FPV-2011-nr1

Frognerparkens Venner

MEDLEMSBLAD

1-2011

Jubileum – foreningen er 40 år!

Mette Winderen og undertegnede har påtatt seg å ta lederansvaret i Frognerparkens Venner ut året 2011. Venne­foreningen er inne i sitt 40. år og vi kan se tilbake på mange engasjementer i denne tiden.

Vi har en trygg økonomi og et medlemstall på rundt 2200.

Parken fremstår nå i bedre stand en noen gang. Vi synes Friluftsetaten gjør en god jobb og vi «roser og riser» løpende for et best mulig vedlikehold.

Vi føler at foreningen blir hørt og respektert for sitt arbeid både hos bydelspolitikerne, driftsetaten og på Rådhuset.

Dette skyldes ikke minst det gode arbeid som tidligere styremedlemmer og styreledere har utført.

I tillegg har vi formidlet private donasjoner for å løfte parkens kvalitetsnivå. De siste prosjekter vi har deltatt i er lekeborgen, toalettanlegget med kafé og restaureringen av barokkhagen fra 1700-tallet.

Det er vel også riktig å hevde at foreningen nå står foran nye utfordringer. Man startet opp som en protestforening for 40 år siden. I dag er Frognerparken fredet og det er små sjanser for inngrep i parken eller dens randsoner.

Mange mener at vår hovedoppgave er å stoppe et hvert inngrep i parken. I de siste 20 årene har foreningen først og fremst vært en bidragsyter for å løfte parken, bedre vedlikeholdet, støtte Vigeland-museet og Bymuseet og de etater som drifter parken.

For tiden er Frogner Stadion restaurert. Et nytt pro­sjekt som planlegges er «Sonja Henie Ishall» Dette har vi engasjert oss i og har noen meninger om.

(Se egen sak på side 18)

2

Hva så med de neste 40 år?

Vi mener det er behov for en venneforening som kan være et talerør mot offentlige etater og en pådriver for positive tiltak. Ikke minst verne om de unike verdier parken har for turister og som bruksområde for byen og landets innbyggere. Vi må heller ikke glemme at dette er Norges mest besøkte turistattraksjon, uten inngangspenger.

Terje Wiggo Nielsen

Vel møtt til årsmøte i Frognerparkens Venner Tirsdag 5.april kl. 18.00 i Kafe Vigeland ved Hovedporten Program: 1. Styrets beretning 2. Regnskap for 2010 3. Valg Etter årsmøtet blir det feiring av 40 årsjubileet for Frognerparkens Venner Alle er velkomne Der det ikke står fotograf ved bildet er det tatt av en i styret.

Pulverisering av fagmiljøet i Friluftsetaten?

Dette avisinnlegget sto i Aftenpostens aftennummer 16/2-11. Professor i landskaps­ arkitektur Kine H. Thorén og dosent Tore Edvard Bergaust, begge fra Universitetet for miljøog biovitenskap i Ås, reagerer på Oslo kommunes vedtak om å nedlegge driftsavdelingen i Friluftsetaten.

Omorganisering Bakgrunnen for saken er denne: By­ del­ene har vært igjennom flere omorganiseringer og har vært redusert fra 25 til 15. Nå går Byrådet videre med en omfattende ”Sentral etatsreform”.

I desember 2010 ble det vedtatt at Friluftsetaten, Idrettsetaten, Samferdsels­etaten, Trafikketaten og Enøketaten skal slås sammen til en ny ”Bymiljøetat”, med virkning fra 1/5-2011. Den nye etaten blir en av de største i Oslo kommune. I følge Byrådet gjøres dette for å ”unngå dobbeltarbeid, fjerne uklare ansvarslinjer og redusere ressursbruken til administrasjon”. Som et ledd i omorganiseringen ble det allerede tidligere på året bestemt at driftsavdelingen i Friluftsetaten skulle nedlegges. Friluftsetaten har hittil vært inndelt i en forvaltningsdel og en driftsdel, hvor sistnevnte har stått for det fysiske arbeidet, for eksempel gartnerarbeidet i Frognerparken.

Arbeidet som driftsavdelingen utførte skal heretter lyses ut på anbud, dvs konkurranseutsettes på det åpne markedet, og nesten 100 ansatte skal nedbemannes og vil få tilbud om andre jobber i kommunen.

