SmiS magasin 2 by SmiS Nett

Studentmediene i Stavanger • Utgave 2 2017

Psykisk helse

Ensomhet er et problem svært mange studenter i verdens lykkeligste land  sliter med. SIDE 8

Bli kjent med foreleser Lars Helle! Han har forelest for lærerspirer ved UiS i over 20 år. Møt Lars Helle: Superlærer, krimforfatter og musikkentusiast. SIDE 18

Kor går me «Ittepå»? SmiS’ spaltister har testet utestedet «Ittepå», og det var både gode og dårlige elementer i deres rumperistende kveld på byen. SIDE 32

Annonse

kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER ansvarlig redaktør Pernille Sivesind Thomsen Epost: smis@smis.no Kulturredaktør Marit Worpvik Epost: kultur@smis.no NYHETSredaktør Kjetil Broms Epost: nyheter@smis.no Nettredaktør Ine Espevik Larsen Epost: nett@smis.no Annonse & økonomiansvarlig Harald Sæterdal Email: annonse@smis.no grafisk utforming Lene Borchgrevink DISTRIBUTØR Andreas Bechensten Illustratør Ewa Barbara Mundhenk forsidefotograf Kjetil Broms trykkeri Gunnarshaug trykkeri opplag 2000

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Magasinet utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Smis | 3

Psykisk helse: Kan vi ikke bare være ærlige? En hilsen fra ansvarlig redaktør

Vi lever i et samfunn der det virker som om psykisk helse har blitt «in» å være åpen om. Kjendiser står frem i media med sine historier om angst, depresjon og psykisk syke familiemedlemmer. Bloggere åpner opp om problemene sine, og inviterer andre til å gjøre det samme. Så hvorfor gjør vi ikke det da? Det er stor forskjell på når en offentlig person, og når en «vanlig» person står frem med sin historie. Det å vise seg sårbar for andre ved å dele sine innerste tanker og følelser, er skummelt for de av oss som ikke er vant med å bre ut privatlivet vårt til gud og hvermann. Misforstå meg rett, det er nok vanskelig for offentlige personer også, men det er forskjell på å skrive et blogginnlegg og å stå ansikt til ansikt med noen og fortelle at du er deprimert, eller at du sliter med angstanfall. Det har blitt sosialt akseptert å snakke om psykiske plager, men for meg virker det som det ikke er så akseptert å snakke om dine egne. Det er merkelig at det ikke er mer vanlig å snakke om egen psykisk helse når det viser seg at halvparten av Norges befolkning sliter med det i løpet av livet. Det er nesten banebrytende og sjokkerende om du i en sosial setting skulle innrømme at du har gått til psykolog, selv om halve rommet sikkert har gjort akkurat det samme. Hva er det vi er så redde for? Vi snakker åpent om trening og tar gjerne imot komplimenter for vår muskuløse kropp og sunne livsstil, men hva med vår psykiske helse? Fortjener ikke den anerkjennelse? Jeg skulle ønske det var

Smis | 4 | Psykisk helse

like vanlig å snakke om at man har jobbet hardt for å komme ut av en langvarig depresjon, og at man da fikk komplimenter for at man virket mer glad og fornøyd enn tidligere. Det er i hvert fall en like stor bragd som å få mer definerte muskler, spør du meg. Det er en falsk åpenhet rundt psykisk helse, som jeg gjerne vil ha bort. Vi har alle en psykisk helse. Vi har alle motgang og medgang i livet som påvirker den, og vi kommer oss alle gjennom det på ulike måter. Dette inkluderer studentene, som har både det ene og det andre å stri med. Eksamensstress, ensomhet, prestasjonsangst – lista er evig lang. Jeg tror det er viktig å være ærlig om hva som skjer i livet ditt, selv om det ikke alltid er rosenrødt. De fleste kjenner seg igjen, og det er utrolig deilig å vite at du ikke er alene. Det er mange som har det på samme måte, og det er mange som kan hjelpe om du trenger det. Derfor har vi i dette SmiS-magasinet valgt å ha psykisk helse som tema. Psykisk helse er en naturlig del av mennesket og bør være like vanlig å snakke om som fysisk helse. Vi håper at dette kan bidra til å bryte tabuen litt mer, og at studentene åpner mer opp for temaet seg imellom.

ansvarlig redaktør pernille sivesind thomsen

Kommentar

Hei unge mann, hvordan har du det? Tekst: Pernille Filippa Pettersen For 530 av oss fører livets mest brutale stormer til at skipet synker. Et flertall av disse er unge menn. Jeg vil gjerne snakke litt om en skummel statistikk. Som selvdiagnosert «dyskalkulektiker», ender jeg ofte opp med å sitte igjen med flere spørsmål enn svar angående tall. Likevel må vi snakke om akkurat denne statistikken, uavhengig av mitt negative forhold til tall og statistikker.

selvmord hos unge menn. Ofte har disse mennene store forventninger til seg selv, og de takler møtet med nederlag dårlig. I tillegg er det lite fokus på tematikken, som ofte fører til at de ikke får utløp for følelsene sine. Det har oppstått en usunn macho-kultur, hvor menn helst ikke skal vise sårbarhet. Den stereotypiske mannen er maskulin og skal oppføre seg deretter. Dermed blir sårbarhet sett på som en svakhet – noe kvinnelig og feminint. Det er viktig å forstå at det å vise sårbarhet er menneskelig. Hvis menn skal distansere seg og undertrykke følelsene sine, vil det med tiden resultere i psykiske plager. Derfor er åpenhet og aksept rundt den psykiske helsen til menn desto viktigere.

«Hvis vi skal forandre statistikken, så må vi først og fremst forandre holdningene vi har i samfunnet»

Hvert år opplever 530 mennesker i Norge at livet blir for tungt å bære. Rundt 150 kvinner, og i underkant av 400 menn, velger å begå selvmord. Menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken, og da særlig de mellom 20 og 30 år. Jeg savner derfor et større fokus på menns psykiske helse. Når statistikken i tillegg viser at over dobbelt så mange menn som kvinner velger å ta livet sitt, så er det tydelig at det er et stort behov for det.

Psykisk helse er ikke et tema som blir feid under senga, tvert imot. I kvinnemagasiner, eller på nettsteder for kvinner, florerer det av selvhjelpsartikler og tips og råd til bedre psykisk helse. Spiseforstyrrelser blant kvinner, kroppspress og vaginaer som må opereres dukker stadig opp. Og det er bra det, men det er nok her en del av problemet ligger. Vi snakker om kvinner. Samtidig som selvmordsstatistikken viser at det er mennene som trenger dette fokuset aller mest.

Hvis vi skal forandre statistikken, så må vi først og fremst forandre holdningene vi har i samfunnet. Dersom vi ønsker å se antall menn som begår selvmord synke, må vi også fjerne holdningene vi har til selve temaet. Vårt kollektive ansvar dreier seg om å sørge for at det skal være rom for å snakke om sin psykiske helse, uavhengig av kjønn. Det er ikke til å legge skjul på at noen perioder i livet er vanskeligere enn andre. Derfor må vi ha et samfunn som legger til rette for at vi kan snakke åpent om problemene våre i disse periodene, uten at det blir sett på som en svakhet.

For hva er det som gjør at unge lovende menn velger bort livet? Forskning gjort av Mette Lyberg Rasmussen for Folkehelseinstituttet, viser at følelsen av å mislykkes er et fellestrekk for

Denne skremmende statistikken viser at for 530 av oss blir livet for tungt å bære. Derfor må vi oppfordre til å søke hjelp, tørre å vise oss sårbare og si fra før det er for sent.

Smis | 5 | Psykisk helse

Info om tema

Hva er psykisk helse? Hva innebærer det å ha en psykisk lidelse eller plage? Hva er god psykisk helse? SmiS har tatt en prat med SiS-psykolog, Susanna Heggland, om hva psykisk helse er, og avliver noen myter i samme slengen.

Tekst: Pernille Sivesind Thomsen

Ifølge Psykologforeningen vil omtrent halvparten av befolkningen ha en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet. Norsk forening for kognitiv terapi forklarer at det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager er mentale vansker og utfordringer som ikke kan betegnes som diagnoser. Psykiske lidelser brukes der diagnostiske kriterier er oppfylt, som for eksempel ved spiseforstyrrelse eller depresjon. Studentene er intet unntak fra statistikken. Ifølge studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2014 sliter hver femte student psykisk, og tallene hadde steget fra den forrige undersøkelsen i 2010. Det skjer mye i livet når du begynner å studere, og derfor er det kanskje ikke rart at noen psykiske plager kan forekomme. Ensomhet, prestasjonsangst og press er eksempler på temaer som kan være strevsomt i studietiden. Hvis du i tillegg har flyttet til en ny by og ikke har så mange venner, så er det klart dette kan gå utover din psykiske helse. Likevel er det viktig å tenke på at psykisk helse ikke er synonymt med psykiske plager. God psykisk helse handler om hvordan du takler de utfordringene du møter. -Psykiske plager innebærer vanskelige følelser og reaksjonsmønstre. Vi reagerer på motgang i livene våre, og det er helt normalt, forteller Heggland. SiS-psykologen er opptatt av at psykisk helse ikke bare handler om det vonde, og at det å komme seg gjennom psykiske plager er en del av det å ha god psykisk helse. Hvor går grensen mellom å ha god psykisk helse og å ikke ha det? - Som en ser ut fra statistikken, så er det like normalt å ha psykiske plager som det er å ikke ha det. Det er jo ikke slik at 50 prosent av befolkningen går i behandling for en psykisk lidelse eller plage, og det er heller ikke et mål. Det er helt normalt å ha psykiske plager i løpet av livet, og det er faktisk bra å kunne kjenne på smertefulle følelser og ha reaksjonsmåter som skaper problemer i perioder. Det er nettopp da vi får muligheten til å benytte evnen til å utvikle oss og ta vare på oss selv. Hvem er det som oppsøker terapi og behandling? - Det er ofte de som opplever at plagene vedvarer, og gir sterke emosjonelle smerter, som fører til funksjonstap og går ut over livskvaliteten over tid.

Smis | 6 | Psykisk helse

Hvordan får man en god psykisk helse? - Det å ha god mental helse betyr ikke at man ikke kan få psykiske plager, men at man kan jobbe seg igjennom vansker og ubehagelige følelser. Enten gjennom å jobbe med dette på egenhånd ved å trene, lese selvhjelpslitteratur, søke støtte fra sine nærmeste eller ved å gå på kurs eller i terapi. Mye som ikke er direkte terapi har også terapeutisk effekt, som å trene, ha gode søvnrutiner og å søke støtte hos venner. Fysisk aktivitet, sosial støtte og personlig tiltro til egen kontroll er beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykiske plager. Evnen til å mestre situasjoner er også avhengig av de helseressursene vi har. Har du en god helse og en sunn livsstil, har du mer å stå imot med når du møter belastninger. Å finne riktig balanse mellom arbeid og fritid, og å sette av tid til å mosjonere, er derfor gode helseinvesteringer. En positiv holdning og tro på at man kan ta kontroll over livet sitt, er en viktig mestringsressurs. God selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer har stor betydning for god psykisk helse. Det er nettopp det man utvikler gjennom å mestre motgang. Kan man bli helt bra igjen av en psykisk lidelse eller plage? - Vår «vare» som psykologer er ikke å tilby en kur for enhver sykdom, gi lykke i et pilleglass eller garantere fravær av alt ubehag. Snarere er vårt utgangspunkt at det normale livet også består av motgang, ubehag og plager, men at dette er noe du selv kan bli bedre til å mestre. Og ikke minst er vårt fokus at du er den viktigste agenten for at dette skal lykkes. Og ja- lykkes det kan man! Hva er det som gjør at noen får alvorlige psykiske lidelser og plager, mens andre ikke får det? - Det finnes både genetiske og miljømessige risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for at normale psykiske plager vedvarer. Miljøforhold har større betydning enn gener på milde psykiske plager, og tendensen er at mer alvorlige psykiske lidelser har høyere arvelighet. Det er uansett viktig å huske på at selv om arv forklarer en del av variasjonen i psykisk helse, betyr ikke dette at forebygging eller behandling ikke har effekt. En trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

andre mennesker beskytter. I forlengelsen av dette kommer det at personer som lever i et parforhold, har bedre psykisk helse enn enslige. Blant personer med en partner er det svært viktig for den psykiske helsen at forholdet til partneren oppleves som godt og nært. Traumatiske opplevelser og vedvarende belastninger, som for eksempel arbeidsledighet, er risikofaktorer for vedvarende psykiske plager. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko. Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. Det er med andre ord ikke et enkelt svar på dette spørsmålet.

Myter om psykisk helse Svake folk går i terapi - Nei. Det er heller sterke folk som tar seg selv og sine behov på alvor, som søker terapi. Særlig mennesker som er en del av et miljø der psykiske plager blir sett på som svakheter (som i en del mannsmiljøer) er det de ekstra modige som søker terapi. Man må ha en alvorlig psykisk lidelse for å gå til psykolog. - For å få behandling i spesialisthelsetjenesten må man oppfylle visse kriterier og ha et visst symptomtrykk for å ha rett på behandling, men lavterskeltilbud (som i SiS Helse) på terapi og kurs er rettet mot å forebygge og styrke egne ressurser for å mestre utfordringer i livet. Det er ikke et kriterium at man skal ha en psykisk lidelse for å kunne jobbe med å ta godt vare på seg selv. Terapi må vare lenge for å ha effekt. - Feil. Noen har behov for langvarig terapi, andre har behov for kortere terapi- og noen har ikke behov for terapi.

