SmiS 13 by SmiS Nett

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

Utgave 13 | 26. september - 9. oktober 2012 | www.smis.no

“

«Det kan da ikke finnes én gud som mener det er rett å ta liv?» – Gustav Levang Iversen, SmiS-journalist

«Det norske demokratiet kan forbedres og gjøres mer demokratisk» – Jørn Kyle Finnesand, statsviterstudent ved UiS Debatten side 14 og 15 News in English page 13

Tidligere Stavanger-studenter med suksess på Stortinget

side 6-7

foto Rein Kloster

foto Lars André Dahl

Nyvalgt kulturminister: Hadia Tajik foto Arbeiderpartiet

Nyvalgt politisk rådgiver for næringsministeren: Torstein Tvedt Solberg foto Stian Skjerping

Medaljefangst for UiS-student Rung side 20-21

«Sinnablogger» Linnéas nye Kapittel side 30-31

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen kulturredaktør Ivar Vasstveit nettredaktør Vilde Mebust Erichsen

Poseproblematikken

Hvis du som meg, og de fleste andre som har handlet i en norsk dagligvarebutikk, vet du at bæreposene må betales. Hvis du som meg i tillegg har jobbet i en butikk, vet du at utrolig mange kunder irriterer seg grenseløst over dette. Vel, kjære kunde – jeg irriterer meg over deg også! Det er vanlig prosedyre at en butikkansatt får opplæring i hvordan kundene skal behandles og ekspederes. Det er også vanlig at en får beskjed om hvilke spørsmål som skal stilles, deriblant det berømte og mye omtalte spørsmålet: «Vil du ha en pose?». Unnskyld meg, men hvor vanskelig kan det være å svare enten ja eller nei? Det burde være såre enkelt, men slik er det åpenbart ikke. Det er utrolig mange som prøver seg på en spøk ála: «Tror du jeg får plass til alt dette i lommene mine?», mens andre snurper sammen munnen og svarer surt: «Nei, ikke hvis jeg må betale for den!». Noen kunder tillater seg også å holde en lang tirade om hvor forbanna de blir når de må betale for noe så simpelt som en plastpose. De stakkars butikkansatte har ikke noe annet valg enn å smile vennlig, og svare et eller annet medfølende tilbake. For ja, det er så forferdelig synd på deg som må betale en krone for bæreposen din når du har handlet for flere tusen. Kunden har alltid rett, ikke sant? For butikkmedarbeidere er den mest forhatte kunden den som alltid sniker seg til gratis poser. Dette er den typen kunde som glatt svarer nei på spørsmål om pose, men som likevel må ha en når de «åh, så

kommentar

Det språkløse UiS Universitetet i Stavangers (UiS) satsing på språk, eller fullstendige mangel på det, har blitt en hemsko for mange. Fra ansatte som har mistet sitt studium, til studenter som har fått eget språkstudium avsluttet før tiden. Nå raser også reiselivsstudenter på manglende informasjon ved studiestart, om valgfagsalternativer de mener burde ligge til grunn i egen utdanning. Det virker som en «evighet» siden ansatte ved UiS iherdig jobbet for å beholde språktilbudene som studie ved universitetet. Tysk som språkstudie opphørte rundt slutten av 2011, mens også spansken (deltidsstudium UiS hadde i samarbeid med UiA) tok sitt siste åndedrag mot slutten av 2010. De spanskstuderende fikk dengang ikke nok studiepoeng til å avslutte sitt eget studie. Årsstudium og bachelor i nordisk og engelsk er det eneste som består av språk ved UiS, i følge Samordna Opptaks studieveileder. Samtidig setter Studentparlamentet opp saken «Emne- og programbeskrivelser på engelsk» til det neste møtet i «studentenes Storting» 25. september. Universitetet har såvidt det går an til å lese «slurvet», da det altså ikke finnes gode nok emne- eller programbeskrivelser på engelsk (eller de er ikke-eksisterende). Det betyr at studenter ved UiS får problemer hvis de skal utveksle til eller fra universitetet, de må nærmest praktisk talt diktere sin egen beskrivelse. Her tropper studentenes egen hjelpeorganisasjon igjen opp og ønsker bedring. StOr ønsker at UiS skal satse på dette, og det er derfor de tar det videre til en instans som parlamentet. Hva parlamentet har å si til dette avgjøres først den nevnte septemberkvelden, men universitetet selv bør se hvordan deres egne signaler sendes ut. UiS har som mål å sende ut flere studenter på utveksling, men har i skrivende stund ikke verktøyet til å støtte oppom dem til det. Forelesere har grått sine tårer for å beholde språkfag ved UiS, til liten nytte. Språktilbudet UiS står igjen med, er syltynt. Siste skudd på «språkstammen» er altså at språk lukes vekk som valgfag for reiselivsstudiet (les side 12 i denne utgave av SmiS). Reiselivsstudenten i saken

tv-redaktør Stian Skjerping

tilfeldigvis» oppdager at varene tross alt må fraktes hjem. Disse kundene er veldig klar over at du som butikkansatt ikke har spesielt lyst til å kreve en krone ekstra av dem når de allerede har betalt, og klarer på den måten og spare inn de enorme utgiftene den ene posen gir dem. En annen veldig populær metode er rett og slett bare å gå tilbake foran kassa og ta en pose, som om det skulle vært en menneskerett. I de fleste norske matvarebutikker finnes det en egen hylleseksjon for nettopp ulike typer poser. Her finnes det et variert utvalg av blant annet brødposer, matpakkeposer, søppelposer, isposer og fryseposer. Kundene legger gladelig disse posene i handlevognen sin på tur til kassa. Det virker ikke som om disse kostnadene blir ofret en eneste tanke. Jeg har til dags dato ikke opplevd noen som har klagd på at de må betale for brødposene sine, men prøv å legg en bærepose på båndet og se hva som skjer. Hvor er logikken? Oppfordringen min til deg som kunde er: Hvis du absolutt ikke vil betale for en pose – ta med din egen da, vel! Det er en kjent sak at posen må betales, og slik har det vært i mange år. Grunnlaget for å klage har gått ut på dato. Ikke la ditt meningsløse raseri gå utover en butikkmedarbeider som tross alt bare gjør jobben sin. Du slipper unna unødvendig stress og sinne, og den ansatte i butikken får en bedre hverdag. Du kan til og med late som du gjør en god gjerning for miljøet, og kanskje kan de få kronene du sparer i løpet av uka bli brukt på noe annet fornuftig. tekst Ida Kjellsdottir Tiberg

må selv gå runden for å hanke inn signaturer på at dette er en viktig del av studiet deres – til tross for at instituttlederen ved Norsk Hotellhøgskole selv sier det er viktig. Det er vel en klar selvmotsigelse? Her sier med andre ord studentens egen studieleder, studentens link til universitetet, at spansk er viktig, mens valgfaget er luket vekk fra timeplanen. Studiet hennes innbyr jo til at man bør kunne noe mer språk enn vanlig «ola-dunk-engelsk». Får håpe ikke studenten ender opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å skaffe sine etterkommere på studiet bedre studievilkår enn hun selv hadde – for så å tape i kampen om samme jobb. Det store språkuniversitet i Norge, eller for den saks skyld språkhøgskole, er tilsynelatende delt mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, med henholdsvis 331 og 622 studieplasser som utelukkende omhandler språk. Disse er fordelt på både japansk, gresk, latinsk, russisk og arabisk. Er det hit studentene som trenger spansk i studiemappa si, må dra? Med Kon-Tiki-filmen ble vi igjen påmint Larviks- og verdensborger Thor Heyerdahls klønete norsk-engelsk. I am, you are, he, she and it is. Hvor mange er det som husker disse reglene på rams lenger? I Norge i dag nærmest problematiseres det at et brev skrevet på nynorsk (i offentlig sektor), i følge en «høflighetsregel» også skal besvares på nynorsk. Når selv kvaliteten på hjemmebane er så dårlig, bør ikke universitetet se sitt snitt til å være en del av en norsk universitetsflora som jobber med å øke språkkunnskapene ved å kjempe for språkfagene? Folkestammene Heyerdahl møtte på sin vei, pludret på et språk de også, ikke ulikt slik Larviks-legenden selv mumlet fram noe på sitt halvnorske engelsk. Han gjorde seg nå forstått, i alle fall. Det skal mye til for at stammespråk havner på timeplanen, for ikke å snakke om russisk. Eller for den saks skyld spansk. Hvordan skal egentlig reiselivsstudentene som ikke får valgfag spansk gjøre seg forstått for eventuelle lavere utdannede (og her favner vi ikke alle under én kam, slik tidligere UiS-ansatt og professor Nils Rune Langland gjorde det på egen offisielle Facebookside – som han senere beklaget) buss-sjåfører uten engelskkunnskapene inntakt, på vei fra flyplassen i Madrid til litt mindre kjente Guadalajara en times busstur unna? Det er ikke for gresk å regne at det kan bli en utfordring.

LEDER

radioredaktør Fredrik Kayser grafisk utforming Stian Skjerping Kristine Nåvik Hanssen deskjournalist Sara Finne journalister Njord Solberg, Stine Serigstad, Kim Goksøyr Strande, Tone Helene Oskarsen, Jone Ramnefjell, Fredrik Kayser, Ragnhild Aarø Njie, Isabelle Johansen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Kristin Frøyland Jørgensen, Mari Løvås, Pernille S. Thomsen, Ida Kjellsdottir Tiberg, Silje Foss Langeland, Hilde Anette Ebbesvik, Mattis Holt, Eirin Margrethe Fidje, Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Gustav Levang Iversen, Jens Bessesen fotografer Kim Goksøyr Strande, Isabelle Johansen, Hilde Anette Ebbesvik, Stian Skjerping, Stine Serigstad, Lars Kristian Aalgaard illustratør Tora Lind Berg administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 5000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig oppforOrganet avisomtale, som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT) Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor...

nyheter

foto Lars André Dahl

KLART FOR KUNST: Festivalkoordinator ved Nuart, Irene Østbø, gleder seg til å få flere vegger som denne i Stavanger. Tou Scene er vertskap når Nuart åpner 29. september.

Pensum: 4 9

Ordføreren om

Sjeler planter

boligproblematikken

Flest takker nei til UiS

på campus

12 språkundervisning Diem 25 Karpe Ny plate - snart konsert til folket 28 Bok litteraturfestivalen Kapittel Mangler

Elektronisk workshop

foto Stine Serigstad

«Hvor vanskelig kan graffiti være?» Nuart er i byen, og det er virkelig snakk om store kunstnere Stavanger får besøk av. Jeg har selv prøvd meg på kunsten, resultatet ble skrot. Da jeg var ute med en graffitiartist for noen år tilbake for å lage en reportasje, fikk jeg selv sprayboksen i hende. Han sa: «Sett fem streker på veggen foran deg, alle i fem forskjellige tykkelser». Det endte med fem like tjukke streker. Når en graffitiartist setter en «piece» på en vegg, ligger det mangfoldige timers øving bak. De kunstnerne jeg møtte, er kunstnere. Og attpåtil gir de deg gratis kunst, midt i bybildet. Lars André Dahl ansvarlig redaktør

SOSIAL ARENA: «Coffee Around the World» fører studentene tettere sammen.

med Casiokids på Sølvberget

på Folken 34 Høsten vi guider deg gjennom konsertene » 42 «SERIØST gøyalt på Rogaland Teater SmiS.no

LOKAL MUSIKK PÅ RADIO: «Jeg har ikke hørt på radio siden Ålesund brant!». Med mange nye tilskudd, og noen gamle travere, har SmiS Radio mye på by på i høst. Bli med på innspillingen av ”RadioAnarki!”, radioprogrammet om rocka musikk fra Rogaland.

nyheter

PROBLEMATISK: Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, sier at boligsituasjonen i byen er problematisk. Hun oppfordrer også studentene selv til å komme med innspill på hvordan byen kan forbedres gjennom StudentOrganisasjonen (StOr).

Ordføreren med studentboliglovnader Ordføreren i Stavanger ser på boligsituasjonen i byen som en av sine viktigste saker. Hun engasjerer seg i studentforholdene i Stavanger, og er opptatt av at studentene skal ha det best mulig. «Når SiS har boligprosjekter klare, vil kommunen forskuttere penger til dette selv om det egentlig er staten som bevilger penger til vanlig.» – Christine Sagen Helgø ordfører i stavanger

Mangel på boliger i Stavanger er noe ordfører Christine Sagen Helgø bruker mye av sin arbeidstid på. Ordføreren forteller at hun er opptatt av å få flere boliger til byen, ettersom behovet for dette er svært stort. prisene presset opp av bedriftene ‒ Mye av grunnen til at det er problematisk å skaffe seg bolig i Stavanger er at det er for få leiligheter både hos SiS og på privatmarkedet. Folk har det veldig greit økonomisk her i Stavanger, og dersom de har en ekstra leilighet leier de den ikke nødvendigvis ut, sier Sagen Helgø. Ordføreren nevner også private utleiere som ofte leier ut til oljeselskaper og andre bedrifter som en innvirkende faktor. ‒ Dette påvirker mulighetene for at studentene kan finne billigere leiligheter, da prisene blir presset opp av store bedrifter, sier hun. vil få fortgang i studentboligbygging Ordføreren jobber med flere tiltak for å løse boligproblemene i Stavanger. Blant annet har kommunen et godt samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Sagen Helgø er opptatt av å bygge flere studentboliger, og vil gjerne få en fortgang i dette. ‒ Når SiS har boligprosjekter klare, vil kommunen forskuttere

penger til dette selv om det egentlig er staten som bevilger penger til vanlig, sier hun. SiS er for øyeblikket i gang med boligprosjekter på flere områder. Blant annet er Bjergsted ferdig regulert, og det er konkrete planer på Madla. Sagen Helgø forteller også at det jobbes med å få flere boliger på selve universitetsområdet. Bystyret har i år sagt at det må bygges i alt 1000 nye boliger hvert år, og det forteller ordføreren at kommunen ikke vil klare å gjennomføre i år. Men hun har imidlertid stor tro på at det vil gå i 2013 og 2014. ‒ Det er tross alt ikke kommunen som bygger boligene, vi bare regulerer og tilrettelegger for nye boliger, sier Sagen Helgø. ‒ studentboligene viktig for studiemiljøet Sagen Helgø peker tilbake til sin egen studietid i Bergen, og kan fortelle at det ikke alltid var like lett å finne seg en leilighet til en rimelig pris da heller. ‒ Det var ikke lett å finne bolig, og jeg betalte alt fra 1000 kroner til 5000 kroner i leie. Jeg byttet også leilighet nesten hvert år i løpet av de seks årene jeg bodde i Bergen, sier hun. Når ordføreren tenker tilbake på sin egen studietid, sier hun at hun la vekt på viktigheten av studentmiljøet og det sosiale rundt studiene. ‒ Svært mange studenter i Stavanger bor hjemme hos foreldre

nyheter

under studietiden på grunn av de skyhøye boligprisene. Dette påvirker studentmiljøet. Det må derfor bygges flere studentboliger slik at det blir enklere å skaffe seg et sted å bo. ‒ Studentboligene er veldig viktige for å bli en del av et studentmiljø, på godt og vondt, sier hun. ‒ gå sammen om å leie Høyre-ordføreren kommer med flere tips til studenter som har problemer med å finne rimelige boliger både til leie og kjøp. ‒ Dersom studenter vil leie bolig anbefaler jeg at man går sammen flere, og prøver å finne leiligheter utenfor sentrum, sier hun. Sagen Helgø er selv engasjert i boligmarkedet på vegne av studentene, og har observert billige leiligheter til leie blant annet i Dusavik. Skal man derimot kjøpe, tipser ordføreren om å kjøpe en liten leilighet, og ikke forvente hus som førstegangskjøper. ‒ Det er viktig at man kommer seg inn i boligmarkedet, og så kan man bygge seg opp etterhvert. Det er heller ikke så viktig at leiligheten er nyoppusset når du kjøper den. Selv måtte jeg rive ned vegger og male, sier hun. ‒ studentene må engasjere seg Samtidig mener ordføreren at studentene selv må engasjere seg, og komme med gode forslag til hvordan man kan løse problemene. ‒ Vi har satt opp studentmeldingen som legges ut for høring slik at studenter kan komme med sine meninger om hvordan Stavanger skal bli en

god studentby, sier hun. Studentmeldingen er lagt ut gjennom Studentorganisasjonen (StOr). Der kan studentene skrive om alt fra boligsituasjonen til vurdering av studenthus i sentrum og kollektivtrafikken. ‒ Kommunen og byen Stavanger skal være en god vertskapsby, men det er i bunn og grunn studentene selv som må engasjere seg, mener hun.

christine sagen helgø (h) •

Alder: 44 år

•

Fødested: Oslo

•

Fra: Holmestrand

•

Sivilstatus: Gift, 2 barn

•

Studie: Jus i Bergen

•

Yrke: Ordfører i Stavanger

«Studentboligene er veldig viktige for å bli en del av et studentmiljø, på godt og vondt.» – Christine Sagen Helgø ordfører i stavanger

tekst Silje Foss Langeland & Hilde Anette Ebbesvik | foto Hilde Anette Ebbesvik

nyheter

Hadia og Torstein i De to tidligere UiS-studentene Hadia Tajik og Torstein Tvedt Solberg, rykker opp i gradene pĂĽ LĂ¸vebakken. foto Kristian Ridder-Nielsen

KULTURMINISTER: Hadia Tajik.

nye stortingsroller

foto Stian Skjerping

nyheter

POLITISK RÅDGIVER: Torstein Tvedt Solberg.

«Mulighetene i Norge er veldig store, uansett hva slags bakgrunn du har.» – Hadia Tajik

nyvalgt kulturminister

«Forespørselen kom overraskende på. Jeg hadde i tankene at jeg skulle skrive mastergrad den kommende tiden.» – Torstein Tvedt Solberg nyvalgt politisk rådgiver for trond giske

– Det er veldig hyggelig, samtidig er jeg ydmyk for det faktum at Statsministeren har vist meg tillit. Det er viktig å huske at oppgaven er den samme uansett hvor ung man måtte være, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap) til SmiS. Hun sier det samtidig er betryggende at det også har vært andre, unge ministere tidligere. Sylvia Brustad og Sissel Rønbeck var henholdvis barneog familieminister (1996-97), og forbuker- og administrasjonsminister (1979-81) som 29-åringer. – Det er vel bare snakk om uker eller måneder mellom oss, sier Tajik.

Giskes politiske rådgiver var selv innstilt på å være student det kommende året. – Forespørselen kom overraskende på. Jeg hadde i tankene at jeg skulle skrive mastergrad den kommende tiden, forteller Tvedt Solberg til SmiS. Nå går han altså et år som politisk rådgiver for Giske i møte. – Stillingen hadde stått ubesatt en liten stund, og Trond så et behov for en rådgiver som kjenner partiet, valgkamp og Vestlandet. Det blir utrolig spennende. Vi går inn i et travelt år med valgkampen, hvor vi skal hale i land en valgseier, sier Tvedt Solberg selv.

rekorder: yngst og muslim Tajik takket offisielt ja til stillingen fredag 21. september, og er spent på å komme i gang med arbeiedet. – Jeg gleder meg veldig til å komme i gang og sette i gang ordentlig med oppgavene mine, forteller den nye kulturministeren. Rogalendingen setter to nye rekorder når hun nå trer inn i stillingen, både som tidenes yngste minister og som den første muslimske minister i Norge. – Det at jeg er muslim, ung og har foreldre fra Pakistan, vil nok «farge» stemmen jeg har innad i Regjeringen. Samtidig er jeg del av en rødgrønn Regjering, og min politikk vil ta utgangspunkt i Soria Moriaerklæringen, forteller hun. Som student ved Høgskolen i Stavanger (HiS, nå Universitetet i Stavanger), fulgte Tajik bachelorprogram ved journalistikkstudiet. Den gang betydde det to år med journalistikk i tillegg til et år med fjernsynsproduksjonsstudie, et løp hun fulgte i perioden 2001 til 2004. Som Stavangers studentmedie, nært knyttet opp til journaliststudiet, er det SmiS naturlig å spørre den nye kulturministeren om hun satte penn på papir for studentmediet (dengang studentavisen Hugin): – Nei, jeg var nok ikke med. Jeg skrev et par tekster i andre aviser, sier hun. Hun tror erfaringene fra både journalist- og juss-studiet vil komme godt med i ministerposten. – Klart det. Jeg har også jobbet litt som journalist. Det er de som har jobbet mye mer som journalist, men jeg tror uansett det er erfaringer som er gode å ha med seg videre, sier hun.

kunnskapsrik og arbeidsom – Det er et viktig og sentralt departement å sitte i med utrolig mange, spennende saker – som også er viktige for Rogaland. I tillegg har Giske også fått tildelt rollen som hovedstyrer for budskapet til Arbeiderpartiet, sier Tvedt Solberg. Også han er fortsatt en ung politiker med kométkarriere, og lovpriser den nye kulturministeren. – Jeg tror hun kommer til å bli en fantastisk kulturminister. Hun har god kjennskap til saksdokumenter, og er grundig i arbeidet. Hun er veldig dyktig på å behandle de sakene som er, og er en tilstedeværende og kunnskapsrik politiker, melder Tvedt Solberg. – Vi er heldige som har fått en så tilstedeværende kulturminister. I tillegg er hun en glad og veldig hyggelig person, sier han. Når den klink nye kulturministeren får spørsmål om det har vært lang vei fra HiS til Stortinget, svarer hun: – Både ja og nei. Ja, fordi jeg har hatt gleden av å gjøre en hel del andre spennende ting i mellomtiden som i sum har bragt meg hit. Men det har også vært en kort vei fordi mulighetene i Norge er veldig store, uansett hva slags bakgrunn du har, mener hun. Hun sier at det at en 29-åring fra et lite sted som Bjørnheimsbygd nå sitter i ministerstol, er bra. – Så det er et kompliment til landet vårt, at det er så kort vei, konkluderer hun.

knallbra rådgiver Bare fire dager før, takket også tidligere UiS-student Torstein Tvedt Solberg ja til stillingen som politisk rådgiver for Trond Giske i nærings- og handelsdepartementet. Det gjorde, i følge minister Tajik, Giske helt rett i. – Torstein er knallbra, han er både skarp og oppegående. Han er også en hardtarbeidende og sjarmerende mann, både overfor gamle og unge, er karakteristikken hun gir Tvedt Solberg. – Han kommer til å bli en god rådgiver for Giske, og tror de kommer til å danne en god, dynamisk duo, mener Tajik.

tekst Lars André Dahl

hadia tajik •

29 år, født 18. juli 1983 i Strand.

