SmiS 15

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

«At Folken blir behandlet på lik linje i tildelingene er helt absurd.»

– Mariann Bjørnelv, daglig leder STAR «Hadde du lagt fremtiden til barna dine i hendene på ufaglærte studenter?»

– Pernille Mallasvik Leinæs, SmiS-journalist og sosiologistudent Debatten side 18 og 19

Utgave 15 | 24. oktober - 6. november 2012 | www.smis.no

Heim

sørmarka studentboliger

Varsler om brann på Facebook

Når brannalarmen går av i blokk fem i Sørmarka studentboliger, sitter mange av beboerne fortsatt på rommene sine. Hyppige, falske alarmer gjør at studentene ikke lenger bryr seg.

Nå stoler de heller på Facebook.

News in English page 17

Satser alt på Athletic Fitness: side 21-22

Les mer på side 4 og 5

Den syvende Kaizer: side 28-29

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen kulturredaktør Ivar Vasstveit nettredaktør Vilde Mebust Erichsen tv-redaktør Stian Skjerping

Om å leve Storebrand intervjuet 67 000 pensjonister i Hordaland om hva de angret på. Fire av ti sier de skulle ønske de hadde brukt mer tid på reise.

Andre undersøkelser viser det samme. Pensjonister og folk som ligger for døden angrer på sjansene de ikke tok, livet de ikke levde.

Når høsten og hverdagslivet presser på er det lett å glemme hva som egentlig gjør livet vakkert. Tenk tilbake på det siste året. Mest sannsynlig husker du ikke den grå dagen på kontoret. Du husker sommerferien med festivaler og den perfekte sommerdagen med grilling og volleyball. Du husker at du løp hånd i hånd med flørten fra fadderuken, du husker det som betyr noe. Øyeblikkene trenger ikke være store, men det er de som definerer hvem du er, og hva som er viktig for deg.

Vær deg selv nå. Ikke la andre definere hvordan du skal leve ditt liv.

Hvis du er redd for å være deg selv av frykt for hva andre syns kommer du aldri til å bli virkelig lykkelig. Ta sjansene før de forsvinner. Det er en klisjé, men det ligger noe i det: du angrer på alle sjanser du ikke tar.

La deg selv være lykkelig. Finn nye utfordringer og lær noe nytt. Om du finner deg selv i en situasjon hvor ingenting gir mening er det opp til deg selv å finne mening.

kommentar

radioredaktør Fredrik Kayser Selv om det bare er for en dag, gjør noe nytt. Noe du kommer til å huske. Stikk ut på stranden og prøv deg på surfing, du har jo snakket om det så lenge. Meld deg på et salsa-kurs, inviter de nærmeste vennene dine på piknik på stuegulvet. Gi slipp på alle bekymringer. Kanskje ikke for alltid, men gi deg selv en fridag, der det er du som betyr alt. Det er ikke alltid like lett å se det, og det er for enkelt å føle seg fanget i hverdagen.

Men du har alltid et valg til å forandre på ting som holder deg nede. Vær med mennesker som støtter, inspirerer og utfordrer deg.

Si hva du føler. Det er dette som er livet. Det er nå det skjer, og det er nå du må handle. Ikke sitt med hodet i hendene om noen år og lur på hva som kunne skjedd om du bare hadde turt å gjøre noe. Mest sannsynlig har du ikke så mye å tape på det, og vi lærer av alle erfaringer. Så vær spontan, trekk på skuldrene til alle som ser på deg som om du er gal og lev det livet du vil leve. Lær av det som skjedde i går, og lev for det som skjer her og nå.

tekst Mari Løvås

S

Kampen om tilværelsen (fortsetter) Det skal ikke mye til før det blir «dramatikk» på campus, det lille samfunnet på haugen der. Studentersamfundet, campus-baren og kroa bruser i fjærene etter at Velferdstinget (VT) nå har sendt inn et forslag til nye retningslinjer for tildeling av driftsmidler fra SiS til SiS-styret.

Med forrige utgave av SmiS friskt i minne om VTs behandling av saker som «kun» omhandler seg selv, er det likevel godt å se at engasjementet nå bobler om organisasjonene på campus. I og med at det diskuteres og debatteres om Velferdstinget, betyr i alle fall det at tinget har fått flyttet fokus langt vekk fra fjorårets «dere-gjør-ingenting».

På tingets plan denne gang stod altså mulige endringer av retningslinjer. Det er viktig å presisere i det vide og det brede at tinget nå kun har sendt inn et forslag til endringer, men jaggu har ikke forslaget fått reaksjonene til å syde. Ene og alene er det alkohol-reglene enkelte stusser over. Får forslaget gjennomslag, vil studentutestedene Folken, Tappetårnet og BI-kroa kun ha mulighet til å søke om 60 000 kroner i støtte til driftsmidler. For utesteder med millionbudsjetter, blir dét for et lite spytt i havet å regne. Derav reaksjonene, naturligvis.

La oss ta dem for oss, en etter en.

Ved fjorårets innstillinger til driftsmidler ble Tappetårnet tildelt 199 000 kroner etter en lengre kvelds opphetet diskusjon – hvor samtlige av tingets medlemmer hadde sitt å si om det som var av tildelinger. Hvis forslaget til retningslinjer for tildeling hadde blitt klubbet gjennom et år tilbake, ville Tappetårnet ikke fått mer enn 60 000 kroner, altså 139 000 kroner mindre enn hva de fikk. For en organisasjon i oppstartsgropa kunne det blitt en utfordring, tatt det dyktige personalet i betraktning – som nok ville kunnet skaffe midler nok til veie også uten VTs hjelp. Under forrige VT-møte stilte BIS-leder ett spørsmål, i følge ham selv retorisk, men det er fortsatt et betimelig spørsmål – og i alle fall for naboen i sentrum: hvis det hadde kommet til at dette forslaget ble fremmet i fjor, hadde du da vært like positiv til det da? «Ja», kom det bastant fra Tappetårnet.

Nå skal det være sagt, som sant er, at studentene virkelig har lagt sin elsk og trykket Tappetårnet til sitt bryst. Det er en suksess uten ende

med salgsrekorder, stinn brakke, køer utenfor, et flott samarbeid med Fadder under sommerens fest. Blant annet. La oss håpe det fortsetter sånn. Og ikke til forkleinelse for noen av Tappetårnets brukere eller frontfigurer, men det må kunne være lov til å stille seg noen spørsmål når det ved fjorårets tildeling ble argumentert heftig for store pengesummer.

Det hele høres i alle fall noe «suspekt» ut. Ved fjorårets tildeling var 199 000 kroner helt essensielt for oppstarten av campusbaren, de kunne visstnok ikke leve uten, mens det nå ikke er fullt så viktig lenger?

For Folkens del, burde ikke Folkens representanter vært på nettopp dét møtet hvor forslaget ble klubbet gjennom? Det var alarmerende få Folken-flagg i rommet (ingen!), om enn bare som bivånere. Da kunne de i alle fall drevet enkel «brannslukking» ved å komme med innspill i form av saksopplysning, eventuelt bedt om talerett under saken, for å forsøke å unngå scenarioet studentutestedene nå står stilt overfor. Det var kjent hva slags saker VTs medlemmer skulle ta for seg, og at det kunne ende med at de trådde drastisk til verks.

BIS var i rommet under dét møtet, og fikk klubbet gjennom nettopp det de trengte for å overleve en eventuell ny runde med disse retningslinjene. Ved fjorårets tildelinger, søkte BI-kroa 106 800 kroner, og fikk 69 300 kroner til vakthold. Sånn sett går det an til å si at BI-kroa vel er «vinneren» i dette forslaget – om enn det finnes noen vinner her.

Vi må også ta med at det er en viss sannhet det STAR-Bjørnelv har skrevet i Fra Innsiden på side 24 i denne utgaven av SmiS. VTs form har vært diskutert tidligere, og vil bli diskutert igjen. For som hun skriver er det litt vel ambisiøst at en student som nettopp har ankommet universitetet, skal kunne ha fullbårne tanker, visjoner og innsikt i hva som er campus’, UiS’ og studentenes beste.

For selve det at det er snakk om å overleve en tildeling av driftsmidler, er et problem. Klart: i en ideell verden hadde SiS delt ut femti «fantasi-ollioner» kroner og selv sittet igjen med en slump, men der er vi naturligvis ikke. Så får vi vel bare fortsette å fighte om de to som ligger der, denne gang uten at Folken, Tappetårnet og BI-kroa kan ta del. De tre søkte om til sammen 906 800 kroner, og fikk 572 800. Trekk fra 180 000 i vakthold, så blir det vel 400 000 kroner mer på oss andre? Eller hvordan tenkte dere å dele dét, VT?

LEDER

grafisk utforming Stian Skjerping Kristine Nåvik Hanssen deskjournalist Sara Finne journalister Silje Foss Langeland, Mari Løvås, Vilde Prestø Johansen, Pernille Mallasvik Leinæs, Vilde Mebust Erichsen, Jone Ramnefjell, Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Kaisa Dahl, Fredrik Kayser, Hein Georg Ferkingstad Haram, Ragnhil Aarø Njie, Pernille S. Thomsen, Kim Goksøyr Strande, Eirin Margrethe Fidje fotografer Lars Kristian Aalgaard, Carina Johansen, Mari Løvås,Hallvard Ladsein, Vilde Mebust Erichsen, Tora Lind Berg, Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Per Arild Skorgen, Remi Sørdal, Hanna Huglen Revheim, Stian Skjerping illustratører Tora Lind Berg Sebastian Risbakken administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 5000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk.

Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig oppforOrganet avisomtale, som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt.

17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

46 Sentrum, 0101 Oslo.

Adresse: Rådhusgt.17

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT) Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor...

26

3

foto Mari Løvås

nyheter

«KRASJET» STUDENTBURSDAG: En intetanende Ida Flatebø skulle feire 24-årsdagen sin med et «vanlig» bursdagsvorspiel, men plutselig dukket fire musikere fra Stavanger Symfoniorkester opp i stua med instrumenter og underholdning.

14

10 Pensum: 6

Frivillig verv

11

Universitets

gir muligheter skattelister

000 kroner 12 60 til studentbarene 15 Misnøye med statsbudsjettet 31 Folkenteateret snart klare med nytt stykke 32 Drømmer om dans

35

Oktoberfest

36

Konserter

foto Remi Sørsdal

foto Stian Skjerping

TEST DEG: Klamydia kan være vanskelig å oppdage, men er svært lett å behandle.

«Nøkkelen er å memorere i stedet for å pugge»

på campus

for de under 18

SmiS.no

HUSK MER: Oddbjørn By har skrevet fire «memo-bøker» om hvordan du kan bli bedre til å huske. Det kan komme godt med til eksamen.

foto Lars Kristian Aalgaard

25

HALLVEIS TIL FEMTI: I november blir Stavanger kulturhus Sølvberget 25 år. Det feires!

Du har sikkert sittet og lest gjennom kapittel etter kapittel, og bok etter bok med eksamensstresset opp til ørene. Revet deg i håret og dunket hodet i pulten, mens du tenker for deg selv: «Hvordan skal jeg klare dette her?»

Oddbjørn By er norgesmester i hukommelse, og han mener nøkkelen er å memorere i stedet for å pugge. Med sine bøker har han hjulpet unge mennesker til toppkarakterer. Jeg skal på bokhandelen, snakkes.

Håvard Tanche-Larsen Knutsen nyhetsredaktør

S

4

nyheter

Ignorerer brannala

FRUSTRERTE: Mohammed Yasser Haddad, Guro Rue Johnsen og Tea Leonardsen bor alle i samme gang. De forteller at de alle bruker Facebook som sin egen interne brannalarm, etter gjentatte falske alarmer. ‒ Dette er et problem som er svært irriterende, sier Leonardsen.

På grunn av utallige falske alarmer tidligere, ga mange studenter i blokk fem i Sørmarka studentboliger blaffen da brannalarmen gikk 8. oktober. Problemet var bare at det faktisk brant.

«En form for varsling er bedre enn ingen varsling, men det er jo ikke slik det skal være.»

– Øyvind Bethuelsen teknisk sjef sis bolig

‒ Vi bryr oss ikke om brannalarmen, selv med tanke på det som skjedde her for ikke så lenge siden, sier Mohammed Yasser Haddad (21).

Når brannalarmen går velger de fleste å holde seg på rommene sine, i stedet for å gå ut av bygningen. 8. oktober begynte det å brenne på et av rommene.

Brannalarmen gikk, men under halvparten av beboerne valgte å gå ut. Helt til noen la inn et innlegg om at det brant på Facebook.

rommet og ikke kommer ut når brannalarmen går, sier Leonardsen og legger til at det ikke er optimalt å bruke sosiale medier som brannalarm.

De er alle enige i at brannalarmen ikke blir tatt seriøst når den først går, og begynner nå å bli svært lei alle de falske alarmene.

‒ Det er svært irriterende, sier Leonardsen og får bifallende nikk fra de to andre.

facebookvarsling Tidligere på dagen hadde brannalarmen gått fem ganger, men den sjette gangen var det alvor.

‒ Det blir som å rope ulv, ulv, men hva skal vi gjøre? Når det først brenner kan det være svært farlig, så samtidig er det jo noe vi må ta på alvor, sier Tea Leonardsen (21).

Hun bor bare et par dører bortenfor rommet hvor det begynte å brenne.

Sammen med henne sitter også nabo Haddad og Guro Rue Johnsen (21).

‒ Jeg var bare veldig uheldig, forteller Rue Johnsen og forteller hvordan brannen startet hos henne (se egen sak).

Via Facebookgruppen «Sørmarka studentboliger» legges det nå inn innlegg nesten hver gang brannalarmen går. «Brenner det nå?» og «Skal vi gå ut?» starter det hele, før noen til slutt innrømmer sin skyld ved å si at de har vært for slappe med å lufte eller bruke vifta skikkelig.

‒ Dette tar jo aldri slutt! Jeg tenker bare: «Nå går brannalarmen igjen», så ligger jeg i senga og vrir meg, sier Haddad.

‒ Det kan være svært alvorlig dersom noen låser seg inne på

kjenner til problemet Teknisk sjef i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Bolig, Øyvind Bethuelsen, forteller at han ikke var klar over at studentene brukte Facebook som varslingskanal. Men problemet med mange falske brannalarmer er ikke en ukjent sak.

‒ En form for varsling er bedre enn ingen varsling, men det er jo ikke slik det skal være. Det er viktig for oss at studentene tar dette seriøst, branninstruksene skal følges, sier Bethuelsen.

SiS har blant annet hatt møter om temaet, men Bethuelsen forteller at det ikke er kommet opp en løsning på situasjonen.

‒ Jeg ser ikke på dette som et problem. Studentene må rett og slett være forsiktige når de lager mat, det er jo ikke slik at brannalarmen går i hytt og pine av seg selv. Det er jo en årsak til dette, sier han.

Likevel forstår Bethuelsen godt frustrasjonen og ser alvoret i saken. Han synes ikke at det er Facebook som skal fortelle studentene om det brenner eller ei. Først og fremst ønsker han at alle studentene skal gå ut dersom brannalarmen går.

nyheter

armen

5

GRYTEKLUT TOK FYR: Brannen som startet i boligen til Guro Rue Johnsen har etterlatt seg et stort svart merke på veggen. Leiligheten er nå vasket ut, men fortsatt sitter røyklukten i veggene.

‒ Jeg skjønner at det er kjedelig når det skjer gang på gang, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å oppfordre studentene til å være mer forsiktig med matlagingen, sier han. utgifter på falske alarmer Studentboligene i Sørmarka er utstyrt med direktelinje til brannvesenet.

Dersom studentene ikke melder fra om falsk alarm er det SiS som må betale for utrykningen. Bethuelsen forteller at disse utgiftene har det blitt unødvendig mange av.

‒ Dette er penger som vi gjerne skulle brukt andre steder, så det går jo ut over driftsmidlene våre. Men det er jo ikke bare oss det går ut over, vi skulle gjerne sett at vi kunne spare samfunnet for akkurat det her også, sier han og forteller at det er unødvendig at brannvesenet må rykke ut på nok en falsk alarm. ‒ må leve med det Tross brannen tidlig i oktober har det ikke akkurat skjedd en holdningsendring hos de tre studentene i blokk fem.

‒ Jeg pleier bare å stikke hodet ut av døren og se hva de andre gjør.

Men vi får jo fort svaret på Facebook, forteller Leonardsen.

Viftene i boligene kan heller ikke være sterkere enn det de er på nåværende tidspunkt. Da ville all varmen forsvunnet ut av rommet.

‒ Jeg synes det er ganske idiotisk å lage et så dårlig viftesystem, sier Rue Johnsen.

Haddad forteller at en mulighet er å gjøre brannalarmene mindre sensitive, men at dette også kan få farlige konsekvenser hvis det først brenner.

‒ Jeg tror dette bare er noe vi må leve med selv om vi synes det er svært irriterende. Det eneste folk kan gjøre for å forbedre situasjonen er å bli flinkere til å lage mat, avslutter han. tekst & foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

«Det blir som å rope ulv, ulv, men hva skal vi gjøre?»

– Tea Leonardsen beboer blokk fem

– Hell i uhell

Heldigvis var låsen på døren til Guro Rue Johnsen ødelagt da det begynte å brenne på rommet hennes.

– Jeg satt på skolen og plutselig fikk jeg inn meldinger på mobilen at det brant hos meg, forteller den 21 år gamle petroleumsstudenten.

Først trodde hun det var en spøk, men etterhvert så hun også at flere andre beboere la inn meldinger på Facebook-gruppen om at det faktisk brant i blokk fem i Sørmarka-boligene.

– Å faen, tenkte jeg. uheldig Det kunne gått mye verre da grytekluten på komfyren hennes tok fyr. Til alles hell var døren hennes ulåst.

– Jeg har mast på vaktmesteren en stund fordi låsen på døren min ikke funket, men heldigvis var den ikke fikset enda, forteller hun. Årsaken til brannen var en gryteklut som lå oppå en av stekeplatene. Da Rue Johnsen skulle til å gå på skolen, har hun kommet borti en bryter og skrudd på den ene plata.

– Da jeg kom tilbake var det flere som hadde prøvd å slukke brannen med brannslukningsapparat. Det var helt hvitt på rommet mitt og en veldig sterk røyklukt, forteller hun.

Forsikringsselskapet til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Bolig tok seg av utvasken. Nå er printer, kalkulator og TV sendt til rens, men 21-åringen er enig i at det kunne gått mye verre dersom døren var låst.

– Jeg hadde rett og slett hell i uhell, sier hun. tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

6

nyheter

Engasjement (en)gasjerer Fire engasjerte jenter fra StOr og Tappetårnet ønsker mer engasjement fra universitetets mange jenter, og arrangerer derfor «Jentenes Aften» 9. november. Medlemmer fra NSO og UiS-styret jubler.

Jenter i lederverv ved Universitetet i Stavanger (UiS) er i mindretall, og det ønsker StudentOrganisasjonen (StOr) og Tappetårnet sammen å endre.

Gjennom et nytt konsept kalt «Jentenes Aften» inviteres alle jenter ved UiS til å bli med og engasjere seg.

– Har man først tatt på seg ett verv, ser man at det er lett å ta et til. Når du først har kommet deg inn, er du engasjert, forklarer Kine Solberg, tillitsvalgtansvarlig ved StOr og arrangør av «Jentenes Aften».

Kaja Gjersem Nygaard, organisasjonskonsulent i StOr og medarrangør, nikker anerkjennende. Hun forklarer hvordan «Jentenes Aften» trer fram:

– Det er en «pynte-seg»-kveld med foredrag om verv, hvorfor vervene er viktige, hva man tjener på å ha verv og hvorfor det er viktig å ha verv i studietida, sier hun om kvelden.

– I tillegg til hvordan å ta ordet, selv om du er jente i en typisk gutteforsamling, føyer Solberg til.

De to arrangerer kvelden i samarbeid med Ida Marie Bråten og Marte Hope ved Tappetårnet. Organisatorisk ansvarlig i Arbeidsutvalget i Velferdstinget og SiS-styremedlem Anders Aas Nordin har fått æren av å holde damenes tale. attest fra uis Samme dato som Berlin-muren falt i 1989, ønsker altså Gjersem Nygaard og Solberg mer banebrytende engasjement fra jentene.

– Vi har slitt litt med å få folk

til verv, sier Gjersem Nygaard.

– Egentlig til alle verv, følger Solberg opp.

– Det er vel derfor rektor kommer til «Jentenes Aften» for å holde velkomsttale, sier Gjersem Nygaard.

Organisasjonskonsulenten melder at hun synes dét er godt merkbart ved Studentenes Hus, der også StOr holder til.

– Det er veldig få jenter i kontorlandskapet, kommenterer hun.

– De vi har er veldig flinke, vi må bare forsikre oss om at vi fortsetter å få inn flere, sier Kine Solberg.

I tillegg til at de fire jentene har engasjert seg for engasjementet, frister de med at UiS også ser viktigheten av engasjerte studenter.

– HR-avdelingen (personalavdelingen, journ. anm.) ved UiS vil at engasjerte studenter skal få en bedre bekreftelse – en attest – etter at de har hatt verv. Det er jo UiS de har vervet seg hos – ikke StOr – og da vil det også bli en fin «gulrot», forteller Solberg. klatret til «topps» i vervspyramiden – Hvis hensikten er å inspirere flere jenter til å engasjere seg, er det et veldig bra konsept. Det trengs virkelig flere jenter i studentpolitikken i Stavanger, for det er absolutt mannsdominert, sier May-Linn Kringlebotten.

Hun er nå styremedlem i universitetsstyret, som er blant de viktigere posisjonene en student kan ha lokalt. Tidligere har hun hatt flere verv, og det startet som det vanligvis gjør:

– Det var nok gjennom bekjente og spesielt tidligere nestleder i StOr, Kathe-Mari (Solberg Hansen, journ. anm.), at jeg fikk se mulighetene og ble engasjert først, forteller hun.

nyheter

jenter blant lederne

jenter i verv

jenter gutter

37,5 %

41,5 % 58,5 %

62,5 %

•

24 jenter/ 40 gutter (inkluderer ledere i lag og foreninger anno 1. september 2012) = 64 personer.

•

Antall lag og organisasjoner: 56.

«Det trengs virkelig flere jenter i studentpolitikken i Stavanger, for det er absolutt mannsdominert» – May-Linn Kringlebotten studentrepresentant i uis-styret

Hun fikk sitt første verv i fakultetsstyret ved SV-fakultetet, og har siden blant annet vært med å starte Tappetårnet som en av gründerne der, hatt to perioder som medlem av Studentparlamentet, sittet i utdanningsutvalget, før hun ble valgt inn i UiS-styret i høst, og vært i Velferdstinget.

I UiS-styret sitter Kringlebotten med Gunnar Dyrseth som studentrepresentanter, et viktig verv.

