Lyd blir musikk by Wenche Nilsen

PR O SESS

Fredheim LYD BLIR MUSIKK

LYD blir

MUSIKK BjĂ¸rn Fredheim

prosess.no

ISBN 978-82-7634-842-2

hoyskoleforlaget.no

I denne boka kan du lese om 5

Hva er musikk?

9 10 11 25 32

Bjørn Ole Rasch, musiker, k omponist, arrangør og produsent Om Bjørn Ole Lyden av musikk Prosessen Ferdig musikk

39 40

Annbjørg Lien, folkemusiker og komponist Mitt møte med musikken

Ulike typer musikk

Å vite noe om musikk

Sigbjørn Nedland, Musikkprodusent og programsekretær i NRK

Rolf Løvland, komponist, låtskriver

65 66 67 71 73

Om musikken Unge musikere Intervju med Martine D iesen Intervju med Rebekka Thomsen Oppgave

Hva er musikk? Ja, hva er egentlig musikk?

farger og klanger

Ifølge musiker og komponist Bjørn Ole Rasch er musikk en verden av lyder, tempo,

instrumenter, farger og klanger og musikken er et språk alle kan forstå. I det store norske leksikon står det at musikk er tonekunst som består av rytme, melodi og harmoni. Men hva synes du er musikk?

fugl synger

Hender det du tenker at lydene du hører rundt deg av og til høres ut som musikk? Kanskje du ligger i senga og hører regndråpene tromme på taket, eller hører vinden suse i trærne samtidig som en fugl synger? Har du hørt bølger slå mot stranda eller

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

larmen fra trafikken i en storby? Hver dag forholder vi oss til mange ulike lyder, men kan disse lydene kalles musikk? Gjennom mine reiser rundt i verden har jeg hørt utrolig mange former for musikk. I Vietnam opplevde jeg en gang en mann som fremførte et musikkstykke der han lagde alle lydene selv ved å dunke og slå rytmisk på sin egen kropp. I tillegg produserte han mange ulike lyder med stemmen. For meg var det uvant og en type musikk jeg ikke hadde hørt før. Det er et godt eksempel på hvor ulikt vi oppfatter musikk. Det varierer ikke bare fra person til person, men også mellom kulturer og

to toner

verdensdeler.

Vi oppfatter alle musikk på vår egen måte, og det er derfor vanskelig å si når lyd går fra å være bare lyd til å bli musikk. Musiker Annbjørg Lien sier at lyd blir musikk når det er to toner og ikke én.

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 4 5 6 7

Humøret vårt påvirker måten vi hører lyder og musikk på. Er du sint eller irritert, skal det svært lite til før du blir enda mer

humør

irritert av sterke lyder eller musikk du ikke liker. Å skape musikk er en prosess som påvirkes av hvor du er, hvilket humør du er i og kanskje hvem musikken skal spilles for? Jeg er sikker på at dersom du lager musikk når du er forelsket vil den høres helt annerledes ut enn den du lager hvis du er sint eller lei deg. Det handler om å finne det rette uttrykket og gi musikken ditt eget preg. I denne boka møter du musikere, komponister og ungdommer som alle har det til felles at de bruker musikken til å uttrykke det de føler og tenker.

lydbilder

Bjørn Ole Rasch og Annbjørg Lien lager sine lydbilder sammen, komponisten og musikeren Rolf Løvland har alltid visst han

skulle drive med musikk og musikkprodusent i NRK Sigbjørn Nedland forteller om ulike typer musikk. Dersom du har lyst til å prøve deg som musiker, finner du en oppgave bakerst i boka. Kanskje blir du inspirert av både tekstene og filmen? Filmen som følger med boka inneholder et intervju med Bjørn Ole og Annbjørg hvor de forteller om prosessen fra lyd blir musikk.

3 74 75 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

[start kap]

Bjørn Ole Rasch, musiker, komponist, rrangør og produsent a «Svarttrostens sang er vakker, og jeg lar meg ofte inspirere til å arbeide videre med disse lydene. Sangen til en svarttrost er jeg sikker på kan inspirere komponister til å lage en hel symfoni.»

