SmiS 3-2012

foto Lars André Dahl

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

Utgave 3 ¦ 15. - 28. februar 2012 ¦ www.smis.no

UiS-PROFESSOR PLAGIERTE THOMAS' MASTEROPPGAVE

Veileder og førsteamanuensis plagierte masterstudentens avgangsoppgave, og har dermed brutt loven og forskningsetiske regler.

- Kan si dette er en tragedie, sier faktultetets dekan.

- Får se hvor alvorlig det er, mener veilederen.

Les mer på side 4, 5, 6 og 7.

News in English page 18

Nyvalgt velferdsting: side 9

UiS-student vant seriegull: side 24 og 25

Frivluftsbarnet Ingvill: side 36 og 37

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen kulturredaktør Ivar Vasstveit nettredaktør Fredrik Fornes radioredaktør Magnus Setså tv-redaktør Stian Skjerping

Underholdningsmaskineriet Jeg kom over en gammel papirutgave av Aftenbladet her forleden.

Den var omtrent like gammel som meg selv. Og gud så kjedelig den var. Det stod bare masse møl om ulykker som hadde skjedd, viktige hendelser og annet tørt stoff. Det hele vitnet om skikkelig dårlig journalistikk. Ikke en eneste plass stod det hvem som vant «Farmen» det året.

Til deg som tvilte på det; ja, det var sarkasme. Det er ingen hemmelighet at gårsdagens samfunnsvaktbikkje har blitt forvandlet til en pengesugende underholdningsmaskin. Det hele er nok et resultat av et stadig mer materialistisk samfunn. Penger betyr rett og slett så mye at folk er villige til å ignorere etikk og normer for å tjene mest mulig. Det var kanskje lettere før, når det ikke var mange medier som konkurrerte mot hverandre. Men jeg synes likevel det har gått for langt. Mediene kjemper daglig om de beste sakene. Ofte har alle mediene samme sak, noe som resulterer i en kamp om vinklingen som selger best. Et godt eksempel på dette er en sak som fant sted for noen år siden. En ulykke hadde funnet sted og 144 personer hadde omkommet. Nettavisen BT valgte å presentere saken med overskriften «144 personer omkom». VGs overskrift, derimot, lød slik: «25 reddet». VG prøver her å spille på psykologi, og velger å vinkle saken positivt (tatt forholdene i betraktning). Folk flest velger å lese den positive saken – da dette får dem til å føle seg bedre.

kommentar

grafisk utforming Oscar Eide Haus Kristine Nåvik Hanssen

Samtidig har hvilke saker media setter på dagsorden forandret seg svært mye. Eksempelvis, når et klesplagg har gått av moten, lages et nytt et. Deretter eksponeres forbrukerne for det nye produktet helt til det har blitt en ny trend. Samme prinsippet gjelder også for media.

Som et klesplagg går av moten, går også saker av moten. Et godt eksempel på dette er saken om de to nordmennene i Kongo. Denne ble omtalt i media hver dag i et par måneder. I dag hører vi ingenting om dette. Saken er rett og slett «gammelt nytt», og selger ikke like bra lenger. Derfor får vi ikke lenger høre om nye sprell og eventyr fra våre kjære Joshua og Tjostolv.

Man kan stille seg spørsmålet om det er feil av massemediene å underholde – når det er akkurat det folk ønsker å bli. Det er diskutabelt, men samfunnsrollene burde i alle fall vært bedre definerte. Magasiner, blader og underholdningsprogram på TV burde ta seg av underholdningen. Aviser og nyhetsstasjoner burde kunne fokusere på informativt innhold – uten å tenke på hvor godt stoffet selger. Men, som det berømte sitatet sier: «Penger er ikke det viktigste i verden. Det er kjærlighet. Heldigvis elsker jeg penger». Det gjør massemediene også.

tekst Fredrik Fornes

S

Masteroppgaver og utestengning på avveie Postlister er en fin ting. Det er et utrolig godt «verktøy» for journalister til å finne gode saker, mye fordi det er en fin enighet om at post som går mellom offentlige institusjoner, skal være åpne for allmenn lesning.

Postlistene er bakgrunnen for flere av de slagkraftige sakene de større mediene serverer i sine kanaler. Så også hos SmiS. Men etter at man har mottatt postlisten, ligger størstedelen av arbeidet som journalist foran deg. I denne utgaven av SmiS kan du lese en større sak SmiS hadde først i landet på side 4-7, som kom som et direkte resultat etter heldig og riktig postlistesøk.

De fleste postlister SmiS får hendene i, resulterer ikke uventet med at man må ta kontakt med personer ved Universitetet i Stavanger (UiS) for ytterligere informasjon eller intervju. Og det er da det melder seg: å få tak i riktig person ved UiS er en melkerute uten like. I saken om masteroppgaveplagiat har det vært verre enn noen gang. UiS behandler saken som gull, og ønsker ikke å si noe «feil» utad. Greit nok. Men når det er viktige saker allmennheten bør få vite om, er det til alles beste at riktig person får svare på riktige spørsmål. Det ligger tross alt en og annen katt begravet rundt om på campus-området, og dette er saker SmiS gjerne vil vise for våre medstudenter. Etter evinnelig mange telefoner, har de fleste besvart de riktige spørsmål til saken, men åpenheten burde vært større.

Temaet «plagiat av masteroppgave» går ikke upåaktet hen.

Når en professor - og i dette tilfellet også veileder - ved universitetet i så tydelige lag som dette plagierer sin egen students masteroppgave, viser det igjen på universitetets omdømme for ettertiden. Masteroppgaven er alt i alt noe studenten har jobbet hardt for over en lengre periode på flere år som student, og står som selve diplomet; toppen av kransekaka. I denne saken er også en tredjepart involvert; firmaet studenten tok oppgaven hos.

«sammendrag» av studentens oppgave (altså plagiatet)? Det må ha vært en tung dokumentmappe å bære. Og enda viktigere: har dette skjedd ved flere tilfeller? Ikke nødvendigvis med samme professor, men med andre professorer eller ansatte, som har blitt «dysset ned» av UiS – og dermed aldri har kommet til overflaten for allmennheten. Tanken er både skremmende og skandaløst provoserende for enkelte, men det kan faktisk ha skjedd. Mye tyder faktisk på det. Som student må det kunne være naturlig å stille seg spørsmål ved hvorvidt nettopp min veileder til min oppgave har rent mel i posen. Uten at SmiS gjennom én persons feil ved (hittil) ett tilfelle skal gjøre hele universitetets ansatte til skurker.

For det er langt i fra tilfellet.

Universitetet er pinlig nøyaktig når det gjelder å utestenge studenter som har plagiert andres arbeid, men det er spennende å følge med på hva som skjer med ansatte som gjør det samme. Plagiat er en seriøs anklage, men i dette tilfellet later det til å være liten mulighet til å være noe annet.

Dokumentene i saken taler nemlig en ganske ferdig sak. Det melder også universitetets egne forskningsetiske utvalg. Å skjule fakta for sine egne studenter, virker ikke som en heldig måte å drive utdanning på. Derfor er det bedre å være åpne om hva som skjer ved universitetet. Hvilket universitet er det som bevisst holder «tyver» skjult for sine egne studenter? Det blir som om en mor hadde holdt skjult for sin sønn at hennes andre, eldre sønn stjal mat fra tallerkenen hans.

Universitetet har mangfoldige plagiatsaker mot studenter, men såvidt mediene bekjent ikke så mange mot ansatte. Det beste for universitetet selv, er naturligvis at det forblir sånn. På alle mulige måter.

Men fortsett å gjøre jobben deres og før postlister av dem.

Hva gjør at en professor, som både bør og skal være godt kjent med reglene for forskningsetikk, setter seg på flyet til Tsjekkia med et

deskjournalist Sara Finne journalister Linn Elise Lende, Gustav Levang Iversen, Vilde Mebust Erichsen, Maria Gilje Torheim, Charlotte Trondsen, Karoline Marie Enoksen, Njord Solberg, Ane Bjerkvik, Ragnhild Aarø Njie, Lars Nilsen Vatle, Sara Finne, Maiken Kristoffersen, Fredrik Kayser, Bernt Magne Tjøstheim Meling, Hein Georg Ferkingstad Haram, Ulrikke Valvik Mitchell, Mari Løvås, Emilie Retzius fotografer Magnus Gjertsen, Emilie Retzius, Oscar Eide Haus, Carina Johansen, Martin Habbestad, Eirik Dankel, Alexander Solheim, Carl-Frederic Salicath, Lars Kristian Aalgaard, Sara Finne illustratører Sebastian Risbakken Tora Lind Berg administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 5000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær PFU er et klageorgan oppVarsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk.

Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppOrganet som har medlemmer fordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Fafra presseorganisasjonene og fra allmennheten, glige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen pressen i Presseforbund, som behandler klager mot i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn 46 Sentrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget.

Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

nyheter

Innafor...

3

16

ELSKER FRILUFTSLIV: Barna i SiS Barnehage er ute på tur så mye som tre dager i uken. Barnehagen har også et samarbeid med Stavanger Turistforening, som er en pådriver for at barnehagen kan ha et like bra friluftstilbud som den har i dag.

Pensum: 40 9 Velferdstinget har fått nyvalgte medlemmer 10 Kostholdet påvirker eksamensresultatene 13 Røykere ignorer gitte røykesoner 15 Praha lokker masterstudenter 29 Øvingslokaler mangler i Stavanger 38 Kylesa er glad i norsk natur 39

Generalforsamling

43

@Twitter

44

Film

HIMALAYA: Bli med på tur blant verdens høyeste fjell.

22 30

OLJETØNNER: Kaizers Orchestra svingte brekkjernet på Folken.

i Studentenes Musikkforening

«Blir du ikke lei av å spille den samme konserten fem ganger? »

SmiS kaster seg på bølgen War Horse, Chronicle

SmiS.no

TALENT: Kom til Stavanger for spill i eliteserien, risikerer nedrykk.

Janove Ottesen. Et så kjedelig navn, men med så mye autoritet og kreativitet knyttet til seg at jeg følte meg som en 14-åring i Justin Bieberkø da jeg skulle intervjue ham i forbindelse med Folken-konsertene sist uke.

Men å snakke med ham var ikke så langt unna det å snakke med en vanlig jordisk person, tro det eller ei. To svette håndflater og en litt heftigere puls senere skjønte jeg at Janove Ottesen verken er mer eller mindre enn en fyr fra Bryne med hatt. Konserter ble det uansett. Tenk det!

Karoline Marie Enoksen, journalist

S

4

nyheter

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

OFFER: Thomas Petersen jobbet iherdig med masteroppgaven sin i et halvt år, for så å få den plagiert av veilederen sin. (Foto: Lars André Dahl)

UiS-professor mistenk for flere tilfeller av pla

Veilederen Thomas Petersen hadde under arbeidet med sin masteroppgave, plagierte hans resultater til et innlegg under en internasjonal forskerkonferanse i Tsjekkia. Det er brudd på både den norske lov og de forskningsetiske retningslinjer.

«Det er klart at dette er alvorlig og av den typen saker vi ikke ønsker.»

– Ole Ringdal dekan teknat

Vårsemesteret 2010 jobbet student Thomas Petersen med sin masteroppgave etter studier ved det teknisk- og naturvitenskapelige fakultet (TEKNAT) ved Universitetet i Stavanger (UiS). 15. juni leverte han inn sin besvarelse med tittelen «Designverifikasjon av løftevinsj for offshorekran». Han oversatte det til og med til engelsk: «Design Verification of lifting winch for offshore crane». Så opplevde han altså et drøyt år etterpå at sin egen veileder, førsteamanuensis og professor Hirpa Gelgele Lemu ved TEKNAT, plagierte innholdet til et innlegg han holdt ved en internasjonal forskerkonferanse.

– Det var både sjokkerende og overraskende. Det første jeg gjorde var å ta tak i det og informere UiS om det, sier Petersen.

– Det er klart dette er alvorlig og av den typen saker vi ikke ønsker, sier Ole Ringdal, dekan ved TEKNAT. – Dette er en veldig, veldig alvorlig sak og det er synd at slikt kan forekomme. Utrolig alvorlig både for den ansatte og studenten, sier Morten Rønne, leder i StudentOrganisasjonen (StOr). brudd på loven – Det vi har funnet ut, er at dette er et brudd på lover og forskningsetiske regler i forhold til publisering, fortsetter Ringdal om arbeidet forskningsetisk utvalg ved UiS har gjort.

– Vi følger vanlig prosedyre ved UiS, som vi skal gjøre ved berettiget mistanke. Vi har konkludert med at det er et plagiat og brudd på forskningsetiske retningslinjer, sier Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør ved UiS.

Som loven (se faktaboks, journ. anm.) tilsier er plagiering brudd på «god vitenskapelig praksis», og derfor straffbart.

– I dette tilfellet er plagiatet veldig opplagt og det er gjort en gedigen feilvurdering av den ansatte, mener dekan Ringdal.

Lemu selv ser det hele litt annerledes.

– Dette er ikke forskning, for det er ikke på forskernivå. Han var en student. Dette er bare anvendt kunnskap, og ikke forskning, mener førsteamanuensisen som stiller seg uforstående til lovbruddet.

Lemu mener at som veileder er han delaktig i hvordan resultatet blir, og dermed kan han nytte høve av resultatet i ettertid.

– Jeg mener fremdeles at den (masteroppgaven, journ. anm.) er en del av mitt arbeid, men at jeg i konferansesammenheng burde ha kredittert Petersen, sier han.

Hirpa Lemu mener selv at roten til problemet ligger ved at han burde kredittert studenten for arbeidet i sitt innlegg ved konferansen.

– Jeg mener ikke at jeg ikke har gjort noe feil. Men å spørre ham om å være med og å få bruke hans bidrag i foredraget, burde jeg gjort, mener Lemu i ettertid.

– En mastergrad er uansett en eller annen form for forskning, og benytter en seg av andres arbeid til sitt eget, skal det krediteres. UiS bruker ganske mye ressurser på å finne ut av plagiat blant studentene, sier StOr-leder Rønne.

nyheter

PLAGIATSAKEN PĂ… UIS

5

kes agiat

internasjonal forskerkonferanse For torsdag 15. september 2011 sto Hirpa Gelgele Lemu pü podiet ved den internasjonale forskerkonferansen TMT 2011 i Praha i Tsjekkia. Konferansen var den femtende i rekken. Her la Lemu fram deler av Petersens masteroppgave som sin egen, i nedkortet versjon. Der Petersens masteroppgave er pü nÌrmere 100 sider, har Lemu plukket ut deler av den til et fire siders innlegg under det veldig like navnet Design Verification of winch for offshore cranes. – Jeg ville forske videre pü temaet, og gjøre en ytterligere studie.

Derfor presenterte jeg det pü konferansen for ü fü tilbakemeldinger pü det, forklarer førsteamanuensisen.

Ved konferansen som foregikk over seks dager fra 12. til 18. september med forskere og professorer fra hele verden var hele 144 med i komiteen.

Komiteen holder ogsü en øverste president og to visepresidenter.

Organiseringskomiteen alene holder 17 personer. Hver presentasjon var limitert til ti minutter etterfulgt av fem minutter til diskusjoner. følger uis’ regelverk Saken om plagiering behandles nü som to saker: for det første som plagiering av studentens masteroppgave, men ogsü som en personalsak. – Vi skal først kartlegge omfanget av plagiatsaken før vi tar stilling til hvordan vi skal behandle saken som helhet, kommenterer forskningsdirektør Bergesen. – Du kan si dette er en dobbeltsak, bekrefter Ringdal.

Saken har først vÌrt til vurdering hos forskningsetisk utvalg ved UiS. Nü skal den videre til ekstern granskning. – Vi bestemte oss allerede fra starten av for ü følge regelverket UiS har, sier Ringdal.

Etter gjennomgang hos utvalget, ble saken sendt videre. – UiS stilte seg spørsmül om det var behov for ytterligere granskning og valgte ü nedsette et eksternt granskningsutvalg. Det for ü finne

ut av omfanget av saken og for ü kartlegge den, sier Bergesen. kan ha gjort det flere ganger Under samme konferanse la Lemu ogsü fram innlegget Multibody Dynamics Modeling and Analysis of Bearing Loads in a Transmission System. UiS hadde ikke ennü da SmiS gikk i trykken kartlagt om dette eller andre innlegg er offer for liknende regelbrudd. Pü spørsmül om Lemu kan ha gjort dette flere ganger, svarer Bergesen: – Jeg kan ikke gü i detaljer om det. Det er grunnlag for mistanke om relaterte saker knyttet til vedkommende som er ansatt hos oss, men det mü bli undersøkt skikkelig, sier han. – Han kan mistenkes for ü ha gjort noe liknende tidligere. Det er det grunn til ü mistenke, sier Ringdal. – Hvis det er tilfelle, gjør det jo saken bare enda verre. Süvidt meg bekjent var det ogsü en rimelig bevisst oversettelse vedkommende hadde gjort, sü jeg mener det er betimelig ü se pü hvorvidt den ansatte er skikket til

loven t

-PW PN CFIBOEMJOH BW FUJLL PH SFEFMJHIFU J GPSTLOJOH f /BTKPOBMU VUWBMH GPS HSBOTLOJOH BW SFEFMJHIFU J GPSTLOJOH %FU TLBM WÂ?SF FU OBTKPOBMU VUWBMH GPS HSBOTLOJOH BW SFEFMJHIFU J GPSTLOJOH 6UWBMHFU TLBM VUUBMF TFH PN GPSTLOJOH J /PSHF IBS WÂ?SU WJUFOTLBQFMJH VSFEFMJH

.FE WJUFOTLBQFMJH VSFEFMJHIFU NFOFT GPSGBMTLOJOH GBCSJLLFSJOH QMBHJFSJOH PH BOESF BMWPSMJHF CSVEE NFE HPE WJUFOTLBQFMJH QSBLTJT TPN FS CFHĂŒUU GPSTFUUFMJH FMMFS HSPWU VBLUTPNU J QMBOMFHHJOH HKFOOPNG“SJOH FMMFS SBQQPSUFSJOH BW GPSTLOJOH ,JMEF -PWEBUB OP

les mer pĂĽ neste side

6

nyheter

«Han bør først og fremst få noe som tilsvarer det en student ville fått i straff. Eller til og med hardere – siden han skal gå foran som et eksempel til etterfølgelse.»

– Thomas Petersen student

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

å være forsker eller foreleser her. Mange studenter vil nok stille spørsmål ved troverdigheten hans og sikkerheten ved universitetet, sier Rønne i StOr. Han mener de forskningsetiske reglene skal være innarbeidet blant forskerne, og at det kan skade kredibiliteten til universitetet. Det at en ansatt plagierer en students arbeid har aldri skjedd ved UiS tidligere, og derfor står universitetet uten planlagt behandlingspraksis.

– Fakultetet har ingen praksis for hvordan å behandle disse typer saker, så det skal gjøres i samarbeid med institusjonsledelsen.

Men også hvordan den ansatte forklarer saken, kan ha en innvirkning, sier Ringdal om hva som kan komme til å bli utfallet av saken.

– Ja, jeg har gjort en feil, men vi får se hvor alvorlig den er, kommenterer Lemu på spørsmål om han vil fortsette som foreleser ved UiS. har beklaget seg Petersen studerte ved UiS offshoresystemer med spesialfelt i konstruksjonsteknikk. Lemu var Petersens foreleser i «2-3 fag under bacheloren», som Petersen selv sier, og veilederen hans under mastergradsarbeidet. Han karakteriserer ham som en veldig flink foreleser, og en man kunne gå og spørre om hjelp. Han har alltid sett på ham som en av de bedre foreleserne.

– Det er klart man mister litt respekt for ham. Jeg blir litt skeptisk til ham både som veileder og foreleser, sier Petersen om sin tidligere foreleser.

Lemu har etter at saken ble kjent beklagd overfor Petersen for det han har gjort.

– Jeg ringte ham, og har personlig beklaget meg. Jeg sa blant annet at jeg hadde glemt å kredittere navnet hans i dokumentet, sier førsteamanuensis Hirpa Lemu.

– Jeg fikk en telefon en kveld, hvor han beklagde veldig. Han beklagde at han ikke hadde referert til meg, men bortforklarte med at det ikke var mange sidene og at det var en liten konferanse. Så jeg tok ham ikke helt på alvor, kommenterer Petersen selv.

– Den ansatte forstår at dette både er dumt og feil og han har også beklaget overfor de berørte i saken. Samtidig er også UiS som arbeidsgiver opptatt av å beskytte den ansatte. Men du kan kanskje kalle dette en personlig tragedie, fastslår Ringdal. Han påpeker videre at den ansatte er en høyt verdsatt person og at universitetet tar det ansvaret og ivaretar hans rettigheter.

Førsteamanuensisen sier han ikke ser karakteriseringen av en personlig tragedie.

– Jeg vet ikke hvordan han tenker når han sier det. Jeg er veileder,

og skal respektere de etiske reglene. Det kan betraktes sånn, men det er slik han tolker det. Hvis det skader instituttets omdømme, kan det kanskje kalles en tragedie, svarer Lemu. bør straffes hardt I en vurdering klagenemda ved UiS har gjort under navnet «Fusk under eksamen» datert sommeren 2010 som SmiS har fått tak i, er det en bachelorstudent som vurderes. Oppgaven personen har levert var «nærmest utelukkende en kopi av en masteroppgave», som det står i nemdas vurdering.

Studenten fikk et års utestengelse i tillegg til at bacheloroppgaven ble annulert. Petersen mener en straff i samme gate ville vært rettferdig.

– Han bør først og fremst få noe som tilsvarer det en student ville fått i straff. Eller til og med hardere – siden han skal gå foran som et eksempel til etterfølgelse. Han bør i alle fall ikke slippe lettere unna enn en student.

Han burde visst bedre og ansatte bør kunne disse reglene ganske godt, mener Petersen.

– At det blir en reaksjon som står i forhold til feilen som er begått, er klart, melder Ringdal.

Petersen mener også den ansatte bør revurdere sin fremtid ved universitetet.

– Det må bli vanskelig for ham å fortsette. Han burde i alle fall ikke få lov til å være veileder flere ganger, sier tidligere UiS-student Petersen. tillitsproblemer i fremtiden - Som student vil det kanskje være vanskelig å ha tillit til en veileder som gjør slikt?

– Jeg synes det er litt vanskelig å svare på. Tillit er noe du skaper, ikke noe du har. Det vil avhenge veldig mye av hvordan den ansatte oppfører seg, sier Ringdal, og minner om at det finnes flotte folk som har begått dumme ting før, men som har vunnet tillit i ettertid.