– Samtlige i universitetsstyret er interessert i å høre hva studentene har å si. Jeg føler absolutt at våre meninger blir hørt, sier Kringlebotten. irriterte seg vei til nso En annen som har jobbet seg vei i vellinga og kommet langt ved hjelp av arbeid i forskjellige verv, er Trine Oftedal, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO). På spørsmål om hva hun synes om at det etter SmiS’ beregninger er 37,5 prosent jenter i lederverv ved UiS, svarer hun:

– Slike tall er alltid litt vanskelige å kommentere, for det kan være litt tilfeldig. Men generelt synes jeg jenter må bli flinkere til å stikke seg frem, sier Oftedal.

Stillingen som fagpolitisk ansvarlig er en heltidsstilling med kontor i Oslo, men trønderske Oftedal har gjort sin jobb på «grasrotnivå» for å komme seg til stillingen.

– Det startet med at jeg flyttet til Tromsø, men ikke fikk sted å bo. Da ble jeg sint og engasjert. Så da flyttet jeg til Stavanger, og ble først engasjert i eget fag, sier hun om førskolelærerstudiet.

Deretter så hun mot StOr, og undergruppen StOr HUM (humanistisk fakultet).

– Jeg satt i kvalitetsutvalget i HUM i mellom to og tre år, så ble jeg med i Studentparlamentet, før jeg gikk inn i StOr som fakultetsansvarlig. Og nå er jeg valgt inn som fagpolitisk ansvarlig i NSO, oppsummerer hun. mestringsfølelse og godt nettverk De to engasjerte jentene er enige i at det å engasjere seg gir solide resultater.

– Det er veldig mange gode grunner til å engasjere seg. Utover det vanlige svaret om at det er fornuftig og lurt i forhold til CV, så får du en

SmiS har gått gjennom vervene fra et represententativt utvalg på 17 av de største studentorganisasjonene samt diverse andre utvalg ved UiS, og kom fram til at 149 jenter, 210 er gutter. Samlet sett blir dette 359 verv.

organisasjonserfaring som er unik. I tillegg gir det en veldig god forsmak på arbeidslivet, og du får en god følelse av å være med og bidra til det felles beste, forteller Kringlebotten i UiS-styret.

– Så får du også testet dine personlige egenskaper og samarbeidsevner, og det er spennende å få være med å få ting til å skje, mener hun.

Oftedal i NSO klarer nesten ikke bestemme seg for hva hun vil trekke frem som grunner til å engasjere seg.

– Det er så mye!, åpner hun.

– Du får et ekstremt godt nettverk og inngående kunnskap om viktige temaer. I tillegg får du en veldig mestringsfølelse når du får utrettet ting, og du får mye ansvar. UiS er veldig flinke til å høre på engasjerte studenter, sier Oftedal. folk som kjenner folk som kjenner Solberg og Gjersem Nygaard mener det kan være en idé å se på hvordan det rekrutteres til de forskjellige vervene.

– Det er ofte preget av at folk kjenner de de rekrutterer fra før.

Kvelden er til for å nå ut til folk man ikke kjenner fra før av, sier Solberg, før hun tar for seg hvordan hun selv startet sin «engasjert-karriere».

– Jeg ble rekruttert inn i studentparlamentet av en jeg kjenner.

Jeg var i utgangspunktet «liste-fyll», men så ble jeg stemt oppover på listen, forteller hun.

Gjersem Nygaard vil ha informasjon ut til studentene om verv og måter å engasjere seg på.

– Du kan jo faktisk gå her i fem år uten å vite hva studentparlamentet er for noe, sier hun.

Les mer på neste side tekst Lars André Dahl

jentenes aften •

StudentOrganisasjonen (StOr) og Tappetårnet inviterer 80 jenter til en festaften den 9. november.

•

Aftenen avholdes på Tappetårnet.

•

Arrangeres av Kine Solberg, Kaja Gjersem Nygaard, Marte Hope og Ida Marie Bråten.

S

7

nyheter

8

GODE EGENSKAPER: Marit Boyesen og Eirik Faret Sakariassen mener at verv har flere positive sider.

Blant annet at studenten stiller sterkere på arbeidsmarkedet, men samtidig bidrar til et godt studentmiljø.

Savner vervdeltakelse Rektor ved UiS Marit Boyesen, og leder i StOr Eirik Faret Sakariassen, tror ikke studentene ser hvilke muligheter som finnes i et verv i studietiden. « Jeg er overbevist om at de som engasjerer seg og blir med i fellesskapet vil tjene på det» – Eirik Faret Sakariassen stor-leder

«På det jevne virker det ikke som studentene bryr seg så mye.»

– Marit Boyesen

rektor ved universitetet i stavanger

‒ Studiene er det alle tenker er kvalifiserende for arbeidslivet, men det er ikke alt, sier leder i StudentOrganisasjonen (StOr) Eirik Faret Sakariassen.

Han forteller at studenter som søker jobb og som samtidig kan vise til ledererfaring eller annen erfaring fra frivillig engasjement på CVen, skiller seg ut i forhold til andre søkere.

‒ Dette er søknader arbeidsgiver gjerne trekker ut for seg selv.

Søkerne på denne jobben vil ha en fordel, uansett stilling, sier han.

Det er rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) Marit Boyesen enig i.

Hun forteller at universitetet er avhengig av engasjerte studenter som kan være med på å påvirke studentmiljøet og studiene. Samtidig mener hun at studentene vil bygge opp en kunnskap som er uvurderlig når studentene søker jobb for første gang. Boyesen ønsker nå at flere skal ta i et tak.

‒ På det jevne virker det ikke som studentene bryr seg så mye, sier hun. tomme verv Faret Sakariassen forteller at det er mangel på frivillige. Flere verv står tomme, og de personene som allerede har en stilling sitter gjerne i flere verv.

StOr‒lederen ser ikke på dette som et problem, men mener universitetet trenger et mangfold og ikke bare en gruppe engasjerte studenter.

‒ Vi må fylle de posisjonene vi kan med de folkene som søker, men for å spre erfaringen ønsker vi at flere skal være med. Problemet er at mange studenter tror at de ikke har tid, men når de tenker slik går studentene glipp av veldig mye, sier han.

StOr‒lederen forteller om verv som ikke krever så mye av studenten. Ofte er et møte en gang i måneden mer enn nok.

‒ Folk har jobb, venner og studier allerede, men det er viktig å ta et skritt om gangen. Jeg er overbevist om at de som engasjerer seg og blir med i fellesskapet vil tjene på det, sier han.

‒ Du lærer mer om UiS og om studiet ditt, samtidig som du treffer andre mennesker, sier Boyesen og mener at frivillig engasjement er en gevinst på alle plan.

savner kamp om vervene Når et verv er ledig kommer gjerne ikke søknadene inn på løpende bånd, noe Faret Sakariassen synes er synd.

‒ Det burde vært større kamp om vervene ved universitetet, sier han og tror dette ville ført til et mer aktivt og interessant valg.

For å gjøre vervene mer attraktive har UiS og StOr sett på muligheten for å få en form for attest fra universitetet når du har gjennomført vervet ditt. Et bevis på at du har vært frivillig og en beskrivelse på hva arbeidsoppgavene dine har gått ut på.

‒ Dette er noe vi ønsker å se nærmere på, og jeg tror en slik attest kan ha mye å si når du skal søke på den første jobben, sier Boyesen.

Universitetet vil også blant annet se på muligheten for å holde orienteringsmøter på et par minutter i forelesningene. Dette for å fortelle hva studentene kan få ut av et frivillig verv.

‒ Det er alltid noen som vil, og vi må gjøre disse personene oppmerksom på det, sier UiS‒rektoren. drar nytte av egen erfaring De øverste lederne for hver sin institusjon har blant annet gode erfaringer fra både nåværende og tidligere verv.

‒ Jeg var aktiv både på folkehøgskoleen og under min egen studietid, forteller Boyesen, men trekker fram særlig ett verv hun husker godt.

‒ Jeg satt i styret til studentsamfunnet i Trondheim, her fikk jeg nyttig ledererfaring. Samtidig visste jeg at flere som hadde sittet der tidligere hadde nådd veldig langt, sier hun.

Faret Sakariassen forteller at han som 21 år gammel StOr‒leder vil dra nytte av dette vervet i framtiden.

‒ Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, samtidig har dette vervet gitt meg en trygget i andre roller og funksjoner. En lederrolle som dette i en ung alder er det ikke mange som får oppleve, forteller han.

Likevel ønsker han ikke å skremme folk med sine egne erfaringer.

‒ Det er ikke mye som skal til, det kan være lurt å begynne i det små, sier han.

tekst & foto Håvard Tanche‒Larsen Knutsen

S

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

10 nyheter FÅ SYMPTOMER: Det er ikke alle som får symptomer selv om de er smittet av kjønnssykdommen. Derfor råder helsesøster Kari Haugen at flere tester seg. Tjenesten er gratis og helsesøster er tilgjengelig mandag, onsdag og torsdag.

Den usynlige smitten Klamydia er sjelden det hyppigste samtaleemnet rundt universitetets mange kantinebord.

Helsesøster ved SiS, Kari Haugen, mener likevel sykdommen er et større problem enn det kan virke som.

I landets mørke vinternetter, er det mange studenter som velger å holde varmen med en utvalgt sengekamerat. En fin opplevelse for de aller fleste, men med et par uheldige og usynlige konsekvenser for enkelte.

«Det er mørke tall på de som ikke blir testet.»

– Kari Haugen

helsesøster ved studentsamskipnaden i stavanger

mørke tall Helsesøster ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Kari Haugen, tror det er mange som i uvitenhet kan være bærer av en noe uønsket gjest i kroppens nedre parti.

‒ Det er mørke tall på de som ikke blir testet, sier Haugen.

Helsesøsteren kan fortelle at det for tiden kommer flere og flere studenter for å teste seg mot sykdommen, men at hun fortsatt ønsker seg flere besøkende.

Den farligste konsekvensen av klamydia ligger nemlig i en noe uventet og symptomfri mulighet for de uheldige smittebærerne.

‒ Det skumleste med sykdommen er at begge kjønn i verste fall kan bli sterile. Sykdommen kan også være helt symptomfri, sier hun. jentene best Med det økende antallet testvillige studenter, er det likevel en noe uheldig trend å spore i statistikken til Haugen.

‒ Det kommer flere og flere for å teste seg, og det er veldig positivt.

Men guttene har likevel fortsatt en vei å gå, sier hun.

Haugen kan fortelle at nesten åtti prosent av de undersøkte ved helsestasjonen er jenter. Hun ønsker nå at flere gutter skal ta turen opp til lokalene for en rask prøve, men skryter samtidig av gutta som allerede har fylt opp testbegeret for analyse.

‒ De er veldig voksne som kommer for å teste seg. Det er spesielt bra for guttene som kommer hit at de tar helsen sin på alvor, sier hun. kun urinprøve Haugen tror det fortsatt henger noen skrekkmomenter igjen rundt testprosedyrene for klamydia, og forsikrer om at det i dag ikke er mye som skal til for å utføre en rask utredning.

klamydia •

Er den vanligste kjønnsykdommen i Norge.

•

Er den hyppigste årsaken til sterilitet i Norge.

•

Kan være vanskelig å oppdage, men enkel å behandle.

•

Kan enkelt påvises med riktig test.

•

Er vanligst blant unge under 25 år.

‒ Det kan være gutter som fortsatt tror det er snakk om en q-tipstest, men det er kun urinprøve som trengs for både gutter og jenter, sier hun.

Om analysen ender positiv, noe du vil få svar på i løpet av en ukes tid, er det heller ikke en særlig omgående behandling som venter subjekt og lommebok.

‒ Hvis du får påvist sykdommen kan du komme hit og få gratis resept på antibiotika, som hentes på apoteket, sier helsesøsteren. økt tilbud ved studentsamskipnaden Haugen begynte som helsesøster ved SiS i 2007. Det var på dette tidspunktet ingen tilbud fra samskipnaden til de søkende studentene. Helsesøsteren forteller nå om et gradvis økende tilbud gjennom årene, som fra denne høsten av er blitt ytterlige tilrettelagt.

‒ Det begynte med testing én dag i uken, men det har gradvis økt over årene. Fra denne høsten av kan studentene komme for å teste seg mandag, onsdag og torsdag, sier Haugen. smittefarlige sydenturer Når det gjelder kveldskosen i Stavanger-studentenes senger, har også helsesøsteren en klar oppfordring til studentene.

‒ Den mest effektive beskyttelsen mot sykdommen er kondom.

Både gutter og jenter har ansvar for å bruke det, sier Haugen.

Varme- og festsøkende studenter ender ofte også opp i sørligere strøk når sommermånedene inntar kalenderen. Haugen forteller at det er nettopp disse turene som kan være åstedet for sykdomsoverføringen, og oppfordrer studentene til å være ekstra nøysomme med «bekledningen».

‒ Når folk er på sydentur, møter de gjerne folk de ikke kjenner. Det kan derfor ofte være mye smitte på sydentur. Da er det veldig viktig å bruke kondom. Det kan være et tips, avslutter hun.

tekst Kim Goksøyr Strande | foto Remi Sørdal

symptomer på klamydia •

Kvinner: Svie ved vannlating, utflod, blødninger etter samleie eller mellom menstruasjonene, underlivssmerter og feber.

•

Menn: Svie ved vannlating, hyppig vannlating, utflod eller væsking fra urinrør, smertefull, rød og hoven pung hvis bakterien sprer seg til bitestiklene, sårhet eller utslett på penishodet.

•

I sjeldne tilfeller kan man se forbigående leddsmerter hos begge kjønn.

S

nyheter 11

«Campus-kjendisenes» lommebok SmiS tok for seg noen av sine kilder, campus-kjendisene, og sjekket dem opp i skattelistene.

Tallene er for 2011, og viser nettotall.

Marit Boyesen, rektor UiS Inntekt: 936 251 Formue: 0 Utlignet skatt: 397 273

Tor Henning Hemmingsen, prorektor UiS Inntekt: 765 424 Formue: 2 356 672 Utlignet skatt: 319 089

John Branem Møst, universitetsdirektør UiS Inntekt: 788 152 Formue: 1 211 081 Utlignet skatt: 324 863

Bård Mæland, direktør Misjonshøgskolen Inntekt: 576 100 Formue: 0 Utlignet skatt: 232 675

Anne Iren Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør UiS Inntekt: 763 331 Formue: 0 Utlignet skatt: 305 597

Per Ramvi, tidligere universitetsdirektør, nå spesialrådgiver ved UiS Inntekt: 959 360 Formue: 297 301 Utlignet skatt: 407 986

Ellinor Svela, direktør SiS Inntekt: 785 401 Formue: 431 562 Utlignet skatt: 321 979 Øyvind Lorentzen, direktør SiS bolig og helse Inntekt: 659 973 Formue: 597 399 Utlignet skatt: 260 908

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor ved det humanistiske fakultet Inntekt: 697 027 Formue: 0 Utlignet skatt: 281 858

Birte Nettelhorst Bærheim, administrativ leder Folken Inntekt: 92 655 Formue: 0 Utlignet skatt: 27 267

Benedicte Titlestad, SiS kultur og kommunikasjon Inntekt: 279 280 Formue: 0 Utlignet skatt: 98 116

Eirik Faret Sakariassen, leder StOr Inntekt: 117 815 Formue: 89 211 Utlignet skatt: 31 312

Håkon Kvissel Ohren, nestleder StOr Inntekt: 14 970 Formue: 23 789 Utlignet skatt: 0

Magnus Øgård Meisal, Tappetårnet-gründer, Studentparlamentsmedlem og Velferdstingrepresentant, leder Start UiS Inntekt: 12 799 Formue: 50 659 Utlignet skatt: 1 645

Kine Solberg, tillitsvalgtansvarlig StOr og arrangør «Jentenes Aften» Inntekt: 28 994 Formue: 0 Utlignet skatt: 694

Kristoffer Sørstrønen, daglig leder Tappetårnet, Studentparlamentsmedlem Inntekt: 80 582 Formue: 0 Utlignet skatt: 18 508

Sverre Daniel Gaupås, Studentparlamentsmedlem og Velferdstingrepresentant, førstekummulert Moderat Liste Inntekt: 0 Formue: 0 Utlignet skatt: 200

Lars-Magne Laupsa, gründer Tappetårnet Inntekt: 104 102 Formue: 0 Utlignet skatt: 28 202

Gunnar Dyrseth, UiS-styremedlem, tidligere StOr-leder Inntekt: 186 983 Formue: 0 Utlignet skatt: 56 482

Mads Trondsen Rosnes, leder Arbeidsutvalget i Velferdstinget, fag- og læringsmiljøansvarlig StOr Inntekt: 55 013 Formue: 0 Utlignet skatt: 12 246

Siv Una Hagen, styreleder SiS-styret Inntekt: 75 634 Formue: 0 Utlignet skatt: 15 528

Thomas Elgar, leder BIS Inntekt: 66 911 Formue: 0 Utlignet skatt: 16 815

Lise Madland Resvold, politisk ansvarlig Arbeidsutvalget i Velferdstinget Inntekt: 1 301 Formue: 0 Utlignet skatt: 0

Ragnhild Wiik, direktør Handelshøyskolen BI Inntekt: 1 109 707 Formue: 3 083 920 Utlignet skatt: 491 825

Kathe-Mari Solberg Hansen, tidligere UiS-styremedlem og nestleder StOr Inntekt: 71 565 Formue: 0 Utlignet skatt: 12 512 Anders Aas Nordin, organisatorisk ansvarlig Arbeidsutvalget i Velferdstinget, nestleder SiS-styret, økonomiansvarlig Serviceforum Inntekt: 86 274 Formue: 43 005 Utlignet skatt: 17 867

forklaring til begrepene •

Nettoinntekt: Nettoinntekt er alminnelig inntekt før særfradrag, det vil si summen av skattepliktige inntekter minus berettigede fradrag (for eksempel renter på boliglån).

Nettoinntekten er altså ikke lønnen den enkelte har fått, men skattbar inntekt etter fradrag for reise, pendling, foreldrefradrag, og annet.

•

Nettoformue: Nettoformue er skattepliktig bruttoformue minus fradragsberettiget gjeld (for eksempel boliglån).

•

Utliknet skatt: Utliknet skatt er trygdeavgift, pluss summen av inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat. Dette er skatt før fremførbart godtgjørelsesfradrag på aksjeutbytte fra tidligere år.

•

NB! Viktig å huske på at skattelistenes tall er nettotall etter fradrag. tekst Lars André Dahl

S

12 nyheter

Ein tsunami av dårlege avgjersler Det er no gjort eit vedtak i Velferdstinget(VT) som kan vise seg å vere katastrofalt for studentmiljøet.

pengar til seg sjølv, former vedtak som gagnar dei sjølv og organisasjonane deira. Det er eit høgst udemokratisk studentdemokrati og ein skummel tendens. VT framstår som ein farse og eit supperåd i forhold til korleis VT oppfattast og behandlast i andre og større studentbyar.

Ei anna konsekvens er homogeniseringa av studentmiljøet og studentkulturen. Det er ingen løyndom at det er tre organisasjonar som får støtte av VT og som serverer alkohol. Det er Tappetårnet, BI-kroa og Studentersamfunnet Folken. Dei har ikkje mykje anna til felles enn at dei alle tre serverer alkohol. Tappetårnet og BI-kroa eksisterer som eit ledd i desse premissleverandørane i VT og Studentparlamentet sin quijotiske jakt etter «god stemning». Det er eit mikrokosmos av stavangerkultur, dårlege trubadurar og middelmåtig stand-up og lovnadar om «god stemning» og «godt liv» - og såklart billig øl, med innslag av høgkultur (presentasjonar av krimbøker). Dei er små stader, med eit i mine auger ræva kulturtilbud, godt tilbud på alkohol (men aldri noko alkoholfokus, så klart!) og med gode rammevilkår i forhold til drifta.

Sistemann her, Studentersamfunnet Folken, er ein stor og samlande aktør. Folken er ikkje bunden av institusjonar (slik som Tappetårnet og BI-kroa er), og er ein arena som er tilgjengeleg for bruk, både av studentorganisasjonar som arrangørar (eit tilbod som er gratis!), eller studentar som gjestar kvar dag, heile dagen. Eit hus som arbeider for eit kulturelt mangfold i studentmiljøet og i oljebyen. Ein blokkerer og saboterer for huset og organisasjonen si utvikling i dette vedtaket og ein feirar og gir ein ekstra dytt til «togapartykulturen», det er ingen av oss tjent med utanom dei som driv det sjølvsagt.

arkivfoto Hanna Huglen Revheim

Dessutan ser dei jo ut til å klare seg eigenhendig. Dette vedtaket og dei organisasjonane som støtter det opnar for politisk godteken korrupsjon og ein nedbrytning av eit kulturelt mangfold i studentmiljøet i Stavanger.

Resultatet av eigeninteressane sitt inntog i Velferdstinget er ein dårlegare studentby og et dårlegare studentmiljø. Det er no berre å håpa at Studentenes Liste ikkje stiller til gjenval og at oligarkane på campus ikkje får fylla opp VT med nikkedukkene sine til neste år.

saken •

•

•

Etter Velferdstingets (VT) bestemmelser om forslag til nye retningslinjer for tildeling av midler til driftsstøtte til Stavangers mange studentorganisasjoner, skrev Morten Hagen Tveit dette leserinnlegget til SmiS. Leserinnlegget og VTs bestemmelser har satt sinnene i kok på campus, hvor de tre studentutestedene Folken, Tappetårnet og BI-kroa alle har frontet sine meninger.

Forslaget VT har levert for nye retningslinjer skal opp til vurdering i SiSstyret før de eventuelt blir godkjente.

Onsdag 10. oktober vedtok VT nye retningslinjer, som mellom anna seier at organisasjonar som serverer alkohol ikkje har anledning til å søkja om støtte frå VT si lommebok.

Med eit unntak. Dei kan søke om støtte på opptil 60 000 for å dekkja vakthald. Dette tilleggsforslaget oppstod visst nok når BI sine representantar fant ut at dei ikkje kunne søkja støtte til BI-kroa, og dermed ikkje få dekkja vakthald.

Dette vedtaket i den formen det fikk, vil få konsekvensar som er langt meir alvorlege enn vaktutlegg hos BI-kroa og Tappetårnet. Det set ein presedens i forhold til den politiske prosessen i eit så viktig organ som VT. Ein bøyer forslaget til Arbeidsutvalget (AU) i forhold til dei behova og dei interessane organisasjonar som utroleg nok er sterkt representert i VT har.

Det såg ein i vår, då det blei innstilt av AU og vedtatt av VT at ein skulle gå mot retningslinjene for utdeling av driftsmidlar og løyve pengar til Tappetårnet som det gjekk klart fram frå regnskap, budsjett og søknad, ville gå til investeringar.

Det stod klart i retningslinjene at VT deler ut driftsmidlar og skal ikkje løyve midlar til investeringar. Dette gjorde dei medan grunnleggjar og leiar av Tappetårnet satt som representant i VT, med vener frå linjeforeningar og Studentenes Liste. Det er altså den første alvorlege konsekvensen av vedtaket. Ein har kutta ut mellomleddet som lobbyverksamd er og har gitt makta til dei som burde driva med lobbyverksamd. Dei sit i VT og løyver

Utdrag fra kommentarene som har kommet til Hagen Tveits innlegg. Flere debattinnlegg er å finne på www.smis.no.

