FROGNERPARKENS VENNER
LĂ˜SSALG 10 KR.
MEDLEMSBLAD
2-2006
Frognerparkens Venner takker hjerteligst for til sammen 3,5 millioner kroner til Frognerborgen
Sparebankstiftelsen DnB-NOR Sigval Bergesen d.y. og Hustru Nankis Almennyttige stiftelse
Vi tenner juletreet lørdag 2. desember kl. 16.30
Frogner Sportspark I Bystyrets forslag til Oslobudsjett for 2007 heter det: ”Byrådet vil utvikle Frogner Stadion til en sportspark og avsetter kr. 150 mill til del 1, fordelt med 70 mill i 2007 og 80 mill i 2008. Prosjektutredningen for Frogner Sportspark omfatter heldekkende kunstisflate, kunstgressflate, nye garderober, nye kontorer, flerbrukshall, ishall, nytt skøytemuseum, parkeringsanlegg under terreng og eventuelt lokaler for andre idretter. Det utredes samarbeid med staten og private for å finansiere den videre utvikling av anlegget. Prosjektet vil utvikles i nært samarbeid med Frognerparkens Venner.” En skikkelig hyggelig melding. Nå blir det forhåpentligvis fart i sakene. Vi har en klar oppfatning av at det er tverrpolitisk enighet om at Frogner Stadion nå skal prioriteres. Vi tror ikke det lenger er spørsmål ”om” men kanskje ”hvordan” og ”når”. Idretten har arbeidet for kunstisflate i vel 10 år, så det er på tide at banen nå blir prioritert. En ishall ville også være fantastisk. Tradisjonene på Frogner Stadion minner oss om innsatsen til mange av våre eldste skøyteløpere med Oscar Mathiesen og Sonja Henie. Det er allerede kommet forslag om at hallen må bære Sonja Henies navn. At prosjektet må utvikles i nært samarbeid med idretten er vel en selvfølge og dermed unødvendig å nevne. At vi i Frognerparkens Venner er spesielt nevnt tar vi som et hyggelig komplement. I 2002 ble et utkast til plan for Frogner Sportspark presentert for oss. Bygningsmassen hadde da en høyde og omfang som vi oppfattet å være i strid med parkens interesser og det gjeldende fredningsforslaget. Etter hvert som vi snakket sammen ble volumene redusert. Ved å grave nybygg ned i bakken kom takhøyden på nivå med dagens bygningsmasse. Våren 2005 ”gikk vi ned fra gjerdet” og valgte å samarbeide nærmere med initiativtakerne. For vår regning ble det laget modell av prosjektforslaget slik det da forelå. I desember samme år bevilget Bystyret kr 1 mill til videre utvikling av prosjektet. Bydel Frogner ble gitt oppgaven å utarbeide et ”forprosjekt”. Arkitektfirma LPO ble engasjert. Frognerparkens Venner uttaler: Frognerparkens Venner har, som idretten, satt banedekket med kunstgress og kunstis som prioritet nummer en. Prioritet nummer to må være et stort parkeringsanlegg. Det er skammelig dårlig parkeringskapasitet i parken og vi vet alle at det er et problem som bare blir større og større med tiden. Det vil være lite fremsynt og dårlig økonomi hvis man lar denne anledningen til å bygge et stort parkeringsanlegg gå fra seg. Som prioritet nummer tre ønsker vi ishall, flerbrukshall og eventuelt et badeanlegg velkommen. Det er sterkt behov for disse fasiliteter i vår del av byen. Et nyanlegg må imidlertid ikke innebære inngrep i parken av betydning, og grøntarealene må bevares. Byggkonstruksjoner må i størst mulig grad legges under bakkenivå og ikke være for dominerende, spesielt ved innsyn fra parken. Takhøydene må ikke overstige dagens bygg som er på 3 etasjer eller ca 10 meter. Etter en foreløpig vurdering synes alternativ 3a fra LPO å tilfredsstille vår prioritering og våre krav til miljømessige forhold. Bravo LPO Forprosjektet ble presentert 1. november for de institusjoner som på en eller annen måte er engasjert i Frogner Sportspark. Det var en entydig, positiv reaksjon blant de ca 20 fremmøtte. LPO hadde, i tråd med oppdraget delt forprosjektet, i tre alternativer:
2
1. Banen slik den ligger i dag men med kunstgress og kunstis. 2. Nytt stadionanlegg med parkering under banen samt ishall og flerbrukshall a. Med banen slik den i dag ligger b. Med dreid bane for å frigjøre større areal 3. Nytt stadionanlegg med parkering, idrettshaller og helårsbad a. Med banen slik den ligger b. Med dreid bane Alle er opptatt av at dette skal være et anlegg for skøyter, ishockey, bandy, hurtigløp og til lek og rekreasjon for alle. Friidrettsfolket har fått Bislet. Nå er det skøytefolkets tur. En skøytebane er betydelig smalere enn en friidrettsbane. Det betyr at det blir frigjort areal til annet formål. Vi tolker reaksjonen på møtet slik at det er alternativ 3a som kommer til å bli målet for det videre arbeid. Dette forslag har den utvilsomme fordel at det er lett å dele det opp i faser. Dette illustreres på tegningen med nummer 1 til 3: Fase 1 - bane Første del av prosjektet blir nytt banedekke med parkering for 460 bilder under banen. Parkering i to plan for 920 biler kan vurderes. Denne fase inkluderer utbygging av nordre sving. Mot Middelthunsgate planlegges garderober, kafé og serviceanlegg. Det blir kontorer for idretten, og skøytemuseet får nye lokaler. Det blir også arealer for andre idretter og eventuell utleie til idrettsrettet næring (fysioterapeut, treningsstudio eller lignende). Mot Middelthunsgate er tegnet inn en liten tribune for ca 800 personer. Fase 2 – haller I fase 2 blir det hall for innendørs skøyter, kunstløp, bandy og hockey (noen kaller den allerede Sonja Henie-hallen) og en standard flerbrukshall. Dessuten er en sandvolleyballbane tegnet inn mot Kirkeveien. Fase 3 – svømme- og badeanlegg Det blir tomt nok til et mulig badeanlegg nordvest for stadion, med 50 meters konkurransebane og 10 meters stupetårn mot Middelthunsgate, og stort areal til lek og rekreasjon under bakken (mellom stadion og amfi). Nåværende Frognerbad (4 på tegningen) vil ikke bli berørt. Amfi (5) er det området som blant annet brukes av Norwegian Wood. Tennisanlegget er markert med 6.
Stor fotokonkurranse I samarbeid med Preus Timefoto inviterer vi våre medlemmer og andre lesere til stor fotokonkurranse. Her er fritt frem for alle til å delta og velge motiv; skulptur, natur og folkeliv. Konkurransen vil gå over ett helt år for å få med alle årstidene. Vi må ha bildene, digitale eller på papir, 15. september 2007. Resultatet kunngjøres i høstnummeret 2007. Det er ti år siden forrige konkurranse. Da fikk vi alle bildene på papir, stort sett i sort hvitt. Men den gang hadde vi ikke farger i bladet. Nå tar vi både digitale bilder og papirkopier.
