Aleris magasin 1 - 2017 by AlerisNorge

ALERIS

MAGASIN TEMA: ALERIS COLOSSEUM-NOBEL:

TEMA: KREFT

TEMA: BARNEVERN

SAMLER TO KLINIKKER TIL TOPPMODERNE SYKEHUS PÅ MAJORSTUA

UTVIDER KAPASITETEN VED ALERIS KREFTSENTER

ALERIS OG VILLA SULT STYRKER KOMPETANSEN PÅ SPISEFORSTYRRELSER I BARNEVERNET

Digitalisering – nøkkelen til fremtidens helse og omsorg Helse og omsorg er langt fremme i å bruke avansert medisinsk-teknisk utstyr i behandling. Men vår bransje har ikke vært best innenfor digitalisering og teknologi. Jeg tror det er et tidsspørsmål før en del oppgaver mennesker gjør i dag innen helse og omsorg, blir erstattet eller assistert av ulike typer teknologi. Dette er en viktig utvikling. Teknologi frigjør tid og ressurser slik at ansatte får større muligheter til verdiskapende arbeid, og kan hjelpe flere. Aleris satser på innovasjon og teknologi: Med Videodoktor, som Aleris har lansert i Sverige og Danmark, kan du få en legekonsultasjon i din egen stue via smarttelefon, nettbrett eller pc. Gjennom Caretech AS får eldre velferdsteknologiske løsninger som sikrer en trygg hverdag. Vi utvikler også en digital plattform for helsetjenester, og støtter innovasjonsprosjekter gjennom Aleris Forsknings- og utviklingsfond. Teknologi kan likevel aldri ta helt over for mennesker. Et godt eksempel er vår samarbeidspartner Røde Kors og arbeidet de gjør for å hjelpe andre mennesker. Samarbeidet innebærer blant annet at Aleris over flere år har tatt i mot jobbpraktikanter gjennom Praktikantprogrammet i Stella Røde Kors kvinnesenter. Aleris betaler også medlemskap i Røde Kors for alle ansatte som ønsker det. Røde Kors har fulgt Aleris siden 2007 og på veien dit vi er i dag. Jeg er glad for at vi nettopp har forlenget vår samarbeidsavtale. Når jeg nå etter over ti år i Aleris gir stafettpinnen over til ny konsernsjef, ønsker jeg å takke alle medarbeidere, samarbeidspartnere og ikke minst alle dere som er brukerne av våre tjenester. Det er dere som hjelper oss å utvikle tjenestene og bygge et Aleris vi kan være stolte av.

Hilsen

Liselott Kilaas

INNHOLD

04 Aleris blir størst og best på plastisk kirurgi To klinikker samles til toppmoderne sykehus på Majorstua i Oslo.

07 Følger pasientene hele veien Aleris har kjøpt Curato Røntgen – enda tettere oppfølging og mindre ventetid for pasientene.

08 Alerishuset på Myra Seniorleiligheter klare til innflytting.

12 Forsker på underdiagnostisert kvinnesykdom

Adenomyose rammer rundt 20 % av kvinner.

14 Et kreativt aktivitetssenter Aktivitetsgården Kikut i Lier gir beboere fra Aleris en meningsfull hverdag.

17 Forskning for bedre diagnostikk og behandling av prostatakreft

Aleris er hovedsamarbeidspartner for Karolinska Institutet.

18 Hjerterom & husrom Ikke en institusjon, men et hjem.

21 Når tvangsvedtak gir mulighet for et bedre liv Et tvangsvedtak har gitt store positive endringer for “Mona”.

24 Styrker kompetansen på spise-

forstyrrelser i barnevernet

Aleris og Villa Sult samarbeider om kompetanseheving.

27 Utvidet kapasitet ved Aleris kreftsenter 28 Teknologien som skaper trygghet Velferdsteknologi som styrker muligheten til å klare seg selv i hverdagen.

30 Ti år med tjenesteinnovasjon Avtroppende konsernsjef Liselott Kilaas har ledet et Aleris i vekst i 10 år.

32 Litt av hvert

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen Helse og omsorg. www.aleris.no Redaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas

KLARE FOR NYE KOLLEGAER: I NYOPPUSSEDE LOKALER PÅ DET NYE SYKEHUSET PÅ MAJORSTUA, STÅR PASIENTKOORDINATOR CECILIE FRIIS, PLASTIKKIRURG NILS SKOLLEBORG OG OPERASJONSSYKEPLEIER NINA MAGNUSSEN VED ALERIS COLOSSEUM KLARE TIL Å TA IMOT NYE KOLLEGAER FRA ALERIS NOBEL I 2017.

Aleris blir størst og best på plastisk kirurgi Et nytt, lekkert og toppmoderne kirurgisk kompetansesenter, der pasienter får alt på et sted fra de beste ekspertene på området. Det blir resultatet når Aleris samler sine to klinikker Nobel og Colosseum i ett lokale på Majorstua fra nyttår. TEKST: STEFFEN AAGEDAL FOTO: KATRINE LUNKE

- Pasientene vil oppleve å komme til et samlet, kompetent fagmiljø med mange av landets beste kirurger, sier plastikkirurg Knut Skolleborg.

FÅR ALT PÅ ETT STED

Skolleborg ser seg rundt i en av operasjonssalene på Colosseum, der han denne uken har foretatt en rekke plastikkirurgiske inngrep. Om kort tid får Skolleborg både flere operasjonssaler til rådighet og flere nye kirurgkollegaer med ulike spesialiteter. Dermed får pasientene tilbud om enda flere typer behandlinger, alt samlet på et sted.

- Vi vil skape et høykompetent kirurgisk miljø med solid spisskompetanse. Vi gjør tilgangen på ulike typer behandlinger enklere ved å samle kompetansen fra Nobel- og Colosseum-klinikkene på ett sted, sier Aasved.

ÅPNET PÅ MAJORSTUA 16. JANUAR

Fra 16. januar ble Aleris sin Nobel Klinikk på Ryen samlokalisert med Aleris Colosseum. Resultatet blir et flunkende nytt sykehus på Majorstua. - Jeg gleder meg til nye lokaler og til å få nye kollegaer. Plastikkirurger er en begrenset ressurs. Nå får vi samlet mange dyktige kirurger her sentralt i Oslo, sier Skolleborg.

Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse har også med stolthet og glede sett frem til sammenslåingen av klinikkene.

– Vi utvider med tilbud som hudlege, kosmetiske sykepleiere og gynekolog. Vi har også et fantastisk ryggsenter som vi skal bygge ut. Dermed lager vi en verdikjede som gjør at pasienter får alt på et sted. Vi ser at pasientene er veldig fornøyde med å ha tilgang på en slik bredde. De er kvalitetsbevisste og vil ha den flinkeste på akkurat sitt område. Det får de her, sier Aasved. FORVENTNINGSFULLE KIRURGER

Aleris foretar nå en stor investering i det som skal bli Norges beste private plastikkirurgiske klinikk. - Vi investerer mye for at pasientene skal få riktig behandling raskt i innbydende lokaler, og bli godt ivaretatt av landets fremste eksperter, sier Aasved. STYRKER PLASTIKK- OG RYGGKIRURGI

Gjennom sammenslåingen styrker Aleris sitt totale pasienttilbud innen plastikkirurgi og ryggkirurgi i tillegg til kosmetiske behandlinger.

På klinikken på Ryen gjør plastikkirurg Nils Lykke seg klar for flytting til Majorstua. - Vi er veldig positive. Vi kjenner allerede legene ved Colosseum godt. På Majorstua får vi kjempebra lokaler når de er ferdig pusset opp. Det blir fem operasjonsstuer og veldig sentral beliggenhet. Hva betyr det at dere blir flere kirurger samlet og et større fagmiljø?

HAR GLEDET SEG TIL SAMMENSLÅING:

Foto: Jo Michael Figueiredo

- PASIENTENE FÅR ET BREDERE TILBUD PÅ ET STED MED FLERE SPESIALITETER. OG DET Å HA GODE KOLLEGAER FRA ANDRE FAGFELT RUNDT SEG, BERIKER BÅDE HVERDAGEN OG DET FAGLIGE, SIER KIRURG ALFRED ARVESEN SOM ER SPESIALIST I KARKIRURGI VED ALERIS COLOSSEUM.

NYE ALERIS SYKEHUS COLOSSEUM-NOBEL

• Flotte, nyoppussede lokaler sentralt på Majorstua (1500 m2) • Fem toppmoderne operasjonssaler • Privat alternativ, men med offentlige avtaler

- Det blir et komplett plastikkirurgisk miljø for pasientene. Vi får de beste på alle områder, det er ikke så mange andre klinikker som har det. Det gir pasientene trygghet. Og med flere kirurger og ansatte kan vi samarbeide mer og diskutere ulike tilfeller, sier Lykke. SPISSER KOMPETANSEN

Tilbake i operasjonssalen på Colosseum

er Skolleborg klart til å ta imot sine nye kollegaer. - Med et større fagmiljø kan vi støtte oss på hverandre. Jeg kan for eksempel spørre de andre kirurgene om å ”bli med og se på dette”. Vi kan stimulere hverandre. Og med så mange kirurger på et sted kan vi rendyrke og spisse kunnskapen på visse områder. Det vil komme pasientene til gode, understreker Skolleborg.

• Sterkt tverrfaglig miljø, alt under ett tak • Til sammen ca. 40 ansatte

Foto: Katrine Lunke

• Ekspertise på 6 fagområder: - Plastikkirurgi (4 kirurger) - Tilbyr blant annet reduksjon, forstørrelse og løft av bryster, mageplastikk, neseoperasjoner og korrigering av tunge øyelokk - Ryggkirurgi (2 nevro- og 2 ryggkirurger) - Varicer (1 kirurg) - Hudlege (1) - Gynekolog (1) - Kosmetiske sykepleiere

SAMLES PÅ MAJORSTUA: Fra 2017 vil pasienter kunne nyte godt av ekspertisen til plastikkirurgene Morten H. Haug, Nils Lykke og Petter Frode Amland på Majorstua når deres klinikk Aleris Nobel på Ryen samlokaliseres med Aleris Colosseum.

TROMSØ

BODØ

Røntgen

- Vi vil få mer fornøyde pasienter når Aleris kan ta vare på dem hele veien frem til de er ferdig behandlet. Dette er et paradigmeskifte for den private helsetjenesten i Norge, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse.

Sykehus

REDUSERER VENTETIDEN

Etter sommerens oppkjøp av Norges største private leverandør av radiologitjenester, vil Aleris nemlig kunne tilby hele pasientforløpet ved sine sykehus. Det betyr at du som pasient hos Aleris vil følges hele veien fra ditt første møte med legen via nødvendige bildediagnostikk som røntgen, ultralyd, MR og CT frem til eventuelle inngrep på sykehus. Og det betyr også lite ventetid mellom diagnostikk og behandling.

TRONDHEIM

GJØVIK

BERGEN OSLO

STRØMMEN LILLESTRØM

- Et tilbud med hele verdikjeden i et pasientforløp gir bedre kvalitet. Vi ser at pasientene etterspør dette. Man føler seg godt ivaretatt når legene som er involvert i de ulike fasene kan snakke sammen og samarbeide tett, sier Aasved.