3 tips til god psykisk helse: 1. Sunn livsstil Et sunt kosthold og jevnlig trening eller mosjon gjør deg bedre rustet til å takle livets motgang. 2. Balanse Balanser jobb og fritid slik at du har tid til begge deler og får hvilt deg mellom slagene. 3. Holdning En positiv holdning der du har troen på at du takler motgang og føler mestring i livet kommer godt med under en nedtur.

Når man går til psykolog får man «tømt» seg for så å kjenne lettelse. - Dette er ikke riktig. For de fleste er det hardt arbeid å gå i terapi. Terapi er et aktivt samarbeidsprosjekt mellom terapeuten og klienten. Hverken klienten eller terapeuten er passive i denne prosessen. Sinn og kropp er to forskjellige ting. - Sinn og kropp utgjør en helhet. Dagens forsking har funnet ut at det er påviselige forbindelser mellom sinn og kropp. For eksempel kan alle organer påvirkes av hjernen, derfor kan følelser gi forandringer alle steder i kroppen. Vi rødmer når vi blir sjenerte, og vi strammer musklene i rygg og nakke når vi står overfor en vanskelig situasjon. Psykologer kan lese tanker. - Nei, vi er faktisk helt vanlige mennesker som hverken kan lese andres tanker eller unngå å få psykiske plager selv.

Smis | 7 | Psykisk helse

God gjeng: Noen av de som utgjør arrangørgruppa Uflakks i Stavanger. Fra venstre leder Viktor Bugge, Ida Myklebust Lunde, Smis | 8 | Psykisk helse Kristine Ryeng Gjersvik, Tuva Tveit Nes og Angelica Rimsin Manke.

Frivillighet mot ensomhet Konserter, kaffe, håndball, svette og vafler er tilsynelatende tilfeldige ord. Sammen er de kraftige og velfungerende botemidler mot ensomhet, et problem svært mange studenter i verdens lykkeligste land sliter med.

Tekst og foto: Kjetil Broms

iert klientell som forbereder den store kvelden. En med blått hår, Vår generasjon kommuniserer som aldri før. Vi snakker med anen med langt skjegg. Felles for dem alle er at smilet sitter løst, og dre, hele tiden. Boltret fast i sofaen har ungdom i dag alliert seg akkurat her virker statistikken over ensomhet ganske fjern. med skjermen i jakten på å utvide sin sosiale omgangskrets. Ven- Alle trenger noe utfordrende for å finne motivasjon. Noe de ners ansikter lyser opp i pikselert form hver eneste gang vi tar virkelig har lyst til å gjøre, der de føler at de faktisk bidrar til noe opp mobilen. Vi er glade, ja faktisk verdens lykkeligste. I sterk vesentlig. Der de møter andre likesinnede, med samme interesser kontrast til dette oppgir Studentsamskipnaden i Stavanger at og mål. Da blir det til noe dødsbra. Nettopp det håper jeg å få til mange studenter kjenner på ensomhet. Dette samsvarer med tall med Uflakks, forteller Bugge. fra ung.no, som sier at så mye som hver femte ungdom sliter med ensomhet. En avstemning på samme nettsted avslører at et overSom student er du omgitt av folk hele tiden. Likevel viser stuveldende flertall synes det er vanskelig å skaffe seg nye venner. dentundersøkelser at ensomhet er blitt noe mange studenter op- Jeg tror mange føler at de ikke helt finner en aktivitet eller plever som et problem. På sine nettsider forklarer Studentamskipen greie som passer for dem, og dermed blir de sittende alene. naden det på denne måten: Derfor er det så ekstremt viktig å skape sosiale - Man kjenner kanskje mange av utseende møteplasser som gjør at ungdom får kjenne at og kanskje man hilser og veksler et par ord. de hører til et sted utenfor skole og hjem. De inÅ ha det gøy med noe Man har kanskje mange venner på Facebook, teressebaserte aktivitetene, som engasjerer på få man spiser middag sammen med. Den grunn av en genuin interesse, sier Viktor Bugge, du har skapt og noe du men personlige kontakten mangler. Vi er altså leder for Uflakks i Stavanger. påvirker selv er eksensomme selv om vi ikke er alene. I studenrapporteres det om at enUflakks er en arrangørgruppe med mål om å tremt givende, framfor tundersøkelser somhet er et av studentenes største mentale bedre konsert-tilbudet for unge, med fri eller at alt hele tiden er satt i helseproblem. øvre aldersgrense.

Timer til det braker løs

system»

Seriefinale

I lyset fra vinduet på Checkpoint Charlie i På SiS sportssenter er premissene ganske anViktor Bugge, Leder i Uflakks Stavanger sentrum sitter han med en liten, nerledes når UISIs håndballherrer skal i aksganske fancy kaffekopp i hånden. En rolig og jon. Stavanger-studentene har så langt laget velartikulert mann, som sammen med Sløtface-gitarist Tor Arne hakkemat av motstanderne. Vikingstad bestemte seg for at også de under 18 fortjener å oppleve musikk live. Løsningen utfolder seg i fri dressur i lokalet Nå er det Risk som gjester hjemmearenaen på campus i det som rundt han. En stadig større gjeng med ungdommer som fra start til er en tidlig seriefinale. Foran fullt hus skal håndballgutta ofre alt i slutt sørger for konserter med fri eller øvre aldersgrense. De selsøken etter seier. Tross en litt svak start går det veien. Et lite forger billetter, steker vafler. Snakker, og utfører bekymringsløst dasprang. Få feil, så en større ledelse. 15-11 til pause. Etterfulgt av en gens utfordringer. Om noen få knappe timer åpner de dørene på ny halv omgang i godt tempo. Mot slutten slår student-kondisen ny. Denne gang er det artisten LULI som er hentet inn. På scenen inn hos enkelte, men konkurranseinstinktet er større enn trangen står instrumenter og mikrofoner allerede klare. Viktor Bugge tar til dusj, mat og søvn. Gjestene tar aldri igjen lokomotivet fra Uldet hele med knusende ro. landhaug, som dermed skimter gull i det fjerne. - Jeg tror vi har det meste under kontroll. Dette er egentlig - Den beste kampen vi har spilt kollektivt. Vi har aldri slått en ganske typisk Uflakks-dag. Folk møter opp, og så føler vi oss Risk før, og aldri spilt så bra mot dem, forteller en noe andfram og tar det litt som det kommer. Finner ut av hvordan vi skal pusten Joachim Vorkinn etter kampslutt. gjøre ting sammen. Ingen voldsomme krav eller sånne ting. Litt løping, lite stress. Når du skal arrangere en konsert er det lite rom Han fungerer både som spiller og trener for laget, og hadde for for å feile, men med god planlegging går det, forteller Uflakksanledningen flydd inn foreldrene til Stavanger. lederen i Stavanger, og kaster et blikk rundt i lokalet. UISI er et studentlag tvers igjennom. I likhet med ildsjelene på På Checkpoint Charlie er det denne ettermiddagen et ganske varCheckpoint Charlie er det studentene selv som organiserer det

Smis | 9 | Psykisk helse

Mål: Vetle Hetland scorer for student-laget.

meste. Trener. Og fikser det som kommer av utfordringer. To spillere med samme drakt? Null problem, 9 blir 91 med litt teip. Her som hos Uflakks-gjengen er frivillighet et eksremt viktig stikkord. Gjengen på banen spiller utelukkende for gledens skyld, forklarer Vorkinn. - På treningene våre er alle velkomne, selv om du ikke er student. Å være engasjert i et idrettslag er en fantastisk måte å skaffe seg nye venner på, så hvis du er nye i byen og ikke kjenner så mange er det bare å komme hit. Vi spiller for å ha det gøy, og selvfølgelig for å få litt trening. Vi har godt trøkk på treningene, to ganger i uka. Nivået i år er skyhøyt, bedre enn det noensinne har vært. Men det er absolutt sosialt også. Vi drar på turer og gjør andre sosiale ting utenfor treningstidene også, forteller Joachim Vorkinn. UISIs håndballherrer ligger nå an til opprykk, uten at det frister sånn kjempemye.

Vinnere: jubler etter seieren Smis UISI-spillerne | 10 | Psykisk helse hjemme på SiS Sportssenter.

- Vi har sagt fra oss opprykket, for da blir det mye reising, smiler Vorkinn.

Må være nytenkende

Tilbake i den lille bakgata i Stavanger sentrum nærmer det seg konsert. Uten at det ser ut til å stresse gjengen litt en gang. Småpraten sitter løst, og musikken siver ut av høyttalerne. Uflakks er bare en av en rekke sosiale arenaer for ungdom i Stavanger. Viktor Bugge har stor tro på at tiltak som dette kan bedre det lokale miljøet for unge. Han synes det er på tide å tenke litt utenfor boksen for å finne tiltak som virkelig appellerer til unge folk. - Musikk i seg selv kan også ha en positiv effekt på folks psykiske helse. Men igjen tror jeg hovedpoenget er at du har noe å gjøre, enten det er musikk eller hva som helst annet. Få nye venner. Se på de to der, for eksempel, sier Bugge, og peker ut vinduet.

Leder: Viktor Buggel leder gjengen som skal sørge for at ungdommer under 18 får et bedre konserttilbud i Stavanger. Her på Checkpoint Charlie, hvor Uflakks inviterte til konsert  med LULI.

På den lille brosteinsgata utenfor utestedet løper det to jenter. - De kjente hverandre ikke fra før. Et godt eksempel på at folk blir venner hvis de har en sosial arena, smiler Viktor Bugge, og fortsetter: - Jeg tror de skal kjøpe syltetøy. Hvis vi mangler noe, så er folk løsningsorienterte og skaffer det. Hvis du har lyst til å få noe til å fungere, så går det stort sett bra. Til en viss grad tror jeg ungdom liker tøffe krav, så lenge det skjer på deres egne premisser.

– Å være ensom er like helseskadelig som å røyke. Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død. Vi er nødt til å ta dette mer på alvor.

Siden den gang har altså Norge klatret til topps på FNs kåring over verdens lykkeligste land, en tittel Danmark tidligere har kunnet meske seg med. Samtidig er ungdoms psykiske helse stadig et tema i mediene, og stadig flere forteller historier om angstlidelser, ensomhet og depresjon. Viktor Bugge forteller at han så langt ikke har sett noe til dette i møte med folk gjennom sin Han tror flere aktiviteter for ungdom kan lære stilling som Uflakks-leder. av denne tankegangen. - Men tilværelsen på for eksempel grunnsko- I stor grad er det folk litt oppe i len har nok endret seg mye de siste årene. I åra som prøver å organisere aktivitetene for Viktor Bugge, Leder i Uflakks dag har du ekstremt mange kanaler tilgjengelig barn og unge. Dette danner forventninger og fra svært ung alder. Barn og unge blir lett påkrav. Jeg tror at du fra ung alder trenger å virket av det de ser og leser, og dette kan fort kjenne mestringsfølelse og fellesskap fra noe skape stress. Samtidig fører det til at mange pålegger seg selv du skaper sammen med andre. Muligens har det blitt mindre av kriterier til å være best i alt, hele tiden. Derfor er det ekstremt de siste årene, mener Bugge, og trekker fram et eksempel fra viktig å skape sosiale arenaer som ikke har dette presset på å egen barndom. være best eller gjøre mest mulig fortest mulig. - På lavere trinn i grunnskolen pleide vi å gå ut i skogen og bygge våre egne fotballbaner. I dag er alt organisert i lag som Bugge håper konsertene i regi av Uflakks kan fungere som har treningstider på skikkelige baner. Å ha det gøy med noe du et utstillingsvindu for talenter. har skapt og noe du påvirker selv er ekstremt givende, framfor - Vi arbeider for å få både en etablert artist og unge talentat alt hele tiden er satt i system. fulle folk som vi har troen på til konsertene. På den måten kan vi være med å gi folk en sjanse de kanskje ellers ikke hadde fått. Har ansvaret selv For de som er med og arrangerer er det en god erfaring. Og Tilbake i 2015 slo Helse- og omsorgsminister Bent Høie et andre arrangementer og utesteder er alltid ute etter flinke folk, slag for å øke oppmerksomheten rundt ensomhet som folkeforteller Viktor Bugge. helseproblem. Til VG uttalte han:

«Barn og unge blir lett påvirket av det de ser og leser, og dette kan fort skape stress»

Smis | 11 | Psykisk helse

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

Smis | 12 | Psykisk helse

Lite rom for følsomme gutter Dagens samfunn er for mange synonymt med likestilling, åpenhet og et ønske om at alle skal føle seg sett og hørt. Likevel føler ikke alle at vi er helt i mål.

Tekst: Marit Worpvik • foto: Norman Wolff Solie

Smis | 13 | Psykisk helse

Norman Wolff Solie er 28 år, studerer for å bli lærer og jobber som lærervikar på fritiden. Han har følt på det at gutter ikke kan uttrykke følelser fritt, så lenge han kan huske. I barnehagen husker han at gutter ikke skulle være lei seg for lenge, mens jenter fikk lov til å gråte ut ordentlig. Han mener ikke at dette er noe som kommer fra hans egen oppveksten. Solie har nemlig vokst opp med tre kvinner, og lærte tidlig at det å uttrykke følelser var helt greit. Likevel følte han på det da han begynte å henge med guttegjenger hvor man ikke ville skille seg ut. - Man vil ikke gråte når hun i parallellklassen dumper deg gjennom to venninner. Man vil ikke bli stemplet som bitchy og whiny, og da gjelder det å ikke være så følsom. Å «brush it off» er noe vi gutter stort sett er flinke til, forteller studenten.

God forståelse hjemmefra

- Moren min hadde syklubb hvor de snakket om alt, ofte ting som berørte dem. Jenter er mer åpne om hva de føler, også hva de føler for hverandre. På Instagram skriver de helt åpent om at de setter pris på hverandre, mens for meg og mine mannlige venner, så må stemningen være riktig før jeg kan ta opp at jeg setter pris på dem. Dette varierer selvfølgelig fra person til person, og jeg har venner jeg kan si at jeg er glad i og klemme på daglig basis uten at det blir rart, forteller 28-åringen.

