Hans Hodne, Henrik Syse og Helje Kringlebotn Sødal
Bøkene legger stor vekt på å motivere og aktivisere elevene gjennom fortellinger, illustrasjoner og varierte oppgaver der de grunnleggende ferdighetene er integrert.
Du og jeg 1–7 består av følgende komponenter: • arbeidsbøker til 1. og 2. trinn • tekstbøker til 3.–7. trinn • lærerveiledninger til alle trinn • CD • nettressurser for elever og lærere på www.duogjeg.hfdigital.no
ISBN 978-82-7634-xxx-x
hoyskoleforlaget.no
Du og jeg 7
Spørsmål om religion, livssyn og etikk angår alle mennesker, du og jeg – barn som voksne. I Du og jeg 7 møter elevene lærestoffet gjennom fortellinger om barn på deres egen alder med ulik livssynsbakgrunn. På denne måten blir faget konkret og knyttet til elevenes erfarings område. Fortellingene er gode utgangspunkt for å snakke om religioner og livssyn, rett og galt, for å stille spørsmål til livet og lete etter svar. De formidler lærestoffet på en måte som gir kunnskap, og som stimulerer til refleksjon og samtale. Dette er viktige forutsetninger for å utvikle toleranse og respekt. Du og jeg-serien presenterer alle de obligatoriske religionene og livssynene i RLE på hvert årstrinn.
Hodne, Syse og Sødal
Du og jeg
Du og jeg RLE 7
Natur og miljø Her skal du lære om
sy n
• naturen som ressurs • miljøødelegging • miljøvern
je g
7
til
gj en
no m
Menneskene er selv en del av naturen og har alltid vært avhengig av den. Naturen gir mat og ressurser. Siden menneskene har fornuft og språk, kan vi samarbeide og gjøre mer med naturen enn andre arter. Oppfinnelser og forskning gjør at vi kan bruke ressursene på jorda slik at mange får glede av dem og kan leve godt. Menneskene har for eksempel funnet måter å dyrke jorda på som gir store avlinger og mat til mange. Vi samarbeider for å finne løsninger når naturen truer oss med kulde, vind og vann. Siden menneskene har så mange muligheter til å bruke naturen, har vi også et stort ansvar for å ta vare på den. Dette er de fleste enige i.
D
u
og
Moloen er en oppfinnelse som gir mennesker trygge havner. Uten den ville mange ha mistet båtene sine eller druknet.
Oppgave 1. Finn eksempler på oppfinnelser og maskiner som hjelper menneskene til å få mer ut av naturen. 2. Mennesker får mye mat på grunn av fiske og jakt. Er dette gode måter å bruke naturen på? Begrunn svaret.
12
Sårbar natur
7
til
gj en
no m
sy n
Naturen er rik, men sårbar. Den blir påvirket av det menneskene gjør, og den tåler ikke hva som helst. Mennesker har ofte skadet eller ødelagt naturen. Det er både uetisk og uklokt, og går dessuten ut over menneskene siden vi er del av naturen og avhengige av ressursene den har.
D
u
og
je g
Forurensning handler om å skade natur og miljø. Lufta blir forurenset når vi slipper ut farlige gasser, og klimaet blir forandret på grunn av CO2-utslipp. Vannet blir forurenset av giftstoffer og kloakk. Jorda blir forurenset av kjemikalier og søppel. Regnskogen blir ødelagt hvis det blir hugget for mye i den, og fjell blir sprengt i stykker. Støy er også med på å ødelegge miljøet. Forurensningen faller også tilbake på menneskene. Mange blir syke av forurenset luft og vann, av mat som har skadelige stoffer i seg og av støy som gjør at vi ikke får hvile. Oppgave Finn eksempler på luftforurensning. Hva kan vi gjøre for å hindre at dette fortsetter? Hva bør samfunnet gjøre, og hva bør hvert enkelt menneske gjøre?