Lars-Magne Laupsa: Fyrst og fremst vil eg poengtera at driftsmidlane me har fått frå VT har gått direkte til driftsmidlar - nemleg å dekke lønn. Dette utgjer rundt 170-180k totalt. Me har vidare driftsmidlar langt over det som me får av VT, so og sei at midlane me har fått frå VT ikkje har gått til drift er feil. Stønaden frå VT har me satt på eigen konto, og det er frå den kontoen lønna vert trekt.

Me har også hatt større investeringar for å kunne utbetra lokalet og uteområdet, dette har me tatt av overskotet vårt og er i tråd med retningslinjene til VT. At du meinar at det kjem fram av søknaden vår at pengane skal gå til investeringar, er feil. (...) Men uansett skal eg vera sopass ærleg å sei at utan stønaden frå VT, hadde me ikkje klart å gjort desse investeringane då pengar me ville bruka på investeringar heller måtte gå til lønn. Å angripa Tappetårnet og studentane som brukar Tappetårnet, det er lavmål!!

Det er vel ein grunn til at studentane brukar Tappetårnet? At det er fullt der kvar torsdag? Det betyr vel at Tappetårnet har gjort noko rett, gjort noko som studentane vil ha og likar ?!

Kanskje Folken bør gå i seg sjølv og sjå kvifor dei ikkje klarar å dra same studentmassen til deira lokale? (...)

Også er det diskusjonen om VT, eg er enig i at det ikkje fungerar optimalt (...).

Moderat Liste: Vår oppgave er ikke å ta noen i forsvar men Tappetårnet er UiS sin egen bar, det er en bar ingen kulturinstitusjon. Likevel er det et paradoks at de har mer kultur enn de aller fleste barer i Stavanger! (...)

Mens andre setter seg ned og skriver sinte leserinnlegg står mange på i frivillighetens navn for å gjøre en forskjell i studentbyen Stavanger og på Campus Ullandhaug til det bedre. De fortjener en klapp på skulderen og en stor takk for sin innsats.

For å unngå at studentorganisasjonene som sitter som representanter i velferdstinget deler ut midler til seg ønsker vi å løfte et forslag: I stedet for at UiS sine 11 representanter til VT velges av hele parlamentet skal hver liste få utnevne sine representanter til VT ut i fra sin representantfordeling i studentparlamentet. Slik speiles studentparlamentet i VT og man får enda klarere ansvarsforhold.

av Morten Hagen Tveit førstevara i studentparlamentet for studenter for fiksjonsbetinget virkelighet (sffv)

nyheter 13

foto Lars André Dahl

60 000 kroner til besvær

foto Lars André Dahl

Tapptårnet

foto Stian Skjerping

BI-kroa

Folken

Ved fjorårets tildeling av driftsmidler fra Velferdstinget (VT), fikk Tappetårnet, Folken og BIkroa henholdsvis 199 000 kroner, 304 500 kroner og 69 300 kroner. I år kan de maksimalt få 60 000 kroner hvis VTs forslag får gjennomslag hos Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

I kjølvannet av Morten Hagen Tveits debattinnlegg (se forrige side), har reaksjonene haglet. Her følger hvert av studentutestedene opp debatten.

VTs forslag til nye retningslinjer, utdrag •

Det er punktene §4.2 og §4.3 under punktet «§4 Ikke støtteberettiget» i de nye retningslinjene VT har levert til SiS-styret som er kjernen til diskusjonene mellom de tre studentutestedene:

•

«§4.2 Kostnader til alkohol.»

•

«§4.3 Organisasjoner som selger alkohol får bevilget inntil 60 000 kroner i driftmiddelstøtte til dekke av vakthold.»

Folken, representert ved styreleder Mari Sørlie Pettersen:

– Vi skjønner hvorfor man vil bygge opp de små linjeforeningene, men i en pott på to millioner – som er det jeg har fått høre at det er – da er det å ekskludere det å fortsette å gi midler til drift av Folken, Tappetårnet og BI-kroa et merkelig valg, sier Sørlie Pettersen.

– Folken er for et bredt og spirende, yrende studentmiljø, derfor bør det være plass til begge deler, sier hun.

– Hva vil det i praksis ha å si for Folken hvis forslaget får gjennomslag i SiS-styret?

– I praksis vil det si at vi ikke får lov til å søke driftsmidler til Folken, i og med at vi selger alkohol. Vi kan søke om 60 000 kroner til vakthold, men det er alt. Jo mindre penger Folken har å rutte med, jo vanskeligere blir det å kunne tilby studentene det gode tilbudet vi har, mener Folkens styreleder.

– Hva er Folkens reaksjon til Morten Hagen Tveits leserinnlegg i SmiS?

– I forhold til saker som omhandler Folken, er det bare meg og Birte (Nettelhorst Bærheim, administrativ leder Folken, journ. anm.) som kommenterer for Folken. Vi ønsker ikke å være med å lage dårlig stemning.

Vi er tre dannelsesinstitusjoner som ikke har noe å tjene på å være uenige, så jeg kalte inn til møte mellom oss søndag (14. oktober, journ. anm.). Det kan vi komme til å gjøre til en månedlig ting, som et forum, forteller Sørlie Pettersen.

– Dere fikk jo 304 500 kroner ved fjorårets tildeling, som vel var mindre enn dere søkte om (500 000 kroner). Hvordan har dere klart dere med det?

– Vi har klart oss helt greit. Jeg kan ikke uttale meg så mye mer om det nå, sier hun.

Tappetårnet, representert ved Lars-Magne Laupsa:

– Hva synes Tappetårnet om det forslaget som nå foreligger?

– Det er et godt spørsmål. Det er ikke heldig for Tappetårnet at vi ikke får ta del i den potten. Det vil nok hemme driften vår, når vi nå blir nødt til å ta driftsmidler fra det vi får av inntjeninger. På den andre siden kan det jo hjelpe de mindre organisasjonene og utvikle de videre, ved at de kan få de midlene de må ha, sier Laupsa.

– Samtidig kan det slå ut begge veier for studentmiljøet. Men det skal sies at dette ikke er avgjort ennå, i og med at SiS-styret ikke har gått gjennom det og protokollen ikke har kommet. Så det er litt vanskelig å si hva vi mener om saken nå, fortsetter han.

– Du besvarte Hagen Tveits innlegg selv. Hva er dine synspunkter på det nå?

– Det var rettet ganske sterk kritikk mot personer som har gjort bra

ting for studentmiljøet. Jeg har skrevet det jeg har skrevet i innlegget, melder Laupsa.

– Forstår du Folkens frustrasjon?

– Ja, på en måte, selvfølgelig. Jeg ser den frustrasjonen, personlig: når du mister en stor inntektspost, så blir det en stor utfordring. De fikk vel rundt 300 000 kroner i fjor (304 500 kroner, journ. anm.), og det utgjør en stor andel av budsjettet deres, sier han.

– Jeg har forstått det slik at det ble innkalt til møte mellom studentutestedene sist søndag. Hva kom ut av det møtet?

– Det kom frem til at vi vil ha et samarbeidsmøte en gang i måneden, slik at vi får litt bedre kontakt, som også kan være positivt for studentmiljøet hvis de tre store kan gå sammen og jobbe sammen, vil jeg tro.

BI-kroa, representert ved BIS-leder Thomas Elgar:

– BIS kjempet hardt for å få gjennomslag for en grense på 60 000 kroner for å dekke vakthold. Lettet for at det gikk gjennom?

– I forhold til hvordan innstillingen fra AU lød, er jeg lettet ja. Hos oss er det påbudt med vakthold, dermed er det essensielt for oss å få i alle fall den støtten for driftsutgifter for at vi skal kunne ha det beste mulige tilbudet til studentene. Det hadde ikke blitt fullt så bra uten den 60 000 kronersregelen. Da måtte vi nok økt antall solgte enheter eller økt prisene drastisk, sier Elgar.

– Føler BI-representantene seg motarbeidet av UiS-representantene?

Ser representantene utfordringene deres godt nok?

– Ved slike tildelinger vil det alltid bli konflikter. Selv om man sitter i et forum som skal styrke studentmiljøet som helhet, blir det også naturlig å verne om egen organisasjons interesser. Det var fint at de forsto dette med kroa, at vi trenger det. Det er bra å vite at de ikke er interessert i å legge ned BI-kroa som konkurrent, i alle fall, kommenterer han.

– Hva synes du om at representantene i VT handler etter egeninteresse?

Du stilte jo blant annet spørsmål ved hvorvidt Tappetårnet ville vært enige i en slik endring i fjor, da de fikk tildelt 199 000 kroner?

– Jeg stilte det spørsmålet litt retorisk for å få fram min egen mening. Hvorvidt man handler etter egeninteresse eller ei; naturligvis gjør man det. Man har sine planer man ønsker å gjennomføre og man vil beskytte det man kommer og representerer. I tillegg er det viktig å huske på at egeninteresse i denne sammengheng dreier seg om hva man vil for studentene og velferden ved skolen sin.

– Er BIS fornøyd med tingenes tilstand i VT?

– Dette var mitt første møte i VT. Jeg har ikke så mye erfaring med VT, men jeg vet at det har vært misnøye med VT før fra BIS’ side. Man har følt seg undertrykt i miljøet. Men nå har vi nytt styre, nye representanter i VT og ønsker å få til et godt samarbeid i stedet for konkurranse, forklarer Elgar. tekst Lars André Dahl

S

14 nyheter HUSK EFFEKTIVT: Mange studenter har nok sittet og lest et lass med pensumbøker før eksamen.

Oddbjørn By mener han har fasiten for å heve karakterene flere hakk.

Å lære seg å huske Den 23. oktober fikk UiS besøk av en norgesmester i hukommelse. Oddbjørn By holdt kurs i hukommelsesteknikker, som skulle hjelpe studenter til å memorere i stedet for å pugge.

«Pugging er tankeløs repetisjon, men som folk får merke på disse foredragene er memorering noe helt annet.»

– Oddbjørn By

norgesmester i hukommelse

Oddbjørn By, som tidligere har vunnet norgesmesterskapet i hukommelse, har også hatt stor suksess med sine «Memo»-bøker, håndbøker for diverse husketeknikker. Noen har By laget selv, andre har han lært fra konkurrenter i hukommelsesmesterskap, og atter andre stammer fra så langt tilbake som antikken. Effektive er disse teknikkene i hvert fall, det er det flere enn By som sier seg enige i.

‒ For en stund siden fikk jeg en e-post fra en mann som hadde lovet barna sine 500 kroner for hver toppkarakter de fikk. Så fant barna den siste «Memo»-boka. Nå er han ruinert. Han lurte på om jeg hadde en støtteordning, forteller By.

populær ute i verden Suksessen rundt «Memo» har også spredt seg utenfor Norges grenser. Bøkene har blitt utgitt på engelsk, og det har blitt laget en versjon som spesialiserer seg på geografi, under navnet «Memo Globus».

‒ Jeg fikk en e-post fra en amerikaner som likte den engelske versjonen av «Memo»-boka. Han startet å trene hukommelse, og en stund senere ble han amerikansk mester i hukommelse. I dag er han en av verdens beste, forteller By.

flyttet til større sal

‒ Vi hadde besøk av Oddbjørn i fjor, for et liknende kurs, forteller Bente Mogstad fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

Det er SiS som har hyret inn By, i anledning SiS-dagene.

‒ I fjor var det en stor suksess. Faktisk ble lokalet sprengfullt, studenter måtte sitte i trappeoppgangene, og stå bakerst. En hel del kom seg ikke inn i det hele tatt. Derfor har vi flyttet han til en større sal i år, sier Mogstad.

Skal man tro Mogstad, har ikke interessen rundt «Memo» ebbet av etter fjorårets kurs.

‒ Det er hovedsaklig studenter her som har kommet med ønsker om å få Oddbjørn By tilbake til UiS. Vi håper flere får glede og nytte av dette kurset i år. Spesielt de som ikke kom seg inn i fjor, så klart, sier hun. pugging og memorering Når By holder kurs på universiteter, er bedre læring av pensum en naturlig ting å fokusere på. Noe han trekker frem tidlig, er at ingen kan huske absolutt alt av en pensumbok på flere hundre sider. Han forklarer at det er viktig å få seg en oversikt over hva som er det viktigste, for så å fokusere på dette.

‒ Eksamen handler om mer enn å huske, men det er ofte hukommelsen som setter begrensninger. Ved å huske mer effektivt kan man heve karakteren ett eller flere hakk.

Deltakerne får lære teknikker, slik at de kan lære å memore i stedet for å pugge.

‒ Pugging er tankeløs repetisjon, men som folk får merke på disse foredragene er memorering noe helt annet, sier By.

oddbjørn by •

Fra førde, født i 1981.

•

Har verdensrekorden i memorering av flest sifre på ett minutt (72).

•

Har gitt ut fire bøker om hukommelse.

tekst Jone Ramnefjell | illustrasjonsfoto Stian Skjerping

S

nyheter 15

‒ Studentene blir nedprioritert 5

Dette får universitetene:

4,6

4

3,7 3

2,6 2

2

1

0,72 0

UiB

UMB

1 0,52 UiN

UiO

UiS

UiT

NTNU

Alle tall i milliarder kroner

Da statsbudsjettet ble lagt fram den 8. oktober, stod ikke jubelen i taket hos leder for virksomhetsoppfølgingen ved UiS Tom Klemetzen, eller hos NSOs leder Øyvind Berdal. penger til nye studieplasser i kr •

UiB: 14,1 millioner

•

UMB: 7,9 millioner

•

UiN: 4,3 millioner

•

UiO: 28,8 millioner

•

UiS: 14,7 millioner

•

UiT: 18 millioner

•

NTNU: 35 millioner

I det nye statsbudsjettet ble det foreslått å bruke totalt en milliard kroner på UiS. Noe av pengene blir delt opp slik: 1,6 millioner kroner til satsing på de nye grunnskolelærerutdanningene, tre millioner kroner til investering i nytt vitenskapelig utstyr og 14,7 millioner kroner til å videreføre studieplasser.

Det vil si at det vil komme 175 nye studieplasser fra 2012 til 2013. SmiS har tidligere skrevet om fulle studium, og nå blir det enda flere på universitetet.

Ledelsen ved UiS sier at de 175 nye studieplasseene allerede var planlagt.

Dette betyr at noen av pengene som kunne ha blitt brukt andre steder, blir brukt til lønninger.

‒ Det blir strammere rammer for UiS. Vi fikk ikke noe stort løft som vi hadde håpet på, sier han.

Da de interne rammene ble fordelt i juni, regnet vi med å få mer fra regjeringen enn hva vi får nå. Men det blir ikke så stramt at det blir krise, forteller Klemetzen.

store utgifter til lønn «Pengene til nye studieplasser ved universitetene i 2013 er kun videreføring av tidligere vedtatte økninger», står det i en nyhetsmelding fra UiS som ble lagt ut den 9. oktober.

‒ Vi bygger opp over tid. Det blir flere og flere studenter for hvert år. Plassene blir fordelt på forskjellige steder, og studentene ved UiS vil ikke merke noe, sier leder for virksomhetsoppfølging ved UiS, Tom Klemetzen.

Klemetzen forteller videre at han ikke er fornøyd med utkommet av statsbudsjettet for UiS.

– Vi håpet på flere stipendiatstillinger og støtten til å etablere ny kiropraktorutdanning, men det fikk vi ikke. Regjeringen har gitt med én hånd og tatt men en annen, forsetter Klemetzen.

UiS hadde allerede i juni planlagt budsjettet for 2013, men ting ble ikke helt som forventet.

‒ Det virker som om Regjeringen ikke har tatt i betraktning lønnsoppgjøret som var på fire prosent i år da den satt det nye budsjettet, forteller han.

misfornøyd nso-leder

‒ Studiestøtten indeksreguleres og øker derfor med 190 kroner måneden, likevel ser man at dette sammenlignet med lønnsvekst i samfunnet forøvrig faktisk er en real nedgang. Studiestøtten svekkes, sier Øyvind Berdal, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Det er ikke bare UiS som er misfornøyd med det nye statsbudsjettet. NSO føler at regjeringen nedprioriterer studentene.

‒ Regjeringen leverer ikke på sine egne løfter, knyttet til heltidsstudenten. Studenten har ikke mulighet til å studere på heltid med dagens studiestøtte. Studenter må prioritere deltidsarbeid framfor økta på lesesalen, som følge av trang økonomi, og store boutgifter, sier Berdal.

Regjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger. Dette mener NSO med Berdal i spissen ikke er bra nok.

‒ Regjeringen fortsetter å bevilge 1000 studentboliger over statsbudsjettet, noe vi er glade for, men behovet er mye større. Med dagens boligmarked bor studenter seg ofte økonomisk i hjel, avslutter Berdal. tekst Vilde Prestø Johansen

S

16 nyheter

Ser fram til valgstart 30. oktober braker valgdebatten løs på Tappetårnet. Nestleder i StOr og ansvarlig for studentvalget 2012 Håkon Ohren, mener studentene har mye å glede seg til. ‒ Vi har gode lister og gode kandidater, jeg ser virkelig fram til å få dette i gang, sier Ohren og legger til at han tror dette blir en spennende valgkamp.

I år stiller fem lister til valg og alle listene stiller til valgdebatt på Tappetårnet.

Debatten er studentvalgets «kick-off» og skal ledes av en person som har erfaring innenfor studentpolitikk.

‒ Dette arrangerer StudentOrganisasjonen (StOr) fordi vi ønsker å gi listene et tilbud om å promotere seg selv og skape blest rundt valget.

Samtidig vil studentene få muligheten til å komme med spørsmål til listene dersom det er noe de lurer på, forteller han. håper på høyere oppslutning I fjor var valgoppslutningen på 14,72 prosent. Dette er den høyeste valgoppslutningen i Universitetet i Stavangers (UiS) historie. Ohren håper likevel å kunne høyne dette tallet ytterligere, men forteller at det vil bli en utfordring.

‒ Vi i StOr må prøve å promotere valget slik at flest mulig studenter

går til urnene. Samtidig skal også listene gjøre sitt for at de skal få akkurat din stemme, sier han.

Ohren forteller at desto flere studenter som stemmer, desto større tyngde vil Studentparlamentet ha.

‒ Dersom mange stemmer kan Studentparlamentet si at det virkelig representerer studentmassen, forteller han. avsluttes med valgvake Det vil være mulig å avgi stemme mellom 12. og 15. november. Den siste valgdagen vil det også være en valgvake på Tappetårnet hvor det hele startet.

‒ Denne kvelden vil vi annonsere vinneren, samt hvilke og hvor mange representanter fra de ulike listene som kom inn i Studentparlamentet, sier han og fortsetter:

‒ Det er viktig at vi får laget litt show rundt det, så vil folk huske det til neste år og vi kan gjenskape suksessen, avslutter han. tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen | foto Stian Skjerping

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Hvordan få likes på Facebook

Facebook har tilsynelatende blitt relevant for alle. Det kan gjelde bedrifter som forsøker å eksponere produkter, interesseorganisasjoner som ønsker å fremme en sak, eller privatpersoner som søker sosial tilhørighet. Når alt kommer til stykket ser vi alle i bunn og grunn etter de tre samme tingene: likes, kommentarer og delinger. Basert på en analyse av 1.3 millioner publiseringer fra 10 000 av de mest populære sidene på Facebook presenterer vi tips som kan hjelpe deg i jakten på notifications – vår tids opium.

Hva bør jeg publisere?

Når det gjelder hva som blir publisert viser det seg at bilder tiltrekker flest likes i tillegg til å bli delt mest. Disse tiltrekker seg også svært mange kommentarer, men i denne kategorien scorer tekst litt høyere. Når det gjelder deling brukerne imellom derimot, havner tekst nesten helt på bunn.

Her scorer video høyest, men tiltrekker seg både færre likes og kommentarer.

Det minst populære i alle kategorier er linker.

Hvor mye bør jeg skrive?

Publiseringer som enten er svært korte eller veldig lange i antall skrifttegn har en tendens til å tiltrekke seg flere likes. Lengre publiseringer har lettere for å bli delt mer. De som inneholder enten rundt 20 eller 800 skrifttegn får flest likes, mens de med rundt 450 blir mest delt.

Hvordan bør jeg skrive?

Stemningen i publikasjonen må også vurderes. Hvorvidt du skriver på en nøytral, positiv eller negativ måte har mye å si for antall likes. En nøytral tone tiltrekker seg færre likes og kommentarer. En svært negativ tone tiltrekker seg flest kommentarer, mens en svært positiv tone tiltrekker seg flest likes.

Når på dagen bør jeg skrive?

Både når det gjelder delinger og likes viser det seg at du oppnår en høyere andel av begge dersom du publiserer senere på dagen. Dersom du er ute etter likes viser analysen at du bør poste mellom klokken 19 og 21. Mens delinger når sitt høyeste antall rundt klokken 18. Det er også en stor andel som velger å dele rundt 8 om morgenen.

Hvilken dag i uka bør jeg publisere?

For å oppnå størst oppmerksomhet rundt det du publiserer og tiltrekke seg flest likes er det smartest å gjøre det sent i uka. Lørdag og søndag tiltrekker seg helt klart flest likes. Torsdag oppnår du lavest antall likes. Studentrådet anbefaler deg derfor å gjøre denne dagen om til en pokedag.

Hvem leser publikasjonene?

Når alt kommer til alt er nok det viktigste å vite hvem ditt publikum er. For bedrifter betyr dette at man må ta utgangspunkt i dem man ønsker å nå fram til og målsetningen man har med kommunikasjonen. For en privatperson er det mest naturlig å ta utgangspunkt i seg selv og ens egne interesser.

Det kan likevel være lurt å tenke seg om to ganger før du publiserer «ukens babe» eller et lass av helgens fyllebilder. Dette gjelder spesielt dere som har foreldre og bestemødre på Facebook. «Boka» er full av muligheter, men den må behandles med respekt.

Og forresten: Husk matpakke! (red.anm)

S

news in english 17

The invisible infection Chlamydia is not a hot topic for discussion around the many tables at the university. Public health nurse at SiS, Kari Haugen, believes the disease is a bigger problem than what it looks like.

During the cold, dark winter nights in this country, many norwegian students tend to decide to «stay warm» by sharing bed with another bedmate. A nice experience for most people, but some might experience unfortunate and invisible consequences.

«There is an uncertainty regarding the ones not tested.»

– Kari Haugen

public health nurse at student welfare organization in stavanger.

uncertainty The public health nurse at the Student Welfare Organization in Stavanger (SiS), Kari Haugen, believes that many, out of ignorance, can carry this unwanted bacteria.

‒ There is uncertainty regarding the ones that are not tested, says Haugen.

The public health nurse can also inform that currently there are more and more students that come to her to test themselves against the disease, but she still wants more visitors. The most dangerous consequence of chlamydia is an unexpected and symptom-free opportunity for the unfortunate carriers of the infection.

‒ The scariest part of the disease is that both genders can become sterile. The disease can be completely symptom-free, she says. girls are best Along with the increasing number of students willing to get tested; there is still an unfortunate trend one can trace from Haugen’s statistics.