Kan skape følelse av tilhørighet

Han husker at det var rom for at han kunne kle seg som han ville da han var liten, og han kunne blant annet kle seg i bestemoren sine klær, uten at noen reagerte på dette. Han kunne leke med hva han ville, og han hørte aldri noe om at noen Gutter og leker var for jenter, mens andre var for gutter. Det var derimot vanskeligere da han ville ha og det er helt grei langt hår. Norman mener at man må åpne for bedre komNorman Wolff Solie, lærerstudent - Jeg har alltid vært fan av å ha langt hår, munikasjon med barn, og at man må fortelle og jeg husker godt at jeg ble ertet på skolen begge kjønn at det er greit å vise følelser når fordi jeg hadde håret i strikk, som i dag er mer man føler for det. akseptert som «manbun». Man kan jo kanskje si at fordi noen - Det er ikke bra for hverken jenter eller gutter å holde ting ikke hadde det like fritt som jeg hadde det hjemme, så fikk jeg det inne, for så å bryte ut i sinne når det bygger seg opp, som er en mindre fritt ute i samfunnet. følelse de får lov til å uttrykke. Gutter og jenter gråter, og det er helt greit, forteller han. I voksen alder prøver han å ikke holde tilbake følelser, men det er ikke alltid like lett å ikke la seg påvirke. Da 28-åringen begynte å Lærerstudenten mener ikke at vi trenger å bryte ned kjønnsmønstrene vi ser i dag, og vil fortsatt at menn skal være menn og kvindrikke alkohol, så merket han at også den situasjonen krevde et ner skal være kvinner. Han mener at det at kjønnene er ulike, er visst mønster for hvordan han skulle oppføre seg. - Jeg måtte holde tilbake for å ikke virke feminin. Jeg hatet øl, helt greit, men at det må lov å bryte med normen når det føles riktig. og jeg var så misunnelig på jentene som kunne drikke rusbrus og fancy, fruktige drinker uten å bli stemplet som «wimp». Det - Begge kjønn må få lov til å ta del i det andres kjønns «verer litt sånn blant menn at jo verre alkoholen smaker, jo mer mann den», uten at det er feil eller blir sett ned på. De kvinnene som er du. Heldigvis for meg, så er jeg tøff og drikker øl nå, sier Solie ønsker å jobbe med bygg må få gjøre det, men vi kan ikke presse og smiler. noen i den retning kun for likestillingen sin skyld. Om alle har like muligheter så er det nok, det viktigste er å huske på at vi menNorman mener kvinner er flinkere til å snakke åpent om ting, og nesker er veldig komplekse individer, så alt må i bunn og grunn husker episoder fra da han var liten hvor han holdt seg våken og være hvert enkeltes valg. Jo flere som bryter normene, jo flere vil hørte på det moren og venninnene snakket om, da de trodde han følge etter. Det er denne utviklingen vi ser i dag, sier lærerstuhadde lagt seg. denten.

t»

Liker å skrive: 28 åringen har allerede gitt ut en bok.

Smis | 14 | Psykisk helse

Kvinner er flinkere: Menn er ikke flinke nok til å snakke om følelser, mener Norman Wolff Solie.

God forståelse hjemmefra

mens andre var for gutter. Det var derimot vanskeligere da han ville ha langt hår. - Jeg har alltid vært fan av å ha langt hår, og jeg husker godt at jeg ble ertet på skolen fordi jeg hadde håret i strikk, som i dag er mer akseptert som «manbun». Man kan jo kanskje si at fordi noen ikke hadde det like fritt som jeg hadde det hjemme, så fikk jeg det mindre fritt ute i samfunnet. I voksen alder prøver han å ikke holde tilbake følelser, men det er ikke alltid like lett å ikke la seg påvirke. Da 28-åringen begynte å drikke alkohol, så merket han at også den situasjonen krevde et visst mønster for hvordan han skulle oppføre seg. - Jeg måtte holde tilbake for å ikke virke feminin. Jeg hatet øl, og jeg var så misunnelig på jentene som kunne drikke rusbrus og fancy, fruktige drinker uten å bli stemplet som «wimp». Det er litt sånn blant menn at jo verre alkoholen smaker, jo mer mann er du. Heldigvis for meg, så er jeg tøff og drikker øl nå, sier Solie og smiler.

Smis | 15 | Psykisk helse

Norman mener kvinner er flinkere til å snakke åpent om ting, og husker episoder fra da han var liten hvor han holdt seg våken og hørte på det moren og venninnene snakket om, da de trodde han hadde lagt seg. - Moren min hadde syklubb hvor de snakket om alt, ofte ting som berørte dem. Jenter er mer åpne om hva de føler, også hva de føler for hverandre. På Instagram skriver de helt åpent om at de setter pris på hverandre, mens for meg og mine mannlige venner, så må stemningen være riktig før jeg kan ta opp at jeg setter pris på dem. Dette varierer selvfølgelig fra person til person, og jeg har venner jeg kan si at jeg er glad i og klemme på daglig basis uten at det blir rart, forteller 28-åringen.

Kan skape følelse av tilhørighet

Han mener at det at vi har så klare kjønnsroller i samfunnet både er positivt og negativt. - Det gir folk en slags gruppering å høre til som man som regel føler seg hjemme i. Dette gjelder kanskje ikke for menn som føler de har «feminine» interesser, og derfor undertrykker det litt når de er med sine mannlige venner. Det kan jo være kjipt for enkelte, men da har jeg lært at jeg rett og slett finner noen med samme interesser, både kvinner og menn. Jeg vet hvem jeg kan snakke interiør med, og hvem jeg kan snakke om bil med, sier han. Norman mener at man må åpne for bedre kommunikasjon med barn, og at man må fortelle begge kjønn at det er greit å vise følelser når man føler for det. - Det er ikke bra for hverken jenter eller gutter å holde ting inne, for så å bryte ut i sinne når det bygger seg opp, som er en følelse de får lov til å uttrykke. Gutter og jenter gråter, og det er helt greit, forteller han.

- Det var helt kurant for menn å vise følelser i antikken, i middelalderen og langt ut på 1500-1600-tallet. Så skjedde det en endring i forståelsen av kjønn på 1700-1800 tallet, spesielt på 1800-tallet. Den endringen innebar at vi fikk en fordeling i forhold til at menn ble ansett til å være det rasjonelle og fornuftige kjønnet, mens kvinner ble det emosjonelle kjønnet. Det har blitt hengende igjen, forteller Lorentzen. Litteraturviteren trekker frem enda en historisk grunn for hvorfor «den følsomme mannen» har blitt satt tilbake i nyere tid. Han understreker at dette hinderet har påvirket generasjonene før Norman i mye større grad enn hva den har påvirket de yngre generasjonene. - En nyere problemstilling, som oppsto for rundt 50 år siden, var at gutter som viste for mye følelser var femi eller homo. Dette lå som et skjellsord lenge etter andre verdenskrig. Dette ble da en ny sperre mot det å vise følelser. I dag er «homostempelet» borte, det er ikke interessant lenger, forteller han. At vi har kommet langt de siste årene, er Lorentzen klar på, men likevel mener litteraturviteren at disse endringene vil ta tid. - På 70-tallet begynte opprøret mot den følelsesløse mannen, eller mannen som ikke skulle få lov til å vise følelser. Hvis du tar de siste 30 årene, så har det vært en klar utvikling når det kommer til at gutter og menn skal få vise følelser. Det betyr ikke at de forestillingene vi har sett tidligere, har forsvunnet. Idéen om at menn ikke skal gråte for mye og le for mye, den ligger der enda, sier han.

«En nyere problemstilling, som oppsto for rundt 50 år siden, var at gutter som viste for mye følelser var femi eller homo»

Familier må la barn utforske fritt.

Videre forteller han at han mener det ikke er noe fasitsvar på når gutter oppdager at det er spesielle forventninger knyttet til de ulike Lærerstudenten mener ikke at vi trenger å kjønnene, og han trekker frem at dette kommer bryte ned kjønnsmønstrene vi ser i dag, og vil an på familien barnet vokser opp i. fortsatt at menn skal være menn og kvinner - Noen gutter kan oppdage det når de er rundt skal være kvinner. Han mener at det at kjøntre-fire år ved at de for eksempel begynner å nene er ulike, er helt greit, men at det må lov å eksperimentere med å gå i skjørt og lignende. Jørgen Lorentzen, kjønnsforsker bryte med normen når det føles riktig. Gutter i treårsalderen ønsker å leke med både - Begge kjønn må få lov til å ta del i det angutter og jenter, og da kan de se at det å gå i dres kjønns «verden», uten at det er feil eller skjørt er kjempepopulært. Jenter får jo masse blir sett ned på. De kvinnene som ønsker å jobbe med bygg må oppmerksomhet når de går med det. Om gutter lever i familier som reagerer negativt når gutter sier de har lyst til å gå med skjørt, få gjøre det, men vi kan ikke presse noen i den retning kun for så vil barnet få en reaksjon som fastholder dem i en forestilling likestillingen sin skyld. Om alle har like muligheter så er det nok, om hva som passer for gutter og jenter. Det kommer veldig an på det viktigste er å huske på at vi mennesker er veldig komplekse hvordan tilbakemeldinger de får, forteller kjønnsforskeren. individer, så alt må i bunn og grunn være hvert enkeltes valg. Jo flere som bryter normene, jo flere vil følge etter. Det er denne Han mener at det er veldig viktig at familier lar barn få utforske, og utviklingen vi ser i dag, sier lærerstudenten. la barnet få leke fritt. - Det er viktig at voksne er åpne om at barn skal få lov til å Norman ser lyst på fremtiden, og tror at det er lettere for dautfolde seg, de skal få leke med både gutter og jenter. Jenter har gens menn og gutter å uttrykke seg enn hva det var for en mann større frihet og kan leke med både gutteleker og jenteleker. Gutter på 50-tallet. Han tror mer åpenhet vil gjøre det lettere for menn opplever mer restriksjoner mot at de kan eksperimentere, leke og fremover. utfolde seg fritt, utdyper han. - Når flere og flere menn velger å vise følelser uten å få slengt kommentarer som at de er feminine, når sønner kan se fedre gråte At det kan få negative konsekvenser at barn blir «begrenset» i og være lei seg, da begynner vi å nærme oss et bedre samfunn. ung alder, er litteraturviteren veldig klar på. Han mener dette er Det vil gjøre det lettere for alle å uttrykke seg som de vil, og noe vi kan se resultatet av når barn begynner på skolen. forhåpentligvis føre åpenheten videre til fremtidige generasjoner, - Problemet kommer senere i skolealder når vi ser at gutter avslutter 28-åringen. underpresterer statistisk sett. Det handler nok om at jenter blir gitt muligheter, en åpenhet og en frihet, mens guttene fortsatt holdes Historisk utvikling litt igjen i forhold til å være med i den utviklingen vi har i vår tid, Jørgen Lorentzen er litteraturviter, kjønnsforsker og daglig leder i sier Lorentzen. Hadda Foundation, en organisasjon som jobber med kunstneriske prosjekter med fokus på likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Som litteraturviter har han blant annet forsket på fremstillinger av menn i litteratur frem til 1800-tallet, og på hvordan kjønn fremstilles i film og litteratur i nyere tid.

Han mener at de tendensene vi kan se om at menn og kvinner opplever ulike forventninger til hvordan de skal uttrykke følelser, kan forklares historisk.

Smis | 16 | Psykisk helse

Ikke synonymt med psykiske problemer

Lorentzen tror ikke at dette er en faktor når det kommer til psykiske problemer hos gutter, men at det kan være med å begrense friheten til enkelte. - Mange gutter kan bli ufrie av det. De kan føle at de blir tvunget inn i et system og en tankemåte hvor de føler seg ufrie, og det er ikke bra, forteller han.

Han mener ikke at det å uttrykke følelser har vært et problem på lik linje som for menn. - Den historiske forestillingen om gutter og jenter henger igjen. Det er klart at jenter hele tiden har kunnet uttrykke følelser, og uten problemer si at de elsker noen, eller at de er glad i hverandre. For gutter er det vanskeligere å bruke det språket. Det er en forskjell at jenter, og jenter mellom hverandre, kan vise mye mer nærhet og intimitet enn det gutter kan gjøre, forklarer Lorentzen. I 2013 publiserte nettsiden forskning.no en studie fra kjønnsforskning.no som konkluderte med at gutter på barneskolen snakker om følelser og leier hender, og at de er veldig opptatt av kropp og utseendet. Sosialantropolog Stian Overå fulgte to elevgrupper i alderen seks til tolv år i helt skoleår. Han fant ut at guttene var mer opptatt av å være snille enn sterke, og det å være personlig og snakke om følelser var et ideal. Overå mener med undersøkelsen at likestillingstiltak funker, og at vi nå er i en prosess som endrer kjønnsroller i Norden. Han mente at hans observasjoner var så ulike fra hva man har sett tidligere, at man nå kan snakke om en endring i «gutterollen»

Overå sin forskning kan tyde på at mange av meningene og holdningene vi tidligere har sett i samfunnet er under endring, og forbedring. Dette ville likevel være en prosess som vil skje over tid. Lorentzen bruker begrepet «mentalitetsendringer», og han sier at nettopp disse tar tid. I følge han kan det ta et par generasjoner. - Det vi vet, er at kjønnsrollemønsteret reproduseres og gjentas av både kvinner og menn. Derfor må begge kjønnene være interessert i å pushe på de tingene som er en forutsetning for at kjønnene skal må mulighetene til å utfolde seg fullt ut, forteller han. I følge Lorentzen, så er det ikke noen spesiell grunn for hvorfor gutter skal holde tilbake følelsene sine i dag, og mener at det blir mer og mer forståelse rundt dette i samfunnet. - Gutter i dag gråter på kino, i bøker, i filmer. Vi ser det blant unge gutter i dag, at de er mye flinkere til å vise følelser av forskjellig art. Alt fra glede til sorg og fortvilelse.

