FPV-2007-nr2

FROGNERPARKENS VENNER

LØSSALG 10 KR.

MEDLEMSBLAD

2-2007

17 personer hadde til sammen sendt inn 78 bilder. Det var mange flotte fotografier.

Premiene er gavekort til Preus Timefoto i Valkyregt 5. Denne butikken skal gjøres om, men gavekortene er gyldige også i den nye butikken. I årene fremover ønsker vi å bruke andre innsende foto som illustrasjoner i medlemsbladet.

Disse blir dedikert med fullt navn på fotografen.

Takk til alle som sendte inn bilder.

Gustav Vigeland: Skulptur ved Monolitten © Vigeland-museet / Bono 2007 Foto: © Inger Ellefsen

Dette bildet vant 1. premien, et gavekort på kr. 2000,-. Fotograf: Inger Ellefsen.

Bildet vant også gavekort på kr. 500,- for beste vinter-bilde.

2. premien står på side 3. Fotograf: Robert Koziarski, gavekort på kr. 1000,Beste skulptur-bilde står på side 17. Fotograf: Jens Thommesen, gavekort på kr. 500,Beste stemnings-bilde står på side 7. Fotograf: Katinka T. Tømmerbakke, gavekort på kr. 500,Beste kreative bilde står på side 11. Fotograf: Estelle Bakkevig, gavekort på kr. 500,Beste bilde av folkeliv står på side 16. Fotograf: Knut Hovind, gavekort på kr. 500,Beste humor-bilde står på side 20. Fotograf: Knut Hovind, gavekort på kr. 500,-

Vi tenner juletreet lørdag 1. desember kl. 16.30

Turbulent i Frognerparken Parkens gode nabo Frognerparken har vært mye i media det siste året.

Jo da, det er hyggelig innslag som smilende bilde av Rolf Wesenlund i intervju i Aften som ”Parkens gode nabo”. Men alt er ikke like positivt.

Presset på parken er stort og økende. Vi kan jo ikke annet enn å gledes over å se at turiststrømmen stadig blir større. Vår park er ubestridt landets største turistattraksjon.

Vi gledes også over at byens største park gleder flere og flere beboere, unge som gamle, både for lek, mosjon, solbading, rekreasjon og en hyggestund over et måltid og en øl.

plener og 12.000 halvgale ungdommer med vannpistoler og vanntank på ryggen? Friluftsetaten sa selvfølgelig ”nei” og en stor styrke av politi og vaktmannskaper måtte mobiliseres for å sette en effektiv stopper for galskapen.

Hærverk og ulyd I sommer har det vært mer hærverk enn tidligere, spesielt har Sinnataggen merket det på kroppen tilklint med maling flere ganger og stadig med blankpusset penis. Det er ingen ting som er hellig lenger.

Videoovervåkningen står på døgnet rundt, men mørket og hettegensere er effektivt for skjul av identitet.

Lydforurensningen med trekkspill (etter 10 timers lynkurs?) har vært til plage for mange som ferdes i midtaksen. Tidligere år har dette vært å betrakte som sjarmerende innslag av rimelig gode kunstnere.

Dermed har ingen presset på for å håndheve regelen om at all opptreden skal godkjennes av Friluftsetaten.

Nå er det blitt nødvendig å sette ned foten, men flere forstår at vakten bare er på besøk (to til tre ganger per dag) og inntar raskt sine plasser når vakten forsvinner.

Misforståtte rettigheter Noen tror imidlertid at de har rett til å bruke parken på premisser de selv kan utforme. Parken skal være et fristed, men det må være grenser.

Russen blir mer udisiplinert for hvert år, og parkmannskapene har en fortvilet kamp mot tonnevis av søppel og glasskår som helst skal fjernes før de første turistbusser stopper utenfor hovedporten kl 0800.

I sommer fikk Frognerparkens Venner på pukkelen fordi vi var kritiske til at rullebrettbrukerne har valgt området rundt hovedfontenen til sin arena. Her har de fine granittkanter og trapper, -og masse publikum.

Rullebrettene skader imidlertid granitten og støyen forstyrrer den kunstneriske opplevelse i parken.

Faktum er at ingen sportslige aktiviteter skal finne sted i selve hovedaksen, både av hensyn til sårbarhet og opplevelse. Vi ønsker derfor at rullebrettbrukerne skal tilbys en proff arena mellom tennisbanene og Frogner Stadion. Annen idrett må finne sted på de store plenene.

I sommer tok det helt av da et privat firma arrangerte rullebrettkonkurranse med fonteneplatået som en av arenaene. Det var satt opp kr 30.000 i premier. Ulovlig, ja, men da Friluftsetaten skulle politianmelde arrangøren (som fikk ukritisk oppslag over to sider i Aftenposten) fantes det navngitte firma verken i norske eller utenlandske registre.

Den store vannkrigen Den annonserte vannkrigen 28. juli fikk også stor oppmerksomhet i flere media. Gjennom Facebook fikk initiativtakerne over 12.000 påmeldte. Ser vi det ikke for oss, tusenvis av utenlandske turister en sommerlørdag, familier med småbarn, soltilbedere på alle

2

Inngjæring og/eller vakthold Ingen har hittil ønsket inngjæring av parken. En nattestengt park vil virke mot sin hensikt. Skjermet bak et høyt gjerde får vandalene lettere spillerom og vi kan komme til å oppleve verre ting enn det vi har sett til nå. Men hvis den negative utviklingen fortsetter er det bare et tidsspørsmål når døgnkontinuerlig vakthold blir en nødvendighet.

Ole Chr. Gulli

Lys i parken – Hafslund holder ikke avtalen Vår selvoppnevnte men verdsatte og alltid iherdige - parkinspektør, Johnny Almvang, rapporterer fra parken i form av hyppige mail.

Forbannadagjessenes tilgrisning, tagging, forsøpling og manglende søppeltømming, lydforurensning og hærverk har vært tema gjennom året.

Høsten er nå kommet og med det fokus på manglende lys, pærer som ikke lyser og hærverk på kubelysene i midtaksen.

Vi tok en tur i parken etter mørkets frembrudd den 22. oktober og kunne notere at ca 35 lamper er uten lys : • Ca 15 kubelamper lyser ikke herav er • 10 knust eller glasset brukket ned • Ca 20 lyktestolper lyser ikke I ”gamle” dager kjørte en bil med løftbar ”plattform” på taket gjennom parken minst en gang hver 14. dag.

Oslo Lysverkers folk stod på plattformen og skiftet pærer. Det ser vi aldri lenger.

Hafslund Nett AS – som tidligere het Viken Energinett as og ennå tidligere Oslo Lysverker - har en avtale med Oslo Kommune om gate- og

parkbelysningen: I skjøtselsplanen for parken fra september 2002 skriver Viken/Hafslund selv om avtalen: ”Avtalen sier: ”Enkeltskift av mørke lamper skal skje i løpet av 14 dager, mens større områder skal utbedres innen 3 dager.”” De skriver også: ”Ellers baserer en seg på henvendelser fra publikum (som er veldig ivrige i Frognerparken) samt inspeksjon av egne mannskaper.”

Hafslund synes her å begå et avtalebrudd. De stiller ikke opp i parken lenger for ”inspeksjon”.

Tross purringer fra oss ”ivrige” foretar de ikke utbedringer. I 2000 betalte vi kr. 12.000 for skift av ca 60 pærer som Viken ikke hadde penger til.

(Medlemsbladet nr 1/2001) I fjor høst manglet lys i ca 30 kubelamper hele vinteren. Vi varslet Hafslund første gang i september 2006 men det ble ikke reagert før våren 2007.

Hafslund legger skylden på andre.

Manglende penger og feil fra selskapet som rehabiliterte anlegget.

Men Hafslund kan ikke frita seg for ansvar. I følge skjøtselsplanen er det slik at Haflsund • eier parkbelysningen (ledningsnett, master og armaturer) • drifter parkebelysningen i henhold til avtale/bestilling fra Samferdselsetaten • drifter belysningen i hovedaksen i henhold til avtale/bestilling fra Vigeland-museet.