Lemu selv svarer kort på hvorvidt problemer med tillit hos studentene kan forsake vanskeligheter i fremtiden: – Det får du spørre mine studenter om, kommenterer han kort.

tekst Lars André Dahl | foto Eirik Dankel

S

nyheter

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

7

PETERSENS: Forsiden på masteroppgaven.

forskningsetiske retningslinjer t

I «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» står det under punktet «God forskningsetikk»: Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. (...) Forskeren har ansvar for å respektere andres forskningsresultater og å utøve god henvisningspraksis.

Dette innebærer at: (...) b) Forskere og forskningsinstitusjoner ikke tolererer plagiering av forskning. (...)

t

God publiseringspraksis innebærer at: a) Forskeren oppgir alle kilder og respekterer andres originale bidrag ved henvisning.

t

I «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi» står det under punktet «Plagiat»: Plagiat av andres tekst, materiale, ideer og forskningsresultater er uakseptabelt og innebærer et alvorlig brudd på etiske standarder. (...)

Forskere som bruker andres ideer eller siterer fra publikasjoner eller forskningsmateriale, skal oppgi sine kilder. Den groveste form for plagiat er ren avskrift.

t

Om ordet plagiat ved Forskningsetisk bibliotek: (...) beskrives for øvrig som «utilbørig utnyttelse av annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller som forfatter utnytter andres verker uten å oppgi denne som kilde». Med andre ord: Først stjeler man andres arbeid, så lyver man om det. Det er altså tale om tyveri og bedrageri.

«Jeg ville forske videre på temaet, og gjøre en ytterligere studie. Derfor presenterte jeg det på konferansen for å få tilbakemeldinger på det»

LIKHETENE: Til venstre er et eksempel fra orginalteksten til Petersen som veilederen har plagiert (Høyre bilde). Teksten har kun blitt oversatt til engelsk. (Foto: Dokumentfoto fra Petersens og Lemus dokument).

Et nytt Velferdsting er satt

nyheter

9

INKLUDERENDE: Leder for Arbeidsutvalget, Carina Otnæs, ønsker å gjøre de nye medlemmene trygge på oppgavene sine, før VT tar fatt på de større utfordrningene.

Bildet ble tatt da Otnæs fikk jobben som leder i Arbeidsutvalget.

I fjor hadde Velferdstinget (VT) problemer med å være vedtaksdyktige på grunn av dårlig oppmøte på møtene. Nå har det vært nytt valg av medlemmer, og med nye medlemmer kommer også nye muligheter.

«Det er bra at vi har en blanding av både nye og gamle medlemmer. Jeg tror det kunne blitt vanskelig å komme til enighet dersom vi bare hadde hatt gamle ringrever her.»

– Carina Otnæs

leder for arbeidsutvalget

Allerede onsdag 15. februar samles hele VT for første gang, da skal lederen for Arbeidsutvalget (AU), Carina Otnæs, gå gjennom regler og styreform på møtene. Dette for å gi de nye medlemmene en innsikt i hvordan Velferdstinget fungerer. ‒ I fjor så begynte VT med å dele ut driftsmidler på sitt første møte, det møtet venter vi nå med slik at de nye medlemmene kan få bedre innsikt i hvordan vi skal jobbe og hva de skal gjøre, forteller AU-leder Otnæs.

helst ikke å ekskludere noen i forhandlingsprosessene, tvert i mot. Hun sier at det foregår mye arbeid i kulissene, men at hun ønsker at alle skal få en følelse av at de er inkludert og jobber mot et felles mål sammen. ‒ Når vi er ferdige med å dele ut driftsmidlene skal vi sette opp en strategiplan for hvilke saker vi skal jobbe med videre. Dette ønsker jeg at hele tinget skal være med på å forme, samt at folk faktisk får se hvor mye arbeid vi legger ned, sier hun.

viktig jobb Otnæs ønsker å få fram hvor viktig VT er og hvor mye medlemmene faktisk kan være med å påvirke studentvelferden i Stavanger. Her ønsker hun å gi de nye medlemmene en litt roligere start, slik at de blir tryggere i arbeidet sitt. I fjor hadde VT også problemer med å være vedtaksdyktige, og det håper Otnæs nå det blir en slutt på. God kommunikasjon er nøkkelen. ‒ Vi har nå vært i kontakt med alle tilslutningsskolene, vi har forklart hvilke forpliktelser medlemmene har sagt ja til og hvor viktig det er at de faktisk stiller opp, sier hun.

Otnæs håper at det første møtet nå vil inspirere de nyvalgte medlemmene, samt at det blir et godt samhold i gruppa. VT vil også bestå av gamle medlemmer som har vært med en stund, men AU-lederen er ikke redd for at de nye medlemmene vil bli overkjørt av de med mest erfaring fra tinget. ‒ Det er bra at vi har en blanding av både nye og gamle medlemmer.

Jeg tror det kunne blitt vanskelig å komme til enighet dersom vi bare hadde hatt gamle ringrever her, så dette ser jeg bare på som en fordel, sier hun.

positiv innstilt Eldbjørg Tveit er en av de nye medlemmene i VT og hun er én av elleve representanter fra Universitetet i Stavanger (UiS). Det er studentparlamentet som har ansvaret for å finne medlemmer til VT, og etter at Tveit ble ringt opp av Liberal Liste og spurt om hun ville bli med, sa hun ja. ‒ Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente, for dette har skjedd veldig fort. Men jeg brenner ganske mye for Folken, og ønsker å være med på å gjøre det til et enda mer attraktivt studentsamfunn, sier Tveit.

Hun tror den største utfordringen blir samarbeidet mellom medlemmene, fordi det er mange som har forskjellige interesser. ‒ Men forhåpningene er der, jeg er veldig positivt innstilt, avslutter hun.

eierinteresser En av de største oppgavene til VT er å dele ut driftsmidlene. Det er nesten to millioner kroner som skal fordeles til forskjellige studentorganisasjoner, men i VT sitter det også studenter som gjerne har egne interesser eller er medlem i forskjellige linjeforeninger som mottar støtte. Dette kan være et problem, mener Otnæs. ‒ Vi må tenke på de medlemmene som har eierinteresser i forskjellige linjeforeninger. En mulighet er å ta de personene det er snakk om ut av diskusjonen, slik at de ikke får uttale seg, sier hun.

Dette er den første saken som står på programmet til VT, men Otnæs ønsker

velferdstinget t

22 medlemmer fra forskjellige tilslutningsskoler.

t

Ansvar for studentvelferden i Stavanger.

t

Største oppgave er å dele ut totalt to millioner kroner til forskjellige studentorganisasjoner.

t

Arbeidsutvalget er det styrende organet i VT.

tekst og foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

10 nyheter

SPIS RIKTIG: Aleksander Henriksen sier at kostholdet hans var med på å hjelpe han til toppkarakterer. Det samme tror kostholdsveileder i SiS, Ellen Heggheim.

Studentenes Man kan spise seg sterkere, friskere og slankere. Men kan man spise seg til bedre konsentrasjon – og dermed bedre eksamensresultater?

«Jeg tror riktig kosthold har mye å si for både skolen og andre ting. Man får mer overskudd, og da blir det også lettere å holde på motivasjonen.»

– Aleksander Henriksen student

‒ Ja, absolutt, mener Ellen Heggheim, kostholdsveileder ved SiS Sportssenter. Hun har kostholdsutdannelse fra Norges Idrettshøyskole, og hennes viktigste råd for bedre konsentrasjon er å kutte ned på sukker og andre raske karbohydratkilder, som for eksempel loff og lyse rundstykker. ‒ Sukker og hvitt mel gjør at blodsukkeret stiger raskt, for deretter å falle drastisk. Da får man en svingende blodsukkerkurve, som fører til at man blir trøtt og slapp, og konsentrasjonen blir dårligere, forklarer Heggheim.

Kostholdsveilederen anbefaler å velge grove karbohydratkilder, som grovt brød, fullkornpasta og villris. vær bevisst Mange studenter dropper gjerne det grove alternativet fordi dette er dyrere. ‒ Grove karbohydratkilder inneholder mer fiber, og metter derfor bedre. Dermed trenger man ikke like store mengder for å bli mett, sier Heggheim.

Heggheim har blant annet holdt foredrag for de ansatte i SiS-kaféene om kosthold og ernæring, og har vært pådriver for å bedre den ernæringsmessige kvaliteten på maten som serveres i kafeene. Hun mener det vil lønne seg for studenter å være mer bevisste på hva de spiser. ‒ Den ekstra tiden man bruker på å lage ordentlig mat, får man tilbake gjennom bedre konsentrasjon, og dermed økt effektivitet når man først sitter med bøkene, sier hun. karbokutt Det siste året har media hatt mye fokus på kosthold. Debatten raser om hvorvidt lavkarbo, som går ut på å redusere andelen karbohydrater i kostholdet, er fornuftig. Mange lavkarbotilhengere melder at de sover bedre og har fått bedre konsentrasjon etter å ha lagt om til dette kostholdet.

En av dem som har opplevd positive effekter gjennom å legge om til lavkarbokosthold, er Karen Marie Gunnerud fra Eidsvoll. Hun fullførte sin bachelor ved BI Stavanger våren 2011, og er nå i gang med master i International business and consulting i Berlin.

‒ Jeg har mer energi nå, og orker dermed å bruke mer tid på skolen. Det er lettere å følge med og å lære noe. I tillegg synes jeg det er kult å få dette til. Det gir en slags mestringsfølelse, sier Gunnerud. ikke dyrere Eidsvolljenta la om til lavkarbokosthold for to år siden. Hun spiser ikke mer kjøtt enn før, men har byttet ut risen, potetene og brødet med masse grønnsaker, nøtter, bær og frukt. Til frokost spiser hun gjerne havregrøt med cottage cheese. ‒ Jeg går ikke på en ekstrem lavkarbodiett. Dette er ikke et slankeprosjekt, jeg gjør det for helsen sin skyld, sier hun.

Gunnerud var litt bekymret for at lavkarbokostholdet ville sprenge studentbudsjettet og hun forteller at hun bruker litt mer penger på mat nå, fordi det er lettere å unne seg noe man vet er sunt. ‒ Jeg bruker ikke penger på potetgull og snop lenger, så i det store og det hele blir det omtrent de samme utgiftene, sier hun. ingen fasit Kostholdsveileder Heggheim har ikke for vane å anbefale å kutte karbohydrater, men er heller ingen innbitt motstander av lavkarbo. ‒ Dersom noen opplever at de får bedre helse gjennom å legge om til et lavkarbokosthold, synes jeg det er flott. Men jeg kjenner ikke til forskning på lavkarbo som går over lang tid, og jeg vil derfor ikke gi dette som en generell anbefaling, sier Heggheim.

Mange av de som kommer til Heggheim for kostholdsveiledning har latt seg forvirre av de mange kostholdsrelaterte oppslagene i media. Og hun sier at det er veldig mye fram og tilbake om hva som er sunt og ikke. ‒ Mange er rett og slett usikre på hva et normalt kosthold egentlig består av, sier Heggheim. sunnhet gir resultater Aleksander Henriksen (21), som studerer regnskap og revisjon ved UiS,

nyheter 11

foto Magnus Gjertsen

hjerneføde trener mye og er opptatt av å ha et sunt kostold. På høstens eksamener ble det toppkarakterer, og Henriksen tilskriver sin sunne livsstil en stor del av æren for resultatene. ‒ Jeg tror riktig kosthold har mye å si for både skolen og andre ting.

Man får mer overskudd, og da blir det også lettere å holde på motivasjonen, sier Henriksen.

Studenten tror noe av det viktigste man kan gjøre for konsentrasjonens del er å spise frokost. Han sverger til havregrøt eller müsliblanding med frukt på. Til

4 på campus Silje Dale Kvalvåg (20) fra Sandnes Studie: Petroleumsgeologi - Prøver å være sunn, men er ikke alltid like flink.

- Jeg blir trøtt og ukonsentrert hvis jeg har spist for lite.

- Foreldrene mine kjøper mat.

lunsj går det stort sett i grovt brød med proteinrikt pålegg. Selv om Henriksen er over gjennomsnittet opptatt av helse, tillater han seg å skeie ut iblant. ‒ Jeg synes det er helt greit å kose seg i helgene. Å være streng med seg selv hele tiden går ikke i lengden, sier Henriksen.

tekst Linn Elise Lende| foto Emilie Retzius

«Mange er rett og slett usikre på hva et normalt kosthold egentlig består av.»

– Ellen Heggheim

S

kostholdsveileder, sis sportssenter

1: Hvor opptatt er du av å være sunn?

2: Tror du maten du spiser påvirker konsentrasjonen din?

3: Ville du spist sunnere dersom du hadde bedre økonomi?

Gaute Hovtun (24) fra Klepp

Anna Tieu (23) fra Sverige

Mireille Kaboneza (22) fra Trondheim

Studie: Master i matematikkdidaktikk

Studie: Siviløkonom

Studie: Økonomi og administrasjon

- På en skala fra 1 til 10? 6-7 kanskje.

- Tenker ikke så mye på det.

- Nei, det tror jeg ikke.

- Det er viktig for meg å spise sunt.

- Ja, absolutt.

- Nei, det tror jeg ikke..

- Jeg spiser sunt hver dag.

- Ja, i hvert fall konsentrasjonen.

- Ja, kanskje, men det går egentlig helt greit.

nyheter 13

Studentene bryr seg ikke om røykeplassene

Røykerne fyrer opp sigarettene akkurat hvor de vil og bruker ikke de angitte røykeplassene, selv om UiS har et klart regelverk på at røyking skal foregå innenfor visse områder. ‒ Jeg håper vi kan minne hverandre på hvordan vi ønsker å ha det på universitetet. Det ville vært veldig synd om vi måtte ha et slags «ordenspoliti» som sa i fra om man røkte på feil sted, sier rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Marit Boyesen.

Boyesen tror at røyking utenfor plassene fører til mistrivsel og forteller at dette problemet skal jobbes videre med på HMS-møtene framover.

plassene ble vedtatt på et møte i 2009, men til tross for et stor «vennligst»skilt foran inngangen til Arne Rettedals hus, så er det mange som røyker her, og ellers på ikke-anviste røykeplasser, sier hun.

På spørsmål om det kan vanke reaksjoner fra ledelsen ved UiS om man blir tatt for å røyke på ulovlige steder, forteller Tjørhom at det per dags dato ikke er noen plan over dette, og hva ledelsen eventuelt har lov å gjøre.

klare regler Rektoren vil også gjøre det klart at reglene for studentene om hvor det er lov til å røyke og ikke, står på UiS' nettsider. ‒ Vi har et enkelt og klart regelverk på røyking på campus som ligger på våre nettsider, og vi håper og tror at budskapet vårt kommer klart frem, sier hun.

Universitetsdirektør John B. Møst forteller at røykingsreglementer har røtter tilbake fra gammelt av. I 1995 begynte man med å forby «Det tar seg ikke godt røyking innedørs. ‒ Vi har erfart at det tar tid å endre holdninger hos folk. Det tok en ut for besøkende at stund før alle stumpet sigaretten innendørs. Nå i de senere år har vi det røykes rundt heldigvis helsebevissthet og røykeloven å støtte oss på, sier han. sier at røykerne har fått egne plasser, fordi studenter og ansatte inngangene hvor det Møst kan få plager av røyken, som for eksempel astmatikere, og han ser uter store skilt med fordringer for universitetets røykestrategi. ‒ Det tar seg ikke godt ut for besøkende at det røykes rundt «Røyking forbudt.»» inngangene hvor det er store skilt med «Røyking forbudt», sier Møst.

UiS har også prøvd å fjerne askebegerne som et tiltak for å få bort – John B. Møst røykerne, men da forteller Møst at det eneste UiS står igjen med, er universitetsdirektør en haug med sigarettstumper.

får reaksjoner Birgitte Olsen og Dominique Tariq er begge røykere og studenter ved universitetet og synes at det kunne vært en fordel med et tak. ‒ Jeg kvier meg og ser mange andre som kvier seg for å gå for langt, om det regner og blåser, sier Olsen. ‒ Jeg røyker hvor og når jeg vil, sier Tariq.

Men studentene nekter ikke for at de har fått en del tilsnakk, og Olsen forteller at folk sier i fra dersom de fyrer opp sigaretten utenfor røykeområdene. ‒ Jeg tror jeg har fått tilsnakk hver gang jeg har stått utenfor Kjølv Egelands hus og røkt, sier hun.

Men et innendørs røykerom kunne ingen av dem tenkt seg. De er enige i at innendørs røyking er noe som hører fortiden til.

et røykfritt campus Gry Åse Tjørhom er HMS-koordinator og sekretær i Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Hun peker også på at man har satt anviste røykeplasser fordi det er til sjenanse for andre, men også fordi personer med allergi og lignende plager ikke skal lide under sigarettene til andre. ‒ Visjonen er et røykfritt universitet og opprettelsen av røyke-

Røykeproblemet ved UiS t

Studentene bruker ikke de gitte røykeplassene.

t

Ledelsen er klar over problemet og skal ta det opp på et HMSmøte til våren.

t

Reglene er klare og står på UiS sine nettsider.

t

Røykeplassene er på campus for å skåne personer som for eksempel astmatikere og andre som er svake for tobakksrøyk.

tekst Gustav Levang Iversen | foto Oscar Eide Haus

S

14 annonse

«Ja vel, Åge Hareide,Viking tapte 7-0 igjen. Hva føler du nå?»

SmiS trenger folk både til å stille spørsmålene og til å ta bildene. Bli med!

Mail smis@smis.no, ring 474 19 999, eller besøk oss på Paviliong 9 på campus.

Redaksjonsmøte hver tirsdag klokken 13.00.

nyheter 15 UIS` REPRESENTANTER: (F.v) Ai-Chu Chang, Brendan Figuera, Elisabeth Johansen, Anita Kolbeinsen og Trond Thorbjørnsen.

Studenter deltar i internasjonal konkurranse Fra 15. til 17. mars drar fem masterstudenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) til Praha.

Der skal studentene delta i en internasjonal konkurranse for geologistudenter.

«Vi får åtte uker på å legge fram en løsning, mens i en reell arbeidssituasjon tar dette gjerne seks måneder.»

– Elisabeth Johansen uis-student og iba-deltager

Konkurransen heter Imperial Barrel Awards (IBA) og arrangeres av American Association of Petroleum Geologists (AAPG). Nå skal deltagerne til Tsjekkias hovedstad, Praha, og legge fram sine løsninger som første norske lag i historien. ‒ De regionale konkurransene arrangeres først, før finalen arrangeres i Long Beach i California, USA, sier Ai-Chu Chang, som er én av fem studenter i gruppen som skal representere UiS i Praha om én måneds tid. klare planer Deltagerne fra hele Europa får utdelt et datasett som inneholder flere opplysninger om et gitt område. Alle får utdelt det samme datasettet og skal ved hjelp av dette regne seg fram til om dette området er egnet for boring etter olje eller ikke, samt hvordan oljen i så fall skal utvinnes. Datasettet ble utdelt 20. januar, og deltagerne har åtte uker på seg til å legge fram en evaluering. ‒ Dette tar tid, veldig mye tid. Vi får åtte uker på å legge fram en løsning, mens i en reell arbeidssituasjon tar dette gjerne seks måneder, sier Elisabeth Johansen.

Vinneren av hele konkurransen vinner 20 000 dollar som gis til fakultetet studentene kommer fra. Studentene sier selv at det ikke er pengene som er viktigst, men den anerkjennelsen det ligger i å vinne en slik konkurranse. Selv om arbeidet med konkurransen tar mye tid, har laget fra Stavanger allerede klare målsetninger på hva de ønsker å oppnå når sjansen først byr seg. ‒ For det første ønsker vi å vinne konkurransen, men også å promotere hvilke sjanser som ligger ute for universitetet globalt, sier Chang.

Dette er første gang Norge sender lag til denne konkurransen, noe de fem studentene ved UiS synes er rart. Norge har flere studieprogram som støtter mulighetene til å dra på slike konkurranser, og Chang tror at slike konkurranser kan være med på å inspirere flere studenter, samt at det er nyttig og lærerrikt. ‒ Norge har alt tilrettelagt for at dette skal være mulig, dette er ikke bare viktig for studentene som deltar, men også industrien generelt, sier hun. mye å lære Knut Henrik Jakobson sitter i styret i AAPG som er lokalisert i London, og var en av pådriverne for at UiS i dag stiller med et lag i konkurransen. Studentene kaller han bare for «gudfaren». Han sier det er viktig at studentene har

muligheten til å være med på en slik konkurranse. ‒ Her ligger det mange muligheter og det er mye lærdom å hente.

Alle får jo utdelt det samme datasettet, så nå kan studentene få se hvordan lag fra hele Europa har jobbet for å komme fram til den beste løsningen, sier han.

Evalueringen av sin egen oppgave skal presenteres for flere store aktører innenfor oljeindustrien og Jakobson er sikker i sin sak nå han sier at det ligger mange muligheter her. Dataene som lagene har jobbet med før konkurransen, er også data som er relevant å jobbe med i hverdagslige arbeidssituasjoner. Derfor er konkurransen også svært relevant. ‒ Dommerne i konkurransen som skal være med på å evaluere deltagerne er dyktige folk som har jobbet med dette i årevis. Dessuten vil det også være flere andre viktige personer innenfor oljeindustrien tilstede.

Jakobson sier at dette fort kan bli en stor døråpner til jobber senere, dersom studentene leverer en god presentasjon. Studentene selv sier at de gleder seg og tror de kommer til å lære mye av å jobbe mot denne konkurransen. ‒ Jeg tror det kommer til å være en god erfaring å ta med seg videre. Dessuten lærer vi veldig masse av hverandre, avslutter Johansen.

imperial barrel awards t

Konkurranse for masterstudenter i et studieprogram innenfor geologi.

t

Regional finale for Europa holdes i Praha 15. til 17. mars.

t

Første gang et norsk lag deltar i denne konkurransen.

t

To lag sendes fra Praha til Long Beach i USA for å kjempe om 20 000 dollar.

tekst og foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

16 nyheter

Ut på tur, aldri potte sur

TRIVES UTE: Oda Marie har tatt med seg fugleboka på tur og speider mot skogen.

Det er ikke alle barnehager som har Sørmarka og Hafrsfjord som nærmeste nabo. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Barnehage har fokus på friluftsliv, og benytter ukentlig nærmiljøet til utflukter med barna.

«Det kan gi foreldrene et lite puff i baken slik at de kan komme seg mer ut på tur.»

– Hege Norli Falch

pedagogiskleder, sis barnehage

«Om vinteren bor fuglene inni trærne.

Da må vi klatre opp på en stige for å gi de mat. Kanskje de er der nå.»