«Det er en forskjell at jenter, og jenter mellom hverandre, kan vise mye mer nærhet og intimitet enn det gutter kan gjøre»

Han kan forstå Norman sin problemstilling rundt det å uttrykke følelser for andre kompiser, men mener likevel det er et tidsspørsmål før dette ikke er et problem lenger. - Det er en bevegelse i riktig retning. Om ikke så altfor lang tid, så tror jeg det er helt normalt at gutter viser en mer vennskapelig kjærlighet til hverandre åpenlyst, sier Lorentzen.

Guttene i aldersgruppen 9-12 år, hadde ikke et like uanstrengt forhold til kroppskontakt. De måtte være på vakt for homostempelet. LikJørgen Lorentzen, kjønnsforsker evel var både de yngre og de eldre guttene omsorgsfulle med hverandre. Andre studier Skal vi tro Lorentzen, så vil forhåpentligvis har funnet at gutters samvær er preget av agneste generasjon være mer åpne for gutter som drikker rusbrus, gressivitet, hardhet og brydd på regler. Guttegjengene Overå obmenn som gråter og gutter i skjørt. Forskningen viser i hvert fall serverte var derimot vennlige, inkluderende og humørfylte. De at dagens gutter ikke har arvet tankene til generasjonene før oss, snakket åpent om følelser. og vi vil forhåpentligvis gå vekk fra idéen om at kvinner er emos– Gutter er ikke aggressive og emosjonelt inkompetente, det jonelle og at menn er rasjonelle. Forhåpentligvis vil Norman sine stemmer ikke med min erfaring. I mange situasjoner snakket gutbarn kunne la håret sitt vokse om de ønsker det, uten at dette vil tene åpent og reflektert om jenter de var forelsket i, vanskeligheter bli sett ned på. Holdninger endres over tid, men vi kan konkludere hjemme og engstelse og forventninger til framtiden, sier Overå. med at vi er på god vei. Både gutter og jenter gråter, og det er – Når først en gutt åpnet seg, så prøvde de andre å støtte opp helt greit. og komme med lignende historier om frykt eller sårbarhet, forteller sosialantropologen.

Flink student: Solie jobber hardt for å nå drømmen om å bli lærer.

Smis | 17 | Psykisk helse

Lærer-læreren Han har forelest for lærerspirer ved UiS i over 20 år. Møt Lars Helle: Superlærer, krimforfatter og musikkentusiast. Tekst og foto: Ine Espevik Larsen

Lars Helles tips til eksamensstressa studenter: Ikke stress med detaljene, de store linjene er alltid viktigst. Les emnebeskrivelsen og læringsutbytte-formuleringene, der ligger som regel eksamensoppgavene. Les med pennen i hånda.

– Det viktigste med læreryrket, er å se hele mennesket, og ikke bare lære elevene doble konsonanter og når slaget ved Hafrsfjord stod, sier foreleser Lars Helle. 60-åringen tyr gjerne til utradisjonelle metoder for å få fram poeng når han underviser, noe studentene har belønnet ham for med flere priser. Vi møtte ham hjemme på Hinna.

Fra teori til praksis

For Helle er det viktig å være tilstede i forelesnin-

gene, og konkretisere teoriene ned til praksis fra den virkelige verden. – Hvis ikke man kan bygge bro mellom teori og hverdag, stemmer ikke teorien godt nok, sier han. For noen år siden stilte Helle for første og siste gang i slips til forelesning. – Jeg hadde vannkjemmet hår og en forferdelig dressjakke. Det var førsteklassingenes aller første forelesning, og jeg begynte å legge ut om alle slags vanskelige teorier. Jeg strødde rundt meg med løsrevne sitater og vanvittige fremmedord, før jeg ga dem en helt håpløs oppgave Å koble et fenomen sammen med en teori de aldri hadde sett før. De så på meg med hat i blikket, før jeg forlot rommet og lot dem arbeide litt med oppgaven, forteller Helle. Da han kom tilbake og spurte studentene hva de hadde lært, var det lite svar å få. Da kom poenget: – Dere har lært hvor frustrert du blir når det står et menneske og snakker om noe du ikke skjønner, uten å ense det, sa Helle til forsamlingen av fremtidige lærere, som svarte med applaus. Foreleseren mener det er viktig å se på forklaringene bak elevenes oppførsel. – De dårlige lærerne skjønte ikke at det alltid

Forfatter: Når foreleseren ikke snakker om læringsteorier, koser han seg med hobbyen sin: Å skrive krimbøker om privatetterforskeren Gunnar Holt.

Smis | 18

Lang erfaring: Gjennom 20 år som foreleser ved UiS, Smis | 19 har Lars Helle lært opp tusenvis av lærerstudenter.

Musikkentusiast: Helle er en ivrig musikkentusiast, og har fortsatt ikke konvertert til Spotify. Her i heimen er det fortsatt cd-plater det går i. Han har kommet ut av tellingen, men anslår Smis | 20det til å være flere tusen album å velge i.

var en grunn bak tingene vi gjorde, ikke bare at vi enten var dumme eller snille, sier han.

Glemmer å se hele mennesket

– Når studentene starter, tror de læreryrket handler om å kunne et fag, være klasseleder og å stoppe mobbing, sier Helle. Han understreker at det er langt mer komplekst enn som så. Etter ti år som lærer, dobbelt så lang tid som foreleser og en god del år hvor han selv har sittet på skolebenken, har Helle gjort seg noen erfaringer. Mange positive endringer har skjedd, mens noe var bedre før. – Jeg pleide å ha elevene mine i omtrent alle fag, nå er det mer tverrfaglig samarbeid. Skolen har blitt mer målrettet, man vet hvor man skal, og så kan man diskutere hvorvidt det bare er positivt, sier Helle.

Omleggingen til femårig studieløp har han delte meninger om. – Det er ikke så sikkert at en master i diskursanalyse gjør deg til en bedre lærer, men samtidig er det dette med status, det kan heve inntakskvaliteten og den faglige kompetansen, sier Helle noe kryptisk. Han poengterer at statusen til yrket har vært stadig synkende siden før han selv gikk inn i det, noe som har sammensatte årsaker, blant annet en høyere utdannet befolkning og lav lønn. I tillegg er det langt mer krevende å skulle styre en hel klasse nå enn tidligere, ifølge Helle. – Ungene nå til dags kan ikke kjede seg, de underholdes til døde. Da er det vanskelig å stille opp med bare seg selv, sier han.

«Ungene nå til dags kan ikke kjede seg, de underholdes til døde. Da er det vanskelig for læreren å stille opp med bare seg selv»

Han trekker fram 10.-klassingen Mina sitt leserinnlegg fra tidligere i vår, hvor hun skriver om et enormt press på ungdomsskolen. – Skolen har blitt mer strømlinjeforma. Det er prestasjon, prestasjon, prestasjon. Man er opptatt av konkret og målbar kunnskap, og kan fort glemme å se hele mennesket, sier Helle. Han prøver stadig å minne studentene sine på dette aspektet ved yrket.

Utfordrende endringer

Helle innrømmer at reform-iveren, til både universitetet og politikere, er en vanskelig side ved foreleserrollen. Tid som helst skulle vært brukt på undervisning og veiledning, går istedenfor til møter og høringer. Mens Helle synes oppdelingen av 1.-7. trinn og 5.-10. trinn var et lurt grep, er han mer skeptisk til det nye firerkravet i matematikk. – Hvorfor mattekarakteren skal løftes fram i en særstilling skjønner jeg ikke helt, særlig på 5.10. trinn, hvor mattefaget kan velges helt bort til fordel for norsk, sier Helle. Han hadde selv ikke kommet inn på studiet dersom reglene gjaldt for ham. – Og jeg vil jo si jeg har klart meg ganske greit, sier han som er kåret til årets UiS-foreleser to ganger, og kåret til «superlærer» av linjeforeningen til pedagogstudentene.

Krim som hobby

Når Helle ikke foreleser, så går mye av tiden til å skrive og høre på rockeband fra 1970-tallet. Han har gitt ut hele ti fagbøker og fem krimromaner. Krimskrivingen har vært en hobby siden 2001, og til høsten kommer bok nummer seks. Den er den første hvor skoleuniverset blir trukket inn, og omhandler blant annet en avverget skoleskyting og en forsvunnet lærer. Helle har flere trekk til felles med bokas hovedperson og helt, Gunnar Holt. – Det irriterer meg litt, men når jeg først hadde skapt ham måtte jeg jo holde ved det, sier forfatteren. De er både jevngamle og ser begge Stavanger med et hovedstadsblikk. I tillegg har de begge flyskrekk, men i motsetning til Holt har Helle nå nylig fløyet etter 17 år på bakken. De har også begge en datter som heter Grete: Nok et irritasjonsmoment for forfatteren selv. – Alle i familien til Gunnar skulle ha navn på G, og Grete var egentlig bare midlertidig, men så ble det hengende ved. Det irriterer meg egentlig, så hun har fått en stadig mindre sentral rolle, sier Helle og flirer litt. Den ekte Grete, Helles eldste datter, synes derimot det er morsomt, mens de to andre døtrene venter på at også de skal få en plass i farens skjønnlitterære univers.

Smis | 21

6 på campus 1. Kjenner du noen med psykiske lidelser? 2. Vet du om noen tilbud til studenter med psykiske lidelser her på UiS? 3. Synes du det er åpenhet rundt det å snakke om psykiske lidelser?

Gard Malones, 20

Carlos Parra, 33

John Eirik Lin, 23

Hanne Sandnes, 31

Vegar Egeland, 23

Petter Senum, 21

1. Nei, jeg kjenner ingen personlig, men jeg har gått på skolen med noen med psykiske lidelser. 2. Jeg vet ikke hvilke tilbud som er tilgjengelige for studenter på UiS. Jeg vil tro at studenter som har psykiske lidelser oppsøker hjelp på universitetet. 3. Temaet blir feiet litt under teppet i mange tilfeller, det er et veldig sårt tema. Folk som sliter med psykiske lidelser vil ofte ikke innrømme det eller snakke om det, og folk som ikke lider vil trå forsiktig for å ikke krenke eller såre andre.

1. Nei, jeg kjenner ikke noen med psykiske lidelser. 2. Jeg har sett at vi tilbyr kurs for folk med psykiske lidelser. SiS tror jeg også har noen arrangementer, men jeg vet ikke helt hvor mange det er som stiller. 3. Det snakkes ikke så mye om. Jeg kjenner veldig mange, og det er antakeligvis noen av dem som lider av det, men det er ingen som har ytret seg om det til meg.

1. Ja, jeg kjenner noen med psykiske lidelser. 2. Jeg er ikke helt sikker på de spesifikke tilbudene til studenter. Det er en helsestasjon her på campus da, og der tror jeg det er mulig å snakke med noen. 3. Det er åpent for å snakke om det, men de rammede synes ofte selv at temaet er litt tabu og ukomfortabelt. Jeg tror det viktigste er nemlig det: å snakke om det.

Smis | 22

1. Nei, jeg kjenner ingen med psykiske lidelser. 2. En kvinne snakket med oss i begynnelsen av året om tilbudet, men utenom det vet jeg ikke om noe særlig tilbud til studenter med psykiske lidelser. 3. Det er ikke så mye åpenhet, temaet er litt tabu. Jeg tror det er fordi folk er redde for å bli sosialt avvist på grunn av det. Det viktigste er å gi studenter som sliter med det en trygg setting hvor de kan snakke om det, ikke bare til profesjonelle, men også til venner.

1. Ja, det gjør jeg. 2. Det er godt at vi har et tilbud her på UiS, men må innrømme at jeg ikke vet så mye om det. Det burde markedsføres mer. 3. Det er mer åpenhet rundt temaet nå enn det har vært tidligere, men det er fremdeles litt ubehagelig. Fra gammelt av var det ikke like mye forståelse for psykiske lidelser, så det henger nok fortsatt litt igjen.

1. Nei, det tror jeg ikke. Det er ikke noen som har sagt til meg at de sliter med det. 2. Jeg vet ikke om noen tilbud til studenter her på UiS. Jeg antar at de som har psykiske problemer, og ønsker behandling, oppsøker hjelp gjennom universitetet. 3. Det burde være mer åpenhet, men det er det dessverre ikke. Det er veldig få som snakker om det personlig.

Musikk

Hjelper deg ut av mørket De fleste her i livet har nok opplevd at en sang, eller bare en melodi kan endre humøret betraktelig. For mange er det enkle, hverdagslige møter med musikk som bidrar til gode eller dårlige stunder, men for noen kan musikk ha en større betydning.

