Aleris Magasin by AlerisNorge

MAGASIN

ALERIS

TEMA: OMSORG Fullsatt for Tellefsens toner

TEMA: REKRUTTERING INNOVATIV INNGANG TIL ARBEIDSLIVET TEMA: BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Torstein Lerhol: - N책 kan flere bli like heldige som meg! 1

Ta sjansen på ubenyttet kompetanse Mange personer med minoritetsbakgrunn og høyere utdannelse drømmer om å få seg jobb i Norge men står utenfor arbeidslivet. Det sitter mye dyktig kompetanse som ikke blir benyttet, rundt om i landet. Gode norskkunnskaper og kjennskap til norsk arbeidskultur er viktige faktorer for å få den første jobben. Mange opplever at de må kunne bedre norsk for å få jobb, men uten jobb er det samtidig ikke lett å komme opp på det språknivået de trenger for nettopp å få seg jobb. Stengte dører kan virke vanskeligere og vanskeligere å åpne. Jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo større blir hullet i CV-en og jo vanskeligere blir det å komme i jobb overhodet. Samtidig er det stort behov for kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer. I fremtiden forventer vi for eksempel økt behov for personell med kompetanse innenfor helse og omsorg. Hvordan kan vi bygge en bro mellom kompetente personer som ønsker å jobbe, og arbeidsgiverne som har behov for dem? Hvordan kan vi gi dem den drahjelpen de trenger inn i arbeidslivet? Praktikantprogrammet i Stella Røde Kors kvinnesenter har tenkt nytt og innovativt rundt dette spørsmålet. Praktikantprogrammet kobler utdannede minoritetskvinner med bedrifter som er relevante for deres kompetanse. Kvinnene veiledes og kurses i forkant, før de gjennomfører ni måneders praksisperiode i en bedrift. Resultatene er tydelige og oppløftende: Av 14 kvinner som til nå har gjennomført programmet, er 12 i relevant jobb i dag.

INNHOLD 04 Sittende, smittende

danseglede Eldreomsorg

10 Sjekker hjertet til konkurranseidrettsutøvere Helse

14 Fullsatt for Tellefsens toner Eldreomsorg

16 - Nå kan flere bli like

heldige som meg!

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)

18 Innovativ inngang til arbeidslivet

Stella Røde Kors kvinnesenter

24 Brystforstørrelse

med eget fett Helse

Som arbeidsgivere har vi et samfunnsansvar i å bidra til inkludering og integrering. Aleris har støttet Stella økonomisk og praktisk siden starten og har til nå tatt inn tre praktikanter. Du møter to av dem, Alejandra og Fouzia, i dette bladet. Vi håper de kan inspirere til at flere bedrifter åpner døren for dyktig kompetanse og tar sjansen på å gjøre utradisjonelle rekrutteringer. Vi har ikke angret et sekund!

Liselott Kilaas, adm. dir. Aleris

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen helse og omsorg. www.aleris.no Redaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas

Appen du vil at alle rundt deg skal ha! Hva er nytt? • Nå også til Windows Mobile OS • Total kosmetisk redesign av appens utseende med ny look for alle sider, noen nye elementer, nye Aleris sider • Skifte fra Tab barmeny til slidemeny • iPhone 5 tilpasning (iOS) • SDK Pushmeldingstilpasning (iOS) • Optimalisering av innlastingsprosessen. Oppstart av appen tar betydelig kortere tid • Optimalisering GPS lokaliserings funksjon og 1-1-3 oppringingsfunksjon • Nye sider for sesongrelaterte skader og «-vett regler» • Flere Quizspørsmål • Lær Førstehjelp: informasjon om forebygging og sesongrelaterte skader • Hjelperytme for Hjertelungeredning (HLR) lagt til på forsiden og alle andre aktuelle steder i appen. • Lenke direkte til Kriseinfo.no, myndighetenes krisenettsider, fra den nye slidemenyen • Ny Nyhetsfeed (RSS) Last ned gratis på rodekors.no/app

TEMA: OMSORG

Smittende, sittende

DANSEGLEDE Beboerne på Uranienborghjemmet svinger seg ukentlig i sittedansen. På høstens første øvelse var det feiring med både champagne og besøk av grunnleggeren av danseformen i Norge. TEKST OG FOTO: VEGARD STORBRÅTEN ØYE

En stor ring med stoler og rullestoler, fylt med blide og forventningsfulle beboere, fyller kantinen på Uranienborghjemmet til Aleris denne tirsdagsmorgenen. Hver tirsdag står sittedans på programmet. I dag har de første øvelse etter sommeren, og en spandabel, anonym kvinne har gitt dem champagne. I tillegg har de fått storfint besøk av Jette Fuglsang, kvinnen som startet opp med sittedans i Norge. Fra passiv til aktiv – Jeg hadde aldri trodd at sittedans skulle bli så stort og populært da jeg tok det med til Norge for tjue år siden. Det er utrolig gøy å se, sier den pensjonerte danseinstruktøren Jette Fuglsang. – Det er vanskelig å være mentalt passiv, når man er fysisk aktiv. Bare se her, legger hun til og peker mot ringen. Beboerne synger og danser til alt fra Edelweiss og Kalinka til Per Spelmann. De smiler og ler. Løfter armen frem, opp og ned. Slår seg på lårene og gynger fra side til side i takt med musikken og instruktøren.

Glede og fellesskap Mellom seg holder alle i ”DanseLars”, en lang, fingerheklet lenke alle holder i og bruker i aktivt i dansen. Dette gir trygghet og samtidig en dominoeffekt av bevegelsene mellom danserne. Også de med demens blir godt integrert og har godt utbytte av aktiviteten. I sittedansen oppstår en spontanitet, fellesskap, danseglede og likeverd mellom deltakerne uansett form og funksjonsnivå. – Jeg har vært med lenge, og synes dette er veldig gøy og sosialt. Samtidig får man beveget seg til flott musikk, sier beboer Olga Meyer. Pikekyss og champagne Når danseøkten er over sprettes champagnekorkene denne dagen, og stettglass med sprudlende dråper deles ut til deltakerne. De skåler, ler og smiler seg i mellom. Ved siden av serveres pikekyss. – Dette er som et friminutt for beboerne. De får kommet en tur ut av avdelingene, vært sosiale og del av et fellesskap i dansen. Dette er derfor et av ukas høydepunkt, sier kulturog frivillighetskoordinator Lisbeth Hurvedal ved Uranienborghjemmet.

FAKTA: SITTEDANS I 1994 begynte danselærer Jette Fuglsang å innføre sittedans i eldreomsorgen i Norge etter modell fra Danmark. Består av dansebevegelser som utføres mens deltagerne sitter i ring. hvor lysten til å danse er viktigere enn evnen til å bevege seg. ”Danse-Lars” er en rød, heklet snor som danserne holder mellom seg. Denne skaper støtte, trygghet og fellesskap, samtidig som den brukes aktivt i dansen og får bevegelsene til å forplante seg i ringen. I dag er det over 70 institusjoner over hele landet som danser sittedans ukentlig.