SANDVIKA STAVANGER

DRAMMEN SARPSBORG TØNSBERG PORSGRUNN LILLESAND KRISTIANSAND

FORNØYDE PASIENTER

Aleris har allerede veldig gode erfaringer med å kunne tilby pasienter et komplett tilbud på sitt private kreftsenter. - Vi har siden 2011 undersøkt og målt hvor fornøyde pasientene har vært der. Pasientene er fantastisk fornøyde med et sømløst forløp og ikke minst med at de slipper ventetid mellom hvert ledd, sier Aasved.

ALERIS NÅ OGSÅ MED RØNTGENTILBUD OVER HELE LANDET:

Følger pasientene hele veien Etter oppkjøp av Curato Røntgen, kan Aleris tilby hele bredden av helsetjenester i alle helseregioner. For pasienter betyr det enda tettere oppfølging og mindre ventetid.

STØRRE BREDDE, MINDRE VENTETID: Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse kan nå tilby pasienter sykehus- og røntgentjenester over hele landet.

TEMA: ALERISHUSET I ARENDAL

Alerishuset på Myra – seniorleiligheter klare til innflytting Livskvalitet og trivsel står i fokus når de første seniorene fra 1. januar har kunnet flytte inn i de 20 leilighetene i det nybygde Alerishuset på Myra i Arendal. Her vil Aleris utvikle ulike helseog omsorgstjenester tilpasset beboernes behov, praktisk bistand og sosiale aktiviteter i en egen Seniorklubb. TEKST: REDAKSJONEN FOTO: ALERIS

Sammen med Aleris Park i Oslo utgjør Alerishuset i Arendal Aleris’ første satsinger på seniorleiligheter for aktive eldre.

hjemmesykepleiere de har innvilget av kommunen, og ved behov supplere med ekstra timer de selv betaler.

- Dette blir et sted der det skal være godt å bli gammel. Her flytter man inn, uten å måtte flytte ut hvis helsen svikter, forklarer regiondirektør i Aleris Omsorg Norge Region Sør Arendal, Vidar Aanby.

- Vi skal gjøre hva vi kan, og håper å få kommuner og andre samarbeidspartnere med på laget slik at vi kan gi seniorene det beste utvalget av valgmuligheter, sier Aanby.

Sammen med sine medarbeidere ønsker han å bruke erfaring fra over 20 års drift i regionen til å utvikle et godt tilbud til seniorer. Aanby og hans team skal jobbe for at Alerishuset på sikt kan bidra til at beboerne kan bo hjemme så lenge som mulig, og ikke ha behov for sykehjemsplass.

VELFERDSTEKNOLOGI INTEGRERT I LEILIGHETENE

- I alle våre omsorgstjenester er vi opptatt av at folk er forskjellige. Også seniorer har ulike preferanser, og én fellesløsning passer ikke nødvendigvis for alle. Vi har høye ambisjoner for at Alerishuset skal bidra til at også seniorene får valgmulighetene de trenger og fortjener, forteller Iren Matheussen.

- Vi er i full gang med å etablere trygghetsalarmer koblet opp mot vårt responssenter i Oslo. Alt dette er vinn-vinn: Folk kan bo hjemme lenger, og slik frigjøres flere sykehjemsplasser til dem som har behov for det, forteller han.

Iren er utdannet sykepleier og har mange års erfaring fra eldreomsorgen. Hun er prosjektleder for Alerishuset og ser frem til å fylle huset med liv og glede. TJENESTEUTVIKLING SAMMEN MED BEBOERNE

Regionkontoret i Sør Arendal vil flyttes fra sentrum og inn i samme bygg, slik at tjenestetilbudet tilknyttet leilighetene kan gjøres i nærheten av og sammen med beboerne. Deretter vil tilbudet utvikles gradvis. På sikt er det planlagt at Alerishuset vil være døgnbemannet av helseog sosialfaglig personell. – Det finnes ikke noe slikt tilbud i regionen i dag, så her skal vi prøve oss frem i samarbeid med dem som flytter inn, forteller Iren. Blant tjenestene som er på plass er vaktmestertjenester og praktisk bistand med flytting. Vidar Aanby håper de lokale kommunene etter hvert legger ut konsesjoner for hjemmesykepleie slik de har gjort flere steder i landet. Da kan beboerne velge sin leverandør av hjemmetjenester og

Leilighetene vil utstyres med nødvendig velferdsteknologi etter behov. Disse velferdsteknologiske løsningene vil snart også kunne tilbys i private hjem i regionen, og til kommunene.

SENIORKLUBB OG SOSIALT SAMVÆR

Både beboerne og seniorer i distriktet vil få mulighet til å være med i en egen Seniorklubb med ulike aktivitetstilbud. - Jeg er nå i full gang med å lage et første program for Seniorklubben. Vi har valgt å fokusere på fire områder; Fysisk aktivitet, sosialt samvær, ernæring og musikk/teater. Årstidene vil påvirke hvilke aktiviteter som settes opp, forteller Iren. I nærområdet finnes både barneskole, barnehage og videregående skole som Aleris har inngått et samarbeid med: Barn og unge kommer til å bidra med sangstunder og eventyrstunder sammen med de eldre, og elever ved frisør- og hudpleielinja vil tilby ulike tjenester de eldre vil kunne benytte. En treningsinstruktør vil bidra med treningsprogram tilpasset de eldres ønsker, både inne og utendørs. - I tillegg holder vi også på å utvikle et eget sykkelprosjekt og et juiceprosjekt sammen med Kirkens Bymisjon i Arendal, fortsetter Iren. Alerishuset får egen kafé slik at beboerne kan velge om de spiser middag i leiligheten

sin, eller sammen med andre. Kafeen kan også benyttes til kurs- og selskapslokale. En lokal kokk skal drive kafeen og sørge for hjemmebakt brød og middag En gang i måneden planlegges det også restaurant ved at elever fra Sam Eyde videregående skole lager maten og serverer. Det blir også kulturinnslag eller konserter med lokale musikere og skuespillere. Dette blir arrangementer som er åpne for både beboere, pårørende og andre gjester som ønsker å komme innom. ALERIS HELSE ÅPNER HELSEHUS I LILLESAND

Når Aleris Helse snart etablerer seg i Lillesand vil en av de største private klinikkene i landet utenfor Oslo ligge i kjøreavstand. Det planlegges for at medlemmer i Seniorklubben vil få reise hit for nødvendige medisinske tjenester. Per november 2016 var det noen få leiligheter igjen for utleie i Alerishuset på Myra. Etter oppstart av Alerishuset på Myra ønsker Aleris å sette i gang flere liknende prosjekter i regionen sammen med etablerte entreprenører. 9

SYKEPLEIER OG PROSJEKTLEDER IREN MATHEUSSEN SER FREM TIL Å FYLLE ALERISHUSET MED LIV OG GLEDE.

FAKTA: ALERISHUSET PÅ MYRA I ARENDAL

20 seniorleiligheter for utleie, med omsorgstilbud i privat regi på Myra i Arendal. Målgruppen er seniorer som ikke ønsker å bo i en stor bolig som krever mye vedlikehold, men vil bo mer praktisk og tilrettelagt og med tilgang til helsepersonell og sosiale aktiviteter. Leilighetene er innflyttingsklare fra 1.1.2017. Aleris Omsorg Norge Region Sør Arendal inngår nå samarbeid med entreprenører langs kysten for å utføre omsorgstjenester i en rekke, store boligprosjekter. Aleris bygger ikke selv, men er utbyggers samarbeidspartner på de tjenester som skal leveres i byggene.

FAKTA: ALERIS PARK – GABELSGATE 38

De første beboerne har allerede flyttet inn i Aleris Park; et nytt botilbud til aktive eldre, med sentral beliggenhet i samme kvartal som Aleris Sykehus på Frogner i Oslo. Målet med Aleris Park er å skape gode og trygge bovilkår for eldre som fortsatt klarer seg godt i egen bolig, med et veltilpasset helseog omsorgstilbud. Aleris leverer hjemmetjenester i Frogner bydel. Oslo har fritt brukervalg innen hjemmetjenester. Beboere i Aleris Park som har fått vedtak om hjemmetjenester kan dermed velge Aleris som sin leverandør. Aleris har som målsetning å bygge ut lignende tilbud i hele landet.

NAUG & V E N N E R F o t o : J u l i e P i k e / P u d d e r A g e n c y

også Vi trenger deg som ikke kan besøke Anna

Røde Kors er basert på frivillig arbeid, men det er ikke alle som har tid til å være frivillig. Har du likevel lyst til å bidra der du bor, kan du bli støttemedlem i ditt lokale Røde Kors. Da hjelper du mennesker som trenger det i ditt lokalmiljø. Et støttemedlemskap koster bare 300 kroner i året. Jo flere støttemedlemmer, jo mer kan vi gjøre.

Bli medlem! Send sms MEDLEM til 2272 Eller bruk giroen på bladet

Forsker på underdiagnostisert kvinnesykdom Gynekolog og forsker Tina Tellum tar doktorgrad på adenomyose, en tilstand som rammer rundt 20 % av kvinner. Mange lever med store smerter- og i verste fall kan tilstanden føre til vanskeligheter med å bli gravid på naturlig måte. AV PERNILLE SOFIE NICKELSEN

Kunnskapen om denne tilstanden blant både gynekologer og allmennleger er for dårlig, noe som fører til at disse kvinnene ikke får rett diagnose og behandling,” forteller Tellum, som håper studien vil bidra til å finne en bedre behandlingsmetode for denne sykdommen. Forskningen er finansiert av Norske kvinners sanitetsforening.

livstruende, ikke vekker stor interesse i forskerverden og blant leger – selv om det fører til betydelig tap av livskvalitet, utbryter Tellum engasjert. Grunnen til at valget falt på akkurat adenomyose, da Tellum skulle finne tema for doktorgraden, var nettopp ønsket om å gjøre noe for disse kvinnene.

med sterke blødninger og smerter uten adekvat hjelp. Mange leger bagatelliserer også kvinnenes plager med at «det er bare sånn å ha mensen». Tellum rister oppgitt på hodet og forteller at flere av kvinnene hun møter på legekontoret beskriver smerter som så intense, at de ligger i fosterstilling og gråter; noen besvimer eller kaster opp.

– Adenomyose ble oppdaget allerede i 1870 og er en typisk kvinnesykdom, som ikke ansees å være så viktig. Den oppdages ofte sent, selv om den i verste fall fører til infertilitet. - Det er typisk at en slik tilstand, som kun rammer kvinner og som ikke er

- Som gynekolog har jeg sikkert hatt mange pasienter med adenomyose, uten å ha kunnet identifisere det der og da. Det er jeg nok ikke alene om, dette er rett og slett en underdiagnostisert sykdom som har fått lite oppmerksomhet. Mangelen på kunnskap gjør at mange kvinner går rundt

- Dette er IKKE normalt, understreker hun, og legger til at mange av kvinnene med langkomment adenomyose ikke klarer å gjennomføre samleie pga. smerter, så dette går også utover partneren og parforholdet for mange. I tillegg til doktorgradsarbeidet og jobben

som gynekolog ved Ullevaal sykehus og på Aleris, har Tellum også vært universitetslektor innen gynekologi og fødselshjelp ved Universitetet i Oslo. - Målet mitt er at alle studentene skal gjenkjenne en adenomyose når de ser en, smiler hun. HVORDAN BEHANDLES ADENOMYOSE?

