# Latinamerikanske utf., til repro:Layout 1
14-04-10
12:16
Side 1
BENEDICTE BULL (f. 1969) er statsviter, førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning. Hun har inngående kjennskap til Latin-Amerika og har publisert en rekke bøker og artikler om latinamerikansk politikk og økonomi.
I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle og oppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg på verdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskere på område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og statsvitenskap.
ISBN 978-82-7634-614-5
hoyskoleforlaget.no
Latinamerikanske utfordringer
gir en balansert og pedagogisk innføring i Latin-Amerikas nyere historie. Boken viser hvordan markante lederskikkelser, folkelige massebevegelser og politiske reformer har skapt ny optimisme og gjort Latin-Amerika til en stadig viktigere aktør i internasjonal politikk. Samtidig står regionen overfor store utfordringer av sosial og økonomisk art; Politisk turbulens, fattigdom, vold og kriminalitet preger fremdeles hverdagen i mange land. Boken gir den nødvendige bakgrunnskunnskapen for å forstå de mange utfordringene Latin-Amerika står overfor, og viser både mulighetene og begrensningene i de sosiale, politiske og kulturelle endringsprosessene som preger regionen.
BENEDICTE BULL
Latinamerikanske utfordringer
BENEDICTE BULL
Latinamerikanske utfordringer
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 3 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
Benedicte Bull
Latinamerikanske utfordringer
0001 Tittelsider.fm Page 4 Thursday, April 29, 2010 3:15 PM
© Benedicte Bull Høyskoleforlaget 2010 1. utgave, 1. opplag 2010 ISBN 978-82-7634-614-5 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Cecilie Hirsch Formgivning og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 11/15,5 pkt Titler: Whitney Trykking og innbinding: AIT AS e-dit, 2010 Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: post@hoyskoleforlaget.no hoyskoleforlaget.no
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 5 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
[start forord]
Forord Det er ikke ofte man kan si at en bok nesten utelukkende har vært en fornøyelse å skrive, men det er tilfelle med denne boka. I arbeidet med boka har jeg ikke bare fått muligheten til å formidle temaer som jeg har forsket på i en årrekke, til et større publikum, men også til å sette meg inn i temaer som ikke normalt ligger innenfor mitt forskningsfelt. Begge deler har vært utrolig givende, og håpet er at boka formidler noen av de sammenhengene og helhetene som forfatteren er blitt oppmerksom på i løpet av prosessen. Forespørselen om å skrive boka kom på et tidspunkt da jeg allerede en stund hadde syslet med tanken om å skrive en innføringsbok om LatinAmerika på norsk. Bakgrunnen for det var lengre tids frustrasjon over de engelskspråklige innføringsbøkene som var de eneste tilgjengelige, og som i stor grad implisitt eller eksplisitt er skrevet ut ifra et geografisk eller ideologisk ståsted som den jevne norske student eller Latin-Amerika-interesserte i liten grad identifiserer seg med. Målgruppa for boka er i utgangspunktet studenter på bachelornivå innen samfunnsfag og humaniora. Men håpet er at den også kan være en kilde til kunnskap for samfunnsengasjerte turister, for forretningsfolk, byråkrater og aktivister som ønsker å vite mer om land, historie, politikk og kultur enn det som fremgår av prosjektdokumentene eller reiseguiden. En tanke med boka har også vært å videreformidle noe av den etter hvert betydelige forskningen om Latin-Amerika som foregår ved norske forskningsinstitusjoner. Arbeidet med boka har foregått mens jeg har vært leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet). Arbeidet med NorLARNet har satt meg i kontakt med LatinAmerika-eksperter over hele landet, noe som har beriket denne boka i
5
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 6 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
forord
