FPV-2003-nr2 by Victoria Dahr

FROGNERPARKENS VENNER

LØSSALG 10 KR.

MEDLEMSBLAD

Bli med og tenne juletreet, lørdag 29. november kl 16.00

2-2003

Stolthet og skam Vi er stolte over parken vår. Honnør til Friluftsetaten som i år har klart å gjøre parken vakrere enn noen sinne. Bortsett fra et par episoder, som ved russens herjinger, har parken tatt seg meget godt ut. Vi har aldri fått så mange godord om parken som i år, godord som vi med glede har brakt og bringer videre til Friluftsetaten. Vigeland-museet gjør også en kontinuerlig og viktig jobb i parken ved stell av skulpturer og smijernskonstruksjoner og må få sin del av rosen. Og vi lar gjerne rosen gå helt opp til de respektive byrådene. Det er gledelig å registrere at forslaget til budsjett for 2004 gir økte midler til drift av parken og det er foreslått 5 millioner kroner til nye rehabiliteringstiltak. Det er åpenbart at parken og museet har fått økt oppmerksomhet i de politiske og administrative miljøer i Rådhuset de siste år. Og ikke uten grunn.. For det første har det vært en sterk fokusering i media. Vi skal ikke være så beskjedne å si at vi ikke har en god del av æren for fokuseringen og den økte oppmerksomhet. Men heldigvis ser beslutningstakerne at det ikke bare er en snever krets (snever og snever – vi er da 3 500) av entusiaster som følger opp, men både mediene selv og de mange personlige debattinnlegg. Folk har meninger og gir uttrykk for dem på en måte som beslutningstakerne ikke kan unngå å legge merke til. Frognerparken er kanskje over tid den mest omtalte Oslo-sak i områdets lokalaviser og Aftenposten Aften. For det andre taler turisttallene sitt klare språk. Reiselivsanalysen fra 2001 viste at 7,7 millioner overnattinger og 700 000 dagsbesøkende til Oslo skapte en omsetning på 10 – TI MILLIARDER KRONER i 1999!

Dette gir 12 000 arbeidsplasser. Når vi så kan konstatere at Frognerparken er Norges mest besøkte turistattraksjon, blir den samtidig Oslos viktigste magnet for å trekke og holde på turistene. Dermed er det en selvfølge for de ansvarlige å beskytte og bevare denne hellige melkeku, en melkeku både for private og offentlige kasser. Det å vannskjøtte parken blir etter dette å skyte seg selv i foten. Men vi må fortsatt helle malurt i begeret. Det er et beger som politikerne holder i sin hånd. Betydelige rehabiliterings- og oppgraderingsarbeider gjenstår. Og hvor blir det av de kr 10 millioner som ble bevilget på 2003- budsjettet til videre oppgradering av parken? Ikke en krone av dette er frigitt! Det gjør blant annet at det blir like dårlig med lys i parken i år som det har vært de siste 5-10 år. Plassen rundt Monolitten blir ikke rehabilitert før tidligst neste år. Og hva slags planlegging og beredskap er det som gjør at Frognerparkens Venner måtte betale for hærverket på Soluret for å få det på plass til turistsesongen? (se egen artikkel) Beklager, men slikt er en skam. Det er også en skam at turistene ikke kan få gjort sitt fornødne før de går på bussene ved gravlunden. Vi håper og tror at kommunen legger penger på bordet til et skikkelig toalettanlegg, så skal vi legge oss i selen for å finansierer resten av et besøksenter nord i parken (se egen artikkel). Vi har sendt en foreløpig forespørsel til kommunen om dette, og forventer et positivt svar. Det er et stykke frem til at Frognerparken har den standard som må forventes av en park med en så unik posisjon blant turister og byens befolkning.. Men vi beveger oss i riktig retning. Vi skal fortsatt stå på. Det er åpenbart bruk for oss.

Les hva Norsk Roseforening skriver om parken i sitt medlemsblad nr 3/2003:

En fantastisk rosesommer i Vigelandsparken ”Fra min vandring fra hovedporten og innover i anlegget stanset jeg ved enden av Broen for å nyte det enestående panorama med de frodige roseplantene i forgrunnen………Mye ros skal de ha både Friluftsetaten og de få gartnere som har ansvaret for bl.a. rosene. Synet varmet en roseelskers hjerte. Oslo kan virkelig være stolt av dette unike anlegget……Så måtte jeg ta turen til selve rosehaven. Tilstanden her var like fin som i hovedaksen. I et par av bedene manglet en rose eller to, men en flittig kvinnelig gartner utstyrt med nødvendig redskap, var i ferd med å plante inn de manglende. Vi hadde en prat og diskuterte noen av sortene, herdighet og sykdommer. Hun virket meget entusiastisk og kunnskapsrik…. Under mitt besøk i Vigelandsparken var det med glede jeg kunne konstatere at rosene virket friske og velstelte, så å si ikke lus eller soppsykdommer, og ugress fantes nesten ikke. Alt dette er egnet til å glede, ikke bare roseelskeren, men også alle besøkende, både fastboende og turister. Gjengitt med tillatelse fra William A. Jensen, forfatter og fotograf av rosebildene på denne og motstående side.

Ole Chr. Gulli Styreleder

Bjerkelunden Ting tar tid, men nå er alt på plass. Ferdiggjøringen ble markert med en enkel seremoni mandag 20. oktober. Direktøren for Friluftsetaten, Anne Smedsrud, takket i hyggelige ordelag Frognerparkens Venner for innsatsen for parken generelt og for Bjerkelunden spesielt. Hun bemerket at dette var et prosjekt hvor Frognerparkens Venner hadde tatt seg av både konsulent- og anleggsarbeidet i tillegg til finansieringen. Hun rettet også en hjertelig takk til Irene og Ralph Olstad som har gitt penger til formålet, og ba foreningen videreføre takken til de to som dessverre ikke hadde anledning til å være til stede. Bjerkelunden ligger rett ved Madserud allé og barnehage. Det er en stor, rund plass med statuen ”Gutt og pike” i midten. Stauten ble reist i 1955. De skal speile seg i et vannspeil (brønn), men det har aldri vært vann i brønnen. Plassen har heller aldri vært utstyrt med benker. Asfalten hadde til dels smuldret opp

Fra åpningen av plassen 20. oktober

Foreningen håper mange kommer til å bruke Bjerkelunden, denne nye oasen i parken. Plassen er nok spesielt egnet for den som ønsker å sitte i fred og ro i skyggen av bjerkene på varme sommerdager

og var full av hull. Plassen har således stått halvferdig i snart 50 år. Gaven fra Irene og Ralph Olstad er

på hele 300 000 kroner. Ca 200 000 av dette er brukt til å sette Bjerkelunden i den stand som Gustav Vigeland har beskrevet. Plassen er asfaltert, det er lagt inn vann i brønnen og 10 benker er satt opp. Spesielt ble det kostbart å legge inn vann. Irene Olstad har en helt spesiell tilknytning til Frognerparken. Hun het Irene Sehested som barn. Tone Wikborg forteller i sin biografi om Gustav Vigeland (Gyldendal 2001) at han følte seg spesielt knyttet til Irene. Hun var med i ferier, han skrev brev til henne og sendte henne gaver. Hun stod også som modell for ham som barn, og vi kan se henne på samme plass om er tildelt Sinnataggen – bare på den andre siden av broen. Foreningens leder, Ole Chr. Gulli, benyttet anledningen til å skryte av Friluftsetatens innsats i parken i år. Takken til Irene og Ralph Olstad ville han bringe videre på en passende måte. Han takket samtidig HolteProsjekt as som har hjulpet oss med konsulentarbeidet, Eriksen & Horgen som har utført det vesentlige av anleggsarbeidet og foreningens styremedlem Tom Leegaard som har hatt ansvar for prosjektet.

