SmiS 4 - 2018

Page 1

Studentmediene i Stavanger • Utgave 4 2018

Fargegata -før fargene Ingvill Bjorland bodde i fargegata før og etter fargene. Les hennes historie! SIDE 6-11

Bli kjent med StOr-lederen

Cathrine Johanne Sønvisen var elevrådsleder på barneskolen. Nå er hun sjef i StOr. SIDE 32-35

Er sex urealistisk på film? Les hva vår sexspaltists mening om dette. SIDE 16-19


Annonse

Breiavatnet > UiS

Pensum 18 min

20 min

Bomring på et stramt studentbudsjett? 1. oktober tas de nye bomringene i bruk. Finn det beste alternativet til bilen med Kolumbus og Google Maps! Visste du at alle bussrutene til Kolumbus ligger inne i Google Maps? Dermed er det superlett å finne ut hvilken rute du skal velge til lesesalen. Dessuten ser du hvor lang tid det vil ta med sykkel eller til fots.

04 05 | 06 | 12 | 16 | 20 | 24 | 26 | 30 | 32 | 36 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 44 | 45 | 46 | 48 | 49 | 50 | |

Leder Kommentaren Livet i Fargegata før og etter fargene Julen uten pappa Kunsten å gjøre noe skikkelig SmiS’ store juleøltest Noen å feire jul med Glemte kriser Campus’ beste dass Studentportrettet SIS-Psykolgene om vinterdepresjon Musikkspalte Filmspalte Sex Kåseri Fitness Social cooking Cocktail Quiz Kryssord Sudoku og tegneserier Fasit på kryssord og quiz

kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER ansvarlig redaktør Ole Jacob Strønen Riise smis@smis.no redaktør Lisa Ravna Rørmoen kultur@smis.no Nettredaktør Kjetil Broms nett@smis.no Annonse & økonomiansvarlig Seline Håland Strømdal annonse@smis.no grafisk utforming Lene Borchgrevink DISTRIBUTØR Solveig Heldal Risholt forsidefotograf Olav Johan Bjånes ILLUSTRATØRER Rasmus Husebø Lone Nyløkken trykkeri Gunnarshaug trykkeri

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Magasinet utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Studenter halv pris Det betyr 360 kr for et månedskort. For studenter under 23 år anbefaler vi Ungdomsbillett til 299 kr pr. mnd. Les mer på kolumbus.no

Smis | 3


Kommentaren

Engasjertmiljøet trenger hjelp! En hilsen fra redaktør Da denne lederen ble skrevet hadde studentvalget 2018 ved UiS nettopp startet. Vi i SmiS gjorde en uformell undersøkelse og oppdaget at svært få faktisk visste at noe slikt eksisterer. Det var ikke det at studentene ikke var interesserte - de hadde ikke hørt om valget engang. Det gjaldt for både nye og gamle studenter. Jeg er nysgjerrig på om dette er fordi de har null interesse for studentdemokratiet og dermed lukker ørene for alt som har med valget å gjøre, eller om det er for lite informasjon om det? Jeg har forståelse for at ikke alle er politisk interessert, og at ikke alle ønsker å delta i debatt. Men jeg har lite forståelse for at studenter ikke ønsker å påvirke og forbedre sin egen studiehverdag. Det er faktisk mulig å gjøre noe. Når så få faktisk stemmer, betyr hver stemme ganske mye. I fjor stilte fem lister til valg. I år måtte fristen for innlevering av valgprogram utsettes fordi for få hadde meldt seg på listene, og ved det endelige valget var det fortsatt bare fire lister som stilte. Det er tydeligvis ikke nok engasjement rundt det å være studentpolitiker heller. Jeg har mer forståelse for akkurat det, ettersom det tar mer av tiden din å stille til valg enn å avgi en enkel stemme. Men med rundt 12 000 studenter er det fælt at det er vanskelig å få nok til å engasjere seg. Nå kan jeg bare snakke for UiS, men engasjertmiljøet generelt begynner å bli litt tynt her. Det er sikkert flere årsaker til at studenter ikke bryr seg om studentpolitikken. Kanskje tenker du at du kun er her en kort periode, det nytter ikke. Kanskje tenker du at politikk er dritkjedelig, punk-

Smis | 4

Foto: Olav Johan Bjånes

tum. Men tenk at mye av det positive med din studiehverdag er mulig fordi noen gjorde det mulig, og på samme måte kan du gjøre andre muligheter mulig for andre. Klisjé som det er, det er sant. Jeg har vært på nok studentparlamentsmøter til å se at det faktisk nytter å engasjere seg. Der fremmer listerepresentantene tiltak som for eksempel skal bedre studenters psykiske helse, og de jobber generelt for en bedre hverdag for studentene. Noen mer aktivt enn andre. Noen er der kanskje mest for gratis mat. Jeg støtter begge. Uansett synes jeg du burde gi de engasjerte en liten klapp på skulderen, som kjemper for saker du selv ikke gidder eller har tid til. Studentvalget er allerede over når denne lederen er ute, men jeg har en liten oppfordring på tross av det. Engasjer deg. Det er det beste du kan gjøre, utenom å studere. Det vil gagne deg sosialt og forhåpentligvis også karrieremessig. Det gjelder ikke bare i studentdemokratiet, selv om jeg mener det er viktig. Du har linjeforeninger og studentforeninger av mange slag som trenger både engasjerte medlemmer og ledere for å fungere. Også flere lederverv trenger dyktige og egnede kandidater som klarer å unngå nye rekorder vi ikke har råd til. For å holde nivået høyt og skjerpet, blant lister, ledere og foreninger, trenger vi konkurranse. Vi trenger rett og slett flere engasjerte studenter. Vi trenger hjelp. redaktør Lisa Ravna Rørmoen

Mer gjeld? Nei takk Har de som sitter i regjering aldri vært student før? Har de aldri kjent på det å være usikker på hva man skal studere, funnet ut at en grad ikke passet allikevel eller tatt et årsstudium? Og dersom de har begynt på et studie, har de aldri fått manglende faglig tilrettelegging eller endret ambisjoner som gjør at de endrer studie, eller ikke fullfører på normert tid? I tillegg kan en spørre: hvor mange av de som sitter i regjering betaler fortsatt ned på studiegjelden sin? Du har sikkert fått med deg regjeringens forslag om stipendkutt eller oppropet som nå er i gang. Studenter får i dag omgjort inntil 40% av studielånet til stipend etterhvert som de avlegger studiepoeng.

virke studenter som bytter studie underveis, tar årsstudium eller enkeltemner i tillegg til graden sin. Studenter som er usikre eller faller fra, vil bli straffet økonomisk med høyere gjeld. Som studentleder sjokkerer det meg at regjeringen kan komme med et slikt forslag. Studenter er allerede en sårbar gruppe fra før av og kan ha en motsatt effekt av hva regjeringen ønsker å oppnå. Det skal være rom for å feile og hvis regjeringen vil fortsette å omtale seg som studentvennlig, anbefaler jeg å høre på studentene, å forkaste forslaget! Vi er ikke perfekte.

Dette kommer ikke til å være praksisen dersom regjeringen får gjennom sitt forslag. Regjeringen foreslår nemlig å kutte dette til 25%, mens de resterende 15% kun gis ved avlagt grad og da kun for studiepoeng som inngår i graden.

Et klart nei til stipendkutt!

Dersom dette forslaget blir stemt igjennom, vil det på-

Cathrine J. Sønvisen

Leder av StOr,

Smis | 5


Livet i Fargegata før og etter fargene I 2004 ble Øvre Holmegate i Stavanger drastisk forandret. Så å si over natten gikk gaten fra å være en bortgjemt, stille og hvitmalt gate til å bli den mest fargerike i hele Stavanger. Rett før fargene kom til Fargegata, flyttet Ingvill Bjorland inn. Og det forandret livet hennes. Tekst: Ole Jacob Strønen Riise • Foto: Kjetil Broms

- Min historie i Fargegata begynte først med at jeg leide der, mens jeg jobbet for TV-Vest. Så var det noen av gutta på jobb da, som tok en intervention med meg og sa “Du kan ikke være en tulling og kaste bort pengene dine på å leie. Du må bli voksen og kjøpe deg bolig». Kolleger fikk Bjorland til å se etter bolig og ga henne råd. Et kriterium hun hadde, var at hun skulle bo sentrumsnært. Etter kort prosess flyttet hun inn i Øvre Holmegate. - Jeg synes det var helt greit. Da var jo dette en helt hvit, liten gate. Det var Fargegata før det ble Fargegata, om du skjønner. Det var bare en bortgjemt, glemt og kjedelig gate. Et halvt år senere var gaten knapt gjenkjennelig.

gaten få mer oppmerksomhet i byen», tenkte Kjørsvik. Jo mer han tenkte på det, dess smartere hørtes det ut. Det var jo bare maling, og det var reversibelt. Så lenge fargen var sterk nok, ville gaten tiltrekke seg både siddiser og turister.

«Jeg synes det var helt greit. Da var jo dette en helt hvit, liten gate. Det var Fargegata før det ble Fargegata, om du skjønner. Det var bare en bortgjemt, glemt og kjedelig gate»

Tross en god idé, viste det seg at det ville ta hele fem år før Kjørsviks drøm ble en virkelighet. - Vi måtte diskutere idéen med byantikvaren og politikere i 2000. Den største utfordringen var kanskje at det var 14 gårdseiere i Øvre Holmegate som måtte overbevises om at dette var en god idé, forteller Kjørsvik.

Han samlet alle gårdseierne til et møte. Der fokuserte han ikke på fargevalget, men Ingvill Bjorland Historien om Fargegata – fra heller på ringvirkningene malingen ville ha på gaten. Fargegatas borgemester I 1998 kom en bergenser, Tom Ur Kjørs- Etter møtet fikk jeg med meg ni vik, til Stavanger. Han åpnet frisørsalongen gårdeiere i Øvre Holmegate. Det var et Bobs Stylister i Øvre Holmegate. Han mente det var en bakgate flertall og vi gikk for beslutningen om å male gaten. – et sted siddiser sjeldent ville beveget seg til vanlig. Han var fasinert over hvor stille gaten var, til tross for hvor sentralt den Byantikvaren var i utgangspunktet positiv til endringen, men lå. skeptisk til fargevalget. Etter Kjørsvik fikk tillatelse til å male gaten var neste utfordring fargevalget for husene i gaten. Han En fin solskinnsdag rundt tusenårsskiftet kom idéen som lyn fra fikk spørsmål som «Hvordan skal du, som er frisør, velge fargeåpen himmel: «Om vi maler gaten i crazy farger, kan kanskje paletten i hele gaten?».

Smis | 6


Fargegata er et sted hun bare kan sitte alene på kafé og se på folk. Vanligvis er det alltids noen bekjente som går forbi, stopper, og holder henne med selskap til kaffen. - Året rundt er det noe som skjer i gaten, men sommeren er nok det mest spesielle. Når turistene kommer. De er så fasinert over at folk som meg faktisk bor her i gaten og kommer ut av døren. Bjorland mener det er noe helt spesielt og annerledes med Fargegata. Inntrykket hun har er at Fargegata tiltrekker seg

Han kontaktet derfor bildekunstneren i Stavanger Craig Flannigan. Han kom med forslag om det han kalte en «logisk rytme» i fargebruken på husene. Etter et samarbeid om fargepaletten mellom Flannigan og Kjørsvik, leverte de til slutt et forslag til byantikvaren. Godkjenningen kom i 2004. Da fargen kom til Fargegata Rett etter Bjorland flyttet inn i Øvre Holmegate fikk hun vite gjennom naboer at gaten snart skulle gjennomgå store forandringer. - Da jeg fikk høre at hele gaten skulle males tenkte jeg bare «Yes, dette er jo dødsbra!».

spesielle typer mennesker. - Kreative mennesker, studenter, BI-folk, og unnskyld meg, men mer intellektuelle folk enn andre steder i byen. Jeg bare synser akkurat nå, men jeg tror faktisk det, sier Bjorland. Trenger skyggelapper for å komme seg hjem Men hvordan er det å bo så nærme utelivets og kaféenes fristelser? Bjorland sier det kan være livsfarlig av og til, og ler. - Når du har nesten ti barer innen femti meter av leiligheten

delig og hvit ble fargerik og eksotisk. - Det ble opprinnelig laget en fargepalett som husene skulle holde seg til, men den gikk vi fort vekk fra. Folk klarte ikke å holde seg tilbake da vi først begynte å male. Det har rett og slett vært et eventyr, sier Bjorland.

«Du kjenner alle i gaten og alle naboene dine»

Hvordan er det er å bo i Fargegata?

Ifølge Bjorland, er det av og til som å leve i en film. Spesielt de dagene det er fint vær, det spilles musikk på utestedene, og Ingvill Bjorland folkelivet yrer. Hun oppsummerer gaten som musikk, folk og farger på disse gode dagene. - Du kjenner alle i gaten og alle naboene dine. Når du har bodd her så lenge som meg, begynner du å kjenne de faste Det tok ikke lang tid før gaten som tidligere hadde vært kje- gjestene også. Dette er rett og slett min hage, sier hun.