uvurderlig grad. Samtaler med dem og lesning av deres arbeider har vært med på å forme boka, og leseren vil finne mange av navnene i referanselisten. Selv om arbeidet med boka har vært givende, er det ikke fritt for at det har spist en del av tiden som kunne vært brukt til andre ting. Jeg vil derfor takke en svært fleksibel arbeidsgiver – Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo – som har gitt meg muligheten til å bruke tid på ting som strengt tatt ikke ligger innenfor mitt forskningsfelt. Noen enkeltpersoner må takkes spesielt: For det første Nelson Salinas, som har bistått med effektiv forskningsassistanse i en hektisk innspurt i arbeidet med boka, ¡Gracias, Nelson, me salvaste! For det andre Kristi-Anne Stølen, direktør for SUM, som gjennom mange år har lært meg uendelig mye om sider ved Latin-Amerikas kultur og mennesker jeg som statsviter kjenner dårlig til. For det tredje Mariel Aguilar Støen, som har lest flere deler av boka og kommentert i detalj, og som daglig øser av sin innsikt i latinamerikansk kultur og politikk, på tross av en fagbakgrunn som biolog. For det fjerde Cecilie Hirsch, som har bidratt med viktig innsikt særlig til det som har med energi og miljø å gjøre. For det femte Erik Berge som har tatt mer enn sin del av arbeidet med NorLARNet og latt meg bekymringsløst fordype meg i boklige detaljer. Og sist, men ikke minst, Osvaldo Dorich som har lest og kommentert alle kapitlene i boka, bidratt med det som «latinamerikanere bare vet», og luket ut alle tilløp til å fremstille Latin-Amerika «som om vi løper rundt med pil og bue fremdeles». Håpet er at det bildet leserne sitter igjen med av Latin-Amerika etter å ha lest boka, er mer nyansert enn som så. Boka er ment å være en inngangsport til økt kunnskap om Latin-Amerika, kanskje også for mine egne mestizo-noruegos – Adrian og Nicolas – og alle som er i deres situasjon og som en dag vil søke å finne ut mer om sine forfedres kontinent. Benedicte Bull Oslo, 22.12.2009
6
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 7 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
Innhold Forkortelser .....................................................................................
11
Kapittel 1
Innledning ........................................................................................ Bokas innhold .................................................................................. Begrepsavklaringer ......................................................................... Land og folk ......................................................................................
15 17 18 20
Kapittel 2
Et historisk tilbakeblikk ............................................................... Latin-Amerika før kolonitiden ...................................................... Erobring og kolonisering ................................................................ Kolonitidens Latin-Amerika .......................................................... Frigjøring og konsolidering av stater ........................................... Eksportboom og fåmannsvelde ................................................... Modernisering, nasjonalisme og konflikt ...................................
24 24 29 32 39 44 47
Kapittel 3
Økonomi, ressurser og miljø ....................................................... Fra ISI til nyliberalisme – og tilbake? ........................................... Økonomisk vekst, fordeling og levekår ...................................... Økonomiske sektorer og økonomiske aktører .......................... Jordbruk .................................................................................... Energi ......................................................................................... Gruvedrift ................................................................................. Industri ...................................................................................... Tjenestesektoren ..................................................................... Den uformelle økonomien ..................................................... Den illegale økonomien .......................................................... Økonomisk integrasjon og globalisering .................................... Miljø, naturressurser og klima .....................................................