Hovedstad med blågrønn profil Thorén og Bergaust kaller nedleggelsen av driftsavdelingen ”en pulverisering av fagmiljøet i Friluftsetaten” - ”Et av landets fremste grøntfaglige miljøer skal dermed ofres på markedets alter i troen på at dette sparer penger. Beslutningen må hvile på en manglende kompetanse om hva parkdrift er i en moderne hoved­stad, som til alt overmål har valgt den blågrønne profilen som varemerke når byen skal selges i internasjonale miljøbykonkurranser. Parker, bynatur, turveikorridorer, elvestrekninger, kort

sagt den blågrønne strukturen krever i tillegg til planer, også pleie og omsorg basert på langsiktighet og fagkompe­ tanse. I dag er grønn fagkompetanse mangelvare i Norge, men den finnes i driftsavdelingen til Friluftsetaten i Oslo kommune, samlet sett et av landets viktigste gartnerfaglige miljøer”. “Ved å anbudsutsette, eller effektivisere, vil langsiktigheten få dårlige kår. Selv de beste kravspesifikasjonene vil aldri kunne erstatte den akkumulerte lokal­kunnskapen knyttet til hvert område som en fast ansatt gartner har erhvervet seg.”

Thorén og Bergaust oppfordrer Byrådet til å lære av Bærum kommune, som var tidlig ute med full konkurranse­ utsetting av parkdriften. Erfaringen

skulle vise seg å bli at dette var dårlig butikk for kommunen.

På telefon med Bergaust får vi ytter­ ligere presiseringer: med konkurranse­ utsetting av driftstjenester vil spesielt utvikling og langsiktighet kunne bli skadelidende – ikke minst relevant for Frognerparken, med sin høye grad av kompleksitet, viktighet og høye besøkstall. Det blir av stor betydning at kontrollsystemet fungerer optimalt for å sikre kvaliteten.

Det grønne lider Helene Bugge, som hadde ansvaret for driften av Frognerparken og sentrums­ 3

områdene i Friluftsetaten i mange år, og nå er daglig leder i Interesseorganisasjonen Bad, Park og Idrett, er oppgitt og skuffet over Oslo kommune. Hun slutter seg til Thorén og Bergaust og kommer med et hjertesukk: Det er stadig det grønne som lider når det skal spares penger. Hun tror ikke noe på at det er penger å spare på å legge ned driftsavdelingen – tvert imot! ”Prisene fra entreprenører på grønne tjenester har steget med 70-75% siste 5 år. Og enda verre er det at den kontinuiteten og lokalkompetansen som er spesielt viktig for et anlegg som Frognerparken kommer til å måtte lide.”

Begrunnelsen Dette høres foruroligende ut. Så vi tar likegodt en telefon rett inn i løvens hule – nærmere bestemt til Tommy Skjervold, byrådssekretær fra Fremskrittspartiet, i Byrådsavdeling for Miljø og Samferdsel.

Der blir vi tatt vennlig og imøtekom-

mende imot. Og ja – han bekrefter at etatsreformen inkludert nedleggelse av driftsavdelingen i Friluftsetaten er et effektiviserings/kostnadsbesparelsestiltak. Men han mener kvalitet og kontinuitet vil bli godt ivaretatt av de private aktørene, som både innehar fagkompetanse og kan utføre arbeidet på en effektiv måte. Dette er Høyre og Fremskrittsparti-politikk. Det blir de ansatte i den nye sammenslåtte etaten som skal stå for bestillingene av arbeidet, følge opp kontraktene og ­kon­trollere kvaliteten på det utførte arbeidet. Han mener omorganiseringen både vil frigjøre ressurser og øke syn­ ergiene i kommunen.

Vi følger med Frognerparkens Venner tar nyhetene til etterretning. Her er jo vedtaket allerede gjort. Men vi vil følge utvikligen nøye.

Elin Faye Borgen

Benker i gave Vi har mange medlemmer som gjerne vil gi en benk til parken.

Dette har vi hatt som en trivelig mulighet for alle som ønsker å støtte parken og i tillegg få en «egen» sitteplass. Tidligere har vi løst dette ved at giveren har betalt 4500,- for benken, og så har Frogner­parkens Venner bidratt med omtrent det samme for ­arbeidet ved å sette den opp.