At det er Hafslund som etter dette har det overordnede ansvar for parkens belysning er åpenbart. ocg

Gustav Vigeland: Monolitten. © Vigeland-museet / Bono 2007. Foto: © Robert Koziarski

3

Barokkhagens Venner

”Velkomen förste gang og altid hid igien” I år ble årsmøtet for Barokkhagens Venner (24/5-07) lagt til Bogstad Gård, hvor store arbeider er igang for å reetablere Peder Ankers 1700-talls hage i engelsk landsskapsstil.

Vi ble vist rundt både inne og ute av en entusiastisk museumsleder Else Espeland, som tegnet et levende bilde av gårdens historie. Bogstad fremstår som et veldrevet museum – over et av landets vakreste private hjem, med intakte interiører. I tillegg er her kafédrift, selskapslokaler, kurs- og konferanselokaler, museumsbutikk – og ca.

130 000 besøkende i året.

Grunnmuren til dagens Bogstad ble lagt i 1649 da trelasthandler Morten Lauritzen Leuch overtok gården fra den danske stat som innløsning for noen gjeldsbrev. Kongen hadde måttet låne penger til kuler, krutt og soldater i forbindelse med krigene med Sverige.

Anker inntok en sentral rolle i kampen for Norges interesser mot Danmark. Han ble utnevnt til Norges første statsminister da unionen med Sverige var et faktum. Her står han til høyre på bildet og leser eden under Karl XIV Johans kroning i Trondheim domkirke 1818 (malt av Jacob Munch 1822).

Det første hageanlegget på Bogstad var i renessansestil og var anlagt i nær tilknytning til hovedbygningen, slik det fremgår av graveringen på ”Bogstadpokalen” (Nøstetangen Glassverk, ca 1750). Hagen hadde 4 terrasser med sirlige blomsterparterrer, lukket inne bak et høyt plankegjerde.

I 1760-årene bygget Morten Leuch d.y. en standsmessig hovedbygning i barokkstil, og hagen ble lagt om tilsvarende. Det nye storslåtte anlegget ble bygget omkring en lang akse som strakte seg helt fra fjøsets klokkespir, gjennom hovedbygningens midte, ned gjennom hageterrassenes trapper, til det hele endte i et lysthus i tempelstil nede ved vannet som ”point de vue”.

Leuchs enke, Mathea, overlot gården til sin slektning Peder Anker i 1772, og med ham ble Bogstads storhetstid innledet. Det var i stuene på Bogstad det moderne Norge ble planlagt og formet både før og etter at Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814 på Eidsvoll.

4

Peder Anker var visjonær, bereist, forretningsmann, interessert i politikk, kunst, skogbruk og landbruk.

Bogstad fungerte som utdanningssted for gartnere og lærlinger utplassert av det Kgl. Selskab for Norges vel (som ble stiftet av bl.a. Peder Anker).

Parken ble benyttet til forsøksplantinger av utenlandske planter og eksotiske vekster. Anker var interessert i hagebruk, og da spesielt den engelske landskapsstilen, som hadde overtatt etter eneveldets kongelige barokkhager ute i Europa. I temaheftet ”Parken og hagen på Bogstad” av Madeleine von Essen og Knut Langeland (2002) står å lese at den dansk-norske presten J.N. Wilse priset barokkhageanlegget på Bogstad: ”Lysthaven, som går ned i avheld og terrasser fra hovedbygningen til søen, er liden, men tæt besat med smuk skårne linde- og andre hekker, altsammen til en kunstig bosquet, i hvis gange man går ned til et lysthus ved

vandet, hvor man kan sætte sig i en chaloupe og giøre en behagelig tour til vands”. Men videre bekrev Wilse ”den tredje have østen” som imponerte ham og som han fant meget ”merkværdig”: ”Jeg så her noget virkelig skiønt...” ”En bred slangegang går forbi adskillige små partier av alle slags blomster, nogle omkring et træ, andre i en rundagtig samling, andre i en lang rabat. Gangen snor sig over en broe, som er lagt over en kunstig bæk eller krumgående canal, hvis ene ende formedelst krumningen ei sees, og enden på et andet sted er skiult ved buskvækst”. Von Essen skriver at det var et poeng i den engelske landskapsparken at besøkende hele tiden skulle lokkes videre på sin vandring for å finne ut hva som skjulte seg rundt neste sving. Det var Ankers tyskfødte gartner Johann R Grauer som anla hagen, etter at han hadde vært sendt på studietur til England.

De siste arvinger til Bogstad, søs-

De ”krumgående” dammene som nå er under reetablering i den engelske landskapshagen på Bogstad (foto: Knut Langeland).

Medlemsmøte i Barokkhagens Venner, torsdag 31. januar kl 19.00 Peder Ankers Bogstad malt av Chr. A, Lorentzen i 1792. Den gamle barokkhagen lå/hadde ligget fra hovedhuset og i rett linje ned til vannet (ikke detaljert angitt på bildet). Den engelske landskapsparken lå mot odden nede til høyre.

trene Mimi, Lucy og Karen, født Egeberg (i perioden 1905-11) overdro hele anlegget Bogstad med inventar, eiendeler og kunstskatter intakt, til en stiftelse i 1955 – sannsynligvis den mest storslåtte gave som noensinne er gitt i Norge. Det administrative ansvaret ble overtatt av Norsk Folkemuseum, hvor førstekonservator

Carsten Hopstock nedla et livsverk i gården. Gårdsdriften og skogene ble overtatt av Oslo kommune.

Det er morsomt å kunne konstatere at det er økende interesse for å reetablere Oslos historiske hager, og at anleggene som nå gjenskapes vil gjenspeile ulike epoker av hagehistorien. efb

Ny bevegelse i Barokkhagesaken!

I skrivende stund blir en prosjekteringsgruppe ansatt av Friluftsetaten for å utarbeide plan for reetablering av Barokkhagen ved Frogner Hovedgård. Prosjekteringsarbeidet ble offentlig utlyst våren 2007. Det meldte seg positivt mange søkere, også utenlandske. At det var rift om jobben tar vi i Barokkhagens Venner til inntekt for at det er sterk interesse for historiske hager innen fagmiljøet!

Gruppen som endte opp med oppdraget består av tre parter som alle har lang fartstid innen dette relativt smale fagfeltet: firmaet Villvin Landskap ved landskapsarkitekt Anne Kaurin MNLA, hagehistoriker Madeleine von Essen og landskapsarkitekt Kirsten Lunde fra Grindaker A/S .Gruppen hadde gått sammen om søknaden på grunn av sine kompletterende kompetanseområder, som vil komme Barokkhageprosjektet til nytte.

Seksjonsleder for Park- og Friområdeforvaltningen – og selv en historisk hageentusiast – Ann-Mari Nylund, ser frem til å komme igang med prosjekteringen . Hun har i flere år ivret for Barokkhageprosjektet, og har mye av æren for at vi nå er over i neste fase av prosjektet.

Ved utarbeidelse av planer for restaurering av parken vil prosjektgrup-

pen ta utgangspunkt i de gamle kartene som foreligger. I tillegg vil de to arkeologiske utgravingene være et viktig redskap for å finne ut hvor presise de gamle kartene er. ”Vi tror at kart og utgravinger stemmer godt overens, men dette er noe av det første vi vil arbeide med” sier Anne Kaurin. ”Madeleine von Essen som kjenner familien Anker fra sitt arbeid bl.a. på Bogstad vil arbeide videre med mulige kilder som kan ha betydning for hvordan anlegget kan ha sett ut. I tillegg vil man benytte seg av erfaringer gjort andre steder i inn- og utland”. Teamet Kaurin/von Essen/Lunde har selv personlig erfaring fra flere lignende prosjekter, blant annet ved restaureringsarbeider i parkanleggene på Bogstad, hagen på Fåbro gård og Porsgrunn prestegårdshage.

