SmiS 3 2018 by SmiS Nett

Studentmediene i Stavanger • Utgave 3 2018

Stavanger i ny drakt NuArt-festivalen er over, og Stavangers gater har fått en splitter ny look SIDE 6-11

Ett innblikk inn i Ion Racing Til sommeren skal Ion Racing stille med kjøreklar racing-bil på konkurranse i England. Før dette, må de bygge den SIDE 16-19

Fra scene til forelesningssal Etter 15 år på scenen er skuespiller Torbjørn Eriksen klar for sosionomstudiet ved UiS SIDE 32-34

Annonse

Breiavatnet > UiS

18 min

20 min

Bomring på et stramt studentbudsjett? 1. oktober tas de nye bomringene i bruk. Finn det beste alternativet til bilen med Kolumbus og Google Maps! Visste du at alle bussrutene til Kolumbus ligger inne i Google Maps? Dermed er det superlett å finne ut hvilken rute du skal velge til lesesalen. Dessuten ser du hvor lang tid det vil ta med sykkel eller til fots. Studenter halv pris Det betyr 360 kr for et månedskort. For studenter under 23 år anbefaler vi Ungdomsbillett til 299 kr pr. mnd. Les mer på kolumbus.no

Pensum 04 | 05 | 06 | 12 | 16 | 20 | 24 | 26 | 29 | 30 | 30 | 33 | 36 | 40 | 41 | 42 | 44 | 45 | 46 | 48 | 49 | 50 |

Leder SiS-psykolog om SHOT-undersøkelsen Studentenes guide til gatekunst Ingrid puster liv i gamle klær ION- Racing Glemte kriser: Jemen Gutten som fikk en sjanse Bildefortelling Kåseri Film: The Dutchess Film: The room Studentportrettet Når Håret faller Social cooking Sex Fitness Vin Cocktail Quiz Kryssord Sudoku og tegneserier Svar på kryssord og quiz

KONTAKTINFORMASJON Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER ANSVARLIG REDAKTØR Ole Jacob Strønen Riise smis@smis.no REDAKTØR Lisa Ravna Rørmoen kultur@smis.no NETTREDAKTØR Kjetil Broms nett@smis.no ANNONSE & ØKONOMIANSVARLIG Seline Håland Strømdal annonse@smis.no GRAFISK UTFORMING Lene Borchgrevink DISTRIBUTØR Solveig Heldal Risholt FORSIDEFOTOGRAF Kjetil Broms TRYKKERI Gunnarshaug trykkeri OPPLAG 2000

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Magasinet utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Smis | 3

Sjelden alene, alltid ensom EN HILSEN FRA ANSVARLIG REDAKTØR

Da jeg først kom til Stavanger for to år siden var jeg nervøs. Jeg hadde aldri bodd alene før og alle vennene mine var igjen i Bergen. Jeg kjente absolutt ingen i byen. Tross det, var jeg fast bestemt – nervøsiteten skulle ikke ta overhånd. De første par ukene mine i Oljebyen var utrolige. Jeg ble godt mottatt på journalistikkstudiet og sosialiserte meg i machhastighet. Det var bare et problem – jeg følte meg ensom. Det forvirret meg. Jeg hadde fått nye venner, en sosial omgangskrets og tilbragte mine våkne timer blant medstudenter. Hvordan kunne jeg da være ensom? I retrospekt, er grunnen innlysende. Jeg hadde ingen erfaring med å være for meg selv. Det var starten på en ny fase av livet mitt. Jeg dro hjem om kvelden, lagde middag til meg selv, så på TV for meg selv, helt alene. Det var ubehagelig. Jeg hadde ikke øvd meg på å være alene. Resultatene fra årets SHoT-undersøkelse (studentenes helse- og trivselsundersøkelse) viser at jeg ikke er alene. I undersøkelsen kommer det frem at 23 prosent av studenter som svarte, ofte savner noen å være sammen med. I mitt første semester ved UiS var jeg en del av denne statistikken.

Smis | 4

16 prosent av studenter svarte at de «ofte/svært ofte føler seg isolert». Denne statistikken er langt mer bekymringsverdig. Isolasjon er en snikende følelse. Du snakker gjerne med folk hver dag, men under sløret av overfladiske og upersonlige samtaler vet du at du er alene fra du går hjem til du står opp neste morgen. Dette er en smerte jeg ikke unner noen. For meg kom redningen i form av engasjement. Ved å skrive for Studentmediene i Stavanger, og delta på arrangementer utenom studiet, kom jeg meg ut av «ensomhetsboblen». Jeg oppfordrer andre studenter med en vond ensomhetsfølelse i magen til å gjøre det samme. Engasjertmiljø på universitetet er ikke mangelvare, og de tar imot studenter med åpne armer. Universitetssport er en annen sosial arena hvor du omgås studenter fra ditt studium. Men for meg var det viktigste tid og venner rundt meg. Foruten det, vet jeg ikke om jeg hadde fortsatt ved Universitetet i Stavanger. ANSVARLIG REDAKTØR OLE JACOB STRØNEN RIISE

– Ensomhet er en normal del av å være menneske Tekst: Ole Jacob Strønen Riise • Foto: Kjetil Broms

- Hva var inntrykket ditt av årets SHoT-undersøkelse? - Jeg synes det er viktig at SHoT-undersøkelsen setter fokus på studentenes trivsel og psykisk helse, og at resultatene får oppmerksomhet i nyhetene.  Jeg er derimot kritisk til hvordan tall fra undersøkelsen brukes, og mediavinklingen kan tidvis bli unyansert når de tegner et bilde av studenter som generelt sett ensomme, stressede og deprimerte, sier Telle. - Jeg synes det er underkommunisert at de aller fleste studenter har det veldig bra. Samtidig er det flott hvis det fremmer en åpenhet og diskusjon om for eksempel ensomhet.  - Hvordan har pågangen vært hos SiS-psykologene de siste årene? - Det har vært en jevn pågang hos SiS-psykologene ved UiS i senere år. Og ja, det har vært en økning de siste to årene, men ikke en dramatisk økning i året som helhet. Vi har hatt to høysesonger - i år og i fjor høst, med veldig stor pågang. - Har økt bevissthet rundt psykiske helse hatt en påvirkning på statistikken i SHoT-undersøkelsen? - Ja, det tror jeg. Unge mennesker i dag er mye mer bevisst på at de har en psykisk helse, så vel som en fysisk helse. Det er mye mer åpenhet, og psykiske plager er ikke like tabubelagt som før. Vi ser også at flere av studenter som tar kontakt med oss, også tidligere har vært i kontakt med  andre psykologer eller helsesøster angående deres psykiske helse. - Hvorfor? - Unge mennesker ønsker hjelp, og har mer erfaring med å be om hjelp når de strever psykisk. Jeg har også merket en forskjell siden jeg begynte i SiS helse for 6 år siden, på hvordan studenter opplever det å sitte på venterommet vårt. Det virker som om det ikke er like ubehagelig som det en gang var. Det synes jeg er veldig bra. - Hva legger du i begrepet «alvorlige psykiske plager»? - Vi kan alle ha søvnproblemer, uro, humørsvingninger og dårlige perioder i livet vårt. Psykisk smerte er en naturlig del av livet. Mange mennesker kan ha mye psykisk smerte og psykiske plager, men likevel fungere ganske bra i det daglige. Det er ikke en «alvorlig psykisk lidelse» før man merker at lidelsen styrer livet vårt, eller hindrer oss i å ta vare på oss selv. Da har det gjerne

pågått en stund og en klarer ikke å komme seg ut av det på egen hånd. - Tror du at begrep som «alvorlig psykiske plager» kan feiltolkes? - Jeg tror det kan være problematisk. Jeg synes det er viktig at undersøkelser fokuserer på hvordan studenter har det, i forhold til for eksempel ensomhet. Men jeg er opptatt av at ikke alt som er vanskelig i livet skal sykeliggjøres og diagnostiseres. - Ensomhet er en helt normal del av å være menneske, det er ikke noe vi trenger skamme oss over. Men sosial støtte og sosialt nettverk er utrolig viktig - for vårt fysiske og psykiske immunforsvar, og uten det kan selv «normale» utfordringer i studietiden bli for mye. - Hvorfor tror du ensomhet rammer studenter? - Å være helt fersk student i en ny by, i et nytt stadie av livet, er for mange også den første erfaringen med å være alene, og man kan dermed lett kjenne seg ensom, og vet kanskje ikke hvordan man skal holde det ut. Vi må se på strukturene rundt studentene, legger vi til rette for samhold eller forsterker vi ensomhetsfølelsen som mange kjenner på?  - Sosiale medier kan også bidra til en ensomhetsfølelse blant studenter. Gjennom for eksempel Instagram viser du bare en liten, utvalgt del av livet ditt. Du er ikke personlig. Det kan skape en ensomhetsfølelse å bare vise en del av deg selv. Du knytter ikke genuine bånd til andre. SHoT-undersøkelsen reflekterer kanskje at denne typen ensomhet er mer utbredt. - Hva tror du er løsningen på ensomhetsproblemet blant studenter? - Det er nok ikke en løsning, men mange: Mye handler nok om hvordan livet rundt studenter er organisert. Det er kjempeviktig at Universitetsmiljøene har studium som bidrar til at studentene blir organisert inn i naturlige fellesskap, og at SiS fortsetter å innrette hyggelige studentboliger, kantiner og treningstilbud som lager gode sosiale møteplasser.   - Og selvfølgelig har studenter et ansvar selv. Man kan lære seg å tåle en viss dose ensomhet, og studenter kan og bør forsøke å engasjere seg i noe utenfor seg selv.  Sosialt engasjement skaper trivsel og nettverk, så studentforeninger, idrettslag, Folken, alt dette er virkelig den beste medisin jeg kan anbefale å teste ut.

Smis | 5

Smis | 6

Studentenes guide til gatekunst Sommeren er over, og dette er en av de første høstdagene. Det er kaldt, det regner og det er skyfullt. Likevel lyser og varmer de vibrante fargene på veggene opp gatene i Stavanger. Nuart-festivalen er over, og byen har fått et nytt utseende. Tekst: Jeanette Midbøe • Foto: Julie Lillevik

Nuart startet i 2001 som en søsterfestival til den elektroniske musikkfestivalen – Numusic. Festivalen fikk umiddelbare positive reaksjoner. Grunnlegger og direktør Martyn Reed sier street-art ikke eies av Norsk kulturråd, kommunen eller andre etater, men at det eies av samfunnet det er plassert i. I tillegg kan artistene produsere hva de vil, når de vil og hvor de vil, sier han. - Uansett hvor mye jeg elsker museum, er det fortsatt noe autoritært med det å betale for å se på kunst. I street-art er det ingen regler, åpningstider eller inngangspenger. Dette gir oss friheten til å arbeide med kunsten på våre egne betingelser. Reed mener street-art er en sannere refleksjon av hvordan man burde engasjere seg i kunst, og at det bør være en del av hverdagslivet på samme måte som musikk.

Christian Øie er 32 år. Han jobber i Nuart og har ansvar for guidede turer hvor han viser frem gatekunst overalt i Stavanger. - For meg er det stor stas å få vise frem gatekunst til lokale og turister, for jeg synes Nuart er noe folk i Stavanger bør være skikkelig stolt av. Han har brukt formiddagen på å hente spray-maling til «Nafir», en av flere gatekunstnere som var i Stavanger i forbindelse med Nuart-festivalen.

«For meg er det stor stas å få vise frem gatekunst til lokale og turister, for jeg synes Nuart er noe folk i Stavanger bør være skikkelig stolt av»

Inne på Folken setter han fra seg kassen med spray-bokser i utallige farger, før han springer til bilen for å hente mer utstyr. I et av konferanserommene står Nafir fritt til å male over de sterile hvite veggene. Christian tar med en kanne kaffe til Nafir. Rommet ved siden av har allerede blitt malt av en lokal gatekunstner. Ifølge en ansatt blir rommene kalt bunkerser fordi de er så livløse.

Han forteller også at det er forskjellige sjangere i street-art, men at alle typer Christian Øie kunst som er på gaten går under dette Christian leder an for å vise Stavangers navnet. gatekunstverk. Nafir blir igjen for å spraye - Street-art er en interessant form fordi liv i veggene på Folken. det lever og dør i takt med byen, det er ikke permanent. GATEKUNST ER OVERALT En sprudlende og fargerik mann titter rundt hjørnet på Folken. «Hei, der var dere!», sier han.