13
Livssynshumanisme
• noe av bakgrunnen for livssynshumanismen • en kjent, norsk livssynshumanist • verdier og etiske spørsmål som opptar mange livssyns humanister
Tenk selv!
no m
Bakgrunn for livssynshumanismen
sy n
Her skal du lære om
gj en
Livssynshumanismens historie er både kort og lang. Historien blir kort hvis vi regner ut fra når humanistorganisasjonene ble dannet. Den første internasjonale organisasjonen så dagens lys i 1952. Norske livssynshumanister samlet seg i Human-Etisk Forbund fire år senere.
je g
Filosofer som Sokrates og Protagoras levde for omkring 2400 år siden, men er samtidig viktige for livssynshumanismen i dag. Sokrates snakket med folk for å hjelpe dem til å tenke selvstendig. Protagoras sa at mennesket var målestokk for alle ting. Uten å vite det selv, laget de to greske filosofene slagord som livssyns humanister gjorde til sine.
D
u
og
Mennesket er målestokken for alle ting.
7
til
Historien blir veldig lang hvis vi regner på en annen måte. Opp gjennom historien har mennesker i hele verden sagt viktige ting om det å være menneske, og om hva det er å leve på en god måte. Livssynshumanismen henter frem mye av dette. Slik har livs synet bakgrunn i mange tider, mange tankeretninger og mange personer.
Tenk selv Hva er en målestokk? Hva kan Protagoras’ setning bety? Hvordan kan du bruke denne setningen til å finne ut hva som ikke kan være noen målestokk i livssynshumanismen?
18
gj en
no m
sy n
Kunst kan også formidle livssynshumanistiske verdier. På 1300–1500-tallet var både kunstnere og filosofer i Europa særlig opptatt av enkeltmennesket. Leonardo da Vinci tegnet for eksempel denne berømte skissen i 1487:
til
Mange livssynshumanister liker denne tegningen spesielt godt. Denne boka om livssynshumanismen har Leonardo da Vincis tegning på forsiden.
Oppgave
7
Leonardo da Vincis tegning blir ofte brukt av livssynshumanister fordi den sier noen viktig om mennesket. Hva synes du tegningen forteller om det?
je g
Finn andre tegninger, malerier eller foto som kan vise humanistiske tanker.
D
u
og
På 1600- og 1700-tallet var flere filosofer og andre personer opptatt av at menneskene burde ha frihet til å tro hva de ville og snakke åpent om det. De burde også kunne kritisere kongen, adelen, prestene og andre som hadde makt i samfunnet. Dette var ikke tillatt, men likevel våget noen å gjøre det. Mange av dem kritiserte tradisjonene og religionen og mente at mye av dette var ufornuftig og gjorde menneskene ufrie. Den franske filosofen Rousseau var en av dem som kritiserte. Han sa: «Mennesket er født fritt, og overalt er det i lenker.» Kirken kunne være en slik lenke. På den tiden begynte noen å bruke ordet fritenker om mennesker som kritiserte kirken og religionen. I dag kalles fritenkerne for livssynshumanister eller bare humanister.
19
Frihet handler ikke bare om å velge tro og si sin mening fritt, men også om muligheten til å være med på å bestemme i samfunnet. På 1700og 1800-tallet snakket stadig flere om demokrati og ville at alle voksne skulle få mulighet til å stemme. Demokrati er en viktig verdi i livssynshumanismen. Derfor er mennesker som kjempet for stemmerett, humanistiske forbilder.
til
gj en
no m
sy n
Disse kvinnene gjorde en stor innsats for at kvinner skulle få stemme på lik linje med menn:
je g
7
I Frankrike skrev Olympe de Gouges en berømt erklæring om kvinners rettigheter i 1791. Hun mente at kvinner og menn skulle ha de samme pliktene og rettighetene.
Emmeline Pankhurst spilte en viktig rolle i kvinnebevegelsen i England. I 1889 stiftet hun en forening som arbeidet for at kvinner skulle få stemmerett.
Gina Krog arbeidet for kvinne stemmerett i Norge. Hun grunnla Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og var redaktør for et eget kvinnetidsskrift.
