Bilder blir film by Wenche Nilsen

PR O SESS

Fredheim BILDER BLIR FILM

BILDER blir

FILM BjĂ¸rn Fredheim

prosess.no

ISBN 978-82-7634-840-8

hoyskoleforlaget.no

BjĂ¸rn Fredheim

Bilder blir film

© Bjørn Fredheim Høyskoleforlaget 2011 ISBN 978-82-7634-840-8 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsillustrasjon: Bjørn Fredheim Illustrasjoner: Heimstad, Per Olav, POHphoto.com: 22 Istockphoto: 12, 52, 53, 59, 64 Penelope film AS: 6, 8, 11, 14-15, 17, 18, 24, 30, 33, 34 Photos.com: 10, 12, 29, 42, 43, 49, 53, 62 Yaymicro.com: 40 Fra YOUTUBE: The Legacy of Atlantis: 58, Behind the scenes; Monster Noir: 66, Den Tredje Nøkkelen – Trailer: 68 Øvrige bilder © Bjørn Fredheim Video: foto og redigering: Merete Stubhaug (alle filmene i PROSESS-serien) Formgivning, omslag og sats: Laboremus Oslo AS Trykking og innbinding: 07 Aurskog, 2011 Utgitt av: Høyskoleforlaget Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: post@hoyskoleforlaget.no hoyskoleforlaget.no prosess.no

I denne boka kan du lese om 4

Når bilder blir film

7 8 9 10 24 28

Grete Salomonsen Hynnekleiv Filmskaper, regissør Om Grete De første bildene Når bilder blir film Prosessen Ferdig film

Noen ulike typer film

Å vite noe om film

Åse Meyer Kortfilmkonsulent, Norsk Filminstitutt Når bilder blir film

50 55 59

Ola Røyseland Samsen kulturhus Filmverksted for ungdom

63 64 67 71

Å lage film selv Intervju med Simen Søbye Intervju med Christian Hestø Oppgave

nÅr bilder BlIr film [start kap]

Har du noen gang tenkt over hva det er som gjør at du synes en film er god? At den rører ved noe i deg som ikke helt kan forklares. At du etterpå enten er glad, lei deg, sint eller forelsket?

levende bilde

Når du ser på film eller TV blir du ofte litt «isolert» fra resten av samfunnet. Du lukkes inn i din egen verden og her blir du utsatt for påvirkning. Det levende bildet berører oss med lyd, lys, farger, bevegelser og musikk og gir store muligheter til de som ønsker å påvirke oss.

påvirke oss

Derfor er det bra å vite noe om hvordan film lages, hvilke virkemidler som brukes og litt om prosessen som foregår når bilder blir til film. Noe av det jeg liker best er å være sammen med andre mennesker, se på en god film og drømme meg bort. Reise til steder jeg ikke har vært og oppleve ting som jeg ikke ville ha mulighet til i det virkelige livet. Dra med romskip til fjerne galakser og delta i ekspedisjoner sammen med Indiana Jones. Jeg har arbeidet med å lage TV programmer i mange år og har selv erfart hvor sterkt levende bilder påvirker mennesker. Ennå opplever jeg å bli konfrontert med små innslag jeg laget for nesten 20 år siden i programmet «Norge Rundt», innsalg hvor det levende bildet har gjort inntrykk på en seer.

gode historien

Jeg tror at det er filmskaperens evne til å lage den gode historien, der seeren tror

på det som blir fortalt, som vil avgjøre om filmen har verdi for andre enn filmskaperen selv.

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 4 5 6 7

Men når er det bildene går over til å bli en film? Er det bare å sette opp et kamera og trykke på knappen, eller er det andre elementer som må til for at vi skal si at det er blitt en fullverdig film? Og kan alle lage film? I denne boka møter du regissør og filmskaper Grete Salomonsen Hynnekleiv som skaper egne verdener og universer gjennom filmen. Kortfilmkonsulent ved Norsk Filminstitutt, Åse Meyer, forteller at film er en miks av mange kunstarter. Olaf Røyseland med hovedansvar for filmverkstedet ved Samsen Kulturhus i Kristiansand, mener film er overlegent alle andre måter å presentere bilder på. Og ungdommene du møter til slutt i boka produserer begge filmer selv. Dersom du har lyst til å prøve deg som filmskaper finner du en oppgave bakerst i boka. Kanskje du har blitt inspirert av både tekstene og filmen? Filmen som følger med viser et intervju med Grete Salomonsen Hynnekleiv, hvor hun forteller om prosessen når bilder blir til film.