-Den mest effektive måten å behandle adenomyose på, er å fjerne livmoren. Tellum har erfart at pasientene forteller om at de har fått et helt nytt liv etterpå. - Men dette er jo ikke aktuelt hos kvinner som ikke har fått barn eller vil ha flere! En hormonspiral kan derfor også være en effektiv behandling, da det gjør at adenomyosevevet “tørker inn” og stopper forverring av adenomyose. Det er kun lite hormoner og en fin behandling for unge kvinner. – Det er særlig viktig at disse får en tidlig diagnose, slik at man kan sette inn en hormonspiral for å holde tilstanden i sjakk. Men hva hvis man prøver å få barn og ikke lykkes på grunn av adenomyose? - Da er den beste behandlingen en kunstig befrukting (“prøverør”), opplyser Tellum. - Hormonene som brukes under prøverørsbehandlingen, kan nemlig også dempe den negative adenomyoseeffekten. Men her igjen er det viktig at adenomyosen er oppdaget på forhånd: dette vil kunne påvirke valg av IVF-protokoll. En grundig utredning av infertiliteten er derfor vesentlig for å øke sjansene for å lykkes med prøverør. - Målet med forskningsprosjektet er å forbedre diagnose av adenomyosen med enkel ultralyd. Men vi forsker også på årsakene og vår største ønske er å finne en bedre måte å behandle adenomyose på, enn det vi tilbyr i dag. En som er forenlig med å få barn! avslutter en optimistisk Tellum.

MÅLET MITT ER AT ALLE STUDENTENE SKAL GJENKJENNE EN ADENOMYOSE NÅR DE SER EN

HVA ER ADENOMYOSE?

Ved adenomyose vokser det vev fra livmorslimhinnen inn i selve livmorveggen. Hos kvinner med adenomyose kan man ofte se at livmoren er forstørret. Årsaken til dette er at adenomyosevevet brer seg diffust i muskelveggen av livmor. Adenomyose er konstant, og forsvinner ikke selv om man kommer i overgangsalderen. Vanlige symptomer er: sterke blødninger, smerter ved menstruasjon, hyppig vannlating, smerter under samleie og i verste konsekvens kan det føre til at man ikke blir gravid på vanlig måte. Adenomyose er ikke egentlig så vanskelig å oppdage, gitt at man vet hva man skal se etter. Ultralydundersøkelse eller MR kan avdekke tilstanden, men da må de som tolker vite hva de skal se etter, og det er altså her skoen trykker. 1313

TEMA: PSYKISK OMSORG – AKTIVITET GIR GLEDE OG LIVSKVALITET

Et kreativt aktivitetssenter På aktivitetsgården Kikut i Lier får beboere fra Aleris muligheten til å drive med aktiviteter de selv synes er gøy. Tiden de får på gården er verdifull og nyttig for å fylle hverdagen med meningsfullt innhold. TEKST OG FOTO: RACHEL ANTONSEN

Snøen ligger som et hvitt teppe utover Lier, og aktivitetsleder Anita gjør klar til dagens vedprosjekt på aktivitetsgården Kikut. Vedprosjektet som arrangeres hver torsdag, gir Aleris’ beboere mulighet til å arbeide med ved som skal selges videre. Prosjektet er populært blant beboerne som besøker gården, og også bare det å være ute har vist seg å være en populær aktivitet på Kikut. - Vi har blant annet ski på mandager, hvor man kan kjøre scooter og tenne bål. De er glade i å være ute. I forslagskassen vi har inne hvor man kan ønske seg aktiviteter, er det faktisk mange som ønsker seg å være ute, forklarer aktivitetsleder Anita. MYE AKTIVITET I FRILUFT

Hun koster snø av noen gamle bildekk som er gjort om til blomsterpotter. Møblene som finnes både inne og ute er laget eller pusset opp av beboerne selv sammen med personale. I sommerhalvåret dyrkes det også blomster, jordbær, urter og planter på gården. Det siste som ble dyrket før snøen kom, var egne gresskar som ble dekorerte i forbindelse med halloween. I tillegg til aktivitetene ute, har

også gården to geiter som brukerne får passe på. - Vi hadde høns her, men de ble tatt av et rovdyr, mest sannsynlig en røyskatt. Så akkurat nå står hønsehuset tomt, forteller Anita mens hun går til geitene. Sammen med Anita kommer Jonas som også vil hilse på geitene. Han er innom gården av og til, og liker å delta på svømmingen på onsdager. I dag skal han ha sin første musikktime på Kikut. EN MUSIKALSK GÅRD

Musikkterapeuten Christine er nemlig innom Kikut for å ha musikktimer med noen av brukerne. Musikkterapi er et populært tilbud hos Aleris, som derfor har utvidet tilbudet til å gå flere ganger i uka. Christine forteller at musikkverkstedet er bra for beboerne som er på besøk, og at de opplever det som positivt å få drive med musikk. Beboerne får individuelle opplegg som er brukerstyrte ut fra hva brukeren selv vil gjøre. Mens Jonas ville prøve el-gitar, skal Oskar ha trommetimer.

tiltak og en hobby som man kan fylle dagene sine med, forteller Oskar. Han forteller også at han gleder seg til å spille inn CD i desember. Mens lyden av musikkinstrumenter fyller gården inne, står radioen på full guffe ute. Lyden av musikken overdøves av lyden av sager som skjærer seg gjennom store trestokker. Inne i garasjen står flere paller med ved. Tobias viser stolt frem veden han har kløyvet, og det er tydelig at både han og arbeidskameratene hans liker arbeidet de gjør. Mens Tobias står inne i garasjen, står noen andre ute og deler opp en stor trestokk. Det er full aktivitet og alle jobber effektivt. Dersom noen ønsker å ta seg en liten pause i arbeidet, står bålpanna og kaffen klar. Aktivitetsleder Anita kommer med en ny forsyning kaffe, mens hun snakker med en bruker om månedens store høydepunkt: - Folk kommer og går her, men noe er faste og har veden som sitt arbeid. Den siste torsdagen i måneden er det lønningsdag, så den er det mange som gleder seg til!

- Jeg har spilt trommer i tre år. Det er et 15

HER KAN MAN VÆRE KREATIV

Mens Anita går inn for å starte på lunsjen som skal serveres, er Jonas ferdig med musikktimen. Han er fornøyd med å ha fått prøvd både el-gitar og bass. Inne i varmen sitter flere beboere som liker å benytte seg av musikktimene til Christine. Viktor liker best å høre på musikk, og synger i mange band. Marius liker også å synge, og synes det er gøy å være kreativ. - Jeg er ofte her, hele uka egentlig. Hjemme liker jeg å bygge modellfly. Det er morsomt å være kreativ, og det kan jeg være her. Jeg er en kreativ sjel, forteller han. Lukten av nykokte pølser sprer seg i rommet, og brukerne kommer inn for å spise lunsj. Lysene på bordet tennes, og det serveres mat og drikke til alle som vil ha. Det vises fort at vedprosjektet som arrangeres denne dagen er et populært tilbud. Man må nesten flytte på seg for at alle skal få plass. FINANSIERER GÅRDEN GJENNOM EGET ARBEID

Etter lunsjen er det på tide å rydde sammen utstyret ute, før neste gruppe skal inn. Aktivitetsleder Anita forteller litt om tilbudet mens hun rydder opp inne.

Å selge veden som beboerne selv produserer, gjør at Kikut kan gjøre gården hyggelig for beboerne. Blant annet har salg av veden gjort at de har kjøpt TV og biljardbord som beboerne kan benytte seg av. I tillegg til jobben de gjør, har de også andre aktiviteter, som for eksempel det kommende julebordet. - Snart skal vi ha julebord, og da har vi julemusikk, julemat og alle pynter seg. Også opptrer noen av de som har musikktimer her, forteller Anita. Kikut arrangerer også turer for beboere, og har blant annet en årlig tur rundt jul til feriestedet Merket hvor beboere får gå på ski, kjøre snøscooter og ha julebord. I år er det hele 80 beboere og ansatte som reiser på turen, og Anita forteller at dette har blitt en svært populær tur. - Der er vi fra mandag til fredag, med forskjellige aktiviteter som ski, aking, scooterkjøring, juleverksted og festkveld med julebord. Dette er sånn som setter det sosiale i fokus. Vi var ikke så mange til å begynne med, men det sprer seg fort, hvor hyggelig det er å møte hverandre igjen, og det blir flere og flere som ønsker å være med. Hun ser seg rundt før hun avslutter:

-Det er mellom 50 og 60 beboere innom her i uka. Her settes det sosiale i fokus. Jeg tror det betyr veldig mye for dem å være her. 16

- Jeg er veldig stolt over å jobbe i Aleris. Vi har tilgang på veldig mye, som gjør at vi har mange muligheter.

FAKTA: KIKUT AKTIVITETSSENTER

Kikut er et aktivitetssenter som ligger i Lier i Buskerud. Brukerne er hovesakelig beboere fra Lier, Asker, Akershus, Vestfold og Østfold. Kikut tilrettelegger slik at beboerne kan drive med aktivitetene de selv ønsker. Aktivitetene som arrangeres på høst- og vinterhalvåret 2016 er blant annet skidag, musikkverksted, kafédrift og svømming. Vedprosjektet som arrangeres på torsdager er blant de mest populære aktivitetene, med flere titalls deltakere hver gang. Musikkterapi er også et populært tilbud. På Kikut får beboerne prøve ulike instrumenter eller lytte til musikk de liker. FAKTA: ALERIS PSYKISK OMSORG

Aleris har et landsdekkende tilbud med tilrettelagte bo- og omsorgstjenester for personer med komplekse bistandsbehov, på oppdrag fra kommuner, Utlendingsdirektoratet (UDI), og Kriminalomsorgen. Våre tjenestetilbud utgjør viktige supplement til offentlige tjenester, og tilpasses hver enkelt beboer på bakgrunn av deres problematikk og behov. I Aleris Psykisk omsorg er aktivitet nøkkelen til bedring. Alle mennesker trenger stimulering av sansene og intellektet. Våre beboere skal oppleve det å mestre, det å utfordre seg selv og det å leve. *Navnene på beboerne er endret.

ALERIS ER HOVEDSAMARBEIDSPARTNER FOR KAROLINSKA INSTITUTET

Forskning for bedre diagnostikk og behandling av prostatakreft Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn. Nå jobber ekspertene sammen for å forbedre de diagnostiske verktøyene – og dermed sikre optimal behandling av dem som blir rammet av kreft i prostata. “Vi er stolte av at Aleris er valgt ut som svenske Karolinska Institutets hovedsamarbeidspartner i Norge i arbeidet med å forske frem bedre diagnostikk og behandling,” sier Wolfgang Picker, spesialist i radiologi og fagansvarlig lege for diagnostikk av prostatakreft ved Aleris Kreftsenter. TEKST: ANITA TUNOLD I Norge vil hver 7. mann få denne diagnosen i løpet av livet. Hos noen pasienter vil prostatakreften være en aggressiv type som krever behandling, mens andre opplever en mindre aggressiv kreftform som man kan leve med uten at den sprer seg til andre deler av kroppen. For å kunne velge riktig behandling er det avgjørende å stille en korrekt diagnose. FALSK ALARM MED DAGENS TEST?

