpasninger av fôrplanen med riktig kraftfôr.

–Uten å tallfeste det, for det går litt opp og ned, har det vært en betydelig bedring i melkemengden. Og det er jo ikke mer enn rundt fire måneder siden vi begynte med kraftfôr fra Felleskjøpet, forteller Brit-Ellen Rustad Bøhn og Ole Anders Hodnungseth som driver HR Samdrift på Gol.

Brit-Ellen og Ole Anders fikk sitt første kraftfôrlass fra Felleskjøpet i desember, og er klare på at de har ønsket hjelp til å forbedre produksjonen.

– Vi har slitt med lav avdrått og ikke vært fornøyd etter innflyttingen i nytt fjøs. Det er ikke alt en kan selv, og vi har signalisert tydelig at vi trenger hjelp. Etter litt modningstid endte det med at vi byttet til Felleskjøpet med et annet type kraftfôr og som en leverandør som kan se på drifta med helt nye øyne. Vi har ønsket tett oppfølging, særlig nå i begynnelsen, så vi får samkjørt oss ordentlig. Og det har vi fått, både av kraftfôrselger Gullik Riste og produktsjef Rune Lostuen. Vi rekker nesten ikke lure på noe, for de er «på» og ringer og spør hvordan det går, forteller bøndene på Gol.

Solid som grunnkraftfôr

I fjøset bruker de nå Formel Solid Normal som grunnkraftfôr og Formel Premium Normal «på toppen». Litt kraftfôr tildeles i grunnmiksen, mens resten gis i melkeroboten.

– Vi har ikke foretatt store endringer i kraftfôrmengdene fra tidligere. Likevel har vi oppnådd en betydelig oppgang i ytelsen fordi vi har komponert et mer stabilt grovfôr og økt kuenes grovfôropptak, forklarer Lostuen.

Det er tatt en rekke prøver av grovfôret for å kunne bruke rundballer med mer ensartet kvalitet i miksen. Men fordi det er mange ulike kvaliteter fra de forskjellige skiftene, går det bare 3-4 uker mellom hver gang fôrplanene justeres.

Brit-Ellen og Ole Andreas bruker et par hundre rundballer i måneden, og de peker på at de ville hatt flere rundballer av samme kvaliteter dersom de hadde startet det nye grovfôrregimet sammen med Felleskjøpet tidligere i fjor høst.

Lostuen legger til at Felleskjøpet jobber mye med slike problemstillinger og løsninger for sine kraftfôrkunder som ledd i arbeidet med å øke norskandelen i fôrgrunnlaget og bedre lønnsomheten. Felleskjøpets nye Solid-blandinger, som HR Samdrift bruker som grunnkraftfôr, har stor andel norske råvarer.

Fra 170 til 1000 meter

Brit-Ellen og Ole Anders driver HR Samdrift med en grunnkvote på 650 tonn. De flyttet inn i flott nytt fjøs 2. april 2020. De disponerer rundt 700 mål med eid og leid jord. I tillegg til arealene rundt gården, høster de gras fra Nesbyen til Golsfjellet. I alt har de 70-80 skifter fra 170 til 1000 meters høyde.

– Vi forsøker å ta tre slåtter ved Nesbyen og på noe her på Gol. For øvrig blir det to slåtter og hovedsakelig én slått på fjellet. Vi håper å bedre grovfôrkvaliteten og et av målene er å få slått tidlig nok, sier de.

Brit-Ellen og Ole Andreas er med i TINEs grovfôrprosjekt og er testbesetning for den nye kukontrollen Eana 360 og bruker Eana Skifte. Disse verktøyene er utviklet av Mimiro, som er eid av TINE, Felleskjøpet Agri og Gjensidige. De har også forsøkt å bruke Yaras Atfarm for å vurdere utviklingen i enga, men i fjor var det nær håpløst fordi satellittbildene enten var utilgjengelig eller for gamle. I år vil de se om bilder fra CropSAT kan være et supplement.

– Vi har mål om å bestemme høstetidspunktet mer ut fra varmesum, sier Ole Anders.

Mer stabilt grovfôr

Det tror Rune Lostuen i Felleskjøpet kan være til god hjelp.

– HR Samdrift har utfordringer som mange andre også har. De høster gras på mange skifter med store topografiske forskjeller. Da blir det ofte variasjoner i høsteforhold, tørrstoffinnhold og kvalitet. De har også noe begrenset mulighet til å blande ulike kvaliteter i mikseren. Vi har derfor tatt mange prøver og brukt mye tid på å lage fôrplaner for å sette sammen et grovfôr med noenlunde likt tørrstoffinnhold som er mer stabilt. Besetningen hadde også litt lavt AAT, og det har vi forsøkt å justere med våre blandinger som har høyere AAT-innhold enn det de tidligere har brukt, sier han.

NIR-målinger

Når vi besøker samdrifta, er kraftfôrkonsulent Gullik Riste i ferd med å analysere grovfôr med Felleskjøpets NIR-måler. NIR-måleren har vært til stor nytte fordi det har vært behov for å foreta mange analyser for å sette sammen et mer stabilt grovfôr. NIR-målingene viser tørrstoffprosent, energi- og proteininnhold og en rekke andre parametere, og er en tjeneste Felleskjøpet tilbyr sine kunder.

– NIR-måleren har vært et svært nyttig verktøy for å kunne prioritere grovfôret hos HR Samdrift. De har også ammekubesetning, som gjør det mulig å bruke grovfôret bedre når vi får sortert det, sier Lostuen.

Mål om 10 000 liter

– Vi har absolutt et fjøs der vi bør kunne produsere 10 000 liter på kua. Ut over det har vi ikke satt oss så mange mål. Kommer vi dit, får vi se hva som skjer videre, sier Ole Anders.

– Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avdrått, men stabil og lønnsom drift, poengterer Brit-Ellen.

Brit-Ellen og Ole Andreas jobber imidlertid med flere ting enn kraftfôr og fôring. De er blant annet svært opptatt av avl i besetningen. Her legger de på mer enn ytelse, ikke minst å få fram holdbare dyr for å redusere utrangering.

Lostuen mener 10 000-liters målet er realistisk.

– Ja, det er det. Brit-Ellen og Ole Anders er ivrige brukere og de har nytt fjøs, så dette får de til. Da gjelder det selvsagt å ha fokus på de rette tingene. De har et stort urealisert potensial med sine fasiliteter, og det skal vi hjelpe dem med å få ut, sier han.

Lostuen understreker imidlertid at de ikke vil komme helt opp på nivåene de jobber mot før hele besetningene har vært gjennom en kalvingsrunde.

– Vi har sett at omleggingene har hatt bra effekt på tidligkalvere, men vi får ikke gjort noe med kuer som har kommet for langt i laktasjonen. Det siste kneppet videre opp må komme i form av kalvinger, sier han.

Det er Brit-Ellen og Ole Andreas helt enig i. De håper å få full effekt etter hvert som flere nykalvere kommer inn i det nye fôringsregimet.

De har allerede én gang sprettet champagnen, som de har stående klar i kjøleskapet, da de passerte en milepæl i leveransene.

– Vi har også plass til større melketank om det skulle trengs, ler de optimistisk.