Misjonsalliansen Magasin 02 2020 by Misjonsalliansen

Magasin 02 • 2020

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen 02 2020 S. 28

OMSORG FOR DE SVAKESTE REGINA FORSTOD AT DET VAR MULIG Å HJELPE ANDRE OG SAMTIDIG FÅ LØNN FOR DET. HUN ER I DAG ANSATT I MISJONSALLIANSEN.

UNG I BRASIL I ET AGGRESSIVT OG VOLDELIG MILJØ ER INGEN TRYGGE. VI HAR MØTT PEDRO, YAN OG GISELA.

S. 56

MARY OG JOSEPH SNART JUL. FARGE OG GLITTER, DUFT OG SMAKER – ALLE SANSERS STORE HØYTID. MARY OG JOSEPH VET HVORDAN DET ER Å HOLDE ET NYFØDT BARN I ARMENE.

S. 42

HELHETLIG UTVIKLIZNG GIR RESULTATER MAGASINET ER PÅ PROSJEKTBESØK HOS ET LOKALSAMFUNN I KAMBODSJA. VI ER TIL STEDE PÅ EN SKJERM OG FØLGER MED PÅ DET SOM SKJER I LANDSBYEN. MØTET HANDLER OM BARN OG UTDANNING, UNGE MENNESKER SOM STÅR KLAR TIL Å TA ANSVAR OG ET JORDBRUK I ENDRING. S. 22 2

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen leder

VI VENTER – OG KJEMPER

i går en usikker jul i møte, og en adventstid der vi ikke bare venter på verdens frelser – men også på en vaksine som skal gjøre tilværelsen vår tryggere og mer forutsigbar. En ventetid som mange i verden kjente så altfor godt også før koronakrisen la seg på toppen av en klimakrise, jobbkrise, fattigdomskrise, krigs- og konfliktkriser og mye annet. For 2020 har vært et vanskelig år for oss alle, og for mange av dem som deltar eller berøres på ulike vis i Misjonsalliansens arbeid har tilværelsen gått fra vondt til verre. Millioner av mennesker som har kjempet seg ut av fattigdom, faller nå tilbake i den samme fattigdomsfella som tidligere – Bedrifter har mistet alle kundene sine og kollapset, folk har måttet selge motorsykkelen som vanligvis skaffer dem inntekt, eller på andre måter mistet det lille de hadde bygget opp av sparepenger og ressurser. Misjonsalliansens arbeid kommer derfor i tiden etter korona til å være viktigere enn noen gang. Våre mikrofinanslån kan være det som gjør det mulig å bygge opp igjen det tapte, og vårt nye bedriftsutviklingsarbeid kan gjenoppbygge jobber som har gått tapt og skape nye.

misjonsalliansen 02 2020

Men også underveis i pandemien har vi utgjort en stor forskjell for mennesker. Mye av vårt planlagte arbeid har blitt gjennomført i større grad enn vi turde håpe på da pandemien brøt ut. Samtidig har mye stanset opp og blitt erstattet med andre typer tiltak. Som dere vil kunne lese om i dette nummeret av magasinet vårt, har vi som allianse gjort det vi kan for å tilby hjelp og støtte til de gruppene som har vært hardest rammet – enten det er snakk om utdeling av mat og vann, arbeid for å hindre vold i hjemmet eller direkte helsetjenester. I ventetiden på en mer rettferdig verden forholder vi oss ikke passive. Det kristne håpet om frelse og rettferd er også et kall til å være et håp for menneskene rundt oss. Enten det er å være en god nabo her i Norge, eller gjøre som du og alle våre støttespillere gjør – bidra til livsforvandlende arbeid på steder i verden der fattigdom fortsatt regjerer.

Takk for at du er alliert mot urettferdighet – at du bidrar til en mer rettferdig verden. En verden der vi som kristne sammen bekjemper fattigdom og fremmer rettferdighet mens vi også deler den troen som ligger til grunn for vårt felles engasjement.

misjonsalliansen innhold S. 45

S. 54

DE SÅRBARES BESKYTTER

Betty, en 15 år gammel jente i Liberia, bodde på gaten i flere måneder og overlevde på det hun tilfeldigvis fant av mat. Nå bor hun i en trygg landsby, med beskyttelse og oppfølging.

ANDAKT

S. 66

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, holdt innledningsforedraget under Rettferdskonferansen 2020. Du kan lese hele foredraget her.

MANGE RAMMEDE I GUAYAQUIL

Vi har møtt barn fra Monti Sion og i San Francisco.

FUNKSJONSHEMMEDE I VIETNAM

S. 35

S. 32

Det skjer en holdningsendring i Mekong når det gjelder synet på mennesker med funksjonsnedsettelse.

BEHOV FOR STYRKET HELSESENTER HELSESEKTOREN I NEPAL ER BLITT HARDT RAMMET AV COVID-19.

S. 53

NÆRINGSUTVIKLING

ET LIVSFORVANDLENDE OPPHOLD

– et nytt «verktøy» i Misjonsalliansen. Vil skape jobber som gir rettferdig inntekt, trygghet og økonomisk vekst.

Ordningen med volontører og frivillig arbeid i prosjektene har gitt mange ungdommer et første og ofte viktig livsforvandlende møte med store behov og utfordringer. Nå vil Misjonsalliansen igjen øke satsingen på volontørordningen.

UTGIVER: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo POSTADRESSE: PB 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo TLF.: 22942600 E-POST: info@ misjonsalliansen.no BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: Oddmund Køhn mob. 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no INFORMASJONSKONSULENT: Fride Maria Listrøm Næsheim, mob. 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER: Guro Nesbakken, Arild Vik og Rune Øygard ANSVARLIG REDAKTØR: Andreas Andersen, mob 934 29 975, andreas.andersen@misjonsalliansen. no KONSEPT & DESIGN: Blæst Design, Geir Henriksen GRAFISK DESIGN: Klaus A. Kuhr TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826 WWW.MISJONSALLIANSEN.NO

S. 65 4

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen småstoff

UTSENDINGENE PÅ VEI UT IGJEN

NYANSETTELSER

Vi har dette året fått nye medarbeidere på hoved-

Risikovurderingen omkring covid-19-pan-

kontoret i Sven Bruns gate. Andreas Løland er ansatt

demien er og har vært en viktig prioritet

som strategisk kommunikasjonsrådgiver, Trude

for administrasjonen. Alle Misjonsalliansens

Andersen er vår nye økonomisjef, Magne Sturød

utsendinger ble kalt hjem da samfunnet

er leder for strategisk allierte og Eva Holhjem er

ble lukket ned i mars. De har i en utfor-

nyansatt i utenlandsavdelingen med ansvar for

drende koronaperiode jobbet fra Norge

koordinering og rapportering mot Digni/Norad.

eller andre land der de har vært stasjonert – og har fra andre steder fulgt opp sine lokalt ansatte på landkontorene og partnerne ute i landsbyene. I begynnelsen av november var utsendingene tilbake i Ecuador, Kambodsja og Vietnam. I løpet av kort tid håper vi på norsk tilstedeværelse også i Liberia og Filippinene.

TYDELIG LOGO

Ny grafisk profil er iverksatt i våre samarbeidsland og er nå synlig på de aktuelle kontorer. Dette er hovedkontoret til Misjonsalliansen i Guayaquil i Ecuador.

NORMESTATISTIKK

Den årlige medlemsstatistikken fra Norme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) viser at det i 2019 ble brukt totalt 575 millioner kroner i utlandet; 229 millioner kroner til menighetsbyggende arbeid og 346 millioner kroner til diakonalt arbeid. Misjonsalliansen var størst på diakonalt arbeid. Vårt forbruk på diakonalt arbeid var i 2019 på mer enn 93 millioner kroner, mens pin-

MISJONSALLIANSENS STYRE

Under det digitale landsrådet i begyn-

sebevegelsen på den neste plassen hadde til-

nelsen av mai ble det valgt nye medlem-

svarende forbruk på 50 millioner.

mer til styret. Vidar Øyehaug ble takket av etter en solid innsats i styret, og Toril Eidesvik er nytt medlem i styret. Toril, som har vært med i Misjonsalliansens styre også tidligere, er jurist og bedriftsleder og bor i Bergen.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansenRettferdskonferansen

– VI KAN IKKE VELGE BORT KAMPEN FOR RETTFERDIGHET Rettferdskonferansen ønsker å bli en bevegelse som inspirerer kristne til samfunnsengasjement. – Kampen for rettferdighet er en helt nødvendig del av det kristne livet, sier Sunniva Gylver.

– Vi har et drivende utgangspunkt i vår tro på en rettferdig Gud som byr oss å elske vår neste som oss selv, gjøre mot andre slik vi vil andre skal gjøre mot oss og stå opp mot urett. Det forplikter, sier hun og påpeker at trosbaserte organisasjoner er i en unik posisjon for å kjempe mot urettferdighet.

TEKST: INGUNN MARIE RUUD, FOTO: GJERMUND ØYSTESE.

– Selv om vi som barn reagerer sterkt på urettferdigheten, kan vi som voksne stå i fare for å tilpasse oss og leve litt for godt med verdens urettferdighet og lidelse, sier sokneprest Sunniva Gylver som åpnet årets Rettferdskonferanse med et innlegg om bibelsk rettferdighet.

Vil bli en bevegelse

Det er ikke bare covid-19-pandemien som gjør årets Rettferdskonferanse annerledes enn før. Det som de siste to årene har vært en heldagskonferanse er i år delt opp i en digital minikonferanse tirsdag 13. oktober samt podcastlansering og fire webinarer de påfølgende fem tirsdagene.

– Vi jobber for å gå fra en dagsevent til mer å bli en bevegelse som skaper innhold jevnt og trutt og inspirerer folk til handling hele tiden. Podcasten og webinarene vil ligge tilgjengelig på nett også i ettertid, forklarer Andreas Løland i Misjonsalliansen, som er leder for sekretariatet til Rettferdskonferansen. – Målet vårt er å inspirere samfunnsengasjerte kristne til handling på vegne av sine medmennesker der de er, både i Norge og i resten av verden. Den kristne forankringa er viktig for oss. På jorda som i himmelen

Tema for årets konferanse, podcast og webinarer er «På jorda som i himmelen» inspi-

misjonsalliansen 02 2020

rert av strofen fra Herrens bønn (Fader vår). – Hva betyr «på jorda som i himmelen» i praksis for oss i hverdagen som kristne? Vi spør hva det gjør med vårt forhold til Gud, til det skapte, til hverandre og i forhold til anstendig arbeid, sier Løland. Rettferdskonferansen vil fremover ha en fysisk konferanse annen hvert år, mens Rettferdskonferansens sekretariat også vil jobbe med å skape innhold i mellomtiden med podcaster, seminarer og webinarer. Årets konferanse ble gjennomført som en direktesending live på YouTube fra Fellesskapshuset på Abildsø i Oslo med ni innlegg på rundt ti minutter hver. Klipp fra disse innleggene vil publiseres i podcasten etter hvert. Utviklingsminister for en dag

Under bolken kalt «vårt forhold til anstendig arbeid» skulle egentlig utviklingsminister Dag-Inge Ulstein fra KrF snakket om kampen mot moderne slaveri, men han ble forhindret fra å komme på grunn av koronakarantene. I stedet stilte statssekretær Aksel Jakobsen opp og hadde med seg 15 år gamle Arina Amir som i anledning av FNs internasjonale jentedag var utpekt som utviklingsminister for én dag. – Det hjelper ikke med utdanning hvis du blir holdt

misjonsalliansen 02 2020

Rettferdskonferansen o Kristen konferanse som setter søkelys på kampen mot urettferdighet, både her i Norge og i verden for øvrig. o Målgruppen er samfunnsengasjerte kristne, men konferansen er åpen og tilgjengelig for alle. o Arrangert av: Misjonsalliansen, Digni, Frelsesarmeen, Den norske kirke, KFUK KFUM Global, Samarbeid menighet og misjon, Adra, Norme, Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp, Korsvei og VID.

nede av moderne slaveri eller blir giftet bort. Vi må være en pådriver i kampen for å sikre jenter den tryggheten og muligheten til å leve et fritt liv som de har krav på. Vi må bli stemmen til de som ikke har en, sier den unge utviklingsministeren. Hjemme og ute

Lemma Desta, som er rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, minnet tilhørerne på at mye av det vi tar for gitt i Norge ikke er en realitet mange andre steder i verden. – Verden spør etter nok mat å spise, et trygt sted å bo, gjerne bedre helsehjelp, mulighet til å skaffe seg en utdannelse og ressurser til

å skaffe seg egen inntekt. Kampen om rettferdighet er en kamp om maktfordeling, for ressursfordeling og kunnskapsfordeling, slik at alle kan leve et godt liv, sier han og fortsetter: – Kampen for rettferdighet handler både om å synge i takknemlighet for det gode vi har fått, og også dele det vi har med en verden i nød og stå i solidaritet med en verden som roper etter rettferdighet. – Dette forventes av oss som tror på en allmektig og barmhjertig Far som ikke gjør forskjell på folk, men viser miskunn og omsorg. Gud inviterer oss til omvendelse, til en ny start og til deltakelse i kampen frem mot en bedre og rettferdig fremtid.

misjonsalliansenengasjement i norge

HALLO, DET ER FRA MISJONSALLIANSEN Misjonsalliansen har i mange år utfordret og inspirert unge mennesker til engasjement for rettferdighet og lagt til rette for at ungdommer har kunnet bidra frivillig i organisasjonens prosjektland. I et år med krevende utfordringer på grunn av covid19-pandemien, med hjemsendte utsendinger og med en stab som i stor grad har jobbet på hjemmekontor, har fire unge mennesker noen kvelder i uken jobbet på kontoret i Sven Bruns gate. Ole Andreas Austbø og Katrine Vigrestad er nettopp

ferdig med videregående, og som elever på KVS Lyngdal var de engasjert i et prosjekt for Misjonsalliansen i Liberia. Simon Leirvik har vært volontør på Filippinene, mens Andrea Bergem i sine studier i sosialt arbeid hadde fem måneders praksis i Kambodsja. – Vi har vært vaktmestere og ryddet på kontoret og malt vegger, men vi har først og fremst jobbet for markedsavdelingen, forteller Andrea. Etter studier og eksamen i vår har hun vært en god ressurs for Misjonsalliansen. Nå jobber hun i et vikariat i markedsavdelingen. – Det va r en lærer i k og f lott periode, forteller

Andrea. Jeg ble godt kjent med Misjonsalliansens arbeid i landet og med de norske utsendingene, men jeg jobbet for det meste i et fattig lokalsamfunn i Phnom Penh, for partneren GCT (Genesis for Community Transformation). Nå fortsetter engasjementet i Norge, og de fire ungdommene samles hver onsdag ettermiddag. Etter en innledende halvtime med informasjon, opplæring eller en andakt begynner de å jobbe. Utover kvelden ringer de passive givere og oppmuntrer dem til å komme i gang igjen som faddere eller faste givere. Om en avtalegiro av en eller annen grunn er gått ut, hjelper de til med å aktivere den igjen. – Vi får ulike svar. Mange vil gjerne starte opp igjen givertjenesten, og noen kan fortelle at de nå vil prioritere annerledes. Uansett så takker vi dem og forteller betydningen av det de bidrar med, sier Andrea, men med et smil legger hun til at tidspunktet for å ringe ikke alltid er beleilig. – Folk kan være opptatt med matlaging, hente barn på barnehagen eller sitte på do. En gang snakket jeg med en person som var svært amper og avvisende. Dagen etterpå ringte hun opp og beklaget dette. Hun hadde hatt en dårlig dag, og vi fikk til slutt en god samtale. TEKST: ODDMUND KØHN, FOTO: KLAUS KUHR

misjonsalliansen 02 2020

KRIKs internasjonale arbeid. Sturød har vært volontør for Misjonsalliansen i Ecuador. – Det jeg liker best med arbeidet, er at alt vi gjør skal være lokalt forankret. Vi er der for å bidra til å fremelske verdighet i en urettferdig verden. Det gjelder innen mikrofinans, idrett, skole og utdanning, kirkesamarbeid og ikke minst klima og miljø. Arbeidet bærer frukter, og vi er med på å være Jesu hender og føtter, sier han.