Smis | 8

Smis | 9


din, er det vanskelig å la være. Det er utesteder og kaféer overalt, og jeg har bare en vei jeg kan gå for å komme meg hjem – forbi alle stedene i Fargegata. Man må nesten ha skyggelapper på vei hjem. - Før utestedene kom sa jeg at jeg kom til å bli alkis av å bo her, sier Bjorland. - Jeg har alltid vært en odde Siden Fargegata transformerte i 2004 har det oppstått et miljø i gaten som består av beboere, bedrifter og arbeidere. Og der føler Bjorland at hun virkelig passer inn og hører hjemme. - Det var råflaks at jeg bosatte meg her rett før Fargegata ble til Fargegata. Jeg har alltid vært litt odde og Fargegata kunne ikke vært mer rett og perfekt for meg. Hun tror Fargegata har påvirket livet til dem som bor der, gjennom bekjentskap og atmosfæren. Alt sammen på grunn av fargene. Tok inspirasjon fra gaten Det er ikke bare gatens eksteriør som er fargerikt. Bjorlands kåk er innredet i samme stil. Hun forklarer at hun antakeligvis har blitt påvirket av Fargegata, men at hun alltid har hatt rar stil med mye fargebruk. - Leiligheten min er også full av Lego nå. Jeg bygger så mye Lego, og elsker det! Noen hekler, andre syr, og noen spiller fotball. Jeg bygger Lego.

Smis | 10

Hun forklarer at hun knapt kan ha besøk her om dagen fordi byggene hennes tar så mye plass. Vanligvis demonterer hun dem og selger settet videre, men grunnet mangel på tid, står byggene nå på utstilling i hele leiligheten. Alle burde ha en DJ utenfor døren I en ellers hektisk hverdag har ikke Bjorland alltid tid til å delta på arrangementene i gaten. Men når hun har det, nyter hun stemningen Fargegata bringer. Gladmat-festivalen i Stavanger er ifølge henne spesielt minneverdig på grunn av folkelivet. - Jeg synes egentlig alle burde oppleve å ha en DJ som spiller rett utenfor døren sin når man kommer hjem fra jobb, oppfulgt av et jubelbrøl fra folkemengden utenfor huset sitt mens man spiser middag. - Det er kjempegøy å bo der under slike hendelser som akkurat det der. Det er flere grupperinger som utgjør det besøkende miljøet i Fargegata, ifølge Bjorland. Hun forklarer at på Bøker og Børst er det mest artister, kunstnere og journalister. På Cirkus er det flest BI-folk, og på Hanekam er det oftest «Straight-edge» folk med masse tatoveringer. - Men felles for alle disse gruppene, er at de alle er over gjennomsnittet gode folk, sier hun.

Smis | 11


Julen uten pappa 14. desember 2004 mistet 11 år gamle Alva Amalie Talsnes Eide faren. Selv om det har blitt lettere med årene kjenner hun fortsatt på savnet, spesielt i juletider. Tekst: Astri Sjursen • Foto Hege Steinmoen Ås

De bar posene med julegaver inn i huset. Den årlige førjulsturen til Danmark hadde vært så koselig frem til tanten fikk en telefonsamtale. Hun hadde oppført seg rart siden. Da hun spurte tanten, fikk hun ingen svar. Heller ikke øyekontakten ble gjengjeldt. Hun hadde hvert fall lagt vekk tanken om at hun selv hadde gjort noe galt. Tanten ba Alva leke i stuen. Hun satte seg på en stol og begynte å legge kabal. Plutselig kom moren inn. Hun skulle jo hente henne i morgen, hvorfor er hun her nå? Tankene raste gjennom hodet hennes. Det måtte ha noe med hvordan tanten hadde oppført seg. Hva er det verste som kan ha skjedd? Mamma er her jo, men hvor er pappa? - Er pappa død?

Begravelsen var rett før julaften. Han ble gravlagt på Sørlandet i familiegraven. Alva synes det både var riktig og fint. - Jeg tror nok at Sørlandet har blitt ekstra viktig for meg fordi det var så viktig for ham.

«Julaften var en veldig merkelig dag, alt var veldig trist» Alva Amalie Talsnes Eide

Det var som om morens ansikt sank helt sammen. Som om luften gikk ut av henne. Hun spurte hvordan hun visste det. Men Alva visste det ikke. Ikke i det hele tatt. Hun trodde ikke at det var det, hun ville bare være helt sikker på at det hvert fall ikke var det. Beina ga etter, hun falt mot bakken. Hun mistet all kontroll over følelsene og brast ut i gråt. Resten av dagen er svart. Forholdet Etter at foreldrene til Alva skilte lag, fortsatte de å være nære venner. De elsket hverandre og samarbeidet tett med å oppdra datteren. Forholdet til faren endret seg ikke, men alenetiden de tilbragte sammen styrket båndet deres. Faren var en typisk sørlending - avslappet og tok livet med ro. Han elsket naturen, og spesielt havet. Han hadde deltatt i VM i båtracing og bygget siden båter sammen med Alva. De spilte

Smis | 12

mye spill sammen, og kunne sitte i ti timer i strekk, uten at noen av dem følte en trang til å gjøre noe annet.

Julen Dødsfallet preget hele julen og alle de pårørende. Det ble lettere å fortrenge dødsfallet siden foreldrene ikke bodde sammen. Da føltes det bare ut som om det var ekstra lenge siden sist hun hadde sett faren sin. Men jo nærmere julaften kom, jo vanskeligere ble det å late som om alt var bra.

Julaften gikk som den pleide, men én person manglet, og sorgen hang over alle som et tungt slør. - Julaften var en veldig merkelig dag, alt var veldig trist. Da noen ville snakke om faren, eller minne han i en tale, distraherte hun seg selv. Aller helst kunne hun ønske at ingen snakket om det som hadde skjedd. Hun ville ikke bli påminnet at han var død. Hun ville bare late som om det ikke hadde skjedd. - Følte du at det var din rett å bestemme hvem som fikk uttrykke sin sorg og når? - Jeg har ikke tenkt på det, men det gir veldig mye mening. Jeg ville nok ha litt definisjonsretten, og når andre sa ting ville jeg bare fornekte alt som hadde skjedd. Fortrengselen Like etter julen begynte hun for alvor å fortrenge det som hadde skjedd. Dødsfallet fortrengte hun noen måneder, men følelsene rundt det klarte hun å skyve vekk. De triste, tunge tankene, som

Smis | 13


Annonse

lå bakerst i hodet klarte hun å fortrenge i 9 år.

– at han døde i julen. Det er alltid sårt.

Kroppen merket at ikke alt var bra. Sterke smerter i ryggen og stressknuter er noe hun fortsatt sliter med den dag i dag. Ønsket om å ha kontroll i en ukontrollert verden ble sterk.

- Hvordan reagerer folk når du forteller det? - Mange har nok aldri opplevd å miste noen og vet ikke hva de skal si. Når folk blir ukomfortabel, så babler jeg i vei. Kanskje forteller jeg for mye.

I kontrast til den avslappede faren som tok livet med ro, ble hun en «Flink pike» på skolen. Her hadde hun kontroll. Av og til tar hun seg i jobbe for hardt med skole og prøver å fortelle seg selv at det er ikke verdens undergang å slappe av litt i blant. Faren hadde lært moren å bli litt mindre «by-jente», å slappe litt mer av, nyte naturen og leve i nuet. Det er noe hun synes er veldig trist med at han er død. Hvem skal lære henne det? Kjenner det på kroppen Mellom juleforberedelser, eksamener og alt som skjer i helgene, går dagene i surr i desember. Likevel merker hun alltid at kroppen én dag hvert år kjennes tung, nærmest nedstemt, noe mangler, hun føler seg trist og merker et savn. - Så sjekker jeg datoen, og ser det er dødsdagen. Det sitter seg i kroppen.

Hun føler at mange enten endrer tema eller slutter å spørre når de får vite hvordan han døde. - Hva ønsker du at de ville sagt? - Jeg kunne ønske at folk stilte spørsmål. eller at de sier sånn «Oi, shit, så jævlig drit. Kan jeg spørre litt, eller synes du det er dumt?», også kan vi snakke litt om det, så er vi ferdig med det.

«Mange har nok aldri opplevd å miste noen og vet ikke hva de skal si. Når folk blir ukomfortabel, så babler jeg i vei. Kanskje forteller jeg for mye» Alva Amalie Talsnes Eide

Hun prøver å prosessere det. Men minnene kommer tilbake. Tanker som «hva om han hadde levd?», «Hvordan ville ting vært da?» flyr gjennom hodet hennes. Behovet for trøst og en å snakke med kommer alltid frem. Dagen etter er som alle andre dager, men det er noe med den ene dagen.

Savnet Hun merker stor forskjell på julen før- og etter faren døde. Hun pleide alltid å være halve julen hos faren, og de snakket alltid sammen hvis de ikke feiret jul i lag. Fortrengselen ble derfor alltid problematisk i høytiden. - Det var-, og det er, fortsatt tøft. Det er da jeg tenker på det

- Har tiden gjort det lettere å takle sorgen? - Ja, absolutt, både tiden og at jeg er blitt eldre. Det var vanskeligere å snakke om før da ble jeg emosjonell, nå klarer jeg å ta mer avstand fra de følelsene. Hun tror ikke hun er helt ferdig med å bearbeide sorgen, men hun ønsker å komme til et sted hvor det som nå er trist og vondt kan bli bra.

- At man ser tilbake igjen på minnene med glede? - Jeg ønsker å få et finere forhold til sorgen. Mitt problem var at jeg ikke hadde et forhold til min egen sorg, for jeg latet som om den ikke eksisterte. Hvis jeg kunne forsonet meg med sorgen, og vi hadde samarbeidet, kunne jeg fått et finere forhold til det. Jeg er på vei, men det tar faen meg lang tid! .

21. november / Stavanger Konserthus

Kaada

& Stavanger Symfoniorkester Opplev en av Norges mest kjente filmkomponist og musiker på scenen sammen med Stavanger Symfoniorkester. På scenen beskrives Kaada som kompromissløst bankende og sanselig plystrende. Multi-instrumentalisten har med seg en rekke forskjellige instrumenter, som trakteres i et enormt kreativt overskudd. Kaada er kjent for å lage stor emosjonell musikk for filmer, album og på sine konserter. Han har blant annet laget musikk til filmene Mongoland, Hawaii Oslo, O`Horten, 1001 gram, Alt om min far og Mannen som elsket Yngve, bare for å nevne noen.

Billetter på sso.no PÅ DENNE KONSERTEN ER DET, I TILLEGG TIL ORDINÆRE SETER, MULIGHET TIL Å SITTE I SAKKOSEKK ELLER KJØPE SEG ET HELT BORD (FOR ENTEN 2 ELLER 3 PERSONER).

Smis | 14

Smis | 15


Kunsten å gjøre ting skikkelig Står man i Stavanger sentrum, foran Sølvberget, og beveger seg nedover Søregata, kommer man etter hvert til byens skomaker. Hjemmet til et yrke som før var essensielt i samfunnet, og nå er – for det meste – glemt. Tekst: Jo Fridstrøm • Foto: Lizette Stølsvik Bertelsen

Går man inn i butikken, og ser seg til venstre side, ser man en bås, inngjerdet av murstein. Titter man over, får man øye på en håndverker. Kjetil Bertelsen er høy og kraftig, med store armer formet av mange år med håndverk. Han har mørkt kort hår, som det begynner skimtes grått i. På seg har han som regel en tskjorte, svarte bukser, og et godt brukt lærforkle. Han er en arbeidskar av det gamle slaget. Typen som liker å jobbe og liker å gjøre ting skikkelig. I 30 år har han jobbet som skomaker. Andre skomakere måtte legge ned, og med dette ble det bare mer jobb for Kjetil. Så mye at han ikke rakk å stoppe. Så mye, at når han ble tvunget til å ta sin første sykedag, etter over 20 år som skomaker, truet det å ende alt. Det skulle vise seg – isteden, endret det.

hvordan han skulle bli skomaker. Jobben var i den første tiden rolig, pågangen var ikke så stor.

Det skriker fra slipebenken inne i butikken. Kjetil er i gang med å pusse ned en såle. Han sliper litt, tar et par skritt tilbake, setter hendene på hoftene og tenker. Pussebenken er stor og rød, laget av solid stål. Det er den samme pussebenken han brukte da han først lærte seg hva det ville si å være skomaker.

Kjetil flyttet inn i et lokale ved inngangspartiet til Arkaden, et kjøpesenter i Stavanger sentrum. Jobben var hard de neste årene. Plassen var liten. Veggene ble raskt fylt av hyller, fulle av poser med bestillinger. Ettersom hyllene ble fulle, måtte også gulvet benyttes. Den lille avstanden mellom endeveggene i skomakeriet ble til en slags hinderløype.

Slik varte det til han ble flyttet til Stavanger sentrum. Det ble en stor forandring. Hver dag kom han inn tidlig, og hver dag gikk han hjem sent. Fort drev han Mister Minit alene. Så stengte flere av de andre skomakerne i byen og Kjetil fikk flere kunder. Etter hvert kjøpte han seg ut av Mister Minit, og startet selv.