Ole Chr. Gulli har fotografert bilder og skrevet artikler der intet annet er oppgitt. FpV har egen avtale med BONO om bruk av Vigelands kunst.

Ung Vigeland skar i tre Da Gustav Vigeland som ung gutt viste sitt store treskjærertalent, ble hans læremester så forskrekket over hvor flink han var, at han tok fra ham alle arbeidsredskapene, i frykt for hard konkurranse. Så sier historien. Det var i Mandal da Gustav Vigeland bare var femten år gammel, at læremesterens sønn Elias Louen utbrøt: - Sjå, denne reine skura, far! Da dekket Vigelands læremester, den kjente treskjæreren Tarald Louen over all redskapen, og dermed fikk unggutten ikke noe å arbeide med, i alle fall for en stund. De fortsatte likevel å være gode venner livet ut. Det er sannelig ikke godt å si hva det hadde blitt til om den senere verdensberømte billedhuggeren hadde fortsatt som treskjærer. Da Gustav Vigeland begynte å bli

kjent som billedhugger, ønsket han å finne de gamle trearbeidene han hadde gitt fra seg. Han sendte brever til gamle bekjentskaper og ba dem returnere det de hadde ”oppbevart for ham”, omtrent noe sånt skal han ha sagt. Mye takket være dette initiativ finnes det til sammen 170 treskjærerobjekter godt forvart i Vigelandmuseet i Oslo. Ut av det bortgjemte monteret får vi lov å liste ut for fotografering de vakreste små statuetter, løver, slirer og skaft med miniatyrmennesker og - dyr, dekordetaljer og billedrammer. Blant de mange knivskaftene finnes flere med tradisjonelle mønstre, men aller morsomst er de små skaftene med halvferdige kvinnekropper

og løveansikter, som den unge Gustav satt og puslet med i ledige stunder. Mange av de utskårne ansiktene på knivskaftene er groteske, noen ser nærmest karikerte ut. Vigeland laget senere i livet nidportretter av folk han ikke likte. Likevel finnes det ingen tegnede karikaturer i Vigeland-museet. Når den kunstferdige delen av arbeidet var over, gad Vigeland ofte ikke å fullføre den kjedelige delen av arbeidet og begynte heller på et nytt emne. Med dagens forstørrelsesmuligheter er hvert lite kunstverk en åpenbaring. Det gir samtidig en høytidsstemt følelse å holde i noe man vet har tilbrakt utallige timer under mesterens blikk og hender. Mye av det Gustav Vigeland skal ha laget på den tiden er forsvunnet. Han har selv i sine erindringer fortalt at han var med på å skjære inventarer til modeller av Gogstadskipet. Men noen slike finnes ikke i museet. Der vet heller ingen hvor de er blitt

av, så det hadde faktisk vært en sensasjon om det skulle dukke opp noe som kan dokumenteres. Et av hans tidlige arbeider er et reinsdyr, det mangler en fot og en del av geviret, og kan ikke løftes ut av monteret på museet. I montrene på museet ligger også en liten treskje. Den antar man kan være hans første bevarte arbeid. Vigeland har selv sagt at han var ni år gammel, men på museet tror de at han var litt eldre. Treskjeen er en kopi av de treskjeene han spiste av i morfarens hus, den har lås og to perler. Den ene skjeen ga han bort til naboens hushjelp, den andre beholdt han selv, det er den som finnes i museet. Vigelands far var møbelsnekker, og han dro store veksler på sønnens fine treskjærerarbeid. Mye av det Vigeland laget da han kom opp mot slutten av tenårene, var for å hjelpe til i husholdningen. Da ble det laget

mange rammer og ornamenter til farens møbler. Etter ungdomsårene skar Vigeland sjelden i tre. Viktige unntak er de tre skupturene på korbuen over høyalteret i Nidarosdomen og skulpturen Søvngjengersken som ble solgt til Nasjonalgalleriet. Et av hans siste treskjærerarbeider, som også befinner seg i Vigeland-museets monter, er en enkelt, naken oppreist kvinnekropp, laget i det vi vel vil kalle typisk Vigeland-stil. Resten av historien om Vigeland er velkjent.

En forlenget utgave av artikkelen stod i Norsk Husflid nr. 1-2002. Tekst og foto: Marit Bødtker

Hyldest til Frognerparken fra Estelle Bakkevig

Frogner park in summer Don’t walk through the park with your nose in the air, or deeply absorbed in thoughts elsewhere. Take a look around you enjoy the beauty there. The grass, the trees, the flowers, the flowing river too, are all a gift from God to me and to you. Admire the wrought-iron gates, the bridge, the forceful fountain, the statues strong and tall. A gift from Gustav Vigeland to us all. Don’t walk through the park with nose in the air. Forget your worries. Forget your cares. Immerse yourself in the beauty there.

Herregårdskroen åpner igjen

Herregårdskroen var stengt i år. Mange savnet den. Aftenposten Aften kunne i juni fortelle at restauratøren og kommunen ikke ble enige om fornyet kontrakt. Vi tar en telefon til restauratør Geir Arnesen for å høre hvor saken står. Han bekrefter at det tok tid å reforhandle kontrakten. Han har tidligere hatt fem års kontrakt, men fikk tilbud om fornyelse for ett år til betydelig høyere leie. Det var ikke til å leve med. Først i slutten av juni kom kontrakten på plass med fem års løpetid. Da var det av flere grunner for sent å åpne. Det var bl.a. nødvendige å foreta visse utbedringer på kjøkkenet. Dessuten var det ikke lett å skaffe betjening på kort varsel. Arnesen lover oss imidlertid en åpen Herregårdskro i sesongen 2004.