TOUR DE NUART Det store røde murbygget på Tou-scene er et paradis for street-art tilskuere. De fleste veggene er tildekket graffiti og

gatekunst. Det gir området et preg av ghetto, samtidig som det har en sjarm.

- Disse er så kule! Her har kunstneren belagt sprekker og hull i asfalten med fliser i forskjellige farger. Disse er det flere av rundt i Stavanger. Og det som er så stas med disse er at det er så langt fra hærverk man kommer. Dette er jo reparasjon.

Han løper mot en av veggene. «Se på denne, det er meg!» En gatekunstner har malt Christian bakfra. Med den samme blå genseren, stiller han seg fornøyd opp ved siden av maleriet. Han snur ryggen til for å vise likheten. Gleden synes å være stor når stoltheten strømmer gjennom ham. -Jeg liker når jeg kan ha en innflytelse, men det at hun har malt meg er skikkelig kult! Her borte har jeg også kommet opp Christian Øie med «Skamtidlig». Det fikk sin plass på veggen her.

«Oi, se på den! Denne har jeg ikke sett før.»

Christian kjører en liten grå bil, i sterk kontrast til hans fargerike personlighet. Han parkerer i en gate over Folken, hvor ett av hans favorittkunstverk ligger på kanten av et fortau.

Smis | 8

Som en hauk skuer Christian gjennom gatene i Stavanger. - Oi, se på den! Denne har jeg ikke sett før.

Med entusiasmen til en 13 år gammel gutt hopper han ut av bilen og springer bort til en dør. Han er stille et øyeblikk mens han beskuer tapetet av en eldre mann. Det virker som han opplever en lykkerus når han ser et nytt kunstverk på gaten. Det nærmer seg slutten på turen, men Christian har ikke vist

oss favoritten enda. «Shit, denne her må jeg bare vise dere». - The road is lava! Hvor kult er ikke det? Så lite og enkelt, men det sprer så mye glede. Det byr til lek i gatene. Det viktigste for meg er at gatekunstverket får meg til å trekke på smilebåndet. Da blir det en favoritt. - Hvordan endte du opp i Nuart? - Jeg var butikksjef i ti år, solgte maling og verktøy. Jeg ble lei av å jobbe i butikk. Om det er mye dårligere betalt har ikke så mye å si. Jeg har ikke lyst på et liv der jeg gruer meg til mandag

og gleder meg til fredag. Jeg vil glede meg til hver dag. Tidligere har Christian drevet med «couch-surfing». Han har hatt flere turister boende hos ham, og gitt dem street-art tours som en hobby. Nå har han jobbet med dette i Nuart, siden i fjor sommer. - Det gir meg mye å kunne vise fram byen. Jeg er lokalpatriot og elsker Stavanger. Gatekunsten ender som regel opp i deler av byen som jeg finner fasinerende. Det å gjøre en byvandring uten å vise frem gatekunsten, synes jeg ikke er så spennende.

Smis | 9

FRA IRAN TIL STAVANGER Etter en lenger omvisning er vi tilbake på Folken. «Herregud, vi går rundt i rus her», sier en av de ansatte. Lokalet oste av sterke kjemikalier. Malingslukten rev i nesen, og sterkere ble lukten da vi kom inn i bunkeren til Nafir. Da «Nafir» var 19 år begynte han med tagging. I dag er han en av de mest aktive gatekunstnerne i verden. - Hvorfor vil du drive med street-art? - Jeg vil si hva jeg synes er rett og hva som ikke er rett. Samtidig prøver jeg å vise til folk at de ikke trenger å gå i den samme gaten med den samme følelsen hver dag. - Hva synes du om street-art samfunnet i Stavanger? - Sammenknyttingen mellom mennesker og kunst er veldig god her i Stavanger. Dette er den eneste plassen jeg ser unge og gamle som liker dette. I Iran har Nafir drevet med street-art på ulovlig vis i 10 år. Ingen kjenner fjeset hans. Foreldrene vet heller ikke helt hva han gjør. Christian, som tilbringer mye tid med kunstnerne, forteller at verkene til Nafir åpenbart er litt politiske.

Smis | 10

- Har alt du maler en politisk undertone? - I mitt land maler jeg med en mer sosial undertone. Jeg kan ikke snakke direkte om regimet og regjeringen, så det blir sånn. Over alt, kontorer, banker, hvor enn du går ser du korrupsjonen. Jeg fokuserer mer på mennesker enn på regjeringen fordi det er menneskene som er viktige. - Er det en utfordring å holde seg anonym? - I Teheran er etterretningen flinke, men et spørsmål de må stille seg selv er om de skal ta meg eller ikke. Jeg har et publikum, så det vil koste dem når de tar meg. Jeg er sikker på at det ville gått viralt. Stavanger er i dag en av verdens største street-art arenaer. Christian tror at street-art samfunnet vil vokse større. Han håper flere begynner å løfte blikket fra mobilen. Store og små gatekunstverk med forskjellig budskap, er laget til oss. Noen av forsøker å skape glede i hverdagen. Andre tar opp urettferdigheter og historier. Nuart-festivalen er over for i år. Bakken og veggene i Stavanger har fått en make-over. La oss løfte blikket og ta imot kunsten vi har fått.

Smis | 11

Ingrid puster nytt liv i gamle klær Etter hun mistet bestefaren fant hun glede i å sy om skjortene hans. Å sy om eller redesign er noe hun har implementert i de ulike stadiene av livet siden. Nå lever hun av å sy, og redesign, er favoritten. Tekst: Astri Sjursen • Foto: Lizette Stølsvik Bertelsen

Symaskinen farmoren kjøpte til henne stod urørt. Først da bestefaren gikk bort, fant Ingrid Bergtun ett mål med den. Hun hadde tatt vare på alle klærne hans. Hun klarte ikke gi slipp på dem. Klær som hadde levd et liv sammen med bestefaren og fortsatt luktet som den gode mannen hun var så glad i. Det var første gang hun hadde opplevd å miste noen, og tok det veldig tungt. – Man klamrer seg fast til ting etter et tap. Jeg hadde aldri tenkt på skjortene hans før, også plutselig blir de det viktigste. Hun smiler forsiktig. Smilet når ikke opp til øynene og det er som om hun smiler over minnene, men savner med øynene.

Hun påpeker at sømmene ikke var så bra, det var et ”prøve seg frem”-prosjekt. For oss ser det ut som noe man finner i butikken. SYMESTERSKAPET Da hun hadde sydd i litt over ett år meldte hun seg på NRKserien Symesterskapet, en konkurranse hvor ti deltakere kjemper om å bli Norges beste amatørsyer.

«Man finner tid til det man har lyst til å gjøre, men for min del var det jo det eneste jeg gjorde»

- Hvorfor valgte du å melde deg på? - På den tiden hadde jeg akkurat begynt å sy, jeg var sykt fornøyd med det jeg klarte å lage. Jeg synes det lignet på klesplagg man kunne finne i butikker, også tenkte jeg at jeg var sykt god!

Ingrid Bergtun Bestefaren skulle blitt oldefar, men han Hun ler. Etter to intervjurunder fikk hun gikk bort like før de to nye medlemmene beskjed om at hun var en av deltakerne, av familien ble født. men var hun god nok? Hun overrasket - Tanken var at de kunne bruke klærne. Man blir litt rar når både seg selv og seerne da hun gjorde det like bra som de anman er i sorg. dre deltakerne. Frykten hadde vært forgjeves. Klærne til bestefaren ville bli videreført til hans oldebarn. Det var noe symbolsk med det. Hun ga vekk alle plaggene hun sydde, med unntak av de to første. Dette ble hennes første møte med redesign. Hun forklarer at redesign er å lage noe av tidligere brukte tekstiler, enten man syr om et plagg eller lager noe av stoffbiter. Dette er hennes favoritt å sy. Ingrid kommer ut av rommet med to små bodyer. – Jeg var så stolt, de kunne like gjerne vært kjøpt i en butikk.

Smis | 12

Perioden under innspillingen bestod utelukkende av ”jobb og sying”. – Man finner tid til det man har lyst til å gjøre, men for min del var det jo det eneste jeg gjorde. Hver episode bestod av tre faste oppgaver, én av disse var redesign. Her hun fikk vist sin kreative side samtidig som hun imponerte med søm-teknikk. Hun ser tilbake på opplevelsen som noe av det kjekkeste hun har gjort.

Smis | 13

Interessen for bildene hun la ut av sy-prosjektene hennes økte. Spesielt på sosiale medier. Derfor startet hun en blogg. LEVER AV DRØMMEN Ingrid jobbet fulltid som kontaktlærer. Kombinert med sy-hobbyen ble det for mye. Hun gikk ned i en 60 prosent stilling, men selv med denne ordningen ble fridagene fullbooket med møter, prosjekter og arrangementer, og kontaktlæreransvaret var noe hun ikke kunne ta fri fra. For Ingrid ble dette som to fulltidsjobber, de 24 timene i døgnet strakk ikke til. Hun bestemte seg for å satse på drømmen, og er nå i ett års permisjon.

Komikeren og skuespilleren Christine Hope, som var programleder for Symesterskapet, kom med noen verdifulle ord til henne. Hun sa at den skumleste delen med å jobbe freelance er når man nærmer seg slutten på en kontrakt, når klumpen i magen kommer, når man ikke vet hva man skal gjøre.

« Jeg liker tanken på at klærne har en historie, at det kanskje har betydd noe for noen» Ingrid Bergtun

- Følte du deg noen gang utrygg på valget ditt? - Ja! Det er dritskummelt å aldri helt vite hvordan inntektene blir! Hun visste at hun måtte ha is i magen og tenke at det hun job-

Smis | 14

bet for kom til å ordne seg. I tilfelle det ikke gikk veien, var hun godt forberedt med stramme budsjett og stilte med en god buffer.

Det ga henne en trygghet å høre at en som er som er så etablert fortsatt tenker slik. Jobben består av mye administrativt, og selve syingen får ikke alltid så stor plass mellom mail, møter, arrangementer og planlegging.

Men med faste prosjekter får hun også tid til å sy. Én gang i måneden blogger hun for Janome. Her legger hun ut oppskrift, tar bilder og blogger. Hun deler sin glede for redesign og oppfordrer til å bruke gamle tekstiler i bloggtekstene.

DEN STORE LIDENSKAPEN – Jeg liker tanken på at klærne har en historie, at det kanskje har betydd noe for noen.

Det var tilfeldigheter som gjorde deltakelsen på showet mulig. Samboeren møtte daglig leder for Jarga Art and Fashion Week og kom i samtale om samboeren Ingrid.

Det hun liker aller best med redesign er at hun får plagg ikke alle andre har. Hun sammenligner det med en tur på IKEA når man finner noe du virkelig synes er fint, men i ettertid ser det over alt, da er det bedre å ha noe unikt ikke alle andre har.

Etter en telefonsamtale mellom daglig leder og Ingrid fant de raskt ut at dette var et samarbeid de begge ønsket. Showet hadde hadde ikke hatt med en redesignet kolleksjon før og var spent på resultatet.

Dette har åpnet mange dører for Ingrid. 8.september utstilte hun sin egen kolleksjon på Jarga Fashion Show i Oslo. Det var mye større enn hun hadde trodd og arrangementer ble utsolgt.

Kolleksjonen ble beskrevet som kreativ, flott og unik. Det er ikke alltid vanlig at klærne man ser på en catwalk er klær man selv kunne tenke seg å gå i. Fra Ingrids kolleksjon var det plagg flere fra publikum kunne tenkt seg å kjøpe, samtidig som de var unike.

- Hva tenkte du når modellene gikk med ditt design på Catwalken? - Jeg var så stolt! Men jeg fikk ikke sett det da, jeg stod bak og stresset. Alle modellene skulle være klare og kledd før de skulle ut å vise frem klærne hennes.

Ingrid Bergtun begynte med redesign etter bestefaren gikk bort. Å sy om plagg ble en rød tråd i livet hennes. Plagg med en fortelling og historie ble til moderne klær hun kunne bruke lenge etter at skulderputene gikk ut på dato. Det har gått 2 år siden hun begynte å sy, men historien hennes er langt fra ferdig.