‒ More and more students come to get tested, and that is very positive. But the men still have a way to go, she says.

Haugen says that almost eighty percent of the ones tested at the health station are women. She wants that more men would make it to the health station for a quick test, but she also gives credits to the men that have already been tested.

‒ They are very mature, the ones who come for a test. It is especially good for the men that come here, that they take their health seriously, she says.

chlamydia •

Is the most common venereal disease in Norway.

•

Is the most frequent reason of sterility in Norway.

•

Can be hard to discover, but is easy to treat.

•

Can be proved easily with the right test.

•

Is most common among young people below the age of 25 years.

urine sample only Haugen believes that a few elements of terror remains in connection with the test procedures for chlamydia, and ensures that it does not take much to carry

out a quick test.

‒ There can be men out there that still believe one has to go through a q-tip test, but the only thing needed from both men and women is a urine sample, she says.

If the analysis ends up positive, you will know within a week’s time and the treatment is not particularly expensive.

‒ If the test is positive, one can go to the public health nurse and get a free prescription of antibiotics that can be picked up at the pharmacy, she says. increased offer at the student welfare organization Haugen started as a public health nurse at SiS in 2007. At this point there was no offer from the student welfare organization to the students. The public health nurse says that there is now a gradually increasing offer throughout the years, which from this fall will be further organized.

‒ It started out with testing once a week, but it has gradually increased every year. As of this fall, the students can come and be tested, on Mondays, Wednesdays and Thursdays, says Haugen. infectious trips When it comes to the cuddling that happens in the bed among students in Stavanger, the public health nurse has a clear message to the students.

‒ The most effective protection against the disease is condoms.

Both men and women have the responsibility to use it, Haugen says.

Heat- and partysearching norwegian students often end up in the southern part of Europe during the summer. Haugen says that these trips can be the «crime scene» of the disease transmission and she encourages the students to be particularly aware of «appropriate clothing».

‒ When people travel to the south from the cold northern Norway, they often meet people they do not know, and have sexual relations with them. Due to this, there can a lot of infections on such a trip. That is when it becomes very important to use condoms. It can be a tip, she says.

SmiS correctifies

symptoms of chlamydia •

Women: burning sensation when urinating, discharge, bleedings after intercourses or between menstrual periods, pain in the lower stomach area and fever.

•

Men: burning sensation when urinating, frequent urination, discharge or suppuration from urethra, painful, red and swollen testicles if the bacteria spread to the appendix testicles, soreness or rash on the head of the penis.

•

In rare occasions, one can see temporary pain in joints at both genders.

In the last edition of SmiS, SmiS 14-2012, we made an error by writing that Daniel Hernández Iniesta, the leader of the list running for election, ISU, said: «In addition, one has the student fee in order to study at UiS. That excludes many skilled students who do not have the possibility to pay.»

That was incorrect. We would like to correctify that what Iniesta initially said, was: «In addition to the semester fee, on government side, they’re discussing to include an extra student fee international students have to pay in order to study at UiS. That will exclude many skilled students who do not have the possibility to pay.»

text Kim Goksøyr Strande | translation Bjørn Harald Lye | photo Remi Sørdal

S

18 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn.

Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen.

Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

Stavangers håpefulle Hvem har ansvaret når ansvarsfraskrivelse er et faktum?

Statsbudsjettet for 2013 er nylig lagt ut, og finansminister Sigbjørn Johnsen har hatt jobben med å forsvare prioriteringene som er gjort. Det er blant annet satt av midler til 175 nye studentplasser ved Universitetet i Stavanger (UiS). Spørsmålet jeg vil stille er om det heller burde bevilges penger til å øke studentenes kompetanse, og bruke ressurser på å løfte nivået på det som allerede er.

Byutvikling Studiekvalitet er et gjennomgående tema ved UiS, noe som jeg absolutt mener må fortsette. Det er viktig for studentene at de får det beste utbyttet av studiet som overhodet mulig.

Samtidig er det også viktig for UiS som institusjon å danne et godt inntrykk til potensielle fremtidige studenter. På mange måter setter Stavangers befolkning sin lit til UiS når det kommer til deres fremtidige yrkesdeltagere. Ved å stole på kvaliteten UiS står for, tar de også en risiko som går på å gi et ansvar videre. Dette ansvaret handler om å selektere ut individene som hovedsakelig kommer til å prege Stavangers fremtid innen byutvikling. Et universitet uten status er som et fjøs uten dyr, lite produktivt og til overs. Derfor mener jeg det er utrolig viktig at alle deler av universitetet som institusjon fungerer optimalt.

UiS må derfor ta ansvar for å øke kvaliteten på studiene sine på samme måte som bonden ikke bare må holde fjøset med kuer, men også ta ansvar for dyrestellet, slik at melken oppnår en god nok standard.

Skremmende tall Det er ingen hemmelighet at mange studenter har grunn til å være misfornøyde med kvaliteten på studiene. At over femti prosent av GLU-studenter (studenter som studerer ved grunnskolelærer-utdanningen, red. anm.) stryker på grunnleggende eksamen, er urovekkende.

«Det er ingen hemmelighet at mange studenter har grunn til å være misfornøyde med kvaliteten på studiene.»

I skapelsen av en ny generasjon trenger vi forelesere som samsvarer med samfunnets utvikling. Institusjonene som sakker ned disse endringene må kunne være mer innovative og finne en måte å endre seg i takt med samfunnet på. «Kristin Halvorsen, hadde du lagt fremtiden til barna dine i hendene på ufaglærte studenter? Hva gjør Norge i så fall når det er deres tur til å overta din ministerpost?» Også sykepleierutdanningen på UiS har stort forbedringspotensiale med høye strykprosent. Sykepleierstudentene er helse-Norges fremtid, men i Stavanger er det mangelen på godkjente kvalifikasjoner som ser ut til å bli avgjørende. Selvfølgelig er det vanskelig å gjøre noe med et problem som ingen vil ha ansvaret for. Jeg mener at mye av problemet går på ansvarsfraskrivelsen som skjer på alle nivåer. Studentene roper etter hjelp, og føler seg som forsøkskaniner, mens studieledelsen gjemmer seg bak lange tradisjoner i utdanningen med forsvarlige lærerplaner.

Kvalitetssikring Institusjoner som skole og sykehus skaper grunnlaget for utvikling i praksis, og vi er avhengige av at de følger samtiden for å kunne ta steget videre i nasjonsbyggingen. Jeg setter derfor spørsmålstegn rundt statsbudsjettets plassering av midler til flere studieplasser, og ser på UiS sitt ansvar for kvalitet som viktigste oppgave i deres fremtidsrettede planverk.

Det hviler store ansvarsområder på UiS-studentene, og samfunnets forventninger til dem er skyhøye. Stavanger lever på oljefondets fortjeneste, men er likevel helt avhengig av kunnskapsrike og talentfulle yrkesdeltagere innen alle arbeidsklasser. Jeg mener derfor at det er opp til universitetet å opprettholde og skape en arena som kan gi grunnlaget for disse ressursene som både Stavanger og nasjonen baserer seg på.

tekst Pernille Mallasvik Leinæs

S

debatt 19

debatt - fredsprisen Et ønske om fred

Har du tenkt på hva Nobels fredspris er for noe? Hvis ikke, kan jeg fortelle at det er en pris opprettet etter ønske fra Alfred Nobel i hans testamente.

For å vinne denne prisen må du enten være behjelpelig med «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» og kanskje med formuleringen som er bredere enn baken til kassadamen på Kiwi: «Nasjonenes forbrødring».

Etter Nobelprisen i medisin, litteratur, kjemi og fysikk, har vi altså fredsprisen. En pris som henger høyere enn vi vanlige dødelige noen gang vil nå.

Derfor er det kanskje tankevekkende at prisen i år går til den Europeiske Union. For eller imot, hva godt har denne unionen gjort for oss? Uten å være spesielt samfunnsengasjert eller opplyst, kan det ikke ha gått deg hus forbi at grekerne så vidt har nok i hverdagen til tzatzikisalat. Heller ikke at det ligger noen store, gigantiske, mørke økonomiske skyer over de andre land innad i EU. Spania og Portugal skal visstnok ha sitt å stri med på det økonomiske plan, og Angela Merkel ble hilst velkommen med nazihilsener (grunnet Tysklands sentrale rolle innad i EU) sist gang hun besøkte Hellas.

Tidligere Nobelprisvinnere har gjort det hett om ørene på Den Norske Nobelkomiteen. Måtte gudene forstå hvorfor de på død og liv måtte gi prisen til en kinesisk dissident som absolutt ingen hadde hørt om. Det slår tilbake på oss som uvitende at vi ikke vet hvem Liu Xiaobo er, men da må visse kinesiske kommunister se til å våkne av den evigvarende opiumrusen og opplyse seg selv om at Nobelkomiteen er uavhengig fra den norske stat. Det kan diskuteres om den faktisk er det.

Ellen Johnson Sirleaf har ikke gjort det mye bedre. I en dokumentarfilm av filmskaperen Mads Brugger kom det frem at hun hadde skrevet under på et falsk konsulpass mot en betaling på hele 800 000 kroner. Brugger betviler hennes rolle som korrupsjonsforkjemper, og setter spørsmålstegn ved at hun har utnevnt sin egen sønn til leder for Liberias oljekommisjon. Uttalelser til den britiske avisa The Guardian fra mars 2012 om at homoseksuelle bør straffes med fengsel vitner heller ikke som et forsøk på «Nasjonal forbrødring». Sirleafs arbeid mot vold mot kvinner er vel og bra, men en sak har alltid to sider. Er handlingene hennes veldig kritikkverdige? Noen vil si ja, andre vil si nei - men det er disse uprisverdige handlingene som har gjort overnevnte prisvinnere kontroversielle.

Vi kan i alle fall fastslå at et kontinent som historisk sett har vært preget av krig og konflikter siden tidenes morgen, faktisk i dag er ganske fredfylt.

Den Norske Nobelkomité begrunner tildelingen av Nobels fredspris 2012 med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa».

Nobelkomiteen trakk frem EKSF (kull- og stålunionen) fra 9. Mai 1950, som den Europeiske Unionens vugge, som et forsøk på en avtale som var EUs forløper. Stikkord som samarbeid og handling går igjen i dagens EU, som den gang. EKSF var et forsøk på å øke samarbeidet mellom landene Tyskland og Frankrike, som har hatt et spesielt anspent forhold opp gjennom tiden.

Kanskje vi er for kravstore? Ligger det i det hele tatt i menneskets natur å leve i kontinuerlig fred og harmoni? Hat indoktrineres fra ung alder i respektive konfliktfylte grupper. Fødes man som israeler eller palestiner, får man nok i tidlig alder hele «regla» om hvem som har skylden. Kasting av stein og molotovcocktailer lærer man ikke av gode, medmenneskelige og konstruktive samtaler rundt middagsbordet i sine respektive familier. Konflikten i Nord-Irland er en konflikt med røtter langt tilbake i tid, og hatet finnes fortsatt, selv om det har vært mindre fokus på det i media den siste tiden.

Vi kan ikke si at det har vært fryd og gammen her i Europa siden 1950. Den kalde krigen, med de spenninger den må ha ført med seg for beboerne her, Balkankrigene og de forbrytelsene som foregikk der – det har ikke alltid vært lett å være europeer heller. Så kanskje vi skylder Nobelkomiteen en takk – uansett om vi er EUtilhengere eller ikke.

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

S

En velfortjent fredspris Med tildelingen av Nobels fredspris til EU har man fortsatt den gode trenden bort fra å gi fredsprisen til håp, miljø og mikrokreditt, til å faktisk premiere arbeid for varig fred. Fredsprisen til den Europeiske Union er en korrekt og klok tildeling.

Det blir færre og færre av dem som har levd i et Europa i total krig. Nye generasjoner kan bare lese om Berlinmuren og det delte Europa. Dagens generasjon lever i et Europa som i historisk perspektiv er enestående fredelig. Det bør man ikke ta for gitt.

Nasjonalstatene i Europa har kriget så ofte og så lenge at vår europeiske historie samlet sett har lengre perioder av krig enn fred. Ødeleggelsene og de enorme tapene av menneskeliv etter andre verdenskrig tvang frem behovet for å tenke nye tanker utenfor nasjonalstatens begrensninger.

Fremfor nasjonalisme og proteksjonisme valgte man samarbeid, integrasjon og fellesskap. Gjennom den første stål- og kullunionen begynte man på det lange prosjektet som skulle bli EU. Gjennom handel og samarbeid forsvant incentivene for krig i Europa. Borgerne i de europeiske nasjonalstatene var ikke lenger fiender, men partnere som gjennom handel

og fellesskap bygget opp et gjensidig avhengighetsforhold som har vært lønnsomt for alle parter. Freden etter andre verdenskrig ble vunnet med militærmakt, men den ble varig bevart gjennom EU. Er dette nok til å vinne årets fredspris? Kritikerne sier at tidspunktet for prisen er feil, og skulle en bare sett på fredsarbeidet etter andre verdenskrig, så ville jeg vært enig. Derimot er EUs fredsarbeid overhodet ikke over.

Gjennom å stille krav til nye medlemsland har man trukket tidligere østblokkland inn i Vesten og sørget for nødvendige demokratiseringsprosesser.

Serbia har fått status som kandidat til å bli en del av EU, og med dette følger forpliktelser som vil hjelpe på forskningsarbeidet på Balkan. Tyrkia ønsker også å bli en del av EU, og gjør et stort arbeid for å innfri EUs demokrati- og rettstatskrav for å oppnå dette.

Man trenger ikke like EU-kontroller, felles markeder eller EUs miljøpolitikk for å støtte opp om nobelkomiteens tildeling. I mange av nasjonalstatene i Europa blusser nasjonalisme opp som et alternativ for å løse de økonomiske krisene landene er i. Den nasjonalistiske og proteksjonistiske løsningen prøvde man i århundrer før EU. Fredsprisen er ikke bare velfortjent, men den er også en påminner om at EU er mer enn handel og solidaritet. EU er verdens beste fredsprosjekt.

tekst Jørn Kyle Finnesand statsviterstudent og leder i rennesøy frp

S

20 sport PSYKISK PRØVELSE: Selv om treningen er fysisk, kreves det også god psyke for å holde formen. Med to økter og fire måltider med ris og kylling til dagen, kan det fort være fristende å gjøre noe helt annet.

I sitt livs beste form Etter tre måneder med streng diett og beinhard trening, har Alexander Farrag Ladsten endelig fått lønn for strevet. Nå er han klar for å kjempe om tittelen Nordisk Mester i klassen Athletic Fitness.

«Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg takket ja, men å stille for Norge er utrolig stort for meg.»

– Alexander Farrag Ladsten athletic fitness

‒ Jeg har egentlig alltid vært aktiv, sier Alexander Farrag Ladsten.

Gjennom hele oppveksten stod fotball sentralt hos Sandnes-gutten, men etter en skiveutglidning i ryggen måtte han for noen år siden legge fotballskoene på hylla. Det var da interessen for styrketrening blusset opp.

‒Styrketrening har vært en hobby de siste tre-fire årene. Jeg måtte bygge opp ryggen igjen etter skiveutglidningen, og blant annet funket stabilitetsøvelser og styrkeøvelser bra. Da fremgangen etter hvert kom, ble jeg rett og slett bitt av basillen, sier Farrag Ladsten. ‒ ville hive meg med 22-åringen byttet senere treningssenter fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Sportssenter til City 24/7 Treningssenter i Sandnes, hvor han trives godt.

– Vi har et bra miljø med stor interesse for styrketrening, forteller Farrag Ladsten.

Det var også her han ble anbefalt å prøve seg i konkurranse. Han gikk med på å ta en formsjekk, som viste et stort potensial.

‒Jeg fant ut at jeg ville hive meg med, og bare ta det som en erfaring. Som debutant hadde jeg jo ingenting å tape, sier han.

Han valgte å stille i klassen Athletic Fitness, hvor både styrke og symmetri i muskulaturen veier tungt.

– Dermed gir det meg hele tiden utfordringer, sier Farrag Ladsten. ensformig diett I mai fant han ut at han ville stille, og i begynnelsen av juli startet dietten.

Dermed har det gått i havregryn til frokost, riskaker og banan etter trening,

og kylling og ris fire ganger daglig de tre siste månedene. I tillegg supplerer han med proteintilskudd, kreatin og omega 3. Farrag Ladsten trenger med andre ord ikke bekymre seg for hva han skal ha til middag, men til tross for den noe ensformige menyen, har han klart å holde seg til dietten uten å sprekke.

‒ Hvordan klarer du å holde motivasjonen oppe under en såpass streng diett?

‒ Det kan være vanskelig, men jeg tenker slik at om jeg sprekker, er det alltid andre som ikke gjør det. Det går også mye på det psykiske. Etter hvert ser man forandring på formen, du ser hvor bra det kan bli, og det motiverer, forteller han.

Farrag Ladsten er stolt over å ha klart å holde dietten, særlig i sommer, da grillmat og utepils fristet mer enn én gang.

– Det gir en stor mestringsfølelse å ha klart det, sier han. tolv kilo ned Det tok rundt en måned fra diettstart til Farrag Ladsten selv så endringer på kroppen. Da hadde venner og familie allerede kommentert forandringene.

– Jeg ser jo meg selv i speilet hver eneste dag, så det er ikke så lett å se selv, sier han.

Etter tolv kilos vektnedgang de siste tre månedene ser han derimot at det har skjedd saker. Underhudsfett og fett rundt indre organer er borte, han fryser litt fortere enn før, og ansiktet er smalere enn noensinne.

– Man får et såkalt diett-tryne, ler han og drar lett i kinnet sitt.

Med trening seks til syv dager i uka, blir det vanskelig å få tid til venner og familie. Mens kompiser koser seg på byen, drar Farrag Ladsten selv hjem etter

sport 21 FULL INNSATS: Når Alexander endelig er ferdig med konkurransen skal han gjøre noe av det han ikke får tid til ellers: kutte ned på trening og unne seg mer mat.

vorspiel for å få nok hvile.

– Dette blir jo en livsstil, men både venner og familie støtter meg hundre prosent. Dessuten har jeg mange venner som også trener, og de synes det er veldig kult, sier Farrag Ladsten. sikret seg bronse i nm I opptrappingen mot høstens konkurranser har det ofte blitt to økter daglig, noe som har resultert i en treningsmengde på elleve-tolv økter i uka. Farrag Ladsten har derfor lært seg å lytte til kroppen.

– Hvis kroppen er sliten, så tar jeg en ekstra pause, sier han.

Treningen foregår stort sett etter en tresplitt hvor han får trent gjennom kroppen to ganger i uka.

‒ De siste månedene har jeg gått over til en firesplitt mer rettet mot Athletic Fitness, hvor jeg trener gjennom kroppen på fire økter, og bruker de siste tre dagene på å trene på svakheter, sier 22-åringen.

Under konkurransen blir man også testet i øvelser som dips, pullups og roing.

Dermed har det også gått med tid til å trene spesifikt på disse øvelsene. Siste helga i september debuterte Farrag Ladsten som representant for Team City Gym på scenen under Norway Open i Trondheim. Her imponerte han stort med fjerdeplass i herreklassen i Athletic Fitness -175 cm. Helga etter gikk turen videre til Oslo og norgesmesterskap. Med en målsetning om finaleplassering – altså topp seks – var det en godt fornøyd Farrag Ladsten som sikret seg tredjeplassen i sin klasse. nordisk mesteskap neste I konkurransens første runde teller poengsummen fra poseringen femti prosent, hvor man blant annet måles på symmetri. Den andre halvparten regnes ut fra styrkeøvelsene som gjennomføres.

– Det er nesten litt surt, for om jeg hadde tatt 52 dips i stedet for 51, ville jeg fått andreplassen, sier Farrag Ladsten, som likevel er storfornøyd med resultatet.

Med edelt metall i bagasjen får han lov til å representere moderlandet i

Nordisk Mesterskap i Danmark.

‒ Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg takket ja, men å stille for Norge er utrolig stort for meg, sier han.

Etter et heftig spisegilde på McDonalds etter NM, ble det derfor ikke særlig lang pause fra dietten. 22-åringen ser ikke mørkt på to nye uker på diett, men gleder seg til å kunne gå tilbake til et mer normalt liv når høstens konkurranser er over.

‒ Da skal jeg gjøre mer av det jeg ikke får tid til, trene litt mindre, og spise masse, sier Farrag Ladsten. vil stille på hjemmebane I tillegg til trening og jobb, tar han også bachelor i økonomi og administrasjon på Universitet i Stavanger (UiS), og vil også legge mer tid i skolearbeid. Etter høstens vellykkede mesterskap, er han likevel ikke i tvil om at Athletic Fitness er noe han vil fortsette med. Neste år skal Norway Open holdes i Stavanger, og Farrag Ladsten har allerede luftet tanken om å stille.

– Det hadde vært veldig gøy å stille på hjemmebane, men man vet jo aldri hva som skjer, sier han og legger til:

‒ Jeg har nådd lenger enn jeg trodde i år. Akkurat nå er jeg i mitt livs beste form, sier han. tekst Eirin Margrethe Fidje | foto Lars Kristian Aalgaard

alexander farrag ladsten •

Alder: 22

•

Fra: Sandnes

•

Idrett: Athletic Fitness

•

Yrke: Økonomi- og administrasjonsstudent, UiS

S

«Dette blir jo en livsstil, men både venner og familie støtter meg hundre prosent.»

– Alexander Farrag Ladsten athletic fitness

AKTUELLE FILMER

sport

SF Kino Stavanger/Sandnes å

er t t le

sn e elg

s

Bil

26.OKTOBER

26.OKTOBER

2.NOVEMBER

PÅ KINO NÅ!

PÅ KINO NÅ!

9.NOVEMBER

å

er t t e

sn e elg

s

l

Bil

12.DESEMBER

Alle filmer 1/2 pris!!

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no

kultur Hvor langt ville du gått for å oppfylle drømmene dine?

Les mer på side 32-34.

sport 23

foto Vilde Mebust Erichsen

24

kultur

Falitterklæring til Velferdstinget Nylig ble det klart at Velferdstinget (VT) ønsker å endre sine retningslinjer for tildeling av midler til studentorganisasjonene. En av endringene går på at man ikke lenger ønsker å tildele driftsmidler til organisasjoner som har salg av alkohol som en av sine underaktiviteter. Av de nye retningslinjene fremkommer det at disse kun kan søke om opp til 60 000 kroner øremerket vakthold. Det er ingen hemmelighet for de av dere som har lest mine tidligere kronikker at jeg er en aktiv bruker av Folken, og har vært det i alle de ti årene jeg har bodd i Stavanger – også mens jeg var student.

kommentar fra innsiden

«At en toårig trend med økt fokus på fest, Alf & Werner og i overkant dyr champagne skal avgjøre om framtidige stavangerstudenter skal ha et verdig kulturtilbud eller ei, er bare tragisk.»