51 52 57 62 63 66 69 71 72 74 76 77 81
7
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 8 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
innhold
Kapittel 4 Politikk og demokrati ................................................................... 87 Politiske institusjoner og partier under den tredje demokratibølgen ................................................................. 88 Presidensialisme under den tredje demokratibølgen ...... 90 Politiske partier under den tredje bølgen ........................... 93 Politisk ustabilitet og nye folkelige bevegelser ......................... 95 Urfolksorganisasjonene ......................................................... 96 Andre sosiale bevegelser ...................................................... 100 Venstresiden ved makten ............................................................. 102 Tvangsmakt, sikkerhet og menneskerettigheter ...................... 109 Den økonomiske maktens ulike ansikter ................................... 113 Idémakt: medienes politiske rolle ............................................... 116 Statens kapasitet ............................................................................ 118 Kapittel 5
Samfunn, kultur og religion ........................................................ 122 Migrasjon, etnisitet og rasisme ................................................... 123 Innvandring og kulturelt mangfold ...................................... 123 Rasisme og sosiale hierarkier ............................................... 125 Nye migrasjonsmønstre ........................................................ 128 Familiestruktur og kjønnsroller ............................................ 131 Sosiale klasser ................................................................................. 135 Kulturell kapital ....................................................................... 137 Nedarvet fattigdom og utdanning ....................................... 138 Religiøse bevegelser ...................................................................... 139 Synkretismen ........................................................................... 140 Protestantismens fremmarsj ................................................ 142 Endringer innen den katolske kirken ................................... 143 Vold og kriminalitet ........................................................................ 146 Vold mot kvinner ..................................................................... 151
Kapittel 6 Regional og internasjonal politikk ............................................ 154 Forholdet mellom USA og Latin-Amerika ................................. 155 Den kalde krigen ............................................................................. 155 Det liberale intermesso ................................................................. 158 Fra krig mot narkotika til krig mot terror ............................ 160 Regionale relasjoner: mellom konflikt og samarbeid ............... 163 Nye regionale utfordringer og nye samarbeidsformer ............ 166 Latin-Amerika som en global aktør ............................................ 171
8
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 9 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
innhold
Kapittel 7
Konklusjon ....................................................................................... 178 Referanseliste ................................................................................
181
Tabeller og figurer ......................................................................... 193 Stikkord ............................................................................................ 195
9
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 122 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
[start kap]
kapittel 5
Samfunn, kultur og religion En klisjé som finnes i annenhver reisekatalog, er at fjerne land er preget av kontraster. På Latin-Amerika passer denne klisjeen imidlertid spesielt godt, og det er to forhold gjør nettopp kontraster til et sentralt kjennetegn. Det første er de store inntektsforskjellene som gir seg utslag i store sosiale forskjeller og ulike levekår. Det andre er den sammensatte befolkningen i Latin-Amerika. Latin-Amerika er et region av immigranter. Sammen med urfolkene huser det folkeslag med opprinnelse fra hele Europa i tillegg til Midtøsten, Afrika og Asia. Mange folkegrupper lever sammen og skaper det typiske ved Latin-Amerika: «el mestizaje» eller «blandingen» som vi var inne på i kapittel to. Men det er ikke slik at LatinAmerika kun er preget av å være en lykkelig smeltedigel, det finnes også klare tendenser til segregering og rasisme. Disse trekkene har eksistert gjennom mesteparten av Latin-Amerikas historie. I dag er imidlertid samfunnssystemet i tillegg utfordret fra nye hold. For det første fra urfolksbevegelser som krever anerkjennelse for sine tradisjoner, rettssystemer, og autoriteter. For det andre fra kulturelle, økonomiske og religiøse impulsene som følger med globaliseringen, og som har gjort Latin-Amerika mer mangfoldig og mer åpent enn tidligere. Disse utfordringene har åpnet mange nye muligheter. Men de siste årenes samfunnsutvikling omfatter også trekk som bekymrer latinamerikanerne, for eksempel mer vold og kriminalitet. Dette kapittelet vil ikke gjøre noe forsøk på å gi noen uttømmende beskrivelse av samfunn, kultur og religion i en hel region. Fokuset for dette kapittelet er å forsøke å forstå noen av de viktigste endringsprosessene som har funnet sted de siste tiårene, og samtidig slå hull på noen utbredte myter om de latinamerikanske samfunnene.