Mariannelunden Asfaltplassen nordøst i parken – på høyden før du går inn til gravlunden – er nå blitt en lund etter opprydding av buskas, planting av 12 trær og oppsetting av fire benker. Dette er et eksempel på de mange relativt små, men nyttige, tiltak vi i Frognerparkens Venner kan sette i gang med egne og/eller innsamlede midler. Tiltak som gjør parken mer attraktiv for oss som bruker den jevnlig. Vi har et klart ønske om å lage ”oaser” utenfor hovedaksen. De siste to år har vi bidratt til tre slike oaser. Plassen fikk under planleggingen arbeidsnavnet ”Mariannelunden”. Bakgrunnen er at det vesentlige av finansieringen kommer fra privat giver, gitt til minne om 26 år gamle Marianne som ble drept i en bilulykke på Ringveien ved Økern i november 1999. En desperado, forfulgt av politiet, kom i 120 km/t på gal side av motorveien. Seks uker gamle Kristine og hennes pappa overlevde ulykken. Kristine ble sterkt skadet men er restituert. Dette eksempel reiser et prinsipielt spørsmål. I hvilken grad skal man tillate at plasser, trær eller benker blir minnesmerker over mennesker som

er gått bort? Saken har vært drøftet med Friluftsetaten og Vigelandmuseet og man har funnet å kunne godkjenne en enkel markering. Et relativt beskjedent messingskilt på en av benkene forteller: Mariannelunden er plantet til minne om min mamma Marianne G. H. 1973-1999. Kristine Privat gave ved Frognerparkens Venner

Det observante medlem har registrert at mange benker i parken er merket med inskripsjoner. Noen har fått en benk ”i gave” ved fylte, runde år. Andre har ønsket å minne en av sine kjære som er gått bort, en som elsket parken og kanskje nettopp det stedet benken er satt opp. Vi tror det er trukket en grense for hva som kan tillates i Mariannesaken, en lite påtrengende men likevel synlig markering for den som er interessert.

A/S KONSERNBYGG

Barokkhagen på Frogner Hovedgård ”Man kan ey vente fyrstelige haver i et land hvor Kongen ey har sit sæde” skrev presten Wilse på 1700-tallet. Nei vel, Norge fikk ingen praktanlegg i stil med de kongelige hagene rundt om i Europa. Men Norges overklasse skapte likevel utsøkte etterligninger i miniatyr, slik som på Frogner. I mangel av kongehus og adel skapte landets verkseiere og handelspatrisiat mange perler. Som enhver kulturnasjon måtte jo landet ha staselige hager! De fleste er nå forsvunnet. Selv om noen få er blitt vekket opp av sin tornerosesøvn i de siste årene, er det ofte umulig å rekonstruere dem helt fordi bygninger og veier har spist opp arealene. Ikke så på Frogner! Her ligger den gamle barokkhagen rett under gresstorven og venter på å bli satt i stand igjen. Det er bare pengemangel som gjør at dette ikke allerede er gjort. Den som sto for Frogner Hovedgårds hage da den var på sitt fineste på slutten av 1700-tallet var kammerherre Bernt Anker. Det ble uttalt av en besøkende hertuginne at ”Ankerfamilien var i denne delen av verden hva Mediciene var i Firenze”! Nå

hverdager lørdag og søndag à la carte fra kl. 18 alle rettigheter

trenger hagen igjen støtte i tråd med Anker- og Medici-familienes innsats for hagekunsten, for å kunne vise seg frem i fordums glans! En gjenskapt barokkhage ville tilføre Frognerparken en ekstra dimensjon, det ville gi hovedgårdens vakre bygninger en passende ramme, og det ville gi Oslo tilbake en flik av 1700-tallets kontinentale finesse. Madeleine von Essen

Barokkhagen - status per november 2003 Formelt stiftelsesmøte for ”Barokkhagens Venner”, som en underavdeling av Frognerparkens Venner, ble avholdt på Oslo Bymuseum den 29.oktober 2003. Det er Bymuseet som er prosjektleder for arbeidet med å gjenskape Barokkhagen – et prosjekt som har stått på museets og flere andre instansers ønskeliste i flere år. Initiativet til venneforeningen kom fra ressurspersoner innen landets hagehistoriske miljø, samt en rekke andre entusiaster. Vennene vil bistå Bymuseet ved å skape interesse for prosjektet, yte faglig og økonomisk bistand, og etter hvert arbeide for vedlikeholdet av Barokkhagen. Stiftelsesmøtet

9-23 9-17

Tlf. 24 11 90 00

innsatte et styre på 6 personer som vil velge en leder mellom seg. Styremedlemmene er: Madli Breivik, Gro Eriksson, Denise Ringnes, Hans Andreas Grimelund Kjelsen, Knut Langeland og Elin Borgen. Sistnevnte er også innvalgt i styret for Frognerparkens Venner med barokkhagen som ansvarsområde. Barokkhagens Venner vil arbeide som en selvstendig enhet, men i nært samarbeid med Frognerparkens Venners styre og med Bymuseet. Frognerparkens Venner har foreløpig satt av Kr 30 000 til Barokkhagens Venner. Prosjektledelsen på Bymuseet er allerede i gang med innledende forberedelser, inspirert av den forestående Venneforeningen og som følge av en startkapital på kr.50.000,- fra Oslo Rådhus, takket være at politiker Jorunn Bekkby tente på barokkhageprosjektet. Arbeidet med å gjenskape Barokkhagen må nødvendigvis bli en langsiktig prosess, hvor både arkeologiske undersøkelser og grundig planlegging inngår. Mange hensyn må tas for både å kunne gi et historisk riktig bilde av hagen, for å gjøre den attraktiv og publikumsvennlig, og for at den skal kunne vedlikeholdes på forsvarlig måte. Men så vil den også kunne gi et lite glimt av livet på Christianias løkker for to hundre år siden.

Veien videre Barokkhagens Venner trenger medlemmer! Hva skal så til for å få prosjektet på glid? Svaret er medlemmer, medlemmer og medlemmer. Jo flere medlemmer, jo større gehør hos politikere, sponsorer og offentlige etater. Alle som ønsker å medvirke til gjenreising av Barokkhagen er hjertelig velkomne til å melde seg inn i Barokkvennene via Frognerparkens Venner. Dette koster Kr 200 pr år og inkluderer samtidig medlemskap i Frognerparkens Venner. For de som allerede er medlemmer av Frognerparkens Venner tilbys tilleggsmedlemskap i Barokkhagens Venner for Kr 75. Andre muligheter er familiemedlemskap eller bedriftsmedlemskap. For innmelding: ring, skriv eller mail til Frognerparkens Venner, Monolittveien 12, 0375 Oslo. Telefon 48 02 92 86, eller E.mail: vdahr@hotmail.com Elin Borgen 7

God oversikt, godt utvalg, gratis parkering, gunstige åpningstider, i tillegg til hyggelig betjening og en trivelig atmosfære Velkommen til

Et triveligere sted å handle 79 forretninger inkl. apotek, selvbetjent pol, post. Lilleakervn. 16, 0283 Oslo. Tlf. 22 73 00 82 http.///.www.ccvest.no Åpent kl. 10-20/9-18

HolteProsjekt as – en monolitt i prosjektledelse HolteProsjekt har prosjektledelse for rehabiliteringen av hovedfontenen i Vigelandsparken vinteren 2002/2003

