SmiS 5-2012

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

Radioen må bestå!

Les mer på lederplass og side 21.

Utgave 5 ¦ 14. - 27. mars 2012 ¦ www.smis.no

VISJONSSIKRE UGÅ-ÅPNERE:

foto Alexander Solheim

- Et av de neste store hardcorebanda

Med anarki i baksetet og te i ryggsekken reiser Jagged Vision i sommer til USA for å spille inn sin første plate. Men først er de med på åpningen av UGÅ 2012.

Les mer på side 22 og 23.

News in English page 12

Plagiat-forsker granskes videre: side 4 og 5

Håndballtalent ute med stygg skade: side 16 og 17

Nasjonal studenthussamling: side 24 og 25

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars AndrĂŠ Dahl nyhetsredaktør )ĂŒWBSE 5BODIF -BSTFO ,OVUTFO kulturredaktør Ivar Vasstveit

8. mars og andre torsdager SĂĽ var kvinnedagen PWFSTUĂŒUU 0H OPL FO HBOH HJLL EFO SPMJH GPS seg. Den var relativt kjedelig egentlig. Foruten er par ablegøyer fra LWJOOFHSVQQFO 0UUBS TPN WJ MFTFS MJUU PN IWFS NBST WBS EBHFO virkelig som hvilken som helst annen torsdag.

Pü kvinnedagen i syttiüra ble folk forbauset over hvor voldsomme kvinnfolka var der de løp rundt med røde sokker og satte fyr pü pornobül. Like røde som sokkene var de ildsinte ansiktene som marsjerte bortover gatene mens de skrek ut sine krav for full hals.

Det er mulig jeg overdriver litt, men det er i alle fall sĂĽnn jeg har sett for meg kvinnedagen etter det har jeg blitt fortalt og sett bilder av fra gamle dager.

Men, nü har EFU TFH TMJL BU KFOUFS ÏFTU JLLF MFOHFS FS IKFNNFW�SFOEF husmødre som lager mat og sliter ut ungene til faren i huset kommer hjem, slik det blir beskrevet i heimkunnskapsbøkene fra steinalderen.

Nei, i 2012 er det jentene som bruker porno, ser pĂĽ TV med hĂĽnda i CVLTB ESJLLFS “M PH S“ZLFS %F FS CMJUU TĂŒ CFJOU“êF BU LWJOOFEBHFO rett og slett er blitt unødvendig. For meg blir det ĂĽ ha en egen dato IWFSU ĂŒS TPN TLBM WÂ?SF jLWJOOFEBHx LK“OOTEJTLSJNJOFSJOH J TFH TFMW ,WJOOFS CFI“WFS JLLF MFOHFS FO VOOTLZMEOJOH GPS ĂŒ TJ TJOF NFOJOHFS Trenger vi virkelig dette lenger?

kommentar

nettredaktør Fredrik Fornes

Joda, det finnes enda forskjeller pĂĽ kvinner og menn. Men det er HBOTLF OBUVSMJH %FO FOF IBS VUPWFS PH EFO BOESF JOOPWFS 4ĂŒOO FS EFU bare. Hvor mange mødre vil la sin syv ĂĽr gamle sønn kjøpe en knall rosa klokke? Helt fra barnehagestadiet fĂĽr vi vite at det ene kjønnet skal leke med dokker og det andre med biler. Vi blir oppdratt pĂĽ vidt forskjellige mĂĽter enten vi er jente eller gutt.

Det er klart det finnes ting som mĂĽ forbedres. Det er for eksempel GFJM BU EFU FS GĂŒ LWJOOFS BOTBUU J UPQQTUJMMJOHFS .FO EFUUF IBS WJ WÂ?SU LMBS PWFS J UJĂŒS OĂŒ PH MFOHF QS“WE ĂŒ GĂŒ HKPSU OPF NFE 4FMW PN KFH J WĂŒS QPMJUJTL LPSSFLUF UJETBMEFS TUĂŒS J GBSF GPS OÂ?SNFTU ĂŒ CMJ TUFJOFU PĂŞFOUMJH GPS ĂŒ TJ EFUUF TĂŒ LBTUFS KFH VU UFPSJFO MJLFWFM LBO EFU LBOTLKF WÂ?SF OPF NFE EFOOF OBUVSMJHF LK“OOTPQQESBHFMTFO WĂŒS TPN HK“S BU kvinner flest rett og slett ikke ønsker disse stillingene? At familie med barn, gjeld og alt som hører med er viktigere enn karriere for dem?

Nei, for min del FS PH CMJS LWJOOFEBHFO FU VO“EWFOEJH 0UUBS TIPX som kvinner flest ikke har nytte av. De stakkars mannfolka mĂĽ ogsĂĽ nevnes oppi det hele. De blir jo sittende hjemme med det fulle ansvaret for barna nĂĽr kvinnene er ute og er sinte og opprørte over WFSEFO EFOOF FOF LWFMEFO J ĂŒSFU 1MVUTFMJH TUĂŒS GPSTLSFLLFEF NBOOGPML der med vidĂĽpne øyne, bleia i den ene hĂĽnda, ungen i den andre og prøver ĂĽ finne ut hvordan de to henger sammen. Det er nok det som er det mest dramatiske med hele 8. mars. tekst Fredrik Fornes S

Den synlige studentorganisasjon Utrolig nok er mars den viktigste müneden i üret. I alle fall hvis du er en studentorganisasjon. Har du ikke gjort jobben din resten av üret, für du jaggu gjøre det nü. For nü skal det deles ut penger. Noe som naturligvis skaper spisse tunger og enda spissere albuer. Velferdstinget (VT) skal i denne müneden ta for seg en brüte studentorganisasjoner og bestemme hvem som er fagrest og fortjener mest. Et spørsmül om makt, prioriteringer, fremtid – og studentmiljø. 1,85 millioner kroner skal strøs ut til de organisasjonene som pü best mulig müte kan fremme velferd blant studentene. Velferdstinget skal altsü skape velferd pü campus. Litt over 20 studenter sitter med en pose penger og skal dømme sü rettferdig som mulig.

For den gemene student forgür nok disse dagene relativt rolig. Det er fortsatt bare skole eller pugging pü timeplanen. Men for andre er det altsü en av de viktigste tidene pü üret. Torsdag 15. mars er den store dagen, man finner ikke større eksamen enn dette. Et pü forhünd spüdd mer enn seks timers langt møte skal avgjøre fremtiden til studentorganisasjonen din. Av noen og 20 studenter som for litt over en müned siden har blitt valgt til ü herske campus. Det gür an til ü stille spørsmül ved hele ordningen.

Ved tildelingen av midler, er det flere enkeltpunkter tinget skal gjennom for ü finne den fagreste blant de fagre. Budsjett har blitt tittet pü, søknader skummet gjennom og en innstilling til utdeling har blitt laget. Men størst av alt er fortsatt det fagre. Det virker som om alt søknadene munner ut i, er hvor synlig organisasjonen er pü campus.

SĂĽ vi fĂĽr analysere litt: hva er sjekkpunktene for en ÂŤsynligÂť studentorganisasjon? t 1MBLBUFS .BO NĂŒ BMMUJE IB QMBLBUFS t 5 TLKPSUFS ,BO WJSLF MJUF WPLTFOU ĂŒ ĂŹZ SVOEU J FO U TLKPSUF NFE SFLMBNF trykk pĂĽ ved et universitet, men det gjør visst organisasjonen synlig. t "LUJW PSHBOJTBTKPO 3FUU PH TMFUU ĂŒ WJTF JHKFO J IWFSEBHFO J GPSN BW aktivitet. t -PLBMFS 0H N“UFS "MMUJE WJLUJH NFE MPLBMFS PH N“UFS t (KFOLMBOH J CZFO 4NBSU ĂŒ CMJ TFUU CMBOU ĂŤĂŞFO t 'PSOVGUJH CSVL BW NJEMFS PH OVMM GFJMUSJOO .BO WJM KP JLLF GĂŒ MPWFO QĂŒ nakken.

Ta SmiS som eksempel. Helt siden Fadderfestens siste ølsalg var VOOBHKPSU IBS 4NJ4 GĂŒUU I“SF BU WJ FS GPS MJUF TZOMJHF %FU IBS WJ TFMWG“MHFMJH KPCCFU BLUJWU NFE ĂŒ FOESF 4ĂŒ BLUJWU EFU HĂŒS BO UJM ĂŒ KPCCF NFE EFU VUFO BU EFU HĂŒS VU PWFS EBHMJH ESJGU 1FSTPOMJH VUEFMJOH BW BWJTFS flere avisstativ, sitering i landets største aviser, nettavis som bugner PWFS BW LMJLLGSFLWFOT PH TBLFS 57 TBUTJOH 4NJ4 JLLF IBS TFUU NBLFO UJM radioflytting og valgdebatt i radioens regi. TV-snutter om oss selv pĂĽ nett. Morgensending for studenter pĂĽ vei til skolen og frivillige som TUĂŒS PQQ HSZUJEMJH GPS ĂŒ MBHF OFUUPQQ EFO TFOEJOHFO )FMU 0, 'JMN PH FO NBTLJO BW NVTJLL * EFU IFMF UBUU /Â?SNFTU EFU FOFTUF WJ OĂŒ NBOHMFS FS ĂŒ JLM Ă? SFLUPSFOT WJOEVFS NFE CPLTUBWFOF 4 N J PH 4 ÂŤChallenge acceptedÂť?

Synlighet er den siste utpost, og en uhyre lettfattet og løvtynn BSHVNFOUFSJOH GPS ĂŒ TLVMMF LVUUF J NJEMFS 4ZOMJHIFU FS JLLF HSVOOFO UJM BU TUVEFOUFOF TPN CJESBS UJM ĂŒ HK“SF 4NJ4 UJM EFU 4NJ4 FS IBS EFU NPSTPNU NFOT EF HK“S EFU 4ZOMJHIFU FS JLLF HSVOOFO UJM BU 4ZOOF PH ,BSPMJOF MBHFS 57 GPS 4NJ4 FJ IFMMFS HSVOOFO UJM BU .BSUJO M“QFS TFH jIBMWU JIKFMx NFE CĂŒEF GPUP PH WJEFPLBNFSB SVOEU OBLLFO 4ZOMJHIFU FS JLLF HSVOOFO UJM BU 'SFESJL PH ,BJTB MFS TFH TLBLL OĂŒS EF MBHFS SBEJP NFE FO IVNPSJTUJTL WSJ PH MBOHU J GSB HSVOOFO UJM BU 5PSB FMMFS ,BSPMJOF TLSJWFS CMPLLFO GVMM UJM FO TBL NFE EFBEMJOF TĂŒ BMUGPS UJEMJH 0H TZOMJHIFU FS IFMMFS JLLF HSVOOFO UJM at fryktelig mange smiler og takker for avisen nĂĽr de fĂĽr den i hende en tidlig onsdags morgen.

SmiS fĂĽr ofte høre spørsmĂĽlet: ÂŤjammen, dere er jo ikke synlige nok?Âť )WPS TZOMJHF HĂŒS EFU BO UJM ĂŒ WÂ?SF TPN FO BW CZFOT UPQQ USF TUVEFOU PSHBOJTBTKPOFS 'PS IWPSEBO HK“S NBO FO SBEJP TZOMJH 3BEJP LBO NBO som kjent lytte til gjennom radiobølger, som i og for seg er relativt VTZOMJHF 4PN EFU PHTĂŒ TUĂŒS ĂŒ MFTF J WĂŒS SBEJPSFEBLU“ST LPNNFOUBS QĂŒ side 21, innstiller VT mellom linjene indirekte pĂĽ ĂĽ legge ned studentSBEJPFO %FU TLKFS JLLF 4UVEFOUSBEJPFO FS PH WJM CMJ FO EFM BW 4NJ4 Studentmediene J 4UBWBOHFS NĂĽr VT nĂĽ skal dele ut makt, midler og fremtid, er det et hĂĽp at det ligger en ordentlig vurdering i bunnen. En vurdering pĂĽ hva campus og studentene som kommer etter vi har studert, ønsker med studietiden utover ĂĽ feste mye og lese litt. Det er de sikkert mer enn kapable til.

Men radioen min fĂĽr dere aldri.

radioredaktør .BHOVT 4FUTĂŒ tv-redaktør 4UJBO 4LKFSQJOH grafisk utforming 4UJBO 4LKFSQJOH ,SJTUJOF /ĂŒWJL )BOTTFO deskjournalist 4BSB 'JOOF journalister 'SFESJL 'PSOFT -JOB 3BWOFOH .BSFO 4LPJF .BHOVT 4FUTĂŒ (VTUBW -FWBOH *WFSTFO )FOSJFUUF 7JOUFSNZS ,BJTB %BIM 5PSB -JOE #FSH ,BSPMJOF .BSJF &OPLTFO Helle Navratil, Ane Bjerkvik, Ulrikke 7BMWJL .JUDIFMM 'SFESJL ,BZTFS 3BHOIJME "BS“ /KJF )FJO (FPSH Ferkingstad Haram, Maiken ,SJTUPĂŞFSTFO .BSJ -“WĂŒT &NJMJF 3FU[JVT fotografer 4UJBO 4LKFSQJOH .BSUJO )BCCFTUBE "MFYBOEFS 4PMIFJN +PIBO 'SFESJL Varen, Henriette Vintermyr, Helle /BWSBUJM -BST ,SJTUJBO "BMHBBSE illustratører ,SJTUJOF /ĂŒWJL )BOTTFO Tora Lind Berg administrativ leder Morten Ă˜kland trykk 4PHO PH 'KPSEBOF BWJTUSZLL opplag 5000 kontaktinformasjon 4UVEFOUNFEJFOF J 4UBWBOHFS 45"7"/(&3 Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

4UVEFOUNFEJFOF J 4UBWBOHFS 4NJ4 BSCFJEFS FUUFS 7Â?S PFU er et klageorgan oppVarsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk.

Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppOrganet som har medlemmer GPSESFT UJM ĂŒ UB LPOUBLU NFE SFEBLTKPOFO 1SFTTFOT 'Bfra presseorganisasjonene og fra allmennheten, HMJHF 6UWBMH 1'6 FS FU LMBHFPSHBO PQQOFWOU BW /PSTL behandler klager mot QSFTTFO pressen J 1SFTTFGPSCVOE TPN CFIBOEMFS LMBHFS NPU i presseetiske spørsmĂĽl QSFTTFFUJTLF TQ“STNĂŒM "ESFTTF 1'6 3ĂŒEIVTHU 1# (trykt presse, radio, fjernsyn 4FOUSVN 0TMP og nettpublikasjoner).

Adresse: RĂĽdhusgt.17

LEDER

"WJTFO VUHJT NFE TU“UUF GSB 4UVEFOUTBNTLJQOBEFO J Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 4UBWBOHFS 4J4 HKFOOPN 7FMGFSETUJOHFU Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

nyheter

Innafor...

3

37

FRA BERGEN TIL STAVANGER: Med Facebook-oppdateringen «Stavanger? Folken?» møtte lillestrømgjengen El Caco en halvtom, men dedikert Folken-sal. (Foto: Lars Kristian Aalgaard.)

11 Jobbkampanje for studenter

21

6

8

Pensum: Kan miste støtten Studentradioen må leve!

24 Samarbeid Folken samler studenthusene liv på kanten 28 Et med studentpresten 12» 30 «Inngang Ny utstilling på Kunstsenteret 32 Friluftsteater Fluene summet på campus 33

«Misantropen»

40

Film

43

Sexspaltist

PARKERING: UiS er best og verst blant universitetene i Norge. (Foto: Håvard T-L Knutsen.)

34

FØRST I NORGE: UiS ønsker å tilby kiropraktikkutdanning sammen med UiB. (Foto: Stian Skjerping.)

«Burde vi ikke ta tak i studiekvaliteten først før vi tilbyr enda flere studieretninger, eller blir dette det «friske pustet» UiS trenger?»

På Rogaland Teater

Universitetet i Stavanger er nærmere en kiropraktikkutdannelse enn noen gang, en studieretning som universitetet har ønsket seg i flere år. Det er ingen andre universiteter som tilbyr en slik utdannelse, noe som vil gjøre UiS til det første universitetet i Norge. Men er dette et steg i riktig retning? Det er ikke lenge siden UiS havnet nest øverst på styrktoppen blant universitene i Norge. Burde vi ikke ta tak i studiekvaliteten først før vi tilbyr enda flere studieretninger, eller blir dette det «friske pustet» UiS trenger? Spennende blir det i alle fall, for skal dette gå må UiS samarbeide med Universitetet i Bergen - mens Universitetet i Oslo som også ønsker å tilby utdannelsen, kan og vil stå på egne bein.

Josh Carter,Kompani Orheim Mari Løvås hedrer seksualiteten SmiS.no

FARGESTERKT: Vagabond Helle Navratil fant inspirasjonen i Marokko. (Foto: Helle Navratil.)

Håvard Tanche-Larsen Knutsen, nyhetsredaktør

S

4

nyheter

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

I TRYGGE HENDER: Rektor ved UiS, Marit Boyesen, sier at UiS har fulgt regler og rutiner når det kommer til slike saker.

GRANSKES VIDERE: Helge Ole Bergesen håndterer plagiatsaken i media, og sier UiS nå har sendt saken videre til et eksternt, uavhengig granskningsutvalg.

Plagiat-forskeren: Gr Etter å ha blitt tatt for plagiering av masteroppgaven til Thomas Petersen, granskes nå veilederen hans for ytterligere tre tilfeller.

«UiS ønsker en så rask som mulig behandling av saken, men også så forsvarlig som mulig – av hensyn til de impliserte parter.»

– Helge Ole Bergesen forskningsdirektør uis

Etter SmiS’ avsløringer om Universitetet i Stavangers (UiS) første tilfelle av at en ansatt driver plagiat av en students arbeid, har UiS jobbet med håndteringen av den. Ved forrige styremøte ved UiS 1. februar som fant sted i toppetasjen på Arne Rettedals hus, sto saken oppført som styresak.

Det hele startet med en mail fra studenten som hadde laget sin masteroppgave ved UiS, Thomas Petersen, som gjennom selskapet han da jobbet for og gjorde deler av oppgaven hos, Cargotec, fant ut at veilederen hadde plagiert innholdet i oppgaven til en konferanse i Tsjekkia. I ettertid har UiS selv konkludert med at det er et klart tilfelle av plagiat.

– Sånne saker er utfordrende for institusjonen. Det er en vanskelig sak hvor instituttet må ta de nødvendige hensyn til personene som er involvert, og samtidig følge regelverket. Men omdømmet til UiS vurderes ofte ut fra håndteringen av saken ikke saken selv, mener forskningsdirektør ved UiS, Helge Ole Bergesen. Han får følge av universitetsrektoren.

– Det jeg sa under styremøtet var at en ting er at den typen saker ikke er hyggelig for omdømmet til UiS generelt. Men omdømmet til UiS vurderes ut fra hvordan vi håndterer den, sier universitetets rektor Marit Boyesen. tre tilfeller til I sakspapirene fra styremøtet står det å lese om UiS-forsker og Petersens

veileder Hirpa Gelgele Lemu og hans manglende sitering av Petersens oppgave: ««Han kunne ikke gi noe svar på hvorfor han ikke gjorde det i forbindelse med Thomas Petersens masteroppgave og innser at det var feil å gjøre det» (vedlegg 3). På spørsmål om han har publisert resultater fra andre masteroppgaver oppga Lemu tre eksempler på dette.»

Bergesen svarer selv slik på forespørsel om forskeren nå er under granskning for i alt fire tilfeller.

– Ja. Det er det vi har begrunnet mistanke om å få gransket videre.

Så skal granskningsutvalget se på om det er flere tilfeller, sier han.

Hvis utvalget finner ytterligere tilfeller de mener det er grunnlag for granskning ved, skal disse igjen rapporteres tilbake til UiS. Det er et uavhengig granskningsutvalg som nå tar saken fatt.

– Styret ved UiS har sluttet seg til fremgangsmåten vi har valgt.

Granskningsutvalget skal finne ut om det har forekommet uredelighet i forhold til loven om forskningsetikk. Utvalget består av juridisk og annen ekspertise som arbeider uavhengig av oss, forklarer Bergesen.

Det for at utvalgets legitimitet skal holdes i hevd under prosessen med å behandle saken videre. Hvis utvalget finner at det har vært flere tilfeller av plagiat som Lemu har begått, meldes det altså tilbake til UiS. Saken får også nasjonal oppmerksomhet.

– Vi orienterer det nasjonale granskningsutvalget om dette fort-

nyheter

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

5

ranskes for fire tilfeller løpende. Når denne prosessen er ferdig, rapporteres det videre, sier Bergesen videre.

– Saken har blitt behandlet eksemplarisk i den forstand at vi har regelverk og rutiner som er fulgt opp på en god måte. Så jeg føler sånn sett at saken er i trygge hender. Saken ligger nå hos et eksternt granskningsutvalg, sier Boyesen. videreformidling av kunnskap Lemu, som har vært ansatt som førsteamanuensis ved IKM siden februar 2002, melder på sin side at han synes saken har vokst ut av proporsjoner.

– Jeg synes saken har fått litt for store dimensjoner og at den i media er overdrevet, mener Lemu selv.

I SmiS 3-2012 kommenterte Lemu at han hadde beklagd overfor student Petersen selv. Han mener selv at alt arbeidet han har gjort som veileder for studenten, gjør at han har rett til å bruke resultatet, så lenge han siterer studenten. Lemu påpeker at veiledere har egne prosedyrer som han er godt kjent med. Han nevner at dette blant annet går ut på hvor i oppgaven veilederen kan veilede. Veilederens egne erfaringer og også egne data blir noen ganger brukt i oppgaver.

– Når jeg deler mine erfaringer med en student, som siden danner deler av grunnlaget for oppgaven, er det kunnskap som overføres til oppga-

ven. Hvor går grensen mellom veileder og student? Har ikke veilederen lov til å bruke resultatet av sin egen kunnskap?, spør Lemu.

– Det er den delen jeg ikke helt klarer å forstå, sier han.

Underveis i arbeidet veilederen har hatt med sine studenter, har han gitt tilbakemeldinger på rapporter studentene har levert inn til ham.

– Så har jeg fortalt at her må du rette dette eller her må du gjøre sånn. Som veileder gir jeg tilbakemelding på hvor studenten er på rett vei, og hvor han ikke er det. Den interaksjonen mellom student og veileder er en utveksling av kunnskap og erfaring, sier han.

Lemu holder fast på at han selv ikke noe tjener på å benytte seg av studentens masteroppgave.

– Jeg får ikke noe poeng for det, og vinner heller ikke noe på det.

Dette er formidling av kunnskap, mener Lemu.

faksimile

flere granskningshensyn å ta – Vi håper å få granskningsutvalget på plass før påske – med mandat og sammensetning av personer. UiS ønsker en så rask som mulig behandling av saken, men også så forsvarlig som mulig - av hensyn til de impliserte parter, sier Bergesen. t tekst og foto Lars André Dahl

S

Forsiden Smis 3- 2012

6

nyheter

Mulig kiroprakorutdannelse til UiS

TIL ULLANDHAUG?: Om ikke lenge vil vi kunne studere kiropraktikk, også i Norge.

Men om det blir ved UiS er ikke sikkert enda.

Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker å samarbeide med Universitetet i Bergen (UiB) om en femårig kiropraktorutdanning. Utdannelsen blir den første i sitt slag i Norge og er et studie UiS har ønsket i en årrekke.

«Et slikt studie vil ha veldig stor betydning for helsevesenet i Norge, og vil være et viktig skritt i riktig retning for å bygge opp kompetanse på muskel- og skjelettområdet.»

– Jakob Lothe

leder norsk kiropraktorforening

– Vi har aldri vært nærmere enn nå, kan rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen fortelle.

Selv om det er et stykke igjen før noe fastslås med sikkerhet, har UiS sammen med UiB sendt inn en studiemodell til Kunnskapsdepartementet (KD) i håp om å endelig få muligheten til å tilby kiropraktorutdanning. Det samme har også Universitetet i Oslo (UiO) gjort, men Boyesen tror at vestlandet står sterkt i konkurransen om å kunne tilby en kiropraktikkutdannelse.

– Nå som kiropraktorutdanningen kommer til Norge, ønsker vi å ha den her. Jeg tror samarbeidet med UiB vil bli vurdert som positivt, sier rektor Boyesen. samarbeider med uib UiS har ikke sitt eget medisinske fakultet, derfor går universitetene på vestlandet sammen om å kunne tilby studietilbudet. Utdannelsen vil være en mastergrad og gå over fem år, hvorav de tre første semesterne fullføres i Bergen og de resterende i Stavanger. Selv tror ikke Boyesen at et samarbeid med UiB vil gjøre studiet mindre attraktivt.

– I den tiden vi er i nå blir det sett på som positivt at universiteter samarbeider om studietilbudene, sier hun og er ikke redd for at UiO skal dra noen fordeler i beslutningen på hvem som får utdanningen, bare fordi UiO kan tilby utdanningen alene.

Også Jakob Lothe, leder i Norsk Kiropraktorforening (NKF) sier at selv om studietilbudet vil bli et samarbeid mellom to forskjellige byer, så vil ikke det bety et dårligere utdanningsprogram.

– Noen vil anse det som en ulempe men andre vil se på det som en fordel at de må studere forskjellige plasser, forteller han. lang behandlingstid Lothe har selv jobbet for en kiroprakorutdannelse i Norge i over 12 år, han mener at tiden er overmoden for at et slikt studie skal komme på plass.

