M I L I T Æ R F A G L I G
M A G A S I N
NR . 1 | 201 7
KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.
OM Å BYGGE FORSVARSEVNE
INTERPRESS 1295-01
www.kongsberg.com
01 RETURUKE 17
113937_1_2017_omslag424x275.indd 1
Kr. 69,-
07.02.17 13.26
Høsten nyheter fra Militærhistorie
Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring
Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere
Kampanje! Nå inntil 20%* rabatt på bilforsikring. Er du ny kunde får du i tillegg fastpris** år to! Sjekk pris på codanforsikring.no. Du kan også ringe oss på 06300. Husk å oppgi at du har medlemsavtale via NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap. NROF har inngått en avtale med Codan Forsikring som gir deg både noen av markedets beste forsikringer og gode rabatter.
Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no
codanforsikring.no
I HANDEL 1. DESEMBER
* Inkludert 15% nettrabatt ** Ved kjøp av bilforsikring innen 31. mars 2017
113937_1_2017_omslag424x275.indd 2
07.02.17 13.26
INNHOLD
//
NR1
//
2017
HV gjennom tidene I september 1941 ble en arbeidsgruppe nedsatt av FD som skulle vurdere tiltak for å bygge opp det norske forsvaret.
Om å bygge Norges forsvarsevne
06
– Alt vi gjør, handler om å bygge Norges forsvarsevne. Det sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide blant annet da hun redegjorde for Regjeringens historiske satsning på Forsvaret i Oslo Militære Samfund.
Haakonsvern – nøkkelen i Norges sjømakt Haakonsvern: Nordens største marinebase og Marinens hovedbase.
Norge er livsviktig i Mali
32
773 flytimer. 625 tonn med last og forsyninger. 14500 passasjerer.
NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no
1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) #TPƂPP 8KM .
SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no
Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 arne.bjerkeseth@nrof.no Paul U. Markussen 22 47 82 43 paul.markussen@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no
4 6
Påmelding til Nijmegenmarsjen Det er i år 425 plasser totalt
325 plasser er forbeholdt marsjerende i avdeling og det vil være 100 plasser til individuelle deltagere. Det kan være 10% førstegangsgåere som individuelle deltagere. AVDELINGER KAN MELDE SEG PÅ FRA ONSDAG 15. FEBRUAR KL. 0900 INDIVIDUELLE KAN MELDE SEG PÅ FRA ONSDAG 1. MARS KL. 0900 STARTAVGIFTEN FOR ALLE ER KR. 3950,Dette inkluderer forlegning og forpleining i Heumensoord, tilgang til rasteplasser, påmelding til arrangør og administrativ støtte. Hvis du ønsker diplom (kr. 100,-) og returbuss fra Heumensoord lørdag 22. juli kl. 0600 til Schipol (kr. 150,-), kommer det i tillegg. Reise må den enkelte ordne selv. HUSK REISEFORSIKRING OG EUROPEISK HELSETRYGDEKORT! *F i ` }ÃÃ i >i i } ÞÌÌiÀ }iÀi v À >Ã w iÀ `Õ «F
www.nrof.no
PRO PATRIA Redaktør 5KIDLĂ”TP .CTUGP +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER 0QTUMG 4GUGTXGQHĆ‚UGTGTU (QTDWPF Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i ĂĽret. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2017: 23/1, 23/3, 1/6, 14/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Heimevernets Innsatsstyrker #PMNGV HTC *8 QI +FC QI .[TC HTC HV-17 bedriver styrkebeskyttelse av lasteskipet MS Stena Forecaster, som frakter Brigade Nords materiell nordover til Finnmark, under øvelse Joint Viking 2015. Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret. Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, sĂĽ fremt intet annet er markert. GRAFISK DESIGN OG TRYKK /GTMWT )TCĆ‚UM #5 Tlf: 23 33 92 00 Ă˜MERKE ILJ T M
er
S
0672
2041 M
kur
G r a fi s
kA
iÀŽÕÀ Ă€>wĂƒÂŽ iĂ€ godkjent som svanemerket bedrift.
QQQ Norge kan ikke justere sin sikkerhetspolitikk av frykt for ĂĽ trĂĽkke Russland pĂĽ tĂŚrne. Denne erkjennelse blir tydeligere etter hvert som Russland trapper opp sine militĂŚre aktiviteter og Â…ĂžLĂ€Âˆ`ÂŽĂ€Âˆ}ÂœÂŤiĂ€>ĂƒÂ?œ˜iÀ° vŠÂ?}i yiĂ€i Â?>˜`Ăƒ iĂŒĂŒiÀÀiĂŒninger stĂĽr Russland bak dataangrep mot Ukraina, de baltiske land og USA. Russiske nett-troll er et økende problem, i følge militĂŚre kilder. General Tor Rune Raabye er en av dem som fra talerstolen Fra et besøk ved Rygge. i OMS har pekt pĂĽ dette. Kampen om sannheten er en krig som føres i internasjonale medier og nettsteder. Falske eller grovt fordreide nyheter som etterfølgende kommenteres av lønnede nett-troll i den hensikt ĂĽ skape forvirring eller fordreining av virkeligheten er en del av dette bildet. Palle Ydstebø er ekspert pĂĽ hybrid krigføring. I denne utgaven av Pro Patria snakker han om dette temaet.  6ˆ ĂƒÂŽ>Â? ĂƒiˆÂ?i “iĂ€] ĂŒĂ€i˜i “iĂ€] ŠÛi “iĂ€ Âœ} yĂž “iÀ°‚ iĂŒ Ăƒ> vÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€ĂƒÂ‡ minister Ine Eriksen Søreide da hun fremla Langtidsplanen for Forsvaret som nĂĽ er vedtatt i Stortinget. Du kan lese mer om forsvarsministerens hovedprioriteringer for Forsvaret i denne utgaven av vĂĽrt magasin. – Vi beveger oss bort fra et landsdekkende Heimevern i Sør-Norge. Det sier sjef HV general Tor Rune Raabye til Pro Patria. Heimevernet har over lang tid vĂŚrt under omgruppering, med stadig økende press pĂĽ ressursene, med blant annet styrkereduksjon og redusert øvelseskapasitet som resultat. I følge Raabye har han ikke engang penger til ĂĽ kle opp soldatene i HV slik Stortinget har vedtatt. Vi ser pĂĽ noen av konsekvensene av en slik politikk for HV. Vi har ogsĂĽ sett nĂŚrmere pĂĽ hva HV er i dag, og hva som ligger i planene for HV fremover. Likeledes hva som var føringene den gang da HV ble opprettet og den interessante utviklingen Heimevernet har gjennomgĂĽtt fra starten og frem til i dag. Noen har forstĂĽtt bakgrunnen for ĂĽ gjennomføre en landmaktstudie som en nedprioritering av HĂŚren. Dette tilbakevises blant annet av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i denne utgaven av Pro Patria. Hva betyr fredsavtalen i Syria? Tyrkia ser ut til ĂĽ rotte seg sammen med to av NATOS ideologiske motstandere Russland og Iran. Hva fĂĽr dette ĂĽ si for samholdet og utviklingen i NATO? Dette er blant spørsmĂĽlene Halvor Tjønn adresserer i sin artikkel. Tidligere stabssjef Staale Granli forteller om Norges livsviktige innsats i Mali. Dette er noen av sakene som bringes til torgs i denne utgaven av NROFs Pro Patria. I en tid med stadig større kamp om sannheten tror vi det blir viktigere og viktigere med et militĂŚrfaglig magasin som kan gi bakgrunn, kommentar og analyse. God lesing! QQQ
Sigbjørn Larsen Redaktør
rsen Sigbjørn La
ÂŤNOEN HAR FORSTĂ…TT BAKGRUNNEN FOR Ă… GJENNOMFĂ˜RE EN LANDMAKTSTUDIE SOM EN NEDPRIORITERING AV HÆREN. Âť
6
PROPATRIA /1/ 2017
OM Ã… BYGGE NORGES FORSVARSEVNE
M109 artillerivogn ved Setermoen under Cold Response 2014. Foto: Audun Braastad
– Alt vi gjør, handler om å bygge Norges forsvarsevne. Det sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide blant annet da hun redegjorde for Regjeringens historiske satsning på Forsvaret i Oslo Militære Samfund. Aldri tidligere har Forsvaret blitt tilført så mange milliarder kroner. – Vi kan ikke se forsvarsgrenene isolert. Forsvaret må sees i sammenheng, sa forsvarsministeren. PP/SIGBJØRN LARSEN
8
PROPATRIA /1/ 2017
QQQ – Jobben er å bygge Norges forsvarsevne. Ingen aktør skal kunne presse oss mot vår vilje eller ta fra oss vår handlefrihet eller kontroll med eget territorium, sa Søreide. Vi har fått tildelt en stor del av fellesskapets penger. De må forvaltes klokt og fornuftig. BERØMMET VETERANENE
Søreide berømmet pristildelingen fra Gunnar Sønstebys minnepris til Forsvarets veteraner. De har fortjent den! Sa Søreide. ALT GÅR SÅ FORT
– Alt går så fort, i våre dager, sa Søreide og trakk frem Odd Børretzens slager fra 1983. Den gang var microbølgeovnen Børretzens bilde på hightec. Hun minnet om at det var før Sovjetunionen gikk i oppløsning og Balkan stod i brann. Før IS, internett og Facebook. Mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon – I dag ser vi et mer selvhevdende Russland. Vi ser store politiske endringer. Samtalen i sosiale medier preges av forenklinger og fremmedfrykt og manglende tillit til systemet. Dette fører med seg grobunn for ytterliggående partier og mer ekstreme løsninger. Vi trenger tvert i mot mer tillit, mer samarbeid og felles løsninger, sa Søreide. BEKYMRET FOR EUROPAS HELSE
– Jeg er bekymret for helsetilstanden i europeisk politikk, sa Søreide. i `iÌ w ià }ÃF ÞÃ«Õ ÌiÀ] fremholdt Søreide. Kampen mot voldelig ekstremisme er i sterk fremgang. ISIL er under sterkt press, men vi må ikke undervurdere IS, Al Qaida og Nusrafronten. Kampen mot terror er langvarig og kompleks. Det er summen av alle tiltakene som gir effekt og fremgan-
(QTUXCTUOKPKUVGT +PG 'TKMUGP 5ÔTGKFG (QVQ 5KIDLÔTP .CTUGP
gen gir grunn til forsiktig optimisme. Over 60 land deltar i en internasjonal koalisjon mot ISIL. LTP
– Forsvarsdebatten her hjemme har naturlig nok likevel vært preget av langtidsplanen, sa Søreide. Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt. Privatansatte, forsvarsansatte, vwÃiÀiÀ] ÕÀ > ÃÌiÀ] > > ÞÌ iÀi] redaktører. Forsvarspolitikken har fått en langt bredere og mer innholdsrik debatt. Vi har også fått en økning av forsvarsbudsjettet på 180 milliarder kroner. Aldri før har forsvarsbudsjettene fått en større økning. Vi skal bruke 7,6 mrd for de iÃÌi wÀi FÀ° 6 >À Ã Õ`` i
langvarig negativ trend og lagt det nødvendige grunnlaget for Forsvaret i tiden fremover. Forsvaret av Norge angår oss alle. Det er viktig at vi av og til løfter blikket, stopper opp og blir enige med oss selv hvor vi skal, sa Søreide. Fortsatt med henvisning til Børretzens låt om 50-kilometerløperne som på > Û> ÃLÀFÌi w ÃiÀÛiÀÌ Û>À drikke av jentene fra Hennum idrettsforening. I EN BRYTNINGSTID
I en brytningstider skjer ting raskere. Vi må ta oss ta oss tid til å stoppe opp og tenke hvor vi skal. Sikkerhetssituasjonen har endret Ãi} iÌÌiÀ >Ì Û w i À Ãi ÛFÀi
2014 ved at Russland annekterte Krim. Deretter gikk russiske styrker gikk inn i Øst-Ukraina. Der står de enda og opprettholder dermed en `iÃÌ>L ÃiÀi `i y Ì° 6 > ÃiÀ ikke Russland som noen direkte militær trussel mot Norge, men Russland har alltid vært en faktor i norsk forsvarsplanlegging. ISIL la under seg enorme landområder med en brutalitet og vold som vi knapt har sett maken til i nyere tid. Etter mange år med fred og stabilitet stod vi dermed overfor en helt ny tid som krevde at vi også tenkte nytt. Utfordringene traff oss med full tyngde og svaret vi må gi er en klar og fast og forutsigbar holdning. Det tar tid å snu en årelang nedbygging av Forsvaret. Det er ingen tvil om at vi må ta et større ansvar for egen sikkerhet. NATO har vist at vi som politisk og militær allianse kan fornye oss. Vi som en liten nasjon er avhengig av NATO. Norge klarer ikke å ivareta vår sikkerhet helt alene. Det er realiteten. STERK INTERNASJONAL INNSATS
Norge har sikret at NATO får en ny maritim strategi med fokus på Nord-Atlanteren. Det å fornye kommando- og kontrollstrukturen i NATO er som å stikke hånden inn i et vepsebol. Men det er jo dermed ikke sagt at vi ikke bør gjøre det. Sammen med Danmark har vi uttransportert Syrias kjemiske våpen, vi har patruljert Det indiske hav mot pirater. Vi har reddet 8943 migranter i Middelhavet. Vi har gitt verdifulle bidrag til FNs minerydderstyrke. Vi har vært sentrale i opprettelsen av NATOS hurtige reaksjonsstyrke. Vi har bidratt vesentlig til NATOs beroligelsestiltak. Da NATO skulle stille en sjømilitær styrke var det lenge usikkert om den kunne seile for den
SAMMEN MED DANMARK HAR VI UTTRANSPORTERT SYRIAS KJEMISKE VÅPEN, VI HAR PATRULJERT DET INDISKE HAV MOT PIRATER. VI HAR REDDET 8943 MIGRANTER I MIDDELHAVET. VI HAR GITT VERDIFULLE BIDRAG TIL FNS MINERYDDERSTYRKE. VI HAR VÆRT SENTRALE I OPPRETTELSEN AV NATOS HURTIGE REAKSJONSSTYRKE. manglet kommandofartøy. Norge stilte kommandofartøy og styrken kunne seile. I Afghanistan vekker Norges mangeårige utdanning og opplæring av sikkerhetspolitiet berettiget positiv interesse. Norske soldater er med på å støtte og lære opp soldater i Irak og Jordan. Vi er engasjert i Kosovo, Midtøsten og Sudan. I 2018 er vi vertskap for en stor alliert øvelse. Da statsministeren vår møtte Obama uttalte presidenten at Norway punches above its weight. NORGE ER NATO I NORD
Samtidig har Forsvaret løst alle oppgaver her hjemme. Jeg berømmer våre styrker for å være løsningsorienterte og vise stort pågangsmot. Mange er ikke klar over innstasen. Vi må bidra der vi kan. Vi har gjennomført to store revolusjoner. Vi har innført en spesialistbefalsordning som betyr mye for evnen til å tiltrekke seg og beholde kompetanse. Og vi har innført allmenn verneplikt. Vi skal
forsvare luftrommet, territoriet og havområdet. Norge er NATO i nord. Vi må også ha evne til å stille opp for våre allierte. MÅTTE GJØRE GRUNNLEGGENDE ENDRINGER
Da jeg overtok som forsvarsminister i 2013 ble Forsvaret erklært å være i balanse. Det var jeg tvilende til. Det Û ÃÌi Ãi} F ÛCÀi Õ `iÀw > Ã iÀÌ } tilpasset en annen tid. Behovet for omstilling var stort. De plutselige endringene gjorde behovene helt prekære. Vi måtte ta et veivalg. Er `iÌ Õ } F y i «F `iÌ Û >À i iÀ må vi gjøre noen grunnleggende endringer. Vi valgte det siste. TAKKET FORSVARSSJEFEN
Jeg vil takke forsvarssjefen for et utrolig godt samarbeid om langtidsplanen. Takket være det gode samarbeidet med Haakon Bruun-Hanssen så har vi tatt viktige veivalg. Vi har staket ut en tydelig retning som en følge av den sikkerhetspolitiske endringen. Vi w Ûi`Ì>ÌÌ > }Ì `ë > i v À ÀÃÛ>ÀiÌ i` iÌ LÀi`Ì yiÀÌ> Stortinget i fjor. Den forteller hvordan vi skal styrke Forsvaret. Debatten dreide seg etter hvert ikke om, men hvordan vi skulle styrke Forsvaret. Det var ingen selvfølge da vi startet denne prosessen. Et av resultatene er 180 MRD til Forsvaret over den neste 20-års-perioden. En slik økning er historisk. Forsvaret må prioritere. Vi F Ã> Ì ` } w i à >ÀÌiÀi FÌiÀ F gjøre ting på. Det betyr blant annet mindre på administrasjon og mer på kampkraft. Vi har iverksatt en stor bunke tiltak som vil gi bedre effekt tilpasset Forsvarets behov innenfor blant annet logistikk, vedlikehold og forsyning. Økt standardisering vil kutte bygge- og driftskostnader. Og vi skal reforme-
10
PROPATRIA /1/ 2017
re utdanningssystemet, men beholde krigsskolene og befalskolene, sa statsrĂĽden. VI SKAL FLY MER, SEILE MER, TRENE MER OG Ă˜VE MER.
ÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€iĂŒ ĂƒÂŽ>Â? w˜>Â˜ĂƒÂˆiĂ€iĂƒ Âœ} Ă›CĂ€i bĂŚrekraftig over tid. Vi mĂĽ derfor ÂŤÂ?>˜Â?i}}i ˆ˜˜i˜vÂœĂ€ iĂŒĂŒ FĂ€] wĂ€i FĂ€ og 20 ĂĽr. For vĂĽr sektor er det helt nødvendig. Vi fyller opp med reservedeler. Vi tar igjen vedlikehold. Vi gjennomfører store investeringer i e-tjenesten for ĂĽ fĂĽ vite hva som skjer. Før lĂĽ tre av fem fregatter til kai. Under høstens store marineøvelse Flotex var wĂ€i >Ă› vi“ Ă•ĂŒi Âœ} ĂƒiˆÂ?ĂŒi Ăƒ>Â“ĂŒÂˆ`ˆ}° Samtidig var fem korvetter ute og seilte og tre ubĂĽter. Det er en helt ny virkelighet. Vi tilfører 2,2 MRD i vĂ€ÂˆĂƒÂŽi “ˆ`Â?iĂ€ ˆ Óä£Ç° 6ˆ ĂƒÂŽ>Â? yĂž mer, seile mer, trene mer og øve mer. STORE INVESTERINGER
Forsvaret skal vĂŚre pĂĽ rett plass til rett tid hvis noe oppstĂĽr. Vi skal >Â˜ĂƒÂŽ>vvi Ă•LFĂŒiĂ€] ÂŽ>“yĂž] “>Ă€ÂˆĂŒÂˆÂ“i ÂŤ>ĂŒĂ€Ă•Â?Â?iyĂž] Âœ} }Â?i˜˜œ“vŠÀi ĂƒĂŒÂœĂ€i investeringer i HĂŚren. Det er helt avgjørende for ĂĽ styrke kampkraften. Og for ĂĽ ta kontroll med vĂĽre enorme havomrĂĽder. VĂĽr oppgave i NATO er ogsĂĽ overvĂĽking av den Â˜ÂœĂ€`Â?ˆ}i y>˜Ži˜° iĂŒ ÂˆĂ›>Ă€iĂŒ>Ă€
Foto: Olav Stangdal Tangen
samtidig vĂĽr stabilitet og forutsigbarhet. Noen baser legges ned og andre bygges opp. Vi kan ikke Â…ÂœÂ?`i ÂœĂƒĂƒ “i` yiĂ€i L>ĂƒiĂ€ i˜˜ `iĂŒ vi trenger eller ikke kan beskytte. Slik er ikke verden. Det er ikke
VI SKAL FLY MER, SEILE MER, TRENE MER OG Ă˜VE MER. FORSVARET SKAL FINANSIERES OG VÆRE BÆREKRAFTIG OVER TID. VI MĂ… DERFOR PLANLEGGE INNENFOR ETT Ă…R, FIRE Ă…R OG 20 Ă…R.