Smis | 15

Et kappløp om å være klar til kappløpet Sindre Varland står på en stappet tribune og heier på konkurrentene. Han er selv sjåfør og har i nesten ett år gledet seg til å kjøre bilen han har vært med på å lage. Sollyset reflekteres fra skinnende racingbiler – forholdene er perfekte. Sindre jubler mens andre norske biler suser forbi, skuffelsen vises ikke i ansiktet hans. For når det ellers skulle ha vært Sindres tur til å kjøre, står han fremdeles på tribunen. Tekst: Jo Fridstrøm • Foto: Philip Andrè Bergset

Erik Bruns, prosjektleder for Ion Racing, universitetets student racing-lag, sveiper studentkortet i en kortleser, og trykker noen taster. Kortleseren gir fra seg et tilfreds pip, før han åpner døren og beveger seg inn. Han rydder bort stoler og bord som dekker gulvet på deres lille verksted i Kjølv Egelands hus. Etter litt rydding er det laget god nok plass på gulvet. Erik forsvinner, og kommer tilbake etter noen minutter, med seg triller han inn racingbilen som ble laget til sommerens konkurranse. Sindre følger etter.

Erik står på tribunen og ser på bilene nedenfor, like bortenfor står Sindre. ETT ÅRS ARBEID, TRE SEKUNDERS BIL I det lille verkstedet på UiS, viser de to guttene fram bilen. De peker entusiastisk på forskjellige deler, forklarer hva de gjør og hvorfor de er viktige. Kraftoverføring over akselen, friksjonstall på dekk, aerodynamikk, batterikapasitet. For den uinnvidde er det ikke helt lett å forstå alt. Nå skal de snart starte å lage en ny bil, derfor skal alt beregnes til den minste detalj, dette har guttene lært fra sommerens konkurranse. - Vi har prøvd å gjøre litt for mye, nå er det back to basics. I år skal ting gjøres simpelt, slik at vi får en ny og fungerende bil, en bil som kjører, sier Erik.

«Vi har prøvd å gjøre litt for mye, nå er det back to basics. I år skal ting gjøres simpelt, slik at vi får en ny og fungerende bil, en bil som kjører»

Tre måneder tidligere står bilen i en annen garasje, på den andre siden av Nordsjøen, i England. Stedet er Silverstone, en racerbane mellom London og Birmingham. Her er Erik og Ion Racing for å vise frem bilen sin foran flere av de beste bilingeniørene i verden. Sammen med rundt 100 andre lag, har de det siste året jobbet med å lage en Erik Bruns Sindre nikker. Han har vært med Ion Racing racingbil fra bunnen av. Nærmere 40 000 siden han startet på UiS, det var nettopp timer med arbeid har gått med på å gjøre på grunn av at universitetet hadde Student bilen klar til denne konkurransen. På den statiske delen av konkurransen gjør de det bra, men de har et racing som et alternativ, at han valgte å studere her. Selv har han kjørt gokart på nasjonalt nivå. Han elsker akselerasjonen, stort problem, de har ikke rukket å gjøre bilen klar til å kjøre.

Smis | 16

Smis | 17

Smis | 18

farten, smidigheten til bilen, og adrenalinet som kommer når man runder en sving i høy fart. Null til hundre på tre sekunder. - Konkurransen er lagt opp for å teste mest mulig bil, og helst ikke så mye sjåfør. Det er jo en ingeniørkonkurranse først og fremst. Men…. Sindre kaster et blikk mot Erik som står ved siden av, Erik møter blikket hans. - Det er klart sjåføren har mye å si også.

UiA stilte med bil for første gang i år. For å lage den, hentet de inspirasjon fra en av de tidligere bilene til Ion Racing. En bil fra tiden før Ion gikk over til å bygge elektriske biler. De to lagene støttet hverandre når de møtte på problemer gjennom året, om det så var med praktiske problemer som forsikring, eller anskaffelse av deler.

«Konkurransen er lagt opp for å teste mest mulig bil, og helst ikke så mye sjåfør. Det er jo en ingeniørkonkurranse først og fremst»

Ikke lenge før Silverstone hadde Agder et problem. De hadde ikke fått klart demperne sine, en feil med bestillingen var årsaken. Dette var trøbbel. Skulle de få ting ferdig trengte de hjelp.

Fart er en lidenskap, men det er ikke det som trakk Sindre til Ion Racing, det var heller tanken på å utvikle og bygge egen bil. De siste årene har han som oftest brukt 2-3 timer hver dag, enten på deres private Ion hadde også problemer, de hadde ikke Sindre Varland datarom med simuleringer, design og konklart å gjøre ferdig sikkerhetssystemet sept, eller på verkstedet. I år har han gjort på batteriet i bilen, og klokken tikket. De prosjektet til bacheloroppgaven sin, da er det ekstra viktig at ville ikke kunne stille til start på Silverstone. Det var et tungt ting gjøres riktig.   nederlag, etter så mye jobb, så mange timer. Sommeren 2018 kjørte ikke Ions bil på Silverstone, men laget ble gjennom året ET SOSIALT FELLESKAP knyttet til et lag og en bil som gjorde det. Når Agders bil suste Studentene i Ion Racing jobber sammen i flere hundre timer i bortover Silverstones racerbane for første gang, var det med løpet av et år. Dette skaper et sterkt samhold i gruppen, og for Ions dempere. mange er det nettopp denne sosiale delen som er det viktigste med Ion Racing. Det gjør at de aller fleste som først begynner Sindre Varland står på en stappet tribune og heier på konkurmed dette, velger å fortsette med det ut studieløpet. rentene. Rundt ham står venner fra Ion Racing og heier med ham, mens en kjent bil flyr forbi. De har lært utrolig mye på Konkurransen i Silverstone tiltrekker mange av nettopp arrangementet til tross for ikke å kunne kjøre selv. Skuffelsen samme grunn. Her kan de bygge nettverk og bli kjent med stuav å ikke være på banen er der, men likevel er stemningen på denter fra hele verden. Dette året var det spesielt ett lag som topp. Inspirasjonen er sterkere – Til neste år skal de faen meg Ion hadde et tett samarbeid med, Universitetet i Agder. kjøre de også.

Student racing handler om å på et år lage en racing bil, for så å konkurrere på sommeren. Konkurransen foregår på to nivåer, en statisk del, og en dynamisk del. I den Statiske delen vurderes bilene etter følgende kriterier: • Presentasjon • Design • Kostnad og analyse • Markedsføring Den dynamiske delen er den viktigste, her dømmes bilene i: • Drivstofføkonomi • Akselerasjon • Svinghastighet • Autocross • Utholdenhet

Smis | 19

GLEMTE KRISER

Hver dag og over hele verden pågår det kriser som ikke blir gjort kjent og sjeldent når medias søkelys. De som prioriteres i mediebildet er ofte kriser som man kan relatere seg til, og som enten oppstår i nærheten av eller i kjente turistmål. Andre grunner er at kriser og katastrofer ofte pågår steder der det er vanskelig for journalister å få tilgang på grunn av farlige forhold. Når kriser blir underrapportert blir de ofte også underfinansiert. Dette gjør at millioner av mennesker lider i en stillhet det ikke snakkes om.

DET GLEMTE FOLKET I JEMEN Tenk deg, et liv fanget i en krig som er helt ute av kontroll. Uskyldige mennesker som roper om hjelp, men ingen hører dem. Barn er ikke lenger trygge på skolen, voksne på jobb eller syke på sykehus. FN omtaler krigen som verdens største humanitære krise og en krig med millioner av ofre som kan ende med den verste sultkatastrofen verden har sett på mange tiår. Hjelpeorganisasjoner mener å kalle det en katastrofe er en underdrivelse.Verst er det for sivilbefolkningen. Skrevet av tidligere StOr-Leder, Sara Sunniva Jalali

Den brutale krigen i Jemen viser ingen tegn til å ta slutt. Mange har kanskje hørt om situasjonen, men vet ikke så mye om den. Hvilken krig er det og hvorfor tar den ikke slutt? Denne teksten skal forsøke å gi svar på hvem som deltar i krigen, hvem som rammes av den, hvorfor krigen er glemt og hva den har med Norge å gjøre. EN KONFLIKT MED DYPE RØTTER For å forstå opphavet til dagens situasjon må vi litt tilbake i historien. I 1990 gikk landet fra å være delt i Nord-Jemen og Sør-Jemen til å bli Den forente republikken Jemen. Sammenslåingen gikk ikke uproblematisk for seg da partene har vært preget av flere konflikter. Siden 2004 har det oppstått flere kamper mellom myndighetene og en bevegelse som i dag er mest kjent som Houthi-bevegelsen. Denne bevegelsen ledet den nordlige delen av Jemen i mange år og tilhører en retning innenfor sjia-islam. Bevegelsen utgjør omtrent én tredjedel av befolkningen i Jemen og kjemper for rettigheter de selv mener de ikke får oppfylt.

kaotisk og regjeringen sto i en svak posisjon. Det var splittelser i regjeringsstyrkene og blant folket. Noen støttet president Hadi, mens andre fortsatt var lojale til avgått president, Saleh. Houthi-bevegelsen utnyttet seg av den kaotiske situasjonen og styrket sin maktposisjon nord i Jemen. I 2014 iverksatte de et statskupp og tok kontroll over Jemens hovedstad, Sana. Februar 2015 fikk de fratatt president Hadi makten. Houthi-bevegelsen allierte seg med tidligere president, Saleh og de som var lojale tilhengere av han. INTERNASJONALE STORMAKTER DELTAR I DEN KAOTISKE SITUASJONEN Et land som i utgangspunktet var preget av politisk uro, som i dette tidspunktet ikke har noen styrende regjering. På den ene siden er Houthi-bevegelsen med tilhengere av tidligere president, Saleh. På den andre siden er tilhengere av president Hadi. I tillegg florerer landet med ulike grupperinger og opprørere som utnytter landets politiske kaos. Tross statskuppet er Hadi-regjeringen fortsatt internasjonalt anerkjent som Jemens regjering. Hadiregjeringen ba om internasjonal hjelp, og hjelp fikk de. Saudi-Arabia som leder en militærkoalisjon dominert av sunnimuslimske land sammen med blant annet USA, har deltatt på Hadi-regjeringen sin side. På den andre siden støtter den sjiamuslimske stormakten, Iran Houthibevegelsen.

«Det er ikke lenger bare snakk om et land preget av politisk kaos og konflikter internt. Jemen har nå utviklet seg til å bli en voldelig slagmark for regionale og internasjonale stormakter»

FATTIGDOM, MISNØYER OG OPPRØR LEDER TIL STATSKUPP Jemen har lenge slitt med fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. Dette har vært bakenforliggende årsaker til både økonomisk og politisk misnøye blant befolkningen som har bidratt til konfliktene i landet. Misnøyen kom særlig til uttrykk under den arabiske vår i 2011. Daværende president, Ali Abdullah Saleh måtte gå av som følge av opprøret. Abed Rabbo Mansour Hadi overtok som president i det som skulle fungere som en overgangsperiode til en ny grunnlov. Mens utarbeidelsen av en ny grunnlov pågikk var situasjonen

Smis | 20

Herfra eskalerer situasjonen i Jemen. Det er ikke lenger bare snakk om et land preget av politisk kaos og konflikter internt. Jemen har nå utviklet seg til å bli en voldelig slagmark for regionale og internasjonale stormakter.