Prosjekteringsarbeidet vil foregå i samarbeid med flere instanser, i første rekke Byantikvaren i Oslo og Oslo Bymuseum ved avdelingsleder Linken Apall-Olsen. Barokkhagens Venner er også invitert med – og vil være representert i en ressursgruppe som skal bistå prosjekteringsgruppen.

Dette er spennende – fortsettelse følger i neste nummer....! efb

I anledning Wergeland-året 2008: Wergeland og blomstene Et kåseri ved forfatter Knut Langeland Presentasjons av Hovedstadmuseets Wergeland satsning ved avdelingsleder Linken Apall-Olsen Møtet holdes på Frogner Hovedgård og er åpent for alle interesserte.

Inngangspenger kr 50,-

Medlemskap i Barokkhagens Venner koster kr 225,- pr år, og omfatter automatisk medlemskap i Frognerparkens Venner.

Del av ”Situasjonskart over Frogner Gaard” fra 1777. Kartet viser Barokkhagen slik den ble beskrevet av presten J.N. Wilse, med ”Buegangen af hollandske LindeTrær” og den ”regulaire” hagen med ”ziirlige”terrasser.

Detalj av kart fra 1791. Veksthus og orangeri har kommet til ved det øvre parterret, og hovedhuset er blitt utvidet i forhold til på kartet fra 1777.

5

Vigeland-museets utstillingsprogram høst/vinter 2007/2008 15. november 2007 – 17. februar 2008:

Svein Flygari Johansen

«SCHIZOTOPIA» Svein Flygari Johansen er opptatt av moderniseringsbegrepet i tilknytning til natur, kultur og identitet. Han er født og oppvokst i Alta, og bruker ofte Finnmark og nordområdene som utgangspunkt for sine kunstneriske prosjekter. Utstillingen i Vigeland-museet vil presentere nye arbeider som hver på sin måte tematiserer trengte eller utsatte posisjoner, blant annet stedet (topos), eierforhold og rettigheter til landområder med utgangspunkt i ”Finnmarksloven”, samt mannsrollen og maskulinitet.

I utstillingen blir dette gjenspeilet ved til dels monumentale installasjoner som blant annet består av

Fakta Svein Flygari Johansen: - Født 1959 i Alta, Finmark.

- Utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen (1987- 92), og har i tillegg en magistergrad i kunstteori fra Det Kgl. Danske Kunstakademi i København (1992-94).

- Flygari Johansen har selv vært gallerist og kuratert flere utstillinger ved Galleri Struts og Zoolounge i Oslo. Blant flere eksterne kurator-oppdrag kan det nevnes at han i 1996 laget utstillingen Trivial Groove sammen med Jan Trygve Fløysvik for Galleri F 15 i Moss.

- Han arbeider i dag også som freelance skribent, og har som kunstner stilt ut ved en rekke visningssteder nasjonalt og internasjonalt.

tredimensjonale konstruksjonsverk, fotografi, video og interaktive installasjoner.

Utstillingen handler om sted. Ikke et bestemt sted, men steder. Eller rettere; -topier.

Enkelt sagt har vi å gjøre med tre etablerte –topier: Den første er Atopien; ikke-stedet.

Den andre er Eutopien; det gode stedet.

Den tredje er Utopien; det uoppnåelige stedet.

Den fjerde og siste er en konstruksjon fra Flygari Johansens side som han kaller schizotopien; det delte stedet.

Uavhengig av hvordan vi ser det, så vil disse fire –topiene ha sin antipode. Det gode stedet eksisterer i kraft av sin motsetning. Utopien er ønsket om noe annet, eller bedre enn hva man har i dag. Dette kan enkelt illustreres med gjerdet som skiller noe fra noe annet, som skiller oss fra dem, som skiller det moderne fra det ville.

Det som er karakteristisk for Flygari Johansens arbeider er at de består av motsetningspar, som for eksempel hard – myk, høy – lav, funksjon – dysfunksjon, maskulint – feminint, natur – kultur.

Konservering av Livshjulet

Som mange sikkert la merke til sto det et stillas rundt Livshjulet i midten av august. Skulpturkonservatorene ved Vigeland-museet rengjorde skulpturen og påførte ny voks på områder hvor voksen var slitt av.

Hensikten med konserveringen er å hindre fugleskitt i å feste seg og dempe skulpturens fargekontraster.

Som en del av vigelandsparkens vedlikeholdsplan rengjøres Livshjulet en gang hvert år. Vokslaget kontrolleres og retusjeres hvis det er behov for det hvert 5 år.

6

Livshjulet før og etter voksing. Gustav Vigeland: Livshjulet © Vigeland-museet / Bono 2007.

Foto: © Vigeland-museet

Gustav Vigeland: Fontenen. © Vigeland-museet / Bono 2007. Foto: © Katinka T. Tømmerbakke

2007 i Vigeland-museet Kommende arrangementer i Vigeland-museet: Utstillingen Svein Flygari Johansen SCHIZOTOPIA Frem til 17. februar

Familiedag, med støtte fra Frognerparkens venner, med leireforming og juleverksted, samt omvisning for de voksne.

Søndag 25. november kl. 12.00-16.00 Gratis adgang.

Åpning av utstillingen Meyer / Fischer / Noack Torsdag 6. mars (t.o.m. 18. mai)

Vinterkonserter Også i år vil det bli arrangert en serie konserter i museets foredragssal i januar der Ole Böhn står for program og gjennomføring.

Se museets nettside www.vigeland.museum.no for ytterligere informasjon.

Vigeland-museet, Nobelsgate 32, 0268 Oslo. Tlf: 23493700. Åpningstider: tirsdag-søndag 12.00-16.00

Det har vært et begivenhetsrikt år i Vigeland-museet med mange utstillinger og arrangementer. Museet kan dessuten vise til et økende antall besøkende. Ved en sammenligning av periodene mai-august 2006 og maiaugust 2007 (utført av VisitOSLO), har Vigeland-museet et økt besøksantall på 15%. I 2007 har Vigelandmuseets utstillinger bestått av: Barbara Czapran og Inge van der Drift – Construction Site (17.11.0618.2.07), István Lisztes - Kontrapost (2.3.07-20.5.07), Skule Wakvik (2.6.0726.8.07), gruppeutstillingen Gjensyn og fremtiden (7.10.07- 28.10.07) og Svein Flygari Johansen - SCHIZOTOPIA (15.11.07- 17.2.08).

I forbindelse med Den kulturelle skolesekken har Vigeland-museet i 2007 samarbeidet med billedkunstneren Bjørn Bjarre og arrangerte skulpturverkstedet Origami plastelina, der barn fra 5. til 7. trinn har fått mulighet til å opparbeide seg et bedre kjennskap til skulptur gjennom arbeid med plastelina. I samarbeid med billedkunstneren Anne Kari Amstein har det vært arrangert tegnekurs for barn fra 8., 9. og 10. trinn.

7

Utvidelse av Tørtberg barnehage?

Ny fin web-side

Frognerparkens Venner har selvfølgelig stor forståelse for behovet for flere barnehageplasser, men vi har ingen forståelse for at parken skal brukes til å dekke dette behovet. Vårt standpunkt er at eksisterende barnehage bør flyttes til en mer passende tomt.

Uansett må utbygging nektes.

I mai måned ble planer for utvidelse av Tørtberg barnehage ved Madserud allé fremlagt for beboere i i strøket og andre interesserte. På grunn av en misforståelse og møtekollisjon fikk vi ikke anledning til å være til stede.

Vi søkte kontakt med ledelsen i barnehagestiftelsen Kanvas for å se det fremlagte materiale, men dette ble nektet da det var fortrolig informasjon, dette til tross for at materiale var fremlagt i møtet. Ledelsen har senere, overfor tredjeperson, utrykt at Frognerparkens Venner ikke var interessert i saken.

Da kan vi fortelle Kanvas at vi er interessert, til og med meget interessert. Vi har på annen måte fått opplysninger og detaljer om de foreløpige planene, også kaldt et ”planinitiativ”. Det innebærer et byggvolum som er helt uakseptabelt

der barnehagen nå ligger på parkens areal.