Denne artikkelen skal ikke handle om et forsvar for Folken. Den skal handle om en totalt manglende evne fra VT sitt hold til å skille mellom små og store organisasjoner. Folken har en årlig omsetning på omtrent 15 millioner kroner. At en slik drift blir sidestilt med de mindre organisasjonene er helt horribelt i mine og mange andres øyne. At unge studenter som kanskje er på sitt første eller andre år på Universitetet i Stavanger (UiS) skal kunne sitte og ta fatale avgjørelser, basert på trender og halvsannheter er for meg helt ubegripelig. Det utvises historieløse prioriteringer! Folken har gått fra 800 000 kroner i støtte til nå maks 60 000 kroner i løpet av tre år.

Hvert eneste år siden 2010 har det blitt kuttet drastisk i støtte fra VT, i følge VTs egne sakspapirer basert på ShoT-undersøkelsen (som forresten ikke sier noe som helst om studentenes bruk av Folken). Brukerundersøkelsene til Studentsamksipnaden i Stavanger (SiS) derimot, viser at 85 prosent mener at Folken er et middels til godt tilbud for studentene. Cirka 16 prosent, 1600 studenter, bruker Folken månedlig og opptil flere ganger ukentlig. Hvordan kan noen som helst bruker dette som grunnlag for at studentene ikke ønsker eller bruker Folken? Av 3493 utsendte undersøkelser var det altså bare 892 som svarte. I forhold til den den totale studentmassen er det godt under 10 prosent av den totale studentmassen på omtrent 10 000. Hvor skal man fokusere?

Sammenligner man brukertall for Folken er de prosentvis helt på linje med for eksempel Kvarteret i Bergen. Jeg er av den oppfatning at man trenger et bredt tilbud av aktiviteter til studentene. Disse er like sammen-

satte og ulike i sine interesser som resten av befolkningen. Man trenger både Tappetårnet og Folken, like mye som man trenger både studentkor og volleyball. Det ene må ikke settes opp mot det andre. At Folken har helt andre og mye større økonomiske utfordringer enn mange av de andre søkerne til VT har, burde være opplagt. Igjen da basert på at dette faktisk er en milllionbedrift. Dette burde VT evne å se på egenhånd, om de hadde hatt et snev av økonomisk og organisatorisk innsikt. At Folken blir behandlet på lik linje i tildelingene er helt absurd. Folken burde vært løftet et hakk opp i forhold til slike økonomiske avgjørelser. I dette tilfellet har det fått fatale konsekvenser for huset. Disse avgjørelsene burde ikke vært tatt av VT. I hvert fall ikke når VT opererer så inkonsekvent og historieløst som de faktisk gjør.

Det evige mantra fra UiS-ledelsen er at «studentene bestemmer». Ja, studentene har faktisk bestemt i snart 25 år at Folken er en del av studentbyen. At en toårig trend med økt fokus på fest, Alf & Werner og i overkant dyr champagne skal avgjøre om framtidige stavangerstudenter skal ha et verdig kulturtilbud eller ei, er bare tragisk. Å ikke evne å se verdien av et slikt hus man har i Folken er også tragisk. Å ikke makte å se lengre enn sin egen nesetipp og sine egne interesser gjør meg bekymret for morgendagens arbeidsstyrke og ikke minst attraktiviteten til UiS nasjonalt. En studentby uten et ordentlig studenthus? Det er utenkelig for byer som Bergen, Trondheim og Oslo. Byer med studenthus som Kvarteret og Samfundet – selve sjelen i studentenes tilværelse.

Da Kvarteret holdt på å gå konkurs for noen år tilbake var det umiddelbare svaret på lave besøkstall og sviktende salg å gå inn med 60 millioner kroner over tre år. Det er mer enn hva kommune, studentsamkipnad og UiS på det eneste som får studentstavanger til å ligne på de andre veletablerte studie-stedene. Hvorfor velger VT å prioritere så annerledes i forhold til kommunen og UiS? De to hovedaktørene i finansieringen av den viktigste frie kultur-institusjonen i sentrum øker tilskuddene! Det er framtidssynt!

Så i skammekroken med dere VT! Falitterklæringen er herved levert! tekst Mariann Bjørnelv daglig leder star

kommentar

S

Naturlover ute av balanse

kulturredaktør

tlf: 932 05 690, kultur@smis.no

«Et innlegg om vedtak i Velferdstinget (VT) som ingen egentlig vet hva er, på et skriftspråk bare folk med granbar som madrass og esel som bil liker, setter ny «semesterrekord».»

Som avismenneske på relativt lavt nivå har jeg inntil nylig vært hellig overbevist om at det er to ting som selger; sex og søte hundevalper som spiser sokkene sine. «Kom og se! Kom og se! Les saken og se bildene av brystene til dama til han engelske prinsen tatt fra 3 000 meters avstand!» – og vips så har du et verdensomspennende mediefenomen. Etter bare et par dager har samtlige innbyggere av verden sett bildene av overstellet hennes, lest artikkelen om hvordan bildene ble tatt, kjøpt ti meter lange objektiver til speilreflekskameraene sine og lest kronikker om hvor skammelig det er at vi vil se på noe slikt svineri.

Teorien fikk seg imidlertid et skudd for baugen en liten stund tilbake, da skribent Morten Hagen Tveits leserinnlegg «Ein tsunami av dårlege avgjersler», satte ny bestenotering for høsten i antall klikk på nettsiden vår www.smis.no. Til sammenligning har «tsunami-innlegget» hatt tre ganger så mange klikk som nestemann på lista. Attpåtil er innlegget (som du for øvrig også kan lese på trykk i denne avisa) på nynorsk!

Et innlegg om vedtak i Velferdstinget (VT) som ingen egentlig vet hva er, på et skriftspråk bare folk med granbar som madrass og esel som bil liker, setter ny «semesterrekord». Det stemmer ikke overens med noe som helst.

Mye av oppstusset rundt Hagen Tveits innlegg ligger nok mye i hvordan han ordlegger seg i retning aktører som Tappetårnet og BI-kroa; «Det er eit mikrokosmos av stavangerkultur, dårlege trubadurar, middelmåtig standup og lovnader om «god stemning» og «godt liv» – og såklart billig øl ..», før han smeller til med «ræva kulturtilbud» og en ironisering over hvor lite alkoholfokus en åpenbar alkoholpromotør prøver å tilegne seg. Dette er Hagen Tveits subjektive mening i et leserinnlegg, og den skal han selvsagt få lov å ha (innenfor rimelighetens grenser). Også på trykk i SmiS. Før hylekoret går seg vill i disse krasse beskrivelsene kan det kanskje være en idé å se bak karakteristikkene. Hvilke poeng er det Hagen Tveit har under alle de fargerike vendingene? Handler dette kanskje om inhabilitet og uredelige vennetjenester innad i VT, og hvilke konsekvenser slik atferd kan ha på studentmiljøet? Vær gjerne uenige, men dette er ytterst gode spørsmål vi som ikke sitter i VT selv bør bringe på banen. Derfor all ære til Hagen Tveit for å ha satt agenda.

LEDER

Personlig kan jeg ikke forstå hvordan VT kan forsvare sin egen eksistens så lenge medlemmene i tinget i praksis sitter og deler ut penger til seg selv, uavhengig av om de tilhører Folken, Tappetårnet, eller STiL for den saks skyld. Skyggesiden er jo så klart at studentmiljøet i Stavanger sliter med å engasjere studentene, derfor havner de som faktisk engasjerer seg gjerne i dobbelt-, trippel-, og kvadruppelroller, enten de vil eller ei. Det er ikke dermed sagt at disse ikke har de beste intensjoner, men i en ideell verden er ikke dette gunstig.

SmiS er også avhengige av støtte fra VT, noe som setter oss i en pussig situasjon. Hvis vi i en tenkt sammenheng finner noe kritikkverdig vedrørende en eller flere av tingets medlemmer, kan vi ende opp med å gjøre vår journalistiske plikt, samtidig som vi blir kuttet 100 000 kroner av de samme menneskene som har blitt tatt med buksa nede, nettopp fordi vi tok de med buksa nede?

Og sånn ellers. Dette var min siste SmiS-avis som kulturredaktør. Som seg hør og bør i henhold til studieprogrammet på andre året av journalistikklinja, skal vi studentene ut i praksis fra januar av. Denne praksisperioden er ikke mulig å kombinere med rollen i SmiS. Dermed takker jeg for meg nå og ber en stille bønn til Batman om at jeg ikke har skrevet alt for mye idioti i løpet av det siste året. Det har vært ekstremt mye gøy, ekstremt mye arbeid og ekstremt mye læring, men nå er det sannelig på tide med nytt blod.

Målet mitt har hele tiden vært å bidra til å gjøre SmiS til noe mer enn tørkepapir på nærmeste utedo, og det tror jeg vi har lykkes med – med glans.

Men uansett hvordan man snur og vender på det, jeg er mann i feil ende av tyveårene. Det betyr at jeg har mine interesser, mine måter å se ting på og mine mangler. Uansett hvor godt jeg prøver å utligne disse, har kulturdelen av avisa vært preget av min person så lenge jeg har sittet i redaktørstolen – på godt og vondt. Derfor synes jeg det er ekstra kult at min arvtaker er åtte år yngre enn meg, er jente og liker Kate Bush.

Etter meg kommer altså Vilde Prestø Johansen, en ung og positiv person med masse guts og viljestyrke. Jeg ønsker henne lykke til fra her til himmelen, og håper hun får en strålende periode som kulturredaktør. Takk for meg!

tekst Ivar Vasstveit kulturredaktør

S

kultur 25

Gratulerer med dagen, Sølvberget!

Sølvberget, Stavanger kulturhus, har «bursdag» den 4. november. Huset feirer 25 års-jubileum med stor ståhei, og har spennende planer for fremtiden. faksimile elev og studentavisen- november 1987

Til tross for store oppstartsproblemer har Sølvberget kommet så langt at huset feirer 25 år den 4. november. Kommunikasjonsrådgiver for Sølvberget, Dorthe Stramrud, kan fortelle at jubileet skal markeres med flere store arrangementer.

‒ Fra 29. oktober frem til den 4. november vil utstillingen «Årets vakreste bøker» vises i fjerde etasje på Sølvberget, og i jubileumshelgen kan vi blant annet by på «Den store kinodagen» den 3. november. I tillegg vil programleder Selda Ekiz, fra tv-programmet «Newton», ta med publikum inn i fysikkens verden, sier Stramrud. lang prosess Historien til Sølvberget har derimot ikke vært like smertefri. Det ble en lang prosess fra tanken om et kulturhus i Stavanger, til det faktisk stod plantet i jorden. Byggeprosessen tok så lang tid at tomten på et tidspunkt lå der som et ubenyttet hull, også kalt «kulturhullet». I 1987 ble likevel Stavanger kulturhus fullført, og kunne dermed ønske alle kulturglade mennsker velkommen.

Bibliotekdirektør ved Universitetet i Stavanger (UiS), Espen Skjoldal, setter stor pris på Sølvberget.

‒ Jeg har inntrykk av at huset har vært en stor berikelse for Stavanger som by. Sølvberget har fungert som et stort kulturhus med blant annet bibliotek, kino og Kult.kafeen. I tillegg blir det lagt flere store arrangementer til stedet, sier Skjoldal og legger til at Stavanger har blitt flinkere på kulturtilbud generelt med årene. bredt kulturtilbud For Sølvberget er mer enn bare kino. I dag består huset av Stavanger bibliotek, kulturtorg, galleri, kulturhus og serveringssted, og tar i tillegg til seg flere ulike arrangementer. Blant annet arrangeres Kapittel her, som er den årlige internasjonale festivalen for litteratur og ytringsfrihet. Sølvberget huser også «Stavanger fribysenter», som tar i mot forfattere som blir forfulgt for det de skriver i sine hjemland.

‒ Vi har et stort utvalg av ulike arrangementer, og frem til nå i år er vi oppe i rundt 160. I tillegg til dette har vi Kapittel-festivalen som i år hadde i overkant av hundre arrangementer i perioden 19. til 23. september.

Tilbudene vi har i Sølvberget kan benyttes av både store og små, sier Stramrud.

ulike bibliotek Stavanger bibliotek utgjør den største delen av Sølvberget. I følge Skjoldal har UiS-biblioteket og Stavanger bibliotek en atskilt hverdag.

‒ Biblioteket på UiS er ganske ulikt fra biblioteket på Sølvberget, ved at det på universitetet stort sett er bøker som er relevante for studentene.

Alle er velkomne til å benytte seg av utvalget vårt fordi vi har et stort utvalg, men det er begrenset i den forstand at det hovedsakelig tilbys faglitteratur her, sier han.

Likevel ser ikke Skjoldal på Stavanger bibliotek som noen konkurrent, heller tvert i mot.

‒ De to bibliotekene utfyller hverandre, og det er fint at det finnes flere større bibliotek i regionen.

«Byggeprosessen tok så lang tid at tomten på et tidspunkt lå der som et ubenyttet hull, også kalt «kulturhullet».» lys fremtid Sølvbergets «bursdag» skal altså feires syv dager til ende med både utstillinger, film og lærerikt innhold. I tillegg ser de neste 25 årene til Stavanger kulturhus lovende ut, og Stramrud kan bekrefte at store planer er i sving.

‒ Sølvberget er i en ombyggingsprosess med to nye saler som bygges til kinoen, og med en første etasje som vil fremstå som ny og moderne.

Men jeg kan ikke røpe alle planene her og nå. De vil legges fram i begynnelsen av november, så følg med. Sølvberget er et levende kulturhus, som endrer seg både fysisk og innholdsmessig, avslutter hun.

tekst Silje Foss Langeland| foto Lars Kristian Aalgaard

S

26 kultur

Geriljasymfoni Utenfor en helt vanlig studentboligblokk står fire musikanter og tripper i småregnet.

Innenfor døren og opp en trapp feirer Ida Flatebø 24-årsdagen sin, uvitende om at hun snart vil få en privat konsert fra SSO Underground.

Bjarte Mo, Naho Nayuki, Beatrice Bjørnsen og Jaakko Pulakka er ute på oppdrag fra Stavanger Symfoniorkester (SSO) Underground. I dag skal de spille to stykker for Ida Flatebø, som feirer bursdagen sin med et ordentlig fødselsdagsvorspiel.

«Ja, det var to stykker som ble «tatt» i går. Vi har alltid snakket om studentvorspiel, så da vi fikk den muligheten, tenkte vi «yes».»

– Gaute Aadnesen kommunikasjonssjef i sso

klassisk i sildetønna Den hemmelige kontakten oppe på festen slipper miniorkesteret inn i gangen, og etter å ha samlet sammen kofferter fulle av instrumenter banker de på døren, og blir sluppet inn av en storøyd og smilende Flatebø.

– Vi er SSO Underground, vi kan ikke bestilles, vi bare dukker opp, forklarer Bjarte Mo, mens resten av orkesteret pakker ut instrumentene sine og tar plass foran «sild-i-tønne»-sofaen hvor bursdagsgjestene holder til.

Ferdig utpakket stiller kvartetten seg opp, alle er kledd opp i kjole og hvitt.

– Dette blir ikke vanlige bursdagssanger, det blir kanskje litt mer dystert. Først skal vi spille Shostakovichs åttende strengekvartett og andre movement, og så avslutter vi med litt mer kjent musikk fra «Schindlers Liste», forteller Mo. «endelig» studentvors Buene slites over strengene mens kvartetten flytter publikum fra den vanlige festmusikken til et dramatisk stykke fra den russiske komponisten. Gjestene sitter trollbundet i sofaen, fortsatt usikre på hvordan de skal reagere på situasjonen. Applausen bryter ut etter at buen slår over strengen en siste gang, og Pulakka på cello lager en ekstra dramatisk avslutning når han uheldigvis dunker buen inn i glassbordet ved siden av. Ingen skade skjedd, og kvartetten fortsetter med mer dyster musikk, denne gangen nettopp filmmusikken John Williams laget til «Schindlers Liste».

Gaute Aadnesen, kommunikasjonssjef i SSO, forteller at underground-

gjengen tok for seg to adresser igår.

– Ja, det var to stykker som ble «tatt» i går. Vi har alltid snakket om studentvorspiel, så da vi fikk den muligheten, tenkte vi «yes», sier Aadnesen.

Mo, som i sin tid var initiativtaker til prosjektet SSO Underground, forteller at stuntet var del av en sponsorkontrakt med Rosenberg.

– Dette var den tredje av i alt fire Underground-konserter de fikk som del av sponsorkontrakten, som Rosenberg ga til de involverte i filmkonserten som kommer i november. Denne er rettet mot studenter. Jeg sa en gang i intervju med Aftenbladet at den ultimate underground-konserten måtte være et studenvorspiel, forteller han. overrasket 24-åring Bursdagsbarnet sitter alene på kanten av sofaen og stirrer på kvartetten som dypt konsentrert gjenskaper dramatisk filmmusikk i ei stue pyntet for fest en lørdags kveld. Og mens mobiler filmer de siste dramatiske tonene blir stillheten et faktum. Så bryter en sakte applaus ut.

– Dette hadde du vel ikke ventet?

– Nei! Det er helt utrolig!, svarer Flatebø.

Etter en runde med «takk og farvel», og en hel del posering for alle mobilkameraene, pakker orkesteret ned instrumentene sine. Så beveger de seg ut i mørket og regnet, og lar festen gå tilbake til det normale igjen. korte magiske øyeblikk Et av poengene med underground-konsertene, er nettopp at de skal være korte og fylt med mening.

– Hele ideen er å gi folk magiske øyeblikk gjennom et kort møte, hjemme hos folk, sier Aadnesen.

– Vi trør inn i privatlivet til folk, spiller musikk for dem, de får noen

kultur 27 BURSDAGSJENTA: Ida Flatebø (24) planla å feire fødselsdagen sin i gode vennes lag.

Plutselig dukket det opp fire musikanter fra SSO, som ikke stod på gjestelista.

i stua gratisbilletter til konserthuset, pluss en t-skjorte hvor det står at SSO har gitt deg den og den følelsen, forklarer han.

Følelsen på t-skjorten varierer, og selve stuntet er «over» på rundt fem minutters tid.

– Vi er en liten geriljastunt-enhet, sier kommunikasjonssjef Aadnesen humoristisk.

SSO Undergrounds intiativtaker SSO-fiolinist Mo, syntes det var for dumt at det store Stavanger-publikumet ikke kjente til all kvaliteten som fantes i orkesteret.

– For en by som Stavanger til å ha et slikt orkester, er ganske unikt.

Samtidig er det mange som kanskje ikke vet at vi er til, og det er rett og slett for «gale», synes jeg. Så dette er både til opplysning og for å vise hvor bra orkesteret er, sier Mo. bryter barrierer Det er ikke første gang SSO går «underground» og holder mini-konsert. Det skjedde første gang for nærmere tre år siden, hos en familie på Hundvåg.

Etterspørselen føk i været etter det, som betyr at konseptet spiller sin rolle godt.

– Det er en viderføring av hele konseptet med at «SSO spiller der folk ferdes», sier Aadnesen.

– Dette er bygd opp fordi vi vil ut og treffe folk på hjemmebane.

Folk har barrierer mot å ta turen til konserthuset og SSO. Så ved å komme inn på folks hjemmebane, er det med på å bryte ned den barrieren, forklarer han entusiastisk.

Kommunikasjonssjef Aadnesen beskriver konsertpublikumene til minikonsertene som overbegeistret, og får naturligvis støtte fra Mo.

– Folk sitter jo og griner når vi er på besøk. Vi traff en mor med en unge en gang i et «bomba» hus på Hundvåg som ble så begeistret. Så det er sterke møter, hvor vi oppretter forbindelser med den personen for resten av livet, sier initiativtaker Mo.

tekst Mari Løvås og Lars André Dahl | foto Mari Løvås

S

BILDE: Overraskelses-musikerne måtte selvfølgelig posere med bursdagsbarnet. Fra venstre: Bjarte Mo, Ida Flatebø, Naho Nayuki, Beatrice Bjørnsen og Jaakko Pulakka.

28 kultur GLAD LAKS: Rolf Prestø har hatt en opplevelsesrik karriere, selv om han ikke ble en del av Kaizers Orchestra.

Gnomen som f

foto Per Arild Skorgen

gnom •

Bandet som var forløperen til Kaizers Orchestra.

•

Eksisterte i perioden 1997 til 1999.

•

Bestod av Janove Ottesen, Geir Zahl, Rolf Prestø, Helge Risa og Rune Solheim.

Rolf Prestø er nok et navn de fleste ikke har hørt før, men han kunne faktisk blitt en del av Norges største band, Kaizers Orchestra. Prestø er ikke bare musiker, men også min bestefar. Og enda litt til, skal det vise seg.

Når Bryne-orkesteret nå snart slipper den siste delen av trilogien «Violeta Violeta» står en eldre herremann på sidelinjen og iakttar. Prestø var en gang i tiden bandets kontrabassist, i det som den gang var forgjengeren til Kaizers Orchestra: Gnom. Bandet Gnom startet i 1997 og besto naturligvis av vokalist Janove Ottesen, Geir Zahl (gitar og vokal), Helge Risa (pumpeorgel) og trommis Rune Solheim. De trengte en kontrabass-spiller, og Prestø ble den heldige utvalgte.

– Hvordan ble du med i Gnom?

– Jeg var på en turne hvor vi spilte på Bokbåten (et flytende «bibliotek», journ. anm.). En dag kom kapteinen og sa at det var noen som ville snakke med meg. Det var Janove som lurte på om jeg ville bli med i et band, forteller kontrabassist Prestø.

«Det var ingen andre som ville ha jobben. Han var den første som sa ja. Vi kalte ham bare for «bestefar». Han hadde godt skjegg og var godt voksen.»

– Janove Ottesen kaizers orchestra

bergensstudentene gnom Nåværende vokalist i Kaizers Orchestra, mister Kaizer, Ottesen selv, har en litt annen versjon om «bestefars» inntreden i Gnom.

– Det var ingen andre som ville ha jobben. Han var den første som sa ja. Vi kalte ham bare for «bestefar». Han hadde godt med skjegg og var godt voksen, sier Janove Ottesen.

Ottesen, Zahl, Risa og Solheim var alle studenter i Bergen da de holdt på med Gnom. Lærerhøyskolen i Bergen ble derfor det perfekte stedet for å øve.

– Vi øvde på Lærerhøyskolen i Bergen én gang i uken. Lektor kom og kjeftet på oss fordi vi spilte så høyt. Egentlig tror jeg at han ikke likte musikken, forteller Prestø.

Selv om Gnom ikke fikk så mange spillejobber, husker Ottesen godt den gangen lyset gikk av da de spilte på Kvarteret i Bergen.

– Rolf spilte noter fra papir, mens vi andre i bandet hadde alt i hodet. Så da lyset gikk på Kvarteret mens vi spilte kom det fram de rareste tonene fra Rolf. Vi måtte jo spille videre selv om lyset gikk, sier Ottesen muntert.

Bestefar Prestø likte godt å spille sammen med yngre musikere.

– Jeg syntes det var spennende at de ville ha meg med. De var en veldig artig gjeng. Jeg har gjort litt av hvert innen musikk, så å få tilbud om å være med i Gnom var kjekt, sier han.