FRA CHRISTIANIA TIL KRISTIANIA på OSLO BYMUSEUM Høsten og vinteren står i 1800-tallets tegn på Oslo Bymuseum. Tre parallelle utstillinger illustrerer denne perioden, da byen utviklet seg fra å være en liten småby til en industrialisert og internasjonalt rettet handelsby. Fotograf Anders B. Wilse er en av Norges fremste fotografer og dokumentarister. For 100 år siden fotograferte han systematisk store deler av Kristiania, og nå vises et utvalg av disse intime og vakre bymotivene på museet. Utstillingen ”Feiende flott” viser elegante drakter fra byborgerskapet, og inneholder blant annet en importert kniplings-brudekjole kjøpt for 20 000 kroner i 1919. Samtidig kan publikum bli kjent med Ole Bull og brødrene hans som bokstavelig talt spilte 1.fiolin i den unge hovedstaden. Utstillingen ”Bare Bull” inneholder ved siden av Ole Bulls historie, også en presentasjon av maleren og falskmynteren Knud, og den dyktige yngstebroren Georg Andreas. Han var både ingeniør og arkitekt, og har tegnet både Homansbyen, Østbanen og Vestbanen og regulert viktige bydeler som Grünerløkka. Høstens Kjenn din by-program innledes og avsluttes av aktivitetsdager, og innimellom følger en serie spennende kåserier.

Linken Apall-Olsen Undervisningsleder ved Oslo Bymuseum

Kjenn din by Torsdag 20.nov. kl.19.00 MUSEUMSSTAFETTEN: ”Jeg er fra Norge, og jeg er god” Ole Bull som nasjonsbygger Etter kåseriet vil Bullutstillingen være åpen v/professor Harald Herresthal

Alle arrangementene foregår i kafeen på Frogner Hovedgård, bill. kr. 40,- for voksne og kr. 20,- for barn.

Tirsdag 25 nov. kl.19.00 ”DINE MINNER – VÅR BYHISTORIE” Om å få gjenstandene i tale v/konservator Per-Erling Johnsen

Julegavetips!

Søndag 7. des. kl.11-16 FØRJUL PÅ FROGNER Museets store familiearrangement med tradisjonsrike juleforberedelser, teaterforestilling, omvisninger og gamle Oslo-filmer

Foreningens almanakk er en hyggelig og populær julehilsen. Du kan kjøpe den for kr. 50,- på Vigeland-museet, Oslo Bymuseeum og i Vigeland Kafé.

Friluftsetatens rehabiliteringsarbeider i Frognerparken 2003 Direktørene Anne Smedsrud i Friluftsetaten og Lise Mjøs fra Oslo Kommune Kunstsamlingene smilte lettet den 15. mai da vannet kom tilbake i hovedfontenen etter omfattende restaureringsarbeider.

av vinteren vil vi overhale og fornye deler av pumpesystemet slik at også det tekniske skal være i orden.

Dette krever imidlertid at murverket er rimelig tørt, og at det ikke er for kaldt. Sannsynligvis må det aller meste av fugearbeidet utsettes til våren – men det ser vi ikke på som noe problem; vi tror publikum vil se på det som et hyggelig lite innslag å se en murer rusle rundt og utføre sitt vedlikeholdsarbeide. Det verken støyer eller støver, og vitner om at parken tas vare på!

Broen i hovedaksen

Den som besøker Frognerparken jevnlig og er litt ekstra observant vil ha lagt merke til at det er utført flere rehablitieringsarbeider i Frognerparken siste året. For den som kommer til parken én gang i livet vil den forhåpentligvis framstå som velholdt.

Også Vigeland brua har reist seg som fugl føniks. Alle fasadene er renset for generende utfellinger (metodene er beskrevet under), og brudekket har fått ny asfalt. Dette er de synlige arbeidene. Men under asfalten er det lagt membraner og inne i brua er det revet ut gammel forskaling, og hele overvannssystemet er oppgradert. Dette ser man ikke på sin vandring gjennom parken, men det er viktig for å unngå forfall og større skader.

Giganten eller Fontenen

Kalkutfellinger

I løpet av året har rehabiliteringen av Giganten, fontenen midt i hovedaksen, blitt ferdigstilt. Arbeidene er i stor grad usynlige. Membranene som gjør konstruksjonen tett er skiftet ut, det øvre bassenget har for den observante besøker fått kobberbeslag for å beskytte membranen. Videre er stenene rengjort og polert, og fugene fornyet. Fontenen burde nå være rustet for vær og vind de neste 30 år. I løpet

Både før sommersesongen og nå i høst har vi fjernet kalkutfellinger på murene oppover i hovedaksen. Det gjøres ved såkalt kalkvasking. Det er i korthet en form for sandblåsing, men der det benyttes finmalt kalk i stedet for sand. Sand i Norge er stort sett finmalt granitt (malt ned av isbreene og smeltevann) og ville ved høytrykk endret overflatestrukturen i murverkets overflate. Alle meiselslagene fra den tid granittarbeidene ble utført for hånd ville rett og slett forsvinne ved bruk av vanlig sandblåsing. Kalken er langt bløtere enn sand, og vi får ingen skader på granittoverflaten når vi høytrykkspyler med dette. Vi får imidlertid en voldsom støvsky og et voldsomt bråk fra utstyret. For å redusere ulempene med mye støv, tilsettes vann som binder støvet. Når det nå snart blir for kaldt, må vi avslutte disse arbeidene så vi unngår isdannelser i anlegget. Vi håper inderlig vi blir ferdig før kulda setter skikkelig inn.

Nye benker To nye benker har vi fått i gave dette sommerhalvåret. Begge er plassert i det nyrestaurerte området i Bjerkelunden. Tusen takk for benkene. Vi håper de vil gi mange hyggestunder for giverne og for andre som trenger en hvil. Vil du også gi en benk til parken? Det koster kr. 4500,- og i tillegg kommer ca 180,- til skilt med inskripsjon hvis du ønsker det. Ta kontakt med foreningen (se siste side for info)

Fuger Samtidig med dette fjerner vi gamle, dårlige fuger i murverket, og skal snart erstatte disse med nye fuger.

Trappene rundt Monolitten Det har vært stor usikkerhet omkring behovet for en omfattende rehabilitering av trappeanlegget rundt Monolitten. Trappene er skjemmet av store kalkutfellinger og noen steder har trinnene sklidd noe ut. Vi har nå fjernet ett av trinnene og fått fastslått at det riktigste, og billigste er å ha et jevnlig renhold i form av kalkvasking hvert annet år. Det er ingen fundamentale feil med trappa som tilsier behov for større rehabiliteringsarbeider. Dette finner vi svært gledelig. Våren 2004 regner vi med å sette i stand resten av terrassene, og dette arbeidet bør i hovedsak være avsluttet til sommersesongen.