«Kjetil var tiltaksløs som ung – ikke som nå – men han hadde lært at om han skulle gjøre noe så skulle han gjøre det skikkelig»

Det startet for 30 år siden. I en avisannonse søktes det etter en ung gutt som kunne jobbe. Ikke visste Kjetil hva denne jobben handlet om og ikke visste han om han ville ha jobb, men mor ville han skulle på intervju. Kjetil var tiltaksløs som ung – ikke som nå – men han hadde lært at om han skulle gjøre noe så skulle han gjøre det skikkelig. Dette gjaldt om han så ønsket jobb eller ikke. Intervjuet gikk bra, og jobben ble hans. Jobben var i Sandnes, Mister Minit var selskapet. Et skomakerfranchise som den gang hadde butikker over hele landet, men som i dag bare har noen få igjen. Det første halvåret lærte han

Smis | 16

Bak frontdisken, ved siden av pussebenken, oppå noen verktøy står en brødskive. Brunost på grovt brød. I bakgrunnen jobber en skomaker med en spikerpistol. På nesen, et par briller.

Kunder kom innom konstant hele dagen, all tid gikk til å ta dem imot, så det var ingen tid igjen til å gjøre jobben. Den måtte gjøres etterpå. I flere år jobbet han opptil 15 timers arbeidsdager og 80 timers arbeidsuker. Det tok på, ikke bare for ham, for han fikk etter hvert både kone og barn. Noen netter kom han ikke hjem. Sikkerhetsvakter kunne gå forbi det stengte skomakeriet om natten og finne en skikkelse på det harde gulvet, rullet opp i en sovepose, sko rundt hele seg. Til tider ble det uutholdelig. Flere ganger hadde konen Monica

Smis | 17


begge i full gang med å gjennomføre bestillinger. Sko kunne falle fra hyllene da de dunket i sidene av den lille plassen, i klønete forsøk på å bevege seg forbi hverandre. En mann kommer inn i butikken, går bort til disken og leverer en lapp. Monica slår opp en samtale og vitser litt med mannen, før hun beveger seg inn på bakrommet med lappen. Rommet er avlangt, lite og trangt, men intelligent sortert med forskjellige skoesker, esker med skopuss og andre ting som selges og brukes i butikken. Langs den ene veggen henger en rad av plastposer, med gule lapper på utsidene. Monica går opp til raden, søker litt, finner fram en av posene, og tar den med ut til kunden. De har mer tid nå, for nå jobber de sammen. Mer plass også,

fått nok. Kjetil ønsket ikke å være en pappa som aldri hadde tid til familien sin heller. Han hadde ingen utdannelse, men han kunne jo alltids jobbe i kassa på en matbutikk. Tanken fristet – all den fritiden. Det ble aldri noe av de tankene. Monica kom selv fra en familie av selvstendig næringsdrivende, så hun hadde forståelse for hvordan det var, og hun visste det var sånn det måtte være. Kjetil står med en sko i den ene hånda, en tang i den andre. Han tar et godt tak, drar til, og river av sålen med et hardt rykk. Bak han, stående ustabilt på noen verktøy, står en urørt skive med brunost. Osten har begynt å bøye seg litt i kantene. Det var en helt vanlig dag inne på det trange skomakeriet ved inngangen til Arkaden. Kjetil sto med en sko i den ene hånden, og en spikerpistol i den andre. På nesen hans satt det ingenting. Fingeren klemte lett på avtrekkeren, en handling gjort tusener av ganger før. Det trengtes ikke en tanke, men så kom smerten. Rusk i øyet var noe Kjetil var godt vant til, men dette var noe annet. Han hadde fått en splint fra en spiker i øyet. Kjetil prøvde å jobbe videre, men det rant stadig. Han klarte nesten ikke lukke det, men han klarte ikke å se heller. Kjetil dro hjem tidlig denne dagen, noe han aldri gjorde.

Smis | 18

etter at de flyttet til Søregata for fire år siden. Samarbeidet gjør at det også er mer fritid, mer tid til familie, men han er fortsatt gutten som skulle gjøre ting skikkelig og hun er enda jenta som kom fra en familie av selvstendig næringsdrivende. Seks dager i uken kan man komme innom byens skomaker og finne Kjetil og Monica der. En sjelden gang tør de ta seg en lørdag fri, men da starter de dagen med en hodepinetablett, for de blir syke av tanken på å ikke dra inn på jobb. Inne på et lite område, hos en skomaker står en håndverker av det gamle slaget. Typen som liker å gjøre ting skikkelig. Bak han. På en arbeidsbenk. Oppe på noen verktøy. Står en brødskive med brunost. Skorpen har begynt å bøye seg oppover, og kantene har så vidt startet å endre farge.

23 år hadde det tatt. 23 år med hardt og konsistent arbeid, før Kjetil tok ut sin første sykedag. Øyet rant og verket. Han ville på jobb, men Monica hadde satte ned foten. Han måtte til legen. Kjetil visste hun hadde rett, men uten noen i skomakeriet var han redd det ikke ville klare å overleve. To kunder kommer inn døren til den nå langt større skomakeren. Den på Søregata, nedenfor Sølvberget. De går opp til disken, med et ønske om å få en nøkkel slipt. På andre siden av disken står en dame. Hun er smilende og energisk, omtrent halve størrelsen til Kjetil, hun er også hans bedre halvdel. Monica kunne sko. Er du gift med en skomaker har du ikke noe valg. Så når Kjetil ikke kunne møte opp på jobb, gjorde hun det. Monica kunne ikke reparere, men hun kunne gjøre resten av jobben. Hun likte det godt også, mye bedre enn hun hadde trodd. Den lille tiden hun hadde til overs mellom kunder, brukte hun i et forsøk på å lage et system. Et system i rotet til det lille skomakeriet, det systematiske kaoset Kjetil hadde skapt over lang tid. Det var en stor trang for Kjetil å komme tilbake i arbeid. Etter fem dager borte fra jobb kunne han starte igjen, og da han dro tilbake den sjette dagen, dro han ikke hjem igjen. Besatt av sitt nye prosjekt klarte ikke Monica å dra heller. I et døgn jobbet de

Smis | 19


SmiS’ store juleøltest Tekst: Ole Jacob Strønen Riise • Foto: Lisa Ravna Rørmoen Nå nærmer julen seg og i høytidens ånd har fire smakere fra SmiSredaksjonen testet årets juleøl fra butikkhyllene. Vi har samlet åtte rimelige juleøl fra dagligvarebutikker for å finne ut hva som er årets beste juleøl for studenter.

For å gjøre det litt interessant, og for å unngå våre partiske holdninger til bryggerier fra forskjellige steder i landet (vi er alle sammen tilflyttere), er dette også en blindtest.

Vi bedømmer ølen basert på smak, fylde og mektighet.

Tuborgs Juleøl Den umiddelbare reaksjonen blant smakerne var svak. Ølen ble smakt og luktet på, men selv etter det var det en laber reaksjon fra testerne. - Den lukter veldig søtt, men godt, sier journalist Astri Sjursen. - Jeg synes denne her smakte dritt. Her var det ingen kullsyre, og hele ølen var dau, legger kommentator Bror Moegster til. Smakerne var ikke spesielt fornøyde med skummengdene i ølen. Kullsyren forsvant veldig raskt og en død fiss var alt som var igjen. Den smakte også veldig lite, noe juleøl virkelig ikke burde gjøre. Karakter: C

Mack klassisk Juleøl Rett etter første slurk lagde hele juryen grimaser av misnøye. Haualand grøsser av bare lukten av denne juleølen. - Æsj, ass! Det der smakte faktisk treverk, spikkefliset tre, sier Moegster. - Ja, det der smakte bark og bitterhet, legger Fridstrøm til. Smakerne diskuterer og det var enighet om at denne ølen definitivt var den verste så langt. Slurk nummer to var den siste spikeren i kisten for denne ølen. Denne ølen var tvers gjennom dårlig. Den smakte treverk på verst mulig måte, og bar overhodet ikke preg av å være en juleøl. Karakter: F – Du må konte, sier Fridstrøm

Smis | 20

Smis | 21


Annonse

Hansa Juleøl

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

Hansa Julebrygg

Lukterunden vekket reaksjoner i denne omgang. - Jeg synes det lukter vagt av oppkast av denne ølen her, sier Moegster til.

Smakernes umiddelbare reaksjon på lukten var fascinasjon. Det tok litt tid før de smakte på ølen. - Denne lukter kaffe, sier Moegster.

AVIS

Etter en smaksrunde er det åpenbart for smakerne at dette ikke var en spesielt god øl. Førsteinntrykket var nøytralt, men etter den andre slurken var de ikke lenger overbevist. - Den har en veldig bitter ettersmak, denne her, sier Sjursen.

Smakerne bekrefter enstemmig at det er langt mer smak i denne juleølen enn de tidligere ølene.

Vi tilbyr 50 % rabatt på Rogalands Avis til studenter.

- Dette var en god øl, langt fyldigere. Den må drikkes langsomt, sier Fridstrøm.

abonnement@rogalandsavis.no Tlf: 51 82 20 00 www.rogalandsavis.no

Ølen har en svak førstesmak, mens ettersmaken er overveldende og noe dårlig.

Ølen har julesmaker som kaffe, konjakk og karamell. En fyldig, mektig og god juleøl.

Karakter: D

Karakter: B

Kontakt:

FLYTTING

Skal du flytte til Stavanger eller Bergen? Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler. Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810

50% på Digital abonnement.

Juryen startet med en lukterunde.w - Uff, denne luktet dritt, sier Moegster etter å ha brukket seg av bare lukten av ølen. Juryen beskriver smaken som anonym, lys og tynn. Haualand grøsser nok en gang og forklarer at årsaken var en metallisk smak. - Den var søt og litt fruktig, nesten som fruktsukker, sier Sjursen. Både Fridstrøm og Moegster mener de lukter et hint av oppkast i duften, mens Sjursen og Haualand ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Førsteinntrykket var godt. Juryen plukket opp på en sur kaffelukt. - Denne ølen var veldig anonym. Den smakte ikke så mye, sier Sjursen. Moegster påstår at kaffesmaken gjør at ølen føles fyldigere, samtidig som den er tynn. - De som drikker mye kaffe kan drikke flere av denne uten problemer. Den er ikke veldig fyldig i tekstur, men i smak. Ellers er den litt tynn for å være juleøl, sier Sjursen.

Alt i alt – en tynn, svak og litt smakløs juleøl.

En veldig nøytral og noe smakløs juleøl. Om du liker kaffe, men ikke de sterke smakene fra mørkere juleøl, er dette ølen for deg.

Karakter: D –

Karakter: C-

Aass Juleøl

BRILLER

Synsenteret i Stavanger Kirkegata 26 4006 Stavanger mail@synsenteret.no Tlf: 51 85 80 80 www.synsenteret.no

Et par slurker og noen grimaser senere forsøker juryen å sette fingeren på en dårlig smak i ølen. De kommer fram til at det er en metallisk undertone i smaken. - Den smaker lett og søtt i begynnelsen, det er tung ettersmak. Den var ikke noe god, sier Moegster.

To av våre fire smakere reagerte ved å rynke litt på nesen da de luktet på denne ølen. Den luktet noe surt. - Oi, det smaker lakris av denne. Den er veldig fyldig, så fyldig som det går an å få en butikkøl. Denne ville jeg kjøpt, sier Fridstrøm. Smakerne jobber seg sammen fram mot en smaksprofil for denne komplekse ølen. - Den smaker litt jordete og lakris, og jeg synes det var godt, sier Moegster.

Ølen hadde en svak smak, samtidig som den var veldig mektig. En dårlig kombinasjon.

Det var konsensus i juryen om at dette er en øl du ikke vil drikke mye av fordi fylden og smaken blir for mye i lengden. Tross dette, anbefaler hele juryen å smake denne juleølen.

Karakter: D -

Karakter: B+

Thorleif Olsen Trafikkskole Torbjørn Hornkloves Gt. 5 4010 Stavanger

ALF&WERNER Nedre Strandgate 13 4005 Stavanger

post@thorleifolsen.no Telefon: 51 53 08 05 www.thorleifolsen.no VIL DU HA LAPPEN TIL SOMMEREN? Trygghet, kvalitet og god kjørecomfort i over 70 år!

DATA

Hendrix Hair Bakkegata 7 4006 Stavanger Tlf:51 55 54 00 www.hendrix.no Instagram: @hendrixhairstavanger På Hendrix Hair finner du colorister med spesialisering innen farge, makeovers, extensions.

HOTELL

Nygata 24 4006 Stavanger booking@mgh.no Tlf:51 86 80 00 www.myhregaardenhotel.no/ Smart og urbant hotell midt i sentrum

Rubi Data AS Torgveien 15C 4016 Stavanger

Vi tilbyr studenter og deres familie faste lave priser.

HUDPLEIE

post@rubidata.no Tlf: 51 58 65 60 www.rubidata.no

Riktig pris og rask levering!

Avd. Hinna Vågsgata 22, 4306 Sandnes post@din-trafikkskole.no 464 22 022 www.din-trafikkskole.no 10% studentrabatt

KULTUR

Hundevåg svømmehall Austbøgeilen 35, 4085 Hundvåg Kvernevik svømmehall Traneveien 14, 4048 Hafrsfjord Kom og svøm på Hundvåg og Kvernevik svømmehall! Kr 45,- for studenter

TANNLEGE

Skagen 27 4006 Stavanger

15% studentrabatt Moderne tannlegesenter

trude@insidestavanger.no TLF: 55 90 19 00 www.insidestavanger.no

Allmenn og spesialistbehandling

Gode studentpriser på mat, drikke og spill. 2 etasjer, 3 barer: 10 shufflebord, 23 biljardbord, 4 dartbaner, 1 snookerbord og eget VIP-rom. Turnering hver fredag. Heftig utvalg av burgere, både tradisjonell og vegansk.