Noen har ment at det er fordi Regjeringen ønsker ĂĽ nedprioritere landmakten. Det er det stikk motsatte som er tilfelle. Det er nettopp fordi landmakten er sĂĽ viktig for ĂĽ kunne forsvare viktig infrastruktur og vĂĽre landomrĂĽder at vi ønsker en grundig utredning av den. Derfor mĂĽ vi sikre at HĂŚren og HV er best mulig organisert. Er dagens landmakt svaret? Det er ikke gitt at gamle planer er svaret pĂĽ morgensdagens utfordringer. Regjeringens plikt er ĂĽ utrede utfordringer og muligheter. Vi mĂĽ ta oss tid til ĂĽ tenke over hvor vi skal. Til ĂĽ stake ut riktig kurs fra starten. Ă˜ving og treningskapasiteten mĂĽ økes mye. HÆREN SKAL STYRKES
enkle avgjørelser ĂĽ ta. Jeg er glad for at politikken støttes av et stort ĂƒĂŒÂœĂ€ĂŒÂˆÂ˜}ĂƒyiĂ€ĂŒ>Â?Â?° i} iĂ€ Âœ}ĂƒF }Â?>` for at Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt har uttalt at vi trenger omstilling fremfor omkamp. Det er jeg helt enig med henne i. UTREDER LANDMAKTEN
Regjeringen har gitt forsvarssjefen i oppdrag ĂĽ utrede landmakten.
Foto: Marthe Brendefur
Vi skal investere mellom 4 og 6 , ÂŽĂ€ÂœÂ˜iĂ€ ˆ CĂ€i˜ `i ˜iĂƒĂŒi wĂ€i ĂĽrene. Vi skal investere i nytt kampluftvern, nye lastevogner og styrke soldatenes utrustning. De pengene som er satt av til HĂŚren skal brukes til hĂŚren. Med den nye LTP tar vi Forsvaret inn i en ny tid. Det kommer til ĂĽ kreve mye jobbing. Alle utfordringer er selvsagt ikke løst, men vi vil styrke Forsvaret av Norge. Det har begrenset verdi ĂĽ diskutere en vĂĽpengren uten ĂĽ se helheten. Det er summen av alle komponentene
og hvordan de virker sammen som utgjør Norges forsvarsevne. VOKSENDE GRÅSONEPROBLEMATIKK
Vi har en sikkerhetspolitisk usikker og uforutsigbar fremtid. Ved inngangen til 2017 er det lite som tyder på at det vil endre seg med `iÌ v©ÀÃÌi° 6 ÃiÀ > Û À }i y ÌiÀ] og fremvoksende stormakter. Vi ser en voksende gråsoneproblematikk der ulike aktører tar i bruk ulike virkemidler for å nå sine mål. Vi ser en økning av hybrid krigføring. Det viktigste med hybrid krigføring er at den er egnet til å skape usikkerhet. Er det et angrep eller ikke? Er det over eller under en terskel? TERROR GIR NÆRING TIL YTTERLIGGÅENDE KREFTER
Borgerkrigen i Syria er inne i sitt sjette år. Mange aktører fører til et svært komplekst bilde. Sikkerhetsrådet har nå enstemmig gitt sin tilslutning til fredsavtalen. Utviklingen i Russland er bekymringsfull med en stadig mer selvhevdende rolle. Motsetningsforholdet mellom NATO og Russland kan bli langvarig. Terror har allerede på dramatisk vis endret europeisk politikk. Den gir næring til fremveksten av ytterliggående politiske partier og strømninger.
Foto: Ole-Sverre Haugli
TRUMP OG BREXIT
Trump og Brexit har avdekket en politisk misnøye og sviktende systemtillit. Det er historien om misnøyens konvergens. Den gis næring av falske nyheter med ekkokammer i sosiale medier. I sum kommer det til uttrykk en generell misnøye med samfunnets institusjoner og systemer og mistillit til de som styrer i samfunnet. Hvis en stor del oppfatter at identiteten er truet vil ytterliggående og mer ekstreme krefter vokse. Det liberale demokratiet presses både innenfra og utenfra. Det kan få konsekvenser for det transatlantiske samarbeidet. Det er i slike tider tyranner fristes til å ta makten. Vi har lovet hverandre at vi ikke tillate oss å glemme og vi har lovet hverandre at vi aldri skal tillate oss å kjenne på den følelsen igjen. I slike tider gjelder det å stå opp for de demokratiske grunnverdier. Vi står overfor en sikkerhetspolitisk usikkerhet som vi ikke har opplevd på lang tid. Det er vårt > ÃÛ>À F `i Ì wÃiÀi Û i utviklingstrekk som er bestemmende for vår tid og hvordan vi skal møte dem. De utfordringene vi står overfor nå og fremover kan bare løses i samarbeid med andre land. De er så sammensatte og globale at vi må løse det i samarbeid med andre.
Foto: Stian Norum Herlofsen
JOBBEN ER Å BYGGE NORGES FORSVARSEVNE
Alt går så fort i våre dager. Vi skal likevel gjennomføre de tiltakene som er nødvendige. Vi skal legge grunnlaget for at vi er best mulig rustet til å møte en usikker fremtid. Vi skal sikre at Forsvaret er rigget for et nytt trusselbilde. Vi vil allerede i år få se et forsvar med en bedre operativ evne. Stortinget har sluttet seg til våre planer. Det påhviler alle et stort ansvar å følge opp det som er vedtatt. Vi har fått tildelt en stor del av fellesskapets penger. De må forvaltes klokt og fornuftig. Jobben er å bygge Norges forsvarsevne. Ingen aktør skal kunne presse oss mot vår vilje eller ta fra oss vår handlefrihet. Alt vi gjør handler derfor om å bygge Norges forsvarsevne, sluttet statsråden. QQQ
BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO
Foto: Marte Brohaug
12
PROPATRIA /1/ 2017
Forsvarssjefen:
HISTORISK SATSING PĂ… FORSVARET Det var ÂŤstinn brakkeÂť i Oslo MilitĂŚre Samfund da Forsvarssjefen holdt sin ĂĽrlige orientering om status og utfordringer i Forsvaret. PP/JĂ˜RGEN BERGGRAV
0QTUMG DTKVKUMG QI RQNUMG QHƂUGTGT Rà ÔXGNUG 5CDGT 5VTKMG K .CVXKC (QVQ 1NG 5XGTTG *CWINK (QTUXCTGV
QQQ Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen har fortsatt ü tilspisse seg siden Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem i høst, var det en optimistisk Forsvarssjef som understreket at planen er et
historisk løft og en bevisst satsing pü Forsvaret. RUSSLAND
Arktis har fütt høyere prioritet i russisk militÌr strategi. Baser
reetableres og forsvarsanlegg gjenüpnes, og vi ser en hyppigere øvingsaktivitet i vüre naboomrüder. Selv om de opptrer profesjonelt overfor Norge, viser Russland at det büde er evne og vilje til ü bruke
SELV OM DE OPPTRER PROFESJONELT OVERFOR NORGE, VISER RUSSLAND AT DET BÅDE ER EVNE OG VILJE TIL Å BRUKE MILITÆR MAKT.
militÌr makt. Det mü Norge forholde seg til, sa Forsvarssjefen. Russerne har modernisert sitt forsvar, og en betydelig del av kritisk norsk infrastruktur er nü innenfor rekkevidde av langtrekkende russiske presisjonsvüpen. Nye, stillegüende undervannsbüter er en utfordring for allierte forsterkninger til Norge og Baltikum i et krisetilfelle, og gjør den maritime dimensjonen i Forsvaret viktigere. – Vi ser ogsü at Russland forsøker ü undergrave solidariteten i NATO, sa Forsvarssjefen. Dette er noe av grunnen til at kollektivt forsvar og operasjoner her hjemme er blitt stadig viktigere. PENGENE
Pü spørsmül om utviklingen nü har økt risikoen i forhold til da langtidsplanen ble lagt frem, sa Forsvarssjefen at Stortingets behandling hadde bidratt til ü redusere risikoen noe ved ü komme med tillegg til det som opprinnelig var foreslütt, og at han ville sette seg ned og nøye analysere før han ville gi rüd om hvordan en eventuell styrking av forsvarsbudsjettet burde brukes. KREVENDE OMSTILLING
En ikke ubetydelig del av de økte rammene for Forsvaret skal komme gjennom interneffektivisering i Forsvaret, noe som Forsvarssjefen mente var krevende, men mulig.
'V $ DQODGĆƒ[ UGVV HTC GV PQTUM ( LCIGTĆƒ[ Foto: NOR 331SQN
14
PROPATRIA /1/ 2017
7Dà V WPFGT ÔXGNUGP (NQVGZ (QVQ .CTU 4ÔTCCU (QTUXCTGV
Andre land har gjort tilsvarende tiltak og klart det, selv om det har Ă›CĂ€ĂŒ Â ĂŒÂŠvvi ĂŒ>Ž‚° >˜ Ă›>Ă€ ÂŽÂ?>Ă€ ÂŤF >ĂŒ fortsatt omstilling er en nødvendighet for at Forsvaret skal fĂĽ den innretningen som er nødvendig for ĂĽ møte morgendagens utfordringer. Det viktigste nĂĽ, sa Forsvarssjefen, er ĂĽ fĂĽ det vi har, til ĂĽ virke. Det dreier seg om ĂĽ styrke vedlikehold, bemanning og aktivitet. Det vil ta noe tid, men i 2021 vil driftsbudsjettet vĂŚre stabilisert i henhold til planen. Sjef FOH Generaløytnant Rune Jakobsen i samtale med utenlandske kollegaer under vinterøvelsen Cold Response 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.
USA OG NATO
Etter at Donald Trump har hatt sine første uker i presidentstolen, er det mange som føler uro for hva dette kan bety for NATO, - og for Norge. Signalene fra amerikanske militÌre toppledere er at USA fortsatt vil stü ved sine allianseforpliktelser, sa Bruun-Hanssen, og understreket betydningen av deltakelse fra US Marines i norske øvelser. Han understreket ogsü viktigheten om ü bidra til samhold og styrke i NATO. Norske internasjonale bidrag, som mentorering i kriseomrüder, deltakelse i de stüende maritime styrkene og deltakelse i styrkene i Litauen, er eksempler pü hvordan Forsvaret møter de høye forventningene Alliansen har til Norge. LANDMAKTUTREDNINGEN
SvÌrt mange av Pro Patrias lesere er opptatt av hva landmaktutredningen vil bringe. – Det er Forsvarets oppgaver, løst i en fellesoperativ kontekst, som sammen med økonomien er dimensjonerende for fremtidens landmakt, sa Forsvarssjefen. Forhold som reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholden-
het er viktige. For tiden arbeides det med seks ulike konseptuelle tilnÌrminger som etter hvert vil bli vurdert i forhold til strategiske og operative forhold, før antall konsepter reduseres og spisses med hensyn til organisatoriske og kompetansemessige forhold. Landmaktutredningen skal legges frem som en del av Regjeringens forslag til statsbudsjett, 1. oktober 2017. For ü kvalitetssikre arbeidet i grensesnittet mot andre aktører, er det nedsatt en referansegruppe med ressurspersoner fra andre deler av samfunnet. OPTIMISTISK FORSVARSSJEF
– Det er mye bra i Forsvaret i dag, sa Forsvarssjefen Det gjelder büde materiell og soldater som løser sine oppgaver pü en forbilledlig müte. Langtidsplanen er i trüd med de behovene Forsvaret har for ü utvikle seg og vÌre relevant i fremtiden. Nü gjelder det at vi som ledere i Forsvaret har god gjennomføringsevne i alle tiltak som skal implementeres, avsluttet han. QQQ
Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret? forsvaretsforum.no
16
PROPATRIA /1/ 2017
Trenger vi en landmaktstudie? Regjeringens langtidsplan for Forsvaret har utløst en debatt om hvorvidt den bebudete utredning av landmakten før det gjøres nye investeringer i Hæren bare er et forsøk på å balansere det økonomiske regnskapet ved å nedprioritere landforsvaret, eller en slags konspirasjon for å knytte oss nærmere til USA og NATO. PP/ SVERRE DIESEN, FORSKER VED FFI OG TIDL. FORSVARSSJEF QQQ Regjeringens langtidsplan for Forsvaret har utløst en debatt om hvorvidt den bebudete utredning av landmakten før det gjøres nye investeringer i Hæren bare er et forsøk på å balansere det økonomiske regnskapet ved å nedprioritere landforsvaret, eller en slags konspirasjon for å knytte oss nærmere til USA og NATO. Bortsett fra at ingenting vi kan foreta oss med sammensetningen av vårt eget forsvar innenfor de økonomiske rammer kan endre en tøddel på avhengigheten av våre allierte, kan det derfor være grunn til å stille spørsmålet om hvorfor vi trenger en landmaktstudie. Svaret ligger delvis i det norske forsvarsproL i iÌà ëià w i >À> ÌiÀ] i }ÃF i noen av de valgene vi allerede har foretatt med hensyn til Forsvarets fremtidige sammensetning. HVA SLAGS MAKTBRUK?
Når vi i dag ikke frykter en omfattende invasjon av samme type som under den kalde krigen, må trusselen nødvendigvis innebære en annen
form for militær maktbruk mot oss. Den politiske hensikt kan ikke være å annektere store norske landområder permanent, men derimot demonstrativ bruk av militærmakt for å tvinge den norske regjering til å føre en politikk mer i samsvar med angriperstatens interesser på viktige områder. i à y Ì Û > }À «iÀi > ÃÌ À handlefrihet med hensyn til både hva slags angrep vi utsettes for og hvor `iÌ iÀ q yÞ> }Ài«] Ãsilangrep, raids med sjø- eller luftlandsatte styrker mot spesielle mål etc. Da er han ikke bundet til å komme med store hærstyrker langs de få, forutsigbare veiene som står til rådighet i de utsatte områdene i Nord-Norge. Operasjonene kan settes inn med meget kort varsel – timer eller høyst noen få døgn – hvor som helst innenfor meget store områder, selv om vi avgrenser den utsatte del av landet til for eksempel Finnmark fylke. Angriperen er heller ikke nødt til å søke stridskontakt på bakken med norske styrker. Tvert imot vil det være i hans interesse at vi er avhengige av
å søke stridskontakt med ham, fordi det er vi som er nødt til å skape den stridssituasjonen som skal utløse alliert inngripen. Hvert døgn som går uten at vi greier å etablere en utvilà y Ìà ÌÕ>Ã Û `iÀ i` } ham en politisk fordel. MISFORHOLD
Undertegnede har tidligere beskrevet hvilke problemer en slik trussel stiller dagens landforsvar overfor, også i debatter i PPs spalter, og skal derfor ikke gjenta det i stor detalj. Men kort oppsummert er det altså et fullstendig misforhold mellom utstrekningen på de områder som er utsatt, den reaksjonstid som vil stå til rådighet og de styrker dagens brigade råder over, uansett hva slags mer detaljert scenario vi legger til grunn. Forutsetter vi at våre styrker skal være kvalitativt noenlunde jevnbyrdige med angriperens, blir de håpløst for få og `iÀÌ >Û i } }i >Û F v ÀyÞÌÌi Ãi} hundrevis av kilometer for å etablere den stridssituasjonen vi må kunne synliggjøre for å utløse alliert forsterk-
Foto: Frederik Ringe/Forsvaret
ning. Forutsetter vi innenfor samme økonomiske ramme at avdelingene i stedet skal være mange nok til å dekke hele det utsatte området uten F FÌÌi v ÀyÞÌÌi ÛiÀ > }i >ÛÃÌ> `iÀ] blir de kvalitativt for dårlige til å hevde seg mot en moderne, velutstyrt og veltrenet angriper. I tillegg vil et slikt ` ÃÌÀ LÕiÀÌ v ÀÃÛ>ÀÃ Ãi«Ì i` yiÀi mindre og spredte avdelinger innebære at vi har liten evne til å konsentrere dem der angrepet faktisk kommer. Det betyr igjen at vi har kastet bort store ressurser på avdelinger vi aldri får benyttet og som heller ikke har skapt noe problem for > }À «iÀi `iÀ `i Liw iÀ Ãi}° MINSTEKRAV
Konklusjonen må derfor bli at det norske forsvarsproblemet i nord ikke lar seg løse innenfor rammen av et konsept basert på tradisjonelt forsvar av territorium med bakkestyrker, selv når vi vurderer ulike kombinasjoner av styrkenes kvalitet og kvantitet. I så fall måtte vi løsne på den tredje variablen og se bort fra alle økonomiske
rammer for å kunne anskaffe både to og tre høyverdige brigader for å tilfredsstille både kvalitative og kvantitative minstekrav. Skulle vi bli stilt overfor et enda mer krevende scenario, for eksempel en midlertidig besettelse av store norske områder i Øst-Finnmark fordi angriperen må beskytte sine baseområder i en ÌiÀ >à > ÃÌ À y Ì] L À Ãi Û dette marginalt. Og uansett hvordan vi prioriterer, vil hver ny hæravdeling }i iÀiÀi iÌ Li Û v À i} i > «yÞ til å kontrollere luftrommet over den } Lià ÞÌÌi `i Ì > }À «iÀi à yÞ° Dermed er det helt selvmotsigende å w > à iÀi i © } >Û > Ì> CÀ>Û`i }iÀ Ûi` F Ài`ÕÃiÀi > Ì> yÞ° De som argumenterer for et territorielt basert forsvarskonsept ut fra generiske betraktninger om landstyrkers prinsipielle fordeler argumenterer derfor implisitt for langt høyere forsvarsbudsjetter enn selv regjeringens forslag innebærer. EN HELHETLIG STRIDSIDÉ
Spørsmålet om hvordan Forsvaret må
struktureres for å mestre forsvarsproblemet i Nord-Norge lar seg ikke besvare ut fra hverken ideologiske eller andre forestillinger om hva som er et balansert forsvar. Spørsmålet er et komplisert operasjonsanalytisk optimeringsproblem innenfor trianglet tid, rom og tilgjengelige styrker gitt en viss økonomi, der målet er å kunne besvare ethvert angrep på en måte som maksimerer sannsynligheten for å utløse alliert bistand. Landmaktutredningen kan derfor ikke bare besvare spørsmålet om hvordan et fremtidig landforsvar skal se ut. Studien må levere et fellesoperativt konsept tilsvarende det vi hadde for forsvaret av Nord-Norge under den kalde krigen, men nå med radikalt andre betingelser med hensyn til både angrepets karakter og omfang, tidsfaktoren og operasjonsområdets utstrekning og beskaffenhet. Herunder må det også ta hensyn til at vi allerede har startet eller besluttet anskaffelse av plattformer som i seg selv innebærer et delvis valg av konseptuell innretning. F-35 er ikke anskaffet for å gi nærstøtte til tradisjonelle bakkestyrker, og en ny ubåtklasse er ikke ment å skulle torpedere wi `Ì }i ÌÀ ««iÌÀ> ë ÀÌà « Õ `iÀ inntrengning i norske fjorder. Det må i realiteten meisles ut en helhetlig stridsidé der landstyrkene kompletterer og forsterker de øvrige forsvarsgrener. Denne stridsideen må være konsistent både med Forsvarets strategiske hovedrasjonale – å hindre >Ì `iÌ ««ÃÌFÀ i y Ì Ã iÀ v À stor for oss men for liten for NATO – og med hva som er operativt og taktisk gjennomførbart. En slik konseptuell løsning for morgendagens forsvar skal i tillegg holdes innenfor den økonomiske rammen gitt i LTP. Det er ingen liten bestilling, men det er i hvert fall ingen tvil om at dette er et nødvendig arbeid. QQQ
18
PROPATRIA /1/ 2017
SKRÅBLIKK
NOEN SCENARIER FOR DEN NORSKE LANDMAKTEN Etter at det ble besluttet at det som utgjør Norges landmakt skal utredes og forslag til en ny struktur for hær og heimevern skal legges frem for Stortinget høsten 2017, har forsvarsdebatten blitt heftigere enn på lenge. Mange har et syn på hva og hvor stor landmakten må være og hvordan den bør organiseres. For å bidra til økt forståelse av hva som kan utfordre den norske landmakten, har Pro Patria bedt den anerkjente forskeren Tomas Ries om å skissere noen scenarier. AV DR. TOMAS RIES, SENIOR LECTURER NATIONAL DEFENCE COLLEGE SWEDEN 1. NORGE SOM EN DEL AV EN STOR KONFLIKT MELLOM RUSSLAND OG NATO
Hvis Norge blir involvert i en større krig mellom Russland og NATO, må landmakten kunne etablere et førstelinjeforsvar av norsk territorium som kan gi tid til å få på plass allierte forsterkninger og deretter forsvare Norge sammen med allierte. Dette innebærer at man må ha en rask og mobil forsvarskapasitet i utsatte områder. Dette vil kreve spesialstyrker med høy mobilitet, og panser og mekaniserte avdelinger i prioriterte områder. Det er viktig at man har en garanti for alliert støtte og at man har evne til å sloss sammen med allierte i høyintense operasjoner. 2. ISOLERT OG BEGRENSET RUSSISK MILITÆRMAKT MOT EN DEL AV NORGE
I et slikt scenario må landmakten kunne forsvare en begrenset del av
norsk territorium, eventuelt mot sterke russiske pansrede styrker og mekaniserte avdelinger. Det blir avgjørende å skape en strid som er « Ì Ã Ã } w > Ì] } i Ì >ÌiÀ iÌ v> Ì >VV « Û À ÀÕÃÃiÀ i vFÀ fullbyrdet sine operasjoner før Norge har klart å reagere. Dette innebærer at landmakten må ha lette innsatsstyrker som raskt kan nå de utsatte områdene og tvinge frem strid, helt fra Svalbard til fastlandet. Dette fordrer at man har spesialstyrker og heimevern. I tillegg må man disponere tyngre forband som kan bekjempe større russiske styrker, men da i et be}Ài ÃiÌ }i }À>wà ÀF`i° iÀiÌter må man kjempe sammen med allierte. 3. INTERNASJONAL KRISEHÅNDTERING
Dette er noe landmakten gjør i dag. Det vil fortsatt være spesielt
stor etterspørsel etter spesialstyrker og Heimevernet må også her kunne støtte Hæren. 4. KATASTROFER
Norge kan også bli stilt overfor uventede kriser og katastrofer som kan true landet som system. Dette kan være alt fra store naturkatastrofer til kollaps av teknisk infrastruktur og systemtruende terrorangrep. I slike situasjoner må landmakten bidra til totalforsvaret. Landmakten må også kunne bidra til totalforsvar i forbindelse med lokale kriser og katastrofer. Dette gjør spesielt HV til en viktig bidragsyter. Heimevernet er særlig viktig av yiÀi }ÀÕ iÀ° À `iÌ v©ÀÃÌi iÀ 6 en kosteffektiv måte å oppnå en generell beredskap mot et bredt spektrum av utfordringer. Mens vi i vÀi`ÃÌ ` ÌÀi }iÀ ©Þ Û> wÃiÀÌi eksperter med topputstyr for å løse
TASK FORCE HMKG under øvelse YMER VIKING 2016. Gardister fra Gardens lettpansrede oppklaringstropp på oppdrag. Foto: Marthe Brendefur, Forsvaret
oppdrag, kan vi i en alvorlig krise bli nødt til å improvisere og bruke det vi har. I en lang rekke ulike scenarier er et halvbra, men organisert HV tusen ganger bedre enn å ikke ha noe i det hele tatt. Heimevernet kan også bidra til å berolige borgerne. Dette kan være meget viktig for å unngå massepsykose i situasjoner hvor for eksempel den digitale infrastrukturen er slått ut og for eksempel mobiltelefoner, bankautomater etc., ikke virker. I dag vil dette kunne føre til anarkistiske tilstander med plyndring av v ÀÀiÌ }iÀ v À F Ã >vvi >Ì] yÕ Ì] fremmedfrykt og så videre. I et slikt tilfelle kan en totalforsvarsorganisasjon som Heimevernet gi inntrykk av at staten fungerer. Dette vil minske v>Ài v À > >À ° 1Ì ÛiÀ `iÌÌi iÀ også Heimevernet viktig for å bidra til samfunnsengasjement i sikkerhetsspørsmål, og som bidrag til å integrere nye samfunnsborgere.