Smis | 21

HVORDAN KAN VERDEN GLEMME EN KRIG SOM HAR NÅDD BRISTEPUNKTET? Jemen har alltid vært preget av fattigdom, men etter årrekker med krig har landet kommet til bristepunktet. Innblandingen i 2015 forverret forholdene i Jemen. Økonomien kollapset fullstendig og de få menneskene som enda har jobb, har ikke fått lønn på flere år. Det er akutt mangel på mat og medisiner som fører til at folk sulter og dør av sykdommer som lett kunne blitt behandlet. FN har beregnet at minst 10 000 mennesker har blitt drept i Jemen siden den Saudi-Arabia-ledede koalisjonens bombing begynte i mars 2015. Halvparten av disse er barn. Av landets 29 millioner innbyggere, har 22 millioner behov for humanitær hjelp. Halvparten av disse er i akutt nød. Over tre millioner har blitt tvungen til å forlate hjemmene sine. Mens alt dette skjer lurer jemenittene på hvordan alle kan ha glemt de. FREDSNASJONEN NORGE HAR FORSYNT KRIGFØRENDE PARTER MED VÅPEN Vi snakker om en krig hvor også de vestlige stormaktene fyrer opp med å selge våpen og militært utstyr til de krigende part-

Smis | 22

ene. Med USA som allianse i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen har flere vestlige land en finger med i spillet. Også fredsnasjonen Norge. Tro det eller ei, etter den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen deltok i Jemen, ble militæreksporten fra Norge til de krigende landende femdoblet. Emiratene, som er med i denne koalisjonen mottok ammunisjon og våpen fra Norge frem til desember 2017. HVORFOR SER VI IKKE NOE TIL FLYKTNINGER FRA JEMEN I NORGE? Hvordan kan det da ha seg at denne krigen er så ukjent for folk flest? For det første hører man så vidt om denne krigen i nyhetsmediene da verken media eller det politiske Norge ser seg tjent med å gi krigen særlig oppmerksomhet. Mange forstår dermed ikke omfanget i den kritiske situasjonen og i alle fall ikke hvordan den angår oss. For det andre har sivilbefolkningen i Jemen hverken råd eller mulighet til å flykte ut av landet. Derfor kommer det tilnærmet ingen flyktninger til Norge fra Jemen. Vi i Norge merker ikke til denne krisen på samme måte som vi

eksempelvis har gjort med krigen i Syria. Den tredje grunnen bunner i den andre. Når vi ikke ser eller hører om det skitne maktspillet som foregår mellom stormaktene i Jemen, og vi heller ikke opplever å rammes av konsekvensene, føler vi ikke noe ansvar. Det er som om vi blir bedt om å lukke øynene. For, det vi ikke ser har vi vel ikke vondt av? HVEM ER VINNERNE OG HVEM ER TAPERNE AV DENNE KRIGEN? Det startet med politisk uro og ulike grupperinger i Jemen. Stormakter utenfra tok del i konflikten ved å støtte ulike koalisjoner. Dette trappet opp krigen med militært utstyr, våpen og bombeangrep. I dag vitner vi noe som ligner mer på en krig

som pågår mellom stormaktene, med Jemen som base. Mens de blodtørstige stormaktene bruker Jemen som sin blodige lekeplass, lider sivilbefolkningen som ofre og har ingen påvirkning på sin egen situasjon. For de står hver dag om liv og død, i det som anses som verdens største humanitære krise. Likevel lukker vi øynene. Det er på tide at vi begynner å snakke om de som faktisk rammes av krigen. Midtøstens fattigste befolkning er fanget innenfor Jemens landegrenser og er dømt til å råtne i en krig ingen snakker om. Krigen i Jemen er en krig hvor alle er tapere og ingen kan vinne. Annonse

E R E L F R E

ENGASJERT ? SAMFUNNSINTERESSERT ? NYSGJERRIG ?

LITT SOSIAL?

! E G I L L I V I R F

G N E VI TR

HETER / KJEKT G LI U M S G IN N K IR V Å P / SPENNENDE MØTER DENTPRISER GRATIS INNGANG / STU IKKE NØL - TA KONTAKT: POST@KVERULANTKATEDRALEN.NO ELLER MELD DEG PÅ PÅ VÅRE NETTSIDER KVERULANTKATEDRALEN.NO ELLER KÅKÅNOMICS.NO

KÅKÅ ER BRA FOR DEG - OG CV’EN DIN!

NOMICS

KT OB E 17. - 20. O

R 2018

Smis | 23

Gutten som fikk en sjanse Jan Rowell Mikalsen slet i mange år med en innholdsløs hverdag, med månedlige NAV-besøk. Attende ble redningen. Tekst og foto: Petter Klund

Med verdiene modighet, inklusjon, kreativitet og ærlighet skaper Attende arbeidsplasser, spesielt for dem som har falt utenfor arbeidslivet. Det er flere takknemlige for. Du har kanskje lagt merke til en gjeng med Attende-kort rundt halsen som plukker søppel i Stavanger sentrum, men selskapet tilbyr så mye mer enn det. Siden 1. juni i fjor har de også hatt et tilbud for dem med en kokkedrøm. Det hele startet da Jan, i niende klasse på tidspunktet, bestemte seg for å dra til skolegården en lørdag formiddag. Det som bare skulle være en vanlig dag med lek og morro ble brått snudd til en traumatisk opplevelse. Han var alene. Helt til en voksen mann kom bort til han.

Han viser fram det de kaller skrellerommet mens han går målrettet mot sin egentlige destinasjon. Produksjonsområdet. Han trives best med behandling av varmmat, men dagens høye trafikk krever at han må flytte seg mer enn vanlig. Klokken nærmer seg 11, og det betyr at maten de leverer til barnehagene i nærheten må ut. Temperaturen øker. Noen blir så stressa at de går på en smell med matlagingen. - Det er ikke noe kappløp, folkens, sier en bestemt kjøkkensjef.

«Jeg var redd for hvordan det ville se ut på CVen når jeg kun har jobbet for en bedrift som stort sett tar imot folk som ikke får jobb noe annet sted»

Jan har laget mye mat før han kom til Attende. Det gjør at han også får et lederansvar på kjøkkenet. Han har alltid øyne åpne for å se over at alt går som det skal. Det er det ikke alltid det gjør. Emily Ridell gjør klar en skål med fersk salat. Med stor «Kom deg hjem der du kommer ifra! Vi iver, blander hun det med en raus porsjon trenger ikke sånne gulinger i dette lanmajones. det!» Jan Rowell Mikalsen - Hei, heeei, heei! Hvordan kan du vite at det er to kilo? spør Jan fra andre siden av Hadde han kommet med den samme komrommet mens han løper mot henne. mentaren om han visste det ville ødelegge livet til gutten fra tenårene og utover i livet? Det er det ingen som vet, men det Hun ser forvirret mot Jan, og skjønner straks at hun har dummet ble utfallet av episoden. seg ut. Hun blir nødt til å starte på nytt. Denne gangen skal hun ikke gjøre samme feilen. Jan har gått til terapi i ettertid, uten at det har hjulpet. Han har i lang tid hatt lyst til å jobbe, men ikke vært i stand til det. Da De fleste som jobber på kjøkkenet til Attende er i et tiltakspromuligheten bød seg i Attende måtte han bare gripe den. gram som inkluderer dem som ikke kommer ut i normalt arbeid. Flere har enten fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, STILLER KRAV men for noen er målet at de etter hvert kan skaffe seg en jobb Forus, tidlig formiddag. Jan og kollegaene har allerede gjort på egenhånd. Det samme var Jan de første seks månedene, men unna det verste morgenrushet.

Smis | 24

etter at Attende etablerte et kjøkkentilbud har han fått læreplass der. Den sjansen er han takknemlig for, og jobbutsiktene ser nå lysere ut enn de gjorde for et år siden. REDD FOR Å BLI SATT I BÅS Selv med mangel på jobbtilbud, var Jan lenge i tvil om han skulle takke ja til jobben i Attende. - Jeg var redd for hvordan det ville se ut på CVen når jeg kun har jobbet for en bedrift som stort sett tar imot folk som ikke får jobb noe annet sted. Når han først var i gang, angret han ikke et sekund. Han var først og fremst redd for at erfaringen skulle være lite verdt når han en gang skal søke andre jobber, men også sosialt. Etter mye refleksjon kom han fram til at han lærer det samme som på andre arbeidsplasser, men bare på en annerledes måte. - Du lærer deg å omgås folk og forholde deg til tidsfrister! Akkurat hvor veien fører videre, er han ikke helt sikker på, men at han vil fortsette å lage mat, er det ingen tvil om. Det er det han alltid hatt lyst til å holde på med, og når fellesskapet er så godt som det er har han ingen grunn til å klage... Og det merkes. Det er fem personer på et trangt kjøkken, men ingen klaging.

Det eneste er et snev av stress når de henger bak tiden. Tidsrammen er alltid et usikkerhetsmoment. Men det kommer også til å være tidspress i videre arbeidsliv som de ansatte gradvis blir vant til. VEIEN VIDERE - Jeg tror ikke det skal være noe problem å gå fra Attende og ut i normalt arbeidsliv. Jeg tror faktisk det kan være en fordel å ha vært her. Vi lærer selvfølgelig faget, men vi lærer så mye mer. Jan referer til samholdet han opplever i gruppa, og hvordan man lærer å omgås mennesker. Bare det å kommunisere med kollegaene sine, har vært en utfordring for flere siden de først kom til Attende. Ifølge kjøkkenets fagleder er Attende mer enn bare en arbeidsplass. Det er en plass som skal sosialisere de som er i tiltaksprogrammet. En ordning som har fungert bra. Et mangfold av personlighetstyper ser ut til å spleise seg som ett. Men ett krav har fagansvarlig, Jan Magne: - De må ville det selv. Det nytter ikke hvis de ser på jobben som en straff.

Smis | 25

- Dere m책 reise n책r som dere er unge, hvis ikke m책 dere vente til dere er s책 gamle som oss Bildefortelling av Malin Leirvik

Smis | 26

De har gått av med pensjon. Spontankjøpt seilbåt og hytte på Sørlandet. De er fra Nord-Norge, og de sterke vindkastene i Stavanger er ”bare noe søringer bryr seg om”. Derfor seiler de avsted til Tvedestrand. Når de kommer til Tvedestrand skal de pakke, planlegge og seile videre til Karibien. Karl Arve har fisket og seilt i over 40 år. Marit har ikke seilt på lenge. Hundene har aldri seilt.

Smis | 27

ROMEO OG JULIE

AV WILLIAM SHAKESPEARE – EN HISTORIE OM KJÆRLIGHET SPILLER TIL 20. OKTOBER HOVEDSCENEN BILLETTER: 51 91 90 90 – WWW.ROGALAND-TEATER.NO

STUDENTPRIS Ordinær pris 390,–

Maken til Shakespeare-show – Rogalands Avis/Dagsavisen

Smis | 28

150,-

FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Annonse

GHET

FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Kåseri

Overlevelsesguide for nye studenter Tekst: Lone Nyløkken

Jasså, du har akkurat kastet penger på en folkehøgskole, lært deg å strikke, sikkert reist til ett eller annet flott land og er nå klar for å ta fatt på studentlivet? Du har kommet til rett plass! Jeg, som aldri har skrevet en guide, eller for den saks skyld aner hvordan en guide skal skrives, skal nå lære deg hvordan man skal være student. Etter alt for mange år på skolebenken for voksne, eller folk som tror de er voksne, vil jeg påstå at jeg har kvalifikasjonene som trengs til å lage denne guiden. Følg med! 1. Latskap = effektivitet Når studenter starter på universitetet, eller det er nyttår, eller noe annet som indikerer en ny start, skal alle bli så forbanna flinke. «Jeg skal trene minst 2 ganger i uka og få six-pack og steinrumpe», «Jeg skal sitte etter forelesning hver dag å gå gjennom pensum», «Jeg skal være flink å ta med niste på skolen». Jeg kan fortelle deg allerede nå at den planen kommer til å gå i dass, akkurat som alle andre gangene du planla det.

uker før de ligger og støver i et hjørne. Altså i den kriken hvor du la det andre rotet ditt. Bruk pengene på mat og pils i stedet. 3. Ikke marker hele boka gul (eller i andre farger) Av en eller annen grunn føler man seg som en student når man sitter der med ringpermer, almanakk, penner til 70kr, 5 notatbøker og gul markør. De 4 første tingene blir aldri brukt, men av en eller annen grunn har den gule markøren en magisk kraft. Med en gang vi putter en gul markør i hånda er plutselig alt i boka viktig. Før du vet ordet av det har du markert alt. Til slutt sitter du der med en bok til 500kr med fancy neon gul markert tekst. På den ene siden kan det kanskje se litt kulere ut å piffe opp boka, men på den andre siden – Du har kasta bort mye tid på noe som i grunn ikke var verdt det (kan knyttes til punkt 1).

Her skal du få et fantastisk tips av meg: Er du lat, blir du automatisk mer effektiv. «Det gir ikke mening, Lone», JO, det gjør det. Er du er lat vil du gjøre minst mulig arbeid, på kortest mulig tid. Gjerne på en måte som gjør at det ikke virker som du gjorde minst mulig på minst mulig tid. For eksempel: Er rommet ditt rotete? Skyv alt inn i kriker og kroker. Vet ikke hva en krik er, men det er der du skal legge rotet ditt. Putt gjerne stoler i alle hjørner sånn at du kan legge rotet oppå. VOILÀ plutselig ser det ryddigere ut og du gjorde ikke så mye.