– NKF laget en rapport i 2000 som vi deretter presenterte til aktuelle utdanningsinstitusjoner for å se om det var vilje til å sette en slik

utdanning ut i live. Responsen var veldig positiv i både Oslo og Stavanger, forteller Lothe.

Da ble det fattet et styrevedtak ved begge universitetene (dengang da Høgskolen i Stavanger, journ. anm.) om et ønske om å kunne tilby en kiropraktikkutdannelse. Da Stortinget så at det var vilje til et slikt prosjekt i 2004, ba det Regjeringen om å utrede mulighetene for tilretteleggingen. Men fordi dette er en sak som berører både Helse- og omsorgsdepartementet, samt KD har det tatt tid for å komme fram til en konklusjon.

– Helsedirektoratet har utredet saken og arbeidsgruppen kom fram til at det ville ta 10-15 år for å kunne forsikre et godt fagmiljø og tilgang på personell. Dette for å ivareta både undervisnings- og forskningsoppgavene innen muskel- og skjelettlidelser, skriver KD i en epost til SmiS. – Dette betyr at det har vært en lang og grundig prosess, og da er det hyggelig at regjeringen også kommer fram til samme konklusjon som NKF; at vi trenger en kiropraktorutdanning i Norge, sier en fornøyd Lothe. et bedre helsevesen Til nå har studiet bare vært tilgjengelig i utlandet, og det er cirka 300 norske studenter som nå befinner seg utenlands for å ta utdannelsen. Lothe mener at et kiropraktikkstudie i Norge vil tilføye det norske helsevesenet mye kunnskap.

– Et slikt studie vil ha veldig stor betydning for helsevesenet i Norge, og vil være et viktig skritt i riktig retning for å bygge opp kompetanse på muskel- og skjelettområdet, sier han.

kiropraktikk «Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. Kiropraktikk omfatter undersøkelse, diagnose og behandling samt forebyggelse av lidelser i nervemuskel-skjelett-systemet, spesielt tilstander som involverer ryggsøylen.»

Kilde: snl.no

illustrasjonsfoto Stian Skjerping

nyheter

7

ETT SKRITT NÆRMERE: UiS-rektor Marit Boyesen smilte bredt da hun signerte svarbrevet fra UiS og UiB til kunnskapsdepartementet med planen for etablering av en kiropraktorutdanning på vestlandet.

12 nyheter

Knekkes kiropraktorutdanningen på plass?

Han forteller videre at utdannelsen vil bidra til en bedre tverrfaglig forståelse mellom leger og kiropraktorer - dette har det blitt gjort studie på i Danmark.

Lothe kan fortelle at i nabolandet vårt er kiropraktorene en helt naturlig del av helsevesenet, i motsetning til Norge. Boyesen tror også at dette kommer til å styrke Stavanger både faglig og sosialt, samt gjøre UiS til et mer attraktivt universitet.

– Etableringen av denne utdannelsen vil være friske midler inn i studietilbudet vårt. Vi vil få inn flere studenter og jeg tror det vil bidra til et bedre studentmiljø, sier hun.

Men for noen uker siden ble det lagt fram en rapport som viste at UiS nesten var øverst på stryktoppen blant universitetene i Norge, bare slått av Universitetet i Tromsø. Likevel mener ikke Boyesen at universitetet på Ullandhaug ekspanderer for fort.

– Jeg tror det er viktig å holde disse sakene fra hverandre.

Selvfølgelig er det viktig å se på strykprosenten og hvorfor det har blitt sånn.

Denne vil vi også jobbe med å redusere, men jeg tror at denne utdannelsen ikke vil bidra til annet enn inspirasjon og glede, forteller hun. rundt hjørnet Lothe sier at det ikke er lenge før vi kan se en kiropraktorutdannelse i Norge, for mye av arbeidet er allerede gjort.

– Nå foreligger en stortingsmelding som har gjennomgått hva slags helsepersonell Norge trenger for å dekke behovene i fremtiden. Her er kiropraktikken med, og utdanningssituasjonene står klare til å ta på seg oppgaven med å etablere kiropraktorutdanningen, sier han.

Han forteller videre at han er svært spent på hvordan utfallet kommer til å bli. Nå skal saken opp til høring i Stortinget, og kommer mest sannsynlig til å bli diskutert i løpet av vårsesongen. Boyesen håper at midlene for en kiropraktikkudannelse vil bli lagt inn i statsbudsjettet for 2013, men hvem som ender opp med utdannelsen er ukjent. Det er det bare én som kan svare på: – Jeg ser fram til at det skal bli etablert en kiropraktorutdanning i Norge. Kunnskapsdepartementet gav tre fagmiljøer i oppdrag å utarbeide forslag til modell for kiropraktorutdanning (UiS, UiB og UiO, journ. anm.) Jeg må først få se på disse forslagene, før jeg sier mer om hvilke institusjoner som eventuelt bør tilby utdanningen, skriver forsknings- og høyereutdanningsminister, Tora Aasland, i en epost til SmiS.

Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker å etablere et femårig masterstudium i kiropraktikk i Stavanger, men må konkurrere med Universitetet i Oslo (UiO) om å få tilbudet til sitt universitet.

Kiropraktorforeningen håper det i løpet av neste år vil bli avklart hvilket universitet som får utdanningen. masterprogram i kiropraktikk Ved UiS har det lenge vært et ønske om å få flere helsefag. I første omgang er det et femårig masterstudium i kiropraktikk, som frister mest. Rektor ved UiS, Marit Boyesen, forteller at UiS ønsker å etablere utdanningen under forutsetning av at den fullfinansieres via bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD). ‒ Utviklingen av et kiropraktorstudium ved UiS er en satsing som finansieres utenfor rammen av det budsjettet vi har fått tildelt. Vi har gjort mye for å styrke forskningen på kiropraktikk, slik at vi kan være aktuelle som institusjon når et endelig vedtak kommer. Blant annet har vi etablert to stipendiater, og ansatt Alan Breen som professor II i en 20 prosent stilling.

Han er en sterk fagperson, sier Boyesen. Breen er professor i muskel- og skjeletthelse ved Anglo European College of Chiropractic, (AECC) i Bournemouth, England. Boyesen forteller videre at satsingen om å få kiropraktorstudiet til Stavanger er en del av strategiplanen om å styrke helsefagene ved UiS, føst med kiropraktikk, deretter medisinske fag. konkurranse med universitetet i oslo I følge Jakob Lothe, leder i Norges kiropraktorforening (NKF), har Universitetet i Bergen (UiB) ikke vist interesse for etablering av en kiropraktorutdannelse, men Universitetet i Oslo (UiO) har sagt de er interessert. Da er det to universitet som konkurrerer om kiropraktorutdanningen, nemlig UiS mot UiO. Rektor Boyesen tror UiS kan ha gode sjanser for å få kiropraktorutdanningen. Særlig med tanke på samarbeidet med forskningsmiljøet ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), intensjonsavtalen med AECC i Bournemouth, og samarbeidsavtalen med UiB om enkelte fag, styrker Stavangers muligheter. ‒ Jeg har hørt at UiO også har meldt sin interesse, og Oslo er jo en annen størrelse enn Stavanger. UiO kan ha visse fordeler i forhold til UiS. Blant annet har de allerede et etablert medisinsk fakultet, sier Boyesen. mulig vedtak før jul Lothe forteller at det har vært godt samarbeid hele veien med UiS. ‒ Saken er nå til behandling i KD og det vil bli lagt fram en stortingsmelding om velferdsutanningene før jul. Lothe sier at det er sterkt ønskelig med en kiropraktorutdannelse i Norge. NKF etablerte blant annet en forskerskole sammen med UiS, som ble avsluttet nå i høst. Det har vært et tett samarbeid mellom NKF og UiS siden 2003. Da opprettet en arbeidsgruppe ved daværende Høgskolen i Stavanger, der blant andre daværende Sentralsykehuset i Rogaland, og NKF er representert. ‒ Etter dette regner vi med at departementet går inn i en dialog med universitetene som forhåpentligvis vil avklare hvor og når

kiropraktorutdannelsen vil komme på plass, sier Lothe.Han forteller videre at NKF anser at planene som foreligger for kiropraktorutdanning i Stavanger og Oslo, begge representerer gode og aktuelle alternativer. ‒ Etablering av kiropraktorutdanning er en nasjonal satsing, det viktigste for NKF blir derfor at dette blir en helhjertet satsing både fra myndighetenes side og det universitetet som påtar seg oppgaven, sier han. nifu kritisk til uis I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i vinter, kommer det framat UiS per slutten av 2010, ikke har det som trengs for å etablere denne utdanningen. NIFU er ikke sikre på om Stavanger har satset nok på å ansette kompetente lærekrefter til å kunne tilby et fullgodt studietilbud, og mener ansettelsen av Alan Breen ikke er tilstrekkelig. Men rapporten sier at dersom UiS klarer å rekruttere nok kompetente forskere, og klarer å sikre dette økonomisk, vil det kanskje i løpet av fem til ti år være mulig å starte opp med en mastergrad i kiropraktikk.

NIFU er også kritiske til UiS sin faglige linje, «Bournemouth-modellen».

I følge Jakob Lothe i NKF blir forskjellen på «Bournemouth-modellen» og modellen de har i Danmark, hvor kiropraktorutdanningen er integrert innenfor et medisinsk fakultet, at «Bournemouth-modellen» fungerer mer som en selvstendig enhet innenfor fagfeltet kiropraktikk. ‒ Uansett hvilken modell en norsk utdanning bygges på i fremtiden, vil det være viktig for NKF at tverrfaglig forståelse og samarbeid vektlegges allerede i utdanningen. Vi har ikke noe mot tverrfaglighet i utdanningen, og vi ble kanskje uforholdsmessig tatt til inntekt for «Bournemouthmodellen» fordi at i perioden 2008-2010, var UiS den eneste norske utdanningsinstitusjonen vi hadde et aktivt samarbeid med, sier Lothe.

UiO har ikke blitt evaluert i denne rapporten. Det er kun de institusjonene som ytret ønske om å etablere et utdanningsløp i kiropraktikk tidlig i 2010, som er med i vurderingen.

«Etableringen av denne utdannelsen vil være friske midler inn i studietilbudet vårt.

Vi vil få inn flere studenter og jeg tror det vil bidra til et bedre studentmiljø.»

– Marit Boyesen rektor uis

ventetid Jan Petter Larsen, forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS, forteller at det ikke har vært aktivitet om etablering fra SUS sin side. ‒ Jeg trodde saken lå litt i dødvannet for tiden. Det var en nordisk komité som vurderte mulighetene for å etablere en utdanning i Stavanger eller Bergen. De var negative til at Stavanger kunne klare dette alene, men de var ikke spesielt positive til Bergen heller, sier Larsen. Han legger til at NKB ser positivt på byggingen av helsefaglige utdanninger ved UiS, med psykologi, kiropraktikk og medisinerutdanning, i tillegg til sykepleierutdanningen.

Boyesen svarer på påstanden om at saken ligger brakk, at det ikke er så mye UiS kan gjøre før det kommer klarsignal fra departementet.

tekst Lina Merete Ravneng | illustrasjonsfoto Stian Skjerping

FAKSIMILE SMIS 16: Allerede i høst kom UiS nærmere kiropraktikkutdannelse.

S

kiropraktorutdannelsen t

UiS ønsker å tilby kiropraktikk som studie i et samarbeid med UiB.

t

UiS har nå sammen med UiB sendt inn en studiemodell til Kunnskapsdepartementet.

t

Vil være en femårig utdannelse og den første av sitt slag i Norge.

t

Rektor ved UiS, Marit Boyesen, håper vi kommer til å se midlene til en kiroprakorutdannelse i statsbudsjettet for 2013. tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen | foto UiS

S

8

nyheter I LANDSTOPPEN: UiS har flest parkeringsplasser, men folk klager likevel over dårlig plass til å parkere bilene sine. I løpet av 2014 vil også det nye SV-bygget stå ferdig bak Ellen og Axel Lunds hus, og da forsvinner 104 parkeringsplasser fra universitetsområdet.

Flest parkeringsplasser, men stor misnøye

Universitetet i Stavanger (UiS) har flest parkeringsplasser per person sammenlignet med flere andre store universiteter. Likevel er det ikke godt nok, mener ressursdirektør ved UiS, Rolf Ljøner Ringdahl.

Per i dag har UiS 1543 parkeringsplasser på universitetsområdet, noe som tilsvarer en dekning på 15 prosent. En sammenligning mellom Universitetet i Bergen (UiB), NTNU i Trondheim, Universitetet i Agder (UiA) og UiS viser at det er flest parkeringsplasser per person ved universitetet på Ullandhaug.

Men selv om UiS er på parkeringstoppen, er ikke ressursdirektøren fornøyd. ‒ Det er altfor få parkeringsplasser, særlig for de ansatte, sier Ringdahl.

«Det er forskjell på et universitet som ligger inne i en bykjerne, og et som ligger langt utenfor slik som vårt.»

– Rolf Ljøner Ringdahl ressursdirektør ved uis

stor misnøye Selv om det er flere parkeringsplasser per hode ved UiS, er misnøyen stor.

I flere artikler har både Studentmediene i Stavanger (SmiS) og Rogalands Avis skrevet om misnøyen med parkeringstilbudet ved universitetet. Ringdahl forteller at det er flere grunner til dette. Han trekker blant annet fram flere ansatte, samt at det har blitt flere fastboende studenter på området de siste årene, som noen av årsakene. ‒ Vi hadde ikke forutsett at så mange av hybelboerne hadde egen bil, og at de ville bli stående på parkeringsplassene våre døgnet rundt.

Stavanger kommune har et tak på hvor mange parkeringsplasser vi kan ha, og vi ligger tett opp under grensen nå, sier Ringdahl.

Likevel vil et nytt bygg (det nye SV-bygget, journ. anm.) stå ferdig i løpet av 2014. Da forsvinner 104 parkeringsplasser fra universitetets område. plassering er vesentlig Ressursdirektøren peker også på forskjellene mellom de ulike universitetene med tanke på hvor de er plassert i forhold til bysentrum. ‒ Det er forskjell på et universitet som ligger inne i en bykjerne, og et som ligger langt utenfor slik som vårt, sier Ringdahl.

Mens UiS ligger cirka tre kvarter i gangavstand fra sentrumskjernen, befinner UiB seg sentralt i Bergen. Til NTNU og UiA tar det rundt en halvtime fra sentrum til fots. Derfor synes ressursdirektøren at det er viktig at studenter eller ansatte som trenger en parkeringsplass faktisk får det. ‒ Kollektivtrafikken fungerer ikke bra nok, sier han.

ingen problemer Ved UiA er det 1400 parkeringsplasser fordelt på 11.000 ansatte og studenter. Dette tilsvarer nesten 13 prosent parkeringsdekning. Avdelingsdirektør i driftstjenesten ved UiA, Aanon Bernt Winge Grimnes, forteller at det stort sett er greit å finne parkeringsplass for alle som ønsker det. ‒ Enkelte dager er det vanskeligere å finne plass enn andre, men vi har ikke et problem, sier Grimnes.

Problemer har de heller ikke i Trondheim eller Bergen. UiB og NTNU har henholdsvis 4 prosent og 12 prosent parkeringsdekning. UiB planlegger også å redusere parkeringsdekningen ytterligere, til under 3 prosent innen 1. august. ‒ De gamle plassene skal brukes til flere plasser for el-bil, sykkelparkering og parkområder, forteller Even Berge, avdelingsdirektør i eiendomsavdelingen ved UiB. Artikkelen er også publisert på nettavisaullandhaug.no

parkeringsplassene ved uis t

UiS har flest parkeringsplasser per person sammenlignet med flere andre store universitet.

t

Parkeringsdekningen ved UiS er på 15 prosent.

t

Selv om UiS har flest parkeringsplasser er det stor misnøye når det kommer til parkeringstilbudet.

t

Ressursdirektøren ved UiS synes det er for få parkeringsplasser, og sier det er viktig å kunne tilby et godt parkeringstilbud, ettersom kollektivtilbudet ikke er godt nok.

tekst Lina Ravneng | foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

Dødelig aften SiS bok inviterer til en (u)hyggelig aften med to bokpresentasjoner på Tappetårnet i Studentenes hus.

Møt Hans Olav Lahlum – en norsk historiker, forfatter, sjakkspiller og SV-politiker. Katalysatormordet er den tredje boka om Førstebetjent K2 og Patricia.

Inger Marie Spange – har jobbet innen avis, ukeblad og reklamebransjen og har nylig skrevet sin første krimroman. Miljøet er hentet fra oljebransjen og noen er villig til å drepe for nye metoder innen leting etter olje og gass.

Gå ikke glipp av en spennende kveld

onsdag 28. mars kl. 19.00

QUIZ ONSDAG 21. MARS KL. 19.00 TAPPETÅRNET, STUDENTENES HUS

MED SiS bok &

QUIZMASTER ATLE NIELSEN

Hans Olav Lahlum

VINNERNE FÅR QUIZBIBELEN

TIL ODEL & EIE

Inger Marie Spange

Bli tilhenger – få egne tilbud kun på

www.facebook.com/sisbok

Bli tilhenger – få egne tilbud kun på

www.facebook.com/sisbok

www.sisbok.no

www.sisbok.no

Rennebergstien 30, 4021 Stavanger Tel. 51 83 33 33 sisbok@sis.uis.no

Rennebergstien 30, 4021 Stavanger Tel. 51 83 33 33 sisbok@sis.uis.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Kampanje for jobbslitere

nyheter 11

Med grønne spørreundersøkelser, flyers og plakater skal NSO og StOr finne ut hva studentene synes om seg selv. Det gjør de, samkjørt med resten av landet.

«Målet med kampanjen er å få studentene til å tenke over sin egen utdanning og hva de lærer ved universitetet sitt.»

– Mads Rosnes stor og nso

nso-kampanje t

Foregår fram til 20. mars.

t

Dekker hele landet med UiO, UiB, NTNU, UiA, UiT og UiS.

Med to permer fulle av svarskjemaer, møter SmiS Mads Rosnes fra StudentOrganisasjonen (StOr) og NSO (Norsk StudentOrganisasjon) på runde rundt på campus for å legge ut svarskjemaer. Frem til 20. mars holder nemlig NSO en landsdekkende kampanje for studenter som havner inn under studiegruppene humaniora og samfunnsfag. Organisasjonen vil gjøre studentene mer attraktive.

Rosnes er del av en komité i NSO som følte jobbproblemer for humaniora- og samfunnsfagsstudenter var interessant. Så interessant at de ordnet seg mandat i NSO til å jobbe med det, for så å virkelig jobbe mye med det. Helt siden august, faktisk.

– Det har vært et gjennomført arbeid. Vi har hatt seks arbeidshelger, jobbet kvelder og hatt møter mellom møtene, sier Rosnes om arbeidet med kampanjen. I NSO er han med i faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag. hele landet med i kampanjen Universitetet i Stavanger (UiS) er bare et av flere universiteter som er med på kampanjen. Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Tromsø (UiT) er de andre. Poenget med kampanjen er å finne ut hvorvidt studentene ser på seg selv som attraktive nok for arbeidsmarkedet.

– Målet med kampanjen er å få studentene til å tenke over sin egen utdanning og hva de lærer ved universitetet sitt. Så skal det også knyttes opp til arbeidsmuligheter, sier Rosnes.

– Studentene må ta tak i sin egen utdanning, oppfordrer han.

Resultatet håper de skal bli en holdningsendring blant studentene og eventuelle arbeidsgivere for de nevnte gruppene. NSO lister også opp økt motivasjon hos studentene, økt studiepoengsproduksjon og mindre frafall fra studiene som underliggende mål. I tillegg så NSO selv på muligheten til å samle inn informasjon om sine egne studenter.

Grunnen til at komiteen valgte disse to studiegruppene, er enkel.

– Det kan godt hende det er andre studier som faller inn under det samme, men det er disse som er blitt debattert i media, sier Rosnes.

Problemet for humaniora- og samfunnsfagsstudenter, er at de ikke får jobb etter endt studie. Antall svar som var kommet inn til kampanjen fra UiS den 8. mars var høyt, nest etter UiO, UiB og NTNU. Samlet sett var det da 1 600-1 700 personer som hadde svart.

skille mellom humaniora og teknikk Kampanjen foregår i samarbeid med StOr. Leder i stavangerorganisasjonen, Morten Rønne, påpeker forskjellen mellom humaniora- og samfunnsfag kontra de lettere tilgjengelige petroliumsjobbene.

– De studiene er veldig rettet mot arbeidslivet, men vi trenger personer som tenker helhetlig, ikke bare analytisk. Det er viktig å ta vare på den delen av universitetet som tenker litt utenfor boksen, mener StOrs Rønne.

– En merker det her på UiS; det er et tydelig skille mellom tekniske fag og humaniora. Studenter som studerer de tekniske fagene har ofte staket ut veien litt allerede: de tenker at her er planen min. Han har tro på nytenkning, mener StOr-lederen.

– Hvis folk bare hadde begynt å tenke litt på tvers av fagene. Nå sitter folk mer på hvert sitt institutt og tenker på seg og sitt, fortsetter Rønne.

– Ta biologi for eksempel. Hvis du finner en plante som er ukjent, hadde det vært nyttig å vite noe om arkeologi for å finne ut mer om den, sier Oomen.

Oomen er en av dem som har slitt med å skaffe seg relevant jobb etter endt studie. Hun har studert bachelor som lærer i Nederland, samt NOMSA (norsk språk og kultur) et år, årsstudium i historie, et år engelsk og to år med masterprogram.

Problemet hennes er at hun «bare» har lærerutdanning for barneskolen, men ønsker å jobbe på videregående.

– Jeg søker «kontinuerlig» på jobb, men har også hatt en del vikariat som lærer. Men å få seg fast jobb, har vært vanskelig, sier hun. Oomen har snakket med enkelte av medstudentene om deres jobbsøking.

– De jeg har snakket med, sier det er vanskelig å få jobb, kommenterer hun. Samtidig påpeker hun at en del av hennes medstudenter var noe eldre og allerede hadde jobb da de begynte studiene. stors rolle for studentene – StOr legger til rette for studentorganisasjonene. Det er viktig å få studentene til å fremme sine egne ting. Det er også en del av det vi er opptatt av i 2025-arbeidet (StOr jobber i disse dager med en plan for UiS og studentene fram til 2025, journ. anm.); hva UiS skal holde på med videre, sier Rønne.

TENK DEG OM: Mads Rosnes ønsker å gjøre studenter mer bevisst på hvor de vil med studiene sine. tekst & foto Lars André Dahl

S

12 news in english

BEST AMONG THE UNIVERSITIES: UiS has the most parking lots, but people complain due to lack of places to park their cars.

During 2014 a new building will be built behind Ellen and Axel Lunds House, and then 104 parking lots will disappear from campus.

Several parking lots, but great dissatisfaction The University of Stavanger (UiS) has the most parking lots per person compared to several other big universities. Nevertheless it is not good enough, says the resource manager at UiS, Rolf Ljøner Ringdahl.

UiS has today 1543 parking lots on campus, which corresponds to a coverage of 15 percent. A comparison with the University of Bergen (UiB), NTNU in Trondheim, University of Agder (UiA) and UiS show that there are the most parking lots per person at the university at Ullandhaug. Even though UiS is at the top in the country when it comes to parking lots, the resource manager is not satisfied. ‒ There are too few parking lots and especially for employees, Ringdahl says.

«There is a difference between a university located in the city center and one located far out like ours.»

– Rolf Ljøner Ringdahl resource manager at uis

great dissatisfaction Even though there are more parking lots per head at UiS, the dissatisfaction is great. In several articles, both the student newspaper (SmiS) and Rogalands Avis, it has been written about the dissatisfaction regarding the number of parking lots at the university. Ringdahl says there are several reasons. He explains that there are more employees as well as more students with a permanent resident in the area, and that could be some of the reasons. ‒ We have not predicted that so many people living in single rooms had their own car, and that that they would remain on the parking lots all day.

The municipality of Stavanger has a limit of how many parking lots we can have and we are pretty close to that limit right now, Ringdahl says.

Nevertheless at new building behind the Ellen and Axel Lunds House will be finished by 2014. Then, another 104 parking lots will disappear from the university campus. location is essential The resource manager points out the differences between the universities with regard to where they are located in relation to the city center. ‒ There is a difference between a university located in the city center and one located far out like ours, Ringdahl says.

While UiS is located within a 45-minutes walking distance from downtown, UiB is located close to the city of Bergen. To NTNU and UiA, it takes about

half an hour to walk to the city center. Thus the resource manager thinks it is important that those students and employees that need a parking lot actually gets one. ‒ The public transportation is not good enough, he says. no problems At UiA they have 1 400 parking lots distributed among 11 000 employees and students. That corresponds to a parking coverage of 13 percent. Department director of Operations at UiA, Aanon Bernt Winge Grimnes, says it is pretty easy to find a parking lot for those who need one. ‒ Some days it is more difficult to find a place than others, but we do not have a problem, says Grimnes.