Avslutningsvis er det viktig å bevare en militær gjenoppbyggingskapasitet for kunne møte en verden som kan bli farligere. Her spiller både Hæren og Heimevernet viktige roller. Tomas Ries er forsker i sikkerhetsog forsvarsspørsmål ved Försvarshögskolan i Stockholm. Tidligere har han vært forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Institutt for Forsvarsstudier i Oslo og ved den w à i ÀÃÛ>Àà }à > i à }fors.
Vernepliktige fra vakt og sikring i stridstren under øvelse Bifrost. Etter ti dager med hard fysisk og psykisk press, testes soldatens evne til å håndtere skarpladd våpen under press. Foto: Øyvind Storvik Ingebrigtsen, Forsvaret
«DET ER VIKTIG Å BEVARE EN MILITÆR GJENOPPBYGGINGSKAPASITET FOR KUNNE MØTE EN VERDEN SOM KAN BLI FARLIGERE» - TOMAS RIES
20
PROPATRIA /1/ 2017
Når det uven
– Vi beveger oss bort fra et landsdekkende heimevern i Sør-Norge, sier sjef Heimevernet Tor Rune Raabye til Pro Patria. Uansett skal vi i HV forberede oss på å løse oppdraget når det uventede skjer. PP/ SIGBJØRN LARSEN
tede skjer!
22
PROPATRIA /1/ 2017
«VI MÅ PÅ NYTT FÅ MULIGHETEN TIL Å DRIVE AKTIVE KOMMUNIKASJONSØDELEGGELSER. JEG TENKER STRIDSVOGNSMINER OG ANDRE HINDRINGER. NÅR DET GJELDE MOBILITET, ER DET ÅPENBART BEHOV FOR SNØSCOOTERE OG 6-HJULINGER I FINNMARK. »
QQQ – Vi forbereder oss på de vedtatte reduksjonene i Sør-Norge, sier Raabye. Dette innebærer en sentralisering eller regionalisering inn mot befolkningstette områder. Fortsatt skal vi søke å utnytte at HV-soldaten kjenner hjemtrakten når han eller hun skal løse oppdrag. GRUNNMUREN SKAL BYGGES
– Jeg er glad for at vi nå kan få på plass materiell og logistikk. I tillegg skulle jeg gjerne trent HV-soldaten like mye som det Stortingets rammer beskriver, og gitt dem det beste utstyret, sier Raabye. HV-soldaten vil med stor sannsynlighet møte en militær trussel først. Samfunnet velger å kle opp sivile borgere i uniform, gi dem våpen og opplæring før de skal ut og møte en motstander ansikt til ansikt. Da må samfunnet stille med `iÌ LiÃÌi à w ià >Û «iÀà } beskyttelse. Samtlige må ha skuddsikre vester og moderne hjelmer. Som sjef HV må jeg kreve det på vegne av mitt personell. Dette handler om HMS i fredstid når vi skal gi bistand til politiet. I krise og krig handler det om forskjellen mellom liv og død. LOKALT REKRUTTERT
HV er den eneste delen av Forsvaret som kan sikre en tilstedeværelse i hele landet med tilhørende situasjonsforståelse i landterritoriet. Prinsippet om at personell og avdelinger i HV er lokalt rekruttert, lokalt satt opp og at de løser oppdrag lokalt er en viktig forutsetning
for dette. Den lokale synligheten er viktig for samfunnets tillit både til HV og Forsvaret som sådan. MÅ FORTSATT KUNNE LØSE OPPDRAG I KYSTSONEN
Mange av våre oppdrag ligger i kystsonen der hovedtyngden av befolkningen bor og verdier skapes. HVs avdelinger har høy reaksjonsevne og vil raskt kunne stille med godt trent personell. Det betyr at HV vil være blant de første styrkene som kan settes inn i en oppdukkende situasjon. Spesielt i situasjoner hvor motstanderen bruker hybride eller asymmetriske virkemidler.
Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder. På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter. Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer. Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark. Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer.
RUSSISKE NETT-TROLL
q ÞLÀ `i «iÀ>Ã iÀ yiÀi ` i sjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep. Det er svært sentralt for oss å hindre dette. Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Et konvensjonelt angrep, lite som stort, må vi også være forberedt på, sier Raabye. Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men enhver stormakt må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det. Inkludert vår store nabo i øst. VIL HA MER PANSERBEKJEMPELSE OG LUFTVERN I FINNMARK
I Finnmark har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde.
FORSVARER FAMILIEN, BYGDA OG BYEN
Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel, sier Raabye. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin. – Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker. Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen. – Hærens brigade kan bare være på ett sted hvis den skal brukes som et brigadesystem. Resten av landet forsvares av HV, sier Raabye. QQQ
LEOPARD 2 A7, PzH 2000 and LEGUAN Leading system engineering for LEOPARD 2 main battle tank, PzH 2000 self propelled howitzer and LEGUAN bridge layer guaranteed high system availability combat proven running production line interoperability within the NATO
PROTECTS YOUR MISSION | www.kmweg.com |
24
PROPATRIA /1/ 2017
HV GJENNOM TIDENE I september 1941 ble en arbeidsgruppe nedsatt av FD som skulle vurdere tiltak for å bygge opp det norske forsvaret. I mars 1942 anbefalte arbeidsgruppen etableringen ev et heimevern etter modell fra Sverige (Hämvernet) og England (Home Guard). PP/JØRGEN ROALDSET OG SIGBJØRN LARSEN
26
PROPATRIA /1/ 2017
QQQ «Hensikten er å benytte en del av sivilbefolkningen, som står i sivilt arbeide, til å befri feltavdelinger for oppgaver som kan løses av avdelinger med mindre utdannelse og enklere bevæpning og utrustning enn den utdannelse og utrustning som feltavdelinger har (vakthold, dels > « ««`À>}® ° TIL FORSVAR AV EGEN BYGD PÅ KORT VARSEL
«Under moderne krig må befolkningen på et hvilket som helst sted i landet og når som helst på korteste varsel kunne tre i aksjon til forsvar av sin egen by, bygd eller grend. Det à > v©ÀÃÌ } vÀi ÃÌ `i wi `i stangen inntil ordinære stridskrefter kan komme til. Dette gjelder enten angrepet kommer fra luften, fra sjøen eller over land. Dette betinger som første krav at det under krig, eller når krig truer, overalt i landet til stadighet er øyne og ører som speider og lytter iÌÌiÀ Õ } Û À à iÌ vÀ> wi `i à side (angrep, spionasje, sabotasje, «À «>}> `> Û° à ÀiÛ ÀÃÛ>ÀÃà ifen i en utredning om heimevernet i april 1944.
`i LÀÕ i }iÛCÀà Ì> Ì ] ©ÞÌÀ>litetspolitikken utover på 1930 tallet. 3. Frykten for at MILORG gruppene skulle fortsette som private MILORG foreninger med militær kompetanse, våpen og utrustning uten innsyn fra myndighetene. 4. Frykten for bolsjevikene og kommunismen, Kommunistpartiet w ££¯ >Û ÃÌi i i Ûi` ÃÌ ÀÌ }Ãvalget høsten 1945. SKOLERT OG UNIFORMERT
I 1947/48 ble HV-skolen på Dombås opprettet. Luftvernheimevernet ble opprettet i 1950. HV hadde stor egenproduksjon av fagstoff og fagleksjoner. Det ble gitt stor frihet til i}iÌ Ì >Ì Û] } > }i vwÃiÀiÀ utarbeidet egne opplegg som ble publisert, blant annet gjennom HV-bladet. Antall støttevåpen økte, gjennomsnittsalderen for befal økte. I 1950 ble det gjennomført en landsomfattende beredskapsøvelse, nesten 40.000 møtte etter tre timer, samtlige objekter var besatt etter syv timer. Sjøheimvernet ble opprettet i 1951. Feltuniform og støvler til alle ble innført i 1952. HV skolen på Torpo ble opprettet to år senere.
ALDRI MER 9. APRIL
6.12.1946 vedtok Stortinget å opprette Heimevernet, vernepliktige og frivillige, 18 distrikter, 501 områder, distriktsbefalsordning med 36 dagers årlig tjeneste «..sikre mobiliseringen av resten av Forsvaret, dernest for å drive strid L> wi `i à iÀ Ûi` i Õ«>à ° 6 Ì F LiÃÌF >Û £ää°äää soldater og befal, langt mer enn forutsatt, og en stor grad av frivillige.
iÌ Û>À ÃCÀ } wÀi `À Û ÀivÌiÀ v À opprettelsen: £° Ƃ `À iÀ ° >«À ] À}i Ã Õ i i L Ì>ÌÌ «F Ãi }i i }> } Ì ° 2. Mistillit til myndighetene etter
AG3 INNFØRT ETTER GRASROTINITIATIV
I 1969 ble AG-3 innført, etter et sterkt grasrotinitiativ. Mange områdesjefer og HV-befal hadde kjente i både embetsverk og politiske kretser. HV var på vei opp i anseelse. Størrelsen på HV-avdelingene hadde en tendens til å øke utover på 1970-tallet. Noen områder som Østmarka og Sinsen i Oslo ble organisert som bataljoner med stabs-, støtte- og tre geværkompanier. Styrken økte fra 900 til 1600 soldatrulleblad. Sinsen HV-område produserte i samarbeid med NRK en
£È w vÀ> i 6 ©Ûi Ãi à L i vist på NRK, og senere på kino. ROS FRA NATO FOR HVS GERILJAVIRKSOMHET
Det ble lagt stor vekt på geriljavirksomhet, sjefen for NATOs nordkommando på Kolsås skryter uhemmet av HVs egnethet for geriljavirksomhet. HV-skolen på Dombås avholder mange geriljakurs, også i samarbeid med allierte spesialevdelinger. HV-staben omorganiseres i 1970 og yÞÌÌiÀ Ã> i i` } Ì «>ÃÃià Forsvarets overkommando på Huseby. Dette bidrar til å fjerne HV fra Forsvarsdepartementet, samtidig som det øker bindingen til forsvarssjefen og Forsvarsstaben. «ORGET» VÅPEN OG MATERIELL
Perioden 1970-1984 var preget av å sikre objekter med vekt på en Ài}Õ CÀ i > ÃiÀÌ wi `i° i HV-avdelinger hadde også sperrestillinger inn mot viktig lende som de store byene og hovedstaden. i}Ài«iÌ À}i F``i Õ> Ìi høyder i HV, nå gjaldt det å sikre egen avdeling utstyr og utrustning, gjerne på bekostning av andre deler av Forsvaret. Materiell og våpen ble byttet, kjøpt av private midler og À}iÌ ° 6 `i« Ìi i ÛiÀ i i landet este ut med uregistrert materiell, også våpen, ammunisjon og kjøretøy. Materiell og kjøretøy som var kondemnert kunne raskt bli dratt inn igjen i en HV-avdeling som både hadde verksted og mekanikere, ofte egne soldater fra sivilt verksted eller fra veterankjøretøyklubb. Våpensystemet 84mm Carl Gustav innføres nesten samtidig i Hæren og HV, en fjær i hatten for HV som stort sett har arvet materiell fra Hæren.
28
PROPATRIA /1/ 2017
BLANDET REAKSJON PÅ HVS EKSPANSJON
Størrelsen på HV-avdelingene økte. Reaksjonen fra Hærens regimentsjefer var noe forskjellig, noen heiet det frem, andre var i mot. Enkelte ÀF`iÀ ««ÀiÌÌi i}i yÞÛ } bestående av egne HV-soldater med Ì }> } Ì i} i yÞ° > }i 6 Liv> var også sentrale lokal- og rikspolitikere. Nettverk og bekjente ble brukt til å utvikle HV. Sjøforsvaret ønsker at SHV skal overta personell som har tjenestegjort på marinefartøyene, og holde kompetansen vedlike ved årlige ©Û }iÀ° - 6 vFÀ yiÀi v>ÀÌ©Þ° SPESIALSTYRKER OPPRETTES
På bakgrunn av Spetsnas og økende bruk av spesialavdelinger i andre land, opprettet forsvarssjefen i 1987 HVs spesialavdelinger 016. Avdelingens soldater kom fra øvrige avdelinger i Forsvaret, og i mindre grad fra HV. Etter hvert ble det Hærens jegerkommando og senere Forsvarets spesialstyrker som ble grunnlaget for utviklingen av -16
avdelingene. Sersjantkurset ved HV-04 (Kongsvinger festning) opprettes i 1987. Året etter, i 1988, ble 016-avdelingene opprettet. Luftvernheimevernet omorganiseres i 1997. Utskrevet sersjantkurs i HV opprettes på GP/HV-17 i 1998. I 2002 får HV territorielt ansvar overført fra Hæren. I 2002/2003 innføres førstegangstjeneste i regi av HV. HV oppretter egen SHV-kommando i Bergen i 2004. HV REDUSERES
I 2005 reduseres antall HV-distrikter fra 18 til 13, og 83.000 HV-soldater reduseres til 50.000. Avsnittene avvikles. I 2009 er det så dårlig økonomi at ingen HV- øvelser eller treninger blir gjennomført. Like før jul 2016 ble det vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret. I den legges det opp til at områdestrukturen reduseres fra 42 000 til 35 000 soldater, en reduksjon på 7.000 soldater. Sjøheimevernet avvikles og legges ned og HVs befalsskole på GP legges ned. QQQ
Sjef Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, hilser på en soldat under Øvelse Heimdal i 2016. Foto: Marte Brohaug, Forsvaret
BLI EN DEL AV NOE STØRRE ENN DEG SELV Norge trenger Heimevernet og Heimevernet trenger deg! – Hva kan DU bidra med som reservist?, spør Jørgen Berggrav, generalsekretær i NROF. PP/ CAMILLA BRISÅ FOTO: JOSTEIN HESTDAL/FORSVARET
– VI SKAL VÆRE DYKTIG PÅ VÅR OPPDRAGSLØSNING, SIER OMRÅDESJEF OG NROF-MEDLEM NILS ELLEFSEN. – DET BLIR VI MED GODE SOLDATER OG GODE SOLDATER FÅR VI NÅR KUNNSKAPEN DERES BRUKES FULLT UT.
QQQ – Vi ønsker at medlemmene våre L `À>À Ì `iÌ ÃÌ Ài Û Ã À}i iÀ] } oppfordrer til tjeneste i Heimevernet (HV), sier Berggrav. – Vi vet jo at medlemmene våre er engasjert i forsvarspolitikk og har klare og tydelige meninger. I tillegg har veldig mange relevant erfaring og kompetanse fra det sivile som Forsvaret kan dra nytte av. Det er viktig å være aktiv og ta del der man kan gjøre nytte, mener Berggrav.
leder i min sivile jobb, både når det gjelder å være løsningsorientert, selve lederoppgaven og ikke minst det å arbeide under stress. Jeg anbefaler absolutt alle i NROF til virkelig å benytte de muligheter man har i HV! – Vi skal være dyktig på vår oppdragsløsning, sier områdesjef og NROF-medlem Nils Ellefsen. – Det blir vi med gode soldater og gode soldater får vi når kunnskapen deres brukes fullt ut.