D
u
og
De tre kvinnene betydde også mye for likestilling mellom kjønnene. For livssynshumanister kan de derfor være forbilder både for demokrati og for gode holdninger til likestilling. Oppgave Skriv en kort fortelling om én av de tre kvinnene. Finn stoff i leksika og på Internett. Skriv også noe om hvorfor denne kvinnen kan være et ideal for livssynshumanister i dag. Presenter det du har skrevet for noen i klassen.
20
I første del av 1900-tallet var det to verdenskriger og en stor revolusjon i Russland.
gj en
no m
sy n
Revolusjon: rask og voldsom forandring. Mange revolusjoner er væpnede.
7
til
Det grusomme som skjedde da, førte til at mange begynte å tenke mer på humanistiske idealer. Det ble ekstra viktig å verne enkeltmennesket og menneskeverdet.
je g
Like etter andre verdenskrig skjedde det to begivenheter som fikk stor betydning for livssynshumanismen:
u
og
• I 1945 ble FN ble stiftet for å arbeide for fred, rettferdighet og samarbeid mellom landene. • I 1948 kom Menneskerettighetserklæringen som sier hvilke grunnleggende rettigheter alle mennesker skal ha.
D
Menneskeretter, rettferdighet og fred er grunnleggende verdier i livssynshumanismen, og livssynshumanistene stiftet sin internasjonale organisasjon kort tid etter disse hendelsene. Den internasjonale humanistorganisasjonen heter International Humanist and Ethical Union, og Human-Etisk Forbund i Norge er medlem av den.
21
Tanker om etikk. Intervju
og
je g
7
til
gj en
no m
sy n
Tove, Sigrid, Kim og Oda går i første klasse på videregående skole. De har konfirmert seg humanistisk, men er ikke medlemmer i Human-Etisk Forbund. Dette har de felles med flertallet av humanistiske konfirmanter. Rundt åtti prosent av dem er ikke medlemmer i HEF.
D
u
Tove, Sigrid, Kim og Oda tror ikke på noen religion eller gud. De valgte humanistisk konfirmasjon fordi de ikke var kristne, men ønsket å markere en viktig overgang i livet. Dessuten syntes de det var bra å lære mer om menneskene, samfunnet og etikk, og få diskutere dette med andre ungdommer. I dette intervjuet snakker de om noen aktuelle, etiske spørsmål.
Mange er opptatt av miljøspørsmål. Hva tenker dere? Alle fire er enige i at det er viktig å ta vare på miljøet. Samtidig sier de at enkeltmenneskene ikke kan løse miljøproblemene alene. Dette er et stort, politisk spørsmål. Noe mener de likevel at de selv og folk flest kan bidra med. Tove:
26
26
«Jeg tar tog når jeg reiser i Norge eller utlandet. Da sparer jeg miljøet. Ellers kildesorterer jeg søpla, og jeg liker å handle brukt.» Sigrid: «Vi trenger egentlig ikke så mange ting og så mange klær. Hvis vi arvet og brukte mindre, ville vi spare miljøet. Jeg blir mindre og mindre opptatt av materielle ting. Mye annet er viktigere.»
lett hjelperoller. Hvorfor er det bare vi som skal passe på andre mennesker?» spør en annen. Oda synes det er dumt at mange tenåringer snakker nedsettende om kvinnekampen tidligere: «Det er ille at vi ikke setter pris på dem som kjempet for likestilling før. Det de gjorde, betyr mye for oss i dag, og dessuten er kampen for likestilling ikke over. Flere kvinner enn menn har høyere utdanning. Likevel har flere menn enn kvinner høyere stillinger. Dette vitner ikke om likestilling.» Tove trekker inn religion: «Mange religioner har mannehelter. Kongene og profetene i Bibelen var menn. Jesus og Muhammed var det også. Religion er ofte mannsdominert.»
sy n
Det er krig flere steder i verden. Er det alltid galt med krig?