Foto: Inger Ellefsen
Frognerparkens Venner skal ha rett til å bruke bildene i medlemsbladet. Det gjelder også bilder som ikke er premiert og som dermed får ”hederlig omtale”. Navn på fotograf skal alltid oppgis ved offentliggjøring.
Følgende regler gjelder for konkurransen: • Bildet må være tatt i Frognerparken. • Konkurransen gjelder bare for amatører. • Nærstående til styremedlemmene i Frognerparkens Venner får ikke delta. Som premie deles ut gavekort til fotoforretningen Preus Timefoto på Valkyrien plass: Kr. 2.000,- til beste bilde Kr. 1.000,- til nest beste bilde Kr. 500,- til beste skulpturbilde, beste naturbilde og beste folkelivsbilde. Kr. 500,- til beste vinter, vår, sommer og høstbilde.
FpV har egen avtale med BONO om bruk av Vigelands kunst.
Foto: Inger Ellefsen
Det er mulig å få flere premier for samme bilde. Beste bilde kan for eksempel også få premie for beste naturbilde og beste høstbilde.
I det høytidelige dommerkollegiet sitter Karianne Brekke, daglig leder av fotoforretningen Preus Timefoto, sammen med vår redaktør og redaksjonssekretær.
Bildene sendes innen 15. september 2007 til Frognerparkens Venner Monolitveien 12, 0375 Oslo eller mail til vdahr@hotmail.com. Send gjerne bildene inn allerede nå.
Foto: Inger Ellefsen
GJØR MER UT AV BILDENE DINE FILMFREMKALLING – DIGITALT – FORSTØRRELSER BILDE TIL BILDE – E6-FREMKALLING
VALKYRIEGT 5 majorstua@preus.no
preustimefoto.no 22 46 76 04
3
Utstillinger i Vigeland-museet
Barbara Czapran / Inge van der Drift
CONSTRUCTION SITE installasjoner og skulptur Barbara Czapran og Inge van der Drift tar utgangspunkt i Vigelandmuseet som byggverk og utfordrer friskt og frimodig dets massive og monumentale karakter gjennom en helt annen type virkelighet: Deres installasjoner og skulpturer er nitidig konstruert av papir, brente fyrstikker, papp og plastlim. Med disse arbeidene ønsker kunstnerne å oppnå en dynamikk med fokus på verdien og kraften i det skjøre og det forgjengelige. Arbeidene er produsert i et av Rådhusatelierene, under en tilsvarene monumental atmosfære som den museet byr på. Kunstnerne Inge van der Drift og Barbara Czapran, med bakgrunn fra Nederland og Polen, har begge sin kunstneriske aktivitet i Norge. Ved siden av sine separate virksomheter har de også ved tidligere anledninger samarbeidet. I 2003 viste Oslo kunstforening deres felles installasjon ”Construction Site”. Den gulvrelaterte installasjonen bestod av fyrstikker og lim. Utstillingen i Vigeland-museet er en videreføring av dette prosjektet.
Barbara Czapran / Inge van der Drift, Construction Site (detalj), 2006. Foto: Mark Cabot.
VÅRUTSTILLING 2007 Istvan Lisztes – skulptur Moderne skulptur i en klassisk, figurativ tradisjon.
STOR FAMILIEDAG Søndag 26. november Siste søndagen i november arrangerer Vigeland-museet, med støtte fra Frognerparkens Venner, sin årlige Familiedag. Det blir leireforming og juleverksted for barna, og omvisninger for de voksne. Blant annet blir det arrangert omvisninger i Gustav Vigelands leilighet. Alle er velkommen mellom kl. 12-16.
VINTERKONSERTER Også i år vil det bli arrangert klassiske konserter i museets foredragssal i januar. Ole Böhn står for program og gjennomførelse. Se museets nettsider for nærmere informasjon. Vigeland-museet, Nobelsgate 32, 0268 Oslo, www.vigeland.museum.no. Åpningstider: tirsdag-søndag kl. 12-16. Skulpturbiennalen på Vigeland-museet høsten 2006.
4
Foto: ocg
Øgler i parken Flere av skulpturene i Vigelandsparken har øgler som tema. Øgler er også brukt i relieff på bronsedørene til vaktstuene ved Hovedporten. I boken ”Gustav Vigeland, mennesket og kunstneren” av Tone Wikborg (Aschehoug 1983) skriver hun noe om symbolikken i øglefigurene. De mest markante øglene finner vi på fire høye granittpilarer som er plassert i hvert hjørne av Broen. ”Tre av gruppene viser, som en sekvens, et kampmotiv: En kjortelkledt mann klarer så vidt å holde dyret fra livet, en naken mann anspenner seg til det ytterste, men er i ferd med å tape, og en tredje mann er definitivt overvunnet av dyret. Den fjerde gruppen fremstiller en kvinne med langt skjørt og naken overkropp som omfavnes av en øgle. I motsetning til mennene kjemper hun ikke, og hennes svake forsøk på å skyve øglen bort motsies av smilet hennes. Vigeland bygger tydeligvis på både fortidens øgler og de stadig eksisterende eksemplarer av arten i sine gjengivelser, og han understreker det uhyggelige, ikke minst ved det markerte, skarphugne skjellpanseret. Men om de kan virke realistiske, er øglene bærere av et symbolinnhold, som er beslektet med dragens og slangens.” “Dette fantasidyret hadde oppnådd utbredt popularitet i Norge omkring år 1900, stimulert av den historiske og nasjonale interessen for stavkirkene og deres utsmykning, og av skipsfunnene fra vikingtiden. Disse dyrene strakte seg ut fra husgavler og ble brukt som motiver på all slags brukskunst. Men Vigeland interes-
serte seg mindre for det nasjonalromantiske og dekorative enn for dyret som symbolsk uttrykksmiddel. Studiet av gotikkens fabeldyr og en sterk interesse for asiatisk kunst med rike innslag av drager og slanger har nok også bidratt til hans utvikling av drageøgle-motivet.” ”Dragen og beslektede dyremotiver hører til de eldste og mest universelle i alle tider og kulturkretser, og symbolikken er mangetydig. I Østen har for eksempel dragen en helt annen positiv betydning enn i vest, blant annet som en manifestasjon av det livgivende vann og dermed fruktbarhet; den kan videre representere kaos, det latente, den ubeseirede natur, for å nevne noen aspekter som kan ha betydning for Vigelands bruk av øgler og drager. C.G. Jung tolker dyresymbolikkens innhold som uttrykk for instinkter i menneskets primitive natur. Sett i lys av slike tolkninger gir Vigelands fremstillinger av øgler og mennesker grunnlag for flere og til dels motstridende tolkninger. Mannens kamp blir muligens et bilde på hans ønske om å beseire naturen og fornekte instinktene. Kvinnen som lar seg omfavne av øglen, kan imidlertid tenkes å representere det jordnære , som aksepterer seksualiteten og det livgivende prinsipp.”