Nå er dessverre arbeidet ved å sette opp benker blitt så dyrt, at vi har måttet sette denne muligheten på vent en stund. I takt med om­ organiseringen og konkurranse­ utsettelsen i kommunen er det også blitt veldig tungt å samarbeide om nye benker i parken. Friluftsetaten har prøvd å hjelpe til så godt de kan, men er nødt til å følge direktivene «fra oven».

Vi skal ha et møte med Oslo kommune og prøver å få til en løsning på hvordan vi kan fortsette med denne fine tradisjonen.

Erik Mossin – Foreningens første leder Trangt var det der Erik kom fra og et forsmedelig ­nederlag ble hans første møte med en tøff verden den 10. september 1907 ved at tvillingbroren Per trengte seg foran ut i livskaoset. Og gjett om dette manet til opp­ reisning? Et underlig livsløp startet, riktig fargerikt ble det. En innbitt kamp hvor etterhvert barn, ungdom og senere voksne fikk føle og fikk respekt for Eriks dyna­ mikk. Beundrende deltok barn i Eriks omgang hvor lek ble bygget på ærlighet og kjærlighet. Ungdom vernet om hans lojalitet der idretten fikk en bred plass i hans utvikling. Han var Lyn-fan til fingerspissen.

Temperament Aldri var det nei i Eriks munn til å påta seg oppdrag og engasjement. Hjelpsomheten hans tangerte det farlige også i hans voksenliv i forretningsverden. En imponer­ ende hukommelse gjorde ham sikker og påståelig.

Han var en usnobbete optimist som alltid så utveier og ­løsninger. Raskt ble beslutningene tatt. Et gammelt ordtak sier at; «er det ikke temperament i et menneske, så er det ikke noe annet heller». Erik kvitterte for troverdigheten av ordtaket. Han kunne bli illsint, men ikke langsint.

Privat Under oppveksten var Erik heldig ved å ha nærhet til Frognerparken, som han skulle få arbeide for senere. ­Innen søskenflokken på 5 markerte han tidlig sin posi­ sjon. Mor og far ble æret og hedret. Sammen med sin hustru skapte han sin egen nærfamilie hvor hun, barn og barnebarn fikk hans følsomme strenger til å svulme av kjærlighet og stolthet. Vennekretsen ble enorm, ikke bare blant jevnaldrende. Selv i hans «tilårskomne ungdom» samlet de yngste seg om Erik for å suge kunnskap og råd.

4

Engasjert Foreninger og organisa­ sjoner med påfølgende verv sa han aldri nei til. Det ble mange etterhvert. Han ble sært ivrig i Odd Fellow.

Ivrig opptatt av samfunn og utvikling og ikke minst innen nærmiljøet.

Aviser, tidsskrifter og ­nyhetsmeldinger ble nøye analysert, dechiffrert og vurdert. Så en dag sprakk det! Motorvei gjennom Frognerparken? Aldri i verden! Galskap!

Kamp Høvdingemnet ble manet til kamp. Tapre kvinner og menn ble mobilisert for mottiltak. Intenst undergrunnsarbeid ble utført slik at en slagkraftig forsamling kunne lansere ­Frognerparkens Venner fra 29. april 1971 som et frykt­ ingytende organ mot det offentliges herjinger. Leder ble selvfølgelig Erik Mossin. Det ble ingen motorvei gjennom parken!

Ikke bare i denne kampen var høvding nr. 1 engasjert, nei, også i statuen Slektens plassering.

I ord og tanker var Erik høvding og leder til siste ånde­ drag i 1980. Som foreningens første formann er det med glede at vi kan knytte gratulasjoner til Eriks minne ved at han omsider har blitt hedret med æresmedlemskap i Frognerparkens Venner.

Tekst: Thorvald K. Lie

Jubileum –40 år Litt om historien til Frognerparkens Venner, du kan lese mer i boka Byminner og i vårt medlemsblad fra 2006 nr 1. Det ligger på vår hjemmeside.

Sinnataggen

18

MIDT I BYEN

Onsdag 25. november 2009

Aftenposten 25. november 2009

Frognerparkens mest populære statue har dessverre vært utsatt for hærverk flere ganger.

Send inn Natt til 1. nyttårsdag 1992 ble Sinnataggen saget bilde brutalt av sokkelen og stjålet. Det så trist ditt ut med Har du et bilde som viser bare en fot som sto igjen. Dette skapte mye omtale hvordan det så ut i ditt nabolag før, så vil vi gjerrundt parken og vedlikeholdet. Nå fikk Frognerne vise det frem i avisen.