Belysning I løpet av senhøsten vil vi engasjere konsulenter til å lage en plan for rehabilitering og eventuelt supplement av belysningen i parken. Med bakgrunn i en slik plan vil vi så starte en etappevis utbedring. Foreløpig er det satt av 900.000 kr til dette arbeidet. Med det skulle vi komme langt, men vi må nok påregne det tredoble beløp før vi er i havn med prosjektet. Framdrift i første etappe vil avhenge av kapasitet internt i etaten og hos konsulenter og leverandører. Når hele lysanlegget vil være ferdig rehabilitert avhenger av finansiering og hvilke andre oppgaver vi vil prioritere i parken. Men parken skal definitivt gå en lysere framtid i møte. Vi i Friluftsetaten som jobber med drift, vedlikehold, forvaltning og utvikling av Frognerparken takker Frognerparkens Venner for et godt og konstruktivt samarbeid i 2003. Reidun Stubbe, avdelingssjef park i Friluftsetaten

Frognerelven – det blå båndet gjennom Frognerparken

Per Henrik Bache, Oslo Elveforum

I dag kan vi glede oss over Frognerelven, dammene og fossen – og turvandre videre sørover langs friske stryk og stille loner halvveis ned den lune dalen. Så er det bråstopp! En stålrist og en betongkulvert sluker Frognerelven. De siste 500 meter av Frognerelven er borte. Herfra er elven lagt i rør, til vannet slippes ut innerst i Frognerkilen, ubemerket og usett av alle.

Viken Energi. Kanskje kraftgiganten nå kunne investere noe av sitt overskudd til eksponering av selve kraftkilden – vannet!

Frognerparkens Venner og Oslo Elveforum kan tenke seg et alternativ som er til større pryd for byen og til større glede for folk. Elven må føres i åpent løp ned til Drammensveien igjen, under veien og videre på grønnsværet langs den gamle løkkeeiendommen Katrinelund fra midten av 1700-lallet. Schæfferstuen står der fortsatt, flankert av den store trafobygningen i murverk, alt tilhørende

I neste utgave av medlemsbladet vil vi komme tilbake med en fyldigere omtale av hva som rører seg, hvilke planer og tiltak som vil berøre vannet, vegetasjonen og miljøet langs denne viktige, urbaniserte vannveien vår midt i landets hovedstad – og hvordan vi kan påvirke dette.

Frognerparkens Venner har et nært samarbeid med Oslo Elveforum, med observatør i en underavdeling kalt Frognerelvgruppen, og vi prøver å følge med og være på hugget eller i forkant når planer er under utvikling.

Seppo Heinonen

Sigurd Tønsberg

Frognerparkens Venner

Oslo Elveforum

Høst i parken

Lyder i trærne Ooooiiiii, kvittre kvittre, diktlesing, Skjebnesymfonien, fossefall, kjærlighetssang, tordenvær, troll-bulder, barnestemmer... Dette var lyder som har gledet og forstyrret turgåere i Frognerparken. Årsaken til disse nye bidragene i parken var Tono som feiret 75-årsjubileum. Lydløypa var montert fra Vigelandmuseet, forbi Triangelstatuen, over broen, gjennom en lydallé, samt en lydrotunde ved Bjerkelunden. Dessuten var en tonofon satt opp ved broen. Der ble dine egne ord forvrengt og kastet utover parken til forskrekkelse for noen og moro for andre. Mange skoleklasser og barnehager har hatt sin turdag til Lydløypa. Der har de laget egne symfonier og blitt

Nedkjørt tre lettere skremt av trollet under broen: ”Nå kommer jeg og tar deg!” Barnehageansatte har beroliget de minste, og forklart at trollet ikke er ekte, men en høyttaler under broen. Skummelt er det allikevel, og det er noe å underholde med ved middagsbordet at minsten har hørt et troll som nesten kom og tok hele barnehagen. Lydløypa var i parken fra 22. august til 28. september. Den var laget av komponist Christian Eggen på oppdrag fra Tono. Det var ikke lett å lage lyder som kunne fungere sammen forteller komponisten. ”Jeg ønsker ikke å skremme folk, men heller gi dem en poetisk og vakker opplevelse”. Og opplevelser med lyd har det vært for store og små. Noen har opplevd det som støy og forstyrrelser, og noen som spennende nye inntrykk.

Skriv et innlegg

Victoria Dahr

Har du meninger om parken du ønsker å dele med oss andre?

Vi fikk telefon fra et forskrekket medlem som hadde vært vitne til at en betongbil kjørte ned et stort tre. Treet sto nederst i den bratte bakken mellom ”sommer-teaterplassen” og Monolitten. Vi sender en takk til brukerne av parken som hjelper oss å passe på og ta vare på både skulpturer, planter, og dyr i parken. Reidun Stubbe, avdelingssjef park i Friluftsetaten skriver her hva som skjedde: «I forbindelse med rehabilitering av Giganten (fontenen) ble et av allétrærne i parken påkjørt slik at stammen knakk tvers av. Skaden ble påført av en betongbil som hadde levert betong til arbeidene med fontenen. Vår entreprenør Norpox meldte skaden umiddelbart, og har tatt saken opp med sin underleverandør. Friluftsetaten har taksert skaden og levert krav på inndekking. Saken behandles nå hos forsikringsselskapene. Et nytt stort tre er bestilt og vil bli plantet når de klimatiske forholdene ligger til rette.»

FURUHOLMEN INVEST A/S

Norsk Skulpturbiennale i Vigeland-museet 2003 Norsk Billedhoggerforening arrangerer Norsk Skulpturbiennale for tredje gang, i år i samarbeid med Vigelandmuseet og Haugar Vestfold Kunstmuseum. Utstillingene i de to institusjonene vises samtidig, fra 31. oktober til 30. desember. Skulpturbiennalen gir et aktuelt og spennende perspektiv på norsk tredimensjonal samtidskunst. Utvalget til skulpturbiennalen skjer etter fri innsendelse fra Billedhoggerforeningens medlemmer. Foreningen har i tillegg invitert en kurator fra et annet nordisk land, dette for å få et annerledes og friskt blikk på det som foregår innenfor skulptur og annen tredimensjonal romkunst i Norge. Det er kuratoren som velger ut kunstnerne og setter sammen utstillingen på de to visningsstedene. I år er det Dorthe Abildgaard ved Center for Dansk Billedkunst i København som er ansvarlig. Hun har nylig bemerket seg ved å kuratere de danske bidragene

til biennalene i Sao Paolo og Venezia, i tillegg til at hun har skrevet en rekke artikler og seminarinnlegg om aktuelle problemstillinger i samtidskunsten. Utstillingen i Vigeland-museet vises i hele museet, også i de salene hvor Vigelands kunst har sin faste plass. I tillegg vil plenen utenfor museet bli benyttet. Følgende kunstnere stiller ut i Vigeland-museet: Roddy Bell Asil Bøthun Stefan Christiansen Danger Museum Sigbjørn Dyrøy Helen Eriksen ABA/ART by accident Istvàn Lisztes Olav Orud Helge Røed Kjetil Skøien Hanne Tyrmi Gry O. Ulrichsen Theo Ågren