no m
Nå blir det diskusjon. Alle er enige om at krig er fælt, men de er uenige om det kan være nødvendig med krig i noen tilfeller. Kim: «Obama sa noe om at krig er et nødvendig onde. Jeg tror han har rett.» Tove: «Nei, jeg tror at menneskene er blitt så intelligente at vi kan løse problemer på en annen måte. Krig blir galt uansett.» Oda nikker: «Einstein sa noe bra om at krig ødelegger stadig mer. Han sa: Jeg vet ikke hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli utkjempet med, men den fjerde vil bli utkjempet med steiner og stokker.» Sigrid: «Jeg tror faktisk at krig av og til er nødvendig. Maktmisbruk kan ta helt av hvis ingen setter foten ned.» Kim mener også det: «Noen mennesker og noen stater kan være så ille at de må stoppes med makt. Hvis ikke, blir det bare enda verre.»
gj en
Hva med rasisme? Er det et problem i norske ungdomsmiljøer i dag?
og
je g
7
til
Nå er alle enige. Noen ungdommer er rasistiske, og det er veldig galt. Kim minner om at det fantes rasisme før også: «Rasisme er dessverre ikke noe nytt. Vi hadde faktisk rasisme i den første norske grunnloven. Der sto det at jøder ikke hadde adgang til landet. Det ble det heldigvis slutt på.» Oda mener at rasisme kan slå ut på forskjellige måter i forskjellige bydeler. Noen klarere å leve fint sammen, andre gjør det ikke. Tove: «Vi må rett og slett bli mer bevisste på at rasisme er galt og prøve å gjøre noe med det.» De andre støtter henne.
u
Er dere opptatt av likestilling?
D
Aller nikker, men Kim sier med et smil: «Likestilling er det mye av, og kanskje er det for mange tøffelhelter.» Jentene er opptatt av kjønnsroller. De liker ikke kjønnsrollene i samfunnet. «Jenter får rosa babytepper, gutter får blått. Hvorfor er det slik?» spør en. «Jenter får
27
Kristendommen etikk
kristne leveregler menneskeverdet miljøvern Jesus som forbilde
no m
• • • •
sy n
Her skal du lære om
gj en
Kristne tenker at etikken kommer fra Gud. Det er han som har skapt menneskene, og derfor vet han hva som er best for dem. I Bibelen viser Gud menneskene hvordan de bør leve. Samtidig mener kristne at det er viktig å bruke fornuften for å finne ut hva som er rett og galt.
De ti bud
D
u
og
je g
7
til
Bibelen har mange leveregler. Selv om kristne leser mest i Det nye testamentet, finnes noen av de meste kjente reglene i Det gamle testamentet. De blir kalt de ti bud og er felles for jøder og kristne. Bibelen forteller at Moses fikk de ti bud av Gud for mer enn tre tusen år siden. Kristne gjengir ofte de ti bud på denne måten:
98
gj en
no m
De sju siste budene forteller hvordan menneskene bør være mot hverandre. Kristne synes at alle budene er viktige, men de er ikke alltid enige om hva de betyr i praksis. For mange kristne handler det andre budet om språket. Å si Guds navn uten å mene noe med det, eller å bruke det som et kraftuttrykk når noe går galt, er å misbruke Guds navn. Derfor kaller mange kristne uttrykket «herregud» for banning. Likevel er kristne ikke alltid enige om hva som er banning, og hva som er greit å si. Det femte budet sier at en ikke skal ta livet av andre mennesker. På grunn av dette budet er det noen kristne som nekter å gjøre militærtjeneste. De tenker at det femte budet betyr at de aldri kan drepe mennesker, uansett hva slags situasjon de er i. Andre kristne mener at det finnes situasjoner der det kan være rett å ta liv. Det sjette budet sier at du ikke skal bryte ekteskapet. Likevel mener mange kristne at det kan være rett å skille seg. I noen ekteskap kan det skje så mye vondt, både for barn og voksne, at det beste er om de voksne går fra hverandre.
sy n
De tre første budene handler om menneskenes forhold til Gud. Det betyr at kristen etikk ikke bare dreier seg om menneskenes forhold til hverandre og til skaperverket. Den handler også om hvordan de skal være mot Gud.