122
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 123 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
samfunn, kultur og religion
Migrasjon, etnisitet og rasisme Innvandring og kulturelt mangfold Gjennom store deler av de to foregående århundrene var Latin-Amerika et mål for immigranter. Som nevnt i kapittel to, kom de store strømmene under kolonitiden fra Spania. Fra 1600-tallet kom det også stadig flere afrikanere til kontinentet som slaver. Mellom 1870 og 1920 kom det store grupper av arbeidere fra Spania, Italia og Portugal. I tillegg kom det et mindre antall arbeidere som flyttet på grunn av økonomisk vanskelige tider i Tyskland, Frankrike, Russland og Storbritaniad. De aller fleste av disse dro til den sørlige kjegle: Argentina, Brasil og Chile. I tillegg var det en betydelig immigrasjon fra Spania, spesielt Kanariøyene, til Cuba. Til enkelte områder var det også en relativt stor asiatisk migrasjon. Den største gruppen kinesere kom i andre halvdel av 1800-tallet. De fleste erstattet svarte slaver som arbeidskraft i eksportjordbruket i siste halvdel av 1900-tallet.142 Kineserne som dro til Mexico og Mellom-Amerika var leid inn som billig arbeidskraft av engelske og USA-amerikanske industriherrer og handelsmenn. Blant annet ble en stor gruppe kinesere hentet inn for å bygge den meksikanske jernbanen.143 Det er nå kinesiske grupper i mange land, men den største enkeltstående gruppen finnes i Costa Rica der om lag en prosent av befolkningen er av kinesisk herkomst. Noe senere kom store grupper japanere, også som arbeidere i eksportjordbruket. I perioden 1899 til 1923 ankom 18 000 japanere til Peru for å jobbe på bomulls- og sukkerplantasjene.144 Den japanske immigrasjonen til Brasil begynte omtrent samtidig og fortsatte utover på 1900-tallet, kun avbrutt av en periode etter den andre verdenskrig da det var innvandringsstopp for denne gruppen. I dag bor det om lag 1,5 million etterkommere etter japanske immigranter i Brasil, rundt 90 prosent av dem i São Paolo. 145 I Peru er rundt fem prosent av befolkningen av japansk herkomst. Totalt er det i dag rundt 4,4 millioner asiatisk-latinamerikanere. Asiatene har satt sitt 142 143 144 145
La Torre Silva 1992. Pardo 2008. Morimoto Hayashi 1989. Soito og Rocha Noguiera 1989.
123
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 124 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
kapittel 5
preg på samfunnslivet, særlig i Peru (hvor tidligere president Alberto Fujimori var av japansk opprinnelse) men også i deler av Brasil. Den arabiske innflytelsen i Latin-Amerika er kanskje enda større enn den asiatiske. Dette skyldes hovedsakelig to prosesser: for det første var den spanske kulturen allerede preget av araberne da spanjolene kom til Latin-Amerika på grunn av den mauriske innflytelsen (se kapittel to). Det var med andre ord flere spanjoler med arabiske røtter blant settlerne. De ble riktignok tvunget til å konvertere til kristendommen, men mange beholdt sine arabiske skikker. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom en ny strøm av immigranter fra arabiske land som Syria, Libanon og Palestina. Disse bosatte seg over hele kontinentet, men svært mange havnet i Brasil. Rundt tolv millioner brasilianere har arabiske røtter og utgjør dermed den største gruppen arabere utenfor Midtøsten. Araberne svingte seg raskt opp som handelsmenn og industriherrer, på tross av at mange var håndverkere som kom fra svært beskjedne kår. Selv om det i noen land tok dem lengre tid å få innpass i politikken, finner vi i dag arabiske navn både i næringsliv, politiske eliter og i kulturlivet: Abdalá Bucaram og Jamil Mahuad (tidligere presidenter i Ecuador), Carlos Slim (meksikansk forretningsmann og Latin-Amerikas rikeste mann) og Shakira (colombiansk popartist) er noen eksempler.
Fra festen La Tirana som feires i Nord-Chile. Kostymene er inspirert av kinesierne mens dansen og musikken er influert av ulike førcolombianske og nordamerikanske urfolkstradisjoner. (Foto: Dave B.)
