Aleris velferdsprofitørene 2017 web by AlerisNorge

VelferdsprofitĂ¸rene

Vi må samle ressursene og tenke nytt for å bevare dagens nivå på velferdstjenestene for de virkelige velferdsprofitørene – nemlig fremtidens eldre.

220 000 nordmenn

272 000 nordmenn

354 000 nordmenn

over 80 år, 117 000 av

over 80 år, 144 000 av

over 80 år, 187 000 av

dem trenger pleie- og

dem vil trenge pleie- og

omsorgstjenester

2015

2025

2030

Innledning Det er mye snakk om profittfri velferd i Norge og at vi som en privat tilbyder er velferdsprofitører. Dette mener vi er en lite relevant problemstilling når behovet for omsorgstjenester øker, det blir færre til å utføre tjenestene og kommunene får strammere økonomi. Vi i Aleris Omsorg Norge mener dessuten det er mange velferdsprofitører. Først og fremst er det de som nyter godt av vårt bidrag til eldreomsorgen: våre beboere, deres pårørende, våre ansatte, våre oppdragsgivere og samfunnet for øvrig. Det er vi glade for.

BEBOERE er velferdsprofitører fordi de får økt valgfrihet 1. VÅRE og får dra nytte av den omsorgs-kompetansen som vi kan tilby. Samtidig er de garantert den samme kvaliteten i tjenesten som ved offentlige sykehjem.

OG PÅRØRENDE er velferdsprofitører fordi deres 2. FAMILIE kjære får den samme omsorgen som de ville fått i kommunen, utført av en privat aktør men i offentlig regi – med akkurat de samme strenge kravene som det offentlige stiller til sykehjemmene de selv driver

SAMFUNNET for øvrig er velferdsprofitør fordi private 4. omsorgsaktører bidrar med ressurser, kompetanse og innovasjon til å løse velferdsoppgaver som det offentlige ønsker og trenger bistand til.

OPPDRAGSGIVERE er velferdsprofitører fordi private 3. VÅRE aktører gir dem flere valgmuligheter og økt fleksibilitet til å sette bort tjenester de av ulike årsaker ikke ønsker eller har mulighet til å drive selv.

ANSATTE er velferdsprofitører fordi de får jobbe med 5. VÅRE viktige oppgaver i et innovativt miljø, med gode arbeidsvilkår. De fleste av våre ansatte er fagorganiserte.

En realitetsorientering Kjære deg som leser, Frem mot 2025 og 2030 vil behovet for omsorgstjenester i Norge øke og bli mer kostbart for våre kommuner. Lavere oljepriser fører til at vi får langt mindre penger til å finansiere disse tjenestene. Samtidig blir det færre yrkesaktive bak hver pensjonist, altså langt færre til å utføre tjenestene. Det er bred enighet om at dette gjør at vi i fremtiden blir nødt til å tenke nytt rundt hvordan vi bruker landets samlede ressurser innen omsorgen. Med dette som bakteppe mener vi det er et kortsiktig og dårlig alternativ å utestenge enkelte omsorgsaktører kun begrunnet med ideologi og eierform, og uten å presentere en plan for hvordan vi skal klare å opprettholde dagens velferdsnivå i en fremtid med langt flere eldre hjelpetrengende, mindre penger og færre til å utføre tjenestene. Eldreomsorg har som alle andre områder behov for innovasjon, nye ideer og kontinuerlige forbedringer for å utvikles og forbedres. Vi mener det er uforsvarlig politikk overfor kommende generasjoner dersom enhver endring eller forbedring gjort av en privat aktør innenfor sykehjemsdrift, automatisk skal tolkes dit hen at den har negativ effekt på lønn og arbeidsvilkår. Spesielt når dette blir hevdet og gjentatt til det kjedsommelige uten at det er gjort undersøkelser som kan bekrefte påstanden. Vi har laget denne brosjyren for å orientere politikere, velgere, pårørende, brukere og folk for øvrig om hvordan vi som privat omsorgsaktør ser på fremtidens velferdstjenester. Hvorfor vi mener det er viktig at vi spiller på lag innen omsorgsfeltet og ikke minst, betydningen av at alle krefter slipper til for å bidra til en god eldreomsorg i fremtiden. Vi presenterer eksempler fra vårt kontinuerlige innovasjonsarbeid innen omsorgstjenester, og en liste over myter og feilaktige påstander som preger omtalen av oss som private aktører. Vi håper brosjyren vekker interesse. Ta kontakt med oss hvis dere har spørsmål – vi svarer gjerne