D
u
og
je g
7
til
Disse forskjellene viser at kristne også bruker fornuften når de skal vurdere hva som er rett og galt. Reglene i Bibelen kan ofte være et godt utgangspunkt, så må mennesket vurdere hva regelen betyr i den situasjonen de er i.
99
Det dobbelte kjærlighetsbudet Jesus underviste ofte om rett og galt, og han kom med flere leveregler. De jødiske prestene på Jesu tid var også opptatt av etikk. I tillegg til de ti bud hadde jødene en rekke andre leveregler. En gang spurte en av prestene Jesus om hvilket bud som var det viktigste:
no m
sy n
«Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Matt 22,36–40
je g
Tenk selv
7
til
gj en
Disse budene finnes også i Det gamle testamentet. Der står de hver for seg, men Jesus slo dem sammen til ett. Kristne kaller budet for det dobbelte kjærlighetsbudet. Den første delen handler om menneskenes forhold til Gud. Den sier at det er viktig for menneskene å tilbe og ære Gud. Den andre delen av budet handler om menneskenes forhold til hverandre. «Din neste» kan være andre mennesker du møter gjennom livet. Budet sier også at det er viktig å være glad i seg selv. Det dobbelte kjærlighetsbudet viser at kristen etikk handler om menneskets forhold til Gud, til andre og til seg selv.
Hva kan det bety å være glad i seg selv?
og
Den gylne regel
D
u
Jesus ga også en annen leveregel som er enda mer kjent: «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.» Denne regelen finnes i ulike versjoner i de fleste religioner. Livssynshumanister kaller den for gjensidighetsprinsippet. Kristne kaller den for den gylne regel. Tenk selv Hvorfor tror du regelen blir kalt gyllen?
100
I skapelsesfortellingen i Det gamle testamentet står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde. For kristne betyr det at menneskene på en måte ligner Gud, og at det bare er menneskene som kan ha et personlig forhold til ham. Derfor lærer kristendommen at mennesket er det mest verdifulle i hele skaperverket og at alle mennesker er like mye verd. Ingen har mer eller mindre verdi på grunn av kjønn, hudfarge, hva de kan eller får til. Dette har inspirert mange kristne til å kjempe mot diskriminering og undertrykkelse.
je g
7
til
gj en
no m
Gjennom store deler av 1900-tallet ble mørkhudede borgere i USA diskriminert. De fikk ikke samme muligheter til utdannelse og jobb som hvite borgere. Mange steder fikk de heller ikke bruke samme offentlige transportmidler som de hvite. De kunne også bli nektet å sitte på de samme restaurantene.
sy n
Menneskeverdet
og
Martin Luther King var prest i USA. Han var inspirert av det kristne menneskeverdet. Derfor kjempet han mot rasediskrimineringen. I 1964 fikk han Nobels fredspris for innsatsen sin.
D
u
Gjennom hele historien har tanken om menneskeverdet inspirert kristne til å hjelpe andre som har det vanskelig. De tenker at alle har krav på samme form for omsorg og kjærlighet. Menneskeverdet gir inspirasjon til å beskytte menneskelivet og kjempe mot alt som ødelegger og krenker det. Veldig mange kristne mener at menneskeverdet også gjelder barn som ennå ikke er født. Derfor mener de at provosert abort er galt.
101
Provosert abort betyr at legene fjerner fosteret fra livmoren.
Tanker om jødisk etikk. Intervju Etikk handler blant annet om å gjøre det gode og velge bort det negative – både i hverdagen og i spesielle situasjoner. Vi har spurt en som opplevde holocaust om å dele noen av tankene sine om jødisk etikk. Han heter Herman Kahan og er aktiv i synagogen i Bergstien i Oslo.