BRUK DET DU KAN I HV
VI TRENGER ALLTID GODE SOLDATER
– Under hver trening i HV får jeg brukt kompetansen min, sier Katrine Mathisen. Hun er lege i innsatsstyrke Derby – Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02. Katrine mener det er rom for det meste innen sanitet i Heimevernet. – Saniteten er viktig, sier hun og fortsetter: –Vi bidrar til å holde stridsevnen oppe. Styrken vår er den medisinskfaglige kompetansen vi har. Det er mange grunner til at gutter eller jenter med militær bakgrunn, og som er sanitetsutdannet, bør bidra i HV. Vi trenger dem! NROF’er og områdesjef (tilsvarende kompanisjef) i HV, Ståle Frøshaug, er klar: – Jeg er helt sikker på at den erfaring og kompetanse jeg har fått gjennom HV har bidratt mye på hvordan jeg er som
– Vi trenger gode soldater, både spesia ÃÌiÀ } vwÃiÀiÀ° *iÀÃ i i` Liv> ÃÕÌ`> i Ãi i iÀ vwÃiÀÃÕÌ`> i Ãi iÀ mangelvare, sier sersjantmajor i HV, Øystein Mjelle. – Vi har behov for dyktig personell som ønsker å bidra i noe som angår hele nasjonen og NROFs medlemmer er i denne kategorien. Dette er en ypperlig måte å kombinere sivil kompetanse med militære ferdigheter på alle nivåer, sier sjef Heimevernet Tor Rune Raabye. QQQ DET ER ALLTIDS ET HV-DISTRIKT I NÆRHETEN – TAR DU UTFORDRINGEN? TA KONTAKT!
32
PROPATRIA /1/ 2017
Stor oppstillng under sjefsskifte av Generalinspektøren HQT 5LÔHQTUXCTGV JXQT MQPVTGCFOKTCN .CTU 5CWPGU VCT QXGT for kontreadmiral Bernt Grimstvedt. Foto: Morten Opedal, Forsvaret
HAAKONSVERN– NØKKELEN I NORGES SJØMAKT
34
PROPATRIA /1/ 2017
HAAKONSVERN: Nordens største marinebase og Marinens hovedbase, er fortsatt under dynamisk utvikling mer enn 50 ür etter üpningen i 1963. I de siste ür er milliardbeløp satset pü moderniseringer og oppgraderinger. Men luftvern mangler. Siden det gamle Sea Sparrow-luftvernet ble tatt bort midt pü 1990-tallet har det ennü ikke blitt erstattet av et moderne system. PP/ TOR HUSBY
QQQ Om det kan vÌre litt til trøst har Langtidsplanen iallfall overordnede planer om fremtidig luftvern i Norge. MARITIM KONSENTRASJON
Basen er nøkkelen i Norges sjømakt. Her ligger hele Sjøforsvarets ledelse og administrasjon, Marinen, Kysteskadren, Kystvakten, deler av Sjøforsvarets skoler, simulatorer, brann-og havariskole og Marinejegerkommandoen. Ikke bare det. Haakonsvern inneholder dessuten alt som skal til for ü drive og støtte Sjøforsvaret - utdanning av mannskaper som skal drifte fartøyene, slipper, dokker, verksteder, lagre, forsyningssteder, skyte-og øvingsfelt, forlegninger, forpleining. I alt er Haakonsvern arbeidsplassen for ca. 2.300 sivile og militÌre og over 3.500 nür man tar med vernepliktige, elever og fartøybesetninger. Dette gjør basen til en betydelig arbeidsplass i Bergen. – Alt er samlet pü ett sted. Tidligere spredte Sjøforsvaret aktiviteten og infrastrukturen pü sju orlogsstasjoner. Etter nedleggelsene av landstasjoner er Ramsund i Nord Norge den eneste gjenvÌrende orlogsstasjon ved siden av Haakonsvern. Konsentrasjonen om Haakonsvern er godt for den løpende virksomheten, men skaper samtidig sürbarhet. Aktiviteten er økende og det er kanskje blitt litt liten plass til fartøyene. Fortsatt utbygging mü til,
Kommandør Åsmund Andersen var sjef for Haakonsvern orlogsstasjon i 2001-2014.
men det som er lettest ü gjøre er allerede gjort, sier kommandør Åsmund Andersen, I 2001-2014 var han basesjef pü Haakonsvern. I deler av denne perioden var han samtidig president i SjømilitÌre Samfund. Nü er han den 47. kommandant pü Bergenhus festning. NY HELIKOPTERBASE
Vi kaster blikket fremover: I januar 2017 landet de første fregatt-helikoptrene pü den nye helikopterbasen som kostet 280 millioner. Basen skal først og fremst betjene helikoptrene av NH90-typen som skal om bord pü fregattene. Integrering av fartøy og helikoptre vil kreve sin tid. Litt senere pü üret üpnes Draken – det nye bygget for spesialstyrkene med lagre, administrasjon og noen treningsmuligheter.
Prisen var rundt 200 millioner. For noen ĂĽr siden ble den nye tørrdokken til nĂŚr 400 millioner ferdig. NĂĽ kan fregattene av Nansen-klassen seile inn i fjellanlegget. Da NATOs tidligere generalsekretĂŚr Joseph Luns besøkte det pĂĽ 1970-tallet og opplevde de imponerende fasilitetene inne i berget sa han ÂŤJeg føler “i} ĂƒÂœÂ“ >“iĂƒ œ˜`‚° Flere kaiprosjekter forberedes og prislappen kan komme opp i mer enn 300 millioner. Marinefartøyene blir større, spesielt det nye logistikkskipet, KNM Maud, pĂĽ 26.000 dwt som bygges i Sør-Korea. Det blir Marinens største noensinne og fĂĽr Haakonsvern som hjemmehavn.
iĂƒĂƒĂ•ĂŒi˜ >˜Â?ŠiĂ€ yiĂ€i >Â?Â?ˆiĂ€ĂŒi ĂƒÂŽÂˆÂŤ orlogsstasjonen. Alt dette krever større kaiplass. For ĂĽ ta i mot strømmen av marinefartøyer er det bygget et strømforsyningsanlegg til over 100 millioner kroner, pluss ny ammunisjonskai og administrasjonsbygg til like mange millioner. UbĂĽtkaien er ogsĂĽ blitt pĂĽkostet til nĂŚrmere 100 millioner. LITT HISTORIKK
Pü 1950-tallet hadde Sjøforsvaret lenge vÌrt pü utkikk etter en god havn pü Vestlandet og med lett adgang til Nordsjøen. Forskjellige lokasjoner ble vurdert til valget til slutt falt pü dette omrüdet. Byggearbeidene pügikk frem til kong Olav V üpnet basen 7. juni 1963 og ga den navn etter sin far. Da hadde
Foto: Haakonsvern, Forsvaret
> i ÞÌÌi i L ÌÌ wà iÀÌ } revet, mens mange små øyer var blitt sprengt bort og alle åser er gjennomhullet av lagerhaller og verksteder. – Mye av Haakonsvern ligger på denne fyllmassen. Under den kalde krigen skulle alt inn i fjell, men i dag L À `iÌ v À ÌÀ> }Ì } Ì }i i yÞÌÌià ut for å skape en mer effektiv produksjon. Dessuten er det blitt økt behov for trening og øving på basen. For noen år siden ble det åpnet et stort militært treningsanlegg til 350 millioner, opplyser kommandør Åsmund Andersen.
For å ta et siste maritimt tilbakeblikk var det i Dolviken, mellom >> ÃÛiÀ } ià > ` yÞ« >ÃÃ] at slagskipet Bismarck hadde sitt siste kortvarige ankringssted før det stakk til sjøs på sitt fatale Atlanterhavstokt i mai 1941. Vest for Island senket det tyske slagskipet HMS Hood, den britiske marinens stolthet, men ble selv sendt til bunns noen dager senere i Atlanterhavet under et intenst sjøslag. QQQ
FD SVARER OFFISIELT: Det er en operativ beslutning, en kalkulert risiko.Haakonsvern skiller seg fra f.eks. Ørland ved at den ikke er en kampbase. I en situasjon hvor Haakonsvern kan tenkes å være et mål må det forutsettes at våre fartøyer er i sine operasjonsområder. I en ny LTP legges det opp til en betydelig styrking av luftvernet. Samtidig er det uansett snakk om at ikke hele Norge til enhver tid kan dekkes. Men deler av luftvernressursene vil være mobile og teoretisk sett kan benyttes rundt Haakonsvern.
«I ALT ER HAAKONSVERN ARBEIDSPLASSEN FOR CA. 2.300 SIVILE OG MILITÆRE OG OVER 3.500 NÅR MAN TAR MED VERNEPLIKTIGE, ELEVER OG FARTØYBESETNINGER. DETTE GJØR BASEN TIL EN BETYDELIG ARBEIDSPLASS I BERGEN.»
36
PROPATRIA /1/ 2017
NORGE ER LIVSVIKTIG I MALI
ƃ[VKOGT VQPP OGF NCUV QI HQTU[PKPIGT 14500 passasjerer. Medisinsk evakuering av 21 alvorlig skadde pasienter. Norge sørger for en livsviktig ƃ[KPPUCVU K /CNK HQTVGNNGT VKFNKIGTG UVCDUULGH HQT Camp Bifrost, Staale Granli, til Pro Patria. PP/ SIGBJØRN LARSEN/ FOTO: FORSVARET
38
PROPATRIA /1/ 2017
QQQ Norge eier og drifter campen i Mali på oppdrag for FN. Campen kan huse 150 mann. Tidligere var FN restriktive med å drive etterretning. Nå er det en fast informasjonsanalyseenhet på plass for vestlige NATO-land for å titte inn i glasskulen med henblikk på hva som kommer i fremtiden. Norge og Danmark har vært sterke pådrivere i Mali. Landet er utpekt som et hovedsamarbeidsland for Norge og norsk bistandsinnsats i Afrika. Norge planlegger å opprette ny ambassade i hovedstaden Bamaco. / vwÃiÀiÀ iÀ v>ÃÌ ÃÌ>Ã iÀÌ analyseenheten. Ni mennesker drifter campen. De skal være der frem til sommeren 2019. NORGE ER LIVSVIKTIG
Norge er livsviktig for FN-operasjonen i Mali når det gjelder transportyÞ >«>à ÌiÌ° > iÀ iÌ ÃÛCÀÌ ÃÌ ÀÌ land på størrelse med Frankrike, Tyskland, Benelux, Østerrike og Sveits til sammen. Transporten langs veiene er farefull og tidkrevende, spesielt i regntiden, sier Granli. En biltransport fra hovedstaden og ut til avdelingene kan ta £{ `>}iÀ° yÞÌÕÀ i` iÀVÕ ià fra hovedstaden Bamaco fra FNs hovedbase og ut til avdelingene kan ta 2,5 timer. Det er også en langt tryggere måte å frakte mennesker og alt det man har behov for av kjøretøyer, mat, > Õ Ã } à `>ÌiÀ° 6 yÞÀ også mange oppdrag for det sivile apparatet i FN. ET SAMMENSURIUM AV KRYSSENDE INTERESSER
Fra hovedstaden Bamaco i Mali.
Mali er et splittet land med borgerkrig og terrorangrep og sterk fattigdom. Grupper i nord ønsker å løsrive seg. Malisiske myndigheter bad om hjelp fra den tidligere > Ìi À> À i } w `iÌ°
Så overtok FN for å stabilisere landet. FN har mandat til 11 000 soldater og politi i Mali. De støtter malisiske myndigheter. Mali er et sammensurium av forskjellige klaner og folkegrupper med forskjellig agenda, sier Granli. Norge har likevel valgt å satse på Mali og kraftsamler bistanden for en fredelig utvikling og for en bedring av fattigdomssituasjonen i landet. Den norske regjering og storting har lenge hatt et ønske om å bidra mer i FN. Norge har et lite fotavtrykk når det gjelder antall hoder. Men gjennom samarbeidsavtalen med Danmark, Portugal, Sverige og Belgia sørger vi for kontinuerlig lufttransport. Seks måneder i året hver. Norge drifter også Camp Bifrost. Bifrost er det norrøne begrepet på broen mellom menneskeverden og gudeverden i norrøn mytologi, beskyttet av guden Heimdal. NORGES INNSATS
6 >À i` ÛFÀÌ Ì> Ì Ã i ÌÀ> ë ÀÌyÞ sørget for tryggere og bedre tilførsel av nødvendig materiell til FN-styrkene i Mali. Vi har også sørget for livsviktig medisinsk evakueringskapasitet for sårede soldater og sivile, forteller Granli. 6 y©Þ Ì Ì> Ì ÇÇÎ Ì iÀ v À } fraktet 625 tonn med last og14500 passasjerer. Vi gjennomførte medisinsk evakuering 14 ganger med 21 alvorlig skadde pasienter. JEG LÆRTE HVOR UTROLIG GODT VI HAR DET I NORGE
Staale Granli er tidligere stabssjef og major for Camp Bifrost i Bamaco. - Jeg mottok oppdraget den 7. juli 2015 som sjef for planleggingen av Norges deplyeringsoperasjoner og var arbeidsgiver for alt personell i Mali. Jeg dro selv ned som stabssjef de siste tre månedene av
40
PROPATRIA /1/ 2017
ÂŤVI FLĂ˜Y TOTALT 773 TIMER FOR FN OG FRAKTET 625 TONN MED LAST OG 14500 PASSASJERER. VI GJENNOMFĂ˜RTE MEDISINSK EVAKUERING 14 GANGER MED 21 ALVORLIG SKADDE PASIENTER.Âť
Norges ansvarsperiode. Mali er et fattig land. Det er stor skjevfordeling mellom fattig og rik. Mer en femti prosent lever under fattigdomsgrensen som er 1 USD om dagen. Det er et arbeidsvillig og meget stolt folk. Profesjonelt lÌrte jeg samarbeid med FN. Jeg lÌrte ogsü mer om helhetlige operasjoner i FN. Personlig lÌrte jeg hvor utrolig godt vi har det i Norge, og hvor viktig det er at vi bidrar til ü hjelpe mennesker i nød. Minusma heter operasjonen.
iĂŒ iĂ€ ˆŽŽi “>˜}i yĂžÂŽĂŒÂ˜ÂˆÂ˜}iĂ€ ĂƒÂœÂ“ kommer ut av Mali, men det er “>˜}i ĂƒÂœÂ“ iĂ€ yĂžÂŽÂ˜ÂˆÂ˜}iĂ€ ˆ i}iĂŒ land. 50 prosent av befolkningen Liw˜˜iĂ€ Ăƒi} ˆ ->Â…>Ă€> Âœ} Â?iĂ›ivÂœĂ€Â…ÂœÂ?dene blir tøffe. PĂĽ tross av fattigdom og vanskelige livsforhold klarer de ĂĽ opprettholde renslighet og stiller med nystrøkne hvite skjorter. Jeg fatter ikke hvordan de fĂĽr det til.
TERROR
Opprøret fant sted i nord og spredde seg sydover. Myndighetene hadde ikke kontroll ned mot Timbuktu. Det er mange internt vÂœĂ€`Ă€iĂ›Â˜i° "} “>˜}i Žœ˜yÂˆÂŽĂŒiĂ€ ˆ ÂœÂ“Ă€F`iĂŒÂ° 6ˆ yÞÀ £Îä ĂƒĂ•ÂŤiĂ€ Hercules. Flyene er spesialbygde vÂœĂ€ F ÂŽĂ•Â˜Â˜i Â?>˜`i ÂŤF yލÂ?>ĂƒĂƒi˜i som ikke er asfaltert. De kan ogsĂĽ lande pĂĽ nattestid og pĂĽ grusdekke. Denne vĂĽpenplattformen er svĂŚrt viktig for FN. Opprørerne ønsker løsrivelse og truer sørover. Mali utsettes ogsĂĽ for terrorangrep. Terrororganisasjonen som ble ledet av Moktar ben Moktar og som angrep Statoil i Algerie har forgreininger til Mali. De ønsker ĂĽ ha et Stabsjef Staale Granli foran sitt team i Camp Bifrost.