TEMA: KREFT

Unikt kreftbehandlingstilbud med nye medisiner Rask behandlingsstart, tett oppfølging og behandling med nye, godt dokumenterte kreftmedisiner er noe av hva Aleris tilbyr sine kreftpasienter. TEKST OG FOTO: ASTRID-HELEN HOLM - Den store fordelen er at her gjøres alt på samme sted - undersøkelser, utredning og behandling. Dette er Aleris alene om i det private helsevesenet i Norge, forteller onkolog Stephanie Geisler, som jobber som kreftlege ved Aleris Kreftsenter. Ved Kreftsenteret igangsettes kreftbehandling i gang uten unødvendig ventetid. Kreftsenteret tilbyr komplette utredningsforløp og medikamentell kreftbehandling med intravenøs kjemoterapi hvor hovedvekten ligger på behandling med nye kreftmedisiner. - Vi har en helt unik mulighet til å fokusere på pasientens behov - enten om det er i løpet av undersøkelsene, når de får diagnosen eller når de kommer til behandling, fortsetter Geisler. Tilgang på nye kreftmedisiner Den medikamentelle kreftbehandlingen er et helt nytt tilbud ved Aleris. Aleris tilbyr behandling med nye medisiner som har markedsføringstillatelse i Norge og god vitenskapelig dokumentasjon, men som ikke har rukket å bli tatt i bruk i det offentlige ennå. - Vi tilbyr medikamentell behandling som ikke finnes på offentlige sykehus. Statens legemiddelverk (SLV) tar inn de fleste nye kreftmedisiner på markedet til vurdering, og kommer med anbefaling til bruk i det offentlige dersom medisinene er kostnadseffektive. Hele denne prosessen tar omkring seks måneder, derfor opplever pasienter at de nye medisinene ikke blir tilgjengelige før det har gått en del tid. Alle medisinene vi bruker her er godkjente, men ikke tatt i bruk i det offentlige ennå, forteller hun. Geisler legger til at noen av medisinene også er kostbare, og at de derfor ikke alltid vurderes som aktuelle for bruk i det offentlige helse-Norge.>> Artikkelen fortsetter 6

Raskt og betryggende for pasientene - Vi har som oftest ingen ventetid. Vi har mange flinke spesialister, eksempelvis våre røntgenspesialister som strekker seg langt. Når teamet setter i gang med nødvendige undersøkelser, får vi raske svar - som vi også formidler raskt videre til pasienten. Dette opplever pasientene våre som veldig betryggende, sier Geisler. Aleris har en maksimal ventetid på en uke på start av ny kreftbehandling etter at pasienten er vurdert av onkolog. Utreder de fleste kreftformer Aleris utreder de aller fleste typer kreft, og har spisskompetanse på bryst-, prostata-, hud-, mage- og tarmkreft. I tillegg har de spesialkompetanse på utredning av pasienter som kjenner «en kul i kroppen», hvor kreftsykdom må utelukkes. - Vi vurderer og gjennomfører de nødvendige undersøkelsene. Deretter settes pasienten opp på en time hos onkolog for klinisk undersøkelse, 8

vurdering og informasjonssamtale, sier Geisler. - Vi formidler mange tøffe svar til pasienter, og det er bra både for dem og oss å kunne bruke god tid til informasjonsformidling, sier hun. Krefttilbud for alle Aleris tar i mot pasienter som enten har mistanke om kreft, eller allerede har fått påvist kreft. Også pasienter som ønsker en såkalt «second opinion» har mulighet til å komme til vurdering. - Når vi tar inn nye pasienter, samler vi inn all tilgjengelig info om pasientens tidligere sykdomshistorie. - Noen pasienter som henvender seg til oss, har fått påvist en kreftsykdom og lurer på om det finnes en annen eller bedre behandling. Vi har høy kompetanse, god tid til å forberede oss til konsultasjonen og til å kommunisere med pasientene. Dette gjør at pasientene føler seg trygge og sett av oss. Det handler ofte

om å hjelpe pasienten å navigere i mulighetsrommet som finnes og gjøre de rette valgene, sier Geisler. Tett oppfølging - Det finnes en del akutte bivirkninger som kan komme under kreftbehandlingen. Når pasientene sitter i behandlingsrommet hos oss, er de under kontinuerlig tilsyn av oss. Stephanie Geisler forteller at de jobber tett og godt med det offentlige, og at de i tillegg hjelper pasienter i gang med behandlingen i den offentlige helsetjenesten etter konsultasjon hos Aleris. - De fleste får god behandling og oppfølging videre i det offentlige systemet, og føler seg godt tatt i mot, sier hun. I enkelte tilfeller henviser Geisler også til kreftspesialisterved utenlandske klinikker, et tiltak som har hatt gode resultater og ført til svært fornøyde pasienter. Samarbeidet omfatter velrenommerte klinikker, eksempelvis Martini-klinikken i Tyskland, som er

- Slipper å reise utenlands Leder ved Kreftsenteret, Frode Willoch, mener Aleris fyller et behov ved å tilby nye kreftmedisiner som ennå er i godkjenningsprosessen. TEKST: ASTRID-HELEN HOLM

Leder ved Kreftsenteret, Frode Willoch

blant de fremste i Europa på prostatakreft. - Mange pasienter som har reist til behandling i utlandet, har vært begeistret og har også hatt gode

resultater på behandlingen. Vi har også henvist pasienter til Charité i Tyskland, Mayo Clinic i USA og Gustave Roussy i Frankrike, avslutter Stephanie Geisler.

DETTE KAN ALERIS TILBY DEG SOM KREFTPASIENT: Komplette utredningsforløp for de aller fleste former for kreft, inkludert PET/CT Spesialkompetanse på bryst-, prostata-, hud-, mage- og tarmkreft, i tillegg utredning av «kul på kroppen»-tilfeller. Behandling med nye medikamenter med god vitenskapelig dokumentasjon og markedsføringstillatelse i Norge. Et tverrfaglig legeteam med topp ekspertise og kompetanse på ulike fagområder innen kreftutredning og kreftbehandling. Grundig spesialistvurdering før oppstart av behandling. Tett oppfølging både før oppstart, underveis og i etterkant av behandlingen. Les mer på: www.aleris.no/kreft

- Nye medisiner med markedsføringstillatelse i Norge blir relativt seint tilgjengelig for norske pasienter. Medisiner som får avslag i denne vurderingen blir ikke tilgjengelige, sier kreftsenterleder Frode Willoch om innføringen av det nye systemet for vurdering av nye sykehusmedisiner i det offentlige Beslutningsforum. Willoch, som også er fagansvarlig radiolog og nukleærmedisiner ved røntgenavdelingen, mener det er i akkurat dette tidsvinduet at Aleris kan imøtekomme et behov i kreftbehandling - ved å tilby de medikamentene som er i prosessen med å bli godkjent, eller de medikamentene som har fått avslag på refusjon fra det offentlige. - Vi er åpne for bruk av medikamenter etter tre kriterier - de må ha markedsføringstillatelse, de må brukes innenfor indikasjon og være i bruk i andre land i Vest-Europa, helst i Skandinavia, sier Willoch. Forankring og tilknytning til det offentlige helsevesenet Willoch mener det er flere andre fordeler ved å gå i behandling hos Aleris, eksempelvis å slippe å reise til utlandet for å få behandling. - Medikamentene som vi tilbyr vil ikke være tilgjengelige ved de offentlige sykehusene. Disse måtte pasienten ha reist til utlandet for å få. Det er her vi spiller en stor rolle. Vi sørger for at alvorlig syke pasienter slipper å reise utenlands for å få livsforlengende behandling. - Pasienter vil på denne måten også fortsatt ha en forankring og tilknytning til det offentlige helsevesenet i Norge. Samtidig vil våre pasienter være godt utredet og fulgt opp under og etter behandlingen, sier han. 9

TEMA: KARDIOLOGI

Sjekker hjertet til konkurranseidrettsutøvere Dr.med Hans Bjørnstad

Er du konkurranseidrettsutøver eller mosjonist, kan hjerteutredning være viktig for å finne ut om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdommer. Aleris tilbyr nå full hjertesjekk i tråd med europeiske retningslinjer.