– Merket du noen aldersforskjell?

– Nei, det gikk fint. Vi var på turne hvor vi spilte på Checkpoint

kultur 29 FREMOVER, IKKE TILBAKE!: For både Kaizers Orchestra og Rolf Prestø er Gnom-dagene «long gone», men det er fortsatt gøy å mimre tilbake. Her fra ONS-konserten i august.

forlot Kaizers

foto Rein Kloster

Charlie i Stavanger, og på en pub i Bryne. Så dro vi på besøk hos Janove. Vi fant ut at jeg er eldre enn Janoves egen far!, forteller Prestø. gikk fra gnom for teaterpenger Mens praten går om de glade Gnom-dager kommer «bestefar» på en ny historie. Den gangen han og orgelfører Risa skulle kjøre fra Bryne til Stavanger. Gnom hadde akkurat spilt på en pub i Bryne og «bestefar» skulle ta et tidlig fly neste morgen til Bergen, for å spille med Jan Eggum. Det var så dårlig vær at Risa mistet kontroll på rattet og bilen kjørte seg fast på en gressplen. Midt på natten måtte de ringe til bilbergingen. Med oljefat i bagasjerommet ble bilen fraktet til NAF sine lokaler.

– Du hadde jo et spesielt kallenavn i bandet. «Bestefar», ikke sant?

– Jeg var jo bestefar da. Så det er vel derfor de kalte meg det, sier «bestefar» med en litt håpløs stemme.

Gnom ga ut sin eneste plate, «Mys», i 1998. De fikk få spillejobber, og det ble aldri noen stor suksess slik som de hadde håpet. Det var lite penger å hente i Gnom, så da «bestefar» fikk tilbud om å spille i teater i 1999, takket han ja.

– Jeg var nødt til å droppe ut av Gnom. Vi tjente ikke penger, og teaterjobben varte i flere måneder, forteller mannen som har vært musiker i over 40 år og kjenner godt til hvor tøft det kan være.

– Vi hadde små jobber ved siden av bandet. Jeg jobbet med revy og teater i tillegg. De andre studerte for å bli lærere ved Lærerhøyskolen i Bergen.

Janove pleide å synge ved undergrunnen til busstasjonen i Bergen, og han vasket tak for å tjene penger, forteller kontrabassisten videre. ga stafettpinnen videre til sjøen Ottesen er ærlig om Gnom-fortiden og de fattige Bergen-dagene.

– Vi studerte og hadde sommerjobber som vaskere og malere. Vi fikk bare fire enkelte spillejobber med Gnom, mimrer Ottesen. Frontmannen forteller at Gnoms undergang aldri påvirket entusiasmen i bandet.

– Vi så bare fremover, og det gjør vi alltid. Vi var giret på å begynne «Kaizerkonseptet». Vi skiftet navn og stil, sier han om fortsettelsen.

Før «bestefar» sluttet i Gnom tipset han de andre i bandet om mulige kandidater til kontrabassjobben. Det førte til at Jon Rasmus Sjøen tok over i Gnom i 1999. Sjøen var aktiv i Kaizers Orchestra fra starten i 1999 til han sluttet i 2003.

– Hvordan var reisen fra Gnom til Kaizers Orchestra?

– Det var morsomt! Jeg trodde at vi skulle fortsette å spille visepopsanger og hete Gnom, men Janove og Geir hadde andre planer. Det var spennende å bli med på reisen fra visepop til ompa, sier Sjøen.

I dag jobber Sjøen som kontrabassist i forsvaret. Han angrer ikke på at han sluttet «ompa»-karrieren.

– Den delen av livet er over. Jeg er godt fornøyd. Det er et veldig hardt liv som musiker, sier han.

Noe Gnom-reunion blir det nok ikke. Både Ottesen og «bestefar» Prestø er skjønt enige om at det aldri vil skje. Prestø angrer ikke på at han gikk glipp av sjansen til å bli med i Kaizers Orchestra.

– Jeg hadde gjort det på gøy, men noe gjenforening er ikke aktuelt. Det hadde sikkert vært kjekt å være med videre i Gnom og i Kaizers Orchestra, men sånne ting vet man aldri. Jeg kan ikke si at jeg angrer!

«Jeg hadde gjort det på gøy, men noe gjenforening er ikke aktuelt.»

– Rolf Prestø kontrabassist gnom

tekst Vilde Prestø Johansen

S

«violeta violeta volume III» •

Kaizers Orchestras nyeste plate slippes den 2. november.

•

Er tredje plate i «Violeta Violeta»-trilogien.

•

I forbindelse med lanseringen kommer det også en bok med bilder fra Kaizers Orchestras siste ti år.

Vil DU sitte i SiS-styret 2013?

Vil du påvirke Studentsamskipnaden i Stavanger fra innsiden?

Velferdstinget i Stavanger skal 16 november velge 2 studenter til å sitte i SiS styret i 2013.

Meld din interesse til vt@sis.uis.no!

Søknadsfrist er 1.november.

På denne siden kan du og din studentorganisasjon få annonse

– helt gratis!

les vilkårene nederst.

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger.

Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til gaute@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

kultur 31

«GROTTETEATER»: Folkenteateret rasler med sablene igjen med stykket som foreløpig har navnet «Sannheten 0,7».

En ufullstendig sannhet For Folkenteaterets siste oppsetning, «Den jævla naboen», ble terningene trillet til topps. Et halvt år senere er gjengen i ferd med å innta Grottene på nytt.

«At det er en liten scene gjør det mer nært publikum.»

– Magnus Rostad skuespiller

«Jeg håper vi kan nå ut til det yngre publikum, som kanskje ikke finner det tradisjonelle teateret så interessant.»

– Oddvard Kvaal Pedersen regissør

Regissør Oddvard Kvaal Pedersen prøver å være hemmelighetsfull om stykket med arbeidstittelen «Sannheten 0,7». Likevel kan han fortelle at det fortsetter i god Folkenteater-ånd.

‒ Denne gangen handler det om de små ting, røper han. alternativt teater Folkenteateret satte opp sin første forestilling i 2010, da syv unge skuespillere gikk i bresjen for å skape en alternativ teaterscene. Kvaal Pedersen var blant dem, men også Magnus Rostad har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av teaterets ensemble. Rostad forteller at det er spenningen og rolleutviklingen før et stykke vises som er interessant.

– Det er spennende, krevende og tidvis frustrerende å sette seg inn i roller. Men det handler også om å bli veiledet, det er jo lagarbeid, poengterer han.

De fleste oppsetningene deres er skrevet av unge skribenter, og Kvaal Pedersen er sikker på at det er et marked for slikt i Stavanger.

‒ Det handler om å skape en arena hvor unge kunstnere kan få en anledning, forsikrer han og skryter av de unge skuespillerne som har vært med på å prege teaterformen videre.

– Vi har et fast ensemble nå, som gjør at vi får gjort en del stykker som har kvalitet. Dette vises igjen hos publikum og hos kritikerne, sier regissøren. søskenkjærlighet på prøve Noen målgruppe er ikke fastsatt, selv om oppsetningsmetoden som brukes, og det faktum at de selv er i etableringsfasen, preger hvilke typer mennesker som kan ha mest glede av teateret.

‒ Jeg håper vi kan nå ut til det yngre publikum, som kanskje ikke finner det tradisjonelle teateret så interessant, sier Kvaal Pedersen.

Uten å røpe for mye, kan Kvaal Pedersen fortelle at det er en ufullstendig sannhet som er temaet i oppsetningen denne gangen.

– Det er ikke alltid vi forteller den fulle sannheten til hverandre, sier han, og røper at det kan skape konsekvenser.

Han drar litt på ordene, før han litt nølende legger til:

‒ Oppsetningen kan sette søskenkjærligheten på prøve.

et lagarbeid Stykket spilles i Grottene på Folken, noe som gjør det hele svært intimt.

– At det er en liten scene gjør det mer nært publikum, mener Rostad, og legger til at det utfordrer til en mer fysisk kontakt mellom skuespiller og publikummer.

Samtidig er det flere enn Rostad som skal stå for underholdningen, og han snakker varmt om hvordan ensemblet ikke konkurrerer om å være best på scenen, men må danne et felles mål gjennom gjensidig respekt og kjærlighet til hverandre.

– Det er et lagarbeid gjennom samarbeid med de andre skuespillerne på scenen, sier han. ‒ skal være klar på premieredagen I disse dager er Folkenteateret i full gang med prøver, men ikke alt er helt i boks enda. Folkenteateret vet fortsatt ikke nøyaktig når stykket blir vist for det første publikummet. En premieredato for oppsetningen er nemlig ikke satt, og selv håper guttene på at de kan vise fram «Sannheten 0,7» for publikum i løpet av november.

‒ Om ikke alt er bestemt enda, skal vi være klare på premieredagen, sier Rostad.

Kvaal Pedersen er forventningsfull frem mot finishen av oppsetningen, og håper at alt strevet er verdt det, i form av publikum og tilbakemeldinger.

‒ Gi en sjanse til det utradisjonelle, og la det engasjere deg, oppfordrer han. tekst Pernille Mallasvik Leinæs | foto Hallvard Ladstein

«sannheten 0,7» •

Folkenteaterets nye oppsetning.

•

Foregår i Grottene på Folken.

•

Regissør av stykket er Oddvard Kvaal Pedersen.

•

Premieredato er antatt i november (ikke satt).

S

32 kultur

LIVET GÅR VIDERE: Selv med skader underviser Anne Thorkildsen (30) dans til de yngre håpefulle danserne.

Pikedrø SISTE TOUCH-UPS: Cecilie Majatta Välinen (22) fikser de små detaljene før «Revansj»- prøven.

STOR DRØMMER: Helene Ulleberg (17) vil kun leve av en ting, dans.

kultur 33

øm som levebrød Kort yrkeskarriere og langvarige skader skremmer ikke jenter med en lidenskap i hjerterota.

«Armene går fra høyre kne, over hodet og ned på venstre kne.

Som en vindmølle roterer hun armene fra side til side.»

helene ulleberg (17) – Dere som er skadet, ikke sett dere ned! Bruk pausen til å tøye eller gjøre styrkeøvelser. Dansetrener Gry van Merkensteijn sitter på gulvet med en blå perm mellom bena og en kulepenn i hånda.

– Ingrid, Isabell, Helene…

– Ja! Helene løper rundt i en ring i rommet. Håret hennes er tvinnet inn i en løs flette som går fra roten i panna til midten av ryggen. Det lyse håret hennes hopper i takt med de lydløse stegene og de svarte buksene danser sin egen koreografi når den ene foten plasseres foran den andre.

– Improvisér en koreografi og tenk at dere går på en varm sandstrand.

Helene strekker ut det ene benet i raskt tempo, tar sats og lander på tåspissen av det andre. Armene går fra høyre kne, over hodet og ned på venstre kne.

Som en vindmølle roterer hun armene fra side til side.

– Whatever it takes I´ll try, so don’t pay no mind to what other people say.

Lyden av føtter som tramper i gulvet drukner i det musikken dundrer ut av de seks høyttalerne som henger i taket. Heldekkende speil på begge kortsidene av rommet rammer inn den hvite dansesalen og Helene ser på seg selv i glasset. Munnen hennes står på gløtt under hele sangen og de blå øynene hennes rikkes ikke.

Helene Ulleberg går andre året ved danselinjen på Stavanger Katedralskole. I toppmoderne lokaler på Bjergsted og det nye konserthuset som nær nabo, får hun et solid grunnlag for å gå videre med dansekunsten sin.

– Because you know why, there is no standing in my way.

Flere av jentene mimer til musikken og Helene kikker bort på det store vinduet. Hun forlater den varme stranden og tripper bort til vinduskarmen. Hun bøyer ryggen, med nesa i leggene og trykker på anklene sine.

– Senebetennelse i et år, men det hører jo med.

«Sånn det ser ut nå, har du ingen sjanse til å komme tilbake.»

Øynene blir smale når Helene smiler til Gry. Flere av hårstråene hennes har funnet veien ut av fletta og lagt seg i små krøller på hver side av ansiktet. Hun tar på seg den blå fleecegenseren og tråkker ut i salen igjen. Hun titter på seg selv i speilet. Den halvåpne munnen og de kulerunde øynene er tilbake.

Ved siden av Kunsthøgskolen og Norges Dansehøgskole i Oslo er det nemlig bare Stavanger som kan lokke fremtidige dansere med en bachelorgrad i Norge. Leith Symington, universitetslektor på institutt for musikk og dans, sier de aller fleste jobber med å undervise i dans etter endt utdanning. Men det er bare reserveplanen til Helene. Hun vil leve som en profesjonell danser.

Annie Thorkildsen (30) Hun rusler hjemover fra sin første øving på City Center i New York. Krysser Time Sqaure, og kikker opp på de høye majestetiske bygningene, og det blinkende diskoteket som henger i usynlige stropper fra den stjerneklare himmelen. Hun stopper opp. Føler seg så liten, men samtidig så stor. Nå står den hvite døra foran henne som en snødekt skyskraper i sykehuskorridoren. Hun står der med en skrue i skulderen.

– Du kan aldri danse igjen, nei.

Han sitter i en svart kontorstol foran henne. Lysrøret i taket får den hårfattige hodebunnen hans til å reflektere strålene. Han lener seg tilbake og stirrer på PC-skjermen. Den viser et oppblåst røntgenbilde av skulderen til Annie, like før operasjonen.

– Sånn det ser ut nå, har du ingen sjanse til å komme tilbake.

Hun ser på ham med store øyne. Ordene forsvinner fra munnen og flyr opp til hodet. Dette kan ikke være sant, tenker hun.

– Men du må huske å bevege skulderen din litt i tiden fremover, så den ikke stivner. Ok?

– Kan jeg gjøre sånn da? Hun prøver å løfte opp den ene bevegelige armen.

– Nei.

– Hva med å bøye meg nedover? Hun retter seg opp i ryggen. Sitter på tuppen av den svarte stolen.

– Nei. – You want the moves like Jagger. I got he moves like Jagger.

Musikken skriker ut av to store høyttalere foran i rommet. Bassen lurer seg bak brystet og gir en følelse av at parkettgulvet letter en centimeter i hver eneste takt. Og der, helt nede på bakkenivå, en sur duft av 26 sokkepar som erter seg inn i nesegangene.

– En, to, tre fir´, fem seks syv ått´!

Annie står med ryggen til jentene. Der har hun oversikt over alle i speilet. Hun er et hode høyere enn de fleste og den marineblå buksa sklir høyere og høyere opp jo mer hun beveger seg.

– Opp på tærne! Hold så lenge dere klarer.

Med bena i skulderbredde og armene i vater, løfter hun sakte begge helene.

Tærne alene bærer nå hele den 30 år gamle kroppen. Anklene vibrerer som en alarmerende vekkeklokke, men overkroppen står stødig som en grunnmur.

– Prøv en gang alene, så viser jeg hvis det trengs!

Hun tar et langt steg til venstre og den høyre foten sklir etter. Med hendene plassert på hoftene gliser hun ut til jentene som balansere på halve foten, tar sats og overlater jobbene til de ti små.

– Jeg har vondt på siden av den ene foten.

Annie bøyer ryggen ned på nivå med jenta sitt ansikt.

– Du må passe litt på, ikke belast den for mye.

Les mer på neste side..

S

34 kultur

ALLE ER PÅ PLASS: «Revansj» er klar til å gi Stavanger et forrykende show.

cecilie majatta välinen (22) Hun står utenfor inngangen til Stavanger konserthus. Det er søndag og fem grader i luften. Under vinterjakken sitter en tynn, brun tettsittende genser, og en løs dongeribukse. I hele Bjergstedparken florerer det av unge mennesker og Cecilie Majatta er en av de som drar den bitende, kalde januarlukten ned i lungene. Til slutt åpner dørene og 320 mennesker tråkker skoene sine i samme retning.

– De’ va’ her en kveld, alt hadde stengt, de’ va’ mørkt, de’ va’ kaldt, de’ va’ snø øve alt.

På bordet foran Cecilie og hennes lyse toner sitter det to menn og en pianist.

Akkurat nå har de blikket festet mot Cecilie, som står midt på det rødbrune steingulvet.

– Hu’ sga bli her i nått, bare i nått, for i mårå klokkå fem, da må du komme deg hjem igjen.

Hun kjenner hjertet pulsere bak lappen med deltakernummeret som er klistret på bomullsgenseren. Det hopper i takt med et gammeldags pianometronom i det siste setning kommer flygende ut av munnen. Mannen med tangentene under fingrene hever hendene og før hun vet ord av det lukker hun døren bak seg. Plutselig var hun ferdig, tilbake til benken og de grå veggene hvor hun hadde ventet. Helt alene med den høylytte pusten som eneste selskap.

– Cecilie, hvor er du?

Pål Mangor Kvammen, regissøren, står midt i publikumsmanesjen i det nye konserthuset og speider i mørket ned på den lysbelagte scenen.

– Jeg er her!

Bak et tungt, svart sceneteppe hopper hun frem og vifter med armene over hodet. Hun plasserer de hvite skoene sine på linje med de andre fire danserne som allerede står klare, og smiler opp til Mangor Kvammen. Under det tykke, gullfargede håret som hviler på den ene siden av skulderen henger et svart slips, som matcher den mørke buksen med sleng i fotenden. Cecilie er en av fem jenter som fikk en danserolle i den nye musikalen «Revansj», som er basert på Stavangerbandet Mods sine sanger. Hun går fjerde år ved institutt for musikk og dans for å bli profesjonell danser. Nå er hun to dager unna premiere og lever ut drømmen sin på hjemmebane. I hvert fall i én måned til.

«Nå er hun to dager unna premiere og lever ut drømmen sin på hjemmebane. I hvert fall i én måned til.»

Orkesteret spiller opp og trommene er i solo.

– Me ska ta de igjen, me skal kjempa oss fram. Me skal ta de igjeeeen.

Armene til Cecilie er helt rette og ender opp i en knyttneve ved hoftene. Hun bøyer kroppen litt fremover og hiver seg på første strofe. Hvert eneste ord kan leses på leppene hennes. Med tunge skritt går de fremover.

Hele rekken begynner å danse. De har alt annet enn stive ben og det er som om gulvet er en magnet som trekker kroppene nedover for hver gang de reiser seg.

– Stopp, stopp!

Musikken brytes.

– Smil og kos dere og drit i alt!

Cecilie står i røyken under lyskasteren, smiler opp til Pål og snur seg tilbake til plassen sin bakerst på scenen. Hvisker noe til han ved siden av.

– Me ska ta de igjen, me skal kjempa oss fram. Me skal ta de igjeeeen.

SHOWTIME: Majatta Välinen er klar til å leve ut drømmen på scenen i «Revansj». tekst og foto Vilde Mebust Erichsen

S

kultur 35

Tyske tradisjoner på campus

FESTKOMITEEN: Bak fra venstre: Reidar Berg, Cato Vevatne, Kjersti Gravdal Steen, Jon Aaraas og Lars Uglebakken. Sittende foran fra venstre: May- Linn Paulsen, Gisle Moe og Håkon Kjerkreit.

I enden av oktober invaderer ompamusikk, lederhosen og øltønner Universitetet i Stavanger (UiS).

Med opp til 1000 studenter som deltakere håper arrangørene å lage en kjempefest.

«Det er bra om folk stiller i lederhosen, men det er ikke påbudt.»

– May-Linn Paulsen leder oktoberfest

oktoberfest på uis •

Hvor: På grusbanen ved Kjell Arholms hus på campus.

•

Når: Lørdag 27. oktober, kl. 19:00.

•

For: Samtlige studenter i Stavanger.

«Det blir mye tysk-østerriksk ompamusikk, marsjer og slike ting med trøkk i.»

– Jarulf Bore

korpsleder skeiene janitsjar

Det er mer enn en liten spasertur fra Stavanger til München i Tyskland, men det stopper ikke gjengen som arrangerer oktoberfest fra å feire den verdenskjente tyske tradisjonen, i slutten av oktober på universitetsområdet. Med seg vil de ha så mange studenter som mulig.

‒ Folk kan forvente seg supergod stemning, billig øl og kule klær, sier leder for arrangementet, May-Linn Paulsen. tysk-østerriksk ompamusikk Selv om det er det erketyske som skal feires trenger en ikke å bekymre seg for å måtte lete seg gjennom gamle klesskap og bruktbutikker på jakt etter tradisjonelle plagg og tyrolerhatter, med mindre en vil.

‒ Det er bra om folk stiller i lederhosen, men det er ikke påbudt, forteller Paulsen. janitsjar med trøkk Blant underholdningsinnslagene som skal stå på scenen er Skeiene Janitsjar, en samling glade musikanter fra Sandnes Paulsen beskriver som «oktoberfestbandet».

‒ Vi har spilt på oktoberfestarrangementer på De Røde Sjøhus tre ganger nå. Det må noen ha vært veldig fornøyde med, for vi har bare fått gode tilbakemeldinger, forteller leder og trompetist Jarulf Bore.

Orkesteret har i følge Bore et bredt repertoar. Nylig spilte de låter av gamle travere som Benny Goodman og Duke Ellington i Sandnes kulturhus, sammen med jazzbandet Jazzma. Med seg på oktoberfestscenen skal de ha to kor.

‒ Det blir mye tysk-østerriksk ompamusikk, marsjer og slike ting med trøkk i, forteller Bore som fikk øynene opp for sin gamle korpshobby igjen da han fikk en trompet i 50-årsgave. godt samarbeid Oktoberfesten er et resultat av samarbeid på tvers av mange linjeforeninger og organisasjoner, deriblant Tappetårnet, Byggingeniørenes linjeforening (BIF), Petroliumingeniørenes linjeforening (Petroil), Tekna Stavanger, Kjemistudentene i Stavanger (KiS) og Økonomistudentenes forening (ØSF).

‒ Egentlig skulle vi være med og arrangere Studentlekene, men det ble det ingenting av. Dermed måtte vi finne på noe annet. Etter hvert som vi begynte å jobbe med festen kom det flere og flere til, forteller Paulsen som selv er kjemistudent.

aldri for gammel Mens gjennomsnittsalderen blant festdeltakerne sannsynligvis kommer til å være et sted i 20-årene, stiller Skeiene Janitsjar med et litt eldre mannskap.

‒ Gjennomsnittsalderen vår er over 71 år, nesten 72. Den eldste er 86, forteller Bore.

Men alderen setter ingen stopper for festlighetene.

‒ Det er ingenting å bekymre seg for. Vi tåler en god fest! halvparten solgt Så langt har billettsalget gått tålig bra i følge Paulsen, med billettsalgstands over hele campus i tillegg til distribusjon på de andre skolene i nærmiljøet.

Totalt er det plass til omtrent 1000 stykker på området, men utsolgt er det ikke helt enda.

‒ Vi har vel solgt nærmere halvparten av billettene, rundt 500, forteller hun.

Lederen er litt usikker på om det blir helt fullt på festen, men håper og regner med å få solgt i hvert fall 800 billetter når det hele braker løs.

tekst og foto Ivar Vasstveit

oktoberfest i tyskland •

Ølfestival som avholdes i München fra slutten av september hvert år.