SF Kino Stavanger Sølvberggata 2, 4006 Stavanger

MUSEUM

SF Kino Sandnes Vågsgata 33, 4306 Sandnes

Studentpris kr 95 (Man-Tors) Moderne saler med ett bredt og variert filmtilbud

Bestill time online på tannklinikkenlarsenogboe.no

Colosseum Sola Tannlegesenter Colosseum Stavanger Colosseum Sola solakrossen@colosseum.no stavanger@colosseum.no sola@colosseum.no Vi tilbyr alle studenter kr 650,for undersøkelse og enkel rens.

Tlf:51 51 07 00 www.sfkino.no

Husk gyldig studentbevis!

Norsk Oljemuseum PB 748 Sentrum 4004 Stavanger

+ 10% på all behandling. (gjelder ikke spesialisttjenester og tanntekniker)

post@norskolje.museum.no Tel 47 51 93 93 00 www.norskolje.museum.no 50% studentrabatt Ta en tur innom et moderne, interaktivt museum med masse aktiviteter.

Avd. Kvadrat: Tlf 45 00 00 87 Gamle stokkavei 1, 4313 Sandnes Avd.Bystasjonen: Tlf 45 00 00 86 Vågsgata 16, 4306 Sandnes www.makeup-art.no post@makeup-art.no

HER KOMMER DET SNART FLERE GODE TILBUD

3 etasjer, 4 barer: Livemusikk, Lounge, Nattklubb, Cocktailbar med uteservering.

SVØMMEHALL

Avd. Stavanger Boganesveien 29,4020 Stavanger

PC & Mobil Salg Bred kompetanse med pcog mobilreparasjoner.

Alf &Werner studentkort med fordeler.

Quiz hver onsdag Studentkveld hver torsdag

Kun kr 390,- for synsundersøkelse, ordinært 590,30 % på brilleinnfatning ved kjøp av komplett brille, -10 % på kontaktlinser.

post@alfwerner.no TLF: 51 56 36 82 www.alfwerner.no

Din Trafikkskole AS

Bestill Ung 30 på Aftenbladet.no

Aass Julebrygg De fire testerne nipper litt på ølen og lukter samtidig. De er stille mens de smaker og tar seg tid etter første slurk. - Denne smakte søtere, men smaken er rett og slett svak, sier Haualand.

Smis | 22

Berentsens Juleøl

MAT&DRIKKE

FRISØR

Få med deg alt som skjer!

Ringnes Juleøl

KJØRESKOLE

Tilbyr Hudpleie, Makeup og Negler 10% studentrabatt på produktkjøp Oppgi rabattkode: uis10 Betill time online idag!

PIZZA Rogaland Teater AS Teaterveien 1 4005 Stavanger billettsalg@rogaland-teater.no Tlf: 51 91 90 90 www.rogaland-teater.no Billettpris kr 150 kun for studenter. Bestill online!

Vi har tre klinikker i Stavanger: Madla: Tlf. 51 59 70 00 madla@oris-stavanger.no Hinna Park: Tlf. 51 59 70 00 hinna@oris-stavanger.no Løkkeveien: Tlf. 51 53 75 40 lokkeveien@oris-stavanger.no

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis Bestill online på www.pizzabakeren.no

40% studentrabatt på undersøkelse, rens og 2 røntgenbilder. www.oris-stavanger.no www.facebook.com/ORISDENTALSta vanger

Smis | 23


Det er tabu å være ensom Deltidsstudentene Christoffer Enoksen og Magnus Milter er to av de som har meldt seg som frivillige til julemiddagen. De to kompisene har vært med i Røde Kors siden 2017. De er begge medlem i Hjelpekorpset. Middagen i romjulen er ikke et arrangement de er med på via disse vervene, men noe de kom over på Facebook. Sammen med to andre barndomsvenner skal de hjelpe til å sette i stand en hyggelig kveld for de påmeldte. - Jeg så at de trengte folk og tenkte det kunne være kjekt å hjelpe til, også blir det jo en sosial aktivitet for oss fire, sier Enoksen. For de fire vennene fra Tananger er Røde Kors’ julemiddag kun én av de flere sosiale festlighetene som skjer i romjula. Men for noen, er det kanskje den ene dagen i jula de får tilbringe tid med andre. Enoksen og Milter forventer å se mange forskjellige personer i alle aldre på arrangementer. Likevel mener de også at det kanskje, spesielt blant unge, er litt tabu å komme på slike arrangementer. Selv om man føler på ensomheten. SHoT-undersøkelsen som ble gjennomført blant studenter i og fra Norge tidligere i år, viser at nesten én av tre studenter føler seg ensomme. - Det er kanskje rundt juletider man føler seg ekstra ensom,

men det å innrømme at du er ensom, det er nok veldig tøft, sier Milter. Enoksen og Milter forteller at de ikke konkret vet hva de skal gjøre under arrangementet, men de tror at uansett om de blir skal lage mat, servere eller blir satt til å gjøre noe annet så vil kvelden bli en suksess. Det er tross alt de påmeldte som er i fokus. - Det har ikke så mye å si hva vi gjør egentlig, bare vi hjelper til, sier Enoksen. som en straff.

Julemiddag den 27. desember, kl. 15-18 Røde Kors-huset, Thiisabakken 3, Stavanger Påmelding innen 15. desember til stavanger@redcross.no eller telefon 515 23 850 (Inkluder navn, kontaktinformasjon og eventuelle allergier)

Noen å feire jul med Hva forbinder vi med jul? Familietid, julegaver, og kanskje ekstra god mat? Vi teller ned dagene og kommer i såkalt julestemning. Men det er ikke realiteten i alle hjem. Det finnes også de som forbinder høytiden med å sitte hjemme. Alene. Tekst: Guro Hennig • Foto: Olav A. Saltbones og Frida Ripland Moberg

Det er ikke alle som har en mor og far å spise julemiddagen med, eller døtre eller sønner som kommer på besøk i romjula. Stavanger Røde Kors vil bidra med at litt færre føler på den intense ensomheten i romjula. De arrangerer derfor for første gang en julemiddag for dem som føler seg litt alene under høytiden.

De som benytter seg av Røde Kors’ besøkstjeneste får invitasjon gjennom sin besøksvenn. Og selv om det er flest eldre som får invitasjon på denne måten, understreker Sjursø at arrangementet er åpent for alle. Han sier at Røde Kors ser at det er flere som etter hvert melder at de føler på ensomhet. - Når folk blir eldre så blir de ofte ensomme som følge av at ektefellen dør. Men vi ser også at ensomhet er omtrent like problematisk og vanskelig blant unge mennesker. Det er vår oppgave å identifisere humanitære behov, og hjelpe mennesker med å dekke dem. Det vi kan bidra Jan Sjursø, frivillig i Røde Kors med, er å tilby noen arenaer hvor unge inviteres inn for å treffe folk i fellesskap.

«Det å være ensom i jula er litt som å sitte på reservebenken under en fotballkamp, og se at alle de andre er gode»

John Sjursø er frivillig i Røde Kors og medlem i Omsorgsrådet. Han anser jula som en tid hvor det er veldig mye fokus på familie. Alle går rundt juletreet, og alle har det kjekt. Da kan det være ekstra vondt å stå på utsiden og være en av dem som ikke har det så kjekt. Han mener det er viktig å gi et tilbud til de som kanskje ellers ikke gleder seg til jul. - Det å være ensom i jula er litt som å sitte på reservebenken under en fotballkamp, og se at alle de andre er gode. Mens du ikke er spesielt god sjøl. Arrangeres for første gang Den 27. desember inviterer lokallaget til Røde Kors i Stavanger til julemiddag på Røde Kors-huset. De har hatt arrangementer rundt juletider før, men denne julemiddagen i romjula er en nysatsning her i byen. Det vil bli underholdning i form av blant annet diktopplesning, korsang og utdeling av gaver, og det vil bli servert julemat.

Poenget med tilstelningen er at folk skal kunne komme og være sammen, spise god mat, møte likesinnede og kanskje knytte nye bånd.

Smis | 24

Stort engasjement blant frivillige Sjursø forteller at da de la ut en utlysning etter frivillige til arrangementet, strømmet det inn med henvendelser. Både fra unge og fra eldre. - Vi måtte stoppe med 15 frivillige, for vi kan jo ikke ha flere frivillige enn det er plass til. Det skal til og med komme noen barn som vi håper kan stille som nisser, sier han. Selv om det er fullt opp med frivillige er det flere plasser igjen for de som vil melde seg på som deltakere. Arrangørene forventer at påmeldingene begynner å komme når høytiden nærmer seg og at flere vil melde seg på i siste liten. - Lokalet har kapasitet til omtrent 100 mennesker og vi vil jo ha så mange deltakere som mulig, forteller Sjursø.

Smis | 25


GLEMTE KRISER

Hver dag og over hele verden pågår det kriser som ikke blir gjort kjent og sjeldent når medias søkelys. De som prioriteres i mediebildet er ofte kriser som man kan relatere seg til, og som enten oppstår i nærheten av eller i kjente turistmål. Andre grunner er at kriser og katastrofer ofte pågår steder der det er vanskelig for journalister å få tilgang på grunn av farlige forhold. Når kriser blir underrapportert blir de ofte også underfinansiert. Dette gjør at millioner av mennesker lider i en stillhet det ikke snakkes om.

Stille krig Konflikten i Den sentralafrikanske republikk har vært på listen over glemte kriser flere år på rad. Likevel har de færreste hørt om den. Det er nok mye av grunnen til at det fortsatt er en krise. Færre dør når flere vet, men i denne krisen har stillheten allerede tatt for mange liv. Ikke direkte av krigføring, men de konsekvensene en krig i stillhet fører med. Skrevet av tidligere StOr-Leder, Sara Sunniva Jalali Foto: Leger Uten Grenser

Den sentralafrikanske republikk (herfra referert til som SAR) er et land midt i Afrika. Landet er på størrelse med Frankrike og rommer 4,8 millioner mennesker. Ikke langt unna Norge sin befolkning på 5,3 millioner. Tross et sammenlignbart befolkningsantall er landene kontraster. I SAR er omtrent halvparten av befolkningen avhengig av humanitær hjelp. Landet består av 200 leger som tilsvarer én lege per 100 000 innbygger. I Norge har vi omtrent én lege per 200 innbygger. Norge har et av de beste helsevesenene i verden, mens helsevesenet i SAR er mangelfullt, svakt og sterkt preget av konflikten.

hovedsak består av muslimer. I desember 2012 brøt det ut en borgerkrig som i utgangspunktet dreide seg om konflikter mellom disse to gruppene. Situasjonen eskalerte for alvor i mars 2013, da Séléka gjennomførte et statskupp der president Bozizé flyktet ut av landet og leder av Séléka, Michel Djotodia utropte seg selv som president.

«Etter 70 år med utnytting og undertrykking som fransk koloni, ble SAR i 1960 et uavhengig land»

Turbulent historie Etter 70 år med utnytting og undertrykking som fransk koloni, ble SAR i 1960 et uavhengig land. Siden uavhengigheten har landet likevel vært preget av en rekke statskupp, væpnede konflikter og voldelige oppgjør. Befolkningen har lidd under kontinuerlig politiske kriser som diktatur, militærkupp, gjengopprør og flere væpnede konflikter.

I 2005 ble det arrangert relativt frie valg der en tidligere forsvarssjef, Francois Bozizé, ble valgt til president. Mange var kritiske til gjennomføringen av valget, da han var mistenkt for å delta i tidligere statskupp. Det ble opprettet flere opprørsgrupper som ønsket å velte presidenten. Dette førte til brutale kamper mellom opprørsgruppene og regjeringen der flere liv gikk tapt. Da det i januar 2011 ble arrangert nytt valg ble igjen, Bozizé utropt som vinner. Mange anklagde han for valgfusk og det ble store opptøyer som følge av dette. Fra uro til kaos Spesielt to grupper skapte store opptøyer. Den kristne militsgruppen Anti-Balaka og opprørsgruppen Séléka, som i

Smis | 26

Herfra oppstod det voldsomme kamper mellom Anti-Balaka og Séléka, som førte til at 210 000 uskyldige mennesker ble tvunget til å flykte hjemmene sine i løpet av de to første ukene i desember 2013. Etter sterkt press fra Frankrike og flere naboland, gikk Djotodia av som president i januar 2014. To år senere ble det holdt et fritt og nokså demokratisk valg der Faustin-Archange Touadéra ble ny president.

