Styrking av standpunkt

Kunnskapsminister Guri Melby vil undersøke hvordan man kan styrke standpunktvurderingen når skriftlige eksamener avlyses. Lektorlaget foreslår frivillige støttetiltak som ivaretar lærernes autonomi.

– NÅR VI NÅ MÅ AVLYSE skriftlig eksamen, er det derfor viktig at vi ser på andre muligheter for en ekstern vurdering, i tillegg til å legge opp til ekstra støtte rundt arbeidet med standpunktvurdering denne våren, uttalte hun.

Tid og tillit

– Vi må vise tillit til at lærere og lektorer har den faglige og profesjonelle kompetansen som skal til for å sette standpunktkarakterer, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen. Tidligere i februar møtte Helgesen kunnskapsministeren for å gi innspill til hva som kan gjøres for å styrke standpunktvurderingen i et spesielt skoleår. – Skal vi styrke sluttvurderingen, må faglærerne få tid til nok vurderingssituasjoner og tid til å samarbeide med kolleger om karaktersetting, sier Helgesen.

Ut over våren må det legges til rette for et godt nok opplæringstilbud som gir lærerne et godt grunnlag for å sette standpunktkarakterer. Med en uavklart smittesituasjon i store deler av landet krever det planlegging og god organisering i tett samarbeid med tillitsvalgte. Regjeringen har bestemt at standpunkt i år tidligst skal settes i uke 22 eller 23. – Vi må unngå at faglærere presses til å sette ståkarakter eller å sette karakter når det ikke er grunnlag for det. Medlemsundersøkelser gjennom flere år viser at rundt halvparten av lektorene har følt seg presset til å sette ståkarakter for at flere elever skal fullføre og bestå, påpeker Helgesen.

Fem tiltak

Etter tilbakemeldinger fra tillitsvalgte har Norsk Lektorlag i første omgang foreslått at Kunnskapsdepartementet vurderer disse fem tiltakene: – Rektor gir tid og rom for flere vurderingssituasjoner (fagdager, årsprøver osv.). – Det legges til rette for frivillig vurderingssamarbeid blant faglærere på samme trinn i samme fag. – Fagnettverk i små fag får tidsressurs for å koordinere samarbeidsmøter som kan gi faglige vurderingsdiskusjoner på tvers av skolene. – Frivillige faglærere og/eller de som skulle vært sensorer på skriftlig eksamen, kan være «medvurderere» og bidra til kvalitetssikring.

Ekstraarbeidet betales. – Tilsvarende tilbud om ekstern vurdering kan også gis ved muntlige vurderingssituasjoner.

SOM FØLGE AV fagfornyelsen er det vedtatt at man skal se på hele feltet av vurdering og spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen i Norsk Lektorlag er med i referansegruppen som skal bistå direktoratet. Arbeidet er startet, men ikke kommet til noen konklusjoner ennå.

Vurderingssystemet i Norge består både av velkjente elementer som eksamener og standpunktkarakterer, men i 2003 innførte Stortinget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen (NKVS). Og med det fikk den norske skolen både Elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. NKVS omfatter: – nasjonale prøver i norsk, matte og engelsk i 5 og 8. klasse – kartleggingsprøver i lesing og regning 1–3. klasse – eksamensresultater – Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen – Tre internasjonale undersøkelser:

PISA, PIRLS og TIMMS. – statlig tilsyn – nettstedet skoleporten

– Denne prosessen vil vi følge tett, sier Rite Helgesen. Hun mener at den beste måten å kvalitetssikre vurderingsarbeidet på er ved å legge til rette for at man kan få gode fagmiljøer både på den enkelte skolen og på tvers av skoler. Særlig nå som fagfornyelsen innføres, med mange uklare og ulne læreplanmål er det viktig at faglærerne får mulighet til samarbeid og utvikling.