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

Både i Oslo og i Bergen finnes det forskningssentre for musikkterapi. En terapiform som kan hjelpe mennesker med blant annet psykiske lidelser, lærevansker, demens og rusproblemer. Musikk kurerer derfor ikke bare hverdagslige bagateller, men også større lidelser. Jeg kan selv si at musikk kan gjøre underverker med mitt humør i gode og dårlige stunder. I tillegg har jeg opplevd at musikk kan få liv i en ellers så stum og ordfattig demenspasient. Musikk i terapiform, derimot, finnes ved flere institusjoner som et behandlingsalternativ. Du finner for eksempel musikkterapeuter i eldreomsorgen, psykisk helsevern og barneavdelinger ved sykehus. Dette gjennomføres i form av lytting, utøvelse og tekstskriving. Å uttrykke seg musikalsk eller kun det å lytte til

musikk, hjelper mange ut av lidelser, ikke alle permanent, men kan lyse opp en ellers trist hverdag. Fremfor å skrive ut resepter på piller, er det mange som har fått stor hjelp av musikken. Å behandle alle effektivt på denne måten er vanskelig, men spesielt mennesker med psykiske problemer og de som sliter med rusavhengighet kan komme godt ut av en slik behandling. Forskningssenteret for musikkterapi i Bergen, viser til en artikkel om en 25-år gammel jente som hadde prøvd å ta sitt eget liv fem ganger. Etter flere typer behandlinger og piller, ble hun introdusert for musikkterapi. Dette reddet henne ut av mørket, og den dag i dag sier hun at å ta sitt eget liv ville være utenkelig. Første gang jeg selv så den store innvirkningen musikk kan ha på et menneske som innerst inne sliter, var da jeg møtte en liten gutt min mor var assistent for. Han ble i ung alder diagnostisert med leukemi, og legene mente han ikke hadde lenge igjen å leve. Han nektet å gi seg og levde mye lengre enn alle forventet. Musikk og

dans var hans store lidenskap, og det lyste opp dagen hans, i følge min mor. Jeg fikk selv vitne dette en dag da jeg ble invitert til skolen for å vise han musikken jeg likte. Det var en utrolig rørende, men kul opplevelse. Før vi begynte å spille, satt han skrøpelig og stille i rullestolen, men da melodiene fløt ut av høyttalerne var han en annen gutt. Musikk kan dessverre ikke helbrede kreft, så i fjor klarte han ikke mer og sovnet stille inn. Etter slike hendelser sitter jeg igjen med en fascinasjon og kjærlighet for musikk. At det kan hjelpe mennesker som har det så vondt i kropp og sinn er fascinerende. Musikk kan gjøre så mye mer enn man tror, så tenk på dette neste gang du sier en sang er dårlig – det kan hende det er noen som har nytte av den. Musikk treffer hver enkelt forskjellig, noe som gjør det så fantastisk. Christian O.G Svenningsen

Smis | 23

Annonse Smis | 24

Filmspalten: Begynner filmsommeren i mars? Begrepet «blockbuster» ble først brukt om film på 50-tallet for å beskrive filmer som tjente mer enn to millioner dollar. Etter at Haisommer kom på kino, og ble en kjempestor suksess sommeren 1975, begynte filmstudioer å lage storbudsjettsfilmer. Disse ble lansert om sommeren, slik at fleste mulig kunne se dem. Etter dette begynte folk å bruke begrepet som en ny sjanger, for å beskrive store filmer som de aller fleste liker, og som de ville se gjentatte ganger på kino. Med dette ble sommer-blockbustere født. Hvert år lanseres storbudsjettfilmer på sommeren, alt fra Star Wars, Independence Day til Jurassic Park.

Wars valgte å lansere sine to siste filmer i desember istedenfor mai, og nå er The Force Awakens den tredje mest innbringende filmen noen sinne. På godt og vondt ble DC’s Batman V Superman lansert i mars istedenfor på sommeren, og den tjente en god del penger. Også en av fjorårets mest overraskende suksesshistorier, Deadpool, hadde premiere tidlig på året, allerede i februar. I år ble Logan lansert i mars, og den tjente fem ganger mer enn budsjettet. Disneys nyinnspilling av Beauty and the Beast har blitt en suksess både i Norge og i utlandet. Ikke bare på grunn av gode besøkstall, men filmen har også fått positive tilbakemeldinger av både kritikere og publikum. Mars har på mange måter tatt over rollen som sommersesongen har hatt i filmverden tidligere, og mange vil nok mene at det er bedre filmer som har blitt sluppet denne måneden enn i sommermånedene.

«Kanskje vi burde slutte å se frem til sommer-kino, og heller se frem til gode filmer i andre måneder?»

Likevel er ikke sommerblockbustere like populære som før. De får dårlig kritikk og tjener ikke like mye som før. 2016 er et år hvor dette kommer tydelig frem. Independence Day, X-Men: Apocalypse, Teenage Mutant Ninja Turtles 2, Warcraft fikk alle dårlig kritikk. Av filmene som ble lansert mellom mai og august i fjor, så var Captain America: Civil War og Finding Dory blant filmene som tjente mest. Ser vi bort fra disse to filmene, så var mange skuffet over antallet store filmer som ikke var så gode som forventet. Ikke bare har sommer-blockbustere gjort det dårligere økonomisk de siste årene, de har også blitt mindre og mindre originale. I USA finnes det tre filmsesonger. Blockbustersesonger er den ene, men det finnes også Oscarsesongen, fra sent november til slutten av desember, der studioene lanserer sine mest kritikerroste filmer. I Norge skjer Oscar-sesongen vanligvis i januar-februar, når Oscar-nominasjonene er ute og folk vil finne ut om filmene fortjener nominasjonene. Det er likevel ikke helt håpløst. Hvis man ser nærmere på premierer utenfor sommersesong, så blir det en god del storfilmer som lanseres. Star

Sommeren 2016 var den verste sommeren på årevis, om vi baserer oss på besøkstall. Likevel stoler filmstudioene fortsatt på sommersesongen, fordi unge er ferdig med skolen og folk flest har mest penger tilgjengelig i denne perioden. På den andre siden, foretrekker nok de fleste nordmenn å være ute når det er fint vær og ikke sitte i en mørk kinosal. Kanskje vi burde slutte å se frem til sommerkino, og heller se frem til gode filmer i andre måneder? Kanskje mars blir den nye juni? Bare tiden vil vise dette. I mellomtiden kan filmfans glede seg over et stort antall stor- og småfilmer som har premiere året rundt, og superhelt-filmer fjerde måned.

Rafael Motamayor

Smis | 25

Alt er ikke alltid Bernie (Netflix) Richard Linklater er mannen bak denne mørke komedien som er basert på en virkelig hendelse. Bernie Tiede (Jack Black) er en høyt elsket assisterende begravelses direktør. Han lever i en liten by i Texas og kommer overens med alle. Når en av de rikeste damene i byen blir enke, danner Bernie er sterkt vennskap til henne. Majorie (Shirley MacLaine), som enken heter, begynner snart å bli veldig kontrollerende og Bernie jobber iherdig med å distansere seg fra henne. Jack Black gjør sitt livs rolle i denne filmen. Han portretterer Bernie som en morsom, underlig, kunnskapsrik og interessant karakter. Det skader heller ikke at han får vist frem sine musikalske evner. Er du ute etter en mørk komedie, med en underlig hovedkarakter? Da er Bernie filmen for deg!

Catch Me If You Can (Netflix, Amazon Prime Video og HBO Nordic) Denne Steven Spielberg regisserte filmen forteller den sanne historien om Frank Abagnale Jr. (Leonardi DiCaprio), som i ung alder klarte å svindle til seg millionbeløp ved å forfalske sjekker og ved å utgi seg for å være pilot og doktor. Han får tidlig FBI etter seg, med etterforsker Carl Hanratty (Tom Hanks) i spissen. De to begynner en intens katt og mus lek, som skal vise seg å vare over en lengre periode. Når man ser denne filmen, så kan man ikke bli annet enn fascinert av hvordan Frank klarte å svindle til seg vanvittige pengesummer. Både Frank og Carl er to veldig interessante karakterer på hver sin måte, og det er morsomt å se dynamikken mellom de to og hvordan de irriterer hverandre underveis. DiCaprio og Hanks er en fryd å se sammen på skjermen. Dette er en velspilt svindlerfilm med to smarte karakterer.

Groundhog Day (Cmore) Værmannen Phil (Bill Murray) har ikke akkurat den beste «Groundhog Day» en mann kan ha. Når dagen er omme legger han seg ned, og ser frem til dagen derpå. Det han ikke vet at han befinner seg i en evig loop som gjør at han lever den samme dagen om og om igjen. Vi blir med Phil i det han gjør alt fra a til å for å prøve å komme seg gjennom dagen, og ende den endeløse loopen. Denne filmen har i løpet av årene blitt en klassiker. Mye av dette skyldes det morsomme plottet, men mest av alt skyldes det Bill Murray selv. Murray er fabelaktig i denne filmen, og tar i bruk alt vi har blitt kjent med gjennom hans karriere. Han er morsom, glad, irritert og har til tider noen hysteriske fortvilelses-utbrudd. Denne filmen er fantastisk underholdende, fylt med minneverdige scener og har en fabelaktig hovedperson.

Smis | 26

hva det ser ut til Andres Haugen Vikhagen

Sneaky Pete (Amazon Prime Video) Svindleren Marius Josipovic (Giovanni Ribisi) slipper ut av fengsel. På utsiden finner han ut at gangsteren Vince (Bryan Cranston) er ute etter ham, og han må gå i skjul. Han utgir seg for å være cellekameraten sin Pete, og søker tilflukt hos hans familie, som Pete ikke har sett på 20 år. Det Marius ikke hadde forventet, er at familien muligens er på vei til å dra ham inn i en verre situasjon enn den han allerede er i. Serien blander aspekter fra drama, komedie og krim, og er ikke annet enn vanvittig underholdende. Giovanni Ribisi portretterer (på en brilliant måte) en smart, sjarmerende og interessant karakter som det er lett å engasjere seg i. Dette er en smart, spenningsfylt, morsom serie som er proppet med gode karakterer og skuespillerprestasjoner, og som det virkelig er verdt å sjekke ut.

The Truman Show (Netflix og Amazon Prime Video) Burbank (Jim Carrey) lever det gode liv i en solfylt kystby. Han har en elegant kone (Laura Linney), en flott jobb som forsikringsselger og en god venn i Marlon (Noah Emmerich). En dag begynner Truman å lure på om alt står riktig til i den lille byen. Han finner snart ut at hele livet hans egentlig er verdens største reality-show. Denne filmen er kanskje Jim Carreys aller beste film. Det er en film som er vel så morsom som den er tankevekkende. Den tar for seg hvor langt man er villig til å gå for å skape underholdning, og vår generasjons tørst og fasinasjon for hverdagen. Filmen er vanvittig interessant, med dype karakterskildringer, humor og hjerte. Dette er en film for deg som ser etter noe utenom det vanlige.

Stranger Than Fiction (Cmore og Viaplay) Harold Crick (Will Ferell) lever et tilsynelatende normalt liv. En dag begynner han å høre en stemme (Emma Thompson), og finner snart ut at han er hovedkarakteren i en fortelling. Fortellingen begynner å påvirke livet hans, både på jobb og privaten. Han finner ut at hele historien skal ende med hans død, og begir seg ut på en søken etter personen som har all makt over hans liv og virke. Det å se en mann leve i en fortelling som bestemmer over alt i hans liv, og at han selv oppdager at han er i en slik fortelling, vekker stor interesse. Når hovedkarakteren Harold i tillegg er så likandes, og portretteres av en Will Ferell i storform, så er denne filmen en fantastisk oppskrift på en underholdende film. Dette er en film du kommer til å kose deg med når du ser den.

Smis | 27

St u 1

Smis | 28

udentmote Menn

Våren er sesongen for eksperimentering. Det er ikke for kaldt, men heller ikke for varmt. Alt fra frakker til lette bomberjackets. Det kan også være tiden for å få på seg flamme-sneakersene som har ligget i skapet, eller som nylig har blitt kjøpt hos nettbutikken Zalando. Når det kommer til lette jakker så er tracksuits og kule bomberjackets in. Det funker bra ettersom du kan kjøre hettegenser under når det er kaldt, eller (t-)skjorte når det er varmt. En god t-skjorte er fett uansett. I grime musikkmiljøet i UK er det vanlig å kjøre tracksuits og matche det med andre klesplagg for å få det til å se bra ut (#shutdown). Enten street eller noe litt mer allsidig som kan se bra ut. Bortsett fra dette er en chill caps og kule accessories, som solbriller, noe man absolutt kan se nærmere på. Nitharsan Suntharamoorthy

Hva er det perfekte plagget for våren? Hvor handler du mest klær? Hvor er det du får inspirasjon fra?

Kristoffer H. Kingsrød (20), Bachelor i rettsvitenskap. En god skjorte. Klesbutikken Ferner. Instagram.

Kvinner

Vårsesongen har endelig kommet, og det er på tide å legge de store, tunge jakkene og skjerfene langt inne i skapet. Våren er en super sesong for å teste ut nye trender. En stor trend denne våren, er fargen rosa. Det kan virke som en skremmende farge for mange, men med en skinnjakke over en rosa genser, blir det en veldig kul kombinasjon av farger. Om man ikke er helt på rosabølgen, er andre friske farger også en sikker vinner denne sesongen. Her gjelder det bare å tørre å teste ut nye fargekombinasjoner. Noe som også er en stor trend denne våren er striper. En vid bukse med loddrette striper er veldig i vinden. Man kan skape et fint og minimalistisk antrekk ved å smette på seg noen flate sko, en liten genser og la den stripete buksen stå i fokus. Om man ønsker å teste ut en av disse trendene, har butikken Zara ofte studentvennlige priser på slike plagg. Matilde Myrvoll Mikalsen

Daniel Ampy (24), Forkurs i ingeniørfag Frakk. Pretty x Flacko, bedre kjent som ASAP Rocky. Nettet.

Kine Flatråker, 26, Studerer grunnskolelærer. Definitivt skjørt! Det er perfekt om våren. Jeg elsker Monki, de har veldig kule klær. Jeg tenker ikke så mye over det, for jeg får egentlig ikke inspirasjon fra noe.

Smis | 29

På eventyr i østen

Våren 2013 var jeg halvveis gjennom studien innen interkulturell forståelse, med vekt på Øst-Asia. Dette studiet innebar en obligatorisk studietur til Kina og Japan i fem uker. Vi skulle nå få oppleve kulturen og skikkene vi tidligere bare hadde lest om. Vi skulle sove på gulvet, ta lyntog, spise sushi fra rullebånd, bade i varme kilder og lære mer om menneskene på den andre siden av jordkloden.