D
u
og
je g
7
til
gj en
no m
sy n
Herman Kahan (født ket ikke lever av brød 1926) overlevde holoalene, var sant. Kancaust på en svært spesiskje overlevde jeg ell måte: Da amerikanske fordi faren min lærte soldater befridde leiren meg om jødedomder han var, lå han i en men i leiren? Det likhaug. En av soldatene ble åndelig «mat» så at noen beveget seg og hindret at jeg ble inne i haugen. Det var brutt helt ned av alt Herman. Han ble reddet det grusomme. og kom senere til Norge. Hva med hat og Opprinnelig var han fra hevntanker? Ungarn. Nå er han blant de siste overlevende hoDet er viktig å slipDa Herman var frisk nok til å dra fra leiren, fikk locaustfangene i Norge. han en omsydd tysk SS-uniform som sitt eneste tøy. pe hatet. Like etter Som tenåring opplevde Han var nitten år og alene i verden. krigen kunne jeg han ufattelige grusomheter i nazistenes leirer. Hva tenker han, som har ha hevnet meg på en nazisoldat. Jeg hadde mulighet til å drepe ham og hadde nok lyst møtt så mye ondskap, om rett og galt? til å gjøre det. Likevel valgte jeg å la ham gå. Hva hjalp det om jeg drepte, selv om mannen Hva er det viktigste i jødisk etikk for deg? kanskje hadde fortjent det? Jeg ville «vinne Det er å være glad i sin neste slik vi er glad i livet», gjøre det til noe meningsfylt for meg oss selv. Jeg kan ikke leve uten dette budet. selv og andre. «Vinne livet» ble et motto for Det betyr at jeg har et ansvar for menneskene meg. rundt meg. Hvordan preger jødiske leveregler hverdagen Tenkte du slik i konsentrasjonsleiren også? din? Ja, og kanskje var nestekjærlighetsbudet spesielt viktig der. Vi måtte holde sammen, og jeg opplevde at ordet fra Toraen om at mennes-
De preger hele livet mitt, og jeg opplever det som godt og tilfredsstillende! Jeg prøver for eksempel å vise nestekjærlighet mot dem
114
sy n
Synes du det er stor forskjell på jødisk etikk og andre måter å tenke om rett og galt på? Egentlig ikke, og jøder og kristne har veldig mye felles. Lenge trodde jeg at Jesus var en forferdelig person siden kristne hadde gjort så mye vondt mot jødene. Da jeg kom til Norge, leste jeg Det nye testamentet og skjønte at Jesus var annerledes. Han ville hjelpe folk og særlig de svake. Dette må vi stå sammen om på tvers av religionene.
og
je g
7
til
Dette er veldig vanskelig. Jeg kan ikke tilgi nazistene som gruppe, men alle var ikke like. Hvis en nazist oppriktig ba om tilgivelse for noe han hadde gjort mot meg, tror jeg at jeg ikke ville ha problemer med å tilgi. Men jeg kan ikke tilgi på vegne av andre. Hvis nazisten ba om tilgivelse fordi han hadde drept en i familien min, kunne jeg ikke tilgi. Jeg vet ikke om det er rett eller galt, men slik ville jeg ha reagert. Ordet tilgivelse er en av de største gavene mennesket har fått, men det kan ikke brukes i forbindelse med holocaust. Holocaust er for stort og umenneskelig til at mennesker kan tilgi det.
no m
Jødedommen lærer om tilgivelse. Du har selv opplevd fryktelige ting. Finnes det noe som ikke kan tilgis?
Vi må hindre at holocaust skjer igjen, og vi må aldri glemme det som skjedde. Vi må kjempe mot alle former for folkemord, krig, hat og diskriminering.
gj en
som jeg jobber sammen med, og for mennesker i menigheten som trenger hjelp og omsorg. Det er viktig å prioritere hensynet til andre.
D
u
Etikk handler også om å kjempe mot negative krefter i mennesket og i samfunnet. Hva er det særlig viktig å kjempe mot nå?
Holocaust er et ord for folkemordet på jødene i Europa under andre verdenskrig. Omkring seks millioner ble drept i nazistenes utryddelsesprogram. 26 norske jøder kom tilbake fra fangenskap i utryddelsesleirene. 741 døde.