En pasient opereres ombord i FGV PQTUMG *GTMWNGU Ćƒ[GV
fristed for ĂĽ drive trening. Et sted for ĂĽ kunne drive planlegging av sine operasjoner mot vesten. De ønsker ogsĂĽ ĂĽ ramme FN. Mest alvorlige var angrepet pĂĽ Radissonhotellet i hovedstaden i november 2015. PĂĽ det hotellet bodde det et yĂžVĂ€iĂœ vĂ€> 1ÂŽĂ€>ˆ˜> ĂƒÂœÂ“ ÂœĂ€}i Â…>``i Â?iˆ` ˆ˜˜° Ć‚Ă› `iĂŒ yĂžVĂ€iĂœiĂŒ LÂ?i seks drept. Dermed ble ogsĂĽ Norge indirekte rammet av terrorangrepet. Nesten halve crewet kom aldri derfra. Anslaget førte til at et afrikansk toppmøte ble avlyst og førte ogsĂĽ til nye sikkerhetsvurderinger i Bamaco. EU har pĂĽtatt seg ĂĽ trene soldater. EU har ogsĂĽ blitt utsatt for forsøk pĂĽ angrep. Med veibomber og bilbomber. NÆRE PĂ…
ÂœĂ€}i yŠÞ Ă›FĂ€ ĂƒÂˆĂƒĂŒi ÂœÂŤÂŤ`Ă€>} `i˜ 24. november til Gao, en av FN-basene. I Gao er det en grusbane. FN har en stor supercamp der. Vi frakter personell og materiell til supercampen. Det var en fredag. Jeg var med selv. Det var en stille Âœ} w˜ `>}° ˜}i˜ ĂŒi}˜ ĂŒÂˆÂ? ĂŒĂ€Ă•ĂƒĂƒiÂ?° ˜ uke etterpĂĽ lĂĽ hele leiren i Gao i ruiner etter at en terrorgruppe kjørte inn i leiren med to hvitmalte biler med UN pĂĽ. De kom seg helt inn i leiren og to selvmordsbombere sprengte begge bilene. MANGE TRAFIKKDREPTE
En av de største utfordringene her iĂ€ ĂŒĂ€>wÂŽÂŽi˜° iĂŒ `ŠÀ FĂŒĂŒi “i˜˜iĂƒÂŽiĂ€ `>}Â?ˆ} ˆ ĂŒĂ€>wÂŽÂŽi˜° 6ˆ yŠÞ i˜ Â?ÂˆĂŒi˜ jente som ble pĂĽkjørt av et FNkjøretøy. Det kreves 66 mann for ĂĽ holde et iĂ€VĂ•Â?iĂƒ yĂž ˆ Â?Ă•vĂŒ> ˆ ĂŒÂˆ “F˜i`iÀ° Vaktstyrken vĂĽr var den største. Den
bestod av 27 kvinner og menn. De har til enhver tid ansvaret for Ă›>ÂŽĂŒÂ…ÂœÂ?`iĂŒ >Ă› yĂžiĂŒÂ° i ĂƒÂŽ>Â? LiĂƒÂŽĂžĂŒĂŒi yĂž Âœ} LiĂƒiĂŒÂ˜ÂˆÂ˜}°
170. En av dem krashet sĂĽ kraftig “i` yĂžiĂŒ >ĂŒ `iĂŒ LÂ?i i˜ LĂ•Â?ÂŽ ĂƒÂœÂ“ vÂŠĂ€ĂŒi ĂŒÂˆÂ? >ĂŒ yĂžiĂŒ “FĂŒĂŒi LĂžĂŒĂŒiĂƒÂ° FLĂ˜Y FRUKTBARE EGG
LYNNEDSLAG OG FLYVENDE FLAGGERMUS
Vi støttet UD og hadde besøk av norske politikere. Vi ivaretok ogsĂĽ sikkerheten til utenlandske besøkende som kongelige og politikere. Maten var vĂĽrt velferdstiltak, sammen med trening. Det gikk i reinsdyr, brunost og joggesko. Motorbytte mĂĽtte gjøres ute i det fri under stekende sol og 42 grader. FN hadde krav til oss med 75 % tilgjengelighet. Vi hadde 87 prosent takket vĂŚre motorbytte. VĂŚret i Mali i regntiden er ekstremt. Mye lyn og torden. Vi mĂĽtte kjøre slalom. En gang ble vi truffet av lynet. Det slo 50 hull i skroget av lynnedslag. Flyet mĂĽtte bli sendt til hovedverkstedet i England for Ă€iÂŤ>Ă€>ĂƒÂ?œ˜° ĂžĂŒĂŒ yĂž “FĂŒĂŒi Ă€iÂŽĂ›ÂˆĂ€iĂ€iĂƒ vĂ€> ÂœĂ€}i° ˜ `>} yŠÞ Ă›Âˆ ˆ˜˜ ˆ i˜ yœŽŽ “i` y>}}iĂ€Â“Ă•ĂƒÂ° -FÂŽ>Â?ĂŒi  yĂžÂˆÂ˜} vÂœĂ?‚ “i` iĂŒ Ă›ÂˆÂ˜}iĂƒÂŤi˜˜ ÂŤF
Vi droppet forsyninger fra luften. Utfordringene er sikkerheten. Det er ikke alltid enkelt ĂĽ se hva Tuaregfolket har gjemt under drakten eller i bagasjen. Vi fraktet mye rart. En gang fraktet vi fruktbare egg fra syd til nord. Det skulle bli nye høner hos nomadefolket! Vi leverte ogsĂĽ rent drikkeĂ›>˜˜ ĂŒÂˆÂ? Ă“xää Ă€iÂŽĂ€Ă•ĂŒĂŒiĂ€ ÂŤF yĂžĂƒÂŽÂœÂ?i˜ fra vĂĽrt vann- og renseanlegg. Folk i Mali levde fra dag til dag. De gĂĽr ut om morgenen og lever av det de den dagen kan dyrke, jakte, fange, lage eller selge. Neste dag er det pü’an igjen. Det er et hardt liv. Opplevelsene har gjort meg takknemlig over det livet vi har i Norge. QQQ
L
ED EREN NR 1
ÅRET SOM GIKK MARKERTE 120 ÅRS HISTORIE SOM FORBUND
PP/TERJE SURDAL, PRESIDENT QQQ For å sette det litt i perspektiv var det i1896 at de første moderne olympiske leker ble arrangert og det året man fant gull i Yukon i Canada, og med det så starten på gullrushet i Klondike. Ikke alt og alle opprettholder sin relevans over tid, men NROF er i aller høyeste grad en relevant og levedyktig 120-åring som har vist seg svært tilpasningsdyktig gjennom årenes løp. Om jeg skulle forsøke å oppsummere min tid som president så langt, er engasjement det som synes mest dekkende. Det er kanskje også den viktigste forutsetningen for at vi som forbund skal kunne opprettholde vår relevans og et aktivitetsnivå i samsvar med forventningene. Uten dette engasjementet ville det heller ikke vært mulig å ta på seg nye utfordringer og oppgaver slik Forbundet har gjort i 2016. Her nevnes spesielt vår bistand til HV i gjennomføringen av Landskytterstevnet og ansvaret for planlegging og gjennomføring av årets Nijmegenmarsj, begge behørig omtalt i tidligere utgaver av Pro Patria. Forespørsel om støtte til disse store arrangementene også i 2017 skulle tilsi at Forbundets kompetanse og ressurser er etterspurt og verdsettes. På samme måte som jubileer gir en anledning til å Àiyi ÌiÀi ÛiÀ `iÌ Ã >À ÛCÀÌ] Û ÌiÀiÀ `iÌ }ÃF Ì F gjøre seg noen tanker om fremtiden og det som ligger foran oss. Flere forhold tyder på at den vil være preget av større uforutsigbarhet i tiden som kommer. Risiko handler om fremtiden og uttrykkes vanligvis gjennom en kombinasjon av sannsynligheten for at noe vil inntreffe og de konsekvenser det vil kunne anta. Det bør imidlertid også tillegges begrepene usikkerhet og bakgrunnskunnskap for å gi tilstrekkelig mening og innhold. Prediksjoner er tross alt forbundet med større eller mindre grad av usikkerhet gitt den bakgrunnskunnskapen man besitter. Da Forsvarssjefen høsten 2015 la frem sitt fagmilitære råd som grunnlag for arbeidet med ny langtidsplan, var det med utgangspunkt i de oppgaver man er satt til å løse ut fra en risiko- og trusselvurdering på kort og lang sikt. Når våre folkevalgte så
behandler langtidsplanen for Forsvaret, så gjøres det ut fra en prioritering hvor også de øvrige sektorer må tas i betraktning. Slik må det være og politikk handler kanskje mest av alt om nettopp prioriteringer. Selv om ny langtidsplan representerer et historisk løft, og Forsvarssjefen har uttrykt sin støtte med de endringer som kom i forhold til hans fagmilitære råd, er det likevel verdt å merke seg hans uttalelse i kjølvannet av Regjeringens forslag; «Bra, men de Ì>À ÃÌ©ÀÀi À Ã i i} © Ã iÌ ° Vi hører ofte at Norge er NATO i nord, at solidariteten mellom de allierte utgjør bærebjelken i alliansen og representerer selve grunnpilaren i vår egen sikkerhetspolitikk. Som garantist for vår sikkerhet har vi tillit til at NATO agerer og kommer oss til unnsetning om det skulle være nødvendig. Det er en gjensidighet i ethvert tillitsforhold, hvor det naturlig nok forventes at vi selv også oppfyller egne forpliktelser. Dette kommer kanskje best til utrykk gjennom bestemmelsene i Atlanterhavspaktens artikkel 3 som blant annet sier noe om et medlemslands egen evne til selv å motstå væpnet angrep. Med andre ord opprettholde og utvikle eget forsvar. På NATOs toppmøte i Wales 2014 sluttet Norge, ved Regjeringen, seg til å bruke 2% av BNP til forsvar og at man skulle nå dette målet i løpet av en tiårsperiode. Selv med det løftet som vedtatte langtidsplan må sies å representere, er man fortsatt langt unna denne målsetningen. Ett av hovedpunktene i vår appell til de folkevalgte før Stortinget behandlet langtidsplanen var da også at det legges opp til at Forsvaret kan tilføres relevant utstyr, materiell og personell ved en ytterligere og nødvendig styrkning av ressursene mot 2% av BNP. Endringer i risiko- og trusselbildet, sammen med større grad av uforutsigbarhet og økt usikkerhet, kan kompenseres for gjennom økte ressurser slik at terskelen heves og vilje svekkes samtidig som egen evne styrkes. I vårt tilfelle ville det også ha ført oss nærmere vår økonomiske forpliktelse overfor NATO hvis tillit er tuftet på gjensidighet. Tillit går som kjent begge veier og på norsk kan det som et av få ord sågar også skrives begge veier! QQQ
PROPATRIA /1/ 2017
STOLTHET OG TRO PĂ… SEG SELV Livet som generalsekretĂŚr i NROF er et spennende liv. Oppdraget er i korthet ĂĽ ivareta Forbundets interesser og oppgavene er mange. PP/JĂ˜RGEN BERGGRAV
QQQ De spenner vidt, fra dagligdagse rutineoppgaver, til medlemskontakt, idrettsspørsmĂĽl, politikk, utredninger og internasjonalt samarbeid. Ingen dager er like og kjedelige dager pĂĽ kontoret forekommer ikke. – Engasjement, sier Terje Surdal, nĂĽr han oppsummerer sitt første halvĂĽr som president. Det er jeg helt enig i, og det ĂĽ jobbe med engasjerte mennesker, er et privilegium! Et av de omrĂĽdene hvor mange medlemmer engasjerer seg sterkt, er i forsvarsdebatten. Mange er aktive i diskusjonsgrupper, noen skriver innlegg i aviser og mange sier sin mening i sosiale medier. Debatt er viktig, og reservistenes blanding av militĂŚr tjeneste og sivil erfaring er et godt utgangspunkt for den enkelte ĂĽ engasjere seg. Noen har ogsĂĽ ønsket at Forbundet i sterkere grad i˜}>ĂƒÂ?iĂ€iĂ€ Ăƒi} ˆ `iL>ĂŒĂŒi˜ Âœ} Â ĂƒĂŒFĂ€ ÂŤF L>Ă€Ă€ÂˆÂŽ>`i˜i‚° ĂƒF fall blir spørsmĂĽlene hva vi skal ha en mening om og hvordan vi gjør det. Forsvarsutvikling er ikke bare et tema som fenger, men ogsĂĽ kompleks tema som vi etter beste evne prøver ĂĽ belyse i Pro Patria, militĂŚrmaktseminarer, møter og debatter. Likevel mĂĽ vi, som forbund, erkjenne at vi ikke har den helhetlige forstĂĽelsen av dagens sammensatte trusselbilde, hvordan de ulike komponentene i forsvarsstrukturen samvirker for ĂĽ løse oppgavene eller de økonomiske konsekvensene av dette. Landsmøtet i NROF har derfor besluttet at vi ikke skal vĂŚre en ÂŤalternativ v>}“ˆÂ?ÂˆĂŒCĂ€ Ă€F`}ÂˆĂ›iÀ‚] “i˜ >Ă€Liˆ`i ˆ `i˜ vÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€ĂƒÂŤÂœÂ?ÂˆĂŒÂˆĂƒÂŽi Ă€iĂŒÂ˜ÂˆÂ˜} ĂƒÂœÂ“ ÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€ĂƒĂƒÂ?ivi˜ w˜˜iĂ€ ĂŒÂˆÂ?Ă€F`iÂ?ˆ}° i} ĂŒĂ€ÂœĂ€ `iĂŒĂŒi iĂ€ i˜ ÂŽÂ?œŽ LiĂƒÂ?Ă•ĂŒÂ˜ÂˆÂ˜} ÂŤF yiĂ€i “FĂŒiÀ° ÂœĂ€ det første tror jeg det er klokt at forbundet, som har som mĂĽlsetting ĂĽ fremme bruken av reservistene i det ForsvariĂŒ Ă›Âˆ v>ÂŽĂŒÂˆĂƒÂŽ Â…>Ă€] Â?i}}iĂ€ Ăƒi} Â ĂŒiĂŒĂŒ ÂŤF‚ `i Ă€F`i˜i ĂƒÂœÂ“ Forsvarssjefen gir. For det andre ville det vĂŚre svĂŚrt Ă›>Â˜ĂƒÂŽiÂ?ˆ} F w˜˜i i˜ “FĂŒi F vÂœĂ€>Â˜ÂŽĂ€i ÂœĂ€LĂ•Â˜`iĂŒĂƒ ĂƒĂžÂ˜ ˆ Â ĂƒĂŒĂ€Âˆ`ĂƒĂƒÂŤÂŠĂ€ĂƒÂ“FÂ?‚] Ă•ĂŒi˜œ“ Â?>˜`ĂƒÂ“ÂŠĂŒi˜i° SĂĽ lenge budsjettene er begrenset, slik ogsĂĽ forsvarsbudsjettet vil vĂŚre i ĂĽrene fremover, vil det mĂĽtte gjøres vanskelige prioriteringer. Det ĂĽ prioritere noe opp, vil automatisk føre til at noe annet mĂĽ prioriteres ned. Og,
kan vi gjøre det pĂĽ en mĂĽte som gjør at hele Forbundet kan stĂĽ bak? Jeg tror derfor at NROF bør konsentrere sine ÂŤbarrika`iÂŽ>“iÀ‚ ĂŒÂˆÂ? }i˜iĂ€iÂ?ĂŒ F vĂ€iÂ“ĂƒÂ˜>ÂŽÂŽi ÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€iĂŒ Âœ} ĂŒ> ÂœÂŤÂŤ saker av generell karakter og fokusere pĂĽ ĂĽ pĂĽvirke politikken, konseptene og prioriteringene som gĂĽr pĂĽ bruk av reservister og reservistenes interesser. Her har vi en unik kompetanse og vi kan bidra med verdifull innsikt som  L>Ă€i Ă›ÂˆÂ‚ Â…>À° Hvordan vi gjør ting, er ogsĂĽ viktig. Jeg skal innrømme at det noen ganger er fristende ĂĽ synge ut, høyt og ĂŒĂž`iÂ?ˆ}] Âœ} ĂƒÂˆ vĂ€> Â…Ă›ÂœĂ€ Â ĂƒÂŽ>ÂŤiĂŒ ĂƒÂŽ>Â? ĂƒĂŒF‚° iĂŒ ÂŽ>˜ ÂŽÂ?i˜˜iĂƒ befriende. Media er ogsĂĽ mer opptatt av misnøye, enn det som er positivt. I et foredrag for noen uker siden, ble valget av president Trump, Brexit og utviklingen i land som Frankrike og Ungarn, benevnt som et resultat av ÂŤmisnøyens konver}iÂ˜ĂƒÂ‚Â° Ă›> ĂƒF “i` Â“ÂˆĂƒÂ˜ÂŠĂži œ“ vÂœĂ€ĂƒĂ›>Ă€ĂƒÂŤÂœÂ?ÂˆĂŒÂˆÂŽÂŽi˜ Âœ} hvordan kan vi pĂĽvirke i den retning vi ønsker? Dersom NROF ønsker ĂĽ oppnĂĽ noe, tror jeg at det er bedre ĂĽ snakke beslutningstakerne opp, enn ned. ForhĂĽpentligvis vil dette ogsĂĽ styrke vĂĽr troverdighet og pĂĽvirkningskraft, der det er mulig og nødvendig. Fremsnakking bidrar ogsĂĽ til at reservister, og Forsvaret ellers, føler stolthet og tro pĂĽ seg selv. I et forsvar som utgjøres av mennesker, er dette en forutsetning for ĂĽ lykkes! QQQ
ÂŤLANDSMĂ˜TET I NROF HAR DERFOR BESLUTTET AT VI IKKE SKAL VÆRE EN ÂŤALTERNATIV FAGMILITÆR RĂ…DGIVERÂť, MEN ARBEIDE I DEN FORSVARSPOLITISKE RETNING SOM FORSVARSSJEFEN FINNER TILRĂ…DELIG.Âť
43
44
PROPATRIA /1/ 2017
Stor interesse for Veterankortet 6000 har allerede søkt om å få veterankortet, opplyser kommunikasjonssjef i Forsvarets veteranavdeling Anders Fevik. For kort tid siden lanserte Forsvaret Veterankortet, som skal være en anerkjennelse av våre veteraner. Det arbeides også med å lage et eget fordelsprogram for veteraner i tilknytning til veterankortet. PP/SIGBJØRN LARSEN
– Vi er svÌrt positive til veteraninspektørens initiativ om et veterankort, sier generalsekretÌr Heidi Bergfald i Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) til Pro Patria.
som oppfyller vilkĂĽrene for ĂĽ fĂĽ tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner eller Forsvarets operasjonsmedalje. UTARBEIDER FORDELSPROGRAM
POSITIV ANERKJENNELSE AV VETERANER
– Dette er en positiv anerkjennelse av veteranenes innsats som har deltatt i internasjonale operasjoner, sier Bergfald. Det er med pĂĽ ĂĽ synliggjøre veteranen i samfunnet, og en viktig markering fra Forsvaret som tidligere arbeidsgiver som en takk for innsatsen. 6iĂŒiĂ€>Â˜ÂŽÂœĂ€ĂŒiĂŒ iĂ€ ˆŽŽi iĂŒ ˆ`iÂ˜ĂŒÂˆĂŒiĂŒĂƒÂŽÂœĂ€ĂŒ] “i˜ iĂŒ ÂœvwĂƒÂˆiÂ?ĂŒ kort utstedt av Forsvaret som en synlig anerkjennelse. Kortet kan utstedes til norsk militĂŚrt eller sivilt personell som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon og
De frivillige veteranorganisasjonene skal administrere et fordels- og rabattprogram som kan knyttes til kortet. Dette er foreløpig under utarbeiding. Det er veteranorganisasjonen Veteran møter Veteran og prosjektleder Marius Røed som leder arbeidet med fordelsprogrammet. – Vi jobber med riksdekkende aktører som forsikringsselskaper, banker og nettbutikker innenfor elektronikk og sportsutstyr, sier Røed. I tillegg har vi fütt med mange lokale fylkesvise aktører som pü en eller annen müte vil gi fordeler til veteranene, sier Røed. Før kortene kan sendes ut, sjekkes det i Forsvarets personellsystem at den som bestiller kort faktisk har tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Dette og stor pügang, gjør at det kan ta noe tid fra kortet er bestilt til det ligger i postkassa.
Norske soldater mottar ÂŤnon-article 5Âť medaljen for sin innsats i Afghanistan. (QVQ .CTU -TQMGP (QTUXCTGV
Les mer pĂĽ:
forsvaret.no/veterankort
46
The Battle of H –Teknologisk utvikling endrer krigføring The Battle of Hampton Roads, eller sjøslaget mellom «Monitor» og «Merrimack» var det viktigste sjøslaget under den amerikanske borgerkrigen, fordi det for all fremtid endret krigen til havs. PP/SIGBJØRN LARSEN
Hampton Roads QQQ Slaget ble utkjempet 8.-9. mars 1862. Hampton Roads er en liten søvning småby i Virginia hvor de to elvene Elizabeth og Nansemond møtes. Slaget var et forsøk fra konføderasjonen på å bryte unionens blokkade som hadde utestengt Virginias største byer; Norfolk og Richmond fra internasjonal handel. FØRSTE SLAG MELLOM JERNBYGDE SKIP
Det var første gang at jernbygde krigsskip møttes i slag. På slagets første dag klarte jernskipet å ødelegge to av unionens skip og angripe sitt tredje offer «USS ià Ì> à >``i }FÌÌ «F grunn. Men angrepet var halvhjertet og mørket falt på. Mannskapet klarte å ta hånd om de sårede og rette opp skadene. «MONITOR» OG «MARRIMACK»
Fast bestemt på å sluttføre ©`i i}}i Ãi >Û ià Ì> satte kaptein Roger James igjen kurs for skipet om morgenen den 9. mars. I løpet av natten hadde imidlertid også det jernbygde À }Ãà «iÌ 1-- Ì À met frem for å forsvare «MinnesoÌ>° > iÀÀ >V > L i `i Ã>ÌÌ Õ `iÀ ` >Û Ì À ° Slaget pågikk i tre timer, uten at noen av skipene klarte å ødelegge hverandre. Slaget endte uavgjort. >ÀÀ >V ÀiÌÕÀ iÀÌi Ì Ã «ÃÛiÀvÌiÌ Ã« ÀÌ } Ì À Ì
sin posisjon for å forsvare «Min ià Ì> ° - «i i à Ãà > `À } i og blokkaden ble opprettholdt.