Det beste hadde vært om bydel Ullern hadde funnet en alternativ tomt. Blir vi spurt skal vi se etter muligheter for å støtte flytting økonomisk.

Det hører med til historien at denne barnehagen har hatt status som ”midlertidig tiltak” siden den ble bygget på 1950-tallet, altså i rundt 50 år. At det skal være mulig å bygge videre på et provisorium er i seg selv et tankekors. Utvidelse vil sannsynligvis kreve omregulering.

Vi antar at det kommende fredningsvedtak også vil sette en effektiv stopper for utbygging av Tørtberg barnehage. Vi må derfor si til Kanvas som vi sier til Lyn, – kast ikke bort penger på planer som er urealistiske.

Nå har vi oppgradert og finpusset vår hjemmeside. Den er blitt mer fargerik og det er lettere å finne fram i informasjonen.

Dessuten er det mulig å melde seg inn i foreningen direkte fra hjemmesiden. Nå er det enda enklere å få venner og bekjente til å bli medlem.

Gå inn på www.fpvenner.no eller frognerparkensvenner.no

Gi bort en almanakk Foreningens hendige små almanakker kan kjøpes i Vigeland-museet, Oslo Bymuseum og Kafé Vigeland.

Den koster kun kr 50,Kanskje en hyggelig julehilsen til nordmenn i utlandet?

ocg

Og så er det jul igjen!

Vi holder tradisjonen ved like og tenner juletreet lørdagen før 1.søndag i advent.

Hvert år i mørketiden lyser et stort flott tre opp inngangen ved Hovedporten.

Det er koselig å få julestemning på vei gjennom parken enten man skal på jobb, lekeplassen eller lufter hunden.

Bli med oss og start desember og juleforbredelsene lørdag 1. desember kl.16.30.

Skøyen skoles kor synger julesanger og Besim fra Kafe Vigeand spanderer gløgg, saft og pepperkaker. Juletreet er gave fra Firmaet Mathiesen Eidsvold Verk.

Julenissen pleier også å ha tid til å delta på dette trivelige arrangementet.

Så da er det bare å komme og ta med små og store.

Vel møtt!

8

Ny suksess for

N E G A D E N BAR

Dette er kommet for å bli!.

Over 600 små og store møtte opp lørdag 8.september. Været var fint og underholdningen helt topp.

Det hele startet med Trommegruppa fra Lakkegate skole. Det var vanskelig å ikke bli grepet av takten og følge etter toget opp til Bjerkelunden.

14 flinke ”tromme-barn” gikk foran og holdt en flott tromme oppvisning.

Så overtok Annalisa Dahl Pra som konferansier, og ønsket alle velkommen. Videre fikk vi se vakker indisk dans med Hina Verma fra Damini house of culture.

Etterpå var det feiende flamenco av Corinne Campos. De danset og trampet så de fargerike kjolene flagret og hårpryden falt av. Mange småjenter ble helt betatt og hadde lyst til å lære flamenco, spanske rytmer og ha kjoler med rysjer og kapper.

Deretter fikk vi mer fengende trommerytmer og mellom innslagene

underholdt Annalisa med leker og sanger. Anne Stray fra Annes Dukketater gikk omkring med dukkene sine og snakket med de barna som turte.

4 hipp hopp dansere som hadde reist helt fra Kristiansand for å være med i Frognerparken tok pusten fra alle. De sto på hodet og snurret og breaket så både unge og gamle ble hip-hopfan. Dette var virkelig rytme og dans i moderne stil.

Tilslutt kom 3.klasse fra Teaterhøyskolen og spilte et utrag fra sommerens forestilling ”Statuene Lever!”

Frognerparkens Venner hadde fått god hjelp fra Hans Philip Einarsen fra IKM, Internasjonalt Kultursenter og Museum. Og vi takker alle som bidro til at dette ble en uforglemmelig opplevelse.

I 2008 er det kulturelt Mangfoldsår i hele landet og vi regner med enda større oppslutning og et minnerikt arrangement.

Hold av lørdag 6.september.

Da blir det fest i parken. foto: ocg, tekst: vd 9

Fredningssaken Vi er for fredning, - men fredningen må praktiseres som ”styrt utvikling” og ikke som ”statisk konservering av alle forhold på fredningstidspunktet”. Det er av sentral betydning at parken over tid kan tilpasse seg, både til endrede behov og nye, mulige og ønskverdige attraksjoner.

Bred enighet Byantikvaren sendte sitt forslag om fredning av Frognerparken og Vigelandsanlegget ut til høring den 13. mars i år. Der foreslår byantikvaren at parken i sin helhet fredes etter den strengeste regel i kulturminneloven, dvs § 15.

Frognerparkens Venner og idretten, representert ved idrettens samarbeidsutvalg i bydel Frogner og brukerne av Frogner Stadion, fotballklubben Frigg og Oslo Skøiteklub, fant at man hadde felles interesser og holdninger i denne saken.

Den 30. april sendte denne ”brukergruppen”, en felles uttalelse til byantikvaren.

Uttalelsen påpeker som hovedprinsipp at fredning er å oppfatte som positivt.

Fredningsforslaget er imidlertid for streng og omfatter for stort areal.

Bydelsutvalget i bydel Frogner sluttet seg senere enstemmig til denne uttalelsen i sin helhet.

Dermed synes det å være full enighet mellom bydelens politikere og parkens brukere i denne saken. La oss se nærmere på de viktigste punktene:

Delområder med ulikt behov

I strid med bystyrets vedtak

Parken består av flere delområder med forskjellig behov i forhold til fredning: Vigelandsparken (midtaksen og arealene på nordsiden av broen) er primært en kunstpark og bør fredes etter strengeste bestemmelse, dog med fleksibilitet når det gjelder service overfor brukere av parken som nevnt i avsnittet over.

Byrådet vedtok i budsjett for 2007 å utvikle Frogner Stadion til en sportspark og avsatte 150 millioner kroner til ”del 1”. Prosjektutredningen skulle omfatte heldekkende kunstisflate, nye garderober, nye kontorer, flerbrukshall, ishall, nytt skøytemuseum, parkeringsanlegg under banen og eventuelt lokaler for andre idretter.

Del 2 beskrives ikke i vedtaket men det ligger i premissene at dette er et badeanlegg under terreng ved Frognerbadet Dette vedtaket kan ikke realiseres hvis byantikvarens fredningsforslag blir vedtatt. (Se for øvrig artikkel: Lyn vil også ha gratis tomt).

Plan og bygningsetaten er betenkt Det gleder brukergruppen at gruppens hovedsynspunkter på lang vei støttes av Plan- og bygningsetaten i kommunen: ”Det er vesentlig at fredning ikke står i veien for en tilpasning som opprettholder parkens rekreasjonsverdi; man stiller seg derfor tvilende til hensiktsmessigheten av et forbud mot ny bebyggelse innenfor et så vidt stort område”.

Etaten kommenterer også fredning av idrettsparken: ”Det er etter etatens oppfatning et spørsmål som mer hensiktsmessig kan ivaretas gjennom plan- og bygningsloven”.

Konservering Fredingsforslaget ”fryser” parken i en nåsituasjon og tar ikke tilstrekkelig hensyn til nåværende og fremtidige udekkede behov i parken. Parken er ikke noen museumsgjenstand men en ”symbiose” mellom kunst og variert og ryende folkeliv. Fordi Frognerparken er en folkepark vil behovene stadig være i forandring. Verken byantikvaren eller andre kan se inn i fremtiden. Allerede i dag er det behov for flere toaletter, større og bedre serveringssteder, mer turistvennlig informasjon, bedre parkeringsforhold og tilbud til flere idrettsgrener i idrettsparken. Disse behov kan ikke dekkes hvis byantikvarens fredningsforslag blir vedtatt.