– Oda Marie 4 år

Lite minner om en typisk vinterdag i Stavanger. Det kalde regnet er byttet ut med blendende sol, og knirkende snø opp etter leggen har erstattet slapset under skoene. Det er onsdag formiddag og ikke en eneste sky flyr over himmelen denne februardagen. Det er også turdag i SiS Barnehage. Avdelingen «Ponnien» skal til Sørmarka. friluftsbarnehage Med naturområder som Hafrsfjord, Sørmarka og en bondegård som nær nabo kan barnehagen i sin fulle rett kalles en friluftsbarnehage. ‒ Vi lærer ungene å bli glad i naturen. Både ansatte og barn setter stor pris på den, sier pedagogisk leder i barnehagen, Hege Norli Falch.

Ikke en eneste sur mine er å se blant barna i avdelingen når de samles før avreise. Hege Norli Falch teller opp 13 gule refleksvester før den fargerike flokken marsjerer på rekke og rad ut av porten. Stillongs, vinterdress, lue og litt snørr under nesa er ingen hindring. Men vottene skal få lov til å ligge i hetta. Det er tross alt stekende sol i dag. samarbeid med stavanger turistforening I tillegg til egne turer i nærområdet har barnehagen et samarbeid med Stavanger Turistforening. Fra 2011 ble alle barn, foreldre og ansatte automatisk meldt inn i foreningen. ‒ Det kan gi foreldrene et lite puff i baken slik at de kan komme seg mer ut på tur, sier Norli Falch, som mener samarbeidet er et kjempetilbud.

Turistforeningen er med på foreldremøter, holder kurs for personalet og arrangerer lengre ekspedisjoner til blant annet Preikestolhytta, forteller hun. blide naturbarn Oda Marie er fire år. Hun har rosa neglelakk, blonde musefletter og leder for øyeblikket an gruppen sin. Forbi oljedirektoratet og inn i skogen. Over en bekk og flere store steiner. Litt sliten, men med godt mot. ‒ Jeg liker godt å gå på tur, men jeg liker ikke så godt regn. Da blir jeg så bløt, men det går greit, forteller Oda Marie.

«Ponnien» er en av seks avdelinger i SiS Barnehage, og barna er fra tre til seks

år. Med turer to dager i uken er Norli Falch overbevist om at naturen har en positiv innvirkning på barna. ‒ Vi har som regel veldig blide barn. Det avhenger selvfølgelig litt av vær og vind, sier hun, men legger vekt på at det ikke finnes værforbehold i barnehagen. ‒ Her er det ut på tur, uansett vær og årstid, sier Norli Falch.

Ingen fugler En time har gått og 13 små helter har kjempet seg opp til toppen av Sørmarka ved hjelp av kart og kompass. En velfjortjent matpause står på planen. Men det tar ikke lang tid før barna er i aktivitet igjen. Med kakaobart og magen mett på brødskiver leker noen gjemsel, mens andre lager snøengler. Oda Marie står midt i snøen og veksler et litt skuffet blikk mellom himmelen og en fuglebok. ‒ Om vinteren bor fuglene inni trærne. Da må vi klatre opp på en stige for å gi de mat. Kanskje det er der de er nå, sier en funderende Oda Marie, mens hun speider opp mot det store furutreet midt i Sørmarka.

Se TV-reportasjen på SmiS.no sis barnehage t

Plass til 89 barn i alderen 0-6 år, fordelt på 6 avdelinger.

t

Har fokus på friluftsliv og å tilbringe mye tid ute med barna.

t

Barnehagens nærmiljø er Ullandhaugtårnet, Sørmarka, Hafrsfjord, en bondegård og botanisk hage.

t

Barnehagen har et samarbeid med Stavanger Turistforening.

tekst Vilde Mebust Erichsen | foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

PÅFYLL: Halvveis er det matpause med kakao og brødskiver.

S

nyheter 17

Går dypere enn før smis i dybden

JOURNALISTENE: Fra venstre: Mari Mjelde, Maria Gilje Torheim og Sara Finne.

t

Består av tre medlemmer hvor alle studenter journalistikk

t

Ønsker å komme til bunns i nyhetssaker som krever mye tid og arbeid

t

Vil nå levere færre saker, men ønsker å levere saker av høyere kvalitet enn tidligere

t

Ønsker gjerne at både studenter og ansatte kommer med innspill til saker som kan undersøkes

Etter at SmiS' gruppe for undersøkende journalistikk besøkte Stavanger Aftenblad for tips og råd, fikk gruppen se journalistikkmetoden i et nytt lys. Nå ønsker gruppen å gå enda dypere.

SmiS' gruppe for undersøkende journalistikk ønsker å komme til bunns i saker som enten er helt nye eller i saker som allerede er kjent. Gruppen består av tre medlemmer som ønsker å finne ut hva som interesserer akkurat deg. ‒ Vi vil avdekke kritiske forhold ved Universitetet i Stavanger (UiS) og de andre tilslutningsskolene, sier Maria Gilje Torheim.

Nå ønsker gruppa å legge ned et større stykke arbeid bak sakene sine, samt at de håper at studentene vil komme med tips til saker som de ønsker å finne ut av. kvalitet før kvantitet Journalistene er vant med å levere saker til SmiS hver utgave, men ønsker nå å bruke mer tid til hver enkelt sak. Dette mener de vil gi et bedre resultat, for Gilje Torheim er enig i at kvalitet er viktigere enn kvantitet. ‒ Det å gå fra å levere til hver utgave til nå å bare levere noen ganger er et lite steg ned for oss, men jeg håper at kvaliteten i de sakene vi lager nå vil være med på å løfte avisa, sier hun.

Det nyeste medlemmet i gruppen, Sara Finne, er enig. ‒ Vi vil ikke at det skal bli en overfladisk sak. Hvis vi skulle levert noe til hver utgave hadde det ikke blitt en sak vi gikk i dybden på, sier hun.

Finne er det nyeste medlemmet i SmiS' «dybdegruppe», og selv om hun er førsteårs journaliststudent ser hun for seg at dette blir en lærerrik opplevelse hvor hun kan ta med seg viktige erfaringer videre ut i arbeidslivet. ‒ Det er viktig at vi har med oss en førsteklassing, vi håper at hun kan ta med dette videre til senere studenter, sier Torheim som sammen med

Mjelde er ferdig med sin bachelor i journalistikk til våren. utfordrende Spranget mellom hvordan gruppen arbeidet tidligere og til nå er stort. Å finne de riktige kildene og angripe en sak fra mange forskjellige sider kan være vanskelig. ‒ Det er ikke alltid dokumentene vi er på utkikk etter er elektroniske og mye er uoversiktelig. Vi må gå gjennom flere ledd og det er ikke alltid de som sitter på papirene har kunnskap om hvem de kan levere dem ut til, forteller Gilje Torheim, og legger til at det er dette er én av grunnene til at arbeidet tar veldig lang tid. ‒ Det er andre saker og en annerledes måte å jobbe på. Det er ikke alltid like enkelt å vite hvem vi skal prate med eller hvor vi skal finne nyttig informasjon, sier Mjelde. lærte av storebror Etter møtet hos Aftenbladets gruppe for undersøkende journalistikk fikk gruppen innspill til hva som er viktig, og hvordan journalister skal jobbe med en sak som strekker seg lengre enn de fleste andre mer hverdagslige nyhetssaker. ‒ Nå er definisjonsspørsmålet blitt mye klarere på hva som faktisk er en skikkelig sak vi kan gå i dybden på, og hvordan vi kan jobbe for å få et best mulig resultat, sier Mjelde.

«Å gå fra å levere til hver utgave til nå å bare levere noen ganger er et lite steg ned for oss, men jeg håper at kvaliteten i de sakene vi lager nå vil være med på å løfte avisa» – Maria Gilje Torheim smis-journalist

tekst & foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

18 news in english

REPRESENTING UIS: From the left: Ai-Chu Chang, Brendan Figuera, Elisabeth Johansen, Anita Kolbeinsen og Trond Thorbjørnsen.

Students participate in an international competition From March 15th until the 17th, five master students from the University of Stavanger (UiS) will go to Prague. They will participate in an international competition for geology students.

«We get eight weeks to propose a solution, but in a real work situation this would normally take about six months.»

– Elisabeth Johansen uis-student and iba-contestent

The name of the competition is Imperial Barrel Awards (IBA) and is hosted by the American Association of Petroleum Geologists (AAPG). The participants, as the first Norwegian team in history, will travel to Prague, the capital of the Czech Republic, to propose their solution. ‒ The regional competitions are arranged first, before the final is arranged in Long Beach in California, USA, says Ai-Chu Chang, who is one of the five students representing UiS in Prague in about one month time. plans ready Participants from all over Europe are given a set of data that contains information about a given area. Everyone will be given the same set of data and based on this they will have to calculate and see if this area is suitable to oil drilling or not as well as how they should extract the oil. The set of data was handed out on January 20th and the participants have eight weeks to propose their evaluation. ‒ This takes time, a lot of time. We have eight weeks to propose a solution, while in a real work situation you normally have about six months, says Elisabeth Johansen.

The winner of the competition takes home a money prize of 20 000 dollars that goes to the faculty where the students belong. The students claim it is not the money aspect that is important, but the recognition that comes along winning such a competition. Even though the competition takes a lot of time, the team from Stavanger has already clear goals of what they want to achieve now as they have the chance. ‒ First of all, we would like to win the competition, but also promote the opportunities that are out there for the university globally, says Chang.

This is the first time Norway sends a team to this competition and the five students find that a little strange. Norway has several study programs that support going to competitions like this and Chang believes that such competitions can inspire students as well as it is useful and informative. ‒ Norway has everything organized to make it possible. This is not only important to the students that participate, but the industry in general, she says. much to learn Knut Henrik Jakobson sits in the board of AAPG which is located in London, and he was one of the promotors to make a team represent UiS

in this competition. The students call him «The Godfather». He says it is important that students have the opportunity to join such a competition. ‒ Here lies a lot of possibilities and one can acquire a lot of knowledge.

Everyone is given the same set of data, and now the students can see how teams from all over Europe have worked its way towards the best solution, he says.

The evaluation of their own tasks will be presented to several major participants from the oil industry and Jakobson is certain when he says that there are a lot of opportunities here. The set of data that the teams have worked on before the competition is also data that is relevant in a daily work situation. That is why the competition is very relevant. ‒ The judges in the competition who will evaluate the teams are skilled people that have worked with this for years. There will also be other important people within the oil industry present.

Jakobson says that this easily can become a door opener to future jobs if the students make a good presentation. The students say that they are looking forward to this and they believe they will learn a lot from working towards this competition. ‒ I believe it will be a good experience to take with me. We also learn a lot from each other, says Johansen.

imperial barrel awards t

Competition for master students in a study program within the field of geology.

t

Regional final in Europe is held in Prague between March 15th and 17th.

t

First time a Norwegian team participates in this competition.

t

Two teams will be sent from Prague to Long Beach in USA to compete for the winning prize of 20 000 dollars.

text and photo Håvard Tanche-Larsen Knutsen| translated by Bjørn Harald Lye

S

nyheter 19

STUDENTRĂ…DET SVERRE P. JONASSEN OG HENRIK HĂ˜YLAND

Nür tannkosten blir felleseie: en guide til samboerskapet En dag du sitter rolig i sofaen med en romantisk komedie i bakgrunnen, hører du plutselig spørsmület: Skal vi bli samboere? Eller sü flytter tannkostene sammen, med deg drassende etter. Argumentene er mange. Billigere, mer tid sammen, koselig ü dele seng. Det hele virker rasjonelt. Likevel er det noe som skremmer de fleste ved dette scenarioet. I denne utgaven av studentrüdet skal vi se pü tips til hvordan overgangen fra kjÌrester til samboere kan gü best mulig.

Hvis du søker pü samboertips pü Google, er samboerkontrakt det første som dukker opp. Deretter dukker det opp finurlige saker som Dro samboeren over stuebordet, eller gravid med angstanfall. Hvis du er litt smüskeptisk til ü bli samboer, ikke søk pü google. Da kommer det meste av den negative siden frem. Men denne siden er ogsü viktig ü tenke over, før man bestemmer hvor tannkostene skal stü. Hva om det blir slutt? Vel, her kommer denne kontrakten inn. Den bør ha to underskrifter, dato, og vÌre i to kopier.

Tips til en god samboerkontrakt: t %FSTPN EFSF FJFS CPMJH TBNNFO C“S EV LPOUBLUF FO CBOLSĂŒEHJWFS GPS ĂŒ avklare eierforhold. t #SVL WFEMFHH J TBNCPFSLPOUSBLUFO NFE PWFSTJLU PWFS IWFN TPN FJFS IWB PH oppdatĂŠr denne ĂĽrlig. t %FSTPN EFSF JLLF IBS GFMMFT “LPOPNJ C“S LPOUSBLUFO JOOFIPMEF IWB TPN skjer dersom boligen skal pusses opp. Hvis eierandelen er ulik, bør kontrakten ogsĂĽ inneholde fordeling. t 5JETCFHSFOTOJOH WFE TBNCPFSCSVEE TMJL BU LPOĂŹJLUFS CMJS BWLMBSU JOOFO UP eller tre mĂĽneder. t %FSTPN EFO FOF FJFS CPMJHFO LBO BWUBMFO JOOFIPMEF BU EFO BOESF QBSU betaler ned pĂĽ lĂĽnet mot økt eierandel i stedet for husleie.

t 7FE WFMEJH VMJL JOOUFLU LBO EBHMJH GPSCSVL CFUBMFT VU GSB M“OO Etter ĂĽ ha skrevet samboerkontrakten, er det negative overstĂĽtt og fremtiden sikret. Men det er fortsatt en del jobb igjen. Her er derfor noen tips til hvordan overgangen fra en til to tannkoster skal gĂĽ best mulig: t 4OBLL TBNNFO t *LLF CSVL TPWFSPNNFU UJM ĂŒ LSBOHMF QĂŒ NFO LVO UJM TPWJOH PH TFY t 4LBĂŞ FO IVTIKFMQ t 4WFMH FO LBNFM FMMFS UP GPS IVTGSFEFOT TLZME t +PCC PH TLPMF FS WJLUJHFSF FOO ĂŒ IB GFTU t 7Â?S Â?SMJH t *LLF ĂŤOO EFH J SPU BMMF WFJFS #FHHF NĂŒ CJESB GPS ĂŒ IB EFU CSB t -BH NJEEBH UJM IWFSBOESF t )WJT EFO FOF IBS MBHFU NJEEBH TLBM EFO BOESF BMMUJE WBTLF PQQ t ,K“Q FO UPBMFUUTQSBZ 1ĂŒ EFOOF NĂŒUFO LBO EV TLKVMF jTUVQFSFOFx jEF hemmelige spioneneÂť eller ÂŤatombombeneÂť for din bedre halvdel. t ,K“Q FO QJTL PH IĂŒOEKFSO PH IB NBTTF TFY Det viktigste er nok ĂĽ innse at to personer som kanskje er ganske ulike skal bo under samme tak. Det mĂĽ jobbes med over tid, og kan vĂŚre helt fantastisk hvis du fĂĽr det til. Lykke til med samboerskapet og kjĂŚrlighetslivet!

NB! Ingenting løser opp stemningen som en ferdigsmurt og fin matpakke til din kjÌre.

leserinnlegg

Er sykepleierutdannelsen ved UiS sĂĽ dĂĽrlig som den blir framstilt?

Den siste tiden har det vÌrt flere artikler i Stavanger Aftenblad, utallige linker delt pü Facebook og diskusjoner i gangene. Flere og flere stryker pü eksamener, og det ser ut som vi nü har nüdd en ny stryktopp. Førsteürsstudentene hadde en strykprosent pü nesten 50 prosent, og andreürsstudentene lü like over.

En undersøkelse gjort pü landsbasis, viser at sykepleieryrket er rangert som et av de tre viktigste yrkene i Norge. Jeg sitter likevel med en klump i halsen nür jeg skal tenke pü at mine aldrende foreldre muligens skal pleies og behandles av folk med lave og til dels sviktende kunnskaper i faget sitt.

Jeg ønsker at sykepleieren som i framtiden skal ta seg av medisinene til mine foreldre vet hva de driver med. Jeg er faktisk litt redd.

Jeg ser en skremmende utvikling pĂĽ sykepleierstudiet. NĂĽr jeg begynte pĂĽ universitetet fikk jeg beskjed om at en vanlig uke var pĂĽ rundt 40 timer.

Vis meg den sykepleierstudenten som legger inn sĂĽ mye tid? Jeg tror mange undervurderer det teoretiske grunnlaget man skal ha i sykepleien og fokuserer pĂĽ praksisen, men et godt utbytte av praksis krever gode faglige kunnskaper. Er det ikke nettopp dette som skal skille sykepleiere fra ufaglerte og lavere utdannet helsepersonell?

Kari Vevatne püpeker noe vesentlig i den ene artikkelen til Stavanger Aftenblad, som er at studenene jobber for mye ved siden av. Dette er en sannhet uten like. Det er lett for sykepleierstudenter ü fü jobb i helsevesenet, og muligens litt for lett ü rettferdiggjøre det ü tilbringe mye tid pü jobben.

Men teorigrunnlaget, og ü møte opp til forelesninger er jo viktig det ogsü. Vil

vi tilbake igjen til da sykepleien var en ren praktisk opplĂŚring pĂĽ sykehusene?

Det vil i alle fall ikke jeg.

Jeg nĂŚrmer meg nĂĽ slutten av mitt studie pĂĽ sykepleien i Stavanger.

Det har ikke bare vÌrt lett, men ved ü legge inn nok lesetimer, møte pü forelesninger og samarbeide med medstudenter, har jeg kommet meg gjennom uten ü stryke. Klart det er ikke like lett for alle, men en utdannelse skal kreve litt av deg, en utdannelse skal man jobbe for. I Norge er det gratis ü gü pü universitet, mens man i andre land kan betale opptil 50 000 kr for et halvür. Jeg tror rett og slett mange tar for lett pü studiene sine her i Norge.

Det skal ogsĂĽ rettes en liten pekefinger til det helsefaglige instituttet.

Sykepleierstudiet har vĂŚrt preget av et utrolig stort skille mellom dyktige forelesere og helt forferdelige forelesere. Man skulle muligens tro det var et mellomtrinn her, men det har etter min oppfatning nesten vĂŚrt fravĂŚrende.

Jeg mener universitetet bør ta en oppvask med hvordan studiet er lagt opp, og kvaliteten pü sine forelesere. Det er en grunn til at noen forelesere har full sal, mens andre mister nesten alle studentene sine etter første time.

Fremtidens pasienter fortjener dyktige og ansvarlige sykepleiere. Som sykepleiere har vi et ansvar for ĂĽ tilegne oss denne kunnskapen vi trenger, slik at vi er faglig dyktige og ansvarlige etter tre ĂĽr. ÂŤAnsvar for egen lĂŚringÂť gjelder faktisk pĂĽ universitetet ogsĂĽ.

tekst Anders Christoffersen, tredjeĂĽrs sykepleierstudent ved uis

S

20 notis

Nordens beste universitet i Norge I en ny kåring over verdens beste universiteter, rangeres Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) som Nordens beste. Trøndernes stolthet havner på en trygg 80.plass. Blant europeiske universiteter kommer de enda bedre ut, med en 16.plass. Det er det spanske Webometrics som står bak målingene, skriver Uniform, nettavisen for Universitetet i Oslo (UiO).

UiO havner selv på en 130.plass. Universitetet i Bergen plasserer seg som nummer 70 i Europa og 208 i verden. Vårt eget Universitetet i Stavanger (UiS) kommer ikke inn på topp 100 i Europa.

Listen over verdens beste universiteter toppes og preges av amerikanske skoler. Harvard University troner øverst, og får følge av femten andre amerikanske universiteter før kanadiske University og Toronto klamrer seg til 17.plassen. Topp tre verden: Harvard, MiT og Stanford. Topp tre Europa: Swiss Federal Institute of Technology, University of Cambridge og University of Oxford.

Uka-13 fant sin leder – Vi skal ivareta alle de gode verdiene som finnes i Samfundet og UKA. Jeg ønsker ikke at UKA skal ekspandere, men at vi heller skal forbedre det eksisterende, var Jørgen Espnes’ ord i sin avslutningsappell i Storsalen i Samfundet i Trondheim da han ble valgt til leder for Uka-13. Det skriver Under Dusken på sine nettsider. Med intet minder enn 57 prosent av stemmene, det vil si 195 over 123 stemmer, vant han tittelen som sjef for Uka-13. Kyrre Kartveit var hans motstander i kampen om stillingen. Valget sto onsdag 8. februar.Den tidligere Uka-sjefen for Uka-11, Tore Lien Falkenberg, sier til studentavisen at Espnes’ ideer om å vokse både virker skremmende og fristende.

– Espnes og Kartveit hadde hver sin visjon for UKA-13, og demokratiet i Storsalen tok et valg om å bevare og stemte på Espnes, forteller han.

– Det føles helt ubeskrivelig at jeg er sjef for UKA-13. På den ene siden er jeg litt skremt, men mest av alt er jeg utrolig glad for at jeg nå skal få bruke to år av livet mitt på dette, sa den nybakte UKEsjefen i følge underdusken.no.

UiS tildelt alle 146 hybler Statsråd Tora Aasland (SV) gjestet torsdag 9.februar campus med gode nyheter til studentene og Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Aasland hadde allerede gitt klarsignal til 100 hybler til byggetrinn tre av Sørmarka Studentboliger, og kunne ved denne anledning også bekrefte de resterende 46 som er del av byggetrinn tre.

– Vi vet at det koster å bo, derfor er det en glede at vi kan tildele hele 146 studentboliger til Stavanger i 2012, sier Aasland til Rogalands Avis.

Med det er klarsignalet gitt for å fullføre prosjekt Sørmarka Studentboliger. SiS stiller nå med hele 1289 studenthybler.

Fant studentene med hyppigst sex En undersøkelse Sentio utførte for studentavisen Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at FrP-velgere og KrF-velgere som testens «vinnere» og «tapere». Målingen gikk på hvor mange sexpartnere studentene hadde hatt i løpet av et år.

– Det sier vel bare at Fremskrittspartiet er et parti hvor velgerne har liberale holdninger, mener FpU-formann Ove Vanebo overfor universitas.no.

Fremskrittspartiets velgere var gruppen som hadde flest sexpartnere det siste året. Hele to av tre studenter med FrP som førstevalg, hadde hatt sex med flere enn to partnere i løpet av det siste året.

På den andre siden av vektskålen, havner KrF-velgerne. 44 prosent av KrFvelgerne blant undersøkelsens testpersoner oppga at de ikke hadde hatt sex det siste året. Siv Gamnes er sexolog og daglig leder ved Senter for ungdom og seksualitet ser ingen sensasjon i tallene.