Vellykkete sommerkonserter i Vigeland-museet De tradisjonsrike sommerkonsertene ble også i år arrangert i samarbeid med Ole Böhn. Han sørger for at alle konsertene har et høyt kunstnerisk nivå. Og besøkstallene bevitner at kvaliteten på arrangementene er god. Vi ser at stadig flere finner veien til Vigelandmuseets sommerkonserter. Mange kommer tilbake år etter år for å høre en vakker søndagskonsert. I år hadde vi totalt 2600 besøkende, og dette er en økning på ca. 40% i forhold til 2002. Konsertene holdes ute i borggården. Heldigvis ble ingen av de 12 konsertene avlyst pga dårlig vær. Men på den aller siste konserten regnet det hele formiddagen. Det klarnet opp da Christiania 12 begynte å spille, men kun 53 besøkende hadde trosset bygene og funnet veien til konserten. De mest populære konsertene var Truls Mørk og Magnolia Jazzband, som begge hadde nærmere 400 lyttende musikkglade gjester!! Under de fleste konsertene var det nydelig sommervær, og stemningen var fantastisk i borggården.

Guri Skuggen Fagkonsulent ved Vigeland-museet

Vi har rehabilitert brønnen og vannopplegget til skulpturen gutt og pike i Bjerkelunden

OSLO - SKIEN - LILLEHAMMER www.erichsen-horgen.no

Handelskvartalet mellom Colosseum kino og Frognerparken

• sushi & wok

Telefon 23 20 28 33

• expert majorstuen

Telefon 23 20 55 55

• ferskvarehuset centra

Telefon 23 20 55 20

• colosseum mix

Telefon 23 20 28 53

• kaffe & krem

Telefon 23 20 26 80

• city self-storage

Telefon 23 20 18 80

• nodee asian cooking

Telefon 22 69 19 92

• kaffepikene

Telefon 23 19 72 79

• helios colosseum

Telefon 23 20 13 13

• bull ski & kajakk

Telefon 22 56 94 86

• markens glede cathrine’s blomster

Telefon 22 60 06 90

• woxx frisører

Telefon 22 60 29 92

• colosseum spa

Telefon 23 21 54 00

• child planet

Telefon 23 33 06 44

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL!

Soluret er reparert - men hvorfor av Frognerparkens Venner? Godt spørsmål – vi ville det ikke slik, men det ble slik. Soluret, en av de viktigste skulpturer i midtaksen, ble brukket ned av vandaler i august i fjor. Det ble omgående brakt til verksted for reparasjon. Det trakk ut med reparasjonen. Vi maste på saken ut på vinteren, men fikk vite i Vigeland-museet at det ikke fantes midler til reparasjon av hærverk på deres budsjett. Reparasjon av hærverk i parken må ha høyeste prioritet. Det skulle bare mangle Det ble klart for oss at det allerede var for sent å få skulpturen på plass til begynnelsen av turistsesongen. Vi hadde derfor ikke tid til å ta noen diskusjon på Rådhuset om det håpløse i denne situasjonen. Vi reagerte spontant og la de nødvendige 40 000 kroner på bordet. (Dette var penger som var avsatt til rensing av Giganten (fontenen) men som det ikke ble bruk for). Soluret ble montert på plass i midten av juni.

Hvordan kan det ha seg at kommunen ikke er forberedt på at slike skader kan inntreffe? Hvorfor er det ikke avsatt midler til å møte slike utgifter? Dette må da være svært forutsigbare kostnader for byen som helhet selv om vår park hittil heldigvis ikke er blitt rammet så ofte? Kommunen holder ikke sine verdier forsikret og må, som konsekvens av det, ha et fond for å dekke skader som oppstår. Vi har stillet disse spørsmål til Tone Haugland som er ansvarlig for forsikringssaker i byrådsavdeling for finans. Hun bekrefter at kommunen bare har fond for brann- og vannskader, ikke for innbrudd og hærverk. Slike skader må betales av den enkelte etat eller avdeling. Hvis det ikke er budsjett til å dekke slike skader, kan det søkes om tilleggsbevilgning. Hun forteller imidlertid at det kan bli en endring på dette området. Mange av de kommunale virksomhetene, blant annet forvaltningen av de kommunale bygg, er eller blir lagt ut i egne selskaper kalt KF (kommunale foretak). Disse foretak skal drive selv-

Annes Dukketeater Dukketeateret i Oslo Bymuseum flyttet til Torshov i fjor. Anne Stray fikk låne ”hytten” i den nedlagte barneparken ved tennisbanene og startet sitt eget dukketeater. Teateret er godt besøkt men det er ikke plass til mer enn 12-15 barn i det lille lokalet. Anne er en erfaren og fantasifull skuespiller som gleder både voksne og barn. Etter forestillingen får alle lage sin egen sleivdukke som de kan ta med hjem. Dukkene Smitt og Smule sa i teaterstykket at de skulle bake kake. Vi lurer veldig på om de har klart det. Og ganske riktig blir vi invitert til sjokoladekake og saft etter at våre sleivdukker er ferdige. Barna elsker dette, og de voksne koser seg. Det er dessverre ikke økonomi for Anne med et så lite lokale. Vi i Frognerparkens Venner ønsker at dukketeateret skal bli et varig innslag i parken og arbeider for å få hytten utvidet slik at den i alle fall kan ta 30 barn. Det kan skje ved å bygge inn

Anne Stray med Den lille prinsen foran dukketeateret.

verandaen. Vi ønsker også å gjøre den forfalne barneparken om til en åpen lekeplass. Vi er kjent med at bydelen ønsker at det skal bli barnehage på dette stedet, men Friluftsetaten (som forvalter parken) setter foten ned for varige barnehager inne i byens parker. Vi øyner derfor at det ligger an til en løsning for dukketeateret.

Soluret på plass i midten av juni

stendig og foretningsmessig. Kommunen ønsker heller ikke at disse foretakene skal forsikre seg. Derfor må sannsynligvis kommunen i fremtiden også ta belastningen ved innbrudd- og hærverkskader på linje med brann- og vannskader.

100 000 kroner i arv til Frognerparkens Venner Vi registrerer med vemod at Wenche Balchen har gått bort. Frognerparken har med det mistet en av sine svært gode venner. Vi er imidlertid takknemlige og glade for hennes giverglede. Hun har tenkt på oss i sitt testament med hele hundre tusen kroner. Vi har sendt et brev til familien og takket for den storslåtte gave. Selv om Wenche Balchen ikke har satt noen betingelser for gaven skal vi ikke bare ”klatte” penge ut til småtiltak. Vi vil finne noe som synes, og som kan bære hennes navn for ettertiden. Foreløpig har vi tenkt at pengene passende kunne brukes til å sette i stand og utvide ”Annes Dukketeater” (se egen notis) , men det kan ta litt tid før vi får avklaring med kommunen når det gjelder dette prosjektet. 15

Rullebrettanlegg i parken?