TEKST: ASTRID-HELEN HOLM FOTO: ALERIS

Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken blant nordmenn. Mange kan være i faresonen uten å vite om det. Spesielt idrettsutøvere og folk som er svært fysisk aktive løper en større risiko. I tråd med europeiske retningslinjer kan konkurranseidrettsutøvere og mosjonister nå få hjertesjekk og risikovurdering ved Aleris. - De som trener veldig mye, har statistisk sett økt risiko for å få rytmeforstyrrelser i hjertet, sier kardiolog Dr.med Hans Bjørnstad. Han understreker imdlertid at trening generelt er både sunt og gunstig. Ser behov for utredning Bjørnstad er spesialist i idrettskardiologi og har det faglige ansvaret for det helt nye hjerteutredningstilbudet ved Aleris i Bergen. Tilbudet gjøres i henhold til europeiske retningslinjer, der hjertesjekk er anbefalt for alle konkurranseidrettsutøvere. - I Norge er det ikke noe offentlig tilbud om hjertesjekk av i utgangspunktet friske folk. Det har 10

tidligere vært snakket om at det er et behov for hjerteutredning her i Norge, men det har ikke gått ut noen generell anbefaling fra eksempelvis idrettsforbundet, i motsetning til i Sverige. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) og det europeiske fotballforbundet (UEFA) krever hjertesjekk for spillere som skal spille på internasjonalt nivå. Norske fotballspillere enten på landslaget eller i eliteserien, er pålagt å sjekke hjertet sitt. - I Italia har de redusert dødeligheten blant unge idrettsfolk drastisk etter at de startet med screening av konkurranseidrettsutøvere på begynnelsen av 80-tallet. I løpet av 25 år, har plutselige dødsfall blant unge idrettsutøvere gått ned med 75 prosent, sier Bjørnstad. Kardiologen mener at alle idrettsutøvere som driver på høyintensitetsnivå kan ha en fordel av en utredning. - De som trener mye, enten det er ski, løping eller andre idretter som krever høy intensitet, er mer belastet enn andre idrettsutøvere.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) anbefaler hjertesjekk av konkurranseutøvere i alderen 16-35 år som trener minst ti timer i uken. Både for yngre og eldre Hans Bjørnstad forteller at utredningstilbudet ved Aleris er myntet på både yngre konkurranseidrettsutøvere, voksne konkurranseidrettsutøvere og mosjonister over 35 år. - Det blir to forskjellige kategorier. For de unge er vi først og fremst ute etter å avdekke om de er disponert for hjerteforstyrrelser på grunn av medfødte sykdommer. Hos de over 35 år er risikoen for hjerteinfarkt mer aktuell, sier han. Derfor er også undersøkelsene litt forskjellig for de to aldersgruppene. - For de yngre omfatter utredningen vanlig legeundersøkelse med intervju og spørreskjema, måling av blodtrykk og EKG - der man måler de elektriske impulsene som sendes gjennom hjertet. EKG vurderes først av allmennlege med idrettserfaring, og senere av idrettskardiolog.

- For de over 35 år, er det også aktuelt å sjekke kolesterol i tillegg. Vi ser at det i denne gruppen ofte også er behov for undersøkelse hos kardiolog, sier han. Bjørnstad forteller at fokus på eventuell tidligere sykdom i familien og eventuelle symptomer på hjertesykdommer er sentrale i intervjuet i legeundersøkelsen. - Spørreskjemaet går inn på plutselige dødsfall og hjertesykdom i familien. Har det for eksempel vært tilfeller av hjerteinfarkt hos 40-åringer i slekten, er det naturlig å også sjekke kolesterolet hos de yngre familiemedlemmene. Slike blodprøver vil ikke automatisk blit tatt hos alle de unge konkurranseutøverne. Kardiologen sier at de også spør om pasienten merker ubehag under høyintensitetstrening, har vært uvel eller besvimt under trening. Opptatt av arvelige sykdommer Hos de unge er det enkelte sykdommer som Aleris’ hjertespesialister er spesielt ute etter å avdekke. - Det er visse arvelige sykdommer som ikke er så helt sjeldne. Vi er mest opptatt av hypertrofisk kardiomyopati. Det er en fortykkelse av hjertemuskelen som kan øke risikoen for rytme12

forstyrrelser. 70-80 prosent av disse tilfellene kan avdekkes ved hjelp av EKG. Hypertrofisk kardiomyopati antas å ramme omkring to av tusen personer i befolkningen. - En annen sykdom er preeksitasjon. Det betyr at noen har en ekstra ledningsbane i hjertet som sender elektriske impulser, og som gjør at hjertet kan rase av gårde. Dette er veldig enkelt å behandle, og dersom denne sykdommen påvises hos pasienter, går det an å ta en liten operasjon der man kutter av den ekstra ledningsbanen. Forekomsten av preeksitasjon er omtrent den samme som av hypertrofisk kardiomyopati - to av tusen. - Finner vi noe under hjerteutredningen, enten i spørreskjemaet, blodtrykksmålingen eller EKG, vil pasientene bli videre utredet. Vi regner med at dette kan utgjøre en fem-seks prosent av de som blir undersøkt hos oss. Finner vi ut at det bør gjøres ultralyd eller annen undersøkelse av kardiolog, kan dette gjøres av idrettskardiolog ved Aleris, som har kort ventetid. Vi kan også henvise videre til utredning i det offentlige dersom det er behov for det, avslutter Bjørnstad.

FAKTA: Aleris tilbyr grundige hjerteutredninger med kort ventetid. En hjertesjekk vil avdekke om du har forhøyet risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom. Dersom dette er tilfelle vil du få tilbud om videre oppfølging og behandling. Aleris har to typer tilbud på hjerteutredning for idrettsutøvere og mosjonister: Det ene tilbudet er en risikovurdering etter europeiske retningslinjer, der en hjertesjekk blir utført av en allmennlege. EKG vurderingen utføres av kardiolog. Den andre varianten er en full hjerteutredning utført av kardiolog. Dette tilbudet omfatter en rekke forskjellige undersøkelser, eksempelvis AEKG og ekkoundersøkelse. Les mer på: www.aleris.no/hjerte

TEMA: OMSORG

Fullsatt for Tellefsens toner Under Uranienborgdagene var det fullt program på Uranienborghjemmet i fire dager til ende. Et av høydepunktene var klassisk konsert med mesterne Arve Tellefsen og Ulf Nilsen.

TEKST OG FOTO: VEGARD STORBRÅTEN ØYE

Mandag 22. til torsdag 25. september gikk Uranienborgdagene 2014 av stabelen - de tiende i rekken. Her fikk beboere, pårørende, ansatte og venner av Uranienborghjemmet oppleve et variert program med en rekke konserter og foredrag, hvor alle arrangementer var gratis. Trekkplaster Under disse dagene inviterte blant annet Uranienborghjemmet til ettermiddagskonsert med to mestere: Arve Tellefsen på fiolin og Ulf Nilsen på klaver. Rekordmange møtte opp, og medarbeidere og pårørende måtte stå langs veggene for å få med seg konserten med vakker og variert klassisk musikk. Fiolinvirtuosen ble 14

ønsket velkommen med trampeklapp, før stillheten senket seg og publikum ble bergtatt av alt fra Ole Bull til Edvard Grieg. Ulf Nilsen og Arve Tellefsen spilte både sammen og som solister under konserten, begge med musikalitet, innlevelse og presisjon i toppklasse. Skape aktivitet Kulturarbeider på Uranienborghjemmet, Ingse Revold, er ikke i tvil om viktigheten av slike arrangementer. – Dette har enorm betydning for våre beboere. Det gir innhold og mening, glede og inspirasjon. Mange av beboerne har vært vant til å gå

mye på konserter og teater, derfor er det fint å kunne tilby dette til dem også her på Uranienborghjemmet, sier Revold. Utenom Tellefsen og Nilsen hadde de i løpet av uken besøk av sognepresten i Uranienborg, servering av fingermat og forfriskninger, foredrag med hjerneforsker, konsert med sanger fra ”Spelemann på taket”, pølsefest, flere jazz- og visekonserter i tillegg til foredrag med Ingebrigt Steen Jensen. – Det har vært et flott og variert program, med noe for enhver smak til glede for både beboere, pårørende, ansatte og naboer, sier Revold.