73 74 75 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

[start kap][start kap]

Grete Salomonsen Hynnekleiv Filmskaper, regissĂ¸r

I teorien kan vi derfor godt lage 24 enkeltbilder, ramme dem inn og henge dem på veggen, men da vil jeg jo være stillbildefotograf og arbeide med et helt annet kunstuttrykk. På film fanger vi også øyeblikket, men hos oss varer øyeblikket litt lenger. Det kan vare så lenge vi selv ønsker.

Et filmkamera tar 24 bilder i sekundet, et videokamera 25. Å velge de riktige bildene Som regissør ønsker jeg å fortelle historier, og det kan jeg gjøre på en rekke ulike måter. Når vi har vært ute og filmet, kommer vi alltid hjem med mye mer opptak enn det vi kan bruke. Kunsten er da å velge ut de bildene som egner seg best til å fortelle historien.

å fortelle historier

Ofte er det slik at vi gjør mange opptak av den samme scenen. En person kan avbildes på mange ulike måter, og etterpå bruker jeg de bildene som fungerer best. Når vi filmer, kan det av og til være vanskelig å vite hva som til slutt egner seg best. Derfor gjør vi flere opptak av den samme situasjonen, men i ulike utsnitt. Det hender også at vi bruker bilder som er tatt helt andre steder, for å skape et riktig inntrykk. Hvis en person i filmen plutselig begynner å gråte, må vi vise seeren hvorfor det skjer. Da kan det hende vi klipper inn et bilde som er tatt et helt annet sted, men det vet jo ikke den som ser på. Han oppfatter at det som vises, er tatt på samme sted, og automatisk kobles scenen til karakterens reaksjon.

film er litt juks

På denne måten er film litt juks, men vi skaper en fantasiverden der jeg som regissør bestemmer hva som er viktig når jeg skal fortelle historien.

For å understreke en reaksjon, for eksempel gråt, bruker vi også ulike utsnitt. På filmspråket snakker vi om totalbilde, halvnært og nært. Bruker vi et nærbilde av ansiktet som gråter, er det sterkere enn om vi ser personen på avstand. Ved å variere billedutsnittene kan vi forsterke de inntrykkene vi ønsker å skape. Den type film jeg arbeider med, heter spillefilm, eller dramatisk film. Den er, som oftest, basert på en historie som noen har skrevet. Det kan være en bok eller et manuskript der forfatteren har tenkt at denne historien skriver jeg for film. Den store forskjellen fra dokumentaren er at i en spillefilm viser bildene hva som fore-

går inne i hodet på mennesker. Vi kan dramatisere og lage bilder ut fra hva karakterene tenker.

dramatisere

For at jeg som regissør skal kunne skape slike bilder, er det viktig at jeg har satt meg skikkelig inn i hva slags menneske jeg ønsker å fremstille. Dette prøver jeg å fortelle skuespilleren, som igjen legger inn sin egen tolkning og tanke. Da hender det at jeg opplever at akkurat slik er det jeg vil at uttrykket skal være for å fortelle noe om hvordan karakteren tenker. Å lage en film er en lang prosess, og mange må bidra for at resultatet skal bli bra.

[start kap][start kap

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

Fra idé til film Når et manus eller en idé skal bli til en film er dette en ganske lang prosess, uansett hva slags film vi snakker om. I en DOKUMENTARFILM er det viktig å gjøre avtaler, finne de rette personene, undersøke opptakssteder og beregne hvor lang tid opptakene vil ta. Kanskje må du reise langt, og alt koster penger. Da er det viktig å vite hvor mange penger du trenger og hvordan utgiftene skal fordeles. Du vil alltid synes du har for lite penger, men da er kunsten å sette seg ned og se på hva som er mulig å få til innenfor de rammene du har. Skal du lage en SPILLEFILM kan det være litt lettere å planlegge i og med at alt er mer kontrollert. [start kap]

Har du et manus må du finne de stedene som passer best til å gjøre opptakene slik de er beskrevet. Det er en stor jobb og krever grundig planlegging. Når dette er gjort skal du finne de rette skuespillerne (casting) og sørge for at de lærer seg det de skal si i filmen. Når alle opptakene er gjort starter den vanskeligste delen av jobben, nemlig redigeringen, som innebærer blant annet å ta bort det du ikke kan bruke i filmen (kill your darlings).