SATTE NY STANDARD FOR KRIGSSKIP
- >}iÌ w ÃÌ À ÌiÀ >à > oppmerksomhet og hadde umiddelbar effekt for mariner over hele verden. De største sjømaktene Storbritannia og Frankrike stoppet å bygge krigskip av tre og andre fulgte etter. Nå fulgte en helt ny type krigsskip av jern. I de trebygde seilskutenes tid var det slik at vindretning og kanonvinkler var bestemmende for suksess eller w>à ° - «i i FÌÌi }}i i` bredsiden til for å få maksimal effekt av kanonaden. Nå kunne tunge våpen plasseres i et tårn som kunne dreies i ulike skuddret }iÀ iÌÌiÀ © ÃÌiÀ >Û Ì À på et skip som ellers befant seg mest mulig under vann, slik at det ble vanskeligere å treffe med `>Ì `i à > LFÌiÀ° Ì À satte derfor standarden for en helt ny type krigsskip. Krigsskipsbyggere sørget for at dreibare kanontårn også heretter ble standard utrustning. QQQ
48
PROPATRIA /1/ 2017
TEKNOLOGISK UTVIKLING ENDRER KRIGSMÅTEN Det er sammenheng mellom teknologiens utvikling og måten det drives krig på. Det er en gjensidighet; Taktikken, stridsteknikken og doktrinene endres som en følge av den teknologiske utviklingen. PP/SIGBJØRN LARSEN
QQQ Dette skjer på alle sektorer i samfunnet. Det som er spesielt på den militære siden er at du har en motstander som bruker de samme teknologiske virkemidler mot deg. Det blir ikke som å fange torsk. Bedre skip, værvarsling, fangstredskaper og ekkolodd setter deg i stand til å fange stadig mer torsk. / ÀÃ i >À Û> Ã i } v À F w i motmidler. I militær sammenheng braker ofte teknologiske nyvinninger sammen. Spenningen ligger i å ÕÌÃ >ÀÌi i wi `i° iÌ > avgjøre krigens gang. Interaksjonen mellom teknologi og krigskunst forsterker hverandre gjensidig. Det starter gjerne ved å bruke ny teknologi til å gjøre ting litt bedre, men du endrer ikke oppførsel med en gang. Du gjør bare det samme «F ÌÌ Þi FÌiÀ° i Ì Ì i w iÀ på å gjøre det helt annerledes og bedre takket være den nye teknologien. Det kalles innovasjon. Det
åpner seg helt nye muligheter for måten å føre krig på. I STEINALDEREN
Tilbake til steinalderen var det den som var størst og sterkest som overlevde. Så oppfant man pil og bue. En liten kar som var god til å skyte planla virksomheten sin på en annen måte. Da kineserne fant opp kruttet endret de også krigens gang. Det kunne skytes på mye i }Ài >ÛÃÌ> `° Ìi w Ì >Û iÌ / i iµÕ> âiÀ° i ÕÌ iÛ iÌ `i fysiske forskjellene. Det kunne skytes på lengre hold og kriges på avstand. VIKINGSKIPET
Vikingskipene var overlegne. Det hjalp vikingene til å ta herredømmet i Nord Atlanteren. Langskipene hadde gode sjøegenskaper og var À>Ã i Ãi iÀi° Ì i}} Û>À `i y>Ìbunnet og kunne ros langt opp i
elvene. Vikingene kunne derfor komme på overraskende raid langt inne i landet. Det var nålestikkmetoden; raskt inn raskt ut. De tapte helt mot de treige tyske koggene. For mens vikingene kjempet mann mot mann etter å ha kastet over sine entrehaker for å storme om bord i wi `i à à « ÃF >``i }}i i kasteller der det stod folk med armbrøst og skjøt på dem. I SEILSKUTETIDEN
I seilskutetiden var det ofte vind og vær og den som var best til å seile som avgjorde slaget. For å få maksimal effekt måtte skipene ligge longside eller med bredsiden til. Ã i } LÀi`Ã `i >À v ÀÌÃ>ÌÌ festet seg i det norske språket dersom noen virkelig får så hatten «>ÃÃiÀ° iÌ } >ÌÌi >} ] iÀ ` iÀtid en betegnelse som ofte brukes feil. Det er nemlig salutt med alle kanoner for å ære noen. Ikke for å
5RKVƂTGPG XCT JCVGV QI GNUMGV (N[OCUMKPGP GPFTGV MTKIHÔTKPIGP #TMKXHQVQ
angripe noen. Så når noen gav det glatte lag som korvetten i Hesnes sund, så var det for å hedre Terje Viigen og ikke for å skyte ham sønder og sammen. Krigsskipene på den tiden måtte ta hensyn til vind, høyde, krengning og skuddvinkler. Med kanoner og krutt kunne man nå drive krig på avstand. DAMPMASKINEN
Da dampmaskinen kom opererte krigsskipet først som et seilskip med i «i Ì À° > -ÛiÀÀi L i sjøsatt i 1860 var det etter datidens målestokk et av de mest moderne krigsskip som verden til da hadde sett. Det var ikke spart på noe. Den w iÃÌi } >À`iÃÌi i > Û>À Û> }Ì ÕÌ til skipet. Kongen hadde nedlagt forbud mot å eksportere eik fra Norge. Den skulle brukes til kon}i à à «° } -ÛiÀÀi w Ì >Û iÌ ÕÀ «>à à Ài ° i beste egyptiske bomullen var brukt
i seilduken. Den beste tjæren var brukt til å sette inn skroget med. De beste sjømennene var hyret på. Det stolte krigsskipet var akterutseilt av en helt ny type krigsskip av stålplater med roterende kanontårn og store deler av skroget var under vann så det var vanskeligere å treffe. Etter tre måneder ble skipet tatt ut av tjeneste. Skuta endte sine dager i opplag i Horten havn i1932. Slaget i >ÀÀÞ >V } Ì À i den amerikanske borgerkrigen hadde på avgjørende vis endret krigen til sjøs som en følge av teknologisk utvikling. FRA SEIL OG HEST TIL DAMP
Før dampmaskinens tid gikk alt som skulle transporteres landverts med hest og vogn. Forsyning og logistikk var et stort problem. Dampmaskinen gjorde det også mulig å frakte alt med jernbanen. Forsyninger,
« I DAG HAR DATAOG KOMMUNIKSASJONSTEKNOLOGIEN TATT NYE STEG FOR Å REVOLUSJONERE MÅTEN VI DRIVER KRIGFØRING PÅ. DET GIR OSS EN HELT ANNEN SITUASJONSFORSTÅELSE OG HELT ANDRE MULIGHETER FOR Å RESPONDERE.» SIGBJØRN LARSEN
50
PROPATRIA /1/ 2017
10000-4000 fKr Steinalderen. Den sterkestes rett.
8000 ĂĽr fKr. Pil og bue. Fysikken ble utlignet.
700 eKr. Vikingeskipene. Ny teknologi gav overtak.
800 eKr. Kineserne oppfant kruttet. Krigen kunne føres pü avstand.
1769 James Watt oppfant dampmaskinen. Slagkraften økte. Tyngre krigsmateriell og soldater kunne fraktes over lange avstander. Vind og seilegenskaper ble ikke lenger sü viktig i kamp pü sjøen.
1903: Brødrene Wilbur og Orville Wright gjennomførte den første Ćƒ[IPKPI K GV OQVQTĆƒ[ 6WTGPU NGPIFG varte 59 sekunder. Flyet muliggjorde angrep fra luften. Ă˜kte sĂĽrbarheten i andre vĂĽpengrener. I dag har data- og kommuniksasjonsteknologien tatt nye steg for ĂĽ revolusjonere mĂĽten vi driver krigføring pĂĽ. Det gir oss en helt annen situasjonsforstĂĽelse og helt andre muligheter for ĂĽ respondere.
det ikke var forbundet med sĂĽ stor eksplosjonsfare ĂĽ dykke med ubĂĽt. Den teknologiske utviklingen av krigskunstens muligheter og innovasjon skjer langs en eksponsiell kurve der materiellet til stadighet forbedres og slagkraften til stadighet øker, men ved enhver innovasjon sĂĽ brukes innovasjonen litt først som den FRA DAMP TIL BENSINMOTOR gamle, før noen kommer pĂĽ Da bensinmotoren kom ble noe helt nytt og ofte mye den først ansett som en bedre mĂĽter ĂĽ bruke nyvinnineffektiv og grei liten dampmaskin. SĂĽ fant noen pĂĽ at den gen pĂĽ. Flyene økte effekten dramatisk. De kunne bombe lette motoren kunne de sende pĂĽ lengre avstand. ÂœÂŤÂŤ ˆ iĂŒ yÞ° ÀŠ`Ă€i˜i 7Ă€Âˆ}Â…ĂŒ Bombetoktene over Japan }Â?i˜˜œ“vÂŠĂ€ĂŒi ĂƒÂˆÂ˜ vÂŠĂ€ĂƒĂŒi yĂžĂŒĂ•Ă€ ˆ og bruken av hangarskip ĂƒÂˆĂŒĂŒ Â“ÂœĂŒÂœĂ€`Ă€iĂ›Â˜i yĂž ˆ £™äΰ Flyene erstattet ballonger som skapte et krigsmessig overtak. Men hva skjer nĂĽr ubĂĽtene tidligere ble heist opp for ĂĽ w˜˜i Ă•ĂŒ >Ă› Â…Ă›ÂœĂ€ wi˜`i˜ Liv>Â˜ĂŒ `ގŽiĂ€ `ލiĂ€iÂś Âœ] `> w˜˜iĂ€ Ă›Âˆ opp bedre ekkolodd. En egen seg og fungerte som elevert komitĂŠ som skulle se pĂĽ dette sensor eller datidens satellitt eller drone. Til ĂĽ begynne med ble nedsatt. Den het ASDIC, vĂ•Â˜}iĂ€ĂŒi yĂžiĂŒ ĂƒÂœÂ“ i˜ >Ă›>Â˜ĂƒiĂ€ĂŒ Anti Submarine Detection Investigation Commetee. Det varmluftballong. SĂĽ fant man pĂĽ at man kunne skyte fra den. ble navnet pĂĽ den første sonaren! Slik driver teknologiDet revolusjonerte krigen. en fram stadig nye mĂĽter ĂĽ Angrepene kunne komme fra føre krig pĂĽ. luften. Det ble utviklet sindige I dag har datateknologien mekanismer sĂĽ man kunne overtatt. Mange husker ennĂĽ skyte ut gjennom propellbladen norske regnesentralen dene mens den gikk rundt slik med hullkort med datamaskiat man ikke skulle treffe ner sĂĽ store som hus. I dag har propellen med skuddet. data- og kommuniksasjonstek-ÂŤÂˆĂŒwĂ€i˜ Ă›>Ă€ iĂŒ >Ă› `i vĂ€ĂžÂŽĂŒi`i nologien tatt nye steg for ĂĽ krigsvĂĽpnene i luften. I første Ă›iĂ€`iÂ˜ĂƒÂŽĂ€Âˆ} }Â?ÂœĂ€`i yĂž>˜}Ă€iÂŤi- revolusjonere mĂĽten vi driver krigføring pĂĽ. Det gir oss en ne andre vĂĽpengrener mer helt annen situasjonsforstĂĽelse sĂĽrbare. Som et svar pĂĽ dette og helt andre muligheter for ĂĽ begynte skipene ĂĽ dykke med respondere. Data, chip og drostadig bedre ubĂĽtteknologi ĂƒÂ?ˆŽ >ĂŒ ˆŽŽi yĂži˜i ĂƒÂŽĂ•Â?Â?i ÂŽĂ•Â˜Â˜i ner gir oss et nettverksbasert forsvar og informasjon, nĂĽ dem. vĂĽpensensorer og kommunikaMellom første og andre sjonsmuligheter er kraftig verdenskrig ble alt forbedret. i`Ă€i Ă›FÂŤi˜] Li`Ă€i yĂž] Li`Ă€i forbedret. Krigen vil anta nye former med dataangrep og krigsskip. MilitĂŚr innovasjon hybrid krigføring. QQQ akselereres av krig og krise. Dieselmotoren medvirket til at soldater og tungt krigsmateriell kunne nĂĽ fraktes inn til slagstedet med jernbanen. Rekkevidden økte. Flere land hadde utstrakt samarbeid mellom militĂŚre og jernbaneverket. Det er et eksempel pĂĽ hvordan teknologien driver doktrinen.
PROPATRIA /1/ 2017
militær:historie
Marco Smedberg er militærhistoriker. Denne artikkelen bygger på hans bok Om stridens grunder (Stockholm 10994) Videre lesning: The Heights of Courage, a Tank Leader’s War on the Golan av Avigdor Kahalani (Jerusalem 1988)
GOLAN, OKTOBER 1973
antikavriat.net
Moral og stridsverdi
Sommeren 1973 ble Israel overrasket av trusselen fra Syria mot Golan, og fra Egypt mot Sinai. I det korte perspektivet var den nordlige fronten viktigst, fordi israelerne ikke hadde tilstrekkelig plass til å manøvrere styrkene. Hvis syrerne skulle lykkes i å bryte gjennom, ville hele det nordlige Israel være truet. PP/MARCO SMEDBERG, OVERSATT TIL NORSK AV NROF
QQQ Forsvaret av Golanhøydene bestod av 17 motstandsreder med en skyttertropp i hvert. Bak denne linjen var det to panserbrigader med nesten 100 israelskmoderniserte britiske Centurion stridsvogner. Den 7. israelske panserbrigaden var mellom Hermonfjellet og byen Quneitra. Den sørlige delen av Golanhøydene ble forsvart av den 188. panserbrigaden, Barak-brigaden. I nord var terrenget lettere å forsvare, mens den sørlige delen
LIBANON SYRIA GOLAN HØYDEN
WEST BANK JERUSALEM
GAZA
JORDAN ISRAEL
EGYPT ULØST GRENSE
favoriserte de syriske angriperne. Disse to prioriterte brigadene hadde hatt en uke til å forberede seg, og var utgruppert i velvalgte stridsstillinger langs Golan-høydenes østre del. Oktoberkrigen, eller Jom Kippur-krigen, som den også er kalt, ble innledet ved at Egypt angrep over Suezkanalen kl. 1400 den 6. oktober. Samtidig angrep Syria i nord. Under beskyttelse av en times lang intens stormild, rykket de syriske angrepsstyrkene frem i
>
52
PROPATRIA /1/ 2017
militær:historie
Foto: Gabriel Duval / AFP / NTB scanpix
en bredde på 30 kilometer mot de israelske stillingene nord og sør for Quneitra. Angrepsstyrkene bestod av tre forsterkede mekaniserte divisjoner. Bak disse var det ytterligere to panserdivisjoner i reserve. I den første angrepsbølgen var det 540 stridsvogner og ytterligere 460 i reserve! Totalt hadde syrerne ca. 1300 T-55 og T-60 sovjetiskbygde stridsvogner, nesten 600 artillerienheter og 60 000 mann. Offensiven var nøye planlagt. Taktikken gikk ut på at man skulle angripe i bølger, slik den sovjetiske doktrinen foreskrev. Avdelingene skulle følge forhåndsgitte ordre og planer til punkt og prikke. Det ble ikke oppmuntret til at sjefene skulle vise
egne initiativ, noe som ble sett på som forstyrrende og tegn på at man ikke fulgte ordre. Foran den 7. israelske panserbrigaden, var de syriske styrkene nord for Quneitra tvunget til å forsere utgravde stridsvognshindre i en to kilometer bred kløft. Dette førte til harde kamper om ettermiddagen, da syrerne, støttet av ingeniørsoldater, gravemaskiner og broleggere, forsøkte å krysse grøften. Angrepet fortsatte om natten og syrerne klarte å etablere noen overganger. Selv om syrerne var utrustet for krig i mørket og til tross for intensiv artilleristøtte, klarte de tallmessig underlegne israelske stridsvognene å påføre syrerne store tap. Morge-
nen etter var det 100 ødelagte syriske stridsvogner i kløften, som iÌÌiÀ `iÌÌi L i > Ì /FÀi ià `> ° Sør for Quneitra var situasjonen vanskeligere for israelerne. I det åpne terrenget forsøkte Barak-brigaden å stoppe de syriske panseravdelingene ved å gå til desperate motangrep. Innledningsvis lyktes de bra med dette, men mørket favoriserte de syriske stridsvognene. Før midnatt hadde Barak-brigaden mistet halvparten av stridsvognene sine og syrerne brøt gjennom de israelske linjene. I ly av mørket fortsatte den syriske offensiven ytterligere ti kilometer. Neste dag fortsatte de voldsomme stridsvognduellene langs
hele fronten. Mens de israelske styrkene i nord for det meste klarte å holde stillingene sine, ble Barak-brigaden lenger sør ødelagt. Ved midnatt falt også brigadesjefen da hans stridsvogn ble truffet. Det som reddet fronten fra å bli fullstendig nedbrutt, var at israelerne satte inn sine forsterkninger i tropp og kompani, alt ettersom man hadde klart å mobilisere dem. Syrerne hadde nå rykket så langt vest at de hadde overblikk over Galileasjøen og Jordanelva. De syriske styrkene kjempet tappert, men var lite yi à L i° iÌ Û>À `FÀ } À` iring mellom de syriske avdelingene. Når de møtte motgang, svarte de syriske styrkene med nye direkte angrep. Dette kunne de israelske styrkene utnytte. Når israelerne mistet vogner, omorganiserte de fåtallige styrkene slik at lukene i forsvaret ble tettet. Kommandolinjene ble tilpasset etter hvert som sjefene falt eller situasjonen endret seg. Syrerne på sin side, byttet ut hele avdelinger etter hvert som de ble forbrukt. Tegnene på utmattelse begynte å vise seg hos de israelske styrkene. De var utsatt for kontinuerlig artilleribeskytning og stridsvognangrep, og det var små muligheter for å trekke ut enheter for å få stridspause og hente seg inn igjen. Syrerne passet på å utnytte sin overlegenhet i strid i mørke til å føre frem en av de bakre reservedivisjonene om natten. Trykket varte til angrepsdivisjonssjefen falt da stridsvognen hans ble truffet. Dette gav israelerne en etterlengtet stridspause. I morgentimene den 9. oktober fortsatte syrerne angrepet gjennom /FÀi ià `> ] ÃÌ©ÌÌiÌ >Û `i kraftigste artilleriilden til da. Sjefen for den israelske 7. panserbrigade gav da ordre til en av sine batal-
jonssjefer, oberstløytnant Avigdor Kahalani om å trekke de gjenværende stridsvognene ut av artilleriilden for så å være klare til å kjøre frem til ildstillingene på et senere tidspunkt. Dette mislyktes fordi syrerne var raske og nådde toppen først. Nå brøt det ut en uoversiktlig panserstrid på kort avstand. Kahala w À`Ài F i`i L>Ì> i dette viktige området fordi han var den som hadde best oversikt over situasjonen der. Dette var lettere sagt enn gjort fordi de israelske stridsvognene som var operative, kom fra ulike avdelinger med forskjellige radiofrekvenser som de stressede vognkommandørene ofte ikke kjente og ikke klarte å skifte. Før det siste motangrepet, tok Kahalani sjansen på å kjøre langs stillingene og gi tegn til de andre vognene at de skulle følge ham. Samtidig klarte et nylig mobilisert israelsk stridsvognkompani å åpne ` y> i «F `i ÕÌÃ ÌÌi ÃÞÀ Ã i angrepsavdelingene. Syrerne oppfattet sannsynligvis de nye israelske stridsvognene som de første av ytterligere forsterkninger og begynte å trekke seg tilbake. Tilbake på slagmarken lå omkring 500 utslåtte syriske kjøretøy. Flere forskjellige faktorer samvirket til den israelske fremgangen. Den syriske kraftsamlingen og antallsmessige overlegenhet kunne
likevel ført dem til seier. Men god stridsmoral kan tidvis oppveie ujevne styrkeforhold. De godt trente israelerne var vel forberedt for oppgavene sine. Takket være god kjennskap til terrenget og ÛiÀ i}i à ÞÌiviÀ` } iÌ] w israelerne et stridsteknisk overtak, til tross for at de ikke hadde mørkeutrustning. Den israelske kampmoralen hvilte på den enkeltes tiltro sin egen og kameratenes evne og at man hadde tiltro til sjefenes kompetanse. Den israelske doktrinen bygget på oppdragstaktikk, og dette fungerte bra. De israelske sjefenes vane, vilje og evne til å ta beslutninger basert på hvordan situasjonen utviklet seg gjorde, dem i stand til å improvisere og redde vanskelige situasjoner. I sum gjorde dette at de israelske styrkene kunne holde stand lenge nok, til tross for det ujevne styrkeforholdet. Dessuten visste ikke syrerne hvor desperat situasjonen var for israelerne og hvor nær de var ved å lykkes. QQQ
Forsvars-og utenriksminister Moshe Dayan var hjernen bak Israels militære aksjoner. Her i samtale med senere statsminister Ariel Sharon. Arkivfoto.