They do not have problems in Trondheim or Bergen either. UiB and NTNU have 4 and 12 percent parking coverage respectively. UiB plans to reduce the parking coverage even more down to 3 percent by August 1st. ‒ The old parking lots will be used to electrical cars, parking for bikes and recreational park area, says Even Berge, department director of real estate at UiB.

parking lots at uis t

UiS has the most parking lots per person compared to several other big universities.

t

Parking coverage at UiS is 15 percent.

t

Even though UiS has the most parking lots, there is a great dissatisfaction when it comes to the number of parking lots that UiS offers.

t

Resource manager at UiS thinks there are too few parking lots and says it is important to offer a number of parking lots as long as the public transportation is not good enough.

text Lina Ravneng translated by Bjørn Harald Lye | photo Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

Norad inviterer til folkemøte i Stavanger:

Bistand i endring Norad ble opprettet 16. februar 1962. Gjennom folkemøter rundt om i landet skal Norad - sammen med sine samarbeidspartnere - se tilbake på 50 år med norsk bistand. Vi gjør opp status og ser fremover: Hva har vi lært?

Hva er god bistand i dag?

Som utgangspunkt for debatten presenteres to ulike måter å drive bistand på: t t

Olje for utvikling ved Petter Stigset: Bistand til forvaltning av natturressurser Det norske misjonsselskap (NMS) ved Gunvor Kongsvik: Bistand gjennom en frivillig organisasjon

Norads direktør Villa Kulild innleder, og kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm leder debatten.

Tid: Tirsdag 20. mars kl. 18.00-19.30 Sted: Hall Toll, Stavanger Se mer informasjon på www.norad.no/folkemøte Folkemøtet er gratis og åpent for alle.

Enkel servering.

Velkommen!

14 nyheter

STUDENTRÅDET SVERRE P. JONASSEN OG HENRIK HØYLAND

En tankevekker: studenter suger!

For å greie alle under en kam: studenter er virkelig elendige i å skaffe seg en kjekk og givende studiehverdag. I denne utgaven av Studentrådet skal vi se nærmere på hvorfor studenter ikke utnytter mulighetene til å ha det bra under studietiden, og hvordan du kan komme i gang. «aldri tid» Det er en god stund siden du var tenåring med voksesmerter, og hadde et konstant behov for å tømme kjøleskapet til foreldrene dine og bytte ut søvn med dvale. En av de virkelig store og meningsløse tidstyvene til en student er senga, også kalt loppekassen. Selv om du ofte har sene forelesninger, betyr det ikke at du skal være oppe til langt over midnatt for å se den nyeste episoden av «Gossip Girl.» Det betyr heller ikke at den som klarer å stå opp nærmest forelesningen klokken to vinner. Kom deg opp! Plutselig har du flere timer ekstra som du kan kaste bort på å lese deg til en A, eller ha det gøy med venner. «det glemte jeg» Aldri har det vært flere dingser som skal minne deg på å huske forelesninger, frister, avtaler og innleveringer. Likevel er det alltid en gjeng som klarer å virke like overrasket hver gang noe skal være innlevert. Eller som lar den stakkars kompisen som har kjøpt inn snop og leid film, sitte å vente. Hold avtaler og plikter, så virker du ikke som en komplett dust.

fremdeles ikke har råd til å leie en film en fredagskveld, bør du melde deg på to ting: «Luksusfellen» og Anonyme Alkoholikere. Hvis du befinner deg i vårens nyeste og feteste jakke, se om du kan få den levert tilbake. Å ha et høyt forbruk, er forbeholdt de med en høy inntekt. Studenttilværelsen er ikke stedet hvor man bør bruke penger på merkeklær og unødvendige gjenstander,ettersom det vi får av lånekassen er basert på et nøkternt forbruk uten alkohol. Hvis du likevel sliter, se på de faste utgiftene, og reduser disse. «sykt mye å gjøre» Skolearbeid kommer litt i rykk og napp, og nettopp derfor bør du planlegge.

Tidenes tips er å begynne tidlig, gjerne med en gang du får vite om en oppgave. Når dine kjære medstudenter sitter med kaldsvette og røde øyne mens de drikker sin tiende kopp med kaffe, kan du gå ut med venner. «stavanger har elendig studentmiljø» Dette er en setning som virkelig kan kjøres langt opp i ræva på den som sier det. Det er over 100 studentforeninger registrert hos StudentOrganisasjonen (StOr). Hvis du ikke finner en som passer for deg, er det bare å starte en egen. Dersom du ønsker å ha et godt studentmiljø, er det bare å bli del i den fantastiske gjengen med studenter som arbeider for at andre skal ha det bra.

Ta kontakt med StOr for å få oversikt.

«rett hjem etter forelesning» Forelesninger kan være kjekke, helt til du kommer til et punkt der du lurer på om det går an å drepe en foreleser med blikket. Selv om du er trøtt etter forelesning og sliten mentalt, ikke gå rett hjem. Ta en pause med venner, og gjerne noe mat og drikke. Plutselig demrer forelesningen, og du er superklar for å suge til deg alt av kunnskap og å lese gjennom fagstoffet. Tre måneder etterpå har du kanskje en A i faget, uten så alt for mye stress i forkant.

Hvordan? Fordel arbeidet. Det er lettere å friske opp enn å lære.

«skal bare...»

Begynn! Start i en ende. Om det gjelder et skoleprosjekt, oppvasken eller en ubehagelig telefon. De fleste ting forsvinner ikke av seg selv.

«aldri råd» Det kan diskuteres om studenter har lite eller mye penger. Lånekassen gir litt, deltidsjobben gir mer. Hvis du er av typen som jobber mye, har lån og

Og for alt i verden, husk matpakke!

Kan ikke, bør ikke, skal ikke. Du er kanskje i ditt livs frieste situasjon hvis du tenker over det. Potensialet for å realisere seg selv og virkelig ha det godt som menneske, er der hver dag. Ta et grep om livet ditt, i stedet for å tulle bort tida.

SmiS har invitert politikere fra forskjellige partier som også er studenter i Stavanger, til å skrive et innlegg i avisen de neste utgavene. De vil se nærmere på politiske utfordringer i studenthverdagen, og ta opp aktuelle studentpolitiske temaer.

politikk

Hva med litt stolthet?

Folk er stolte over mange ting her i verden. Man er stolte av sitt yrke, stolte av sine fremskritt, stolte av sitt land, og av sine syn og standpunkter. Jeg vil nesten gå så langt som å si at stolthet gjennomsyrer vårt samfunn. Rasisme bunner i stolthet over sin hudfarge, politikeres feilvalgte veier bunner i stolthet rundt sin ideologi, med den lønna sykepleiere lever med kan det nesten bare være stolthet som holder yrket i live, og det samme kan vel sies om lærere. Så hvorfor er man ikke stolt over å være student ved Universitetet i Stavanger (UiS) ?

Misforstå meg rett, det er mange som er stolte ved UiS, men ikke mange tar stolthet i sin status som student ved UiS. Her oppe møter vi stolte tillitsvalgte, stolte ansatte, stolte bedrifter og stolte gründere, men hvis man beveger seg ut i studentmassen hører man ofte akk om at man valgte feil universitet, at studentmiljøet er fraværende, at forelesere er fraværende(!), at studentersamfunnet er for langt unna byen, at det er for få lesesaler, at det er for dyrt og så videre. Mange av disse kritikkene er helt legitime, og vi som er innvolvert i studentpolitikken jobber utrettelig med å gjøre ting bedre, men hvorfor er det kun det negative som trekkes frem? Andre universiteter har også problemer. Det har mange av oss venner som kan skrive under på, men jeg har enda tilgode å snakke med en student fra NTNU,

Oxford, Berkeley, som ikke knytter en viss stolthet til sitt studiested. Vi er stolte over det vi utdanner oss til, og det vi får til å endre her på UiS, mens de er stolte over bare å være der.

Så hvorfor mener jeg stolthet er viktig? Mangelen på stolthet har konsekvenser ut over selvrespekten, det går forbi at vi karakteriserer oss selv som et B-universitet. Det at vi ikke er stolte UiS-studenter gjenspeiles i gjennomstrømningsraten ved enkelte institiutter, og ikke minst videreføres det til nye årskull! Et studentsamfunn er litt som en urstamme som viderefører sine historier, myter og moraler til neste generasjon, fra far til sønn, fra master til forkurs. Når en student får høre mytene fra Berkeley snakkes det om presidenten av Pakistan, kronprinsen fra Norge, eller kanskje viktigst av alle, datatrollmannen Steve Wozniak, bedre kjent som «Woz», som startet Apple sammen med Steve Jobs. Kanskje vet ingen hva som har skjedd på campus Ullandhaug fordi ingenting har skjedd her, eller kanskje er det fordi vi ikke har nok stolthet til å fortelle historiene om dem? Hva kom først, stoltheten eller historiene? Studentene eller studentmiljøet? Vær stolte, studenter. Vi har blanke ark og tegnestifter, nå må vi bare tegne historie!

tekst Bjørn Snoen, studentpolitiker og rød ungdoms representant i rødts styre

S

Skal finne glemte krigshelter Regjeringen vil bruke 15 millioner kroner på å lete opp helter fra andre verdenskrig som fortjener en utmerkelse for sitt motstandsarbeid, skriver Aftenposten. Det er tre historikere som skal bla gjennom forskjellige arkiver og sette seg inn i lokal krigshistorie for å finne de glemte heltene.

– Vi går bredt ut, og vil gjennomgå alle mulige krigshandlinger, sier prosjektleder Sven-Erik Grieg-Smith om prosjektet som skal gå over en femårs periode.

Han forteller videre at arbeidet vil ta tid og at de fleste utmerkelsene kommer til å bli utdelt post mortem, etter heltenes død.

– Vi har tatt utfordringen, og vil prøve å rette opp gamle skjevheter, sier forsvarsminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Stavanger dyrest landet For å leie to rom i én måned, må du i Stavanger ut med 12 920 kroner skriver Aftenbladet.no. Dette tilsier 155 040 kroner i året og er den høyeste leieprisen i landet.

– Vi ser fortsatt et vedvarende press i det norske leiemarkedet preget av få boliger og stigende leiepriser, sier kommunikasjonssjef Nikolaos Farmakis i Utleiemegleren.

I Oslo ligger prisen for en tilsvarende bolig nevnt ovenfor på 10 240 kroner.

Stavanger har det siste året opplevd en stor økning i leieprisen i byen. Fra februar 2011, til februar 2012 har prisene økt med 14,3 prosent. Økningen fra januar til februar 2012 alene var på 6,4 prosent. I Bergen får du derimot en treroms leilighet til 11 800 kroner, i Trondheim må du ut med 12 666 kroner.

Tyven besvimte Da alarmen gikk og bevæpnet politi rykket ut til en bank i Bærum, lå tyven bevisstløs på gulvet da politiet ankom.

– En person med finlandshette og sekk hadde tatt seg inn i banken, og vi rykket derfor ut med bevæpnet politi. Det var ikke vanskelig å pågripe gjerningsmannen, da han hadde svimt av før vi kom frem, sier operasjonsleder ved Askerog Bærum politidistrikt, Arild Bakken, til VG Nett.

Etter pågripelsen ble tyven kjørt til Bærum sykehus, han hadde ikke klart å få med seg store verdier.

– Raneren hadde for det meste bare fått med seg løse gjenstander av typen kontorrekvisita, sier Bakken.

Noen investeringer er klokere enn andre

notis 15

Ingen sandvolleyball i år Formannskapet i Stavanger kommune ville ikke gi 750 000 kroner til World Event, dermed blir det ikke sandvolleyball i Vågen i sommer. Tidligere sandvolleyballspiller og styreleder i World Event, Bjørn Maaseide, er svært skuffet.

– Jeg tror det aldri blir mulig å restarte dette igjen. Det er en tid og sted for alt, og en avlysning vil også innebære at vi mister tilliten vi har opparbeidet oss hos det internasjonale volleyballforbundet, sier han til Rogalands Avis.

Grunnen til at Maaseide ba kommunen om nesten én million kroner er et underskudd av budsjettet på tre millioner kroner for 2012, samt at World Event ikke har fått på plass viktige sponsorer.

– Alle rundt bordet er begeistret for World Event og sandvolleyballturneringen. Men vi har ikke økonomiske midler nå til å støtte opp om pengesøknaden utover midlene World Event allerede får, sier varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF).

Det har aldri vært tryggere å fly Hvis man skal følge statistikken, må du fly hver dag i over 7000 år før du havner i en flyulykke, skriver Aftenposten. Nå har den internasjonale organisasjonen for flyselskaper (IATA) kommet ut med tallene for 2011, som ble et godt år for luftfartsindustrien. I 2011 mistet 486 mennesker livet i flyulykker, mot 786 året før. Det var 11 alvorlige ulykker i 2011, mot 17 i 2010. Ulykkesraten var på 0,37. Det betyr én ulykke per 2,7 millioner flighter.

I 2010 var ulykkesraten på 0,61.

IATA som dekker 84 prosent av verdens flytrafikk konkluderer med at det er tryggest å fly i Europa, Nord-Amerika og den nordøstlige delen av Asia. Her må du fly hver dag i minst 7000 år før du styrter. IATA sier at Afrika er verstingen, det er her det er farligst å fly. Organisasjonens sjef, Tony Taylor, er glad for tallene.

– Å fly er en av de sikreste ting en person kan gjøre, men hver eneste ulykke er én for mye, og hvert eneste dødsfald en tragedie. Det ultimative mål er null dødsulykker, og det målet gjør alle i luftfartsindustrien fokuserte på å skape en enda sikrere næring, sier han i en pressemelding.

leserinnlegg

Pulekompis?

I SmiS’ utgave 2 fra 1. februar skriver Mari Løvås om «kompispuling». Jeg har travle arbeidsdager, hvor jeg har fire til seks studentsamtaler hver dag.

Alle disse daglige samtalene gjennom tolv år ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) helse har gitt meg god kompetanse på studentlivet og dets sorger og gleder. Samtalene innbefatter ofte intimitet og sex – noe som er en viktig del av livet for oss alle, også for studentene.

Jeg undrer meg derfor over at dette innlegget ikke er kommentert av studentene selv, både som deltakere i eget liv, og som de som skal tilrettelegge for og påvirke livet til framtidige ungdommer og studenter.

Min forståelse fra samtaler om «kompispuling» er at den er ment som en: ‒ Grei løsning for å tilfredsstille behov. ‒ Det er tryggere enn med ukjente partnere. ‒ Det kan forhindre voldtekt og overgrep. ‒ Det kan foregå i kjente omgivelser. ‒ Og det er ikke minst uforpliktende, hvor følelser ikke har noen plass.

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som vil gjøre deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker Søknadsfrist 15. april www.ntnu.no/studier/master

Vi leter etter de gode hodene overalt

I de triste, såre og vanskelige historiene jeg får presentert, slår ikke dette inn. Om det ikke skal være følelser for personen, kan det bli ganske mange følelser for handlingen.

Det blir ingen god stemning på sikt i vennegjengen når «alle har ligget med alle». Det er heller ikke enkelt å holde på vennskap når bestevenninna blir kjæreste med bestevenninnas pulekompis. Og etter festen, hvor alle sover over og man ligger med noen man kjenner, kjennes en bismak dagen derpå. Men det er en forventning om at dette er det vanlige, og det er kjipt å protestere og stille spørsmål. Samtidig vet vi at de fleste voldtekter begås av noen man kjenner, og i disse dager pågår en kampanje på byens utesteder for å forhindre denne form for overgrep eller voldtekt.

Jeg stiller spørsmål til påstanden «i gode venners lag kan det knulles»: Hvor trygt, uten press og overgrep, uforpliktende og følelsesløst blir dette?

av Sissel Holmen, klinisk sosionom ved sis helse

S

16 sport

Skadet seg stygt i håndb

BLIR TILSKUER: Hege Bakken Wahlquist må holde seg på sidelinja, etter at hun skadet seg stygt i en håndballkamp 3. mars. ‒ Vi er svekket uten Hege, sier trener for Sola håndball, Knut Ove Joa.

I en håndballkamp mot Stabæk 3. mars, røk UiS-student og Solaspiller Hege Bakken Wahlquist (19) fremre korsbånd og ett leddbånd tvers av. Nå risikerer håndballtalentet et år på sidelinja.

«Det er den verste kneskaden jeg har sett.»

– Kjersti Grini håndballegende

«Hege har betydd mye for oss både før og etter jul. Hun har hatt en enorm utvikling, så det svekker oss at hun ikke er med.»

– Knut Ove Joa trener sola håndball

For bare en måned siden skrev SmiS om jenta som krysset landet for å spille i eliteserien. Dessverre for Bakken Wahlquist har ikke Sola Håndball prestert godt nok i Norges øverste håndballdivisjon for kvinner denne sesongen, og 19-åringen risikerer igjen å måtte spille håndball i førstedivisjon. Men i hjemmekampen mot Stabæk 3. mars ble vondt til verre for det lovende håndballtalentet. På en kontring er 19-åringen fra Øvre-Årdal alene gjennom, hun scorer, men på vei ned fra skuddet står beinet fast i bakken og hun lander svært skeivt. Hun legger seg ned og vrir seg i smerte, mens hun roper på hjelp.

Kneet ser ut til å stå i alle mulige vinkler mens hun bæres ut på båre. ‒ Jeg merket med en gang at kneet var ute av ledd, men jeg var usikker på hva som egentlig hadde skjedd, sier Bakken Wahlquist om det smertefullet øyeblikket som ble vist direkte på TV2.

Kampen endte 19-27 i Stabæks favør. Tilbake står Sola med nok et tap, samt en spiller som mister resten av sesongen og som vil være plaget av kneskaden resten av sin håndballkarriere. vil tilbake Tidligere håndballspiller og håndballegende Kjersti Grini sa på direkten at det var den verste kneskaden hun noen gang hadde sett. Likevel er den unge Sola-spilleren bestemt på å komme seg raskest mulig tilbake på håndballbanen igjen. ‒ Jeg får bare ta det som det kommer, jeg skal trene masse for å komme meg tilbake igjen. Jeg tror det kommer til å gå fint, skriver 19-åringen i en epost til SmiS. Etter den dramatiske skaden i Åsenhallen på Sola, ble Bakken Wahlquist sendt

rett til Stavanger Universitetssykehus (SUS) for behandling og undersøkelser.

Av MR-bildene fant legene ut at fremre korsbånd og ett leddbånd var revet tvers av. Bakken Wahlquist forteller at det er vanskelig å sette ord på det hun tenkte og følte i det øyeblikket hun kikket ned på kneet sitt etter landingen. ‒ Det første jeg tenkte var at noen må få kneet mitt på plass igjen, for jeg skjønte det var noe galt. Men det er litt vanskelig å forklare, det var verst i ambulansen etterpå, forteller hun. betyr mye for laget Bakken Wahlquist ble hentet fra førstedivisjonslaget Jotun, etter at Sola Håndball-trener Knut Ove Joa hadde vært på jakt etter en ny venstreving.

Joa mente 19-åringen ville passe godt inn i Sola-laget og han hadde nok helt rett. Bakken Wahlquist er kåret til banens beste flere ganger, samt at hun har vært svært målfarlig for håndballklubben. Dette blir derfor et stort tilbakeslag for både Bakken Wahlquist og Sola Håndball som har kniven på strupen for å unngå nedrykk. ‒ Akkurat nå så går det nok ikke så bra, fordi det er større sjanse for nedrykk etter at vi tapte for Stabæk. Men vi har en liten sjanse igjen, for sesongen er ikke ferdig enda, sier 19-åringen optimistisk.

Etter at det også ble tap for Byåsen 7. mars, ligger Sola helt på bunnen i Postenligaen, men det er bare to poeng opp til trygg plass. Dette betyr at Sola må vinne neste kamp mot Levanger, som også ligger under nedrykksstreken.

Denne kampen blir et være eller ikke være for Sola Håndball. Trener Joa sier laget er svekket ettersom Bakken Wahlquist er ute med skade.

sport 17

ballkamp

ÜÿĄÿ Privat

VED GODT MOT: 19-ĂĽringen ble fraktet direkte til Stavanger Universitetssykehus, hvor hun fikk beskjeden om at fremre korsbĂĽnd og ett leddbĂĽnd var revet av.

Likevel er hun bestemt pĂĽ at hun skal tilbake pĂĽ banen fortest mulig.

22 sport

sport 23

hege bakken wahlquist t

Alder: 19 ĂĽr

t

Familie: Mor, far, bror

t

Bosted: Sola

t

Erfaring: Spelt for Jotun IL i første divisjon

t

Aktuell: Ny frisk venstreving for Sola HĂĽndball

Kom for eliteseriespel

- risikerar nedrykk I haust kryssa Hege Bakken Wahlquist (19) landet for ü kome til Stavanger og spele i eliteserien for Sola Hündball. No risikerar UiS-studenten ü mütte ta steget ned i førstedivisjon.

For eit ür sidan sat Hege Bakken Wahlquist framleis godt planta ved skolebenken som sisteürsstudent ved Årdal vidaregüande skule i Sogn, heilt uvitande om planane Sola Hündball-trenar Knut Ove Knutti Joa, hadde for ho. Joa hadde nemleg vore pü jakt etter ein ny venstreving, og Jotun-spelaren passa godt inn i lagfilosofien hans. Sjølv om Joa kun hadde sett Bakken Wahlquist sine handballkunstar pü videoopptak, var han sikker i si sak. ‒ Eg har følgt ho over lengre tid pü juniorlandslaget og i førstedivisjon, eg tenkte ho var ein slik type spelar som kan bli svÌrt god hos oss.

Her für ho rom til ü utvikla seg, seier Joa. Eit halvt ür etter, var Bakken Wahlquist pü plass i Sola Hündball og pü sosionom-utdanninga ved Universitetet i Stavanger (UiS), headhunta av den nye trenaren sin. ‒ Det var litt spesielt. Eg hadde ikkje vore i Stavanger før eg skulle møte laget og trenaren, og eg visste svÌrt lite om byen og om laget eg skulle spele pü. Eg hadde jo heller aldri møtt trenaren, eller nokon av spelarane før, men det gjekk heldigvis veldig fint, seier Bakken Wahlquist, som byrja ü spele venstreving pü Sola Hündball i august i fjor.

Äš )FHF #BLLFO 8BIMRVJTU KPVSO BON IBS CFUZEE NZF GPS PTT CĂŒEF G“S PH FUUFS KVM )VO IBS IBUU FO FOPSN VUWJLMJOH TĂŒ EFU TWFLLFS PTT BU IVO JLLF FS NFE .FO EFU FS JLLF EFO WFSTUF QPTJTKPOFO QĂŒ CBOFO WJ LBO NJTUF TJFS IBO 4FMW PN ĂŒSJOHFO JLLF LBO WÂ?SF NFE QĂŒ TLKFCOFLBNQFO NPU -FWBOHFS NBST USPS +PB BU MBHFU TLBM LMBSF TFH

Äš 7J NĂŒ WJOOF LBNQFO NPU -FWBOHFS GPS ĂŒ PWFSMFWF %FU BU FO TĂŒ TUPS TQJMMFS TPN )FHF JLLF LBO WÂ?SF NFE TWFLLFS PTT NFO WJ IBS IFMEJHWJT BOESF TQJMMFSF WJ LBO TFUUF JOO J TBNNF QPTJTKPO TJFS 4PMB USFOFSFO venter pĂĽ operasjon * GBMMFU S“L CĂŒEF LPSTCĂŒOE PH MFEECĂŒOE GPS ĂŒSJOHFO /ĂŒ NĂŒ IVO HKFOOPN ĂŹFSF VOEFST“LFMTFS PH WFOUF QĂŒ PQFSBTKPO %FU LBO UB PQQ UJM USF NĂŒOFEFS G“S IVO GĂŒS NVMJHIFUFO UJM ĂŒ MFHHF TFH VOEFS LOJWFO -JLFWFM TLBM #BLLFO 8BIMRVJTU USFOF NFOT IVO FS TLBEFU EFUUF GPS ĂŒ CZHHF PQQ TU“UUFNVTLMBUVSFO JHKFO

Äš %FU LBO UB MJUU UJE G“S IVO GĂŒS NVMJHIFU UJM ĂŒ PQFSFSF TĂŒ IVO LPNNFS UJM ĂŒ WÂ?SF NFE PTT PH LK“SF TUZSLFUSFOJOH GPS ĂŒ CZHHF PQQ NVTLVMBUVSFO JHKFO TJFS +PB 5SFOFSFO BOUBS BU IVO NĂŒ HKFOOPN UP PQFSBTKPOFS G“S IVO LBO TJ TFH GFSEJH QĂŒ PQFSBTKPOTCPSEFU EFU FS PHTĂŒ WBOTLFMJH GPS IBO ĂŒ TJ OĂŒS WJ LBO TF #BLLFO 8BIMRVJTU UJMCBLF QĂŒ IĂŒOECBMMCBOFO GPS 4PMB

Äš %FU FS WFMEJH VTJLLFSU NFO EFU LBO UB PQQ NPU FU ĂŒS G“S WJ LBO TF IVO TQJMMF FO IĂŒOECBMMLBNQ JHKFO TJFS IĂŒOECBMMUSFOFSFO

fryktar nedrykk Sü langt i studiane trivst ho godt pü UiS. Sola Hündball samarbeidar med universitetet, slik at det er mogleg for ho ü büde studere og spele i eliteserien samtidig. Ho er usikker pü om sosionomutdanninga er riktig studieretning for ho, men ynskjer likevel ü halda fram pü UiS, sü lenge det gür bra med handballen. Men nett no, ser det litt hüplaust ut. Sola har tapt alle kampane etter jul unnttatt ein kamp som endte uavgjort, og ligg no hürfint unna nedrykk pü tabellen. Om Sola-damene rykkjer ned, vil Bakken Wahlquist igjen spele i første divisjon som ho gjorde i det førre laget hennar, Jotun. ‒ Det er litt surt ü tape gong pü gong slik vi har gjort den siste tida, og me har sjølvsagt ikkje lyst ü rykkje ned. Vi har framleis litt tid til ü fü snudd situasjonen, men dü er vi heilt nøydd til ü vinne dei neste kampane, seier Solaspelaren, som ikkje er nemneverdig glad i ü tape kampar. ‒ Eg har nok eit stort konkurranseinnstikt, og vert skuffa nür me taper. Det vil seie, eg vert veldig skuffa, seier ho og ler. mü vinna 17. mars er siste kamp i Postenligaen. No gjenstür det ü sjü om Sola dü har klart ü halde sin posisjon i eliteserien i handball for kvinner, eller mü rykkje ned til første divisjon. Men ifølge trenaren er det framleis lys i tunnelen. ‒ Vi hadde ein periode før jul som gjekk veldig bra, men etter jul

har vi møtt ein del motstand. Fleire av kampane burde vi ha vunne, men vi har vore uheldige og hatt ein del nøkkelspelarar ute med sjukdom, seier Solatrenaren, som meiner Sola enno har ein sjanse til ü unngü nedrykk. ‒ Sü lenge vi vinn i alle fall to kampar, har vi eit godt utgangspunkt.