124
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 125 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
samfunn, kultur og religion
Chile kan brukes som eksempel på hvordan kulturen gjenspeiler innflytelsen til ulike innvandrergrupper. I mange byer finnes «clubes árabes» forbeholdt den arabiske befolkningen, det finnes egne tyske og engelske skoler og selvsagt restauranter av mange etniske slag. Men det er like tydelig at typiske Chilenske skikker, matretter, musikk og andre former for kultur er et resultat av innflytelsen til de ulike gruppene. Det er alltid tetid rundt klokken seks på ettermiddagen (som underlig not kalles «once» – elleve) som en arv fra den store engelske innvandringen. Alfajor er regnet som en typisk chilensk (og argentinsk) søtsak, men som navnet tilsier er opprinnelsen arabisk. Chilensk sport er tydelig influert kanskje særlig av engelskmennene med fotballklubber som har britiske navn som Everton, Rangers og Santiago Wanderers.146 Når den tradisjonelle festen La Tirana feires i Nord-Chile, er kostymene basert på kinesiske forbilder, mens dansen og musikken er influert av ulike førcolombianske og nordamerikanske urfolkstradisjoner.
Rasisme og sosiale hierarkier Men ikke alt er lykkelig mestizaje, eller blanding av rase og kultur. Den tidlige antropologiske litteraturen antok at siden raseblanding var et så sentralt element i den nasjonale identiteten og ideologien i Latin-Amerika, så ville rasisme ikke være noe betydelig problem.147 Senere er det blitt klart at dette ikke holder stikk. Ideologien om mestizaje sameksisterer med sosiale hierarkier basert på rase og «hvithetsideologier».148 Det er først og fremst to grupper som blir plassert på bunnen av rangstigen: urfolk og etterkommere etter afrikanske slaver. Disse er systematisk blitt ekskludert fra goder i samfunnet, både gjennom formelle ordninger og gjennom uformelle sosiale strukturer og holdninger. Som vi så i kapittel fire, så har dette vært spesielt synlig på den politiske arenaen. Statistikken viser at
146
147 148
Den argentinsk-norske antropologen Eduardo Archetti studerte «kreoliseringen» som er karakteristisk for argentinsk fotball. Hans argument er at fotballen i Argentina har tatt opp i seg mye av den engelske samtidig samtidig som den har snudd den engelske på hodet, og Argentinsk fotball er alt som engelsk fotball ikke er (Archetti 1999). Telles og Sue 2009. Wade 1997.
125
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 126 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
kapittel 5
urfolk og afroamerikanere er overrepresentert blant de fattige. For eksempel definerer 60 prosent av Guatemalas befolkning seg som urfolk, men de utgjør hele 87 av de fattige. Underernæring eller feilernæring hos barn er et problem for 34 prosent av urfolk, men bare for 11 prosent av den øvrige befolkningen.149 Selv om de fleste latinamerikanske land nå har ratifisert ILOs konvensjon 169 om urfolk, og lovverket på mange vis forhindrer forskjellsbehandling, ligger mye av rasismen nedfelt i holdninger og kultur – i hvordan den latinamerikanske eliten tenker om seg selv om andre. En studie utført av den norske forskeren George Midré blant den hvite eliten i Guatemala viste at det å være urfolk ble oppfattet som relatert til kunnskapsløshet, ustabilitet, alkoholisme, fatalisme, manglende hygiene og ikke minst fattigdom.150 Det er vanskelig å si hvor i Latin-Amerika-rasismen er mest utbredt. Problemene er imidlertid tydeligst i landene med størst andel urfolk, som Guatemala, Bolivia, Peru og Ecuador. Peruanske skjønnlitterære forfattere har vist hvordan rasismen og klassedelingen i landet har grenset til apartheid.151 Rasismen er også betydelig i arbeidslivet, hvor det å ha «buenas aparencias» (et godt utseende) kan være et kriterium for å få arbeid. Mens det helt klart hjelper å være pen, er dette først og fremst en måte å kunne avvise søkere med tydelige trekk av å være urfolk eller svarte. Siden det å være «indianer» av noen blir oppfattet som synonymt med å være upålitelig og preget av et tradisjonelt tankemønster, blir det også sett på som uegnet i arbeidslivet.152 Også rasismen mot den store afrobrasilianske befolkningen i Brasil har vært gjenstand for mange studier. Brasil har sin nasjonale ideologi om raseblanding, eller mestizagem på portugisisk. Men denne ideologien sameksisterer med en idealisering av hvithet og med reell rasisme særlig overfor den svarte befolkningen. Hvithetsidealet er tydelig i alt fra skjønnhetsidealer til forestillinger om «det gode liv» formidlet gjennom de svært populære og innflytelsesrike «telenovelas» eller såpeserier. 153 149 150 151 152 153
126
Wessendorf 2008. Midré og Flores 2002. Angvik 2009. Ibid. Machado-Borges 2003.