Hvor lang tid tar det å lage en film? Å lage en film, slik jeg gjør, kan ta lang tid. Filmen om barnevandrerne har tatt nesten 20 år. Jeg har ikke arbeidet med dette hele tiden, men det er over 20 år siden jeg fikk ideen og startet prosessen. Selve opptakene til filmen bruker vi ca. tre måneder på. Opptakene er egentlig det som tar kortest tid. Det er ikke bare å sette i gang, for de krever store forberedelser. Det aller første er å skrive et manuskript, slik at man vet hva det er man skal lage. Så må man finne alle dem som skal arbeide både foran og bak kamera.

forberedelser

Det koster mange penger å lage film, og måten man skaffer dem på, er egentlig en historie i seg selv. Der er det mye håp og mange skuffelser. Etter at vi har gjort alle opptakene, starter vi etterarbeidet: redigering, lydarbeid og musikk. Det er i denne prosessen filmen egentlig blir til og vi ser resultatene av innsatsen.

redigering – man klargjør og tilrettelegger det materiale som skal brukes. Selv om vi er veldig fornøyd med de opptakene vi har, og scenene fungerer godt hver for seg, er det likevel ikke sikkert at resultatet blir like bra når alt settes sammen. Vi ser at vi mangler viktige bilder, og da er det en utfordring å finne ut hvordan vi likevel skal få bildene til å fungere sammen.

velge ut

Av alle de bildene vi har gjort opptak av, skal vi nå velge ut dem vi skal bruke. Det kan være vanskelig, og vi har et uttrykk som heter «kill your darlings». Det betyr at

selv om vi er fornøyd med det vi ser, må det bort fordi vi har for mye stoff. Det kan være en smertelig prosess. Når vi kommer så langt, er det viktig ikke å ha glemt noe, slik at vi må sette i gang hele apparatet en gang til. Noen spesielle utfordringer ved redigering? I filmen om Yohan hadde vi en gang gjort altfor lite opptak av en bestemt scene der alle barna løper i skogen om natta. Det var så lite opptak at jeg ikke skjønte hvordan vi skulle få det til. Likevel klarte en dyktig klipper å finne bilder ved å hente fra andre steder i filmen, snu rekkefølgen og kjøre ting om igjen. Av totalt bare 10 sekunder klarte han å få til hele den scenen på 30 sekunder som vi trengte. Det er veldig godt gjort, og en så omfattende produksjon som en spillefilm kan by på så store utfordringer at man av og til ikke skjønner hvordan det er mulig å få filmen ferdig.

[start kap]

Bildet alene er ikke film. Det må være en rekke med bilder, og andre elementer må legges til for at man skal kunne kalle den en film. I en film har vi mer tid til disposisjon for å fortelle alle detaljene i en historie. Vi kan velge å legge vekt på andre ting enn det som er mulig i en muntlig fortelling, og vi har også mange flere virkemidler. Vi har lys, farger, lyd og musikk. Til sammen blir det et uttrykk som er overlegent alle andre måter å presentere bilder på. Musikk og lyd er særlig viktig. Uten lyd eller musikk blir ikke inntrykket slik det skal være. Lyden er det aller viktigste i en film! Det er mulig å lage film fra et godt eller dårlig kamera, bare lyden er bra. Lyden gjør at publikum kommer i den rette stemningen og «kjøper» det budskapet man formidler.

All film må redigeres Lyssetting og fargebruk er også viktig. En film med mye gult blir en glad og optimistisk film. Vi kan redigere fargene slik vi har lyst til. Etter at opptakene er gjort, kan vi endre karakteren og tilpasse opptakene til ideen eller manus på en helt annen måte enn vi kunne før. Filmopptakene gjøres med videokamera. Ofte legger vi på en stemme etterpå (voice-over) for å understreke budskapet eller poengtere noe som ikke vises direkte med bilder.