Her klatrer barna på bronsestatuen Pike og Øgle. Dette bildet er tatt på barnedagen i september. Foto: efb
På den nyrestaurerte runde bjerkelunden, nord for terrassene mot Monolitten finner vi bronsestatuen Pike og Øgle, hvor øglen har kveilet seg rundt en ung pike i knestående stilling. “Ganske stille med rolig blikk ser hun utover, bare hendene som holdes samlet foran brystet, antyder en indre bevegelse. Hun synes å representere renhet og uskyld, men også å uttrykke undring, kanskje over de første anelser av hittil ukjente krefter og drifter, en latent energi som er representert i den ennå hvilende øglens skikkelse.” vd
Besøk fra England Professor John Henderson skriver bok om Frognerparken. Han har meldt seg inn som livsvarig medlem etter sitt vellykkede besøk i september. Vi hadde en artikkel om hans engasjement om parken i forrige utgave av medlemsbladet. Her i middag med fra venstre Jarle Strømodden fra Vigeland-museet, John Henderson, Lill H. Gulli, Emily Henderson (datter), Lars Roede fra Oslo Bymuseum og Ole Chr. Gulli.
5
Vellykket start på ny tradisjon
BARNEDAG i Frognerparken Lørdag 9. september var det strålende sol og stor stemning. Frognerparkens Venner arrangerte barnedag i parken. Man møtte opp ved Hovedporten hvor Peik, Majorstua skolekorps spilte og førte barn og voksne taktfast fra Hovedporten til bjerkelunden.
Her ventet mange aktører på å underholde med sang og dans, men først ble alle ønsket velkommen av byråd Torger Ødegaard. Programmet var variert og både små og store koste seg. Det var innslag fra mange kulturer, indisk dans fra Damini House of Culture, steppere fra Norge, sang og dans ved Lidia Pinheiro fra Brasil, Tarantella av Hanne Dieserud og sang ved Guiseppe Chiarello. Barth Niava fra Center for Afrikansk Kulturformidling bidro med afrikansk sang og dans. Tilslutt var det allsang med Marianne Jørgensen som ble akkompagnert av Erlend Sæverud på gitar. Lions Oslo hjalp til med praktisk arbeid og Besim fra Kafe Vigeland solgte deilig mat og is.
Barth Niava fra Center for Afrikansk Kulturformidling engasjerte barna med allsang og lek. Foto: ocg
6
Representanter fra IKM (Internasjonalt Kultursenter og Museum) informerte om sitt arbeid. Anne Stray fra Annes Dukketeater gikk rundt med sine sjarmerende dukker og snakket med barna. vd
Annes Dukketeater endelig på plass Anne er i gang etter ombygging. Fulle hus med glade barn og voksne. Så vil du ta barn eller barnebarn med på forestilling i parken bør du ringe 928 31 575 på forhånd og bestille billetter. En av våre gjengangere i dette bladet har vært Annes Dukketeater. Men nå er det endelig på plass. Det har vært flere års arbeid for en utbygging på bare 18 m2! Men la oss ikke sutre på gledens dag. Ombyggingen er vellykket, og Anne kan nå ta imot 30 barn og voksne til sine forestillinger. Byråd for barn og utdanning, Torger Ødegaard, var på forestillingen 9. september hos Anne kl 1300 før han åpnet og ønsket velkommen til barnedagen i parken kl 1400. Han reklamerte på barnedagen og skrøt
åpenlyst av Annes Dukketeater. Han kunne stolt vise frem sleivdukken han hadde laget hos Anne etter forestillingen.
Utbyggingen er finansiert dels ved en arv vi fikk etter Wencke Balchen i 2003 på kr. 100.000, dels ved midler som vi har samlet inn på annen måte. Det er spesielt hyggelig at vi kunne bruke arven fra Wencke Balchen på denne måten. Hun var sterkt engasjert i barn og skrev boken ”Eventyr for småen” som ble utgitt på Jacob Dybwads forlag i 1950. Vi takker Wencke Balchen for at hun husket på oss i sitt testament, og vil minnes henne ved en plakett som settes opp på teateret. Så er det bare for foreldre og besteforeldre å ta med barna til parken. Det røde, lille huset er lett å finne mellom tennisbanene og Frogner Stadion. Der er det vanligvis også greit å parkere. Men husk å bestille billett på forhånd så ikke barna må gå skuffet hjem. ocg
Damini House of Culture underholdt med nydelig indisk dans i flotte fargerike klær. Foto: ocg
Dette var moro! Vi gleder oss allerede til neste år.
Hold av lørdag 8. september 2007 og bli med på barnedag.
Fengende steppedans til musikk fra Grease ved Helene Løken Eiklid, Rikke Kjær og Sven Lindstad. Foto: ocg
7
Grusveier Fortvilelse som gikk over til glede? ”Det vises til hyggelig telefonsamtale i uka som gikk hvor jeg uttrykte utilfredshet med det nye grusdekket som er lagt på gangveiene i Frognerparken. Som nevnt forhindrer dette små barns sykling med trehjulssykkel og det er svært vanskelig å gå på med vanlige sko slik at de fleste nå går på plenene ved siden av gangveiene. Grusen kleber seg også til skoene i regnvær. I stedet for fjerning av asfalt og påkjøring av grus, har jeg faktisk ventet på at de delene av gangveiene som ikke var asfaltert skulle bli asfaltert, slik at det ble bedre å gå. Slik det er blitt nå, er gleden ved å gå turer i parken vesentlig redusert. Det er nesten slik at man kvier seg for å gå der.” Dette er utdrag av et brev som kom i midten av juli. Det var en typisk reaksjon. I sommer fikk vi flere slike brev. Det var også flere leserinnlegg i Aftenposten Aften. Men Friluftsetaten svarte ”Gi oss tid – det har ikke satt seg ennå”. Så ble det sensommer og så kom regnet. I løpet av september og en uke inn i oktober regnet det ca 100 mm i parken. Mirakelet skjedde – dekket ble fast. Jeg tok selv en liten enquête i parken i slutten av september. Jeg spurte
Foto: ocg
• 8 med barnevogn og 7 av dem sa at det var bra, en svarte at de nettopp var kommet og ikke kunne uttale seg • 6 med trehjulssykler og små barnesykler og alle sa det var bra • 1 med rullestol som også var fornøyd. Jeg ville strøket til eksamen i markedsføring hvis jeg brukte dette som bevis. Men det var godt nok til å bekrefte min egen oppfatning om at det ble slik som Friluftsetaten hadde sagt, det ville sette seg.