Vi treng ein siger, og det sü fort som mogleg. Dü vil vi fü banka inn litt sjølvtillit i laget, og kan klara ü halde plassen vür i eliteserien, seier han. det vanskelige valet Bakken Wahlquist har trening kvar dag med Sola hündball, og pü mündagane mü ho stü opp før fuglane kvitrar. Dü er det to treningar, derav den første som byrjar klokka sju. Resten av veka trenar ho styrke pü eigahand. Det er inga tvil om at nÌrast all tida til Bakken Wahlquist gür til trening, men det gjer ho ingenting. Ifølge ho sjølv har det alltid vore slik. ‒ Eg har spelt büde fotball og handball sidan eg var ütte-ni ür, og hadde dü mamma som trenar i handballen, og pappa i fotballen. Dü var det nÌrast berre idrett det gjekk i i heimen, seier ho.

Lenge spelte Bakken Wahlquist büde fotball og handball aktivt, men det kom til slutt til det punktet dei fleste idrettsutøvarar kjem til, dü dei mü velje mellom dei to idrettane dei driv pü med. ‒ Men for meg var det nÌrast ikkje eit val. Dü vi rykte opp til første divisjon med Jotun Handball, vart det naturleg at det mütte bli handballen for meg, seier ho. banas beste UiS-studenten har fütt mykje skryt for sine prestasjonar pü Sola, og har blitt küra til banas beste spelar to gonger. Ho ligg ogsü som nummer 60 av omlag 170 spelarar pü toppscorar-statistikken. Under ho pü tabellen ligg sentrale landslagsspelarar som Tine Stange og Kari Mette Johansen. Ho er pü juniorlandslaget i handball, og var i haust med til Frankrike pü treningsleir. Sjølv om ho gjer det svÌrt bra büde i Postenligaen og pü juniorlandslaget, har ho enno ein draum om ü ta steget vidare. ‒ Eg hüpar sjølvsagt pü ü kunne fü spele pü landslaget, eg har stor respekt for spelarane der. Det er morosamt ü spele mot Linn Kristin Riegelhuth Koren, Camilla Herrem og dei andre i høvevis Larvik og Byüsen i Postenligaen. Men det hadde sjølvsagt vore mykje kjekkare ü kunne spele saman med dei, seier ho.

Sjølv ser ho litt ekstra opp til Herrem, sidan dei spelar i same posisjon. ‒ Ho er ein rask og god spelar, eg ser nok litt opp til ho og prøver ü plukke opp litt triks nür me spelar mot ho, seier Bakken Wahlquist.

FAKSIMILE SMIS 3: Nü ser det enda mørkere ut for Bakken Whalquist, laget ligger pü sisteplass i eliteserien og det kan ta nesten et ür før hun er tilbake pü hündballbanen.

STORSPELER: Hege Bakken Wahlquist gjer det bra pü hündballbana, sjølv om klubben hennar kjempar for ü unngü førstedivisjonspel neste sesong.

tekst Maria Gilje Torheim | foto Martin Habbestad

hege bakken wahlquist t

4LBEFU TFH TUZHU J FO IĂŒOECBMMLBNQ NBST PH SJTJLFSFS ĂŒ WÂ?SF VUF NFE TLBEF J FU ĂŒS

t

,PN GSB G“STUFEJWJTKPOTMBHFU +PUVO UJM 4PMB GPS ĂŒ TQJMMF J FMJUFTFSJFO

t

4PMB MJHHFS TJTU QĂŒ UBCFMMFO PH SJTJLFSFS OFESZLL

t

4PMBT USFOFS ,OVU 0WF +PB TJFS BU MBHFU FS TUFSLU TWFLLFU FUUFS BU #BLLFO 8BIMRVJTU TLBEFU TFH

t

4LKFCFOFLBNQFO TQJMMFT NPU -FWBOHFS NBST TPN PHTĂŒ MJHHFS VOEFS OFESZLLTTUSFLFO

S

ÂŤJeg fĂĽr bare ta det som det kommer, jeg skal trene masse for ĂĽ komme meg tilbake igjen.Âť o )þáþ #ùÝÝþÞ 8ĂąĂ¸ĂźÄ Ä…ĂšÄƒÄ„ ÄƒĂżĂźĂąÄƒÄ€ĂšĂźĂźĂľÄ‚ ÿá Ä…ĂšÄƒ ÄƒÄ„Ä…Ă´ĂľĂžÄ„

Ä„ĂľĂťÄƒÄ„ HĂĽvard Tanche-Larsen Knutsen & Maria Gilje Torheim | ùĂÝÚĆÜÿĄÿ Martin Habbestad

S

AKTUELLE FILMER

SF Kino Stavanger/Sandnes

AbcRS\bS`aO[Tc\\Sb # " [O`a

C5n

# [O`a AZW[ 0 6]`dSW bVS 5`SOb\Saa 8OUUSR DWaW]\ 2O\WSZ 3\US\ bVS 6cUW\ 0O\R >]abeS`Y [ À PÅ KINO NÅ!

PĂ… KINO NĂ…!

$ [O`a A]cZR`]^ 7\RWS dy` VOUS( AUb >SbbS` bVS 0cRRWSa % [O`a 0S`bW\S HSbZWbh Ab >Ob`WQY¸a 2Og & [O`a 7[^`]BS\b ¾5]`WZZObSObS`œ

16.MARS

23.MARS

[O`a ¾:WdW\U ]\ bVS 3RUSœ 6O\Y d]\ 6SZdSbS /ZSf @]a{\ [ À Y]\aS`b [SR Ab ;]``Wbh 5cRabXS\SabS [O`a ¾B`gURSY]\b]`Sb :WdSœ [SR BV][Oa ASZbhS` 9`WabWO\ DOZS\ [ À [O`a >cPQ`OeZ Y]\aS`b [SR( AO[aOgO ZWdS 1V`WabW\S 2O\QYS 28 ! [O`a CWA 2SPObb ¾6dS[ SWS` T`WVSbS\-œ AbO\R C^ [SR AbWO\ 0ZW^ 5`W[ ;]PS`U [ À 28a B]`U`W[ ›g`S /aPX¤`\ AZSbbS[O`Y

30.MARS

30.MARS

" [O`a DW\\W 4O[WZXS\ A 28a B]`U`W[ ›g`S /aPX¤`\ AZSbbS[O`Y :O[PQV]^ CA 1]`b\Sg BWReSZ CA =U RSbbS S` PO`S ^y 4]ZYS\ 9][^ZSbb ^`]U`O[ ]U [S`S W\T]`[OaX]\(

EEE C5// <= 6.APRIL

30.MARS

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter pü kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no

>@=5@/; =5 07::3BBA/:5(

EEE 4=:93< <= TOQSP]]Y abcRS\bS`aO[Tc\\Sb T]ZYS\

«Fargerike Marokko» Et kuhode ble til en kylling. Bli med Helle Navratil til det afrikanske kontinent for å lage fotoutstilling.

Les mer i «Vagabond» på side 34 og 35.

kultur

foto Helle Navratil

20 kultur

Levende sentrum, for og med studenter!

Vi lukter på våren og ser byen våkne til live, på vei ut i fra mørkets vinterdvale! Det er en god energi i vårluften, hvor optimismen får større plass. Det er tid for et ekte samarbeid og utvikling av et sentrum for og med studenter, og kulturavdelingen bidrar i flere sammenhenger.

Vi ser med spenning på Kulturbankens bruk og muligheter. Huset venter på at byens aktører og studenter skal ta det i bruk, og gi det innhold i samråd med Sølvberget som forvalter den uslepne diamanten av et bygg. Her bidrar studenter og kulturliv til å teste ut hva som er husets gode form og innhold.

kommentar fra innsiden

«Ordføreren ønsker å vie ekstra oppmerksomhet til byens studenter i 2012.»

Kulturavdelingens «Kulturarenaplan for Stavanger» er et spennende stykke arbeid. Det engasjerer og bringer på banen hvilke behov Stavanger har for ulike arenaer, scener, produksjonslokaler og møteplasser – sett i sammenheng med hvordan vi utvikler oss som by i regionen. Et godt grep for å videreutvikle kulturbyen på en strategisk og god måte.

Stavanger kommune har nå satt i gang årets arbeid med en Universitetsmelding, og instruks og vedtak lyder som følger: «Formannskapet ber om at det utarbeides en melding om Universitetsbyen Stavanger. Meldingen skal klargjøre mål og visjoner for utviklingen av universitetsbyen, og på det grunnlaget beskrive de særlige utfordringer som Stavanger har som vertsby for høyere kunnskapsinstitusjoner.»

Universitetsmeldingen skal gi konkrete innspill til kommunens satsing og utvikling av universitets- og studentbyen. Meldingen skal basere seg på at kommunen, UiS og andre utdannings- og forskningsmiljøer ser den fremtidige utviklingen som et felles ansvar. Slik kan vi treffe gode tiltak fremover. Studentene er en viktig brikke i dette arbeidet, og skal involveres i planarbeidet.

Ordføreren ønsker å vie ekstra oppmerksomhet til byens studenter i 2012. Universitetsmeldingen vil være et godt bidrag til å skape den

KOMMENTAR

oppmerksomheten og det engasjementet som trengs for å forbedre studentbyen. Utfordringene er sammensatte og strekker seg fra et økt behov for studentboliger, campusutvikling og rimelig offentlig kommunikasjon til og fra campus, til velferd og sosiale forhold. Studentene bør kunne tilbys et kulturelt og sosialt miljø på lik linje med de øvrige universitetsbyene.

Det er mange som allerede har tenkt på hva som bør gjøres for å bedre studenttrivselen i universitetsbyen, og her bygger vi på erfaring for å knekke koden videre. Det er tid for å tydeliggjøre mål og retning, og sammen skal vi lage en plan for studentbyens videre utvikling. Vi trenger hjelp fra dere studenter, om hvordan vi stadig kan bli bedre for dere og med dere. Kontakt meg gjerne, og meld inn de gode tiltakene som må til.

Studentersamfunnet Folken fremstår som selve kjernen av studentenes selvstøpte sentrumsalternativ. Huset fylles stadig til randen av god musikk, teater og quiz i skjønn forening. Engasjement og frivillighet er avgjørende, og selve drivkraften for en god studentkultur. Studentersamfunnets frivillige, sammen med en fantastisk gjeng av en stab, gjør en kjempeinnsats for å holde huset levende på vei mot nye høyder. Det er klart for generalforsamling 27. mars, og vi oppfordrer alle som ønsker å være en del av studentlivets indrefilét til å melde sin interesse og bruke sitt engasjement og sin stemme.

Studentenes egendefinerte festival UGÅ braker løs i disse dager.

Festivalen er et levende bevis på at det finnes studenter som engasjerer seg, og at det pågår aktivitet i byen. Vi ser også med stor glede på at UGÅ tar initiativet til å bringe inn yngre generasjoner Zetlitz til byen, som en naturlig videreføring av fjorårets og kommunens Jens Zetlitz’ 250-års jubileum! Vi benytter anledningen til å ønske dere lykke til med musikk, fest og moro, og håper sentrum blir fylt med synlig og godt studentliv!

tekst Maren Skoie, kulturavdelingen i stavanger kommune

S

Evig solskinn i en plettfri studentby 15. mars braker det løs igjen. Årets UGÅ-festival har måttet tåle kritikk (ref. forrige utgave av SmiS) for å være lovlig seine med å slippe vitale deler av programmet sitt, men de to siste ukene har endelig bitene begynt å falle på plass og UGÅ-styret er kommet i mål med et program de forhåpentligvis kan være fornøyde med. Om to uker vil vi sitte med fasiten på hvor godt fornøyde publikum er med det.

kulturredaktør

tlf: 456 60 869, kultur@smis.no

«Er «Lokalbandaften» en vågal satsning i år, var fjorårets åpning med DDEfest et tilsvarende lite vågalt valg.»

For undertegnede ser i hvert fall årets festivalplakat mer innbydende ut enn fjorårets. Det skal riktignok sies at kulturjournalister generelt er kjente for å være litt for opptatt av Bob Dylan, «undergrunnspling-plong» og snål prog-rock og ikke den musikken som gutta på gølvet egentlig liker. I den forbindelse er det kanskje et dårlig tegn for årets festival at jeg ikke slakter programmet, men forhåpentligvis er balansegangen mellom «allemannseie» og smalere ting god nok til at både jeg og resten av student-Stavanger kan være fornøyde. Å kickstarte festivalen med «Lokalbandaften» er et vågalt grep av festivalledelsen, men det er friskt og framtidsrettet. For band og artister som blant annet Jagged Vision (som du kan lese mer om i denne utgaven av SmiS), Postwerk, Half A King, Six Eyes Lost og Slim B & Horvei The Greatness er UGÅ en kjempeanledning til å promotere seg selv til et større publikum enn de ville gjort med egne konserter, og attpåtil spiller de gratis. Har du tid er det med andre ord ingen grunn til å ikke møte opp på UGÅ-åpningen, det går i hvert fall ikke an å skylde på en slunken lommebok. Men en folkefest spørs det om det blir. For noen av artistene på åpningen kan UGÅ være den muligheten de trenger for å komme opp og videre, mens det for Madcon og DDE «bare var nok en konsert». Det skal sies at konseptet er prikklikt «Lørdagsgodt» som har rullet og gått på Folken en god stund allerede, men å sette opp et gratisarrangement med talentfulle, lokale musikere er i og for seg ikke noe det går an å «copyrighte», og godt er det.

Er «Lokalbandaften» en vågal satsning i år, var fjorårets åpning med DDEfest et tilsvarende lite vågalt valg. Med DDE er du sikret en fest med høy «rai rai-faktor», med et band som virkelig vet hvordan de skal lage liv og som publikum responderer positivt til, men er det noe Bjarne Brøndbo ikke trenger så er det nok en Porsche i garasjen. At en booking ikke er spenstig, betyr imidlertid ikke at det ikke er smart. Å åpne med et smell rent publikumsmessig kan være avgjørende for hvordan resten av festivalen går. Blir det dårlig oppmøte på «Lokalbandaften» kan det vise seg å være et spenstig, men alvorlig feilsteg.

åpent spørsmål om Bertine Zetlitz er det navnet som klarer å sprenge billettsystemet med enorm pågang, men både Vinni & the Vagabonds og Familjen kan fort vise seg å bli store publikumssuksesser. Så var det bare å krysse fingrene for at The Vagabonds ikke inneholder Anne Grete Preus, Halvdan Sivertsen eller Elvira Nikolaisen. Studentprest Stian Emmerhoffs «Living On The Edge» tegner i hvert fall til å bli et spennende og (kanskje?) alkoholfritt arrangement. Det er utrolig viktig at festivaler også har tilbud til de som ikke trenger tolv halvlitere for å svinge dansefoten. Takk for det.

Selv om det er viktig å ha en festival som favner bredt er det aldri til å komme utenom at penger er en viktig faktor. Det er vel og bra med gratisarrangementer og alkoholfrie kvelder, men det er neppe disse kveldene som vil merkes best i UGÅs gullbinge. Vi vet fra før at UGÅ i år har en betydelig sum fra tidligere festivaler som «buffer» i tilfelle dårlig oppmøte, men det er flere spørsmål å stille seg rundt sponsorarbeidet. Det er kjent at Fadder 2012 er i samtaler med DNB om å være sponsor for de nye studentene som kommer i august. Her er riktignok ingen papirer foreløpig underskrevet, men dette er altså samme bedriften som var hovedsponsor for fjorårets UGÅ-festival. Hvorfor vurderer DNB å gå fra UGÅ til Fadder? Dette er kanskje ikke så farlig for studentmiljøet generelt, ettersom det uansett er snakk om to arrangementer som er laget for studentene, men den ene manns brød kan fort være den andre manns død. Forhåpentligvis vil det gå greit for begge, men det gjenstår å se hva konsekvensene av en slik kursendring fra en så stor sponsor vil bety.

Avslutningsvis vil også jeg slå et slag for det utvidede studentmiljøet.

Festivaler, fadderordninger og bartilbud på campus er alle gode muligheter for studentene, men dette er ikke «hverdagstilbud» slik SmiS Radio faktisk er. Det er bare å stikke fingeren i jorda og innse at studentradioen ikke er så godt kjent blant studentene som den burde være, men det betyr ikke at behovet ikke finnes. Får Velferdstinget viljen sin vil all pengestøtte til radioen tas vekk, og radioen må enten avvikle eller se seg rundt etter andre økonomiske hjelpere. Argumentet fra motstanderne av radioen er at det ikke burde være noe problem å finne eksterne midler, men hvorfor dele ut penger fra Velferdstinget i det hele tatt når alle tilbudene som trenger penger «egentlig» kan få penger fra andre? I denne debatten er jeg overhodet ikke upartisk og nøytral, men for meg er det ganske selvsagt at radioen trenger og fortjener støtte fra universitetet. Når en ser hvor bra studentradioen i for eksempel Bergen og Trondheim gjør det, ville det være synd og skam for studentbyen Stavanger at vi ikke har en egen studentradio.

Festivalen varer heldigvis i mer enn en dag, og det er flere arrangementer å ta av enn åpningskonserten. Både musikalske og andre. Det forblir et

LEDER

tekst Ivar Vasstveit kulturredaktør

S

S

kultur 21

La radioen leve!

Snart deles 1 850 000 kroner ut via Velferdstinget (VT). I den foreløpige innstillingen er det spesifisert at all støtte til SmiS radio tas bort.

Dette kan i verste fall bety kroken på døra for studentradioen.

I disse dager skal det fordeles driftsmidler til forskjellige studentorganisasjoner her i Stavanger. Pengene kommer fra Studensamskipnaden i Stavanger (SiS) og skal fordeles ut fra søknader som organisasjonene har sendt inn. For mange organisasjoner er denne tildelingen svært viktig, og SmiS er ikke et unntak. Når pengene skal fordeles kommer VT inn i bildet. VT er et organ bestående av studenter. Hvert år får VT en sum penger fra SiS som VT igjen skal fordele på de forskjellige studentorganisasjonene her i byen. Alle kan søke om driftsmidler fra VT, men til syvende og sist er det medlemmene av VT som bestemmer hvem som skal få penger, og hvor mye. Disse tildelingene skjer hvert år, og torsdag 15. mars fordeles driftsmidlene igjen.

VT er altså et viktig organ her på UiS, fordi de sitter med mye makt i forhold til hvilke organisasjoner som skal få støtte til videre drift og lignende. Støtten man eventuelt får, og ikke får, kan ha store konsekvenser for en organisasjon.

Det er derfor viktig for mange av søkerne at man kommer heldig ut av den årlige utdelingen.

«Vi vet at vi i de siste årene ikke har vært så synlige som vi gjerne skulle ha vært, men dette er noe vi aktivt jobber for å endre på.»

– Magnus Setså radioredaktør

å leve eller ikke leve Disse utdelingene påvirker med andre ord studentmiljøet her i Stavanger i stor grad, og kan bety liv eller død for mange. Årets utdeling kan se ut til å bety døden for SmiS Radio. Arbeidsutvalget (AU), utvalget som utarbeider sakene som blir tatt opp i VT, har innstilt på at SmiS som mediehus skal få betydelig mindre enn hva vi har søkt om. I kommentaren til AU sin innstilling for SmiS er SmiS Radio spesifikt nevnt. Der står det at det ikke skal tildeles penger til radioen, noe som tilsier at vi i SmiS har et tungt år i vente, dersom innstillingen fra AU blir godkjent av medlemmene i VT. Å ikke tildele penger til SmiS Radio svekker ikke studentradioen alene, men SmiS, for SmiS er som navnet tilsier et samlet mediehus. store konsekvenser Kutt i driftsmidlene får selvsagt store konsekvenser for radioen og resten av SmiS. Dersom innstillingen til AU går gjennom i VT får vi betydelig mindre penger til drift og gjennomføring av sendinger, og vi må kanskje ta en vurdering om vi kan fortsatt kan ha en studentradio i Stavanger. Men hvorfor skal Stavanger ha en studentradio? Jeg mener at studentbyen Stavanger er tjent med en studentradio som kan være vårt talerør på radiobølgene, et format som gir oss muligheten til å nå ut til langt flere folk enn vi ellers har muligheten til. SmiS Radio har daglige sendinger og gir våre medlemmer en fantastisk erfaring i et fint sosialt miljø. Vi ønsker at flest mulig skal være med å utvikle vår radiokanal slik at vi kan bli et viktig element i et velfungerende, engasjert og rikt studentmiljø. Studentradioen er ofte det første steget ut i karrierelivet for mange av dagens kjente medieprofiler.

Det er mye snakk om studentmiljø her i Stavanger, men hvilket studentmiljø er det vi egentlig ønsker? Et kutt i pengestøtten til SmiS generelt, og SmiS Radio spesielt, er med på å tømme Stavanger som studentby for kulturell kapital. Samtidig mister vi en viktig stemme på en plass hvor studentene her i byen ikke er representert, nemlig via radiobølgene og inn i de tusen hjem, biler og kjøkkenradioer rundt omkring i området.

«Årets utdeling kan se ut til å bety døden for SmiS Radio.»

– Magnus Setså radioredaktør

bredt lytterspekter AU viser til de lave lyttertallene blant studenter som kom frem i SHoTundersøkelsen fra 2010. Våre lyttere er kanskje ikke i all hovedsak studenter, men dette betyr ikke at vi ikke leverer innhold som ikke er interessant for studentene. Våre lyttere er en spredt gruppe hvor folk fra omtrent Klepp i sør til Rennesøy i nord har mulighet til å høre hva som skjer her på universitetet.

SmiS Radios suksess er vanskelig å måle i hvor stor del av lytterne som er studenter. Suksess for oss kan for eksempel være synlighet på campus, relevans i forhold til universitetet, studentene og linjeforeningene. Vi vet at vi i de siste årene ikke har vært så synlige som vi gjerne skulle ha vært, men dette er noe vi aktivt jobber for å endre på. Et kutt i støtten til radioen vil bety at vi i stedet for å jobbe for å bli best mulig for studentene her i byen, må jobbe for å finne penger til fortsatt drift. Noe som ikke akkurat gir oss de beste forutsetningene for å bli en større aktør innen studentmiljøet i byen. mangfold Et annet element er hvordan vi er med på å skape mangfold innenfor studenmiljøet i Stavanger. Vi er i skrivende stund den eneste organisasjonen som har arrangert debatt i vårt nye samlingssted Tappetårnet, da vi i samarbeid med Studentorganisasjonen (StOr) arrangerte valgkampdebatt tidligere i høst. I framtiden ønsker vi å arrangere konserter som våre søsterkanaler i Oslo og Bergen gjør, samt arrangere debatter og foredrag som skal interessere og engasjere studenter her i Stavanger. For tiden jobbes det også med StOr om å engasjere flere internasjonale studenter i radioen og resten av SmiS. Det er viktig med et rikt og mangfoldig studentmiljø i Stavanger. Engasjerte studenter arbeider alle mot det samme målet om et godt studentmiljø i byen. Alle har vi våre egne meninger om hvordan det kan oppnås, men et godt studentmiljø kan ikke oppnås med et svekket studentmediehus. Derfor henvender jeg meg nå til dere som sitter i Velferdstinget som skal fordele penger torsdag 15. mars: Ønsker dere et rikt og mangfoldig studentmiljø? Vær med å støtte opp rundt SmiS! Vi er studentenes talerør og vi er her for, av og med deg; studenten i Stavanger!

av Magnus Setså radioredaktør smis radio | illustrasjon Kristine Nåvik Hanssen

S

22 kultur

Tinnitus og te

GLADE GUTTER: Fra venstre Mats Lea Risvik, Andreas Seglem, Ole Urke Wik, Daniel Vier og Joakim Svela.

Tøffe typer, tøff musikk. 15. mars er Jagged Vision med på å åpne årets UGÅ-festival.