– Blant Krfs velgere er det mange med kristen moral, som kan være grunnen til at de har færre sexpartnere. Noen vil kanskje vente med sex til inngått ekteskap, eller de holder seg til én, sier Gamnes til Universitas’ nettsider.

foto Carina Johnsen

sport

Oilers ble

seriemestere UiS-student Eirik Grafsrønnongen (t.v) vant med sine lagkamerater Stavangers første seriegull i ishockey noensinne.

Les mer på side 24 og 25

22 sport

hege bakken wahlquist t

Alder: 19 år

t

Familie: Mor, far, bror

t

Bosted: Sola

t

Erfaring: Spelt for Jotun IL i første divisjon

t

Aktuell: Ny frisk venstreving for Sola Håndball

STORSPELER: Hege Bakken Wahlquist gjer det bra på håndballbana, sjølv om klubben hennar kjempar for å unngå førstedivisjonspel neste sesong.

sport 23

Kom for eliteseriespel

- risikerar nedrykk I haust kryssa Hege Bakken Wahlquist (19) landet for å kome til Stavanger og spele i eliteserien for Sola Håndball. No risikerar UiS-studenten å måtte ta steget ned i førstedivisjon.

For eit år sidan sat Hege Bakken Wahlquist framleis godt planta ved skolebenken som sisteårsstudent ved Årdal vidaregåande skule i Sogn, heilt uvitande om planane Sola Håndball-trenar Knut Ove «Knutti» Joa, hadde for ho. Joa hadde nemleg vore på jakt etter ein ny venstreving, og Jotun-spelaren passa godt inn i lagfilosofien hans. Sjølv om Joa kun hadde sett Bakken Wahlquist sine handballkunstar på videoopptak, var han sikker i si sak. ‒ Eg har følgt ho over lengre tid på juniorlandslaget og i førstedivisjon, eg tenkte ho var ein slik type spelar som kan bli svært god hos oss.

Her får ho rom til å utvikla seg, seier Joa. Eit halvt år etter, var Bakken Wahlquist på plass i Sola Håndball og på sosionom-utdanninga ved Universitetet i Stavanger (UiS), headhunta av den nye trenaren sin. ‒ Det var litt spesielt. Eg hadde ikkje vore i Stavanger før eg skulle møte laget og trenaren, og eg visste svært lite om byen og om laget eg skulle spele på. Eg hadde jo heller aldri møtt trenaren, eller nokon av spelarane før, men det gjekk heldigvis veldig fint, seier Bakken Wahlquist, som byrja å spele venstreving på Sola Håndball i august i fjor. fryktar nedrykk Så langt i studiane trivst ho godt på UiS. Sola Håndball samarbeidar med universitetet, slik at det er mogleg for ho å både studere og spele i eliteserien samtidig. Ho er usikker på om sosionomutdanninga er riktig studieretning for ho, men ynskjer likevel å halda fram på UiS, så lenge det går bra med handballen. Men nett no, ser det litt håplaust ut. Sola har tapt alle kampane etter jul unnttatt ein kamp som endte uavgjort, og ligg no hårfint unna nedrykk på tabellen. Om Sola-damene rykkjer ned, vil Bakken Wahlquist igjen spele i første divisjon som ho gjorde i det førre laget hennar, Jotun. ‒ Det er litt surt å tape gong på gong slik vi har gjort den siste tida, og me har sjølvsagt ikkje lyst å rykkje ned. Vi har framleis litt tid til å få snudd situasjonen, men då er vi heilt nøydd til å vinne dei neste kampane, seier Solaspelaren, som ikkje er nemneverdig glad i å tape kampar. ‒ Eg har nok eit stort konkurranseinnstikt, og vert skuffa når me taper. Det vil seie, eg vert veldig skuffa, seier ho og ler. må vinna 17. mars er siste kamp i Postenligaen. No gjenstår det å sjå om Sola då har klart å halde sin posisjon i eliteserien i handball for kvinner, eller må rykkje ned til første divisjon. Men ifølge trenaren er det framleis lys i tunnelen. ‒ Vi hadde ein periode før jul som gjekk veldig bra, men etter jul

har vi møtt ein del motstand. Fleire av kampane burde vi ha vunne, men vi har vore uheldige og hatt ein del nøkkelspelarar ute med sjukdom, seier Solatrenaren, som meiner Sola enno har ein sjanse til å unngå nedrykk. ‒ Så lenge vi vinn i alle fall to kampar, har vi eit godt utgangspunkt.

Vi treng ein siger, og det så fort som mogleg. Då vil vi få banka inn litt sjølvtillit i laget, og kan klara å halde plassen vår i eliteserien, seier han. det vanskelige valet Bakken Wahlquist har trening kvar dag med Sola håndball, og på måndagane må ho stå opp før fuglane kvitrar. Då er det to treningar, derav den første som byrjar klokka sju. Resten av veka trenar ho styrke på eigahand. Det er inga tvil om at nærast all tida til Bakken Wahlquist går til trening, men det gjer ho ingenting. Ifølge ho sjølv har det alltid vore slik. ‒ Eg har spelt både fotball og handball sidan eg var åtte-ni år, og hadde då mamma som trenar i handballen, og pappa i fotballen. Då var det nærast berre idrett det gjekk i i heimen, seier ho.

Lenge spelte Bakken Wahlquist både fotball og handball aktivt, men det kom til slutt til det punktet dei fleste idrettsutøvarar kjem til, då dei må velje mellom dei to idrettane dei driv på med. ‒ Men for meg var det nærast ikkje eit val. Då vi rykte opp til første divisjon med Jotun Handball, vart det naturleg at det måtte bli handballen for meg, seier ho. banas beste UiS-studenten har fått mykje skryt for sine prestasjonar på Sola, og har blitt kåra til banas beste spelar to gonger. Ho ligg også som nummer 60 av omlag 170 spelarar på toppscorar-statistikken. Under ho på tabellen ligg sentrale landslagsspelarar som Tine Stange og Kari Mette Johansen. Ho er på juniorlandslaget i handball, og var i haust med til Frankrike på treningsleir. Sjølv om ho gjer det svært bra både i Postenligaen og på juniorlandslaget, har ho enno ein draum om å ta steget vidare. ‒ Eg håpar sjølvsagt på å kunne få spele på landslaget, eg har stor respekt for spelarane der. Det er morosamt å spele mot Linn Kristin Riegelhuth Koren, Camilla Herrem og dei andre i høvevis Larvik og Byåsen i Postenligaen. Men det hadde sjølvsagt vore mykje kjekkare å kunne spele saman med dei, seier ho.

Sjølv ser ho litt ekstra opp til Herrem, sidan dei spelar i same posisjon. ‒ Ho er ein rask og god spelar, eg ser nok litt opp til ho og prøver å plukke opp litt triks når me spelar mot ho, seier Bakken Wahlquist.

tekst Maria Gilje Torheim | foto Martin Habbestad

S

24 sport

Fikk «vitnemålet» i gull Torsdag 2. februar var starten på en ny istid, Stavanger Oilers ble eliteseriemestere i ishockey. Med på laget var UiS-student Eirik Grafsrønningen. ‒ Det er ikke hver dag vi får champagne i garderoben, smiler Grafsrønningen tilfreds. UiS-studenten og ishockeyspilleren har nettopp blitt seriemester med Stavanger Oilers. Torsdag 2. februar var Siddishallen fylt til randen av 2506 entusiastiske tilskuere, og stemningen var satt lenge før spillerne entret banen. Da dommeren blåste i fløyta et par timer senere, fikk de frammøtte gleden av å oppleve at det ble skrevet ishockeyhistorie i Stavanger. Laget ble seriemestere for aller første gang. topp og bunn I kampen møtte Stavanger Oilers østlandslaget Frisk Asker, et lag som ligger i motsatt ende av tabellen; på bunn. Likevel bet de godt fra seg, og tok ledelsen 0-1 etter tolv minutter. Rogalendingene slet med å sette pucken i mål bak en solid Frisk Asker-keeper, men utlignet til 1-1 og ledet skuddstatistikken med 23-7 etter første periode. I løpet av andre periode tok Stavanger Oilers ledelsen 4-1. Dette var blant annet etter scoring av UiS-student Grafsrønningen, assistert av en annen UiS-student; lagkamerat Lukas David.

Etter tredje og siste periode stod sluttresultatet 6-2, og jubelen stod i taket.

Spillerne fikk utdelt hver sin velfortjente medalje, og fortsatte feiringen inne i garderoben. gullstudenter I garderoben møtte SmiS UiS-studentene Eirik Grafsrønningen og David Lukas som nå kan smykke seg med tittelen «Seriemester i ishockey 2012».

Grafsrønningen markerte seg som en sterk og tøff backspiller, som ikke sparte på kreftene i duellene. ‒ Viljestyrke er nok min sterkeste egenskap på ishockeybanen.

Jeg er veldig sta og gir meg aldri, forteller Grafsrønningen, som hadde god kontroll på angriperne til Frisk Asker.

Til tross for seier og feiring i garderoben, var ikke Grafsrønningen storfornøyd med kampen. ‒ Vi spilte en dårlig kamp, og det er vanskelig å forstå hvorfor. Det skulle vært veldig lett å motivere seg for en så betydningsfull kamp, men i dag gjorde vi det for vanskelig for oss selv, oppsummerer Grafsrønningen.

Likevel understreker han at han er veldig fornøyd og stolt av prestasjonen til laget denne sesongen. Selv om Stavanger Oilers allerede har vunnet seriegull, spilles eliteserien fram til 1. mars. målsetning: gull ‒ Vi hadde et mål om å ta seriegull i år, men kunne ikke drømme om at det skulle skje så tidlig i sesongen. Det har gått over all forventning, smiler backspilleren.

Stavangerlaget har overbevist hele sesongen, og leder nå eliteserien med sine 100 poeng. På andreplass ligger Lørenskog med 79 poeng. I tillegg begynner et eget sluttspill 4. mars, og da har laget også mulighet til å bli norgesmestere i ishockey. Grafsrønningen er åpen for at alt kan skje i sluttspillet. ‒ I forbindelse med et sluttspill er det alltid snakk om hvor store sjansene er for å gjøre det bra i forhold til hvilke lag man møter. Motstanderen skal ikke ha så mye å si. Det er bare dersom man slår all motstand at man er best, sier Grafsrønningen.

UiS-studentene tror lagene Lillehammer, Lørenskog, Sparta og Vålerenga er sterke kanditater til å bli norgesmestere. tøffe tak Det er ingen tvil om at ishockey er en krevende idrett. Når man skal ha kontroll på bein og armer; kølle, puck og skøyter, samt med- og motspillere, gjelder det å holde hodet kaldt. I tillegg til å være en fysisk tøff idrett, krever det mye mot å spille en ishockeykamp. Det er mange tøffe tak på isen, og spillerne smeller ofte inn i hverandre med stor kraft. Likevel påstår Grafsrønningen at

ingen av spillerne på Stavanger Oilers er spesielt tøffe når alt kommer til alt. ‒ Vi liker nok å tro at vi er barskere enn det vi er, men bak alt beskyttelsesutstyret og utenfor banen, er det nok ingen av oss som er noe spesielt tøffe, forteller han.

Ishockeysesongen er lang, og startet allerede i september 2011. Å spille ishockey på elitenivå er derfor veldig tidkrevende. Gjennom hele sesongen har laget i gjennomsnitt spilt to kamper i uka, og kampene spilles på forskjellige steder i Norge. strukturert hverdag Trening, kamp og reising utgjør en stor del av Grafsrønningens hverdag. ‒ Utenom kampene har vi i gjennomsnitt én trening om dagen. Om sommeren har vi mest fokus på fysisk trening, men nå som vi er i sesong har vi også fysisk egentrening i tillegg til treningene på isen, forteller Grafsrønningen.

Ved siden av alt dette studerer han for å bli byggingeniør. Grafsrønningen er veldig bevisst på hvor viktig studiene er for han. ‒ Studiene er en perfekt avkobling for meg. Jeg hadde ikke klart å bare spille ishockey, jeg trenger noe annet å tenke på, sier han.

Selv om UiS-studenten er opptatt av viktigheten med å studere, legger han ikke skjul på at det er ekstra utfordrende å kombinere studier med toppidrett. ‒ Jeg må jobbe meg gjennom pensum på egenhånd, fordi jeg sjeldent får vært med på forelesninger. Heldigvis har jeg hjelpsomme forelesere som gjør det lettere for meg å fullføre studiet, forteller han.

En hverdag med mye trening og studier krever altså god struktur, og Grafsrønningen er fornøyd når han kan planlegge dagene sine langt framover i tid. ‒ Jeg vet alltid hvordan en måned ser ut for meg på forhånd med tanke på ishockeytrening og kamp. Deretter planlegger jeg alt annet jeg skal ut i fra den månedsplanen, forteller han. spennende framtid Medspiller og medstudent Lukas David er enig med Grafsrønningen om at studier må til. ‒ Høsten er spesielt utfordrende, fordi ishockeysesongen går parallelt med semesteret på universitetet. Nå har jeg begynt på siste semesteret av min bachelor i økonomi og administrasjon, og må prioritere å fullføre bacheloroppgaven, forteller David.

Til våren avslutter Grafsrønningen sitt treårige studie. Han forteller at han har kontrakt med Stavanger Oilers i en sesong til, og planlegger å spille på eliteserielaget også neste sesong. Med tanke på videre studier og yrke er han mer usikker. ‒ Jeg prøver å søke jobb, men det er ikke mye som lar seg kombinere med ishockeyspillingen. Et annet alternativ er å studere videre, sier Grafsrønningen.

eirik grafsrønningen t

Født: 5.mai 1986 i Lillehammer

t

Studerer: Byggingeniør

t

Posisjon: Back

t

Tidligere klubber: Lillehammer Ishockeyklubb

t

Spilt for Stavanger Oilers siden 2007/2008-sesongen.

tekst Charlotte Trondsen | foto Martin Habbestad

S

sport 25

kultur «Alt du kan drømma, alt det kan henda»

foto Carina Johansen

Kaizers Orchestra spillte for fulle hus i en hel uke på Folken. Vi var der. Les mer på side 30-33

28 kultur

Studentrepresentanter, hvor ble det av dere i alt mylderet?

Overskriften min er løst basert på «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?». Boken handler om Mattias som prøver å leve et mest mulig anonymt liv som gartner på Færøyene, selv om han har et stort, ubrukt talent. Er våre studentrepresentanter i Studentparamentet som Mattias, som gjemmer seg vekk på «Færøyene» og lar deres talenter forbli ubrukt?

kommentar fra innsiden

«Studentpolitikerne våre er veldig aktive i to-tre uker under valgkampen, og så blir det stille. »

Studentpolitikerne våre er veldig aktive i to-tre uker under valgkampen, og så blir det stille. Jeg har ikke registrert (og jeg vil gjerne korrigeres hvis jeg tar feil) at det har vært noen studentrepresentanter som har uttalt seg i SmiS om deres syn på aktuelle saker. Det er i all hovedsak StudentOrganisasjonen (StOr) som profilerer sakene som studentparlamentet har vedtatt, noe jeg mener er uheldig. Det gir et inntrykk av at alle representantene i parlamentet er enige, noe jeg ikke tror er tilfellet. StOr skal jobbe for å realisere de sakene som parlamentet vedtar, og selv om en sak blir vedtatt så kan det være mange representanter som er uenige. De forskjellige listene stiller til valg med såpass forskjellige valgkampprogram, at det må være en del konflikter. Disse konfliktene får studentene ta liten del i.

Et eksempel som illustrerer dette godt er uteområdet som planlegges utenfor Tappetårnet. For å realisere dette uteområdet skal det overføres penger fra potten som er satt av til studentparken. Er Liberal Liste, som jeg selv stilte til valg for, enige i denne prioriteringen? Vi hadde i vårt valgkampprogram at vi skulle jobbe for studentparken. Er dette et forslag som er blitt fremmet av Studentenes Liste? I så fall savner jeg en kommentar fra en av deres representanter om hvorfor dette tiltaket er viktig å realisere. Hva mener Venstresida og Studenter For Fiksjonsbetinget Virkelighet? Det er mange veier som leder til Rom, og det er mange syn på hvordan studentene skal få et godt universitet.

KOMMENTAR

Det er viktig at disse forskjellene kommer frem slik at studentene kan ta et standpunkt ved neste valg. Gjorde den listen jeg stemte på en god jobb?

Fremmet listen jeg stemte på de sakene som jeg mener er viktige? Skal listen få min stemme ved neste valg også?

I dag er det for enkelt å love for mye under valgkampen. Har en liste og dens medlemmer gått til valg på et program så regner jeg med at man står for det, og ville jobbe iherdig for dette programmet. Under valgkampen det var det noen som, med glimt i øyet, sa til meg: «Hvis listen blir upopulær i løpet av året, så skifter vi navn til neste år». På denne måten starter listen med friske ark, men man mister kontinuiteten som politikk bør ha. Man slipper også å stå til ansvar for de upopulære valgene man har tatt i året som gikk.

Studentrepresentantene bør bli flinkere til å hevde sitt syn, og SmiS bør nok bli flinkere til å hente kommentarer til aktuelle saker fra representantene. Dette tror jeg vil styrke den offentlige debatten på universitetet. Det vil også ansvarliggjøre studentpolitikerne mer. Forhåpentligvis vil det føre til større oppslutning rundt parlamentsvalget, i og med at studentene ser at deres stemme faktisk er med på å forme deres studiehverdag.

Mitt håp er altså at våre valgte representanter vil delta mer i offentligheten, og at SmiS tar mer kontakt med studentrepresentantene i saker der representantene har viktige synspunkter.

tekst Njord A. Solberg, interrimstyreleder for kultstud og vararepresentant for Liberal liste

S

Gandhi på lavt, lokalt nivå kulturredaktør

tlf: 456 60 869, kultur@smis.no

«Å avholde en konsert på Folken er umulig uten disse hendene.

Heldigvis for oss alle går det.»

I kampen om hvem som er verdens beste menneske gjennom tidene på planeten vår er det mange om beinet. India stiller sterkt med sine to kandidater Moder Theresa og Mahatma Gandhi, i hvert fall om vi skal tro de som skriver historiebøkene. Den gamle katolske nonna, som ikke var spesielt begeistra for prevensjon, engasjerte seg for de enorme mengdene fattigfolk i Calcuttas gater. Sitatmaskinen Gandhi engasjerte seg for en ikkevoldelig uavhengighetskamp fra engelskmennenes kjølige grep. Theresa ble belønnet for sitt arbeid av sin herre med et langt liv, Gandhi ble hedret for sin innsats med tre kuler i kroppen mens han ruslet rundt i linkledet sitt på veg til et bønnemøte. Selv om de led ulike skjebner, blir begge husket for deres engasjement for andre.

Kaizers Orchestras konserter på Folken, som du kan lese om i denne utgaven av SmiS, ble også gjennomført mye takket være innsats fra mange, ikke bare bandmedlemmene. Frivillig engasjement attpå til. Å dra en parallell fra engasjement blant Indias fattige til frivillighetsarbeid i Norge er kanskje i drøyeste laget. Men likheten er i hvert fall at de engasjerte som oftest gjør en innsats for å gjøre hverdagen til resten av menneskene rundt seg litt bedre. Det trenger altså ikke å være så grandiost som å frigjøre et helt land. I forrige uke vaiet gulvet under 3 500 konsertgjengere blant annet takket være et fåtall frivillige fra Studentens Musikkforening. Å avholde en konsert på Folken er umulig uten disse hendene. Heldigvis for oss alle går det.

Men det er ikke bare blant konsertvaktene det er høyt engasjement om dagen. De unge lovende, og mindre lovende, musikerne her i byen har lenge slitt med trange kår. Å finne øvingslokaler er selvfølgelig ikke noe problem

LEDER

for band som nettopp Kaizers Orchestra, men for hvert Kaizers Orchestra finnes det pluss minus en million band som ikke har samme suksess, og som trenger hjelp. Den hjelpen har de foreløpig ikke fått av Stavanger kommune i særlig grad, men etter stort engasjement fra miljøet begynner musikerne å øyne et håp, i hvert fall om vi skal tro Marius Pettersen fra bandet Saints In Sin. Å ta seg en øl på campus etter en lang dag i forelesningssalene har vist seg å være noe studentene setter pris på. Takket være store mengder dugnadsarbeid ble studentbaren Tappetårnet en realitet i Studentenes Hus. Er du litt seint ute en torsdags kveld til studentbaren, er det lett å føle seg som sild i tønne i den tettpakkede førsteetasjen med neonlysene på. Så vidt jeg kan forstå har tiltaket vært populært blant studentene. Kjempeinnsatsen har ført til kjempesuksess, nok en gang takket være stort engasjement fra mange.

Alt det du gjør i løpet av en dag som du ikke får betalt for, kan for så vidt defineres som frivillig arbeid. Men har du tid, og tar engasjementet ett hakk videre, kan det føre til mye glede. I de mest ekstreme tilfellene resulterer det i en Nobels fredspris som Moder Theresa fikk. Det spørs om det blir så mange fra bandmiljøet i Stavanger som mottar en gullmedalje fra Thorbjørn Jagland med det første, men det betyr likevel ikke at tiltaket ikke kan være til glede for noen.

Engasjér deg!

tekst Ivar Vasstveit kulturredaktør

S

S

Øyner håp i enden av tunnelen

kultur 29

VANSKELIG: Saints In Sin er et av banda som har slitt med dårlige lokaler.

«Utviklingen har ikke skjedd, men «snakket» har begynt. Hvis politikerne gjør det de sier de skal gjøre, kan dette bli bra.»

– Marius Steffensen saints in sin

«Situasjonen er ikke bra nok, og selv om det er vondt å svelge vil bygging av nye lokaler ta lang tid.»

– Trond Lie

rådgiver i stavanger kommune

Det har lenge vært et problem for band og artister i Stavanger å finne steder å øve. Nedslitte lokaler med dårlige lydsystemer og lite plass har blitt tatt i bruk.

Marius Steffensen i Saints In Sin håper at politikerne nå har våknet.

– Vi øver på Metropolis hos AKKS (rekrutteringsaktør i nybegynner-/ amatørsjiktet innen næringskjeden for rock og rytmisk musikk, red.anm), men er ikke fornøyde. Det tar som regel lang tid før noe blir fikset og lyden er utrolig dårlig. Det er vanskelig å lage sanger når vi ikke kan høre hva resten av bandet spiller, forteller Marius Steffensen fra metalbandet Saints In Sin. For han og resten av bandet har det vært svært frustrerende å vite at små, enkle løsninger, som å lage isolering med eggekartonger, ville gjort lokalet langt bedre. Likevel har de ikke kunnet gjøre det.