ALLIERT I KAMPEN MOT URETTFERDIGHET Misjonsalliansen vil styrke relasjonen til våre samarbeidspartnere i Norge. Vi kaller det våre strategiske allierte. Magne Christian Sturød leder dette arbeidet. Alle som gir en gave til Misjonsalliansen er allierte og deltar i å bekjempe fattigdom, fremme rettferdighet og dele tro. Strategisk alliert er et nytt uttrykk i Misjonsalliansen. Enkelt forklart er det våre samarbeidspartnere her i Norge. Eksempler på strategiske allierte er organisasjoner, skoler, bedrifter og ikke minst menigheter som heier ekstra på arbeidet til Misjonsalliansen.

misjonsalliansen 02 2020

– Vi har troen på samarbeid. Og at vi sammen kan oppnå så mye mer enn alene. Derfor vil vi ha en egen avdeling som jobber for å øke engasjementet for solidaritet i organisasjoner, bedrifter og kirker her i Norge, sier Sturød. Ved å bli strategisk alliert vil du få en individuell oppfølgingsplan, oppdatert informasjon om hva som skjer i prosjektene man støtter og om mulig vil det tilbys prosjektbesøk til de forskjellige landene hvor Misjonsalliansen har arbeid. Lokalt forankret

Lederen for arbeidet, Magne Christian Sturød (32), er fra Oslo. Han startet opp i Misjonsalliansen i august, og har bakgrunn som lærer og kommunikasjonsansvarlig i

Tett oppfølging

Den nye avdelingen han leder har mange planer framover. Organisasjoner, bedrifter og menigheter vil få tett oppfølging, og det vil også bli seminarer og ulike arrangementer. – Hvem som helst kan bli strategisk alliert med oss. Denne avdelingen er en stor satsing i Misjonsalliansen. Målet er å få med enda flere som brenner for solidaritet og rettferdighet, sier han. For tiden jobber Sturød og hans avdeling med egne landkonsepter, der du støtter arbeidet i ett land - for eksempel Liberia, Kambodsja eller Brasil. I tillegg blir det konsepter knyttet til temaer. – Gjennom ulike kampanjer, seminarer og besøk er vi sikre på at vi vil nå enda flere. Vær så snill å ta kontakt med oss om du ønsker å bli med på laget! TEKST: ARILD VIK, FOTO: PRIVAT

misjonsalliansenlek og lær PLASTIKK-UTFORDRING Bruk en uke i adventstida til å

kartlegge hvor mye plastikk dere kaster. Plastikk forsøpler jorda og ødelegger havet.

FAKTA om plastikk og Vietnam

o Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. o Plast i havet ødelegger for fisker, dyr og mennesker. o Vietnam er ett av landene i verden med mest plastsøppel i hav og elver. o Skolebarna i Mekong lærer å bruke mindre plast, sortere og resirkulere.

→

UNDERSØK Hvor mye plastikk kaster dere i en uke? Engangsplast lager veldig mye søppel! Vi må

❄

slutte å bruke plast vi ikke trenger!

❄ Ta vare på all

Sorter! Hvilken plast er

plastikk i en eske.

nødvendig, og hva er helt

Hvor mye veier en

unødvendig?

ukes plastikk?

Hvilken haug blir størst?

misjonsalliansen 02 2020

HANDLING: Vi må gjøre noe nå!

Hvor mye mindre plastikk klarer du å bruke?

KREV HANDLING FRA POLITIKERNE!

Resirkuler all plast.

Legg igjen unødvendig

Få vennene dine til å gjøre det

plastemballasje i butik-

samme! Butikksjefen også.

ken når du handler!

Send et postkort og krev handling fra politikere og fra butikken!

Barn i Vietnam finner smarte måter å pakke inn mat på.

Ikke kjøp ting i plastemballasje. Finn alternativer! Ofte brukes plast til å ha mat i. Kan du tenke ut andre måter å pakke inn mat på?

Bygg noe

Lag noe kult

av plastikk-

Post bildet på instagram. Tagg det: #misjonsalliansen E-post: Magasin@ misjonsalliansen.no

misjonsalliansen 02 2020

ecobricks.org/how

av plastikk!

murstein!

emballasje!

MUSIKK Ikke plass til mer plast

https://youtu.be/_7RK2SWfaHg

GJENBRUK

Ta med egen gjenbrukbar

Vi trenger din hjelp for å bekjempe urett og gi rent vann til flere.

Mary hadde tvillinger

– møkkete drikkevann tok livet av den ene. Vipps 200 kroner i dag til 10 590

– og gi en mor og hennes barn tilgang til rent vann.

Agnessa mangler. Hun døde etter en kort periode med oppkast og diaré.

Mary og resten av landsbyen måtte bruke en møkkete bekk som eneste vannkilde.

misjonsalliansen asia

FILIPPINENE MØYFRID BRENNE FEHN, utsending

Kina: 95,1 % over 15 år kan lese og skrive 9 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 2,3 Under 1 % lever i ekstrem fattigdom 8,5 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet i perioden 19011949, og fra 1992

ARILD FEHN, utsending TORHILD SK ÅRNES RAMIREZ, utsending (fram til juli 2020) MAHEL RAMIREZ, utsending (fram til juli 2020)

•

VIETNAM GURO NESBAKKEN, utsending JON RAGNE BOLSTAD, utsending KAMBODSJA ANDERS MYRENE, utsending K AREN LEE LING LIM, utsending MARI BUER VIK, utsending (fram til juni 2020) ARILD VIK, utsending (fram til juni 2020)

•

Nepal: 59,6 % over 15 år kan lese og skrive 32 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 5,3 15 % lever i ekstrem fattigdom 8,7 % er underernært Misjonsalliansen har støttet prosjekter i landet siden 2020

•

• •

Filippinene Kambodsja Kina Nepal Vietnam

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER: Stillingen som utsending innebærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokalsamfunnsutvikling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkontoret ansvaret for kommunikasjons- og innsamlingsarbeid samt tilrettelegging for besøk og volontørtjeneste.

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste! Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

KINA

YINGHONG CAI, direktør

Vietnam: 93,5 % over 15 år kan lese og skrive 21 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 3,1 2 % lever i ekstrem fattigdom 9,3 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1997, i tillegg til et par år etter 1972

• •

•

Kambodsja: 80,5 % over 15 år kan lese og skrive 28 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 3,5 13,5 % lever i ekstrem fattigdom 16,4 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 2009

•

Filippinene: 96,4 % over 15 år kan lese og skrive 28 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 6,6 6 % lever i ekstrem fattigdom 13,3 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1976

• • •

•

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen filippinene

COVID-19 PÅ FILIPPINENE UTFORDRINGER I ARBEIDET

MØYFRID BRENNE FEHN OG ARILD FEHN

i midten av mars, trodde jeg at det bare

funnsutvikling, forebygging av nettba-

var for noen uker. Det ble jo annerledes

serte overgrep mot barn, katastrofebe-

både for oss på Filippinene og for dem

redskap og støtte til funksjonshemmede.

som måtte dra til Norge.

Landkontorets jobb er å følge opp og

Da de norske utsendingene forlot landet

MANILA: På Filippinene jobber vi med sam-

Det ble en utfordrende arbeidssitua-

støtte våre lokale partnere og å vurdere

sjon ettersom jeg fikk mye av ansvaret de

nye prosjekter innenfor Misjonsalliansens

neste tre månedene. Kollektivtransporten

globale strategi.

i byen var begrenset, og jeg er den eneste

Vi rakk å bli litt kjent med den lokale

som bor i nærheten av kontoret. Resten

staben og noen av partnerne før pande-

av staben bor utenfor Metro Manila.

mien gjorde at vi måtte returnere til Norge.

I noen måneder kunne vi ikke gå ut,

Nå jobber vi fra Oslo og har nesten dag-

og det var vanskelig å slappe av og ha tid

lig kontakt med både stab og partnere

for meg selv. Men jeg takker Gud for at vi

i Manila. Det fungerer bra, men vi rakk

kan få stole på ham uansett hvilke utfor-

ikke å besøke alle våre samarbeidspart-

dringer vi opplever. Mindre restriksjoner

nere og å se prosjektene på nært hold.

har gjort at mange prosjekter er i gang

Det gleder vi oss til når vi får komme til-

igjen, og mange steder har vi tilnærmet

bake til Manila.

normale forhold igjen. Skulle det være noen positive sider av pandemien måtte det være at familier har fått bedre tid sammen og at barna har fått være mer sammen med foreldrene sine. Forhåpentligvis har vi kristne fått komme nærmere Gud.

RUTH AMBION

ØDELEGGENDE TYFON I NOVEMBER

Tyfonen Goni som traff Luzon på Filippinene i begynnelsen av november var den verste i landet siden tyfonen Hayan i 2013. Tyfonen dekket husene med lava-sand og gjørme. Folk måtte midlertidig finne husly på takene sine. Misjonsalliansen bidro med nødhjelp i området sammen med andre organisasjoner, og filter til drikkevann, mat, telt og sanitærutstyr stod øverst på lista.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen kambodsja

COVID-19 I KAMBODSJA FÅ SMITTEDE – VIDE KONSEKVENSER

KAREN OG ANDERS MYRENE

Kambodsja er et av de minst rammede

partnerorganisasjonane, anten via elek-

landene i Asia. Ved utgangen av oktober

tronisk kommunikasjon eller på fysisk

måned er det kun registrert 290 registrer-

besøk ute i feltområda. Vi kontrollerer at

te koronasmittede og ingen registrerte

arbeidet vert utført i samsvar med pla-

døde. Selv om Kambodsja har sluppet

nane og kjem med råd og innspel.

PHNOM PENH: Vi har jamleg kontakt med

unna alvorlig spredning av viruset, har

Vi har nettopp komt tilbake etter å ha

landet likevel merket konsekvensene av

vore i Malaysia og Norge i sju månader, og

pandemien. Mange har mistet arbeid og

det er godt å vere tilbake. Vi har eit par nye

inntekt, spesielt mennesker som lever

og spennande partnerar som vi ser fram

i grenseområdene til Vietnam og Thailand.

til å jobbe saman med. Det same gjelder

Ansatte ved landkontoret har hatt hjem-

det nye satsingsområde med næringsut-

mekontor, og i perioden mars til utgangen

vikling og investering i arbeidsplassar. Vi

av juni fikk de ikke besøke prosjektene.

gler oss til å sjå korleis vi vil vere med og

Staben har opplevd situasjonen stres-

bekjempe fattigdom framover!

sende når de ikke har kunnet følge opp prosjekter og økonomiske forpliktelser, men flere forteller at de har fått mer tid med familien I løpet av månedene har vi fått ny erfaring med å kommunisere på digitale plattformer. Det har fungert godt, men digital kommunikasjon kan ikke erstatte den praktiske og økonomiske oppfølgingen av prosjektene. En del prosjekter har stått stille ettersom alle skoler har vært stengt og landsbyene ikke har kunnet

FOTBALLTURNERINGAR I KAMBODSJA

Det har vore arrangert fleire fotballturneringar

ta imot besøk. Nå jobber alle partnerne

rundt omkring i Kambodsja i det siste. Totalt 39

våre med å ta igjen det tapte.

lag har vore med, både gute- og jentelag. «Det-

SIM SAMBATH

te er første året vi arrangerer turneringar i så mange provinsar», seier Sros Phearom som er ansvarleg for idrettsprosjektet. «Ein positiv ting vi har observert er at tidlegare brukte enkelte lag å toppe laget ved å invitere med gode spelarar utanfrå når det var turnering. Det å vinne var det viktigaste av alt. Men no er det dei som møter trufast opp på trening som får vere med».

ANDERS MYRENE

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen vietnam

COVID-19 I VIETNAM BLITT FLINKE PÅ DIGITALE MØTER

GURO NESBAKKEN OG JON RAGNE BOLSTAD

vellykket – med streng kontroll, tøffe til-

kjempefin gjeng på 13 dyktige kolleger.

Myndighetenes covid-19-strategi har vært

HO CHI MINH CITY: Kontoret består av en

tak, karantene og sosial distansering.

Arbeidet vårt består i å lede kontoret

I tillegg har grensene vært stengt, og

og være med og sikre kvaliteten på det

skolene var stengt i perioden februar til

arbeidet vi gjør. Vi bruker også tid på å

og med mai. På kontoret i mars var det

rapportere resultatene av arbeidet vårt

usikkerhet om hvordan vi skulle følge opp

– både til Digni og Norad og også til pri-

prosjektene, vi hadde ikke en kriseplan

vate givere i Norge.

for denne situasjonen. Men vi bestemte

Vi er akkurat kommet tilbake til Viet-

at staben skulle ha hjemmekontor i mars

nam etter syv måneder i Norge. Vi er veldig

og april og at vi skulle ha jevnlige digitale

glade for å være tilbake. Gjennom arbeidet

møter både med stab og med partnere.

hjelper vi fattige mennesker til å bli mer

Staben vente seg gradvis til situasjo-

robuste mot klimaendringer og at barn

nen og jobbet mer effektivt med partnere

med funksjonshemninger blir inkludert i

i felt og med kolleger i Saigon og i Norge

skolen. Det kjennes veldig meningsfullt å

på Teams. Vi reviderte aktivitetsplanen

få være en del av dette viktige arbeidet!

vår, prioriterte å gjennomføre noen av de viktigste prosjektene og bestemte oss i tillegg for å gi nødhjelp til de menneskene som var aller hardest rammet. Tidlig i juni var det mulig for oss å starte opp igjen arbeidet vårt lokalt som tilnærmet normalt. Det positive ved denne krisen er at vi er blitt flinkere til å jobbe digitalt med kolleger og partnere i felt. NGUYEN THI MAI HUONG

KLIMAPLAKAT FOR KVINNER

Vi har laget en klimaplakat for kvinner i Mekong. Plakaten viser mange ulike tiltak man kan gjøre for å redusere plastikk, sortere søppel, lage kompost, spare vann og andre klimatiltak. Omtrent 20 000 kvinner har fått plakaten, og de er veldig fornøyde! Det er nyttig og godt å ha en designer på kontoret i Oslo.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen kina

COVID-19 I KINA

PROSJEKTENE IKKE MYE RAMMET

INKLUDERENDE SAMFUNN I KINA

Siden juni 2019 har Misjonsalliansen jobbet med lokale partnere i et pilotprosjekt i Guan-

Covid-19 har påvirket en hel verden siden

du-distriktet i Kunming by og Jianshui-fylket

begynnelsen av 2020. Kina svarte umid-

i Yunnan-provinsen. Prosjektet Samfunnsba-

delbart på pandemien, og en rekke tiltak

sert rehabilitering er viktig for å nå målet om

ble iverksatt på alle nivåer i samfunnet.

et inkluderende samfunn – også for personer

Med unntak av litt forsinkelser og noen

med nedsatt funksjonsevne.

få kanselleringer av planlagte aktiviteter har ikke pandemien påvirket prosjektet og kontoret til Misjonsalliansen i nevneverdig grad. Det er flere årsaker til dette. Da pandemien inntraff, hadde det nye prosjektarbeidet i Kina så vidt kommet i gang, og vi fikk underveis god veiledning fra Yunnan Provincial Health Committee. Dessuten var jeg som leder for Misjonsalliansens kon-

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

Lørdag 10. oktober, på verdensdagen for psy-

tor ikke en utlending som trolig måtte ha

kisk helse, arrangerte interesseorganisasjo-

reist fra landet.

nen for mennesker med funksjonsnedsettelse

2020 har vært et utfordrende år, og

i Guandu distrikt i Kunming en rekke aktiviteter

vi har lært at tett samarbeid med Norge

for å fremme den mentale helsen til sine med-

er viktig og at beredskap og tilpasning

lemmer og deres familie. Arrangementet kom

av informasjonsteknologi må styrkes.

i stand i forbindelse med prosjektet Samfunns-

Misjonsalliansen vil i tiden som kommer

basert rehabilitering som Misjonsalliansen er

fortsette å jobbe tett med partnere og

en del av, og ble godt mottatt. Det er mangel

med provinsens helsekomité for å frem-

på kunnskap om psykiske helseproblemer hos

me levevilkårene for utsatte mennesker

mennesker med funksjonsnedsettelser, og fami-

med funksjonsnedsettelser. YINGHONG CAI

liene til de berørte ber om at dette prosjektet skal fortsette.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen nepal

SKOLEN FORTSATT STENGT

COVID-19 I NEPAL

VANSKER FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Vest i Nepal har Misjonsalliansen flere prosjekt knyttet til barn og utdanning. Men skolene har

Det daglige livet er så smått i gang i lands-

holdt stengt de siste sju månedene. Frafall fra

byene i Nepal. Etter at landet ble stengt

skolen har lenge vært en stor utfordring i Nepal.

ned i vår er de fleste tjenester som trans-

Svært mange barn starter i første klasse, men

port og handel i gang igjen, men skolene

slutter på skolen etter bare noen få år. Sko-

er fortsatt stengt. Den store utfordringen

lefrafallet kan bli forsterket gjennom korona-

er at smittetallene fortsatt øker i landet.

pandemien.