Treffsikkerheten av tradisjonell diagnostikk og behandling er omstridt. I dag benyttes en såkalt PSA-test , en blodprøve, for å oppdage om der er risiko for å ha prostatakreft. Ulempen med testen er at den ofte kan gi falsk alarm, fordi den ikke skiller mellom godartete forandringer i kjertelen og kreft. Det fører til at menn som ikke har kreft, eller som har

en kreftform som ikke trenger behandling, gjennomgår unødvendig utredning og eventuell behandling som i noen tilfeller kan gi alvorlige bivirkninger.

diagnostikk; dvs. STHLM3-testen og moderne MR-veiledet biopsi. Derfor er Aleris Karolinskas samarbeidspartner i Norge for denne studien.

FORSKNING FOR Å OPPDAGE DEN FARLIGSTE KREFTEN

“Vi er stolte av at Aleris har blitt valg som norsk hovedpartner,” sier Picker og legger til at det er et helt team som står bak arbeidet. “Studiedeltakelsen gir oss en unik mulighet å videreutvikle vår kompetanse og opparbeide oss erfaring med nye metoder – som vi umiddelbart kan omsette i et bedre tilbud til våre pasienter,” forteller Wolfgang Picker. Siden 2007 har han utviklet og etablert MR- diagnostikk av prostatakjertelen. Han er en av Norges fremste eksperter innen dette feltet.

Forskerne ved Karolinska Institutet i Stockholm har utviklet en ny type test, STHLM3, for bedre å identifisere behandlingskrevende prostatakreft. Testen kombinerer en blodprøve med vurdering av ulike proteinmarkører, genetiske markører og kliniske data for å bedømme risikoen for en behandlingskrevende prostatakreft. I tillegg vurderes pasientens alder, forekomst av prostatakreft i familien og legens bedømmelse av prostatas konsistens og størrelse. En studie publisert i Lancet Oncology viser at denne nye testen er langt bedre enn dagens PSA-test. Studien har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt. MR-VEILEDET BIOPSI REDUSERER BEHOVET FOR VEVSPRØVER

For mange menn vil det være nødvendig med vevsprøver av prostata for å avklare om det foreligger prostatakreft. Den tradisjonelle metoden innebærer at man veiledet av ultralyd tar 10-12 vevsprøver av prostata. Denne metoden har store svakheter og er upresis.

ALERIS-PASIENTER FÅR TILBUD OM DELTAKELSE I STUDIEN

Undersøkelsesperioden er fra mai 2016 til vår 2017. Alle pasienter som skal undersøkes med MR/ultralyd-fusjonsbiopsier ved Aleris i studieperioden vil få tilbud om å delta i studien (med unntak av pasienter som tidligere har fått påvist kreft). Picker understreker at det ikke vil ha noen innvirkning for diagnostikk eller behandling om du velger å delta i studien eller ikke. Deltakelse innebærer at du får en klinisk undersøkelse og tar en blodprøve (STHLM3-testen), utfører en MR-undersøkelse av prostata (ved røntgenavdelingen) og tar vevsprøver at prostata (hos urologen).

Siden 2012 har vi på Aleris foretatt MR-undersøkelse av prostata før vi tar vevsprøvene. MR er et godt verktøy for å påvise aggressive kreftsvulster i prostata. MR-bildene fusjoneres med 3-dimensjonal ultralyd under biopsitakingen for å sikre at celleprøvene tas med høyest mulig nøyaktighet i de områdene i kjertelen som ble utpekt på MR-bildene. Dette kalles MR/ultralyd-fusjonsundersøkelse. STHLM 3 MR-studien, som ledes av Karolinska Institutet, evaluerer kombinasjon av disse to fremskrittene innen prostata-

Wolfgang Picker

DEL AV FAMILIEN. FOR JOHN ARILD OG VIGDIS ER DERES FOSTERBARN EN HELT NATURLIG DEL AV FAMILIEN, LIKESTILT MED DE ANDRE FAMILIEMEDLEMMENE.

Hjerterom & husrom John Arild Hallingstad og Vigdis Lynne på Toten har åpnet hjemmet og hjertet sitt til et nytt familiemedlem som trengte omsorg og trygge rammer. De er familiehjem for Aleris. AV VEGARD STORBRÅTEN ØYE

- Jeg hadde jobbet 30 år med forsikring i Gjensidige, noe som var en veldig flott arbeidsplass. Men jeg hadde lyst til å prøve noe annet som handlet mer om mennesker og det mellommenneskelige, enn materielle verdier. Å få jobbe med et ekte menneske som trengte trygghet, omsorg, kjærlighet, oppfølgning og ikke minst en familie er givende. I juni 2012 tok vi imot ei åtte år gammel jente, og ble fosterforeldre og familiehjem for henne, sier Vigdis Lynne. Det er tidlig morgen hjemme på gården på Kolbu i Østre Toten. Det knitrer i ovnen, gradestokken viser nærmere ti kuldegrader og et lett melisdryss av snø legger seg på tunet. - Det er veldig spennende, lærerikt og meningsfylt. Men også til tider vanvittig tøft, utfordrende og vanskelig. Hvordan det oppleves varierer fra time til time og dag til dag, sier John Arild Hallingstad. STØTTE OG VEILEDNING

Paret er familiehjem for Aleris Barnevern (Ungplan & BOI), som er Norges største private aktør innen botiltak, familiehjems-

behandling og ettervern for barn og ungdom med atferdsvansker. De ønsker å gi barn som av ulike årsaker er under omsorg av barnevernet et stabilt og omsorgsfullt hjem med trygge rammer, slik at de gis mulighet til å utvikle seg på en positiv måte. Dette gjøres blant annet gjennom familiehjem, som er et forsterket fosterhjem. - Jeg synes det er viktig å understreke at vi hadde ikke vært der vi er i dag uten den oppfølgningen vi får gjennom Aleris. Vi hadde rett og slett ikke klart oss uten. Dem kan vi ringe til når som helst, noe som er en enorm trygghet og støtte, sier Vigdis. Et viktig kjennetegn ved Aleris sine familiehjem er at de har en fast fagkonsulent som kan gi faglig og praktisk støtte og veiledning. Hos familien på Kolbu er dette Siv Thomassen. - Min oppgave er veiledning, tilrettelegging og støtte, men også være den som har kontakt og koordinerer samarbeidet med alt fra skole til BUP og PPT. Det aller viktigste er nok det å hele tiden være

tilgjengelig, og kunne bidra med råd og støtte på telefon når det trengs, sier Siv Thomassen. Denne morgenen er hun på besøk hos familien for veiledningsmøte, noe hun er fast hver 14. dag og ellers ved behov. KURSET OG KLARERT

Allerede for ti år siden hadde John Arild og Vigdis begynt å tenke på og bli fosterforeldre. Men da Vigdis’ far måtte hjerteopereres, og de ble alene med driften av to gårder, måtte planene utsettes. - For fem år siden, med bæreposene i hendene på den lokale matbutikken, kom jeg i prat med en ansatt hos Aleris. Han ønsket et møte med oss, siden de hadde behov for flere familiehjem, sier Vigdis. De takket ja til dette. Gikk videre gjennom godkjennelsesprosessen med en rekke samtaler, kurs og undervisning. Etter dette var prosessen med tildeling av et fosterbarn i full gang. - Men dette ble ikke noe av. Vi var da i ferd med å gi opp, og trodde det måtte være noe galt med oss siden vi ikke lever helt A4. Vi har blant annet to gårder og tilsammen 19

TILGJENGELIG. Fagkonsulent Siv Thomassen har veiledningsmøte hver 14. dag og ved behov hos fosterfamilien, i tillegg til å svært tilgjengelig for henvendelser fortløpende på telefon.

fem barn fra våre tidligere ekteskap, sier John Arild, som er veterinær og bonde. I juni 2012 ble de kontaktet på nytt. En åtte år gammel jente trengte et nytt hjem. Det hastet. Hennes eksisterende fosterhjem kunne av ulike årsaker ikke fortsette. - Vi følte oss klare og godt forberedt, og takket ja til tross for kort varsel, sier paret. DET UKJENTE I BAGASJEN

De første dagene og ukene med et ukjent barn i huset virket det meste ganske rolig og vanlig, bortsett fra at de måtte være oppe store deler av natten. Hun turte og ville ikke legge seg. - Etterhvert som tiden gikk skjønte vi raskt at noe var annerledes, og at hun hadde vanskelige erfaringer og opplevelser med seg i bagasjen som var årsak til hennes atferd, sier Vigdis. De legger ikke skjul på at det har vært mange tøffe tak og høy temperatur. - I perioder har det vært fristende å gi seg. Man tenker der og da: ”Nå er det nok”. Men vi har så sterkt ønske og mål om å klare dette, og ambisjon om at vi skal kunne bidra til at hun blir et voksent, selvstendig menneske med et godt liv som kan forsørge seg selv, sier de to.

GIVENDE. – Å være familiehjem er veldig givende, men samtidig svært utfordrende til tider, sier John Arild og Vigdis.

- Vi prøver å fokusere på det positive, og ikke dvele ved det negative, legger de til. I vanskelige situasjoner er hjelpen og støtten fra fagkonsulenten viktig. - Barn med disse erfaringene har ofte en enorm utholdenhet i konflikter, og gir seg aldri. I slike situasjoner er det viktig å minne seg på at de gjør det ikke for å være slemme, men at de har opplevelser i bagasjen som er årsaken til det, sier fagkonsulent Siv Thomassen. - Jeg er også opptatt av å berolige og overbevise at det familiehjemmet gjør er godt nok. Noe som kan være vanskelig å huske i opphetede krangler og situasjoner, hvor man kritiseres og får påpekt alle mulige og umulig feil og dårlige egenskaper man har, forteller hun videre. NATURLIG DEL AV FAMILIEN

Familien understreker at det er mye glede, inspirasjon og gode stunder som familie-hjem også. - Alt fra dagen hun spurte om å få bytte til etternavnet vårt, eller spør: ”Kan jeg kalle deg mamma?”. Da forstår man at man har klart å skape en tillit og trygghet. Det er givende, sier Vigdis Lynne. Etter fosterbarnet har fylt 18 år har ikke

barnevernet omsorgen lengre. Man kan likevel fortsette å bo i fosterhjemmet. Det er familien innstilt på. - Hun har blitt en naturlig og viktig del av familien, likestilt med de andre familiemedlemmene. Og døren blir ikke låst her den dagen hun flytter ut. Hun vil alltid være en del av oss og alltid velkommen, sier Vigdis. Hun og John Arild understreker viktigheten av at alle i familien er enig om å ta imot et fosterbarn, siden det vil bli en del av hverdagen for alle. Uten dette vil det lett kunne oppstå sjalusi og interne konflikter. - Det har vært spennende for oss som par. Man blir tryggere og åpnere mot hverandre, og man må samarbeide mot et felles mål. Men det er ikke til å komme fra at det også til tider tærer på forholdet, og er en oppgave som det trengs energi og overskudd til, sier John Arild. Fosterbarnet er hos et avlastningshjem fire timer én dag i uken, én helg i måneden og tre uker i løpet av året. - Vi har aldri lært så mye om oss selv noensinne som gjennom denne prosessen. Vi takler ting bedre, som også kan overføres til andre deler av livet og hverdagen, avslutter de to.