Med vennlig hilsen.

Erik Sandøy, Administrerende direktør Aleris Omsorg Norge

OMSORGSBEHOVET VIL Ã&#x2DC;KE OG BLI MER KOSTBART FOR KOMMUNENE

Den store veksten i behovet for omsorgstjenester gjør at det trengs mange flere hender innen helse og omsorg. Ifølge prognoser fra SSB trenger vi 57.000 nye helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere innen 2035 . Det betyr at over 3000 unge må velge å utdanne seg innen helsefag hvert eneste år de neste årene. Selv ut fra nøkterne forutsetninger om demografi og standardforbedringer av helsetjenestene, mener SSB at bemanningsbehovet innenfor helse og omsorg vil øke sterkt fremover, og da særlig etter 2020. Trolig er en dobling i løpet av de kommende 50 årene et forsiktig anslag . For å klare å dekke dette behovet holder det ikke bare at arbeidskraften i økende grad velger helse- og omsorgssektoren som arbeidsplass fremfor andre næringer. SSBs analyser viser også at det å opprettholde dagens skattefinansierte velferd vil kreve at skattesatsene økes relativt kraftig i alle år etter 2025 (SSB 2016). Ofte fremstilles de demografiske endringene vi går i møte som en ukontrollert eldrebølge som plutselig vil skylle inn over landet. Sannheten er at, ja, vi har store utfordringer foran oss, men vi har tid og mulighet til å finne en bærekraftig løsning. Men, det krever at politikerne tar ansvar og det må skje raskt.

Parallelt med det økte behovet for arbeidskraft, får vi mindre penger til å finansiere tjenestene med. Det gir ytterligere økt press på velferdstjenestene. En sykehjemsplass koster ifølge SSB i snitt ca. 1,1 millioner kroner årlig.

Parallelt med det økte behovet for arbeidskraft, får vi mindre penger til å finansiere tjenestene med. Det gir ytterligere økt press på velferdstjenestene. Norge er i en situasjon med lav oljepris, økt bruk av oljepenger og fallende sysselsetting. OECD advarer om at avkastningen fra oljefondet kan bli langt svakere enn vi har sett for oss . Behovet for omstilling, digitalisering og «et grønt skifte» diskuteres flittig, og mange er usikre på hvilke konsekvenser disse endringene faktisk kommer til å få. Til og med borgerlønn diskuteres som et alternativ når mange tradisjonelle jobber forsvinner. Det vil bli et økende misforhold mellom folks forventning til velferdstjenestene og hva fellesskapet faktisk vil kunne tilby av budsjetter og personell.

Det blir stadig ﬂere eldre og pleietrengende

220 000 nordmenn

272 000 nordmenn

354 000 nordmenn

over 80 år, 117 000 av

over 80 år, 144 000 av

over 80 år, 187 000 av

dem trenger pleie- og

dem vil trenge pleie- og

omsorgstjenester

2015

2025

2030

I dette bildet er det uansvarlig å tro at man kan utestenge enkelte omsorgsaktører på grunn av ideologi og eierform, og uten å presentere en konkret løsning på fremtidens store utfordringer.