Siden 2014 og fram til i dag har fire fredsavtaler blitt inngått, og brutt. Omtrent 80 prosent av landets territorium blir kontrollert av væpnede grupper. Tross et relativt demokratisk valg i 2016 er statsapparatet i SAR svakt og nærmest ikke-fungerende. En halv befolkning i akutt krise Tall fra flyktninghjelpen viser at minst 1,2 millioner mennesker blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Dette tilsvarer omtrent to ganger Oslos befolkning. I følge FN er halvparten av landets befolkning i akutt krise og trenger humanitær hjelp. En kvinne som har arbeidet i denne krisen og opplevd SAR på godt og vondt, er nødhjelpskoordinator og feltarbeider for Leger Uten Grenser, Lindis Hurum. Hurum har arbeidet som hjelpearbeider i over 12 år. Hun har vært i SAR tre ganger og ble sendt dit første gang i desem-

Smis | 27


ber 2013. På dette tidspunktet hadde krigen akkurat brutt ut i hovedstaten Bangui og behovene økte enormt. Hun og teamet oppholdte seg på en flyktningleir som var like ved hovedflyplassen i hovedstaten, Bangui. – I løpet av kort tid hadde 100 000 mennesker bosatt seg i denne spontane flyktningleiren. Rett på bakken, ved siden av rullebanen. De følte seg tryggest der på grunn av de franske soldatene som beskyttet flyplassen. Det var den mest absurde flyktningleiren jeg har sett. Et av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere Hurum sin tredje reise til SAR var for omtrent ett år siden. Situasjonen i landet hadde forverret seg betraktelig mellom hennes andre og tredje reise. Konflikten hadde blitt mer uoversiktlig, og besto av flere opprørsgrupper med ulik agenda. Verst er situasjonen for sivilbefolkningen. Både på grunn av krigen, men og fordi folk dør av sykdommer grunnet mangel på medisin og helsehjelp. En annen utfordring er å komme seg til lege eller nærmeste sykehus, da det ofte er forbundet med stor fare på veien.

helsearbeidere. Hurum har selv vært utsatt for et væpnet angrep som gjorde at de måtte evakuere og forlate sykehuset og pasientene. - Jeg og mitt team opplevde en tøff kveld og en traumatisk opplevelse, men de virkelige ofrene er de som fortsatt er i SAR. De mister tilgang på helse og hjelp fordi jeg sto overfor et umulig valg, om å redde mitt eget liv eller pasientene på sykehuset. Valget måtte bli å redde livet til teamet mitt. De tyngste traumene er å fortelle pasientene som ligger på sykehuset at det om tre timer ikke lenger finnes sykehus eller leger, vel viten om at de da ikke kommer til å klare seg.

Et rikt land - en fattig befolkning SAR beskrives som et land rikt på frodig natur og livlig kultur. For å forstå mennesker i en situasjon, må man ikke rettferdiggjøre det som er urett, ved å tenke at noen land bare er preget av elendighet og krig. Et viktig budskap for Hurum er at SAR er et vakkert land hvor folk er håpefulle, forelsker seg, får barn og lever videre. Menneskene som bor der er like glade i landet sitt som det vi er i vårt land, Norge. - Krig fører alltid til lidelse og død for sivilbefolkningen. Og SAR regnes som et av de farligste landene i verden for den sivilbefolkningen, det er mennesker akkurat som deg og hjelpearbeidere. I fjor hadde Leger Uten Grenser i snitt rundt meg. to angrep i måneden, enten på deres ambulanser, klinikker eller

Smis | 28

Smis | 29


«Rektors dass» Det var ikke veldig imponerende å komme opp til 4. etasje, og se at den «berømte rektor dassen» var et handicap toalett. Likevel er dette det fineste handicap toalettet vi har sett på UiS. Det er stort i areal og har store vinduer. Her er det klart at renholdet av flisene er langt bedre enn vi har vitnet ellers. Men de hvite flisene gjør at doen havner jevnt med lærerens handicaptoalett på EOJ, med finere fliser. Terningkast: 4 I kjelleren (også kjent som U1) virker toalettene mislykket inspirert av en retro-look. Jentedoen mangler tak på en tredjedel av toalettet. Speil-løsningen er kul, men speilet er sikret med tape, og noen deler er knust. Av den grunn forsvinner den «kule» looken. Doene er greie, med unntak av litt papir på gulv og mye støv. Terningkast: 2 Guttedoen får pluss for både urinaler og vanlige doer, samt mindre tørkepapir på gulvet. Her finnes samme design, men i en mer vellykket grad. Det er like mye støv her som på jentedoen. Terningkast: 3 Handicapdoen er utstyrt med stellebord, som er et pluss. Minus for de ekle flisene. Terningkast: 3

Hvem har den beste dassen på UiS? I en tidligere do-test kom frem at rektor hadde det beste toalettet på UiS.Vi har sjekket opp i dette, og gitt terningkast til flere av toalettene i en ny do-test.

Linehuset – Taper Bunkerstoalettene på Linehuset skuffer. Jentedoen har et trist utseende, med skitne fliser, søppel på gulvet, og trange toaletter. De har også de minste speilene. Terningkast: 2 Guttedoen stinker! Og her ble det ikke gransket så mye, da det oste urin fra det gammeldagse urinalet som gikk ned til gulvet. Guttene som holder til i Linehuset er velkomne til å bruke noen av de bedre toalettene ved UiS. Terningkast: 1 (eller 0 om mulig).

Kjølv Egelands Hus: Jentetoalettet (ved garderobe) får pluss for store speil, og det er det. Med tre små båser å gjøre fra seg i, ekle flekker på ekle røde mursteinfliser, toalettvann som lekker fra det ene toalettet og mye papir på gulvet, deler de taperplassen med guttedoen på linehuset. Terningkast: 1 Handicaptoalettet havner også i taper kategorien, grunnet skitten toalettbørste som ligger over gulvet, papir og vann på gulv, toalettsete står åpnet. Terningkast: 1 Guttedoen er noe bedre. Her er fine urinaler med sikteklistermerke for å sikte, hehe. Likevel er det også her ekle flekker på mursteinflisene. Terningkast: 2 Kjell Arholms Hus a.k.a militærleir Jentene har et stort toalett med mange båser. Likevel virker det som de har stuet alt inn uten å tenke på plassen. Båsene er små og det er skittent i hver krok. Også et stort ventilasjonsrør går igjennom de nederste båsene. Ved vaskene henger det en overtrykksmåler, uten beskyttelse. Terningkast: 2 Guttene har et litt mindre toalett, men det virker mer romslig. Her er det også ventilasjonsrør som går gjennom ALLE båsene. Ellers pluss for automatisk nedskylling på urinalene. Terningkast: 3 Ved handicapdoen er et skilt «Livsfarlig væske» uten noe videre informasjon. Inne på toalettet er det gult, svakt lys og skitne fliser. Det mangler også toalettpapir i beholderen ved doen. Det er et minus at den andre beholderen det er papir i, er plassert et stykke fra doen. Terningkast: 2 Vinner: Lærerværelse ved EOJ! Taper: AR HC, Linehuset gutt, jentetoalett og Hc ved garderobe (AR).

Tekst: Jeanette Bjermeland Midbøe • Foto: Olav Johan Bjånes

Elise Ottesen- jensens Hus Det nyeste bygget ved UiS – Elise Ottesen- jensens Hus, imponerer i do-testen.

Med stort inngangsparti, store speil, luksuriøse fliser og generell høy standard på renhold, kårer vi dametoalettet til foreleserne i EOJ til en sikker vinner av do-testen. Terningkast: 6

Studenttoaletter: Det er et blankt rødt gulv over hele kjelleretasjen hvor studenttoalettene ligger. Gulvet er lett å holde rent, i motsetning til de hvite flisene eller de røde mursteinflisene, som synes å være populære på de fleste andre toalettene.

Herretoalettet er litt mindre, men har samme design. Igjen; Legg ned do lokket når dere er ferdig! Terningkast: 5

Guttedoen gir et greit inntrykk. En lang rekke med vasker og et stort speil er bra dersom man trenger å friske seg opp under Exphil forelesningen. Ser du nøyere etter, ligger det vann og tørkepapir på gulvet ved vaskene. Pluss for mange båser. Men please gutter; Lukk igjen do- lokket etter dere! Terningkast: 4 Jentedoen har likt utseende. På vasken ligger matsmuler eller pudderrester. Greit at vi har de beste sminkespeilene, men det er lov å tørke opp etter seg! Det er klart at renholdsoperatørene gjør en god jobb her. Karakter: 4

Det første som møter oss på lærernes handicaptoalett, er det åpne dolokket. Takk gud for at vannet i doen var rent. Grunnet de fine flisene, kan vi ikke gi handicaptoalettet mindre enn karakter: 4 Arne Rettedals hus: Studenttoaletter: Ved hovedinngangen til Arne Rettedals hus, har vi testet toalettene som ligger litt gjemt rundt hjørnet bak resepsjonen. Jentedoen har et stort inngangsparti med vindu. Her er veggene av hvite fliser og gulvet er av grå fliser, hvor det er skitt i fugene mellom flisene. Doringen ligger løst. Terningkast: 2

Handicaptoalettet ligger også høyt på rangen, sammenlignet med flere andre handicaptoaletter. Pluss for to slike toaletter, men for å si det mildt er ikke flushen helt optimal på det ene. Terningkast: 3

Guttedoen har de samme ekle flisene, noen av dem er ødelagte, dolokk står åpent. Støv og andre uidentifiserbare partikler finnes på veggen bare cm fra toalettet. Det kan ikke føles delikat å sette seg ned for å gjøre nr. 1 eller nr.2 her. Terningkast: 1

Lærerværelse - En sikker vinner! Lærerne på SV-fakultetet og handelshøyskolen har det godt.

Handicapdoen er ikke bedre. Skittent speil, og de samme gamle flisene som ser muggbelagte ut. Terningkast: 1

Smis | 30

Smis | 31


En engasjert leder siden barneskolen Uttrykket «den fødte leder» har alltid virket som en urealistisk overdrivelse. Ledere blir ikke født, de skapes gjennom erfaringer, oppdragelse og livet. Men om det er noen som utfordrer denne oppfatningen er det StOr-leder, Cathrine Johanne Sønvisen. Tekst: Ole Jacob Strønen Riise • Foto: Olav Johan Bjånes Det hele begynte på barneskolen da Sønvisen ble elevrådsleder. Hun var et barn som stakk hodet sitt fram, og på den tiden var kanskje det det eneste som var nødvendig for å vinne en slik posisjon. - Da jeg først hoppet ut i å være i elevrådet, ble stemmen min hørt og jeg fikk det til. Da tenkte jeg «dette her var jeg til», så har det nok egentlig bare ballet på seg siden, sier Sønvisen.

vært med i «engasjertmiljøet» blant studenter i Stavanger. - Jeg ble med i engasjertmiljøet med en gang jeg begynte på UiS. Fadderne mine var veldig flinke på å fremme ØSF, økonomistudentenes forening i Stavanger. Jeg har alltid vært en person som stikker hodet ut, og da var det lett for meg å henge meg på.

«Det var litt tilfeldig at jeg endte opp her i Stavanger. Jeg fikk sett byen da jeg var russepresident og synes den var veldig fin»

Siden ble hun elevrådsformann på videregående og ungdomsskolen. Deretter påtok hun seg vervet som russepresident på videregående. Gjennom dette vervet ble hun introdusert til Stavanger i forbindelse med Landstreffet. - Det var litt tilfeldig at jeg endte opp her i Stavanger. Jeg fikk sett byen da jeg var russepresident og synes den var veldig fin. En annen grunn til at jeg valgte å studere ved UiS, er fordi NHH har veldig høyt snitt for inntak, og det er en ærlig sak, sier hun.

Hvem er StOr-lederen? Cathrine Johanne Sønvisen er 23 år gammel, fra Drammen. Tidligere har hun studert økonomi og administrasjon ved UiS, og siden slutten av sommeren har hun vært leder i Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger, StOr. Vervet som StOr-leder er kanskje nytt, men Sønvisen har lenge

Smis | 32

Hun sendte inn søknad til ØSF, og ble godtatt som observatør i organisasjonen. Etter et halvt år ble hun valgt inn som nestleder. - Her kan jeg faktisk gjøre en forskjell

Sønvisen tenkte på å søke om stillingen som StOr-leder allerede i desember 2017. - Jeg tenkte først at det var skummelt fordi det var mye ansvar, i likhet med mange andre som vurderer det. Men så satt jeg meg ned, da, på Studentenes Hus. Der så jeg mye av det jobben fikk i, og snakket med studentpolitikere. Etter det skjønte jeg mer hva det gikk i, og tenkte til meg selv «Her kan jeg faktisk gjøre en forskjell», sier hun. Deretter lobbet Sønvisen til studentpolitikerne og til vennene hennes. Hun spurte om de trodde dette vervet ville passe for henne. Hun fikk god respons – «Hvorfor ikke? Du liker jo å lede, og å ta på deg ansvar. Hun søkte, og jobben var hennes.