•

Studerte bachelor i journalistikk ved HiS (Høgskolen i Stavanger, nå UiS), samt studier i juss.

•

Ble Norges nye kulturminister fredag 21. september.

nyheter

SPRER GLEDE: Styremedlem i «Coffe Around the World», Kamilla Eikeland Bergstrøm (t.v), tror mange studenter har stor glede av konseptet og ønsker enda flere gjester velkommen til bokkafeen på torsdagene. ‒ Studenter får sjansen til å møte nye mennesker i en uhøytidelig setting, sier hun. Her med styremedlem Atif Aslam og leder Semhar Asefaw.

En uformell kopp kaffe Hver torsdag klokken to starter det som kan bli begynnelsen på et nytt vennskap. Da kan UiS-studenter møte opp i Bokkafeen i Kjølv Egelands hus på «Coffee Around the World» for å skape nye relasjoner, lære noe, og ikke minst drikke kaffe. «Jeg synes det har vært lett å bli kjent med internasjonale studenter, fordi vi er i samme båt. Det er derimot vanskelig å bli kjent med norske studenter. De virker lukket.» – Eleonora Roding

internasjonal student fra nederland

Torsdagen SmiS møter til «Coffee Around the World», er det International Student Union Stavanger (ISU Stavanger) som starter med en presentasjon av organisasjonen sin. Daniel Hernández Iniesta (30), president i ISU Stavanger, ønsker velkommen på engelsk. Tilskuere følger engasjert med mens Hernández Iniesta forteller om «break-the-ice-party», endring av logo, tur til Preikestolen, 17. mai-tog og «brokenhearted nachspiel». Maria Lehtinen fra Finland og Andreea Rusu fra Romania har hver sin appell i håp om å bli valgt som «director of social events» under valget påfølgende dag. Presidenten i ISU Stavanger er fast deltager hver torsdag, og er fornøyd med ukas presentasjon. mangfold fra hele verden ‒ Dette er en god mulighet for oss til å spre ordet og en god sjanse til å fortelle hvem vi er. Det er et vennlig miljø her, sier Hernández Iniesta, som synes at en uformell kopp kaffe er en god måte å bli kjent på. Etter presentasjonen følger en quiz, også denne i regi av ISU Stavanger. De som har møtt opp deles i lag på fire, og blir testet i deres kunnskaper om ISU. Lydnivået i den lille kafeen økes betraktelig i det diskusjoner og trolig også relasjoner settes i gang. Vinnere kåres, og vinner hver sin «Coffee Around the World»-t-skjorte. Styremedlem i «Coffee Around the World», Kamilla Eikeland Bergstrøm (25), ønsker at flere studenter dukker opp i Bokkafeen hver torsdag, for å utvide vennekretsen sin og bli kjent med folk fra hele verden. ‒ Alt foregår på engelsk, og det trengs. Her er et mangfold av nasjonaliteter representert. Jeg snakker med studenter fra blant annet Algerie, Spania, Frankrike, Litauen og Romania, sier hun. lodder ut kinobilletter Kinolotteriet er i gang. Alle i kafeen får utdelt hvert sitt lodd, før det trekkes ut en vinner av billetter. Kveldens film er «Bourne Legacy». Assia Chelaghma (19) fra Algerie vinner en av billettene, og er veldig fornøyd. Dette er hennes andre gang på «Coffee Around the World», og hun liker konseptet. ‒ Jeg var her i forrige uke, og syntes det var veldig interessant. Jeg har forelesning til klokken to og da løper jeg rett bort hit, forteller hun ivrig. Eikeland Bergstrøm forteller at kinolotteriet gjør dette tilbudet ekstra spesielt. ‒ Studenter får sjansen til å møte nye mennesker i en uhøytidelig setting. Jeg vet at flere hadde hatt glede av dette hvis de bare hadde visst om det, sier hun.

‒ for lite nordmenn Klokken syv samme kveld er vi totalt fire stykker som har møtt opp i Stavanger sentrum for nok en kaffekopp før kveldens kinobesøk. Vi finner veien til Amys, der praten kommer fort i gang om alt fra seilbåt, speider, swing og salsa, samtidig som det diskuteres rundt kollektivtrafikk og UiS. En av kaffedrikkerne er Eleonora Roding (18) fra Nederland. Hun synes dette virket som et bra konsept, men sier at hun savner flere nordmenn på arrangementene. ‒ Jeg synes det har vært lett å bli kjent med internasjonale studenter, fordi vi er i samme båt. Det er derimot vanskelig å bli kjent med norske studenter. De virker lukket, sier Roding. kaffe og kultur Gamaal El-Attar (27) fra Palestina befinner seg også på Amys denne torsdagskvelden, og han forteller at han har gledet seg til dette. ‒ Det er en god mulighet til å lære andre å kjenne. Jeg kommer garantert til å fortsette å gå. Jeg liker ideen om å bruke kaffe som utgangspunkt. Kaffe handler mye om kultur, fortsetter El-Attar. Klokken nærmer seg ni. Vi kler på oss, og trasker ut i regnet og bort til Sølvberget hvor vi møter resten av kinobillettvinnerne. Deltagerne forsvinner inn i kinosalen. Jeg takker for meg, og sitter igjen med flere nye og internasjonale venner

tekst & foto Stine Serigstad

«coffee around the world» •

En sosial happening for norske- og internasjonale studenter med fokus på samhold og integrering.

•

Hver torsdag fra klokken 14.00-16.00 arrangeres det quiz og kinolotteri.

•

Kinobillettene loddes ut og gruppen drar på kino sammen, etterpå drar gjerne deltakerne sammen på en kafé for å bli bedre kjent med hverandre.

nyheter

Plantestjeling ved UiS I løpet av sommeren og høsten har planter for flere tusen kroner forsvunnet fra UiS. Nå settes det opp overvåkningskameraer for å få bukt med problemet. Årlig legges det ned flere titalls tusen kroner i å holde fasaden på grøntanlegget på Universitetet i Stavanger (UiS) velstelt. Mens de aller fleste nøyer seg med å se, men ikke røre, velger andre å gå drastiske veier for å sikre seg en like fin hage. Plantestjeling har blitt til et problem å regne, og særlig ved Studentenes Hus har det forsvunnet flere planter i løpet av sommeren og høsten. dyre planter Daglig leder ved Tappetårnet, Kristoffer Sørstrønen, forteller om gjennomførte tyver som vet hva de vil ha. – De stjeler bare samme type hekk, og så langt er det forsvunnet rundt 15 planter. Med en verdi på rundt 300 kroner per plante, har det forsvunnet planter for flere tusen kroner, sier Sørstrønen. I følge Sørstrønen er det særlig i helgene at plantene forsvinner, og til tross for at vakter er på området hele døgnet. Etter en hektisk sommer med flere stjålne planter har det nå blitt mindre svinn i hekken ved Tappetårnet, men fortsatt forsvinner planter fra tid til annen. – Dette er både dyrt og kjedelig. Det er ikke særlig gøy å kjøre til Plantasjen gang på gang for å handle nye hekkplanter, og dessuten får vi mindre penger på budsjettet, sier han. Nå har studentbaren bestilt overvåkningskameraer som skal overvåke områdene rundt Tappetårnet. Da håper han å få bedre oversikt dersom tyveriene skulle gjenta seg. Sørstrønen selv har en liten mistanke om hvem som kan stå bak plantestjelingen. – Jeg ser kanskje for meg voksne damer som vil fornye hagen billig, sier han.

«Med en verdi på rundt 300 kroner per plante, har det forsvunnet planter for flere tusen kroner.» – Kristoffer Sørstrønen daglig leder ved tappetårnet

tidligere tyverier ved kjølv egelands Også hos UiS Drift har plantestjeling vært et problem, selv om det nå har avtatt noe. Asbjørn Eriksson er gartner på uteanlegget ved UiS, og forteller at det for noen år siden ble stjålet rundt 25 rododendron natten etter at de var nyplantet ved Kjølv Egelands hus. Tyvene unngikk tilsynelatende vaktene som patruljerer om natten. – Tyvene gjemte fangsten mellom store grantrær ved parkeringsplassen ved Kjølv Egelands Hus, en slags mellomstasjon før de fraktet plantene vekk, sier Eriksson. I dag er disse grantrærne fjernet, men andre tiltak for å forhindre mer plantetyveri har ikke blitt innført. Eriksson har forespurt et nytt overvåkingskamera, et forslag som ikke kom igjennom. Politianmeldelse har heller ikke blitt vurdert. – At dette tyveriet var rutinert er det ikke tvil om, men dagens svinn virker mer tilfeldig. Nå virker det mer som at de bare rykker opp en og annen plante, og slenger den fra seg lenger nede i bakken. Det minner mest om pøbel, sier Eriksson.

tekst Kristina O. Rogstadkjærnet & Eirin Margrethe Fidje | foto Lars André Dahl

10 nyheter

Flest sier nei til UiS Over halvparten av studentene som i år fikk tilbud om studieplass ved Universitetet i Stavanger (UiS) begynte studiene et annet sted. «At færre sier ja til å studere i Stavanger er selvsagt ikke bra for byen.» – Kristian Bø

leder for utdanningsforbundet i rogaland

Oppdatert statistikk fra Samordna opptak viser at hele 4191 studenter ble tilbudt studieplass ved UiS før årets semester. Kun 1974 studenter startet på studiene i august. Det tilsvarer 47 prosent av de som fikk tilbud om plass. – Det kan bety at mange har takket nei. Det er tilbudt over dobbelt så mange plasser enn det som er planlagt, så det er ikke urimelig å tro det, sier informasjonsrådgiver i Samordna opptak, Pål Kalvsjøhagen. søker flere søkere Universitetsdirektør ved UiS John B. Møst er ikke bekymret, men skulle gjerne hatt flere søkere. – I år har det ikke vært så mange søkere som ønskelig. Det skjer ofte at de forskjellige institusjonene sender ut flere tilbud enn de har plasser. Dette gjøres gjerne på grunnlag av erfaringer fra året før, forklarer Møst, og legger til at dette er årsaken til at så mange ble tilbudt plass ved universitetet i år. En årsak til at over halvparten av tilbudene har fått «nei takk» til svar, er andre opptaksrunde. – I andre runde sies det mye nei, da mange søkere allerede har fått plass et annet sted, sier Møst.

flest i norge UiS har ifølge statistikken til Samordna opptak gitt 2,12 tilbud per studieplass, noe som er det høyeste for universitetene i Norge. Til sammenligning har Universitetet i Oslo gitt 1,70 tilbud per plass. Leder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Kristian Bø, mener at det viktigste er å fylle opp studieplassene. – Det er viktig å fylle opp, og i år er det fullt i de fleste studiene. Men at færre sier ja til å studere i Stavanger er selvsagt ikke bra for byen, sier Bø. Gjennomsnittet i Norge er 1,61 tilbud per studieplass. Kun på Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Buskerud er det gitt flere tilbud per plass enn i Stavanger. økning fra i fjor I fjor ga UiS 1,91 tilbud per studieplass. Hvorfor dette har økt i år mener Universitetsdirektør Møst det er vanskelig å svare på. – Jeg vet ikke hvorfor det har vært en økning i år. Utdanninger varierer jo stort fra år til år, så det er aldri greit å vite hvor mange søkere man vil ha hvert år, sier han. Til tross for mange «nei», er Møst klar på hva som er det viktigste: – Hovedpoenget vårt er å ha en balanse mellom studenter og plasser.

tekst Mattis Holt | arkivfoto Stian Skjerping

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

12 nyheter

Startet underskriftskampanje: Isabelle Johansen mener hun og de andre studentene på reiselivsledelse ville stått mye sterkere på arbeidsmarkedet med et tredjespråk. Johansen håper nå instituttet ser nytten i faget og gir etter for underskriftskampanjen.

Vil ha språk tilbake som valgfag Reiselivsstudentene ved Norsk Hotellhøgskole (NHS) savner språk som valgfag. En av studentene har tatt saken i egne hender og startet en underskriftskampanje. «Jeg synes lærerne burde belyst dette temaet da vi startet på skolen, og opplyst om hvor viktig det kan være med et ekstra språk når vi søker jobb etter endt utdannelse.» – Isabelle Johansen student ved reiselivsledelse

«Vi vil prøve å få språk på plass innen neste høst.» – Truls Engstrøm

Reiselivsledelsesstudenten Isabelle Johansen synes det er synd at et studium som hennes ikke tilbyr tredjespråk til studentene. Tidligere har det vært et språktilbud for de interesserte, men dette kurset ble etter en stund avviklet. Johansen er nå i gang med en underskriftskampanje for å få språk tilbake som valgfag. Målet er nå minst 20 underskrifter, slik at instituttet kan få en forståelse for at det er mange som ønsker seg dette. gjør det selv – Ting blir ikke gjort hvis man ikke prøver, derfor gjør jeg dette. Jeg synes lærerne burde belyst dette temaet da vi startet på skolen, og opplyst om hvor viktig det kan være med et ekstra språk når vi søker jobb etter endt utdannelse, sier Johansen som i tillegg til underskriftskampanjen har loddet stemningen i Facebook-gruppen til hotell og reiseliv. Johansen har tidligere vurdert å ta språk på egenhånd ved siden av skolen, men hun synes det er kjedelig å bruke så mye penger på noe man burde fått som student ved UiS. nødvendig i arbeidslivet Som student ved reiselivsledelse har man også en del «tunge» fag forbundet med økonomi og ledelse. En av tingene Johansen vurderer, er å starte sitt eget selskap og i den forbindelse kan disse fagene være gode å ha. Men også tredjespråk kan være nyttig, fordi man ofte må være i kontakt med representanter fra andre land i reiselivsbransjen. I tillegg til dette vil Johansen gjerne ta et semester i Spania, og da vil det være en klar fordel å kunne snakke språket. – Man kommer mye lenger med et tredjespråk. Dersom jeg skal snakke med spanjoler er det fint å kunne gjøre seg forstått på et språk vi begge snakker, sier hun.

Selv om det ikke skulle gå slik Johansen og medstudentene hennes håper med en gang, kan det likevel være med på å skape et bedre studie i årene som kommer. – Om det ikke blir en mulighet for meg å få språk som valgfag, så kanskje det vil bli en mulighet for de som kommer etter meg, forteller hun. instituttet forstår frustrasjonen Instituttleder ved NHS, Truls Engstrøm, synes også det er synd at studentene ikke får muligheten til å velge språk. Han forteller at språk er en veldig viktig del av studiet og utdanningen, og dersom man vil ut i det internasjonale markedet er språk sentralt. – Veldig mange velger en internasjonal jobb etter endt studium, og da vil studentene møte mange språk. Alt fra kinesisk og russisk til spansk er etterspurt, og i mange tilfeller er man i dialog med gjester som kommer til Norge. Da er det viktig med språk, sier Engstrøm. kartlegger interessen Underskriftskampanjen Johansen har iverksatt skal kartlegge for instituttet hvor mange som faktisk er interesserte. Dette er nødvendig fordi instituttet må kunne ha grunnlag for å si og vise til at det er etterspørsel når den legger frem forslaget for fakultetet. – Jeg synes det er kjempeflott at studentetene engasjerer seg i dette, og vi vil prøve å få språk på plass innen neste høst. Det er dessuten veldig viktig for meg som instituttleder å få tilbakemelding fra studentene. På den måten får studentene det studiet de ønsker, forteller Engstrøm. Isabelle Johansen skriver denne utgavens «Vagabond» på side 38 og 39.

instituttleder nhs

tekst Tone Helene Oskarsen | foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

news in english 13

Karpe Diem – record release and Stavanger visit:

– There is something special about student parties

Karpe Diem has been around for over ten years. They’re now about to release their new album «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden». In October they will come to Stavanger to entertain students. This is something Karpe Diem knows how to do – It’s the way they started. sis’ anniversary concert •

Karpe Diem and Datarock will play in Stavanger Concert House on the October 23rd. The concert is a celebration of 40 years anniversary of the Student Welfare Organization (SiS). The concert is for students with a valid student card.

– We started with concerts, not in a studio. It is on stage we belong. Then we received reactions instantly, says one of the singers in Karpe Diem, Magdi Ytreeide Abdelmagauid. Along with his companion Chirag Patel, he has travelled back and forth in Norway for twelve years. Being on the road, they have experienced that there is not much difference among the audience, no matter where they are in the country. – One can see some differences, but our goal is to reach out to as many as possible with music based on as few people as possible, says Ytreeide Abdelmagauid. good critics On Septemter 21st they released their fifth album «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden». VG (national newspaper) has thrown the dice and given the album a five. The boys are used to good feedback for their music and that is something they appreciate. – There is no doubt that this means a lot and we are very grateful for all the feedback we receive. When we make music and write songs, we do not think about that. We want to make music that we are happy with. When we have made music that we enjoy, we hope our audience like it as well, he says and adds that if they had not cared about what the audience think, they would have made the music for themselves and not released it. new sources of inspiration It’s been two years since the previous album was released. A lot of things have happened in Norway and in the world since then. That gives inspiration to the duo when they write music. – New things happen all the time. We end up in new situations all the time; someone gets married, there is a revolution in Egypt. Life changes constantly. There will always be something to write about, says the artist.

The rapper believes that if one starts with one’s own life and live, there will always be new approaches and new situations. – We do not only change as humans, but the society changes as well. I am very happy for that, he says. back and forth to sweden The last two years, Ytreeide Abdelmagauid and Patel have commuted between Oslo and Stockholm to make music. – It has been a long process, but it has been great to bring feelings and thoughts to Stockholm, lock ourselves in a bubble and make music until we go to bed, he says. The way they work has taught Ytreeide Abdelmagauid to appreciate feelings. – You become your own psychologist! stinking tour bus Along with the release of an album follows a tour. Here the duo gets to live out their dream and share it with the whole of Norway. – We are 12 men and a female driver in a stinking «nightliner» (bus, journalistic remark). It is a non-glamourous boys dream, but it is our dream, says Ytreeide Abdelmagauid. On the bus they escape everything that they usually think of and «just have a blast». On October 23rd, the «nightliner» comes to Stavanger where they will celebrate the 40 years anniversary of the Student Welfare Organization (SiS). The band is really looking forward to celebrate along with the students in the city. – It is like our keyboardist said yesterday; «OK, it is awesome to play at festivals and we enjoy it as if we were kids, but what I look forward to the most is to play at clubs for students». I agree with him. It is something intimate and special about student parties, says Ytreeide Abdelmagauid. text Stine Serigstad | translated by Bjørn Harald Lye

press photo Stian Andersen

14 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

La hver stemme telle likt!