- og færre yrkesaktive til å utføre tjenestene I dag er vi i snitt rundt 2,5 yrkesaktive bak hver pensjonist. Eller mer korrekt 2,5 i yrkesaktiv alder, noe som gjør situasjonen desto mer dramatisk. I 2060 vil vi kun være 1,5. Situasjonen vil dessuten bli mer krevende i mindre kommuner enn i større. Dagens velferdsløsninger vil ikke være bærekraftige.

helt nytt på hvordan vi bruker landets samlede ressurser innen omsorgen. Vi må rett og slett jobbe smartere. Det er meningsløst å bruke tid og ressurser på å konstruere konflikter mellom ulike aktører innenfor den samme omsorgen med samme oppgave og mål, når vi ikke har noen løsning på våre felles utfordringer.

Når utviklingen i behovet og etterspørselen i helse- og omsorg viser så tydelig at alle gode krefter må bidra, er det merkelig at enkelte sterke politiske krefter ikke bruker tid på å bidra med løsninger. I stedet brukes det mye tid og ressurser på å konstruere og spre et skremmebilde som reflekterer deres ideologisk baserte virkelighetsforståelse.

Vi må samle kreftene, løfte blikket og finne den beste løsningen i samarbeid for å sikre fremtidens velferdstjenester. God ressursforvaltning og innovasjon i tjenesteyting innen omsorgen vil bli svært viktig i årene som kommer, helt uavhengig av om tjenesten er offentlig eller privat drevet.

Sannheten er at vi aldri vil klare å skaffe nok hender til å dekke fremtidens behov. Det er også bred enighet om at vi ikke alene vil kunne betale oss ut av omsorgsutfordringene og at vi må tenke

2017

2060

2,5 yrkesaktive bak hver pensjonist

1,5 yrkesaktive bak hver pensjonist

Aleris drev Søreide sykehjem i 12 år siden sykehjemmets oppstart. Etter at Bergen kommune tok over driften av sykehjemmet viser det seg at sykehjemmet drives langt billigere enn kommunen hadde regnet med. Kritikere av kommersiell drift tolker det som at oﬀentlig og privat drift er like eﬀektiv. Vi tror årsaken vel så gjerne er at kommunen beregnet for store

kostnader fordi kommunen overtok en drift som var mer eﬀektiv enn det de selv leverer ved sine andre sykehjem. Slik kunnskapsoverføring og innovasjon forsvinner dersom private ikke får lov til å bidra. Dermed blir driften dyrere og det blir mindre penger til andre oﬀentlige oppgaver.

Store oppgaver som krever innovasjon og nytenking

Det er store oppgaver som skal løses innenfor fremtidens eldreomsorg. Aleris mener det haster med å tenke nytt, bredt og innovativt for å skape et samfunn som skal inkludere en langt større andel eldre enn i dag.

•

Kan et samarbeid med utbyggere og arkitekter bidra til å få bygget flere boliger som er tilpasset eldres behov og ønsker, så de kan bli boende hjemme lenger med trivsel og livskvalitet livet ut?

Aleris er enig i at styrkede hjemmetjenester og velferdsteknologiløsninger i hjemmet vil bli en sentral del av fremtidens omsorg, og dette er et viktig satsingsområde også for oss. Vi mener likevel at omsorgstjenestene også må se på andre former for innovasjon.

•

Kan vi etablere samarbeid der ungdom og minoriteter som står utenfor arbeidslivet hjelper eldre mens de selv er arbeidssøkende?

•

Kan vi i samarbeid med gründermiljøer etablere kunst-, kultur- og aktivitetstilbud og sosiale flater som eldre både kan bidra inn i og benytte seg av?

•

Kan hjemmetjenesten inngå samarbeid med matvareleverandører for å sette sammen matkasser spesielt tilpasset de eldres ernæringsbehov?

Vi jobber kontinuerlig med disse og andre typer problemstillinger i vår tilnærming til å skape bedre omsorgstjenester.