Smis | 33


intet unntak. Organisasjonene sliter med å rekruttere nye studenter, og medlemmer inn i nye verv. Problemet er noe som også tirrer StOr-lederen: - Mangelen på engasjement blant studenter, og at de som er i engasjertmiljøet ikke gjør det lille ekstra for å få organisasjonene deres til å blomstre, det tirrer meg. Studenter i dag, etter min mening, gir uttrykk for at de har det for bra og derfor ikke gidder å bry seg. Ting kan alltid bli bedre, din stemme som student teller. Sønvisen tror løsningen på dette problemet er å få studenter til å se nytteverdien i å engasjere seg. Med en lav terskel for inngang og god informasjon, tror hun flere vil engasjere seg. - Jeg tror det er viktig at studentene skjønner at dette er en arena jeg kan få nye venner og utvikle meg som person. Fordi engasjement er faktisk noe arbeidsgivere ser etter på CVen når man kommer ut i arbeidslivet, sier hun. På jobb i StOr Miljøet på kontoret er viktig for enhver arbeidsplass, og ifølge Sønvisen er det god stemning på Arbeidsutvalgets kontorer på Studentenes Hus. Og det er ikke alltid jobbing som finner sted heller. - Vi finner på litt sprell av og til. Jeg må innrømme at jeg synes det er veldig gøy å skremme Una (journ.anm. Una Ruzic, Nestleder for Utdanning i StOr). Så slår jeg og Joachim (journ.anm. Joachim Børlie, Nestleder for Læringsmiljø i StOr) ofte an noen tørre vitser og litt pappahumor i gangene. Ellers sitter StOr-arbeiderne i kontorlandskapet og holder quiz som avlastning. De møtes ofte i oppholdsrommet for en hyggelig prat, lunsj og quiz. Felles for alle tre arbeiderne i StOr, er at de alle jobber med dørene til kontorene åpne når de kan. - Jeg tror det er en tillitserklæring som kommuniserer at studenter alltid er velkomne på kontorene våre. Vi er der for dem, sier Sønvisen. Har ikke bakgrunn fra studentpolitikken Sønvisen, i motsetning til mange tidligere StOr-ledere, har ikke vært medlem i studentlister. Bakgrunnen hennes er ikke politisk, verken før eller i studietiden. - Jeg tror det fungerer ganske fint for meg. Det eneste jeg tenker på er hva som er for studentenes beste. Jeg tror det er lurt å ha et litt annerledes perspektiv som ikke bunner i partipolitikk som ligger til grunn for hver avgjørelse som tas. Sønvisen har aldri vært med i det studentpolitiske miljøet i Stavanger, men i stedet engasjert seg gjennom fotball- og håndballag ved UiS, ØSF og SiS-styret.

I det Sønvisen forteller at hun bare trenger noen timer med ro for å føle seg uthvilet bryter hun ut i latter. - Jeg husker fotballtreneren min en gang sa til meg «Cathrine, du hviler ikke. Du lader», og det synes jeg var veldig morsomt. Utenom dette spiller Sønvisen for håndballaget til UiSI og jobber som frivillig på Tappetårnet noen torsdager som bartender.

Smis | 34

I retrospekt, synes hun ikke det var rart at hun tok seg vann over hodet. «Nå er det nok», tenkte hun. Hun måtte anerkjenne for seg selv at det hadde blitt for mye arbeid for en person. Hun mener at det sterkeste hun kunne gjøre i situasjonen var nettopp det – å anerkjenne at det var nok. - Jeg hater sykemeldinger, men det var nødvendig for å komme seg på beina igjen. Jeg dro hjem til Drammen for å komme meg til hektene igjen. Det tok 14 dager, ikke lenge med andre ord. Men jeg tror det viktigste for noen i den situasjonen er å erkjenne at man trenger hjelp og sliter litt psykisk, sier Sønvisen. Men det ordnet seg. Om noe, mener hun det gjorde henne sterkere. Nå vet hun når skoen trykker, og når hun trenger en pause. Samtidig som hun kom seg over det, tror hun det er mange studenter som sitter i samme båt, noe hun mener kommer fram i Shotundersøkelsen 2018. Hun oppfordrer dem som sliter på samme måte til å oppsøke hjelp slik hun gjorde. Tar livet på strak arm Gjennom livet har Sønvisen gått dit den engasjerte veien foran henne har ledet, og tatt utfordringene som kommer. - Om du er positiv til det som kommer din vei og tar utfordringene vil du merke at du faller aldri helt i bakken. Du har alltid noen som hjelper deg opp og geleider deg videre. Så engasjer deg og prøv!

Trives når det er travelt Sønvisen er av den sjeldne sorten – hun trives med å ha det hektisk. Sønvisen forklarer at hun er mer konsentrert når ting er travelt. - Da jeg studerte samtidig som jeg var i tre forskjellige verv, var den tiden jeg gjorde det best faglig. Jeg er mye mer konsentrert og mye mer strukturert når det er travelt, sier hun.

« Da jeg studerte samtidig som jeg var i tre forskjellige verv, var den tiden jeg gjorde det best faglig»

Aktivitet er et must i hverdagen Til tross for fulltidsvervet som StOr-leder har Sønvisen et behov for aktivitet i hverdagen. Det er slik hun kvitter seg med dagens stress. - Det er faktisk veldig god avlastning! Og det er noe jeg anbefaler alle å gjøre – om du synes det er et ork å dra på trening, bare gjør det likevel. Du kobler helt av og får påfyll av energi. Det får tankene mine bort fra det jeg egentlig har lyst til å gjøre i løpet av arbeidsdagen, men ikke får tid til.

Sykemeldt for stress Som StOr-leder finner Sønvisen tid til det meste i hverdagen: jobb, trening, venner, fritid og frivillig engasjement. Men det tar på. Det merket hun i sommer. - Jeg møtte veggen og fikk en sykemelding for stress i slutten av juni. Fra april til juni var det førti studiepoeng som skulle oppnås, i tillegg til en bacheloroppgave som skulle leveres. Jeg var i tre ulike verv samtidig på tidspunktet. Jeg skulle også søke på stillingen i StOr.

Men så er ikke StOr-lederens liv bare stress heller. Når arbeidsdagen og treningsøkten er over, tilbringer hun mye tid med kjæresten og venner, husholdningsaktiviteter, eller bare slenger seg på sofaen og ser den nyeste episoden av Game of Thrones eller Keeping up with the Kardashians.

Hvem er Cathrine Johanne Sønvisen? Fra tidligere i livet beskriver Sønvisen seg som jokeren i vennegjengen hennes, som alltid fant på noe tøys og lagde grimaser. - Samtidig har jeg aldri vært redd for å forlate det trygge ved å for eksempel dra på utveksling, sier Cathrine. Hvor hun har fått engasjementet for fellesskapet fra, vet hun derimot ikke. Hun forklarer at det har kommet til henne naturlig. Hun har dannet seg et bilde over hvordan vil gjøre en forskjell og forandre ting. - Jeg vet hvordan jeg vil ting skal være, og den gnisten har jeg alltid hatt tror jeg, sier Sønvisen. Frustrert over labert engasjement I hele Norge synker antallet studenter som engasjerer seg i studentorganisasjoner og initiativer, og Universitetet i Stavanger er

Smis | 35


Annonse

SiS-psykologene forklarer: Hva er egentlig «vinterdepresjon»? De fleste kjenner seg igjen i følelsen av å være paff i de sene høst- og vintermåneder. Mange kjenner på nyansene av den såkalte «vinterdepresjonen», men hva er det egentlig? SiS-psykolog Lars Sigve Eide forklarer dette, og gir studenter tips for å takle disse kalde månedene. Tekst og foto: Ole jacob Strønen Riise

- Vinterdepresjon er et allment begrep og ikke en diagnose, det finnes med andre ord ikke i norske diagnosemanualer. Ordene kombineres gjerne av folk for å beskrive depresjonen som samsvarer med årstiden. Eide forklarer at diagnosen finnes i den amerikanske diagnosemanualen, hvor det kalles «seasonal affective disorder». Dette er mer utbredt på den nordlige halvkule, som Canada, Grønland og i Norge. - Man kan spekulere mye i grunnen til dette, sier Eide. Han forklarer at en klar hypotese handler om lys. I Norge skifter antall timer dagslys fra 18 timer til 5 timer dagslys. For menneskekroppen er det en tilpasning som er veldig naturlig. Kroppen går da gjennom en form for dvalemodus. - Det finnes mye forskning på lysreseptorene vi har i øynene våre. Våre biologiske klokker stiller seg inn og resettes i takt med lyset, på en måte. Når man tilfører mørke, tror hjernen «Hei, nå er det sovetid». Vi har blitt gitt den gaven fra naturen. For å være konkret, forklarer Eide at kroppen produserer et enzym kalt melatonin når den oppfatter at det er mørkt. Enzymet forteller kroppen at det er på tide å sove. Dette er et enzym som mennesker også kan spise i pilleform, og fås på apoteket. - Melatonin produseres naturlig i kroppen når mørket faller på. Det forklarer hvordan man kan føle seg doven og uten pepp om høsten og vinteren, fordi det er mørkt ute.

Men ikke fortvil! Eide har noen tips til oss studenter for de kalde, mørke vintermånedene: Ha respekt for kroppens rytmer. - Jeg ser ofte på Lars Monsen, og mener han har en sunn holdning til dette. Han jubler i vintersesongen, og erkjenner at kroppen går inn i dvalemodus. Han har respekt for kroppens egen rytme, sier Eide. Vi trenger rett og slett mer søvn i måneder med mindre solskinn. Sørg for å komme deg i seng tidlig. Bruk gjerne lys for å våkne om morgenen. Skru på lyset med en gang du står opp. - Det er også viktig å få naturlig lys på kroppen. I desember har vi omtrent seks timer med dagslys, og da er det spesielt viktig at vi går utenfor og får litt på kroppen. Skjermtid påvirker også søvnprosessen vår. Mobilen er blitt allemannseie og den tilfører lys på de samme reseptorene som brukes til å nullstille den biologiske klokken som skal få deg til å sove.

Eide mener at dette kan være uheldig, også for studenter. Samtidig som døgnet snur og kroppene våre går inn i lavgir, er det mye som studenter skal gjøre. Eksamener skal leveres, man skal være sosial med venner og familie. - Alt dette, samtidig som kroppen helst skulle gjort mindre. Da er det lett å tenke at man ikke rekker over alt man skulle gjort og at man ikke er god nok. Og for noen av oss er veien kortere fra å si «Jeg klarer ikke dette» til å si «Jeg er ubrukelig».

Fysisk aktivitet er viktig - Selv om dette er måneder der du kanskje føler deg ekstra slapp og energiløs, er det viktig å få seg fysisk aktivitet. Stillstand fremmer stillstand.

Psykiske plager kan være sesongbetinget SiS-psykologene har merket seg at de får inn flere henvendelser om høsten enn på andre tider av året.

Drikk tran! D-vitaminmangel er en vanlig årsak til trøtthet. Hovedkilden til D-vitaminer i menneskekroppen oppstår når solstråler treffer huden. Derfor er det vanlig å få D-vitaminmangel om vinteren. - Produksjonen av D-vitaminer i kroppen når vi får sollys er så potent at det er vanskelig å reprodusere det gjennom kostholdet vårt, men i tran finnes det D-vitaminer som hjelper oss gjennom vinteren.

Eide opplever også at spesielt internasjonale studenter i Stavanger sliter med det norske klimaet og døgnet. - Ut i fra samtalene vi har med internasjonale studenter forstår vi at det norske klimaet og døgnet er en stor tilpasning, sier han.

Smis | 36

Mange internasjonale studenter nevner i møte med SiSpsykologene at været her er dårlig og at mørket har en effekt på dem. - Man kan vel si at omgivelsene matcher innsiden. Internasjonale studenter forteller at det er vanskelig å bevege seg rundt om i byen når været er dårlig og det blir mørkt tidlig. Da blir man isolert. Det å takle været er ikke nødvendigvis noe internasjonale studenter får umiddelbar innføring i.

Eide mener at til tross for at du kanskje er energifattig er det viktig med 30 minutters fysisk aktivitet om dagen. - Bare en lenger tur til butikken gjør susen, men også treningssenteret.

Smis | 37


Illustrasjon: Rasmus Husebø Illustrasjon: Rasmus Husebø

Hvorfor jeg hater julemusikk Det er november så det er egentlig fortsatt lenge til jul. Dessverre er ikke det helt sant. Allerede nå begynner butikkene å fylles opp med alt slags jule-skrot. Sjokolader, pynt, nisseluer og så videre. Så klart er det litt koselig, men det er mye med julen som har mistet sin sjarm i 2018. Blant annet julemusikken. Barn av nittitallet vokste opp med Prøysen, Chris Rea og Bing Crosby. De gode gamle som har vært tilstede gjennom flere generasjoner. Nå skal ikke jeg sitte her å være gretten, det er mer nylige gullkorn også(les Mariah Carey og Wham!s julete hits), men i de siste årene har artistene på Billboard begynt å melke høytiden, og resultatet er ikke bra. 3 grunner til å være skeptisk til “dagens” julemusikk 1. Det er kjedelig. Vi vet allerede at julenissen ikke eksisterer (sorry) og man har hørt tekstlinjene om og om igjen. Har dere noen gang tenkt på dem som jobber i butikk i julen? De får beskjed om å spille julesanger kontinuerlig fra og med 1. Desember. Det kan komme så mange nye julealbum fra Justin Bieber og Sia som bare det, men innholdet er faen med alltid likt. Picking out your Christmas tree, so lovely The joy this time it brings to you Santa’s coming to town Utdraget er fra Sias julealbum. Det kunne vært hvilken som helst julesang, men hun følte innholdet fortjente et helt album. 2. Det lukter desperasjon. Hvilken artist setter seg ned og tenker: Juletiden betyr så sinnsykt mye for meg, jeg burde virkelig skrive noen nydelige julesanger slik at jeg kan dele følelsene mine med folk. Det er svært få skal jeg si deg. Jeg mistenker at prosessen går mer i disse baner: Hm. Juleplate ja, det er lite jobb og mye penger. Pluss at jeg kan gi ut en nå og den vil fortsette å selge hvert år. Da Justin Bieber slapp sitt album, Under The Mistletoe , i 2011 føk det rett opp på bestselgerlisten. I 2015 hadde det solgt 1,5 millioner eksemplarer bare i USA. Det havnet så klart på topp i Norge også. I’m still young but I go, I go Stupid, stupid, love like Cupid

Smis | 38

I’m the drummer boy, so do it, do it Little baby, pa rum pum pum pum Utdrag fra Justin Biebers Drummer Boy med Busta Rhymes (??!). Hva faen har dette med jul å gjøre? Hiv på noen bjeller i bakgrunnen og du har penger i banken flere år fremover. Det er i hvert fall ikke helt likt alt annet, men kan man kalle det for en julelåt? 3. Ikke ødelegg noe som funker. I mitt hode må man kjøre på med det som alltid har funket. Altså bjeller og julenisse-snakk. Eller så må man bli mer kreativ. Midt i mellom fungerer ikke. Sia kan ikke bare hive på litt EDM-vibes til Santas Coming To Town og kalle det ny julemusikk. På samme måte som Bieber ikke kan invitere Busta Rhymes til å ta et vers på Drummer Boy for å så kalle det nyskapende. Man må gå dypere inn i julestemningen og man må dra det langt før det kan overraske. Alt annet blir mest sannsynlig skvip. 3 gode “nye” julesanger • Sufjan Stevens - Lumberjack Christmas (han har mye fint) • Daniel Kvammen – 23.desember • XXXTentacion – A GHETTO CHRISTMAS CAROL (er vel i og for seg ikke en julesang, men kul det er den. Selv om artisten er en død drittsekk.) 3 jævlige “nye” julesanger • Sandra Lyng og Vidar Villa – Når Julen Kommer • Sia – Everyday Is Christmas • Rascal Flatts – A Strange Way To Save The World.