10

Modifisert forslag

Idrettsparken, Frognerbadet, Frogner Stadion og tennisanlegget, bør unntas fra frednng. Plan og bygningsloven er et fullverdig og mindre byråkratisk instrument og bedre egnet til å regulere dette området. Resten av Frognerparken bør fredes etter reglene i lovens § 19 som gir hjemmel for å hindre at naboarealer bebygges eller brukes på en måte som virker forstyrrende på et fredet område.

Byantikvaren har etter høringsrunden sendt et lett modifisert forslag til byrådsavdelingen for byutvikling. Den eneste endringen av betydning er imidlertid forslaget om å omgjøre fredningsregelen for selve stadion fra §15 til §19. For resten av idrettsparken skal den strengeste regel opprettholdes.

Konklusjon Brukergruppen finner fortsatt byantikvarens fredningsforslag uakseptabelt på vesentlige punkter og skrev 17/9 et brev til byrådsavdelingen om dette. Det synes som om et enstemmig bydelsutvalg i Frogner fortsatt støtter vårt syn. ocg

Diskusjonen om Frogner Stadion fortsetter:

Lyn vil også ha gratis tomt ■ Vil bygge fotballarena på Frogner stadion Denne overskriften stod i Aften torsdag 5. Juli. Senere på sommeren stod det en lengre artikkel i en herværende lokalavis om Lyn sitt ønske om fotballarena på Frogner Stadion.

Lyn er enten historieløs eller også tror de på julenissen. Arena for eliteidrett vil ”ingen” av de berørte organisasjoner ha. Frogner Stadion er en skøytearena, og det ønsker vi alle at den skal fortsette å være.

Fotballfolket har sitt Ullevål og friidretten har sitt Bislet.

En annen premiss det synes å være bred enighet om, er at idrettsanlegget i Frognerparken skal være anlegg primært for mosjon og lek, med hovedvekt på barn og ungdom.

Med dette som utgangspunkt blir skøytearenaen uten de store og dominerende tribuner.

Et anlegg som Lyn ønsker seg vil

Gustav Vigeland: Smijernsport ved Monolitten. © Vigeland-museet / Bono 2007 Foto: © Estelle Bakkevig

åpenbart komme i konflikt med den øvrige park og det fredningsvedtak som er i anmarsj. Undervisningsbygg ville flytte Majorstua skole inn i parken og la tilsynelatende en del penger i et arkitektforslag som i utgangspunktet var dømt til å mislykkes. Den feilen bør ikke Lyn gjøre.

Det nye Frogner Stadion (eller Sportspark) blir forhåpentligvis et anlegg uten bygninger over dagens nivå og som vil gli inn i omgivelsene på en lite skjemmende måte. Det siste krever en opprustning av de nåværende bygg som nå er langt fra å være en pryd for øyet.

En annen premiss for ny stadion er at det skaper mulighet for et utvidet anlegg senere. Frognerparkens Venner har ikke satt tommelen ned for den tanken. Utforming og tilpasning i terrenget må vurderes. En skøytebane er så mye smalere enn dagens friidrettsmål at det synes å være plass til en skøytehall halvveis nedgravet i bakken der vollen mot tennisbanene nå ligger, og med takhøyde som ikke overskrider dagens voll. Formen på taket kan også samstemmes med dagens voll.

Vi håper også at Frognerbadet kan tilknyttes et innendørs badeanlegg (ikke badeland) på tomten som begrenses av nåværende utendørsbad, stadion og Middelthunsgate.

Det er en forutsetning at et slikt anlegg også i det vesentlige blir lagt under bakkenivå slik at det ikke blir dominerende sett fra parken.

For tiden arbeides det med del 1 av prosjekt Frogner Stadion. Del 1 omfatter (ifølge bystyrets vedtak for budsjett 07/08) stadion med heldekkende kunstgress og kunstis, med mulighet for parkeringsanlegg under banen, skøytehall og muligens en vanlig idrettshall hvis det er plass og penger til det.

Vi må understreke at vi ikke har sett realistiske planer foreløpig. I denne fase er det imidlertid viktig at det ikke fattes vedtak som sperrer for fremtidige, attraktive muligheter. ocg 11

OSLO-tilstander Utstilling på Bymuseet med malerier av Magne Rygh Bymuseet viser i perioden 28. okt. 2007 til 2. mars 2008 en retrospektiv utstilling med kunstneren Magne Ryghs malerier med Oslo-motiver, fra debuten i 1977 og frem til i dag. Utstillingen, med ca 30 malerier i stort format, vises i hele første etasje i museets østfløy. Maleriene er både innlånt fra institusjoner og privatpersoner, og en del er også til salgs.

Magne Rygh er født i 1947, og han hadde sin oppvekst på et småbruk utenfor Steinkjer. I dag er han en av de få malerne som henter sine motiver fra den moderne byen.

Rygh har et bredt nedslagsfelt i sin kunst, og hans motiver spenner fra fødebyen Steinkjer og industriområdet på Herøya til storbyer som Berlin og New York.

Det er likevel fra Oslo han henter de fleste motivene. ”Oslo er den by jeg liker best her i landet. Jeg har bodd her siden jeg var 22 år. Jeg er i alle fall fornøyd med at den gir meg motiver” uttalte Magne Rygh på 1980-tallet.

Han er opptatt av byen i forandring og bruker gjerne det ”heslige” som malerisk utgangspunkt. Trafikkmaskiner, rundkjøringer, bensinstasjoner, trafikkskilt og fotgjengerfelt er elementer kunstneren benytter i sine store komposisjoner.

Få har malt så mange sentrale bygninger og partier av Oslo som Magne Rygh, og motivene benyttes ofte gjentatte ganger, fra ulike synsvinkler og med variasjon i stemningsinnhold.

Mange av disse maleriene uttrykker uro og fremmedgjøring - vi mennesker er små og ubetydelige, så godt som fraværende, i en by hvor det menneskeskapte betyr alt.

I Magne Ryghs kunst finner man kontrasten mellom det vakre og det stygge, det romantiske og teknokratiske, sterke neonfarger mot en sartere fargeskala, eller som i nyere bilder mot sort. Han fremhever selv det prosessuelle, og den dynamikken som karakteriserer en urban tilværelse i en moderne storby gjenspeiles i hans kunst.

Jorunn Sanstøl, konservator Oslo Museum, avd. Bymuseet

12

Oslo Museum arrangerer utstilling om Aker bygdene!!

Navn som Vinderen, Tøyen, Tveita, Sinsen, Skøyen, Frogner, Grünerløkka m.fl. er i de flestes bevissthet uløselig etablert som ulike stedsnavn i Oslo. Men, slik har det ikke alltid vært.

For mellom 150 og 60 år siden lå disse stedene utenfor Oslogrensa i nabokommunen Aker, der mange av navnene markerte ulike gårder eller løkker. Den gamle landkommunen Aker er en spennende og viktig del av byens historie, ettersom størsteparten av dagens Oslo tidligere hørte til her. I sine glansdager var Aker en av landets mest moderne og nytenkende jordbruksområder.

I tillegg gjorde nærheten til byen at dette området skilte seg i fht. lignende jordbruksområder på Østlandet, med forstadsbebyggelse, industri og stor variasjon i befolkningssammensetningen. I 1948 ble Aker slått sammen med Oslo for å gi rom for den planlagte byutvidelsen.

Fortsatt bærer mange steder og institusjoner i Oslo preg av Aker-fortiden.

Navn som østre- og vestre Aker, Gamle Aker kirke, Aker Kværner, og Akerselva er bare noe av arven fra den gamle landkommunen. Men hvor mange av byens innbyggere

Ammerud-tun. © Oslo Museum, avd. Bymuseet

kjenner bakgrunnen for disse navnene, eller for at det f. eks står en diger låve ved siden av Tveita senteret?

Fakta om gårdene i Aker I 1948 ble jordbruksområdet i Aker innlemmet i byen. På dette tidspunktet var de fleste Aker-gårdene utparsellert til boligområder. Akers historie går tilbake til forhistorisk tid. Det er få steder i landet hvor det fantes så mange gårder på et så lite geografisk område. Gårdene kan til dels tidfestes på grunnlag av navnet.