54
PROPATRIA /1/ 2017
Tyrkia på kollisjonskurs med NATO? Tyrkia motarbeider viktige vestlige interesser i Midtøsten. Om ikke regimet til Recep Tayyip Erdogan endrer kurs, kan forholdet til NATO settes i fare. PP/ HALVOR TJØNN
Halvor Tjønn er journalist, forfatter og foredragsholder. Tidligere korrespondent i Moskva for Aftenposten. Skriver nå primært om islamsk terrorisme og ekstremisme. Foto: Europabevegelsen
QQQ I 2003 overtok Recep Tayyip Erdogan og hans Parti for Rettferdighet og Utvikling, forkortet AKP, makten i Tyrkia. Til tross for at AKP var et erklært islamistisk parti, gjennomførte Erdogan til å begynne med få endringer som gav grunn til bekymring.
i yiÃÌi 6iÃÌi ÃF «F À` }> à regime med udelt positive øyne. "vwà i Ì >``i À` }> Ài} iÌ i målsetting om å gjøre Tyrkia til en moderne, europeisk stat og å bli medlem av EU. De første årene etter 2003 ble posisjonen til folkevalgte organer styrket på bekostning av de militære. Derfor var det heller ingen i NATO-familien som stilte særlig mange kritiske spørsmål ved Erdogans styre. Tyrkia var blitt med i NATO i 1952. Medlemskapet kom delvis fordi man i vestlige hovedsteder © à iÌ F `i «i y Ìi i Hellas og Tyrkia. Slik sett har det vært en suksesshistorie at begge `i Ì >ÀÛiwi `i i L i i` i iÀ
av alliansen. Sannsynligvis ville de > ÛCÀÌ À } i` ÛiÀ> `Ài yiÀi ganger etter 1952 om de ikke begge hadde vært bundet inn i den vestlige alliansen. Like viktig for at NATO skulle akseptere Tyrkia, var forholdet til Sovjetunionen. NATO trengte ganske enkelt den tyrkiske armeen «F éÀy> i ° > ÃF > } i w }Ài i i` `iÌ v> ÌÕ >Ì > Ìhaverne i landet ikke var forsvarere av det tradisjonelle vestlige demokratiet. ISLAM OG DEMOKRATI
På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble Tyrkia, ikke minst blant intellektuelle i Vesten, framhevet som et eksempel på at det var fullt mulig å kombinere islam med demokrati. Denne optimismen er i dag forsvunnet. Tyrkia er for øyeblikket `iÌ > ` ÛiÀ`i à vi }à iÀ yiÃÌ journalister. I sommer ble det angivelig iverksatt et kuppforsøk
Utenriksministrene fra Tyrkia, Russland og Iran i samtaler om Syria. Foto: Scanpix
mot Erdogan-regimet. Kuppet ble slått ned, men regimet har mer enn antydet at det var USA – landets hovedallierte i NATO – som stod bak kuppet. Langt viktigere enn uklare anklager om at et annet NATO-land står bak et kuppforsøk som ingen helt vet hva egentlig var, er Erdoganregimets bestrebelser for å komme på talefot med Russland og Iran. Under Astana-konferansen, som kommer sammen i siste del av januar, skal en fredsordning for Syria drøftes. Sammen med Iran og Russland har Tyrkia sørget for at verken USA eller noen av de store vesteuropeiske landene er representert. Syrias framtid skal avgjøres av Erdogan i samarbeid med ayatollahene i Teheran og med Putin-regimet i Moskva. VESTENS VENNER
Parallelt med at Erdogan har bygget ut forbindelsene med Russland og Iran, har han bekjem-
pet de syriske kurderne. I det muslimske Midtøsten har kurderne vist seg som Vestens beste støttespiller, og kurdiske grupper har fått betydelig støtte fra ulike NATO-land. En av Vestens beste venner i Midtøsten er med andre À` /ÞÀ >Ã iÀ CÀÌi wi `i° Alle som følger med på tyrkisk politikk, har dessuten sett hvordan Erdogan og hans folk gang på gang har framhevet det osmanske imperiet som et forbilde for dagens Tyrkia. I dette ligger implisitt at man ønsker å gjenskape Tyrkia som en regional stormakt i det indre Middelhavet, i Midtøsten og i Sentral-Asia. Disse utspillene fra det sittende regimet i Ankara blir notert på vestlig hold, men sjelden kommentert. I NATO er det ganske enkelt ikke tradisjon for å kritisere enkelte medlemsland. Tvert i mot har generalsekretær Jens Stoltenberg yiÀi }> }iÀ iÀ CÀÌ >Ì > iÀ solidarisk med Tyrkia. Den 24.
november 2015, etter nedskytingen >Û iÌ ÀÕÃà à yÞ ÛiÀ ÌÞÀ à ÌiÀÀ Ì À um, sa Stoltenberg at alliansen står solidarisk sammen med Tyrkia og støtter landets territorielle integritet. Også etter det angivelige Õ««v Àé iÌ Ã ÃÌ Ã iÀ w Erdogan solidaritetserklæringer fra vestlige ledere, deriblant fra Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. NEPPE EKSKLUDERING
Likevel er det klart at det er sterk uro i mange vestlige hovedsteder for den kursen Erdogans regime følger. At Tyrkia skal bli ekskludert fra NATO, er lite tenkelig. Alliansen har i sin snart 70 år lange historie aldri ekskludert noe land. Mer sannsynlig er det at Tyrkia en eller annen dag selv velger å forlate alliansen, forutsatt at Erdogan fortsatt holder seg ved makten. QQQ
56
PROPATRIA /1/ 2017
Hybridkrig Er hybridkrig en trussel mot Forsvarets evne til ĂĽ løse sitt samfunnsoppdrag? -Ja, sier Palle Ydstebø. Han er en av Forsvarets og Norges fremste eksperter pĂĽ hybrid krigføring. Hybridkrig som begrep kan effektivt undergrave Forsvarets evne til ĂĽ forUVĂ XKTMGNKIJGVGP QI FGP MQPĆƒKMV FGV HCMVKUM UVĂ T K sier Ydstebø. Oberstløytnant Palle Ydstebø, Forsvarets stabsskole. Foto: Forsvaret
QQQ Hybridkrig skiller seg ut ved at for mesteparten av vestlig militÌrteori de siste 30-40 ürene sü er det vi som kommer med de lure teoriene, men denne gangen er det vüre antatte motstandere som overlister oss med en ny type krigføring. HYBRIDKRIG LAGT PÅ HYLLA
Hybridkrig ble til i US Marine Corps pĂĽ tidlig 2000-tallet som en tilnĂŚrming til ĂĽ fĂĽ tak pĂĽ den krigføringen amerikanske styrker møtte i Irak og Afghanistan. Et annet konsept fra den tiden og samme miljøet er  /Â…Ă€ii Â?ÂœVÂŽ 7>À‚° ˆL>Â˜ÂœÂ˜ÂŽĂ€Âˆ}i˜ ˆ 2006 ble forklart som en hybrid krig Âœ} Li}Ă€iÂŤiĂŒ wÂŽÂŽ ĂƒĂŒÂŠĂ€Ă€i ÂœÂŤÂŤÂ“iĂ€ÂŽĂƒÂœÂ“Â…iĂŒ Ă•ĂŒi˜vÂœĂ€ 1- Âœ} i˜ `iw˜ˆsjon ble lagt fram av Frank G.
PP/ PALLE YDSTEBĂ˜, SJEF FOR SEKSJON FOR MILITÆRSTRATEGI OG DOKTRINE, FORSVARETS STABSSKOLE
Hoffmann som var den som frontet begrepet: Hybrid Wars can be conducted by both states and a variety of non-state actors. Hybrid Wars incorporate a range of different modes of warfare, including conventional capabilities, irregular tactics and formations, terrorist acts including indiscriminate violence and coercion, and criminal disorder. Det som Hoffmann beskrev som noe nytt har imidlertid alltid vĂŚrt en integrert del av all krigføring. Fram til januar 2009 gikk altsĂĽ hybriddebatten i fagmiljøene. I januar 2009 tok USAs forsvarsminister Robert M. Gates i bruk ÂŤhyLĂ€Âˆ`Â‚Â‡ÂœĂ€`iĂŒ ˆ LÀՎ Âœ} ÂŽĂ€i`ÂˆĂŒiĂ€ĂŒi Hoffmann med begrepet. Dermed var katta ute av sekken. Da det
hybride var en del av USAs forsvarsministers vokabular mĂĽtte det tas tak i institusjonelt. Og det gjorde det. Det ble utredet for millioner og ogsĂĽ NATO kjørte sitt eget ÂŤCountering ĂžLĂ€Âˆ` /Â…Ă€i>ĂŒĂƒÂ‚Â‡ÂŤĂ€ÂœĂƒÂ?iÂŽĂŒ] `iĂ€ Âœ}ĂƒF FSTS deltok. Kort fortalt ble det konkludert med at ÂŤThe concept of hybrid threats is a very useful intellectual model. However it needs further Ă€iw˜i“iÂ˜ĂŒ ĂŒÂœ i˜>LÂ?i ÂˆĂŒ ĂŒÂœ ÂœvviĂ€ solutions to the challenges faced by both the NATO and non-NATO ĂƒĂŒ>ÂŽiÂ…ÂœÂ?`iĂ€ĂƒÂ°Â‚ q Âœ} `iĂŒ Â…ĂžLĂ€Âˆ`i LÂ?i lagt pent pĂĽ hylla i 2011-2012, mens NATO pakket sammen i Afghanistan. Der lĂĽ det i fred til vĂĽren 2014. RUSSLANDS ANNEKTERING AV KRIM
Etter Russlands annektering av Krim
Russisk nett-roll er et økende problem i følge norske militær-kilder. Tegning: Morten Mørland. Publisert i VG. Gjengitt med tillatelse.
og krigen i østre Ukraina har ÞLÀ ` À } ÛCÀÌ `iÌ iÃÌ LÀÕ Ìi ordet for å beskrive det som foregikk, foregår og hva en trussel fra Russland består i. Det til tross for >Ì `iÌ i w ià i i iÌ } i iÀ vÞ iÃÌ} ©Ài `i `iw à >Û begrepet, og at de som forsker på `iÌ ÞLÀ `i i w iÀ i vÕ }iÀi `i `iw à ° Õ }iÀi `i Û Ã i `iw à à } ©À begrepet egnet til å forklare det det brukes om. Det verste hybridhysteriet har gitt seg, men fortsatt er À`iÌ i` «F F `iw iÀi v ÀÃÛ>ÀÃ`ibatt og analyser.
iw à iÀ >À `iÌ i` F L ÃF omfattende at de omfatter både krig og normale politiske spenninger i fredstid, som spionasje, påvirkning og militærdiplomati.
Oppsummeringen er mer en kritikk av vestlig militær båstenkning, jf. Gates «neat, tidy L Ýià à iÌ v Àé «F F i i` i vÞ iÃÌ} ©Ài `i `iw sjon. Det er også noe av kjernen i problemstillingen, at begrepet har fått teoretisk elefantsyke og vokst til omfatte alt og litt til. Det neste punktet understreker `iÌ Ã ÃÌi° FÀ ÞLÀ ` À } i L>Ài handler om en form for krig, men at > y Ì iÀ À }] `Ûð ÞLÀ ` À } ] så står vi altså i fare å militarisere normal, om enn spent, politisk økonomisk og diplomatisk virksomhet mellom stater med ulike og konkurrerende interesser, der ulike midler tas i bruk. Militærmakt kan brukes til veldig mye før det nærmer seg krig. Det vil være den
rene galskap å skulle forklare À > ÀÕÃÃ Ã i yÞ } >À iÌÀ>w langs norskekysten som «hybrid À } ° EN NY GENERASJONS KRIGFØRING
Dette hybridhysteriet har da også blitt harselert med i russiske medier. Og med god grunn, uansett hva en måtte mene om det russiske medielandskapet. Russisk doktrine bruker ikke ÞLÀ ` ] i iÀ i > `Ài ,ÕÃÃland som omtaler russiske militær virksomhet. De har brukt generasjonsbegrepet om utviklingen av krigføring, fram til ganske nylig var handlet det om «ny generasjons À }v©À } ] i `iÌ Ã ÃÌi à > ÛCÀi Þ ÌÞ«i À }v©À } ° i >ÀÌ i vÀ> Voennaia mysl’ (Militær tenkning) nr.
PROPATRIA /1/ 2017
5 i 2015, beskriver V. Kiselev og I. Vorobyov en historisk kontinuitet av ÞLÀ `i «iÀ>à iÀ à iÌ middel Vesten har brukt for å destabilisere Sovjetunionen og senere Russland, helt fra de vestallierte intervensjonene etter at Russland sluttet separatfred med Tyskland i 1918. Et annet begrep som innenfor `iÌ ÞLÀ `i à iÀ LÀÕ Ì v À F beskrive hva russerne har drevet med er den såkalte «Gerasimov` ÌÀ i à L i «ÕL ÃiÀÌ `i Militær-industrielle kurer, 27. februar 2013. Denne artikkelen >À L ÌÌ ÛiÀÃ>ÌÌ >Û yiÀi } i` varierende kvalitet og presisjon) og presentert som den nye doktrinen russerne brukte for å overliste Vesten i Ukraina i 2014. Slike påstander viser hvor lite Gerasimovs artikkel i det hele tatt er lest, } `iÌ Ì ÌÀ Ãà v À >Ì `iÌ iÀ yiÀi gode oversettelser og kommentarer tilgjengelige på nettet. Gerasimov har ikke skrevet noen ny doktrine. Det er det ikke behov
for, det har russerne, selv om det de omtaler som doktrine ligger tettere til det vi omtaler som et strategisk konsept. Gerasimovs artikkel har noen interessante likhetstrekk med den tidligere omtalte Alfred Graf von Schlieffen og hans artikkel Der Krieg in der Gegenwart (Krigen i samtiden) i tidskriftet Deutschen Revue i januar 1909, tre år etter at han gikk av med pensjon. Som Schlieffen presenterer Gerasimov hvordan krigføringen har endret seg, sitt eget lands strategiske situasjon og hvordan de væpnede styrker må innrette seg for å møte de truslene de står over for. Gerasimovs artikkel gir en god innsikt i hvordan det russiske forsvaret ser på omverden og truslene de står overfor, men det speiler også deres eget verdensbilde og hvordan det projiseres på verden omkring. ÞÃ >Û `iÌ ÛiÃÌ }i ÞLÀ ` hysteriet er det interessant å lese hvordan Gerasimov henter fram en av klassikerne i russisk og sovjetisk
strategisk tenkning, general Alexandr A. Svetsjin og hans syn på framtidig krig: It is extraordinarily hard to predict the conditions of war. For each war it is necessary to work out a particular line for its strategic conduct. Each war is a unique case, demanding the establishment of a particular logic and not the application of some template. Svetsjin var klassisk skolert og oversatte bl.a. Clausewitz’ Om krigen til russisk før han ble myrdet i utrenskningene i 1938. Poenget til Svetsjin speiler Clausewitz når det gjelder at noe av det viktigste man } ©À iÀ F w i ÕÌ >Û Û i À } > faktisk er engasjert i; dens faktiske karakter. Gerasimov avslutter med å på den ene siden å erkjenne hvor vanskelig det er å predikere framtidens krig, men at det er nettopp det militærteorien er nødt til, om militærteorien skal ha noen funksjon i det hele tatt. Da hjelper det ikke å løpe rundt som våte høns og hyle om den fæle hybridkrigen. QQQ
Weapons of the weak – Økonomisk er dette «Weapons of the weak» sier professor Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Pro Patria. PP/ SIGBJØRN LARSEN – Har du ikke penger så er dette en billig måte å drive krigføring på. Politisk kan det imidlertid straffe seg dyrt. Dette var nedfelt i Sovjetunionens doktriner allerede på 1970-tallet under navnet PSYOPS eller såkalte psykologiske operasjoner. Det var dette etterretningstjenesten drev med. Det er klart at for et land som ledes av i Ì ` }iÀi iÌÌiÀÀiÌ }Ã vwÃiÀ ÃF kan det være lett å gripe til denne
typen virkemidler, sier Neumann. lignende cyberangrep i Estland, -Tror du at Russland står bak sier Neumann. datainnbruddene hos demokratene i USA? -Det vi vet om Russlands generelle rulleblad på området gjør det sannsynlig at de også har stått bak hackingen av demokratenes IT-systemer i USA. Det vi vet er at Russland bruker store summer på å trene opp hackere. Russland har tidligere stått bak Foto: NUPI
58
Vil du være med og jobbe i Nijmegen? Det vil også i år være behov for frivillige til å arbeide under Nijmegenmarsjen. Marsjen starter tirsdag 18. juli og avsluttes fredag 21. juli.
Det vil være behov for frivillige til å arbeide innen sanitet, på rasteplassene og i stab i KO. Innen sanitet er det behov for leger, sykepleiere og de som er gode til å plastre og stelle såre føtter. På rasteplassene er det behov for personell som blant annet kan ta tunge løft og gjøre pausene til de marsjerende så hyggelig og enkel som mulig. I KO er det behov for personell som kan ta i et tak og gjerne ha erfaring fra kommandoplasstjeneste. De som blir med og jobber må kunne sette av hele uke 29. For enkelte spesialister vil det kunne være behov for noen ekstra dager i forkant og etterkant, men dette vil avtales spesielt ut fra funksjon og oppgaver. Alt personell må ha tilstrekkelige engelske språkkunnskaper. Er du interessert? Send oss en e-post på nijmegen@nrof.no.