Til sommeren reiser de til USA for å spille inn sin første plate. jagged vision t

Ole Urke Wik, vokal

t

Andreas Seglem, gitar

t

Joakim Svela, trommer

t

Mats Lea Risvik, bass

t

Daniel Vier, gitar

«Jeg forventer at de kommer til å jobbe hardt, men da vil nok også resultatet bli bra.»

– Phillip Cope kylesa

‒ De kan forvente seg et slag i trynet, sier gitarist Andreas Seglem med lett gjenkjennelig Eigersunddialekt. Han refererer til UGÅ-konserten. Vokalist Ole Urke Wik har en litt mer «flower power»-aktig tilnærming. ‒ Det blir catchy rock og god stemning. Rosenrot-’n’roll. Nei! Reinrot heter det. Reinrot-rock’n’roll. Så kan de ta det med seg hjem å koke te på det.

Resten av bandet er ikke imponerte av Urke Wik. ‒ Jævla hippie! lokal åpning Med 60 prosent Hommersåk, 20 prosent Kvernevik og 20 prosent Eigersund, er Jagged Vision et av navnene som skal være med å åpne studentfestivalen UGÅ. 15. mars spiller bandet live i Grottene på Folken som en del av «Lokalbandaften», sammen med blant annet Slim B & Horvei The Greatness, Half A King og Postwerk. Til sommeren reiser Jagged-gutta til USA for å spille inn sin første full-lengder i Jam Room Studios hos Kylesa-gitarist og vokalist Phillip Cope, og når de først er på andre siden av dammen blir det forhåpentligvis et par konserter der også. ‒ Det er live vi gjør det vi kan. Å spille konserter er det som er kjekt for alle band, sier bandets andre gitarist Daniel Vier. ‒ Vi vil spille så mye som mulig. sjangerhelvete Ti million dollar-spørsmålet er like vanskelig som det er enkelt.

– Hvilken type musikk er det egentlig Jagged Vision lager?

Samtlige frammøtte bandmedlemmer rundt bordet innerst i det mørkeste hjørnet på utestedet Martinique kommer med sine kvalifiserte forslag. Urke Wik er førstemann til å ta ordet. Han drar litt på det. ‒ Helvete! Det er en slags crossover. Vi spiller vel metal slash stoner slash hardcore, sier han.

Bare hundre meter lenger opp i gata ligger den lett gjenkjennelige røde St. Petri-kirka, men gutta går ikke av vegen for litt frisk hverdagsblasfemi.

Bassist Mats Lea Risvik er ganske enig med vokalisten, men ikke helt. ‒ Jeg får ikke helt hardcorefølelsen! Nei, jeg vet ikke helt. Det er mer rock’n’roll med en feel av metal.

Det er ikke bare enkelt å skulle beskrive sin egen musikk, spesielt ikke ved hjelp av begrensende sjangernavn. ‒ Metalinspirert stonerhardcore. Går det an å si?, spør Seglem forsiktig. ‒ Men det er jo ikke helt det heller! Vi har liksom harde metalpartier, og så har vi groovy og catchyriff, skyter Vier inn. ‒ Folk får bedømme selv!

Jagged Vision fungerer i følge seg selv som et demokrati. Alle får i hvert fall komme med sine meninger, selv om de ikke helt klarer å samle seg om et minste felles multiplum. Imidlertid er de enige om en ting. ‒ Musikken vår er jo litt bråkete i hvert fall, man kommer ikke utenom det, sier vokalist Urke Wik. Akkurat den påstanden møter ikke motstand fra de andre rundt bordet. ugå-åpning Det er ikke uten grunn Jagged Vision er blant bandene UGÅ-styret har valgt ut til å skyte startskuddet for festivalen. PR- og arrangementsansvarlig for UGÅ 2012, Christopher Wahl, har latt seg imponere. ‒ Jeg var aldri i tvil om at jeg ville prøve å få disse gutta med på åpningen. Jagged Vision er et band jeg har fulgt en stund, og jeg har virkelig troa på at de er et av de neste store hardcorebanda som går i Purified In Blood og Kvelertaks fotspor og blir landskjente, sier han.

I fjor var det Bjarne Brøndbo og DDE som åpnet UGÅ-ballet med 1500 publikummere. I år blir det altså lokale band, med føttene godt plantet i en rik flora av sjangre og lydbilder. Et kvantesprang til siden fra fjorårets «tjo-og-hei-fest», både musikalsk og konseptmessig. Wahl har likevel troen på suksess. ‒ Det blir en heftig kveld i Grottene, med band som gir et realt trykk. Jeg tror det er et arrangement som vil trekke en del publikum, sier han. skryt fra flere kanter Det er ikke bare UGÅ-Wahl som har fått øynene opp for Jagged Vision.

«Ut av intet (eller egentlig Hommersåk/Stavanger) kom plutselig Jagged Vision med debut-EP. Flasket opp på Kvelertak og Purified In Blood, inspirert av stoner-rock og 90-talls hardcore, og med en ungdommelig villskap som vi elsker.»

kultur 23

«Vi» er NRK P3-programmet «Pyro», og forfatter av lovordene er programleder Totto Mjelde. Han refererer til Jagged Visions selvtitulerte EP, og med den kom bandet med på liste over 2011s mest lovende band. Og det stopper ikke der. ‒ Jeg møtte Daniel (gitarist Vier, journ. anm.) da han var med Kvelertak, oss og Converge på turné. Han fortalte meg at han var med i et band, og sendte meg en link til musikken sin. Jeg syntes det låt fantastisk bra.

Jeg gleder meg til å høre mer, forteller Phillip Cope fra Kylesa, som tidligere i år blant annet spilte på Folken.

Så kult syntes han Jagged Vision var, at han gikk med på å produsere deres neste plate i studioet sitt i USA. Tidligere har han blant annet produsert plater for band som Baroness og Black Tusk, begge ukjente navn for den vanlige mannen i gata, men etablerte navn innen metalsjangeren. ‒ Skriv at Daniel og Phillip er bestevenner, og vokste opp sammen, sier vokalist Urke Wik tørt og ler.

For ordens skyld; det gjorde de ikke. Aldersforskjell og geografi (det er langt fra Hommersåk til Savannah), satte en effektiv stopper for påstandens levedyktighet. forbruksjorda Plata som altså skal spilles inn til sommeren har fått navnet «Harvest Earth».

Tittel, cover, tekster og booklet. Det meste er klart, eller i hvert fall tilnærmet klart, til sommerens USA-tur. Kylesa-Cope gleder seg til å spille inn plate med nordmennene. ‒ Jeg forventer at de kommer til å jobbe hardt, men da vil nok også resultatet bli bra. Det er utrolig tøft at de kommer helt fra Norge for å spille inn plate hos oss, sier han.

Platetittelen spiller på bandets syn på samfunnets utvikling i 2012. ‒ Jeg skriver om hvordan jeg ser for meg verden. Det handler om hvordan vi mennesker rett og slett høster jorda. Planeten vår har dessverre blitt til en forbruksvare, som kan gå tom, sier Urke Wik engasjert.

Tekstene hans handler ofte om empati, og i forlengelsen av det, apati. Urke Wik er litt oppgitt over tilstanden blant dagens ungdom. ‒ Jeg spår at om ti år lever vi i et mye kaldere samfunn enn vi gjør i dag, fordi internett ikke er ekte, forteller han.

Urke Wik er redd mye av forståelsen for og empatien vi får for andre mennesker ved hjelp av mellommenneskelig nærhet forsvinner, fordi så mye av kommunikasjonen blant ungdom i dag går via sosiale medier. ‒ Vi samhandler ikke med mennesker som vi gjorde før.

respekt for alle Bandet forteller om bakgrunnen deres fra hardcoremiljøet rundt «Møllå» i Sandnes tidlig på 2000-tallet, hvor gulvet var skjevt og Purified In Blood spilte konsert hver helg. Selv om hardcorestilen var tilstede, var den ikke enerådende. Alle var velkomne. ‒ Vi er vokst opp i et miljø hvor det ble satt fokus på rettferdighet, ikke bare blant mennesker, men også blant dyr. Og miljøet. Det er viktig med en bærekraftig framtid. Det er viktig å respektere alt liv, sier vokalisten.

Og samfunnsengasjementet stopper ikke der. Fem av seks bandmedlemmer er vegetarianere og/eller veganere. ‒ Det handler om å respektere alle levende vesen, sier Lea Risvik.

Gitarist Seglem er minoriteten i bandet, den eneste som spiser kjøtt. Men de resterende bandmedlemmene forsikrer om at han tross det er en okay type. ‒ Alle føler lidelse, men det er kun vi mennesker som kan si hva vi føler på en fornuftig måte, sier Urke Wik. omreisende musikanter Etter plateinnspillingen blir det turné igjen. Om det blir i sommer er foreløpig ikke helt avklart enda, men det blir definitivt i høst. Norge og Europa.

Turnékabalen er ikke ferdigpuslet, men samtlige bandmedlemmer er begeistret for livet på landevegen. ‒ Turnélivet er hardt, men kjekt. Det kan være litt stress å sitte med fem svette gutter i en van, men samtidig er det det beste livet som er, sier Vier.

Tidligere har de vært på hjul både i Europa og i USA. ‒ Vi har to regler på turné, forteller bassist Lea Risvik ivrig. ‒ Den som kjører bestemmer musikken, og den som er «shotgun» (passasjer foran i bilen, journ. anm.) må holde seg våken. I baksetet er det anarki!

tekst Ivar Vasstveit | foto Alexander Solheim

S

«Jeg var aldri i tvil om at jeg ville prøve å få disse gutta med på åpningen. » – Christopher Wahl

pr- og arrangementsansvarlig ugå

«Det er live vi gjør det vi kan.»

– Daniel Vier jagged vision

24 kultur

Folken samler stud

STYRKER FOLKEN YTTERLIGERE: Fredrik Sele og Folken arbeider i disse dager med fire av de største studenthusene i Norge om et studenthus-samarbeid.

Etter en vellykket diskusjon under Bylarm i Oslo, fant representanter fra landets forskjellige studenthus at de ville møtes oftere. Initiativet kom fra Stavangers eget Folken. « Det er lærerikt å møte de andre, og få lov til å ta del i deres tradisjoner» – Fredrik Sele

nestleder folkenstyret

– Vi er ute etter å få en stemme nasjonalt. Dermed kan vi bli mer synlige, og arbeide sammen om våre lokale og nasjonale utfordringer, sier Fredrik Sele, nestleder i Folkenstyret.

– Vi er veldig glade for at alle involverte har engasjert seg så sterkt i initiativet som kom fra oss på Folken, kan Sele røpe. Rettere sagt fra ham selv.

– Det var under en workshop, på en samling i regi av Norsk Rockforbund (NRF), at en av representantene sa at hun skulle ønske vi oftere kunne møtes for å diskutere ting som omhandler studenthusene, utenom konsert- og arrangørdriften. Dette dukket opp igjen i hodet mitt noen uker før Bylarm, og jeg inviterte de fem største studenthusene til møte, sier han.

Da gruppen først møttes, fant man ut at det var rart at man ikke hadde gjort noe lignende tidligere. Studenthussamlingen, som ennå ikke har noe offentlig klart navn, har flere vyer de ønsker å sette til livs.

– Vi bør mene noe om vår rolle i studentbyene, og ikke minst mene noe om vår rolle i forhold til utdanningsinstitusjonene, sier Sele. Selv har han nettopp fått mandat fra sin egen storstue til å jobbe med samlingen. Folken støtter intensjonen om å danne en nasjonal paraplyorganisasjon. Før den tid var han på ferd rundt det ganske land til både Bergen og Oslo for å diskutere saken.

Sele sier selv at studenthusene har vært bransjedannende for hele konsertbransjen i Norge, som i Stavanger støttes opp ved at et flertall av dagens kulturlivsaktører har jobbet for Folken.

– Vi har levert kompetanse, nye talenter og nye kulturuttrykk så lenge vi har eksistert. studenthusene sentrale i norge I Trondheim står Studentersamfundet, kjent som Samfundet, sterkt. Siden 1910 har stedet huset all slags studentaktiviteter, og er mer enn hundre år etter en grandios studentpillar i bartebyen.

– Jeg tror studenthusene nasjonalt har blitt en kulturpolitisk brikke man må ta hensyn til. Studenthusene faller ofte mellom to stoler når det gjelder kulturutvikling og utdanning. Studenthusene er en arena i tilegg

til skolen der man kan få erfaringer og høste lærdom skolen ikke kan tilby, mener Erling Kjelstrup, leder for Samfundet i Trondheim.

– Vi tok utgangspunkt i de fem største byene, som vi så på som veletablerte steder. De er Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo, forteller Sele.

Grunnen til valgene var at de godt etablerte studentstedene ikke nødvendigvis møter på problemer med å møtes når det er nødvendig.

– Så kan vi ta til oss de andre ved senere anledninger.

Studenthusene det er snakk om i første omgang, er Driv (Tromsø), Kvarteret (Bergen), Samfundet (Trondheim), Folken (Stavanger) og Chateau Neuf (Oslo).

Sigrid Jangaard Strand ved Det Akademiske Kvarter (Kvarteret) i Bergen er også positiv til samlingen. Hun har selv vært delaktig i arbeidet.

– Det gir oss mulighet til å diskutere de ulike utfordringer vi som studenthus møter på. Alle studenthus har noen av de samme utfordringene, og det er veldig viktig å ha noen å dele slikt med, sier Sigrid Jangaard Strand, daglig leder ved Det Akademiske Kvarter (Kvarteret) i Bergen.

Ethvert studenthus har sine utfordringer av forskjellige slag, men ofte er de av lik karakter.

– Det kan være organisatoriske utfordringer, politiske utfordringer, eller generell utveksling av erfaringer på hvordan å håndtere ulike ting på best mulig måte, samt måter å være nyskapende på, sier Jangaard Strand. samarbeid med nrf NRF har vært en bastion for studenthusene i mange år, men studenthusene har enda ikke hatt et sted hvor de har kunnet møtes uten konsertfokuset som ligger til bunns i NRF. Forbundet har fungert nasjonalt som samlingssted for studenthusene til nå. Men ikke alle studenthusene finner det naturlig å delta der.

– Dette er ikke et steg vekk fra NRF, poengterer Sele. Samarbeidet med NRF er viktig for studenthusene, og Folkens mann påpeker viktigheten av at samholdet med forbundet ikke skal svekkes.

denthusene

kultur 25

FOLKEN, STAVANGER: Foto: Lars André Dahl.

CHATEAU NEUF, OSLO: Foto: Hans A. Rosbach

DRIV, TROMSØ: Foto: Wikipedia

– Vi trenger en paraplyorganisasjon for studenthusene hvor vi samarbeider som studentersamfunn og ikke som konsertarrangører. Det er utrolig mye å hente og lære fra NRF, men samarbeid med utdanningsinstitusjoner og samskipnader faller ikke innenfor deres felt, mener han. Gjennom å møte hverandre og få ta del i hverandres aksjoner, ønsker student-husene til syvende og sist å lære hvordan sitt studenthus kan drives enda bedre.

– Det er lærerikt å møte de andre, og få lov til å ta del i deres tradisjoner og styre og stell. Det har veldig stor verdi for oss å møtes slik, sier Sele.

– Det er et sosial aspekt bak det hele også. Jeg tror at verden bygges av å sette sammen brosteiner, ikke rive dem fra hverandre, kommenterer Kjelstrup.

– Målet må være å danne et forum for samarbeid, både politisk og organisatorisk, kommenterer Jangaard Strand ved Kvarteret. nasjonal frivillighetsfølelse For Folkens del, er det flere ting å nytte av ved å gå inn i en ny studenthussamling.

– Det kan styrke lederskapet vårt ved at vi får en høyere kompetanse inn i styret vårt. Bare det å dra til andre studentsamfunn for å få drøftet felles utfordringer, er berikende. I Stavanger er Folken litt alene som eneste studentersamfunn, med de utfordringer det bærer med seg, forklarer Sele.

Folken ser på det å møte studenthus med samme type utfordringer, men i andre byer, som positivt. På den måten kan de lære av hverandre på hvordan å løse ting som måtte komme opp.

– Også viser vi at vi er en nasjonal størrelse. Hvor mange frivillige som jobber for studenthusene rundt om i landet, er vannvittig mange. Bare ved Uka i Trondheim alene er det 3 000 frivillige, kommenterer Folken-Sele.

studenthussamling Prosjekt iverksatt på initiativ fra Folken. Skal fungere som en møteplass for studenthusene med et økt fokus på de samfunnnsmessige spørsmålene.

KVARTERET, BERGEN: Foto: Wikipedia

«Målet må være å danne et forum for samarbeid, både politisk og organisatorisk» – Sigrid Jangaard Strand daglig leder kvarteret

SAMFUNDET, TRONDHEIM: Foto: Wikipedia tekst og foto Lars André Dahl

S

26 kultur PREMIEREKLAR: Andreas Amdal Østrem både skriver og regisserer.

Snart skal også publikum få se «Tomt».

Filmtalent fra Sandnes 16. mars har kortfilmen «Tomt» premiere i Sandnes. Filmen er laget av den unge filmskaperen Andreas Amdal Østrem, som senere denne måneden reiser til Lillehammer for å delta i Amandusfestivalens talentkonkurranse. «tomt» t

Kortfilm med premiere 16. mars på KinoKino.

t

Andreas Amdal Østrem er manusforfatter og regissør.

«Det er utrolig kjekt på settet, men det er et høyt press med et utrolig stressnivå.»

– Andreas Amdal Østrem

– Filmen veksler mellom den virkelige verden og et alternativt univers, forteller Amdal Østrem, førsteårsstudent på fjernsyns- og medieproduksjonslinja ved Universitetet i Stavanger (UiS).

«Tomt» har premiere 16. mars på KinoKino i Sandnes. I tillegg til visning av selve filmen vil Amdal Østrem og hans filmvenner vise ting de har laget tidligere og blant annet ha en spørsmål- og svar-runde.

– Det blir en fin kveld med fest og basar, sier han.

Allerede før premieren har «Tomt» gjort at Amdal Østrem er valgt ut til å delta i Amandus Talent under Amandusfestivalen, en festival for unge filmskapere fra 27. til 29. mars. Blant 77 søkere var han en av de 15 utvalgte som får være med å lage kortfilm med profesjonelle.

– Det er en stor ære. Jeg skal kose meg og ta med meg alle de erfaringene og all den lærdommen jeg klarer. Praksis, praksis, praksis, sier han. et tydelig skille – Vi følger en manns liv gjennom en hel dag, hvor han forbereder seg til noe spesielt, sier den unge regissøren.

I den virkelige verdenen i «Tomt» holder hovedpersonen en bukett roser, i det alternative universet er buketten visnet. I den virkelige verdenen følger vi hovedpersonen i en by, i det alternative universet er hovedpersonen naken på en strand.

– Han er avkledd i forhold til sin egen virkelighet. Nakenheten er der blant annet for å skape et tydelig skille mellom de parallelle universene, forteller Amdal Østrem. For den unge regissøren handler det om å lage film han selv liker.

– Jeg bruker idéer og historier som jeg får en lidenskap for. Hvis andre liker det er det kult, sier Amdal Østrem. «no i in team» Sandnesgutten Amdal Østrem er både regissør og manusforfatter, men han legger vekt på at «Tomt» ble laget som et samarbeidsprosjekt.

– Film kan veldig fort bli en egogreie. Jeg ønsker ikke å bli en del av dette. Vi var 20 stykker i produksjonen, det var vår produksjon, sier han ydmykt.

Det går en liten stund mellom hver gang Amdal Østrem lager film.

– Det er utrolig kjekt på settet, men det er et høyt press med et utrolig stressnivå, forteller han.

Produksjonen varte i en måned, med tre heftige innspillingsdager.

– Jeg stod opp klokka fem om morgenen, og holdt på fram til to på natta. Hver dag.

fra skuespiller til regissør Amdal Østrem begynte som skuespiller. Først i Lura barneteater, så ungdomsteateret. Etter hvert fikk han hovedrollen i en kortfilm av Kyrre Larsen (fra filmkollektivet BLÆST, journ. anm.), og han oppdaget hvordan en skikkelig filmproduksjon fungerte fra innsiden.

– Han var ganske ung da han jobbet for meg, men han gjorde uansett en formidabel jobb, forteller Larsen.

– Selv synes jeg filmen ble ganske kul, og jeg fikk i hvert fall sansen for å lage film, sier Amdal Østrem.

Fra å være skuespiller gikk interessen mot å lage sine egne filmer, ikke som skuespiller, men som regissør og manusforfatter. erfaringer Etter flere produksjoner på videregående, fikk Amdal Østrem og hans filmvenner støtte av Frifond til å lage sin egen produksjon.

– Det gikk vel egentlig katastrofalt rent filmmessig. Den var kanskje bra i forhold til nivået vi var på. Det er ikke kvaliteten vi sitter igjen med, men utrolig mye lærdom, sier den unge regissøren.

Med 30 statister, iskaldt vær og innleide lokaler fikk han bryne seg på nye utfordringer han ikke hadde møtt på skolen.

– Vi trodde opptaket skulle ta en time, det endte opp med å ta syv.

Siden har han vært med i produksjonen av «NOKAS» og «Kompani Orheim».

– Under innspillingen av «Kompani Orheim» var jeg med i scenografiavdelingen. Hang opp persienner, malte og andre sære ting, noe som ga meg trening i å se detaljer, sier han.

Det ble nyttig lærdom å ta med seg videre i karrieren.

– Jeg har faktisk lyst å bli medielærer til slutt, men drømmen er å kunne lage flere kortfilmer, og etter hvert kanskje en langfilm. Det vil uansett bli en framtid innen film!

tekst Ivar Vasstveit | foto Johan Fredrik Varen

S

Q SKYR Müsli – Proteinrik og fettfri

28 kultur

VARIERT PANEL: Studentprest Stefan Emmerhoff gleder seg til å diskutere dype spørsmål med gjestene sine.

kultur 29

På kanten av stupet – og gjerne litt over Sudentprest Stefan Emmerhoff inviterer musiker og skuespiller Hans-Erik Dyvik Husby, dominikanermunk Arnfinn Haram og eventyrer, programleder og komiker Alex Rosén til en samtale om hva et liv på kanten faktisk er.

Hva gjør du når det butter imot? Trekker du for gardinene, beskytter deg bak puta og setter deg i et hjørne og føler på hvordan vonde ting kan gjøre deg handlingslammet? Eller retter du på klærne, titter deg i speilet skryter av deg selv, og fortsetter å leve? et liv på kanten 20. mars skal studentprest, Stefan Emmerhoff, føre dialog med kjente personer på Folken, og forsøke å svare på disse spørsmålene. Ordstyrer Emmerhoff skal dirigere panelet rundt kveldens tema; «Living on the edge».

Panelet består av de ikke ukjente navnene Alex Rosén og Hans-Erik Dyvik Husby (bedre kjent som «Hank von Helvete» journ. anm.), og dominikanermunken Arnfinn Haram. Sammen skal de snakke om hva som egentlig er et liv på kanten, og hva man skal gjøre når man går på trynet. ‒ For tredje år på rad har vi under UGÅ et samtaleforum hvor vi tar opp store spørsmål. Vi har invitert mennesker som er veldig ulike. Temaet «Living on the edge» dreier seg rett og slett om livet, sier Emmerhoff.

«Selv har jeg ingen inntekt. Da gjør man seg noen tanker når man lever i et samfunn som det norske, med inntekts- og statusjag.»

«Det er ikke helga som er livet, det er hverdagen.»

– Stian Emmerhoff studentprest

rolig kveld Emmerhoff forteller at arrangementet skal være ganske annerledes enn mye av det andre som skjer under UGÅ, og at det er alkoholfritt. ‒ I stedet for fest og bånn gass, setter man seg ned og får litt tankeføde og «inputs». Det tror jeg mange har godt av. Jeg håper folk tør å tenke over hva livet er, og hvordan de vil leve det. Livet er jo en gave, sier studentpresten.

Emmerhoff stikker ikke under en stol at han hører ganske mye forskjellig i sitt yrke, og også mye som kan relateres til å leve et liv på kanten. ‒ Folk kan prate med meg når de føler et behov for det. Jeg kan ikke dele noen av historiene jeg sitter på, men jeg tar ofte opp temaer som dette.

Når man er student, er man jo veldig opptatt av å leve, sier Emmerhoff.

«Realisering av drømmer er definitvt en del av et liv på kanten.»

– Arnfinn Haram munk

– Alex Rosén komiker

samtalepartnerne Studentpresten kan fortelle at navnene til panelet lå høyt oppe på ønskelisten. ‒ Haram var med i fjor, og fikk mange spørsmål etter fjorårets foredrag. De to andre er to profilerte kjendiser, som vi håpet ville takke ja, sier han.

Munken Haram gleder seg til å være med i panelet for andre gang. Han forteller at han synes det er spennende å ha samtaler med folk som er så vidt forskjellig fra ham selv. Sunnmøringen legger også til at han ikke har noe imot om samtalen tar en friskere vending. ‒ Jeg har vært med på en samtale med Husvik før, mens Rosén kjenner jeg kun igjen fra offentlighetens lys, sier Haram.

Selv mener han at «Living on the edge» ikke bare handler om å kjøre midt i veien, men også om å takle store valg og personlige kriser. ‒ Selv har jeg ingen inntekt.Da gjør man seg noen tanker når man lever i et samfunn som det norske, med inntekts- og statusjag, sier han. det åndelige Alex Rosén meddeler at han gleder seg til å treffe «Happis» (Hans-Erik Husby, journ. anm.) og Haram (som i følge Rosén kan gjenkjennes på gangen). Han ønsker å sette fokus på det åndelige, ettersom dette er noe som opptar ham. ‒ Jeg tror det blir et spennende møte, og spesielt når det er involvert en prest.