Det er ingen aktivitet som er til så stor skade på parken og konstruksjonene som bruk av rullebrett. Vi ser avskalling og slitasje på granittkantene. Rullebrettbrukerne lar seg ikke stoppe av forbud. Dermed har vi et dilemma. Skal vi bygge et anlegg som leder rullebrettbrukerne vekk fra parkens konstruksjoner? Vil det trekke flere til parken og være mot hensikten? Det vi har sett av slike anlegg her hjemme hittil er stort sett skjemmende trekonstruksjoner som medfører svært meget støy (trommeeffekt). Vi har imidlertid sett rullebrettanlegg i utlandet bygget i betong og stål som både er pene og solide. Det er materialer som ikke gir fra seg mye støy. Hvis vi lager en slik plass må den være så attraktiv at den blir foretrukket fremfor parkens konstruksjoner, og gjennom det fjerne rullebrettbrukerne fra skulpturparken. Anlegget må utformes i samarbeid med unge brukere. Intensjonene må nedtegnes og kommuniseres. I og med at dette ikke er et organisert miljø er det bare å håpe at intensjonene blir respektert. Hvis vi skal ha håp om å avlede trafikken må anlegget bygges nær hovedporten. Det eneste stedet som er egnet er den grusete plassen til venstre innenfor porten (før lekeplassen) som i sin tid ble bygget til kulespill (boule). Plassen brukes sjelden til dette i dag. Det ser ut som kulespillerne foretrekker andre deler av parken. Et slikt prosjekt vil det ta minst et par år å realisere. Vi er interessert i å høre medlemmenes mening. Debatten er i gang. 16

Skulpturlekeplass I forrige nummer sendte vi opp en prøveballong. Hva med å invitere norske kunstnere til å lage noe for barn? En lekeplass med skulpturer hvor barn kan boltre seg og få et annerledes forhold til kunsten? Ideen finner åpenbart grobunn blant kulturinteresserte småbarnsforeldre. I Vigeland-museet, som har ansvaret for å overvåke den kunstneriske siden ved parken, svarer sjefen Toril Smit imidlertid at det nok er en god idé, men at det er feil sted. Argumentet er nettopp at parken for all fremtid skal utformes og drives etter Gustav Vigelands planer og

intensjoner. Andre billedhuggere må derfor finne andre steder til å eksponere sin kunst. Dette svar støttes spontant og sterkt av Tone Wikborg, som heller ikke er noen hvemsomhelst. Hun må nok finne seg i å bli karakterisert som vår fremste ekspert på Gustav Vigeland. Vi i Frognerparken Venner forstår og respekterer selvfølgelig det. Svaret er imidlertid ikke til hinder for at vi fortsatt har oppgradering av de nedlagte barneparkene til lekeplasser på ønskelisten – med eller uten skulpturer.

Hunder jaget – damen falt! Nå har vi opplevd det selv. En flokk hunder med eiere jaget dame i blå drakt så hun falt i sølen rett ved broen. Damen skrek og skjelte og det ble et svare leven. Vi var tilfeldigvis tilstede og det var også NRK. Og tenk, damen het Robert Stoltenberg, og det var opptak til hans nye TV-serie!

AUT. RØRLEGGERBEDRIFT

Hans Haugerud as Rørleggeren på Frogner ETABLERT 1968

• Modernisering • Rehabilitering • Nyanlegg • Totalleverandør av håndverkstjenester Lindemansgt. 2, 0267 Oslo. Tlf. 23 08 41 41

Besøkssenter Nord i Frognerparken Planleggingen går sin gang. Vi i Frognerparkens Venner håper på byggestart av besøkssenteret år 2004 – ferdig 2005. Det gjenstår å skaffe 3 mill. kroner i sponsorbidrag. Prosjektet, som skal ligge ved Hundejordet, har nå funnet sin form og plassering. Vi mener at alle formelle tillatelser vil falle på plass på nyåret. Vi har for tiden en søknad inne hos Oslo Kommune om en støtte på 2,5 mill. kroner til å dekke kostnader til nytt toalettanlegg i forbindelse med besøkssentert. Etter møter på Oslo Rådhus føler vi at kommunen ser betydningen av et veldrevet toalettanlegg i parken for byens borgere så vel som for alle turistene. Vi tror på et positivt utfall. Av totale kostnader, beregnet til ca 6 mill. gjenstår det nå å skaffe ca 3 mill. Vi planlegger å henvende oss til byens gavmilde borgere og firmaer om bidrag. Gjennom alle år har parkanlegget fått bidrag fra byens mesener, og vi føler at dette prosjektet kan være et godt sponsorprosjekt og et

fellesprosjekt for private og offentlige. Alle synes enige om betydningen av dette prosjektet og driveren av Vigeland Kafe ved hovedinngangen i

parken, står klar til å åpne dørene så snart bygget står ferdig. Terje Wiggo Nielsen

• Kiropraktor • Massasjeterapeut

Sommerteateret 2003:

Leopard i parken Vi hadde ikke hørt noe om fjotter og parkrottene i parken før vi besøkte årets sommerteater. Stykket ble spilt i teltet nær Monolitten fra 21. juni til 20.juli. Det ble et artig møte for store og små. Dramatikeren Liv Heløe hadde skrevet det festlige og originale barnestykket. Hanne Tømta har vært instruktør. Som tidligere år var det andreklassingene ved Statens Teaterhøgskole som inntok teltet i parken. Hvem er så våre nye venner? Jo, fjottene er noen snille skapninger som samler på alt det folk kaster, glemmer eller mister i parken, paraplyer, hansker, hatter, matter, katter, sykler, gafler, vafler, smokker, sokker, bokser, griller, briller, og meget mer. Og vi som trodde det var Friluftsetaten som ryddet i parken – så er det fjottene. Vi vet det nå, for vi har vært der og sett det selv. Parkrottene tok det oss imidlertid litt tid å bli venner med. Rottene livnærer seg av all den maten menneskene legger igjen i parken, pølsesnabber, sjokoladebiter, tyggis, kakebiter, karameller, brød, nøtter, brus , is og meget mer. De er uvenner med fjottene, men det hele løser seg heldigvis lykkelig til slutt. Burlesk og inspirert spill av 11 lovende skuespillere på en ekstra varm sommerkveld. Det er litt urettferdig å fremheve noen spesielt, men vi gjør det likevel. Charlotte Frogner var ubetalelig morsom som Hennes Majestet Dronning Rotta og Cato Skimten festlig som Rottemann.

Kom til Vigeland-museet søndag 23. november! Da er det barnas dag i museet og en ypperlig anledning til å være kreativ med leire mens man inspireres av Vigelands skulpturer. Små og store er velkomne mellom kl 12 og 16. Barn under 7 år kommer gratis inn. For større barn koster det 20 kroner og for voksne 40 kroner. I tillegg til leireforming, kan barna lage julepynt og julekort i juleverkstedet. Det blir servering av gløgg, samt spesialomvisninger for de voksne. Dessuten åpnes dørene til Gustav Vigelands leilighet i 3. etg.