TEMA: PSYKISK OMSORG: KAPITTEL 9 I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN

Når tvangsvedtak gir mulighet for et bedre liv Tvang og makt er begreper som gir negativ klang hos de fleste. Men for noen mennesker er det nettopp en slik inngripen, et såkalt kapittel 9-vedtak, som gjør det mulig å sette rammene som trengs for å lykkes med miljøterapi og gi nødvendig medisinsk behandling. Et kapittel 9-vedtak har gitt store positive endringer for “Mona” og et bedre grunnlag for å klare seg selv på sikt. TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK

“Mona” er en kvinne i 40-årene. Hun har bodd hos Aleris i flere år, på oppdrag fra en kommune på Østlandet. Hun har ikke fullført skolen, har i perioder et alkoholproblem og flere medisinske diagnoser som trenger behandling. Hun har også hatt episoder med utagering og selvskading. Hennes nærmeste familie har egne utfordringer som gjør at heller ikke de kan hjelpe. Ingen offentlig hjelpetilbud har tidligere klart å få til vesentlig bedring i hennes livssituasjon.

noe overordnet ansvar for problemene hennes tidligere. Alle frivillige måter å motivere henne på var prøvd ut, uten å lykkes. For et år siden ble Aleris, habiliteringstjenesten og kommunen derfor enige om å se om et kapittel 9-vedtak kunne bidra til å bedre livssituasjonen for Mona, forteller Siri.

Mona har opp gjennom årene hatt flere ulike botilbud fra kommunen, men har bare vært sporadisk til stede. Også hos Aleris var det vanskelig å motivere henne til å være ved boligen og ta i mot tilbudene hun trengte. Ingen har hatt full oversikt over hvor hun har vært når hun ikke er til stede. Har hun sovet ute? Når var sist hun fikk i seg mat, har hun satt seg i gjeld på grunn av alkoholmisbruk, eller tatt medisinene sine? Manglende motivasjon og rutiner hos Mona har gjort det umulig å nå frem med miljøterapeutisk arbeid og bedre hennes livssituasjon.

KREVER GRUNDIG BEGRUNNELSE OG GODKJENNING

- Mona har ikke fått hjelpen hun og moren trengte i oppveksten. Ingen hadde tatt

For Mona var helsemessige hensyn sentralt for at vedtaket ble godkjent.

Hun jobber som boleder i Aleris Psykisk omsorg og har lang erfaring fra å jobbe frem fungerende omsorgstilbud til mennesker som Mona.

Formålet med kapittel 9 i helseog omsorgstjenesteloven er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. For å få godkjent et kapittel 9-vedtak kreves en grundig beskrivelse, dokumentasjon og faglig begrunnelse på hvorfor et slikt vedtak er hensiktsmessig for en person akkurat nå. Alle andre alternativer må ha vært forsøkt. Fylkesmannen godkjenner vedtaket.

Vergen var også positiv. Personalet brukte god tid på å forklare grundig for Mona hvorfor vedtaket var besluttet: - Vi forklarte at nå kan vi jobbe sammen om å sørge for at du tar medisinene dine, og lære deg gode hverdagsrutiner rundt mat, søvn og personlig hygiene. Det var viktig å få henne til å forstå at målet med vedtaket var å gi henne et bedre og mer selvstendig liv, forteller Siri. Med vedtaket fikk personalet tillatelse til å muntlig eller fysisk holde Mona tilbake på boligen om det vurderes som hensiktsmessig. To personal kan fotfølge henne når hun er ute av boligen. Med fotfølging kan Mona beskyttes fra å misbruke alkohol og sette seg i gjeld. Personalet vet hvor hun er, og at hun ikke for eksempel utsetter seg selv for livsfare ved å drikke for mye alkohol eller sovner ute i kulden om vinteren. De kan også stoppe henne ved forsøk på selvskading eller om hun skulle utagere mot andre. POSITIV UTVIKLING ETTER ETT ÅR MED VEDTAK

Ett år etter vedtaket har det vært en svært positiv utvikling for Mona. Fra å ikke ha

gjort noen ting, har hun nå et liv med rutiner, mindre rus og mer meningsfullt innhold i hverdagen. - En såpass stor inngripen kan være utfordrende å begynne med. Vi visste for eksempel ikke om hun kom til å utagere mer. Men siden vi iverksatte vedtaket har vi sett en overraskende stor og enormt positiv forandring hos Mona, fortsetter Siri. Mona har ikke utagert fysisk i det hele tatt. Hun har ikke drevet med selvskading. Hun har ikke forsøkt å stikke av, og heller ikke motsatt seg at personalet følger henne til enhver tid. Personalet legger til rette så hun kan fortsette med det meste hun drev med før, som å besøke familien. Hun får spist, og får tatt de nødvendige medisinene sine. Hun holder seg unna alkohol. Hun har også mulighet for å jobbe litt for en butikk. Da er også personalet med.

TIDLIG TILSYN OG KONTROLL FRA FYLKESMANNEN

Et kapittel 9-vedtak evalueres halvårlig og godkjennes for et år av gangen. I tillegg gjennomfører Fylkesmannen tilsyn. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn tidlig etter at Monas vedtak var igangsatt. I tilsynet uttrykte Mona at hun var veldig positiv til livet sitt nå sammenliknet med tidligere. - Fra å være en person det var umulig å få kontakt med har vi nå mulighet til gi hjelpen hun trenger og å jobbe målrettet med miljøterapi. Uten kapittel 9-vedtaket hadde vi aldri nådd frem, avslutter Siri. Direktør for Psykisk omsorg Ingvild Kristiansen mener det er viktig å ikke se på tvang og makt som noe udelt negativt man må avstå fra å benytte.

- Vi har fått etablert gode hverdagsrutiner rundt mat, hygiene og søvn. Disse opprettholder hun nå også i vanskeligere perioder. Det mest gledelige er kanskje at hun har utviklet en selvstendighet og personlighet vi ikke har sett tidligere. Nå klarer hun å uttrykke mer direkte hva hun vil gjøre, forteller Siri.

- Innenfor psykisk omsorg er det svært høy terskel for å benytte tvang. Slik skal det også være. Men å gi noen rett til å la seg selv gå til grunne er heller ikke nødvendigvis noe forsvarlig helseog omsorgstilbud. Dette er en vanskelig, men viktig balansegang. Brukt riktig kan slike tiltak være det som hjelper en person over på rett spor og til mer selvstendighet i eget liv, sier Ingvild.

Personalet har også fått med Mona til både lege og tannlege, og til ta i mot tilbudene hun har fra behandlingsapparatet rundt. Det har ikke lyktes på mange år.

Detaljer i artikkelen er endret for å anonymisere brukeren.

FAKTA: DETTE ER ET KAPITTEL 9-VEDTAK

Kapittel 9 i helseog omsorgstjenesteloven regulerer rettssikkerhet hos personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at disse utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Det er den som har det daglige ansvaret for tjenesten eller tjenesteyteren som beslutter et kapittel 9-vedtak. Vedtaket inneholder en beskrivelse og faglig vurdering av situasjonen, tiltak, tidsrammen, bekreftelse på at vilkårene er oppfylt og hvilken holdning brukeren og dennes representant har til tiltaket. Vedtaket skal godkjennes av Fylkesmannen og sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. Vergen og pårørende kan klage på vedtaket. Kilde: Lovdata.no FAKTA: HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE

Habiliteringstjenestene samarbeider med flere andre aktører som kommunale tjenester, fastlege, andre spesialisthelsetjenester, Nasjonale kompetansesentre, Pårørende og eventuelt hjelpeverge. Målgruppen er personer som trenger spesialisert helsehjelp. I målgruppen er blant annet utviklingshemming og ulik tilleggsproblematikk, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser. Kilde: habilitering.no ALERIS PSYKISK OMSORG

BRUKT PÅ RIKTIG MÅTE KAN ET TVANGSVEDTAK VÆRE DET SOM HJELPER EN PERSON OVER PÅ RETT SPOR OG TIL MER SELVSTENDIGHET I EGET LIV, SIER INGVILD KRISTIANSEN, DIREKTØR PSYKISK OMSORG I ALERIS.

Aleris har et landsdekkende tilbud med tilrettelagte bo- og omsorgstjenester for personer med komplekse bistandsbehov. Tjenestetilbudene utgjør viktige supplement til offentlige tjenester, og tilpasses hver enkelt bruker på bakgrunn av deres problematikk og behov. Våre målgrupper er personer med komplekse og sammensatte behov som følge av problematikk innenfor demenslidelser, alvorlige og langvarige psykiske lidelser, psykisk utviklingshemning, rusmiddelmisbruk og adferdsavvik. Kilde: aleris.no

TEMA: ALERIS-VILLA SULT-MODELLEN

Styrker kompetansen på spiseforstyrrelser i barnevernet Aleris Barnevern og Institutt for spiseforstyrrelser/Villa SULT har inngått et langsiktig samarbeid for å bedre tilbudet til barn og unge i barnevernet med spiseforstyrrelser og liknende problematikk. TEKST: JULIE BORCHGREVINK

Mange barn og unge som er under barnevernets omsorg har spiseforstyrrelser eller liknende problematikk. Disse trenger hjelp fra ulike instanser, og mange mottar i dag et fragmentert tilbud i spesialisthelsetjenesten og barnevernet. Det finnes også få barneverninstitusjoner med tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi et fullverdig tilbud til disse ungdommene. Aleris og Institutt for spiseforstyrrelser/ Villa SULT har derfor inngått et langsiktig samarbeid med mål om kompetanseheving og etablering av faglige solide og kvalitativt gode tilbud til barn og unge i barnevernet med spiseforstyrrelser. Samarbeidet fremmer spesialisert miljøterapeutisk behandling med høyt faglig nivå i arbeid med barn og unge som strever med spiseforstyrrelser og liknende problematikk. Målet er å utvikle miljøterapeutisk spisskompetanse omkring kropp, ernæring og selvskade i arbeid med barn og unge som strever med spiseforstyrrelser og liknende problematikk. Nytenkning og utvikling av samarbeidsmodeller med familie, spesialisthelsetjenesten og oppdragsgivere vil også være sentralt. - Manglene i samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern har vært et tilbakevendende tema gjennom mange år og er noe som fremdeles gjenstår å forbedre. Dette er et spennende samarbeidsprosjekt som forhåpentlig vil bygge noen broer mellom fagfeltene og bidra til at barn og unge i barnevernet med spiseforstyrrelser får et mer helhetlig tilbud, sier administrerende direktør i Aleris Omsorg Norge, Erik Sandøy. Samarbeidet baseres på tett samarbeid mellom barnevern og spesialisthelsetjenesten, og ta utgangspunkt i anerkjente miljøterapeutiske prinsipper. - Barnevernsinstitusjonene som er med i prosjektet har allerede erfaring i arbeid med unge med spiseforstyrrelser, og representerer et meget godt utgangspunkt for videre kompetanseutvikling. Vi ser frem til å jobbe frem et bedre samarbeid på dette feltet, sier stifter av Institutt for spiseforstyrrelser/Villa SULT, psykiater Finn Skårderud.

DETTE ER ET SPENNENDE SAMARBEIDSPROSJEKT SOM FORHÅPENTLIG VIL BYGGE NOEN BROER MELLOM FAGFELTENE, OG BIDRA TIL AT SIER ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ALERIS OMSORG NORGE, ERIK SANDØY.