Møter mellom generasjonene

Det er denne type innovasjon og idéutvikling Aleris ønsker å bruke ressurser på i samarbeid med andre offentlige og private miljøer. Det er viktig at vi ikke mister fokus på hvilken rolle vi vil at de eldre skal ha i samfunnet. I skisseringen av fremtidens løsninger fremhever flere politikere at en må legge til rette for at flere eldre skal bo hjemme lengre. Det er mye riktig i dette, men VelferdsNorge kan ikke ende opp med tjenester som kun «sikrer de eldre i hjemmet» og som i praksis vil føre til at mange eldre utestenges fra sosial omgang, selvrealisering og opplevelser. Det er ikke en verdig omsorg.

«Generasjonsmøtet M» er en ekstern aktør som Aleris har valgt å inngå samarbeid med for å gi eldre på sykehjem en bedre hverdag. Uranienborghjemmet var det første private sykehjemmet med generasjonsmøter, der ungdom i alderen 14-20 år og beboere møtes til felles aktiviteter og opplevelser. Aleris har i dag generasjonsmøter på fire sykehjem: Risenga, Kantarellen, Vestre Nes og Uranienborg. I tillegg til å være en annerledes aktivitet for beboerne så er disse møtene viktige for trivsel og læring for både unge og eldre. Flere av de eldre beboerne har lite sosial kontakt utenfor hjemmet, og det er også mange unge som har lite kontakt med eldre mennesker i hverdagen. Disse generasjonsmøtene koster så lite og gir så mye, og er noe vi kommer til å utvikle videre ved våre sykehjem.

Vanlige misforståelser om og feiloppfatninger av privat omsorg

mer effektivt. Private har dessuten en ekstra motivasjon for å drive effektivt. Vi har ikke mulighet til å drifte med underskudd over tid, og vi vinner ikke neste anbud dersom vi drifter dårlig.

Påstand: «Det er ikke mulig å drifte like bra og billigere» - «De private kan ikke drive mer eﬀektivt uten at det går på bekostning av de ansatte» Dette er en av de mest vanlige feilslutningene vi møter, og den reflekterer verken den virkeligheten vi, våre oppdragsgivere, ansatte eller brukerne opplever. Med riktig bemanning, høy fagkompetanse, gode ledere og god drift med redusert sykefravær kan både offentlige og private omsorgsaktører drive

Sykehjem trenger, som alle andre bransjer, innovasjon og utvikling. Det er feil at enhver endring eller forbedring gjort av en privat aktør innenfor sykehjemsdrift skyldes dårligere lønn og arbeidsvilkår. Hvis de som er motstandere av privat omsorg mener det er umulig å drifte like bra og billigere uten at det går på bekostning av de ansatte, så har de gitt opp å sikre fremtidens omsorgsoppgaver. Det er i så fall sørgelig, fordi det er nemlig den eneste måten vi sammen kan klare å sikre omsorgsoppgavene på. Med god og effektiv drift bidrar vi til en bærekraftig ressursforvaltning, slik at også dagens unge kan få samme nivå på velferdstjenestene når de blir gamle.

Påstand: «Det finnes ingen fordeler med å konkurranseutsette omsorg» Fremtidens behov viser at vi trenger en omsorgsdugnad der alle gode krefter er med for å opprettholde kvaliteten i velferdstjenestene. De private er en del av denne dugnaden allerede og bidrar med ressurser, mangfold, kvalitet, innovasjon, kunnskap og erfaring i tett samarbeid og samvirke med det offentlige. Et viktig aspekt som dessverre ofte overses er valgfriheten til de eldre. Private aktørers bidrag er med og øker valgmulighetene for eldre. Det er en umyndiggjøring å frata de eldre retten til medbestemmelse over hvor de vil bo og hvilke tjenester de ønsker å motta.