Noen steder blir grusen tatt av regnet og det blir dype renner tvers over veien. Men det skal diskuteres på befaring og løsninger skal finnes. Resultatet blir det de kaller tilpasninger. La oss tro at vi ender opp med et godt resultat Om det er blitt penere er et spørsmål om øynene som ser. Personlig er jeg av den oppfatning at dette er meget penere enn asfalt. Flere av de jeg snakket med i parken den dagen uttrykte uoppfordret at det var blitt penere. Ingen uttrykte det motsatte. ocg
A/S KONSERNBYGG
8
Ny flott lekeplass – kom og lek i Frognerborgen! Mange barn og voksne var møtt frem til åpningen av Frognerborgen 7. november. Det er stas å være blant de første som tar i bruk Norges største lekeplass! Her skal opptil 100 barn kunne leke samtidig uten at det blir trangt. Det er sikkert plass til lekeglade voksne også. De bør uansett være med å passe på barna under lek, noen av tårnene rager høyt over bakken. Alt er godkjent og tilrettelagt med bløtt underlag. Borgen er utformet med varierende vanskelighetsgrad så det skal være nye utfordringer for barna etter hvert som de blir større. En del er også tilrettelagt for rullestolbrukere. Friluftsetaten ved Cathrine Løken har ledet prosjektet fra idé til ferdig godkjent lekeplass. Da gravearbeidene startet møtte man på fjell. Det måtte pigges bort og derfor ble åpningen forsinket. Direktør ved Friluftsetaten Anne Smedsrud ønsket alle velkommen og bød på boller, saft og mandariner. Hun takket spesielt til Sparebankstiftelsen DnBNOR for kr. 2 mill og til Sigvald Bergesen d.y. og Hustru Nankis Almennyttige Direktør for Spare- stiftelse for kr. 1,5 mill. Hele bankstiftelsen lekeplassen har DnB-NOR, Frode Helgerud kostet kr. 4,4 mill.
Varaordfører Svenn Erik Kristiansen fortalte at han hadde fått mange henvendelser med spørsmål om hvor det ble av Mathea, og kommer det en ny? Så klippet han den røde sløyfen. Nå er det klart for lek og moro!
Sirkus Pilar underholdt
Del ut vår informasjon Vi har lagt ved en folder som forteller om foreningen. Den har også en innmeldingsblankett som kan sendes portofritt til oss. Hjelp oss å få nye medlemmer ved å gi denne folderen til noen du tror ønsker å melde seg inn. Husk at jo flere vi er jo sterkere står vi. Barn fra Blindern Barnestuer gleder seg til åpningen
Tekst og foto: vd
9
Barokkhagens Venner - utflukt til Gulskogen Barokkhagens Venner arbeider med planer om en restaurering av 1700-tallshagen i Frognerparken. I den forbindelse er det av interesse å studere også tilsvarende anlegg andre steder. Derfor ble foreningens årsmøte i år avholdt på Drammens museum med påfølgende omvisning på Gulskogen gård. Drammens stolte byhistorie er i første rekke preget av 16-1800 tallets trelasthandel/industri. Og skulle det være noen som først og fremst forbinder byen med køen på E18, så har de definitivt aldri besøkt Gulskogen og Drammens museum en junidag. Årsmøtet i Drammen var et dristig prosjekt – da datoen 22/6 ble valgt i henhold til beste blomstringstid og uten respekt for verken værforhold Barokkhagens Venner ble stiftet 29. oktober 2003, som en underavdeling av Frognerparkens Venner. Hovedformålet med foreningen er å 1. arbeide for gjenreising av Barokkhagen ved Frogner Hovedgård i tråd med faglige instansers retningslinjer, 2. bidra til vedlikehold av barokkhagen når denne er etablert og 3. (delmål) fremme interessen for historiske hagemiljøer generellt. Medlemsskap i Barokkhagens Venner koster kr 225,- pr år, og omfatter automatisk medlemsskap i Frognerparkens Venner. ”Gamle” medlemmer av Frognerparkens Venner kan tegne tilleggsmedlemsskap i barokkvennene for kr 75,- . Øvrige kontingentsatser som familie- og bedriftsmedlemsskap er oppgitt på baksiden av bladet. Innmelding til Frognerparkens Venner, tel 480 29 286, E-post: vdahr@hotmail.com
10
eller ferieoppstart. Under reisen til Drammen åpnet da også himmelens alle sluser seg så bare de mest iherdige barokkvenner fant veien. Men da vi var vel fremme, tittet imidlertid solen frem – likeledes selveste sjefskonservator Einar Sørensen, som startet med å vise oss rundt i museumshagen. Denne er nettopp nå under restaurering, med ”arkeologiske” utgravninger og det hele. Hagen hører til ”Marienlyst”, bygget
som lystgård på 1700-tallet. Her sto nå rosene i sitt flotteste flor, og diverse historiske sorter ble gjenkjent av rosekyndige barokkvenner. Etter morsom omvisning også inne på Marienlyst ble selve årsmøtet avviklet i ”Lychepaviljongen”, med museumskafé hvor det selges den deiligste hjemmebakst. Deretter gikk turen videre til Gulskogen. Gårdsbruket Gulskogen, beliggende langs Drammenselvens
Barokkvenner begir seg inn i lindelabyrinten. Hvis de kommer ut igjen... vil de få se at utgangen er effektfullt plassert, med et flott, langt skue over parken, med labyrinten til venstre og den staselige hovedbygningen i den andre enden.
søndre bredd, ble kjøpt av Peter Nicolai Arbo og hustru Anne Cathrine Collett i 1794, og deretter omgående bygget ut til elegant lystgård med tilhørende barokkhage. Det hele ble innviet med en legendarisk hagefest 4. juni 1804. Hagen ble til og med ansett som eiendommens viktigste attraksjon, og idag fremstår den som en av landets best bevarte fra tidlig 1800-tall. Den er inndelt i terrasser, med rette singelganger, en prektig lindeallé og hassellund. Her er lindelysthus, dammer og kanaler med små broer over, og eksotiske blomsterbed. Majestetiske agapanthus i potter foran hovedinngangen er et kjennemerke. Ærverdige påfugler spankulerer fritt omkring. Og i tillegg befinner det seg et virkelig nasjonalt klenodium på Gulskogen – en gedigen labyrint av lindetrær, den eneste gjenværende trelabyrinten i landet. Sørensen viste oss også omkring inne, der de vakre interiørene er godt bevart, med tapeter, møbler og gjenstander fra diverse generasjoner Arbo.
Livet i Drammen ble nok for provinsielt for ekteparet Anne Cathrine og Peter Nicolai, og allerede i august 1804 flyttet de til København hvor de snart satte i gang med ytterligere et praktanlegg - ”Aldershvile” utenfor København. De beholdt imidlertid Gulskogen som lystgård, men kom ganske sjelden tilbake på besøk. ”Gartner Holst” holdt hagen ved like, til den anstendige årslønn av 200 riksdaler, som han fikk utbetalt hver jul. Men i gamle brev kan man
lese Peter Nicolais hjertesukk over stadige forespørsler fra gartneren om mer penger til dekning av utgifter til den store hagen, og han bemerker at Holst ”holdt mange mennesker i haven”. Fra 1815 innledet Peter Nicolai avhending av sine norske eiendommer. Han hadde ikke egne barn, men andre familiemedlemmer overtok. Gradvis gikk eiendommen over fra å være lystgård til bolig, og helt til ut i 1950-årene bebodde Arbo-familien Gulskogen. Kunstmaleren Peter Nicolai Arbo (1831-92) etterlot en stor malerisamling på gården, med mange motiver fra den store hagen. I 1961 ble Gulskogen en stiftelse; hovedbygningen åpnet som museum i 1972, og det hele ble underlagt Drammens museum i 1996. Gulskogen er et kjært utfluktssted på søndager i sommersesongen for små og store drammensere. Tekst og foto: efb Kilde: ”Gulskogen og landlivets gullalder” av Einar Sørensen
Gamle kart, samt resultater etter utgravninger gir et bilde av hvordan Barokkhagen i Frognerparken kan ha vært utformet på 1700-tallet. Friluftsetaten ved Ann-Mari Nylund har nå gått igjennom dette materialet og utarbeidet en skisse for hvordan en restaurering av Barokkhagen kan gjennomføres. Denne dokumentasjonen skal nå behandles hos Byantikvaren, og trolig kommer også Riksantikvaren inn i bildet. Vi i Barokkhagens Venner følger saken videre, og har forhåpninger til at det vil bli satt av penger på Friluftsetatens budsjett allerede for neste år til videre prosjektering. Vi takker alle som ved sitt medlemsskap i vår forening støtter prosjektet og vårt arbeid for Barokkhagen.
