Historien om en smitteveileder

Hver gang de kritiske røstene har hevet seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis.

AV |Liv Cathrine Krogh lektor ved Horten videregående skole

JEG LIKER IKKE ordet narrativ. Det var et helt fint begrep på forelesninger om strukturalisme, men blir nå brukt i alt fra reklamemateriell til rettssaker, noe som kanskje er hakket mer spennende, men jeg liker det ikke noe mer av den grunn. Kall det heller fortelling når de mest profilerte skolepolitikerne våre nå skal trekke seg ut av smitteveilederen for skoler og barnehager. De må jo ha tenkt den gangen den ble laget, at hvor lenge klarer vi å lure folk med dette her.

For hva ser vi? Den ene etter den andre. Oslos skolebyråd snakket nylig med en elev og fant ut at gult nivå ikke er stort mer enn Antibac. Etter å ha blitt hengt ut for dette i sosiale medier ble det til at det var mutantene som kom og gjorde smitteveilederen ubrukelig. Som om den var helt fin før det. Som om det ikke-muterte koronaviruset ikke var smittsomt. Som om, hva faen har vi drevet med det siste året, liksom.

Neste ut var kunnskapsministeren. Også hun er med på den med mutantene, at det er deres skyld at gult nivå ikke funker. I tillegg la hun til dette, som jeg tror en del av de som er sykmeldte eller kjenner at nå er det rett før, gjerne skulle vært uten: «Det er først nå i januar og februar at vi har fått beskjeder om at smitteveilederne ikke fungerer helt etter planen. Fram til da var tilbakemeldingene gode. Situasjonen har endret seg.»

Vi kan fint vitse om dette, men det er faktisk en systemsvikt når ministeren ikke får med seg at hennes egen statssekretær sitter i dax18 i november og mottar kritikk fra en lærer om nettopp antall nærkontakter til både elever og lærere. Bare for å ta ett eksempel på hvor mange ganger ministeren direkte eller indirekte er blitt konfrontert med at veilederen helt åpenbart ikke fungerer.

Hvorfor fungerer den ikke? Fordi den har lagt opp til at meteren ikke gjelder i skoler på gult nivå, som for øvrig er det nivået skoler skal være på, selv en rekke skoler som av smittevernhensyn har bedt om å få være på rødt.

Hver gang de kritiske røstene har hevet seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis. Det er altså derfor, i tillegg til at det har vært i folks interesse at skoler og barnehager har holdt åpent, at smitteveilederen ikke ble revet i fillebiter fem og en halv time etter at den ble satt i drift.

Jeg kunne også nevnt utformingen, som i tråd med resten av regjeringens tiltak og forordninger er akkurat så fragmentert og bortimot umulig å formidle på forståelig norsk, slik at kritikerne skulle få en vanskelig sak. Men jeg nevner ikke det. Det ville blitt for konspiratorisk av meg. Jeg bare legger til at når dokumentet til alt overmål kalles veiledning, og kommunene åpenbart lar seg mislede av den, er det ingen på toppen som leer på et øyenbryn når feltet melder fra om at dette ikke holder.

Jeg sier det igjen. Det er den relativt lave smitten på landsbasis som er grunn til at denne smitteveilederen har holdt koken så lenge. Det er grunn til at ikke flere har fått øye på det åpenbare, nemlig at veilederen hverken har hatt effektive smittetiltak eller klær på.

På den måten har man kunnet holde liv i fortellingen om at viruset ikke smitter i skolen. Den fortellingen som kun var sann på de skolene der det ikke var virus i første omgang. Vi som levde i og fortalte om en annen historie, ble overhørt som de kolerikerne vi ble dømt til å framstå som.

For all del. Ministeren skal ha for at hun før jul prøvde å gjøre veilederen mer fleksibel ved at man på gult nivå skulle kunne bruke mer digitalskole for de eldste elevene. Vi så deretter hvordan det ble spist til frokost av FHI og ombud og what not av hjemmekontorister som sier de er opptatt av sårbare barn. Som om det er en motsetning mellom sårbare barn og smittevern.

Uansett, etter at hjemmekontoristene fikk sagt sitt om fleksibiliteten, ble det så vanskelig å iverksette fleksibilitet at den falt til jorden. Slik funker praksisfeltet, uten at feltets stemmer blir hørt, hverken når vi snakker gjennom organisasjonene våre eller på egenhånd.

Så her er vi. Om «et par uker» skal visst veilederen komme i ny drakt. Det betyr sannsynligvis ny innfløkthet. I så fall gruer jeg meg allerede..