De eldste gårdene i Aker regner man hører hjemme i eldre jernalder, fra ca. 500 f. Kr. til 570 e. Kr. det er de såkalte vin-gårdene hvor den norrøne endelsen ”vin” er gått over til ”en” i nyere tid, som i Tøyen, Blindern og lignende.

Fra vikingtid, ca. 800-1000 e. Kr. stammer gårdene der tveit, stad, hov, eller hof er en del av navnet. Gårdene fra middelalderen, ca. 1100-1536 e. Kr., har vanligvis endelsen rud.

I middelalderen tilhørte Aker-gårdene for det meste kirken, etter reformasjonen i 1536 ble gårdene Kronens eiendommer. Fra 1600-tallet gikk de over på private hender og ble investeringsobjekter for Christianias rike borgerskap.

Akers Sogneselskap (stiftet 1807) var avgjørende for moderniseringen av jordbruket på Østlandet, men fikk også avleggere andre steder i landet. På sikt dannet de mye av utgangspunktet for lokalt styre og stell, samt kommunelovgivningen i 1837. På sikt ble sogneselskapene lokale representant for Det kgl. Selskap for Norges Vel.

Og visste du at det populære utestedet SÜDÔST tidligere huset Aker kommunes sparebank, en av landets første banker? Det er heller ikke lenge siden man slo høyet på Carl Berners plass, og bufe beitet ved nedre Foss på Grünerløkka. Dette har du muligheten til å få vite mer.

Den 11. november åpnet Oslo museum (avd. Bymuseet på Frogner) en utstilling om Akerbygdene, i tidsrommet 1807-1907, som var Akers storhetstid som et eget kulturlandskap og kommune. Utstillingen tar også for seg Akers Sogneselskap og hva dette produktet av opplysningstiden betydde for utviklingen i Aker.

Denne utstilingen varer til slutten av mars hvor prosjektet fortsetter med en stor utstilling om drabantbyene i Oslo. Del 2 av denne utstillingen skal ta for seg framveksten av drabantbyene etter 1948.

Oslo museum vil nok en gang gjøre folk kjent med byens spennende fortid, og ønsker alle velkommen til museets lokaler.

Marius Bjørnson Hofstad (prosjektleder)

13

Lørdagsjoggerne har fått egen benk

En vanlig sommerdag i parken?

Opplevelsen folk flest går glipp av Det begynner allerede før kl. 8.00. Oslo har besøk av tre enorme cruisebåter, hver med over 2000 passasjerer.

Hva vil alle se? Jo, Frognerparken. Eller Vigelandspark som det heter på utenlandsk.

De første bussene begynner å innta plassen ved hovedporten og ut strømmer de ivrige besøkende. Foran hver gruppe ser vi en Oslo Guide i blå uniform.

Foto:Dag Oliver

En gjeng med sprekinger jogger hver lørdag morgen i parken.

Dette har de holdt på med i mange år og nå har de gått sammen om å gi en benk til parken.

Kanskje synes de det er godt å ha et sted å hvile seg litt etter trimmen?

Uansett, benken ble høytidelig avduket i september. Foreningen sier tusen takk og håper benken er flittig bukt av både joggere og vandrere.

Nye benker Vi er veldig glad for benkene vi får til parken, to stykker har vi fått i høst, men vi må bestille arbeidet gjennom Friluftsetaten.

De ansatte der har alt for mye å gjøre og derfor tar det innimellom urimelig lang tid.

Det er vedtatt å konkurranseutsette all skjøtsel og drift av parker og friområder i Oslo kommune. Friluftsetatens driftsavdeling er skilt ut i et kommunalt foretak.

Nå skal Friluftsetaten sette i gang oppgradering av den såkalte ”Mariannelunden” øverst i bakken mot Gravlunden. Nye benker skal settes opp så det blir benker rundt hele plassen.

Vi har en tålmodig giver av benk her, men ønsker flere en sitteplass med personlig preg kan dere kontakte foreningen.

Adressen står på siste side.

14

Første stopp er innenfor porten hvor gruppen får klar beskjed om at bussen nå kjører ”bak” parken hvor de vil bli hentet, og at gruppen alltid går i retning av Monolitten og aldri kommer tilbake til hovedporten.

Dette er viktig – mange turister har blitt borte i årenes løp!

Gruppen beveger seg mot broen.

Det er allerede utallige turister i parken. Det er morsomt å høre alle forskjellige språkene. En modig Osloborger prøver å sykle over broen mot turiststrømmen – det nytter ikke.

Folkemengden er stadig økende og når man kommer så langt som til Sinnataggen kan parken ligne litt på Oxford Street en lørdag før jul. Å få et bilde av seg selv ved siden av Sinnataggen er en ”must”.

Mange Oslo folk som bruker parken regelmessig er borte om sommeren.

De går glipp av opplevelsen ved å se den enorme mengden av turister, i allslags vær, gå gjennom parken med en begeistring som er vanskelig å forestille seg.

Denne regnfulle sommeren la ingen dempning på turistenes entusiasme.

Tilbakemeldingene er alltid fantastiske – og man kan lure på om Oslo borgere noen gang opplever parken på samme måte. Parken er unik i verdenssammenheng og det virker som turistene forstår det bedre oss som bor her.

I juni arrangerte Frognerparkens Venner en omvisning i parken, som vi gjør hvert år. Vel 20 medlemmer fikk oppleve parken på samme måte som turistene gjør, sammen med Oslo Guide og medlem Maibritt Christensen. Det var en opplevelse de nok sent vil glemme. Kanskje du vil også oppleve parken slik de utenlandske besøkende gjør? Du tror kanskje du kjenner parken godt nok?

Da vil du få deg en overraskelse.

Husk datoen torsdag 12. juli kl. 18.00.

Da er det igjen tilbud om gratis omvisning i parken.

Hilary Sem Styremedlem i Frognerparkens Venner og Oslo Guide Forening

Her

stinker det

Turistene møter domarerittet i Frognerparken Ja, slik så den ut – overskriften til en helside i Aften den 16. juli.

Det var toalettene på Hundejordet nord i parken som ble omtalt. De er fortsatt til å skamme seg over, en opplevelse den uforvarende turist vil minnes med gru.

Våre lesere med god hukommelse vil huske at vi, etter et innspill fra Friluftsetaten i år 2000 tok initiativ til besøkssenter nord. Kommunens Kultur og Kontorbygg KF (nå nedlagt) brukte ca kr. 500.000 i planleggingen. Saken har vært gjenganger i dette bladet, sist for ett år siden.

Noen føler seg åpenbart men uten grunn provosert av at vi ripper opp i

historien, så la oss denne gang se fremover.

Kommunen planlegger nå et nytt kiosk- og toalettbygg. For ett år siden overførte vi 3,5 millioner kroner til lekeplassen ”Frognerborgen” fra det skrinlagte besøkssenteret. Da krevet sponsorene Sparebankstiftelsen DnB-NOR og Bergesenstiftelsen at kommunen stod ved sin del av avtalen og bygget toalettanlegget på Hundejordet. Det ble akseptert av kommunen.

Toalettanlegget kommer – men det tar tid. Turister og andre brukere må nok holde seg ett drøyt år til. Friluftsetaten lover at det helautomatiske toalettanlegget skal stå klart i 2009.

I tillegg planlegges en utvidet kiosk.

Frognerparkens Venner har holdt tilbake 500.000 kroner av donasjonen fra stiftelsene som et bidrag til bygging av denne kiosken.

Så får vi bare krysse fingrene for at ”Forargelsens Hus” snart bare er et flaut minne.

Vi har stillet et spørsmål som ingen har gitt et tilfredsstillende svar på: Hvorfor kan ikke det nesten nye toalettanlegget ved Frognerparken Kafé holdes åpent ut over kafeens åpningstid? Kafeen er jo bare åpen om sommeren når været er pent? Folk trenger toaletter også i regnvær og til og med om vinteren. Så vidt vi vet er det ikke noe som tilsier at ikke dette anlegget kan holdes åpent hele året.