Tekst: Stella Marie Brevik

Hva har Hjemme Alene, Love Actually og Die Hard til felles? Da var det den tiden av året igjen. Julestemningen inntar de tusen hjem - og studentboliger. Med julen kommer også tradisjoner. For alle har sine juletradisjoner, enten det er de vanligste som å se grevinnen og hovmesteren på lille-julaften, eller noe ultra-spesifikt som bare din familie gjør. Enten dere spiser ribbe, pinnekjøtt eller grandis, så er juletradisjonene det viktigste med julen. En tradisjon som henger spesielt høyt for meg er (overraskende nok) julefilmene. Hvor skal man begynne med alle disse julefilmene? Så utrolig mange å velge mellom, og så liten tid. I min familie ble det alltid kjøpt inn den faste utgaven av Se og Hør før jul. Det ble gjort utelukkende på grunn av TV-guiden. Så fant alle sammen ut av hvilke filmer de ville få med seg i løpet av julen. Denne metoden er kanskje litt utdatert på grunn av ting som Netflix og Viaplay. Men hva er juletradisjoner hvis ikke litte grann utdatert. Dette systemet har gjort filmer som i utgangspunktet ikke har noe som helst med jul å gjøre om til faste gjengangere i romjula. Filmserier som Harry Potter, og Ringenes Herre kommer for alltid til å gi meg assosiasjoner til mørke julekvelder og lukten av pepperkaker. Men for de fleste er det nok ikke Ringenes Herre som dukker opp i hodet når de tenker på julefilmer. Så hva er de tradisjonelle julefilmene? Som sagt er det så mangt. I julefilmkategorien finner du filmer som Hjemme Alene, Love Actually og Die Hard. Ved første øyekast noen veldig forskjellige filmer. Én åpenbar julefilm om hvor viktig familien din er, én litt tullete romantisk komedie, og én action-fylt testosteronbombe av en film. Men alle oppfyller det viktigste av kriteriene for en julefilm. Handlingen foregår i jula. Av de overnevnte, er Hjemme Alene min soleklare favoritt. En film som klarer å skifte mellom å være hysterisk latterlig, utrolig trist, vanvittig koselig og faktisk litt skummel uten at det føles merkelig. Historien om hvordan McCallister-klanen glemmer minstemannen Kevin hjemme når de skal på ferie i jula er en klassiker av en grunn. Kevin ønsker kvelden før forglemmelsen at han ikke hadde noen familie, og tror dermed at han har fått ønsket sitt oppfylt. Det som følger er nok noe mange barn har drømt om, full frihet, og ingen konsekvenser. Men gleden blir kortvarig når han oppdager at to tjuver

planlegger å rane huset hans, nå må han plutselig ta ansvar og forsvaret hjemmet sitt. Jeg husker godt å se filmene seint på lille-julaften da de gikk på tv. Mye er sagt om oppfølgerne, jeg er veldig glad i film nummer to i serien også, men etter den er det lite å like. Die Hard så jeg faktisk lenge før jeg fant ut at det var en julefilm. Og for mange som leser denne spalten vil det nok være nyheter at den er ansett som nettopp en julefilm. Hvordan kan en film om en mann som kjemper mot en gruppe terrorister være en julefilm? Den foregår riktig nok i julen, men utenom det er det lite som handler om jul i Die Hard. Men kanskje er det det som er selve poenget. En god unnskyldning til å ta ett lite avbrekk fra nisser og julestjerner og hva enn det skulle være. Når du har tatt den pausen og kommer tilbake til julestemningen igjen, smaker kanskje den pepperkaka ekstra godt. Da jeg var liten var barne-TV på julemorgen den helligste av alle tradisjoner. Da var det Disney på TV og godteri i julestrømpa. I Disney-filmene handlet julen alltid om kjærlighet. Dessverre har det blitt mindre Disney etter hvert som jeg har blitt eldre, men hvis jeg ønsker å bli minnet på at julen handler om kjærlighet, setter jeg på Love Actually. Den handler om kjærligheten i alle sine former. Nyforelskelse, en litt klein kontorromanse, kjærlighetssorg, og det som verre er. Her har ikke alle fortellinger en god slutt, men alle får hvert fall som fortjent. Kanskje med unntak av den engelske ungkaren som drar til Amerika for å lokke til seg damer med den engelske aksenten hans. Han får langt bedre enn fortjent. Enten du ser filmene nevnt over, eller finner deg et lite utvalg i en tv-guide, eller bare finner deg en film på Netflix, så håper jeg uansett du koser deg med noen gode filmer i jula.

Tekst: Anders Haualand

Smis | 39


Sexspalten

Kåseri

Illustrasjon: Lone Nyløkken

Illustrasjon: Lone Nyløkken

Den perfekte filmsexen Ved første øyekast kan sex på film virke mer virkelighetsnært enn i pornoens univers – det stemmer nok også til en viss grad. Spørsmålet er om filmindustrien egentlig gjør noen bedre jobb.

verden. Sexologisk rådgiver Grete Lind skriver hos Ung.no at omlag 30 prosent av kvinner får vaginale orgasmer – 30 heldige prosenter. De resterende 70 må ha stimuli av den ytre delen av klitoris for å få orgasme.

Det har blitt skrevet opp og ned om pornoens innvirkning på unge. Blant annet har psykologer, eksperter og feministiske organisasjoner kritisert pornoindustrien for å gi et feilaktig bilde av kropp og sex. Og det er slett ikke rart at individer og grupper i samfunnet reagerer. Det er tross alt ekstremt mye rart som finnes der ute. Men, jeg skriver ikke dette for å belære noen om porno – tvert imot. Dette er bare en liten innledning til det jeg egentlig vil skrive om, som er: (trommevirvel) Sex på film.

Klimaks samtidig: Paret får nesten alltid orgasme samtidig. Drømmescenario for mange, men i praksis ganske vanskelig.

For i likhet med porno mener jeg at filmindustrien skaper et urealistisk bilde av sex, med vakker hud, perfekt timing, fine bryster, store peniser og samstemte orgasmer. Det ser rett og slett flott og perfekt ut. Jeg vet ikke med deg, men min første gang var langt fra en sexscene i en Hollywood film. På den tiden hadde jeg ikke sett porno, og alt jeg hadde å forholde meg til var filmsex. Forventningene var skyhøye, men realiteten var en helt annen. Det var dessverre vondt, kleint og klumsete – ingen romantisk affære med andre ord.

Klar ferdig stå: På film får mannen ståtiss på en, to, tre. Forspill blir sjeldent prioritert og paret dundrer heller på – au! Er det ikke allment kjent at man trenger litt «gli» for å få det til å funke? Post-sex: Etter elskovsstuden blir paret gjerne liggende å kose. Eller enda verre: De sovner bare. Tenk på alle antibiotikakurene og canestentubene disse kvinnene må gå til innkjøp av i ettertid. 1. Gå på do 2. Vask deg i skrittet (sæd kommer faktisk ut igjen) 3. Kos masse etterpå og unngå urinveisinfeksjon, sopp og dårlig lukt <3

Ready to ride: Det tar aldri lang tid før paret er klar for en ny runde. Gjerne bare minutter, og så klart har ingen av dem verken gått på toalettet for å tømme blæra eller vaske vekk mannlig melkelignende væske fra forrige runde. Her skal det Derfor vil jeg gjerne berike verden med en liste over seks sies at vi er forskjellige, og noen blir fortere klar for en ny ting jeg finner helt uforståelig med sex på film. runde enn andre. Hvis du er en av dem: Gratulerer!

Smis | 40

Den kollektive torturen Tekst: Lone Nyløkken

Det er ingen som liker å reise kollektivt. Likevel er det situasjoner hvor vi ikke har noe annet valg. Du ber til alt som kan bes til om at noen kan kjøre, hente eller at den forbanna teleporteringsmaskinen kan bli funnet opp. Men nei, ingen håp i sikte. Du må ta fly. Eller tog. Eller buss.

besvimt. I det jeg prøvde å gå med min stakkars fot knakk den sammen under meg. Jeg mistet balansen, snublet fremover, ramlet over et kjærestepar, plantet ansiktet mitt godt ned i skrittet på gutten, rullet ned av fangene deres og ble liggende foran beina.

Julen er rett rundt hjørnet. Den tiden av året hvor man må pakke baggen og hive seg hjemover. Det er alltid godt å være student og komme seg hjem etter et hektisk halvår. Møte familie og kjente. Spise seg så mett på gratis mat at man må åpne den øverste knappen på buksa. Se på julefilmer – den ene gangen i året man faktisk ser på TV. Men før man har tid til å angre på den siste ribbebiten, så må man gjennom helvete selv: å reise kollektivt.

Jeg ble liggende med et håp om at jeg kom til å våkne i senga mi og at det kun var et mareritt. På grunn av dette ble det nesten litt kleint hvor lenge jeg lå nede. Prøvde å reise meg, men foten var fortsatt i koma. Siden beina ikke ville samarbeide med å få meg opp dro jeg meg som en zombie bortover gulvet. Kom meg til slutt opp og løp med hodet mellom beina til toget. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, jeg vet ikke om det er mulig.

Tingen er at jeg vil like vår kollektive transport. Jeg liker idéen om kollektiv transport. Problemet er at Norges kollektive transport jobber veldig hardt for å ikke bli likt. Og det har de gjort suksessfullt i flere år. Ikke bare er det slitsom å pakkes inn som sardiner inni en bevegende metallboks, selvfølgelig skal det være et slit rett før også. Buss for tog, forsinkelser, stå i kø, sitte med folk du ikke vil sitte med. Alt er bare ekkelt. Nå skal det nevnes at jeg har reist over gjennomsnittet mye med tog i livet også, og jeg kunne sikkert skrevet en bibel om alt jeg har opplevd.

Jeg fant ut hvor mye skam man kan drukne i på så kort tid. Og hvor irriterende folk er. For i det jeg knuste ballene på den stakkars mannen med ansiktet mitt var det ingen som hjalp meg opp. Trodde det var dét jula var om. Ikke å knuse ballene til folk med fjeset, men nestekjærlighet og så videre. Jeg føler selv det er problemet mitt med kollektiv transport – folk.

Hygiene: Her knulles det uavhengig av når underliv sist ble Og til dere som ikke kjenner dere igjen i noen av punkvasket. De er også alltid nybarberte. Misunner deres mangel tene over: Gratulerer til dere også. Det må være flott å være på hårvekst. perfekt.

Jeg har et stadig minne som går igjen i hodet mitt fra kollektiv transport. For noen år siden skulle jeg ta toget hjem. Selvfølgelig rett før jul. Selvfølgelig samtidig som en million andre også skal hjem. Selvfølgelig på den plassen hvor sikkert 90% av de million folkene samles: Oslo S. Jeg satt på en av benkene og ante fred og ingen fare.

Så kjære medmennesker, vær så snill: Ikke vær dust. Legg igjen all mat som lukter skikkelig ille. Det finnes bedre tidspunkt å spise den brødskiva med makrell i tomat. Ta et kurs i innestemme. Når jeg prøver å sove, så trenger ikke du å brøle til moren din på telefonen. Barna kan du gjerne legge igjen hjemme. De må jo på et eller annet tidspunkt lære seg å bli selvstendige. Egentlig kan du bare legge igjen deg selv også, sånn at jeg kan få en smertefri tur. Det hadde vært et julemirakel for lille Lone.