– Det blir litt som et selskapslokale. Selv om du leier det en kveld betyr ikke det at du kan spikre og hamre uten videre når du er der, sier han. Rådgiver i kulturavdelingen i Stavanger kommune Trond Lie forstår frustrasjonene til bandmiljøet.

– Situasjonen er vanskelig, det har vi forståelse for. Derfor har vi nå åpnet Tou øvingspark med fire tilrettelagte øvingskonteinere. Men dette er ikke nok. Vi har planene klare for et permanent øvingsfellesskap med 20-30 øvingsrom, studio og mer i det kommende Nye Tou-prosjektet, forteller han og poengterer at det bare er bevilgninger fra politikerne som avgjør når de kommer i gang med prosjektet. heldige Imidlertid er Saints In Sin nå et av de heldige bandene som har funnet øvingslokaler. Sammen med to andre band skal de fra neste måned leie lokaler i Badedammen i Stavanger øst.

– Vi betaler 2000 kroner per band. Det er helt genialt, for nå kan vi ha utstyret vårt stående. Fordi vi har spilt musikk så lenge i denne byen kan det ha hjulpet oss mye, men det er fortsatt stor mangel. Er du i et nytt band som kommer uten kontaktnett er det vanskelig å få tak i noe, sier Steffensen.

lokalpolitisk het potet Sent i januar kom det fram i en bystyredebatt at også flere av politikerne var frustrerte over situasjonen. Blant disse var Eirik Faret Sakariassen fra Sosialistisk Venstreparti. Han uttalte seg om de dårlige øvingsmulighetene i sitt innlegg.

– Som mange vet er det utrolig vanskelig å finne øvingslokaler. Det vil være synd om flinke musikere ikke lengre kan fortsette å glede mange med sine fengende rytmer, fordi kommunen stiller med for få øvingslokaler, sa Faret Sakariassen. positive tendenser I forlengelsen av den pågående diskusjonen ble det nylig avholdt et allmøte på utestedet Martinique, hvor de berørte artistene fikk møte politikerne og sagt sin mening. Dette møtet gjorde at Saints In Sin-medlem Steffensen ble mer positivt innstilt til problematikken rundt øvingslokalene.

– Utviklingen har ikke skjedd, men «snakket» har begynt. Hvis politikerne gjør det de sier de skal gjøre, kan dette bli bra, sier han og forteller at de på møtet fikk formidlet til politikerne at flere band kan dele et øvingslokale, og at det er stor vilje i miljøet for å betale leie. Det tror han ikke at de har forstått tidligere.

– Jeg tror 2012 kan bli et bra år for alt som er musikkrelatert i Stavanger, mye på grunn av band som Kvelertak og Purified In Blood. Jeg tror disse har hjulpet mange til å åpne øynene for musikken fra Stavanger, og at kanskje til og med at politikerne nå har fått det med seg.

tekst Synne Friise Jordan og Ivar Vasstveit | foto Presse

S

30 kultur

En uke i

Fem forskjellige konserter. Seksti forskjellige sanger. 3500 publikummere.

I en hel uke tok Kaizers Orchestra Folken med storm.

«Det er veldig spesielt for oss å spille i Stavanger og på Folken fordi her er vi hjemme.»

– Janove Ottesen vokalist

Klokken er halv fire mandag sjette februar. Det er stille før stormen i storsalen på Folken, og lyd- og lys-gjengen finpusser innstillingene før kveldens konsert. Det er den første i rekken av konserter Kaizers Orchestra skal gjennomføre denne uken. SmiS møter Janove Ottesen og Terje Winterstø Røthing backstage. Stemningen er rolig og avslappet, og det er lite som tyder på nervøsitet hos de to bandmedlemmene fra Bryne.

– Det er fantastisk at vi har solgt ut så mange kvelder her i Folken, sier Janove Ottesen, frontfigur og vokalist i Kaizers Orchestra.

– Vi la først ut en konsert som ble utsolgt med en gang, og så en til og så en til, helt til hele uken var fullbooka. Ottesen forteller at de gjerne skulle ha spilt lørdagen også, men at de da skal videre til nok en utsolgt konsert i Kirkenes. skal ikke gå på repeat Til denne turneen som skal vare hele året, har bandet øvd inn seksti forskjellige sanger over fem ulike konserter som de spiller hver uke. Og det hele starter her, i Stavangers egen storstue Folken.

– I tillegg til de nye sangene fra «Violeta Violeta Volume II», fordeler vi de eldre sangene som vi mener funker bra live på fem forskjellige «gigger».

Hver sang følger et visst bevegelsesmønster, en viss oppførsel og gir dermed en ny opplevelse av showet hver kveld, forklarer Ottesen. Og dette er noe

bandet gleder seg til.

– Det som er kjekt for oss er at vi får spilt så mange forskjellige konserter. Så skal hver konsert være veldig bra. Det fins ikke mange band som kan gjøre det som vi nå skal prøve på, men vi håper at vi skal klare det, sier vokalisten. Winterstø Røthing forventer stor forskjell på konsertene, og de er spesielt spente på tirsdagskvelden. Det var den første konserten som ble lagt ut, og ble dermed først utsolgt. spesielt å «spela heima» Kaizers Orchestra hviler ikke på laurbærene når det skal spilles i Stavanger, og bandmedlemmene har ikke problemer med å motivere seg for uken når publikum er så ivrige, og konseptet så nytt og krevende.

– Vi har øvd og hatt pre-produksjon i hele januar, så vi kommer forberedt, lover Ottesen. Og det må de. Listen ligger nemlig høyt dersom de skal gjenta suksessen fra fjorårets triumfår med «Violeta Violeta Volume I».

Om fem timer er Folken full av folk, spente og klare til å se Kaizers Orchestra innta storsalen nok en gang. Men konsert på Folken er ikke bare stort for publikum.

– Det er veldig spesielt for oss å spille i Stavanger og på Folken fordi her er vi hjemme. Og det er vi jo ingen andre plasser, sier Ottesen. Det er første gang i Folkens historie at ett og samme band har fem utsolgte konserter

kultur 31

UTSOLGT: Det var lange køer utenfor Folkens inngangsdører hver kveld.

Kaizers’ univers fem dager på rad. Totalt er det solgt over 3500 billetter. norges største rockeband Undertegnede er til stede på alle konsertene denne uken, og en ting kan bekreftes, det ér fem helt forskjellige konserter. Noen likheter er det selvsagt.

Hver konsert begynner med «I ett med verden» fra «Violeta Violeta Volume II» og Ottesen starter «Hjerteknuser» med en shot russisk vodka hver gang, dette til tross for Folkens skjenkereglement. De gir fingeren til røykeloven og hopper fortsatt rundt på scenen som villmenn under det vokalisten beskriver som de hysteriske «pønke-rock-sigøynerdansende» låtene. Og om «Hjerteknuser» var den store balladen i fjor, har definitivt «Drøm videre, Violeta» overtatt denne rollen på årets turne.

På trommen som Ottesen slår på under «En for orgelet, en for meg» står det skrevet: «Alt du kan drømma, alt det kan henda». Dette kan vel sies å være et passende mantra for Kaizers Orchestra, guttene fra Bryne som i dag utgjør Norges største rockeband. Det kan utsolgte konserter og elektrisk stemning fem dager på rad bekrefte.

«Kaizersuka» dag for dag Mandag: Første steg mot rekord «Me ska snu mandagen te ein lørdag» Bandet kommer på scenen rundt klokka 20.40. Uvanlig presise, kun ti minutter for seine. Helge «Omen-Kaizer» Risa entrer scenen først med gassmasken på, og følges av resten av bandet. Janove Ottesen til sist. I år er det kubjelle som preger første nummer av konserten.

– Fullbookaaa!, brøler en stemme i publikum. Ottesen kjører litt standup, og snakker mer enn vanlig, noe et lokale som storsalen på Folken tillater. Denne kvelden spiller bandet sanger som «Kavaler», «Naade» og «Tokyo Ice til Clementine», som nok er ukjente for flere. Det tar av på enkelte sanger, men ikke hele tiden. Bandet klarer likevel å få frem godstemningen under flere av sangene.

– Dokke oppføre dokke som ein lørdag, Folken!, roper Janove. Dette er vel kanskje å ta litt hardt i, men som småskoleelever elsker publikum å få skryt og responderer med vill applaus. Janove drar opp skjorta og viser magen. Ja takk.

«Me ska ta ein sang som alle kan, og det e ikkje Tore Tang.»

– Janove Ottesen vokalist

32 kultur

MOR OG DATTER: Hanna Solfridsdotter Klepp (datter) Solfrid Kvæstad (mor). Begge er fans av bandet og har har vært mange ganger på konsert med dem.

Denne gangen fikk Hanna setlisten fra kveldens konsert. Solfrid er billedkunstner, skulptør og tegner. Hun brukte kvelden på sidekanten for å tegne konserten.

«Altså, det ska jo ver kjekt på arbeid» – Janove Ottesen vokalist

Tirsdag: Konserten som først ble utsolgt «Dokker må vær die-hard-Kaizer-fans!»

Torsdag: «Die Polizei» avslutter kvelden før kvelden «Eg blir heilt rørte»

Er du en av dem som var på konserten tirsdag og tenkte at «denne kvelden var det gang»? Da har du i så fall rett. Denne kvelden er det generelt bedre stemning, storsalen er stappfull av «Kaizerskåte», både unge og gamle. To gutter på første rad har til og med gassmasker på seg for anledningen.

– Dette var konserten som først ble utsolgt allerede for tre måneder siden, og dette har vi tatt utgangspunkt i, roper Ottesen. Gulvet gynger opp og ned allerede på sang nummer to. Mr. Geir «Hellraizer-Kaizer» Zahl synger og spiller solo på «Dr. Mowinckel», og jentene i publikum lurer på om han er singel. Terje «Killmaster-Kaizer» Winterstø Røthing tenner seg både en og to sigaretter på scenen. Røykeloven er tydeligvis uvesentlig når Kaizers Orchestra spiller konsert. Månen er faktisk full denne kvelden og vi uler etter den under «Drøm videre, Violeta». Tirsdagen har en mer personlig «touch» enn kvelden før.

I dag har bandet har fått nye oljetønner på scenen. Forfatter og Winterstø Røthings medsammensvorne i «mokkamanndramaet», Tore Renberg, er blant publikum. Også i dag får vi en interessant blanding av gamle og nye sanger.

Kaizers Orchestra viser ingen tegn til å være slitne på sin fjerde kveld. «Bøn fra helvete» tar av. Som alltid. De spiller også «Apokalyps meg» fra «Maskineri».

– Fra den tida vi var dårlige, kommenterer Ottesen. Men brekkjern og felg fungerer like godt som i 2001. Også i kveld er Kaizers Orchestra tvers gjennom profesjonelle, ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det skal trommis Rune «Mink Kaizer» Solheim, og Øyvind «Thunder Kaizer» Storesund på kontrabass ha mye av æren for. Og publikum er takknemlig.

Avslutningen på denne kvelden blir ingenting mindre enn magisk med «Die Polizei», som publikum fortsetter å synge i kor, i over ti minutter etter at bandet har forlatt scenen.

Onsdag: Publikum i 170 «Det e ingen sanger som e eldre, det e bare någen som e nyere»

Fredag: Sving din hammar «Det låter som en fredag dette»

– Der e ei trapp som går ner te ein kjellar, den e så trang at du må gå sidelengs! Et utålmodig publikum begynner ti over ni å synge resistansen i kor, og det er nok en gang et ivrig hav av folk som ønsker Kaizers Orchestra velkommen. I kveld har Ottesen med seg kastanjetter, og det er vann på oljetønnene. Ottesen tuller, som han gjør hver kveld, med Zahl og gir ham tid i rampelyset. Blant annet drar de i gang en fengende duett på «Din kjole lukter bensin, mor». Og så kommer den, som så mange venter på: «Kontroll på kontinentet», for første gang denne uken. Som ekstranummer gir de oss en intens fremførelse av «170», og da tar det av! Kvelden avsluttes med «Min kvite russer», en gåsehud-verdig avslutning. Bandet deler publikum i to slik at damene og mennene synger tostemt om hvite russere i kor. Dette er romantisk og nesten litt rørende.

Folken er nok en gang stappet med folk. Det er helg og dermed et mye større alkoholinntak i gjennomsnitt per publikummer. Og det merkes. I det Tom Waits’ «Russian Dance», Kaizers Orchestras faste inngangsmusikk, spilles for femte og siste gang denne uken blir det en trend med vill kasting av ølbeger blant publikum. Sikkert morsomt for dem som ikke fikk en halvliter i håret. Hvis gulvet gynget på tirsdag, så gynger det hvert fall denne kvelden. Likevel får konserten en litt seig start, men på «En for orgelet, en for meg» reiser til og med de på galleriet seg. Og så kommer det de har spart hele uken på til et sultent fredagspublikum: «Ompa til du dør» og «Maestro». Herfra og utover er konserten en deilig opplevelse, med unntak av fylleknuffingen og ølkastingen.

– Me har hatt fem steinbra konserter her denne ugå, men denne, denne har vært den beste!, roper Ottesen, og publikum hyler av fryd. Siste sang, «Mr. Kaizer, hans Constance og meg”, gir ikke en like magisk avslutning på konserten som de to foregående, men publikum er fornøyde. Igjen.

tekst Karoline Marie Enoksen | foto Carina Johansen

S

kultur 33

konsertanmeldelse

Evig helg Kaizers Orchestra gjorde helga en dag lengre, da de spilte for et utsolgt Folken mandag sjette februar. Det ble en fin start på uka.

– Vi har tenkt på alt. Vi har tenkt på at det er mandag og hvordan vi skal få det til å bli lørdag, så ikke tenk på det dere, sa vokalist Janove Ottesen da Kaizers Orchestra inntok Storsalen på Folken, den første «ordentlige» dagen av «Kaizers-uka». Gitarist Geir Zahl peker på en mann og utbryter: – Han tenkte på det, han!

Første gang jeg så Kaizers Orchestra live var jeg elleve år. Det er den første konsertopplevelsen jeg bevisst kan huske. Etter å ha sett dem igjen nå, ni år senere, kan jeg konkludere med at det ikke var et dårlig valg hva konsertdebuter angår. Det er ikke uten grunn at Kaizers har fått rykte på seg for å være et av Norges beste liveband.

Jeg tviler på at Kaizersmedlemmene noen gang har funnet et instrument de ikke har likt, ei heller en gjenstad uten et musikalsk potensiale. Det som på plate allerede framstår som et variert og interessant lydbilde blir bare enda mer intenst i konsertsammenheng. Bandet stiller som alltid med et nærmest teatralsk sceneshow, komplett med oljefat, gamle lamper og merkverdige karakterer.

Foran meg engasjerer ungdommen seg i vill dans og krigshyl, bak meg står den eldre garde og nikker annerkjennende. Publikum har kanskje forskjellige måter å utrykke det på, men den gode stemningen er til å ta og føle på.

Kaizers kan antakelig vekke engasjement i de døde, og jeg kan ikke annet enn å tenke at det lover godt for resten av uka når de eldres rekker tynnes ut og de yngste intar salen for fullt.

Orchestra er samspillet som oppstår mellom bandmedlemene seg i mellom og mellom band og publikum. Ottesen roser konstant bandet sitt med dramatiske fakter og holder en løpende dialog med publikum gjennom konserten. Bassist Øyvind Storesund får sin sjanse til å skinne når han plystrer seg gjennom «Senior Flamingos Adieu», og Helge Risa er merkverdig som alltid der han sitter taus mellom pianoet og orgelet.

Opplevelsen blir bare bedre av at Ottesen utelater den tradisjonelt eviglange introduksjonen av bandmedlemmene, samt presterer å beholde t-skjorta på gjennom hele konserten. Han virker fristet på et tidspunkt, men klarer seg med å flashe brystkassa med påtatt likegyldighet. Muligens en skuffelse for tenåringsjentene, men en lettelse for resten av publikum.

Bandet blir klappet inn igjen hele to ganger og Ottesen tar på et tidspunkt ordet og sier, «Dere vet, dere oppfører dere som det er lørdag». Dermed kan vel de fleste si seg fornøyd. Kaizers har oppnådd det de ville med konserten og de oppmøtte har fått en ekstra helgedag.

konsert t

Hvem: Kaizers Orchestra

t

Hvor: Folken

t

Når: Mandag 6. februar

Bandet spiller en god blanding av gamle og nye slagere og publikum synger med til det meste. Jeg tror mye av suksessen bak konsertene til Kaizers tekst Ane Bjerkvik | foto Carina Johansen

S

34 kultur STILLER TIL VALG: Ole Henrik Berg er en av de som ønsker å bli med i SMF-styret.

Velger nye

generaler 22. februar er det generalforsamling i Folkens største «gjeng», Studentenes Musikkforening (SMF). Nytt styre skal velges og det forventes mange utskiftninger. «Å være leder for SMF tar tid, og jeg har ikke tid til å være leder.»

– Maria Ervik

avtroppende styreleder i smf

studentenes musikkforening (smf) t

Frivillig gruppe på Folken.

t

Har omtrent 80 medlemmer, ikke alle er aktive.

t

Tar seg av blant annet konsertavvikling, artistoppvartning, vakthold og mer.

– Nå skal jeg gjøre ting klart til bandet kommer klokken åtte. Vaske backstage og gjøre alt fint, sette fram snop, snacks og alkohol og sørge for at bandet rett og slett har det bra, sier Ole Henrik Berg (21). Han skal hele den kommende uken være artistansvarlig for Kaizers Orchestra på Folken. En jobb han har fått fordi han er medlem i SMF. – Er det greit for deg at vi endrer lunsj fra to til tre?, spør en mann med østlandsdialekt.

– Ja, det går bra!

Stemmen tilhørte Kaizers´ turnémanager Thomas Melbye. Teamet var ikke så sultent som først antatt, og artistansvarlig Berg blir satt på saken. Denne uka anslår han at han kommer til å springe i gangene på Folken fra klokken tolv til ti hver dag og utføre alle slags små og store jobber for å skape et så trivelig opphold som mulig for bandet: Kaizers Orchestra. For å skape kontinuitet er det han som skal ha dette ansvaret hele uka. Kontinuiteten består blant annet i å sørge for at det til lunsjen er kokte egg å få.

– Får du tid til å se konsertene?

– Neppe! nytt styre – Vi skal først og fremst velge nytt styre, forteller nåværende styreleder i SMF Maria Ervik. Ved forrige generalforsamling ble Ervik valgt som styreleder, etter bare to uker i foreningen. Nå har hun innsett at hun ikke har tid til å fortsette i stillingen, grunnet arbeid med masteroppgave, og kommer derfor til å trekke seg. Hun er ikke den eneste i styret som forsvinner.

– Så vidt jeg vet er det kun en person som vil fortsette i styret, men vi har gode kandidater som har vist interesse for å være med, sier Ervik.

Hun har ikke tenkt tanken at det skulle være noe problem å få nye styremedlemmer.

– Det er litt trist at jeg ikke har mulighet til å stille til gjenvalg. Å være leder for SMF tar tid, og jeg har ikke tid til å være leder, forteller hun og legger til at hun likevel kommer til å fortsette som medlem.

Ervik forteller at det i tillegg kommer til å bli lagt inn forslag om å flytte fremtidige generalforsamlinger til sensommeren/høsten, for å klaffe bedre med semesterstart.

– Det er ikke krav om å være student for å være medlem, men vi vil

gjerne ha flere studenter, sier hun.

Blir dette forslaget gjennomført kan det kommende styret forvente seg et gjenvalg igjen til høsten, etter bare et halvt år i lederstolene. Det er ingen krav om å være medlem for å stemme ved generalforsamlingen, men for kunne delta må du være student. kandidater Styremedlemmet som har gitt tegn om at hun ønsker å fortsette er promoansvarlig Anastasia Garbar. Hun har vært medlem av SMF-styret i to år og har ingen planer om å gi seg enda. Garbar har sine meninger om hva som kreves av et styremedlem.

– Vedkommende må være kompetent og må vite hva styre- og organisasjonsarbeid går ut på. Men det aller viktigste er at dette er noe en brenner for, sier hun. Promosjefen syns det er kjempegøy å være medlem.

– Samholdet er utrolig kult. Først jobber du på en konsert, så drikker du øl og koser deg etterpå. Våre husfester er episke!, forteller Garbar.

Men det er ikke bare det sosiale som er et pluss slik hun ser det.

– Noen ser på SMF som et kult tidsfordriv, som det jo er, mens andre også ser på det som en inngangsdør. Mange av dem som har vært med i SMF som konsertansvarlige har fått jobber i kulturlivet etter at de er ferdige med utdannelsen sin, sier hun. SMF-jobben er hennes første kulturjobb, og hun håper dette kan være starten på en videre arbeidskarriere.

Også artistansvarlig Berg er en av dem som stiller til valg. Han har lagt mange frivillige arbeidstimer igjen på Folken, men synes det bare er positivt.

– Jeg elsker huset. Det som gagner Folken, gagner foreningen. store opplevelser – Det er medlemmene i SMF og det gode engasjementet deres som er med på å opprettholde det gode ryktet Folken har som spillested, både for artister og publikummere, sier Ane Aanestad. Hun er arrangementskoordinator på studentersamfunnet og gleder seg til å se resultatet av generalforsamlingen som avholdes i slutten av februar. SMF er den største av «gjengene» på Folken. Medlemmenes primæroppgave er å være vakter på konsertene som blir holdt på studentersamfunnet, men det kan også være artistansvar som Berg, økonomirelatert eller scenerigg. Alt arbeidet er

kultur

TUNGE TAK: Det arbeides hardt for å klargjøre til konsert.

foto Carl-Frederic Salicath

frivillig, men det finnes frynsegoder for de som er med.

– Medlemmene får gå gratis på konserter om de jobber to ganger i måneden. I tillegg er det jo et utrolig godt miljø her, med mange fine sosiale aktiviteter, forteller han. Styreleder Ervik er enig. I følge henne er ofte utgangspunktet for å være med i foreningen interessen for musikk, og at jobben og miljøet gjør at en blir værende.

– I SMF får du opplevelser du ikke kan kjøpe for penger!

AVTROPPENDE: Maria Ervik slutter i stillingen som styreleder.

utfordringer – Vi har omtrent 30-40 aktive medlemmer, forteller Berg. I følge han trengs det opp mot ti SMF-ere for å avholde en konsert. Et antall som noen ganger kan være vanskelig å få tak i, og som kan være et problem.

– Uten SMF vil det være umulig for Folken å holde konserter.

Medlemstallet er likevel større enn dette. Foreningen har mange medlemmer som av diverse grunner ikke er aktive lengre. Å rydde opp i medlemslistene er en noe styreleder Ervik har vært fokusert på.