TEMA: RETTIGHETSFESTING AV BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA)

I FULL JOBB: En god BPA-ordning fra kommunen gjør at Torstein Lerhol er i full jobb. Her gjør han seg klar til salg av vangsgensere på markedet i Øye, Valdres.

- Nå kan flere bli like heldige som meg! Vang, Valdres: Torstein Lerhol er i full jobb og strålende fornøyd med sin egen BPAordning. Han mener rettighetsfesting er en stor seier fordi det gir flere muligheten til å delta aktivt i samfunnet slik som ham selv. TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: PRIVAT/FACEBOOK Navn: Torstein Lerhol Utdanning: Master i historie fra NTNU, Bachelor i samtidshistorie fra Høgskolen i Lillehammer Yrke: Leder i Vang Senterparti, Foredragsholder og arbeidende 16

styreleder i Innovangsjon, som blant annet driver nettsiden vangivaldres.no. Hva betyr rettighetsfesting av BPA for deg? For meg personlig betyr det ikke så mye, men det er fordi jeg er veldig

heldig og bor i en kommune som uansett ville gitt meg BPA. Jeg er i full jobb. Rettighetsfesting gir likevel en ekstra trygghet, for eksempel ved flytting. Om jeg skulle finne på å flytte til en annen kommune så kan jeg nå være trygg på at jeg beholder BPA-ordningen.

Og generelt? Rettighetsfesting er en stor seier og gjør at flere kan være en aktiv deltaker i samfunnet. Tidligere har det vært store variasjoner mellom kommunene hvem som har fått BPA og hvor mye. Det er for eksempel ikke alle som kan være i full jobb når de må ha hjelp hele døgnet. Derfor blir det spennende å se hvordan kommunene løser rettighetsfestingen i praksis. Etter at rettighetsfestingen av BPA ble varslet, har antall tjenestetilbydere også økt betydelig. Jeg skiftet nylig BPA-leverandør til Aleris og er fornøyd med det. Det er bra at det kommer flere tjenestetilbydere enn Uloba. Da øker valgmulighetene, og jeg tror det hever kvaliteten på tjenestetilbudet at det er flere tilbydere. Forbedringspotensial? Ordninger har alltid forbedringspotensial. BPA-ordningen kan bli bedre blant annet når det gjelder å reise utenlands, og utenfor kommunen. Der kunne det kanskje vært tydeligere spesifiserte regler. Jeg er heldig der også og har ingen problemer, men praksisen varierer nok og det er fint hvis flere får samme muligheter som meg!

ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN FRA 1. JANUAR 2015 – BPA Fra 1. januar 2015 gjelder ny § 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Endringen gir alle under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Med langvarig behov menes behov ut over 2 år. Med stort behov menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. De som har behov for mellom 25-32 timer vil også ha rett på BPA med mindre kommunene klarer å dokumentere at BPA vil bli vesentlig dyrere enn andre former for assistanse. De med under 25 timers behov kan også få det. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Rettighetsfestingen er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. BPA HOS ALERIS • Veiledningstelefon 365 dager i året, 24 timer i døgnet • Opplæring i å være arbeidsleder • Opplæringstilbud til assistentene dine • Tilbud om hjelp til å skaffe assistenter • Tilbud om bistand til intervju, ansettelse og til å lage turnusplan • Stillingsannonser • Vikarordning • Når assistentene er syke, er det vikar, og du slipper å betale dobbelt • Arbeidsledermanual med rutiner og verktøy for en enklere BPA-drift • Assistentmanual til hjelp for assistenten • Driftskonto til å dekke ekstrautgifter til BPA (kinobilletter, telefonutgifter, kontorutstyr etc.) • Ordninger som gir assistentene fleksibel arbeidstid Rapport hver måned om timeforbruk

- Valg av hjelpeform går fra kommunen og over til funksjonshemmede selv

millioner kroner i statsbudsjettet i frie inntekter til kommunene i 2015. Dette økes til 500 millioner i 2016.

Frem til nå har funksjonshemmede som har søkt sin kommune om BPA kunnet få avslag fordi det har vært kommunen som har kunnet velge hjelpeform. Likevel har 3000 funksjonshemmede i Norge i de siste 20 årene fått innvilget BPA på bakgrunn av kommunalt skjønn.

- Det blir spennende å følge utviklingen. Jeg tror økningen av BPA kommer til å bli størst blant dem som allerede bor i gruppeboliger, som for eksempel utviklingshemmede, sier Torp.

- Med rettighetsfestingen fra 1. januar 2015 får mange funksjonshemmede selv retten til å velge BPA, sier avdelingsleder BPA i Aleris Jon Torp. Regjeringen anslår at rundt 14 000 personer vil omfattes av rettighetsfestingen. Det er satt av 300

I oktober og november har BPAavdelingen i Aleris arrangert halvdagsseminarer i Oslo, Bergen og Trondheim for å informere om og ha dialog med BPA-brukere og nærstående om hva det betyr at BPA blir en rettighet og hvilke endringer vi står overfor.

- Disse halvdagsseminarene har vært godt besøkte, så det er tydelig at det er stor interesse der ute for hvilke muligheter denne rettighetsfestingen gir, sier Torp Helsedirektoratet skal utarbeide et nytt rundskriv om BPA-ordningen og sørge for en følgeevaluering av rettigheten. Et rundskriv om ordningen vil bli sendt ut i løpet av første halvdel av 2015. Hvem kan ha nytte av BPA? Gå inn på www.aleris.no/bpa og se vår BPAfilm. Her møter du noen av dem som har BPA hos oss. Har du spørsmål om BPA hos Aleris? Ta kontakt med oss for mer informasjon: bpa@aleris.no

TEMA: REKRUTTERING – STELLA RØDE KORS KVINNESENTER

ENGASJERT: Konsernsjef i Aleris, Liselott Kilaas.

Innovativ inngang til arbeidslivet OSLO: Blant Aleris’ 3000 medarbeidere i Norge finner du to som ikke er rekruttert via Finn.no. Fouzia Abid fra Pakistan og Alejandra Seguel Manriquez fra Chile jobber i Aleris gjennom Praktikantprogrammet i Stella Røde Kors kvinnesenter.

TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: ALERIS

Liselott Kilaas: - Jeg brenner virkelig for Stella. - Som en stor bedrift har vi mulighet til å gi personer som ikke stiller fremst i jobbsøkerkøen drahjelp inn i arbeidslivet. Samtidig får vi glede og nytte av deres kompetanse, så dette er vinnvinn på alle måter, sier konsernsjef i Aleris Liselott Kilaas. Intensjonen bak Praktikantprogrammet i Stella var at et samarbeid mellom Oslo Røde Kors, næringsliv og NAV skulle gi utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn innpass i det norske arbeidslivet og en inngangsport til fast arbeid. Som økonomisk bidragsyter og mottaker av praktikanter, har Aleris vært spent på om praktikantprogrammet fungerer etter hensikten. - Snart tre år etter at Stella ble offisielt åpnet av Kronprinsesse MetteMarit, er det derfor med stor glede og stolthet at vi kan melde om positive erfaringer. Vi har til og med ansatt en av praktikantene, sier Liselott. For Aleris har Stella dermed ikke bare vært et positivt initiativ for å gi kvinner med innvandrerbakgrunn erfaring fra norsk arbeidsliv. Det har vist seg å være en ny og innovativ rekrutteringskanal også bidrar til positivt mangfold på arbeidsplassen og integrering av kvinner i det norske samfunnet. - Det vil også bli knapphet på kvalifisert arbeidskraft innen helse og omsorg i fremtiden. Å finne ordninger som gjør at vi bedre kan benytte ressursene vi har, slik som Stella, er derfor en del av løsningen for fremtiden, sier Liselott. Hun håper at flere bedrifter åpner opp for å ta inn praktikanter gjennom Stella.