0000 100378 GRMAT L#CDBC62.book Page 127 Thursday, April 29, 2010 9:58 AM
samfunn, kultur og religion
På tross av rasisme og sosial assimilering, særlig i byene, praktiseres fremdeles gamle urfolksritualer. Bildet er fra El Salvador. (Foto: Juan Carlos Cortéz)
Mange mener at den relativt store graden av raseblanding i Latin-Amerika har vært et reelt hinder for respekt for urfolks og svartes rettigheter. 154 Siden det er såpass store grupper som er av blandet opprinnelse, blir det vanskelig å få politisk tilslutning til å gi spesielle rettigheter til etniske minoriteter eller undertrykte majoriteter. Undersøkelser viser også at de fleste latinamerikanere mener at fattigdom er den viktigste årsaken til diskriminering, mens urfolkstilhørighet kommer på andre plass og det å være afro-latino på tredje plass. Mange mener også at det å mangle nettverk og kontakter er en viktig årsak til diskriminering, noe som igjen henger sammen med klasse, som vi skal diskutere senere.155 Som vi har vært inne på i de foregående kapitlene er urfolkene i LatinAmerika langt fra passive ofre for rasisme og segregering. De ulike urfolksbevegelsene kjemper ikke bare for like rettigheter innenfor det nåværende samfunnssystemet, men også for respekt for andre verdier, verdensbilder og måter å organisere samfunn på. Dette skaper utvilsomt 154 155
Telles og Sue 2009. Latinobarómetro 2001, referert i Inter-American Development Bank (2008c).
127
# Latinamerikanske utf., til repro:Layout 1
14-04-10
12:16
Side 1
BENEDICTE BULL (f. 1969) er statsviter, førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning. Hun har inngående kjennskap til Latin-Amerika og har publisert en rekke bøker og artikler om latinamerikansk politikk og økonomi.
I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle og oppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg på verdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskere på område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og statsvitenskap.
ISBN 978-82-7634-614-5
hoyskoleforlaget.no
Latinamerikanske utfordringer
gir en balansert og pedagogisk innføring i Latin-Amerikas nyere historie. Boken viser hvordan markante lederskikkelser, folkelige massebevegelser og politiske reformer har skapt ny optimisme og gjort Latin-Amerika til en stadig viktigere aktør i internasjonal politikk. Samtidig står regionen overfor store utfordringer av sosial og økonomisk art; Politisk turbulens, fattigdom, vold og kriminalitet preger fremdeles hverdagen i mange land. Boken gir den nødvendige bakgrunnskunnskapen for å forstå de mange utfordringene Latin-Amerika står overfor, og viser både mulighetene og begrensningene i de sosiale, politiske og kulturelle endringsprosessene som preger regionen.
BENEDICTE BULL
Latinamerikanske utfordringer
BENEDICTE BULL
Latinamerikanske utfordringer