– Mange står på listene uten å jobbe, men vi har prøvd å rydde opp i dette. I tillegg har vi det vi kaller spesialstyrkene. Medlemmer som ikke kan jobbe de to gangene i måneden vi krever, men som likevel ønsker å være med når de har tid, forteller hun. Disse medlemmene får ikke alle fordelene de aktive medlemmene har, men er likevel velkomne.

– Det er nok mange som tenker at SMF bare er de som står i trappa og tar i mot billetter og passer på at publikum ikke drikker øl på feil steder, men SMF er så mye mer. Vi må bli flinkere til å fokusere på alt det andre kjekke vi gjør, forteller Garbar.

Berg har også ideer til hvordan flere kan bli tiltrukket til både SMF og Folken.

– «Folkenquiz» blir fyllt opp hver uke og vi har «Lørdagsgodt» som trekker mange folk. Det er en god start, nå gjelder det å dekke dager hvor vi ikke har arrangementer, sier han og legger vekt på at han ønsker mer variasjon og åpenhet i tilbudet på Folken.

– Vi når kanskje ikke ut til «den generelle studenten» for øyeblikket, men det skal vi prøve å få gjort noe med.

FORTSETTER: Anastasia Garbar stiller til gjenvalg som promoansvarlig. tekst Ivar Vasstveit| foto Carina Johansen

S

35

36 portrett NATURKJÆR: Bruland Vadla trives i naturen, både på TV og i studielivet.

portrett 37

Prinsessa av Snøhetta Med destinasjon Snøhetta satte Ingvill Bruland Vadla ut på tur sammen med kjendisvillmann Lars Monsen, og en gjeng ukjente turfeller. Det ble en ferd med en arm og et episk øyeblikk i kamerafokus.

Tårer, utmattelse og jubel. Rørende scener da tolv turvenner etter over fire uker endelig hadde kjempet seg opp Snøhetta, hele 2286 meter over havet.

Forbi uendelig mange og store kampesteiner på størrelse med sofaen vi satt hjemme og så dramaet utspille seg i. Og større.

NRK-seerne forlot «Ingen Grenser 2»-gjengen på toppen av Snøhetta, tilsynelatende ved veis ende. Men deltakerne sto igjen med et nytt hav av kampesteiner foran seg. For etter at kameraene var slått av, og serien for TV-seerne var over, var overraskende nok ikke turen helt over. De hadde nådd målet, men var ikke hjemme helt ennå.

– Da vi kom opp, trodde de fleste at vi kom til å bli hentet av helikopter eller noe. Vi hadde jo gitt alt, og sluppet jubelen og tårene løs. Så sier Lars: «Vi får nå gå ned igjen», forteller Ingvill Bruland Vadla.

Hun sier at det ble møtt med en viss skuffelse blant turgjengen.

– Det var et direkte ille vær, hvor det var surt, kaldt og snø. Vi var trøtte og slitne, og enkelte orket faktisk ikke gå ned. Kari (Sangro Olestad, journ. anm.) ble spent fast på en syketralle, Liv Tone (Lind, journ. anm.) på bæremeis og Fredrik (Alden Thorsen, journ. anm.) hang på ryggen til Lars, sier hun.

Hele dagen ble brukt til å komme seg ned til stedet Monsen kalte «base camp» ved foten av Snøhetta, med teltene ferdig slått opp. Så ventet en hviledag.

– Neste dag gikk vi til bussen, men det var noen gode kilometer den siste dagen også. Vi hadde egentlig ikke noen hviledager. Vi hadde en i begynnelsen av turen, men ellers gikk vi hver dag, minner hun om.

Selv mener hun rikskanalen har portrettert henne på en god måte.

– Ja, jeg er storfornøyd. Min innsats kom veldig godt fram, sier hun. tiden etter nrk-turen Med over 1,2 millioner seere i snitt til hver episode av NRK-serien «Ingen Grenser 2», har Stavangerjenta blitt en real seerfavoritt.

– Det er litt surrealistisk. Det er kjempegøy, men også litt rart, sier hun selv om den massive tilslutningen.

– Det var litt skummelt å se seg selv på skjermen – og helt grusomt å høre stemmen sin, sier hun om det å være på TV. Dette var en følelse hun tror alle deltakerne delte.

Gjennom serien og medienes dekning i ettertid har historien om Bruland Vadla blitt godt kjent. Hun har dysmeli og mangler venstre underarm. Tiden etter serien begynte å sendes på NRK har vært travel.

– Det har vært travelt og kjekt etter turen. Fått mange positive tilbakemeldinger av folk som blir inspirert, og gjort mange intervjuer, åpner hun. Med andre ord travle tider for «en helt vanlig jente fra Stavanger», som hun karakteriserer seg selv.

– Man er ikke vant til å snakke i intervjuer og slikt, men det har vært spennende og lærerikt, forteller milslukeren. hjertefjellet Under en tur fra Femunden til Snøhetta på nærmere fire uker, er det ingen hemmelighet at det sannsynligvis venter en del naturskjønne opplevelser.

Turgjengen fikk selv sin håndfull, og Bruland Vadla har et øyeblikk som sin favoritt.

– Det var ett veldig romantisk øyeblikk da vi gikk opp på Snøhetta.

Da vi satt i 1900-campen (campen gruppen etablerte 1900 meter over havet på vei opp til toppen, journ. anm.), så vi regnskyer som kom innover mot fjellet. Folk ble litt skuffet over det, sier hun og forteller at det hele kunne minne om en storm som kom nærmere dem.

– Men plutselig ble det stille, og det formet seg et hjerteformet lys på det ene fjellet vi satt og så på fra Snøhetta. Det var ganske episk, forklarer hun.

Ingvill Bruland Vadla t

23 år, fra Stavanger.

t

Gikk på Randaberg videregående skole ved Stavanger.

t

Deltaker i kjempesuksessen «Ingen Grenser 2» på NRK. Turen gikk fra Femundsmarka til Snøhetta i perioden 20. juni til 20. juli 2011.

ros fra monsen etter bestigningen Tur- og programleder Lars Monsen portretterte henne på denne måten på NRK etter at turgjengen hadde nådd toppen av Snøhetta: «Opp og ned, opp og ned, opp og ned. En sekk, to sekk, tre sekk på ryggen om gangen! Aldri sitti rolig, vært som en maur. Du har jobba og jobba og jobba helt til «zombie-blikket» har tatt deg, altså. (...) Altså, den egenskapen du har til å tåle smerte og å bidra til fellesskapet, og å alltid være blid, den er gull verdt, altså. Det er faktisk nesten for mye av det gode. Du ta på deg hele verden, du skal ordne alt, det skal du. Og du er en eventyrer – med store bokstaver. Jeg vet at du har Cecilie Skog som forbilde. Fortsetter du sånn, så blir du hennes forbilde.»

Bruland Vadla sier selv det ikke er mulig å finne en av deltakerne som var sterkere enn de andre.

– Alle har sine sterke sider. Vi utfyller hverandre veldig bra.

Vanskelig å si hvem som var sterkest, det er umulig å måle styrken i forhold til handicappet. Men det er en gjeng supersterke mennesker, ivrer Bruland Vadla.

«Ingen Grenser 2»-deltakeren forteller at laget hadde en utrolig sterk vilje.

– Det er en vilje som driver de til å gå til de knekker og litt videre etter det igjen, sier hun.

ingvill om lars monsen t

- Jeg synes han er flott! Noen mener kanskje det virker som om han pushet oss altfor hardt, men det var nyttig for at vi skulle finne indre styrke til å fortsette. Det er hans måte å være på. Når Lars oppmuntrer oss med at «Dette klarer du», får i alle fall jeg personlig litt mer pågangsmot. Jeg synes Lars var en ypperlig veileder!

friluftsstudier Selv har hun studert friluftsliv i Bø i Telemark i tre års tid, en såkalt «åpen bachelor». Den delen av bacheloren hun studerte friluftsliv, beskriver hun som magisk.

– Det er veldig mange utrolige friluftsminner fra det året. Mange utedøgn både før og etter jul. Vi var blant annet på en skipstur som var fantastisk, samt en skogstur med to uker i heia og en ukes padling, forteller hun.

Og det var før jul.

– Vi var i vinterskogen en uke, pluss at jeg tok et kurs som het nordisk friluftsliv. Da var jeg på tur med dansker, svensker og nordmenn. Vi gikk på ski, toppturer, satte rypesnarer. Så var vi også på en kysttur i kano.

Det var nesten sånn at vi var to uker på tur og en uke hjemme gjennom hele året, forteller hun, og bobler rent over av entusiasme. tur etter tur En kort uke etter turen med der tilhørende innspilling av TV-programmet, var Bruland Vadla på tur igjen. Denne gang sammen med kjæresten.

– Jeg og kjæresten min dro til Huldreheimen i Gausdal-Lillehammer -området. Vi hadde planer om å være der i to uker, men ble i en uke. Jeg var litt for sliten etter den forrige turen, forteller «Ingen Grenser 2»-fighteren.

Vel hjemme i Bø i Telemark, ligger planene for fremtiden klar.

– Nå tenker jeg å bli enten oppsynsmann, naturfagslærer eller jobbe på folkehøgskole med friluftsliv. Eventuelt jobbe i forvaltningen. Det blir i alle fall utejobb på meg.

«Jeg vet at du har Cecilie Skog som forbilde. Fortsetter du sånn, så blir du hennes forbilde»

«Det var ett veldig romantisk øyeblikk da vi gikk opp på Snøhetta»

– Lars Monsen om Ingvill

– Ingvill Bruland Vadla

tekst Lars André Dahl | foto Oda Nymoen Nilsen

S

38 kultur

Travelt turnéliv

for Kylesa Liv, spenning og følelser. Det er det som er essensen i Kylesas musikk i følge vokalist Laura Pleasants.

Lørdag 11. februar spilte det amerikanske metalbandet Kylesa på Folken.

Stavanger var siste stoppested på Norges-turneen, som også inneholdt besøk i Trondheim, Oslo og Bergen. I forkant av konserten snakket SmiS med vokalisten med det velklingende etternavnet Pleasants. eventyrskoger – Jeg føler at jeg er i et gammelt eventyr når jeg ser på de norske skogene. Norge er slik et vakkert land. De nordmennene jeg kjenner er mer eller mindre rockere, men jeg liker veldig godt måten de oppfører seg på. Og de ser generelt bra ut, noe som alltid er en bonus for øynene, sier vokalisten. Hun legger ikke skjul på sin fascinasjon for både Norge og nordmenns utseende. At Pleasants bare kjenner norske rockere, går hånd i hånd med oppfatningen vi nordmenn har av oss selv og våre musikere. Vi tror gjerne at vi er verdenskjente for metal og black metal, noe vokalisten er enig i.

– Det kan virke sånn! Det virker som passende omgivelser. Turboneger er min favoritt blant de norske bandene.

– Laura Pleasants kylesa

naken kveld i Østerrike med Kvelertak I 2010 var Kylesa på turné med Stavanger-yndlingene i Kvelertak.

Pleasants syns Kvelertak er heldige som kommer fra et land hun mener støtter opp under kunst og kultur på en sterk måte. Hun sier det vil bli kult å henge med Kvelertak igjen.

– De er virkelig hyggelige «dudes» og jeg digger soundet deres. En gang blottet de seg på scenen mens Converge spilte et show i Wien. Det var utrolig morsomt siden Jake (Jacob Bannon, vokalist i Converge, journ. anm.) har en veldig sterk personlighet på scenen.

Og med en haug nakne nordmenn som kastet seg rundt ham ble han sikkert freaket ganske godt ut. fordeler og ulemper Etter en lang turné ser Kylesavokalisten fordeler og ulemper både med å være i studio og på turné, som nå.

– De er begge «beist», og begge deler har sine utfordringer. I studio så må man alltid jobbe mot klokka, mens det på turné kan være veldig slitsomme og rutinefyllte dager, forteller hun og legger til at hun ikke foretrekker en av de foran den andre – det er gode og dårlige sider ved begge. tidsfordriv For å få tiden til å gå på turné nevner Laura drikking som en selvfølge, men også at det ikke nødvendigvis er noen god idé å gjøre det hver dag. Ellers kan hun finne på å gå seg en tur i de nye omgivelsene hun stadig kommer i, utforske og å ta bilder av det hun ser. Og selvfølgelig har hun også med seg mange plater «on the road».

– Noen esensielle album å ha med på turne er alt av Black Sabbath, Judas Priest og noe Bauhaus, The Cure, Led Zeppelin, Black Mountain, MGMT. Listen er uendelig. referanser Nettopp Black Sabbath nevnes som en av de viktige musikalske referansene til Kylesa, i tillegg til band som Black Flag og Pink Floyd. Pleasants forstår sammenligningen.

– Det ville ikke vært riktig å bare velge et par band når jeg skal nevne Kylesas musikalske referanser fordi så mange band har vært med å skape soundet vårt. Men generelt er de alle inspirert av gammel punk, metal, sludge, indie, psych rock og 70-talls rock, sier hun. Når det kommer til inspirasjonskilder som ikke er musikalske, er ikke Pleasants i tvil.

– Liv, spenning og følelser.

Kylesa t

Fra: Svannah, Georgia, USA

t

Etablert: 2001

t

Består av: Laura Pleasants, Phillip Cope, Carl McGinley, Eric Hernandez, Tyler Newberry

t

Album: Gitt ut fem album, det siste i 2010 («Spiral Shadow»). tekst Ragnhild Aarø Njie | foto Lars Kristian Aalgaard

«Jeg føler at jeg er i et gammelt eventyr når jeg ser på de norske skogene. Norge er slik et vakkert land.»

S

kultur 39

Fete spiraler og tinnitus Kylesa beveger seg utenfor sjangergrensene. Det er tungt og seigt, men likevel raskt og energisk.

«Kylesa gjør seg bra på CD, men det er kanskje enda bedre live.»

– Lars Nilsen Vatle

konsert t

Hvem: Kylesa

t

Hvor: Folken

t

Når: 11. februar

En diger spiral av lys brer seg over scenen, og det hele får et psykedelisk preg.

Folken-publikummet er hypnotisert og Kylesa trøkker til fra første sekund.

Lydnivået er vanvittig høyt, og jeg synes oppriktig synd på dem som ikke hadde ørepropper tilgjengelig. Etter to seige og litt trasige oppvarmingsband, føles det herlig med «blast beats» og sinnasynging. Men Kylesa er så mye mer enn klassisk metall. Det er klare elementer fra stonerrock og sludge i musikken deres.Den andre sangen i settet er en av hittene fra «Spiral Shadow» som kom i fjor. «Tired Climb» har sinte vers, og harmoniske refreng. Denne låta er et godt eksempel på hvor dyktige Phillip Cope og Laura Pleasants har blitt til å dele på vokalistrollen. Dynamikken dem imellom er fin, og låta er skreddersydd til stemmene deres. Etter hvert som Kylesa kjører på, får jeg følelsen av å være vitne til en veldig kul, og på en rar måte nokså avslappet jam-session. Den ene sangen glir over i den andre, og det er så godt som ingen kommunikasjon fra scenen imellom låtene. engergidrap Kveldens første oppvarmingsband, KEN MODE, spillte hardcore-inspirert noise rock på en energisk nok måte til at Folken ble litt med på notene.

Neste band ut, Circle Takes The Square, gjorde en god jobb med å kule ned stemningen. Selv uten forvetninger, ble jeg stående og fundere på hvordan et så kjipt og sutrete band hadde greid å lure seg med på turné sammen med Kylesa. Da de gikk av scenen, falt forøvrig puslebitene på plass. Det kom nemlig frem av en samtale jeg overhørte, at bassisten i bandet var en jente! Hun var slettes ikke en liten mann, som jeg hadde trodd frem til nå. Dette burde kanskje gått opp for meg tidligere, men i mitt forsvar så stod jeg ganske langt bak i lokalet. Dette kan jo tyde på at det er kjønnskvoteringen i bandet som gjør at Kylesa har tatt med seg denne gjengen på turné. For Kylesa er nemlig også et band hvor begge kjønn er sterkt representert.

likestilling Kylesas kvinnelige gitarist og vokalist Pleasants er det nærmeste bandet kommer en klar frontfigur, men maktfordelingen på scenen er jevn. Kylesas to vokalister og gitarister står plantet på hver sin flanke av scenen. Ingen av dem virker interesserte i å kommunisere med publikum, og de fremstår nærmest innadvendte. I mellom dem står det en livlig bassist, og bak ham igjen sitter det ikke bare én trommeslager, men to! Siden Kylesa innførte «dobbel trommis»-prinsippet i 2006, har dette blitt et varemerke for metallbandet. De to trommisene utfyller hverandre bra, og den veggen av rytmer de skaper sammen, gir musikken en spennende dimensjon, som skiller dem fra en del andre band i samme sjanger. nyskapende Kylesa er innovative og nyskapende innenfor hard rock og metall. De veksler mellom å levere hardtslående ekstremmetal og drømmende lydtepper som minner mest om bisarre B-sider fra et gammelt prog-band. Det første riffet i «Don’t Look Back» fra den nyeste plata, kunne like godt vært introen til en Green Day-låt, og Kylesa viser at de ikke er redd for å bevege seg utenfor sjangergrensene. Jeg liker når metallband ikke binder seg til en gitt sjanger, og det er herlig å se at Kylesa ikke faller i de pompøse metal-grøftene når de spiller live. Kylesa gjør seg bra på CD, men det er kanskje enda bedre live.

Samtlige av bandmedlemmene er teknisk dyktige, og har et avslappet forhold til å stå på en scene og spille musikken sin.Det var ikke rom for allsang eller stagediving og lignende. Men det er heller ikke et savn. Det tolker sitt eget materiale på nye måter, og det hele virker veldig planlagt, men likevel impulsivt. Hvis jeg husker riktig, så sa Laura Pleasants én eneste setning i løpet av hele konserten: - Thank you so much. Norway, it was fucking great. Det var det. Fett som faen. tekst Lars Nilsen Vatle | foto Lars Kristian Aalgaard

S

40 på tur

Verdens høyeste fjell

verdens mektigste natur Da journaliststudent Sara Finne (22) og venninnen Linn Engdahl Lysvik (23) dro på fottur i Himalaya i Nepal, var det herlige fjellopplevelser, blodslit og prompekonkurranser som sto på plakaten. Og sist men ikke minst – dagbokskriving.

Vandretur i Mount Everests forgård t

Rute: Fra Lukla (2840 moh), til Everest Base Camp (5364 moh), over Cho La Pass (5360), ned igjen til Lukla.

t

Varighet: 14 dager

t

Turgruppe: Sara Finne, Linn Engdahl Lysvik, fjellguiden Amrit og bæreren Prem

t

Makshøyde: 5632 moh

dag 1: lukla (2840 moh) – phakding (2652 moh) Vi sto opp mongotidlig, etter en ganske dårlig natts søvn i Kathmandu, Nepals hovedstad. Da vi kom ut i lobbyen på hotellet, sto fjellguiden vår og ventet på oss. Han het Amrit, og lo og smilte av alt. Etter tre timers venting på flyplassen i Kathmandu, kunne vi endelig sette oss inn i miniflyet som skulle ta oss til Lukla, turens startstrek. Lukla med flyplassen som har blitt kåret til verdens farligste. Flyet snirklet seg over fjelltopper og mellom trange daler, og vi satt med hjertet i halsen og et stort smil om munnen. Vi kom nærmere og nærmere bakken, og jeg tenkte: Hvor i alle dager skal vi lande? Med et nødskrik kom rullebanen under flyhjulene. Den var en oppoverbakke på bare noen hundre meter. Turstien begynte ganske slak, og var proppfull av andre turgåere, yaks (bærekuer med pels), og bærere med de største kurvene jeg noensinne har sett på ryggen. Stien er helt fantastisk, med hellige buddhistiske steiner og koselige små landsbyer langs veien. Landsbyer som har det meste – butikker, restauranter, bakerier, hosteller, og til og med barer. Sykt å tenke på at alt har blitt båret opp hit. Og i tillegg er det skikkelig fint. Middagen i dag var veldig god, men nå promper vi som et helt orkester. Kanskje magene våre sliter med å venne seg til kloret vi må ha i drikkevannet. I morgen bærer det oppover! dag 2: phakding (2840 moh) – namche bazaar (3440 moh) I dag sto vi opp kl 07.00, etter en deilig natt i prompevarme soveposer. De første par timene var chill. Vi tuslet langs en elv forbi større turgrupper. De fleste av dem var japanere, som knipset oss med ett av speilreflekskameraene de hadde rundt halsen. Etter hvert begynte stigningen. Vi gikk ca 700 høydemeter på underkant av to timer, og det var bratt som fy. Syre i beina og tung i pusten, men så ser man på bærerne som går med dører på ryggen.

Da føler man seg bare teit som klager. Etter litt av et blodslit, var vi fremme i den nydelige landsbyen Namche Bazaar. Da vi skulle spise middag, fikk jeg et lite kvalmeanfall. Det hjalp ikke akkurat at jeg fikk en tallerken med mat som så ut som snegler. dag 3: hviledag i namche bazaar Jeg har ledd i hele dag. Linn hadde vært på do, og kom ut igjen ganske så blekansiktet. «Æsj…vet du hva?» Hun hadde sett oppi pissoaret, og

sett at de hvite kulene som lå der var så små! Mye mindre enn dem hun hadde vasket seg på hendene med i går! Det stemmer. Tror nok høydeørsken begynner å slå til nå, men hun hadde virkelig trodd at pissoaret var en liten vask med små såper oppi. Og vasket seg med den ene urinalkulen. Vi lo sammenhengende hele kvelden, og Amrit oversatte historien til nepalsk, slik at alle på hele hostellet kunne le, de også. dag 5: thangboche (3860 moh) – dingboche (4410 moh) Min personlige høyderekord (så langt), har blitt satt i dag. Det føles fantastisk.

Vi har gått ca 16 km, men det har gått radig. Utenom Linn, er vannet min beste venn, og jeg drikker rundt fire liter om dagen. Det resulterer i at jeg må sile potetene hver halvtime. Ellers begynner vi å bli ganske skrullete. Vi er høye på fjelluften. Nå har Linn gått for å spy. Håper det bare er maten. dag 6: dagstur til nagar tshang (5325 moh) I dag nådde vi 5325 moh! Kanskje litt teit å bry seg så mye om høyder og rekorder og sånn, men jeg hadde løyet om jeg sa at jeg ikke gjorde det. Denne dagen var egentlig hviledag, men vi tok oss en tur opp på en topp som het Nagar Tshang. Det er anbefalt å ta seg en sånn tur på hviledagene, for å venne seg til høyden. På toppen satt vi på den bratte ryggen. I stillhet, eller snakket om fjellene vi så i det fjerne. Klisjé, sa du? Ja, men man blir litt klisjé på det stedet her. Det er magisk.