Redigering og etterarbeid er en utrolig morsom prosess og kan ta lang tid. Det er lett å forandre og forbedre, men det er ikke sikkert at det alltid blir bedre hvis man holder på å redigere i ukevis. Kanskje er de aller første opptakene best – alle effektene man har lagt til, kan ha ødelagt for ideen.

Man må tro på det man vil fortelle! Engasjementet, eller at man brenner for det man vil fortelle, og legger all sin kraft i å overbevise sitt publikum, betyr mye for kvaliteten på filmen. Hvis man tror på budskapet eller ideen sin, blir filmen som regel god. Engasjementet vil helt sikkert smitte over på seeren, uansett hvordan den tekniske kvaliteten er. Dårlig teknisk kvalitet kan være en effekt som gjør budskapet enda mer troverdig. Hva er god film? Jeg ser veldig mye film. De filmene som fenger meg mest, har en fortellerstemme med glød og innlevelse. Slike filmer kan nesten vare evig. Den første Indiana Jones-filmen var helt fantastisk, og selv i dag kan jeg se den uten at den virker kjedelig eller gammeldags. Filmen er unik fordi den har en fortellerstemme med glød i. Den har sikkert dannet skole for mange liknende filmer.

Det kan være vanskelig å peke direkte på hva som gjør en film god, men man kan være helt sikker på at man kjenner det i magen hvis den er bra. Hvor lang må en film være? Strengt tatt trenger man ikke mer enn to bilder for å lage en film. Det finnes filmer som er bygd på stillbilder. Filmen «12 Monkeys» er bygd på den franske filmen «La Jeteé» fra 1962, hvor stillbilder står i ca. fem sekunder. Til sammen lager det en handling som defineres som film. Det er derfor vanskelig å si når bildene går over til å bli film, men «12 Monkeys» oppleves som en fullverdig film.

alle kan publisere film Mange unge i dag er opptatt av film, og utstyret er blitt så billig at nesten hvem som helst har muligheten til å skaffe seg et enkelt kamera. Billige redigeringsprogrammer kan kjøpes til alle PC-er, og alle har muligheten til å publisere filmen sin, så den kan bli sett av tusenvis av mennesker. Nøkkelen heter YouTube. YouTube er en universell kino som alle med tilgang til Internett kan bruke. Den er en fantastisk mulighet, og det tar bare noen sekunder å laste opp sitt eget produkt. I løpet av minutter kan man oppleve å få reaksjoner og innspill fra hele verden. Utrolig, men sant.

I dag spør ingen om vi kan brenne ut filmen på en DVD. Spørsmålet er alltid om hvor fort filmen kommer ut på YouTube. Det er derfor interessen for film blant ungdom har eksplodert. Distribusjon er ikke lenger noe som er forbeholdt de store regissørene, for YouTube er for alle. Jeg har selv filmer på YouTube, og enkelte av dem har tusenvis av treff – særlig en film jeg lagde helt spontant da jeg fikk maur på kjøkkenet mitt. Jeg filmet maurene og la på stemmer som tilhører to maur som krasjer med dem de møter. Den ene er full og blir tatt av en politimaur. Det ble ganske morsomt, og i 2009 vant jeg publikumsprisen på «Film i sør». Ideen kom helt spontant, og hadde jeg ikke hatt YouTube til å distribuere, ville det bare blitt noe for vennekretsen. Nå har utrolig mange over hele verden sett maurene fra mitt eget kjøkken. Gøy! Nå er det selvsagt ikke bare YouTube som gjør at interessen for film er så stor. Jeg tror vi lever i et samfunn der kontakten med andre mennesker er enda viktigere enn før. Å se film på kino er en sosial begivenhet. Vi samles og har en felles opplevelse. Gjennom dette tennes interessen for også selv å produsere film.

Filmverksted for ungdom om Filmverkstedet Filmverkstedet holder til på Samsen kulturhus i Kristiansand. Her kan man produsere egne prosjekter eller delta på prosjekter drevet av Filmverkstedet.