Sommerteateret er et barneteater.

Ingrid Bolsø Berdal var inntagende og velspillende som Fjotteprinsesse Lillefjott Fontelroy. Frognerparkens Venner har lagt inn E-postadressen og telefonnummer til Sommerteateret på våre websider og

vil ajourføre og markedsføre Sommerteateret neste år. Hvis forestillingen blir i nærheten så vellykket neste år, har vi alle noe å glede oss til. Ta med barn og/eller barnebarn og still opp! Friluftsetaten ble i sommer beskyldt for å ville kreve høy leie av Sommerteateret neste år. Da er det kroken på teltdøren. Vi har tatt det opp med etaten, og det ser ut som om saken har vært betydelig overdrevet i media i agurktiden. Jeg tror alle er tjent med å glemme den saken. Vi må ikke skremme så positive aktiviteter vekk fra parken. OCG

Hvor er Vigelandsparken…? Ved hundejordet møtte jeg en dame som var turist, og i Frognerparken for første gang. Det var sommer og trærne sto fulle av fine friske grønne blader. Hun stoppet meg og spurte: ” Where is the Vigelandspark, and the entrance?(Hvor er Vigelandsparken og inngangen?) Jeg forklarte at parken er her og skulpturene er rett bak trærne og pekte hvor hun skulle gå. ”But the entrance” (Men hvor er inngangen) Jeg forklarte en gang til at det var rett bak trærne, men nå var det så mye løv at vi ikke kunne se Monolitten herfra. Hun kunne ikke tro at det ikke var gjerde rundt parken. Var det ingen port man måtte gå inn av. Var det ingen vakt som passet på og som lukket porten om kvelden. Nei! Frognerparken er åpen for alle hele året hele døgnet rundt. Vi er alle vakter som passer på parken.

Let og finn i parken! 1. Hva er det som heter Mathea i Frognerparken? 2. Hvor mange drager eller øgler kan du finne i skulpturene i parken? 3. Hvor er det hugget ut to fisker som svømmer i en sirkel? 4. Hvilken trapp er den vanskeligste eller rareste eller morsomste å gå i? 5. Hvor er det fem store menn som bærer noe veldig tungt? Svarene ligger inne på hjemmesiden til Frognerparkens venner www.fpvenner.no Når du har svart på oppgavene og kontrollert svarene kan du sende navnet ditt til vdahr@hotmail.com og så får du et medlemsbevis fra foreningen i posten. Dessuten trekker vi ut en vinner som får en plakat fra Vigelandsanlegget. Lykke til! Victoria Dahr

Ta en titt på skulpturene, neste gang du er på tur i parken, og tenke på hvor heldige vi er som kan gå tur mellom verdenskjente skulpturer laget av Gustav Vigeland.

...og til Bymuseet søndag 7. desember! Da er det familiedag med tradisjonsrike juleforberedelser, teaterforestilling, omvisninger og gamle Oslo filmer. Museet er åpent mellom 11 og 16. Inngangsbilett koster 20 for små og 40 for store.

Verken Ina eller Jo er fylt to år, men de har allerede stor sans for Frognerparken!

Flere venner av Frognerparken Kjenner du noen som du synes bør bli medlem i foreningen. Ikke nøl med å anbefale dem et medlemskap i ”ressursorganisasjonen til Norges viktigste turistattraksjon” Vi har laget en fin brosjyre som inneholder en innmeldingsblankett. Den kan du få tilsendt, eller gå innom Vigeland Kafé og ta med deg en bunke. Medlemskap i Frognerparkens venner/ Barokkhagens Venner pr. år kr.125,- / 200,Familiemedlemskap kr. 175,- / 275,- (to personer) kr. 250,- / 350,- (tre personer) kr. 300,- / 400,- (fire eller flere) Da støtter dere foreningen med større beløp og flere medlemmer, men får kun tilsendt et eksemplar av medlemsbladet og almanakken. Bedriftsmedlemskap kr. 500,- / 800,- (1-10 ansatte) kr. 1000,- / 1800,- (11-30 ansatte) kr. 2000,- / 3000,- (over 30 ansatte) Livsvarig medlemskap i Frognerparkens Venner kr. 1250,-

Nå er det snart jul Vi tenner juletreet 29. november kl. 16.00

Møt opp ved hovedporten. Det blir sang og musikk. Gløgg og pepperkaker. Julenissen kommer på føljulsvisitt. Vi sender en varm takk til Firmaet Mathiesen Eidsvold Verk som også i år forærer oss juletreet.

Disse bedriftene støtter Frognerparkens Venner med medlemskap:

Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland. Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke. Godt sortiment av hjemmelaget is. For sommersesongen - egne piknik kurver.

Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema. Velkommen!

Advokatfirmaet Ræder, Aschehoug H & Co AS, Den Norske Reisebransjeforening, Den Tyske Skole i Oslo, Eckbos Legater, Eiendomsspar AS, Einar A Engelstad AS, Ellingsens Pensjonat, Frognerbadets Kafeteria, Frognerparken Cafe, Glava AS, H.M. Kristiansens Automobilbyrå AS, Herregårdskroen AS, Konsernbygg AS, Medisan AS, Norges Vassdrags og Energiverk, Næringslivets Hovedorganisasjon, Ole Schrøder & Co AS, Rica Triangel Hotell, Rich. Andvord AS, Seladon AS, Skøyen Terrasse Boligsameie, Vesta Forsikring AS, Wahl Eiendom AS, Nedre Silkestrå Borettslag, Sameiet Bygdøy Allé 69

Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Ole Chr. Gulli Redaksjonell medarbeider og annonser: Victoria Dahr. Tlf. 48 02 92 86 E-post: vdahr@hotmail.com Opplag: 3750 Trykket hos Ham Trykk, Oslo

Styret Styreleder Ole Chr. Gulli Munthesgt 41, 0260 Oslo Tlf. 22 55 90 97, faks. 22 44 60 29 e-post. ole-chr@gulli-prosjekt.no styremedlemmer Per Andreassen Seppo Heinonen Tom Leegaard Per Lippestad Anne-Berit Tøien Kirsten Svindahl Terje Wiggo Nielsen Elin Borgen

22 14 34 48 22 55 11 88 22 73 43 46 22 44 83 87 22 60 54 53 22 22 59 39 22 50 31 16 55 55 03 49

revisor Jan Fredrik Sønsteby 23 11 91 00 valgkomité John A. Hagem Eivind Bødtker Ole Chr. Gulli

22 56 04 06 22 52 17 98 22 55 90 97

Kontakt med foreningen Postadresse: Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo Sekretær/administrasjon Victoria Dahr. Tlf. 48 02 92 86 • Fax 22 50 89 01 E-post: vdahr@hotmail.com Kontonr. 1609 10 07405 Web-side www.frognerparkensvenner.no www.fpvenner.no