11
Marka i sentrum – en utstilling om Oslomarka • 81% av osloboerne hadde brukt skogområdene rundt byen i løpet av året i 2004 • Nordmarka er mest brukt (71%), deretter følger Østmarka (42%) og Lillomarka (26%) • Nær 3/4 av bybefolkningen bruker Marka ukentlig eller månedlig. • De varmeste årstidene har høyest brukerfrekvens. • De viktigste målene med å bruke Marka er å gå tur, oppleve naturen, stillhet og ro, plukke bær og sopp, studere planter og dyr, fiske, trene og klatre Kilde: Holdnings og brukerundersøkelse i Oslo kommune for Friluftsetaten, MMI, 2004
Anleggelsen av Holmenkollbanen i 1898 knyttet byen og Nordmarka tettere sammen, og gjorde friluftslivet tilgjenglig på en helt ny måte. Foto: Wilse/ Oslo Bymuseum
Oslomarka er kanskje Norges viktigste friluftsområde – og sikkert også det mest omdiskuterte. Sinnene settes raskt i kok når noen foreslår en eller annen form for inngrep i Marka. Dette viser hvor viktig området er for byens befolkning. Når Oslo beskrives eller markedsføres som by, er det nesten alltid naturen rundt byen som trekkes frem. Det virker som om Oslos største kvalitet er byens omgivelser, ikke byen selv. Turer i skog og mark, sommer som vinter, er en viktig del av mange osloboeres liv, og flere forteller at de får dårlig samvittighet hvis de ikke er ute i skogen i løpet av helgen. Det sterke forholdet 12
oslofolk har til Marka er tema for Oslo Bymuseums utstilling: Marka i sentrum Gjennom intervjuer, fotografier og gjenstander viser vi i utstillingen hvordan byens innbyggere i dag bruker Marka og hvilke holdninger de har til dette området. Alt fra personer som er født og oppvokst i Oslo til innflyttere med etnisk minoritetsbakgrunn er representert. Deretter vandrer vi bakover i historien, og forsøker å komme på sporet av hvordan det sterke engasjementet for Marka, og dagens bruk av dette området, har tatt form. Her belyses også hvilket konfliktpotensial som finnes i Marka.
I utstillingen vises mange flotte fotografier fra perioden 1870 og frem til i dag. Bildene stammer både fra Oslo Bymuseums egen samling, fra andre samlinger og fra private album. De er resultat av profesjonelle fotografers arbeid og av enkeltpersoners private knipsing. Fotografiene gir oss innblikk i arbeidsliv og fritidsaktiviteter, skiftende markamoter, turutstyr, samt endringer i landskap og landskapssyn de siste 150 årene. Vi har også hentet fram skogbruksredskaper, tur- og sportsutstyr samt fritidsklær, som viser hvordan påkledning og bruken av Marka har endret seg gjennom de siste hundre
Fakta om Oslomarka
Skisøndag på Tryvannsstua senvinteren 1940.
årene: Her er både kong Olavs - og ”dine og mine” turski, anorakker, strikkegensere, termoser og sekker fra de siste 70 årene, samt moderne terrengsykler og klatreutstyr. I en egen avdeling viser vi gjennom stemningsfulle malerier, akvareller og tegninger hvordan kunstnere – både profesjonelle og amatører – har tolket og gjengitt Marka. Utstillingen kom i stand etter forslag fra historikeren Tallak Moland, som var i gang med et bokprosjekt om Nordmarka. Boka, Historien om
Foto: Wilse/Oslo Bymuseum
Nordmarka (Christiania Forlag), ble lansert på Oslo Bymuseum i samme uke som utstillingen åpnet. Etnolog Lars Emil Hansen er faglig ansvarlig for utstillingen, og arkitekt Julia Yran har vært engasjert som formgiver. I tilknytning til utstillingen har vi også gleden av å vise Friluftsetatens utstilling Sjeldne planter og dyr i Oslo, som med vakre fotografier trekker fram naturskatter i våre næromgivelser, som de færreste kjenner til. Tekst: Lars Emil Hansen, fungerende konservator
I siste del av 1800-tallet ble Marka oppdaget som rekreasjonsområde. Borgerskapet søkte ut av byen for avkobling og rekreasjon. Naturen, fritidslandskapet, stod for det ekte, naturlige og upåvirkede i motsetning til byens kunstige og forurensede miljøer. Foto: Bruun/Oslo Bymuseum
• Fellesbetegnelse på det sammenhengende skogsområdet rundt Oslo • Ligger i fem fylker og 18 kommuner, totalt 1700 km2, hvorav 300 km2 i Oslo. • Består av ”delmarkene”: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka • De første opplysningene om friluftsliv i Marka i moderne forstand skriver seg fra første halvdel av 1800-tallet og knyttes til Peter Chr. Asbjørnsen, Bernhard Herre og Christian Lange. • På slutten av 1800-tallet økte bruken av Marka som friluftsområde både sommer og vinter betraktelig. På 1870- og 1880-tallet ble en rekke skiforeninger stiftet, og bidro til å styrke interessen for Marka. Christiania Skiklubb kom i 1877, Foreningen til Ski-idrettens fremme (Skiforeningen) i 1883. • I 1898 ble Holmenkollbanen anlagt og tilgjengligheten og bruken økte. • Deler av Nordmarka, Frognerseterskogen, ble kjøpt av Kristiania kommune i 1889 for å sikre befolkningen tilgang til drikkevann og rekreasjonsarealer, senere fulgte flere skogsoppkjøp. • I 1920-årene økte fritidsbruken av Marka sterkt, idrettsbevegelsen og arbeiderbevegelsen var viktige pådrivere. • Serveringen i Marka går langt tilbake, først tilbød de fastboende servering, senere ble det etablert serveringssteder. Kikutstua ble tatt i bruk i 1926, Tryvannsstua i 1931 og Turnhytta i 1931. Senere har flere kommet til. • Bevaringsarbeidet for marka går tilbake til 1930-årene. Da ble markagrensen trukket opp. • Marka rommer mye konfliktstoff: Moderne skogsdrift med fallehogst og store bilveier, skytebaner, utbygging av kraftledninger, bebyggelse og planer om motorveier har ført til store konflikter med naturvernet og friluftslivet. Kilder: Oslo Byleksikon, 2000 og Marka (Bredo Berntsen, red. 1984)
13
Monolitten besøkssenter – over og ut Det blir ikke noe av et Monolitten Besøkssenter slik vi og det kommunale foretak K-BY hadde planlagt. Men tross alt, det er fortsatt håp for et døgnåpent toalettanlegg av rimelig størrelse kombinert med en oppgradert kiosk ved Hundejordet. Vårt styremedlem Terje Wiggo Nielsen har jobbet lenge med de to store prosjektene Frogner Sportspark og Monolitten Besøkssenter. Nå ser det ut til at Frogner Sportspark kan bli en realitet mens vi må gi opp besøkssenteret. Realiteten er følgende: Monolitten Besøkssenter kom opp som idé i år 2000 etter et ”benkeforslag” fra en av lederne i Friluftsetaten. Hovedstrømmen av turistene guides fra Hovedporten, gjennom parken og til bussene ved Monolitveien (gravlunden). Ideen om besøkssenter nord i parken bygget på det behov disse turistene har før de går om bord i bussene. Det gjelder først og fremst for toaletter, men også for å kunne kjøpe suvenirer og noe å spise og drikke. Vi grep ideen, men som med alt annet har det tatt uforskammet lang tid å bringe ideen frem til konkret beslutning. I samarbeid med potensiell driver, og det som for inntil ett år siden het K-BY, ble besøkssenteret prosjektert der hvor kiosken ved Hundejordet nå ligger. Prosjekteringsjobben ble gjennomført og finansiering av byggesummen ordnet. Frognerparkens Venner skaffet til veie 3,5 millioner kroner fra sponsorer til serverings- og salgsdelen, og kommunen avsatte 5 millioner kroner fra sin ”lånekvote” til toaletter.