Påstand: «Ideelle og private omsorgsaktører er helt forskjellige» Både ideelle og private omsorgsaktører jobber for akkurat det samme målet, nemlig å gi best mulig tjenester til beboere og brukere, og å være et bidrag til og en samarbeidspartner for en god eldreomsorg i Norge. Engasjementet og omsorgen er den samme. Så enkelt er det. Ved å uriktig tillegge private omsorgsaktører andre motiver bak omsorgen mistenkeliggjør man arbeidsplassen til titusenvis av dyktige omsorgsmedarbeidere uten at det er noe grunnlag for det.

Vi legger ned mye arbeid i å skape best mulig kvalitet og innhold for beboerne på våre sykehjem, slik at de får en meningsfull hverdag med høy livskvalitet. Som ledd i dette jobber vi kontinuerlig med å forbedre våre tjenester, tenke nytt, og knytte til oss gode eksterne samarbeidspartnere som kan bidra med ulike tilbud som er til beste for beboerne.

Påstand: «Konkurranseutsetting gir ansatte dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår» Det er kommunen, og ikke den private aktøren, som avgjør kvalitetskrav, bemanning og hva driften skal koste. Aleris er opptatt av å ha gode og ordnede arbeidsvilkår slik at vi kan rekruttere dyktige ansatte. Det lykkes vi med i dag.

Påstand: «Det oﬀentlige kan drifte like lønnsomt ved rekommunalisering» Selvsagt kan kommunene drifte like lønnsomt ved en rekommunalisering, og dette er utelukkende positivt. Vi mener likevel at omsorgsaktører som leder an i innovasjon og bedre drift kan være et viktig bidrag for nye løsninger, også i de offentlige omsorgstjenestene. Private må innovere da dette er et insentiv som følger av anbudsordningen. Gjensidig læring og etablering av «beste praksis» vil bidra til å ta de samlede omsorgstjeneste nærmere en bærekraftig, fremtidig løsning. I den unødvendig politiserte debatten rundt offentlig og privat omsorg så har motstanderne av konkurranseutsetting en tendens til å lukke øynene for de innovasjonene som skjer – ikke bare ved virksomhetsovertagelse – men også gjennom et styrket samarbeid og kunnskapsoverføring mellom de ulike omsorgsaktørene i en kommune

Aleris Omsorg AS er medlem i NHO Service, den nest største landsforeningen i NHO. Vår tariffavtale er Pleie- og omsorgsoverenskomsten. Vi har lokale protokoller som gir bedre vilkår enn Pleie- og omsorgsoverenskomsten, som er en minstelønnsavtale. I forhandlinger om lønns- og ansattevilkår er det de som forhandler på vegne av Aleris og de andre medlemmene i bransjeforeningen Helse og Velferd. De fleste fagorganiserte ansatte i Aleris Omsorg AS er organisert i Norsk Sykepleierforbund eller Fagforbundet . Forskjeller i vilkår mellom ulike tariffavtaler gjelder ikke for alle sykehjem i landet, men for Oslo. Det skyldes at Oslo kommunes tariffavtale skiller seg fra de øvrige tariffavtalene på dette feltet. Vi mener vi trenger bedre ordninger, og at vi får et mer spennende arbeidsmarked og bedre ressursutnyttelse med ordninger som sørger for god mobilitet mellom å jobbe i offentlig og privat sektor. Dette bidrar også til kunnskapsoverføring og innovasjon i omsorgen.

Påstand: «De private kutter i kvalitet og bemanning for å øke profitten» Private aktører gir et tilbud der vi legger opp driften med den kvaliteten kommunen krever, innenfor de økonomiske rammene kommunen har bestemt. Kommunen velger deretter beste leverandør som vinner av anbudskonkurransen. Kvalitet har vært vektet høyere enn pris i alle konkurranser i pleie- og omsorg de siste ti årene. Private har dermed konkurrert med offentlige og ideelle om å levere den beste kvaliteten og vunnet. Det stilles heldigvis svært strenge krav til de som skal utføre helse- og omsorgstjenester på vegne av det offentlige. Vi må ha god likviditet, egenkapital, arbeidskapital, kvalitet og godkjent kompetanse. Vi er faktisk pålagt av våre offentlige oppdragsgivere å ha profitt for å bli godkjent som leverandør av velferdstjenester. Bemanningen er kontraktfestet og kan ikke endres, og kommunene har full tilgang til når som helst å kontrollere at kontraktsbestemmelsene overholdes.