Andre ting som kan nevnes er: Klær som har ligget mer enn 2 uker på gulvet kan umulig lukte svette. Dette er ikke bekreftet, men har en teori. Kjeder du deg og har dårlig råd; kast snus på veggen og sjekk hvor lenge den henger. Ikke glem den. Kan bli kleint når du får besøk og de spør hvorfor du er et ekkelt menneske. Nyt tiden med storstipendet i august og januar, og vær forberedt på «the scrub student life» de resterende månedene. Med mindre du er en av de som klarer å jobbe ved siden av, i så fall; Bra for deg. Ikke gni det inn, da. «Jeg kan spandere, jeg jobber he-he». «Kan ikke bli med på tappetårnet, jobber». Fantastisk. Stående applaus til deg. Jernmenneske som har mer overskudd enn oss andre. Du er kul. Vi beundrer deg i de situasjonene vi vurderer om vi skal bruke de siste 500kr på mat eller øl.

2. IKKE kjøp almanakk Jeg vet almanakker ser sykt kule ut. Og man tenker «wow, her kan jeg skrive inn absolutt alle planene mine som jeg ikke har tenkt til å følge det neste året», men skal vi være helt ærlige her, så bruker man alltid almanakker i maks 2

Fra tull til alvor. Kjære alle nye (og gamle) studenter, nyt studietida, ikke vær så opptatt av å være fresh og flinkpike hele tiden (med mindre det er 12 timer igjen til eksamen. Beste tida å forberede seg på spør du meg). Ingen vet hva de driver med, så snakk med folk og ha det gøy!

Smis | 29

– Behandler du horen din slik? Som teaterbarn er jeg bergtatt av glamour og kostymer, og hva angår filmer liker jeg drama. Framfor de erkeamerikanske filmene med en actionpakket handling og klisjéfulle karakterer, forholder jeg meg til dem som leker med følelsene mine. The Duchess klarer dette på en utmerket måte. Jeg blir løftet ut fra en kjedelig hverdag og inn i et eventyr av lengsel og grenseløs kjærlighet. Historien om Georgiana Cavendish (1757 – 1806) er fortellingen om et ulykkelig ekteskap med få gleder, fasader og konfrontasjoner. I dag er begreper som likestilling og kjærlighet «normale», men i sent 1700-tallets England var ikke dette tilfelle. Kvinnene fra denne epoken er ikke annet enn verktøy for å sikre adelens dynastiet. Georgianas (Keira Knightley) plikt er å oppfylle disse samfunnskravene. Før ekteskapet tar sted, forteller moren Georgiana at hun tror datteren vil bli lykkelig med William Cavendish (Ralph Fiennes). Livet som hertuginne viser seg å være ganske annerledes enn det Georgiana hadde håpet for. Dagen etter bryllupet, går hertugen til sengs med en tjenestepike. Når hun spør hva som skjer, svarer mannen hennes: «For en vakker kjole, har du designet den selv?» Ekteskapet deres er giftig, og Georgiana finner en venn i like ulykkelige lady Elizabeth Foster (Hayley Atwell). Det tar ikke lang tid før hertugen setter sine klør i henne også. Sjokket kommer etter at Georgiana har vært på en politisk sammenkomst med Charles Grey (Dominic Cooper), en flørt fra før ekteskapet. Palasset hun bor i er hult, og stemmer er lett å høre. Stønningen knuser Georgiana, og i konfrontasjonen som følger krever hun at Elizabeth skal ut. Hertugen sier enkelt: «nei.» Det som er så hardt med denne scenen, er at det ikke er noe musikk eller lydeffekter, ren stillhet. Grunnen til at denne filmen står meg så nær er først og fremst at det er én av mine favoritt drama-filmer. Jeg ser Georgianas psyke endre seg gjennom filmen, i takt med tematikken og kostymene. Hun starter ut som en naiv ungpike som giftes bort på syttenårsdagen, og er kledd fra topp til tå med smykker, perler og klare farger. I de siste minuttene går hun i en enkel,

Smis | 30

svart kjole. På denne tiden opprettholder hun et smil for sosieteten, ulykkelig. De kjedelige samtalene som den vittige, oppvakte Georgiana har med sin ektemann, ender til slutt med ett spørsmål: «Elsker dere hverandre?» Spørsmålet er stilt hertugen og Elizabeth, som begge unnviker spørsmålet. Hun legger fram en avtale: de kan få hverandre, hvis hertugen godtar hennes følelser for Charles Grey. Som svar på dette, jager hertugen Georgiana inn på værelset hennes og voldtar henne. Hun blir slått og tvunget ned på sengen. Hatet som har bygget seg opp i henne alle de årene ender i et hjerteskjærende skrik: «Behandler du horen din slik?» Skrikene hennes ljomer gjennom hele palasset. Hver tjener kan ikke gjøre annet enn å stå på sin plass og høre etter. Georgiana finner kjærligheten igjen i Charles Grey, men får klar beskjed fra både mor og ektemann at «du må slutte å oppføre deg som et barn, og gjøre dine plikter som en god hustru». På dette tidspunktet sitter jeg helt framme på sofaen, og har mest lyst å skrike. Filmen lar henne ta ett skritt i riktig retning, men to tilbake igjen. Hun har blitt gravid med Charles Grey, og må gi fra seg den nyfødte datteren rett etter fødselen. Da det lille barnet blir tatt vekk fra henne, må Elizabeth hjelpe til for å holde Georgiana på beina. Filmen om den ulykkelige Georgiana stiller romantikk i et annet lys enn det vi oftest ser i moderne filmer. Keira Knightley leverer en fantastisk opptreden som den ulykkelige Georgiana. Tolkningen av rollen, dramaturgien og kostymene gjør at filmen treffer meg i hjertet. Sterke karakterer er nøkkelen til enhver film, og The Duchess bringer fram skyggesiden av 1700-tallet. Filmen er nesten to timer lang, men det er vel anvendt tid.

Tekst: Tollef Jacobsen

Hyllest til en drittfilm Hvor mange ganger har du med vilje satt deg ned for å se en dårlig film? En film du visste var kjempedårlig, men du ville se uansett. Lite virker så meningsløst som å kaste bort tiden sin på noe ræl. Hvordan har det seg da, at jeg har sett filmen «The Room», en film som utvilsomt befinner seg i drittfilm kategorien, langt flere ganger enn filmer som klassikerne Schindlers Liste og Gudfaren? The Room handler om Johnny. Han har en god jobb i banken, en fin leilighet i byen, og han er forlovet med drømmejenta si, Lisa. Problemene starter når Lisa innleder et hemmelig forhold til Mark, Johnny sin bestevenn. En bedre forklaring av handlingen er vanskelig å gi. Resten av filmen er nemlig fullstendig usammenhengende. Karakterer bare dukker opp og forsvinner uten å bli introdusert. Tilsynelatende viktige ting blir nevnt, og så aldri nevnt igjen. Den første halvtimen inneholder hele 3 av de mest klisjétunge sex-scenene du kan tenke deg, komplett med romantisk musikk á la 90-tallet. Det hele blir en uforståelig blanding av kaos, og elendig historiefortelling. Dritt betyr ikke kjedelig. Du blir nok ikke fristet til å se en film på bakgrunn av den oppsummeringen, men jeg vil anbefale på det sterkeste at du ser den likevel. The Room har blitt kalt «verdens dårligste film», eller som jeg foretrekker «verdens beste dårlige film». Det finnes nemlig en grense der en dårlig film går over til å bli bra, såkalte «Så-dårlige-at-de-blir-brafilmer». Du prøver ikke lenger å følge handlingen, og morer deg heller med hvor lite alt henger sammen. «Hvordan kan noen ha trodd at denne dritten var bra» tenker man gjerne. Mitt først møte med The Room var på en hyttetur med gutta. Etter noen øl, bestemte vi oss for å se en film. Jeg hadde hørt at The Room var en legendarisk dårlig film, så jeg tenkte det ble god underholdning mens vi forsøplet kroppen vår med mer konsonantfjerner. Etter mye latter (og mye drikke) kom vi til rulleteksten. Vi var alle enige om at filmen var kjempedårlig. Vi var også enige i at vi elsket den.

Hva er en god film egentlig? The Room er ikke alene om å bli omtalt som «Så-dårlig-den-blir-bra». Men det er noe spesielt med denne filmen. Det er en grunn til at det fortsatt blir satt opp visninger av The Room. At den blir så mye omtalt selv 15 år etter den kom ut. For å forstå det må man snakke om mannen som står bak hele greia. Tommy Wiseau spilte hovedrollen Johnny. Han var også manusforfatter, regissør og produsent. Han ønsket, som mange andre, å gjøre det stort i Hollywood. Han fikk ikke mange tilbud som skuespiller, så han bestemte seg heller for å lage sin egen film. Kjempeidé, Ikke sant? Ett lite problem. Han hadde null peiling på filmproduksjon. Han fikset 5 millioner dollar til å betale for filmen, og så gikk han til verks. Alt som kan gå galt med en film, gikk galt med denne. Manuset, Regien, belysningen, til og med lip-sync’en stemmer ikke. Men, hele filmen oser over av lidenskap! Det er tydelig at Wiseau virkelig ønsket å lage noe fantastisk. Den lidenskapen gir filmen en utrolig sjarm. Den representerer ideen om at det er greit å prøve og feile, så lenge du prøver. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett The Room. Jeg har sett den flere ganger sammen med venner, og jeg har sett den et par ganger alene. Jeg blir like sjarmert, og ler like mye hver gang jeg kommer tilbake til den. Så, enten du samler en vennegjeng og kjøper inn litt snop, eller du ser den alene. Ta deg uansett tiden til å se en skikkelig drittfilm!

Tekst: Anders Haualand

Smis | 31

Smis | 32

Teaterstjerne blir student En skjeggete og entusiastisk rogalending blir prisbelønnet teatermann i landstoppen. Så langt en historie som henger på greip. Helt til han plutselig bytter scene med forelesning. Skuespiller og fremtidig sosionom Torbjørn Eriksen er ikke som alle andre. Tekst: Lisa Ravna Rørmoen • Foto: Kjetil Broms Senest i 2015 vant han Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle. Til daglig utfører han sitt arbeid ved Rogaland teater, der han spilte hovedrollen som Knausgård i “Om våren” så sent som i september. Med andre ord en mann med sakene på stell. Tilsynelatende. “Ligger bokkaféen ved biblioteket?”, skriver Eriksen noen minutter etter avtalt møtetid på Bokkaféen på universitetet. Den nybakte studenten har enda til gode å bli kjent med campus. Etter beste evne forsøker jeg å forklare veien, og kort tid etter ankommer Eriksen kaféen. Det forvirrede blikket han bærer, i likhet med alle andre nye studenter, insinuerer at det er akkurat han jeg har ventet på.

og folkehøgskole. Året etter revylinja på folkehøgskolen ville han satse på å gli gjennom nåløyet. Han søkte seg inn på statens teaterhøyskole - skolen de fleste skuespillere i Norge bare kan drømme om. Nå kjenner de fleste den som KHiO, Kunsthøgskolen i Oslo. – Jeg kom inn det året, og da ble det teater da, sier han med en rolig tone, som om det bare var å valse inn der.

«For meg har det vært verdt det å heller ha litt dårlig økonomi, enn å si ja til hva som helst. Det kunne jeg lett styre da jeg jobbet frilans»

Han smiler varmt der han går med en kaffekopp fra kantina i hånden, sikkert uvitende om bokkaféens langt bedre kaffeutvalg. Han setter seg forsiktig ned i sofaen ved siden av meg. Torbjørn Eriksen fremstår ikke som en typisk skuespillertype, hvis det finnes. Han er et langt mer rolig og behersket vesen enn det jeg har sett for meg. Formidlingsevnen og talemåten er derimot sterkt preget av erfaring. Akkurat når interessen for skuespill oppstod er Eriksen usikker på, men den vokste seg stor gjennom teater på videregående

HOLDT SEG TIL SCENEN Siden den gang har han vært å finne på diverse teaterscener rundt om i landet, men hovedsakelig hos Rogaland Teater og Det Norske Teateret.

– Hvorfor teater? – Jeg har prøvd meg på både filmer og serier, men det er noe helt spesielt med å være på scenen. Man har muligheten til å oppnå en annen, særegen kontakt med publikum, og alt skjer akkurat nå. Han kikker rundt i den overfylte kaféen og prøver å høre sine egne tanker over alt støyet, før han legger til: – Det er øyeblikkets kunst. Eriksen har alltid vært opptatt av aktuelle, sosiale problemstillinger, og har på mange måter brukt teateret til å formidle dem. Senest i 2015 vant han Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle.