14
Så fikk driveren kalde føtter. Det kunne neppe lønne seg med kafédrift på det stedet – for mørkt for de lokale kafégjestene som man antok måtte danne det økonomiske grunnlag for driften. Det som for alle parter i første omgang ble oppfattet som en meget god, alternativ plassering ble lansert. De kommunale institusjonene, som
Foto: Inger Ellefsen
har beslutningsmyndighet i slike saker, fikk imidlertid kalde føtter på grunn av en protestaksjon. Konklusjon ble kommunal ubesluttsomhet. Behovet for besøkssenteret er vel begrunnet og pengene er skaffet til veie, men ingen kan lenger ta standpunkt til hvor besøkssenteret skal ligge. Dette synes vi er synd og et tap for parken. Men fortvil ikke dere som er trengende. Sponsorene, Sparebankstiftelsen DnB-NOR og Sigval Bergesen d.y. og Hustru Nankis Almennyttige stiftelse har riktignok godkjent at pengene føres over til Frognerborgen, men på betingelse av at kommunen står ved den opprinnelige planen og bygger toalettene, fortrinnsvis automatiske toaletter med åpningstid 24 timer i døgnet 365 dager i året. Og kanskje finner Frognerparkens Venner noen penger til å oppgradere kiosken på Hundejordet sammen med kommunen slik at det som av en leser i forrige nummer av bladet ble kalt ”Forargelsens hus” om et år eller to fremstår som et moderne og servicevennlig anlegg. ocg
KJENN DIN BY er en unik anledning til å bli kjent med Oslos mangfoldige fortid og nåtid. Arrangementene foregår på Oslo Bymuseum i Frognerparken. Entré kr 50,-/20,-. Medlemmer gratis. Velkommen!
Tirsdag 21. november kl 19.00
Skaternes lekeplass – hemmelig arkitektur i Oslo v/etnolog Marit Vestvik
Tirsdag 28. november kl 19.00
Byoriginalen Anders Mehlum (1848-1942) og andre originaler v/forfatter Thor Gotaas
Søndag 3. desember kl 12.00-16.00
Velkommen til lun førjulshygge på Oslo Bymuseum Tradisjonen tro fylles deler av museet med aktiviteter, dufter og andre inntrykk som forbindes med julen.
Oslo Bymuseums Venner Oslo Bymuseum er gått over fra å være en eierforening til å bli en venneforening og arbeider nå med å gi den nye rollen et meningsfylt innhold. Det er ikke så mange som er klar over det, men Oslo Bymuseum var faktisk en forening. Den ble stiftet 22. desember 1905 og avviklet på sin 100 års dag. Medlemmene eide samlingene og drev museet. Skjønt etter hvert ble det å ”drive” en sannhet med store modifikasjoner. Den juridiske realitet var den samme, men
etter hvert ble det nødvendig med offentlige bidrag til driften. De siste årtier var bymuseet for alle praktiske formål å anse som et kommunalt anliggende på linje med andre kommunale museer. Ved siste årsskifte ble museet slått sammen med Teatermuseet og IKM – Internasjonalt Kultursenter og Museum, med det foreløpige navn ”Hovedstadsmuseet”. Eierskapet til samlingen fortsetter i en selveiende stiftelse, Stiftelsen Oslo Bymuseum, og medlemsmassen måtte reorganiseres. Det ble en venneforening med ca. 900 medlemmer, Oslo Bymuseums Venner. Medlemmene betaler som før kr. 350,- i kontingent. For dette får de abonnement på kvartalsbladet Byminner, de inviteres til alle åpninger og har gratis adgang til alle utstillinger. Foreningen har i tillegg et par møter i året med interessante kåserier og medlemmene inviteres til de guidede byvandringene. Dette betyr at medlemmene fortsatt får ”valuta” for sitt medlemskap. En sann venn gir imidlertid noe til gjengjeld. Det å betale kr. 350,- vil av de fleste medlemmene bli betraktet som tilstrekkelig gjenytelse. Styret i venneforeningen arbeider imidlertid for å se om denne delen kan gis et utvidet innhold, for eksempel med enkle dugnader, hjelp ved utstillinger eller bidra med å skaffe sponsorer til spesielle behov. ocg
FURUHOLMEN INVEST A/S
15
Utdrag fra vår post: Salg og reklame En dame ringte og lurte på hvorfor hun var blitt jaget bort fra parken da hun satte opp sin massasjebenk og tilbød gratis massasje for turgåere. I juni ble det hengt opp flagg med KINOSOMMER mens to ungdommer delte ut brosjyre, iskrem og avis med informasjon. Dette var et PR-prosjekt og var samarbeid mellom flere aktører. At det ikke er lov å drive kommersiell drift i parken forstår de fleste, men det er heller ikke tillatt med gratis tilbud, dele ut informasjon, eller henge opp plakater. Det er et viktig prinsipp: Parken skal holdes ren! vd Foto: ocg
Jasså – er det mørkt i parken? Klokken 22.54 den 26. oktober skrev vi til Hafslund Nett: Vi viser til mail av 21/9 og 18/10 og møte i Friluftsetaten tirsdag 24/10. Vi håper dere kan gi oss, Friluftsetaten og Vigeland-museet en rask tilbakemelding på hva som nå skjer. Lysene er ikke på plass rundt Monolitten. Flere lamper er også slukket i resten av parken. Til overmål: Parken er i kveld helt mørk på Monolittsiden av broen og det meste av broen. Ikke et eneste lys i denne del av parken. Når 11 av lampene rundt Monolitten ikke har lyst i høst, er det naturlig at vi skriver mail og tar saken opp i møte. I denne saken viser det seg å være 5 aktører. Det ser slik ut: • Friluftsetaten (aktør 1) har fått budsjett for rehabilitering av parken, herunder belysningen. • Belysningen i Hovedaksen ble ferdig rehabilitert i sommer. • Til rehabiliteringen ble brukt ekstern entreprenør (aktør 2). • Hafslund Nett (aktør 3) ”eier” belysningen i parken. • Hafslund Nett er også ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegget. • Det er imidlertid Vigeland-museet (aktør 4) som har budsjettansvar for lysanlegget i Hovedaksen. • Frognerparkens Venner (aktør 5) registrerer, varsler og følger opp. Så virket ikke de 11 lampene. Hafslund svarte ikke på mail fra Frognerparkens Venner. Vi tok derfor saken opp i møtet hvor også Friluftsetaten og Vigeland-museet var til stede. Hafslund hevdet i møtet at de ikke kunne gjøre noe fordi de ”manglet dokumentasjon” på arbeidene. Friluftsetaten var ferdig med sin del av jobben. Vigeland-museet var ikke satt inn i saken. Vi så på hverandre en stund før vi trakk konklusjonen at Friluftsetaten måtte ta problemet opp med entreprenøren som reklamasjonssak. Dette er et godt eksempel på det vi fokuserte på i forrige nummer av bladet ”Håpløs ansvars- og arbeidsdeling”. Når skal kommunen innse at slik organisering både forsinker viktige arbeidsoppgaver og koster unødvendig mye – både i form av ekstraarbeid og penger? I dette tilfelle måtte 5 aktører inn i bildet for å få løst en enkel arbeidsoppgave – og det var først da 4 av dem møttes at noe begynte å skje! ocg