Tekst og foto: Lene Borchgrevink

Vi startet eventyret i Japan, og første uken hadde vi base i den lille byen Kobe. Da vi var framme etter mang timers reise, ville jeg aller helst bare legge meg i sengen og sove - Hjemme var det jo langt over leggetid. I Japan var den midt på dagen, så jeg tok meg en dusj, skiftet klær og møtte de andre lobbyen for å gå ut og spise. Vi gikk på en kjempekoselig, liten restaurant som vi fant under bakken. Jeg tror reisefølget mitt okkuperte samtlige stoler i restauranten, og da vi fikk menyen satt vi der alle som spørsmålstegn. Det var minimalt med bilder, alt var skrevet i kanji (japansk skriftspråk), så vi forsto jo ikke hva noe var. Læreren vår kunne litt, men det ville jo tatt sin tid å gå gjennom menyen med alle 20 studentene. Servitøren tok oss derfor med ut av restauranten, og pekte inn vinduet. Der var det alle rettene fra menyen utstilt. Det gikk mye i nudler av forskjellige slag, japansk karri og katsu (fritert kjøtt). De neste dagene ble brukt på å bli kjent med byen, besøke universitetet i Kobe og dagsturer til Kyoto og Hiroshima. I Kyoto var planen å dra til «philosophers path» for å se på og møte geishaene. Men siden vi var altfor tidlig ute, så bestemte vi oss for å ta en tur til Toei Kyoto Syudio park. En slags fornøyelsespark hvor de filmer gamle samurai-filmer. Vi ble guidet rundt av en samurai, fikk gå fritt rundt på settene, og se små forestillinger rundt om i parken.

Hiroshima på godt og vondt

Neste utflukt gikk til Hiroshima. Denne dagen ble fylt med altfor mange inntrykk og følelser. Bare av å gå rundt i byen kunne vi se og føle på skadene etter atombomben. Vi så den siste stående bygningen etter angrepet, vi møtte overlevende som fortalte om livet etter angrepet. Vi besøkte atombombe-museet hvor vi fikk

Smis | 30

se akkurat hvor stor skade bomben faktisk hadde gjort - det var sterkt. Etter å ha besøkt museet tok vi båt ut til en liten øy med et tempel like utenfor byen. Øya var full av hjort, som absolutt ikke var redd for mennesker. Tempelet lå i vannkanten, og når det er flo flyter tempelet oppå vannet. Her fikk vi også oppleve den nydeligste solnedgangen jeg noen gang har sett.

Japansk vertshus, pomfri og Tokyo

Etter en ukes tid forlot vi hotellet vårt i Kobe, og begynte turen mot Tokyo. På veien skulle vi innom Nara, som tidligere var hovedstad i Japan. Vi dro til Ise for å bo på et lite vertshus hvor vi sov på matter på gulvene, fikk utdelt kimonoer og hvor badene hadde de minste badekarene jeg noen gang har sett. Videre var vi innom Kawage, her dro vi på onsen og badet i varme kilder. Vi spiste sushi fra rullebånd, og sushirestauranten hadde også den beste pomfrien jeg noen gang har smakt. Det tror jeg kom av at vi ikke hadde spist potet på nesten to uker, og vi smått begynte å gå lei av japansk mat. I Tokyo var det blitt vår. Endelig kunne vi legge fra oss vinterjakkene på hotellet. Vi fikk noen etterlengtede fridager, og fikk selv bestemme hva vi ville se og oppleve. Jeg dro til Harajuku for å se på japansk streetstyle, og dro med meg en god gjeng til Pokémonsenteret, en av de få offisielle Pokemon-butikkene i verden. Selv om det i starten bare var jeg som var entusiastisk, så fikk de som ble med et skikkelig nostalgi-sjokk da de kom inn i butikken. Og helt ærlig, hvem liker vel ikke konseptbutikker? Jeg besøkte Tokyo Tower, så på utsikten, spiste ramen fra en liten bod, og lette ellers desperat etter restauranter som serverte europeisk mat.

Vi var dessverre for tidlig ute for sakura blomstringen, og før vi visste ordet av det måtte vi forlate Japan - Kina ventet.

stor kontrast fra varmen vi var blitt vant til over de siste to ukene. Beijing var stort, og vi tok taxi over alt.

Høye bygninger og trange gater

Vi besøkte den kinesiske mur, og noe så stort og vakkert skal man lete lenge etter. Vi vandret rundt på den i flere timer, uten å se noe tegn til en ende. Vi hadde tatt gondolbanen for å komme opp. Ned igjen sto valget mellom en skiheis-lignende transport, og noe som kunne minne om akebrett, i en bane. Jeg, som er en skikkelig pingle, gikk for skiheisen. Jeg har aldri vært så redd for mitt eget liv som jeg var der jeg satt og dinglet mange meter over bakken, i en rusten gammel skiheis. Trygt nede på bakken kunne jeg endelig puste igjen.

Vi ble møtt med 25 grader og sol i Hong Kong. Jeg må innrømme at det kanskje er det vakreste stedet jeg noen gang har besøkt. Vi bodde på toppen av et fjell, med en skogssti ned mot byen. Det føltes landlig, selv om det var ganske sentralt. Her fikk vi møte en gammel dame som fortalte om hvordan det var å bli en del av Kina. Vi fikk omvisning i byen av elever fra en engelsk ungdomsskole, dro på fuglemarked og besøkte et tempel for de kinesiske dyretegnene. Hong Kong var stort, og trangt, og skyskrapere var alt vi så. Når såpass mange mennesker skal leve sammen på et så lite område, må man jo nesten bygge i høyden. Vi dro videre til Kunming, også her var våren i full anmarsj. Som følge av tørke, var vannreservene lave og vi kunne bare trekke i snoren mellom fire og åtte på ettermiddagen. Dette førte til litt problemer da halve reisefølget ble matforgiftet. Jeg husker ikke så mye annet enn innsiden av soverommet mitt fra denne delen av turen. Da jeg endelig begynte å få kreftene tilbake, dro jeg på utflukt med de andre som var oppegående, og vi tok oss en dag på spa. Det hadde vi fortjent.

Storslått mur og skorpioner på spyd

Siste kvelden i dro vi på nattmarked. Dette var noe av det mest spennende vi opplevde i Beijing. Her solgte de spyd med allslags innsekter, frosker og slanger på. Igjen, som den pysen jeg er, så turte jeg ikke smake på noe av det. Vi kjøpte spyd med skorpioner, men på vei til munnen klarte jeg bare se på de sprø beina, og klarte til slutt ikke å putte den i munnen. De jeg var med, sa det smakte som kylling. Jeg er litt usikker på om jeg tror dem. Etter fem uker på tur satt jeg igjen med altfor mange nye inntrykk. To utrolig fantastiske land! Så nærme, men likevel så ulike. Fra kultursjokk til kultursjokk. En opplevelse for livet. En tur jeg aldri vil glemme.

I Beijing måtte vi finne fram vinterjakkene igjen. Første dagen våknet vi opp til snø. Den forsvant fort, men det var fortsatt til

Smis | 31

Tester byen

Kor går me ittepå? Tekst: Raissa N. Lomboto, Julie Johansen, Pernille Pettersen

«Ittepå» Positiv: Mye god musikk, stemningen var på topp og kjekke bartendere Negativt: Lange dokøer, litt vanskelig å komme seg frem av og til Åpningstider: Torsdag, fredag og lørdag 23.0003.30 Cover: 150 kroner, men har du med studentbevis får du gratis inngang før klokka tolv (prisen blir 100 etter midnatt) Aldersgrense: 21 ØL : 86,Vin: 59,KARAKTER: B

Kvelden starter med pre-vors stress, rett fra jobb og rett på flaska. Vi begynner kvelden hos ei venninne. Tørsten tar over, og det er ingen vei tilbake. Jeg vet ikke helt hva slags jentevors du kjenner til, men her var det ikke en eneste sjenert sjel i huset. Da alkoholen virkelig slo inn, ble sofaen og drikkelekene for kjedelige. Vi gikk fra «jeg har aldri» til heftig rumperisting til «Swalla» av Jason Derulo og andre booty shake-låter. Stolene og hverandre ble godt tatt i bruk da «Often» av The Weeknd ble satt på. Vi fikk frem vår indre stripper, eller eksotiske danser, som det så pent heter. En liten blackout og en ødelagt dodør senere, så vandrer vi gode og fulle videre på nye eventyr, for å finne andre spennende steder å vise våre dance moves. Siden vi var tidlig ute, og på plass før klokka tolv, kom vi gratis inn på «Ittepå». 150 kroner spart – Det gleder våre fattige studenthjerter. Stemninga på «Ittepå» er det ikke noe å si på. Et stappfullt dansegulv med en gjeng kraftig berusede mennesker, som alle er like fornøyde. Det tar også helt av når DJ-en spiller «Shake That Ass», og dansegulvet blir fylt med både danseløver og sangfugler. Og nå lurer du kanskje på akkurat hvor vi befant oss? Vi sto klistra til DJ-boksen og shaket “what our mama gave us”, i håp

Smis | 32

om å lokke til oss noen stakkars intetanende gutter. Vi måtte jo vise fram hva vi hadde å tilby! Håpet om å oppdage det ultimate hooket levde lenge på dansegulvet. Det dukket til og med opp et par kvalifiserte deltakere, som var generøse nok til å spandere litt på oss stakkars, fattige studenter. Etter all dansingen er det like før krampa tar oss, og vi leter desperate etter sitteplass. Dessverre er mulighetene for å la beina hvile altfor små. Baksiden med en stappfull nattklubb er som oftest at alle sitteplassene er opptatt, så å si hele kvelden. Vi var slitne jenter på jakt etter en ledig plass eller et kjent ansikt, som vi kunne presse oss ned sammen med. Uten hell på sittefronten, så endte vi opp med å stikke til en kompis en times tid. Det høres kanskje helt sprøtt ut, men vi ble vist et korttriks som vi stussa på utrolig lenge. Vi nekta å forlate han før vi hadde blitt noe klokere på det der. Og så lenge beina

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

våre fikk hvile lenge nok, så spilte det ingen rolle hva vi gjorde for å bli klare til runde to på dansegulvet. Det føltes ikke ut som om vi hadde vært der så lenge, selv om det ble ett par øl, shots, og vann selvfølgelig. For ansvarlige skal vi da være. Tiden fløy fra oss, spesielt da vi hadde så altfor mye pent å se på. Det var visst noen søte og generøse menn ute denne kvelden, og det det ble ett par shots fra dem også. Det varmer jo studentlommeboka. Alkoholen gikk rett gjennom, og vi ble stående i en do-kø som ikke bevegde seg av flekken. Da vi endelig kom inn, så manglet det dopapir på flere av doene, og en av dem hadde også besøk av ett par knuste glass. Vi valgte å ikke bruke fantasien for å finne ut av hvordan disse hadde havnet der. Det ble et par kikk i speilet, litt nødfiksing av sminken, også bar det ut igjen.

Det var en kamp å få hentet yttertøyet vårt i garderoben. Der var det nemlig også evig lang kø, men vi kom oss heldigvis helskinnet ut fra «Ittepå» til slutt. Planen etter exiten besto av Burger King og nach. Førstnevnte kom med nok en eviglang kø, men det lot ikke til å stoppe oss. “En dobbel cheese, chrispy chicken og chili cheese, takk”. Etter matjakten fikk vi problemer med å bestemme oss for hvor nachet skulle være. Et trøblete luksusproblem blant oss studenter. Etter mye frem og tilbake, så ble vi halvveis enige om hvem vi skulle til, og begynte å bevege oss mot nachet. Vi kom til the point of no return, der enkelte av oss begynte å stille seg selv spørsmålet: «Orker jeg virkelig dette?». Denne gangen gjorde vi ikke det. Senga gikk av med seieren, og det blir nok ikke siste gang heller.

Smis | 33

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

De glemte erogene soner Elise Gundersen

Når du tenker på erogene soner, forbinder du det kanskje automatisk med de stedene som er mest erogene. Klitoris, penis, munnen, rumpa og brystene er eksempler på slike områder. Som regel er disse stedene kjernen til opphisselse, men folk glemmer ofte at det finnes andre steder som også gjør partneren parrelysten.

Øreflippene

Kyssing og småbiting rundt og på øret slår som regel sjeldent feil. Ørene er nokså følsomme, så ikke overdriv. Det er heller ikke digg med masse sikkel i øret.

Innsiden av lårene

Her er det greit å være litt varsom i begynnelsen, for mange er kilne. Etterhvert som du har varmet opp personen, kan du være mer pågående. Prøv å komme så nærme hovedkanalen som mulig før du trekker deg tilbake igjen. Ikke utelukk smeiking og slikking langs lysken som en form for forspill. Nervene i underlivet er koblet sammen med låret gjennom lysken, så lårene samarbeider med underlivet. Med andre ord bør du utnytte lårene for det de er verdt. Når stemningen er fyrt opp, kan sensuell kontakt på sistnevnte sted være passelig

Smis | 34

Baksiden av lårene

Lårmuskelen er store og lett å ta tak i. Hvis du stryker henne lett på baksiden av låret offentlighet, så vil hun nok være klar for sengekos når dere kommer hjem.

Nesetippen

Nesen består av passasjer som kan ligne vevet i penis. Ikke vær redd for å kysse nesetippen hans, eller rett og slett bare gå inn for eskimokysset. Dette kan være med å øke blodstrømningen i underetasjen.

Nedre rygg

Det er ikke til å stikke under en stol at jenta føler seg ivaretatt og trygg når hun kjenner en varm hånd i strykende bevegelse på hoftene. Stemningen blir fort mer opphetet med en gang du bytter ut strykninga med gode grep.