Det svaret vi har fått er at toalettet er knyttet opp til kontrakten med driveren av kafeen.

Men det er jo bare å reforhandle kontrakten? Driveren har da ikke noe å tape på det? ocg

Spilling Vi fikk en henvendelse fra en musiker som ønsket å spille i parken. Han hadde gitt ut cd og var på et høy musikalsk nivå, og ville spille hver dag i noen måneder og gjerne tjene penger på det.

Friluftsetaten kan gi engangstillatelse til en konsert eller opptreden, men ikke til faste utøvere som ønsker å stå hver dag i en periode.

Det er altså ikke lov å spille trekkspill i parken, og vi får mange telefoner fra brukere som ønsker ro og stillhet til å nyte skulpturene og naturen.

15

Kontakt med medlemmene: Telt 1 Kan vi be Friluftsetaten vurdere sin tillatelse til tilhengere med reklame i parken. Vi fikk en telefon hvor nettopp dette var tema. Ved siden av teaterteltet sto en stor tilhenger som vi regner med ble brukt som skifte og hvilerom for skuespillerne.

Men hvorfor må denne tilhengeren ha en stor lilla plakat med gul tekst om utleiefirmaet?

Kan Friluftsetaten legge dette som en premisse i tillatelsen: Ingen skjemmende plakat på tilhengeren?

Innringeren syntes også at teltet ble stående svært lenge i parken. vd

Telt 2 Vi bor rett ved Frognerparken og går flere ganger i uken tur i parken. Vi er overrasket over at det er tillatt satt opp et cirkus-telt med en grønn Stavdal tilhenger ved siden av. De er grusomme, både enkeltvis og samlet.

Vet dere hvem som har gitt tillatelse til å sette opp dette, år etter år?

Takk for hjelpen.

Det vet vi, Friluftsetaten gir tillatelse til dette, og teltet gleder mange hele somme-

ren med barneteater. Men tilhengeren vil vi gjerne slippe å ha stående så prangende rett mot Monolitten. vd

Dear Sir I am an Australian, working with Flyktninghjelpen in Afghanistan. I had the great pleasure of visiting the park when I came for interview in Oslo; I was deeply moved by this work of pure art.

I was hoping to be included in your ‘friends of the park’ group, and would be so happy to get more information.

Best regards, Matt Sanderson Vi har medlemmer fra mange land og ønsker alle velkommen. vd

Askebeger En dame ringte og syntes de små runde søplekassene som står rundt i parken burde ha et askebeger på toppen. Da slipper vi sneiper som ligger på bakken.

Vi bringer ideen videre til Friluftsetaten. vd

Hundejordet En dame ringte oss og syntes ikke Hundejordet fungerte slik det var tenkt. Hun opplevde aggressivitet fra både hunder og mennesker. Store hunder som knurret med eiere som ikke brydde seg. Det er mange som ikke tør gå på jordet med hunden sin etter kl.17. Dessuten mente hun at mange ikke plukket opp etter hunden sin.

Hva synes de som bruker hundejordet, fungerer det som et fristed for hunden, hvor den kan gå løs hele året? Vi håper hundejordet er nettopp et trivelig sted for både to og firebente, og at dette var spesielt dårlige erfaringer.

Men husk at du skal ha kontroll med hunden også på hundejordet. vd Vi mottar gjerne tips fra våre medlemmer, her er et vi fikk i våres:

Tips 1 ”Jeg synes navnet til vår første formann, herr Mossin, burde nevnes på en eller annen måte i forbindelse med Frognerparkens Venner eller

Gustav Vigeland: Skulptur ved Monolitten. © Vigeland-museet / Bono 2007. Foto: © Knut Hovind.

16

Frognerparken. Mossin var en meget aktiv formann og var alt i alt en festelig person.”

Vi har protokoll fra de første møtene i foreningen i 1971. men stort mer kjenner vi dessverre ikke til om personligheten til tidligere aktive ledere og medlemmer.

Hvis noen av våre lesere ønsker å skrive om Mossin eller andre mennesker som har vært viktige for foreningen, så send det gjerne inn. Adressen finner du på siste side. vd Photopromotion har henvendt seg til oss med en spennende ide:

Tips 2 ”Ideen går, i korte trekk, ut på å samle byens kunstnere for å skape den største rene kunsthendelsen vi har vært vitne til, i vår kjære Frognerpark.

Jeg ser for meg at denne hendelsen bør finne sted rundt juletider, fortrinnsvis desember, for å benytte den allerede lune stemningen denne årstiden innehar.

Det vil bli et arrangement der kunstnere i mange sjangre, teater, foto, malere, dansere, gjøglere får vist seg frem til befolkningens glede og ...sorg...”

Vi ønsker arrangementer velkommen i parken, men alle må søke Friluftsetaten om tillatelse. Det har ikke foreningen myndighet til. vd

er det stor mengder turister også om kvelden og i tillegg er vi masse Osloborgere som har glede av parken - dag som kveld. Kan det gjøres noe med dette? Skal vi delta i en kronerulling?

Vennlig hilsen Kirsten Horn Ja vi er så enig, se artikkel side 0000 i dette bladet. vd

Kjære Frognerparkens Venner Jeg bor på Frogner og er en nesten daglig nyter av oasen Frognerparken.

Den gjennomgripende rehabiliteringen som nå er skjedd, og som bl.a. dere har stått for, gjør meg så glad så glad. Men midt opp’i gleden har jeg et spørsmål: Hva kommer det av at nesten alle lampene på platået rundt Monolitten er mørke? Belysningen ellers i parken er perfekt etter min vurdering og veldig godt vedlikeholdt etter hvert. Hvorfor da denne situasjonen? Det er så trist for når noe er galt med dette sentrale området av parken så blir det så lett til at hele parkens tilstand vurderes ut fra dette og det er urettferdig nå. Fortsatt

Vakthold i parken Vi må alle verne om Frognerparken. Ser du hærverk, ødeleggelser, søppel og lignende.

Kan du melde fra til Friluftsetaten.

De har inngått avtale med et selskap om vaktholdet i parken.

Dette skal imidlertid ut på anbud til nyttår, derfor fortsetter vi å bruke telefonen til Helene Berger i Friluftsetaten.

Nummeret er 920 93 320

Gustav Vigeland: Skulptur ved Broen. © Vigeland-museet / Bono 2007. Foto: © Jens. T. Thommesen.

17

Handelskvartalet mellom Colosseum kino og Frognerparken

18

ferskvarehuset centra

helios colosseum

colosseum mix

Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 20 www.centra.no

Middelthunsgate 23 Telefon: 23 20 13 13 www.helios.no

Essendropsgate 9 Telefon: 22 69 11 75 www.colosseum-mix.no

Karabista

cathrines blomster

sushi & wok

Middelthunsgate 25 Telefon: 23 19 72 79

Middelthunsgate 21 Telefon: 22 60 06 90

Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 28 33 www.sushi.no

colosseum spa

bull ski & kajakk

nodee asian cooking

Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt.

Telefon: 23 21 54 00 www.colosseum-spa.no

Middelthunsgate 21 Telefon: 22 56 94 86 www.bull-ski-kajakk.no

Middelthunsgate 25 Telefon: 22 93 34 50 www.nodee.no

woxx frisører

child planet

city self-storage

Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt.

Telefon: 22 60 29 92 www.woxx.no

Middelthunsgate 21 A Telefon: 23 33 06 44 www.childplanet.no

Middelthunsgate 25 B Telefon: 23 20 18 80

expert majorstuen

kaffe & krem

selvaag pluss

Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 55 www.expert.no

Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 26 80

Essendropsgate 9 Telefon: 23 19 72 00

www.colosseumpark.no

Frognerparkens Venner – en forening å legge merke til?

Vi i Frognerparkens Venner har et ønske om at vår kjære park skal være en verdig presentasjon av Vigelands kunst og et attraktivt rekreasjonsområde for byens befolkning. Skal våre meninger bli hørt må vi være en sentral og betydningsfull organisasjon i alle spørsmål og saker som gjelder Frognerparken. Vi må være en organisasjon som blir lagt merke til!