16
Med krykker i Frognerparken For oss som bruker krykker for å kunne spasere i den vakre Frognerparken, er det et stort problem at det er så langt mellom benkene hvor vi kan sitte ned å hvile på. Vi kan ikke som de fleste andre uten krykker, - sette oss ned på gresset når vi har lyst til det. For de fleste av oss er det nemlig ikke mulig å få reist oss opp igjen. Jeg håper det er mulig å få en benk omtrent midt på hver av de lange veiene. Med hilsen Odd S. Fredhøi Dette ønsker vi å få til, og vi planlegger to benker på en plass/veikryss mellom Slekten og gravlunden. Men det er også mange hensyn å ta når benkene skal stå langs veien. Det må kunne måkes om vinteren, gresskantene må kunne trimmes med skjæremaskin, og fundamenteringen til benkene som graves ned i jorden må ikke ødelegge røttene til trærne. Skal vi utvide veien noen steder så det blir plass til benker skal også byantikvaren uttale seg. Men vi jobber med nye benker langs de lange tverrgående veiene i parken. vd
Husk at parken ikke er noen gjennomfartsåre
Sykling skal skje i rolig fart!
Krokus
Ørret?
Har du fått med deg krokusblomstringen i Slottsparken? Tenk hvis det kunne ”rulles” ut et teppe med krokus i Frognerparken neste vår. Morten Evensen, Landskapsarkitekt MNLA
I sommer har det vært uvanlig klart vann i vannene i Frognerparken. Jeg vet ikke om det skyldes noe dere har foretatt dere, men synes uansett det er fint. Et par ganger har jeg ved broen i det nederste vannet sett store fisk. Senest i dag stod det en rugg på 60-70 cm der. Det er avlange fisk, i form minner de om gjedde, men de er mørke. Kan dere fortelle meg hva slags fisk det er? Vennlig hilsen Wolf Lorenz
Det høres nydelig ut, og vi har tatt det opp i styret og med Friluftsetaten. Det er ikke gjort i en håndvending å skaffe flere tusen krokus og plante dem. Det koster også en del penger. Men idéen er sådd og vi jobber videre med mulighetene. vd Foto: Inger Ellefsen
Møkk og søppel – ros og ris Dette er dessverre et evig tilbakevendende problem. Her er noen klipp fra mailer og brev vi får: Frognerparken har Europas mest møkkete toalett. Totalinntrykket til en turist etter å ha vandret gjennom parken.
Gi bort en almanakk Foreningens hendige små almanakker kan kjøpes i Vigeland-museet, Oslo Bymuseum og Kafé Vigeland. Den koster kun kr 50,Kanskje en hyggelig julehilsen til nordmenn i utlandet?
Dette spørsmålet sendte vi videre til Friluftsetaten som svarte slik: I kommunens naturdatabase er det bare registrert forekomst av ørret. Jeg vet ikke om det kan være det som er sett(?). Vennlig hilsen Bård Bredesen, Naturforvalter, Oslo kommune Er det noen flere som har sett fisk og som kan artsbestemme den, vil vi gjerne høre fra dere. Adressen står på siste side. vd
Takk for at parken til enhver tid holdes så ryddig og flott på tross av at mange besøkende etterlater et griseri uten like. Odd S. Fredhøi Frognerparken ser ut som en svinesti. Når hele parken flyter over av søppel, holder det ikke at to uinteresserte ungdommer fra parkvesenet begynner å rydde i ni-tida. Virkelig ikke. Busslaster med turister (som nok er bedre vant i hjemlandet) kommer klokka åtte. En slik park bør være prikkfri hele døgnet. Går man tur i Frognerparken en søndag morgen, blir man ikke akkurat stolt over å være norsk. Petter Kristiansen Lørdag formiddag kom jeg til å krysse broen i Frognerparken da den var full av turister - mange japanske, kunne det se ut som. Midt på broen var det ganske fersk hestemøkk som var godt tråkket utover. Er det slik Norge - ett av verdens rikeste land ønsker at vi presenterer oss for turister fra den andre siden av jordkloden? Hvem rir i parken, tenkte jeg? Sikkert politiet. Og de kommer til å si: “Vi har ikke noe pålegg om å fjerne hestemøkk på broen i Frognerparken etter oss.” Jaha, hvem er det da som skal fjerne møkka så den ikke skal ligge der og bli tråkket utover? Frederick Woxen, Frogner
Foto: Inger Ellefsen
17
Handelskvartalet mellom Colosseum kino og Frognerparken ferskvarehuset centra
helios colosseum
colosseum mix
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 20 www.centra.no
Middelthunsgate 23 Telefon: 23 20 13 13 www.helios.no
Essendropsgate 9 Telefon: 22 69 11 75 www.colosseum-mix.no
Karabista
cathrines blomster
sushi & wok
Middelthunsgate 25 Telefon: 23 19 72 79
Middelthunsgate 21 Telefon: 22 60 06 90
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 28 33 www.sushi.no
colosseum spa
bull ski & kajakk
nodee asian cooking
Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt. Telefon: 23 21 54 00 www.colosseum-spa.no
Middelthunsgate 21 Telefon: 22 56 94 86 www.bull-ski-kajakk.no
Middelthunsgate 25 Telefon: 22 93 34 50 www.nodee.no
woxx frisører
child planet
city self-storage
Middelthunsgate 21, inng. Fabrikkgt. Telefon: 22 60 29 92 www.woxx.no
Middelthunsgate 21 A Telefon: 23 33 06 44 www.childplanet.no
Middelthunsgate 25 B Telefon: 23 20 18 80
expert majorstuen
kaffe & krem
selvaag pluss
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 55 55 www.expert.no
Essendropsgate 9 Telefon: 23 20 26 80
Essendropsgate 9 Telefon: 23 19 72 00
www.colosseumpark.no
Hva skjer? • Hva skjer? Hva skjer? • Hva skjer? Hva skjer? • Hva skjer? Tirsdag 21. november kl. 19.00
Tirsdag 24. april kl. 18.00
Skaternes lekeplass – hemmelig arkitektur i Oslo
Årsmøte i Frognerparkens Venner
Møt opp i Oslo Bymuseum.