Oslo Røde Kors: - 12 av 14 Stella’ere har fått relevant jobb! - Det er veldig hyggelig å se at Fouzia og Alejandra gjør en så god jobb for Aleris. Det stemmer godt med vår læring som har vært at jo bedre match vi får mellom kompetanse, personlig egnethet og forventninger, jo mer nytte får arbeidsgiver og jo bedre blir praktikantens referanser, sier konsulent ved Praktikantprogrammet AnneGrethe Stenvik Nygård. Allerede fra første dag skal praktikanten kunne bidra til arbeidet i avdelingen med enkle og rutinemessige oppgaver. I løpet av praktikantperioden er målet at praktikanten skal jobbe og bidra i forhold til sin utdanning og kompetanse. Erfaringen har vist at det er de første månedene som byr på de største utfordringene både for praktikant og arbeidsgiver. Dette er en periode med opplæring og mange spørsmål, og en læring spesielt i det å jobbe på norsk. - For å gjøre denne perioden lettere, jobber vi derfor mye med gjensidige forventninger, forberedelse til oppstart og tett oppfølging, sier Nygård. Og daglig leder i Stella Marianne Bockelie kan vise til imponerende resultater: - Vi ser at det virker! I gruppen praktikanter som har gjennomført programmet siden oppstart i 2012 har 12 av 14, altså nesten 90 prosent, fått relevant jobb, sier Bockelie. Noen bruker litt lengre tid enn andre, men Bockelie og Nygård ser at programmet gjør deltakerne “jobbklare” slik at de kan konkurrere om jobber på lik linje med andre på arbeidsmarkedet. - Jeg ønsker å rette en stor takk til alle bedrifter som deltar eller har deltatt så langt. Vi har et godt samarbeid med næringslivet, og 3. gruppe er i gang nå. Vår målsetning er å lyse ut til sammen minst 15 praktikantstillinger

i 2015. Til det trenger vi enda flere bedrifter som ønsker å bidra, slik at disse flotte og nødvendige ressursene blir tilgjengelig for norsk arbeidsliv. Vi vil at alle kvinner i målgruppen skal ha mulighet til å bidra i arbeidslivet gjennom faglig relevant arbeid, avslutter Bockelie.

PRAKTIKANTPROGRAMMET VED STELLA • Praktikantprogrammet startet i mai 2012 og er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Røde Kors og norsk næringsliv. • Utvalgte bedrifter oppretter en praktikantplass med varighet i 9 måneder. Praktikantene mottar ikke lønn, men må få innvilget støtte fra NAV. • Før oppstart i bedriften vil alle praktikantene ha en ukes introduksjonssamling i regi av Stella, i tillegg vil de delta på en rekke workshops underveis i praktikantperioden. Praktikantene og bedriftene får tett oppfølging fra Stella underveis. • 14 kvinner har gjennomført til nå • Nye stillinger er planlagt utlyst i løpet av januar/februar 2015

ALERIS OG STELLA

• Aleris har hatt et langsiktig partnerskap med Røde Kors i Norge siden 2007, og med Røde Kors i Danmark siden 2013. • Aleris har støttet Stella Røde Kors kvinnesenter siden oppstarten i 2012. • Aleris’ tredje Stella-praktikant har nå praksis ved hovedkontoret i Oslo.

Fra Stellapraksis til fast jobb på ni måneder Noe av det første Alejandra Seguel Manriquez (34) fra Chile gjorde på jobb som Stella-praktikant i Aleris var å dra til IKEA for å kjøpe kontormøbler til seg selv. Ni måneders god innsats senere hadde hun gjort seg selv uunnværlig, og er nå fast ansatt i administrasjonen ved hovedkontoret i Oslo. TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: ANDERS BØE

Navn: Alejandra Seguel Manriquez (34) Sivil status: Gift Utdannelse: Utdannet dataingeniør fra Chile Språk: Snakker norsk, spansk Jobb hos Aleris: Fast medarbeider innenfor lønn og administrasjon i Aleris, etter gjennomført praksisperiode med Praktikantprogrammet i Stella

- Da jeg kom til Aleris i september 2013 hadde jeg først ingen oppgaver, ingen stol og ikke noe skrivebord. Men så kom kontormøblene på plass, folk begynte å komme til meg med oppgaver og det begynte å gå seg til, sier Alejandra. Hun begynte som assistent for kontorlederen ved hovedkontoret i Oslo, der arbeidsoppgavene blant annet innebærer støttefunksjoner for konsernsjefen i Aleris. - Rundt seks måneder ut i praksisperioden følte jeg at jeg kunne ha jobbet som en vanlig ansatt, forteller hun. Det synes sjefen hennes også. Én uke før praksisperioden var slutt, fikk Alejandra dermed tilbud om fast jobb: 50 % som administrasjonsassistent og 50 % innenfor lønn. - Jeg føler meg veldig heldig som har fått jobb på Aleris – her er det mange hyggelige mennesker. Jeg trives kjempegodt, sier Alejandra. Hun mener at god støtte fra kollegene underveis har gjort at hun har lært masse, og medvirket til at hun fikk fast jobb. Norsk vs. chilensk arbeidsliv I Chile jobbet Alejandra i et selskap i samme bransje som Aleris, bare mye større. Det private helseforetaket Masvida er en av Chiles fem største private helseaktører med 64 kontorer over hele Chile. Mer enn 7000 leger er tilknyttet foretaket og leverer helsetjenester til nesten 500 000 pasienter. - I Masvida jobbet jeg faktisk med noe av det samme jeg blant annet gjør nå, nemlig sykemeldinger. Jeg er visst sykemeldingsdamen, sier hun og ler. Alejandra er klar på at hun trives bedre med å jobbe i Norge enn i Chile. - Arbeidsmiljøet i Aleris er positivt annerledes enn det var i Chile. Her er det mer frihet under ansvar og ingen som hakker på deg hele tiden. Det viktigste er at jobben blir gjort, ingen kontrollerer akkurat når du kommer og går. Det gjør at jeg kan sitte til 19:00 en dag det er mye å gjøre, og gå

tidligere når det er roligere dager. Det passer meg veldig bra. Jeg liker å jobbe under høyt tempo, sier Alejandra. I Chile var arbeidstiden mer fast fra 8:00-18:00. Man måtte gjøre avtale for å snakke med sjefene, og si ”De” og ikke ”Du” til dem som man gjør i Norge. Heldigvis så hun tegn til at arbeidslivet var i positiv endring der også. - I Norge er sjefen på samme nivå. Her kan jeg stikke hodet inn til sjefene når det passer meg, og høre om de er tilgjengelige. Og så er lønnen bedre her selv om levekostnadene selvsagt også er høyere da. Så jeg synes det er bedre her på alle måter, sier Alejandra. Det eneste hun savner er familien sin og at det ikke var så langt hjem. Til Stella via norskkurs og barnehage En norsk-chilensk mann hun møtte i Chile og fint norsk vårvær fikk Alejandra til Norge. - Da jeg kom på besøk første gang i 2009, var det fint vær, 17. mai og varmt. Jeg ble lurt, ler hun. Han var norsk statsborger og har bodd i Norge i 25 år. Andre besøk til Norge ble hun de tre månedene visumet varte. Etter det giftet de seg i Chile, og hun flyttet hit i 2010. De to første årene var det norskstudier mens hun ventet på oppholdstillatelse: Først ett år ved Folkeuniversitetet i Asker, og så ett år på Voksenopplæringen i Bærum. I 2012 fikk hun sin første jobb – som barnehageassistent. - Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å jobbe i barnehage men mange sa det var en lur måte å begynne på, og de hadde rett. Jeg lærte masse om hvordan det er å jobbe i Norge – spesielt språket, forteller Alejandra. Hun påpeker at det ikke er så lett å søke jobb når man ikke snakker perfekt norsk, ikke har vært så lenge i Norge og mangler jobberfaring herfra. Ett år senere fikk hun gjennom en venninne som jobbet frivillig for Stella høre at Oslo Røde Kors hadde et program for minoritetskvinner med