Partiene holder for tiden på å finpusse sine nye partiprogrammer foran stortingsvalget i 2013, og nye partiprogram betyr nye muligheter for å fronte politiske endringer som fremmer alle menneskers frihet og livsutfoldelse. Partiene på høyre- og venstresiden bør alle ta med seg det liberale tankegodset i programarbeidet. Jeg ønsker å utfordre partiene på det rammeverket politikken opptrer innenfor. Det norske demokratiet kan forbedres og gjøres mer demokratisk. Dette bør være i alle partiers interesse å støtte en demokratireform. Valgdeltakelsen ved stortingsvalg i Norge har falt fra 84 prosent i 1985 til 76,7 prosent i 2009. Det betyr at nesten hver fjerde nordmann ikke avga stemme. Ved kommune- og fylkestingsvalg står det enda verre til. Her har valgdeltakelsen falt så lavt at bare 64,5 prosent stemmer ved kommunevalg, og knappe tre av fem mennesker med stemmerett gir sin stemme ved fylkestingsvalg. Det kan være flere årsaker til lav valgdeltakelse. Befolkningen kan føle politikk angår dem selv, at regjeringsalternativene er uklare, man kan ha politikerforakt eller man kan kanskje føle det ikke utgjør noen forskjell uansett hvem som styrer landet eller kommunen. I møte med stadig lavere valgdeltakelse har man prøvd ut forskjellige forsøksprosjekt for å øke valgdeltakelsen. Det er alltid positivt å utvide demokratiet, og derfor bør alle partiene som ønsker å fronte og utvide demokratiet arbeide for å legge til følgende punkter i sine partiprogram: • Enhver stemme må ha lik verdi uansett hvor i landet den er avgitt Ved dagens valgordning for stortingsvalg er landet inndelt i 19 valgkretser (fylkene), hvor antall representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette fører til at ved valget i 2009 var 1 avgitt stemme i

Finnmark verdt like mye som 2,49 stemmer avgitt i Vestfold. Bak hver stortingsrepresentant i Rogaland står det 16 804 velgere, mens det i Troms kreves 12 013 stemmer og i Finnmark bare kreves knappe 7409 stemmer. Dette er udemokratisk. • Sperregrensen Norge har som de fleste andre land en sperregrense som sier hvor stort et parti må være for å kunne få utgjevningsmandat til Stortinget. Sperregrensen i Norge ligger på fire prosent, noe som tilsier at man i 2009 måtte få cirka 108 000 stemmer. Om man derimot fordeler antall stemmer avgitt på de 169 representantene, vil det i gjennomsnitt stå cirka 16 000 velgere bak hver stortingsrepresentant. Partier med velgere spredt over hele landet, og ikke i en valgkrets, sliter med å bli representert på Stortinget. Dette betyr at mange velgere ikke får sin stemme hørt, selv om antall stemmer på landsbasis tilsier at partiet bør være representert. Partiet Rødt hadde for eksempel over 36 000 stemmer, men ble ikke representert, selv om størrelsen tilsier to stortingsrepresentanter. Venstre ble også felt av sperregrensen og fikk knappe to representanter selv om velgermassen skulle tilsi seks til syv representanter. Dette er også udemokratisk. • En ny valgordning Partiene bør legge frem en valgreform som fjerner de udemokratiske elementene i valgordningen og sikrer at hver stemme har lik verdi uansett hvor den avgis og uansett hvilket parti den avgis til. Løsningen er å gå bort fra dagens distriksvalgkretser og la hele landet bli en valgkrets uten sperregrense. Dette har flere fordeler: 1) Enhver borger kan stemme på alle partier og alle kandidater som stiller til stortingsvalg, uansett hvor man bor i landet. 2) Ingen stemme vil telle mer eller mindre enn andre, og ingen stemmer vil forkastes på grunn av partiets størrelse. 3) Velgernes ønsker vil også i større grad komme til uttrykk på Stortinget. Denne løsningen vil i tillegg til å utvide demokratiet, være rimeligere for staten å avholde. Partiene kan avholde nasjonale nominasjonsmøter på lik linje som man avholder landsmøter. Det er ingen grunn til at Jens Stoltenberg ikke er en like god talsperson for sosialdemokrater i Rogaland, som i Oslo. Derfor bør rogalendinger også ha mulighet til å stemme på ham. Det er demokratisk. tekst Jørn Kyle Finnesand statsviterstudent på uis

En riktig kamp for menigmann

debatt 15

Vestlige tjenestemenn blir drept, ambassader og konsulat angripes. Dette over en film som skal gjøre narr av profeten Muhammed. Noen av oss studenter er fryktelig delaktige i studentlivet, være seg ulike organisasjoner og gjerne humanitære organisasjoner. Da er man kanskje ekstra berørt av det som foregår i Midtøsten, enten det er syrerne som kriger seg gjennom hverdagen, eller rabalderet rundt filmen som gjør narr av profeten Muhammed. Delaktig eller ei, du har kanskje gjort deg opp noen tanker om religion, krig og politikk. Det er litt som helse, det går aldri av «moten» å prate om det. Stikkord som slår meg når jeg leser og hører om illsinte islamister som blåser seg selv til himmels mens deres siste ord sannsynligvis var «Gud er stor», er respekt og toleranse. En ting er at disse ordene absolutt ikke inngår i deres vokabular, men jeg håper og tror at du bruker dem. Det betyr ikke at du eller de du er glad i skal finne dere i å bli blåst til himmels, men det innebærer å la andre tro og mene noe som byr deg midt imot. At vi i Norge en dag kommer til å våkne opp i et Eurabia en dag fordi Arbeiderpartiet snikislamiserer oss, tror jeg rett og slett ikke på. At vi har en utfordring med tanke på innvandring, tror jeg absolutt. Rett og slett fordi vi ikke lenger er lille Norge, men et land i den globaliserte verden, med alt det fører med seg. For oss uinnvidde er Gud kanskje stor, eller kanskje han er liten. Det kan vi ikke vite. At Gud, Allah eller hvem og hva du måtte tro på gjør dagen din bedre er ikke noe problem, i alle fall ikke så lenge du ikke prakker det på andre. Historisk relatert er det mangt et folkeslag som har fått tro og religion tredd nedover halsen, en tro de greide seg helt flott uten før den kom. For oss «hedninger» blir det kanskje derfor enda vanskeligere å forstå at noen faktisk mener religion gir dem rett til å ta liv. For hva godt gjør det at begge parter står og skriker: «Gud er Stor», «Gud er på vår side», mens liv går tapt? Det kan da ikke finnes en Gud (eller flere guder) som mener det er rett å ta liv? Nå må ikke dette misforstås som en eneste kritikk av islam, for det er det ikke. Islam er bare så uheldige å ha noen representanter som gir dem en fryktelig vind i seilene. Men vi trenger ikke snu oss lenger enn hjemover for å se en annen religion som har satt preg, og fortsatt setter preg på hverdagen til millioner av mennesker. Kristendommen har ført til mye godt, og mye ondt. Den har visse individer som stikker seg ut negativt, da

gjerne amerikanske Terry Jones, som syntes det var et sjakktrekk av uante dimensjoner å brenne Koranen juli 2010. Det store paradokset er at virkemidlet terror handler blindt for religiøse og politiske meninger. Terror driter i om du er jøde, muslim, kristen, buddhist, hindu eller hvilken hudfarge du har. Brukt i rette hender gjør den skade, og det er kanskje nettopp derfor den er så appellerende for fanatikere. Vi har i det minste ytringsfriheten, noe som medfører et ansvar. En karikatur av Muhammed gir ingen rett til å gå av skaftet og ta liv, men vi som besitter denne egenskapen til å gjøre en så stor gruppe menneske forbanna – hva godt fører det med seg? På den andre siden bør vi kunne gjøre narr, le og ikke ta oss selv for høytidelig når det kommer til religion, legning og andre temaer som kan være såre for noen. Kan vi her hjemme gjøre noe? De fleste av oss har kanskje en hverdag som allerede er fylt til randen av gjøremål og tankevirksomhet. Vi er så heldige at vi slipper å lure på om vi skal i lufta i dag eller i morgen. Vi vil heller aldri kunne greie å forestille oss frykten en slik hverdag medfører. At vi likevel sukker, stønner og blir oppgitte av dette hatet som flommer fritt, er et sunnhetstegn. Hadde vi vært totalt apatiske, hadde det vært mer skremmende. Det gjør sterkt inntrykk å se videoopptak fra land med store religiøse grupper som marsjerer i gatene og roper død, og messer om hat. En gang iblant tror jeg faktisk det er sunt å heve øynene litt utover landegrensene våre. Til tross for uskylden som ble tatt fra oss i fjor sommer, vil jeg påstå vi er tryggere her til lands, sammenlignet med land i Midtøsten. Når den verste søvnen er gnidd ut av øynene, den første slurken av nytraktet kaffe er tatt, frokosten inntatt og du gjerne har satt deg til rette på lesesalen for dagen, er ting faktisk ikke så ille. Ikke at du ikke skal la eksamen og det å skulle prestere stresse deg litt, da er du kun på et sunt nivå. Men jeg er rimelig sikker på at jeg foretrekker en overnevnt morgen, enn hva en fra Syria eller Gaza-stripen må leve med. tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Bli en produktiv student! Har du noen gang opplevd å bruke flere dager på en oppgave andre blir ferdig med i løpet av timer? Du har kanskje sittet hele helgen bøyd over bøkene, mens enkelte klassekamerater har hatt både lørdag og søndag fri. Og som om det ikke var nok, så får de i tillegg bedre karakter enn deg. Urettferdig? Ikke nødvendigvis. Ved å gjøre små justeringer i måten du studerer på kan nemlig også du bli en mer produktiv student. Identifisér deloppgaver Den første feilen mange gjør er å definere oppgaver som én enkelt aktivitet. Skal du for eksempel skrive en innleveringsoppgave vil det være mye vanskeligere å begynne dersom du har «å skrive innleveringsoppgave» på planen. Bryt det ned i mindre deloppgaver som lar seg gjennomføre relativt raskt: lese relevante kapitler, samle kilder på nettet, og så videre. På denne måten vil ikke bare arbeidet bli mer strukturert, det vil også være mye lettere å komme i gang. Unngå multitasking Dersom du er stresset kan det være fristende å gjøre flere ting på én gang – multitasking. Det at du «i alle fall har begynt» gir derimot bare en illusjon av kontroll. Fokusér på det ene, og fullfør innen du starter på noe annet. En artig undersøkelse gjennomført av TNS Research viser faktisk at folks IQ synker mer ved multitasking enn ved røyking av marihuana. Er du påvirket av sirkusgresset vil IQ-en i gjennomsnittet være fem prosent lavere enn vanlig. Ved multitasking er IQ-en rundt ti prosent lavere (fem prosent for kvinner, ti prosent for menn).

Vær disiplinert Innretninger som datamaskin, TV og mobiltelefon er din verste fiende når du prøver å få noe gjort, det gjelder å være disiplinert. Spør deg selv om datamaskinen egentlig er relevant for det du holder på med. Logg av e-mail, Facebook, Twitter og Chat.no dersom du må bruke internett. Mobiltelefonen er minst like farlig som datamaskinen. Gi viktige beskjeder, slå den av og putt den i sekken. Alle som har forsøkt å studere hjemme vet hvor fristende TV-en kan være. En fem minutters oppdatering på nyhetskanalen blir fort et totimers «Will and Grace»-maraton. Kom deg på skolen! Du blir kvitt mange av disse distraksjonene samtidig som du skaper et klart skille mellom skole og hjem. Jobb i intervaller Hjernen din bruker mye energi og etter 60 til 90 minutter hardt arbeid vil blodsukkeret begynne å synke. Det er derfor viktig å ta pauser med jevne mellomrom. Reis deg fra stolen, kom deg ut, gå en liten tur, gjør noe helt annerledes. I tillegg til å øke produktiviteten er det veldig sannsynlig at kvaliteten på arbeidet vil bedres. Du får kanskje god samvittighet av å ha sittet med skolearbeid hele dagen, men kunne du gjort det samme i løpet av noen få timer tyder det på at produktiviteten din har forbedringspotensial. Innarbeid vaner Som alle andre egenskaper er produktivitet noe du må øve deg på for å bli bedre. Forsøk å være produktiv i alle sammenhenger, ikke bare når du har dårlig tid. Det er også viktig å ikke miste motet selv om du kanskje ikke opplever umiddelbare resultater. Følg de øvrige tipsene, finn ut hva som hindrer din produktivitet og få en bedre studietid. Det er opp til deg selv. Og ikke minst; husk matpakke hver dag (red. amn.)!

Studentmediene i Stavanger (SmiS)

SØKER NY KULTURREDAKTØR SmiS har vært Stavanger-studentenes talerør siden 1977. Studentmediene består av Avis, Nett, Radio og TV. Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på 5 000 eksemplarer hver utgave. Den ledes av en heltidsansatt ansvarlig redaktør og har i tillegg to deltidsansatte avdelingsredaktører med ansvar for henholdsvis nyhets- og kulturdekningen. Avisa drives med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og inntekter fra eget annonsesalg.

Vår kulturredaktør forlater stillingen for å gå ut i praksis etter jul og vi søker derfor hans arvtaker. Kulturredaktøren inngår i Studentmediene i Stavangers redaksjonsledelse og er lønnet med 5 000 kroner per måned. Stillingen er ment å kunne kombineres med heltidsstudier. Stillingen omfatter: • Ansvar for kulturdekningen i papiravisen, og medansvarlig for nettstedet smis.no. • Ansvaret omfatter alle avisutgivelser i ansettelsesperioden. SmiS gir ut 18 aviser årlig. • Ansvar for delegering av oppgaver i redaksjonen og utarbeidelse av avisa. • Stillingen omfatter medansvar for organisasjon, administrasjon og utvikling. • Stillingen omfatter også journalistisk arbeid med kultursaker. • Ansvar for å etterstrebe samarbeid om stoffproduksjon med nett, TV og radio i SmiS.

Stillingens muligheter: • Stor selvstendighet i utvelgelsen av saker, satsningsområder m.m. • Realistisk, praktisk erfaring med stoffvurdering, produksjon og redaksjonsledelse. • Stor påvirkningskraft i utviklingen av SmiS. • Være med å lede et pulserende, redaksjonelt miljø. • Være med å lede det pågående utviklingsarbeidet mot en tydeligere og mer omfattende kulturdekning. • Et flott arbeidsmiljø med likesinnede. • Utstillingsvindu mot lokale og nasjonale aktører i mediebransjen.

Krav til søker: • Bør ha relevant erfaring og/eller kompetanse. • Må påregne til tider stor arbeidsmengde, inkludert mye helgearbeid. • Må inneha sterk språkkompetanse. • Må ha evne og vilje til å følge med i det lokale kulturlivet.

Praktisk informasjon: Spørsmål kan rettes til: Kulturredaktør Ivar Vasstveit, tlf. 905 36 316, kultur@smis.no. Ansvarlig redaktør Lars André Dahl, tlf. 932 51 024, smis@smis.no.

Søknadsfrist: 11. oktober Utfyllende søknad med CV sendes per e-post til smis@smis.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

arkivfoto Lars Kristian Aalgaard

sport

Skal

gjenerobre

volleyballtronen UiS Volley returnerer til volleyballeliten og trener Martin Frydnes mener medalje er innen rekkevidde. Les mer p책 side 18 og 19

18 sport

Vil tilbake til toppen

UiS Volleys tilværelse i Eliteserien for kvinner var lenge truet på grunn av den økonomiske situasjonen. Nå er trener Martin Frydnes optimistisk med tanke på framtiden, og mener laget kan være med å kjempe om en medalje. «Hvis vi spiller på vårt beste, kan vi definitivt være med og kjempe om en medalje.» – Martin Frydnes bergensk trener

Etter å ha kjempet i bunnen av tabellen hele forrige sesong, forsvant mange av stjernene ut av klubben som spiller hjemmekampene sine på SiS Sportssenter. Og den bergenske treneren, Martin Frydnes, har gjort store endringer foran årets sesong. må begynne om igjen ‒ Vi har hentet inn ni nye spillere foran årets sesong, deriblant to spillere fra Bulgaria, sier Frydnes, som begynte som hovedtrener for UiS Volley våren 2010. For å få tilbake vinnerkulturen i laget, mener bergenseren at det er viktig med kontinuitet. ‒ Det går ikke an å være et stabilt topplag når vi hele tiden må skifte ut store deler av stallen. Det vi prøver på nå, er å skape et bredere fundament for volleyball i regionen, samt at vi prøver å få med noen unge spillere for framtiden, sier han og tilføyer at han kommer til å hente inn noen litt mer rutinerte spillere hvis økonomien tillater det. kan kjempe i toppen På spørsmål om hva ambisjonene til klubben er før sesongen, svarer Frydnes at han har liten tro på å havne øverst på eliteserietabellen. ‒ Det er urealistisk å kjempe om gull med tanke på spillermaterialet vi har til rådighet, i tillegg til de store utskiftningene i stallen. Men hvis vi spiller på vårt beste, kan vi definitivt være med og kjempe om en medalje. Jeg tror det blir en bedre sesong enn i fjor, sier han. Frydnes synes det er viktig med kontinuitet i stallen for å kunne bli et topplag igjen, og ønsker derfor at det ikke skal bli som tidligere, da nesten hele laget forsvant. ‒ Det er ikke lett å få spillerne til å prioritere sporten foran jobb og studier, da volleyball ikke er en veldig utbredt idrett. Det er derfor veldig viktig å gjøre både laget og sporten attraktiv, spillerne må lære noe i den tiden de er her. Vi må gi spillerne nye utfordringer og dele de samme ambisjonene, sier treneren for volleyball-laget som både i 2010 og 2011 kunne juble for førsteplassen i Eliteserien for kvinner. snart sesongstart Den nye sesongen starter med blanke ark den første helgen i oktober. Da skal de tidligere NM-vinnerne spille bortekamper mot Stord og NTNUI. Første hjemmekamp spilles lørdag 20. oktober på SiS Sportssenter. Da tar UiS Volley i mot fjorårets sølvvinnere, Oslo Volley, i det som i følge trener Frydnes blir en vanskelig kamp.

24 Sport

Sport 25

SiS-hallen kan bli ny hjemmebane

SUVERENE: Robyn Devlin og UiS Volley var uslåelige også på sin nye midlertidige hjemmebane.

UiS Volley-damene fikk endelig beviset på at de er det beste laget i Norge for andre året på rad. Nå får de kanskje flytte hjem. Med to 3-1-seiere mot tabelltoer og -treer Oslo Volley og Koll i siste serierunde viste UiS Volley hvem som er sjefen i norsk eliteserie. Sluttabellen viser 19 poeng mer enn nummer to, med 18 seiere og to tap. I januar kunne også kongepokalen vises fram på universitetet. «The double» er med andre ord fasit for årets sesong. Kampene var de første som ble spilt i hallen på SiS Sportssenter, og UiS Volley fikk utdelt gullet i det som sannsynligvis blir deres nye hjemmebane. – Opplevelsen var bare positiv. Det er deilig å komme hjem. Jeg tror jentene syntes det var kjekt. Det var definitivt en ekstra motivasjonsfaktor å få spille mot de to andre topplagene på campus i siste serieomgang, sier UiS Volley-trener Martin Frydnes.

«Det er stort at vi klarer å vinne gullet. Jeg er glad for at vi kunne få det på UiS, det er litt spesielt.» – Martin Frydnes trener uis volley

slet i første sett Treneren er tilfreds med at det ble to seiere i helgen. – Vi slet litt i det første settet i begge kampene. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje var det på grunn av nye omgivelser? Kanskje tenker spillerne litt for mye på at de skal reklamere for seg selv på universitetet? Etter hvert fikk vi uansett roet oss og satt i gang spillet. Jeg tror det ble to underholdende kamper, sier Frydnes. Han koste seg under utdelingen av gullmedaljene. – Vi har ventet litt på det gullet. Det er en stund siden det ble klart. Jeg er glad for at vi kunne få det på UiS, det er litt spesielt. Vi setter stor pris på det. Det er stort at vi klarer å vinne gullet, sier treneren. sulten på ny trenersesong Med cupgull og overlegen seier i serien er denne sesongen klubbens beste noensinne. – Totalt sett er jeg fornøyd med sesongen. At vi vinner serien så overlegent med seks kamper «å gå på», må være bra. Det svir likevel at vi ikke klarte å komme til en nordisk finale, sier Frydnes. Også styrelederen gleder seg over årets sesong. – Sportslig sett vi veldig fornøyd. Resultatene viser at satsingen har vært riktig, påpeker Dag Myrestrand. Frydnes vet fortsatt ikke om han er trener også neste år, men er motivert for jobben. – Det har vært min første sesong som elitetrener. Jeg må si jeg er sulten på mer. Jeg har lært mye, sier Frydnes. avtale fortsatt ikke klar Den første sesongen måtte UiS Volley spille hjemmekampene og trene rundt omkring på fem forskjellige arenaer i nærområdet. Etter hvert fikk de en avtale med Elixiahallen på Lura. Denne hallen har inntil nå vært kamp- og treningsarena for Norges beste volleyballag for damer. Hallen i SiS Sportssenter er forhåpentligvis den nye hjemmebanen. – Hallen har godt lys og et av de beste gulvene vi har prøvd. Den er veldig bra, sier Frydnes. Også styreleder Myrestrand liker hallen i SiS Sportssenter. – Hallen er kjempebra. Det er bedre komme nærmere campus når vi først er et universitetslag. Da er det lettere å bygge opp en god supporterskare, mener han.