De høyeste tallene finner en i hovedsta-

Misjonsalliansen vil nå starte opp arbeid med

den Kathmandu, men også i landsbyene

å kontakte familier og gi skolemateriell til barna

er smitten et problem.

slik at de kan jobbe med skolearbeid hjemme

Covid-19 har gitt mennesker med nedsatt funksjonsevne store utfordringer

fram til skolen åpner igjen. Lærerne vil også følge opp elevene gjennom hjemmebesøk.

i Nepal. På grunn av pandemien har ressurser blitt ført over til andre oppgaver, og derfor har ikke de med nedsatt funksjonsevne blitt prioritert av det offentlige. Det gjelder både oppfølging og informasjon om viruset. Nå går Misjonsalliansen inn med ekstra støtte til denne gruppen for å kunne gi dem en forsvarlig behandling og oppfølging.

GURKEMEIE-BØNDER I DOTI

I Doti finnes det flere Dalit-samfunn. Etter man-

KUNNSKAP OM ERNÆRING

ge hundre år med ydmykelse og undertrykkelse

Kaushila Bogati (25) bor i Doti i Nepal. En repre-

regnes disse fremdeles som urene og urørbare.

sentant fra Misjonsalliansens partner oppda-

Suntali Devi er Dalit og hadde ingen inntekt, men

get at sønnen hennes var underernært. Han

gjennom arbeidsskapende tiltak i regi av United

er nesten fem år og veier bare 14 kilo. Familien

Mission to Nepal har hun begynt med kommer-

får nå hjelp. På et helsesenter møtes Kaushila

siell dyrking av gurkemeie. Det siste året har

og andre mødre i tilsvarende situasjon to timer

hun mer enn doblet arealet fra 69 m2 til 170 m2.

hver dag i to uker. Barna får næringsrik mat, og

– Hvis utbyttet forblir bra, vil jeg igjen doble

mødrene lærer om helse, ernæring og person-

gurkemeie-arealet neste år, sier hun. Suntali

lig hygiene. I dag får sønnen frukt, grønnsaker

og mannen er blant de mange Dalit-bøndene

og jaulo, en blanding av ris, linser og grønnsa-

som er motiverte og ser på gurkemeie som et

ker. Han gjør gode framskritt.

nytt livsgrunnlag.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen volontør

: KRISTINE SVALAND VAR VOLONTØR I KAMBODSJA. HVERDAGEN GIKK UT PÅ Å KJØRE SCOOTER INN TIL FORSKJELLIGE SLUMOMRÅDER. SAMMEN MED EN ELLER TO LOKALE KOLLEGAER. HER SAMLET DE BARN I OMRÅDET OG HJEMMENE DERES, OG TOK DEM MED TIL ENGELSKUNDERVISNING.

LIVET SOM EVAKUERT VOLONTØR

i år kom Kristine Svaland til Kambodsja som volontør. Hun kom godt i gang med oppgavene sine, men dessverre ble oppholdet avbrutt av covid-19. Nå har det gått 8 måneder I JANUAR

siden hun kom hjem, og her er hennes tanker om livet etter volontørtiden. «I januar dro jeg til Kambodsja som volontør og ble godt tatt imot av familien Vik, som skulle følge meg og mitt volon-

misjonsalliansen 02 2020

tøropphold. De første ukene var jeg i kultursjokk. Det var mange normer og regler å forholde seg til. Til tross for dette så jeg frem til å få innblikk i hvordan lokalfolket lever, noe jeg virkelig fikk oppleve. Jeg jobbet sammen med kambodsjanere i den kristne organisasjonen GCT. De organiserer ulike klubber for barn og ungdom (musikk, engelsk, fotball …). Hverdagen min gikk ut på å kjøre scooter inn til forskjellige slumområder sammen med én eller to lokale kollegaer. Her samlet vi barn i området og hjemmene deres og tok dem med til engelskundervisning. Det var nemlig ikke noe fast klokkeslett å forholde seg til. Alderen på barna var 1–14 år, noe som kunne være utfordrende, men likevel spennende og lærerikt!

DE FØRSTE UKENE VAR

JEG I KULTURSJOKK.

Det å se hvor lite barna hadde, hvor engasjerte de var for læring og se hvor mye livsglede de hadde, gjorde et sterkt inntrykk på meg. Én dag i uka fikk jeg også bli med og ha fotballtrening for lokale ungdommer, og jeg hadde også musikkundervisning sammen med dem én kveld i uka. Plutselig ble det slutt. Jeg måtte tilbake til Norge pga. koronasituasjonen, og på kort varsel måtte jeg pakke ned og reise hjem. Fra storbyen Phnom Penh og 40 varmegrader til landlige og rolige omgivelser på hjemstedet mitt Svaland med minusgrader og snø. Kontrastene mellom Kambodsja og Norge ble plutselig veldig tydelige. Ikke bare klima og snø. Jeg gikk fra å ha en hverdag der jeg så fattigdom og elendighet hver

misjonsalliansen 02 2020

: PÅ GRUNN AV COVID-19 MÅT TE KRISTINE REISE HJEM. DA HUN LANDET, BLE KONTRASTENE MELLOM KAMBODSJA OG NORGE SVÆRT T YDELIGE, OG DET VAR IKKE BARE KLIMA OG SNØ SOM HUN OPPLEVDE ULIKT.

dag og et folk som fryktet korona og livet sitt, til å dra hjem til rike og velorganiserte Norge. Det ble et sjokk for meg å oppleve blant annet klaging over hytteforbud da Norge stengte ned. Det skapte en slags skam og flauhet i meg som nordmann. Jeg kom fra et land der jeg opplevde innbyggerne svært takknemlige og rause med hverandre. Til et Norge – med lite raushet og takknemlighet. Landingen i Norge var hard – og jeg har lært meg å sette mer pris på alt vi har, og ikke minst det gode norske systemet. Volontøroppholdet mitt i Kambodsja var et fantastisk eventyr. Det ble for kort. Men jeg er likevel glad for å ha fått muligheten til å oppleve dette. Det har både lært meg mye og gitt meg minner for livet.»

VIL DU REISE UT SOM VOLONTØR? Vi har volontørordning i Ecuador og Kambodsja. Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet. Du kan jobbe som hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeide med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet. DU KAN SØKE OM Å BLI VOLONTØR PÅ MISJONSALLIANSEN.NO

EN HELHETLIG UTVIKLING SOM GIR RESULTATER TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: NTFP OG SIM SAMBATH

Barn og utdanning, unge mennesker som står klare til å ta ansvar og et jordbruk i endring. Det skaper utvikling.

i befinner oss nord i Kambodsja, i distriktet Roveang, 30 mil nord for hovedstaden Phnom Penh. I den lille landsbyen Ton Lorp er flere av beboerne samlet utenfor skolen. Det er tidlig ettermiddag, og barna sitter ved skolepulter de har båret ut av klasserommet. De fleste voksne står i ring rundt. Foran for-

samlingen, på et bord nærmest som et kateter, står det en oppslått datamaskin. MØTE MED EN PARTNER

Misjonsalliansen er på prosjektbesøk, og jeg skal denne gangen møte dette lokalsamfunnet i Kambodsja på en digital plattform. Jeg er kun til stede på en liten skjerm, og jeg følger

misjonsalliansen 02 2020

med på det som skjer i landsbyen via skjermen her hjemme. – Vi er på et svært avsidesliggende sted. Jeg brukte mer enn én time på de siste to milene fra hovedveien, forteller Long Serey, direktør for Misjonsalliansens partner NTFP. Det er nemlig regntid, noe som gjør framkommeligheten svært vanskelig.

misjonsalliansen 02 2020

Misjonsalliansen jobber med ti ulike partnere i Kambodsja. NTFP er én av dem, og navnet står for Non-Timber Forest Products. Navnet sikter til alle typer produkter man kan hente ut av skogen uten å hogge den ned, som honning, kvae, grener og blad til produksjon av kurver. Sammen med Misjonsalliansen jobber denne partneren med forvaltning av natur-

: UTDANNING ER VIKTIG. SKOLE OG KUNNSKAPSLÆRING ER GRUNNLAGET FOR ALT, OG I TILLEGG TIL VANLIGE SKOLEFAG LÆRER BARNA OM KLIMA OG SØPPELHÅNDTERING, OM RET TIGHETER OG OM MEDBESTEMMELSE, OG DE FÅR PRAKTISK UNDERVISNING OM DYRKING AV GRØNNSAKER.

ressurser, klimasmart jordbruk, utdanning og med å styrke ferdigheter og kompetanse til den yngre generasjonen. Landsbyen Ton Lorp synliggjør samarbeidet med Misjonsalliansen på en god måte, mener Long Serey. – Her jobber vi både med skole, arbeid og inntekt og nye landbruksmetoder. I tillegg har vi et tydelig fokus på ungdom og den generasjonen som nå skal utvikle lokalsamfunnet. UTDANNING – EN NØKKEL TIL MULIGHETER

Kambodsja har stor mangel på utdannede innbyggere. En hel generasjon vokste opp som analfabeter under Røde Khmer, og det er i dag mangel på både skoler og lærere. – Utdanning er viktig. Skole og kunnskapslæring er grunnlaget for alt, ikke minst for deltakelse i samfunnet, lokalt og nasjonalt, og for å skape seg et yrke og ha inntekt. Vi ønsker at Kambodsja etter hvert skal ha en godt utdannet befolkning. Det skaper utvikling. I tillegg til vanlige skolefag lærer barna om klima og søppelhåndtering, om rettigheter og om medbestemmelse, og de får praktisk

undervisning om dyrking av grønnsaker. På spørsmål om hva elevene selv mener, rekker Thuon Minea opp hånden. Minea går i fjerde klasse, og hun har reist seg opp ved pulten sin. – Jeg vil bli lærer og undervise de som skal vokse opp i landsbyen vår. Min mor kan hverken lese eller skrive, men min far kan, forteller hun. Minea har en bror og en søster. Hjemme hjelper hun til i huset, og hun både vasker opp og mater grisene. Hun legger til: – Jeg gjør også lekser, og favorittfaget mitt er khmer, kambodsjansk språk. Tuon Sedtha har også rakt opp handa. Han bor midt i landsbyen, ikke langt fra skolen. – Jeg går også i fjerde klasse. Vi kan gå opp til sjette klasse på denne skolen, men etterpå må vi fortsette på en skole i en landsby tre kilometer borte. Jeg skal fortsette med utdanningen og bli lege, forteller Tuon Sedtha og forklarer hvorfor: – Jeg vil tjene lokalsamfunnet vårt. I følge Long Serey måtte Kambodsja etter Pol Pot-regimet så å si starte forfra igjen. Nesten alle lærere ble drept, og den dag i dag mangler landet utdannede mennesker. Derfor er skole og utdanning så viktig.

misjonsalliansen 02 2020

– Hvis barn dropper ut av skolen og ikke får utdannelse, vil de kun få tilfeldige sesongjobber på arbeidsmarkedet. De må søke arbeid andre steder i landet, ofte i hovedstaden. Mange drar også til Thailand, og er du jente, blir du et lett offer for trafficking, sier han og forteller at NTFP støtter 12 skoler i tre provinser. I denne Preah Vihea-provinsen støtter de fire grunnskoler. FRAMTIDENS LEDERE

I tillegg til å gjøre skolene bedre, både når det gjelder det bygningsmessige og innholdet i undervisningen, vil Misjonsalliansen og NTFP også utruste ungdommer og unge voksne til å ta et bedre ansvar for utviklingen i nærmiljøet. – Vi velger ut to unge mennesker i hver av landsbyene, og vi hjelper dem til å bli gode rollemodeller og til ta et lederansvar for det videre utviklingsarbeidet i landsbyen. Ved å utruste dem og bygge kompetanse får de ny kunnskap som de så kan dele med resten av lokalsamfunnet. Det brukes god tid på å finne de riktige personene, og det er viktig med kvalifikasjoner og personlig egenskap. Frivillig engasjement

misjonsalliansen 02 2020

og vilje til å arbeide for sosial endring vil være viktige kriterier for å lykkes. – Ungdommene skal finne aktuelle behov i landsbyen sin og kunne lage handlingsplaner for en løsning. Til det trenger de analytiske evner, og de skal kunne mobilisere andre, sier Long Serey. Direktøren i NTFP forteller at det er lettere å finne gode jentekandidater enn gutter. Jenter er stabile og til stede i lokalsamfunnene, og de vil ofte ha et engasjement for sosiale endringer. Gutter flytter mer på seg og vil ofte lete etter arbeid andre steder, ofte i byene. I Ton Lorp har de valgt en initiativrik gutt til ungdomslederrollen. Sien Pha, en ung mann på 30 år, har kommet fram, og han tar plass foran bordet med pc-en. Og nå dukker også Karen og Anders Myrene opp på skjermen foran oss. Misjonsalliansens utsendinger i Kambodsja har tilbrakt flere måneder i Norge på grunn av covid-19-pandemien, og nå har de nettopp kommet tilbake til Phnom Penh. Etter smil og hilsninger til hverandre på skjermen tar ungdomslederen ordet.

– Jeg ønsker å ta en aktiv rolle i lokalsamfunnet. Ved å definere behov og utfordringer og deretter finne løsninger kan jeg være med og skape noe nytt. Sammen med andre i nabolaget kan vi få til mye. Det var på den måten vi fikk nye toaletter til skolen, forteller Pha, som også er bonde og har en sentral oppgave i å skape arbeidsplasser og forbedre jordbruket i landsbyen. – Jeg er bonde som de fleste andre her i landsbyen. Jeg dyrker agurker, brekkbønner og cashewnøtter. I tillegg dyrker jeg ris, og jeg har ei ku, sier han og fortsetter: – Jeg ønsker at hele befolkningen skal ta aktivt del i å utvikle landsbyen.