•

Hele festivalen varer i 16 dager, med eget spesialbrygget oktoberfestøl.

•

Den første oktoberfesten ble arrangert i 1810 til ære for et kongelig giftemål.

•

Regnes i dag som «verdens største folkefest».

S

38 kultur 36

kommentar

Hva med de under 18?

UNDER 18-KONSERTER: I begynnelsen av november spiller Purified In Blood to konserter på Folken. En av disse er åpen for de under 18 år.

2. oktober spiller metalbandet Purified In Blood konsert uten aldersgrense på Folken. Bra tiltak synes vår kommentator, og lurer på hvorfor slike arrangementer ikke skjer oftere?

Det finnes en stor del av befolkningen som ikke får være med på moroa når konserter arrangeres. De under 18 år. På de fleste konserter holdes de yngste utenfor, fordi voksenpublikummet skal få ølen sin. Det arrangeres rusfrie konserter også, men hvorfor er det så få av disse, i forhold til alternativet?

Spol tilbake til 3. november 2000. AC/DC var i Oslo Spektrum, og konserten var rusfri. Derfor var undertegnede til stede, åtte år gammel, med massivt hørselsvern og pappa på slep. Det ble min første store konsertopplevelse, og et minne for livet. Det er ingen overdrivelse. Spol ti år fremover i tid, og Oslo Spektrums 20-års jubileum markeres. Et knippe norske, musikkrelaterte kjendiser blir spurt om sitt beste og verste Spektrumminne. Asbjørn Slettemark, programleder i «Lydverket», sitt verste minne var akkurat denne AC/DC-konserten; «En eller annen smarting hadde bestemt at det ikke skulle serveres øl på en AC/DC-konsert». Jeg tenkte tilbake på konserten og begynte å lure på om han får mer glede av å få i seg et par øl, enn hva jeg og flere andre umyndige fikk av å oppleve Angus Young & co. live for første gang. For all del, hver til sitt.

Tilbudet av konserter for personer under 18 år er begrenset nok som det er. Et unntak er de gratis utendørskonsertene, sist eksemplifisert med Kaizers Orchestras ONS-konsert. Blant aktørene i Stavanger som jevnlig arrangerer rusfrie konserter, er Metropolis blant de mest profilerte. Jaa9 & Onkl P holder for eksempel konsert der den 27. oktober. Det er bare gode ting å si om Metropolis sitt bidrag til de unges kulturtilbud, men det meste som skjer i byen er ennå forbeholdt de med «legg». Som oftest er store artistnavn eksklusivt forbeholdt lokaler der det serveres sterkere saker enn brus.

Det gjøres heldigvis unntak. Stavanger-bandet Purified in Blood spiller på Folken to dager i november, den første av disse med fri aldersgrense.

Men la oss gå tilbake til starten igjen, med Asbjørn Slettemark og AC/DC. Hvis du klarer å lese litt mellom linjene, så merker du sikkert at jeg prøver å understreke et poeng. Med tanke på hvor stor majoritet av konserter som inkluderer servering av alkohol, er det min ydmyke mening at herr Slettemark og hans meningsfeller ikke har stor grunn til å klage på de få unntakene det er. Det er en mening jeg har holdt fast ved, også etter at jeg selv passerte myndighetsalderen. Når man drar på konsert er det først og fremst for musikkopplevelsen sin skyld. Alkoholen kan så klart være et effektivt krydder, men er den nødvendig? Det er viktig å påpeke at jeg overhodet ikke har noe mot at folk drikker på konsert, men det at alkohol er en så utbredt del av arrangementene, hindrer mange i å ta del.

«Som oftest er store artistnavn eksklusivt forbeholdt lokaler der det serveres sterkere saker enn brus.»

Syk idé. Ville det ikke vært mulig å sjekke legitimasjon inne på konsertlokaler? Voksne kan få drikke så mye de vil, og barn kan også være med på mesteparten av moroa. Vinn/vinn, høres det ikke flott ut? Dette har sikkert blitt foreslått utallige ganger før. Problemet er likevel at lokalene neppe kan risikere at det selges en pils til feil person, og sette skjenkebevillingen på spill.

Og det er naturligvis en forståelig avgjørelse av dem. Undertegnede ville i hvert fall ikke ha motsatt seg å gå med et skilt som sier «Ikke server meg» eller liknende, i sine umyndige dager. Jeg har ikke engang tall på alle de konsertene jeg har gått glipp av fordi en slik ordning enda ikke finnes. tekst Jone Ramnefjell | foto Lars Kristian Aalgaard

Studentmediene i Stavanger (SmiS) søker nye medarbeidere DESKJOURNALIST Studentmediene i Stavangers (SmiS) deskjournalist Du må ha relevant erfaring/kompetanse og sterk skal ut i praksis, og vi søker en ny person til stillingen. språkkompetanse. Du jobber før hver avisutgave, totalt 18 avisutgaver årlig. Normalt jobber du to Stillingen omfatter bearbeiding, kvalitetssikring, torsdager og to fredager hver måned. vurdering og omprioritering av tekst med hensyn til presentasjon, bilder og andre grafiske virkemidler.

Arbeidet lønnes med 1500 kroner for hver produksjon.

Deskjournalisten har ansvaret for grammatikk og Opplæring gis av avtroppende deskjournalist. korrektur. Du jobber i tett samarbeid med ansvarlig redaktør og avisens nyhets- og kulturredaktører.

Spørsmål om stillingen rettes til ansvarlig redaktør Lars André Dahl (93 25 10 24) Søknad med CV sendes til smis@smis.no med kopi til styreleder mari.loevaas@gmail.com

Søknadsfrist: 8. november

S

Misjon impossible - er misjonering mulig?

kultur 37

GUDENÅDIG: Et gudsbevisst panel var klar til debatt om misjon etter forestilling.

Er det viktig for oss å komme med bibelen til Afrika i 2012? Diskusjonen ble tatt torsdag den 18. oktober med forestillingen «Oh my God» på Rogaland teater ferskt i minnet.

«Man må gjøre misjon om til en livsstil og ikke et yrke.»

– Haavard Kirste

oh my god •

Teaterstykke om misjonshistorien i Stavanger.

•

Laget og regissert av Yngve Sundvor.

•

Spilles på Rogaland Teater til og med 3. november.

Teaterstykket «Oh my God» handler om Jacob fra Stavanger, som hele livet venter på et kall fra Gud om å dra ut som misjonær. Torsdag 18. oktober skulle fokuset flyttes fra 50-tallet til dagen i dag ved arrangementet «Mission impossible - Is mission possible?». Studentprest Stefan Emmerhoff stilte som ordstyrer, og de som valgte å bli igjen etter forestillingen fikk ruge på spørsmålet om hvorvidt misjon har gått ut på dato eller ikke.

‒ Ordet misjon betyr ikke lenger bare å skulle reise til et sted for å drive omvendelsesarbeid. Det betyr så mye mer nå, sier Kristin Fjelde Tjelle fra Misjonshøgskolen. ber vi til samme gud?

I tillegg til de overnevnte satt også Vidar Nisja fra Viking, Misjonshøgskolestudenten Håkon Kinsarvik og den moderne misjonæren Mons Gunnar Selstø foran sceneteppet og den halvfulle teatersalen. Ved siden av spørsmålene om utdatert misjon var også emnet om hvilken Gud vi tror på sentralt.

‒ En muslim som ber til Gud og en kristen som ber til Gud, ber de til den samme?, spurte Emmerhoff panelet.

Fjelde Tjelle mente at det handlet om sin egen tro.

‒ Jeg har dannet meg et bilde av Gud, og andre har sitt bilde. Hvis jeg møter en som tror noe annet kan vi diskutere og snakke om det, sier Fjelde Tjelle. kall fra oven På den andre siden av svaret satt Selstø som mente at det var viktig med en objektiv sannhet.

‒ Jeg er like overbevist om at jeg har rett som en muslim har rett, sier Selstø som fikk med seg Nisja på den teorien.

Da Viking-spilleren var rundt 19 år og usikker på fremtiden fikk han en tydelig beskjed fra Gud.

‒ Jeg sa til Gud at jeg kunne dra til Afrika og misjonere hvis han trengte meg der. Men jeg hadde egentlig ikke noe lyst. Da fikk jeg svar at jeg bare skulle bli der jeg var, sier Nisja og smiler. ikke utdatert Noen konklusjon førte ikke debatten om utdatert misjon til, men studenten Maria Kvaløy (20) var tilstede under både forestillingen og etterpraten. Hun er sikker i saken.

‒ Misjon har ikke gått ut på dato, det handler om at misjonsbegrepet har blitt utvida. Du kan liksågodt misjonere i nabogata som i Afrika, sier Kvaløy.

Mikael Sæbø (20) og Haavard Kirste (20) er enig med sidekameraten sin.

‒ Du trenger ikke lenger å dra til Afrika og starte skole for å misjonere, sier Sæbø som studerer ved bibelskolen.

‒ Man må gjøre misjon om til en livsstil og ikke et yrke, sier Kirste og legger til at han var fornøyd med den interessante etterpraten.

tekst Vilde Mebust Erichsen | foto Tora Lind Berg

S

38 kultur

FOSSEFALL: Aqua Azules er en berømt elv, kjent for sin klare farge.

KAKEN: Med det rare i.

En utvekslingsstud Mañana mañana! Etter å ha vært i Mexico over en lengre periode lærer en at tid er relativt, rumpa skal være stor og at sjokoladekaker ikke alltid inneholder bare sjokolade og sukker.

«Forvirringen var total. Mexicanerne sa: «ai, ai, ai» med fortvilte ansiktsuttrykk, og vertsmammaen min måtte ta en aspirin.»

Lite visste jeg da jeg satt på flyet til Mexico i august 2008 at dette skulle bli året da jeg nesten skulle bli skutt, elske – og deretter hate – Tequila, lære spansk, spise insekter som snacks, ha konstant dødsangst når jeg satt på i bil og drikke brennevin med insekter i (en lett tilgjengelig kilde til proteiner). Jeg skulle få venner fra hele verden, le av dumme turister, være så solbrent at jeg kommer til å se ut som en rosin som 25-åring, gå opp åtte kilo i bare tacovekt og ikke minst, nyte livet «The Mexican Way».

hudfargen min var ekte og om jeg hadde smakt taco før. Noen fikk også for seg at å lukte på håret mitt var sosialt akseptabelt.

«Did you know that Scandinavia looks like a penis?» var gutta i beste pubertetsalder sitt bidrag til utspørringen.

«Well, I have never really thought ab..»

«You come from a penis!» ble klassens henrykte konklusjon før hender ble klasket sammen med store glis.

Det tok min nye vertsfamilie en halvtimes biltur fra flyplassen og et restaurantbesøk før de skjønte at jeg faktisk ikke snakket et ord spansk.

Jeg for min del brukte bare rett over fem minutter på å skjønne at denne familien ikke snakket et ord engelsk. Så der stod vi da, i gangen hjemme i det lille mexicanske murhuset i Culiacan, en storby på nordvestkysten i Mexico, og skjønte at dette kom til å bli noen lange måneder. Vertspappaen min ga alt av innlevelse når han forsøkte å simulere at han kunne varme noen quesadillas for meg. Hender, et knebøy og spytt var involvert. Jeg trodde han forsøkte å vise meg hvordan man vasker hendene, så jeg smilte forståelsesfullt og gikk til og med inn på badet for å vise at dette hadde jeg dreisen på.

Forvirringen var total. Mexicanerne sa: «ai, ai, ai» med fortvilte ansiktsuttrykk, og verts-mammaen min måtte ta en aspirin.

Månedene gikk og jeg trivdes i mitt mexicanske vida. Brunfargen hadde tiltrådt og tacovekten sneket seg innpå, til alle mexicanernes store glede. Jeg ankom Mexico altfor tynn og hengslete i følge familien min, og nå nærmet jeg meg heldigvis matchvekt.

«Dette blir grunnlaget for din culo fantastico» erklærte vertsmammaen min ved hvert måltid (culo, spansk for rumpe, journ. anm.). Hun mente alvor.

Pannekaker med sirup til frokost var helt vanlig, sammen med burritos til lunsj før dagen ble avsluttet med ville matmaraton som pågikk i timesvis der mennene viste hvem som var mannfolk. Churros, chili con carne, burritos, tacos, fajitas, frijoles. You name it, og mennene ga seg ikke uten kamp. En annen ting du burde vite om matvaner i Mexico er at du spiser opp maten din.

Det gjør du bare. Hver søndag var jeg så heldig å få være med på en familieturné der vi reiste rundt til slektinger og åt. Da turen hadde kommet til min vertstante, Rosa, var jeg så mett at jeg til min store fortvilelse ikke klarte å spise opp maten min. Jeg så det komme. Halvveis ned i porsjonen skjønte jeg at dette ikke kom til å gå. Rosa så meg aldri mer i øynene og jeg tror mitt navn den dag i dag blir hvisket i hennes hus.

Første skoledag. En inngjerdet bygning med piggtråd og bevæpnede vakter.

Vertspappaen min smilte med kaffebarten og slapp meg av bilen ved siden av en dør av metall. I og med at vi fremdeles bare kommuniserte på tegnspråk hadde jeg egentlig ikke skjønt hvor han tok meg med. To vakter kom mot meg.

Norsk som jeg er, satt jeg meg ned på kne med hendene i været og ba for livet.

Og siden den gang tok vaktene alltid hendene i været når jeg gikk forbi, mens de dultet borti hverandre og lo. Mexicanske skoleungdommer viste seg å være ekstremt imøtekommende, og flokket seg rundt meg mens de spurte om

Noe annet mexicanerne har er god tid. Du må ikke regne i minutter, du må regne i timer. Sier noen at de skal hente deg seks så trenger du ikke begynne å stresse før åtte. Med å dusje. Kanskje de henter deg ni, men mest sannsynlig

39

MUNNBIND: I kampen mot svineinfluensaen måtte Kristina Olsson Rogstadkjærnet (t.h) ta mange triks i bruk.

dents bekjennelser ikke før halv ti. Dette førte til mye frustrasjon og sure miner for min del, uten at noen rundt meg skjønte hvorfor. Etterhvert ga jeg opp. Jeg møtte for mye motstand rundt meg og skjønte at de ikke hadde noen planer om å forandre på tidsaspektene sine. Det du gjør, er at du tilpasser deg. Du blir som dem. Det vil si at du kommer hjem til Norge og ikke rekker noe, men at det ikke bryr deg. Du synes alle maser og ler av folk som springer etter bussen. Du skjønner ikke at det ikke er sosialt akseptabelt å være to timer for sein eller hvorfor ikke andres liv stopper opp to timer midt på dagen når du skal ha siesta.

Det ble februar og jeg skulle fylle 18 år. Dette kunne ikke gå stille for seg. Vertspappaen min tok seg fri fra jobb for å blåse opp 400 ballonger, og vertsmammaen min lagde mat i en uke. Når dagen kom ble gata stengt av, og bord og ballongdekorasjoner satt opp. Over 150 mennesker var invitert, og et bandaband var leid inn. Hoppeslottet blafret i vinden og tequilashots ble servert som velkomstdrink. Stemmingen var på vei i taket. En av utvekslingsstudentene fra Belgia, Bobby, kom med sjokoladekake som gave. Jeg ble kjempeglad, sjokoladekake er jo noe av det beste jeg vet. Jeg og en venninne fra Canada synes det var en god idé å spise hele kaken. Det var jo kjempelenge siden vi hadde smakt sjokoladekake, og vi hadde ikke lyst å dele med noen. Så det gjorde vi, og i det vi skulle til å dele det siste stykket kom Bobby inn på kjøkkenet lurte på hvor kaka var. Vi gliste med sjokolade mellom tennene og pekte på magene våre. Bobby ble blek i ansiktet. «Girls...that was a marihuana cake, did you eat the whole thing?»

Det var svineinfluensaen som skulle skille meg fra mitt kjære Mexico. Den inntraff da alle studentene var på en tre ukers busstur gjennom landet i mai 2009. Telefonene fra hysteriske foreldre begynte å ringe da vi hadde tissepause en plass i jungelen på Yucatan-halvøya. Når jeg tenker tilbake tror jeg Mexico lærte meg å sette pris på alt det vi har i Norge av trygghet og velstand.

Men også å få en litt mer «Hakuna Matata»-innstilling til livet, og at venner og familie finnes på tvers av landegrenser. Mexico er et fantastisk land som jeg anbefaler til alle. Det er fullt av vakre mennesker, kontraster, farger og glede. Viva Mexico!

««You come from a penis!» ble klassens henrykte konklusjon før hender ble klasket sammen og glis utvekslet.»

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små, utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det?

Ta kontakt med oss på: kultur@smis.no.

mexico

•

Hovedstad: Mexico City.

•

Innbyggertall: Omtrent 114 millioner.

•

Språk: Spansk illustrasjon Tora Lind Berg

tekst og foto Kristina Olsson Rogstadkjærnet

S

film

40 kultur

En utrolig tidsreise Looper

Regi: Rian Johnson Skuespillere: Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis og Emily Blunt Land/lengde/år: USA/1t 58min/2012 Karakter:

A

Lenge har jeg ventet på en ny, god film med Bruce Willis. «Looper» er begge deler. Filmen klarer å flette sammen relativt mye informasjon, presist og enkelt. Det blir en fin blanding av lett underholdning og rom for ettertanke.

Filmen handler ganske greit om et år vi aldri får innblikk i. En mann fra år 2072 (året vi aldri får sett i filmen) blir sendt tilbake 30 år i tid, for å rekruttere unge menn til å henrette mennesker fra fremtiden. Vi befinner oss altså i år 2044, og om 30 år vil det bli oppfunnet en tidsmaskin. Denne tidsmaskinen brukes av mafiaen til å kvitte seg med folk de ikke vil ha noe mer med å gjøre. For å gjøre dette enkelt og sporløst, blir folka de vil kvitte seg med sendt 30 år tilbake i tid og drept av de rekrutterte unge mennene, også kalt «loopers». Men hva skjer når disse unge mennene blir gamle og grå, og vet om den store stygge hemmeligheten til mafiaen? Jo, de må jo kvitte seg med dem også.

Joseph Gordon-Levitt spiller hovedrollen i filmen som Joe. Han ble ansatt som en looper i svært ung alder, og er tydeligvis dyktig i sin jobb. Men hva skjer når fremtidens overmenn sender Joes gamle kropp (Bruce Willis) tilbake i tid, og han blir bedt om å drepe seg selv? Premien er rikelig med gull i

belønning og 30 år igjen å leve som en rik mann. Men gamle Joe stikker av, og unge Joe står i fare for å miste både nåtid og fremtid.

Dette er en utrolig spennende og kul film. Jeg storkoste meg fra begynnelse til slutt. «Looper» er en god blanding av action, sci-fi og thriller, med en liten deilig dose dramatikk. Jeg ble oppslukt. Jeg rynker ikke på nesa av scootere som flyr over bakken, eller 3D-bannere mikset med god steampunk-stil, som antikke muskedundere, slitte skinnjakker og gamle lommeur. Gordon-Levitt og Willis gjør begge kjempegode roller. Man kunne tro det skulle bli kjedelig å se to menn spille «samme karakter», men de er begge veldig ulike. Den ene har levd lenger enn den andre, og dette gir dem begge driv og motivasjon til å fullføre sine mål. Det blir til en historie om en mann som er i et kappløp mot seg selv. Jeg tror på hver karakter i filmen. Jeg tror på at det finnes en tidsmaskin. Kanskje jeg er lettlurt, eller filmen veldig overbevisende. Handlingen høres kanskje komplisert ut når jeg forklarer det sort på hvitt, men jeg lover deg; selv en uinteressert, dum blondine kommer til å forstå den. Alt jeg vet er at når jeg hadde sett den ferdig, ville jeg se den en gang til. anmeldt av Kaisa Dahl

Filmen du ikke viser til moren din Glem alt du har hørt om uutholdelige voldsskildringer. «Cannibal Holocaust» tar alle stykkene i den nybakte kaken og tråkker på dem foran bursdagsbarnet.

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«Den kiler deg under armene mens du sitter fastspent til et anlegg med «Gangnam Style» på repeat i 100 timer.»

Det er lite gjennomtenkt å anbefale en film ingen vil se. Det blir som å la kjæresten din klippe håret ditt i etter en selverklært påstand som frisørekspert. Type «herregud, det kan jo ikkje verr så jysla vanskelig å klippa litt hår. Eg har jo sett «Extreme Makeover» 15 ganger». Nei, alt kan ikke være gjennomtenkt. Og med den forutsetningen, anbefaler jeg deg å se den gjennomtenkte voldsorgien «Cannibal Holocaust». Du vil sikkert hate den.

Du vil trolig vri deg i sofaen av kvalmhet. Du vil sannsynligvis foretekke å stirre på en stol gjennom filmens gang. Hvorfor? Fordi «Cannibal Holocaust» er jævlig.

Selv om «Cannibal Holocaust» kan trekke assosiasjoner til den vemmelige søndagsblandingen i toalettskålen din etter voksenbruskampen dagen før, gjør filmen noe underlig. Den limer seg til minnet som en flue i kukaken. Og selv om filmen vil fremstå som en kukake for mange, blir det vanskelig å skyve den vekk fra minnet. «Cannibal Holocaust» gir inntrykk, og fester seg til hjernebarken gjennom livets gang.

«Cannibal Holocaust» er gjennomtenkt. Den er vandrehistoriens filmatiske mesterverk. På 70-tallet ble den italienske herregubben Ruggero Deodato truffet av et unikt og barbarisk lyn av kreativitet. Han satt med sønnen i sofaen og stirret slavisk på et TV-apparat. I beste slapphetsånd, bladde han gjennom kanaler med samme hyppighet som en dårlig pokerspillers pengebunke i Las Vegas. Etter å ha bladd gjennom TV-apparatets mangfoldige kanaler tre ganger, slo tanken ham: «Vi blir eksponert for vold og elendighet hele tiden. Men ingen bryr seg».

Jeg har ikke hørt om mange pornoskuespillere som har reist til Sør Amerika for å finne kannibaler. Jeg har vel ikke hørt så mange pornoskuespillerhistorier. Men et par år etter Ruggero Deodato sitt store slag av ambisjoner, stod han fastklemt i gjørma midt i Sør-Amerikas grandiose natur.

Med en pornostjerne som hovedskuespiller og et team av amatører i ryggen, ble en av de første «fake documentaries» til.

Idét filmen skulle lanseres i 1980, skrev westernguruen Sergio Leone et brev til Ruggero Deodato. Ordene var enkle, men evig velkjente. «Kjære Ruggero, for en film! Andre halvdel er et mesterverk av kinematografisk realisme. Men det er så ekte. Jeg tror du vil få problemer med hele verden.»

Og det fikk han.

Når «Cannibal Holocaust» ble lansert i Italia, ble det en skandale. Ti dager etter premiere i Milano, ble filmen beslaglagt av domstolene. Ikke nok med det, men Ruggero Deodato ble arrestert og siktet for uanstendighet.

Hvorfor? Staten mente at filmen som herjet rundt på kinolerretet var en «snuff-film». En ekte dokumentar der menneskene faktisk ble drept.