Dag 8: Loboche (4950 moh) – Everest Base Camp (5364 moh) Vi har nådd målet vi har sett for oss i månedsvis, Everest Base Camp. Kan fortsatt ikke fatte det. Men det har definitivt sin pris. Vi la innover mot Base Camp i nitiden. Det tok ca to timer å gå inn, og veien besto av en eneste stor steinrøys. Vi hadde utsikt mot Mount Everest på veien også – dette er det nærmeste vi kommer herligheten for denne gang! Da vi kom fram var vi ganske så slitne, og hodepinen begynte å komme snikende på oss begge to.

Men vi var lykkelige, og poserte velvillig med det medbrakte norske flagget vårt. På Base Camp var det begynt å komme en liten klynge med telt, og en gjeng med sherpaer som gjorde det klart for de rike eventyrerne som snart skal komme for å bestige verdens tak. På vei ned fikk jeg meg en aldri så liten

på tur 41

GLEDE: Etter mange harde dager langs stien varmer det ekstra med en god klem.

smell. Akkurat som en kule kom den. Høydesyken. Jeg slapp heldigvis unna med spyingen, men hodepinen var ganske så dritt. Og hendene mine så ut som to store bobler. Vi lurer litt på hva vi driver med akkurat nå som begge to er ganske så skrale. Høydesyke suger, men livet er herlig! dag 9: dagstur til kala pattar (5632 moh) Natten var helt forferdelig, hvor jeg hele tiden våknet av at det føltes ut som om jeg ikke fikk puste. Første gang jeg våknet, håpet jeg inderlig at det snart var morgen. Jeg så på klokken. Den var 22.10, og vi hadde sovet en knapp time. Jeg kjente en slags panikk og klaustrofobi som er vanskelig å forklare.

Søvn eller ikke, Amrit banket på døren i sekstiden neste morgen. Opp for å tjene fedrelandet! Planen for dagen var å nå Kala Pattar, som er det høyeste punktet på hele turen. Begge to følte seg mye bedre enn dagen før, så vi bestemte oss for å prøve. Frokosten skulle inntas etter toppturen, så det eneste magene våre fikk før vi la i vei var noen kokosnøttkjeks og en kopp te. Galskap.

Turen opp på steinhaugen som så kjempeliten ut fra soveromsvinduet var bratt. Alt for bratt klokken seks på morgenen, uten verken mat i magen eller søvn. Hvert skritt ble tyngre og tyngre, jeg ble mer og mer svimmel, og Linn og Amrit dro mer og mer fra. Til slutt måtte jeg bare gi opp å holde følge med dem, og fokusere på meg selv og mitt eget tempo. Jeg dro meg selv oppover skritt for skritt. De mørke tankene prøvde jeg å overdøve med min egen filmmusikk, og jeg ropte heiarop til meg selv inne i hodet mitt. Jeg sjanglet opp de siste meterne, og falt ned i armene til Linn og Amrit som ventet på meg på toppen. Utsikten var sikkert fin den. Men jeg bare lå der. Prøvde å få det til å synke inn – du klarte det! Det er nok det jævligste jeg noensinne har gjort, men hva gjør man vel ikke for å nå målene sine? Dessuten, så er det bare de fine tingene man husker. Nå bærer det nedover. dag 10: tur over cho la-passet (5360 moh) Dagene flyr. Og håret blir mer og mer innsyret av skitt, mens kroppslukten jobber seg opp til nye høyder. Skal ikke begynne å snakke om armhulehårene eller diverse andre kroppshår, men Linn er skråsikker på at hun kommer til å vinne armskjegg-konkurransen vi skal ha når vi kommer ned igjen til Kathmandu. Vi får da se på det! Nå er det derimot prompe-

konkurranse på plakaten, deretter mange timer søvn. dag 13: phortse thanga (3675 moh) – monjo (2850) Nå begynner vi virkelig å komme oss ned i en sivilisert høyde igjen. Vi sitter og hører på regnet, og den underholdende samtalen til amerikanerne som sitter på bordet ved siden av oss. «Oh my god, I haven’t showered in four days!

Do they have showers longer up?» SHOWERS? Hva er det? Har ikke sett en på to uker!

«Man blir litt klisjé på det stedet her. Det er magisk.»

dag 14: monjo (2850 moh) – lukla (2840 moh) FREMME! Oh my god, I can’t believe it. tekst & foto Sara Finne | illustrasjon Tora Lind Berg

S

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små, utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ nye artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det?

Ta kontakt med oss på kultur@smis.no.

kultur 43

@Twitter

Lady Gaga ruler Hun har flest følgere pü Twitter

Twittersjef

@MaikenKristoffersen Tweets Peggy Simcic Brønn !Ä€ÄƒĂ˛Ä‚ĂżĂžĂž Kaptein Sabeltann has man boobs, now that is scary Bjørn EidsvĂĽg @eidsvag Brille er gøy Per Anders Store @perandersstore Hvis verden gĂĽr under om et par timer, vil jeg ha en ting sagt: Facebook er egentlig litt kjedelig. Og Ax Men er dass.

Michael Solbakken @M_soundbakken Det er bevist igjen, morsomme folk pĂĽ twitter er ikke morsomme utenfor twitter. #tweet4tweet Jens Kihl @jenskihl Har planar om ĂĽ avlyse mitt sosiale liv og sjĂĽ pĂĽ #thevoicenorge kvar fredag framover. Dette er gull!

Lady Gaga News !(BHB5SVF/FXT -BEZ (BHB JT UIF ĂŤSTU QFSTPO JO IJTUPSZ of social network to reach Nineteen Million Monsters on Twitter!

Terje Helland @trejehelland 5PSHFU J 4UBWBOHFS IBS CMJUU wVU TNZLLFUw NFE TUZHHF TUĂŒMLBTTFS '# aksjon for ĂĽ fĂĽ dem erstattet med noe fint.

Det er pü Twitter du für med deg Katy Perry i senga. Det stemmer ogsü at Rihanna viser rumpe, og at Kronprinsessen tvittrer fra nødlanding med SAS. Og Bjørn Eidsvüg synes Brille pü NRK er gøy. Jeg er enig.

Twitter er til for deg som liker ü snoke, mene og skrive. Er du sinna pü bussen din kan du skrive nettopp dette, og til hvem det angür. Men ikke bruk firmanavn eller personnavn hvis du tror du leker miss anonymous. Du sender tross alt noe ut i cyberspace – og de finner deg. Et rüd: Hold deg unna store bokstaver og flere utropstegn rett etter hverandre. Jeg mener, hva skjer med det?????

Morsomheter er punkt nummer to. Ta Jenny Skavlan for eksempel. Hun har blitt en del av den norske twittereliten. Men hva menes med det? At norske ansikter, som Hasse Hope og Morten Ramm, leder an i fuglemakta?

Han som ÂŤteabĂŚggaÂť i ÂŤSkal vi DanseÂť sin vinnerpokal, vet du. Uansett. Jenny fikk tidenes program pĂĽ lufta. Det heter ÂŤTweet4TweetÂť. Programnavnet skal

stü for underholdning pü nesten samme müte som Nytt pü nytt og Beat for beat – bare om sosiale medier. Programmet har i ettertid fütt noen positive tilbakemeldinger. Jeg vil nevne det @m_soundbakken sa: ‒ Det er bevist igjen, morsomme folk pü twitter er ikke morsomme utenfor.

Vi har flere program pü lufta som bruker Twitter til sendingene sine. The Voice, for eksempel. Mentorene tvittrer fangsten de für. Det er jammen koselig. En RT til @jenskih: ‒ Har planar om ü avlyse mitt sosiale liv og sjü pü #thevoicenorge kvar fredag framover. Dette er gull!

Helt til slutt: RT @perandersstore: ‒ Hvis verden gür under om et par timer, vil jeg ha en ting sagt: Facebook er egentlig litt kjedelig. Og Ax Men er dass.

Finn de nevnte pĂĽ Twitter t -ùôĉ (ùáù !ßùôĉáùáù t ,ùĄĉ 1þĂĂĉ !ÝùĄĉĀþĂĂĉ t 3ÚøùÞÞù !ĂÚøùÞÞù t ),) .þĄĄþ .ùĂÚĄ !$ĂÿćÞ1Ä‚ĂšĂžĂłĂľÄƒÄƒ.. t #ĂşÄ?Ä‚Ăž &ĂšĂ´ÄƒÄ†Ä?á !ĂľĂšĂ´ÄƒÄ†ĂąĂˇ t +þÞÞĉ 4ÝùĆßùÞ !ĂşĂľĂžĂžÄ‰ÄƒĂťĂąÄ†ĂźĂąĂž

t )ĂąÄƒÄƒĂľ )ÿĀþ !)ĂąÄƒÄƒĂľ)ÿĀþ t .ÿĂĄþÞ 3ùýý !3ùýýÞÚþą t .Úóøùþß 4ÿßòùÝÝþÞ !Ă˝@ÄƒĂżÄ…ĂžĂ´Ă˛ĂąĂťĂťĂľĂž t +ĂľĂžÄƒ ,Úøß !ĂşĂľĂžÄƒĂťĂšĂ¸Ăź t 1þĂ "ĂžĂ´ĂľÄ‚Äƒ 4ĄÿĂþ !Ä€ĂľÄ‚ĂąĂžĂ´ĂľÄ‚ÄƒÄƒÄ„ĂżÄ‚Ăľ

Ordbok

Problemer med ü forstü alle de fancy ordene og forkortelsene? Vi hjelper deg med en kjapp innføring i grunnleggende Twittersprük.

Tweet: Navnet pĂĽ en melding pĂĽ Twitter. Kan maks vĂŚre 140 tegn. @ (at): 4FUU ! GPSBO CSVLFS navnet til en annen pĂĽ Twitter om du nevner de i tweeten din.

Henning Aarsand @aarsand �Alltid en som skal ødelegge...�

RT (retweet): Hvis du oppdager en fin tweet noen andre har tvitret og ønsker ü videreformidle den til dine egne følgere. # (hashtag): Brukes for ü markere nøkkelord i tweeten. Ofte brukt i humoristisk øyemed.

Mentions: NĂĽr noen har brukt @ foran navnet ditt. Brukes for ĂĽ fĂĽ oppmerksomheten din.

tegneserie

44 film

I rettferdighetens navn Amerika, vi elsker deg. Det er ikke mange land i verden som oppfordrer hver eneste statsborger til å benytte seg av et håpløst søksmål for å realisere den «Amerikanske drømmen». Penger er fint.

Ufortjente penger er enda finere. Supert at dere har forstått det. Gratulerer!

Søksmål har blitt en betydelig del av den Amerikanske grunnlov. Det at et individ presterte å tjene inn to millioner dollar etter å ha mistet en kopp McDonaldskaffe over fanget sitt, er banalt. Det at personen fikk rikelig med penger på konto, ettersom koppen ikke hadde advarselstegn som konstaterte at væsken var varm, er på grensen til genialt.

Logisk det. Jeg serverer min kaffe med 15 isbiter i en kopp fylt med snø.

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«Et spontant bilde av Harry Potter på kosteskaft er ikke det jeg anser som den perfekte «turn-on».»

Dessverre er filmverdenen preget av disse fantastiske rettshistoriene.

Nylig presterte filmstudioet Warner å saksøke et kondomproduksjonsfirma i Sverige. Årsaken? Det svenske selskapet fant det passende å blande inn merkenavnet «Harry Potter» med gummien. Resultatet var «Harry Popper».

Det er forståelig at Warner ikke ønsker at en anerkjent serie om en mann med briller og magisk stav skal assosieres med en tissefant og avlastningssokk.

Personlig tror jeg navnet vil virke mot sin hensikt. Et spontant bilde av Harry Potter på kosteskaft er ikke det jeg anser som den perfekte «turn-on».

Fjorårets beste film «Drive» fikk en hyggelig gladmelding fra en person som hadde sklidd rett inn på rånetreffet i Sandnes. En to minutters trailer hadde visstnok gitt vedkommende følelsen av at produktet skulle være en bilorgasme på lik linje med «Fast and the Furious». Noe den absolutt ikke

er. Selvsagt kan det argumenteres om at filmens trailer er misledende. Det trekkes trolig sterke paralleller til eksplosjoner og pistolbonanza i beste Steven Segal-ånd. Men hadde mennesket brukt fem minutter på å sjekke ut filmens plot, regissør og skuespillere, ville kinoturen sannsynligvis blitt unnlatt. En trailer kan alltid være misledende. Filmen skal jo kunne selges.

Verre skal det bli. I 2011 ble det opprettet en sak mot filmnettsiden IMDB og nettutsalgsstedet Amazon. Nettsidene hadde avslørt alderen til skuespiller Huong Hoang. En opplysning hun selv mener ødela karrieren hennes. Det er ingen ukjent sak at enkelte mennesker er livredde for å oppgi alderen sin. Er du 30, men har utseendet og kroppen til en 75-åring, er det lov å ignorere aldersspørsmålet. Hoang sitt problem var aldri alderen. Hadde hun sjekket gjennom sin egen CV før søksmålet, ville det vært logisk å forstå at jobbtilbudene var ikke-eksisterende. Med godbiter som «Gingerdead Man 3: Saturday Night Cleaver» og «Hoodrats 2: Hoodrat Warriors», på samvittigheten, bør du virkelig bli tatt som en seriøs skuespiller. Jeg hadde ansatt deg.

Det er sannsynligvis tidspunkt hvor søksmål er et logisk alternativ. Når en gjeng lærlinger ikke fikk betalt for sin opptreden i balletthrilleren «Black Swan», var retten det eneste svaret. Hvis et manus har blitt plagiert, har førsteskribenten absolutt krav på erstatning. Troverdigheten minskes likevel med hvert eneste rettsmøte mellom mennesker med litt for mye kreativitet.

Hva blir det neste? At en nordmann saksøker produksjonslaget bak «The Rock» fordi filmen ikke handler om steiner? «Herregud, eg e fra Norge. Når blei det logisk at et fengsel blei omtalt som ein stein?». Nei, jeg håper virkelig ikke det.

anbefaling

Fjortiser med superkrefter

Chronicle Regi: Josh Trank Skuespillere: Michael B. Jordan, Dane DeHaan, Alex Russell, Michael Kelly, Ashley Hinshaw, Anna Wood Land/lengde/år: USA/1t.

24min./2012 Karakter:

B

Den superrealistiske «funnet videoopptak»-sjangeren har nådd et tørke.

En tørke lik den elefanter i Afrika daglig kjenner i snabelen. Sjangeren var frisk da «Blair Witch Project» kom ut, men ble småirriterende når «Cloverfield» traff kinoen. Nå som «Paranormal Activity» har spyttet ut flere oppfølgere enn Kanye West har flauser, kan de fleste si seg enig. Det krevde et kreativt filmteam for å lure sjangeren ut av skillpaddeskallet den boltret seg i.

«Chronicle» er laget av nøyaktig disse type mennesker. Filmen følger den sosialt tilbakeholdte emoen Andrew (Dane DeHaan), som bestemmer seg for å filme alt han gjør. Helt normalt det. Plutselig går han på fest, utforsker et interessant hull to medelever har funnet i bakken, og besvimer i det de tar på en mystisk struktur i enden av tunnelen. Enda mer normalt. Når de våkner opp, har de telekinetiske superkrefter som gjør at de kan flytte gjenstander ved hjelp av hendene. Dagligkost. Josh Trank har mekket sammen superheltopprinnelsesfilmen, uten å benke seg til den tradisjonelle «good guy»-malen.

Fokuset ligger på spørsmålet skaperne forsøker å banke inn i publikumets hjerne: «Hvis du hadde hatt superkrefter, hva ville du gjort? Ville du reddet verden fra all elendigheten, eller brukt kreftene dine på å kaste pølser etter fjortiser?» «Chronicle» har et ungdommelig angstpreg stemplet over helheten.

Den realistiske fremstillingen drar deg inn i et univers som jevnlig relaterer til karakterene. Med budsjettet i tankene, er den tekniske utformingen spektakulær. Actionsekvensene er fengslende, og underholdningsbarometeret skrudd til elleve. Det er likevel den flytende strukturen i plotet som er mest imponerende. Karakterene er overbevisende og interessante. Det bidrar til å skape en ærlig visjon av ungdommer med krefter ingen ville kunne kontrollere. Selv ikke Batman.

En hest i krig

War Horse Regi: Steven Spielberg Skuespillere: Jeremy Irvine, Emily Watson, David Thewlis, Tom Hiddleston, Land/lengde/år: USA /2 t. 26 min/2011 Karakter:

D

fakta

anmeldt av Fredrik Kayser

S

Når «Lassie» møter «Saving Private Ryan», blir resultatet «War Horse». Dessverre blir det som å blande vaniljesmak i colaen: det fungerer ikke. Når du virkelig begynner å stusse over idémangelen i Hollywood, treffer konseptet om et storslått første verdenskrig-drama deg i ansiktet. En hest i krig. Nå er riktignok «War Horse» basert på en barnebok, som i senere tid har blitt omgjort til et anerkjent og kritikerrost teaterstykke på Broadway. Filmen er likevel primært basert på en barnebok, og det merkes. Det bidrar til å skape en overdramatisk og neddummet skildring av den horrible krigen. En fantasifull skildring om en hest sitt møte med ulike mennesker i et krigsdominert Europa. Det låter merkverdig interessant, men ufattelig banalt ut på samme tid. Superregissør Steven Spielberg har brukt hver eneste mynt fra den store studiolommeboken. Produksjonen er dyr, og det merkes. Scenografien er nydelig, og fargene trekker sterke assosiasjoner til den klassiske filmstilen alá John Ford-epoken. Slagscenene er spennende, musikken fantastisk, og skuespillerne respektable. «War Horse» mangler likevel det viktigste elementet; den er blottet for hjerte og sjel.

Karakterene blir stereotypiske papputskjæringer, og du engasjeres ikke. Det er som om manusforfatter Richard Curtis har blitt tvunget til å skrive et manus som skal appellere til alle aldre. Dilemmaet er at plotet omhandler første verdenskrig. Ikke «Teletubbies» i sjokoladeland. Det bidrar til å skape en historie så overdreven og «cheesy» på det dramatiske feltet, at du nesten lukter ostepopen fra TV-slaven milevis unna. Dessverre Steven, filmen hadde vært bedre uten hesten.

anmeldt av Fredrik Kayser

t

Tittel: Death Proof

t

Regi: Quentin Tarantino

t

Skuespillere: Kurt Russell, Zoe Bell, Rosario Dawson

t

Land: USA

t

Spilletid: 1 t. 54 min.

t

År: 2007

ZZZ VIQRUJH QR

Haikerens mareritt Regissør Quentin Tarantino har opparbeidet seg et rykte som en kultregissør med filmer som «Pulp Fiction», «Reservoir Dogs», «Kill Bill» og «Inglourious Bastards». Men det er også viktig å ta seg tid til å se på de mindre kjente filmene hans. Personlig synes jeg at nesten alt han tar på blir til gull. «Death Proof» er en av to filmer som Quentin Tarantino og Robert Rodriguez laget som en hyllest til «Grindhouse»-kinoen. Dette er 60- og 70-tallets to-for-en forestillinger med lavbudsjettsgrøss og lavbudsjettsslasher, med eksplisitt seksualitet og grov vold.

I filmen møter vi stuntmannen Mike, som har en spesiallaget Dodge (fancy bil, red. anm) som han bruker til å lokke med seg unge jenter. Mike skryter av at bilen er dødssikker (her av filmens navn), men det er bare for den som sitter i førersetet. Når jentene først har blitt lurt med inn i bilen, er det ingen vei tilbake. Uten sikkerhetsbelte og innelåst bak pleksiglass på begge sider, synker oddsene for å overleve betraktelig.

Filmen er delt i to deler, med omtrent et års mellomrom. I første del møter Mike en gjeng med jenter på en bar, hvor en fantastisk «lapdance»scene utspiller seg. Den andre delen kan by på heftige bilscener med Mike og noen gale jenter, blant annet en stuntkvinne fra New Zealand. Kurt Russell spiller rollen som stuntmannen Mike, en rolle han er helt glimrende i. Han klarer å få karakteren til å være akkurat passe psykotisk, sjarmøraktig, feig og puslete.

Mesteparten av filmen brukes til å bli kjent med jentene Mike har i kikkerten, og hvordan han blir kjent med dem. I disse møtene er det noen fantastiske dialoger i ekte Tarantino-stil, og musikk som skaper den kjente Tarantino-følelsen. Filmen kan ikke måle seg med regissørens mest kjente verk, men den er veldig underholdende på sin egen måte. Du må ta filmen for det den er, en hyllest til «Grindhouse»-slashere og grøssere.

anbefalt av Bernt Magne Meling S

S

Who the fuck is Lizzy Grant?

De fleste har nok hørt om fenomenet Lana Del Rey innen denne tid, og hvis ikke har du definitivt hørt singlene «Video Games» eller «Born to Die» uten å vite at de er hennes. Lana Del Rey har nemlig vært litt av en snakkis innenfor de fleste medier den siste tida. Mange artister jobber hardt i årevis for å klare å komme seg fram i rampelyset, men Del Rey kan det virke som dukket opp fra løse lufta.

musikk 45

hadde hørt en brøkdel av hva de faktisk hadde å by på. Noen klarte å leve opp til hypen, andre ikke. Lana Del Rey havner i den siste kategorien.

Hva er egentlig hype? Begrepet kommer av ordet hyperbole, som betyr triks eller svindel. En lur markedstrategi som sørger for så mye overdreven positiv omtale for et produkt at det til slutt er overalt. En type hype vi ser mye av i dagens musikkindustri er hype fra jungeltelegrafen, «word of mouth» fra for eksempel bloggere og twittrere. Lana Del Rey er resultatet av begge typer hype, og har blitt framstilt henne som det neste store. Men så ble hun ikke det. Eller?

Del Rey ga ut sin første plate under navnet Lizzy Grant i januar 2010.