Det er ikke nok at vi kaller oss ”venner”. Det krever engasjement fra en rekke mennesker, noe som ikke er lett å få til i en travel hverdag for de fleste. Vi må ha en betydelig og stor medlemsmasse som står bak oss.

Dess flere vi er dess mer vekt blir det lagt bak våre meninger. Som ved de fleste forhold øker vårt engasjement hvor vi er uenig i noe eller føler at det begås urett. Det krever at foreningen har noen ”fanesaker”.

En ikke uvesentlig faktor er også – dessverre – penger. Vi kommer ikke utenom at våre aktiviteter og prosjekter koster penger.

For å få gjennomslag må vi ha en helhetlig plan for vårt arbeid overfor media, sponsorer og ikke minst medlemmene. Kort og godt så trenger vi en ”markedsføringsplan”.

En markedsføringsplan må ikke bli et dokument som, i likhet med mange andre dokumenter, får en trist skjebne i en arkivskuff. Vi må ha en klar målsetting om hva vi skal oppnå. Dette kan summeres opp i noen korte stikkord, • Tilgang til media og politikere • Flere store sponsorer • Flere bedrifts- og personlige medlemmer • Flere annonsører • Tildeling av midler fra institusjoner og veldedige fond Foreningen gjør nå en evaluering av flere tiltak. Har du som medlem av foreningen noen gode forslag, eller kanskje noen ”ville ideer” så send meg et mail eller kontakt vår sekretær Victoria Dahr på telefon 48 02 92 86. eller på e-mail vdahr@hotmail.com. Din bedrift er hjertelig velkommen som nytt bedriftsmedlem.

Bjørn J. Danielsen Styremedlem bjdaniel@vikenfiber.no

Hva skjer? • Hva skjer?

Vedlikehold i parken Friluftsetaten er full sving med vedlikeholdsarbeider i parken om dagen - de har blant annet gått over gamle fuger og flere store og små vedlikeholdsting står på trappene. De som er brukere av parken og kjenner den godt, vil nok merke noen små oppgraderinger og reparasjoner her og der i løpet av høsten. Dette arbeidet er i henhold til den vedlikeholdsplanen som ble utarbeidet for parken for flere år siden og som det også er bevilget midler til.

Søndag 25. november kl. 12-16

Familiedag på Vigeland-museet Det blir leireforming og juleverksted for barna, og omvisninger for voksne.

Gratis adgang.

Lørdag 1. desember kl. 16.30

Juletretenning Møt opp ved Hovedporten.

Torsdag 31. januar kl. 19.00

Medlemsmøte i Barokkhagens Venner Kåseri om Wergeland og blomstene.

Holdes på Frogner Hovedgård.

Inngangspenger kr 50,Torsdag 17. april kl. 18.00

Mini-rosekurs Vårstell av roser, møt opp i Triangelparken ved Halvdan Svartesgt.

Barn og ungdomsmedlemskap

Tirsdag 22. april kl. 18.00

Vi har et eget medlemskap for barn og unge, og betaler bare halv pris.

Barn får tilsendt medlemsbevis med bilde av Sinnataggen og med forsikring om at de er venner med den sinte gutten. Det er fint å ha på veggen blant fotballstjerner, hester og musikere.

Holdes i Vigeland-museet.

Kostnadene ved medlemskap er det vel ingen som skal bli skremt av.

Men vi trenger deg som støtte i foreningen. Mange medlemmer har større innvirkning og blir lettere hørt.

Ikke nøl. Gå inn på våre hjemmesider og meld deg inn direkte, eller ring oss på telefonen.

Kontigentsatser, adresse og telefon står på siste side.

Årsmøte i Frognerparkens Venner Onsdag 14. mai kl. 18.00

Dugnad i Frognerparken Møt opp på broen.

Torsdag 22. mai kl. 18.00

Det gode liv på Frogner i mellomkrigstiden En vandring langs Kristinelundveien til parken på Skarpsno, ved Linken Apall-Olsen, undervisningsleder, Oslo Museum, avd. Bymuseet Fremmøte utenfor Vigeland-museet.

Torsdag 12. juni kl. 18.00

Omvisning i skulpturparken Fremmøte innenfor hovedporten.

Frognerparkens Venner takker disse bedriftene for at de støtter oss med sitt medlemskap Advokatfirmaet Ræder Andvord A/S Aschehoug H. & Co As AS Einar Kunsts Eftf.

Den Tyske Skole i Oslo Eckbos Legater Eiendomsspar A/S Ellingsens Pensjonat Frognerbadets Kafeteria Frognerparken Cafe Frognerparkens Boligsameie Glava A/S

Konsernbygg A/S Medisan A/S Norges vassdrags- og energidirektorat Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo Guideforening Oslo Guidelaug St Halvard Skøyen Terrasse Boligsameie Wahl Eiendom A/S Idrettsklubben 3G Herregaardskroen A/S Sameiet Bygdøy Allé 69 19

Verv en venn Hjelp oss å få flere støttespillere til parken.

Sinnataggen og hans familie trenger omsorg av oss.

Medlemskap i Frognerparkens Venner (FpV)/ Barokkhagens Venner (BV): Enkeltmedlem kr. 150,- / 225,Ungdomsmedlemskap kr. 75,- / 150,Medlemskap i BV inkluderer medlemskap i FpV. Familiemedlemskap FpV/BV: Kr. 230,- / 350,- (to personer) Kr. 300,- / 420,- (tre personer) Kr. 360,- / 480,- (fire eller flere) Da støtter dere foreningen med større beløp og flere medlemmer men får kun tilsendt et eksemplar av medlemsbladet og almanakken.

Bedriftsmedlemskap FpV/BV: Kr. 600,- / 960,- (1-10 ansatte) Kr. 1200,- / 2260,- (11-30 ansatte) Kr. 2400,- / 3600,- (over 30 ansatte) Livsvarig medlemskap: Kr. 1500,Er du allerede livsvarig medlem i Frognerparkens Venner kan du betale kr. 75,- pr år for å bli Barokkvenn.

Gustav Vigeland: Sinnataggen. © Vigeland-museet / Bono 2007 Foto: © Knut Hovind

Vil du annonsere i medlemsbladet eller almanakken?

Da når du alle våre 3000 medlemmer som hovedsaklig bor i områdene rundt parken.

Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland.

Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke.

Godt sortiment av hjemmelaget is.

For sommersesongen - egne piknik kurver.

Prisene i medlemsbladet er: Hel side kr. 6000,Halv side kr. 3500,Kvart side kr. 2000,Prisene i almanakken er: Hel side kr. 3900,Halv side kr. 2500,Vi tilbyr også pakkepris med rabatt for annonsering i våre to medlemsblad og i almanakken.

Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Ole Chr. Gulli

Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema.

Velkommen!

Redaksjonell medarbeider og annonser: Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com Opplag: 4000 Utarbeidelse: Reclamo Grafisk Trykket hos Ham Trykk, Oslo

Styret Styreleder Ole Chr. Gulli Munthesgt 41, 0260 Oslo Tlf. 22 55 90 97, faks. 22 44 60 29 e-post. ole-chr@gulli-prosjekt.no Styremedlemmer Seppo Heinonen Anne-Berit Tøien Terje Wiggo Nielsen Elin Faye Borgen Hilary Sem Guri Pahle Glad Ingri Leegaard Bjørn J. Danielsen

22 55 11 88 22 60 54 53 22 50 31 16 22 55 03 49 22 49 54 48 22 55 17 70 22 73 43 46 22 50 74 68

Revisor Knut Nyerrød

23 11 91 80

Valgkomité John A. Hagem Eivind Bødtker Ole Chr. Gulli

22 56 04 06 22 52 17 98 22 55 90 97

Kontakt med foreningen Postadresse: Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo Sekretær/administrasjon Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 Fax 22 50 89 01 E-post: vdahr@hotmail.com Kontonr. 1609 10 07405 Web-side www.frognerparkensvenner.no www.fpvenner.no