Påstand: «De private overholder ikke kontraktene og skjuler avvik» Kommunene har full innsikt i vaktlister, bemanningsplaner, arbeidskontrakter, lønnsforhold og pensjonsavtaler. Offentlige instanser har varslede og uanmeldte kontroller på våre virksomheter. Vår erfaring gjennom ti års samarbeid er at kommunene utmerket godt evner å forvalte sine midler gjennom gode kontrakter og tett kontraktsoppfølging av private leverandører.

Påstand: «Private har sugerør i felleskassa» At private aktører beriker seg på penger fra felleskassa er en urimelig påstand. Størrelsen på, og bruken av, midlene vi har til rådighet er fastsatt av våre offentlige oppdragsgivere som har gitt oss oppgaven med å løse viktige oppgaver innenfor omsorg. Oppgaver som de av ulike hensyn ikke ønsker eller kan drifte selv. Overskuddet mange kritiserer oss for, er vi pålagt å ha for å bli godkjent som en trygg leverandør av tjenester til kommunene. Tvert imot forvalter vi gjennom god drift, offentlige ressurser på en god og bærekraftig måte. God ressursforvaltning blir svært viktig i årene som kommer enten omsorgstjenestene er offentlig eller privat drevet. Søreide sykehjem er et godt eksempel der Aleris fikk etablert en svært god drift, som kommunen nå kan lære av etter at de har tatt over drift og personell. Kommunen regnet i utgangspunktet med å gå ca. 3,5 millioner i underskudd, men går i stedet 4,7 millioner i pluss. Dermed har kommunen over 8 millioner kroner til gode som de kan bruke på andre offentlige velferdstjenester til sine innbyggere. Dette er svært god ressursforvaltning, både for kommunen, kommunens innbyggere og skattebetalerne. Vi mener det er relevant å stille spørsmålet: Hva om alle landets sykehjem vært driftet like godt som Søreide? Vi tror det hadde frigitt mye penger som kunne blitt brukt til andre velferdstjenester og kommet innbyggerne til gode.

Påstand: ”Aleris betaler ikke skatt, er i skatteparadis, har uoversiktlig selskapsstruktur og tar ut store utbytter”

Aleris sine selskaper i Norge skatter til Norge. Selskapene i Sverige skatter til Sverige og selskapene i Danmark skatter til Danmark. Aleris sin eier Investor AB skatter til Sverige. Det er så oversiktlig som det kan få blitt. Siden etableringen i 2007 er det ikke tatt ut utbytte fra den norske virksomheten. Det fremkommer også av regnskapene at konsernbidragene er ført tilbake til virksomheten og ligger i

egenkapitalen. Dette er helt normal praksis for norske selskapers regnskapsførsel. All verdiskaping blir altså ført tilbake til driften og benyttet til kvalitetsutvikling og til å skape en solid virksomhet. All denne i informasjonen finnes lett tilgjengelig på internett, i mediearkiver og i våre åpne regnskaper for alle som ønsker å lære mer om hvordan Aleris er organisert, vår økonomi og hvordan vi drifter.

Eksempler på innovasjon

Ansettelse av kultur- og aktivitetsleder på Austevoll Austevoll pleie- og omsorgssenter hadde ikke aktivitør da Aleris tok over driften. Aleris ansatte derfor en aktivitetsleder som har etablert et rikt kulturprogram. Arbeidet skjer i tett samarbeid med frivillige og lokalmiljøet. For eksempel har politikere vært med på lesestund.