Oppgave
Herman Kahan viser til Toraen i et av svarene sine. Søk i Nettbibelen og finn hvor i Toraen det står. Samme skriftsted står også i Det nye testamentet. Hvor finner du det, og hvem bruker det?
115
Etikk fra flere kilder på én gang
Det er også noen trekk eller egenskaper hos mennesker som nesten alle synes er bra. Filosofene kaller dem dyder. Ærlighet, mot, rettferdighet og kjærlighet er eksempler på dyder. Mange vil si at regler og dyder som dette kan komme fra flere kilder på én gang: En religiøs regel kan være fornuftig, føles bra og passe godt med tradisjonen. Samtidig kan den være en regel som flere filosofer har kommet frem til, og som også kan henge sammen med naturretten og et livssyn. Når folk flest er enige i de reglene og dydene du nettopp leste om, er det kanskje fordi vi kan hente dem fra flere kilder og ha flere etiske begrunnelser for dem. Det går an å mene at etikken kan komme fra fornuften, naturen, følelsene, tradisjonen og Gud samtidig. Heldigvis er mange enige om mye i etikken, selv om vi kan være uenige om hvilke kilder den kommer fra.
D
u
og
je g
7
til
gj en
no m
sy n
Kilde kan bety stedet der noe kommer fra, startstedet.
Noen etiske regler er de aller fleste enige om, for eksempel: · Det er galt å drepe. · Det er galt å lyve, og bra å snakke fint om andre. · Det er galt å stjele. · Det er galt å mobbe. · Det er bra å hjelpe folk som har problemer.
Oppgave Skriv ned noen etiske regler som du synes er viktige. Svar på disse spørsmålene for hver regel: · Hvem har lært deg at regelen er viktig? · Hvor tror du regelen kommer fra (gjerne fra flere steder)? · Hvorfor er regelen viktig?
126
Dilemmaer
no m
gj en
Jens har fått beskjed om at han er innkalt til militærtjeneste. I militæret skal han lære å forsvare Norge og mennesker andre steder som trenger å bli forsvart. Mange 19-åringer gjør militærtjeneste, og Jens synes det er fint å skulle forsvare landet sitt. Han tenker på den gangen nazistene angrep Norge, og er glad for at mange kjempet mot dem. Samtidig ønsker Jens verken å drepe eller skade andre. De er jo mennesker som ham selv. Finnes det ikke bedre måter å løse problemene på enn ved å bruke vold? Jens synes dette er et dilemma. Uansett hva han velger, blir det liksom galt. Men han kan jo ikke la være å velge.
sy n
Et dilemma er en spesielt vanskelig valgsituasjon. Du er i knipe, men må velge. Uansett hva du gjør, blir det ikke helt bra. Da er det ikke lett å vite hva som er rett. Her er to dilemmaer:
og
je g
7
til
Nadia har en god venn som heter Siv. Siv har gitt henne en flott gave, en genser hun har strikket selv. Nadia vet at Siv har jobbet mye med den. Siv spør Nadia om hun synes genseren er fin. Nadia vil gjerne si ja, men genseren har en farge og fasong som Nadia ikke liker. Hva bør hun svare? Hun vil ikke lyve for vennen eller såre henne. Nadia vet hvor viktig det var for Siv å gi denne gaven. Dette er et dilemma. Nadia vil verken såre eller lyve. Så kommer hun på at hun ikke trenger å si absolutt alt hun mener. Derfor svarer hun at hun er veldig glad for genseren og vil bruke den. Nå vil hun dra hjem og lete etter klær som passer sammen med genseren. Alt dette er sant, men Nadia synes fremdeles det er litt vanskelig. Heldigvis slapp hun å lyve, og Siv ble ikke lei seg.
u
Oppgave
D
Hva bør Jens gjøre? Skriv ned de viktigste grunnene for og mot at Jens bør gå inn i militæret. Hvilke grunner synes du er viktigst? Hvorfor er det viktig ikke å lyve? Hva synes du om det Nadia gjorde? Løste hun situasjonen på en god måte? Begrunn svaret. Har du opplevd noe lignende selv? Hva gjorde du da?