ARBEID OG INNTEKT

I tillegg til å støtte skole og utdanning hjelper Misjonsalliansen til med kompetanseheving av bøndene og gir faglig veiledning innenfor dyrkingsmetoder av grønnsaker. – Når innhøsting er over, hjelper vi hverandre med å selge produktene våre på markedet. På den måten får vi bedre inntjening, sier Sien Pha. Long Serey er tilbake foran skjermen, og han forklarer mer om landbruksprosjektet: – Ikke alle har like god tilgang til å selge produktene sine på markedene. To av til sammen femten bønder i denne landsbyen lykkes kommersielt og tjener bedre. Men gjennom kompetanseheving og mer dyrking

misjonsalliansen 02 2020

: KAMBODSJAS ØKONOMI HAR ALLTID VÆRT BASERT PÅ JORDBRUK, MEN KAMBODSJANERNE SLITER MED SKRØPELIGE VANNINGSSYSTEMER OG DÅRLIG UTNYTTELSE AV JORDA. RUNDT 70 PROSENT AV BEFOLKNINGEN JOBBER MED JORDBRUK, OG PRODUKSJONEN ER HOVEDSAKELIG FOR EGET FORBRUK.

hovedsakelig for eget forbruk. Karen Myrene jobber mye med næringsutvikling og forteller at mye arbeid gjenstår. – I arbeidet med å utvikle fattige landsbyer må vi først sørge for at bøndene dyrker det de trenger for egen matsikkerhet. Men vi lærer dem ikke bare om kompostering og naturgjødsel og til å plante bedre og bli motstandsdyktige mot klimaendringer. Vi vil også hjelpe dem med gode kontakter til markedet. De må da jobbe bedre sammen. Hvis oppkjøpere ber om 100 kg agurker, kan ingen av våre bønder levere dette. Derfor jobber vi også med tankesett og innstilling, sier hun og fortsetter: – Bøndene kan jo ikke selge til naboen, for han dyrker også agurker. De må planlegge i forhold til det oppkjøperne ønsker. Vi har sikre oppkjøpere som vil kjøpe det bøndene dyrker, og vi vet at det er restauranter i Phnom Penh som vil ha organisk dyrkede agurker som ikke er fra nabolandene. av grønnsaker vil alle få nok mat på bordet, og familiene får spise mer enn bare ris. Det er viktig for helse og ernæring. Ungdomslederen Sien Pha er en av de to som har lykkes. Grønnsaksoppkjøperen fra markedet kom nylig og kjøpte opp hele avlingen hans med brekkbønner. Oppkjøperne spør etter mer agurker og brekkbønner, og nå vil han utvide dyrkingsarealet og produsere enda mer. Kambodsjas økonomi har alltid vært basert på jordbruk, men kambodsjanerne sliter med skrøpelige vanningssystemer og dårlig utnyttelse av jorda. Rundt 70 prosent av befolkningen jobber med jordbruk, og produksjonen er

misjonsalliansen 02 2020

DET VIKTIGSTE FØRST

Matsikkerheten er likevel førsteprioritet. Ikke alle familiene høster nok til eget bruk gjennom hele året. De som har tilgang til vanning, kan ha flere avlinger gjennom hele sesongen. Long Serey bor ikke i denne landsbyen, men bor i samme distrikt og jobber med flere lokalsamfunn. – Gjennom opplæringen får bøndene mer kunnskap om forberedelser og grunnarbeid, om å lage kompost og tørr og våt gjødsel og om hvordan legge til rette for et dryppende vanningssystem. Det er også viktig med god oppbevaring av de innhøstede produktene. Denne landsbyen har et større potensiale, og vi oppmuntrer dem til å dyrke mer.

misjonsalliansen portrett

REGINA RABANILLO: REGINA KOMMER FRA EN STOR FAMILIE OG VAR DEN FEMTE AV TIL SAMMEN SEKS SØSKEN. FORELDRENE JOBBET FOR DET MESTE I MANILA, OG BARNA BODDE OG VOKSTE OPP HOS BESTEMOR, SOM VAR EN TRYGG OMSORGSPERSON FOR SØSKENFLOKKEN.

misjonsalliansen 02 2020

OMSORG FOR DE SVAKESTE Jeg forstod at det var mulig å hjelpe andre og samtidig få lønn for det. Da bestemte jeg meg for denne utdannelsen.

TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: CHRISTIAN CABUS DACDAC

egina Rabanillo har utdannelse i sosialt arbeid og er én av tre prosjektrådgivere ved Misjonsalliansens landkontor i Manila. Hun har jobbet i Misjonsalliansen i tre år med ansvar for oppfølging av fire partnere, og før dette jobbet hun som rådgiver og med traumebehandling i møte med seksuelt misbrukte barn og deres familier. Men la oss begynne med begynnelsen. OPPVEKSTEN

Regina kommer fra provinsen, som hun selv sier, og forklarer det nærmere som sør i Luzon-provinsen. – Jeg kommer fra en stor familie og var den femte av til sammen seks søsken. Min far var både bonde og barberer, og min mor var sydame. De hadde ikke mye utdannelse, men de var dyktige i det de gjorde og klarte å gi alle barna sine videreutdanning etter high school, forteller hun. Foreldrene jobbet for det meste i Manila, og barna bodde og vokste opp hos bestemor. Årene hos bestemor beskriver Regina som både trygge og gode, og minnene er varme. – Bestemor var enestående. Hun brydde seg om oss, fulgte oss opp, og hun var veldig

misjonsalliansen 02 2020

flink til å fortelle historier. Hun kunne fortelle samme historie utallige ganger med samme innlevelse og engasjement, og vi var like oppslukt hver eneste gang. Bestemor var en omsorgsperson og alltid til stede for oss. Etter high school måtte de seks søsknene vente på tur for at alle skulle få dekket kostnadene ved utdannelse på college. Regina måtte vente i to år før hun kunne starte sin utdannelse, og valget forklarer hun på denne måten: – Jeg hadde sosialt arbeid som fag på high school, og jeg ble motivert for denne utdannelsen. Jeg gikk på en god katolsk skole og ble undervist av nonner fra ordenen Good Shepherd Sisters. Jeg ble … Regina gjør et opphold og må lete etter ord. – Jeg ble hjernevasket av søstrenes godhet. De lærte meg at det viktigste i livet er å hjelpe andre. Bildet av og fortellingen om Den gode hyrde i Bibelen har siden den gang alltid påvirket og motivert meg. EN TØFF START

Mens Regina ventet på tur og på at foreldrene hadde spart nok penger til hennes utdannelse, ble hun kjent med en tilreisende sosialarbeider. Hun kan huske at det alltid var et høydepunkt når hun kom til det lille lokalsamfunnet. – Sosialarbeideren fortalte en gang om hvordan

: DET ER MANGE ÅRSAKER TIL AT FORESAT TE KAN LUKKE ØYNENE FOR DET SOM SKJER FORAN DATASKJERMEN. EN SIDE AV DET TE HANDLER OM FAT TIGDOM OG FAMILIENES BEHOV FOR PENGER, MEN MANGE FORELDRE SKJØNNER NOK IKKE ALVORET.

hun hjalp en fiskerlandsby til å organisere seg slik at de framover kunne hjelpe seg selv. «En sånn jobb vil jeg ha», tenkte jeg. Jeg forstod nemlig at det var mulig å hjelpe andre og samtidig få lønn for det. Allerede som nyutdannet sosialarbeider ble 25-åringen satt til svært krevende oppgaver. I en boenhet for seksuelt misbrukte barn og ungdom skulle hun gjennom hele døgnet være til omsorg og hjelp for 20 unge mennesker. – Det var krevende. Jeg bodde og sov sammen med jentene, og mange av dem hadde en utagerende adferd. Jeg er liten av vekst, og mange av jentene var høyere enn meg, forteller Regina, og hun fortsetter: – Jeg kunne ha mareritt om natta og drømme at jeg druknet eller ble jaktet på. Men jeg fikk regelmessig oppfølging og fikk snakket om tanker og følelser. Jeg kan ikke hjelpe andre om jeg ikke tar vare på meg selv. Jeg må komme til rette med min egen frykt og plassere den der den hører hjemme. På den måten blir jeg best mulig i stand til å hjelpe barna og deres familier. KOMPETANSEBYGGING

Før Regina begynte i Misjonsalliansen hadde hun femten år bak seg som sosialarbeider og som rådgiver i møte med seksuelt misbrukte barn og deres familier. Hun har også lært opp

andre, både politifolk og lærere, til å følge opp og traumebehandle misbrukte barn og deres familier. Barn skal få skjønne at de ikke bærer ansvaret. Det er ikke deres skyld. Regina arbeider for at barna skal komme tilbake til skolen og leve et normalt liv. – Når jeg samtaler med disse barna, er det alltid en voksenperson til stede. Som regel moren, men noen ganger også faren. «Vet du hvorfor mamma eller tante vil at du skal snakke med meg?» Der starter jeg. Men noen ganger vet ikke barna noe som helst om sin egen situasjon eller har noen forståelse for hva som har skjedd. Hvis hun eller han ikke kan snakke om dette, skal de slippe. Noen barn er likevel i stand til å sette ord på ting, mens andre vil tegne eller spille rollespill. Jeg har også samtalt med barn som bare kan snakke om seg selv i tredje person, forteller hun. NETTOVERGREP

Mange barn på Filippinene blir utsatt for online-overgrep. Overgrepet skjer foran kameraet på datamaskinen, og ikke minst har dette vært et økende problem under covid-19-pandemien. Regina forklarer at Filippinene er veldig patriarkalsk og at barn i denne kulturen ikke har mye de skal ha sagt. – Jeg kan selv huske at jeg som barn ikke hadde lov til å motsi de voksne, og dette blir tydeligst når man er jente. Når de fleste i dette landet i tillegg er ganske flinke i engelsk, ligger ulike former for overgrep og misbruk av barn lett til rette, sier hun og legger til:

BARN SKAL FÅ

SKJØNNE AT DE IKKE

BÆRER ANSVARET. DET ER IKKE DERES SKYLD 30

misjonsalliansen 02 2020

: REGINA RABANILLO JOBBER MYE MED PREVENTIVE TILTAK FOR Å HINDRE OVERGREP AV SMÅ BARN. HUN BLIR OGSÅ KONTAKTET AV ANDRE ORGANISASJONER, AV POLITIET OG TIL OG MED AV MYNDIGHETENE FOR RÅDGIVNING.

– Det kan være mange årsaker til at foresatte kan lukke øynene for det som skjer foran dataskjermen. Én side av dette handler om fattigdom og familienes behov for penger, men mange foreldre skjønner nok ikke alvoret. «Min datter eller sønn ble jo ikke berørt. Det kan ikke være galt så lenge hun ikke blir tatt på», kan de si. Regina Rabanillo jobber mye med preventive tiltak for å hindre overgrep av små barn. Hun blir også kontaktet av andre organisasjoner og til og med av myndighetene for rådgivning. – Jentene blir lovet ting av overgriperne. Det kan være skoleuniform, kinobilletter, klær og sko eller å spise god mat ute. Ofte er foreldrene med og legger til rette og tenker at dette er snille og rike utlendinger som vil hjelpe dem. Jeg har snakket med mange foreldre som i ettertid klandrer seg selv for ikke å ha forstått, eller de klandrer barna for ikke å ha fortalt hva som foregikk. Men dette er ikke lett å snakke om.

misjonsalliansen 02 2020

Det har ofte vært behov for hjelp av psykologer, og mange har trengt medisinering. Regina er dessuten i kontakt med politi og advokater fram mot rettssaker. – Det er krevende for barna å måtte fortelle om en overgrepshendelse mange ganger til ulike instanser, men de fleste klarer heldigvis å gjennomføre en rettssak og vitne mot overgriperne. ET GODT STED Å JOBBE

I dag, som ansatt på landkontoret til Misjonsalliansen, gjør Regina mye av det samme som tidligere, men på en litt annen måte, og hun er glad for å jobbe innenfor en tydelig diakonal profil. – Jeg får være en del av en organisasjon som bringer gode nyheter til mennesker og som viser evangeliet i praksis. Vi skal være til stede for mennesker, lytte til de vonde historiene og hjelpe mennesker fram til et normalt liv. Slik kan de ha håp og drømmer uten å være styrt av bagasjen de ufrivillig fikk med seg som barn.

STORT BEHOV FOR STYRKET HELSESENTER Helsesektoren i Nepal er blitt hardt rammet av covid-19. I tillegg til deres vanlige oppgaver så har det allerede dårlige helseapparatet fått nye og krevende oppgaver som følge av pandemien. TEKST OG FOTO: ARILD VIK

misjonsalliansen 02 2020

ØVERST, VENSTRE: IMMIGRANTER BLIR TESTET NÅR DE KOMMER INN I LANDET. GRENSEN UT ER STENGT, OG DET BET YR HØY ARBEIDSLEDIGHET. (COVID-19) OVER: UTENLANDSSJEF HANNE HOLMBERG CHÁVEZ VAR EN UKE PÅ PROSJEKTBESØK OG SÅ DE STORE UTFORDRINGENE HELSEVESENET I NEPAL HAR. VENSTRE: JORDMOR MINGMA LAMA HAR NYLIG TAT T IMOT EI JENTE PÅ 3500 G. COVID-19 HAR GÅT T UT OVER KAPASITETEN TIL LOKALE HELSESENTER, OG MISJONSALLIANSEN HAR GÅT T INN MED EKSTRA STØT TE TIL HELSEVESENET DET TE ÅRET.

MISJONSALLIANSEN HAR FLERE prosjekter

vest i Nepal. De ansatte hos vår lokale partner er tilbake i landsbyene og opplever et stort behov for utvikling av helsetilbudet. Midler er blitt omdisponert på grunn av pandemien, og den siste tiden har det blitt gitt mer støtte til medisinsk utstyr enn budsjettert. – Lokale myndigheter bruker mye penger og ressurser på arbeid knyttet til covid-19. Det går ut over støtten til lokale helsesenter. Derfor er det viktig at vi går inn og støtter spesielt helsearbeidet i denne tiden, forteller utenlandssjef i Misjonsalliansen, Hanne Holmberg Chávez. Det daglige livet er så smått i gang i landsbyene i Nepal. Etter at landet ble stengt ned i vår, er de fleste tjenester som transport og handel i gang igjen. Skolene er fortsatt stengt.

misjonsalliansen 02 2020

Den store utfordringen er at smittetallene fortsatt øker i landet. De høyeste tallene finner en i hovedstaden Kathmandu, men også i landsbyene er smitten et problem. Situasjonen for innbyggerne vest i Nepal er svært krevende. I tillegg til smitte og dårlig helsetilbud er det vanskelig å skaffe seg inntekt. Innbyggerne bor tett på grensen til India, og normalt vil mange reise ut for å være sesongarbeidere. På grunn av pandemien er grensen stengt, og mange ungdommer er nå arbeidsløse. – I tillegg til økt innsats innen helse så går vi nå i gang med prosjekter som kan skape arbeid og inntekt. Dette gjør vi gjennom yrkesopplæring og bedriftsutvikling og støtte til grupper som går sammen for å skape arbeid, forteller Holmberg Chávez.