De har et så rikt åndsliv, sier Rosén, som selv mener at «Living on the edge» går ut på å være glad i å leve. ‒ Realisering av drømmer er definitvt en del av et liv på kanten. Det viktigste av alt er så klart kjærligheten, legger han til.

Emmerhoff tror at panelet har mye å tilføre samtalen. ‒ Jeg tror nok også at alle tre vet veldig mye om hva det å gå på en smell er, sier han.

‒ ta en sjanse Samtidig er ikke livet bare en eneste opptur. Emmerhoff tror alle studenter vet hva det er å gå på trynet, og synes at temaet som er planlagt for kvelden er veldig passende. ‒ Kanskje dette kan være en dytt i ryggen for noen som sliter. Om de kommer på tirsdagens samtale, kan de kanskje få høre hvordan andre løste sine problemer, og lære av det, sier han.

Studentpresten tror begrepet «Living on the Edge» betyr veldig varierende ting fra person til person. ‒ Å leve et liv på kanten er når man går på grensa av det man tør, presser seg inn i noe ubehagelig – og faktisk klarer det. Det kan være alt fra å ta en spennende jobb, gå i fjellet eller spille sjakk – men det koker ned til å ta en sjanse. Jeg tror det viktigste er at du er glad i hverdagen. Det er ikke helga som er livet, det er hverdagen, avslutter han.

«living on the edge» t

Ordstyrer: Stefan Emmerhoff

t

Med: Hans-Erik Dyvik Husby, Alex Rosén og Arnfinn Haram

t

Hvor: Folken

t

Når: Tirsdag 20. mars kl. 19.00

tekst Gustav Levang Iversen | foto Martin Habbestad

S

30 kultur

Lokale, internasjonale kunstnere

NOE FOR ALLE: Konsulent ved Rogaland Kunstsenter, Kristel Talv, håper på store besøkstall til «Inngang 12».

Ti kunstnere fra fem forskjellige europeiske land, samtlige med tilknytning til Rogaland, står bak utstillingen «Inngang 12».

«Med ti kunstnere som stiller ut denne måneden, tror vi at det er noe for enhver smak» – Kristel Talv

konsulent ved rogaland kunstsenter

Med temaet «sted» åpnet Rogaland Kunstsenter årets «Inngang»-utstilling, «Inngang 12». Den årlige utstillingsserien setter fokus på kunstnere som har tilknytning til Rogaland. I år er det ti kunstnere fra totalt fem land i Europa, hvor samtlige av dem ble medlemmer av Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) i 2009-2010. ti utstillere Kristel Talv, konsulent ved kunstsenteret, sier at de håper på mye besøk til denne utstillingen.

– Med ti kunstnere som stiller ut denne måneden, tror vi at det er noe for enhver smak, sier konsulenten. Pasteller, diverse installasjoner, foto og maleri er noe av det man kan se i galleriet.

– Dessuten er det kunstnere som er tilknyttet Rogaland, og vi håper fastboende og tilreisende synes det er gøy med noe mer eller mindre lokalt, melder Talv.

For selv om de alle har tilknytning til Rogaland, kommer fire av kunstnerne fra henholdsvis England, Portugal, Spania og Tyskland. «Sted» ble derfor et naturlig tema på gruppeutstillingen, da mange av kunstnerne er tilknyttet andre steder enn Rogaland.

– Stavangerkunstneren Ole M. Lunde stiller ut i New York, så det er ganske internasjonalt her, sier kunstsenterets Talv.

På spørsmålet om kunsten er til salgs eller ikke, svarer hun at det i utgangspunktet ikke er en salgsutstilling, men det ligger fremme prislister dersom noen er interesserte. Rogaland Kunstsenter er ikke et salgsgalleri, men jobber for kunstnerorganisasjoner som Norske Kunsthåndverkere og BKFR. utstiller fra uis Christine Hansen stiller ut fotografier på kunstsenteret. Hun jobber på Universitetet i Stavanger (UiS), og har doktorgrad i kunsthistorie.

– Jeg synes det er fint å kunne vise frem arbeidet mitt her jeg bor.

Det er interessant å stille ut med såpass mange andre, og bli kjent med flere kunstnere. Vi fikk veldig fritt spillerom med hva vi ville gjøre, selv om vi hadde et overordnet tema. Risikoen ved det, var at arbeidene kunne komme til å sprike for mye fra hverandre, men jeg synes verkene kommuniserer godt sammen, sier hun.

følger med Kunstenteret hatt fått med seg ståa på kunst- og kulturstudiene ved universitetet.

– Vi på Rogaland Kunstsenter synes det er veldig trist om kunst- og kulturstudiene legges ned, sier Talv, som selv har studert der.

– Vi er redde for at dette kan føre til at kunstfeltet her i byen blir mindre, og det er dumt, fortsetter hun.

Dette er Christine Hansen enig i.

– Hvis studiene forsvinner, forsvinner også en stor del av kulturinstitusjonene i byen som er avhengig av mer enn bare kunstnerne. Folk må jobbe i kulturinstitusjonene, sier Hansen.

Hun føyer til at hun skulle ønske det var en kunsthøyskole her.

– Jeg bodde tidligere i Bergen, og merket hvor viktig det var med studentene fra kunsthøyskolen. De går på utstillinger og gir mye liv til kunstmiljøet.

Les hva «Søndagskos» mener om «Inngang 12» på neste side.

inngang 12 t

Hvor: Rogaland Kunstsenter

t

Når: 1. til 30. mars.

t

Utstillere: Ole Martin Lund Bø, Synnøve Gallis Anfinsen, Marisa Ferreira, Line Anda Dalmar, Elizabeth Croft, Marianne Hannig Bertelsen, Anne Haaland Bland, Christine Hansen, Teresa Puig og Kristin Velle-George.

t

Inngang på kunstsenteret er gratis, og galleriet er åpent tirsdag til fredag 10-15, lørdag og søndag mellom 12-16.

tekst & foto Henriette Vintermyr

S

kultur 31 Stavanger er viden kjent for sitt yrende uteliv, sjarmerende bysentrum og spennende kulturtilbud. Men hva gjør du når tappekrana er stengt, lyset slukket og søndagen gryr? Hvis bakfylla ikke har overmannet deg og du er fast bestemt på å bruke den siste dagen i uka til noe annet enn å sture på hybelen, har vi inspirasjonen du trenger til en real søndagsutflukt!

SØNDAGSKOS med Kaisa Dahl og Tora Lind Berg

Inngang 12 Vi ville pangstarte «Søndagskos» med en tur på et galleri for samtidskunst, så vi dro på åpningen av «Inngang 12» på Rogaland Kunstsenter. Konseptet med utstillingen er ti kunstnere, som alle er medlemmer i foreningen Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR), som viser fram sin tolkning av temaet «sted». Resultatet er like variert som kunstnerne selv. Om det er bra kunst er vi kanskje ikke de rette til å bedømme, men hvis vi skal tro daglig leder ved Rogaland kunstsenter, Martin Worts, er det bare ett kunstverk som er dårlig.

Han ville ikke røpe hvilket, men vi tipper det er den stollignende saken i svart glass med to nitriste intetsigende lerreter hengende ved siden av. Ellers kunne utstillingen by på noe som så ut som en stor elefantbæsj, en diger vedstabel og en knallrød frynsedings som man kunne vandre inn i.

«Hvis du ikke skjønner bæret av samtidskunst, og kjenner deg litt lei av pretensiøse kunstnere som tror alt de tar i blir til gull, vil nok ikke «Inngang 12» være den mest meningsfulle søndagsutflukten du har hatt.»

Det er alltid en fryd å komme på utstillingsåpninger når lokalet er fullpakket med folk. Det gir på en måte liv i verkene som henger eller står i rommet. Det handlet om steder, og mennesker gir steder liv. Å kunne se mennesker ta i bruk og være en del av kunsten var veldig spennende. Vi fikk beskjed av Worts at alle ikke kunne være på den ene siden av galleriet samtidig, fordi den ene skulpturen var så tung at den kunne falle gjennom gulvet.

Hvis du ikke skjønner bæret av samtidskunst, og kjenner deg litt lei av pretensiøse kunstnere som tror alt de tar i blir til gull, vil nok ikke «Inngang 12» være den mest meningsfulle søndagsutflukten du har hatt. Hvis du derimot syns kunst er litt spennende og er av typen som gidder å lese heftet med kunstnernes kommentarer til utstillingen, er dette en utstilling som faktisk er ganske sprek og av internasjonalt kaliber. Verkene er kanskje ikke kommersielle og altoppslukende, og det syns vi heller ikke at all kunst skal være. Men kunst og kunstnere hadde heller ikke hatt vondt av å få «normale» mennesker til å interessere seg. Som Martin Worts selv sa det: «I England er det vanlig å handle dagligvarer, gå på kafé og avslutte byturen med en runde på et galleri. Men sånn er ikke nordmenn.» Med andre ord er kunst litt skummelt for nordmenn, og vi tror det er mye fordi vi er redde for å gå på utstilling å se ut som idioter når vi ikke forstår oss på det som er der. Vi er litt redde for å virke dumme foran kunsteliten.

«Det er alltid en fryd å komme på utstillingsåpninger når lokalet er fullpakket med folk.»

Rogaland Kunstsenter er faktisk et galleri som blir snakket om utenfor Stavangers bygrenser, og hvis du mener du er et «bytryne» med peiling på kulturlivet i Stavanger, så burde du nesten ha vært innom allerede. Hvis du ikke har noen sterke meninger i verken den ene eller den andre retningen, kan du likevel stikke innom om ikke annet enn for å prøve å motbevise Martins påstand om at «Norway is not interested in art». Hvem vet, kanskje blir du bitt av basillen?

32 kultur

Fluer på universitetet

SKUESPILLERNE: F.V: Henrik Fjellheim, Anders Hauge Steinbakk, Johannes Aamodt, Tor Arne Vikingstad, Joachim Vaaland og Tord Falch opptrådte spontant på UiS-campus.

I slutten av februar var skuespillere fra teaterstykket «Fluenes Herre» på Universitetet i Stavanger (UiS), for å gi studentene et glimt av teaterforestillingen som skal være en del av UGÅ-programmet.

«Det vi viser fram i dag er en del av åpningen til stykket.

Vi vil tirre publikum og ønsker at de skal forstå stykket.»

– Tor Arne Vikingstad skuespiller

«Vi har valgt å gå ut med et sterkt uttrykk som sier at gutter er voldelige, men volden spiller seg nok mer på et filosofisk plan.»

– Nina Godtlibsen dramaturg

Det er stolpetime på UiS. Campus kryr av mennesker og for noen studenter er skoledagen allerede over. Plutselig stiller seks gutter seg opp på andre siden av veien ved busstoppet, bare et steinkast unna Arne Rettedals hus. Guttene trekker pusten. De er alle skuespillere i teaterforestillingen «Fluenes Herre» som startet opp på Rogaland Teater allerede 25. januar. Ingen av studentene ved busstoppet vet helt hva som venter dem, noen snur seg, andre vrikker litt på hodet.

– Fluuuuu,… begynner guttene som står fjellstøtt i det lette regnet, innledningen på teaterstykket er i gang. flere til teatersalen Bakgrunnen for å ta teaterstykket til universitetsområdet er todelt. Teateret ønsker å få flere til å gå på «Fluenes Herre», samt at guttene skal opptre deler av forestillingen under UGÅ som arrangeres 15. til 24. mars. Seks gutter vandrer rundt på campus i finstasen, en enkel form for egenreklame.

– Det vi viser fram i dag er en del av åpningen til stykket. Vi vil tirre publikum og ønsker at de skal forstå stykket, sier Tor Arne Vikingstad, som er én av de unge skuespillerne i forestillingen. sterkt uttrykk Teaterstykket er basert på romanen til William Golding (fra 1954, journ. anm.) hvor vi møter gutter som har strandet på en øy i Stillehavet etter en flyulykke. Ingen voksne overlever og guttene må organisere seg selv. Dette får katastrofale følger og guttene begynner å ta livet av hverandre.

– Teaterstykket er voldelig, men forventer du det når du går på teateret tror jeg ikke det er dette inntrykket du sitter igjen med, sier Nina Godtlibsen som er dramaturg ved Rogaland Teater.

Hun ønsker selv at publikum skal sitte igjen med en følelse etter forestillingen, et filosofisk spørsmål som publikum kan ta med seg ut fra teatersalen og snakke om etterpå.

– Vi har valgt å gå ut med et sterkt uttrykk som sier at gutter er voldelige, men volden spiller seg nok mer på et filosofisk plan. Dette er et tema som vi må tørre å ta opp, kjenne på og drøfte, sier hun.

fysisk krevende Skuespillerne selv sier at de trives i rollene, men at å framføre stykket på universitetet foran intetanende studenter var litt på kanten.

– Det er første gang vi framfører på denne måten, og det var litt «kleint», sier skuespiller Joachim Vaaland.

Men på scenen trives guttene godt. De beskriver stykket som voldelig, men samtidig et stykke med humor og stilige sekvenser. For at guttene skal tåle den fysiske påkjennelsen har de vært på flere treninger med hockeyspiller Lars-Peder Nagel fra Stavanger Oilers.

– Det har vært veldig utfordrende, fordi det er fysisk krevende stykke. Det går veldig fort og det er tungt for kroppen, sier Vikingstad.

– Her er det ingen pauser og det er veldig presist, skyter en av de andre gutta, Tord Falch, inn.

– vi er voldelige I kantina Optimisten på Kjølv Egelands hus står seks gutter på rad og har alle blikkene rettet mot seg. «Vi skal fortelle dere hvorfor gutter er så voldelige», skriker alle i kor. Så snur guttene seg og går ut på rekke som om ingenting har skjedd. Kantinen bryter ut i applaus. «Fluenes Herre» har satt sine spor.

tekst & foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

kultur 33

Samtidssatire til

stor begeistring Har du noen gang baksnakket noen for så å være deres beste venn i neste øyeblikk? Da møter du deg selv i døren mer enn én gang under «Misantropen».

Falskhet, baksnakking, sjalusi og lidenskap. Alt dette får du servert i «Misantropen», og mer til. Rogaland Teater presenterer en ny og utradisjonell variant av Molières satirestykke fra 1666. Stykket handler om Alceste, en mannlig «dramaqueen» med så mye følelser og ubesvart kjærlighet at han nesten fylles til randen av egen selvmedlidenhet. Alceste er forelsket i Célimène, en kvinne som elsker det overfladiske selskapslivet og endeløs sladder. Dette gjør ham både paranoid, sjalu og ynkelig usikker. Slik vi gjennomskuer ham er han en moralistprofet som tror han kan forandre menneskeheten, og som gir seg selv heltestatus for sin ubegrensede og kompromissløse ærlighet. Og her reises et viktig spørsmål, som ikke bare angikk parykkfjottene i renessansen: Er det alltid best å si det man mener? intriger i komikken Utover i stykket øker dramatikken, og man suges inn i spørsmålet om hvem som egentlig vet sannheten, og hvem som holdes eller holder seg selv for narr.

Stykket når et klimaks i det flere løgner og bedrag gjennomskues, og både kjærlighet og tillit blir satt på prøve. Første akt fyker av gårde og er over før du vet ordet av det. Du sitter ikke i frykt for å sovne til det flere hundre år gamle stykket. Snarere synes jeg «Misantropen» er et friskt og radikalt pust i Rogaland Teaters program, og slett ikke bare intellektuell underholdning for kultureliten. Stykket handler om kjærlighet. Det handler om hykleri. Og det handler om det vi mennesker gjerne frykter mest: å elske noen som ikke elsker oss tilbake. Og hva er vel mer folkelig enn det?

«Vi dømmer ikke lett om andres kjærlighet.

Iblant forveksler man pasjon og bagatell, og stundom elsker man – og vet det ikke selv.»

tidløs tematikk Stykket er svært relevant, og tar medmenneskelige forhold på kornet.

Selv tok jeg meg flere ganger i å trekke paralleller til egne relasjoner, både vennskapelige og romantiske. «Misantropen» gir oss en liten moraliserende pekefinger, men vi får denne servert med så mye humor at det er helt okei. Og det tas til ettertanke. Responsen var dessuten ikke bare god hos meg. Selv det til vanlig stive Stavanger-publikummet trakk ikke bare på smilebåndet, men lo høyt og godt. Jeg tror Molière ville vært stolt over å se hans persongalleri og fortelling gjøres på denne måten. Ti poeng til regissør Sigrid Strøm Reibo som tør å tenke utenfor boksen. Skal du unne deg en kulturell begivenhet i år, kan det gjerne være «Misantropen». anmeldt av Karoline Marie Enoksen

S

misantropen t

Av: Molière (Jean-Baptiste Poquelin)

t

Regi: Sigrid Strøm Reibo

t

Premiere: 1. mars

t

Spilles på: Hovedscenen, Rogaland Teater

t

Medvirkende: Mattis Herman Nyquist, Øystein Martinsen, Lars Funderud Johannessen, Ingrid Rusten, Kathrine Jünger Ims, Glenn André Kaada, Olve Løseth, Marianne Holter, Jan Rune Holdhus, Ragnar Holen.

– Misantropen humping og enderim Stykket går på rim, noe som fort kunne blitt unaturlig og gitt forestillingen et anstrengt uttrykk. Men det skjer ikke denne gangen. Dialogene er lette og godt tilpasset både språk og dialekt, samtidig som det er god poesi og rytme i dem. Her har André Bjerke gjort en formidabel jobb i sin oversettelse.

«Misantropen» inneholder også flere sekvenser med dans, med alt fra elegant klassisk ballett til mer uhøytidelige dansescener hvor skuespillerne «jukker» på hverandre.

Scenografien er elegant og lystig. Musikken tilfører også mye til det komiske uttrykket med en blanding av melodisk renessansemusikk, franske mykpornoballader og fiolinversjoner av Lady Gaga. Rollene er markerte og karikerte, og man forelskes litt i dem og deres håpløse svakheter. Persongalleriet portretterer de klassiske komediekarakterene vi alle kjenner: den falske, den feige, og den ydmyke ‒ som til slutt viser seg å være den klokeste av dem alle. Skuespillerne bruker mye mimikk i sine rolletolkninger, noe som passer denne teaterformen godt. I tillegg klarer de en ting som ofte gjerne er utfordringen; å gi oss komikk, men samtidig opprettholde troverdigheten.

foto Rogaland Teater

34 på tur

«Alt går an i Jalla land» Fantastiske markeder, fargerike duppeditter og dyrehoder. Det manglet ikke inspirasjon da fotograf Helle Navratil dro til Marokko for å lage fotoutstilling.

«Jeg tar toget syv timer nord, til Meknès, en stor og gammel by midt i landet, hvor Rafii bor.»

marokko t

Hovedstad: Marrakesh

t

Folketall: Ca 35 millioner

t

Språk: Arabisk og berber

Med denne turen til Marokko var målet å lage en utstilling. Dato og plass var allerede i orden, på Café Sting i Stavanger. Jeg dro til Marokko i totalt fem uker for å lage en billedserie. Jeg hadde ikke klare ideer, men etter å ha vært der totalt syv ganger før, visste jeg hva jeg kom til. min rafii Første gang da jeg ble introdusert til landet var da jeg dro på klassetur med Norsk Fotofagskole, for to år siden. Kort tid etterpå ble jeg kjent med min Rafii, som er født og oppvokst i Marokko. Sommeren etter dro jeg alene på spontantur for å treffe ham. Den gang klarte uvitende meg å bestille billetter til en hel måned som bestod av ramadan. Det ble likevel en fantastisk tur selv om samvittigheten ramlet inn hver gang jeg spiste mat på dagtid. Det var det ingen andre som gjorde. Da jeg dro denne gangen var det tid for ramadan igjen, men fasting ble det lite av. alt går an Marokko er et flott land, med flotte farger, kultur og historier du skal lete lenge etter. Etter en flytur på bare fire-fem timer, kommer du til en helt annen kontrast i verden. Og det beste: «alt» er billig, kitsch og du finner mange sjeldne skatter folk i Norge ikke en gang ville sett verdi i. Jeg elsker slikt, jeg drukner i plastikkblomster og farger hjemme. Derfor ble det et naturlig valg å kalle utstillingen jeg laget der nede; «Alt går an i Jalla land».

Jalla som betyr «fort deg» eller «kom» på arabisk, men som på norsk er blitt synonymt med begrep som glorete og harry. Og alt går an i Marokko, både på godt og vondt. De fleste som har vært her, reiser gjerne med direkte ruter til Marrakech eller Agadir. I disse byene er det i mine øyne for mye turisme.

Europeere finnes «over alt» i gatene, shoppingprisene er dobbelt så dyre og det er mye mas fra gateselgere langs byens hovedgater. Jeg tar toget syv timer nord, til Meknès, en stor og gammel by midt i landet, hvor Rafii bor. innkjøp Jeg hadde et klart bilde i hodet om hvordan det første skulle være. Jeg ville kjøpe meg ett kuhode og holde det mellom hendene. Kuhoder er omtrent like vanlig som smalahover i Norge. Det fascinerer meg hvordan noe så normalt

for dem, kan være groteskt for andre. Men var det noe som viste seg å være vanskelig å finne var det et kuhode. Det var ramadan. Folk spiser gjerne ikke den slags under fastetiden, og det eneste jeg fant hos slakteren var et halvt et – som ikke en gang lignet en ku. Jeg begynte å kjøpe inn tekstiler av alle farger og paljetter, og ikke minst masse plastikk som ellers blir brukt som innredning i taxier. For meg skulle det gjøre seg som en utmerket bakgrunn. Når jeg drar til byen tar jeg nemlig taxier som både har fisk, hund og blomsterplastikk i dører og tak, for å bevare den 50 år gamle Mercedesen litt noen år til. Når jeg er i medinaen, den gamle byen som består av hundrevis av småboder, finner man det meste. Jeg leide antikke smykker og kroner fra en brudesalongen, kjøpte enda flere blomster og løshår, øyenvipper og mer. improvisert studio Jeg bodde hjemme hos familien til Rafii. Leiligheten deres ligger i en overbefolket blokk tjue minutter fra sentrum. Her vasker man alt for hånd. Støvsuger og hårføner finnes ikke, heller ikke klimaanlegg – og skal man steke mat må man bruke propan. Og noe som først var min verste fiende: stådo. For å lage et studio i leiligheten, dro jeg ut alt av møbler fra rommet til Rafii og begynte å rigge opp. Deler av sengen ble plassert både utenfor inngangsdøren i blokken og under diverse andre møbler i leiligheten. Trangt. Nå manglet jeg bare et stativ til kamera og lys, så var alt klart. Som sagt går alt an i «Jalla land». Vi lette over hele byen etter et stativ, men det var ingen plass å finne.

En strek i regningen. Til slutt fikk vi bestille via en butikk som igjen skulle bestille fra en annen by. Dette tok over en uke. Og så var det stativ til lyset.

For å spare penger prøvde vi å lage et stativ av tre, men fant fort ut at det måtte sterkere saker til. Derfor stakk vi innom sveiseren neste dag, og fikk «custom made» et stativ til blitzen. Stativet hadde kun hadde en høyde, men det var bedre enn ingenting. For å være en brukelig fotograf må man også ha litt MacGyver i blodet. mens vi venter Mens jeg ventet på kamerastativet tok jeg meg til rette og kjøpte et oppblåsbart badebasseng for barn og som jeg rigga opp inne i leiligheten i det ny-

på tur 35

komponerte studioet mitt. Noen dager var det opp til 50 grader, og nærmeste strand tre timer unna. Desverre begynte bassenget fort å lekke, og jeg måtte rigge det for å slippe naboklager. Da jeg endelig fikk stativet fikk jeg begynt med billedtakingen, med full rulle og sene netter. Jeg pakket meg inn i plastikk og paljetter. Regnskogbakgrunnen på et av favorittbildene fra serien er en plakat kjøpt for en tier på gata. Alt klaffet. Men kuhodebildet fortsatte å irritere meg og matmulighetene, stå-do og kald oppvask skapte andre irritasjonsmomenter. I tillegg til alt dette skulle jeg også lage rammer i størrelse 90x60. Jeg plukket planker og håndlagde utskjærte lister i medinaen, og pappaen til Rafii laget resten. Han eier en liten garasje hvor han jobber, der han lager de mest fantastiske ting i tre etter bestillinger. Alt fra kjøkkenskap til tusen skolepulter. Under hele perioden søkte vi også om turistvisum til Rafii, slik han kunne komme til Norge for å besøke meg. Jeg kunne ha utdypet i en hel triologi om hvor mye stress, papirarbeid og tid dette tar. Kun for turistvisum, for å dra ut av landet i noen uker. Og hvor kjekt hadde det ikke vært hvis han kunne få se utstillingen? kronen på verket Den siste dagen var kommet. Fem uker hadde gått fort, og ustillingen var nesten i boks. Det eneste som manglet var det siste bildet. Ramadan gjorde at døgnet var snudd på hodet. Vi la oss ikke før morgenen og sov til langt på dag. Denne siste dagen spilte Barcelona mot Real Madrid. Jeg hater fotball, men fotball i Marokko er i egen klasse. Kaffe for fem kroner, brøling og stoler i taket. Og best av alt: man sitter ute og ser kampen på kaféens prosjektor i parken. Etter fotballkampen måtte jeg hjem og pakke for å ta natttoget klokken tre på natten. Men jeg trengte bare et bilde til: kuhodebildet. Så kom idéen. På veg hjem dro vi innom «kyllingbutikken», og kjøpte en hel levende kylling til tretti kroner som vi tok med hjem til leiligheten. Jeg satte i gang med sminke og bakgrunn. Kronen jeg tok på hodet, var en gullklokke jeg skrudde av rammen på. Den passet perfekt. Å holde en kylling i ro var et kapittel for seg selv, men det gikk til slutt. Endelig var bildet på plass! Etterpå var det en kjapp dusj, hive alt i kofferten og si ha det til familien. Jeg hadde to kofferter, en håndbagasje og alle rammene bindt sammen i et teppe, jeg fikk av mammaen til Rafii.

hjem uten rafii Så var jeg på vei tilbake til Norge. Rafii fikk ikke turistvisumet fordi myndighetene «ikke trodde han ville returnere til hjemlandet». Jeg kom frem og landet klokken elleve på kvelden i Oslo. Jeg hadde trillen full med bagasje, og fikk akutt blærebetennelse. Den natten sov jeg utenfor toalettet på Gardermoen alene. Jeg hadde en flott tur, og ville aldri ha vært uten de eventyrene, når det både kommer til nedturer og oppturer. Og jeg fikk også en veldig fin utstilling, noe som jeg aldri hadde klart uten Marokko og Rafii.