Utgivelsen ble finansiert av hennes millionærfar. Da hun ga ut denne plata så hun helt plain ut, og hadde ikke egentlig noe image. Ingen brydde seg nevneverdig om utgivelsen, og plata ble trukket tilbake. Men i fjor sommer dukket hun opp igjen, denne gangen signert på samme plateselskap som Lady Gaga er på. Plateselskapet ga henne et image med retrostil, bambi-øyne og Vil du ha ekte eller masseprodusert vare? Det er opp til deg selv. Men silikon i leppene, med en framtoning som en melankolsk femme fatale. Og hvor overrasket kan man egentlig bli over at resultatet av noe ikke ble slik vips – Lana Del Rey var blitt den nye «it»-jenta. Så lenge det varte. som man hadde forventet? Lana Del Rey er ikke mer ekte vare enn Britney Spears eller N´Sync. Dagens plateselskaper har bare blitt litt flinkere til å For plutselig var ikke Lana Del Rey alles yndling, bortsett fra hos blodfans som masseprodusere artister uten å få dem til å framstå som masseproduserte. allerede hadde rukket å tattovere Lana Del Rey-sitater i pannen. Del Rey hadde Lana Del Rey er oppskriften på hva dagens gjennomsnittlige platekjøper vil nemlig en lettere sagt pinlig opptreden på Saturday Night Live, og plata hennes ha. Intet mer, intet mindre. var langt fra så god som forventet. Del Rey har selv uttalt om opptredenen på SNL at «hun så vakker ut og sang ok». Bra hun har prioriteringene i orden.

På tross av all kritikken og alle «haterne» - så gjør det liten forskjell for Del Rey og plateselskapet om hypen er berettiget eller ikke. For mens vi Mange slaktet plata hennes, noe som kanskje ikke er så rart. Hvis man fjerner bruker tiden på å rose henne opp i skyene, for deretter å rive henne ned instrumentalen på noen av sangene hennes høres de i mine ører ut som igjen, så kan Lana Del Rey smile lurt (selv om hun sannsynligvis bare mykporno på lydbok. Hun har nå blitt hengt ut på de fleste måter man kan fortsetter å lage trutmunn). Plata hennes solgte 76,000 eksemplarer henges ut på, blant annet via parodi-filmer. «Oops» sa folk etter å ha rost henne den første uka, hun topper Billboardlistene i USA, og nå er hun tilbudt opp i skyene, og påstod de ble lurt av hypen. modellkontrakt. Så ordtaket om at den som ler sist ler best, stemmer nok.

Lana Del Rey spås ikke en lang og lysende karriere, men hun kan likevel Lana Del Rey er ikke den første artisten som har blitt «utsatt» for massiv hype. le hele veien til banken. Det samme kan plateselskapet hennes, noe jeg The Strokes, Tyler The Creator, Black Kids og M.I.A er noen av andre som har blitt mistenker var planen deres hele tida. So don’t hate the player. Hate the hypet opp og nærmest framstilt som musikalske genier, mens man egentlig bare game.

anbefaling fakta

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie musikk@smis.no

«Hvis man fjerner instrumentalen på noen av sangene hennes høres de i mine ører ut som mykporno på lydbok.»

S

Valiumskongen

t

Artist: Morten Abel

t

Album: I’ll Come Back And Love You Forever

t

Utgiver: Virgin Norway/ EMI

t

År: 2001

Et barndomsminne som følger deg livet ut Den noe lunkne solokarrieren til Norges ubestridte popkonge, Morten Abel, gjorde et stort byks fremover med 2001-utgivelsen «I’ll Come Back and Love You Forever». En samling poppa materiale som absolutt gikk rett til hjertet på en da åtte år gammel gutt.

Jeg husker det som det var i går. Pappa som hadde fått den nye CD-en til Abel i sin utdaterte Golf. Vi var og er begge frelste Abel-fans. Alle gangene jeg ble hentet, ble «I´ll Come Back And Love You Forever» satt på, og vi sang med. En tradisjon i ett år før det endelig ble skiftet CD i spilleren.

Jeg husker det også som om det var i går. Mitt første forsøk på å leke popkonge og imitere min store helt Morten Abel samme året som mesterverket hans kom ut. I et selskap med flere hundre gjester, gikk jeg opp på scenen med en gammel kassegitar. Jeg var ikke nervøs, for jeg hadde alltid ønsket dette. Fra scenen mimte jeg - med heftig playback - andresporet på platen; «Welcome Home», foran familie og venner. I retrospekt kan jeg ikke fatte hvorfor jeg tok det så rolig. Nå ser jeg på det som flaut, men da var det bare kos. Det var Morten Abel, liksom.

For å være ærlig skriker ikke platen «en herlig popopplevelse». En halvfeminin Abel på coveret med halvlangt hår og lilla genser. Platen går ikke inn på listen over de beste norske platecoverene med det første. Man skal aldri glemme at Abel er en rev av en låtskriver. Abel bruker ikke samme oppskriftene for hver låt. Det føles i hvert fall ikke sånn. Platen er like undervurdert som de to første i hans solokarriere, «Snowboy» og «Here We Go Then, You And I».

Den første låten «You Are Beautiful» er hentet rett ut fra en industriell poprevolusjon. En livsglad låt hvor Abel beviser hvor gal han er. Han fortsetter å leke seg gjennom sangene. Eksperimenterer med låtene, men fellestrekket er at alle låtene inneholder en skikkelig tøff rytme. En veldig fengende en. Livsglade sanger blandes med litt triste låter. «Don’t Forget Me» og «Stay Crazy» er to av de kanskje mest spesielle sangene til Abel. Nærmest begravelsessanger. En selvhøytidelig og egoistisk variant av meg vil gjerne at både «Don’t Forget Me» og «Stay Crazy» spilles i min begravelse.

Selv om undertegnende nå har beveget seg inni langt hardere musikk, står alltid «I’ll Come Back and Love You Forever» oppe der blant de store musikkutgivelsene. Denne platen kommer jeg aldri til å glemme, Morten!

Nå er det bare å få fortgang på den nye plata. anbefalt av Hein Georg Ferkingstad Haram

S

For å være en vellykket, kultivert mann i overgangsalderen er det tre ting du må ha krysset av på lista for et suksessrikt liv. Du kan ikke ha jobbet i et oljefirma. Du er nødt til å gå med slitt dongeribukse og blazer minst en dag i uka, og du må høre på Leonard Cohen. Sånn er det. Livets fakta, kaller de lærde det. Det er uansett bedagelig å være Leonard Cohen. Cohen senior slapp å sette av penger til sangpedagog på budsjettet for unge lovende Leonard, men det har han aldri tatt skade av. Leonard Cohen prater som vanlig, til musikk. Hans nye plate «Old Ideas» er i så måte symptomatisk for artisten. Cohen gir sjelden ut plater, og når han først får ut fingeren og satt seg ned med skrivemaskinen er det sannsynligvis gått så lenge siden han ruget på ideen at det er rukket å bli en gammel tanke. På samme vis som sangene hans er av det saktegående slaget, er altså også produktiviteten hans på et så lavt gir at det knapt kan kvalifiseres som et gir i det hele tatt. Men at noe går seint, betyr ikke alltid at det er dårlig. «Old Ideas» inneholder den ene behagelig fraserte sangen etter den andre. Allerede på åpningssporet setter Cohen et godt, lavtemponivå med fine «Going Home». Men allerede ut i det neste sporet «Amen» er øyelokkene på veg igjen, og ti sekunder ut i «Show Me The Place» har du sannsynligvis sovnet. Klarer du å holde deg våken er «Old Ideas» ei fin plate å nippe rødvin til, med fine stemninger og behagelige vokaler. Men er du blant oss vanlige dødelige er en gjennomlytting i praksis å sovne inn til «Going Home», og behagelig bli vekket av sistespor «Different Sides», platas to bestenoteringer. Mellom disse er det en halvtime med sovemedisin. «Old Ideas» er mer mat for Cohen-massene, men presenterer ingenting nytt fra «mann med frakk»-fronten. Kreativiteten er på nullnivå, men plata er uansett mer helselig for deg enn et brett valium. anmeldt av Ivar Vasstveit

Artist: Leonard Cohen Album: Old Ideas Label: Columbia Karakter:

D

S

Krisestemning fra gutterommet Møt Peder «LidoLido» Losnegård fra Tysvær. Tenåringsgutten med en stemme som en under gjennomsnittslig semifinaledeltaker i Idol, tekster som hadde blitt for flaue for pocketlitteraturen på Narvesen, og en engelskuttale som får evigaktuelle Thor Heyerdahl til å høres ut som malen på korrekt Oxford-engelsk. Krydre forsiktig denne herlige miksen med et par flaue internasjonale stikk til Red Hot Chili Peppers og annet tenåringshardcore, og en gjesteliste av det grandiose slaget, alt fra Timbuktu til Little «Lillyhammer» Steven. Tilsynelatende står denne blandingen igjen som det som må være årets enkleste oppskrift på katastrofe. Og det er en katastrofe uten like, i hvert fall for en voksen heterofil manns virkelighetsoppfatning.

Alt ved LidoLido er galt, ingenting er riktig. Det er flaut, LidoLido synger ræva og har en påtatt yo-holdning det lukter kvisekrise av. Men det hindrer ikke innholdet på plata fra å være av det ekstremt catchy slaget, og plutselig sitter du der med hårbørsten i hånda og nynner med. Å sette på denne plata på ipoden en søvnig morgen i en stappfull X60-buss på veg mot universitetet er synonymt med sosialt selvmord. Det går ikke an å ikke bryte ut i spontan sang og dans til verselinjer som «She say she like me cuz im different – different – woooh!» og «Im like, hey – hey girl! im still, like - hey girl!». Finn fram spaden og gjør deg klar til å grave deg ned. Det er ikke umulig at dette er toppnotering så langt i 2012 for årets kleineste platenavn, men plata er minst like fengende som den er klein. Den kvelden nattklubbene til slutt går lei «Bounce» og «Walk Like An Egyptian», kommer de til å spille «Pretty Girls & Grey Sweathers» på sammenhengende repeat ut i evigheten. Dette er plata som fortjener toppkarakter, men å gi den alt annet enn slakt er en S fallitterklæring mot verden slik vi kjenner den. Big ups LidoLido yo! Vi smughøres! anmeldt av Ivar Vasstveit

S

Artist: LidoLido Album: Pretty Girls & Grey Sweathers Label: Universal Karakter:

E

46 kultur

KLÆR ER KULTUR AV ULRIKKE VALVIK MITCHELL

Hei! Jeg er så heldig at jeg har fått min egen spalteplass i SmiS, og den skal jeg bruke til å skrive om noe jeg anser som en viktig del av det fullstendige kulturbildet – nemlig klær, stil og mote. I hver utgave av avisen vil jeg komme med noe jeg håper kan finnes inspirerende og interessant. Jeg er ingen rosa moteblogger, og har ingen planer om å promotere meg selv eller egne klær.

I stedet kommer det nok mange kule bilder av mange kule folk jeg finner på gata. Mangfold er altså stikkordet her. Alle er forskjellige, og det finnes så utrolig mange kule identiteter der ute. Noen av disse vil jeg jakte på, og knipse noen kule bilder av. Kanskje blir det deg!

Mote. Hva er det? Mote har nok veldig ulik betydning for mange, og har vel ingen endelig definisjon. I følge vår gode venn Wikipedia, er mote «det som er moderne eller tidstypisk, og som representerer en herskende stil eller meningsretning». Jeg er ikke helt enig. For meg er ikke mote noe som nødvendigvis er tidstypisk. For meg er mote noe som er tidløst og udødelig – uerstattelig. Trender kommer og går, men stil er for alltid. Yves Saint Laurent sier det kanskje litt bedre enn meg, «Fashions fade, style is eternal». Han har kanskje litt mer troverdighet over seg, men jeg prøver i hvert fall så godt jeg kan.

Når de store vinter-, vår-, sommer- og høsttrendene glir over catwalken hos de store motehusene hvert år, vil det også komme noen tips og triks i forbindelse med disse. Våren spirer under snødekket bakke, tro det eller ei.

Det er det jeg vil ta for meg neste gang, nemlig vårmoten. For akk - selv om snøen ikke ser ut til å ville vike for spirende blomster, har vårklærne entret butikkene for fullt. Her er det mange skjønnheter ute og går, så det er bare å glede seg. Og om du er som meg, student og sparsommelig (vel, i hvert fall student), så finnes det altså klær som passer for den litt flatpakka lommeboka også.

Jeg kommer sterkere tilbake. Dette første innlegget ble en introduksjon av selve spalten. Her kommer jeg til å leke meg litt som jeg vil – og det gleder jeg meg til! Jeg har allerede begynt å leke, og denne gang på Polyvore.com (moteside, red. anm). Til min store forskrekkelse har ikke Polyvore herreklær.

Beklager å måtte skuffe dere, gutter – men det blir ingen klær til dere denne gang. Jenter, check it out!

RADIOSPALTEN RADIO@SMIS.NO

OK mennesker gir deg OK film

Kreativitet oppstår i de underligste settinger. Rett før du sovner fyrer for eksempel hjernen løs på en analyse av dagens hendelser. Den beste plassen å være kreativ på er likevel tømmekontaineren. Hvis du er en av jentene som stusser over hvorfor gutter bruker tre år på dass, har vi et enkelt svar: et forlenget toalettbesøk gir deg en kurv av ideer. Så takk, herlige toalettskål. Takk for at du ga oss ideen med å blande film i en diskusjonspreget konkurranse.

«OK Film» er et banalt diskusjonsprogram uten mål og mening.

Interessenivået ditt til film kan være på samme plan som en råners interesse for ponniridning på Island. Tre sjeler inntar SmiS Radio for å levere ukens mest irrelevante nyheter, anmeldelser og anbefalinger på filmfronten. Det er en konkurranse. I løpet av en time, vil deltakerne få utdelt pluss- og minuspoeng for sin smarthet eller dumhet. Poengutdelingen er absolutt ikke logisk, og sluttresultatet kan endres frem til siste minutt. Noe som bidrar til å skape en intens stemning. Mot sendingens slutt, blir det kåret en vinner som får ta seg en godbit fra den usynlige godteriposen. Taperen blir derimot tildelt en latterliggjøring som må utføres i slutten av programmet.

Ideen fester seg til den anerkjente «talk-show»-modellen. Hvis du aner en mistenkelig likhet til Harald Eia og Bård Tufte sitt «Brille»-konsept, kan vi

meddele at de stjal ideen vår. Nei, sannheten er at vi begge har viet oss til samme konseptkilde: «Q and Y». Et legendarisk vitenskaplig humorprogram ledet av giganthobbiten Stephen Fry. Et spontant spørsmålsprogram med en perfekt vri: deltakerne kan få minuspoeng.

«OK Film» er et internt program, dannet på en eneste intern vits. En intern vits som dominerte en alternativ kjøreturferie med tre kompiser gjennom Sverige og Danmark. Øl og varme ble byttet ut med telt og regn, men pinlig stillhet var det lite av. Erstatningen var evige monologer om ingenting.

Kreativiteten slo oss i det vi satt rundt et campingbord og stirret utover det fantastiske pannekakelandskapet i Danmark. Øyene våre fengslet seg på en forlatt bensinstasjon med det aldeles nydelige skiltet som lyste «OK». Er det virkelig noen forbrukere som er så dumme, eller geniale, at de velger vekk Shell til fordel for noe som er helt OK? Tydeligvis.

Resultatet ble «OK film». Et filmprogram rettet til deg som presterer å tape i brettspillkonkurransen før den har begynt. Det er kjipt å tape, men fortvil ikke, vi gjør det for deg. Du hører oss hver onsdag klokken 21:00 på FM 107,2 eller smis.no. tekst Fredrik Kayser S

kultur 47

Fylleknull på godt og vondt

Jeg liker alkohol. Jeg liker sex. Fungerer sex og alkohol supert sammen da? Alkohol kan hjelpe folk til å tørre mer; enten det er seksuelt, eller bare for å komme i kontakt med andre mennesker. Angsten som kommer snikende senere er det bare å bite i seg.

For å ha «one night stands» på fylla må du enten ha en utrolig god evne til å se forbi ølbrillene, eller ha en god dose selvironi. Bare sånn i tilfelle.

Det finnes ikke noe bedre kjøttmarked enn ute på byen. Sjansen for at personen du nettopp har begynt å flørte med gir en lang faen i personligheten din, er relativt stor.

På byen kommer utseende først, og andre ting senere. Dette trenger derimot ikke være en negativ ting. Alle liker å føle seg attraktive, og en skikkelig bytur kan gjøre underverker for selvtilliten. Du må bare være innstilt på at dette kanskje blir en engangsting, og droppe alle planer om stasjonsvogn og hus med hvitt gjerde med det første. Det er ikke kult å våkne opp med en skikkelig hunk/babe dagen derpå som er klar for å finne seg en ny dame/kar på byen neste helg. Vær forberedt på det verste.

Fyllesex trenger ikke være med en tilfeldig person på byen heller. Det kan godt være med kjæresten eller en pulekompis også, men dette kan jo være problematisk nok i seg selv. Jenter kan ha problemer med å bli våte. Mannfolk kan ha problemer med å få den opp, for ikke å snakke om å komme i det hele tatt. Du vet det er kjedelig sex når du tar deg selv i å tenke «inn, ut, inn, ut..». En stolt kompis fortalte meg en gang at han hadde holdt ut hele natten, og måtte stoppe fordi jenta begynte å blø. Stakkars kjerring.

Men noen ganger kan fyllesex fungere helt ekstremt bra også. Plutselig gjør du den ene kinky tingen du aldri før har klart å hinte fram at du vil prøve, og kanskje du til og med liker det. Alkohol kan gjøre susen for litt seksuell frigjøring. Men igjen, en god dose selvironi er greit å ha. Ikke all sex er like «smooth» som lesbepornoen du runker til.

Det finnes med andre ord både fordeler og ulemper med fyllesex, alt etter forholdene. Noen ganger er det dritkult, andre ganger helt utrolig teit. Det viktigste å huske på er at selv om det føles forbanna kleint dagen derpå, er det bare å komme seg videre. Det nytter ikke å angre for seint, så drikk masse cola, spis en burger og kom over angsten så godt du kan. Og husk angrepille og klamydiatest, for sikkerhets skyld.

SEXSPALTEN AV MARI LØVÅS

KÅSERI AV EMILIE RETZIUS

Grønne jævler Det største opphavet til stress, utslett, hetetokter og sinne, er buss. Bussene er som en verkebyll fylt med gørr og dritt, som gnager og irriterer. Kommer du i nærheten av den risikerer du at den sprekker, og sprer alt den har å by på av elendighet på deg.

skjer aldri meg. Det skjer bare dem som har en skog av gullhår i ræva. Neida, personen planter stumpen godt ned på setet ved min side, sender et synlig påtatt smil i min retning, og kommer med en eller annen velbrukt åpningssetning.

I Stavanger har vi ikke bussjåfører. Jeg har i hvert fall aldri møtt en. Den kjente sangen som er pålagt alle inngrodde nordmenn å kunne, sier klart og tydelig at «en bussjåfør, det er en mann med godt humør. Og har han ikke godt humør, så er han ingen bussjåfør». De som kjører bussene i Stavanger ligner bare på bussjåfører når det gjelder den fysiske utsmykningen. De bærer en uniform som består av en utvasket bomullsskjorte, med inntørkede kaffeflekker og kokosstrø fra skolebollen. Noen spenstige solbriller som har blitt godt tatt vare på og er velbrukt siden de ble kjøpt på charterturen til Kreta sommeren 1994, er også påkrevd. Det som er unikt med denne blasse egenarten er at de blir fôret på prektighet, ego og pessimisme.

Hvis man river dem ut av denne oppdretten ville de ikke kunne overlevd.

Disse grønne udyrene er også alltid proppfulle av folk som må stå. Det er ikke fordi det ikke er nok seter at til alle, men fordi en god slant av befolkningen har en forbannet stor intimsone. De må har to seter for seg selv. En gang gikk jeg inn på en buss som var ganske stappa, sammen med en middelaldrende og krokrygget gammel røy. Det var ett dobbeltsete igjen. Men det det sleskete krypet gjør, er at hun setter seg ytterst og slenger veska på det andre setet. Da jeg passerte henne sendte hun meg bare ett snerpete blikk. Hvis jeg hadde spurt om hun hadde giddet å gjøre plass til meg hadde hun antagelig tatt fram peppersprayen, på grunn av angrep på intimsonen hennes.

På disse bussturene er det også uunngåelig å møte personer man prøver å unngå. De personene som man alltid ender opp å ha de tørreste samtalene med, og den pinligste og jævligste stillheten med. Man prøver alltid å synke lengst mulig ned i de oppspiste grønne buss-setene og se mest mulig opptatt ut, i håp om at personen skal passere glatt forbi. Men det

Ettersom jeg hater buss, føles det bare rett og rimelig at jeg står for min del av dritten også. Jeg samler derfor sammen 54 femtiøringer (27 kr) og betaler med de når jeg skal på en av disse grusomme utfluktene.

KULTURKALENDER Kulturkalender for tidsperioden 15. februar ‒ 28. februar 2012

KONSERT Truls Mørk og Christian Ihle Hadland Torsdag 16. februar, kl 19:00 i Hovedsalen i Stavanger Konserthus Emergenzafestivalen ‒ innledende runder Fra torsdag 16. februar til lørdag 18. februar, kl 20:30/21:00 i Grottene på Folken.

Imbalance + Ninth Circle + Exeloume Torsdag 16. februar, kl 21:30 på Tribute Elisabeth Andreassen Fredag 17. ferbuar, kl 19:30 i Stor Sal i Sandnes Kulturhus The Cubical Onsdag 22. februar, kl 22:00 på Checkpoint Charlie Wiener Johann Strauss konsertgalla Torsdag 23. februar, kl 19:30 i Hovedsalen i Stavanger Konserthus Talib Kweli Torsdag 23. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken Knut Reiersrud Fredag 24. februar, kl 22:00 på Tribute Pirate Love & Gerilja Fredag 24. februar, kl 21:00 i Grottene på Folken

SCENE/ANNET Kulturkjerringene kommer!

Onsdag 15. februar og Torsdag 16. februar, kl 19:00 på Rogaland Teater Standup in English Onsdag 15. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Bokprat: Øyving Foss ‒ Huset midt i byen Torsdag 16. februar, kl 12:00 i Kulturbiblioteket Gratulerer med 163-årsdagen Kielland!

Lørdag 18. februar, kl 14:00 i Kulturbanken Riksteatret presenterer: Frøken Julie Lørdag 18. februar, kl 19:00 i Stor Sal i Sandnes Kulturhus Money and enough Lørdag 18. februar, kl 19:30 på Scene 1 på Tou Scene Drømmer og gevær ‒ Menneskerettigheter i Iran Onsdag 22. februar, kl 20:00 i Kulturbanken GAME ON ‒ den ultimate interaktive utstillingen om dataspill Begynner tirsdag 25. februar, kl 10:00 i KinoKino

Broken Glass presenterer Hip Hop LIVE Fredag 24. februar, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene The Konsortium Fredag 24. februar, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

foto Mooki Mooks

Slim B & Horvei The Greatness + Casual Friday Lørdag 25. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charle