Brystkassa og brystvortene

Brystkassa har tynn hud, noe som betyr at dette partiet er følsomt. En annen følsom del av området er brystvortene hans. Likevel er dette individuelt, ikke alle menn der ute har sensitive knopper.

Huden mellom pung og anus

Cowpers kjertler skal stå for produksjonen av det blanke sekretet

5 sextips

One night stand fra helvete Dusjstrålen

Bruk de erogene sonene godt.

Vær egoistisk, og ikke gi deg før du har fått det du vil ha.

Gå kommando, tease den heldige hele veien hjem.

Ha sex med en av samme kjønn.

Jeg gikk ned på kne i en sexy positur, klar for å tilfredsstille den stive penisen. Så ble jeg plutselig overfalt av en stråle, og nei da, det er ikke den strålen du håper på som kunne passet denne konteksten. Dette er strålen fra dusjhodet. Du holder seriøst på å dø der du gisper etter luft. Luftrøret ditt er blokkert av både vann og pikk. Du prøver intenst å vise partneren at du ikke får oksygentilførsel ved å stønne og kjempe litt imot. Dette syns han naturligvis er litt sexy, «She can´t handle the dick», tenker han og klapper seg selv på skuldra. Men nei da kjære deg, det handlet ikke om det. Det handlet bare om at jeg ikke er en fisk med gjeller som klarer å ta seg av oksygeninntaket i den situasjonen der. Gutten ga seg ikke selv om jeg var helt blå i ansiktet. Han dyttet pikken dypere inn, og jeg ble kvalmere og kvalmere for hver bevegelse han tok. Han dyttet den så langt ned at de få brekningsrefleksene jeg har reagerte. De samlet sammen den ekleste guggen jeg hadde nedi der, og kalte den opp i en rasende fart. Dusjen var heldekket av oppkast. Gutten skylte det raskt av seg og snakket aldri til meg igjen. - Jente, 22

MILF

Ta kontroll eller i det minste delta i sexen. Ikke bare ligg der som en potetsekk.

som kommer ut fra penis underveis når mannen er hard. Ifølge sexolog Gro Isachsen kan du ved å presse på mellomkjøttet stimulere disse kjertlene.

Analåpningen

Dette sies å være mannens indre penis, bakluka har nemlig like mange nervetråder som penis. Det blir intenst fordi anus har så mange følsomme punkter, så du får dobbelt så mange nerver å spille på, og derfor også dobbel moro!

Føttene

Hvis du kjæler med tæra og knar godt, frigjør du endorfiner og oxytocin som vil få partneren din til å kjenne en følelse av velbehag. Vi har reflekser på undersiden av foten, så prøv å trykke forsiktig på disse punktene. Sexolog Isachsen sier at en fot har hele 2000 endenerver, og at de derfor egner seg for kjærlig berøring. Det kan hende personen du vil forføre er kilen, så gå varsomt frem. Andre er stikk motsatt, de nyter at tærne blir slikket og sugd på. Kroppen er et stort sanseorgan, et svakt kyss på riktig sted kan bli oppfattet som en sensuell berøring. Vi reagerer forskjellig på kjærtegn av ulike kroppsdeler. Nøkkelen er derfor utforsking. God kartlegging av de magiske knappene våre, gjør at porten åpner og tårnet reiser seg.

Moren til bestekompisen min hadde vært min våte drøm siden jeg fikk min første ereksjon. Denne hotte blondina med dobbel D var noe for seg selv. Noen år seinere skiltes foreldrene hans, og da sto endelig døra åpen. «Endelig skal drømmen min gå i oppfyllelse», tenkte jeg. Jeg møtte den 25 år eldre separerte milfen på byen. Kløfta hennes var som Grand Canyon, og jeg var gira på klatretur. Etter et par glass rødt ble hun overaskende medgjørlig. Det startet med frekk klining, etterfulgt av het fingring på dansegulvet. Plutselig satt vi i taxi på vei hjem til henne. Hun forsikret meg om at sønnen hennes var hos faren sin. Vi klatret opp til soverommet sammen, og dama ville ha meg. Hun var lei av gamlefars kuk, og gjett om hun var gira på å bytte den ut med noe ferskt kjøtt? Klærne falt av som lette filler. Penisen min var så stiv og stor at jeg nesten bekymret meg for veteranen jeg var i ferd med å gå løs på. Dama satt seg oppå meg og rei meg i full galopp. Hun skrek «nå gir du mamma det hun fortjener!». Etter en lang natt, hvor det ble ropt mange skitne fraser, la vi oss. Jeg våkna til et himla dørsmell. Det var visst bestekompisen min som var litt opprørt for si det mildt. Så det var det vennskapet. Forholdet mitt til milfen derimot, det går på skinner. - Gutt, 27 Har du en flau sexhistorie du vil dele? Send den inn til smis@smis.no

Smis | 35

Vin William Bakke Engvig

Har størrelsen noe å si? De kommer i ulike former og størrelser. Du har kanskje sett en del allerede, vinflasker som finnes i ulike varianter. Først og fremst er det praktiske årsaker til dette, som for eksempel hvor mange man blir rundt middagsbordet, eller om man skal på piknik for to. Mange vinentusiaster sverger til at magnumflaskene (1,5 liter) er de mest lagringsdyktige, men er det ønskelig å ha større flasker for festlige behov så kan du være sikker på

Wine Cup Veneto Rosé

at det finnes en for det også. Uansett, så vil jeg nå fokusere kun på de mindre variantene, siden det er ytterst få studenter som har råd til noe over normalstørrelsen (0,75l). Så før vi lar fordommene komme oss i forkjøpet, så sjekker vi ut de små vinene på hva de egentlig har å by på.

Barone Montalto Collezione di Famiglia Nero d’Avola 2015

Fra produsenten DeAngeli i Veneto-distriktet i Italia får du vin på en litt avslappet men likevel en småstilig måte. Mon tro om den er piknik-vennlig? Pris: 39,80 kroner. Druer: Merlot og Cabernet Sauvignon. Volum: 187 ml. Farge & lukt: Litt dyp oransje med svake rødtoner. Lukter litt kosmetisk og minner meg litt om ananasbrus. Smak: Ganske intetsigende på smak ellers noe som hinter til parfyme. Sval og myk. Konklusjon: Ok, så denne var jo enkel og grei å ta med seg, men ikke noe merkbart godt. Det går jo an å drikke den, sats på veldig interessante samtaler med noen når du drikker denne for den er helt ok. Lokket var lett å åpne hvis du har hatt trening med yoghurt-bokser. Karakter: E

Smis | 36

Når man først er innom Italia så kan vi like godt sippe i oss litt rødt. Barone Montalto byr jo på nettopp det fra Sicilia. For Siciliansk vin er fortsatt inne for tiden med sine spennende nye stiler for den røde vinverdenen og spesielt med fokus på druen Nero d’Avola. Pris: 84,90 kroner. Druer: Nero d’Avola 100 prosent Volum: 375 ml. Farge & lukt: Litt mørk rødfarge. Lukter litt røyk. Smak: Kokte mørke bær. Litt sødme. Tynn kropp og kort ettersmak. Konklusjon: Ganske så enkel. Spennende vri på Sicilianske Nero d’Avola-druene. Men de innfridde til noen nye høydepunkter og leverte middelmådig. Litt beskjeden på lukt og smak. Sødmen var markant og savnet noe til å balansere opp det med. Karakter: D

Øl Aleksander Egeli

En eksotisk svenske og en mørk spanjol Mens Lervig Aktiebryggeri i Hillevåg sliter med å få ferskølet sitt inn på Vinmonopolet, har to utlendinger inntatt det norske markedet. Til tross for at Anders Kleinstrup i Lervig mener Norge er et øl-uland, hindrer det ikke Gotlands Bryggeri og Cervesa de Montseny å etablere seg i Norge. Det går nesten ikke an å presentere et øl fra Gotlands Bryggeri, uten å nevne bryggeriets historie. Det hele startet med at Johan Spendrup fikk en telefon fra faren, Jens. Han ville bygge et bryggeri i Gotland, og ønsket at sønnen skulle forlate jobben i Norge, og bli

Shogun Bulldog JIPA Gotlands bryggeri bidrar med nok en kandidat til utvikling av den populære øltypen IPA. Japansk humle er godt balansert med hint av kokos, anis og blomst. Klart og gyllent øl med skum som varer. Ørlite sødmefull med moderat bitter ettersmak gjør at ølet faller godt i smak. Alt i alt et godt øl som er et solid alternativ til IPA.

bryggerisjef ved det nye bryggeriet. Johan var ikke vanskelig å overtale, og under et år senere hadde bryggeriet lansert sitt første øl. Bryggeriet ble ikke bare et av Sveriges første mikrobryggeri, men introduserte også Sveriges første ferskøl. Cervesa de Montseny ligger ved en fjellkjede nord for Barcelona. Bryggeriet har bare produsert øl siden 2007, men det er først de siste årene produksjonen har tatt seg opp. De har lansert flere øl som kjennetegnes med høyt alkoholinnhold. Mala Vida, som vi skal se nærmere på, er intet unntak.

Mala Vida

Passer godt til lyst kjøtt eller fisk. Det svenske mikrobryggeriet vil uten tvil komme med flere innslag i vareutvalget til vinmonopolet i fremtiden.

Kildevann fra Montseny-fjellene i Catalonia, og modning på brukte brandyfat, gjør at Mala Vida skiller seg ut fra de fleste øl. Umiddelbart kan derimot ølet minne om en vanlig imperial stout, uten å skille seg særlige ut. Kombinasjonen av brandy, kaffe og tørket frukt faller derimot ikke helt i smak. Ølet har en styrke på hele 11 prosent, som tydelig preger ettersmaken. Selv om ølet trolig hadde blitt bedre over tid, er det ikke verdt å okkupere skapplassen. Mye tyder på Catalonia region også i fremtiden vil være kjent for Cava, og ikke håndtverk øl fra Montseny.

Produsent: Gotlands Bryggeri Farge: Gyllenbrunt Alkoholstyrke: 7.2 prosent Pris: Kr. 49,90 for 33 cl. Karakter: C

Produsent: Cervesa del Montseny Farge: Mørkt Alkoholstyrke: 11 prosent Pris: Kr. 74,90 for 33 cl. Karakter: D

Smis | 37

Social Cooking

Oppskrifter

Smøreost fra Frankrike

Smis | 38

Ingredienser:

Fremgangsetode:

100 g kremost, f.eks. Philadelphia 1 liten fedd hvitløk 1 liten sjalottløk Litt persille Litt gressløk 1 spiseskje olivenolje 1 teskje vineddik Salt og pepper

1. Finhakk urter, hvitløk og sjalottløk. 2. Bland med kremost, olje og eddik. Tilsett salt og pepper. Sett til side. TIPS: Server med bakt potet eller røkelaks, eller med smør på ristet brød

Quiche fra Tyskland Ingredienser:

Fremgangsmetode:

120 g smør fra kjøleskapet 200 g hvetemel 1 ts salt 3 ss vann Et kålhode på ca. 400 g 1 ss smør 1 ss olje Salt og pepper 2 egg 1 kopp kremost (helst fersk geitost) 200 g rømme 100 g revet ost Revet muskat

1. Bland smør (i små biter), mel og salt godt sammen i en bolle. Tilsett vann og bland til du får en glatt og jevn deig. Legg i kjøleskapet i minst en halvtime. Dekk paiformen med bakepapir og fordel deigen jevnt i bunnen og på sidene. 2. Skjær kålen i fire biter, fjern stilken og skjær bladene i korte, tynne skiver. Fukt kålskivene med olje og smør til de blir myke. Ha på krydder. 3. Bland egg, kremost, rømme og revet ost grundig til en jevn masse. Ha kål og ost-/eggemasse i paiformen og stek i ovnen i minst en time på ca. 200 grader. Tips: Ha gjerne i litt skinke.

Røsti-poteter fra Sveits Ingredienser:

Fremgangsmåte:

4 store poteter 2 spiseskjeer olivenolje Frisk basilikum eller persille En klype salt 1 egg Revet ost Timian eller andre tørkede urter

1. Skrell og riv potetene. Ha massen i et kjøkkenhåndkle og klem ut vannet. 2. Tilsett olivenolje, persille og salt. Bland dette sammen. Ha i egg, urter og revet ost. 3. Legg blandingen på et stekebrett og form til en pannekake. Forvarm ovnen til ca. 190 grader og stek i 30–40 minutter (avhengig av tykkelsen på pannekaken).

Smis | 39

Basic and effective exercises Idris Aura Personlig trener

Spring season is fast approaching, and it’s now an ideal moment to reflect on what areas your fitness and wellbeing needs some spring cleaning. It’s also time to review all your new year’s resolutions and see how you are doing. I’m sure we all could use that. So, how do you get this fitness agenda going? You don’t need to work out like that guy in the gym for better results. Everyone is different, and requires dif-

Smis | 40

ferent approaches to achieve the same result. Sticking to basic and less fancy exercise routine always delivers. If you are going to attain good strength levels, proper muscle stability and endurance, then you must apply a structured approach towards your training. Your fitness program must change too, include compound movements and start tracking your own progress. When we hear about deadlifts, squats, lunges, push up’s and pull up’s, they don’t sound so fancy and it’s even tempting enough to consider doing it. These basic exercises have deeper roots than you might think, and have different variations. It’s vital to consider this based on your fitness level and ability, but whether you agree or not, these are the main exercises to put into a strength workout, if you are to deliver some serious results by the end of the day.