OM SAMARBEIDET MELLOM ALERIS BARNEVERN OG VILLA SULT/INSTITUTT FOR SPISEFORSTYRRELSER

Samarbeidet mellom Villa Sult og Aleris er i gang, og konsentrerer seg om to hovedområder: 1. Kompetanseutvikling av personal i barnevernet Villa Sult og Aleris har startet et kompetanseutviklingsprogram. Målgruppen er i første omgang miljøpersonell i Aleris som arbeider i barneverninstitusjoner med oppfølging av ungdommer med svært sammensatt problematikk knyttet til kropp, ernæring og selvskade. Målet med kompetanseutviklingen er blant annet: • Personalet skal kunne identifisere, forstå, beskrive og møte spiseforstyr relser og beslektede temaer som kropp, ernæring og selvskade. • Fremme terapeutiske ferdigheter I arbeid med barn og unge med spiseforstyrrelser. •Fremme det kollegiale samarbeidet i avdelingene. • Fremme samarbeidet med ungdommen selv og familien. •Utvikle miljøterapeutiske holdninger og intervensjoner for denne ungdomsgruppen. • Øke personalets rolleforståelse og evne til samhandling med spesialisthelsetjenesten. • Fremme felles forståelsesmodeller blant personalet, beboere og samarbeidspartnere. 2. Barneverninstitusjoner med spisskompetanse på spiseforstyrrelser Miljøterapi ved spiseforstyrrelser byr

på helt spesielle utfordringer. Fire institusjoner i Aleris Barnevern er derfor valgt ut for å få en spesialisering av miljøterapeutiske tilbud rettet mot barn og unge med spiseforstyrrelser. Disse vil få spisskompetanse i å yte målrettet hjelp til barn og unge med spise. forstyrrelser. OM VILLA SULT/ INSTITUTT FOR SPISEFORSTYRRELSER

Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser ble etablert som ideell stiftelse av Pål Georg Gundersen og Finn Skårderud i 2014. Organisasjonen er en videreføring av psykiater Finn Skårderuds foretak Institutt for spiseforstyrrelser, etablert i 1997. Det nye instituttet er en rammeorganisasjon for flere virksomheter: behandling, forskning, undervisning og utdannelse. Utover dette har stiftelsen en eksplisitt ambisjon om å være i dialog med miljøer for kunst og kulturformidling. Stiftelsen skal også være en del av den offentlige debatten om spiseforstyrrelser og beslektete temaer. OM ALERIS BARNEVERN (UNGPLAN)

Aleris Barnevern er en del av divisjon Aleris Omsorg Norge, som består av de to juridiske enhetene Aleris Ungplan & BOI AS og Aleris Omsorg AS. Aleris Divisjon Omsorg Norges virksomhet består av barnevern, psykisk omsorg, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgstjenester. Innenfor barnevern driver vi utredning og behandling av barn og ungdom med atferdsvansker og spesielle behov. Vi driver også bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere (EMA 0-15 år), samt bosetting for enslige mindreårige (EM) som har fått godkjent sin asylsøknad.

Sammen er vi gode Med 30 års erfaring har Finn Skårderud en formening om hva som er god hjelp og hva som fungerer i behandling av spiseforstyrreser. Han tror Aleris-Villa SULT-samarbeidet vil gi viktig kompetanseutvikling om temaet ikke bare i barnevernet i Norge, men også utenfor landets grenser. TEKST: JULIE BORCHGREVINK FOTO: TROND ISAKSEN

HVORFOR ER DET VIKTIG Å STYRKE KUNNSKAPENE OM SPISEFORSTYRRELSER OG LIKNENDE PROBLEMATIKK I BARNEVERNET?

- Det er åpenbare gjensidige interesser: En del barn og unge faller mellom to stoler. Mange av belastningene som barn i barnevernet har opplevd, er også kjente risikofaktorer for å utvikle spiseproblemer. Likevel er det lite spesialiserte tilbud i barnevernet i dag. Barn i barnevernet har gjerne også mindre ressurser rundt seg til å ta tak i slike problemer selv. Med så alvorlige lidelser som spiseforstyrrelser er det viktig å lage et skreddersydd tilbud også for denne gruppen. Positiv respons fra flere kanter tyder på at det å skape kompetansemiljøer på tvers av fagfeltene er et etterlengtet initiativ. HVA KAN ALERIS LÆRE AV SAMARBEIDET MED VILLA SULT?

- I første omgang handler samarbeidet om kunnskapsutvikling gjennom undervisning og veiledning til barnevernsansatte i Aleris. Aleris er en faglig anerkjent, stor aktør innenfor barnevern og med fagressurser over hele landet. Med spesialisert veiledning og kompetanse kan de barnevernsansatte få bedre kunnskap og verktøy til å kjenne igjen faktorer som de

i dag ser, men kanskje ikke vet nok om til å relatere til spiseproblemer. HVA KAN VILLA SULT LÆRE AV SAMARBEIDET MED ALERIS?

- Vi vil få verdifull kunnskap om barnevernspopulasjonen og tilgang til grupper vi i samme grad ikke har i dag. Spiseforstyrrelser i barnevernet er delvis et nytt kunnskapsfelt for oss, og et felt som er relativt dårlig utviklet: Dagens behandlingsapparat er i stor grad kunnskapsmessig basert på ungdom som ikke er i barnevernet. Mange barn i barnevernet kan ha tilleggsproblematikk, traumer og komplekse utfordringer som det er nødvendig å ta høyde for i behandlingen. De som jobber medleverturnus i barnevernsinstitusjoner, lever tett innpå ungdom over tid og sitter på verdifull kunnskap om ungdommene og hva de står i. HVA SKAL KONKRET KOMME UT AV SAMARBEIDET?

- Samarbeidet vil gi resultater i form av gode kliniske tilbud, dokumentutvikling og skriftlige veiledere. Målet er at kompetanseutviklingen skal komme til nytte også for det offentlige tjenesteapparatet og også internasjonalt. På lengre sikt ser vi for oss å få til en type døgnbasert behandlingstilbud

med utgangspunkt i Aleris’ erfaring fra heldøgns botilbud – men som er åpent for alle. Noe slikt eksisterer ikke her til lands i dag. Så samarbeidet vårt går både på eksisterende kunnskap, men er også starten på noe nytt. HVORDAN FORENER MAN TO ULIKE FAGLIGE TILNÆRMINGER SOM MILJØTERAPI OG PSYKIATRI?

- Jeg tror det er viktig å erkjenne at gode behandlings- og omsorgstilbud består av en rekke profesjoner som bidrar til helheten. Jeg mener også miljøterapi kan sees på som den mest avanserte formen for psykoterapi: Det involverer mange personer, situasjoner, samtaler og rom – samtaler og samvær, hele døgnet. Men det må være godt organisert og ha faglig bevissthet for å fungere. Miljøterapi på sitt beste er utrolig bra. Når samspillet mellom de ansatte er bra og arbeidsmiljøet er godt, kommer det også ungdommene til gode. Noe av grunntanken med Villa SULT er å skape en lav terskel for behandling og en bred tilnærming til hva som kan gi helseeffekt. Dette passer også godt med miljøterapi som integreres i daglige aktiviteter og situasjoner. Derfor tror jeg vi sammen blir veldig gode på dette.

Aleris Kreftsenter har betydelig kompetanse innen utredning og behandling av de fleste kreftformer. Fra v. radiolog Gunnar Kullmann, radiolog urolog Espen Kvan, onkolog Marius Normann, onkolog Martin Turzer, radiolog Beata Gajdzik, radiolog Erik Rud og urolog Leif Erik Grønning.

Utvidet kapasitet ved Aleris Kreftsenter På grunn av stadig økende etterspørsel, har Aleris Kreftsenter fått utvidet kapasitet og styrket sitt tilbud om utredning og behandling av kreft. Kreftsenteret har ingen ventetid – og følger pakkeforløp for kreft innen de fleste kreftformer. Aleris Kreftsenter har nå omfattende kompetanse innen de hyppigste kreftformene i Norge. Spesialistene i Aleris ertil enhver til oppdatert på siste nytt i internasjonale fagmiljøer og samarbeider med utenlandsk spisskompetanse der det er nødvendig. TEKST: ANITA TUNOLD FOTO: VIDAR SANDNES

Siden opprettelsen i 2010, har Aleris Kreftsenter hatt som ambisjon å være i forkant og raskt ta i bruk nye metoder for både diagnostikk og behandling, basert på oppdatert forskning. Derfor ønsker mange pasienter å komme til oss, for å få utredet mulig kreftsykdom, få behandling som ikke er tilgjengelig i offentlige sykehus eller for å få en såkalt “second opinion”. Vi utreder og behandler mange pasienter på vegne av det offentlige, men opplever sterkest vekst i andelen pasienter som ønsker å betale selv eller gjennom sin helseforsikring.

TO NYE SPESIALISTER

PAKKEFORLØP UTEN VENTETID

Den økte etterspørselen etter våre tjenester har gjort at vi nylig har styrket kapasiteten ved Aleris Kreftsenter med med to nye spesialister, en radiolog og en onkolog. Radiolog Erik Rud er Kreftsenterets nye leder. Hans spesialområder inkluderer utredning av prostata-, blære- og nyrekreft, samt kreft i testiklene. Rud har lang fartstid fra offentlige sykehus i både Norge og Sverige – og har i tillegg betydelig erfaring fra forskning innen kreftdiagnostikk.

Aleris Kreftsenter introduserte pakkeforløp lenge før de offentlige sykehusene. Hos oss står tverrfaglige legeteam rede til å lose pasientene gjennom utredningen og i sømløse pasientforløp, uten ventetid. Dersom det foreligger mistanke om kreft, skal pasienten være garantert en utredningsplan 48 timer etter henvendelse til Aleris. Deretter vil Aleris gjennomføre planen – starte konsultasjon, utredning, prøvesvar og tolkning av prøvesvarene så raskt som medisinteknisk mulig. 27

ALERIS GPS PRO-ALARMTM ER EN AVANSERT TRYGGHETSALARM SOM OGSÅ FUNGERER UTE. HVIS DU TRENGER HJELP KAN DU BARE TRYKKE PÅ SOS-KNAPPEN. DA SENDES EN MELDING RETT TIL PÅRØRENDES MOBILTELEFON, MED EKSAKT POSISJON PÅ HVOR DU ER.