Det er imidlertid ikke fullstendig avklart at SiS Sportssenter blir UiS Volleys hjemmebane neste år. Avtalen er nemlig ikke skrevet under ennå. Fortsatt gjenstår ytterligere forhandlinger. – Nei, avtalen er ikke formalisert enda. Men den bør komme i orden, sier Myrestrand. – løft for sis sportssenter Direktør i SiS Sportssenter, Anne Tomasgaard, er usikker på om avtalen blir noe av. – Jeg vet fortsatt ikke helt om det blir noen avtale. Det forutsetter at vi blir enige. Det kan jeg ikke si noe om nå, for det blir avklart i mai, sier hun. Likevel er direktøren positivt innstilt til å få eliteserieklubben på plass i hallen på permanent basis. – Både styret og administrasjonen i SiS Sportssenter er positive til at de skal trene hos oss. Jeg mener det er et løft for oss om UiS Volley kommer hit, understreker Tomasgaard. Likevel er det en del ting som må på plass før en endelig avtale er i boks. – UiS Volley krever jo sitt. De er flinke og trener mye. Vi har allerede resten av STIL (Studentidrettslaget red. anm.) og andre studenter som trener i hallen. Det er et spørsmål om treningstider. Vi har en del ledig på morgenen, derfor håper vi at vi kan få volleyballaget inn der. Samtidig vet jeg at de også ønsker å trene på etter-middagen. Vi håper å få til en løsning, sier Tomasgaard. Omtrent 200 tilskuere var innom hallen i løpet av kamphelgen. Direktøren stortrivdes under UiS' første kamper i sportssenteret. – For meg var det to lykkelige dager. Anlegget fungerte bra. Gulvet er perfekt, ifølge spillerne. Det var også kjekt at såpass mange ville komme for å se på, sier Tomasgaard. riksanlegg i det blå Tidligere har SmiS skrevet om det planlagte riksanlegget for volleyball som mest sannsynlig kommer til Stavanger. Prosessen med å bygge dette anlegget er fortsatt under planlegging. Selv om UiS Volley nå sannsynligvis får SiS Sportssenter som sin hjemmebane, betyr ikke det at riksanlegget er lagt på is. – Et riksanlegg vil være veldig aktuelt for oss som hjemmebane. Hvis vi får bygget en så bra hall i vårt område, ser jeg ingen grunn til at ikke vi skal holde til der. Men jeg kjenner ikke til hvor langt debatten om riksanlegg er kommet nå, sier Myrestrand. Verken SiS Sportssenter eller Elixiahallen er fullt ut godkjent etter de internasjonale reglene for volleyballhaller. – Det er et litt rigid system. Nesten ingen haller i Norge tilfredsstiller de kravene. Det gjelder lys, takhøyde, avstander og så videre, sier Myrestrand. – Betyr det at dere ikke kan spille europacup i SiS Sportssenter? – Nei, internasjonale kamper skal ikke bli et problem. Det får vi til, sier Myrestrand.

GLEDE: Endelig kunne Sarah Hoffman og resten av jentene i UiS Volley løfte pokalen i SiS Sportssenter. De har vært helt utilnærmelige i årets sesong i eliteserien

Se TV-sak på SmiS.no tekst John Petter Nordbø | foto Oscar Eide Haus

FAKSIMILE SMIS 06-2011: Da UiS Volley vant sitt andre gull i eliteserien.

uis volley •

Etablert: Juni 2009

•

Trener: Martin Frydnes

•

Meritter: Gull i eliteserien 2010 og 2011, NM-gull 2011, U21-NM-GULL: 2010

tekst Jens Bessesen | foto Lars Kristian Aalgaard

sport 19 SATSER: UiS Volley ønsker igjen å være med å knive om medaljene etter en skuffende fjorårssesong. Nå ser det derimot lysere ut for volleyballaget, som blant annet har hentet forsterkninger fra Bulgaria.

20 sport

– Det største jeg ha Etter en imponerende medaljefangst i årets Paralympiske leker, er Sarah Louise Rung tilbake i svømmehallen hvor det hele startet. Gullvinneren forteller nå om en opplevelse for livet. «Jeg hadde lyst til å nå målene mine, og vise at ingenting er umulig. – sarah louise rung svømmer

Rungende jubel fyller svømmehallen på Kannik skole i det Norges nye svømmestjerne entrer sitt faste treningsanlegg. Hele Madla svømmeklubbs treningstime stanser opp i det treneren ved bassengkanten byr deltakerne i klorvannet opp til samlet applaus for klubbens store stolthet. de paralympiske lekene I svømmehallen hvor det hele startet, forteller Rung gjerne om sine opplevelser fra de Paralympiske lekene i London. En opplevelse idrettsstjernen ikke kommer til å glemme med det første. ‒ Det er det største jeg har vært med på, konstaterer Stavangerjenta i det hun tar plass ved betongbenken på enden av bassenget. Etter en lang gratulasjonsseanse fra de mange fremmøtte i og utenfor bassenget, er den lokale yndlingen klar til å fortelle mer om tankene rundt deltakelsen i de Paralympiske lekene. Selv som førstereis-jente manglet det ikke på ambisjonene til svømmetalentet idét hun entret bassengkanten i London. Etter flere verdensrekorder i NM bare måneder i forveien, forteller 22-åringen at hun så sine sjanser til å utfordre verdenseliten. ‒ Jeg hadde lyst til å være med i kampen om medaljene, og være med å kjempe, sier hun. sank inn i ettertid Den imponerende medaljefangsten var likevel ikke noe svømmestjernen hadde forventet på forhånd. Med to gull- og sølvmedaljer i bagasjen, forteller Rung at det først er etter hjemkomsten fra de britiske øyene hun har skjønt omfanget av bragdene i hovedstaden. ‒ Jeg trengte litt tid før det gikk opp for meg, men jeg kjenner på det nå i ettertid, forteller den lokale yndlingen. Hun er heller ikke i tvil om hvilken medalje som smakte aller best. ‒ Jeg er mest fornøyd med gullet i 50-meter butterfly, sier hun, og legger til at det også er hennes favorittgren. Med tanke på prestasjonene i vannet, var det ikke mye av omgivelsene Rung fikk med seg under løpene. Hun forteller om en personlig boble, hvor alle unødvendige detaljer ble stengt ute fra det målrettede konkurransehodet. Det

er forøvrig ett scenario utenfor bassenget gullvinneren husker ekstra godt. ‒ Det var når de spilte nasjonalsangen, og 17 500 tilskuere reiste seg på tribunene, svarer Rung raskt. satser mot neste paralympics Omgitt av stadige gratulasjonsmeldinger fra venner og kjente i den intime svømmehallen, forteller studenten fra Universitetet i Stavanger (UiS) om en sterk prestasjonsutvikling de siste fire årene. Etter en liten treningspause i tiden etter hjemkomsten, er den vannvante rogalendingen klar for å sette seg nye målsetninger for fremtiden. ‒ Jeg vil fokusere frem mot neste Paralympics. Det blir hardt arbeid, men jeg har motivasjonen, sier hun i det vannet spruter over betongbenken fra svømmeglade armer og ben i bassenget. Selv om årets leker ble et stort høydepunkt for Norges nye svømmestjerne, er det likevel én ting Stavanger-jenta ikke var spesielt fornøyd med. ‒ Jeg mistet verdensrekorden min på 50-meter bryst. Den vil jeg ta tilbake, sier hun med et smil. Medaljegrossisten er tydelig sulten på mer suksess, og forklarer at det er deler av personligheten hennes som sørger for at drivkraften stadig opprettholdes i bassenget. ‒ Jeg er sjelden fornøyd med prestasjonene mine, og synes som regel aldri noe er perfekt, forteller hun. ingenting er umulig Rung ble etter en mislykket operasjon i 2008 lam fra livet og ned. Hun forteller om en vanskelig tid, hvor hun til slutt stod ovenfor to valg. ‒ Jeg kunne enten gå over til å bare bli student, eller fortsette å satse på svømmingen. Jeg hadde lyst til å nå målene mine, og vise at ingenting er umulig, sier hun. Etter en forrykende sesong, forteller den meritterte 22-åringen at årets resultater er gode minner å se tilbake på med denne målsetningen i tankene. ‒ Det å kunne se tilbake på det nå gjør mye for meg, forteller hun. Karrieren har også gitt svømmehallens store midtpunkt mye å se tilbake på.

sport 21 Student og UTøver: Paralympicsvinneren tilbringer mange timer i bassenget hver eneste dag. En uke består av 26-28 treningstimer, samtidig som hun er fulltidsstudent ved UiS.

ar opplevd idrettsgallaen Svømmetalentets prestasjoner de siste årene har heller ikke gått usett forbi landets idrettselite. I både 2011 og 2012 var det Rung som stakk av med prisen som årets funksjonshemmede utøver fra Idrettsgallaen på Hamar. En anerkjennelse idrettsstjernen setter høyt. ‒ Jeg ønsker å oppnå mye, og da er det veldig fint å få en slik pris, sier den troférike siddisen. Rung synes oppmerksomheten betyr mye for en tidkrevende svømmekarriere, men føler likevel ikke at hun er den eneste som fortjener en slik tilkjennelse. ‒ Jeg har mange verdige konkurrenter som også fortjener å vinne, legger hun til. ‒ som å ta to mastergrader Landets nye idrettsstjerne tar i tillegg til svømmekarrieren en mastergrad for å bli ingeniør. I følge henne selv er det en tung kombinasjon fra tid til annen, hvor studiene gjerne kombineres med 26-28 treningstimer i uken. Det mangler likevel ikke på innstillingen til den positive studenten. ‒ Det blir på en måte som å ta to mastergrader samtidig. Det tar kanskje litt lenger tid, men det er sånn det blir, sier hun. Selv om det kan være tunge dager med lite leselyst etter trening, mangler det likevel ikke på motivasjon for masterstudenten. Med spesialisering i feltet byutvikling og urbant design, ligger ikke Rung på latsiden. Interessen rundt feltet gjør også studiene enklere å overkomme. ‒ Jeg gjør det jeg har lyst til, og da går det greit, forteller hun.

vil fortsatt gjøre mer Rung har også klare ambisjoner for fremtiden i arbeidslivet, hvor påvirkning på utbredelsen av det fremtidige samfunnet står høyt. ‒ Jeg har lyst til å påvirke utviklingen av byene og samfunnet. Spesielt siden jeg selv er rullestolbruker, sier hun. UiS-studenten sier hun trives godt på universitetet, idét hun nå tar fatt på sitt andre år av mastergraden. Hun synes likevel at tilretteleggingen for studieløpet kunne vært bedre med tanke på mye tidkrevende svømmetrening. ‒ Det er ikke veldig bra med tilrettelegging av timer, siden jeg ønsker å drive med både utdanning og svømming samtidig, sier Rung. Hun forteller likevel at kombinasjonen gir god trening i planlegging av tidsbruk, og ser ikke ut til å være alt for bekymret på vegne av studieprogresjonen. Personlighetstrekkene til den konkurransevante rogalendingen kommer likevel godt frem når hun oppsummerer den siste tidens studiearbeid. ‒ Det er ikke 100 prosent optimalt enda. Jeg føler fortsatt jeg kan gjøre mer, sier Rung avslutningsvis.

foto Kim Goksøyr Strande

Det trekkes frem møter med mange forskjellige mennesker, og de mange reisedestinasjonene til ulike turneringer og konkurranser. ‒ Jeg sitter igjen med noen fantastiske minner, sier Rung. Det mangler heller ikke på lovordene i idrettstalentets beskrivelser av Madla svømmeklubb: stor støtte fra et samlet svømmemiljø, samt et støtteapparat som har hjulpet henne hele veien frem mot deltakelsen i de paralympiske lekene. ‒ Det er en fantastisk klubb, sier hun. Familien skal også ha mye av æren for at Rung endte opp i vannet, og introduserte henne tidlig for svømmemiljøet i Stavanger. Etter utallige treningstimer, har miljøet i klubben også gjort at talentet ble værende i bassenget, som med tiden har blitt en viktig del av livet. ‒ Det har betydd veldig mye for meg med tiden.

MEDALJEFANGSTEN: Fire medaljer fikk UiS-studenten med seg fra Paralympics i London. tekst Kim Goksøyr Strande | arkivfoto Rein Kloster

•

Født: 8. oktober 1989

•

Fra: Stavanger

«Jeg er sjelden fornøyd med prestasjonene, og synes som regel aldri noe er perfekt.»

•

Klubb: Madla svømmeklubb

– sarah louise rung

•

Meritter: Gull: 200m fristil (Paralympics), Gull: 50m butterfly (Paralympics), Sølv: 100m bryst (Paralympics), Sølv: 200m individuell medley (Paralympics), fire VM-gull og tre EM-gull

•

Utdanning: Masterstudent ved byutvikling og urban design på UiS

sarah louise rung

svømmer

AKTUELLE FILMER

SF Kino Stavanger/Sandnes

28.SEPTEMBER

PÅ KINO NÅ!

28.SEPTEMBER

Hockey e ein voldelige sport, patrik

EN FILM AV CHRISTER AASE

ROYAL PICTURE PRESENTERER BERAT HAXHIU “DYNASTI” KNUT MARTIN ALFREDSEN ROLF PEDERSEN PATRIK STRAND KAROLINE HAUGEN DANIEL HAUGEN

MUSIKK AV MARC COLE PRODUKSJONS DESIGN AV INGER HELEN VÅRILD LYS MAGNUS WATHNE FOTO ROY KENNETH SYDNES JACOBSEN CASTING ISELIN JACOBSEN ØKONOMI MORTEN HOLTER INNSPILLINGSLEDER DAG E. RØNNEBERG PRODUSERT AV BERAT HAXHIU REGI CHRISTER AASE www.royalpicture.no

på kino fra 5. oktober 2012

5.OKTOBER

Sett av over 40.000

28.SEPTEMBER

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no

kultur

foto Lars Andrè Dahl

Nuart åpner 29. september. – Vi er større enn noensinne, melder festivalkoordinator Irene Østbø. Her med produsent Leon Seesix. Les mer om festivalen på side 26 og 27.

24 kultur

Og det var Danmark... kommentar fra innsiden

«Det danske leiemarkedet er i stor grad regulert og turbokapitalismen har ikke fått like stort spillerom.»

Det er deilig å være norsk i Danmark, mer sant kunne det ikke vært sagt. Nå har jeg bodd i Aarhus i litt over en måned og jeg tenkte jeg skulle dele mine erfaringer fra dette flate, to-dimensjonale landet. Det første å merke seg må jo være at landet er billig. Danskene synes selv ikke det, men kommer du hit med norsk studielån og litt «pæng på bok» som Sigbjørn Johnsen ville sagt det, så har man det godt. Ja, faktisk såpass godt at men kan leve av studielånet alene. Grunnene til at endene faktisk møtes er opplagte. Øl koster åtte kr halvliteren, en dunk vin rundt 100 kroner og en kilo kyllingfilet til 40 kroner. Jeg har regnet ut at mine matutgifter er blitt halvert, mine alkoholutgifter kuttet med en femtedel. Jeg bor altså i Aarhus, som sammen med København, er de to dyreste byene i Danmark. Men sammenlignet med Stavanger så er det billig. Her jeg bor jeg i en 100 kvadratmeter stor leilighet som ligger seks kilometer fra universitetet. Jeg deler denne med to dansker og for denne herligheten betaler jeg kun 2900 kroner i måneden. Prøv å matche det på det private markedet i Stavanger! Det danske leiemarkedet er i stor grad regulert og turbokapitalismen har ikke fått like stort spillerom.

kommentar

Nevnte jeg også at det er kjempeenkelt å få personnummer i Danmark hvis man er fra et nordisk land? At man får gratis språkkurs hvis man trenger det, at de har skikkelige sykkelveier og et kollektivsystem som virker, at det ikke finnes ONS, oljemafia og skjenkering? Husket jeg å påpeke at gresset er grønnere og solen skinner mer? Det eneste minuset er at de fører et litt merkelig språk her nede. Dog ikke merkeligere enn det du finner i enhver norsk småbygd uten fastlandsforbindelse. Så kommer det til å bli en masseutvandring på linje med utvandringen til Amerika når folk får øye på vår nordiske nabo i sør? Jeg håper så...

tekst Njord A. Solberg student ved universitetet i aarhus, tidligere uis-student

Den nye norske kulturhovedstaden

kulturredaktør

tlf: 932 05 690, kultur@smis.no

«En musikalsk kjempefest hvor den stivpyntede kultureliten klapper, nikker og neier for band og artister de aldri har hørt om.»

Til noens vrede, og manges glede, var Stavanger i 2008 europeisk kulturhovedstad. Med over 1000 arrangementer i alle størrelser og formater, med cirka to millioner publikummere fordelt på disse, manglet det i alle fall ikke valgmuligheter og forbrukere. Hvor bra året faktisk var, og hvor godt det har gått med kulturlivet i byen i kjølvannet av «2008», har vært en omdiskutert sak. Året bidro i hvert fall til å skape en konsensus om at vi i Stavanger burde være kløppere på alt som har med kultur å gjøre. «Vi var jo tross alt kulturhovedstaden!». Akkurat i det 2008 var i ferd med å gå ut av det kollektive minnet ble Stavanger, i løpet av noen heftige timer sent i september, ikke europeisk, men norsk kulturhovedstad. Tidligere Høyskolen i Stavanger-student og Bjørheimsbygds store datter, Hadja Tajik (AP), tok over som kulturminister etter Anniken Huitfeldt (også hun AP) og det ble offentliggjort at splitter nye Stavanger konserthus skal arrangere Spellemannsutdelingen. Fra og med neste år. Ikke bare en gang, men minst ti, skal vi tro Dag Hvarving i produksjonsselskapet bak Spellemann. Det er en fantastisk bragd av 29 år gamle Tajik å bli tidenes yngste minister. At hun er ung var nok ikke uten betydning for valget, regjeringen har bare ett år igjen til valg og den blå vinden puster makthaverne i nakken, men først og fremst er hun en dyktig politiker med mange gode debatter og meningsytringer i offentligheten på nakken. I verste fall kan det bli med et år i ministerstolen, i beste fall flytter hun inn i Stoltenbergs kontorer en gang i framtida. Foreløpig har hun rukket å fortsette forgjenger Huitfeldts linje ved å ikke tillate innsyn i de gamle polititoppenes forklaringer til 22. julikommisjonen, og har tvitret begeistring over Cecilia Brækhus´ fantastiske seier mot Anne-Sophie Mathis i bokseringen. For flisespikkerne gir dette vann på mølla. Proffboksing er tross alt ikke lov i Norge, men hvor galt kan det egentlig være å vise begeistring for en fantastisk idrettsbragd? Flisespikking blir fort grunnlag for store bål når det gjelder regjeringsmedlemmer. Det vet vi av erfaring. Hajiks tiltredelse burde uansett gi både motivasjon og pågangsmot for andre unge politikerspirer i landet. Hva hun foretar seg i førersetet blir spennende å se.

LEDER

Bakgrunnen for valget av Stavanger som arrangør for Spellemann er spenstig, men hva var egentlig grunnen? Tolker vi samme Hvarvings uttalelser i Aftenbladet handler det først og fremst om det økonomiske. Han peker riktignok på flere grunner til valget, blant annet kulturbystatusen fra 2008 og et sterkt internasjonalt miljø, men først og fremst legger han ut i det vide og brede om Stavangers fantastiske potensiale som pengemaskin. Hvarving gir mye ros til næringslivet som «forstår» verdien av å få Spellemann til byen. Direktør i Stavanger konserthus, Per-Harald Nilsson, ser også at sponsorpotensialet har mye betydning for valget, men han legger mye vekt på at arrangementet kan bli større ved å flytte til en annen by. Spellemann kan i følge Nilsson sogar bli mer enn en prisutdeling i Stavanger. Direktøren har sikkert rett i sine påstander, men å kunne vifte blytunge seddelbunker gjorde nok ikke valget verre for arrangørene. I 1979 startet Black Flag-vokalist Keith Morris og Red Kross-gitarist Greg Hetson punkebandet Circle Jerks. På samvittigheten har de seks album de færreste i Spellemannjuryen har hørt, men betydningen av navnet kan lett overføres til prisutdelinger som nettopp Spellemann. I en god gammeldags runde «circle jerking» sitter en gjeng menn i ring og onanerer hverandre – og er det ikke i bunn og grunn det et arrangement som Spellemann er? En musikalsk kjempefest hvor den stivpyntede kultureliten klapper, nikker og neier for band og artister de aldri har hørt om, jubler for CD-plater de aldri kjøpte og føler medlidenhet for tapere i kategorier de ikke klarer å uttale navnene på. Heldigvis for alle, både kulturfolk og andre, er det ikke forbudt å onanere, ei heller «circle jerke». Uansett hvilken grunn som veide tyngst i utvelgelsen av Stavanger som arrangør av Spellemann, være seg penger eller kultur – eller begge deler, er faktum at vi har en kjempefest å se fram til i mars neste år. Den viktigste oppgaven for arrangørene bli uansett å sørge for at verken vokalisten i Plumbo, Tore Renberg eller han karen i Kaizers får annet enn Jollycola og saft i vinglassene sine.

tekst Ivar Vasstveit kulturredaktør

kultur 25

Plate- og Stavangeraktuelle Karpe Diem: – Det er noe spesielt med studentfester

TI KNIVER I HJERTET: Karpe Diem kommer til SiS’ jubileumskonsert. Chirag Patel (t.v) og Magdi Ytreeide Abdelmaguid. pressefoto Stian Andersen

Det er med over ti år på nakken Karpe Diem slipper sitt nye album «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden». I oktober kommer de til Stavanger for å underholde studentene sammen med Datarock. Dette kan Karpe Diem – for det var nemlig slik de begynte. sis’ jubileumskonsert •

•

Karpe Diem og Datarock spiller 23.oktober i Stavanger Konserthus. Konserten er del av Studentsamskipnaden i Stavangers (SiS) feiring av sine egne fylte 40 år. Konserten er for studenter med gyldig studentbevis.