Dette var forrige sommer. I skrivende stund har jeg allerede vært der en gang til og reiser tilbake igjen om noen få dager. tekst og foto Helle Navratil

«For å være en brukelig fotograf må man også ha litt MacGyver i blodet.»

S

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små, utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ nye artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det?

Ta kontakt med oss på kultur@smis.no.

«SmiS er for alle, så hvorfor er ikke du med?»

SmiS trenger folk både til å stille spørsmålene og til å ta bildene. Bli med!

Mail smis@smis.no, ring 474 19 999, eller besøk oss på Paviliong 9 på campus.

Redaksjonsmøte hver tirsdag klokken 13.00.

Tyvene «tok Caco»

kultur 37

Til tross for syltynt publikumsframmøte benyttet El Caco sjansen til å rocke Folken.

Med hamrende regn på utsiden, var det med skeptiske sko SmiS’ anmelder tok fatt til Folken for kvelden. Kveldens trekkplaster var El Caco. Spansk for «tyven». Et våkent Folken ønsket velkommen på sin sedvanlige måte, selv om salen var gjennomgående tom en drøy time før lillestrømbandet selv skulle vise seg.

For fra bakerst ved baren var det nemlig ingen problemer med å se hva som skjedde der fremme. Etter lydproblemer både med oppvarmingsbandet Trained to Bite og de første låtene til «Caco», var lyden helt heidundrende bra.

Kudos til lydmann, konserthus og band. Og spesielt kudos til vokalist Øyvind Osa. For en stemme!

Men først litt tilbake til Trained to Bite. Ikke det dummeste supportbandet El Caco kunne valgt. Samme sjanger, kraftfullt og med en intro trykksverte verdig. Bare så synd at kun et snes personer fikk se det, som anmelderens fotograf så riktig påpekte. Men, altså: en veldig bra support. I gamle dager gikk man på konsert kun for å se hovedbandet, selv om man jo får en «gratis» konsert med i prisen. Men i de samme gamle dagene var gjerne ikke supportbandet av særlig høy kvalitet. Det var i alle fall en viss kvalitet over Trained to Bite.

Kveldens tre hovedpersoner stiller som stoner-/metalband flest - med gitar, bass og trommer. Og tre fullstendig dedikerte musikere. El Caco har holdt på i drøyt 14 år, men merkelig nok ikke fått det helt store brakgjennombruddet, tross en Alarmpris (2006). Som sagt: merkelig. Det er vanskelig å si hvorfor de ikke eier mer av landet. I de samme 14 årene har de levert seks album, hvorav flere av dem holder drivende høy kvalitet – med «Hatred, Love & Diagrams» så rykende ferskt som det kan bli.

Rykende ferskt startet også Osa, Anders Gjesti og Fredrik Wallumrød kvelden med førstelåta fra sistealbumet, «After I’m Gone». Klokka hadde nærmet seg kvart på elleve, perfekt tidspunkt for konsertstart, til tross for glissen bule. Men publikum som møtte opp, vet tydeligvis hvorfor de var her. Kvalitet, ikke kvantitet blant «Caco»-fansen, der altså.

Gjesti framstår som Nick Oliveri (Queens of the Stone Age) på scenen (begge trakterer en form for gitar, er blankskaller og med ferdigtvinnet tredvecentimeters skjeggbust fra haka). Gitaristen holder en sentral brikke i bandet som låtåpner ved flere anledninger, en posisjon han ruler. Ved hans side får en Josh Homme-fakter ved svart-og rød-kantete skjorte og tydelig frontmannrolle i vidunderstemme Osa. El Caco framstår på scenen med utrolig ren lyd, «A Nice Day», «Someone New» og alle låtene (faktisk!) fra det nye albumet.

el caco t

Hvor: Folken

t

Når: Lørdag 10.mars

t

Publikum: I underkant av 100

Ikrydret tidenes første El Caco-t-skjorte på en ellers mindre edru mannlig «Caco»-fan (som etter å ha blitt utpekt av Osa valgte å kaste t-skjorta til ham på scenen, til svaret: «Jeg vil faen ikke ha den!»), en rå og klinkende klar Osa-stemme og behagelig Folken-øl, var dette en konsert for de av oss som liker gode konserter. Var du ikke der, gikk du faktisk glipp av noe. Tenk hvordan denne konserten hadde vært med 500 flere publikummere. Hvor var dere? Greit nok, det var ikke spesielt mye showing fra de tre, men metal på metals vis: med kyndige musikere. Og stemmen til Osa.

tekst Lars André Dahl | foto Lars Kristian Aalgaard

Sommerjobb som konsernsjef Vil du lede 7000 medarbeidere og 500 ansatte i én måned? (månedslønn kr 100.000) Ta testen og søk innen 31/3 – konsernsjefen.no

S

Executive search

Vi søker ny leder til Norges største fagorganisasjon for studenter ved Universitetet i Stavanger Vi er en nasjonal organisasjon som i stor grad driftes av studenter ved ulike utdanningsinstitusjoner. Organisasjonen har over 12 000 medlemmer og har lokallagsstyrer ved 16 ulike utdanningsinstitusjoner i tillegg til hovedkontor i Oslo.

Våres lokallag drives av studenter på frivillig basis.

Du er student ved UiS og har følgende kvalifikasjoner:

Du er student ved førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, GLU eller lektorutdanning Du er opptatt av kvalitet i høyere utdanning Du er en menneskekjenner og liker å jobbe i team Du har i fremtiden et ønske om å bli en god yrkesutøver Du er god til å kommunisere og lede andre

Dine arbeidsoppgaver:

kurs i

EKSAMENSRETTIGHETER 22 mars inviterer StOr alle tillitsvalgte og andre interesserte med på kurs i eksamensrettigheter og eksamensplikter. Dette for at studentene skal lære seg eksamensforskriften og krav ift utdanningsplan, klagerett og kontemuligheter.

TID: STED:

Torsdag 22.mars kl 15.15 – 17.00 Arne Rettedals Hus, rom V-­101

Utvikle vår organisasjon ved UiS Være en støttespiller for våres medlemmer Utarbeide strategiplaner i tilknytning til drift og rekruttering Gjøre organisasjonen synlig ved UiS Lede en gruppe engasjerte studenter

Vi kan tilby:

En unik ledererfaring Et engasjerende sosialt og faglig miljø, både lokalt og nasjonalt Selvstendige arbeidsoppgaver Økt bevissthet om egen utdanning Konkurransedyktige betingelser

Søknad sendes til: ps.uis@utdanningsforbundet.no For spørsmål om stillingen kontakt HR-ansvarlig:

Kvelden fortsetter sosialt på Tappetårnet

Arnt Gunnar Johansen tlf. 99 77 78 24

Vennligst meld deg på innen tirsdag 20 mars Påmelding sendes til stor@stor.uis.no

GENERALFORSAMLING Onsdag 21.03.12 Klokken 15.15 Kjølv Egelands hus Rom E-101 Vil du stille til styreverv?

Ta gjerne kontakt på post@petroil.no for mer info!

Tiltredelse skjer snarest innen søknadsfrist den 23. Mars

Studentersamfunnet i Stavanger

Petroil skal avholde generalforsamling og ønsker alle som studerer petroleum velkommen.

Det blir oppsummering av 2011, valg av nytt styre og avstemning over en hel rekke vedtektsendringer.

Det skjer veldig mye, så bli med å stak ut kursen videre!

Mer info og sakspapirer finner du på: www.petroil.no

Petroleumsingeniørenes Linjeforening Universitetet i Stavanger

PÅ DENNE SIDEN KAN DU OG DIN ORGANISASJON FÅ ANNONSE

– HELT GRATIS!

les vilkårene nederst.

fb.com/petroil.uis

2013

Husk!

- sende inn annonse til SiS...

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/ linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til anita@sis.uis.no

www.sis.uis.no

kultur 39

Pupper eller rumpe?

Opplysningstiden er et faktum, og radioprogrammet «Studentboblen» står i spissen. Nysgjerrig eller ikke, «Studentboblen» gir deg svaret på det meste. Du skal lære noe nytt, og aller helst noe usannsynlig unyttig.

Temaene i programmet vårt handler om studentliv, dyreliv, sexliv og andres liv. Hvorfor slite med å opprettholde sosiallivet når du kan tilbringe en fredagskveld med oss? En time med Anita, Marianne og Ane er som en time i gode venners lag uansett. Med dette i hodet ønsker vi å gi deg muligheten til å bli litt bedre kjent med oss, både som personer og program.

Ane er «Studentboblens» programleder og backstage-masekopp. I motsetning til de to andre har hun ikke spesialisert seg i noe, men prøver å vite litt om så mye som mulig. Nå og da dukker spaltene «Verdensnytt» eller «Alt Ane Ikke Vet» opp. Disse spaltene tar for seg nyheter fra et tilfeldig land, og du får vite ting du kanskje ikke visste fra før av. Ane har en spesiell evne til å tråkke i den verbale salaten, noe som kanskje skyldes at lufta er så tynn der oppe hos henne. Enten det, eller så har krøllene begynt å vokse innover.

Marianne er programmets dyrespesialist. Hun er halvt koreansk, og er opphavet til alle (ikke nødvendigvis politisk korrekte) «guling-vitsene» som dukker opp med jevne mellomrom. Med en kompetanse man sjelden har sett maken til tar hun deg med på tur rundt i dyrehagen sin og opplyser om alt som ikke er verd å vite om de forskjellige krabatene. Unngå likevel spørsmålene en dyrehageeier burde kunne svaret på, som for eksempel hva

dyret spiser. Dette er nemlig ikke Mariannes interessefelt. Alle fra eller med kontakter i dyreforbundet bes også om å lukke øynene for denne hypotetiske dyrehagen og dens beboere.

Og sist men ikke minst, eller jo, både sist og minst, har vi Anita. Favoritthobbyen hennes er sex, og dette prøver hun desperat å bevisstgjøre resten av verden på også. Nesten hver uke tar Anita for seg et nytt sexrelatert tema i sin spalte, «Hybelkaninen». Hun er alltid parat med drøye vitser, og blir aldri pinlig berørt. For Marianne og Ane sin del, er det greit at rødming som regel ikke synes veldig godt på radio.

I neste sending den 19. mars tar vi for oss spørsmålet mennesket har stilt seg selv i generasjoner. Nei, vi vet hverken hva som kom først av høna eller egget, eller om meningen med livet virkelig er 42. Det vi derimot kan gi deg svaret på er hva som tiltrekker seg blikket til menn i Stavanger, pupper eller rumpe? Hvis dette er noe du har lurt på lenge, kan du høre resultatet av vår spørreundersøkelse på FM 107,2 neste fredag. Hvis du derimot driter langt i hva gutter ser på, men synes «Studentboblen» hørtes interessant ut likevel, er det fremdeles bare å skru på radioen.

Se min kjole

RADIOSPALTEN AV ANE BJERKVIK

«Våre kjoler er i alle farger, grønn, blå, rød, hvit, sort, og mange flere. Men hør nå bare hva jeg vil fortelle, grønn, blå, rød, rød, hvit, sort og mange flere.»

Mote er sammensatt av mange ulike ting – deriblant farger. Vi tenker kanskje ikke over at fargene vi bruker har en egen betydning, men alle farger symboliserer noe helt spesielt.

«Se min kjole, den er grønn som gresset, alt hva jeg eier, det er grønt som den. Det er fordi jeg elsker alt det grønne, og fordi en jeger er min venn.»

Grønn var fra gammelt av kjent som fruktbarhetsfargen, og symboliserte lidenskap og kjærlighet. Det er ikke før i nyere tid at fargen rød har tatt over rollen som kjærlighetsfargen. Men grønt symboliserer fortsatt kjærlighet– for naturen og miljøet. Den representerer nemlig natur, liv og vekst, og er derfor valgt til miljøvernets farge. Grønt symboliserer håp, vår, ungdom, umodenhet, harmoni og glede – men også penger og misunnelse.

KLÆR ER KULTUR AV ULRIKKE VALVIK MITCHELL

«Se min kjole, den er blå som havet, alt hva jeg eier, det er blått som den.

Det er fordi jeg elsker alt det blå, og fordi en sjømann er min venn.»

Blå er havets og himmelens farge, og symboliserer alle åndelige og religiøse ting. Blå er troskapens farge, og skal skape refleksjon og ettertanke blant mennesker. Fargen representerer rene følelser, sannhet, visdom, fred og uendelighet. Det er evighetens farge. Blå symboliserer også ensomhet og kulde. Det er en farge med et stort hjerte.

«Se min kjole, den er hvit som snøen, alt hva jeg eier, det er hvitt som den.

Det er fordi jeg elsker alt det hvite, og fordi en møller er min venn.»

Hvit er godhetens farge. Fargen er et symbol for det gode, rene og uskyldige. I kristen tro er dåpskjoler, konfirmasjonskjoler og brudekjoler hvite, nettopp fordi de skal representere «det rene» og «det uskyldige». I kristen tro bærer jomfruer hvitt. Hvit blir i de fleste land og kulturer knyttet til noe gledelig, mens i Kina symboliserer fargen sorg. Fargen symboliserer også ærlighet og sannhet, og i vestlig kultur betyr fargen fred.

«Se min kjole, den er rød som rosen, alt hva jeg eier, det er rødt som den.

Det er fordi jeg elsker alt det røde, og fordi et postbud er min venn.»

Rød er en sterk og mektig farge. Rød symboliserer kjærlighet, lidenskap, seksualitet og varme – men også det som er farlig og ulovlig. Fargen er preget av mange følelser, både opphisselse, sinne og glede. Rød er kjent for å tilføre sinnet energi og stimulanse, og er den fargen med størst påvirkningskraft i moderne fargepsykologi. Den kan være positiv, varm og kjærlig, men også aggressiv, farlig og et varsel om krig.

«Se min kjole, den er sort som kullet, alt hva jeg eier, det er sort som den.

Det er fordi jeg elsker alt det sorte, og fordi en feier er min venn.»

Svart symboliserer alt som er like mørkt som fargen selv. Svart er ondskapens farge, og symboliserer sorg og det vonde. Fargen symboliserer det mystiske og totalt ubevisste, samt negative følelser og noe som er skjult. Svart betyr også anger, helvete og hat. Sikker på at du vil ta frem «den lille sorte» til neste date?

Den kjente og kjære barnesangen «Se min kjole» tar ikke for seg alle fargene som er aktuelle på motefronten i år, og jeg vil derfor tilføye noen farger til.

Rosa: Ubetinget kjærlighet, kvinnelighet, homoseksualitet, femininitet og vennskap.

Lilla: Kongelighet, rikdom, visdom og modenhet.

Gul: Ære, lojalitet, sommer, glede, optimisme og energi.

Oransje: Varme, glede, tillit og suksess.

Gull: Berømmelse og utmerkelse.

Sølv: Troskap og renhet.

Kanskje du nå er litt mer bevisst over fargevalgene du tar. I sommer håper jeg uansett på å se mange rosa, oransje, gule og glade mennesker hånd i hånd langs strandkanten.

40 film

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«Hvorfor er det fortsatt innavlbønder som bruker år og dag på leteaksjoner etter sasquatchmonsteret i Appalachene?»

Onsdag den trettende «Å nei, en mann med maske springer etter meg! Jeg tror han har en kniv, motorsag eller miksmaster i hånden. Litt vanskelig å se forskjell, liksom. Hva skal jeg gjøre? Springe ut og håpe at kvalitetsbilen fra 1956 fungerer? Antikkobjektet til pappa som har vært uten motor i 15 år? Tja, kjelleren fungerer sannsynligvis bedre. Tornadorommet som verken har dører eller vinduer, bare trappen jeg brukte for å komme meg ned. Der finner han meg ikke. Men jeg kan nok være smartere. På kjøkkenet har vi et stort kjølerom uten mobildekning, og en dør som kun kan låses på utsiden. Ikke så farlig om mordermannen i maske låser meg inne. Mamma og pappa kommer tross alt hjem om en uke, og ingen andre vet at jeg er hjemme alene. Det går fint», tenkte den 19 år gamle jenta i cheerleaderklær, mens den maskerte ekskjæresten herjet rundt i huset med et hyggelig ønske om å legge igjen litt jordbærsaus over stuegulvet.

Grøsserfilm, jeg elsker deg. Du er fortsatt like forutsigbar som en pensjonists velkjente åpningsreplikk til enhver forbigående: «Fint vær, da!». Det blir litt som å se en typisk Hollywoodfilmtrailer, hvor hele filmen oppsummeres på to minutter. Du behøver egentlig ikke å gå på kino. Med grøsserfilmer har du sett filmen før du har rukket å fyre opp traileren. Titlene forandrer seg, men malen er identisk.

Hva er grunnen til at vi spytter ut mynter og pengebunker til de lokale kinoene for å se et stykke filmrull som er så forutsigbart? Et produkt som i utgangspunktet skal skremme oss, men som ender opp med motsatt resultat?

Hvorfor er det fortsatt innavlbønder som bruker år og dag på leteaksjoner etter sasquatchmonsteret i Appalachene? Hvorfor forsøker venninnen din å overtale deg om at hun så bestemoren sitt gjenferd i eggerøren, og dodraugen i utedospannet på hytta i Lyngdal? Vi ønsker å tro på det overnaturlige.

Tenk på dette velkjente scenarioet: Du vandrer rundt i skogsløypa med beste midnattsmåne lysende på himmelen. Vinden slår i mot sommerjakken, og blikket kaster seg umiddelbart på et forfallent gjerde som er nedgrodd i gress. Du føler at du får øyekontakt med noe. Et vesen som vandrer rundt i skogen. Automatisk slår skallepotetens fantasi seg på autopilot, og alternativene er utallige. Kanskje det er mosenissen som gjemmer seg? Eller kanskje den velkjente pedobjørnen moren din fortalte deg om da du var liten, han som lokket kids inn i skogen ved hjelp av en slikkepinne. Du leker detektiv, og plukker opp et våpen i form av en råtten pinne for å fekte i vei. Var det et monster? Nei, dessverre, det var bare en hest.

Mennesker søker frykt, og kreativiteten vår danner en verden rundt denne frykten. Vi ønsker å tro at det finnes vampyrer, troll og onde pepperkakemenn som er besatte av illsinte demoner. Vi vil kjenne skrekk-kvalmen, og et ubehag best beskrevet som magesensasjonen etter å ha konsumert en råtten oliven på en to ukers pasta. Vi vil bli skremt.

Flertallet har gjennomskuet nissefenomenet, så trostanken på det overnaturlige blir gradvis mindre og mindre sannsynlig. Vi håper fortsatt at det er noe, og søker produkter som kan vekke denne frykten. Spøkelseshus, dårlige programmer på TV Norge og film. Hva er bedre enn å søke frykt når du sitter klemt som en sylteagurk i kinosetet, mens en halvgalen fjortisgjeng skriker fem sekunder etter at skremmescenen har vært? Sikkert mye, men det er fortsatt ganske flott.

anbefaling

Såre sjeler bak fasaden

fakta

I alle familier finnes drømmer. I alle familier finnes hemmeligheter. Sjelden har norsk film gjort meg så kvalm, engasjert og rørt på en «ikke-klein» måte.

Vi får igjen treffe vår alles kjære Jarle, denne gang som ungdomsskoleelev og mens hans etternavn fortsatt er Orheim. Handlingen starter med voksne Jarle i Bergen, som mottar beskjeden om at hans far er død. Herfra inviteres vi inn til det som skjulte seg under den tilsynelatende problemfrie overflaten i kjernefamilien «Kompani Orheim». En kvinne og et barn – utrygge i eget hjem. Det følger kleine og vonde scener. En pappa som drikker seg full på kaffeslabberas hos mormor. En mamma som ikke våger å gjøre noe med det.

Klumpen i magen er til stede under store deler av filmen. Samtidig får vi et Regi: Arild Andresen ærlig og sjarmerende innblikk i Jarles ungdomstid – i hans møte med jenter, Skuespillere: Vebjørn Enger, Kristoffer Joner, Cecilie Mosli, Glenn klønete usikkerhet, og ikke minst i hans jakt på å finne ut hvem han er og hvor han egentlig hører hjemme. Vi tas tilbake til det glade 80-tall, gjennomført og André Viste Bøe, Eili Harboe, Rolf helhetlig. Noe jeg elsker med denne filmen er at den unngår å bli en nostalgisk Kristian Larsen hyllest til Stavanger, men en naturlig og troverdig fremstilling av en trist Land/lengde/år: historie. Flere av de filmatiske grepene fungerer teknisk og dramaturgisk Norge/1t40m/2012 godt, og overrasker. Jeg tror heller ikke jeg har opplevd en rolle så skredderKarakter: sydd for Kristoffer Joner. Han spiller denne farsrollen så sårt at man sitter igjen med følelsen av å hate ham, men med den dypeste medynk. Vebjørn Enger (Jarle Orheim) og Glenn André Viste Bøe (Helge Ombo) imponerer også i sine filmdebuter. Filmen er uhyre aktuell med sin tidløse tematikk. Det er mye elendighet som når overflaten, men det er likevel ingen deprimerende filmopplevelse. Tvert i mot.

t

Tittel: Dear Zachary

t

Regi: Kurt Kuenne

t

Land: USA

t

Spilletid: 1 t. 35 min.

t

År: 2008

Kompani Orheim

A

anmeldt av Karoline Marie Enoksen

S

Krisekrig på Mars

John Carter

Regi: Andrew Stanton Skuespillere: Taylor Kitsch, Lynn Collins, Willem Dafoe Land/lengde/år: USA/ 2t12m/ 2012 Karakter:

B

Det var en gang en liten hobbit med et stort ønske. Han ønsket å treffe et publikum som kastet i seg nygravde busemenn til lunsj, og ketchup til middag. George Lucas var navnet, og godmannen leverte tre patetiske unnskyldninger for å tjene inn penger. «Star Wars»-episode en til tre kan lett anses som trilogien som tilbakestilte sci-fi- sjangeren et par år, og skapte skeptisisme blant nerdkretsen. Synd. Der hvor «Star Wars» feilet like hardt som Myspace, har Pixarguruen Andrew Stanton levert. Andrew er den kreative kongen bak «Wall-E» og «Finding Nemo», og er en nyskapende mester i historiedrevet animasjon. Det passer derfor ypperlig at hans lidenskapsprosjekt, en bearbeidelse av den 100 år gamle romanen «A Princess Of Mars», er hans første spillefilm. Et grandiost prosjekt som skildrer en soldats skattejakt etter gull i Arizona. En skattejakt som tilfeldigvis ender opp med en bomtur til Mars, etter å ha kommet i kontakt med et mystisk objekt. Resultatet?

Superspenst som en gresshoppe, klisjéfylt kjærlighet og krig på en annen planet.

«John Carter» blir trolig en elsk/hat-film som splitter publikum i to. Dersom du savner barndommen da du satt i pampersbleien din og siklet etter de originale «Star Wars»-filmene, kan «John Carter» vekke oppmerksomheten din. I beste Disney-tradisjon, er filmen like enkel og tynn som en barnebok. Skuespillet er dominert av typiske «good guy, bad guy»-tendenser, men underholdningsbarometeret går skyhøyt. Detaljene, actionsekvensene og animasjonen er av mesterklasse. Du føler at du tar del i verdenen som har blitt skapt. «John Carter» er ikke et mesterverk. Den er hva «Star Wars»- episode en til tre skulle være: underholdende.

anmeldt av Fredrik Kayser

S

Galskap har mange ansikt Jeg fikk tips av en tøff nordlending jeg kjenner om at jeg måtte se denne filmen. Han kunne fortelle at han satt helt alene på et hotellrom og gråt sine modige tårer etter å ha sett den. Dokumentarer bruker ofte å være passelig trauste og kjedelige. Men har du lyst å vise den nye kjæresten din at du kan gråte når du ser noe trist, eller hvis du vil sjekke om din utvalgte har et hjerte, passer denne filmen bra. Se den med noen du føler deg sterk med. Den er sterk. Og da mener jeg sterk.