Smis | 33

Til daglig utfører han sitt arbeid ved Rogaland teater, der han spilte hovedrollen som Knausgård i “Om våren” så sent som i september. Med andre ord en mann med sakene på stell. Tilsynelatende. HOLDT SEG TIL SCENEN Siden den gang har han vært å finne på diverse teaterscener rundt om i landet, men hovedsakelig hos Rogaland Teater og Det Norske Teateret. – Hvorfor teater? – Jeg har prøvd meg på både filmer og serier, men det er noe helt spesielt med å være på scenen. Man har muligheten til å oppnå en annen, særegen kontakt med publikum, og alt skjer akkurat nå.

Han smiler med hele ansiktet når han snakker om det å være student. Forandringen i hverdagen hans går ikke bare på at rutiner er endret, men posisjonen hans har blitt snudd på hodet. For en som er vant med å være på en scene og formidle, er det stor kontrast å sitte på den andre siden. Plutselig er Torbjørn den som sitter i publikum og den som skal ta inn det som blir formidlet. Men akkurat nå virker det konseptet svært tiltalende.

«Det er en tid for alt, og for meg er det nå en tid for skolebenken. Men det betyr ikke at det ikke på ny kan bli en tid for teater»

Han kikker rundt i den overfylte kaféen og prøver å høre sine egne tanker over alt støyet, før han legger til: – Det er øyeblikkets kunst. Eriksen har alltid vært opptatt av aktuelle, sosiale problemstillinger, og har på mange måter brukt teateret til å formidle dem. Det har vært viktig før han har takket ja til jobber, at det er en historie han ønsker å fortelle. – For meg har det vært verdt det å heller ha litt dårlig økonomi, enn å si ja til hva som helst. Det kunne jeg lett styre da jeg jobbet frilans. I starten av karrieren da han var åremålsansatt i Det Norske Teateret og Rogaland Teater ble det mindre frihet i hvilke roller han spilte, men til gjengjeld hadde Eriksen mer penger i kassen. OMVELTNING AV HVERDAGEN At Eriksen dukker opp på scenen igjen er helt klart. Han ønsker å kunne kombinere teateret og studiehverdagen så langt det lar

Smis | 34

seg gjøre, men hvordan det skal løses er han usikker på. Uansett kommer skolebenken først, og at han sitter der nå er ikke noe mer dramatisk enn at det føles rett. – Jeg har lenge vurdert dette, og det er en stor omveltning, men fortsatt mindre enn jeg hadde forestilt meg. Det er først og fremst veldig kjekt og spennende.

– Hvorfor sosialt arbeid? – Det finnes flere grunner til det. Men for å trekke en linje fra arbeid med teater, så liker jeg ved skuespillerfaget muligheten til å jobbe «på gulvet» med samtidsaktuelle problemstillinger, men jeg føler også jeg kan gjøre noe mer med det enn å stå på en scene. Med ekstreme krav til å lykkes og et konkurranseelement som kanskje gjør mer vondt enn godt, ser han flere likheter mellom utfordringene i samfunnet og innenfor teateret. Etter endt utdanning ønsker han en kombinert virksomhet på ett eller annet vis. Men for nå blir han først og fremst å finne på UiS. – Det er vel en tid for alt, som Knausgård titulerer en annen av sine bøker, og for meg er det nå en tid for skolebenken. Men det betyr ikke at det ikke på ny kan bli en tid for teater.

Christine, 1 �v 85 stemmer. �g ut�llige stemninger. Hva er en stemme? Rent fysisk, viser den hvem vi er. Og hvordan vi har det, der og da. Stemmen er en emosjonell palett, i likhet med musikken. Vår palett teller 85 orkesterstemmer – denne sesongen supplert av ulike vokale uttrykk. Kort sagt: Gled deg! Utvid repertoaret – kjøp konsertabonnement* i dag! sso.no

Velg mellom: KLASSIKERSERIEN� 6 konserter med de absolutte høydepunktene (studentpris fra 400,-) HOVEDSERIEN� 16 konserter med hele spekteret av ny og gammel orkestermusikk (studentpris fra 1050,-)

Smis | 35

Eli Tangen, design / Pål A. Frøiland, tekstforfatter / Andreas Kleiberg, foto

Annonse

Når håret faller Hår er bare hår helt til det blir borte. For mange forsvinner selvtilliten litt etter litt ved hvert hårstrå som faller. Det er heldigvis mange som er villig til å avse litt av sitt eget. Tekst: Guro Hennig • Foto: Privat

Tiva Bjørnevik Brydøy er to år gammel. Hun og venninnen Henriette Omdah Tresselt leker på gulvet mens mødrene sitter og ser på. Moren til Henriette peker plutselig på hodet til Tiva. Det er en liten hårløs flekk på bakhodet hennes. Legene mener at det sikkert bare hadde blitt slitt bort når hun har ligget på ryggen.

syntetisk eller ekte hår. Hit kan de som vil levere hår som skal doneres bort til å bli parykker. - De der har ekte hår, sier frisør Linda Skjold ved Apollo Hårsenter i Sandnes og peker på tre av hodene. To med langt hår og en med kort.

Å KJENNE EKTE HÅR PÅ HODET Det er flere grunner til at man mister håret. Det kan komme av kreftbehandling, stress, hormoner og gener, bare for å nevne noen eksempler. Uansett hvorfor man mister håret, så kan det være en byrde for den som går gjennom det. Mange føler at de mister noe av seg selv. For mange blir parykk redningen. Og flere og flere parykker blir nå laget med ekte hår. I Norge i dag er det kun Apollo hårsenter som tar imot hårdonasjoner.

Det finnes flere Apollo-salonger rundt om i landet, og det er ikke mange årene siden de begynte å ta imot donor-hår. Før de begynte å ta imot hårdonasjoner ble de fleste parykkene laget med asiatisk hår eller syntetisk. Asiatisk hår er gjerne tykkere og har ikke samme struktur som det nordisk hår har. Det er en av grunnene til at de gjerne vil ha donasjoner. - Det er større sjanse for at folk kan få en parykk som er lik sånn deres eget hår var, hvis de har mer nordisk hår å velge i, forteller Linda.

Inne på senteret i Sandnes står en rekke med kroppsløse modeller. Plasthoder med kvinnelige ansikter og parykker av enten

Smis | 36

Forskjellen mellom syntetiske parykker og de med ekte hår er

Smis | 37

blant annet at de med ekte hår kan varmebehandles. Dersom du drar fingrene gjennom syntetisk hår med en hånd, og gjennom ekte hår med den andre kjenner man lett forskjell. Det syntetiske er stivere og tjukkere, mens det ekte glir litt lettere og mykere gjennom fingrene. ÉN FAVORITT Tiva og Henriette er nå ti år. De har akkurat begynt i femte klasse og sammen sparer de penger til å kjøpe kanin. Henriette og storesøsteren Pia leker ute i hagen, og Tiva sitter og stjeler et par raske blikk ut vinduet. Hun har ikke parykk på seg nå og det er sånn hun liker det best.

måneder fra man er på konsultasjon til man får en ferdig parykk. For de som bruker hårdeler kan det gå med så mye som 12 nye hårdeler i året, mens noen klarer seg med bare én. De som bruker parykker har gjerne flere, slik at de har til forskjellige anledninger. En til trening og en til fest for eksempel. Det betyr at det trengs mye donorhår. - For en i 20-årene så er det gjerne litt mer fristende med litt lenger hår. Vi vil gjerne få inn hår i mange forskjellige lengder og farger. Det er kjedelig å komme inn for ny parykk hvis de bare kan velge mellom kort hår. Spesielt hvis målet er å få en frisyre som ligner på den de hadde fra før.

«Å donere er så lett, men det betyr veldig mye for de som får håret»

Tiva har en sykdom som kalles alopecia. LIKER EKTE BEST Det startet som typen alopecia areata. - Jeg bruker parykken kanskje en gang i Noe som betyr at hun først mistet flekker måneden. av hår. Nå har hun kun noen få, korte, lyse hårstrå på hodet. Hun liker best å gå uten, - Litt mer enn det er det vel? men hun har likevel en favorittparykk. Den - Okei da, kanskje tre ganger. Ikke mye i Frisør Linda Skjold røde, som hun fikk for under ett år siden. hvert fall. Èn av tre parykker hun har som er av ekte hår. 22. september i fjor fikk hun vite at det Tiva og mamma Sine er enige om at parvar noen som ville donere bort håret sitt til alopecia-foreningen. ykken er mer av enn på. Før hun fikk den røde som var spesial– Da var vi raskt ute med å svare når de etterlyste om noen ville laget til henne brukte hun parykker som egentlig var laget til ha en parykk, sier mamma Sine Bjørnevik. voksne. - De var altfor store, hadde altfor mye hår og det var veldig Litt over en uke senere sitter Tiva i stolen på Apollo Hårsenter tydelig at de ikke var laget for barn, så vi ble eldig glade da Tiva i Førresfjorden nær Haugesund. Der blir det tatt mål av hodet fikk en som bare var hennes. hennes, slik at parykken hun skal få skal passe perfekt. MER VANLIG HÅR FRA FLERE HODER Linda forteller at det har blitt mer populært blant unge menn Det er ikke lite hår som skal til for å lage en parykk. Tiva sin par- også å komme for å få en hårdel. For de som for eksempel har ykk har kun hår fra en person, men som regel trengs donasjoner viker eller begynner å få måne, barberer man hele toppen av fra rundt fire eller fem personer for å lage en full parykk. Det hodet og limer på en hårdel. Denne hårdelen kan man bade og som skjer når Apollo tar imot en hårdonasjon er at de sjekker trene med, og bruke akkurat som man ville dersom man hadde at lengden på håret er over minstekravet – 20 centimeter – og sitt naturlige hår. så sendes det videre til et av Apollo Hårsenter i Oslo. Herfra tar håret turen videre til Kina, hvor det blir sydd til en parykk. Når Selv om det har blitt mer populært å donere hår, trengs det forthåret sendes fra Sandnes har det allerede blitt tatt mål av den satt mye mer. For at de som ønsker parykker eller hårdeler med personen som skal få den ferdige parykken eller hårdelen. Slik ekte hår skal få hår som ligner på det de hadde, må utvalget bli sørger de for at størrelsen passer perfekt. Den rødhårede par- større. Linda forteller at spesielt grått hår er det mangel på, men ykken som Tiva fikk for under ett år siden er det rundt 60.000 de trenger alt av lengder, former og farger. hårstrå i. Parykkene blir sydd for hånd, noe som betyr at ett og - Å donere er så lett, men det betyr så veldig mye for de som ett hårstrå blir forsiktig festet til en hette. Det tar mellom to til tre får håret.

Å få en parykk er ikke gratis. NAV gir noe i støtte, og personer under 30 får enten seks syntetiske parykker eller to med ekte hår per år. Personer kan få støtte på 5665 kroner, eller 14665 kroner til en individuelt tilpasset parykk ved særskilte medisinske forhold. SLIK GÅR DU FREM FOR Å DONERE: • Bestill time hos din lokale frisørsalong. • Håret må være nyvasket og tørt før det buntes i små deler med strikker (ikke fletter). • Klipp håret 1 - 1,5 cm over strikken. • Legg alt håret i samme retning i en liten pose. • Send håret i en trygg forpakning til ditt nærmeste Apollo Hårsenter eller lever direkte. • Merk sending med ditt eget navn og adresse på baksiden.

Smis | 38

Annonse

AVIS

Vi tilbyr 50 % rabatt på Rogalands Avis til studenter. Kontakt: abonnement@rogalandsavis.no Tlf: 51 82 20 00 www.rogalandsavis.no

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv FLYTTING

Skal du flytte til Stavanger eller Bergen? Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler. Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810

FRISØR

KJØRESKOLE

Thorleif Olsen Trafikkskole Torbjørn Hornkloves Gt. 5 4010 Stavanger post@thorleifolsen.no Telefon: 51 53 08 05 www.thorleifolsen.no VIL DU HA LAPPEN TIL SOMMEREN? Trygghet, kvalitet og god kjørecomfort i over 70 år!

Få med deg alt som skjer!

Hendrix Hair Bakkegata 7 4006 Stavanger Tlf:51 55 54 00 www.hendrix.no Instagram: @hendrixhairstavanger

Synsenteret i Stavanger Kirkegata 26 4006 Stavanger mail@synsenteret.no Tlf: 51 85 80 80 www.synsenteret.no

DATA

På Hendrix Hair finner du colorister med spesialisering innen farge, makeovers, extensions.