– Vi startet med konserter, ikke i studio. Det er på scenen vi hører hjemme. Da får vi se reaksjoner der og da, sier den ene halvarten av Karpe Diem, Magdi Ytreeide Abdelmaguid. Sammen med bandkompis Chirag Patel har han reist langs land og strand i Norge i tolv år. På landevegen har de erfart at det ikke finnes så store forskjeller på publikum, uansett hvor de er i landet. – Noen ulikheter er det, men målet vårt er å treffe flest mulig med musikk som tar utgangspunkt i færrest mulig, forteller Ytreeide Abdelmaguid. gode kritikker 21. september ble deres femte plate «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» sluppet. VG har allerede gitt albumet en femmer på terningen. Gutta er vant med gode tilbakemeldinger, men er like fullt noe de setter veldig stor pris på. – Det er ikke noe tvil om at det betyr mye og vi er veldig takknemlige for all tilbakemelding. Når vi lager musikk og skriver låter så tenker vi ikke på det. Vi vil lage det vi er fornøyd med selv. Når vi først har laget det vi er fornøyd med så håper vi at andre liker det, sier Ytreeide Abdelmaguid og legger til at dersom de ikke hadde brydd seg om hva publikum syntes så hadde de bare laget musikken for seg selv, og ikke gitt ut noe. stadig nye inspirasjonskilder Det er to år siden sist album kom ut. Mye har skjedd i Norge og i verden siden den tid. Det gir inspirasjon til duoen når de skal skrive musikk. – Det skjer nye ting hele tiden. Vi havner i nye situasjoner; noen har giftet seg, det er revolusjon i Egypt. Livet forandrer seg. Det vil alltid være noe å skrive om, sier artisten.

Rapperen mener at dersom man tar utgangspunkt i seg selv og lever, så vil det alltid finnes nye innfallsvinkler og nye situasjoner. – Vi forandrer oss ikke bare som mennesker, men samfunnet endrer seg også. Det er jeg så glad for, sier han engasjert. fram og tilbake til sverige I to år har Ytreeide Abdelmaguidog Patel pendlet mellom Oslo og Stockholm for å lage musikk. – Det har vært en lang prosess, men det har vært deilig å ta med seg følelser og tanker til Stockholm og låse oss inn i en boble og lage musikk til vi legger oss, forteller han. Måten de jobber på har lært Ytreeide Abdelmaguid å sette ord på følelser. – Du blir din egen psykolog! illeluktende turnébuss Med plateslipp følger turné. Her får duoen levd ut drømmen sin og delt den med hele Norge. – Vi er 12 menn og en kvinnelig sjåfør i en illeluktende «nightliner» (buss, journ. anm.). Det er en uglamorøs guttedrøm, men det er vår drøm, sier Ytreeide Abdelmaguid. På bussen slipper de unna alt det de vanligvis tenker på og «bare har det fett». 23. oktober kommer «nightlineren» til Stavanger der de skal feire at Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) fyller 40 år. Bandet gleder seg til å feste sammen med studentene i byen. – Det er som keyboardisten vår sa i går kveld; «OK, det er dritfett med festivaler og vi nyter det som små unger, men det jeg gleder meg mest til er å spille på klubber for studenter». Jeg er enig med ham. Det er noe intimt og spesielt med studentfester, forteller Ytreeide Abdelmaguid. tekst Stine Serigstad

kultur

FESTIVALKLARE: Leon Seesix og Irene Østbø jobbet i tiden før festivalen iherdig med å bli klare.

Nuart 2012: Legender til gatekuns Med legender som Ron English, mangfoldige vegger å utfolde seg på og nyvinningen Nuart Plus skal Nuart igjen sørge for gatekunst som får stå i årevis. «Det er veldig likt graffiti, er det ikke? Reklameindustrien spurte aldri oss som bor her om det var greit at de satte opp all reklamen. Sånn er det med graffiti også.» – Leon Seesix produsent nuart

720 spray-cans og syv ukers festivalperiode. Årets Nuart er den tolvte i rekken, og har siden 2006 hatt et ekslusivt fokus på gatekunst. Årets festival har høflig spurt Stavangers innbyggere om vegger til kunst, og fått mange positive tilbakemeldinger. Et anonymt hvitt loftsrom fullt av spor etter maleriske kunstuttrykk, et stort bord og et bredt sortiment forskjellige stoler får rollen som pressesenter idag. Ordet «stort» går igjen i samtalen da SmiS møter deler av festivalledelsen før festivalstart. – De fleste kunstnerne som kommer har alt fått tildelt vegg. Det er mange store vegger som skal få kunst på, blant annet en 13x18 meter stor vegg i Klubbgata. Alle vegger som har blitt stilt til rådighet er sjekket opp mot byantikvaren, slik at vi ikke maler på vegger som er beskyttet i form av vernebestemmelser, sier Irene Østbø, festivalkoordinator for Nuart. – Vi er større enn noensinne, det kan vi jo si?, melder Østbø og henvender seg til makker Marte Danielsen Jølbo, leder for Nuart Plus, som nikker anerkjennende. – Vi kommer til å produsere både inne og ute i år, og har også Nuart Plus som et komplimenterende tillegg, fortsetter Østbø. guidede kunstnerturer Nuart Plus er nytt av året. Konferansedelen leder tre dager i forveien opp til selve festivalen. Foredrag, paneldebatter og guidede turer rundt i Stavanger sentrum med kunstnerne er noe av det som står på planen i oppbyggingen til Nuart-åpning 29. september. – Vi har hatt program med foredrag og lignende i mange år, men det har ikke fått oppmerksomhet nok til at vi har hatt muligheten til å prioritere det, sier Danielsen Jølbo og forteller at både Jordan Seiler (USA), RJ Rushmore (USA) og Tristan Manco (Storbritannia) skal lede de guidede turene. – Manco er en av de mest anerkjente gatekunstekspertene i verden, forteller Danielsen Jølbo.

kunst fra new york til stavanger Blant årets kunstnere trekker Nuart-damene spesielt fram to navn. – Ron English og Saber har legendestatus. Saber har laget et verk som skal kunne ses fra verdensrommet. Han brukte 36 netter og 400 liter med maling til det, sier Danielsen Jølbo. – Ron English er et kupp, istemmer Østbø. – Det er en fin miks av nye fremadstormende kunstnere og kunstnere som har vært lenge i bransjen, sier Danielsen Jølbo. Østbø trekker fram Seiler som en av de fremadstormende, unge. – Han er fra New York og har jobbet i omtrent 10 år med det han kaller «public ad campaign». Det vil si at han gjør «reklame-takeovers», forteller en av Nuarts to festivalkoordinatorer, og legger til at amerikaneren også har undervist på kunstskolen. Seiler selv kommer luntende inn i det store hvite loftlokalet. Han tar tak i en stol, og setter seg ned sammen med Nuarts produsent Leon Seesix. Seiler har gjort leksen sin hjemme før han dro til den noe mindre storbyen Stavanger. – Jeg kunne ikke brydd meg mindre om byen er liten eller ei, jeg liker først og fremst bare å gjøre kunsten min. Men jeg måtte lage all kunsten min før jeg kom hit, så jeg har brukt mye tid på å «gå rundt» i byen deres ved hjelp av Google Maps. For at folk skal oppfatte kunsten min på riktig måte, må jeg samle kunsten over et område, slik at folk ser det om og om igjen, forteller han. Seiler har brukt de siste to og en halv månedene på å gjøre klar verkene sine. Han har nettsiden publicadcampaign.com og har gjort verk i både Madrid, Toronto og New York. Leon Seesix trekker paralleller til reklamebransjens egen «takeover». – Det er veldig likt graffiti, er det ikke? Reklameindustrien spurte aldri oss som bor her om det var greit at de satte opp all reklamen. Sånn er det med graffiti også, sier britiske Seesix. Kunstnerne som kommer til Nuart, har hardt arbeid i blodet.

kultur 27

LANGTLEVENDE: I seks år har disse prydet veggen i «fargegata».

WALLPIECE: En haug døde rotter og hengte svaler pryder langsiden i bakgården til Dotmasters.

stfestivalen – Kunstnerne jobber både dag og natt. De er «vant» til å måtte springe fra politiet, vet du, sier Nuarts andre festivalkoordinator Sesella Knutsvik, ler og smiler lurt. «akseptert» som kunst – Huseierne som vi maler på veggen hos har gått med på at veggen skal forbli med kunsten på i minst en og en halv måned. Men de fleste ønsker jo å ha kunsten der i mange år. Vi har eksempler på kunst som har stått siden 2006, forteller Danielsen Jølbo. Blant annet har verkene på en rosa frisørsalong i «fargegata» figurert i bybildet de siste seks årene. Østbø og Danielsen Jølbo er storfornøyd med at gatekunst og graffiti har blitt «akseptert» i Stavanger, og at festivalen har fått et så godt rykte. – Det igjen gjør at vi også har fått et langt større spenn av samarbeidspartnere i byen. Vi hører også fra våre besøkende at de gjerne har vært på ferie andre steder i verden og gjenkjent kunst vi har i Stavanger. Så lurer de på: «de rottene, er ikke de i Stavanger også?». Folk er blitt vant til den type gatekunst her i byen, forteller Østbø. Praktisk nok gjør det at det er lettere å skaffe veggplass, og dermed lettere å planlegge festivalen. – Men hvor bør studentene gå for å finne kunsten i år? – Det er først og fremst på Tou Scene det foregår, med utstilling som varer til 19. november. Hver eneste kunstner får et område inne i ølhallene på Tou. Utendørs er det sentrum og østre bydel som får hovedfokus i år, forteller Østbø. dolket sex pistols Årets festivalplakat er laget av et ikke ukjent navn. – Ja, det er Dolk som har laget årets plakat. Vi bruker alltid kunstnere som skal være med på festivalen, som jobber med kunst som praktisk kan brukes på plakaten, forteller Danielsen Jølbo om kunstnerens plakat med et tildekket ansikt som kan minne om Sid Vicious fra Sex Pistols.

NUARTKUNST: Leon Seesix laget dette verket ved en tidligere Nuart festival.

nuart 2012

•

Føyer i år til Nuart Plus, et forprosjekt før festivalen Nuart begynner. Nuart Plus består av foredrag, paneldebatter og guidede kunstturer i Stavanger.

•

I år kan du finne gatekunsten gjennom Nuart App på mobilen din.

•

Nuart Plus foregår 27.29. september, Nuart fra 29. september til 18. november.

•

Støttet av blant annet Montana Paint, Flügger, Skagen, Fassett, Urban Sjøfront, Stavanger kommune og kulturrådet i Stavanger.

•

Blant kunstnerne er navn som Saber, Dolk, RJ Rushmore, Tristan Marco og Jordan Seiler.

STRØMBOKSER: Gjort om til byens sårt trengte leilighetsblokker. tekst og foto Lars André Dahl

28 kultur

foto Presse AUTOGRAFJEGERE: Forfatter Linn Ullmann svingte pennen for de fremmøtte.

foto Presse KRIMINELL KVELD: Krimblogger og NRK-fjes Asbjørn Slettemark ledet diskusjonen om krimlitteratur ombord i MS Sandnes.

Bøker, vin og slam Gjennom fem innholdsrike festivaldager ble Stavanger truffet av en litteraturbølge. Fra sjampanjeforgylte teaterforestillinger til undergrunnens «poesislam», ble årets Kapittel et vakkert kultursammensurium.

kapittel 2012 •

Internasjonal festival for litteratur og ytringsfrihet.

•

Dato: 19 – 23 september.

•

Sted: Stavanger.

•

Hovedarena: Sølvberget, Stavanger kulturhus.

– Pass på å spise mellom drinkene. Hvis du ser noe fyll i dag, kan du tenke på at det var mye verre før i tiden, sier en pent antrukket kvinne ved bordet. I VIP-losjen på Rogaland Teater gjør «kultureliten» seg klar til å erklære årets Kapittel-festival for åpnet. Ved det stilrene sorte bordet midt i lokalet, sitter flere av festivalens viktigste aktører i flytende samtale. –Det er stor drikkekultur på slike tilstelninger, fortsetter kvinnen ved bordkanten. Rommet er moderne og stilrent innredet, med store sorte vegger. Forfatter Gro Dahle og festivalsjef Espen Røsbak sitter begge i dyp samtale med sine utvalgte ved andre siden av bordet. Forbi går utallige dress- og kjolekledde mennesker med hvitvinsglass i hånden, nylig hentet fra sølvbrettet til den oppstasede bartenderen. Til tross for de velmente advarslene fra den finkledde bordkavaleren ble det ingen teaterkledd «grøftefyll». Det kan kanskje virke som om Kapittel er en festival for de spesielt inviterte, men etter fem innholdsrike festivaldager viste det seg å være veldig mye mer. høykulturell åpning Etter lange diskusjoner rundt bordet om familieliv, jobb og i hvilken grad navnet ditt er et gutte- eller jentenavn, går veien videre opp til festivalens åpningsshow i etasjen over. En fullstappet sal, med et hundretalls mennesker, fikk blant annet se forfatter Harald Rosenløw Eeg og en rekke utenlandske kolleger tolke årets festivaltema «arr». I et show som bar preg av «finkultur», og en rekke undertoner det kunne være vanskelig å få fatt på for menigmann, ble innslaget godt mottatt av det noe eldre publikumsklientellet. Forestillingen var likevel startskuddet på en kulturfestival hele Stavanger by kunne ta del i. Med om lag 120 forkjellige arrangementer å velge i, var det likevel raskt et knippe som skilte seg ut.

poesislam på folken Fra klinkende sjampanjeglass og nystrøkne dress-skjorter gikk turen videre til Folkens ølduftende «gruve». I det underjordiske studentlokalet, hadde fem håpefulle deltakere samlet seg for å konkurrere i vestlandsfinalen for poesislam. Et mørkt og intimt kjellerrom var scenen hvor deltakerne, med sine egne tekster, skulle kjempe om turen til det gjeve norgesmesterskapet i Oslo. Foran scenelysene fikk konkurrentene tre runder på tre minutter til å imponere kveldens publikum, som for anledningen også var utnevnt til deres dommere. Med god oppvarming av salen fra kveldens programleder, ble det en lattermild og intim stemning i rommet. Til rungende jubel fra salen, fremførte deltakerne tungetvinnende rap, skremmende seksuelle noveller og mystiske dikt. Vinneren ble til slutt Aina Villanger fra Oslo, med fremførelsen av sitt egenkomponerte lyddikt. Med rangerte poengsummer fra publikums fire inndelte juryer, var det østlendingen som imponerte aller mest. Det var en noe overrumplet vinner som nå skal ta turen hjem til det kommende NM. – Jeg fikk litt sjokk. Jeg er jo ikke fra vestlandet, og skulle egentlig bare være med som publikum, sier en smilende Villanger som kunne fortelle at deltakelsen var av det spontane slaget. Dikteren trivdes likevel godt på scenen. –Det var kjempehyggelig. Publikum var hyggelig og avslappet, men jeg fikk litt konkurranseinstinkt når jeg stod på scenen, sier vestlandsmesteren som i neste runde vil kjempe om en plass i EM-finalen i Berlin i november. slettemark i krimhumør Langs bryggekanten var båten MS Sandnes vert for en annen litterær Kapittel-forestilling. Her samlet TV-ansiktet Asbjørn Slettemark inn flere nordiske krimforfattere til en uformell prat i kveldstimene. Blant deltakerne

kultur 29

ÅPNINGSSHOW: Det var trangt om plassen under åpningen av Kapittel på Rogaland Teater.

KRIMLOKALE: MS Sandnes huset «Krimkveld».

foto Presse «EVIG SØNDAG»: Blogger og forfatter Linnéa Myhre gjestet St. Petrikirka.

i den grønne trebåten var Thomas Enger, kjent fra bokserien om journalistkarakteren Henning Juul. Sammen med de andre forfatterne, fikk publikum rikelig med tips til hvordan skrive en suksessrik krimbok. Ved vinduene ut mot bryggekanten ble temaer som veien mot forfatterlivet, oppbygging av rollefigurer og det globale lesermarkedet nesten uavbrutt diskutert. Programleder Slettemark fulgte engasjert med, i et tema han forteller om stor personlig interesse for. – Jeg og Aslak Nore (forfatter, journ.anm) skriver en blogg som heter OP-5. Den handler mye om krimlitteratur. Vi er spenningsentusiaster, og driver med dette som en hobby, sier han ute på båtdekket etter forestillingen. I følge Slettemark er det veldig hyggelig på båten, hvor han for anledningen har fått egen lugar å bo i. Den omreisende programlederen sier han er veldig glad i norsk krim, og trekker blant annet frem forfattere som intervjuobjektet Enger og Karin Fossum som personlige favoritter. Slettemark har også noen komplimenterende ord om kulturmiljøet i Stavanger. – Jeg synes det er veldig bra rock- og metallmiljø her. Jeg har også hørt at det nye kulturhuset har fått mye skryt, sier han i den korte røykepausen i kveldsmørket. Slettemark fortalte kveldens publikum at han tidlig fikk sansen for krimbøker, etter å ha lest bøkene om Sherlock Holmes som barn. travelt på kjøkkenet En annen som trivdes godt med krimforfatternes kveldsdiskusjoner var Sverre Snekkevåg. Han jobber i kjøkkenet på båtdekket, og har ikke annet enn lovord å si om festivalen. –Jeg synes det er skikkelig fint, sier han og skuer ut mot publikum i salen. Den eldre herren synes også kveldens oppmøte var upåklagelig. – Det er veldig bra. Det er interessant å følge med på arrangementene, og vi har veldig flinke opplesere, sier han før han spaserer videre inn på kjøkkenet. Kulturkvelden var langt i fra ferdig på MS Sandnes, i det køen ved båtens egen bar sakte begynte å vokse seg større. Med stadig økende innstrømning av gjester, så Snekkevåg ut til å få en travel aften på jobben.

«POESISLAM»: Skremmende sensuelle noveller på Folken.

sterke følelser i petrikjelleren For bloggentusiastene blant siddisene var St. Petri kirke stedet å være denne uken. En av gjestene i kirkens steinbelagte underetasje, var blogger og forfatter Linnéa Myhre. I et scenesatt intervju foran de rundt sytti publikummerne i kjelleren, fortalte moldenseren om livet med depresjon, anoreksi og en svært populær og omdiskutert blogg. Det ble også lest utdrag fra Myhres nye bok om livet med sykdommen: «Evig Søndag». To av publikummerne i salen, Sofie Vedholm og Mari Fossestøl, sier de fikk et nytt syn på romsdalingen etter foredraget. – Jeg har tenkt på henne som veldig negativ, men nå fikk jeg se henne i et nytt lys, sier Fossestøl. Vedholm har lest bloggen hennes de siste to årene, og tok turen til kjelleren for å finne ut mer om hvem Myhre egentlig var. Etter den rundt 45 minutter lange fremføringen, var de begge enige om at den nye boken skal få en gjennomlesning. – Ja! Vi vil lese boken, og prøve å forstå mer om henne, forteller de. De to jentene var del av en den noe kvinnedominerte forsamlingen som hadde tatt turen til kirken denne ettermiddagen. Med et publikum som så ut til å ha mange av de samme intensjonene som de to jentene, fortalte Myhre med en rolig og åpen tone om noen tøffe deler av livet sitt. Fra en fase med pillemisbruk og destruktive tanker om egen kropp, fortalte Myhre om et liv hun selv var innstilt på ville drepe henne. Ordene så ut til å sette sine spor i publikummet, som satt urørlig stille i observasjonen av den unge moldenseren. mye for mange Med sterke kontraster, og utallige valgalternativer, viste Kapittel i år frem et bredt kulturtilbud til glede for mange av byens ordglade innbyggere. Sjampanjefestival for sosieteten ble det så absolutt ikke.

tekst og foto Kim Goksøyr Strande

«Jeg har tenkt på henne som veldig negativ, men nå fikk jeg se henne i et nytt lys.» – Mari Fossestøl om linnéa myhre

30 kultur

Fra «sinnablogger» til forf

‒ Jeg tåler å høre at jeg er stygg på håret

FERSK FORFATTER: Linnéa Myhre var i Stavanger i anledning Kapittel for å fortelle om debutboka «Evig Søndag».

Linnéa Myhre forteller at hun er mer enn «sinnabloggeren», og at hun er mer enn bare sykdommen sin. Hun er også veldig snill, og i tillegg kan hun gå ned i spagaten.