En av scenene som skapte mest oppsikt, var det ikoniske bildet der en jente er spiddet på en pinne. For å påvise sine standpunkt med at ingen ble skadet under produksjonen, forklarte Deodato at jenta satt på et sykkelsete som var festet til stangens base. Som en viktig detalj, hadde hun en liten del av en pinne klemt i munnen. Retten var ikke overbevist.

Deodato ble tiltalt for drap, og måtte i verste fall tilbringe resten av livet i fengsel. Retten var overbevist om at skuespillerne ble myrdet foran kameraet. Deodato forsøkte å kontakte skuespillerne. Problemet var at samtlige for lengst hadde flyktet landet, etter å ha skrevet under på en kontrakt, noe Deodato senere ville angre på. Skuespillerne måtte nemlig holde seg skjult i et år etter lanseringen. Og i månedene som fulgte med forvirring, ble «Cannibal Holocaust» et vandrehistoriefenomen.

«Cannibal Holocaust» er voldsorgien som inspirerte samtlige sjokkfilmer på 80-tallet. Den brakte frem en ny generasjon av grøssere som bygget på vandrerhistorieeffekten. Og selv med en alder av 32 år, slår «Cannibal Holocaust» deg fortsatt i navlen. Den kiler deg under armene mens du sitter fastspent til et anlegg med «Gangnam Style» på repeat i 100 timer. Deodato ble frikjent, men frikjenningen kom ikke uten konsekvenser. «Cannibal Holocaust» ble forbudt i over 50 land, deriblant Italia. Og selv den dag i dag, er den fortsatt betraktet som en av tidenes grusomste filmer. En film som får deg til å tvile på om du ser en film, eller en ekte dokumentar.

S

musikk

kultur 41

En siste sjanse Vinnis dager som «badboy-rapper» er over. Han har gjort noen gode valg for karrieren det siste året. Samtidig er han som person per dags dato større enn artisten, noe som preger albumet. Tidligere i år kom han ut med singelen «Halve meg», som fikk stor oppmerksomhet på grunn av dens private karakter. Dersom det ikke var nok er dette albumet på mange måter enda mer privat enn tidligere. «Hvis jeg dør i natt» er låta som kanskje oppsummerer utroskapen og kaoset på hjemmebane best. Likevel er det også et skille mellom anger og dannelsen av en ny vei videre i livet, for en stakkarslig bygutt. Vinni leverer ordene sine med hjertet i dette albumet, og det er innsatsen han legger inn i låter som «Vakker dag» som gjør at vi virkelig får troen på en bedre fremtid og et nytt liv for en liten familie.

Hele albumet heves mange hakk med samarbeidet med Marit Larsen og Timbuktu. I låta «God natt» setter Marit Larsen et melankolsk preg på stemningen, og i etterkant er det på tide å møte hverdagen. Musikalsk er albumet en fin kombinasjon mellom det vakre og litt brutale, noe som gjør det smakfullt for flere. Samtidig kan man kjenne litt på at det kan bli for gjentagende i perioder. Albumet blir en slags oppfordring om å rette på feiltagelser i livet, noe som i sin helhet kan bli for poengterende. Vinni viser seg som en omtenksom far, og med låta «Løvenes konge» viser han en kjærlighet som sjarmerer enhver. «Oppvåkningen» er et sterkt bidrag til norsk rap, og «Stjerner i dagslys» med Timbuktu er en ren nytelse. anmeldt av Pernille Mallasvik Leinæs

S

Artist: Vinni Tittel: Oppvåkningen Utgiver: Universal Norge Karakter:

C

Egoene samles uten harmoni Plate nummer tjue, gitt. Og jeg som trodde Gene Simmons hadde nok penger! KISS la opp for tolv år siden, men hva gjør vel det? La oss bare få en ting klart: Paul Stanleys stemme har hørt ut som en hes kråke siden 2006, men KISS glatter selvsagt over dette med «Biebertrikset» autotune. På lik linje med «Sonic Boom» fra 2009 kan det for utenforstående virke som om gamlingen Stanley synger like perfekt som på 70-tallet. Dette er feil. Og heller unødvendig å glatte over. Det blir like dumt som de 70 år gamle damene som farger håret for å skjule at det bare finnes grått der oppe.

Tro det eller ei, det er pengemaskinen Simmons som redder hele platen. På solid andre- og tredjeplass finner vi de «nye» gutta Eric Singer og Tommy Thayer som sender et snev av friskt ungdomsmot i retning denne antikke gruppa, til tross for at de er rundt 50 år de også. Simmons briljerer på låter hvor mannen har hovedrollen.

Hans vokal er djevelaktig som vanlig, og dette kommer fram på for eksempel «Wall of Sound», «Back To The Stone Age» og «The Devil Is Me». Den siste er noe selvbiografisk. Ny tittel på millionselgende bok neste, Simmons! Poenget med platen er vel, som vanlig, å finne tilbake til 70-tallslyden. Gutta lever nemlig i fortiden enda. De klarer det noe haltende, og noe av det høres faktisk solid ut. Dessverre er låtene som Stanley er pådriver bak noe piss, som alle hans låter siden «Psycho Circus» fra 1998 har vært. Men Gene Simmons, altså. For en mann. Han holder gruppa oppe med den krokete ryggen. Likevel er det på tide å dra inn årene. Hold dere til turneene, gutter. Det er penger å hente der også. anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

S

Artist: KISS Tittel: Monster Utgiver: Universal Music Group Karakter:

D

Platene som forandrer alt De fleste plateutgivelser hører vi aldri om. De havner aldri i hyllene på den lokale platesjappa, og blir heller ikke spilt på radio. På den andre siden av skalaen finner vi album som setter så dype spor i musikkhistorien, at de direkte eller indirekte påvirker mesteparten av utgivelser som kommer i ettertid. The Beatles’ «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», The Clashs «London Calling» Nirvanas «Nevermind», Sex Pistols’ «Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols» eller for den saks skyld Michael Jacksons «Thriller». Hvor gode disse platene er kan diskuteres, men inntrykket de har gjort på populærkulturen skal det godt gjøres å si noe på.

Det finnes plater som gjør et sterkt inntrykk, og det finnes plater som er opphav til hele sjangre. Platene som forandrer alt som kommer etter. Mange av disse platene blir i sin tid ikke anerkjent, fordi man først i ettertid forstår det umiskjennelige inntrykket de har gjort. Et slikt album er Black Sabbaths «Paranoid». Da plata kom ut ble den i en anmeldelse beskrevet som «four workers on acid inviting you to eat rat salads». I dag blir plata regnet som Black Sabbaths «magnus opum», og for å være et av musikkhistoriens mest innflytelsesrike album.

Black Sabbath ga ut sin selvtitulerte debutplate vinteren 1970. Fire måneder senere gikk de tilbake i studio med produsenten Rodger Bain.

«Paranoid» ble skrevet «on the road», og deretter spilt inn live i studio på bare to dager. Plateselskapet ville ikke godta den kontroversielle tittelen «War Pigs», og trengte i tillegg å fylle på et par minutter til på plata. Resultatet ble tittelsporet «Paranoid», som ble til på bare tyve minutter. Etterfulgt av innspillingen dro bandet rett til Tyskland. Da bandet kom tilbake igjen hørte de Black Sabbath bli nevnt på radioen, og reaksjonen til bassist Geezer var «What? Are there two Black Sabbaths or something?».

«I wanted to be a Beatle, but I ended up being in Black Sabbath», har Ozzy senere sagt. Ikke ulikt Beatles, var målet til Black Sabbath å skape en helt unik feeling i hver låt. Men Black Sabbath sang ikke «I wanna hold your hand», men «Hand of Doom». Det var ingen som skulle leve lykkelige i alle sine dager, og selvfølgelig ingen «All you need is Love». Etter 60-tallets mislykkede

fredsrevolusjon, og en fortsatt pågående Vietnam-krig, var det på tide med litt ren realisme. På «Paranoid» får vi servert «Electric Funeral» om atomkrig, «Paranoid» om dopmisbruk og antikrigslåtå «War Pigs». Bandet tok opp disse temaene på en måte som ikke var gjort før, og det plasserte dem på toppen av listene.

«Whatever Sabbath did, 99 percent of it was from the gut. You know, maybe one percent was thought about, but not for long», har en musikkkritiker sagt om bandet. De har også blitt kalt «a well-drilled machine».

Andre lar det være så enkelt at de kaller det god kjemi. Jeg kaller Black Sabbath et av verdens beste band. Ingen andre har en stemme som Ozzy, som faktisk har innrømmet at han ikke aner hvilken tone han synger i. Bassisten Geezer mener hele ryggmargen i bandet er basert på Tony Iommis gitarriff. Iommi på sin side mener Geezer er den mest brilliante i bandet, mens Black Flags Henry Rollins vil gi trommis Bill Ward æren.

«History is always written by the winners, and Sabbath won. They created a genre. A genre is never created at the time, but only when people follow you», mener forfatter og sosiolog Deena Weinstein. Black Sabbath var det første bandet som ikke bare spilte heavy metal, men også hadde tekstene, billedspråket og imaget. Med sine riff-baserte låter, ekstreme volum og mørke billedspråk, skapte Black Sabbath nøkkelaspektene i heavy metal-estetikken. Ingen Black Sabbbath, ingen heavy metal.

Sabbaths karriere har vært en ustø en. Ozzy ble kastet ut av bandet i 1979, og erstattet av Ronny James Dio. På tross av Ozzys narkotikaavhengighet solgte han millioner av album som soloartist. Etter mye om og men ble Black Sabbaths gjenforeningsturné avlyst i vår, til fansens store skuffelse. Men tro det eller ei; bandet har nå planlagt en ny turné og en plate som trolig utgis neste år. Hvordan har Black Sabbath overlevd så lenge? Svaret får vi fra Henry Rollins, tidligere vokalist i Black Flag, et av tusenvis av band som har blitt påvirket av Black Sabbath. «It’s this tough resilient music. Its like an AK-47. You can dip it under water, and it still works».

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie musikk@smis.no

««It’s this tough resilient music. Its like an AK-47. You can dip it under water, and it still works».»

42 kultur

UD-datteren pælmer ut kultur-Ivar 19 år gamle Vilde Prestø Johansen kan nå smykke seg med tittelen kulturredaktør i Studentmediene i Stavanger (SmiS). vilde prestø johansen •

Født: 11. oktober 1993.

•

Fra: Bergen.

•

Studium: Fjernsyns‒ og multimedieproduksjon.

•

Aktuell: Påtroppende kulturredaktør i SmiS.

«Vilde er kul, hun har mye guts og er viljesterk. Dette er en jobb der du ikke må være redd for å bite bikkja i ræva, dette tror jeg hun klarer veldig bra.»

– Ivar Vasstveit

avtroppende kulturredaktør

Tross sin unge alder har bergenseren allerede gjort seg bemerket ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nå tar hun over redaktørkontoret til tidligere kulturredaktør Ivar Vasstveit. En jobb Prestø Johansen ser fram til å ta fatt på.

‒ Dette virker som en svært spennende jobb som kan by på mange utfordringer på mange områder, sier hun og forteller at det er akkurat slik hun vil ha det. inkluderende Den livlige jenta er fra den regntunge byen mellom de syv fjell, men har flyttet ganske mye på seg i løpet av sine 19 år. USA, Stavanger, Danmark, Oslo, for å nevne noen. Hun har likevel beholdt den karakteristiske skarre-r’en og prater som en foss.

‒ Jeg har en far som jobber i Utenriksdepartementet. Han har hatt flere jobber, så det har blitt en del reising, forteller hun og legger til at hun i fjor krysset Norges grenser 27 ganger med fly.

‒ Det er kanskje litt mye til å være en ung jente på da 18 år?, spør hun seg selv.

Prestø Johansen ser på seg selv som en person som tør å ta det første steget og en som liker å omgås med andre mennesker.

‒ Jeg er heller ikke redd for å si akkurat hva jeg mener. Samtidig har jeg fått høre at jeg kan være veldig sær og rar, men på en god måte da, selvsagt, forteller hun og smiler.

Selv elsker hun også å reise, men nå skal hun først og fremst ta kulturdelen i SmiS med på nye eventyr. Hun vil at SmiS skal være en inkluderende studentorganisasjon for alle som ønsker å bidra.

‒ Det er kanskje ikke alle som er klar over hvem vi er og hva vi driver med. Jeg vil få fram budskapet om at alle som vil kan ta del i mediehuset, uansett om du studerer mediefag eller ikke, forteller hun.

‒ Hun er flink til å skape mye glede rundt de personene hun er sammen med.

Dessuten er hun også svært kreativ, men det er ikke alt som har falt i smak hos meg, sier faren og ler, men legger til at han ble svært stolt over beskjeden at datteren nå kan kalle seg kulturredaktør. Han håper nå at Vilde ikke tar seg vann over hodet.

‒ Når du legger mye tid ned i et prosjekt, forsvinner det tid til andre ting. Som forelder må jeg jo nesten si at hun må huske å tenke på at hun også er i Stavanger for å gå på skole, sier far Johansen, men legger ikke skjul på at datteren kan dra nytte av denne jobben senere.

‒ Det er nok en kjempegod erfaring, så dette har jeg troen på, sier han. diplomaten vilde Når en flytter inn, flytter en annen ut. Avtroppende kulturredaktør Ivar Vasstveit forteller at det skal bli godt, men samtidig litt vemodig å gi fra seg kontorstolen til noen andre. Han har som Prestø Johansen far også klokketro på den nye kulturredaktøren.

‒ Vilde er kul, hun har mye guts og er viljesterk. Dette er en jobb der du ikke må være redd for å bite bikkja i ræva, dette tror jeg hun klarer veldig bra, sier Ivar og fortsetter:

‒ Samtidig er jeg 27 år, med skjegg og langt hår. Jeg er kanskje ikke den gjennomsnittslige studenten. Jeg tror Vilde vil bidra til at kulturdelen nå får en ny innfallsvinkel, og det er bra, sier han.

I tillegg tror SmiS’ avtroppende kulturredaktør at Prestø Johansen vil dra nytte av at hun, som Vilde selv sier det, «aldri har hatt et fast hjem».

‒ Se på Vilde. Hun har bodd mange plasser og for å klare det må du ha evnen til å tilpasse deg. Hun er jo en diplomat allerede, avslutter Vasstveit.

stolt pappa tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen | foto Stian Skjerping Over telefon på et +38-nummer fra Norges ambasade i Bosnia, forteller Frank Arne Johansen at datteren alltid har vært ei snill og aktiv jente.

TEGNESERIE

S

kultur 43 ANMELDELSE

John Olav og Gjengen på ustabil grunn konsert •

Hvem: John Olav Nilsen & Gjengen

•

Hvor: Folken

•

Når: Torsdag 18. oktober

•

Karakter:

C

«Til tross for varmen, John Olav presterte av ypperlig klasse vokalmessig.»

Etter at det fantastisk kjedelige oppvarmingsbandet Love Dance takket for seg, og publikum takket for at de gikk, ble stemningen i lokalet av det gode slaget. Nå skulle endelig publikum høre og se det de kom for, nemlig John Olav Nilsen og Gjengen. De trodde feil. For bandet tok seg overdrevent god tid før de kom ut på scenen, noe som resulterte i at alle i publikum rakk å kjøpe seg minst en ekstra øl som de fikk slurpet i seg før det skjedde noe. Det var nesten sånn at undertegnede begynte å savne Love Dance litt. Nei da, det gjorde jeg faktisk ikke.

Etter mye om og men, og med et publikum som hadde hatt litt for god tid til å drikke, kom plutselig John Olav Nilsen og Gjengen hoppende ut på scenen. De startet showet med «Nesten som eg lever» til publikums store glede, men det var da bandet dro i gang «Virvelvind» at det virkelig tok av. Da forvandlet publikum seg fra en blanding totalt ulike mennesker, til en samlet gjeng som hoppet og sang sammen i takt til musikken. Gulvet på Folken var på bristepunktet til å gi etter, og det er faktisk ikke en overdrivelse. Med andre ord var stemningen på topp.

En stund inn i konserten utførte John Olav sin vanlige hilserunde. Han presenterte både seg selv, gjengen sin og oss som publikummere. Det var nok sikkert i tilfelle noen skulle være i tvil om hvem som var hvem. Deretter var han faktisk så høflig at han spurte publikum hva de ville høre. Det gikk jo selvfølgelig ikke så bra fordi alle hadde munnen full av øl, så John Olav kjørte sitt eget løp med sangen «Ikkje fåkk med kjærligheten.» Nok en gang hadde publikum hæla i taket, og hoppet rundt som små barn i en godteributikk.

Deretter kom en lang perlerad av sanger fra bandets omfangsrike katalog og energien på scenen stod i taket. Bergenserene sparte ikke på noe, de gav virkelig alt. Man kunne nesten lukte svetten fra dem, og frontfigur Nilsen tørket seg opptil flere ganger med et hendig plassert håndkle. For det var fryktelig varmt inne på Folken, og til tider så det ut som at publikum dusjet seg i øl. Til tross for varmen, John Olav presterte av ypperlig klasse vokalmessig.

Etter å ha holdt showet gående i gode 50 minutter, takket bandet for seg og gikk av scenen. Publikum ble selvfølgelig svært misfornøyde, og ville ha mer. Selvfølgelig var ikke dette slutten, det er det jo aldri. John Olav og Gjengen kom tilbake på scenen etter en liten pust i bakken, og kjørte i gang en akustisk versjon av «Diamanter og kirsebær». Dette resulterte i at jeg ble rimelig forelsket i John Olav, men jeg var sikkert ikke den eneste. Deretter kom det to sanger til som hele publikum skrek med til, nemlig «Ti ganger tusen» og «Hull i himmelen». Det var på grunn av disse tre siste sangene at konserten i mine ører ble så bra som den ble. Det ble ville tilstander på gulvet.

Folk stod og svaiet mens de hoppet, klappet og sang. Alt på en gang. Nok en gang var jeg redd for å falle gjennom gulvet.

Det ble altså en svært treg start med heller lav stemning da Love Dance spilte. Men kvelden ble bare bedre og bedre, og John Olav Nilsen og Gjengen forlot scenen for andre gang med et godt fornøyd publikum i ryggen.

Om dette var bevisst fra John Olav Nilsen og Gjengen sin side vet jeg ikke, men Love Dance la i alle fall ikke listen særlig høyt. tekst Silje Foss Langeland| foto Lars Kristian Aalgaard

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

Rosa perfeksjonisme En dag kikka jeg gjennom noen jenteblogger som har så mange lesere at du nesten blir svimmel av det. Etter å ha bladd side opp og side ned med antrekk, skjønnhetsprodukter, treningstips og kostholdsråd fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet overfor egen femininitet.

Disse jentene har klesskap på størrelse med hybelen min, og ser så pynta ut når de trener at jeg lurer på om de har blitt spytta direkte ut fra en Disney-film. Håret er fake, neglene er fake og trynet smøres på hver morgen. Maten er lavkarbo og deres største hobby er å sitte på kafé med venninner for å ta bilde av kaffe mocca’en sin, og ikke minst hverandre. Dette er jenter som bruker mer penger på utseendet sitt i måneden enn jeg bruker på husleie et helt semester.

Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så lite jentete som jeg gjorde etter å ha bladd gjennom disse overdådige prinsessebloggene.

Her sitter jeg med nedbitte negler og hjemmefarga hår og innbiller meg at jeg er feminin, men der tok jeg tydeligvis feil. Ikke har jeg en hybel full av klær eller skyhøye hæler jeg trasker rundt med i allslags vær. Jeg aner ikke engang hvor jeg har halvparten av klærne mine fra og jeg spiser ikke engang bær til frokost – for en skam! Ikke ser jeg ut som en prinsesse når jeg

trener heller, for å si det fryktelig mildt. Sports-BHen min sørger vel heller for at jeg ser ut som en veldig sliten prins.

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det hadde vært utrolig fantastisk å se ut som jeg var klipt ut fra et ukeblad hver dag, men det er jo bare et himla svært tiltak. Du skal være spesielt interessert for å orke å stå opp to timer før tida for å føne hår, lakke negler og ta tusen bilder av deg selv før du engang viser deg i offentligheten. Dessuten ser jeg for meg at det må være uhorvelig slitsomt å se seg så mye i speilet i løpet av en dag. Det må også være en heltidsjobb å henge timesvis i solarium og å følge med på hvilken kaffe som er mest moderne hele tiden. Og for guds skyld, ikke knekk en negl!

Hvis du verken liker shopping, champagne eller høye hæler, så er du ganske screwed. Nei, den rosa perfeksjonismen er ikke for alle. Det å bruke så mye tid på sitt eget utseende er i hvert fall ikke noe jeg gidder å kaste bort tida mi på. Jeg syns folk flest skal gå for å se menneskelige ut, ikke som levende Barbie-dukker. Selv om min egen femininitet blir litt vissen i forhold, tar jeg ingen skade av å ha et halvfullt klesskap og sko det faktisk går an å løpe i.

S

KULTURKALENDER For tidsperioden 24. oktober – 6. november

KONSERT

SCENE/ANNET

Anne-Sophie Mutter og Trondheim-solistene Torsdag 25. oktober, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger konserthus

Global morgen: Syria Onsdag 24. oktober, kl 08:00 i Kultubiblioteket i Sølvberget

Death Letters Fredag 26. oktober, kl. 22:00 på Cementen

Bokprat: Edin Kadribegovic Torsdag 25. oktober, kl 12:00 i Kultubiblioteket i Sølvberget

Nordic Tenors Fredag 26. oktober, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger konserthus

UiS Debatt: Det amerikanske presidentvalget Tirsdag 30. oktober, kl 19:00 i Storsalen på Folken

Enslaved Fredag 26. oktober, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Biblåsessions: Halloween på Musikk biblå Onsdag 31. oktober, kl 16:00 i Musikk- og filmbiblioteket i Sølvberget

SSO: Kammerkonsert med utsikt Lørdag 27. oktober, kl 14:00 i Mesaninen i Stavanger konserthus

«D-Dag Live!» med Dag Sørås Onsdag 31. oktober, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Equicez, Jaa9 & OnklP, Herreløse, Bvis & DJ Pursuit Lørdag 27. oktober, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Midtissage Lørdag 3. november, kl 19:00 på Tou Scene

The Violent Years Lørdag 27. oktober, kl 22:00 på Checkpoint Charlie Små: Blå – Ekornes i 100 Søndag 28. oktober, kl 14:00 på Scene 1 på Tou Scene Gojira Mandag 29. oktober, kl 20:00 i Storsalen på Folken Biblåsessions: Overthrow Onsdag 31. oktober, kl 19:00 i Musikk- og filmbiblioteket i Sølvberget Oslo Ess Torsdag 1. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Plebo – Stavanger Jazzforum Torsdag 1. november, kl 21:00 på Cementen Purified In Blood (under 18) Fredag 2. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Purified In Blood Fredag 2. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Sondre Lerche Lørdag 3. november, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Sigvart Dagsland Søndag 4. november, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger konserthus

pressefoto Ruvan Wijesooriya