høyere utdannelse. Her var det ikke noe krav om å kunne perfekt norsk. Det holdt å forstå norsk litt, og at andre må forstå deg slik at man kan gjøre nytte av seg i en jobb. Hun fikk først en mail fra konsulent ved Praktikantprogrammet Anne-Grethe Stenvik Nygård, besøkte deretter Stella og var så på intervju hos Aleris med Stenvik Nygård. - Etter intervjuet ble jeg veldig ivrig og tenkte at her kan jeg jobbe. Men siden man ikke får lønn, men penger gjennom NAV, er det et økonomisk spørsmål også. Så jeg snakket litt med mannen min om det økonomiske før vi tenkte ja, dette gjør vi. Planlegger videreutdanning i administrasjon Og det har hun ikke angret på. Nå har hun fast jobb og skriver og snakker bedre på norsk. Det kommer til nytte fremover. - Arbeidsspråket i Aleris er på et høyere nivå enn i barnehagen. Jeg snakker fortsatt ikke perfekt, men jeg føler jeg kan kommunisere med folk fint nå. Det kommer godt med når jeg skal ta den siste språktesten, Test i norsk på høyere nivå (Bergenstesten). Jeg har tenkt til å lese på kvelden og kanskje ta den til våren, sier hun. I Chile studerte Alejandra til en 5-årig dataingeniør-grad. Underveis fant hun ut at det ikke helt var riktig retning, og tok ikke siste eksamen. Hun har fått godkjent utdannelsen som bachelorgrad av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Dermed kan hun utdanne seg videre i Norge. - Jeg har lyst til å videreutdanne meg innenfor administrasjon, sier hun. Alejandra har derimot ingen planer om å bytte jobb med det første. - Jeg hadde lyst på en jobb der jeg gleder meg til å komme på jobb hver dag. Den fant jeg her i Aleris. Så på sikt vil jeg studere mer, men ikke bytte jobb, avslutter hun fornøyd.

Navn: Fouzia Abid (45) Sivil status: Gift, 4 barn Utdannelse: Utdannet lege fra Rawalpindi og Lahore, Pakistan Språk: Snakker dansk, norsk, urdu, engelsk og punjabi Jobb hos Aleris: I praksis som administrativ assistent på Aleris Overvektsklinikk gjennom Praktikantprogrammet i Stella

Engasjert eksempel til etterfølgelse Når Fouzia Abid (45) sier at det har skjedd veldig mye det siste året, tar hun ikke hardt i. Etter bare halvannet år i Norge har den pakistanske firebarnsmoren rukket å gjøre mer enn de fleste hadde klart om vi hadde reist andre veien. Nå har hun praksis i Aleris gjennom Stella. TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: ANDERS BØE - Jeg liker å stille alle slags spørsmål, for det finnes ikke dumme spørsmål. Jeg spør om alt! Og det lærer jeg mye av. Alt fra at man sier fra på forhånd når man er syk, til hvilke klær det er greit å gå i når man jobber i helsevesenet, forteller Fouzia. Fouzia flyttet til Norge i juni 2013 med fire barn. Vel halvannet år senere har hun rukket å bestå Test i norsk på høyere nivå (Bergenstesten) og tatt kompetansegivende helse- og saksbehandlingskurs i regi av NAV, som inkluderte fire måneders praksis på Bekkelagshjemmet sykehjem som 22

pleieassistent. Der jobber hun nå som autorisert helsefagarbeider i en 13 % stilling som hjelpepleier i helgene. Hun har også jobbet én måned under veiledning på et legekontor på Grønland som assisterende lege. Ukedagene tilbringer hun som administrativ assistent ved Aleris Overvektsklinikk, en mulighet hun fikk gjennom Praktikantprogrammet i Stella Røde Kors Kvinnesenter. - Jeg prøvde først å få hospiteringsplass ved offentlige sykehus, men uten å få napp. Så kom jeg litt tilfeldig

over en stilling utlyst på Røde Kors sine nettsider. Der var jeg først og snakket med konsulent ved Praktikantprogrammet Anne-Grethe Stenvik Nygård. Så var jeg på intervju hos Aleris, og da var Anne-Grethe med. Og nå er jeg her! Norsk vs. pakistansk arbeidsliv Uten norsk autorisasjon kan ikke Fouzia jobbe som lege, men praksisen hos Aleris som administrativ assistent er likevel nyttig. - Å være i praksis hos Aleris er veldig bra! Jeg får jobbe daglig med fag-

språket mitt, og jeg plukker opp ord og faguttrykk jeg får nytte av til senere. Slik får jeg økt fagkompetansen min selv om jeg ikke jobber som lege, smiler Fouzia. Hun lærer også mye om norsk arbeidsliv. Den største forskjellen mellom å jobbe i Norge og i Pakistan, mener hun klart er sjefen. - I Pakistan er sjefen The Boss og man har ikke noe man skal ha sagt. Her er sjefen på samme nivå. Min sjef er for eksempel også min fadder. Det er fint, men det gjør også at det er viktig å selv regulere avstanden og være mer rollebevisst når man henvender seg: Er det som ansatt, som venn, eller som praktikant? Lang prosess for å få norsk lisens Parallelt søker Fouzia om autorisasjon som lege til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Leger med grunnutdanning fra land utenfor EØS-området må både sende søknad om norsk autorisasjon til SAK, og sende dokumentasjon på sin medisinske grunnutdanning til SAKs amerikanske samarbeidspartner for verifisering av søkerens utdanningsdokumenter; Educational Commition for Foreign Medical Graduates (ECFMG). Når SAK mottar verifiseringen fra ECFMG starter behandlingen av søknaden. Prosessen kan ta over et år. Hvis søknaden innvilges venter oftest en midlertidig lisens, og så trenger man veiledet klinisk praksis for å gjennomføre turnus. Deretter er det autorisasjon. - Det er jo kø på turnusplasser her så dette er en tidkrevende prosess. Underveis har jeg også oppdaget at jeg mangler noe dokumentasjon fra langt tilbake i tid i forbindelse med at jeg ikke tok hele medisinstudiet i Rawalpindi men tok siste året i Lahore. Den dokumentasjonen holder jeg på å skaffe nå, sier Fouzia. - Mannen hjalp til med barna At Fouzia bare har vært i Norge i halvannet år, høres på norsken hennes for godt ut til å være sant. Og det er det. I alle fall nesten. Fouzia har bodd i Norge tidligere: I noen få år på slutten av 70-tallet før hun begynte på skolen.