«Jeg tåler å høre at jeg er stygg på håret. Akkurat slike ting må man tåle når man har et kommentarfelt.» – Linnéa Myhre forfatter

I en dyp lenestol i lobbyen på Victoria Hotel sitter hun. Bloggeren som ble forfatter, og som nå er i byen for å gjeste litteraturfestivalen Kapittel. Hun har på seg to jakker og et skjerf, men likevel fryser hun. ‒ Det er så kaldt i denne byen. Jeg har skrudd varmen på hotellrommet mitt på fullt så det skal være varmt til jeg kommer tilbake, sier hun. fra blogger til forfatter Dagen etter skal hun lese høyt fra boken sin «Evig Søndag» under Kapittel. Både boken og bloggen hennes, «Alt du vet er feil», tar for seg temaer som spiseforstyrrelse og depresjon. Gjennom årene har Myhre ofte blitt omtalt som «sinnabloggeren», fordi hun skiller seg ut fra de fleste andre bloggere. Nå virker det å gjeste en litteraturfestival som det mest naturlige for henne, og hun har allerede vært på tre andre litteraturfestivaler siden boken kom ut. Den ferske forfatteren forteller at hun gruet seg til høytlesning fra sin egen bok de første gangene, men at det går helt fint nå. ‒ Det er alltid litt skummelt første gangen, det blir litt som å lese en stil høyt i klasserommet. Men etter å ha lest den noen ganger er det ikke lenger noe problem, forklarer hun.

uendelig lang prosess Myhre forteller at veien fra blogg til bok har vært utfordrende, fordi en bok er så mye mer jobb. ‒ Prosessen blir så uendelig mye lenger når så mye tekst skal gis ut i en enhet, sier hun. Myhre har blogget i fem år, og kan fortelle at hun har ventet lenge på rett tidspunkt for å avslutte bloggkarrieren. ‒ Da jeg ble spurt av et forlag om å skrive bok, innså jeg etterhvert at det ville være en fin og natutlig måte å gjøre det slutt på. Jeg følte at det er nå jeg har sjansen til å ta et steg videre og gå ut i et nytt format, og på den måten kan de som faktisk liker å lese det jeg skriver få fortsette med det. Det er mer en personlig seier for meg å skrive boken, enn det er hvor mange som har kjøpt den. Det kommer bare som en hyggelig bonus, sier hun. sykdom, terapi og isolasjon Det er en travel dag i lobbyen på Victoria Hotel, og både titt og ofte sender de forbipasserende Myhre et ekstra blikk, før de løper ut hovedinngangen med dokumentmappene under armen. Selv sitter hun i stolen og tenker ut et svar på spørsmålet om hvordan det føles at alle i Norge vet hvordan hun har det. ‒ De vet hvordan jeg har hatt det, men de vet jo ikke hvordan jeg har det akkurat nå.

kultur 31

fatter:

Myhre forklarer at det er lett å få et ensformig inntrykk av henne ved å lese boken, da hun skriver utfyllende om så mye annet enn sykdom, terapi og isolasjon. Hun presiserer likevel at hun har flere sider. ‒ Jeg skjønner at det er enkelt for utenforstående å tro at jeg bare gjør det som står i boken og på bloggen, fordi de ikke har fått lov til å lese om noe annet. Selv er jeg fullt klar over hva mitt liv er, mens noen ikke ser bak teksten og ikke forstår at det finnes mer. Det er selvfølgelig litt skremmende, men du skal være ganske enkel i tankegangen for ikke å skjønne at også jeg har både et privatliv og gode venner, sier hun. noen ting stikker dypere enn andre Bloggen til Myhre, «Alt du vet er feil», samt boken «Evig Søndag», består mye av hennes egne erfaringer rundt spiseforstyrrelser og depresjon. Hun forteller at hun tar seg mindre nær av negative kommentarer nå enn hun gjorde tidligere, men at noen ting stikker dypere enn andre. ‒ Jeg tåler å høre at jeg er stygg på håret. Akkurat slike ting må man tåle når man har et kommentarfelt, forteller hun. Hun sier videre at når det kommer til kropp og kompleksene rundt dette, kan kommentarene være nedbrytende. Sånn sett mener hun det er veldig farlig å eksponere seg i for ung alder, men at det samtidig er en viktig prosess for at du skal bli tryggere på deg selv. en stor bonus 22-åringen forklarer at hun vet at hun har hjulpet mange ved å skrive om dette temaet, og at dette er en stor bonus for henne. Blant annet kan hun fortelle om jenter som har kommet bort til henne og takket for hjelpen eller sendt mail, for å si at de har det bedre nå.

‒ Det er vanskelig å respondere når folk kommer bort og takker, for hva skal man si? «Good for you», og slå dem på skulderen? Det er i disse situasjonene jeg skulle ønske jeg var litt bedre i small talk, forteller hun. På spørsmålet om hvilke gode egenskaper hun har kommer smilet til Myhre frem. ‒ At jeg kan gå i spagaten? Det er det jeg er flink til, forteller hun. I tillegg til å gå i spagaten forteller hun også at hun er snill, og til en viss grad tålmodig, men at det selvfølgelig er mest egoisme inne i bildet. ‒ Jeg er rundt 50/50 på gode og dårlige egenskaper - som mennesker flest. Passende nok høres «Try once more as you did before» fra ABBAs «Chiquitita» i bakgrunnen, akkrurat i det Myhre reiser seg fra stolen, tar med seg nettet sitt og går bortover gangen.

tekst Tone Helene Oskarsen | foto Lars André Dahl

linnéa myhre •

Fra Molde, født i 1990.

•

Ble rikskjent som «sinnablogger» i sin egen blogg «Alt du vet er feil», som er en av landets mest leste.

•

Utga romanen «Evig søndag» i 2012, hvor første opplag på 2500 bøker ble utsolgt på lanseringsdagen.

«Det blir så uendelig mye lenger når så mye tekst skal gis ut i en enhet.» – Linnéa Myhre forfatter

På Denne SiDen kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis! Husk! - sende inn annonse til SiS...

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til anita@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

kultur 33

casiokids •

Elektronikaband med base i Bergen.

•

Har siden starten i 2005 gitt ut en rekke plater, EP-er og singler. Mest kjent er de kanskje for sangene «Fot i hose» og «Finn Bikkjen»

•

Spiller på Numusic 28. september.

foto Lars Bronseth

Miks melodier med Casiokids Den 29. september arrangerer Casiokids electronica-workshop på Sølvberget kulturhus. Alle som har lyst kan møte opp for en demonstrasjon av sampling og miksing, gratis. – Denne workshopen blir arrangert i anledning electronicafestivalen Numusic. I mai kontaktet arrangørene av Numusic oss om et samarbeid, noe vi sa ja til. Workshopen er også et produkt av samarbeidet mellom oss og Nordic Music Week, forteller Sølvbergets talsperson Karen Haugsgjerd Reme-Stigel.

«Jeg tror det vil bli artig med et musikkarrangement der publikum er mer aktive enn det som er vanlig.» – Karen Haugsgjerd Reme-Stigel sølvbergets talsperson

sampling av gamle og nye lp’er Mye av Casiokids’ musikk baserer seg på sampling, og det er dette elektronikabandet skal demonstrere for tilskuerne på Sølvberget. Workshopen vil foregå inne på musikkbiblioteket med tilgang til et omfattende LP-arkiv. RemeStigel kan fortelle at Casiokids vil ta for seg av musikk fra forskjellige epoker og forskjellige sjangere, og improvisere seg fram til et nytt stykke musikk. Tilskuerne kan også ta med seg sine egne LP-er, noe som kan sette en spennende tvist på det endelige resultatet. – Jeg tror det vil bli artig med et musikkarrangement der publikum er mer aktive enn det som er vanlig, sier Reme-Stigel. Sølvberget har også holdt mange musikkarrangementer før dette. – Vi har ofte hatt konserter her på lørdager, ofte med lokale band og artister. Blant de noe mer kjente, som også er et Stavanger-band, er Purified In Blood. I tillegg har vi stadig vekk noe vi kaller «Biblå-sessions.» Det er ikke akkurat konserter, men går mer ut på at musikere gir opplæring i og deler kunnskap om musikk, forteller Reme-Stigel. sølvberget åpent for det meste Hun håper at samarbeidet med Numusic og Nordic Music Week kan bidra til

å sikre Sølvberget nye gode forbindelser for fremtidig booking, selv om høstprogrammet 2012 allerede er så godt som fullstappet. Kulturhuset peker seg ikke inn mot en spesifikk nisje. – Litt av ideen er at vi skal være åpne for alle mulige sjangre, og alle forskjellige type artister vi kan få. Her skal man kunne oppleve både jazz, klassisk, dronemetall og gud-vet-hva, sier Reme-Stigel. Casiokids er langt ifra uerfarne når det kommer til electronica-workshops, og det har heller ikke alltid vært rettet mot voksne. En serie slike electronicaworkshops har tidligere blitt gjennomført i barnehager i Bergen-området. Og før gruppen begir seg ut på en ny workshop, spiller de på Numusics hovedscene dagen før, torsdag den 28. september.

tekst Jone Ramnefjell

numusic •

2012-utgaven av elektronikafestivalen er den trettende i rekken siden starten i 2000.

•

Foregår hovedsaklig på Tou Scene.

•

Blant artistene i år er GusGus, The Orb, Casiokids, Mad Professor og Lindstrøm.

34 kultur

Konsertlys i høstmørket Fra fransk metal til nordnorsk pop, en svai innom de asfalterte gatene i Loddefjorden, en touch av kypriotisk blindtarmblues og en konsert kun for de som er gamle nok til å kjøre moped, men ikke gamle nok til å drikke øl. Det skal godt gjøres å ikke finne en konsert som passer deg på Folken i høst, uansett hvilke musikalske preferanser du måtte ha.

Seigmen - torsdag 27. september kl. 21:00 Forrige gang Seigmen ga ut en skikkelig plate, altså ikke et livealbum, samlealbum, eller «vår tiende gjenforeningsjubileumsplate» var samme året som Bill Clinton gikk inn i sin andre presidentperiode i USA, skilsmisse ble lovlig i Irland og prinsesse Diana mistet livet i en bilulykke i Paris. Altså 1997. Var du opptatt av norsk rock på 90-tallet er det ikke usannsynlig at du spilte i stykker «Total» og febrilsk prøvde å påføre deg selv sinnslidelser for å få en time hos Dr. Døderlein. Å se gjengen bak evergreens som «Lament», «Slaver av solen» og «Metropolis» på Folken er en sjelden mulighet du bør benytte deg av, på tross av fastlandeuropas mest pompøse image. Ivar Vasstveit

John Olav Nilsen & Gjengen - torsdag 18. oktober kl. 21:00 Har du vært i nærheten av et radioapparat i Norge de siste fem årene er det en prestasjon av olympisk karakter å ikke ha hørt sanger som «Diamanter og Kirsebær», «Valiumsvalsen» eller «Hundeår». Siden debutplata «For sant til å være godt» kom i 2008 har John Olav Nilsen & Gjengen rukket å vinne Spellemannsprisen, sette Loddefjord på kartet som Norges mest omtalte ghetto og gitt ut singelen «Eurosport». I slutten av september kommer den nye plata «Den eneste veien ut», og gjør du hjemmeleksa kjapt når du akkurat å lære deg samtlige sanger på rams før bandet svinger innom Folken i oktober. Ivar Vasstveit

The Soundtrack Of Our Lives – fredag 19. oktober kl. 21:00 Avskjedskonserter har blitt like vanlig som å spise pølse med to tonn ketchup på 17. mai. The Soundtrack Of Our Lives er sikkert tilbake om syv måneder. Syv måneder etter at visjonene om eget teaterstykke, fyrstikkselskap og soloprosjekter tømmes i avfallsdunken. Ikke så farlig, bandet er fortsatt verdt å få med seg. Korvene fra Sverige leverer en sammensveiset blanding av seksti- og syttitallspunk/rock. Man kjenner preget av Rolling Stones og Iggy Pop and the Stooges, men med et større hint av det psykedeliske. Skal man stole på ryktebørsen på internett, er The Soundtrack Of Our Lives et band alle bør oppleve live. Fredrik Kayser

Pål Angelskår – lørdag 20. oktober kl. 20:00 Pål Angelskår, mannen med den mørke, sarte stemmen, er best kjent som vokalist og gitarist i gruppa Minor Majority. Bandet står bak en rekke radiohits, og fellesnevneren ved mer eller mindre alle disse låtene er melankoli og temaet kjærlighet. Disse låtene har gjort Minor Majority til et kjent navn, både innenlands og utenlands, i tillegg til å gi gruppa en Spellemannspris. I høst gjester imidlertid singer-songwriteren Angelskår Folken uten bandet i forbindelse med den nye soloskiva «Follow Me». Plata er ifølge ham selv inspirert av hans egne ungdomshelter Evan Dando og Ellior Smith og skal være en blanding av varsomme låter med lett innpakning, og andre mørke og dramatiske. Med seg har han en rekke velkjente norske musikere, blant annet Tom Hell og medlemmer hentet fra El Doom & the Born Electric, The Cumshots og Thulsa Doom. Ragnhild Aarø Njie

Gojira - mandag 29. oktober kl. 21:00

kultur 35

Så langt sør i Frankrike at Spania bare er en kort spasertur unna, ligger Bayonne. Byen som har gitt oss den fantastiske Bayonneskinken og i følge ryktene skal være majonesens fødeplass. Det er også byen som har fostret brødrene Duplantier, to fjerdedeler av det progressive metalbandet Gojira. Tidligere i sommer kom deres siste plate «L´Eufant Savage», eller «det ville barnet» på godt norsk, som fikk strålende mottakelse jevnt over. Med et rimelig voksent headset på ørene er kvartettens musikk det nærmeste du kommer bloddoping i lovlige former. Klarer du ikke å løfte ti kilo ekstra i markløftet, eller løpe en ekstra runde rundt Mosvannet med Gojiras siste på lommediskoen er det noe galt med deg. Prøv det. Ivar Vasstveit

Oslo Ess – torsdag 1. november kl. 21:00 Oslo Ess er et rock/punk band fra Tigerstaden. I løpet av bandets korte levetid har de opplevd suksess i form av en plass i Urørt-finalen og en Spellemannsnominasjon i i kategorien «Rock». De ga ut debutalbumet «Uleste bøker og utgåtte sko» på Råtass Records i fjor vår, og er i år aktuelle med singelen «Caroline». I fjor turnerte de med Honningbarna og var sammen med dem en av de store snakkisene innenfor norske musikkmedier. «Vi er langt over i svingene, Oslo by har aldri sett lignende», skråler vokalist og gitarist Åsmund Lange. Vel, vi har både sett og hørt lignende, men på tross av at Oslo Ess ikke finner opp noe nytt, leverer de ukomplisert rock om fest og uteliv. I god tråd med norsk punk/rock-tradisjon inspirert av Jokke og Valentinere, DumDum Boys og Raga Rockers. Ragnhild Aarø Njie

Meshuggah – onsdag 7. november kl. 21:00 Meshuggah betyr «gal» eller «sinnsyk» på hebraisk, to ord som beskriver musikken deres godt. Det svenske bandet oppsto i 1987, og har siden den tid rukket å gi ut syv studioalbum. To år etter oppstart ga de ut sin første EP, «Psykisk testbild». På denne tiden var musikken deres trashmetal-orientert, men bandet har etterhvert utviklet en helt annen stil. En stil som på fint kalles for math metal, og kan plasseres i grenselandet mellom progressiv, eksperimentell og alternativ (death)-metal. Låtene deres er preget av uvanlig oppbygning og komplekse rytmemønstre. Andre stikkord er eksplosivt, ekstremt og kalkulert. Eller for å si det enklest mulig; hardt, hardt, hardt. Bandet har opplevd liten «mainstream»suksess, noe jeg vil tro de er relativt fornøyde med. De har heltestatus innenfor undergrunnsmusikken, og når du florerer på listene over de viktigste metalbandene i verden, er det vel ikke så altfor ille at du ikke blir spilt på radio. Ragnhild Aarø Njie

Kråkesølv – fredag 16. november kl. 21:00 De høres ikke ut som kråker. Heller ikke måker, men som nordlendinger med veldig lyse stemmer. Stemmer prepubertale gutter ville levd i evig ære for. Kråkesølv har blitt en «snakkis» her i Norge, og ikke uten grunn. Siden debuten på P3 har Norge fått øynene opp for gjengen. De har levert tre fantastiske plater, som gjentatte ganger har bevist at de eier et par unike bein i kroppen. Musikken er en enkel blanding av folk og pop, med en «post-rock»undertone. Med en såpass svevende blanding av sjangre, kan publikum forvente seg en sterk og unik konsert. Fredrik Kayser

Europe – fredag 7. desember kl. 21:00 Mennesket skapte bilen, lyspæren, ostehøvelen, dokosten...og Europe. Hvis man kunne få «harry» servert i en flaske med solkrem, ville bandet blitt stemplet faktor «uendelig». Dette er til deg som lever uten skam. Til deg som har brukt halve studietiden på å lære deg «The Final Countdown» på piano for å imponere damene på et tilfeldig nachspiel. Musikken er fæl, men stemningen er sikkert helt topp når musikken som definerer ostepop treffer gelémassen i beina dine. Det er garanti for hockeysveiser, skrikende synther og mamma og pappaer med to liter vin i blodet. Som en bonus til de eldre: de er fra Sverige. Da trenger dere ikke å bekymre dere med å forstå hva de sier mellom låtene. Fredrik Kayser

tekst Fredrik Kayser, Ragnhihld Aarø Njie og Ivar Vasstveit | foto Presse

andre høydepunkter •

Jorn - lørdag 29. september, DeLillos – fredag 12. oktober, Rival Sons – onsdag 17. oktober, Enslaved – fredag 26. oktober, Purified In Blood (under 18) – fredag 2. november, Purified In Blood – lørdag 3. november, Turbonegro – fredag 9. november, Gary Louris (fra The Jayhawks) – torsdag 15. november, Valentourettes – lørdag 24. november, Kathleen Edwards – lørdag 1. desember, BigBang – mandag 17. desember.

36 kultur

Anarki i radioapparate

«IN ACTION»: Radioanarkistene (f.v) Hans Olaf Aakre Myrvang, Daniel Vier og Michael Gjertsen i innspillingsmodus i radiostudio.

Med et trillebårlass programmer er SmiS Radio beredt til å erobre Stavangerstudentenes ører denne høsten. Et av de nye tilskuddene på sendeflaten er «RadioAnarki!» med «tres amigos» som vil dele det musikkmiljøet i byen har å by på til flere. «Jeg tror ikke du kan spille i lokalband uten å bry deg om resten av den lokale scenen.» – Hans Olaf Aakre Myrvang programleder

«radioanarki!» •

Ukentlig radioprogram om rocka musikk fra Rogaland.

•

Bak spakene sitter Hans Olaf Aakre Myrvang, Michael Gjertsen og Daniel Vier.

•

Kan høres på www.smis.no

‒ Skal vi begynne? Ok. Hei, hei! Velkommen til det andre programmet av «RadioAnarki!». Showet om lokal rockrelatert musikk fra Rogaland, sier programleder Hans Olaf Aakre Myrvang (29) konsentrert, men rolig. Et headset er tredd over hodet hans og ansiktet er plassert i passelig avstand til mikrofonen på pulten foran ham. – HEI, HEI!, roper Michael Gjertsen (29), litt for ivrig, litt for nær mikrofonen sin og minst tusen desibel for høyt. En kjapp vurdering av situasjonen fører til at musepekeren blir plassert over «Stop»-knappen i lydredigeringsprogrammet på datamaskinen. Klikk, klikk. Det ble for mye for systemet og opptaket må gjøres på ny. Målet med å lage radio er jo ikke å gjøre lytterne døve, det er de enige om. – Vi prøver på en gang til. Jeg tar en rask introduksjon og så snakker vi, instruerer programlederen.

teppeselger, er kortere enn Junrey Balawing, verdens minste mann. For selv om det er Vier som slurper i seg Red Bull er det Gjertsen som har det høyeste energinivået i rommet. Sannsynligvis har han det høyeste energinivået i universet. Tekoppen midt på bordet, hvis innhold har sett bedre tider, overlever lydbølgeangrepet. Opptaket er det verre med. – Det blir for høyt! Igjen konkluderer 24-årige Vier med at lydnivået ikke er levelig og en serie grove røverhistorier om kvinnelige genitalier og latter følger. «Asterix» er bare to fiskegarn og en pianist med krøller i fra å være ei rorbu i Tromsø. Så, på femte forsøk sitter det endelig. Kamerat Gjertsen hadde løsningen. – Ta det litt ned, så går det ned! Det er null stress. De er kanskje ferske i radiofaget, men det står ikke på innsats- og læringsviljen. Et minutt radio i boks, en time igjen.