Vi følger dokumentarfilmskaperen Kurt Kuenne gjennom en reise i store deler av Amerika for å bli enda bedre kjent med sin avdøde bestekompis Andrew Bagby, en medisinstudent som ble skutt kaldblodig i 2001. Det hele begynner med at Kuenne oppdager ukjente talenter og lidenskaper barndomsvennen hans hadde, som han aldri fikk vite om han mens han var i live. Dette er faktisk ikke en spoiler; men det viser seg seg at det er ekskjæresten som har drept han, og hun er gravid med den avdødes barn.

Hele dokumentaren tar en plutselig vending når skaperen innser at dette ikke er en film han skal lage for å bli bedre kjent med Andrew, men en film til Andrews sønn. De hjerteskjærende scenene med venner, familie og andre pårørende som sier sitt siste farvel med Andrew og ønsker Zachary velkommen til verden, er sterke og mektige bilder. Det høres litt teit ut, men det er jo så ekte. Det er liksom en liten mann inni hodet mitt som hele tiden forteller meg at dette er ekte mennesker, ekte følelser, og ekte mord. Men dette er ikke bare en film om følelser, som alle andre dokumentarer handler den også om politikk. Kvinnen som drepte Bagby gikk fri på grunnlag av at hun ikke kom til å drepe igjen. Det var det som stod i papirene, svart på hvitt. Og fri gikk hun, sammen med retten på Andrews barn. Videre får vi altså se Andrews foreldre sin utrolig modige kamp om retten til barnebarnet og kampen om å få satt morderen i fengsel. Men det går ikke helt som planlagt. Husk å dra fram snørrpapiret og kosebamsen før du ser «Dear Zachary».

anbefalt av Kaisa Dahl

S

Like barn leker best

musikk 41

En av de ferskeste nyhetene innenfor musikkverden er at Limp Bizkit og Lil Wayne skal samarbeide. En fin regel er at man ikke skal fordømme musikk før man faktisk har hørt den, men i dette tilfellet velger jeg å gjøre det likevel.

Et samarbeid mellom Limp Bizkit og Lil Wayne kan vel umulig bli noe annet enn en flau og forferdelig affære. Men hvis jeg skal se lyst på det, kommer den kommende singelen «Ready To Go» garantert til å få meg til å le. I denne anledning tenkte jeg å ta en liten «trip down memory lane», for å finne andre musikalske samarbeid som helst aldri burde skjedd.

Paul McCartney og Stevie Wonder – «Ebony and Ivory» Både Paul McCartney og Stevie Wonder er talentfulle menn. Men sammen klarte de å lage en sang med et budskap så overdrevent at den nærmest framstår som en parodi. Budskapet i seg selv er jo flott, men jeg er fortsatt overbevist om at den eneste grunnen til at Stevie Wonder har gått med på å synge sangen er fordi han egentlig ikke vet hva det er å være svart eller hvit.

Han ble jo født blind. Det er ikke uten grunn at sangen har florert på lister over de dårligste sangene som noen gang er laget. Sangen er også kåret av BBC til tidenes dårligste duett.

The Jonas Brothers og Common - «Don’t Charge Me For The Crime» Trenger egentlig ingen forklaring. Alt som har med The Jonas Brothers å gjøre er død og fordervelse. Og Common mistet all gangstercreds i det han valgte å samarbeide med de forferdelige Disney-stjernene.

Metallica og Lou Reed - «Lulu» Da det ble kjent at Metallica og Lou Reed skulle samarbeide ble mange sjokkert. Etter å ha hørt plata var folk fortsatt like sjokkerte, men denne gangen over hvor dårlig plata var.

James Brown og Pavarotti - «It’s a Man’s World» Sangen er i utgangspunktet en skikkelig klassiker. Men da kongen av funk bestemte seg for å ta med tenoren Pavarotti på slep, skjedde det et eller annet. Crossover er kult, men opera og funk burde rett og slett aldri blandes. Kan ikke beskrives, må høres.

Bob Dylan og Kurtis Blow - «Street Rock» På 80-tallet virker det som om Bob Dylan gikk igjennom litt av en midtlivskrise. Den resulterte i sangen «Street Rock» sammen med rapperen Kurtis Blow. Sangen åpner med at Bob Dylan rapper. Dylan er en talentfull mann, og kan så mangt. Det kom kanskje ikke som en overraskelse, men å rappe er en av de få tingene han ikke kan.

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie musikk@smis.no

«Jeg er fortsatt overbevist om at den eneste grunnen til at Stevie Wonder har gått med på å synge sangen er fordi han egentlig ikke vet hva det er å være svart eller hvit»

R. Kelly og Celine Dion - «I’m Your Angel» R. Kelly er blitt hengt ut som pedofil, vært gift med en umyndig dame, og har tisset på en av sine yngre kvinnelige fans. Fansen ville egentlig ikke ville bli tisset på, men hvordan kan en egentlig si nei når R. Kelly vil gi deg en «golden shower»? R. Kelly tenkte nok at han ville rydde opp i imaget sitt, og bestemte seg derfor for å lage en singel med fløtesangerinnen Celine Dion.

Resultatet er så glætt at jeg må anstrenge meg for å ikke spy.

S

anbefaling fakta

Rifforama

t

Artist: Pink Floyd

t

Album: The Division Bell

t

Utgiver: EMI Virgin

t

År: 1994

Reisen inn i det unaturlige Ingenting Pink Floyd har laget blir sett på som noenlunde normalt.

Sisteutgivelsen til et av de mest legendariske bandene gjennom tidene pisser regelrett på grunnlegger Roger Waters og det mannen står for, selvsagt i positiv forstand.

Musikken er en åpenbaring man sjelden opplever. Du blir sugd inn i den, og den slipper aldri taket. «The Division Bell» er prakteksempelet på en vesentlig ting. Skal du avslutte på topp, skal du gjøre det med stil.

La meg først si dette. Jeg har ikke noe imot Roger Waters, annet enn hans underlige evne til å saksøke kompetente musikere for å fortsette å bruke Pink Floyd-navnet og fremdeles gi ut plater etter at han er borte.

Resten er ok i min bok, bortsett fra en ting: Waters’ evne til å aldri klare å presse ut en respektabel versjon av monsterhiten «Wish You Were Here» i liveformat.

Waters forlot Pink Floyd i 1985 for å dykke lengre ned i sci-fi-suppa, og først da kunne man høre på musikken at David Gilmour og resten av gutta satt inne med enormt mye bra. Det viste de også på plata før «The Division Bell», nemlig «A Momentary Lapse of Reason». Jada, Waters, du er og var en god tekstforfatter. Men de endeløse visene og diktene dine om at alt er for jævlig, kan du spare meg langt og lenge for.

Mange kritikere hevet øyenbrynene flere hakk da platen kom ut. Var dette fremdeles Pink Floyd? Jepp, det var det. En frifoldig og kunstnerisk versjon av bandet, ledet av maestro David Gilmour på gitar og vokal.

Det kunne jo aldri feile. Det som i mine øyne er den absolutte gitargud nummer en gjorde det kunststykket som få har gjort før ham. Gilmour samlet troppene, til tross for indre konflikter, og ga ut «The Divison Bell».

Mannen burde fått en medalje eller ti for bragden, og i 2003 fikk han faktisk den britiske imperieordenen av Dronningen av England. Vi kan godt kalle det noe adlingsgreier.

Det er vanskelig å bare velge ut noen få låter fra «The Division Bell», men jeg må i hvert fall trekke frem instrumentalballaden «Marooned».

Nærmere nirvana kommer du nok aldri. En annen låt, «Keep Talking» inneholder faktisk forståelige strofer fra den elektroniske talemaskinen Stephen Hawking, som setter sitt vanvittige preg på en sang hvor Gilmour utfolder seg fritt på gitar. Kudos. At coveromslaget er det beste og mest surrealistiske på jord, gjør også opplevelsen av «The Division Bell» komplett.

Hvis dette er typisk «leftover»-materiale fra «Death Magnetic» (2008), stiller jeg følgende spørsmål: Hva er det gutta tenker på? Dette er ikke nytt materiale. Det er sanger som aldri kom gjennom det trange nåløyet på sisteskiva. EP-en er uansett en fiks måte å hylle seg selv på etter 30 år som et av verdens mest innflytelsesrike og populære heavy metal-band, og kanskje også for å dekke litt uskyldsplystrende over sisteplaten «Lulu». En setning kan brukes for å beskrive denne EPen; «Beyond Magnetic» er Metallica på sitt aller mest unike og mest kreative nivå. Det er som om bandet har møtt Slayer og laget et kjærlighetsbarn. Det kunne vært brukt i musikkforelesninger på universitetet ved navn: «Slik skal det gjøres». Med riffmester James Hetfield som gjesteforeleser, helt fra San Francisco. Det blir vel derimot bare med drømmen. Riffene er på lik linje med sisteskiva fortsatt totalt uten mål og mening, og det er tydelig at sangene mikses på og vers flyttes på her og der i skriveprosessen. Derfor finnes det knapt noen struktur. Men det er likevel en genial instruks til hvordan det faktisk kan gjøres. Musikken sparker hardt.

Veldig hardt. Misforstå meg derfor ikke, riffene er gode som gull. Hetfield har gjort det igjen. Og forresten, Lars Ulrich må få seg et bedre trommesett og generelt bli litt flinkere å øve. Sånn, da var formalitetene av veien. Men seriøst. Hvordan kan slike klassiske låter som «Just a Bullet Away» og «Rebel of Babylon» bare bli utgitt på en EP? Jeg våger faktisk å si det. Det er på nivå med «Master of Puppets»-plata fra 1986, blandet med litt «Load» (1996). Jeg blir revet med, for så enkel er jeg. Nytt album kommer tidligst 2013/2014.

Tør vi vente så lenge? anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

S

B

S

Hipstermusikk som gir nakkeskade Det virker patetisk å klassifisere en plate som «årets beste» når vi knapt har opplevd en fjerdedel av året, men enkelte ganger er det lov å være patetisk.

Cloud Nothings har levert et bunnsolid produkt, som etter all sannsynlighet topper listen. Det er en plate du bør håpe å ha med deg i magetasken dersom du styrter på en øde øy, og har en vintage discman i baklommen. «Attack On Memory» blir din beste venn. Det var sikkert et par low-fi superhipstere der ute som grein en balje full av tårer da Cloud Nothings-pionér, Dylan Baldi, valgte å gå for et mer modent og gjennomført sound. Til dere såkalte musikkelskere som er så sære at dere ikke orker å høre på et band hvis det når flere enn hundre lyttere: takk for at dere trodde på Cloud Nothings, og førte dem videre inn i det offentlige lys! «Attack On Memory» treffer like hardt som lukten av en kyllingfilet når du åpner pakken, og fenger mer enn en halvlunka radioklassiker mens du står i dusjen. Platen er en syrlig blanding av screamo i sine glansdager, og en gjennomgående melodisk pop. «Wasted Days» er en episk «skreik så hardt at jeg dreit»-låt, mens «Fall In» vinkles inn i et enkelt punk-pop-territorium. Skiven skifter gir mellom gammel hardcore i en ekte Refused-form, og den velkjente følelsen av klassisk Pixies. Lydbildet fenger deg automatisk, og skjelettstrukturen din vibrerer konstant. Gjentatte lytt kan gi langvarige nakkeskader som black metalmiljøet kjenner godt til. Men det er verdt det.

For en måte å etterlate seg en så kongelig arv på! Jeg tar av meg hatten og tar med meg minnene. Fremdeles, takk for alt, Pink Floyd.

anbefalt av Hein Georg Ferkingstad Haram

Artist: Metallica Album: Beyond Magnetic (EP) Label: Warner Bros Karakter:

anmeldt av Fredrik Kayser

S

S

Artist: Cloud Nothings Album: Attack On Memory Label: Carpark / VME Karakter:

A

42 kultur

@Twitter

- Har du mensen-kort?

Kleine tilstander pĂĽ Kiwi, mener @larskonstad.

Ei venninne tok opp kvinnens byrde her om dagen, og bare: - Hvorfor betaler vi for bind og tamponger? Her kommer staten inn, liksom.

Twittersjef .BJLFO ,SJTUPĂŞFSTFO

Momsen er jo kutta pü grønnsaker. Jeg mener, kunne ikke tampongene vÌrt strødd pü samme müte som kondomene ligger i kantina i Arne Rettedals hus pü campus Ullandhaug? Tenk hvis tampongene lü tilgjengelig pü samme müte i klasse 9B. Da ville ingen gutter fnist og tappet tampongen med vann i klassens vannkran. Saken er jo nü at Kiwi har innført bind- og tampongavtalen med hver fjerde pakke gratis. En bleieavtale for voksne. Ingen nytenkende eksplosjon, men det menes godt.

!.BJLFOLSJTUPG ukens tweets Lars Konstad @larskonstad har du mensen-kort? #kiwi #kleint

Og sü kom #kvinnedagen. @kafferobot skriver: - Kiwi feirer 8.mars med ü konstatere at kvinner er humørsyke grütekjerringer med mensen. Gratulerer med dagen, ja. @nettavisaulland tar saken, og kvinnegruppen Ottar vurderer ü anmelde Kiwi.

Glade mensendager i vente for alle parter, vil jeg tro.

Daaaag @kafferobot Kiwi feirer 8.mars med ü konstatere at kvinner er humørsyke grütekjerringer med mensen.

Gratulerer med dagen ja.

PĂĽ @SVG_airport blir heldigvis mannen inkludert iÂŤsnakkisenÂť.

- Har du lyst til ü üpne kyssekroken vür? Vi søker deg og din partner.

PĂĽ Sola flyplass er det god gang med kyssestuntet. God strategi for oppmerksomhet, tenker nok flere. Jeg derimot tenker kun pĂĽ penger. NĂĽ mĂĽ jeg UT av bilen for ĂĽ kysse foran publikum, OG betale for lenger parkering.

Hell no.

Stian N. Andreassen @stiaand 'Â&#x201C;STU #JSLFEBM 'S1 TĂ&#x152; -ZTCBLLFO (SV) og nĂĽ Warloe (H). Det er jaggu ikke lett ĂĽ vĂŚre #politiker om dagen.

Miley Ray Cyrus !.JMFZ$ZSVT *U T PĂŻDJBM * N BEEJDUFE UP DrawSomething. I need an intervention.

Nino. @NiNODIG 2011: Wordfeud 2012: Draw Something Angelina Jolieâ&#x20AC;&#x2122;s Leg !"OHJFT3JHIU-FH Kony 2012 video is a phenomenon. .VTU UBLF OPUFT -PPL GPS NZ upcoming video, Bony 2012.

Sven Egil Omdal @svelle Glemte jeg var i Norge og sa ÂŤGod morgen!Âť til noen i heisen. Gu kor di stokk!

Munnkurv !.VOOLVSW At Yosef tar av seg skoa har mistet effekten. Begynner ĂĽ tro han bare har fotsopp.

Arnt Eriksen @arntNOR Rihanna vil ta Kony Jan Thomas @JTJanThomas Oi! Var det en fartsdump eller en same? #kautokeino

Maiken Kristoffersen @maikenkristof: Jeg er god i #drawsomething. Neida. Joda.

Finn de nevnte pĂĽ Twitter t -ĂąÄ&#x201A;Ä&#x192; ,ÿÞÄ&#x192;Ä&#x201E;ùô !ßùÄ&#x201A;Ä&#x192;ÝÿÞÄ&#x192;Ä&#x201E;ùô t %ùùùùá !ÝùÜÜþÄ&#x201A;ÿòÿÄ&#x201E; t 4Ä&#x201E;ÚùÞ / "ÞôÄ&#x201A;þùÄ&#x192;Ä&#x192;þÞ !Ä&#x192;Ä&#x201E;ÚùùÞô t .ÚßþÄ&#x2030; 3ĂąÄ&#x2030; $Ä&#x2030;Ä&#x201A;Ä&#x2026;Ä&#x192; !.ÚßþÄ&#x2030;$Ä&#x2030;Ä&#x201A;Ä&#x2026;Ä&#x192; t /ÚÞÿ !/Ăš/0%*(

t "ÞáþßÚÞù +ÿßÚþ Ä&#x192; -þá !"ÞáÚþÄ&#x192;3ÚáøÄ&#x201E;-þá t 4Ä&#x2020;þÞ &áÚß 0ýôùß !Ä&#x192;Ä&#x2020;þßßþ t .Ä&#x2026;ÞÞÝÄ&#x2026;Ä&#x201A;Ä&#x2020; !.Ä&#x2026;ÞÞÝÄ&#x2026;Ä&#x201A;Ä&#x2020; t "Ä&#x201A;ĂžÄ&#x201E; &Ä&#x201A;ÚÝÄ&#x192;þÞ !ĂąÄ&#x201A;ĂžÄ&#x201E;/03 t +ùÞ 5øÿýùÄ&#x192; !+5+ùÞ5øÿýùÄ&#x192;

Trenger du en fleksibel og spennende deltidsjobb?

Registrer deg pĂĽ www.thinking.no eller ring 40 49 77 00

SAMPLING

DEMO

EVENT

Slå et slag for din egen seksualitet

kultur 43

Mannfolk er noen merkelige vesener. Mange av dem blir ekstremt tent av tanken på at en jente tar på seg selv, mens andre ikke tåler det. Jeg har møtt menn som blir direkte sjalu av at en jente heller vil bruke et leketøy på seg selv, enn å ha skikkelig sex med en partner.

Det er bare å innse det. Den seksuelle frigjøringen er i full blomst, og noen vil kanskje si at det går litt for langt. Jeg syns seksualitet skal behandles litt som religion, slik at det er opp til hver enkelt å gjøre det som føles best for seg selv så lenge det ikke går ut over andre. Men når går det egentlig for langt?

For noen jenter er det å bruke et sexleketøy en helt naturlig ting. For andre er det skummelt, merkelig, og kanskje noe som ikke passer inn i deres seksualitet i det hele tatt. Det blir opp til hver enkelt å finne ut hva som passer best for dem. Hvis noen har noe i mot det; go fuck yourself.

I det siste har jeg måtte ta stilling til flere mer eller mindre kontroversielle temaer.

Blant annet mitt syn på pornografi. Er det frigjørende, eller er det et onde som ødelegger samfunnet? For meg er det egentlig det du selv gjør det til. Om du føler skam etter at du har sett porno, så er det kanskje ikke noe for deg. Men ikke skyld på samfunnet for noe du selv oppsøker.

Pornografi kan også være frigjørende for mange (i frykt for å få en kvinnegruppe på nakken nå) det kan også være en positiv opplevelse for mange jenter. Greit, pornoen du graver frem på nettet er ikke nødvendigvis fremstilt på en helt realistisk måte. Sex er ikke sånn. Men skal du klage på at sexen i porno ikke er realistisk, kan du like godt ta med sex i vanlig film også. Jeg mener, det er ikke ofte jeg ligger med glødende hud foran en peis og stønner sensuelt mens en fyr delikat fører en isbit oppover magen min.

Sex er merkelig, kleint og til tider ufattelig flaut. Det kommer merkelige lyder, det er generelt klissete, og egentlig ikke så veldig delikat. Og så lenge du har pult en gang eller to er du klar over dette, og slipper å bli skuffet over at det ikke ble en superkvadruppelorgasme med pulserende musikk i bakgrunnen.

Det jeg egentlig prøver å si, er at det er opp til hver enkelt å gjøre det som føles rett. Hvis du tror du kommer til å angre på det om du drar med deg venninna inn i en trekant med typen, ikke gjør det. Hvis du får dårlig samvittighet etter at du har runket til litt lesbeporno, ikke gjør det. Men hvis dette er ting du er åpen for, og som du er trygg på at du selv kan leve med, hvorfor ikke?

SEXSPALTEN AV MARI LØVÅS

KÅSERI AV EMILIE RETZIUS

Hjernerasperne Det er en ting som får meg til å sitte klistret til TV-skjermen, og som fjerner alt som heter omverdenen fra tankene mine. Det gjør slik at jeg mister bevisstheten og blir sittende som en statue i sofaen med store øyne på skjermen. Tidsslukeren er bedre kjent som TV-Shop.

De perfekte barbiedukkene inni boksen tar tak i hjernen din, finner fram bøtte, såpe, vann og vaskebrett. De rasper den lille hjernen din med all sin kraft mot brettet, for en skikkelig hjernevask. Fine ord som «den passer godt under sengen din» og «kjøper du nå, får du også en ekstra med på kjøpet» døyver smerten, og får deg til å nikke fint til spørsmålet om du har tenkt å ta opp røret og ringe.

Dette fenomenet har vært en av oppveksten til mange som er i 20-årene. På begynnelsen av 90-tallet begynte ikke Barne-TV før kl 07:00, noe som vil si at en god slant av morgenfuglene på to til fem år ble sittende timen(e) før og glo på det som var på skjermen. TV-Shop. Så der sitter man, fire år og mottakelig for det meste, og får trøkka i trynet at hvis man ikke har den nyeste «Superfit 2000» vil man aldri bli så pen som de photoshoppa menneskene i undertøy på TV. I løpet av sin lille tid på moder jord,har man lært at man skal høre på de som er voksne.

Barbie og Ken er voksne, og gjentar ørten ganger hvor banebrytende «Superfit 2000» er. Da er det ikke rart man som kid blir sittende med stor, åpen og uttørka munn, mens man nikker

forsiktig på det lille, skakkjørte hodet. Og at man, når de gamle skrottene har dratt seg opp halv åtte, springer bort til dem og spør om man ikke kan kjøpe en «Superfit 2000» til bare 599 kroner. Den passer jo under sengen, og man får med fem forskjellige duppeditter i tillegg til en manual, i tillegg til en DVD som viser hvilke øvelser man kan utføre! Hvordan kan man takke nei til et slikt tilbud som kan gjøre deg lykkelige for resten av ditt liv?

Man blir utrolig nok sittende kassa. Når man tilslutt får ristet liv i de tilsynelatende likdøde hjernecellene, har det plutselig gått en halvtime. En halvtime man aldri får igjen, som man ikke husker. Plutselig sitter man der, og ser ut som en som har glemt å ta medisinene sine. Mens man tørker bort det størknete sikkelet fra munnviken og graver fingeren i hodebunnen, går det sakte opp for deg hva som har vært på ferde.

De amerikanske TV-Shop-folkene vet med andre ord hvordan de skal raspe vettet ut av folks små grå, for så å skvise inn så mye ull, papp og alt annet innholdsfattig skrap som bare mulig. De skviser og skviser, og rasper og rasper, helt til vakuumeffekten oppstår. Da gjenstår det bare å slå inn nummeret på skjermen.

KULTURKALENDER Kulturkalender for tidsperioden 14. ‒ 27. mars 2012

KONSERT

SCENE/ANNET

McCoy Tyner Trio med Joe Lovano Onsdag 14. mars, kl 20:00 i Stavanger Konserthus

Jon Schau Onsdag 14. mars, kl 21:00 på Stills

Lauv Onsdag 14. mars, kl 21:00 i Grottene på Folken

UGÅ 2012: ImproTent «Gorillateater» Søndag 18. mars, kl 17:00 i Grottene på Folken

Honningbarna Torsdag 15. mars, kl 19:00 og 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

UGÅ 2012: «Living on the Edge» Tirsdag 20. mars, kl 19:00 i Storsalen på Folken

UGÅ 2012: Åpning ‒ «Lokalbandaften» Torsdag 15. mars, kl 21:00 på hele Folken

Stand-Up in English Tirsdag 20. mars, kl 19:00 i Tappetårnet

Seargant Petter & The Buddies Fredag 16. mars, kl 21:00 i Grottene på Folken

Quiz med SiS bok & quizmaster Atle Nielsen Onsdag 21. mars, kl 19:00 i Tappetårnet

Dunderbeist + Djerv Fredag 16. mars, kl 21:30 på Tribute

UGÅ 2012: «Trygdekontoret Live» Onsdag 21. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

UGÅ 2012: Bertine Zetlitz Lørdag 17. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Premiere: Hans Morten Hansen ‒ Roper i skogen... og forventer å få svar!

Torsdag 22. mars, kl 19:00 i Stavangeren

The Tramps Lørdag 17. mars, kl 21:00 på Martinique

UGÅ 2012: Stand-Up med Stian Blipp, Grim Moberg, m.fl Fredag 23. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Lise Karlsnes Lørdag 17. mars, kl 22:00 på Cementen

UGÅ 2012: Torgrim Øyre & Asbjørn Slettemark ‒ DJ Fredag 23. mars og lørdag 24. mars, kl 22:00 i Grottene på Folken

Tantara Lørdag 17. mars, kl 22:00 på Tribute Secret Garden Søndag 18. mars, kl 19:30 i Stavanger Konserthus Paolo Fresu med Subtrio Søndag 18. mars, kl 20:00 i Klubb Sting Randi Tytingvåg Torsdag 22. mars, kl 20:00 i Teaterhallen UGÅ 2012: Samsaya + Christine Dancke (DJ) Torsdag 22. mars, kl 22:30 i Storsalen på Folken Jærstrengen Spælemannslag Fredag 23. mars, kl 22:00 på Cementen UGÅ 2012: Lambchop Lørdag 24. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken Frode Johannesen Lørdag 24. mars, kl 22:00 på Martinique

foto Presse

Stajazz: Urban Connection Tirsdag 27. mars, kl 21:00 på Cementen