ET LITE SENTER MED ENORM INNVIRKNING Mellom støvete veier og salgsboder ligger det et lite helsesenter. Vi er i Rizal, noen timer fra Manila. Rizal er et område hvor mange mennesker blir flyttet til av myndighetene for å bli kvitt slumområdene i de store byene. TEKST OG FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

høres stemmer fra både barn og voksne. I dag er det to små barn som får fysioterapi på senteret. Den ene gutten er Justin, som vi tidligere har fortalt om i tsjili. Den andre er ei jente som heter Sabrina. Sabrina er fire år og kommer til senteret to ganger i uken sammen med moren sin Mercy, som er 24 år. Da Sabrina var ett år, fant familien ut at hun hadde cerebral parese. – På sykehuset mistenkte de at hun hadde vannhode, og det var gjennom undersøkelser de fant ut at hun hadde cerebral parese, forteller moren. For Mercy kom det som et sjokk at datteren hadde CP. – Men jeg måtte bare akseptere det. INNE PÅ SENTERET

Nå kan Sabrina stå i tjue minutter

To ganger i uken kommer de hit for fysioterapi, og de er her i én time hver gang. En av fysioterapeutene forteller om utviklingen til Sabrina: – Hun har blitt mye sterkere. Første gangen hun kom hit, kunne hun ikke holde hodet ordentlig. Da hun kom hit, kunne hun

ikke stå i det hele tatt, men nå kan hun stå i opptil tjue minutter. Før var bena hennes helt stive, nå kan hun bøye dem og er mye mer mobil. Smil som varmer

Familien har allikevel utfordringer i hverdagen. Bare det å gi Sabrina et bad er noe moren trenger hjelp til på grunn av de fysiske utfordringene. – Jeg er hjemme med Sabrina, og min jobb er å passe på henne og gi henne de beste mulighetene. Senteret er en god hjelp i hverdagen. De andre tilbudene som fins koster penger og det er langt å reise, derfor er senteret veldig tilgjengelig, forteller Mercy. Sabrina sitter på fanget til moren og ser veldig trygg ut. Hun er en rolig og stille jente, og hun har tykke briller fordi hun ser veldig dårlig. Men moren forteller at hun kjenner igjen folk og responderer på navnet sitt. Når fysioterapeuten sier Sabrina, ser hun i den retningen og smiler når hun får øyekontakt med henne.

misjonsalliansen 02 2020

VELLYKKET PROSJEKT FOR FUNKSJONSHEMMEDE Det skjer en holdningsendring i Mekong når det gjelder synet på mennesker med funksjonsnedsettelse. TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: LU HO THANH TRUC

funksjonsevne i Mekongregionen sier de ønsker å bidra i lokalsamfunnet sitt og ønsker tilgang til et relevant arbeidsmarked. Misjonsalliansen har i mange år tatt denne utfordringen på alvor og har jobbet for en bedre integrert utdanning og et varmere integrert lokalsamfunn. Misjonsalliansen støtter et arbeid blant funksjonshemmede i Can Tho i Mekongdeltaet. Prosjektet har en varighet på fem år, og etter de tre første årene har prosjektet blitt mer omfattende. – Vi har startet flere nye foreninger og klubber, og vi har en ledende rolle i provinsen når det gjelder å heve bevisstheten og gi nye tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier Luu Ho Thanh Truc, prosjektkoordinator ved Misjonsalliansens kontor i Ho Chi Minh City. Misjonsalliansen jobber sammen med 11 interessegrupper. Både de funksjonshemmede selv og deres pårørende er aktive i gruppene, som består både av døve, blinde og rulleMENNESKER MED NEDSATT

misjonsalliansen 02 2020

stolbrukere, sier Nhung, leder for den lokale organisasjonen for funksjonshemmede i Can Tho City. Hun fortsetter: – For å bedre situasjonen for funksjonshemmede og deres familier tilbyr vi et tilrettelagt kurs- og treningsopplegg. Disability Equality Training (DET) kalles det, og her deltar også representanter fra myndighetene. Vi hever kompetanse og kunnskap omkring funksjonshemmedes rettigheter og samfunnets ansvar for denne brukergruppen. DET-kurset har fire hovedkategorier i undervisningen: Hjelpetiltak, sosial tilrettelegging, medisinsk tilbud og rettigheter. Sammen vil disse fire temaene sette søkelys på helse, utdanning og arbeidsskapende tiltak, integrering og myndighetsansvar. – I det store og hele handler dette om velferden til mennesker med funksjonsnedsettelser og deres pårørende, og vi kan være med og gjøre en forskjell for de mennesker det gjelder, sier Luu Ho Thanh Truc.

misjonsalliansen mikrofinans

MOM HAR HJULPET LÅNEKUNDER I VIETNAM UNDER HELE KORONAKRISA AV: VU MINH HA, OVERSATT AV GURO NESBAKKEN

2020 fikk Vietnam sine to første covid-19-pasienter i Ho Chi Minh City. Tidlig i april erklærte myndighetene at man hadde en koronaepidemi i hele landet. Vietnam har med stor suksess gjort mange ulike tiltak for å bekjempe epidemien, og i skrivende stund er epidemien under kontroll og svært få er smittet. MOM betjener mer enn 44 000 klienter med en låneportefølje på over 14,6 millioner amerikanske dollar. Tilgang til kapital er viktig for folk, ikke minst i en krisesituasjon. Hva gjorde MOM for å holde operasjonen gående gjennom denne annerledes og krevende tiden? MOM, som mange andre, ble hardt rammet av de strenge statlige tiltakene for sosial distansering og smittebegrensning. Større samlinger av lånekunder kunne eksponere og spre viruset. MOM var handlekraftig 23. JANUAR

og utviklet raskt en plan for å opprettholde bankoperasjonen på en trygg og smidig måte. Planen tar for seg risikohåndtering med ulike scenarier og tiltak. For å forebygge infeksjoner har MOM delt ut 42 000 masker og 8500 flasker med håndsprit og gjorde pengeoverføringer (utlån og tilbakebetaling) i små grupper. I tillegg har staben vært nøye med å bruke munnbind og holde avstand til klientene. Fattige bønder og MOM-klienter rammes av en dobbel negativ konsekvens av covid-19. De har tapt inntekt på grunn av pandemien, men mange har også tapt avlingene på grunn av årets langvarige tørke og saltvannsinntrengning. MOM har tilbudt disse kundene å endre lånevilkårene. Noen av de hardest rammede kvinnene har fått matvarehjelp. Tusen takk til MOM-staben og ledere for et flott resultat!

misjonsalliansen 02 2020

FRA RISBONDE TIL SUKSESSFULL FRUKTDYRKER I VIETNAM – EI DRIFTIG DAME MED GOD TEFT Fru Vo Thi Kim Gai bor i Mekong sammen med mann og barn. Hun har vært en av MOMs trofaste kunder de siste seks årene. AV: VU MINH HA, OVERSATT AV GURO NESBAKKEN

giftet seg, overtok hun 6000 m2 jordbruksland fra foreldrene sine. Hun og mannen dyrket ris i mange år, men inntekten var svært ustabil og avhengig av både etterspørsel og avlingene. Ekteparet bekymret seg for familieøkonomien og ønsket veldig å ha nok penger til barnas utdannelse. Etter å ha besøkt andre bønder og lært om mange ulike jordbruksmetoder, bestemte de seg for å dyrke jackfruit i stedet for ris. Jackfruit er en stor tropisk frukt som vokser på trær. Den har gult fruktkjøtt og er populær i Vietnam. Heldigvis var den første avlingen vellykket, og markedsprisen var god. Naboene hennes begynte å komme til gården for å diskutere erfaringer, og de spurte også om de kunne kjøpe stiklinger av henne. Fru Gai forutså den lokale trenden med å bytte fra dyrking av ris til fruktproduksjon, så hun og ektemannen bestemte seg for å starte opp en stiklingbedrift. I 2014 brukte hun 2500 kroner av egne sparepenger og lånte et tilsvarende beløp fra MOM for å kjøpe stiklinger av høy kvalitet fra naboprovinsen. Hun solgte stiklingene til private kunder som ønsket å plante jackfruit-trær. Fru Vo Thi Kim Gai forklarte også kundene sine om teknikker for å øke mengden frukt, og hun tipset dem om grønne teknikker slik som å bruke miljøvennlig gjødsel og å unngå giftig ugressmiddel. DA KIM GAI

misjonsalliansen 02 2020

Fru Gai utvidet fra å selge i sitt eget distrikt til å selge på markeder i hele provinsen. Kundene fikk svært god avkastning på avlingene sine, og de stolte på henne og introduserte produktet hennes til mange nye kunder. Familiebedriften vokste ettersom profitten økte. Hun skapte arbeidsplasser for 6–8 arbeidere, og hun har bygd nytt hus til familien. – I år planlegger jeg å utvide frukthagen vår slik at jeg kan ansette opp til ti arbeidere, forteller hun. Startkapitalen hun fikk låne som MOMkunde har gitt store positive ringvirkninger – både for egen familie og for de ansatte og deres familier.

misjonsalliansen sør-amerika

ODDLEIF HATLEM, utsending NILS-ATLE KROKEIDE, utsending (fram til juni 2020)

Ecuador: 94,4 % over 15 år kan lese og skrive 14 barn under fem år dør LENE WENNERBERG, utsending per 1000 fødte DemoL ARS IVER WENNERBERG, utsending kratiindeks (10 er best): 6,3 3 % lever i ekstrem JAVIER GUTIERREZ, direktør fattigdom 7,9 % er BRASIL underernært Misjonsalliansen har vært i landet BEBETO ARAÚJO, direktør siden 1994 ECUADOR

•

Brasil: 92 % over 15 år kan lese og skrive 14 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 6,9 4 % lever i ekstrem fattigdom 0 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 2005

•

Bolivia: 92,5 % over 15 år kan lese og skrive 27 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 4,8 5 % lever i ekstrem fattigdom 17,1 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1978

•

• •

•

Bolivia Brasil Ecuador

Se mer her:

BOLIVIA

MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen sør-amerika

COVID-19 I ECUADOR PRIORITERER JOBBSKAPING OG VOLDSFOREBYGGENDE TILTAK

LENE OG LARS IVER WENNERBERG

Guayaquil ble i starten kraftig berørt av

i Norge. Prosjektene er i gang igjen, men

koronapandemien. Det var mangel på

det er fremdeles forholdregler med tanke

medisiner, og mange leger og sykeplei-

på koronapandemien.

GUAYAQUIL, ECUADOR: Vi er endelig tilbake i Ecuador etter å ha vært åtte måneder

ere ble smittet med covid-19-viruset. Bil-

På kontoret i Ecuador er det ti lokalt

der av mennesker som lå døde i gatene

ansatte som følger opp Misjonsalliansens

i Guayaquil og som ikke ble hentet av de

forskjellige prosjekter. Vår jobb består i å

pårørende, ble vist verden rundt.

planlegge hvilke partnere vi skal jobbe

På digitale plattformer jobbet vi sammen med partnere og lokale organi-

med, og vi fungerer også som rådgivere inn mot vår lokale stab.

sasjoner, kirker og internasjonale samar-

Prosjektene er delvis nettbaserte der

beidsorganisasjoner, og vi la til rette tiltak

det er mulig, og delvis fysisk tilstedevæ-

for å hjelpe mennesker i de mest sårbare

relse der dette tillates. Kursing av lære-

områdene i byen. MANE (Misjonsalliansen

re, kirkeledere og andre ledere i lokal-

i Ecuador) kanaliserte nødhjelp, og vi delte

samfunnene gjøres om mulig på digitale

ut mat, medisin, medisinsk utstyr til part-

plattformer.

nerorganisasjoner og til fattige familier. Pandemien har i stor grad påvirket livet til fattige mennesker. I tillegg til at mange har blitt syke, mistet jobbene sine og ikke har nok mat, har dette ført til mer vold i hjemmet. Sammen med partnerorganisasjoner prioriterer MANE jobbskaping og voldsforebyggende tiltak. JAVIER GUTIERREZ

JULESALG MED MENING Misjonsalliansen har i mange år hatt lavterskeltilbud for mennesker som bor i de fattige prosjektområdene. Det kan være hobbykurs som sykurs og matlagingskurs, eller opplæring i et håndverk som senere kan være utgangspunktet for en liten bedrift. For to år siden tok Misjonsalliansens kontor i Guayaquil initiativet til en keramikkgruppe. Denne har utviklet seg på en god måte og lager i dag vakre ting i god kvalitet. I disse dager er det aktuelt med julekrybber, og i begynnelsen av november var det salg av disse juleproduktene.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen sør-amerika

COVID-19 – BRASIL DIAKONI LAR SEG IKKE LUKKE NED

PANDEMIEN STOPPER IKKE DIAKONIEN Fra Brasil forteller Bebeto, leder av Misjonsalliansens arbeid i landet, at det den siste tiden har

Det har vært en utfordrende oppgave

skjedd en forverring av arbeidsledighet blant

å lede Misjonsalliansens arbeid i Brasil

mennesker, og spesielt blant de som i favelaer.

midt i en pandemi som bringer så mye

Det er nå også flere meldinger om at mange

lidelse til mennesker, spesielt til de aller

familier ikke har nok mat, og ikke overraskende

fattigste. I slike krisetider kjenner mange

så påvirker alt dette folks mentale helse. Midt

mennesker på økt usikkerhet, engstelse

i alt kaos har Misjonsalliansens sammen med

og stress.

partnere lagt vekt på å møte flere tusen men-

Mange av aktivitetene i prosjektene

nesker med de mest grunnleggende behov.

våre stoppet opp. Men dørene ble ikke lukket – for diakonien lar seg ikke stanse. Gjennom vår fortsatte tilstedeværelse fikk flere tusen mennesker hjelp, både fysisk, følelsesmessig og åndelig. Men utfordringene er store. Arbeidsledigheten vokser, og mange har ikke mat på bordet. Det er vondt å se en mor som før hadde jobb og inntekt og arbeidet for å bedre lokalsamfunnet sitt, nå må tigge om mat til barna sine. Men vi

VIL NÅ DE ØDELAGTE

har sett at det å bry seg og vise omsorg

Pastor Lucas Louback er 29 år gammel og job-

kan gjøre en forskjell – og at vi er kalt til

ber for en av Misjonsalliansens partnere i Rio i et

å fremme verdighet i en urettferdig ver-

prosjekt som har navnet Rio de paz som betyr Rio

den.

for fred. Han har en ung og sprudlende person-

BEBETO ARAÚJO

lighet, men han har også et stramt tidsskjema og mye han vil gjøre. Han bruker livet sitt på å tjene de fattige og marginaliserte i Rio. – Du kan ikke bo i Rio som misjonær hvis du ikke motiveres av at Gud ønsker å nå de ødelagte. Det er mye kaos i Rio. Hvis ikke jeg minner meg selv på at Jesus kommer med gode nyheter, hadde jeg ikke overlevd i denne jobben. Evangeliet inspirerer meg, forteller pastoren.

misjonsalliansen 02 2020

COVID-19 I BOLIVIA MYE KUNNE FORTSETTE SOM FØR

KREVENDE TID I BOLIVIA De siste månedene har vært svært krevende i Bolivia. I mars ble landet stengt ned på grunn

Covid-19-pandemien hadde allerede påvir-

av covid-19, og i juli og august opplevde bolivia-

ket store deler av verden før den over-

nerne en sterk økning i antall smittede. I tillegg

rasket oss her i Bolivia, og den fikk store

har landet vært inne i en spent politisk situasjon.

konsekvenser. I MANB (Misjonsalliansen

Fausto Cori er leder for arbeidet i Bolivia og kan

i Bolivia) måtte vi raskt tilpasse oss den

fortelle om en svært krevende tid.

oppståtte situasjonen både arbeidsmessig og økonomisk

– Vi har arbeidet hardt hele året, men prosjektene har ikke blitt som planlagt. I mars og

Samhold og samarbeidet i organi-

april arbeidet vi aktivt sammen med kommune-

sasjonen førte til gode tiltak rettet mot

ledelsen om å få laget en god smittevernplan

prosjekter og mot rammede mennesker

og å sette i verk gode tiltak. I landsbyene har

– selv om vi måtte forholde oss til restrik-

dette fungert bra, selv om folk har vært eng-

tive reiserutiner.

stelige på grunn av de høye smittetallene i stor-

Sykehusene var i en periode overfylte.

byene, sier han.