«take two» Sammen med Daniel Vier (24) sitter Aakre Myrvang og Gjertsen på hver sin stol i radiostudioet «Asterix» i paviljong ni på campus. Studioet er akkurat så lite at oksygenprosenten i rommet nærmer seg et ulevelig intergalaktisk nivå etter et par timer med lukket dør, men stort nok til at en kunne ha plassert en madrass i det ene hjørnet, en stekeplate i det andre, et toalett i midten og leid det ut for en pen sum til en desperat student. – Lyden er for lav. Vi er alt for lave, konkluderer Vier etter andre forsøk på første stikk.

ti tusen band Etter en kort innkjøringsperiode i begynnelsen av semesteret er SmiS Radio under radioredaktør Fredrik Kaysers ledelse i ferd med å få rekordmange program på sendeskjemaet. Aakre Myrvang, Gjertsen og Vier er altså stemmene bak et av dem. – «RadioAnarki!» er et program om lokalmusikk fra Rogaland. Rockrelatert altså, forteller Aakre Myrvang, som har årevis bak seg som bassist i diverse Stavangerbaserte musikkprosjekter, blant annet Rank N´File. Om dagen spiller han sammen med Gjertsen i bandet Drink Your Poison, som om kort tid skal i studio. – Vi kjenner hverandre via musikken. Bandmiljøet i Stavanger, forklarer Vier som i følge de andre har vært innom samtlige band i området, deriblant Jagged Vision og Hold Fast. – Jeg traff Mike (Gjertsen, journ.anm) i 2005. Det første bandet jeg var med i øvde på Metropolis, hvor han jobbet. Han kom og satte seg på en amp og snakket tull. Daniel traff jeg sikkert på byen, sier den barteløse program-lederen.

finjustering Tredje forsøk. Før troikaen prøver seg på ny, testes mikrofonene. En etter en. –Skal vi begynne? En, to, en. Programleder Aakre Myrvang, den eneste mannen i rommet uten bart, teller opp, og så ned. – Aaaaaaa, hyler Gjertsen med en falsett mer imponerende enn brødrene Gibbs i Bee Gees velmaktsdager. Responstiden på radioanarkisten, som i følge seg selv ligner en persisk

kultur 37

SmiS Radio gir deg høstunderholdningen I tillegg til «RadioAnarki!» er dette er noen av programmene du kan høre på SmiS Radio. Klikk deg inn på www.smis.no, og gå amok i nettspilleren. «hashtag» Tre nerdete jenter gir deg det viktigste som har skjedd den siste uken. Vi stalker A-kjendisene, B-Kjendisene, Å-kjendisene, wannabekjendisene, og en rekke mer eller mindre ukjente mennesker for å oppdatere deg om hva de har på hjertet. Det blir tørt, intenst og useriøst. «jukebox» Alle ønsker å få kvalitetsmusikk servert i ørene. Den gleden skal «Jukebox» gi deg. Ivar og Fredrik gir deg SmiS Radios nye spilleliste annenhver uke. Lastet med varierende godbiter, i alle mulige sjangre. «intentiv film» «En mann som er selvtilfreds, er sjelden tilfreds med andre. De er til gjengjeld ikke tilbøyelig til å like ham». Dette gjelder for samtlige programledere i «Intentiv Film». Her får du filmanalyse, anbefalinger og anmeldelser av filmer som aldri har blitt laget. «bak mål» «Bak Mål» er et dagsaktuelt fotballprogram som tar opp det viktigste som skjer i fotballverdenen. Har Ibrahimovic scoret på et brassespark fra 30 meter? Har Lionel Messi ytret ønske om klubbytte, eller vant Manchester United 5-0 over Liverpool i forrige serierunde? Vi prater om det! «ryk og reis» Mina og Dominika er to uhøytidelige «østfoldingær» som har tatt en liten tur rundt jordkloden. Jentene deler alt fra kleine opplevelser de helst skulle vært foruten, til hyggelige kosestunder under stjernehimmelen med deg i andre enden av radioapparatet. Liker du historier om løsmage og fyllekuler i jungelen bør du holde deg fast og bli med oss på tur! «kom deg opp» Dette er det eneste morgenprogrammet i hele verden som sender på kvelden. Jentene bak mikrofonene som liker å stå opp litt vel seint er ingen ringere enn Sara Finne, Emilie Retzius og Benedicte C. Knudtzen, de vakreste jentene på denne siden av ekvator. Vi kan by på kleine SMS-rulletter, gode stormkjøkkentips og fantastiske quizzer med forferdelige taperstraffer. Stå opp, puss tennene og spis frokost med oss, på kvelden altså. «knapper og glansbilder» Hvorfor heter programmet «Knapper og Glansbilder», spør du kanskje? Ja, navnet på programmet har en ganske naturlig forklaring. Knappen har, så lenge knappene har eksistert, vært et symbol på frihet og velstand. Og glansbildet symboliserer som kjent kjærlighet og makt. Så når vi setter sammen knapper og glansbilder, ender vi opp med frihet, velstand, makt og kjærlighet. Som vi alle vet, er disse fire tingene alt man trenger for å leve. Hvis du ønsker et liv som bygger på disse viktige elementene, så bør du høre på «Knapper og Glansbilder» minst én gang i uka.

fra ord til handling Etter å ha vært på en fest i sommer, hvor han traff en av de involverte i SmiS Radio, begynte Aakre Myrvang å pønske på hvordan han kunne lage et program om lokal musikk han liker. Et par uker etterpå tok han kontakt med de to kameratene for å overføre ideen til praksis. – «RadioAnarki!» er 99 prosent fjas og én prosent lokalmusikk. Når en først skal ha tre stykker sammen i studio som skal 99 prosent fjase og ha én prosent peiling på lokalmusikk, så var de to de første jeg tenkte på, forteller han humoristisk og viser til sine makkere i studio. – Lokal rockrelatert musikk, fordi vi ikke har peiling på noe annet, fortsetter Gjertsen og ler så gulvet rister til 12,1 på Richters skala. Både Vier og Gjertsen hadde vært inne på tanken om å spille musikk de liker på radioen i lengre tid, men det hadde blitt med tanken. Til nå. – Jeg har jo ikke på hørt radio siden Ålesund brant, oppklarer lydmålersprengeren. takk for i dag – Du har hørt på «RadioAnarki!». På SmiS Radio. Det var kjekt å henge med dere, så snakkes vi neste uke, runder Aakre Myrvang av. – SmiiiS! Vi måtte droppe en spalte i dag, rett og slett fordi vi ikke hadde tid, men vi spiller jinglen uansett – «You´re not from around here are ya?!», skriker Gjertsen umiskjennelig og sendingen er ferdig for denne gang.  Så var det «på`n igjen» neste uke. I framtiden satser gutta på å ha både intervjuer og gjester i studio, men inntil videre er det førsteprioritet å få orden på dynamikken seg i mellom og teknikken. Allerede har de rukket å få en del kommentarer på første programmet de lagde. – Jeg traff en kompis som hadde hørt på oss. Han sa «Jeg hørte programmet deres. Dere snakker jo bare piss!». Jeg tror han mente det på en positiv måte, avslutter Vier og gutta ler så ekkoet kan høres hele vegen til månen, igjen. tekst og foto Ivar Vasstveit

«jukebox»

– Hva gjør dere kvalifiserte til å prate om lokalmusikk på radioen? – Vi har spilt i band opp gjennom tidene selv, og da får du automatisk innsikt i hva som foregår, forteller Vier. – ..og så blir du kjent med de ulike bandene og artistene. Ender opp med å spille konserter med dem, og sånt. Du vet plutselig hvem alle er, fortsetter Gjertsen. – Jeg tror ikke du kan spille i lokalband uten å bry deg om resten av den lokale scenen, konkluderer Aakre Myrvang.

«ok film» Har du lyst på en helt OK opplevelse? Da er «OK Film» knutepunktet for deg. Tre sexy mennesker iført speedo og superheltmasker inntar studio, for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby. Programmet er også en eneste stor konkurranse, som alltid ender med en taper som må utføre en latterliggjøring. Gjerne i de mest befolkede områdene på UiS.

«knapper og glansbilder»

«ok film»

«ryk og reis»

38 KONTROLLERT KAOS?: I bakgatene av New Dehli myldret det med inntrykk, og et kreativt ledningssystem.

Incredible India Glem alt som er kjent og kjært, glem toalettpapir, frisk luft og trafikkregler. Spenn deg fast og gjør deg klar for et skikkelig kultursjokk. Velkommen til India! «Det er tre ting man trenger for å kunne klare seg som taxisjåfør i New Delhi: «good horn, good breaks and good luck»»

To bleke nordmenn står lamslått i gatene i New Delhi og ser på kaoset som foregår rundt seg, omringet av «rickshaws» (Indas svar på taxier), hellige kyr, aper, mengder med søppel og flere hundre mennesker. Nesen har blitt svart innvendig av all eksosen, det er 45 varmegrader og vi er mildt sagt ganske forvirret. Dette er så langt i fra Norge og norsk kultur som man kommer. Overalt hører man tuting fra busser og biler. Etter å ha sett et skilt bak på bussen der det står «Horn Please» forstår man hvorfor. Inderne bruker hornet til å signalisere det meste, og det er kanskje ikke så rart når ingen av bilene har sidespeil og ingen ser ut til å følge trafikkreglene. Vi setter oss inn i en taxi, og mannen bak rattet forteller oss at det er tre ting man trenger for å kunne klare seg som taxisjåfør i New Delhi: «good horn, good breaks and good luck». I løpet av en times kjøring var vi sikre på at vi så livet vårt i revy minst fem ganger. Som så mange andre turister før oss kom vi til New Delhi for å reise rundt i «det gyldne triangel». For å se de verdenskjente templene og oppleve dette landet som så mange snakker om. Taj Mahal, fortet i Agra, moskeen Jama Masjid, den rosa gamlebyen i Jaipur, listen er uendelig. Og templene er fantastiske! Det er ikke uten grunn at Taj Mahal er på listen over verdens syv menneskeskapte underverker. Men India har mer enn bare templer å vise fram. Her er menneskene

minst like fascinerende, på grunn av deres engelsk-indiske aksent, merkelige hodevugging (som vi til den dag i dag fortsatt ikke vet om betyr ja, nei eller kanskje), deres måte å glo på (helst i et par timer og med munnen åpen), og deres ufattelige morsomme måte å prute på. De vakre damene med gullsmykker i ansiktet, lange svarte fletter og vakre sarier i alle regnbuens farger. Barna som spiller cricket og mennene som henger i gatene og spytter rødt etter å ha tygget «pan» i alt for mange timer. India er uten tvil en fotografs drømmested. Når man rusler gatelangs i India blir du støtt og stadig truffet av dunst fra krydderblandinger som gjør deg sulten, selv om du akkurat har spist. Inderne er kjent for matrettene sine med oppskrifter som har blitt videreført gjennom generasjoner, blant annet masalaer, chutneys og naanbrød i alle varianter. I tillegg er det så billig at du nesten ikke tror det er mulig. For to nordmenn som er vant til frossenpizza og ketchup ble resultatet to måneder med brennende mage og hyppige toalettbesøk. Likevel skal det sies: bedre mat skal man lete lenge etter! Maten var faktisk så god at vi bestemte oss for å ta et kokkekurs mens vi var i India. Vi hadde fått tips fra andre backpackere om å besøke en dame som het Shashi, en kvinne som viste seg å ha en utrolig livshistorie. Mange år tilbake ble mannen hennes drept, og hun satt igjen med tre små gutter som hun måtte oppdra alene. I et år måtte hun sitte i leiligheten sin ikledd en svart

kultur 39

UTSIKT: Fra det røde fort i Agra kan man se fantastiske Taj Mahal.

«DEN ROSA BYEN»: Jaipur i Rajastahn er kjent for de pastellfargede bygningene i gamlebyen.

sari og sørge, noe som er «vanlig» skikk for en enke som har vært gift med en brahmin (den øverste av kastene i India). Det har seg også slik at enkene ikke kunne arbeide i denne perioden, noe hun var avhengig av å kunne gjøre for å overleve. Huset Shashi og barna hennes bodde i tilhørte hennes manns familie, som ikke ville ha noe med dem å gjøre. Vann og strømtilførsel ble skrudd av, og derfor måtte Shashi begynne å jobbe i smug som en husvasker. Klokken fire på morgenen, hver dag, snek hun seg ut for å vaske husene til folk, og snek seg tilbake før noen kunne se henne. Dette holdt hun på med helt til hun en dag fikk en idé om å lære turister hvordan man lager indisk mat. Dette viste seg å være en virksomhet hun kunne leve godt av, og hun fikk sendt alle tre sønnene på college. Shashi var bare et av de fantastiske menneskene vi møtte på vår reise, som gjorde vårt inntrykk av India til noe helt spesielt.

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små, utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det? Ta kontakt med oss på kultur@smis.no.

For mange turister er India enten et sted man elsker, eller et sted man hater. Det er så mye av alt, og det kan fort bli veldig intenst. Det er stunder der man tenker: «hva i alle dager har jeg begitt meg ut på?». For de som vurderer en tur til India har vi noen tips: «go with the flow», la deg rive med, og legg janteloven og reglene dine igjen hjemme. Da vil du vil oppleve et land som overrasker og sjarmerer deg. Et land fullt av farger, lyder og lukter som sansene dine aldri vil glemme. tekst og foto Isabelle Johansen

illustrasjon Tora Lind Berg

40 kultur

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«De er kalde, kyniske og interessert i en eneste ting: business.»

Filmens Herre Trilogier. Det er en kjent greie at avslutningskapittelet i en serie ofte er like forferdelig som å sjekke nettbanken dagen derpå etter en fuktig tur på byen. «Terminator 3», «The Matrix 3», «Gudfaren 3». Jeg kan ramse dem opp som en rulletrapp med teknisk feil. Det er enkelt: kapittel tre mottas ofte med skuffelse. Hvis jeg enda har din oppmerksomhet etter to spalter med klaging og syting om medietilsynet i USA (MPAA), er jeg beæret. Forhåpentligvis vil konklusjonen tilfredsstille kravene dine. Hvis ikke, synd for deg. Noen ganger kommer du over funn. Det er som å lete etter gull i en vanndam. Det kan ta deg mange dager å finne et lite sandkorn av skinnende metall, men når du finner det glemmer du alle timene du la i arbeidet. For fire uker siden antok jeg at medietilsynet påvirket studioene til å vanne ut produktet for å nå en attraktiv aldersgrense. En prosess som resulterte i at filmskaperne sin kreative frihet ble begrenset. En begrensning som medvirket til at sluttproduktet vi så på kino ble som nachosmiddag uten nachos og fyll. Mine tidligere tanker har endret seg. De endret seg etter at et stort funn banket på døren. Et funn som har snudd mine forestillinger på hodet. Faktum er det samme: MPAA er en korrupt organisasjon som baserer seg på vilkårlige rangeringer. Det er åpenbart at de er det. Søker du opp MPAA, vil hvem som helst kunne fange opp kampestriden som har skjedd i løpet av de siste femten årene. Dersom «Saving Private Ryan» hadde blitt laget i Canada av et eller annet uavhengig studio, kan du banne på at MPAA ville krevd betydelige kutt. Men det var Steven Spielberg som lagde filmen. Han er jo Hollywoods kjæledyr. Han kan komme unna alt de andre ungene i barnehagen må straffes for. Men hvorfor er det slik? Skaperne av «South Park», Matt Stone og Trey Parker, tilegnet seg svar på mysteriet og har delt den store åpenbaringen gjentatte ganger. I 1997 laget de filmen «Orgazmo». En komedie strippet for vold, sex og nakenhet. Filmen var laget av et uavhengig studio på et budsjett tilsvarende lommerusk. De antok at «Orgazmo» ville fly gjennom MPAA med aldersgrensen «R» (fra 12 år og opp, journ.anm). Til deres store fortvilelse ble resultatet motsatt. De

fikk en smellfeit og krystallklar «NC-17» limt på produktet. En «NC-17» for «explicit sexual content and dialogue». En aldersgrense som gjør det umulig å spre filmen, ettersom kinoer ikke vil vise den. Fikk de en begrunnelse på hvorfor «Orgazmo» mottok den høyeste aldersgrensen? Nei. Fikk de råd til hva de kunne kutte for å oppnå «R»? Nei. To år senere blir Matt Stone og Trey Parker vitne til samme situasjon. «South Park»-filmen ble fullført og sendt til MPAA. Smokkerepresentantene fra MPAA er alt annet enn fornøyde, og smeller til med nok en «NC-17». Situasjonen denne gang er annerledes. Stone og Parker har blitt del av studiofamilien til Paramount, og representantene fra Paramount ringer til MPAA. Til «South Park»-gründernes store overraskelse får Paramount alle opplysningene de trenger for å kutte ned filmen til en «R». Hva skjedde? Finn frem ditt nærmeste dataleksikon og google «MPAA about us». Når du sjekker ut bunnen på nettsiden, vil svaret være festet i øynene dine. Det du ser er logoene til de største studioene i Hollywood. Disney, Sony, Fox, Warner, Universal og ikke minst Paramount. Alle er representer. Det er ikke MPAA som har studioene fanget i lommene sine. Ei studioene som har kontroll på MPAA. Studioene er MPAA. Hvis en utenforstående filmskaper banker på døren for en vurdering hos MPAA, banker de på en dør finansiert av seks studioer som har en egeninteresse i å drepe konkurransen. Det er ikke en bransje som ser etter sine forbrukere. Det er et konglomerat av de rikeste selskapene som bestemmer hvilke regler alle i virksomheten må overholde. Det tok sin tid å finne det endelige svaret, og det endelige svaret er verre en forventet. Studioene har hoppet ut av flyet uten fallskjerm. De har gravd sin egen grav. De er svaret på sitt eget problem. De er kalde, kyniske og interessert i en eneste ting: business. La oss håpe Europa blir den nye filmhovedstaden.

Forlat ikke kinoen. Høsten er her. Filmsommeren viste seg å være verre enn Clint Eastwoods psykotiske stunt med en synlig, men usynlig venn: stolen. Foruten et par store suksesser som «The Avengers» og «The Dark Knight Rises», middels store suksesser som «Prometheus» og «Ted», var sommeren preget av underholdning ikke en gang tre strutser på en kålgård i den nye sesongen av «Jakten på kjærligheten» hadde satt pris på. Heldigvis har vi kvalitet i vente. Her er fire filmer en hver bør få med seg de neste to månedene.

«Dredd»

«Looper»

«Sinister»

«Beast of the Southern Wild»

Premiere 28. september Det er lov å være skeptisk. For 17 år siden bombarderte Sylvester Stallone tegneseriehelten tilbake til steinalderen med en muggen ullsokk av en film; «Judge Dredd». De fleste var overbevist om at dette ville gjentas med neste produksjon i «Dredd»-serien. I følge utenlandske kritikere tok vi alle feil. Superdommeren Dredd (Karl Urban) er tilbake i en fremtidsrettet og post-apokalyptisk verden. Kriminalitet har blitt enda mer populært enn fotball, og dommeren selv har ett eneste ønske: å fjerne det. «Dredd» fremstår som «Die Hard» 200 år frem i tid, og skal i følge ryktene by på rå action, høy spenning og originalitet.

Premiere 31. oktober Et mirakel har skjedd. To kvalitetsgrøssere blir lansert samme år. Først fikk vi «Cabin In The Woods», en av årets feteste filmer. Nå får vi «Sinister». En godbit ansett som en av de skumleste og mest originale grøsserne de siste ti årene. Konseptet fremstår som alt annet enn originalt, men skal vi tro omtalen er «Sinister» akkurat hva tittelen til-sier: «skummel som fy». En forfatter flytter inn i et hus med en forbausende fortid. Etter litt leting i kjelleren, finner han en kiste med hjemmevideoer mer urovekkende enn Paris Hiltons famøse netthit. Det viser seg å være hjemmesnekra videoer der de tidligere familiene begår selvmord. Ikke lenge etter starter helvete selv. Spooky.

Premiere 12. oktober Apropos «Die Hard». Bruce Willis har virkelig blitt en utvannet gamling som bruker pengesedler som dopapir. Her ser det ut til at han har funnet den ujevne stien tilbake, for «Looper» har allerede blitt stemplet som en kultfilm. I nær fremtid viser det seg at leiemordere kan transportere seg frem i tid og knerte kriminelle. Kult det. Helt til du innser at den du skal knerte er en eldre versjon av deg selv. «Looper» har fått massiv hype på nett, og etter hvert enda bedre kritikk. Publikum har kastet rundt på godordene, og de fleste sier seg enig: «Looper» er en av de beste og mest originale sci-fi-filmene siden «Blade Runner». Villt.

Premiere 26. oktober En av de antatte Oscarfavorittene kommer snart på kinolerretet. Med en såpass forvirrende tittel, er det heller tvilsomt at traktorbanden fra Randaberg kjøper seg billetter. Derfor bør du. Plottet er komplisert, så la oss holde det enkelt: Vi følger ei lita jente og hennes far som bor i et badekar i Louisianaregionen. Livet er herlig, helt til stormen treffer. «Beast of the Southern Wild» har blitt omtalt som et visuelt fantastisk eventyr, om en katastrofe som var alt annet: orkanen Katrina. tekst Fredrik Kayser

Noen plater er ikke som andre plater Nylig meldte musikknettstedet NME at Charles Manson er aktuell med ny plate. Plata har fått den sjarmerende tittelen «Just Fucking Around» og er finansiert av nettsiden kickstarter.com. Charles Manson, aktuell med ny plate? Var ikke han massemorder og kultleder? Joda. Men tro det eller ei, han var også singer-songwriter. Før han ble kjent som mannen som ledet «The Manson Family», var hjernen bak en rekke drap og deretter ble dømt til fengsl på livstid, likte han å spille kassegitar og synge med pusestemme. Charles Manson ble født i Ohio i 1943. Der hadde han en turbulent barndom, hvor han ble kastet i mellom diverse fosterhjem, barnehjem og ungdomsinstitusjoner. Etter at han ble myndig tilbragte han de neste syv årene av livet sitt inn og ut av fengsel. Som 26-åring fikk Manson en dom på ti år, og under fengselsoppholdet lærte en av de andre innsatte Manson å spille gitar. Han begynte å skrive tekster og melodier, og opptrådte i fengselet. I 1966 ble Manson overført til et fengsel i San Fransisco. Da han slapp ut greide han akkurat å tjene til livets opphold ved å opptre på små klubber og barer. Mens Manson satt i fengsel hadde det oppstått en voksende subkultur blant ungdom, nemlig hippiebevegelsen. Manson lot håret gro, begynte å trippe på LSD, og ble en del av det psykedeliske miljøet i dopdistriktet Hight-Austbury. Noen kvinner er over gjennomsnittet glade i musikere, noe Manson raskt merket effekten av. Etter hvert fikk han seg flere og flere kvinnelige følgere. Til slutt var det så mange at han samlet de i en skolebuss. De levde som nomader, og reiste rundt og bodde der de kunne finne seg ly. Senere fødte flere av kvinnene Mansons barn, men før den tid tok han med seg damene til LA, for å prøve å komme seg inn i musikkbransjen. Han fikk spille inn noen låter i Universal Studios, lyktes i å infiltrere miljøet blant big-shotsene i Hollywood, og hang blant annet rundt med Elvis Presley, Neil Diamond, Nancy Sinatra og Buffalo Springfield.