Deadlifts This movement will enhance your body, in many ways. Not just lower back muscles. 1. Strengthen Trapezius muscle 2.Works on your posture 3. Strengthen hamstring muscle 4.Strengthen hands grip Squats Any squat movement, whether performed using free weights, dumbbell or another special equipment, the primary focus remains the thighs, and otherwise many more benefits follow. 1.Hips mobility 2.Strengthen calf muscles 3.Core muscles activation 4.Glute activation The amount of time and energy spent on low impact exercises can as well be used in demanding, but productive routines. Having said so, if you put more efforts to understand how much and what you are eating and drinking, then attaining good form and accelerating progress becomes a reality. There is no way you can have many drinks over the weekend, pass out, nurse a hangover on Sunday and turn up at the gym on Monday with good results. The equation does not work that way at all. The only way to get there is good food, sufficient sleep and exercise. Foto: Jonas Andersson

Smis | 41

Spør en SiS-psykolog Spørsmål:

Spørsmål:

Jeg har lenge hatt et behov for å snakke med en psykolog, men jeg klarer ikke helt sette ord på konkrete ting eller problemer. Jeg syns det er vanskelig å se for meg hvor jeg skulle begynt og har en tendens til å konkludere med at kanskje det ikke var så viktig eller farlig og at jeg ikke vil kaste bort tiden til psykologen. Derfor lurer jeg på hvordan en time hos psykolog starter - må man ha gjort seg tanker om hva man skal si? Stiller psykologen de nødvendige spørsmålene for å kunne hjelpe meg? - Jente 27

Jeg bor i kollektiv, og blir skikkelig frustrert på de jeg bor sammen med på daglig basis. De rydder aldri opp etter seg og det er alltid møkkete på kjøkkenet, noe som fører til at jeg må vaske og rydde etter de tre andre. Jeg har ikke lyst til å være den «kjipe» som maser om rydding hele tiden, men jeg er drittlei nå. Jeg prøver å si ifra på en hyggelig måte, men det hjelper ikke. Har dere noen tips til hvordan jeg kan si det på en ordentlig måte, eller noen råd om hva jeg kan gjøre? - Student, 21

Svar:

Første time hos psykolog starter med at du får informasjon om tilbudet vårt, og du blir spurt om hva du ønsker å jobbe med i terapi. Du og psykologen ser på det i fellesskap, og det er ofte uklart hva man søker hjelp for, du har kanskje bare en følelse av at noe ikke er greit. Starten vil derfor handle om å finne et felles mål for behandlingen, slik at dette blir klarere for begge parter. Selv om det er nytt for deg å snakke med psykolog, er dette en situasjon vi er vant til. Vi stiller spørsmål om alt fra hvordan du har det nå, til bakgrunnen din, om nettverket ditt, studier/jobb og din fysiske helse, for å nevne noe. Mange er redd for å gi oss en uryddig historie, men sammen samler vi trådene, slik at vi kommer fram til et felles bilde av deg og din situasjon. Selv når noen har helt konkrete problemstillinger de ønsker hjelp til, f.eks. edderkoppfobi eller motivasjonsvansker, vil vi som psykologer stille spørsmål for å få et godt utgangspunkt for å kunne hjelpe best mulig. Du trenger ikke å være redd for å kaste bort tiden vår. Du kjenner et behov for å snakke med psykolog, og det er viktig å ta på alvor. Vi gjør sammen en vurdering av når du ikke lenger skal komme hit. Noen slutter fordi de føler de er «i mål», mens andre fortsetter i behandling et annet sted.

Svar:

Det er flere studenter som kan finne det tyngende dersom man ikke føler man trives på hybelen. Kanskje ikke fordi det er for rotete, men fordi man ikke blir tatt på alvor, eller at man får en rolle som «den kjipe». Spesielt når en føler en gir mye for å få det til å fungere. Folk har ulike preferanser for ryddighet, og er også forskjellige i hvordan de kommuniserer sin misnøye. Budskapet ditt har kanskje ikke kommet tydelig nok frem? Kanskje de andre ikke synes rot er plagsomt? Det er vanskelig å være konkret med hvordan du løser det, men et alternativ kan være å sjekke om de andre er villig til å samle seg om en liste hvor arbeidet/ansvaret er fordelt over uker/dager. Aller viktigst blir det å ta ditt eget ubehag på alvor. Det er opp til deg hvor mye krefter du skal bruke på å utholde de kjedsomme kjøkken-rutinene eller sårbarheten man kjenner på når man ber andre om å hjelpe. I ytterste konsekvens kan det være et krevende, men behagelig alternativ å flytte.

Har du et spørsmål til SiS-psykologene? Send ditt spørsmål til smis@smis.no. Det vil være helt anonymt.

Smis | 42

Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

«Au, følelsene mine!» Tekst: Ole Jacob Riise

De siste par månedene har krenkelseskultur vært et hett tema, spesielt blant unge. Mitt største problem med bevegelsen? Den dreper komedie og moro. I en komfortabel, sosial setting fyrer jeg ofte av en grov vits her og der. Den går ofte på bekostning av andre og det er ingen som får fripass fra komedie i min bok. En sen kveld på et utested fortalte jeg en slik grov vits. Folk i gruppen lo, bortsett fra en jente som så lumsk på meg etterpå. «Det der synes ikke jeg var greit. Mener du virkelig det du nettopp sa?», spurte hun med forakt. Jeg nølte et par sekunder. «Kødder du med meg nå?», tenkte jeg. Selvfølgelig mente jeg det ikke, det var bare en vits. Problemet er at den eneste måten jeg kan respondere til slike tilbakestående uttalelser, er med sarkasme. «Ja, selvsagt mente jeg det! Hvert eneste ord», svarte jeg med en seriøs mine, som sekunder senere brøt ut i et smil. Jeg må innrømme at det var artig å se henne prøve å plukke opp kjeven hennes fra gulvet. Sarkasmen plukket hun dessverre ikke opp på. Hun ble krenket. Ring politiet. Den verste formen dette krenkelses-fenomenet tar, er når noen blir krenket på andres vegne. Dette tråkker meg virkelig på puppene. Det er noe av det mest meningsløse jeg vet om, og det vil jeg beskrive som en øvelse i «mental onani». Det føles godt for personen som påtar seg byrden av andres krenkelse i fem minutter. De som gjør dette ofte, må være helt utslitt når de legger seg

om kvelden! Se for deg det, å gå rundt og konstant tenke på hva som fornærmer alle andre. Jeg tenker at det raskt vil oppstå konflikter om hva som skal prioriteres høyest på krenkelsesskalaen også. Kort oppsummert, et evigvarende mentalt runk. Jeg var på en sammenkomst med noen nære venner. En venninne av meg – la oss kalle henne Elin - hadde kvelden før fått med seg mannlig følge hjem, noe jeg og andre så muligheten til å kommentere med litt humor. Vi begynte å vitse litt frem og tilbake som en gjør etter et par enheter. Midt i samtalen utbrøt en kompis av meg «Nei, dette er ikke kult, dere! Et hook-up gjør henne ikke til tøs». Ridderen i skinnende krenkelsesbeskyttende rustning ankom plutselig festen. Jeg skulle til å svare kompisen min, at han var den største tøsen i sofaen, men Elin kom meg i forkjøpet: «Siden når snakker du for meg? Jeg hadde ikke problemer med de vitsene, og jeg trenger ikke at du har det for meg». I det øyeblikket følte han at Elin hadde stormet inn på rommet hans, mens han foretok seg en omgang med mental selvkjærlighet. Tro meg, jeg forstår ønsket om å gi en stemme til de i samfunnet som ikke har en. Å ta knekken på komedie gjør ikke dette lettere, det gjør det verre. Latter og komedie er til for å hjelpe oss med å sosialisere. Kanskje enda viktigere, for at vi skal kunne le av de forferdelige tingene i verden, i stedet for å bare bekymre oss om dem hele tiden. Slutt å ta ting så seriøst, voks opp og le med oss andre mens du enda kan.

Smis | 43

Gjør det selv 1

Nyttig og unyttig i studietiden Hverdagen som student kan til tider være litt vanskelig. Da kan det være greit med noen få tilfeldige tips og triks for å gjøre det hele litt enklere. Sliter du med motivasjon til å lese pensumbøkene? Har du lånt bort noe til en medstudent, men husker ikke hvem? Sliter du med å kutte løk uten at øynene svir? Ønsker du å imponere litt ekstra når du holder foredrag? Da leser du riktig spalte.

1. Har du kjøpt smågodt, men hadde ikke råd til så mye? Kutt det opp i to, så får du plutselig dobbelt så mye godteri. (Det varer i hvertfall dobbelt så lenge.)

Smis | 44

2. Bruk sjokolade eller noe annet godt som belønning når du leser pensum. Plasser det mellom sidene, så får du en belønning hver gang du når en ny milepæl.

6. Dersom du skal holde foredrag i klas-

3. Surr litt plast rundt enden på bananen,

Foto: Lene Borchgrevink

sen, så be en medelev om å stille deg et forhåndsvalgt spørsmål. Dermed kan du forberede svaret og imponere foreleserne.

for da holder den seg god enda lengre.

4. Dersom du ønsker å unngå å gråte av å kutte løk, gjelder det faktisk bare å skylle løken i vann før du kutter. 5. Ta bilde av en venn som låner noe av deg, så glemmer du verken hvem som låner eller hva som blir lånt bort.

Lisa Ravna Rørmoen

Lyst til å prøve deg som journalist eller fotograf? Skriv eller ta bilder for SmiS! Meld deg inn i Facebook-gruppa vår “Smis saker til nett avis og tv”eller ta kontakt på epost: smis@smis.com

SmisAnnonse | 45

Quiz Dyr

Musikk

1. Hvorfor ser vi aldri baby-duer?

1. Hva heter debutalbumet til Highasakite?

2. Hva er verdens giftigste landdyr?

2. I hvilket år døde Kurt Cobain?

3. Kan alle hester tølte?

3. Kan du nevne to medlemmer av The Beatles?

4. Hva heter verdens største fisk?

4. Hvilken plass kom Astris S på i Idol 2013?

5. Hvor mange uker må en kattunge være før den

5. Hva heter Thomas Dybdahls nye album?

kan adopteres bort? 6. Hvor lenge maler en katt i snitt i løpet av sitt liv?

7. Når skal Justin Bieber holde sin kommende

7. Hvilken fugl kan fly baklengs?

konsert i Stavanger?

8. Hvor mage mark kan et nebbdyr lagre i

8 . Hvem ga ut albumet stadium arcadium i 2006?

kinnposene sine? 9. Hvor mange liter melk drikker en baby-gråhval hver dag? 10. Hvor mange timer sover en elefant om dagen?

Smis | 46

6. Hvem synger sangen ”shake it off”?

9. Hvilket år var Marcus og Martinus med i MGP Jr? 10. Hvilken norsk rapper duo holdt premieren av sin musikkvideo på bloggen til Sophie Elise

Alkohol 1. Hvilken drink får du hvis du blander vodka, cointreau, limesaft og tranebærjuice?

Premie-quiz 1. Hva er forskjellen på en psykisk lidelse og en psykisk plage?

2. Hvilke fire hovedingrediensen er det vanligvis i øl? 3. Hva er sterkvin?

2. Hvorfor ønsker ikke UiSIs håndballherrer å rykke opp?

4. I øl-sammenheng, hva er EBC? 5. Fra hvilket land kommer vinregionen Rioja?

3. I hvilken organisasjon er Jørgen Lorentzen daglig leder?

6. Hvor mange prosent av verdens befolkning er fulle til en hver tid? 7. Hvilken øyefarge har mennesker med høyere alkoholtoleranse? 8. Hva heter fobien for et tomt glass? 9. Hvor er det ulovlig å gi alkohol til en elg? 10. Hvor mange promille alkohol forbrenner kroppen gjennomsnittlig i timen?

Send inn svarene til kultur@smis.no og vær med i trekningen av to konsertbilletter! Frist 15. mai

Smis | 47

Fasit pĂĽ side 50

Smis | 48

Smis | 49

LĂ¸sninger for kyssord og soduko

Smis | 50

FASIT QUIZ:

Bidragsliste:

Dyr

Journalister:

1. Dueungene ligger i reiret til de er nesten like store som foreldrene, og da er de fire-fem uker gamle. 2. Pilgift-frosk. 3. Nei, det er mest islandshester som kan det (tølt er en mellomting mellom trav og galopp) 4. Hvalhai. 5. 12 uker. 6. 10.950 timer 7. Kolibri 8. 600 mark 9.1.000 liter 10. 2 timer

Musikk

1. All That Floats Will Rain. 2. 1994. 3. Ringo Starr, John Lennon, George Harrison, Pete Best, Stuart Sutcliffe, Paul McCartney. 4. Hun kom på femteplass. 5. The Great Plains 6. Taylor Swift 7. 7. Juni 2017 8. Red hot Chili peppers 9. 2012 10. Karpe diem

Alkohol

1. Cosmopolitan. 2. Vann, malt, humle og gjær. 3. Sterkvin er vin som har en alkoholprosent over det som kan oppnås ved vanlig gjæring (maks 13-14 prosent) 4. Det er en skala på fargetonen til ølet. 5. Spania 6. 0,7 prosent eller 51 millioner mennesker 7. Blå 8. Cenosillicaphobia 9. Alaska 10. 0,12 - 0,18 promille

Kjetil Broms Marit Worpvik Rafael Montamayor Idris Aura Lisa Ravna Rørmoen Ole Jackob Strønen Riise Christian O.G Svenningsen Matilde Myrvoll Mikalsen Nitharsan Suntharamoorty Raïssa N. Lomboto Elise Gundersen Andres Haugen Vikhagen William Bakke Engvig Aleksander Egeli Pernille Filippa Pettersen Ine Espevik Larsen Julie Johansen Tamara Kuklina Lene Borchgrevink Pernille Sivesind Thomsen

Fotografer:

Christer Ulseth Kjetil Broms Rebecca Lind Marit Worpvik Social Cooking Lene Borchgrevink Pål Ruben Hovind Ine Espevik Larsen Jonas Andersson

Smis | 51

Annonse Smis | 52