HOTELL

Nygata 24 4006 Stavanger booking@mgh.no Tlf:51 86 80 00 www.myhregaardenhotel.no/

Vi tilbyr studenter og deres familie faste lave priser.

HUDPLEIE

post@rubidata.no Tlf: 51 58 65 60 www.rubidata.no PC & Mobil Salg Bred kompetanse med pcog mobilreparasjoner. Riktig pris og rask levering!

HER KOMMER DET SNART FLERE GODE TILBUD

3 etasjer, 4 barer: Livemusikk, Lounge, Nattklubb, Cocktailbar med uteservering.

Avd. Hinna Vågsgata 22, 4306 Sandnes post@din-trafikkskole.no 464 22 022 www.din-trafikkskole.no 10% studentrabatt

KULTUR

Skagen 27 4006 Stavanger trude@insidestavanger.no TLF: 55 90 19 00 www.insidestavanger.no Gode studentpriser på mat, drikke og spill. 2 etasjer, 3 barer: 10 shufflebord, 23 biljardbord, 4 dartbaner, 1 snookerbord og eget VIP-rom. Turnering hver fredag.

MUSEUM SF Kino Stavanger Sølvberggata 2, 4006 Stavanger SF Kino Sandnes Vågsgata 33, 4306 Sandnes Tlf:51 51 07 00 www.sfkino.no Studentpris kr 95 (Man-Tors) Moderne saler med ett bredt og variert filmtilbud Husk gyldig studentbevis!

www.makeup-art.no post@makeup-art.no

Kom og svøm på Hundvåg og Kvernevik svømmehall! Kr 45,- for studenter

Norsk Oljemuseum PB 748 Sentrum 4004 Stavanger post@norskolje.museum.no Tel 47 51 93 93 00 www.norskolje.museum.no

15% studentrabatt Moderne tannlegesenter Allmenn og spesialistbehandling Bestill time online på tannklinikkenlarsenogboe.no ‘

Colosseum Sola Tannlegesenter Colosseum Stavanger Colosseum Sola solakrossen@colosseum.no stavanger@colosseum.no sola@colosseum.no Vi tilbyr alle studenter kr 650,for undersøkelse og enkel rens. + 10% på all behandling. (gjelder ikke spesialisttjenester og tanntekniker)

50% studentrabatt Ta en tur innom et moderne, interaktivt museum med masse aktiviteter

Avd. Kvadrat: Tlf 45 00 00 87 Gamle stokkavei 1, 4313 Sandnes Avd.Bystasjonen: Tlf 45 00 00 86 Vågsgata 16, 4306 Sandnes

Kvernevik svømmehall Traneveien 14, 4048 Hafrsfjord

TANNLEGE

Heftig utvalg av burgere, både tradisjonell og vegansk.

Smart og urbant hotell midt i sentrum

Rubi Data AS Torgveien 15C 4016 Stavanger

Alf &Werner studentkort med fordeler.

Hundevåg svømmehall Austbøgeilen 35, 4085 Hundvåg

Avd. Stavanger Boganesveien 29,4020 Stavanger

Kun kr 390,- for synsundersøkelse, ordinært 590,30 % på brilleinnfatning ved kjøp av komplett brille, -10 % på kontaktlinser.

post@alfwerner.no TLF: 51 56 36 82 www.alfwerner.no

Din Trafikkskole AS

Bestill Ung 30 på Aftenbladet.no

SVØMMEHALL

ALF&WERNER Nedre Strandgate 13 4005 Stavanger

Quiz hver onsdag Studentkveld hver torsdag

50% på Digital abonnement.

BRILLER

MAT&DRIKKE

PIZZA

Madlagården, Madlamarkveien 2A madla@oris-stavanger.no og Laberget 28, Hinna Park hinna@oris-stavanger.no

Rogaland Teater AS Teaterveien 1 4005 Stavanger

Tilbyr Hudpleie, Makeup og Negler

billettsalg@rogaland-teater.no Tlf: 51 91 90 90 www.rogaland-teater.no

10% studentrabatt på produktkjøp Oppgi rabattkode: uis10

Billettpris kr 150 kun for studenter.

Betill time online idag!

Bestill online!

Oris Dental har to klinikker:

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis Bestill online på www.pizzabakeren.no

www.oris-stavanger.no Tlf. 51 59 70 00 Vi tilbyr 40% studentrabatt på undersøkelse, tannrens og 2 røntgenbilder.

Smis | 39

Oppskrifter Tekst og foto: Social cooking

BIBIMBAP

SHU MAI

Ingrediants:

Preparations:

Dough: 100 g all-purpose flour 1 egg

Make the dough: • Mix flour and egg together and knit it until the dough doesn’t stick on the side of the bowl. Add either more flour or some water if needed. Leave the dough for rest for 30 min in room temperature.

Serves 4

3 cups sushi rice 200g beef meat 100g shredded/ grinded meat 100g young zucchini 2 carrots 100g bean sprouts 100 g fresh shitake mushrooms (or less if dried) 4 eggs 50g korean red pepper paste 1 onion 1 daikon radish 2 tbsp sesame seeds 10 tbsp sesame oil 3 tbsp oil 2 tbsp soy sauce 1½ tbsp sugar 1 tbsp salt

Smis | 40

Preparations: • Cook the rice • Cut the young zucchini in thin sticks of ap-

proximately 5 cm long and soak it in salted water for a little while (vegetable should stay crisp). Squeeze the water out and saute in a pan. Sprinkle on some salt and sesame oil • Cut the mushrooms in slices and put it in boiling water. Squeeze out the water and then drizzle on some salt and sesame oil • Cut the carrot in long thin sticks, then fry it in a pan with a little oil and salt • Cut the radish in long thin sticks and put it in boiling water. Then remove the water and put on some sesame oil and salt • Put the bean sprout in boiling water. Then remove the water and put on some sesame oil and salt • Cut the meat beef in thin slices and put them in the pan along with 2 tbsp soya sauce and 1½ tbsp sugar and 1 tbsp sesame oil • Put 2 tbsp of oil in a frying pan, then put the grinded meat in the pan and mix in small pieces of chopped onion along with 50g korean red pepper paste (spicy !) mixed in • Fry 4 eggs. • Put the rice in a bowl along with everything else on top, then add sesame oil and the seeds. • Before eating mix everything together. Enjoy!

Serves 4

Filling: 500 g minced meat (pork or chicken) salt 300 g shrimps (tiger prawns) 100 g shitake mushrooms soaked in water and then chopped fine 1 dl water soya sauce sugar vegetable oil 1 egg white 1 bunch spring onion, chopped 5 cm ginger, peeled and chopped 5-spice shaoxin-wine for your preference (optional)

Start the filling: • Stir the meat with salt, then add the remaining ingredients. Stir it well together.

• Now, roll out the dough. Be gentle. Use a pasta

machine to get good thin sheets if you have one, or else a rolling pin will do the job as well. Cut the dough in round or squares of 5 x 5 cm. Put the filling in the middle and fold the dough around it. Steam it over boiling water for few minutes and serve with soy sauce.

Sexspalten

Mann (20): - Selger du sokker? Ute etter lettjente penger i studietida? Det er håp for deg VINN-VINN SITUASJON som ikke har fått en deltidsjobb enda. Mens jeg leste meg opp på alle aspektene ved seksuelt sokkesalg, ble jeg mer og mer sikker på at dette var noe Det var en helt vanlig kveld da en uventet melding tikket jeg skulle gjennomføre. Først og fremst for den økonomiske inn på Instagram. gevinsten, men også fordi jeg gjerne ville hjelpe denne man- Selger du sokker? nen. Situasjonen kunne ikke betegnes som annet enn vinnvinn for begge. Rett på sak. Ikke noe hei eller hvordan går det? «Jøss», tenkte jeg. Den alminnelige mandagskvelden ble plutselig Dagen etter sendte jeg en ny melding: «Er du fortsatt hakket mer spennende. Urovekkende mange tanker fløy interessert?» Han ville vite hvor lenge jeg hadde hatt på gjennom hodet mitt, og redselen for at noen bare tullet vok- sokkene. ste i magen. - En uke, svarte jeg. NY INNTEKTSKILDE? - Æsj. Max to til tre dager, var svaret jeg fikk en time Fenomenet var langt fra ukjent for meg. Senest i fjor hørte senere. jeg en podcast om ei jente som tjente til livets opphold ved å selge sokker til hovedsakelig kåte menn. «Noen nybegynnerfeil må man regne med», tenkte jeg, som i all naivitet trodde at jo lengre sokkene var på desto På Google ploppet det opp artikkel etter artikkel – forum bedre. Samarbeidsvillig og med dollar-signs i øynene sendetter forum. Om Andrea (24) som hadde solgt brukte sko og te jeg en ny melding hvor jeg forklarte at kravet ikke var sokker for over 30.000 kroner, og Silje (22) som tjente opp noe problem. mot 1000 kroner på én truse. - Sender du meg bilde? Var dette den store forretningsmuligheten jeg hadde Barfot så jeg febrilsk etter et par sokker på soverommet, ventet på? Kunne sure sokker bære meg økonomisk gjen- men fant ingen. På vaskerommet hang par etter par våte på nom studietida? tørkestativet. Småstressa gikk jeg inn på mammas rom og kikket i sokkeskuffen. Der lå det sokker i alle regnbuens SEKSUELL FETISJISME farger. «La gå», tenkte jeg, og tok et klønete bilde av føtMens jeg fantaserte om å frasi meg studielånet, svarte tene mine i litt for store, rosa sokker med avokado-motiv. jeg ja. Klam i hendene og med en stigende puls ventet jeg utålmodig på svar. Sekunder senere vibrerte telefonen. Fem minutter ble til en halvtime. En halvtime til en time. - Har du på noen nå? Etter 75 minutter tikket det inn en melding: - Ja. Hvite sexy ankelsokker, svarte jeg, selv om det var - Ehhh, nei takk. Du har ikke noen venner med små føtter løgn. som selger i stedet? Kanskje søsteren din? - Får jeg se dem? Jeg betaler 400-500 kroner per par. KNUSTE DRØMMER - Nei, ikke nå. Kanskje i morgen (blunk). Drømmen om å bli økonomisk uavhengig ved sokkesalg gikk dessverre i tusen knas. Men hvis du sitter med et gryende Jeg ble liggende å gruble. Hvor vanlig var egentlig dette? ønske om å kjøpe en brukt, svett sokk er det altså ikke noe Det store internett kunne opplyse meg om at det å tenne på galt med deg. Og skulle du mangle en selger, vel, da er det brukte sokker går under begrepet seksuell fetisjisme, som bare å ta kontakt. betyr at blant annet gjenstander eller klær som ikke har noe med sex å gjøre, får en seksuell verdi. Den seksuelle tilfredstillelsen oppnås ved synet av, kontakt med eller beføling med fetisjen. Hvor mange som selger eller kjøper sokker i Norge er vanskelig å si, men fetisj for føtter blir betegnet Tekst:Pernille Pettersen som en av de vanligste kroppsfetisjene, skriver Ung.no.

Smis | 41

Fitness

Foto: Laura Nguyen

How to Maintain Healthy Body Weight When we talk about wanting to burn belly fat, we are actually referring to two different types of fatty tissue: visceral fat (sometimes called active fat) and subcutaneous fat. Subcutaneous fat is stored directly below your skin and is the type of fat where you can “pinch an inch” from your belly, arms, thighs or just about anywhere else on your body. Visceral fat, on the other hand, is much harder to identify, as it’s stored around your internal organs in your abdominal region, including your liver, pancreas and other internal organs. THE PROBLEM WITH TOO MUCH VISCERAL FAT Too much visceral fat can interfere with how your liver functions and interrupt normal hormonal communications between your vital organs. This can lead to insulin resistance (the beginning of diabetes), high blood pressure, high cholesterol levels and a higher risk for developing heart disease. High visceral fat storage has also been linked to breast cancer, colorectal cancer, stroke, Alzheimer’s disease/ dementia. LARGER WAISTLINE MEANS HIGHER RISKS. Not only that, but a larger waistline, combined with high blood pressure, high triglycerides (fat in the blood), low HDL (“good “cholesterol) and rising blood sugar characterizes Syndrome X, which starts with high visceral fat stores. But there is something you can do to stop and reverse the accumulation of this dangerous fat. Lifestyle changes including diet and exercise will help promote usage of visceral fat and lower your risk factors for developing heart disease.