Teknologien som skaper trygghet Velferdsteknologien skal bidra til å møte fremtidens behov innen helse og omsorg, gjennom å skape økt trygghet, mestring og frihet for syke og eldre i eget hjem og på institusjoner. AV VEGARD STORBRÅTEN ØYE

- Gjennom å være gode på teknologi skal vi kunne tilby helt nye løsninger som skal bidra til at våre kunder for eksempel skal oppleve større trygghet ved å bo hjemme, eller å oppleve økt mestring ved å kunne hjelpe seg selv med flere ting. Vi vil på denne måten fortsatt være en viktig tjenesteleverandør til norske kommuner og regioner i en tid med en aldrende befolkning og knapphet på arbeidskraft. OFFENSIVE KUNDER

Velferdsteknologi er i hovedsak elektroniske hjelpemidler og digitale verktøy som skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen, mestre egen livssituasjon og bidra til en tryggere hverdag for brukerne og deres pårørende. Dette er et satsingsområde for Aleris. TILBY NYE LØSNINGER

- Aleris er i dag en foretrukken leverandør innen helseog omsorgstjenester og det skal vi også være i fremtiden. Vi vet at teknologi og digitalisering blir en viktig del av helseog omsorgstjenestene fremover på samme måte som i alle andre deler av samfunnet, sier direktør for forretningsutvikling og velferdsteknologi, Geir Lægreid, i Aleris Omsorg Norge. Velferdsteknologi er allerede begynt å bli en viktig del av Aleris sine kunder og ansatte sin hverdag. Våren 2015 etablerte de sitt responssenter for trygghetstjenester og i februar 2016 kom Caretech AS inn som datterselskap. Det skjer også mye spennende rundt på deres virksomheter. 28

Aleris sitt datterselskap, Caretech AS, ble startet av Petter Stølen og Jonas Haavik på bakgrunn av overbevisningen om at teknologi og tjenesteinnovasjon sammen kan gjøre en dramatisk forskjell i vår tilnærming til helse og omsorg; livene til de som trenger hjelp i hverdagen for en mest mulig trygg og uavhengig tilværelse. Idag er gründer Petter Stølen på besøk og møte hos en av deres kunder og pilot prosjekter – Holmestrand bo- og behandlingssenter, Rove gård og omsorgsboliger og Rovebakken omsorgsboliger i Vestfold. De tre har tilsammen over 100 plasser som omfattes av teknologien. - Holmestrand har hele tiden vært offensive og ambisiøse med velferdsteknologi i sin tjeneste leveranse, sier Stølen. DIGITALT NATTILSYN

Holmestrand har blant annet et pilotprosjekt på digitalt natt-tilsyn fra 2013-2017. Dette innebærer blant annet bruk av sensor som registrerer og varsler bevegelse på dører, sengesensor som registrer om beboeren

er i sengen eller ikke og GPS for beboere, ofte personer med demens, som kan få gå ut uten frykt for at de blir borte. Alarmanlegget med trygghetsalarm er også digitalisert, slik at det viser posisjonering for hvor beboeren er. - Det har vært en periode med mye prøving og feiling, med mange utfordringer og endringer underveis. Men når vi har fått alt til å fungere er vi fornøyd, sier prosjektleder Solfrid Nilsen. - Men for å komme dit har vi vært avhengig av en god prosjektleder. Det har vi hatt. Hvis ikke blir det ikke prioritert og fulgt opp i en ellers travel hverdag. Vi trodde vel i starten at dette var oppe og gikk på et kvarter. Det viste seg jo å være betydelig mer omfattende, sier tjenesteleder Ambjørg Akerholt. Innføringen av velferdsteknologien innebærer at teknologien møter en ny sektor, noe som har ført til en bratt læringskurve for både leverandør og ansatte. - I helsesektoren må teknologien fungere, enkelt og greit. Det er ikke rom for noe annet. Det har vært mye frustrasjon og usikkerhet på veien mot å skape stabilitet og trygghet. Men med godt samarbeid, kontinuerlige tilpasninger og oppgraderinger har det blitt en ny hverdag med skreddersydd teknologi som gir bedre kvalitet, kontroll og oversikt for de ansatte. Og ikke minst for mange beboere betyr det økt frihet, mobilitet, trygghet og livskvalitet, sier Stølen i Caretech AS,

EKSEMPLER PÅ VELFERDSTEKNOLOGI: DIGITALE NØKLER: Nøkkelfritt låssystem

med individuelt oppsettbar sensorlås som benytter seg av digitale nøkler, i tillegg til å være et supplement til alarm. Om beboeren ikke skal bevege seg utenfor leilighetens sin i et bestemt tidsrom, vil det gå en alarm til personalet når døren åpnes i dette tidsrommet.

SAMARBEID. Både prosjektleder, tjenesteledere og leverandøren Caretech har jobbet og samarbeidet tett for å videreutvikle og forbedre velferdsteknologien de benytter for sine brukere.

AVANSERT TRYGGHETSALARM: Aleris GPS Pro-alarmTM er alarmsystemer som har flere innebygde funksjoner utover selve alarmknappen og fungerer er både i og utenfor boligen. Denne kan spore både beboerne inne på institusjonen, og i individuelt oppgitte områder ute. Det vil gå en alarm til personalet kun når beboeren beveger seg utenfor denne sonen. TRÅDLØS ALARMSENDER: Alarmknapp

med innebygd posisjonering. Alarmsenderen kan brukes som armbånd, henges rundt halsen eller festes med clips. Enheten kommuniserer med nettverksposisjonpunkter for sporing som gir eksakt posisjon til brukeren ved alarm.

SATSER. Direktør for forretningsutvikling og velferdsteknologi, Geir Lægreid, i Aleris Omsorg forklarer at de satser på velferdsteknologi og nye, innovative løsninger.

KOMMET FOR Å BLI

Stølen forklarer at han regner med at den utviklingen man opplevde med telefonen og mobilen på 25 år vil skje på fem år innen velferdsteknologien. - Velferdsteknologien har kommet for å bli, og det vi ser nå er bare starten, sier han. Den nye teknologien krever god informasjon til alle, fra ansatte til beboere og pårørende. - Og ikke minst god og tilstrekkelig opplæring i de nye, digitale verktøyene og rutinene. Det har vist seg å være ekstra utfordrende i et kvinnedominert yrke hvor læringsterskelen på ny teknologi blant de godt voksne er ganske høy, sier tjenesteleder Tone Næss som håper velferdsteknologi blir en naturlig del av pensum for fremtidens helse-studenter. - Velferdsteknologien gir uante muligheter. For eksempel bidrar det til at man kan bo lenger hjemme, og er eneste fornuftige

mulighet for heldøgns omsorg i eget hjem, sier tjenesteleder Gunn-Kristin Hagen. FORTSATT VARME HENDER

Direktør Geir Lægreid kan berolige de som frykter teknologi og roboter vil erstatte den menneskelige pleien og kontakten. - Teknologien vil ikke erstatter de varme hendene , men er et supplement. Vårt helsepersonell er alltid tilgjengelig og i nærheten når det trengs. Teknologi gjør at brukerne får mer og bedre hjelp da de har teknologien i tillegg til pleieren. For helsepersonellet betyr det at de kan betjene eller hjelpe flere pasienter/kunder ved bruk av digitale løsninger, sier han. - Det er som en pårørende har sagt: ”Det er samme for meg, så lenge mutter har det bra”, avslutter Tone Næss.

”MEDISINKLOKKEN”: Konfigurerbar medisindispenser med varselsystem som porsjonerer ut riktig dosering, og gir beskjed når bruker skal ta sin medisin. Minner pasienten på å ta medisinen, forhindrer misbruk og varsler til webportalen om bruker ikke tar sin medisin. BEVEGELSESSENSOR: Registrere

bevegelse, og samler dette i webportalen. Ansatte kan dermed se om brukeren beveger seg eller ikke. SØVNSENSORER: Sengematte som registrerer om brukeren ligger i sengen. Registrerer om de er oppe og vandrer, alarm om de er lenge borte fra sengen og registrere om pasienten har ligget for lenge. SENGESENSOR. Felles begrep for sensorer

tilknyttet seng som gir informasjon om tilstedeværelse, puls , åndedrett, epileptiske anfall etc. Brukes til å varsle til personell via web-portalen om tilstand ved brukeren. For eksempel registrerer om de er oppe og vandrer, alarm om de er lenge borte fra sengen og registrere om pasienten har ligget for lenge. 29

Ti år med tjenesteinnovasjon Da Liselott Kilaas i 2006 begynte som administrerende direktør i Aleris i Norge ønsket hun å koble sin erfaring fra konkurranseutsatt næringsliv med de gode fagfolkene. Når hun nå gir seg etter ti år – de siste tre årene som konsernsjef – har Aleris gått fra 160 til 3500 ansatte og nådd 2,8 milliarder i omsetning bare i Norge. Liselott mener brukerne av tjenestene har vært med å bygge Aleris. TEKST: JULIE C. BORCHGREVINK FOTO: THOMAS CARLGREN

HVILKE FORVENTNINGER HADDE DU TIL JOBBEN DA DU BEGYNTE I 2006?

- Tanken var å videreutvikle det som var og samtidig skape noe helt nytt og innovativt. Fordi jeg ikke hadde erfaring fra helse og omsorg, var det viktig å samle gode ledere med solid fagkunnskap rundt meg. Min ledergruppe har også vært flinke til å plukke ut ledere under seg igjen. Jeg tror det er viktig å erkjenne at uten det riktige teamet rundt seg, får man ikke til noe som helst. HAR JOBBEN VÆRT SOM FORVENTET?

- Nei, det har vært en mye morsommere jobb enn forventet! Jeg har alltid likt å lede. Det er veldig givende å se at jobben man gjør gir resultater i form av nye og 30

bedre tjenester flere benytter seg av, flere arbeidsplasser og en styrket arbeidskultur. Hver dag har gitt spennende diskusjoner og muligheter. Jeg har gledet meg til jobben hver eneste dag. Aleris har virkelig mange dyktige og løsningsorienterte medarbeidere. HVORDAN MENER DU BRUKERNE SELV HAR VÆRT MED OG BIDRATT?

- De fleste som kommer til Aleris har et valg: De velger å bli pasienter, oppdragsgivere eller tjenestemottakere. Derfor har vi vært bevisste å tilpasse tjenestene etter de som velger oss. Vi har jobbet med å være på de rette møteplassene og fange opp hva som er behovet til folk der ute. Uten behov, ville det ikke vært rom for oss

eller andre private aktører i det hele tatt. Vi har også satset mye på service- og kvalitetsutvikling. Noe av det første jeg gjorde i Aleris for over ti år siden var å få i gang pasienttilfredshetsundersøkelser. Kundeundersøkelser hadde vært benyttet i lang tid i andre bransjer, så vi tenkte hvorfor skal ikke folk få si hvordan de opplever et besøk på et sykehus eller sykehjem? Tilbakemeldinger er utrolig verdifullt i vår tjenesteutvikling. Aleris var først ute med slike pasienttilfredshetsundersøkelser, og disse har siden blitt videreutviklet og integrert i vårt kvalitetssystem. HVORDAN GJØR MAN KUNDEUNDERSØKELSER I HELSE OG OMSORG?

- Vi spør hva brukere og oppdragsgivere

mener om oss. Vi var for eksempel de første som innførte HappyOrNot-målinger på sykehus og medisinske sentre. Da fanger vi opp de mest direkte tilbakemeldingene vi kan få. Vi spør oppdragsgivere om de vil bruke oss igjen, og brukerne i ulike brukerundersøkelser. Med systematisk registrering av tilbakemeldinger kan vi forbedre tjenestene, identifisere nye behov og se hvor vi skal satse. Men helse og omsorg har fortsatt mye å hente innenfor service. Aleris ruller derfor nå ut et kundeopplevelsesprosjekt vi tror vil gi enda høyere tilfredshet hos alle som kommer til oss. HVA ER DET VIKTIGSTE FOR Å LYKKES MED Å LEDE ET STORT OG KOMPLEKST HELSEFORETAK?

- Å få fagfolket med seg er helt avgjørende. Det er viktig med en klok rollefordeling mellom ledelse og fag. Jeg blander meg for eksempel aldri inn i medisinsk- eller omsorgsfaglige beslutninger. Jeg har enormt med respekt for fagfolkene våre. Min oppgave er å bruke erfaringen fra næringsliv, strategi, logistikk, ledelse og profilering på en måte som gir fagfolkene handlingsrommet de trenger for å gjøre en best mulig jobb. Fornøyde ansatte er en forutsetning for å kunne levere gode tjenester. HVORDAN HAR DU JOBBET FOR Å TA ALERIS DIT FORETAKET ER I DAG?