Holdes i Vigeland-museet. Onsdag 9. mai kl. 18.00
Søndag 26. november kl. 12-16
Familiedag i Vigeland-museet Det blir leireforming og juleverksted for barna, og omvisninger for de voksne. Blant annet blir det arrangert omvisninger i Gustav Vigelands leilighet. Se museets nettsider for nærmere informasjon om programmet.
Tirsdag 28. november kl. 19.00
Byoriginalen Anders Mehlum (1848-1942) og andre originaler Møt opp i Oslo Bymuseum.
Lørdag 2. desember kl. 16.30
Juletretenning Møt opp ved Hovedporten.
Dugnad i Frognerparken Møt opp på broen. Torsdag 24. mai kl. 18.00
Vårlig vandring i Den Engelske Park Fremmøte øverst i Monolitveien. Torsdag 14. juni kl. 18.00
Omvisning i skulpturparken Fremmøte innenfor hovedporten. Foto: ocg
Juletreet tennes Lørdag 2. desember kl 16.30 begynner julen i Frognerparken. Da tenner vi det store juletreet ved hovedporten.
Søndag 3. desember kl. 12-16
Førjul på Frogner Stort familiearrangement med tradisjonsrike juleforberedelser i Oslo Bymuseum.
Skøyen skolekor synger under ledelse av dirigent Ida Tingstein. Besim i Kafe Vigeland serverer gløgg og pepperkaker. Treet får vi i gave fra Firmaet Mathiesen Eidsvold Verk.
Torsdag 29. april kl. 18.00
Mini-rosekurs Vårstell av roser, møt opp i Triangelparken v/Halvdan Svartesgt.
Vi pleier også å få nissen på besøk. Alle er velkomne til sang og gang rundt juletreet.
Ny guiding i Frognerparken Nå er det laget en guidet vandring i Frognerparken du kan høre når du har tid og når på døgnet det måtte passe deg. City By Audio driver et nettsted der man kan laste ned guidede turer til sin iPOD eller MP3 spiller. Gå inn på www.oslopod.no Turen i Vigelandsparken
Den guidede turen i Vigelandsparken er på 37 minutter, og koster kun kr 39,-. Turen tar for seg Gustav
Vigelands historie og Vigelandsparkens historie. Tolkning av skulpturene gjøres i svært liten grad da Gustav Vigeland selv tydeligvis ønsket at tolkningen skulle gjøres av den enkelte. Karl Johansgate ligger som et gratis tilbud. Alle turene koster kr. 39,-. Et eventuelt kjøp skjer med Visa eller Mastercard over garantert sikre linjer. Tjenesten er under stadig utvikling og blir jevnlig supplert med nye turer.
Øvrige turer du kan laste ned:
• Akerselva fra Vaterland til eventyrbrua (Ankerbrua) • Akerselva fra Ankerbrua til Beyerbrua • En vandring i Middelalderbyen Oslo - starter ved Ladegården • Karl Johansgate - fra jernbanetorget til slottet – GRATIS • Ibsentur – om Ibsens liv og største verker • Kvadraturen – det gamle Christiania 19
Verv en venn Hjelp oss å få flere støttespillere til parken. Sinnataggen og hans familie trenger omsorg av oss. Medlemskap i Frognerparkens Venner (FpV)/ Barokkhagens Venner (BV): Enkeltmedlem kr. 150,- / 225,Ungdomsmedlemskap kr. 75,- / 150,Medlemskap i BV inkluderer medlemskap i FpV. Familiemedlemskap FpV/BV: Kr. 230,- / 350,- (to personer) Kr. 300,- / 420,- (tre personer) Kr. 360,- / 480,- (fire eller flere) Da støtter dere foreningen med større beløp og flere medlemmer men får kun tilsendt et eksemplar av medlemsbladet og almanakken. Bedriftsmedlemskap FpV/BV: Kr. 600,- / 960,- (1-10 ansatte) Kr. 1200,- / 2260,- (11-30 ansatte) Kr. 2400,- / 3600,- (over 30 ansatte) Livsvarig medlemskap: Kr. 1500,Er du allerede livsvarig medlem i Frognerparkens Venner kan du betale kr. 75,- pr år for å bli Barokkvenn.
HUSK FOTOKONKURRANSEN Foto: Inger Ellefsen
Vil du annonsere i medlemsbladet eller almanakken? Da når du alle våre 3000 medlemmer som hovedsaklig bor i områdene rundt parken.
Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland. Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke. Godt sortiment av hjemmelaget is. For sommersesongen - egne piknik kurver.
Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema. Velkommen!
Prisene i medlemsbladet er: Hel side kr. 6000,Halv side kr. 3500,Kvart side kr. 2000,Prisene i almanakken er: Hel side kr. 3900,Halv side kr. 2500,Vi tilbyr også pakkepris med rabatt for annonsering i våre to medlemsblad og i almanakken.
Styret Styreleder Ole Chr. Gulli Munthesgt 41, 0260 Oslo Tlf. 22 55 90 97, faks. 22 44 60 29 e-post. ole-chr@gulli-prosjekt.no Styremedlemmer Seppo Heinonen Anne-Berit Tøien Terje Wiggo Nielsen Elin Faye Borgen Hilary Sem Guri Pahle Glad
22 55 11 88 22 60 54 53 22 50 31 16 22 55 03 49 22 49 54 48 22 55 17 70
Revisor Jan Fredrik Sønsteby 23 11 91 00 Valgkomité John A. Hagem Eivind Bødtker Ole Chr. Gulli
22 56 04 06 22 52 17 98 22 55 90 97
Utgiver: Frognerparkens Venner
Kontakt med foreningen
Ansvarlig redaktør: Ole Chr. Gulli
Postadresse: Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo
Redaksjonell medarbeider og annonser: Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 E-post: vdahr@hotmail.com
Sekretær/administrasjon Victoria Dahr. Tlf. 480 29 286 Fax 22 50 89 01 E-post: vdahr@hotmail.com Kontonr. 1609 10 07405
Opplag: 4000 Trykket hos Ham Trykk, Oslo
Web-side www.frognerparkensvenner.no www.fpvenner.no