Ã…PENT BREV
(!$0 961 #* ' 867; $'(+ '(" # () ' # ' ( # %' ) !1 $'(+ '( & ') " #) $() $ ( <78: & 6698 (!$
$'( ( '+ $ ( ' '( $' *# ' # $' # ( ( $# ($" ' $&&) )) + ()%)) $'(+ ' ) $ ' ) ! $' # ' # + $'(+ '(+ ! $! # # #1 ))$&& + ' ' ' )) + ) 1 ' $ ( $&&) )) + " ! ) ' *!)*' $ )' ( $#1 + ') " # + + ' + ! # ' $ " ! "" ' ' ' $' # !( " " ## " ' ' # ' $ ' # + + ' ' (+ ) ' # '0 ' " ' ' ($" <1 $ 7;1 " 0 " # ##$" ! ' )1 )'$' ) ' + ) ) + ! "" ' ($" 2 $' # $ )$ $&& "& # $' ) + ' $ ) + )'$' & 30 $ ) )) %' ( & # (,#! " ) 1 ' ##)', + ) )) ' # ) + ) ) ($" + ' ( )) ( !$ !( " *## # 0 " #() () # ' $'(+ ' ) ! # ' ' ) 2 $) +)', 30 $ ) ) $ ( ' ' ) ! $' # ' # + $'(+ '(+ ! #1 $'(+ '( & ') " #) ) + ' ( )) # &'$( (( $' ## 2 ! ") !) '3 ' # # ' + ' #( ' 0 + ' )) )) ' $' *# )( (,# &$( ) +)1 " #() ! ) ( &) ()$' $'+ #)# # ' () )(' # $ #)! )) '!,() $'(! $" # +#1 ' $'() !( $' ) ) $ ( # + ' " # *) $' ' # ' ) (! ) &'$( )0 + &$! ) ( $ &' #( & !! # )*'0 " # ' *) ' ) (( ( # + ' #$ ($" ! #%, +*' ') %' &'$( ) ) ! ! #( ')1 +*' ' !) ' " ' ## ;6 ' )) '0 ' # )*'! + ( ' + # 0 " #() $' %,) # # $' ( $# ' ' + ' $ *" #) ( $#1 &%'(" ! ) ' +$' ()$' ' + ($" ( !! %' () !! (1 # " ! ) ' + ! # ! ' # !( # '*) # " (( $ *" #) ')0 " #( ) *! '*&& ' # ' + "$)() # ( + !( # $ ! #) ( + ! )'$! + ' " # ' ( + # $ & ( ) ) $ *" #) ' # !( '1 $ *" #) ( $# # *## $ $ ( + ' ! +( '! '($" # $" & ++ 1 " #() $' (( !) # + !! ' ( ' ! ( *)) ($" (& $# '1 ' ) + ( ' ( ) &'$( ) ) ## 7966 $'(! & & '($# ' ($" *' ' (0 ' ) (+ ') + #( ! $' $'( ( '+ $ ( ' '( $' *# $'() ) " # + ! ' $' ' #$ #1 ! + $&& )) ' )0 " #) $ ( &'$( ) '*&& # ) ) ) ( ' #$ # ($" *## + ') ' )1 ' " # + ') " ' $ *( ') & &'$ ! " # + ) ! ! ' ## ' ( # ($" ' ( %'/ ) ' ##!,( # ) # ()$' ! + " # ($" ! $' (! )) ) ! $' ( $# + !! + ' + ! ( ') ) ! %, *)" ' !( # ($" ' ( $'( )0 )1 ! + " ' # $ ' (" ! # '1 ) + ' #$ " # *' #) )) & $' # 0 $ '" + ' ' ) & ' #$ #0 ( !+ $" ) *## ( & ( * !( $( # ' 1 $! ) ' ) "*! ( *#()0 " # ) ' $ ( () $' ) " # )'$' & 1 ) ' + ) ) ($" ()$ $' 2 ()' $' # ' ' '3 *# ' # # ' + ' #( ' 0 ' # # ' ## !( # $') # ' $ + ' () )(' # $" # ' ( # (!*)# # ## ( #1 + ##! !( # ' *' ! ' ( #)
%' # ' ' + # ' !( ' ) '
BOKANMELDELSE Harald Høiback Forsvaret – et kritisk blikk fra innsiden Cappelen Damm Akademisk, kr. 349,ISBN 9788202537326
FORSVARET
– et kritisk blikk fra innsiden PP/ JØRGEN BERGGRAV QQQ På Forsvarets høgskole jobber `iÌ > }i y i v ° >Û `i iÀ oberstløytnant Harald Høiback. Han er i ÃF ÕÛ> } à ÌCÀw à v] i` doktorgrad fra Universitet i Oslo. Filosofer er folk som tenker mye, Àiyi ÌiÀiÀ ÛiÀ Ã> iÀ } ÃÌ iÀ spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Hensikten med boken, sier © L>V ] iÀ F À ÃÌi ÌÌ v ÀÃ Ì } Forsvaret og vår forståelse for militærmakt for å gjøre kritikken av Forsvaret iÀ «« ÞÃÌ ° Nettopp i disse hektiske forsvarsdebattdager kan det være nyttig å se ting fra litt forskjellige vinkler. Noen ganger blir det en aha-opplevelse, andre ganger kan det provosere litt. Her er noen smakebiter: Det grunnleggende spørsmålet er naturligvis hva vi skal med Forsvaret. Er det for å forsvare landets grenser, eller er det å være et sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til at internasjonal lov og orden respekteÀiÃ] }ÃF FÀ «À L i i i w ià > }Ì fra våre egne villaer, naust og feriehus? Graden av skråsikkerhet er proporsjonal med avstanden hjemmefra, skriver Høiback, og legger til at det hadde vært lettest om militærmakt aldri virker langt hjemmefra, for da kunne vi ha sagt nei hver gang. Omdømmebyggerne i Forsvaret } ©À i y ÌÌ LL] } w à ÕÌÌiÀ
À > Ì Û >À° "} > Ì Û iÀ ] y ÀiÀ ofte over TV-skjermene. Men er det virkelig slik, at Forsvaret bare består >Û ÃÕ i } Ûi Àiyi ÌiÀÌi Û iÀ } i à iÀ ««Ì>ÌÌ >Û > Ì] wà i og friluftsliv? Eller bør det være plass Ì À }iÀi à À «iÀ Ì 6> > t } mener at krig er bedre enn sex? Trygghetssøkende kontorrotter med press i buksa egner seg til mye, men ikke til å kjøre i ukesvis rundt i Talibans egen bakgård med uklart > `>Ì } ««`À>} ] à iÀ © L>V ° Hva kjennetegner så en skikkelig À }iÀ¶ iÌ w ià vF «À L i iÀ v À i À }iÀ] `iÌ w ià iÃÌ ©Ã }iÀ° Gode krigsmenn løser de utfordringi i `i ©ÌiÀ «F à Ûi ] `i w iÀ ikke påskudd til å gå rundt. Dette reiser spørsmålet om hvordan Forsvaret velger sine ledere. Det er jo slik at Forsvaret har landets beste lederutdanning, og da burde vi jo få landets beste ledere også, eller hva? Mens feilvurderinger i sivil sektor kan koste dyrt i penger, kan militære feilvurderinger føre landet ut i krig. Forsvarets profesjon er i ytterste instans å drepe og ødelegge i stor målestokk. Ingen andre etater har slikt som forretningsidé. Militærmakt er altså så farlig at det er bedre å ha en litt over middels god sjef, som ikke tar de store sjanser, enn å ha en brilliant leder som i ren inspirasjon
hopper ut gjennom et mulighetsvindu som viser seg å være i 15. etasje! Tiden har løpt fra det tradisjonelle synet at bredde trumfer dybde. Moderne operasjoner, - og forvaltning, krever både dybdekunnskap og personlig erfaring. Slik får man ikke utlevert sammen med nye distinksjoner. Slikt må opparbeides over tid. Også generaler, - og admiraler, får sine pass påskrevet. Vi vet ytterst lite om hvem og hvorfor de blir utnevnt, sier Høiback og siterer en britisk general: «We pull them up through patronage, misplaced loyalty, self-promotion and a host of other tawdry reasons, and occasionally, on >L ÌÞ ° Internasjonale operasjoner og veteraner er et viktig tema i forsvarskretser, og et av NROFs fokusområder, er nettopp veteranarbeidet. Vi hyller våre veteraner, og noen ganger kan beskrivelsen av intops, i følge Høiback, anta «mytis i «À « ÀÃ iÀ ° iÀ iÀ v À >}Ãbransjen, med beskrivelser av det ekstreme og unormale i stedet for å beskrive stille ettertanke på brakka, medskyldig. Boken er usedvanlig velskrevet og fortjener å bli lest, – hele boken og } iÀ i yiÀi }> }iÀ° ©« } ©«t QQQ
62
PROPATRIA /1/ 2017
Velkommen til årsmøte i NROF avd. Oslo NROF avd. Oslos årsmøte avholdes 2. mars kl. 1700 i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning. Med referanse til NROF avd. Oslos vedtekter gjennomføres årsmøtet etter følgende saksliste:
Velkommen til årsmøte i NROF avd. Helgeland NROF avd. Helgeland avholder årsmøte fredag 24. februar 2017 kl. 1900 i foreningens klubblokale i Kvartal 48 (Nordlandsveien 6B, Mo i Rana). Eventuelle forslag til årsmøtet må være styret i hende senest en uke før. Etter årsmøtet avholdes medlemssmøte. Velkommen!
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
Valg av medlemmer til å underskrive protokoll Årsberetning Regnskap med revisjonsrapport Ammunisjonsregnskap Ansvarsfrihet for styret Innmeldte saker med vedtektsendringer Budsjettforslag Arbeidsplan for inneværende år Tentativ aktivitetsplan for kommende år Valg
Frister: Forslag om vedtektsendringer må være mottatt av styret seinest 1. februar. Saker som ønskes fremmet årsmøtet for behandling, må være styret innen 22. februar. Bekreftende innkalling med saksliste vil foreligge for våre medlemmer senest 16. februar. Velkommen! Jon Rogstad, Styreleder NROF avd. Oslo
Finsk heder NROF avd. Varanger har lang tradisjon HQT JXGTV ÁT Á DGUÔMG UKPG ƂPUMG XGPPGT QI MQNNGIGT RÁ FGP ƂPUMG selvstendighetsdagen 6. desember. PP/ CAMILLA BRISÅ QQQ I Rovaniemi (godt over 50 mil fra Kirkenes) var NROF representert ved Leif Wara og formann i avd. Varanger, Nils Otto Pleym. Det var under mottagelsen i anledning selvstendighets`>}i >Ì i v 7>À> L i Ì `i Ì `iÌ w à i ÀiÃiÀÛ ÃÌ forbundets spesielle fortjenestemedalje for lang og fortjenestefullt samarbeid. Særlig samarbeidet med de w à i >«« > `ÃÀiÃiÀÛ ÃÌi i L i vÀi iÛiÌ° i`> i blir kun utdelt hvert tiende år og Wara var den eneste À` > i Óä£È à w `i i i`> i °
Svein Wara, nr to fra venstre, sammen med resten av medaljemottagerne. Foto: NROF avd. Varanger
Leif Wara har i over 30 år representert NROF ved den w à i Ãi ÛÃÌi ` } iÌÃ`>}i } «F À` > ÌÌ ÌÀivvi i° – NROF avd. Varanger er svært stolt over utmerkelsen og gratulerer Leif så mye, sier Nils Otto Pleym. QQQ
HVs fortjenestemedalje til Nils Bernt Rinde Nestleder i NROF avd. Lister og områdesjef i HV, Nils Bernt Rinde, har blitt tildelt Heimevernets fortjenestemedalje. Nils Bernt har vært og er en av NROFs beste skyttere og har vært medlem i over 25 år. PP/ CAMILLA BRISÅ QQQ Det var under sjefsmøtet i HV-08 i januar at sjef HV, Tor Rune Raabye, overrasket Nils Bernt med utmerkelsen. Raabye sa blant annet at Nils Bernt «…innstilles til tildeling av Heimevernets Fortjenestemedalje for sin > }Û>À }i « Ã Ì Ûi «À w iÀ } >Û i iÛiÀ iÌ] > Ã bidrag til økt motivasjon og kvalitetsheving av skyte } ÛF«i Ì i iÃÌi 6 ° QQQ NROF gratulerer!
Sjef HV leser begrunnelsen for tildelingen til Nils Bernt Rinde. Foto: Tore Ellingsen, Heimevernet
64
PROPATRIA /1/ 2017
KRONIKK
Heimevernet, langtidsplanen og landmaktutredningen QQQ Stortinget vedtok før jul ny Langtidsplan for Forsvaret (LTP), men utsatte behandlingen av Hæren og Heimevernets fremtid. Samtidig ble det nedsatt et utvalg som skal utrede og anbefale hvordan landmakten (hær og HV) skal organiseres. Forsvaret styrkes med mange milliarder, mens Heimevernet svekkes ved at SHV legges ned og områdestrukturen reduseres med 7000 soldater. Følgende i `À }iÀ w iÀ Û v À i iÛiÀ iÌ\ – Områdestrukturen reduseres fra 42 000 til 35 000 soldater, en reduksjon på 7.000 soldater – Sjøheimevernet avvikles og legges ned – HVs befalsskole på GP legges ned – GIHV blir sjef for HV, det vil si også operativ sjef og sjef for nasjonal territoriell kommando (NTK) – Distriktsstabene i HV-16 og HV-17 styrkes q i iÛiÀ iÌà }ÀÕ ÕÀ >ÌiÀ i ] ©ÀiÌ©Þ] Ã> band, bekledning, personell osv.) styrkes vesentlig LANDMAKTSUTREDNINGEN
Samtidig er Landmaktsutredningen i gang, den blir kalt del 2 av Langtidsplanen. Etter det jeg forstår skal arbeidsgruppen levere sine anbefalinger innen 15. mai, mens stortingsbehandlingen vil skje i løpet av høsten. Hæren og HV skal vurderes for å forbli relevante og best mulig kunne møte dagens og morgendagens trusler, og for å få mest mulig ut av ressursene. Hæren og HVs oppgaver, struktur og kapasiteter skal vurderes i en helhetlig sammenheng, hvordan kan samarbeidet og samvirke utvikles og optimaliseres. NTK etableres under sjefen for HV, Hæren etablerer sin kommando under sjefen for Hæren og brigaden har sin kommando. Tre ulike kommandoer og staber for landets landstyrker som det umiddelbart ikke er helt lett å se hensikten med, når ett av hovedmålene med LTP er å prioritere den spisse enden. Landmakten skal operere og virke både der folk bor og arbeider og i mer grisgrendte strøk. Det er avgjørende at Hæren og HV utvikles i dialog med det sivile samfunnet, miljøet de skal operere i og samvirke med. Landsrådet har
løftet frem Totalforsvarskonseptet i sammensetningen av arbeidsgruppen for Landmaktsutredningen, i tråd med vektleggingen av Totalforsvaret i LTP. Den sivile dimensjonen er det dessverre ikke tatt hensyn ved sammensetning av arbeidsgruppen. Dette reduserer verdien av utredningen, og det er betimelig å stille spørsmål ved det dette valget. REDUKSJON AV 7 000 SOLDATER I HV-OMRÅDENE – EN VESENTLIG REDUKSJON I OBJEKTSIKRINGSKAPASITETEN
Da forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd (FMR) forut for behandlingen av Langtidsplanen, begrunnet han anbefalingen om å redusere HV med at antall objekter skulle reduseres. I ettertid har det kommet frem at antall objekter øker markert. I tillegg medfører mottak av alliert forsterkning en rekke oppgaver som sikring av havner, transportakser og nødvendig infrastruktur som våre allierte har behov for. Sikringen av de sivile logistikkbasene og forsyningstransportene (våpen, ammunisjon, annet militært materiell) er heller ikke tatt med. Sentrale øvelser som Cold Response og Gram avdekker at oppdragsgiverne etterë©À yiÀi 6 ÃÌÞÀ iÀ i `iÌ Û >À `>}° iÌ iÀ `iÀv À vanskelig å forstå argumentene for å redusere områdestrukturen, når det egentlig er en rekke argumenter for å øke størrelsen på HV. Som eksempel kan jeg nevne at HV-08 Agder og Rogaland ser ut til å bli redusert med rundt 40% og Agder vil nesten tømmes for HV-avdelinger, etter det jeg har forstått. NEDLEGGELSE AV SJØHEIMEVERNET (SHV)
Det er kanskje farlig å gradere de ulike elementene i LTP, men nedleggelsen av SHV må være en gedigen tabbe! Det er hevet over enhver tvil at HV må ha sjømilitære kapasiteter for å utføre sine oppdrag på en tilfredsstillende måte. Å legge ned går raskt, å etablere igjen tar lang tid. Alle som har et snev av objektsikringskompetanse vet at
du må sikre alle sidene av et objekt, også de som vender mot sjøen. Er det en stor eller liten båt (fartøy) på vei inn mot objektet så må evnen til å kontrollere i god avstand fra objektet være tilstede. Sikringsstyrken kan verken vente til båten er helt inne ved objektet, eller avfyre skarpe skudd på langt hold. Å ta imot eget eller alliert marinefartøy uten å ha klarert kaien under vann er vel å ta en stor, stor risiko. SHV utfører i dag en rekke skarpe oppdrag gjennom året, som styrkebeskyttelse av egne og allierte marinefartøy som ligger ved kai i Norge, og dykkertroppene klarerer kaianlegg før fartøyene legger til kai. Argumentene om at de 5 fartøyene i Indre kystvakt skal erstatte SHVs rundt 100 v>ÀÌ©Þ iÀ `iÌ i i i iÃÌi vwÃiÀ vÀ> à © ÌCÀ Þ ` }het som vi har snakket med som forstår noe av. Det hadde vært til stor hjelp å få se de utredningene som analyserer, vurderer og konkluderer med at SHV skal i` i}}iÃ] Û Ã `i w ið ià ÕÌ }i iÀ > à i Ì>ÌÌ med bakgrunn i økonomiske betraktninger, og ikke etter fagmilitære og operative behov?
AV JØRGEN ROALDSET GENERALSEKRETÆR I LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET
FAKTA
Landsrådet for Heimevernet er hjemlet i Forsvarsloven og oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Landsrådet skal blant annet gi råd om viktige saker for Heimevernet. Landsrådet består av 13 medlemsorganisasjoner: LO, NHO, KS, Det frivillige Skyttervesen, Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund, Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Bondelag, Norsk Folkehjelp, Norsk Studentorganisasjon, samt en representant fra hvert av de 11 HV-distriktsrådene. Landsrådet for Heimevernets medlemsorganisasjoner representerer over 6 millioner medlemskap.
Q Q Q
HV I DAG
Sjefen for HV og hans stab har nedlagt et imponerende >ÀLi ` F ÕÌÛ i ` Õ i ÌiÌ i iÛiÀ iÌÃ vÀi Ì ` ° Dokumentet viser på en god måte HVs rolle og oppgaver som militær styrke innen Forsvaret, og som støtte til det sivile samfunnet. Heimevernets 45 000 soldater og befal er forankret lokalt med lokal rekruttering og oppsetting. Dette bidrar til økt samfunnssikkerhet, økt forsvarsvilje og en svært hurtig reaksjonsevne sammenlignet med øvrige deler av Forsvaret. Heimevernsoldatens spesielle engasjement og motivasjon for å kjempe for heimtrakten, familien, bygda, byen og landet er kraftig og unik. Den sterke felles identiteten i HV utløser mye frivillig innsats og engasjement, som igjen betyr økt forsvarsevne og –vilje. Heimevernet har i 2016 inngått avtaler med både Etterretningstjenesten og Forsvarets spesialstyrker. Heimevernets militære ferdigheter godt blandet med sivil erfaring og sosial kompetanse, samt lokalkunnskap bidrar til at øvrige deler av Forsvaret og det sivile samfunn etterspør Heimevernets tjenester i økende grad. Andre NATO land som f.eks. Polen og Frankrike, bygger opp heimevernsstyrkene. I Norge reduseres HV! Landsrådet for Heimevernet mener at hele landet, og ikke bare byene, har krav på sikkerhet og nærhet til en militær avdeling. QQQ
Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager WĊ ůĂŐĞƌ͗ DĂŐĂƐŝŶůĂĚĞƌ Ɵů 'ϯ ŽŐ ,< ϰϭϲ Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner ůƚ ŝŶŶĞŶ ůƵŌǀĊƉĞŶ ŽŐ ƐŽŌŐƵŶƐ ϭϱ й ƌĂďĂƩ Ɵů EZK&Ɛ ŵĞĚůĞŵŵĞƌ͘ ZĂďĂƩŬŽĚĞ͗ EZK&ϭϬϭϲ͘
ǁǁǁ͘ƐĂŶĚĞłŽƌĚƉĂŝŶƚďĂůů͘ŶŽ
Korpfjell
Heggelia
Kartmappe. Unikt analogt feltkontor med vannfast notisbok og nød-vendige skrivesaker for alle forhold. Passer i lårlomma på feltbuksa.
Kartmappe. Tar vare på all informasjon som er nødvendig for å ta de rette avgjørelsene ute i felt eller på arbeidsstedet!
NATO-genser Original norsk-produseret. Laget i 100% ull, med pennelomme og distinksjonsklaffer på skuldrene.
SOURCE drikkesystemer
for montering på stridsvest eller som sekk. SOURCE drikkesystemer
for montering på stridsvest eller som sekk.
! Ny modell
Forsvarets fotposer - vanntett glidelåslukking - Høyere over vristen - Leveres med innleggsåle
MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO
Høsten nyheter fra Militærhistorie
Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring
Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere
Kampanje! Nå inntil 20%* rabatt på bilforsikring. Er du ny kunde får du i tillegg fastpris** år to! Sjekk pris på codanforsikring.no. Du kan også ringe oss på 06300. Husk å oppgi at du har medlemsavtale via NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap. NROF har inngått en avtale med Codan Forsikring som gir deg både noen av markedets beste forsikringer og gode rabatter.
Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no
codanforsikring.no
I HANDEL 1. DESEMBER
* Inkludert 15% nettrabatt ** Ved kjøp av bilforsikring innen 31. mars 2017
113937_1_2017_omslag424x275.indd 2
07.02.17 13.26
M I L I T Æ R F A G L I G
M A G A S I N
NR . 1 | 201 7
KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.
OM Å BYGGE FORSVARSEVNE
INTERPRESS 1295-01
www.kongsberg.com
01 RETURUKE 17
113937_1_2017_omslag424x275.indd 1
Kr. 69,-
07.02.17 13.26