Mange døde i hjemmene sine uten mulig-

I tillegg til utbredt fattigdom på landsbygda

het til medisinsk behandling, og Misjonsal-

har pandemien ført til ekstra behov for rent vann

liansen var bekymret for i hvilken grad de

og bedre helsetjenester. Misjonsalliansen har

mest fattige og sårbare ville bli rammet.

i lang tid arbeidet bevisst med at det er folket

Vi visste at mange av samarbeidskirkene

selv som vet best hva som trengs i et område,

våre hadde smittetilfeller og opplevde

og at de selv må ta ansvar. Dette har i pande-

dødsfall. Situasjonen har også fått fram

misituasjonen vist seg å være enda viktigere

det beste i oss.

enn tidligere. – Lokalsamfunnene vi jobber i har

Mange av prosjektene våre ligger i

blitt mindre påvirket av pandemien enn andre

avsidesliggende områder der restrik-

landsbyer. Slik sett har pandemien understre-

sjonene ikke var så strenge, og derfor

ket at vårt valg av strategi i utviklingsarbeid var

kunne mye av arbeidet vårt fortsette

riktig, sier Cori.

som før. FAUSTO CORI

Smittetallene er på vei ned, og de sosiale og politiske spenningene er mindre etter at valget ble gjennomført og Luis Arce fra sosialistpartiet MAS vant valget. – 2020 har vært et spesielt år. I kriser er det alltid de fattigste som taper, og aldri før har behovet for vårt arbeid og vår tilstedeværelse vært større enn nå, sier Fausto Cori.

misjonsalliansen 02 2020

DET ER VANSKELIG Å VÆRE UNGDOM I BRASIL I DAG Opp en lang trapp og videre inn i trange smug ligger favelaen Morro da Providencia. Vi befinner oss i Rio i Brasil, og det er regn i lufta. På toppen av trappa møter vi Pedro, Yan og Gisele, ungdommer som bor i denne favelaen. Når jeg spør om de føler seg trygge her, ser de bare dumt på meg og ler. Svaret kommer når latteren har lagt seg: Nei, vi er ikke trygge her. TEKST OG FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

på et aktivitetstilbud for barna i nabolaget. I 2020 skal Misjonsalliansen starte opp et lignende prosjekt i favelaen. Pedro forteller om hvorfor det er så viktig med et alternativ til barna som bor her: – Det er et aggressivt og voldelig miljø her. Barna har et stort potensial, men de har ikke andre voksne forbilder enn narkotikabandene. UNGDOMMENE JOBBER FRIVILLIG

Krigen mellom politi og narkobander

Yan på 18 år er en ganske rolig og stille gutt. Han er i godt humør og forteller at han alt i alt har hatt en god barndom her. – Barndommen var ganske fin, jeg bodde sammen med familien og hadde mange venner i nabolaget. Jeg har alltid holdt meg unna bråk, narkotika og funkfestivaler, (favelafunk er en egen musikksjanger med veldig grove tekster). Nå som jeg har blitt eldre, merker jeg at man blir mistenkeliggjort. Noen ganger banker politiet opp gutter som meg, kun fordi vi bor i en favela og har mørk hud. Jeg føler meg ikke trygg her fordi det pågår en krig mellom politi og narkobander, og det er veldig mye rasisme i Brasil. Både Pedro og Yan er vokst opp i denne favelaen, mens Gisela flyttet hit for noen år siden. – Jeg følte at Gud kunne bruke meg her.

misjonsalliansen 02 2020

Gisela er en ung misjonær som ble kjent med favelaen gjennom kirken hun går i. Hun forteller om den første tiden i favelaen: Det var ganske vanskelig å komme hit fordi det er en kultur jeg ikke kjenner. Jeg så med en gang at det var mye narkotika og gjenger i denne favelaen, og jeg er bekymret for barna som vokser opp her. Hver dag ser jeg brutte relasjoner, narkotika og vold. Barna har ikke noe sted å være, noe som fører til at de henger rundt i gatene. Foreldrene må jobbe, så det er ingen som passer på dem eller har tid til å hjelpe dem med lekser eller andre ting de trenger. En redning fra gata

Pedro, Gisela og Yan er alle enige om at et tilbud for barna etter skoletid kan gi et alternativ til gata og narkobandene. – Jeg har flere venner som har dødd eller som har blitt narkolangere. Flere døde da de kun var 15 år gamle, forteller Pedro. Gisela forteller også at mange jenter blir drept på grunn av sjalusi og at de er kjæreste med feil folk. – En venninne av meg som da var 17 år var sammen med en gutt i en narkobande. Politiet kom, og det endte med at venninnen min ble skutt.

: DE SISTE TIÅRENE HAR BRASIL GJENNOMGÅT T EN ENORM ØKONOMISK UTVIKLING, OG MANGE ER LØFTET UT AV FAT TIGDOM. NARKOTIKAKRIMINALITETEN SOM HAR ØKT PARALLELT MED VELSTANDSUTVIKLINGEN HINDRER LIKEVEL MANGE I FAVELAENE I Å TA DEL I UTVIKLINGEN. NABOLAGENE ER SÅ GJENNOMSYRET AV VOLD, AT DET ER VANSKELIG Å LEVE I DEM.

Når jeg spør ungdommene hva de drømmer om, har de det samme svaret: – Å få en jobb. En hvilken som helst jobb, enten det er på et supermarked eller restaurant. Bare en jobb, svarer Pedro. Jeg blir forklart at grunnen til at det å ha en jobb er så viktig er at du da får et bevis på at du er ansatt, og hvis du kan vise dette til politiet, tolker de det som at du ikke er involvert i en gjeng eller bande og du får gå fri. Brasil, landet med enorme forskjeller

Pedro legger ivrig til at det ikke kun er negativt å vokse opp i en favela. – Jeg vil ikke si at barndommen min var dårlig. Det er ikke sånn at du blir kriminell av å vokse opp her. Jeg har hatt det bra på tross av ubehagelige situasjoner fordi man lever så tett på kriminalitet og vold. Jeg har vokst opp med å ofte høre skudd bli avfyrt utenfor huset mitt, og en gang var det onkelen min som ble drept. Pedro forteller om mange vonde opplevelser hvor han blir sett på som en kriminell. – Fordi jeg er mørk, så føler jeg at alle tenker:

Han der er en kjeltring. I hverdagen kan jeg møte rasisme på mange ulike måter. Hvis jeg drar til et av de rike områdene i byen, tar alle jeg går forbi vesken sin og trykker den til brystet. Går jeg i butikken, blir jeg fotfulgt av vakten som tror jeg skal stjele. Gisela legger til at hvis jeg spør hvordan det er å være ung i Brasil i dag, er svaret annerledes for guttene enn for henne. – For meg er det lettere fordi jeg er lysere i huden. Det er to forskjellige verdener. Det er mange versjoner av Brasil. Det er Brasil for kvinnene, det er Brasil for de rike og Brasil for de med en mørkere hudfarge. Brasil er et land med enorme forskjeller. Når vi går ned den bratte trappen fra favelaen og ut i de myldrende gatene i sentrum av Rio, føles det nesten som at vi har besøkt et annet univers, en annen hverdag og en fremtid med andre muligheter. Gjennom faddere og andre støttespillere kan Misjonsalliansen starte opp et alternativ for barn og unge i denne favelaen. Tusen takk for at du er med og gir!

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen fadder

MANGE RAMMEDE I SÅRBARE SONER TEKST OG FOTO: WENNERBERG

cuador ble hardt rammet av covid-19, og den livlige og hektiske storbyen Guayaquil fikk det vanskelig. Internasjonale medier viste bilder av døde kropper som ble liggende i gatene uten at de ble hentet, og viktige instanser som sykehus, begravelsesbyråer og kirkegårder ble lammet. Forholdene i de fattige lokalsamfunnene ble enda verre enn de var fra før. – Mange døde fordi de ikke hadde mulighet til å dra til et sykehus, eller fordi de ventet for lenge før de kontaktet lege eller sykehus, forteller Lene og Lars Iver Wennerberg, Misjonsalliansens utsendinger som nå er tilbake i Ecuador etter syv måneder i Norge. Monti Sion og San Francisco er to slike sårbare lokalsamfunn, eller soner som de blir kalt i Misjonsalliansens vokabular. Befolkningen her har vært gjennom noen vanskelige måneder nå, og allerede fra før var livet skjørt og uforutsigbart. – Kortsiktige kontraktjobber på noen uker eller få måneder, engasjement som hushjelp og flyktige småsalg i lyskryss gjør ikke framtiden veldig trygg, og mange lever fra hånd til munn. Da landet ble stengt ned, mistet de hele dette skjøre inntektsgrunnlaget, sier Lene og Lars Iver. Mange av fedrene i lokalsamfunnet er tilbake i en eller annen form for inntektsbringende jobb, men barna som Lene og Lars Iver har snakket med er engstelige og kjenner på foreldrenes usikkerhet.

misjonsalliansen 02 2020

– Pappaen til ett av barna får ikke lenger leie rom til det lille verkstedet sitt fordi eieren er i risikogruppa og tør ikke ha folk innpå seg. Vår erfaring er at alle nå må klare seg med mindre enn det de hadde før, forteller de. Også i disse to sonene har mennesker blitt syke, og flere har mistet livet på grunn av koronaviruset. – Det kunne vært mange flere dødsfall, men majoriteten av dem som bor her er unge familier. Så selv om mange har vært koronasyke, har sykdommen for de fleste likevel ikke endt med døden, forteller Lars Iver. Misjonsalliansen har jobbet i Monti Sion i femten år og i San Francisco i nærmere seks. Skolene i begge lokalsamfunnene er med i fadderordningen. Vi har snakket med noen av elevene.

1. Fortell litt om familien din. 2. Hvordan har dere blitt påvirket av koronapandemien? 3. Hvordan har skolegangen din blitt påvirket av koronapandemien? 4. Hva har vært aller vanskeligst dette siste halvåret? 5. Når det gjelder framtiden din – hva håper og drømmer du om?

ANDERSON, 13 ÅR: 1. Vi er til sammen ni i familien, og det er sju som bor hjemme nå. Jeg har to eldre søstre som har flyttet hjemmefra, og fire yngre brødre som bor hjemme sammen med mamma og pappa. 2. Vi har merket det på økonomien, for i begynnelsen kunne ingen gå ut av huset. Pappa dro ut etter hvert for å jobbe, men vi andre har vært mye innenfor huset og bare ute på egen uteplass. Heldigvis har jeg mange brødre, så vi har lekt en del med klinkekuler ute. Vi pleier å gjøre lekser på formiddagen og leke sammen på ettermiddagen. 3. Vi har nå skole gjennom WhatsApp. Vi får oppgaver som vi må skrive ut, arbeide med, ta bilde av og sende tilbake til læreren. Det er litt slitsomt, for noen ganger forstår jeg ikke helt hva jeg må gjøre. Jeg savner å være i klasserommet og få forklaring fra læreren. 4. Jeg har savnet å kunne være sammen med venner – både de som er på skolen og de som er i gata. 5. Jeg vil bli lege når jeg blir stor, sånn at jeg kan redde liv. Det er de som har vært noen av de viktigste folkene i disse månedene.

misjonsalliansen 02 2020

ASHLEY, 8 ÅR: 1. Jeg har tre brødre, én eldre og to yngre, og vi bor sammen med mamma og pappa. Jeg har også en hund som er liten, kosete og leken. 2. Jeg syns ikke det har vært noe greit, for det var skummelt det som skjedde. Det skjedde heldigvis ikke så store forandringer hjemme. Vi måtte være mye inne, men har også en uteplass vi kan leke litt på. 3. Nå er alt gjennom mobil. Men det har vært litt vanskelig. Vi har bare én mobil på deling på alle fire. Så jeg savner skolen. Det er ikke det samme å være hjemme hele tiden. 4. Jeg har savnet å kunne gå ut og leke sånn som vi pleide før. 5. Jeg har mest lyst til å bli lege når jeg blir stor, for jeg vil gjøre folk friske.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen mikrofinans

KREVENDE TIDER FOR BANCO D-MIRO Konsekvensene av covid-19 kastet banken D-MIRO i Ecuador ut i en akutt likviditetskrise. Men lange forhandlinger med bankens långivere samt innskudd fra nye kilder sikret banken videre drift. AV: ARILD VIK

mikrofinansbank i Ecuador, har om lag 260 ansatte og nærmere 70 000 kunder. Banken er blitt hardt rammet av koronapandemien, og det er knyttet stor usikkerhet til bankens utlån. – Etter 6 måneder med amnesti innvilget av myndighetene blir det spennende å se hvor mange av bankens kunder som er i stand til å tilbakebetale det de skylder, sier Svein Arne Lende, daglig leder i AMAS. En ny avtale med långiverne ga blant annet 18 måneders betalingsutsettelse på eksisterende avdragsprofil samt 6 måneders D-MIRO, MISJONSALLIANSENS

utsettelse på rentebetalinger. I tillegg ble det skaffet over USD 6 millioner i ny likviditet, hvorav USD 3 millioner kom fra Norfund og USD 0,5 million fra Misjonsalliansen Misjonsalliansen startet med mikrofinans som et prosjekt i Ecuador i 1997. I 2011 ble Banco D-MIRO opprettet. Midlene har kommet fra mange private givere og Norad. Ecuador har i flere år hatt en god økonomisk utvikling. I 1997 levde over 30 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom. I dag er andelen fem prosent. I november 2019 ble det signert en avtale om salg av banken til Banco Solidario. Denne avtalen har imidlertid Solidario nå brutt. Rettslige etterspill vurderes. – Det er knyttet stor usikkerhet til hva som skjer i Ecuador. Finanstilsynet i landet annonserte i første omgang et 6 måneders amnesti til alle lånekunder. Dette har så blitt forlenget noe. Først i 2021 vil man ha en idé om hvor store tap banken vil lide som følge av pandemien, sier Lende. En ny salgsprosess av D-MIRO er nå igangsatt. Med store låneforfall i andre halvdel av 2021 og et stadig mer konkurranseutsatt marked trenger D-MIRO en tryggere havn som kan gi banken både større skala og mer robusthet.

misjonsalliansen 02 2020

SPENNING RUNDT AMNESTI I Bolivia har myndighetene gitt alle låntakere avdrags- og renteamnesti. Dette er utfordrende for mikrofinansbanken Diaconia, selv om likviditeten fortsatt er tilfredsstillende. AV: ARILD VIK

SOM EN FØLGE av koronapandemien innførte boli-

vianske myndigheter tidligere i år et generelt amnesti for betaling av renter og avdrag for finanssektoren. Amnestiet gjelder ut året. I prinsippet utsettes betaling av renter og avdrag på lån til i januar 2021. Diaconia, Misjonsalliansens mikrofinansbank i Bolivia, er spent på veien videre. Det er sterke politiske krefter som jobber for at renter og avdrag skal ettergis. Mikrofinansbanken har hatt en svært viktig rolle etter at regjeringen erklærte nasjonal karantene allerede 21. mars. Som samfunnskritisk tjeneste har Diaconia vært unntatt fra karantenebestemmelsene. Hovedaktivitet har vært betalingsformidling, men fra juni ble utlån gjenopptatt og fungerer nesten som normalt. Det nasjonale helsevesenet har i stor grad brutt sammen. Bolivia har også vært gjennom en svært krevende periode politisk. Det nasjonale valgstyret vedtok i sommer på nytt å utsette valget, denne gangen til 18. oktober. Utsettelsen av valget førte til store demonstrasjoner, og det ble satt opp fysiske

misjonsalliansen 02 2020

sperringer inn til alle store byer. Praktisk talt ingen transport kom gjennom sperringene. Det antas at dette både førte til økt smitte og økt antall døde, da blant annet sykehus ikke fikk nødvendig utstyr og medisiner. Etter at det kom forsikringer om at valget ikke ville bli ytterligere utsatt, ble blokkeringene opphevet og veiene kunne åpnes igjen. Valget ble avholdt 18. oktober, og venstresidens kandidat Luis Arce vant klart allerede i første valgomgang. Det er også gode nyheter i Diaconia. Relativt få av kundene har benyttet seg av amnestiet for betaling av renter og avdrag. Videre har Diaconia utvidet virksomheten sin. Siden juni ble det på nytt startet med utlån til nye og gamle kunder. Det er tydelig at folk ikke har gitt opp, men ønsker å komme videre med sine ulike små bedrifter. En annen svært hyggelig nyhet midt oppe i en krevende situasjon var meldingen om at Diaconia har fått innvilget sparelisens. Dette er noe banken har arbeidet for i en rekke år, og det forventes at de første innskuddskontoene kan åpnes i løpet av oktober.

misjonsalliansen vest-afrika

LIBERIA & SIERRA LEONE KAREN , utsending JULIAN , utsending JANNE INGUNN HARBO ØYGARD, utsending (fram til mars 2020) RUNE ØYGARD, utsending (fram til mars 2020)

Liberia Sierra leone

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Sierra Leone: 32,4 % over 15 år kan lese og skrive 105 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 4,9 40 % lever i ekstrem fattigdom 60,8 % har tilgang til en trygg vannkilde 25,6 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 2017

•

• •

•

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Liberia: 42,9 % over 15 år kan lese og skrive 71 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 5,5 41 % lever i ekstrem fattigdom 72,9 % har tilgang til en trygg vannkilde 37,2 % er underernært Misjonsalliansen har arbeidet i landet siden 2009

•

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen vest-afrika

COVID-19 I LIBERIA HÅNDVASK ER FREMDELES VIKTIG

KAREN OG JULIAN

Covid-19-utbruddet har tydeliggjort

kjent med mennesker og partnere og var

behovet for en strategisk satsing på

klare til å komme i gang da vi plutselig

hygienebevissthet ute i avsidesliggende

måtte forlate landet på grunn av korona-

lokalsamfunn. Prosjektene har resultert

pandemien. Julian er fra Australia, og da

i en synlig endring av landsbybefolknin-

alle Misjonsalliansens utsendinger måtte

genes praksis når det gjelder bruk av

forlate sine respektive land, valgte vi å

latriner, håndvask og hygienerelaterte

dra dit. Nå følger vi opp partnerne her-

tiltak. Prosjektenes relevans kommer til

fra. Det fungerer etter forholdene godt,

uttrykk ettersom hele verden nå legger

men vi gleder oss til å komme tilbake til

vekt på nødvendigheten av håndvask og

Vest-Afrika.

god hygiene.

