Støtter retten, men vil ha tydelige rammer

Norsk Lektorlag støtter at alle får rett til å fullføre videregående opplæring, enten med studiekompetanse eller med full yrkeskompetanse. Men hvis retten ikke tidsbegrenses, må den presiseres og begrenses.

– SAMFUNNET MÅ GI et sjenerøst opplæringstilbud der alle elever får flere sjanser til å oppnå kompetanse for å delta i samfunns- og yrkesliv. Samtidig mener jeg at vi tar elevene på alvor ved å stille krav. Videregående opplæring er frivillig, men plassene koster penger. Derfor mener Norsk Lektorlag det er riktig å fortsatt lovfeste at elever skal delta aktivt i opplæringen. Utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, og da bør elevene pålegges et selvstendig ansvar for å bidra med innsats og arbeid for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Dette ansvaret tiltar naturligvis gjennom skoleløpet etter hvert som elevene blir eldre, sier Rita Helgesen.

Eleven må også ta ansvar

Norsk Lektorlag vil advare om at en ubegrenset rett til å fullføre kan gi utilsiktede konsekvenser for elevrollen. Hvis skolens plikt til å gi tilpasset opplæring og hjelp til å ta faget på nytt ikke begrenses på en god måte, blir det ikke tydelig for elevene hvilket ansvar de har selv for å gjøre en god innsats. Norsk Lektorlag mener at skoleregler og fraværsregler er viktige strukturer som kommuniserer forventninger til elevene, og deler Liedutvalgets vurderinger om at det er viktig både for skolefellesskapet og for et godt læringsmiljø at elevene deltar aktivt i opplæringen.

Må være en grense

Hun tror det er klokere å hjelpe elever med å bytte utdanningsprogram enn å la dem stryke fire og fem ganger i et fag. Og at det derfor bør være en grense for hvor mange ganger man kan gå opp i samme fag. – Slike begrensninger er viktig for å sette konkrete krav og rammer for elevgrupper som av ulike årsaker ikke kan eller vil legge ned arbeidet som trengs for dette nivået i utdanningsløpet. – Vi har også foreslått at elever som har bestått et fag, skal kunne ta opp igjen faget maksimalt to ganger. Forsøk utover dette må eventuelt tas som pri-

FAKTA Hvert år er det over 3500 elever som bruker opp retten til VGO uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. I tillegg er det rundt 2000 som har begynt i vg3 eller i lære, men ikke oppnådd studie – eller yrkeskompetanse seks år etter. Mange av disse har også mistet retten sin.

De 5500 ungdommene mangler i all hovedsak få fag for å få et vitnemål og bestå videregående opplæring.

vatist. Dette ble også antydet av Liedutvalget, som har laget grunnlaget for stortingsmeldingen som kommer senere i vår, sier Helgesen.

Må være kvalifisert

Hun mener at det er helt avgjørende at hver enkelt elev er kvalifisert for tilbudet, både ved oppstarten og underveis i videregående opplæring. Det å ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne nyttiggjøre deg opplæringen du får, må være et krav for å få elevplass. Det er en svært tydelig dokumentert sammenheng mellom de faglige forutsetningene du har fra grunnskolen, og muligheten du har til å gjennomføre videregående opplæring. – Da er det et klokt prinsipp at du som elev må ha bestått fagene du trenger for å kunne fortsette på neste nivå. Norsk Lektorlag støtter derfor forslaget om at et gjennomgående kvalifikasjonsprinsipp skal legges til grunn. Dette prinsippet kombinert med at elever kan gjennomføre videregående opplæring på mer eller mindre tid enn de normerte tre årene mener vi er riktige og viktige byggesteiner i utformingen av en ny struktur, avslutter hun.

Norsk Lektorlag ser ellers frem til å få stortingsmeldingen om videregående opplæring som er varslet senere denne våren.