Så flyttet familien til Danmark. - Det tok litt tid å få norsken frem, men det er mulig den lå der fra barneårene i Norge selv om barnespråk er noe ganske annet enn arbeidsspråk. Og så kan jeg jo dansk fra ungdomstiden. Men nå skal jeg ta et kurs på IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, journ. anm.) i helgen for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister som tolk fra norsk til urdu og punjabi. Så nå må jeg ikke la dansken forvirre, smiler Fouzia. I stedet for å ta videregående i Danmark, dro Fouzia etter eget valg til Pakistan for å bo hos bestemor og gå på skole der. Deretter ble det medisinstudier på engelsk i Rawalpindi og Lahore med turnus i indremedisin og kirurgi. Underveis giftet hun seg og fikk barn. - Mannen min hjalp til med barna mens jeg gjorde ferdig medisinstudiene. Han har vært min store støtte og helt avgjørende for at jeg kunne gjennomføre legestudiet, sier hun. Hun jobbet som lege blant annet som frivillig på en klinikk som drev med allmennpraksis. Hun har også drevet egen privatpraksis som allmennlege samtidig som hun passet på egne barn. I 2012 dro familien til Danmark for å besøke familie. Bortsett fra ektemannen er alle norske statsborgere, og da den eldste datteren uttrykte ønske om å bo i Norge bestemte de seg like godt for å flytte tilbake hit alle sammen. Mannen er fortsatt i Pakistan. Han flytter etter så snart Fouzia oppfyller kravene til familiegjenforening. Datteren besto Bergenstesten etter bare ett år, og i januar 2015 starter hun sine medisinstudier ved Universitetet i Oslo. De tre yngre søsknene går på grunn- og videregående skoler i Oslo. Brenner for å bedre minoritetskvinners helse På spørsmål om hva hun kunne tenke seg å jobbe med fremover, blir Fouzia engasjert. Hun har lyst til å bruke sin profesjonelle kompetanse og sitt engasjement til å gjøre nytte for seg i Norge og spesielt for folk fra sitt eget hjemland:

- Noe jeg virkelig brenner for, er kvinnehelse. Mange kvinner, for eksempel fra Pakistan, glemmer seg selv og sin egen helse. Særlig etter de gifter seg. De må ikke bare være hjemme. De må komme seg mer ut av huset og finne jobb slik at de også får et godt og aktivt liv, og får utvikle seg! Jeg har jo klart meg bra, men det er ikke alltid det vanlige, sier hun. Hun påpeker at forekomsten av høyt blodtrykk og diabetes er høyere blant mange minoritetskvinner og -menn enn resten av den norske befolkningen, og at mer informasjon og bevisstgjøring rundt kosthold, helse og trening må til. - I noen pakistanske familier brukes det for eksempel mye matolje for smakens skyld. Samtidig går det helt fint an å lage pakistansk mat med mindre olje og sunne ingredienser. Det er bare for lite kunnskap om helse og livsstil i noen miljøer, sier Fouzia. - Trening er viktig En annen ting Fouzia gjerne skulle gjort, er å få minoritetskvinner til å trene mer. Hun ønsker å inspirere kvinner til å være mer aktive. Selv har hun trent i 20 år. - Både kvinner og menn sitter for mye stille. Mange kvinner trener kanskje ikke fordi de på grunn av religion ikke vil trene der det også er menn. Noen har nok også inntrykk av at det å trene bare er å stå og løfte vekter, og at det ikke er noe for dem, tror hun. Fouzia kunne ellers også tenke seg å jobbe som frivillig slik som hun gjorde i Pakistan, for eksempel med helsehjelp for flyktninger som kommer til Norge. Den nærmest forestående planen er derimot at sjefen hennes på Overvektsklinikken har bestemt at de skal søke om forlengelse av praksisplassen hennes. - Nå har jeg det veldig fint her, så får jeg se hva jeg får tid til fremover! Men aller først venter kanskje den ultimate testen i norsk arbeidsliv. - Jeg skal på mitt første julebord, hos Hjörtur! Det gleder jeg meg til, smiler Fouzia. (Hjörtur Gislason, gastrokirurg hos Aleris, journ. anm.) 23

TEMA: PLASTISK KIRURGI

Brystforstørrelse med eget fett

Spesialist i plastisk kirurgi, dr. Margareth Bruheim ved Aleris Helse.

Brystforstørrelse med eget fett er det nyeste innen plastikkirurgi. Det fettsuges fra områder som mage, hofter og lår, og fettet flyttes til brystene. Dette har blitt populært ettersom du får to operasjoner i ett. TEKST: REDAKSJONEN FOTO: ALERIS

– Dette er et alternativ for deg som ønsker en permanent brystforstørrelse på ca. en cup-størrelse, men som ikke ønsker brystimplantater, forteller spesialist i plastisk kirurgi, dr. Margareth Bruheim. Aleris Helse, Norges største kjede av private sykehus og medisinske sentre, har ved sin avdeling på Frogner i Oslo et av Norges største private fagmiljø innen plastikkirurgi. Den nyeste metoden de benytter er brystforstørrelse med eget fettvev. Mer volum og fasongendring uten silikonimplantater Fettvevstransplantasjon er en relativt ny operasjonsteknikk som man har brukt lang tid på å utvikle. – Det er en del kvinner som ønsker mer fylde i brystene, men som ikke ønsker implantater. Å benytte sitt eget vev vil da være et godt alternativ, sier Bruheim. Fettransplantasjon gir noe større volum i brystene. De fleste har nok fett på kroppen som kan benyttes, og det anbefales at man har en BMI mellom 20 og 30. 24

– Det er begrenset hvor mye vev som kan tilføres brystene og det er derfor ikke egnet om man ønsker seg mye større bryster. Men det er et godt alternativ om du ønsker moderat forstørrelse eller vil endre på fasongen av brystene. Vi blir kontaktet av mange kvinner som ønsker plastikkirurgi etter vektnedgang og amming, forteller Bruheim. Figurforming Man fjerner fett fra uønskede steder på kroppen, og flytter dette til brystene. Metoden blir dermed egnet for figurforming. – Uønsket fett fjernes med et fettsugingsapparat som er svært skånsomt. Deretter sprøytes fettvevet inn i brystet gjennom små sprøytestikk. Teknikken gir svært lite arr sammenlignet med implantater. Siden det ikke kan settes inn en for stor mengde fett ved operasjonen er det begrensninger for hvor stor volumøkningen vil bli. Noen velger å gjennomføre flere behandlinger for å oppnå ønsket volum og form, sier Bruheim.

Selve inngrepet utføres i narkose og som dagkirurgi. Man må regne med litt stivhet og stikking i de aktuelle områdene i etterkant,men det er ikke snakk om store smerter. Hvor lenge du må være borte fra jobben avhenger mye av hvor fysisk krevende jobb du har. Erfarne plastikkirurger i et trygt sykehusmiljø Aleris tilbyr alt innen estetisk og rekonstruktiv plastikkirurgi i et trygt og sikkert sykehusmiljø. – Vi gir deg råd og veiledning og foreslår en behandlingsplan ut i fra dine ønsker og behov. Vi tilbyr deg en gratis og uforpliktende konsultasjon. Vi blir sammen enige om hvilken behandling som er best egnet for deg. Om du velger operasjon hos Aleris vil du bli møtt av et dyktig og erfarent operasjonsteam som består av plastikkirurg, anestesilege, anestesiog operasjonssykepleiere. I tillegg er et serviceteam tilstede for deg. Vi kan også tilby overnattingsmulighet med profesjonelt tilsyn ved behov, avslutter Bruheim.

TEMA: FAG OG KOMPETANSE – RUS OG PSYKISK OMSORG

ÅPNING: Medlem i Stortingets Helse- og omsorgskomite fra Høyre Kristin Ørmen Johnsen åpnet konferansen.

Tverrfaglig konferanse om psykisk helsevern Drammen, oktober 2014: Engasjerende foredrag og nesten 100 deltakere gjorde Aleris’ første tverrfaglige konferanse om psykisk helsevern til en faglig og sosial suksess. Kvalitetsansvarlig Hanne Helgesen håper konferansen markerer starten på mer utveksling av kunnskap og erfaringer innen rus- og psykisk omsorg på alle nivåer, både offentlig og privat.

TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: ROBERT MCPHERSON 26

- Det er veldig hyggelig at folk jevnt over er fornøyd, spesielt fordi deltakerne representerte hele bredden i arbeidet med psykisk helsevern. Det tyder på at vi har truffet godt med foredragsholderne og programmet, sier Hanne Helgesen, kvalitetsansvarlig i Aleris’ avdeling for rus- og psykisk omsorg og ansvarlig for konferansen. På konferansen deltok både ledernivå og miljøarbeidere og konsulenter som jobber direkte med brukerne, både fra Aleris og eksterne aktører. Også oppdragsgivere i det offentlige var representert, og to deltakere hadde til og med tatt turen over fra Aleris i Sverige. - Lette etter vår egen konferanse Sammen med Ingvild Kristiansen, direktør i avdeling for rus- og psykisk omsorg, lette Hanne Helgesen i 2014 etter relevante fagkonferanser å sende medarbeidere på i forbindelse med kompetanseutvikling. Det fant de ikke. - Da bestemte vi oss like godt for å arrangere konferansen vi lette etter selv, forklarer Ingvild Kristiansen. Noen måneder og mye planlegging senere kunne Ingvild og Hanne ønske velkommen til rundt 100 deltakere, hvorav omtrent en tredel eksterne, til todagers konferanse på First Hotel Ambassadeur Drammen.

Vi trenger dere! Medlem i Stortingets Helse- og omsorgskomite fra Høyre Kristin Ørmen Johnsen åpnet konferansen. Hun var tydelig på at rus og psykisk helse er et satsingsområde for regjeringen i 2015, og at vi trenger aktører som Aleris i dette arbeidet. Hun utfordret også tilhørerne på hvordan vi skal jobbe for å forbedre kvalitet og kompetanse i tjenestene. Godkjent kurs innenfor spesialisering Konferansen ga også formell kompetanse. Norsk Sykepleieforbund (NSF) godkjente konferansen som 12 timer meritterende til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie. Kursdeltakere fikk kursbevis der godkjenningen fremgår. - På neste års konferanse vil vi også søke godkjenning for kurspoeng hos Den norske legeforening, sier Hanne. Hun er allerede i gang med planleggingen av neste konferanse.

arbeid med utdanning, fag- og kompetanseutvikling. Fra før gjennomfører studenter fra Høgskolene i Oslo og Akershus, Buskerud og Vestfold hvert år sine praksisperioder i Aleris sine tiltak, sier Hanne. I evalueringen fikk vi også inn flere forslag til temaer folk ønsker å høre med om. Slike tilbakemeldinger er veldig nyttige i planleggingen av neste års konferanse. Det er også en flott mulighet til å få et innblikk i hva de som jobber med psykisk helsevern i det daglige er opptatt av, sier Ingvild. Hun oppfordrer alle interesserte til å komme med forslag til temaer og foredragsholdere, og å melde seg på når neste konferanse er klar. Har du forslag til foredragsholdere eller temaer til neste konferanse? Ta kontakt med Hanne Helgesen hanne.helgesen@aleris.no

- Vi planlegger å ha en årlig konferanse som da inngår i Aleris’ helhetlige

Målet var å skape en faglig og sosial felles møteplass for alle som jobber med å skape langsiktige, fungerende løsninger for de mest krevende brukerne innen rus- og psykisk omsorg. - Private aktører har lang erfaring og mye av kompetanse på dette området men vi har til nå ikke vært flinke nok til å etablere arenaer der vi kan møtes og utveksle kompetansen med andre miljøer, sier Ingvild. Hun tror denne dialogen blir viktigere nå som det satses på rus og psykisk helse, og kommunene gjennom Samhandlingsreformen gradvis overtar mer ansvar for tjenestene. Det er også veldig viktig at de som jobber direkte med brukerne i det daglige får muligheten til faglig påfyll, fagutvikling og inspirasjon, sier Ingvild. 27

VELKOMMEN: Hildegunn Johansen og Cecilie Olsen deler ut navneskilt.

INTRODUKSJON: Siri Kitt Strekerud og Hanne Helgesen gir praktisk informasjon til konferansedeltakerne.

PROGRAMMET – KREVENDE OMSORG-KONFERANSEN I DRAMMEN: • Åpning: Medlem i Stortingets Helse- og omsorgskomite Kristin Ørmen Johnsen (H) • Velkommen: Administrerende direktør Erik Sandøy og Direktør Avdeling rus- og psykisk omsorg, Ingvild Kristiansen, Aleris Ungplan & BOI • Fysisk trening som behandling: Johan Kaggestad, Initiativtaker Modum-prosjektet • Forvaring – tilbake til samfunnet: Erik Waale Næss, Klinikksjef og psykiater, Aleris Ungplan & BOI • Arv og miljø i rus og avhengighet: Eivind Ystrøm, Psykolog Ph.D, Folkehelseinstituttet • Skadet av omsorg: Inger Løvetann Krogh • Utredning og diagnostisering: Trine Lise Bakken Ph.D./cand.san. Oslo universitetssykehus HF • Det er ikke mer synd på deg enn andre – om ansvar og frigjøring: Ingvard Wilhelmsen, Lege og professor, Universitetet i Bergen.

REGJERINGENS SATSING PÅ RUS OG PSYKISK HELSE 2015:

RUS OG PSYKISK OMSORG I ALERIS

• Bevilgingene til rus og psykisk helse i kommunene er forslått økt med 400 millioner kroner. • Reformen fritt behandlingsvalg skal innføres først for rus og psykisk helse. • Opptrappingsplan legges frem på rusfeltet. • Psykisk helse og rus skal hver for seg ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner.

Aleris Ungplan & BOIs avdeling for rus- og psykisk omsorg har et landsdekkende tilbud med tilrettelagte bo- og omsorgstjenester for personer med komplekse bistandsbehov. Tjenestetilbudet tilpasses hver enkelt bruker på bakgrunn av deres problematikk og behov. Aleris har rundt 180 brukere under vår omsorg på oppdrag fra en rekke av Norges kommuner, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Kriminalomsorgen.

TEMA: LITT AV HVERT Aleris-støtte til Røde Kors’ arbeid med å bekjempe ebolaviruset i Vest-Afrika Det største ebola-utbruddet som noen gang er rapportert har tatt livet av tusenvis av mennesker. Aleris støttet derfor vår samarbeidspartner Norges Røde Kors med 100 000 kroner i arbeidet med å bekjempe ebola-viruset som herjer i Vest-Afrika. Aleris har hatt et langsiktig partnerskap med Røde Kors i Norge siden 2007, og med Røde Kors i Danmark siden 2013. I Sverige støtter Aleris fra 2014 den ideelle organisasjonen Hand in Hand, som er tilstede i India og Afrika. Fokus for Aleris’ engasjement er aktiviteter som støtter helse og omsorg.

Tverrfaglig seminar om Musikk, Deltagelse og Barnevern 4. desember var forelesere fra fagfeltene musikkterapi og barnevern samlet til faglige og kunstneriske innslag i et seminar om Musikk, Deltagelse og Barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Seminaret ble arrangert av Aleris Ungplan & BOI i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Norges musikkhøgskole (NHM) og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB). Bakgrunnen for seminaret er en stadig økende interesse for tilnærminger innen barnevernsfeltet som kan brukes til å fremme barn og unges deltagelse. I løpet av dagen ble det presentert teori, forskning og eksempler fra praksis. Ungdommer fra kulturlaget Kom nærmere deltok med kunstnerisk innslag.

Aleris Ungplan & BOI starter opp i Storfjord kommune

Aleris Ungplan & BOI har inngått en intensjonsavtale med Storfjord kommune om å åpne institusjonsplasser for eldre med demenslidelser. Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Etableringen vil ifølge regiondirektør Håkon Melseth innebære opp mot 12 nye arbeidsplasser, alt etter hvilke behov brukerne vil ha.

Aleris er Norges største aktør innenfor helse og omsorg med virksomhet i hele landet. ALERIS har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. ALERIS tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern. ALERIS tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens. ALERIS tilbyr drift av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Se www.aleris.no for mer informasjon.