Smis | 42

DIAGNOSING AND SOLVING THE PROBLEM Waist measurements can be the best indicator of excess visceral fat, So how do you know if you’re at risk? The only way to tell for sure that your problem is visceral fat is to have an MRI or CT-scan, which are both expensive and often not medically necessary. However, if you have a waistline greater than 40 inches for men and 35 inches for women, according to the Journal of the European Union medical authority that’s an indicator that you are carrying too much belly fat, even if you’re a relatively healthy weight. 1. Follow a Healthy, Balanced Nutrition Plan. Eating plenty of fresh fruits and vegetables will fill you up and provide fiber and nutrients. Work with a nutritionist or a dietitian to design a nutrition plan for you that focuses on improving your health and helping you to lose weight. The Norwegian Diabetes Association suggests you limit your total daily fat intake to 20 to 30 percent of your total calories, keep saturated fat (animal fats, palm oils and processed snacks and desserts) to less than seven percent and try to eliminate harmful trans fats altogether. Your nutrition plan should contain lots of fresh vegetables and fruits, lean protein and complex carbohydrates such

as beans, lentils and sprouted grains for energy and fiber. In addition, try cooking with olive, canola, peanut, safflower or sesame oils, as they contain monounsaturated fats, the “good fats” when used in moderation. You can also try healthy vegetable oils for cooking like coconut, sunflower, olive, avocado and grapeseed oils. 2. Increase the Amount and Intensity of Your Exercise Moderate exercise most days of the week is the easiest way to stay active. Try to exercise at least 30 minutes every day, which helps you burn calories. A weight loss of five to 10 percent of your total body weight can help reduce visceral fat stores. To achieve that, your daily caloric balance (calories consumed minus calories burned) needs to be negative. More specifically, in order to lose a pound a week, your calorie deficit must be 500 calories per day. That means you have to exercise. Try circuit training, brisk walking, biking or any activity that gets your heart rate up and you moving for an hour. Additionally, try incorporating some high-intensity interval training into your routine. A 2009 University of Virginia study found that this type of exercise total abdominal fat, including visceral and subcutaneous fat. 3. Stay Motivated and on Track. Social support can help you stick to your plan and achieve your weight-loss goal. Weight loss takes time. Don’t expect to lose weight over-

night -- you didn’t gain it overnight, after all. According to the Journal of the American Medical Association, just a modest amount of weight loss will improve your visceral fat stores and other medical complications you have. Use that as motivation to stick with your eating and exercise program. Try tracking your meal and logging your progress in a journal or an app. You can also reach out to supportive friends or family members and ask them to help encourage you on your weight-loss journey. Studies have shown that people who have someone to be accountable to are more likely to reach their goals. 4. Practice Healthy Lifestyle Habits Practice deep breathing to help reduce your stress levels. In order to improve your overall health, stop smoking, drinking, being inactive and eating high-fat, processed foods. Choosing healthier lifestyle choices will improve your quality of life and will show up in inches lost as stated in the Guidelines for Overweight and Obesity. Also, make sure you get plenty of sleep and take time to destress in an otherwise hectic semester. Have a healthy Autumn ahead! Tekst: Idris Aura Personlig trener Email: idris.aura@satselixia.no

Foto: Laura Nguyen

Smis | 43

Vin Tekst og foto: William Bakke Engvig

Superkul med vin Vin og fest går hånd i hånd og kan bli tidenes kuleste fester hvis man vet hvordan. Så hva ligger i dette begrepet festvin? All vin kan jo benyttes til fest. Skal du ha en festvin som kan nytes alene og av alle - sats på bobler. Noe så enkelt som et lite pop fra en flaske kan av og til være nok til å kickstarte stemningen blant kjente og ukjente. Et

glass bobler for å bryte vekk blyghet og edruelighet er et lekkert triks. Fire bidragsytere i SmiS har i denne spalten testet ut fire forskjellige sprudlende viner, skreddersydd for et studentbudsjett. Skål!

Langmann Schilcher Frizzante 2017

MM Reserva De La Familia Brut Rosé 2014

Fra Østerrike har vi en Österreichische Perlwein. Perlevin? Nei, perlende vin. Rolige og mer laidback bobler som ikke er like aggressive eller påtrengende som andre boblestiler. Så dette er ikke helt perler for svin, er vel kanskje vin for svin? Den er jo attpåtil en rosé med skrukork, praktisk kult og mindre tvang for å drikke opp alt på en gang Pris: 149,90 kroner. Druer: Blauer Wildbacher 100%. Farge: Voksenrosa. Fin og behagelig rosa farge. Lyd & lukt: Skummende lyd fra glasset med duft av en rolig og sval floral lukt. Minner litt om våte roser. Smak: God leskende saftig smak med litt fruktgummi med lang ettersmak og som sitter igjen med tanken på en slurk til. Friske og litt brusende bobler. Konklusjon: Ikke den mest spennende flasken å se på, men den var hyggelig og grei. Den er den hyggelige og rolige festdeltakeren som tenker for mye på morgendagen og dermed byr litt på seg selv, men til 149,90 kroner savner man litt mer tydelige trekk fra andre dufter og smaker. Karakter: C

Holá! Fra Marques de la Concordia har vi en rosa spansk musserende vin laget på den tradisjonelle metoden, også kjent som champagne-metoden. Flasken ser jo litt typisk El Senior ut med svart dress, svart skjorte og rosa slips. Pris: 150,40 kroner Druer: Monastrell 30% og Pinot Noir 70%. Farge: Lys voksenrosa. Lyd & lukt: Knitrende lyd med florale og fruktige dufter. Smak: «Florale smaker og jordbær dukker opp i min munn». God friskhet med svak leskende munnfølelse. Kort ettersmak med en litt snerten avslutning på en koselig bitter måte. Konklusjon: Definitivt verdt pengene og en cava som var god og koselig. 4 år gammel vin til en OK studentpris. Den korte ettersmaken var grei, men litt mer av det gode hadde heller ikke skadet ettersmaken. Karakter: B

Smis | 44

Øl & Cocktail Tekst: Ingrid Cristina Hess

Alle elsker Gin & tonic De fleste av oss har vel prøvd å lage drinker hjemme, kanskje særlig i løpet av sommeren. Enten til fest eller bare for helgekosens skyld. Er du som meg, opplever du kanskje at ikke alle drinkene du lager blir like gode? Og heller ikke nødvendigvis ser veldig fristende ut slik de gjør når en får dem servert på byen. Hva gjør man da? Jo, man lager en Gin & Tonic – en sikker vinner hos de fleste. Men hvordan gå fra å lage en god GT til en knallgod GT? Marcus Ekornes er barsjef på Bar Bache i Holmegata i Stavanger. Han er selv veldig glad i gin og jeg slo av en prat med han for å få de beste tipsene for en knallgod GT. Et triks er å velge riktig type tonic – den skal fremheve smakene i ginen, ikke kamuflere dem. På litt større matvarebutikker kan du i dag få tak i flere typer tonic, som Fever Tree, Tree Cents og Thomas Henry. Å investere noen ekstra kroner i en god tonic gjør underverker for en GT, det vil heve smaken betraktelig med en gang. Det handler nemlig om balanse, det må være en balanse mellom ginen og tonicvannet. De forskjellige typene gin smaksettes ofte forskjellig. Til tross for at hovedaromaen i gin er einebær, har mange også hint av andre smaker. Gin har sin opprinnelse fra middelalderen hvor einebær ble ansett som medisin og den tidlige versjonen av gin ble derfor brukt som kur mot blant annet brystsmerter, nyrestein og Svartedauden. Senere ble det vanlig å tilføre andre smaker til ginen. Hendrick’s er en kjent og kjær gin for mange, og denne typen har et sterkt innslag av

botaniske smaker – faktisk hele 10 urter og kryddere! I tillegg er Hendrick’s også tilsatt smak av agurk og roser. For å fremheve disse smakene anbefaler Marcus å bruke en hylleblomst-tonic. Hylleblomst fremhever også smaken i Bombay og Tanqueray som er gin mange setter pris på, og har hjemme. Tonic ble en del av den kjente duoen på 1800-tallet da medikamentet kinin ble brukt mot malaria i de britiske kolonier. Smaken av kinin er ekstremt bitter og fæl. Det ble derfor vanlig å blande den ut i kullsyreholdig vann og gin. Sjømenn var på denne tiden også hyppige brukere av kinin og på skipene hadde de ofte med seg gin i stedet for øl som alt for ofte ble ødelagt på de lange turene. Gin & Tonic som drink har derfor to forskjellige opphav, fra britiske kolonier som først startet med å blande gin med tonic og fra sjømennenes lange turer hvor de også tilsatte lime som skulle hindre skjørbuk – altså c-vitamin mangel. Gin har økt i popularitet de siste årene og i dag kan du finne mange gode gin som er produsert her i landet. Neste gang du skal handle gin kan du jo prøve Harahorn - som har vunnet hele tre gull i internasjonale konkurranser, senest i sommer. Eller Bareksten som også har vunnet flere internasjonale priser. Marcus’ siste tips er å huske å bruke nok is. Jo mer is - jo saktere smelter den. Dette gjør at du kan nyte drinken over lengre tid uten at den blir utvannet. Lykke til!

Smis | 45

Quiz Quiz Litt av alt

Kjendiser i Stavanger

1. Hva er de seks første sifrene i Pi?

1. Hvilket fotballag i Stavanger har to tidligere Paradise-deltakere spilt på?

2. Hva er Norges nordligste fastlandspunkt? 2. Og hva heter disse to tidligere Paradise3.Hvem gikk til sengs med fem jenter samtidig

deltagerne?

på Ex on the Beach? 3. Hvilken artist fra Sandnes kom i 2017 ut med 4. Hvem vant første sesong av Big Brother?

sitt 12 album ”The Great Plains”?

5. Hvem regnes som Norges første konge?

4. Kristoffer Joner er aktuell med Skjelvet, men hvilken annen film har han vært aktuell med i 2018? 5. Hvilken kjent artist er Kristoffer Joners søskenbarn?

Smis | 46

Sport 1. Det regnes som verdens mest verdifulle fotballkamp, men er hverken VM-finalen eller Champions League-finalen. Hvilken kamp er det? 2. Fenway Park ble åpnet i 1912, og er an av verdens mest legendariske stadionanlegg. Hvilken

Premie-quiz 1. Hvor kan du donere hår i Stavanger? 2. Hvilket studie går Torbjørn Eriksen på? 3. Hvilken vin får høyest score av SmiSpanelet?

idrett spilles der? 3. Kanskje verdens mest kjente ishockeyspiller sa følgende: ”You miss 100 percent of the shots you don`t take”. Hva het han? 4. Hvem er kapteinen på det norske håndballandslaget for kvinner? 5. Frankrike vant sommerens VM i fotball. Trener Didier Deschamps var også med forrige gang Frankrike vant, da som spiller. Når var

Send inn svarene til kultur@smis.no og bli med i trekningen av to konsertbilletter! Frist 12. november

dette?

Smis | 47

Kryssord

Smis | 48

Smis | 49

LĂ¸sninger for kyssord og sudoku

BULLS

Smis | 50

FASIT QUIZ:

Bidragsytere:

Litt av alt

Journalister:

1. 3,14159 2. Kinnarodden 3. Daniel Aakre Pedersen 4. Lars Joakim Ringom 5. Harald Hårfagre

Kjendiser i Stavanger

1. FC Show 2. Dennis Poppe Thorsen og Christian Fredrik Trælnes 3. Thomas Dybdahl 4. Mission: Impossible - Fallout 5. Alexandra Joner

Sport

1. Playoff-finalen til Premier League. Årets kamp hadde en verdi på 1,7 milliarder for vinneren. Til sammenligning får vinneren av VM-finalen rundt 315 millioner i premiepenger. 2. Baseball 3. Wayne Gretzky 4. Stine Bredal Oftedal 5. 1998

Ole Jacob Strønen Riise Lisa Ravna Rørmoen Jeanette Bjermeland Midbøe Astri Sjursen Jo Fridstrøm Sara Sunniva Jalali Petter Klund Lone Nyløkken Pernille Filippa Pettersen Tollef Jacobsen Anders Haualand Guro Hennig Social Cooking Idris Yusuf Barry William Bakke Engvig Ingrid Cristina Hess Kjetil Broms

Fotografer:

Kjetil Broms Julie Lillevik Lizette Stølsvik Bertelsen Philip Andrè Bergset Petter Klund Emma Petutsdottir (ekstern) Social Cooking William Bakke Engvig Lene Borchgrevink

Smis | 51

Smis | 52 Annonse