- Det er et resultat av samlet innsats i alt fra strategi og planlegging, innovasjon, teknologiutvikling, økonomistyring, kvalitet og gjennomføring på mange nivåer. God økonomistyring og en klok ressursforvaltning er helt avgjørende om vi skal opprettholde dagens helseog omsorgstilbud i fremtiden. Vi har også tenkt langsiktig og verdibasert. Vårt verdigrunnlag er bygget på FNs Global Compact, og vi har en langsiktig samarbeidspartner i Røde Kors. Vi har gått inn for å være en etisk ryddig og gjennomsiktig organisasjon som tåler kritiske spørsmål, og satt av tid og ressurser til å opplyse og gi informasjon. Alt dette tror jeg har bidratt til å ufarliggjøre virksomheten i mange miljøer. HVORDAN FORKLARER DU DEN STORE VEKSTEN FOR ALERIS I NORGE?

- Da Aleris ble etablert i 2005 hadde det vært lite konkurranse i helse og omsorg. Vi kom inn da tiden var moden for en

utfordrer som tenkte nytt, og så at systemer lot seg forandre. Dermed fikk vi ganske fort til endringer som har medført bedre tilbud. Flere og flere har valgt oss, og dermed har virksomheten vokst. Så vi har vært heldige med timingen men også utnyttet mulighetene godt. Og ingenting av dette hadde gått uten flinke folk på alle nivåer. Vi har også hatt eiere som har latt oss investere og supplere tilbudet til glede for brukerne. HVA ER DU MEST STOLT AV?

- Det er vanskelig å trekke frem enkeltting. Noen av høydepunktene har helt klart vært å få være med ute i driften og se hvordan medarbeidere står på for å gi pasienter, beboere og brukere det de trenger. Jeg er også stolt av Kreftsenteret vårt. Her gikk vi inn på et nytt felt og har virkelig bidratt til innovasjon. Jeg vil også trekke frem Kom Nærmere-revyen i Bergen. Når du sitter der og ser forestillingen og vet det er kollegaer som har fått frem en så sterk historiefortelling fra ungdom i barnevernet, blir jeg veldig stolt. HVORDAN TROR DU HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN VIL UTVIKLE SEG I FREMTIDEN?

- Flere skal ha omsorg og helse og det blir færre til å gi den. Vi vil hjelpes av teknologi og nye samarbeidsformer. Selv om teknologi aldri vil ta over helse og omsorg, tror jeg det er et tidsspørsmål før en del oppgaver mennesker gjør i dag blir erstattet eller assistert av ulike typer teknologi i langt større grad. Helse og omsorg har vært flinke til å ta i bruk avansert medisinsk-teknisk utstyr i behandling. Men vår bransje har ikke vært best innenfor digitalisering og teknologi. Jeg tror det blir viktig å se på teknologi som en fasilitator i stedet for en trussel. Teknologi betyr ikke kutt i bemanning og varme hender. Teknologi brukt riktig frigjør tvert imot tid slik at ansatte får større muligheter til verdiskapende arbeid. HVA HAR VÆRT MEST KREVENDE MED JOBBEN?

- Jeg synes egentlig ikke jobben har vært så krevende. Det vanskeligste har nok vært uønskede hendelser, og det viktigste har vært den kontinuerlige oppfølgingen vi har av medisinsk kvalitet i alle ledd. Høy kvalitet er helt avgjørende for å drive tjenester innen helse og omsorg: Om

tilbudet vårt ikke er av god kvalitet, blir vi ikke valgt verken av oppdragsgivere eller privatpersoner og da forsvinner grunnlaget for driften. Vi har derfor satset sterkt på kvalitets- og forbedringsarbeid. Å lære av feil er svært viktig. Kvalitetssystemet vårt sørger for at uønskede hendelser registreres og følges opp, slik at vi raskt kan gjøre eventuelle nødvendige endringer og våre brukere kan føle seg trygge. HAR DU NOEN RÅD TIL FREMTIDIGE HELSELEDERE?

- Det må være at det er helt avgjørende å finne gode ledere med fagkompetanse og fagforståelse. I Aleris har vi jobbet frem egne lederutviklingskurs for å øke kompetansen hos lederne våre. Vi jobber også med å identifisere og utvikle fremtidige ledertalenter i organisasjonen. Vi måler og følger opp våre ledere tett gjennom årlige leder- og medarbeiderundersøkelser. Gode ledere på alle nivåer er grunnlaget for en vellykket virksomhet. HVA SKAL DU GJØRE FREMOVER?

- Jeg skal fortsatt bidra i næringslivet. Erfaringen fra Aleris er spennende å ta med seg videre. Jeg opplever at det både i annet næringsliv og blant beslutningstakere er stor interesse for hva Aleris har oppnådd, fra å være en helt ukjent aktør til posisjonen vi har i dag.

LISELOTT KILAAS

Erfaring 2013-2017 Konsernsjef Aleris Group 2009-2013 Administrerende direktør Aleris Norge og Danmark 2006-2013 Administrerende direktør Aleris Norge 1997-2006 Direktør i Stentofon, Administrerende direktør i Zenitel ASA 1988-1997 Partner PA Consulting Utdannelse 1987 MBA, IMD Lausanne 1983 M.Sc. Matematisk statistikk, Universitetet i Oslo UiO Fakta Aleris i Norge • Fra 161 millioner kroner i omsetning i 2005 til 2,8 milliarder kroner i 2015 • Fra 160 medarbeidere i 2005 til 3500 medarbeidere i 2015

TEMA: LITT AV HVERT

Ny konsernsjef og styreleder i Aleris

Alexander Wennergren Helm

Rickard Gustafson

Styret i Aleris har utnevnt Alexander Wennergren Helm til ny konsernsjef for konsernet. Han kommer fra en stilling som administrerende direktør i Hultafors Group. Alexander tiltrer tidlig i 2017 og vil etterfølge Liselott Kilaas som har hatt oppdraget i tre år. Aleris har under Liselotts ledelse vokst både gjennom oppkjøp og organisk vekst. Det gjør at Aleris nå står på en bra plattform å bygge videre på for å ta neste skritt. Styret vurderer at Alexander Wennergren Helm kommer til å bidra med nye og verdifulle perspektiver. Konsernsjef i SAS Rickard Gustafson ble i september 2016 utnevnt til ny styreleder i Aleris. Han har lang erfaring fra lederstillinger innen internasjonale tjenesteleverandører.

Flere nye respiratorteam/ hjemmeteam Aleris Respiratorteam/hjemmeteam er et helhetlig, tilgjengelig tjenestetilbud til klienter i alle aldre og som er avhengig respirator eller som har andre omfattende behov, i deres eget hjem. Oppdragene varierer i lengde ut fra behov og gjøres på oppdrag fra kommuner. Tjenesten ligger under hjemmetjeneste og er ikke etter vedtak om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Teamene skreddersyr og koordinerer tjenestene rundt klientene slik at deres behov for behandling og pleie, livskvalitet, integritet, medbestemmelsesrett og privatliv blir ivaretatt. Tjenesten er nå utvidet og finnes nå i Aleris Omsorg Norge Region Sør Skien og Region Midt-Norge. Aleris skal utvide tilbudet til alle regioner. Fagansvarlig koordinator nasjonalt er Unni Hagen. Tlf: 920 25 871, unni.hagen@aleris.no

Pøbelprosjektet går sammen med Aleris

Stor interesse for Aleris ved Investors 100 års-jubileum Kronprinsesse Victoria, Prins Daniel og Sveriges statsminister Stefan Löfven var tre av mange besøkende da Aleris hadde stand på vår eier Investors 100-årsjubileum i oktober 2016. Aleris’ bidrag var en stand der besøkende hadde mulighet til å prøve vår Videodoktor, samt få en digital omvisning av Aleris Kreftsenter i Oslo. Kreftsenteret ble presentert via en stor digital skjerm med fakta og uttalelser fra fire leger ved senteret. Kvalitetsdirektør Cecilie Gundersen og radiolog Wolfgang Picker ved Aleris Kreftsenter i Oslo sto på standen. Mange interesserte hadde online konsultasjon med videodoktoren og det var stor enighet om at dette vil være en naturlig del av fremtidens helsetjenester. Mange var også nysgjerrige på hvorfor vi har etablert et Kreftsenter og hva som skiller vårt tilbud fra det offentlige, og de syntes det var spennende å få høre både om vår diagnostiske kompetanse og Aleris’ forskningssamarbeid med Karolinska Institutet.

Aleris Omsorg Norge og Pøbelprosjektet går sammen for å styrke tilbudet til mennesker som av forskjellige årsaker står utenfor arbeidslivet. - Å gå sammen med Aleris gir Pøbelprosjektet mulighet til å løfte prosjekter og rulle ut ideer på en måte som ikke har vært mulig tidligere. Nå kan vi ta det sosiale entreprenørskapet et steg videre og skape rom for flere pøbler over hele landet. Dette er en god dag for samfunnet og ikke minst for alle pøbler der ute, sier gründer og Pøbelideolog Eddi Eidsvåg. Pøbelprosjektet sammenfaller godt med Aleris’ landsdekkende virksomhet og lange erfaring med å skaffe arbeidstrening og aktivitetstilbud til ungdom i barnevernet, og til voksne innenfor psykisk omsorg. Aleris har også erfaring med tilbud til ungdom og voksne med rusproblemer. Aleris kjøpte aksjene i Pøbelprosjektet AS med virkning fra 2. desember 2016. Inntil videre fortsetter Pøbelprosjektet AS og Aleris Ungplan & BOI AS som to separate juridiske enheter.

Ønsker du å bli familiehjem? Vi søker etter stabile hjem, med trygge voksne omsorgspersoner som liker å gjøre en forskjell. /alerisfamiliehjem Vårt mål er å gi barn og unge som er under omsorg av barnevernet en mulighet for personlig vekst og utvikling i trygge omgivelser. Våre familiehjem beskriver dette som et meningsfylt, utfordrende og spennende arbeid. Vi tilbyr: • Et profesjonelt nettverk med faglig og praktisk støtte • Opplæring og regelmessig veiledning • Tett oppfølging fra faste familiehjemsveiledere • Forsterkningstiltak i og rundt familiehjemmene etter behov • Arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning • En organisasjon i utvikling med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver

Mer informasjon Se: www.aleris.no/familiehjem Ring oss for en uforpliktende samtale på tlf.nr. 95 33 05 98, eller send oss en e-post: parisa.afradi@aleris.no

Jobbe hos oss Vil du være med og bygge det mest personlige og verdsatte selskapet i helseog omsorgssektoren? Vil du bidra med nye og bedre løsninger som gjør at vi kan gi den beste omsorgen til de som trenger oss, og som bruker tjenestene våre? Aleris er opptatt av helheten og er virksomme gjennom hele helseog omsorgskjeden. Det betyr at vi har stor bredde. Vi er til stede innen så vel primær- og spesialhelsetjenesten som eldreomsorg og psykisk omsorg for ungdommer og voksne

. Ledige stillinger finner du på: www.aleris.no/Om/Jobb-i-Aleris/ og på Aleris’ side på finn.no

Aleris har i 2016 for første gang utarbeidet en konsernfelles årsrapport. Rapporten for 2015 er nå klar på norsk. Rapporten finner du på aleris.no

ALERIS ER NORGES STØRSTE AKTØR INNENFOR HELSE OG OMSORG MED VIRKSOMHET I HELE LANDET. ALERIS har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. ALERIS tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern. ALERIS tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens. ALERIS tilbyr drift av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Foto forside: Jo Michael Figueiredo

Se www.aleris.no for mer informasjon.