MONROVIA, LIBERIA: Vi var i ferd med å bli

Misjonsalliansen er til stede i landet,

40 % av AEL-staben hadde tidlige-

og det gjør en forskjell. Vi skal besøke

re erfaring fra bekjempelsen av ebo-

prosjektene ofte og skal være nær og

laepidemien, en sykdom som var enda

tett på arbeidet vårt. Det gir oss bedre

mer dødelig enn covid-19. Erfaringer fra

mulighet til å følge opp prosjektene og

bekjempelsen av ebola har vært nyttig

bygge inn kompetanse og myndiggjøre

i møte med denne nye utfordringen, og

mennesker.

de forebyggende tiltakene er på mange måter de samme. Prosjektets største utfordring har vært å sikre at landsbyene overholder tiltak som sosial avstand og å unngå store forsamlinger i forbindelse med lokale valg av senatorer. Ellers har prosjektene gått sin gang, og arbeidet er blitt gjennomført som planlagt. AEL OG MISJONSALLIANSEN

DYKTIGE PARTNERE

Det er viktig for Misjonsalliansen å finne de beste og mest relevante partnerne å samarbeide med. AEL har jobbet med rent vann, hygiene og helse (WASH) i Liberia i mer enn 24 år. 96 % av den kvalifiserte staben har jobbet i organisasjonen mellom 8 og 24 år og har utdannelse, avhengig av tjenesteområde, som spenner fra avsluttet videregående til mastergrad. AELs kontor er i Monrovia, og så er det prosjektteam plassert ute i prosjektene.

misjonsalliansen 02 2020

COVID-19 I SIERRA LEONE PRISENE HAR GÅTT I VÆRET

NYE BRØNNER OG NY SKOLE

Til tross for koronapandemien har Misjonsalliansen og Metodistkirken i Sierra Leone i denne

I begynnelsen av november meldes det

tiden fullført seks nye brønner, og seks ulike lokal-

om en positiv og nedadgående trend i

samfunn har med dette fått tilgang til rent og

antall covid-19-smittede i Sierra Leone.

trygt drikkevann. Vi har også ferdigstilt en skole

Misjonsalliansen og Metodistkirken i landet

i Bonthe distrikt. Skolen, som har fått de nødven-

har kontroll på prosjektene som i denne

dige lærere, betjener fem nærliggende lands-

perioden har pågått uhindret.

byer. Mange barn har nå kortere vei til skolen.

Et viktig tiltak ved organiseringen av prosjektene har vært utplasseringen av en prosjektmedarbeider i hvert prosjektområde. På den måten har vi hatt en nær tilstedeværelse og overvåking av arbeidet. Dette har forsterket samspillet mellom ansatte, entreprenører og partnere og lokale myndigheter. Men dette har vært en krevende tid – med restriksjoner på reiser og besøk og andre helsemessige og praktiske tiltak. I tillegg har prosjektene hatt utfordringer når det gjelder transport av byggemate-

IKKE TROLLDOM

I Jarmue, et lite lokalsamfunn med 150 mennes-

rialer. Når slik transport likevel har vært

ker, trodde befolkningen at den store barnedø-

mulig, har prisen på tjenesten gått i været.

deligheten skyldtes trolldom og onde krefter.

Ellers har Misjonsalliansen og Meto-

De brukte pengene sine på heksedoktorer som

distkirken delt ut hygienemateriell, såpe,

skulle løse mysteriet. Landsbybeboerne skjønte

bøtter og munnbind, og de familier som

etter hvert at problemet var noe helt annet. Nå

har blitt hardest rammet har i tillegg fått

har de fått ny brønn og dermed tilgang til rent

matvarer.

drikkevann.

EFSL, SIERRA LEONE

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen næringsutvikling

NÆRINGSUTVIKLING – ET NYTT «VERKTØY» I MISJONSALLIANSEN I verdens fattige land er det altfor få små og mellomstore bedrifter. Misjonsalliansen tar nå et nytt initiativ for å skape jobber som kan gi rettferdig inntekt, trygghet og økonomisk vekst. AV: RUNE ØYGARD

Små og mellomstore bedrifter er sentrale

I vestlige land står små og mellomstore bedrifter (SMB) for minst 50 % av nasjonal verdiskapning. Her skjer innovasjon, det skapes nye jobber, og denne «skogen av selskaper» er lokomotivet som har dratt velutviklede land dit vi er i dag. I fattige land der Misjonsalliansen arbeider – fremvoksende markeder – er det altfor få SMB-er, også kalt the missing middle. Studier fra Verdensbanken viser at mellom 55 og 70 % av slike SMB-er mangler finansiering for å kunne vokse. I tillegg til penger er kunnskap og tilgang til nettverk sentralt for en bærekraftig utvikling av SMB-er som skaper verdige jobber og varige endringer.

og lokale investorer kan bistå med kunnskap, nettverk og kapital. Vi ser store synergier mellom lokalsamfunnsarbeid og kommersiell virksomhet. Vi har en helhetlig tilnærming til kunnskap. I tillegg til bedriftsfaglig kompetanse til eiere og ansatte tror vi sterkt på å vektlegge ledelse, verdier, inkludering, bedriftskultur og tilsvarende – helt nødvendig for sunn vekst og utvikling. Impact Investing er gradvis blitt tydeligere på den internasjonale agendaen. Misjonsalliansen ønsker å spille en viktig rolle i å virkeliggjøre bærekraftige eksempler på gode investeringer som skaper både sosiale og finansielle resultater for alle involverte.

Hva gjør vi i praksis

Hvem og hvor i Misjonsalliansen

Misjonsalliansen har støttet titusenvis av enkeltmennesker, lokalsamfunn og selskaper med lån, opplæring, klimatilpasning og mye annet. Behovet har bare blitt enda større etter covid-19, så det fortsetter vi med for full styrke. For å bidra til vekst av små og mellomstore bedrifter skal vi nå starte med næringsutvikling – Mission Alliance Business Development. Vår lokale tilstedeværelse, vår kjennskap til lokale markeder, politiske forhold og kulturelle forutsetninger gir Misjonsalliansen god posisjon til å se både muligheter, begrensninger og risiki i markedet, i investeringer og i utvikling av selskaper. Vi er igang med å søke etter lokale selskaper der vi sammen med norske

misjonsalliansen 02 2020

Rune A. Øygard er ansatt i Norge som ansvarlig for Business Development i Misjonsalliansen. Med lang erfaring fra norsk og internasjonalt næringsliv før sitt opphold i Liberia og Sierra Leone for Misjonsalliansen de siste 5 årene, er han svært motivert til å lede dette arbeidet. Kambodsja er første land ut der vår utsending Karen Lee Ling Myrene på landkontoret i Phnom Penh allerede har jobbet i mer enn ett år med å bygge nettverk med bedrifter og kompetanse- og kapitalmiljøer regionalt. Vi oppfordrer våre givere og potensielle investorer til å følge med på dette spennende arbeidet. Ta gjerne kontakt hvis du tror du kan ha en rolle i dette.

misjonsalliansen portrett

HAN LÅSTE DØRA DA

JEG KOM INN I ROMMET, OG HAN VISTE FRAM EN KNIV OG SA AT HAN VILLE

DREPE MEG HVIS JEG SA SÅ MYE SOM ET ORD.

misjonsalliansen 02 2020

DE SÅRBARES BESKYTTER Betty, en 15 år gammel jente i Liberia, bodde på gaten i flere måneder og overlevde av det hun tilfeldigvis fant av mat. Hun mistet begge foreldrene i ebolaepidemien da hun var ni år, men fikk etterpå bo hos en tante. Mishandling og overgrep gjorde at hun flyktet. Nå bor hun i en trygg landsby, med beskyttelse og oppfølging av Equip, en av Misjonsalliansens partnere i Liberia.

TEKST OG FOTO: ODDMUND KØHN

et var like etter ebolaepidemien i 2014 at Betty fikk komme til tanten som lovet å ta seg av henne. Betty var da ni år gammel, men etter en tid ble den unge jenta på ulike måter mishandlet i det nye hjemmet sitt. – Jeg ble tvunget til å slutte på skolen fordi tanten min ville at jeg skulle selge plastposer med drikkevann på gatene. Hvis jeg ikke klarte å selge mye nok, ble jeg nektet mat resten av dagen, forteller den nå 15 år gamle jenta. En ettermiddag måtte hun hjem for å hente ny forsyning. Tanten var ikke hjemme, og barna hennes var på skolen. Bare tantens kjæreste var hjemme. Betty forteller: – Han ba meg komme inn til han med en pose vann. Han låste døra da jeg kom inn i rommet, og han viste fram en kniv og sa at han ville drepe meg hvis jeg sa så mye som et ord. Han voldtok meg og truet med å drepe meg hvis jeg fortalte det. Betty ble forvirret og visste ikke hva hun skulle gjøre, og hun hadde ingen å snakke med. Hun rømte fra tantens hus og skjulte seg i gatene. – Gatene føltes tryggere enn hjemme hos tante. Jeg visste ikke hvor jeg skulle sove, men fant en gammel bil der jeg kunne legge meg. Den forlatte bilen ble hjemmet mitt i flere måneder, sier hun.

misjonsalliansen 02 2020

En natt mens hun sov kjente hun en berøring på huden, og før hun kunne åpne øynene, dekket personen munnen hennes med klær. Hun ble igjen voldtatt, men nå av en ukjent mann, og denne gangen skulle voldtekten føre til graviditet. – Jeg gråt hele natten, og aller helst ville jeg ta mitt eget liv. Morgenen etter gjemte jeg meg bak en falleferdig bygning, fortsatt redd og engstelig. Flere mennesker snakket til meg, men jeg klarte hverken å si eller forklare noe. Til slutt kom en av lokalsamfunnets ledere og snakket med meg. Jeg ble med hjem, og da kona hans hørte historien min, tok hun med en gang kontakt med Equip, forklarer Betty. Equip tok umiddelbart saken videre. Betty ble brakt til sykehus for medisinsk undersøkelse, og hun ble plassert i et trygt hjem. Hun fikk psykososial hjelp, kjærlighet og omsorg fra Misjonsalliansens partner. Equips fagpersoner sporet opp tantens kjæreste, og han ble arrestert. Han sitter fremdeles i fengsel og venter på rettssak. Betty fikk bo i trygge omgivelser til hun fødte barnet sitt og har nå fått en ny familie å bo hos. Hun og det lille barnet har det godt, og de blir regelmessig fulgt opp av Equip. – Jeg er veldig glad for at Equip fant meg. Jeg vil for alltid være takknemlig for hjelpen jeg fikk, sier Betty.

B I L D E R E P O R TA S J E :

MARY OG JOSEPH Det nærmer seg jul, en tid på året som er fylt med forventning og håp. Farge og glitter, duft og smaker – alle sansers store høytid. Barn og voksne venter på gaver, Maria og Josef venter på Jesusbarnet … FOTO: PÅL LAUKLI TEKST: ODDMUND KØHN

åde Mary og Joseph vet hvordan det er å holde et nyfødt barn i armene. Men de vet også hvordan det føles å måtte legge det kjæreste de eier ned i en grav. Barnet sitt. Mary og Joseph bor i Liberia i Vest-Afrika. Et land der mer enn 60 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann. Sårbare mennesker har utilstrekkelige boforhold, de mangler både rent vann og grunnleggende sanitærforhold. Høsten 2015 ble verdens politiske ledere enige om at alle mennesker, uansett hvor på kloden de bor, skulle sikres tilgang til rent vann innen 2030. De samme lederne lovet også gode sanitærforhold til alle mennesker. I FN undertegnet de Bærekraftsmålene, og alle jublet. Det er gått fem år, og det haster! I Liberia har prosenttallet på 60 knapt gått ned, og fremdeles dør mennesker på grunn av sykdommer relatert til urent vann eller på grunn av dårlig hygiene. De fleste er barn, og barnedødeligheten i det vest-afrikanske landet er skremmende høy. Mary, en ung mor, mistet datteren Agnessa på grunn av diaré og oppkast. Møkkete drikkevann tok livet hennes. Agnessa ble to år gammel.

Joseph mistet sønnen sin. Også han døde på grunn av møkkete drikkevann. Hvor vanskelig må det ikke ha vært for Joseph å se sin lille gutt miste alle sine krefter på grunn av stadig oppkast og diaré? Vi hører ofte historier om hvor vanskelig det er å få tak i rent drikkevann. En ting er at bekkene blir brukt til klesvask og andre nødvendige ting, men i tørketiden blir denne skitne drikkevannskilden enda skitnere. Den lille mengden vann de klarer å finne, blander seg med sanden og blir brunt og grumsete. Det finnes rent grunnvann i Liberia, men krig og konflikt har ført til at utbygging ikke er blitt prioritert. Dermed må barn vokse opp med trusselen som skittent vann fører med seg, selv om det finnes vann i bakken like under dem. Det er hva vi kaller urettferdig! Derfor prioriterer Misjonsalliansen rent vann. Sammen med lokale kirker og lokale samarbeidspartnere gjør vi folk i stand til å bygge sine egne brønner. Og du som leser dette bladet kan være sammen med oss om denne jobben. Ved å gi vann i gave til jul i år kan du sørge for at mødre som Mary og fedre som Joseph slipper å gi familien skittent vann. Fotografen Pål Laukli har møtt Mary og Joseph i Liberia. På de neste sidene kan du se noen av bildene han tok under prosjektbesøket.

misjonsalliansen 02 2020

: LIBERIA ER ET T AV DE VÅTESTE LANDENE I VERDEN. DET TE VEST-AFRIKANSKE LANDET HAR RIKELIG MED VANN I ELVER, REGNSKOGER OG MANGROVESUMPER. MEN BEFOLKNINGEN MANGLER RENT DRIKKEVANN. I TILLEGG ER DET MANGEL PÅ ANSTENDIGE TOALET TER OG LATRINER. : PANDEMIEN HAR GJORT BEHOVET FOR RENT VANN OG HÅNDVASK ENDA T YDELIGERE.