Orgasmer i fleng: Kvinner på film får vaginale orgasmer. Ironisk at det gjelder stort sett alle kvinnelige karakterer på film, når forskning viser at det slett ikke er slik i den virkelige

Det jeg ikke var klar over var at mens jeg satt der stoppet jeg opp all blodtilførselen i den ene foten min. Da jeg skulle gå til toget mitt hadde den ene foten min plutselig

Og om du ikke vil gi meg julemirakelet mitt, vær så snill å oppfør deg når vi blir tvunget til å være sardiner i en metallboks.

Tekst:Pernille Pettersen

Smis | 41


Annonse Foto: Rolf Rølland Olsen

Fitness

Vil du jobbe i SmiS? Studentmediene i Stavanger (SmiS) har vært studentenes talerør siden 1977. I 2017 ble papiravisen erstattet med et magasin som kommer ut to ganger i semesteret, og vi satser nå større på nett. Nå trenger vi tre nye medarbeidere som kan være med på å utvikle SmiS videre. Vi ser etter dyktige medarbeidere, som ønsker å være med på å forme, utvikle og produsere innhold for SmiS. Vi leter etter engasjerte, selvstendige, ansvarsfulle og kreative studenter som har lyst til å være med å skape noe nytt og holdbart i organisasjonen.

Redaktør Redaktørens oppgave er å produsere nyhets- og kultursaker til nett på ukentlig basis, samt å produsere lengre reportasjer til magasinet. Redaktøren har ansvar for å holde kontakt med samarbeidspartnere, skaffe innslipp til bidragsytere og lage oversikt over konserter og kulturelle arrangementer. Stillingen innebærer ansvar for og oppfølging av bidragsytere, administrative oppgaver, møtevirksomhet og korrekturarbeid før magasinet kommer ut. Redaktøren har ansvaret for nyhets- og kulturartikler til nett og magasin, og vil jobbe tett sammen med ansvarlig redaktør og de andre i redaksjonen.

Got a winter training plan? Winter is approaching fast, and how you maintain a healthy functioning body can be a challenge. Remember, how you manoeuvre the winter/cold weather determines how you arrive in spring fighting fit, or full of good old excuses as usual. Here in the northern hemisphere it’s not surprising to open your window and feel as if you might see penguins in your garden because of the snowy, rainy and icy conditions which doesn’t motivate an outdoor training session to many of us. Understandably.

Also, when you’re training, you should focus on specific muscle groups lagging behind e.g. core muscles or rhomboids.

Well, here I will give you some advice on how to cope through these cold months ahead. So that you will be ready for exercise once it’s safe to step outside your door without getting a bad case of hypothermia.

Now, find scheduled classes in your gym and make them a regular part of your week. When you join fitness classes, hire a personal trainer or get a training partner, you`re not just counting on yourself to make the workout happen, but it becomes a social and collective effort.

• When the Nordic weather turns nasty it’s best to consider having a fitness plan/goals and look ahead for all possible pitfalls in order to maintain ground, come spring. Remember to put your goals on paper and place it somewhere you can see it more often. • If your excuses have been holding you back from working out when the weather gets cold, see how best you can reclaim your motivation and best to seek help from relevant qualified persons. • During your winter training you should be working on individual aspects of fitness and select the weakest links i.e.: Endurance Strength Cadence (cyclists) Power Mobility Coordination

Smis | 42

Then, at the beginning of spring season, is where you start putting all these elements together and hence your form comes together as a result. If you`ve done this well, your weaknesses will no longer be holding you back so severely.

Dette er en stilling på 30 prosent, og blir honorert med 4.000 kroner i måneden. Krav til søkere – Erfaring med journalistisk arbeid – Interesse for lokalkultur – En nese for nyheter – Du må være ansvarlig og selvstendig

Distrubutør Vår distributør trer av i sin stilling, og vi søker nå etter henness arvtager. Stillingen innebærer å hente våre ferske aviser, og kjøre de ut til våre leveringssteder i Stavanger og Sandnes, én onsdag i måneden. SmiS har avtale med bilutleie, og det er derfor ikke nødvendig å stille med egen bil. Stillingen omfatter: - Hente ferske magasiner hos trykkeriet - Kjøre ut magasiner til våre leveringssteder i Sandnes og Stavanger - Plassere nye magasiner i stativ på de ulike stedene - Samle inn gamle magasiner Krav til søkere - Førerkort klasse B - Kjennskap til Stavanger- og Sandnesområdet - Må være ansvarsfull og selvstendig Stillingen er honorert med 1.500 kroner per utgave.

Stillingen er honorert med 4.000 kroner i måneden, fra og med august til og med mai.

Har du spørsmål rundt stillingene? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Ole Jacob Strønen Riise på smis@smis.no eller på 98810881 CV og søknad sendes til smis@smis.no FRIST: Mandag 10. desember 2018

It’s common to feel down in the dumps during winter. In addition, some people are also affected by season affective disorder (also known as S.A.D) brought on by the darkness of winter, which is no doubt a major concern you should not brush aside if you’re afflicted. But do remember, any exercise class will make you feel happier and more positive about your day for hours. It’s all worth it. So on the contrary to some beliefs, it is actually possible to work out during winter. But if you’re not, but planning to do so – make sure you’re thinking ahead so that you will be ready this coming spring.

Tekst: Idris Aura Personlig trener Email: idris.aura@satselixia.no

Smis | 43


Øl & Cocktail

Oppskrifter

Tekst: Ingrid Cristina Hess

Tekst og foto: Social cooking, Oystein Lunde Ohna

Nå drikkes julen inn Har du husket å brygge øl til jul? Ikke det? Hadde vi levd i Vikingtiden hadde du risikert strenge bøter hvis du skulle glemme å brygge juleølet ett år. Så viktig var juleølet for julefeiringen, at du kunne risikere å bli fratatt alt du eide og attpåtil bli landsforvist hvis du ikke brygget øl til jul! Betydningen av juleølet i julefeiringen var så sterk at man på denne tiden ikke feiret jul, man «drakk jul» eller «jol» som var det gamle norrøne ordet for jul. Jol til jul

Nut roast Ingrediants: Serves 8

50 g dried porcini mushrooms 200 g red lentils 1 aubergine 1 green squash 2 carrots 3 celery stalks 2 onions 200 g champignon mushrooms 4 tbsp.curry powder (madras curry) 400 g nuts (almond, cashew and walnuts) 4 tbsp. BBQ sauce (preferably homemade) 6 tbsp. chopped fresh parsley 10 pcs dried apricots 4 tbsp.rice flour 100 – 200 g breadcrumbs *Perhaps some water

Smis | 44

Preparations: • Rinse and then cook the lentils in water (cover with water 2 cm over the top of the lentils) for 10-20 minutes. Drain and let to cool down

• Soak the porcini mushrooms in water (make sure the mushrooms are completely submerged) for about 20 minutes until they are soft

• Cut the eggplant and zucchini into 1 cm cubes; spread them on a board and add salt (this is to extract the water), for about 20 minutes

• Cut the carrots, celery, onions and champignon mushrooms into very small

pieces (use a food processor or by hand); Fry in a pan with the curry powder for approximately 10 minutes. Spread and refrigerate • Squeeze the water from the eggplant and zucchini and cook these for approximately 10-15 minutes. Preferably with a little garlic. Spread and refrigerate • Chop the nuts in a food processor • In a large bowl mix the lentils, chopped apricots, chopped porcini, cocked vegetables (carrot mix and aubergine mix), BBQ sauce and parsley. Mix and season with salt and pepper • Then comes the challenge of finding the right consistency. Think firm, not too soft and it has to hold together. The bread crumbs can be used to make the mix firmer and less soft; water to make it softer and rice flour for a more complex mass • Pour into a mold and bake at about 200° C for 40-50 minutes. Should be rigid on top. Check to see if it’s done by inserting a toothpick in the middle, it should come out dry

Jol var opprinnelig en gammel hedensk høytid som ble feiret over hele Nord-Europa mellom desember og januar. Ølbrygging var kanskje den viktigste delen av denne høytiden og det er herfra uttrykket «å drikke jol» stammer fra. Så viktig var juleølet for julefeiringen at det var knyttet strenge lover og regler til hele brygge-prosessen som skulle sørge for at ølet ble godt. Godt øl var i denne tiden synonymt med sterkt øl; ifølge Ørnulf Hodne i boka «Jul i Norge» skulle ølet være så sterkt at når den tredje drakk skulle den første synge. Bryggingen skulle starte ikke mer enn to uker før jul, i voksende måne og flo sjø, og det skulle brygges øl av like mye malt som kona og mannen på gården veide til sammen. Ølen måtte også våkes over om natten og når gjæret ble tilsatt i ølens sluttfase skulle det skrikes av lungenes beste kapasitet. Dette var gjerne noe man inviterte naboer og venner til, for det var allment kjent at jo høyere det ble skreket, jo sterkere ble ølet. De første slantene som rant av karet skulle skvettes

rundt husveggene slik at vetter og nisser fikk sin del og dermed lot resten være i fred. Med kristendommen kom nye skikker og det ble forsøkt innført nye tradisjoner. Over store deler av Nord Europa var dette vellykket, men her oppe i nord ble til slutt jol om til jul og ikke Kristmesse (Christmas), og de gamle hedenske skikkene ble omdøpt i kristendommens navn, men forble like sentrale og høytidelige. Under Kong Håkon “Den Gode” ble det blant annet lovpålagt at julen skulle feires samtidig med den kristne feiringen og ikke midvintersnatt som hadde vært vanlig frem til da. Den tradisjonelle skålen til Odin og Frøy erstattet med en velsignelse av ølet av både husbonde og husfrue for et godt og fredelig år. De nye skikkene ble etter hvert lovfestet i Gulatingsloven. Helge Andre Hafstad, populært kalt Haffy, er medeier og drikkeansvarlig på På Kornet i Holmegata. Han forteller at juleøl er svært populært også i dag. Han sier at samfunnet har vært gjennom en øl-revolusjon som nå er vunnet – vanlige folk bryr seg om god øl og bryggeriene kan derfor eksperimentere mer enn før med forskjellige typer øl. Dette gjelder også juleøl. Vi er jo vant med den tunge og sterke juleølen, brygget etter gamle tradisjonelle oppskrifter. I dag er det derimot aksept for de nye retningene – hvor både surøl og IPA kan gli inn blant annen juleøl. Vi går altså spennende tider i møte! Fargegata hadde sitt julebryggslipp tidlig i november og Haffy lover juleøl på tapp også hos På Kornet. Ta deg en pause fra eksamenslesing og test ut noen av julebryggene du også!

Smis | 45


Quiz Fobier

Historie

Sex

1. Hva er et annet ord for fremmedfrykt?

1. Hva het lederen for det største slaveopprøret i

1. I hvilken amerikansk stat var oral- og analsex

Romerrikets historie?

forbudt helt frem til 2003?

2. Hvem var diktator i Italia ved utbruddet av

2. Pompoir er en seksuell teknikk, hva går den

den andre verdenskrig?

ut på?

3. Hvilket år var Cubakrisen?

3. Menn har også noe som tilsvarer g-punktet,

2. Hvilken fobi har man hvis man er redd for elektrisk støt? 3. Hva er du redd for dersom du har araknofobi?

Premie-quiz 1. Når kom fargene til fargegata? 2. Hvilken øl kom best ut i SmiS’ juleøltest? 3. Når holdes Røde Kors’ julemiddag i år?

hvor ligger det? 4. Hva er en mann med gynefobi redd for?

4. Når ble unionen mellom Norge og Sverige oppløst?

5. Hva er du redd for dersom du lider av taphefobi?

4. Hvor mange ansiktsmuskler benyttes under tungekyss?

5. Hvem oppfant boktrykkerkunsten? 5. Hvilken frukt sies å ha effekt på kvinners sexlyst?

Send inn svarene til kultur@smis.no og bli med i trekningen av to konsertbilletter! Frist 10. Januar

Smis | 46

Smis | 47


Kryssord

Smis | 48

Smis | 49


Løsninger for kyssord og sudoku

FASIT QUIZ:

Bidragsytere:

Fobier

Journalister:

1. Zenofobi 
 2. Hormefobi 
 3. Edderkopper 4. Kvinner 5. Å bli begravd levende

Historie

1. Spartacus 
 2. Benito Mussolini
 3. 1962 
 4. 1905 
 5. Johann Gutenberg

Sex

1. Texas 2. Begge partene ligger stille og kvinnen bruker musklene i skjeden til å stimulere mannens penis. 3. Området er kjent som prostata, og ligger rett under blæren. 4. Alle 34 ansiktsmusklene. 5. Epler

BULLS

Smis | 50

Lisa Ravna Rørmoen Ole Jacob Strønen Riise Jeanette Bjermeland Midbøe Astri Sjursen Jo Fridstrøm Sara Sunniva Jalali Lone Nyløkken Pernille Filippa Pettersen Anders Haualand Guro Hennig Social Cooking Idris Yusuf Barry Cathrine Johanne Sønvisen Ingrid Cristina Hess Stella Marie Brevik

Fotografer:

Kjetil Broms Lizette Stølsvik Bertelsen Hege Steinmoen Ås Olav A. Saltbones Frida Ripland Leger Uten Grenser Olav Johan Bjånes Rolf Rølland Olsen Ole Jacob Strønen Riise Social Cooking Lene Borchgrevink

Smis | 51


Smis | 52 Annonse


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.