Artist: Unheilig

•

Album: Grosse Freiheit

•

Utgiver: Universal

•

Utgitt: 2010

For å gjøre en lang historie kort; «fanklubben» til Manson utviklet seg til å bli en kult, kalt «The Family». Siden 1969 har Manson sittet inne for sine forbrytelser, som blant annet var å beordre medlemmer av kulten til å drepe syv mennesker. Blant de var den høygravide Sharon Tate, kona til filmregissøren Roman Polanski. Manson trodde Beatles hadde skjult en beskjed til han i låta «Helter Skelter». Beskjeden handlet om en apokalyptisk rasekrig, og Manson skal ha trodd mordene gruppa utførte ville påskynde krigen. Mediehysteriet rundt rettsaken var med på å gjøre Manson til et ikon, og utallige låter, filmer, dokumentarer og artikler er skrevet om ham. Etter rettsakene vokste det fram en subkultur som ga Manson heltestatus.

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie musikk@smis.no

«Beskjeden handlet om en apokalyptisk rasekrig, og Manson skal ha trodd mordene gruppa utførte ville påskynde krigen.»

I 1970 ga Manson ut «Lie: The Love and Terror Cult», og han har senere gitt ut utallige album, både med musikk og diktopplesning. «Just Fucking Around» er hentet fra opptak Manson gjorde på 80-tallet, mens han var innlagt på California Medicinal Facility. «I don’t think there was ever a chance for mass popularity of his music», sa Vasquez, produsent og eieren av platesjappa som selger det aktuelle albumet. «But they’re going so fast I may have to do a second pressing». Regelen som gjelder, uansett om du er en halvnaken ungjente som kler av deg for å selge plater, eller om du er en eks-hippie-morder som sitter i fengsel: all PR er god PR.

Fortida inn i framtida

anbefaling •

kultur 41

Ikke lenge etter ble han kjent med Dennis Wilson, trommis i Beach Boys. Wilson likte Manson så godt at han lot hele gjengen flytte inn hos han en stund. De tilbragte tid i studio sammen, og Mansons skrev låta «Never Learn Not to Love», som Beach Boys senere ga ut på plate. Mens Beach Boys var på turne i England i de månedene som fulgte, sa Wilson i et intervju til musikkmagasinet Rave: «Manson liker å bli kalt både djevelen og trollmann». Han uttalte også at Manson var en framtidig stor stjerne. Han hadde rett i det, men det var ikke som musiker Manson skulle bli mest kjent.

Enorm frihet I jungelen av europeisk synth-rock finner man det tyske bandet Unheilig. Bandet med Bernd Heinrich Graf i spissen, kjent som «Der Graf», har i mindre grad blitt inspirert av pop, men likevel holdt seg godt innenfor goth-rock/synth-rock sjangeren. Albumet «Grosse Freiheit» er langt i fra monotont. Det er roligere passasjer som tittelsporet «Geboren um zu leben» til headbangerpotensial i «Unter Feuer». Sangen er en egen favoritt, med et barnekor (!) på slutten. Frontfiguren «Der Graf» skrev sangen etter en nær venn av ham døde og han innså hvor skjørt livet var. Barnekoret får frem sårbarheten i nevnte sang på en måte som det ikke hadde vært foruten.

Gutta i Rival Sons tar arven videre fra Led Zeppelin, noe de beviste at de var i stand til på debutplata «Pressure & Time». Oppskriften på plate nummer to er fortsatt den samme; rock, soul og enda hardere rock. Rival Sons tar sitt yrke på alvor, og befester sin posisjon som en ener i historiearven fra de gamle hardrocktraverne Plant, Page & co. Forventningene mine til disse gutta er massive, og «Head Down» begynner lovende med låten «Keep On Swinging», som også er første singel. Trommene skyver låten fremover med sine beats og det er virkelig en låt man får lyst på en øl av. Andrelåten «Wild Animal» er som hentet ut fra fortiden. Det var slik musikk hippier og junkier danset og ruset seg til på det fortryllende 70-tallet. You are playing with a wild animal, øser det ut fra høyttalerne. Åh, ja visst. Dersom Rival Sons hadde eksistert på Zeppelins tid, hadde det nok uten tvil vært kniving om jenter og listetopper. Vokalist Jay Buchanan redder med sin stemme hele skiva for min del. Hans folk-/rockvokal er som hånd i hanske med bandets lydbilde. Trommis Mike Miley er en herlig trommeslager som hadde glidd rett inn i syrerocken og Pink Floyd dersom han hadde blitt født litt tidligere. Materialet er potent og varierende fra det mest støyrockede, til det roligste med herlig vokal og tåredryppende gitarsoloer. Jeg tror Robert Plant er stolt av hva hans juniorer bringer videre, og det har han all mulig grunn til.

Artist: Rival Sons Tittel: Head Down Label: Earache Karakter:

Albumet åpnes med sangen «Das Meer» og øyeblikkelig blir en truffet av 40-talls nostalgi, tåkelur og ekkosonar-pling. Sporet er bra komponert og omfavner temaet i sangteksten; nemlig havet. På generell basis er «Grosse Freiheit» blant de roligere innen sin sjanger, men bandet Unheilig beviser med nettopp det at selv om de har et visst Rammstein-preg, er ikke all tysk rock like hardt som, vel, stein. Et generelt tema som finnes i flere av sangene er ulike former for frihet og tolkninger av det. Tittelen på plata refererer til Hamburg/St. Pauli og Reeperbahn (Hamburgs «red-light district»). Man kan undre på intensjonene for slike platenavn, men undertegnede skal la det ligge åpent for fortolkning. Mot formodning er det ikke noen baktanke i det hele tatt. Uansett kan en trygt si at det passer til tematikken til noen av sangene på plata. Det at alle sangene er på tysk fremhever sangene mer enn hvis de hadde vært på engelsk, da de dermed hadde fått et helt annet uttrykk. Sangen «Ich gehöre mir» får den harde sounden den trenger bare fordi den er på tysk. Det ville hørt «feil» ut hadde den vært på et annet språk. Uavhengig av humøret er det godt mulig at du alltid kan finne en sang som passer. Ofte kan en sitte igjen med et smil om munnen og en god følelse etter lytting. Albumet er komponert på en finurlig måte og balanserer det røffe og harde mot det såre som finnes i enkelte av tekstene. Det er ikke den store overraskelsen at albumet har blitt nominert til, og for den saks skyld vunnet, flere priser. Noe som er å anbefale er å lese seg opp på tekstene, gjerne i oversatt utgave hvis en sliter med tysken. Jevnt over er det et bra album, men det er enkelte sanger som stikker seg ut, blant annet «Geboren um zu leben» som nevnt tidligere. Hvis en ikke er noe synth-rock fan, er «Grosse Freihet» en fullt brukbar introduksjon til sjangeren.

anbefalt av Kristin Frøyland Jørgensen

anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

«Top Gun 2» Savner du 80-tallet? Savner du storheter som A-Ha, Pet Shop Boys på sitt ypperste og Queen med Mercury i front? Frykt ikke lenger. The Killers er tilbake, og de tar deg med tilbake i tid. Mange hevder at The Killers, i likhet med band som Coldplay og Muse, kan bringe stadionrockens tradisjon videre. Albumomslaget med en hest som springer mot en Dodge Challenger skriker ikke akkurat popstorhet. The Killers er på kollisjonskurs og bandet gjør lite for å endre dette på fjerdeplata. Tekstene er høyst tradisjonelle og klisjeaktige, men slik var det jo på 80-tallet også. På mange måter virker det som om The Killers med «Battle Born» prøver å lage et nytt soundtrack til «Top Gun». Det at band går tilbake i tid er ikke noe nytt. Metallica gjorde det samme med platen «Death Magnetic» i 2008. Forskjellen på for eksempel Rival Sons og The Killers, er at Rival Sons klarer å gjenskape 70-tallet med stil. The Killers gjør et forsøk på å gjenskape 80-tallet, men det er et alt annet enn vellykket forsøk. Åpningssporet «Flesh And Bone» er derimot verken futuristisk eller bakover i tid. Det er en blanding, og det fungerer, men etter den gode starten går det strakt nedover. Jeg lytter på musikk med et åpent sinn, men «Battle Born» inneholder rett og slett for mye av det gode. Det er negativt i dette tilfellet. Tar man slike sjanser som The Killers gjør med sitt fjerde album, skal sjansespillet helst ha en ganske høy score. Det har den ikke i «Battle Born».

anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

Artist: The Killers Tittel: Battle Born Utgiver: Island, Vertigo Karakter:

42 kultur

anmeldelse

Seriøst svette pannebånd Det er ingenting som er tristere enn å være komiker når ingen ler av deg. Heldigvis for «SERIØST» er det ikke alt for lang tid mellom latterbrølene.

«I levende live handler stykket like mye om avlevering som innhold.»

‒ Ja vel! ‒ Ja vel? ‒ Ja, nei altså. Ja? ‒ Joda ja, så neida, jaja!

Denne enkle observasjonen av rogalendingens manglende kompetanse på «smalltalk»-arenaen er utgangspunkt for en av sketsjene i humorforestillingen «SERIØST» i kjelleren på Rogaland Teater. Og selv om det er like enkelt som det er banalt, ler både du og sidemannen din deg fillete av underfundigheten Christian Eriksen og Vegar Hoel har å by på, i hvert fall innimellom. Forrige vinter tok «Sonny» byen med storm med sin påkostede storslagenhet. Helt i andre enden av produksjonskostnadskalaen finner vi «SERIØST». Med to hvite pannebånd, en behjelpelig lydmann, noen forhåndsinnspilte videosnutter med duoen utkledd som damer og en Mac med bildeprogrammet «Photobooth» påskrudd, har Hoel og Eriksen alt de trenger. Ser du morsom ut er nemlig mye av jobben gjort, noe spesielt Eriksen får godt betalt for. Med en litt over gjennomsnittet lang nese stikkende ut fra et tynt ansikt dandert med svette krøller, trenger han bare å skjære en grimase og si noe fjollete med en rar dialekt for å få publikum til å le seg skakk ihjel. Selv om ikke Hoel er velsignet med et tilsvarende rart ansikt, kompenserer han med å lage spesielle ansiktsuttrykk. Som krabbe i «Krabben og Rompetrollet» påfører han hjertestans på den trivelige kortvarige måten hos flere, og i ninjakamp på tullekinesisk med norsk teksting i bakgrunnen er det like før taket letter. I en av sketsjene tar Hoel for seg hvordan det i oppveksten var å være klassens klovn som alltid hadde en kommentar på lur, men som samtidig var en upraktisk type med en særdeles praktisk far. I en annen møtes to kamerater

tegneserie

som ikke har sett hverandre på lenge i usikker samtale, stadig avbrutt av reklamepauser – fordi vennskapet ikke er oppgradert til «Premium». Hadde «SERIØST» blitt gitt ut som bok hadde den vært tre sider lang (inkludert forord og illustrasjoner), og blitt katalogisert på universitetsbiblioteket under diverse/annet. Men i levende live handler stykket like mye om avlevering som innhold. Hoel og Eriksen har et rikt repertoar av snåle ansiktsuttrykk, rare dialekter og gøyal mimikk, noe som gjør at du som publikummer vrir deg av latter uten å bli et gram klokere. Det sies at det kun finnes en humorform som har universell appell, og som folk ler like mye av uansett om de sitter i en stråhytte på en sydhavsøy eller i en penthouseleilighet i New York, og det er en real fjert. Hoel og Eriksen gir fisehumoren en ordentlig kamp for pengene, men som tilfellet er for samtlige klassens klovner her i landet – det er nok kanskje aller morsomst for de som kjenner klovnene.

anmeldt av Ivar Vasstveit

seriøst •

Humorforestilling i Kjellerteateret på Rogaland Teater.

•

Av og med Christian Eriksen og Vegar Hoel.

•

Spilles til og med 20. oktober.

Sprut og sperm

kultur 43

Inni, utenpå, på puppene, i kondomet, i kjeften, i papir, i taket og på veggen. Spruten kan gå alle veier. Fornuftige folk bruker kondom når de knuller rundt på folk de egentlig ikke kjenner. Fordelene med kondom er mange; mindre fare for ekle sykdommer, du blir ikke gravid, det er nesten ingen bivirkninger, og en fordel vi alle vet om, men som sjelden snakkes om; det som kommer ut samles på en plass. Men hva med de gangene vi ikke vil bruke kondom? De fleste er ganske laidback når det kommer til sex. Har du gjort det et par ganger, vet du hva det går i. Det skal heller ikke så mye til for å tenke seg at det som går inn må komme ut igjen. Det kan være veldig kleint å stå der med tørkerullen i den ene hånda, og en god neve papir godt plassert oppi skrittet. For hva gjør du egentlig etter at fyren har sprutet seg ferdig inni deg, og du ikke helt vet hvor nærmeste tørkerull er? Skikkelige mannfolk vet at her skal man skjerpe seg, trå til, være avslappet og ikke gjøre situasjonen mer ubehagelig enn den allerede er. Ha en boks Kleenex stående på rommet. Selv om du ikke har planer om å pule i nærmeste fremtid, kan du garantere at den er nyttig når du snørrer i vei i løpet av høsten. Det beste er å stikke rett på do etter sex, for å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker og bakterier og baselusker vi ikke vil ha i kroppen. Og det er jo litt ekstra spenning i hverdagen å se mest mulig normal og minst mulig nypult ut, mens du kniper igjen underlivsmusklene og sniker deg forbi roomien som sitter og spiller «Fifa» med guttegjengen. Du lurer ingen, men drep skammen med litt selvironi og tenk på at du har hvert fall fått deg noe, mens de fortsatt sitter der og nerder seg. Andre måter å løse dette problemet på er å la spruten gå en annen vei. Ta det i kjeften, svelg om du vil, eller bare spytt det ut i noe papir eller en plass det er lett å tørke bort. Du kan også la han sprute deg på puppene, eller hvor enn han vil. Jeg har aldri helt skjønt hva som er så sexy med dette, men noen gutter ser virkelig ut til å digge det. Bruk kondom, eller ha et håndkle eller papir klart. Det er enklere å tørke opp enn å vente på at tyngdekraften skal gjøre jobben for deg. Og er dette et one night stand som ikke har gått helt som planlagt? Stapp litt dopapir i trusa før du stikker ut døren. Det er ikke så veldig classy å ta en «walk of shame», når det begynner å renne sakte nedover låret ditt.

Sexspalten av Mari Løvås

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

Hva har jeg gjort? SmiS´ blodferske kåsør Pernille S. Thomsen har påført seg selv alkoholfri fylleangst. Jeg våknet midt på natta, og den setningen som romsterte oppi hodet mitt var: «hva har jeg gjort?». Det var natta etter jeg hadde meldt meg frivillig som SmiS’ nye kåsør. Et par glass vin og noen timer på øyet var tydeligvis det som skulle til før angsten kicka inn. Denne etterpåangsten er ikke ulik den følelsen du får når du våkner etter en fuktig kveld på byen med en dundrende hodepine og et vilt fremmed menneske i senga di. Forskjellen er bare at man har vært fullstendig klar over hva man har gjort, og at man ikke engang kan skylde på alkoholen. Forrige gang jeg våknet i full panikk var da jeg hadde sagt ja til å holde tale foran 50 mennesker. Om du ikke har skjønt det ennå, synes jeg det er grusomt å holde tale eller bare generelt gjøre noe som innebærer at mange folk retter full oppmerksomhet mot meg på samme tid. Da er det jo genialt å få bildet sitt klint i avisa annenhver uke. Noen er flink til å tegne, andre er talentfulle musikere, mens jeg – jeg er uhorvelig flink til å kaste angst i mitt eget tryne. Jeg får rett og slett alkoholfri fylleangst. Vi har vel alle noe vi får littangst for. Enten det er telefonsamtaler, flyturer, edderkopper eller taleangst, som det så fint heter. Problemet er bare at det blir litt vanskelig å dra på

eventyr i Australia hvis du ikke tør å fly, eller å få drømmejobben hvis du ikke tar telefonen når de ringer for å tilby deg den. Derfor tenker jeg at man nesten blir nødt til å utfordre seg selv litt for å komme noe sted i livet. Med «å utfordre» mener jeg selvfølgelig å torturere deg selv og krysse fingra for at angsten på et eller annet tidspunkt går over, så du slipper å få hjerteinfarkt hver gang du ser en edderkopp. Når du tror du kommer til å dø av skrekk og den paniske setningen «hva har jeg gjort?» blinker som et raveparty i hodet ditt, det er da det fungerer. Dagen dette blir publisert vil jeg tro du finner meg på gulvet i et hjørne på universitet med henda foran trynet, vuggende frem og tilbake som en annen merksnodig skapning på et galehus, mens jeg prøver å holde pulsen min nede med muskelkraft. Det er klart det er viktig å overdramatisere når den alkoholfrie fylleangsten sniker seg langs ryggmargen din. Da kan du nemlig skryte av at du har vært flink når det hele er overstått. Sjokkerende nok overlever jeg stort sett det meste. Det er jo ikke akkurat ekstremsport dette her, så det skal nok mye til før jeg faktisk stryker med. Nå er det i hvert fall ingen vei tilbake. La angsten begynne.

KULTURKALENDER Kulturkalender for tidsperioden 26. september – 9. oktober

KONSERT

SCENE/ANNET

Numusic 2012 m/bl.a Lemaitre, Mad Professor, Mouse On Mars, Casiokids, The Orb og Lindstrøm Fra onsdag 26. september til lørdag 29. september på Tou Scene

Revansj - MODSmusikalen Spilles fra torsdag 27. september, kl 19:30 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Seigmen Torsdag 27. september, kl 21:00 i Storsalen på Folken Mirror Lakes Torsdag 27. september, kl 22:00 på Martinique Gin & Tonic Youth, Frk. Fryd og Maria Due Fredag 28. september, kl 20:00 på Martinique Jon Auer Fredag 28. september, kl 22:00 på Cementen

Nuart: Åpning Lørdag 29. september, kl 19:00 i Ølhallene på Tou Scene Stavanger Filmklubb: «Höstsonaten» Søndag 30. september, kl 19:00 i Storsalen på Folken Humorfestivalen 2012: Stand Up in English Onsdag 3. oktober, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Humorfestivalen 2012: Humor Impro Konk Torsdag 4. oktober, kl 19:00 i Storsalen på Folken

Deathbed Reunion & Shadowmind Lørdag 29. september, kl 20:00 på Martinique

Humorfestivalen 2012: Åsleik Engmark og Jon Rørmark - «Musikalsk reisning» Torsdag 4. oktober, kl 20:00 på Gaffel og Karaffel

Jorn Lørdag 29. september, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Humorfestivalen 2012: Standupklubben Torsdag 4. oktober, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Små:Blå – Bråkebøtta Søndag 30. september, kl 14:00 på Scene 1 på Tou Scene

Kill me baby one more time Fredag 5. og lørdag 6. oktober, kl 19:30 på Scene 1 på Tou Scene

Tom Roger Aadland Torsdag 4. oktober, kl 22:00 på Cementen

Oktoberfest Fredag 5. oktober, kl 20:00 i Storsalen på Folken

Manfred Mann’s Earth Band Fredag 5. oktober, kl 20:00 i Kuppelhallen i Stavanger Konserthus

Humorfestivalen 2012: Prinsessen på fjerten Lørdag 6. oktober, kl 14:00 i Storsalen på Folken

Moron Police Fredag 5. oktober, kl 21:00 i Grottene på Folken

Humorfestivalen 2012: Fight Dub Lørdag 6. oktober, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Humorfestivalen 2012: Ole Paus Lørdag 6. oktober, kl 20:00 på Gaffel og Karaffel

Stavanger Filmklubb: «The Good, the Bad & the Ugly» Søndag 7. oktober, kl 19:00 i Storsalen på Folken

Trained To Bite & Ribozyme Lørdag 6. oktober, kl 22:30 i Grottene på Folken

foto Presse

SSO: Blue Planet live Søndag 7. oktober, kl 13:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Velkommen til Stavanger... Visste du at et av Norges største kjøpesenter ligger 10 minutter unna? På Kvadrat finner du 160 butikker med alt du trenger. Ta buss nr. 6 fra UiS eller benytt en av våre 2 500 gratis P-plasser.