Overse kompetansekravene litt?

Kan skolen se bort fra kompetansekravene i en ansettelse dersom undervisning bare er en mindre del av stillingen? Nei, er svaret fra Sivilombudsmannen.

AV | Simen Kjelseth

DETTE SPØRSMÅLET ble nylig vurdert av Sivilombudsmannen, som konkluderte med at det ikke er tillatt. Dette er nemlig i strid med kompetansekravene i opplæringsloven, som gjelder uansett selv om undervisning bare utgjør en mindre del av den totale stillingen.

Avdelingsleder

Den aktuelle saken (2020/2678) gjaldt en kommune som utlyste en fast stilling som avdelingsleder på barneskolen og SFO. Til stillingen var det ilagt 20–30 prosent undervisning, og utlysningen spesifiserte at skolen søkte etter personer med formell undervisningskompetanse for grunnskolen. En søker med ledererfaring, men uten undervisningskompetanse, ble foretrukket foran andre kandidater med formell kompetanse.

Finne den best kvalifiserte

Sivilombudsmannen poengterer først at kvalifikasjonsprinsippet gjelder for offentlige stillinger, og at målet alltid vil være å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering anses best kvalifisert. Det innebærer at offentlig stillinger skal lyses ut, og at det i utlysningsteksten skal stå hvilke kvalifikasjonskrav og ønsker som gjelder for stillingen.

Men ved ansettelse av undervisningspersonell er skolen i tillegg bundet av kompetansekravene som følger av opplæringsloven og tilhørende

Også avdelingsledere, som bare skal undervise litt, må tilfredsstille kompetansekravene for tilsettelse. Foto: iStock.

forskrift. Sivilombudsmannen understreker at søkere må oppfylle både kompetansekravene og de absolutte kravene i utlysningsteksten for å være formelt kvalifisert.

Ja, men det er en lederstilling

Skolen argumenterte for at kompetansekravene for undervisningsstilling ikke gjaldt i dette tilfellet, fordi stillingen i hovedsak var en lederstilling, med kun en mindre del satt av til undervisning. Sivilombudsmannen avviser dette kontant:

«Dette er ikke riktig forståelse av opplæringslova § 10–1, som gjelder for ansettelse av alt personell som skal undervise, og uten krav til stillingsprosent», står det i uttalelsen, og konklusjonen var altså at ansettelsen var i strid med opplæringslovens kompetansekrav.

Avslutningsvis påpeker Sivilombudsmannen at skolen i fremtiden må være bevisst på at utlysningsteksten setter rammene for den videre ansettelsesprosessen. Og at vurderingene av søkerne i større grad må gjøres skriftlig, slik at de er etterprøvbare.

SV, Ap og Senterpartiet har fremmet 16 tiltak for å redusere lærermangelen. Her er punktene i kortform som skal diskuteres i Stortinget 23. mars:

1 gi ut en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere 2 fjerne firerkravet i matematikk 3 stoppe «avskiltingen» av lærere med tilbakevirkende kraft 4 målrette tiltak for å få tilbake

«reservestyrken» utenfor skoleverket 5 innføre attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb 6 forske på tiltak for å få bedre rekruttering 7 bevilge store ressurser til etter- og videreutdanning 8 satse på en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene 9 innføre flere tiltak for å kvalifisere ukvalifiserte ansatte 10 forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere 11 legge til rette for at flere lærer- og lektorstudenter skal kunne ta

vikartimer i skolen under utdanningen 12 lansere en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot menn 13 styrke praksisandelen i lærerutdanningen 14 legge en handlingsplan for desentralisert lærerutdanning 15 styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet 16 gi flere praksislærere veilederkompetanse

Her er mange gode forslag, men også noen vi sier et rungende nei til, sier Rita Helgesen. – Det er helt avgjørende for kvaliteten på utdanningssystemet at elever i hele landet får undervisning av lærere som har studert fagene de underviser i. Derfor mener vi at to av forslagene direkte vil være med på å svekke kvalitetskravene vi må stille til kommende lærere og dagens lærere, sier Rita Helgesen.

Firer i matematikk – Vi må stadig minne om at det såkalte firerkravet bare gjelder praktisk matematikk, som langt på vei repeterer ungdomsskolepensum. For studenter med teoretisk realfagsmatematikk eller samfunnsfaglig matematikk er opptakskravet til lærerutdanningen bestått, som krever karakteren to. – Jeg synes ikke det er for mye å forlange middels måloppnåelse i den enkleste fagvarianten, uttaler hun, og vil heller innføre et firerkrav også i norsk enn å fjerne kravet i matematikk. At elevene kan beherske språket både skriftlig og muntlig, er nødvendig i alle fag, og læreren er et viktig språklig forbilde for elevene, sier hun.

Helgesen minner om at de som ikke klarer 4 i P-matematikken, fortsatt kan bli lektorer ved å ta en master med sine ønskede fag, og deretter PPU.

Kompetansekrav Norsk Lektorlag er den eneste lærerorganisasjonen som vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle nivåer. Kravet skal også gjelde lærere utdannet før 2014, men dette må følges opp med gode muligheter for videreutdanning for dem som mangler nødvendige studiepoeng for å oppfylle kravene. En undersøkelse gjort av Norsk Lektorlag viser at bare ni prosent i befolkningen mener dagens kompetansekrav i videregående skole er tilstrekkelige, et stort flertall vil ha vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise enn i dag. – Det viktigste tiltaket for å kvalifisere ukvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger er å ikke godta varige unntak fra kompetansekrav for å undervise. Skoleeiere må få plikt til å kvalifisere den ansatte gjennom tilbud om nødvendig videreutdanning, slår hun fast.

Et av de seksten punktene Helgesen liker best, er forslaget om et høyt nivå på bevilgninger til etter- og videreutdanning. Hun mener at ressursnivået i så fall må settes etter at det reelle behovet for faglig relevant etter- og videreutdanning er kartlagt.

Ikke lag et B-lag Norsk Lektorlag er ikke negative til desentralisert lærerutdanning, men advarer sterkt mot å svekke kvalitetskravene. – Vi godtar ikke som samfunn at leger, jurister eller andre yrkesgrupper skal ha lavere kompetansekrav for å jobbe i distriktene, og det må vi ikke godta i skolen heller. Lavere faglig nivå på lærere med distriktsutdanning vil også gi et A- og B-lag lønnsmessig.

Rekruttering Det foreslås flere tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket. – Vi vet at lektorer og lærere forlater skolen fordi lønnsnivået er lavt. Stortinget må anerkjenne at rekruttering til læreryrket henger nøye sammen med yrkets status, lønnsnivå, kompetansekrav og faglige utviklingsmuligheter. Ressurser til dette bør prioriteres foran nasjonale rekrutteringskampanjer, sier hun.