Risenga Restaurant På Risenga har vi ansatt en egen kokk. Tidligere fikk beboerne nedkjølt mat som varmes opp. Nå får beboerne dagsfersk mat og vin til maten for de som ønsker det. Restauranten er åpen tre timer en gang i uken, og er åpen for alle. Den er svært populær hos beboere og pårørende.

16 22

Ferietur til Tjøme

Velferdsteknologiutvikling gjennom Caretech AS

Hvorfor skal man ikke få reise på ferie lenger fordi man bor på sykehjem? Rundt 30 beboere fra Lambertseter alders- og sykehjem drar hver sommer til Røde Kors sitt feriesenter på Tjøme. Beboerne betaler ikke noe for turen, vi søker midler fra ulike fond og betaler resten selv. Tilbudet er deretter utvidet, så flere Aleris-sykehjem skal nå på ferie.

Aleris satser på velferdsteknologi-innovasjon ved å være majoritetseier i selskapet Caretech. Caretech har blant annet utstyrt Klockarkärleken i Västerås med innovative tekniske løsninger som sikrer trygg bevegelsesfrihet for demente. I Norge har Caretech blant annet prosjekter ved Holmestrand bo- og behandlingssenter, Rove gård og omsorgsboliger og Rovebakken omsorgsboliger i Vestfold.

Samarbeid med HiOA om rekruttering av studenter til eldreomsorgen.

Velferdsteknologi-pilot på Uranienborghjemmet

Styrking av praksisundervisningen i sykehjem er en pilotstudie fra et samarbeidsprosjekt mellom Lambertseter alders- og sykehjem, Aleris Omsorg og Høgskolen i Oslo og Akershus. Målet med prosjektet er å styrke veilederkompetansen ved sykehjemmet, samt kvaliteten på og antallet praksisplasser. Her har vi egne studentdrevne avdelinger.

Ved demensavdelingen på Uranienborghjemmet er det plassert sensorer og installert et mobilt vaktrom fra Aleris' datterselskap Caretech AS. Sensorene gjør at ansatte får beskjed når en beboer forlater sengen eller forlater rommet. Sensorene tilpasses individuelt. Sensorene gjør at de ansatte kan benyttes der det er mest behov for dem og skaper en tryggere hverdag for beboerne.

Etablering av Ø-hjelpsseng på Austevoll

Lambertseterkoret

På Austevoll pleie- og omsorgssenter har Aleris i samarbeid med kommunen etablert én akuttseng, der man kan ta inn pasienter i stedet for å sende dem til Haukeland universitetssjukehus. Slik bistår Aleris kommunen.

Lambertseterkoret kom i stand etter initiativ fra Runa som er musikkterapeut på Lambertseter alders- og sykehjem. Runa så at mange beboere likte å synge, og at flere hadde sunget i kor før. Koret er en stor suksess og sangerne i koret elsker å være med. De får spillejobber, og reiser rundt og opptrer. Koret har blant annet sunget på NRK.

Vedlegg - om tallene Forutsetninger for fremskrivningene: Fremskrivningstallene er hentet fra SSB. Når det gjelder fremskrevet folkemengde er det gjennomgående tatt utgangspunkt i det såkalte «hovedalternativet», herunder at andelen av de over 80 som mottar en eller annen pleie -og omsorgstjeneste vil holde seg på et 2015-nivå på 53 %. Også ved bruk av variabler som gir en lavere vekstbane vil det være en tydelig vekst i behovet for omsorgstjenester. Øvrige tall er hentet fra statistikk fra Helsedirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som igjen baserer seg på publiserte tall og statistikk fra SSB og OECD. I dag får 117 000 av de over 220 000 personene over 80+ en eller annen form for pleie- og omsorgstjeneste. I 2025 vil vi ha 272 000 i gruppen 80+ i Norge, det vil si rundt 52 000 flere enn i dag. Men vi vil ha nesten 354 000 personer over 80+ i 2030. Det er over 133 000 flere personer enn i dag. Så kan vi legge til grunn at 53 % (antakelse: 2015-nivået holder seg) av dette fremskrevne 80+-folketallet på 354 000 personer over 80 år i 2030 vil motta en eller annen form for pleie- og omsorgstjeneste. Det er 187 000 personer totalt, altså 70 000 flere enn i dag.