Om Bjørn Ole [start kap] [start kap]

lyder

Helt fra Bjørn Ole var en liten gutt har han vært opptatt av lyder og da han fikk fikk en båndopptaker for første gang og muligheten til å gjøre opptak av ulike lyder, åpnet det seg en helt ny verden.

farger

Men hvordan arbeider Bjørn Ole med lyder? Er det sånn at han allerede da han fikk sin første båndopptaker mente at alle lyder kunne brukes til å lage musikk? Vi skal nå se på hvordan Bjørn Ole bruker lyder og setter de sammen nesten slik en maler velger farger til et bilde. Han forteller om inspirasjon til musikk og om faren for å overdrive bruken av lyder. Både han og Annbjørg forklarer at musikken kan uttrykke mange følelser.

bilder

I mange år har Bjørn Ole samlet på synthesizere (et lite, elektrisk «piano»). Nå har han over 40 stykker og sammen med sine datamaskiner kan Bjørn Ole lage de mest utrolige lyder og klanger. Men er det noen lyder som ikke kan brukes til musikk? Bjørn Ole er en av Norges mest brukte musikere og spiller over hele verden, han har vært med på over 250 plater med mange kjente musikere som A-ha, Bjørn Eidsvåg, Sissel Kyrkjebø, Secret Garden og mange flere. Han underviser på Universitetet i Agder (UiA) i Kristiansand og var den første i Norge som ble professor i rytmisk musikk.

Lyden av musikk [start kap]

Mitt første møte med musikken Da jeg var liten, var jeg så heldig at min mor var pianist. Jeg husker vi hadde et stort, svart flygel i stua. Mor var så flink til å spille at jeg nesten aldri torde gå bort for å prøve flygelet på egen hånd. Likevel spilte jeg litt når jeg var alene. Mor skjønte nok fort at jeg var opptatt av musikk, og sendte meg til en musikkskole.

stort, svart flygel

Det var ikke bra for meg.

Jeg måtte spille slik som andre ville at jeg skulle spille, og det passet meg dårlig. Musikk som var laget av andre, var jeg ikke opptatt av.

jeg ville lage noe selv Jeg ville lage noe selv.

Her kunne godt musikkarrieren min sluttet.

Men så fikk jeg kjøpt en gammel båndmaskin. Ved hjelp av en mikrofon kunne jeg spille inn flere typer lyder etter hverandre, legge dem sammen og skape mine egne komposisjoner. Det åpnet en helt ny verden for meg. Det gamle flygelet ble da et sted jeg kunne finne lyder, og jeg hentet like ofte lyder på strengene inne i selve flygelet som på tangentene. Jeg har ennå disse opptakene og kan høre at det jeg da gjorde, har vært bestemmende for hele min karriere som musiker.

opptakene

Når er lyd musikk?

Jeg tror at når vi er i stand til å huske en sammenhengende rekke med lyder, kan det kalles musikk. Når det skjer, oppfatter jeg det som musikk. Men det er også musikk når en komponist eller en musiker hører en sammenhengende rekke med lyder som gir inspirasjon til å fortsette. Lydene blir en start. Da er vi inne på noe som kan kalles musikk.

lydene blir en start

Jeg opplever det samme når jeg går ute i naturen og hører fugler synge. Svarttrostens sang er vakker, og jeg lar meg ofte inspirere til å arbeide videre med disse lydene. Sangen til en svarttrost er jeg sikker på kan inspirere til å lage en hel symfoni. Vil det si at et enkelt lite pip også kan gjøre at du starter en prosess som kan føre til musikk?

et enkelt pip

Et enkelt pip eller en enkelt lyd er for lite til at inspirasjonen kommer, men to pip kan helt sikkert føre til at fantasien settes i sving på en slik måte at ny musikk fødes. Betyr det at du egentlig mener at all lyden vi hører, kan være musikk, eller i alle fall brukes i en musikalsk sammenheng?

Annbjørg Lien, folkemusiker og komponist «Å lage musikk blir som et eventyr der mange lyder og elementer skal til for at det til slutt blir en god historie.»

Mitt møte med musikken [start kap][start kap]

Da jeg var lita jente, gikk far min på kurs for å lære å spille hardingfele. Han gikk hos en kjent folkemusiker som het Sigbjørn Bernhoft Osa, og jeg husker han kom hjem igjen og fortalte at han hadde hatt en fantastisk opplevelse. Jeg ble veldig påvirket

hardingfele

og fikk lyst til å spille selv.

På den måten påvirket min fars musikkglede meg som lita jente og gjorde sikkert

musikkglede

mye til at jeg valgte musikken som levebrød.

Felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa var forresten en av de aller første som spilte hardingfele sammen med et rockeband. Den lyden som kom fra ei hardingfele, var ikke vanlig å bruke i rock på den tiden. Derfor gjorde Osa noe helt nytt. Han viste at mange slags lyder og toner fungerer sammen. Det er bare øret til mottakeren som avgjør om det er fint eller ikke.

oktav – avstanden mellom to toner, der den ene har dobbelt så høy frekvens som den andre. I en vanlig skala er det åtte toner i en oktav.

Lyd blir musikk når det er to toner og ikke én. Det kan også være den samme tonen, men da må den variere i styrke, slik at det oppfattes som to ulike lyder. Det er nesten som å ha en bestevenn. Du må føle at vennen din utfyller bildet på en slik måte at dere til sammen blir en helhet. Tenker du slik, går det an å lage musikk som varer i flere minutter selv om det er samme tonen, bare den blir variert i styrke og intensitet.

å ha en bestevenn

Hvilke venner har du i musikken?

Jeg har veldig mange venner. Noen er snille, noen er «slemme», noen vil ikke samarbeide, og noen er bestevenner. Å lage musikk blir som et eventyr der mange lyder og elementer skal til for at det til slutt blir en god historie. I eventyret «De tre bukkene bruse» er det styrke, størrelser, det onde og det gode, følelser og lykke. Slik er det med musikk.

det øret som lytter

Finnes det en «stygg tone»?

Det er helt avhengig av hvor du kommer fra, eller hvem du er. Det er også helt avhengig av det øret som lytter. Egentlig finnes det ikke «stygge» toner, men heller i hvilken sammenheng de høres i. En slik tone kan bli riktig så fin hvis den settes inn i et musikkstykke og har sin helt klare plass og funksjon. Det er viktig at tonen verdsettes for det den er, og brukes riktig.

Oppfatningen av hva som er vakker musikk, og hvilke lyder som passer sammen, kan være forskjellig i ulike deler av verden, men selv er jeg mer opptatt av likhetene.

følelsenes språk

Musikk er et språk som alle forstår, og jeg kaller det av og til «følelsenes språk». Musikk vekker alltid mange følelser hos mennesker, uansett hvor du er i verden, og vi kommuniserer på tvers av kulturer og geografi. Jeg tror også det er sånn at de lydene og tonene som en komponist bruker, og som kanskje er spesielle for den kulturen hun kommer fra, bare gjør at det blir ekstra spennende å høre på, og at det er med på å gi musikken en ekstra «farge». Jeg sitter ikke og tenker bevisst på dette når jeg komponerer, men det ligger i underbevisstheten. Jeg lager alltid musikk ut fra det jeg synes fungerer, og tenker veldig lite på om de som til slutt skal lytte, vil like det jeg har laget.

Unge musikere For de aller fleste av oss er musikk en viktig del av livet. I dag er også tilgangen til musikken helt annerledes enn for noen år tilbake. Den teknologiske utviklingen har gjort at musikk er blitt en forbruksvare som er tilstede enten du løper, arbeider, gjør lekser eller slapper av. Poenget er allikevel at det ikke dreier seg om teknologi, men om musikk. Kanskje har teknologien gjort at flere blir inspirert til å søke et personlig uttrykk gjennom å lage egen musikk? Nettet har også gjort at du kan få publikum eller lyttere over hele verden. For mange unge er You Tube blitt en scene der eget uttrykk, både innen musikk og bilde, blir testet. Spørsmålet er, uansett, hva du ønsker å oppnå med å lage musikk. Ønsker du bare å ha en hobby eller er ditt musikalske engasjement så seriøst at du vil satse profesjonelt? Rebekka er slettes ikke sikker på at hun vil fortsette med musikken, mens trommisen Martine fra Bodø sier at ett av målene er å være et forbilde for andre jenter og vise at de kan lykkes selv om de velger litt utradisjonelt.

Intervju med Martine Diesen [start kap]

Jeg tror lyd blir musikk når de som lager lyden selv, sier at det er musikk … Alle lyder kan være musikk hvis de settes inn i en sammenheng, og hvis den som lager lyden, har en hensikt med å gjøre det. Likevel kan lyd fra en vimpel som flagrer, eller fra mennesker som arbeider, bli musikk. Det skjer hvis andre tar lydene og bruker dem i bestemte sammenhenger. Knipsing med fingrene er også musikk. Grenselandet mellom lyd og musikk kan også kalles rytme, og begrepene kan være vanskelige å skille, synes jeg.