127
no m
Florence Nightingale (1820–1910) kom fra en rik engelsk familie. De forventet at hun skulle bli som dem: gå i selskaper, gifte seg og få barn. Slik gikk det ikke, for Florence følte at hun hadde fått et kall fra Gud. Det var noe hun måtte gjøre. Istedenfor å leve i luksus skulle hun hjelpe syke. Familien syntes det var en skam at hun skulle bruke livet sitt til dette, men Florence sto på sitt og dro til Tyskland for å studere sykepleie.
til
Et kall er en sterk følelse av at det er riktig å gjøre noe bestemt.
Florence Nightingale
gj en
Moralsk og etisk betyr omtrent det samme. Noen ganger skiller vi mellom dem. Da handler moral om det vi faktisk gjør. Etikk er et fag om rett og galt, der begrunnelser er viktige.
Noen mennesker er forbilder som vi ser opp til og ønsker å ligne. Forbildene kan være flinke til spesielle ting, som idrettsutøvere, skuespillere eller musikere. Eller de kan ha gjort mye godt og vist noe viktig om hvordan vi bør oppføre oss. De siste kalles moralske forbilder og kan inspirere andre til å handle godt. Her skal vi vise fire moralske forbilder som var villige til å hjelpe selv om de var redde og det var farlig.
og
je g
7
Florence var opptatt av at alle, også de fattigste, skulle få ordentlig pleie. Hun ville også få bedre utdannelse for sykepleiere og bedre organiserte sykehus. Da hun kom tilbake til England, arbeidet hun for dette. Sykestellet i England ble bedre på grunn av henne.
D
u
Likevel ble Florence mest berømt for det hun gjorde under en krig som kalles Krimkrigen. Hun dro til slagmarken for å hjelpe syke og sårede soldater. Florence ryddet opp slik at syketeltene og sykehusene ble renere og mindre smittefarlige. Hun trøstet og hjalp. Snart ble hun ble kjent som «The Lady with the Lamp» fordi hun gikk rundt til soldatene om natten med en
128
sy n
Moralske forbilder
no m
Da Florence kom til Krimkrigen, var hun redd. Krigen var grusom, og hun kunne lett bli smittet av sykdommer. Likevel var hun helt sikker på at hun måtte dra fordi så mange trengte hjelp. Dette var viktigere enn hvordan hun hadde det selv. I 1855 ble Florence smittet av Krimfeberen, en livsfarlig sykdom som herjet under Krimkrigen. Florence overlevde så vidt, men ble aldri helt frisk, selv om hun levde til hun var nitti år.
sy n
lampe i hånden. Når hun kom, visste de at de fikk omsorg og pleie. Florence kunne også være streng. Hun ble sint på dem som ikke holdt orden, og som slurvet med arbeidet sitt.
D
u
og
je g
7
til
gj en
Dronning Victoria inviterte Florence på besøk da hun kom hjem fra Krim. Florence fortalte om kallet sitt og drømmene sine, og dronningen ble imponert. Støtten fra dronningen var viktig for Florence, og hun greide å samle inn mye penger til bedre utdanning for sykepleiere og til bedre sykehus. «Damen med lampen» forandret livet til mange mennesker, både på Krim og i England. Hun kunne ha hatt et enkelt og trygt liv. I stedet valgte hun å hjelpe andre. Derfor ble hun et verdensberømt forbilde. Oppgave Finn ut hvor Krim ligger på kartet. Når var Krimkrigen, hvem kjempet i den, og hvem vant? Arbeid i grupper. Finn noen grunner til at Florence Nightingale ble et forbilde på 1800-tallet. Hvordan kan hun være et forbilde nå? Skriv en fortelling om noe Florence opplevde som sykepleier i Krimkrigen. Kall den «På feltsykehuset».
129