Tabeller SSB-Tabell: 06969: Brukarar av pleie- og omsorgstenester, etter alder og tenestetype (F) SSB-Tabell: 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K) SSB-Tabell: 11168: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K) (B) – Hovedalternativet Helsedirektoratet, Nøkkeltall: Norge i et internasjonalt perspektiv https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/nokkeltall/nokkeltall-norge-i-et-internasjonalt-perspektiv

https://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/arbeidsmarked/betydelig-underdekning-av-helsepersonell-i-2035

https://ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/170663?_ts=1452121e668

iii

http://www.dn.no/nyheter/okonomi/2016/01/18/1620/Norge/oecd-norge-har-drligere-rd-enn-dere-trodde

https://www.nrk.no/ytring/borgerlonn---en-god-ide-i-norge-1.12979187

«Eldrebølge i 2030: – Det vil svekke distriktene og er ikke bærekraftig», Jan Tore Sanner i Nasjonen 260116 http://www.nationen.no/distrikt/eldrebolge-i-2013-det-vil-svekke-distriktene-og-er-ikke-baerekraftig/ og Mld.St. 18 «Berekraftige byar og sterke distrikt» https://www.regjeringen.no/contentassets/ d15e0f19e7d9439ea5c1b08ba888bdd1/nn-no/pdfs/stm201620170018000dddpdfs.pdf

Om Aleris Aleris er et av Skandinavias ledende private helse- og omsorgsforetak med virksomhet i Sverige, Norge og Danmark. I Norge har vi sykehus- og røntgentjenester, tjenester innen psykisk omsorg, barnevern samt tilbud for eldre og funksjonshemmede. Aleris eies av Investor, har ca. 11 000 medarbeidere (SE 5 500, NO 4 000 og DK 1 500) og omsetter for 10 milliarder svenske kroner. Aleris er opptatt av å forvalte offentlige og private midler på en bærekraftig og god måte, og utvikle løsninger der det er behov. De siste årene har vi hatt i underkant av 2 % fortjeneste på vår sykehjemsdrift. Siden etableringen av Aleris er det ikke tatt ut utbytte fra noen av våre selskaper. Alt overskudd er reinvestert i driften for å videreutvikle tjenestene. Aleris har driftet sykehjem og omsorgsboliger på oppdrag for det offentlige i 20 år. Vi legger ned mye arbeid i å skape best mulig kvalitet og innhold for våre beboere, slik at de får en meningsfull hverdag med høy livskvalitet. I Aleris tar vi hver enkelt beboers behov på alvor. Vi mener at alle fortjener å ha innflytelse på egen hverdag, også den dagen man må flytte på sykehjem eller omsorgsbolig. Vi driver eldreomsorg i Norge, Sverige og Danmark, og kan dra nytte av innovasjon og erfaring fra tre land. Som ledd i dette jobber vi kontinuerlig med å forbedre våre tjenester og tenke nytt. Vi ønsker å være en bidragsyter og innovativ samarbeidspartner i å løse velferdsoppgavene. Aleris jobber målrettet for å bidra til at omsorgsyrket får en høyere standard enn i dag. Vi satser på velferdsteknologi og digital utvikling gjennom å være majoritetseier i velferdsteknologi-selskapet Caretech AS, og vårt eget selskap i konsernet, Aleris X.

Aleris Omsorg Norge - Omsorgstjenester DirektĂ¸r Omsorgstjenester Ingvild L. Kristiansen Tlf: 938 14 088 E-post: ingvild.kristiansen@aleris.no www.aleris.no