: VED Å SIKRE TILGANGEN TIL TRYGT VANN OG TILSTREKKELIG SANITÆRANLEGG KAN VI REDUSERE INFEKSJONER, SYKDOM OG DØD. MARY OG JOSEPH HADDE DA IKKE TRENGT Å GRAVLEGGE SINE BARN.

misjonsalliansen 02 2020

: BARNA, DE ALLER MEST SÅRBARE BLANT OSS, ER FATTIGDOMMENS TAPERE. I LIBERIA ER DET DESSVERRE SVÆRT VANLIG MED DIARÉSYKDOMMER OG UNDERERNÆRING HOS BARN. DET ER ENDA EN LANG VEI FØR VI ER I MÅL MED RENT VANN TIL ALLE I DET TE LANDET.

misjonsalliansen 02 2020

: BARN PÅ SKOLER UTEN LATRINER MÅ GÅ PÅ DO BAK BUSKER ELLER I SKOGEN. DET ER NEDVERDIGENDE, OG DET SPRER SYKDOM. NÅR JENTER KOMMER I MENSTRUASJONSALDEREN, GÅR DE GLIPP AV DYREBAR LÆRING FORDI DE FLERE DAGER I MÅNEDEN MÅ HOLDE SEG HJEMME.

misjonsalliansen 02 2020

: SELV OM DET ER GJORT MANGE FRAMSKRIT T NÅR DET GJELDER BARNS HELSE, ER BARNEDØDELIGHETEN I LIBERIA FORTSAT T HØY. ET T AV TI BARN DØR FØR DE REKKER Å FEIRE SIN FEMTE FØDSELSDAG.

misjonsalliansen 02 2020

: MISJONSALLIANSEN I LIBERIA HAR ET T VIKTIG HOVEDSIKTEMÅL: RENT VANN TIL ALLE. VI OPPSKALERER PROSJEKTENE, OG VI VET AT VI HAR NOK Å GJØRE I ÅRENE SOM LIGGER FORAN. INGEN SKAL MÅT TE BLI ALVORLIGE SYKE OG DØ PÅ GRUNN AV MØKKETE VANN.

misjonsalliansen 02 2020

GAVEN FRA LYNGDAL TIL LOKALSAMFUNNET I ZEBAY TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: KJETIL ABRAHAMSEN

Lokalsamfunnet Zebay i distriktet Bong i Liberia har fått ny skole. Det er verd en feiring. Skolen er fullfinansiert av elever ved KVS Lyngdal og kan nå ta imot 500 elever; barn fra førskolealder og opp til niende klasse.

misjonsalliansen 02 2020

: ENGASJEMENT FRA UNGE MENNESKER, IKKE MINST GJENNOM FOLKEHØYSKOLER OG KRISTNE VIDEREGÅENDE SKOLER, ER SVÆRT VERDIFULLT FOR MISJONSALLIANSEN. DET VISER SEG OFTE AT ELEVENE FORTSET TER ENGASJEMENTET FOR MISJONSALLIANSEN OGSÅ ET TER AT DE AVSLUT TER SKOLEN.

redjeårskullet ved den kristne videregående skolen i Lyngdal samarbeidet med Misjonsalliansen om misjonsprosjektet 2019/2020. De ville være med og bygge en skole i Liberia. – Vi hadde kontakt med personer i Misjonsalliansen som hjalp oss med alle mulige ting. Et godt og tett samarbeid var viktig for resultatet, forteller Ole Andreas Austbø, leder av fjorårets misjonsprosjekt ved KVS Lyngdal. Zebay skole er bygget etter standard fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og 16. oktober ble den innviet og åpnet. I tillegg til skolebygningene er det bygget to latriner. – Tilgang på rent drikkevann er ikke en selvfølge for skolebarna på landsbygda i Liberia, og rent vann og gode toaletter er viktig for den totale helsesituasjonen i landsbyene. Derfor vil Misjonsalliansen gi både nye og eksisterende skoler tilgang på både drikkevann og toalett med muligheter for håndvask, sier Karen, utsending for Misjonsalliansen i VestAfrika. Byggingen av Zebay skole var så vidt kommet i gang da fire elever og en lærer fra den kristne videregående skolen på Sørlandet var på besøk. – Det var mitt første besøk i Afrika, og det gjorde stort inntrykk. Fattigdommen var nok slik jeg hadde forventet den, men jeg hadde nok trodd jeg skulle se mer oppgitthet og resignasjon hos mennesker. Derimot så vi åpne blikk og varme smil både hos barn og voksne, forteller Ole Andreas. Som leder av misjonsprosjektet på skolen var han oppsatt på å slå rekorden ved forrige

misjonsalliansen 02 2020

års innsamling, og det så lyst ut helt fram til dagen da hele Norge ble satt på hodet. – Det var en kjempeskuffelse da koronapandemien endret livet på skolen og snudde opp-ned på alle planene vi hadde. Misjonsløpet har alltid vært den største inntektskilden til misjonsprosjektet, og vanligvis vil elevene geare hverandre opp og samle flest mulig sponsorer. Strategien måtte endres, og den måtte gjennomføres på digitale plattformer. – Vi var kommet til den avgjørende fasen, og vi måtte bruke sosiale medier. Men konkurranseinstinktet var stort, og vi endte opp med et resultat på 1 090 000 kroner og med ny rekord, sier den engasjerte jærbuen. Markeds- og innsamlingsleder i Misjonsalliansen, Kjetil Abrahamsen, hadde fulgt elevene gjennom hele det siste skoleåret og var også sammen med elevene under oppholdet i Liberia. – Det var ikke et hår på kroppen som ikke reiste seg da jeg hørte beløpet første gang, sier han og legger til: – Både Misjonsalliansen og KVS Lyngdal skulle gjerne ha vært til stede i Liberia da skolen ble åpnet, men det har naturlig nok ikke vært mulig. Det er også gledelig at skolene generelt i Liberia er åpnet igjen etter å ha vært stengt ned som et forebyggende tiltak i kampen mot covid-19. – Jeg er glad for at skolen er ferdig og nå innviet. Jeg glemmer hverken håpet i øynene deres eller troen på Gud som så tydelig var forankret i livene deres, sier Ole Andreas Austbø, som dette året er bibelskoleelev på Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Og hver onsdag kveld er han på plass på Misjonsalliansens kontor hvor han ringer og oppmuntrer våre givere til fortsatt engasjement for Misjonsalliansen.

misjonsalliansen mikrofinans

GOD LEDELSE SIKRER BANKEN

Da Misjonsalliansens utsendinger måtte forlate Liberia, ble situasjonen utfordrende for de diakonale prosjektene og for Diaconia MDI. fått ny leder kort tid før covid-19, noe som i seg selv var en sårbar situasjon, men det gjorde det ikke enklere at det kom noen vage signaler fra myndighetene. – Det ble helt uoffisielt ytret noe om at «alle fattige bør få ettergitt sin gjeld». Dette festet seg i deler av befolkningen og resulterte i at folk sluttet å betale avdrag på lånene sine, forteller CEO og daglig leder for AMAS, Svein Arne Lende. Dette fikk konsekvenser for Diaconia MDI, spesielt i de første månedene av pandemien da halvparten av lånekundene lot være å betale på lånene sine. I dag er tallet for dem som ikke betaler innen en måned etter forfall redusert til 30 %. Driften av banken går i alle fall i riktig retning. Det finnes også flere positive signaler, mener Christopher Andersen, CFO og den som i AMAS har et særskilt ansvar for banken i Liberia. – Etterspørselen etter lån øker, og banken har i dag 1,6 millioner dollar i utlån. Det er historisk høyt. En annen god ting er at de som sparer ikke har tatt ut penger av konto. De har heller fortsatt med å spare, og det er viktig for oss, sier han. Også for den Kristiansands-baserte AMAS-administrasjonen blir digitale plattformer eneste mulighet for kommunikasjon med de fire mikrofinansbankene. MIKROFINANSBANKEN HADDE

Heldigvis fungerer det godt med den nye lederen av banken i Liberia. – Det smerter å ikke kunne være tettere på banken. Men Kwarteng Basoa gjør en god jobb. Han tenker strategisk, og han jobber med kulturen i banken og med å bedre kvaliteten i alle ledd, sier de to AMAS-ansatte. Så må vi også huske at nedstengingen betød at Kwarteng ble isolert fra sin familie i Ghana, så han er nok den som har kjent mest på dette. – Kwarteng jobber for at den enkelte lånekonsulenten skal ha best mulig ansvarsfølelse og eierskap til porteføljen sin. Det vil trolig redusere faren for mislighold. Han er framoverlent og jobber godt for å trygge banken, sier Christopher. Den største utfordringen for AMAS og for banken er fundingen. Ifølge Svein Arne Lende har Diaconia MDI behov for en million dollar i ny kapital. – Vi har tidligere hatt en stående kredittramme hos Norfund som ikke ble brukt. Fram til nå har det vært mer aktuelt med tilførsel av egenkapital og lån fra Verdensbanken, men vi vil gjenoppta kontakten med Norfund, avslutter han.

misjonsalliansen 02 2020

misjonsalliansen volontør

ET LIVSFORVANDLENDE OPPHOLD Misjonsalliansen er kjenT for sin volontørordning. Ordningen med volontører og frivillig arbeid i prosjektene har gitt mange ungdommer et første og viktig livsforvandlende møte med store behov og utfordringer.

olontørordningen er historisk den beste måten Misjonsalliansen har hatt for å engasjere mennesker for Misjonsalliansens arbeid. Nå ønsker vi å blåse nytt liv i ordningen og fylle opp gjestehusene på destinasjonene Ecuador og Kambodsja. Vi ønsker å legge til rette for at nye generasjoner unge skal få sitt første møte med diakonale misjonsprosjekter, sier Kjetil Abrahamsen, markeds- og innsamlingsleder i Misjonsalliansen. Misjonsalliansen ønsker å ha en ordning hvor unge mennesker kan få et engasjement for organisasjonen og for en mer rettferdig verden. Studenter skal også ha mulighet for praksis i relevante prosjekter i perioder på minimum 16 uker. Ordningen skal være en plattform for engasjement for organisasjonen både ute i felt og når de kommer hjem. – Vi ønsker også å bygge et sosialt og åndelig fellesskap på volontørhusene og gi

misjonsalliansen 02 2020

dem unike møter med andre kulturer. De skal få venner og opplevelser som vil endre dem for livet, fortsetter Kjetil. Volontører vil i utgangspunktet bo på et gjestehus eller volontørhus under oppholdet, men det vil være åpning for at volontørene også kan få bo ute hos lokale familier i korte perioder. Det viktige er at volontørene opplever å få brukt sine evner og ressurser og opplever å være til nytte. Kjetil Abrahamsen lover å være tilgjengelig for dem også når oppholdet ute er over: – Vi skal gi volontørene en god velkomst når de kommer tilbake, og vi vil legge bedre til rette for fortsatt fellesskap og gi dem plass til å være endringsagenter også her hjemme.

Les mer om volontørordningen på misjonsalliansen.no/bli-volontør

misjonsalliansen andakt: Biskop Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet

Allerede nå og ennå ikke. Rettferdighet. Det er et flott ord, og det er et bibelsk ord. Det er et ord som også Jesus bruker. Det er et ord som forteller noe om det vi håper og det vi tror og om det vi kan få til. Jeg har hatt både den gode og den litt krevende jobben å besøke kirker rundt om i verden som sliter med hva rettferd skal bety i praksis. Fordi de lever under urettferdighet, fordi de lever under sykdom, under naturkatastrofer eller fattigdom. Men det har slått meg at det nettopp er troen på Gud og troen på Jesus som holder disse menneskene oppe og som får de til å kjempe for rettferdighet. Jeg husker en kvinne i Libya i Vest-Afrika, smittet av ebola, som ga et vitnesbyrd om hva troen hennes betydde. Hun fortalte at situasjonen var vanskelig og livsfarlig og at alt syntes håpløst. Ville dette gi seg? Folk døde jo rundt henne. Hva kunne hun gjøre? Hun kunne ikke gjøre noe annet enn å be, fortalte hun, og å tro at Gud faktisk kunne gripe inn. «Det er troen som gjør at jeg holder ut dette», sa hun og la til: «Troen på at Gud er med, at han vil gi oss rettferdighet og at vi skal komme oss gjennom dette.» Det viste seg at man kom gjennom ebolakrisen i Afrika. Og det viser seg at mange får hjelp av troen på Gud – ikke bare til å holde ut, men også til å gjøre viktige ting som kan skape forandring. Vi har et kristent håp, og av og til lurer jeg på hva dette betyr for oss. Handler det bare om det vi håper og tror skal skje etter døden? Eller er det et håp som betyr noe i den verden vi lever i og som skaper både kraft, mot og evne til å gjøre noe? Når vi i Fader vår ber om at Guds vilje skal skje på jorden så som i himmelen, så ber vi egentlig om at det vi håper på også skal være nærværende iblant oss. At det ikke bare er en gang der framme at det skal bli slik Gud vil, men her og nå. Det er tre måter vi skal uttrykke det kristne håpet på i vår verden i dag. For det første skal vi snakke om det som er der framme. Som et sluttpunkt Gud skal sette, og som et håp om rettferdighet. En dag skal det gode seire, en dag skal rettferdigheten seire. Da skal Gud dømme oss rettferdig, og vi må tro at han også vil dømme oss nådig. Tanken på et sluttpunkt langt der framme kan få noen til å si «ja, det er nettopp dette som gjelder», og de vil mene at det som skjer her og nå ikke er så viktig. Hvordan vil vi bringe Guds rike inn i den verden vi lever i nå? Det er ikke alt med dette riket vi forstår: Som at når vi gjør noe for andre, så gjør vi Guds gjerning, og de vi møter er egentlig Jesus. Men dette er et bilde som skal oppmuntre oss til å leve etter Guds vilje her og nå, og ikke til å være redd for det som kommer. Det er en oppmuntring til å la Guds rike bli synlig her og nå.

misjonsalliansen 02 2020

Men det er også en annen dimensjon ved det kristne håpet. Det handler ikke bare om det som en gang skal skje. Fordi Jesus døde og stod opp igjen tror vi at hva som helst kan skje. Det er ingen krefter i denne verden som kan binde Gud. Hverken synd eller død. I vårt arbeid for mer himmel på jord, og at det skal være på jorda så som i himmelen, så er det nettopp Jesus, hans liv, hans død og hans oppstandelse som får oss til å tro. Vi tror at Gud kan bringe liv, håp og rettferdighet i denne verden, ikke bare i den som kommer. Mange kristne teologer, ikke minst i det forrige århundre, har tatt tak i dette. Etter andre verdenskrig, men også etter andre store katastrofer, har mange stilt spørsmålet om det er noen grunn til å tro på Gud. Er vi ikke forbi dette? Jörgen Moltman, en tysk teolog, skrev nettopp om håpets teologi. Den kristne tro er et uttrykk for håp, sier han, og hvis det ikke er uttrykk for håp, er det heller ikke kristen tro. Kristen tro vil bidra til forandring, også i denne verden. For Kristus har skapt en ny situasjon med sin død og sin oppstandelse. Det er også en tredje dimensjon ved det kristne håpet. Det uttrykkes ved allerede nå og ennå ikke. Allerede nå er Guds rike her, det er allerede mer himmel på jord, og samtidig ennå ikke. Vi lever i spenningen mellom disse to. Det vi tror og det vi håper på, ser vi ikke. Å leve slik er som å være en surdeig i verden. Det blir ikke noe ut av et bakverk om det ikke er noe i deigen som skaper liv og forandring. Noe som bare er der og ikke noe som kun kan drysses over på toppen. Noe som er midt i deigen og som får alt til å bli annerledes. Når Jesus bruker dette bildet, er det for å si at vi skal være denne surdeigen i verden. Guds rike, som et tegn på at det som er allerede nå, men ennå ikke, er en virkelighet. Jeg har sett mange eksempler rundt om i verden på at det nettopp er slik. Ikke på grunn av at de kristne og kirkene har politisk makt og at alle hører på dem eller at de er i flertall. Men fordi det de står for er sant og rett. Surdeigen har likevel sin virkning. Jeg kunne nevnt mennesker og lokale kirker som har overbevist meg om at sånn er det. Mennesker som følger Guds vilje, som kommer sammen for å be og for å tilbe Gud. De blir inspirert igjen og igjen til å la livet være en surdeig, alene og som fellesskap. Men jeg ser det også i Norge, i det vi gjør og kanskje ikke alltid ser selv. Som surdeig ser vi ikke alltid selv hva det betyr og virkningene av at vi er her. Så skal vi ikke alltid søke etter å få rett eller alltid påstå at vi har rett. Men vi skal bringe Guds rettferdighet – i bønn og i tro på den Gud som er rettferdighet.

misjonsalliansen 02 2020

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

Årets julegave redder liv! Ved å kjøpe våre julegavekort bidrar du til at mennesker i Liberia får tilgang til rent vann. Bestill på: misjonsalliansen.no/julegavekort eller på tlf: 22 94 26 00.

Velg mellom 3 ulike beløp, betal med Vipps, og vi sender våre flotte julegavekort hjem til deg i posten.

misjonsalliansen 02 2020