Det må like gjerne være parkens Venner mange nye medlemmer. Disse årene fra 80-tallet som for 100 år siden. Send bilde og konvar foreningen på sitt største med 4430 medlemmer. taktinformasjon til bydelen@aftenposten.no, Heldigvis kom Sinnataggen til rette igjeneller ogLokal 6.Aften, mars Aftenposten, boks 1, 1992 ble den reparerte originalstatuen avduket 0051 Oslo. av bildet skal returnestatsminister Gro Harlem Brundtland. Hvis res, må det merkes tyde-

Aftenposten 25. ap

ril 1997

lig med navn på baksiden.

Bilder som kommer på trykk, premieres med flaxlodd.

DA SINNATAGGEN BLE STJÅLET

FROGNER Natt til første nyttårsdag 1992 ble skulpturen Sinnataggen stjålet fra plassen sin på broen i Vigelandsparken. Bare foten sto igjen.

Tyveriet av nasjonalklenodiet rystet hele landet. Fire vaktselskaper slo seg sammen og sørget for gratis vakthold i Vigelandsparken hver natt frem til sommeren. Den avskårne statuen kom til rette og 2. juli samme år var den lille sinte gutten på plass igjen.

FOTO: TERJE BENDIKSBY NTB/SCANPIX

DEG! GJØR ET KJEMPEKUPP - BESØK OSS I DAG. www.jackpot.no SKYNkr.D9.990,Tidligere ledere og styremedlemmer

PRISKRIG PÅ KJØKKEN OG BAD

Flott massasje-

Kåre Knutsen tok initiativ til å starte Frognerparkensdusjkabinett!

Venner i 1970.

På forsiden har vi trykket referat fra det første møtet hvor arbeidet med å stifte foreningen ble startet. Etter flere planleggingsmøter ble Frognerparkens Venner stiftet 2. februar 1971, og årsmøte ble holdt CHARLOTTE EIKEKJØKKEN 29. april 1971.

Da hadde foreningen 350 medlemmer og medlems­ kontingenten var 5 kroner.

Den første lederen av foreningen var Erik Mossin (se omtale side 4) Han døde i 1980 og da tok Marie Killingmo over. I 1988 ble Trygve Fotokonkurranse Dahr leder. Han satt i 8 år og ble etterfulgt i 1996 av Eivind Bødtker.

I 1997 arrangerte Frognerparkens Venner Han satt frem til 2000 hvor Ole Christian Gulli overtok ledervervet.

Baderomsmøbler stor ­fotokonkurranse i samarbeid med AftenFra kr.

2288,I 2009 ble han avløst av Greta Bjørnhaug som satt ut året 2010. posten. Det ble sendt inn over 3000 bilder fra Vår kanonpris KARI I dag deler to av styremedlemmene Terje Wiggo Nielsen og Mette VIKTIG! Vi leverer ikke kr.

9.990 ,900 fotografer. Endel av bildene ble stilt ut i flatpakkede kjøkken ferdigmontert ­Winderen lederansvaret frem til generalforsamlingen i april 2011. som krever masse monVigeland Museet i januar 1998. Vi holdt en ny teringsarbeid av Takk til alle som har gjort en innsats i foreningen, både som leder, deg eller snekker! Våre ­fotokonkurranse i 2007. Oppslutningen ble ikke kjøkken leveres ferdig styremedlem eller “bare” som medlem av Frognerparkens Venner.

Begrenset lager NYHET I NORGE: montert til deg uten like stor men det var mange flotte bilder. tilegg i pris!

Før 14.410,• Integrert ovn og oppvaskmaskin • Alt i ett!

• 5 års garanti. Kun 100 stk. til Norge • Ring i dag for reservasjon • Fåes kun kjøpt hos Jackpot • Produsert i Frankrike • Meget plassbesparende

Nå kr.

6.500-

VI HOLDER ØYE Alle er velkomne til Vigeland Kafe (ved Hovedporten) tirsdag 5. april kl 18.00 Vi feirer at Frogneparkens Venner er 40 år Ankommer lageret i november.

med våre konkurrenter.

Vi undersøker prisene hver uke og setter de ned om nødvendig slik at vi alltid har de laveste prisene!

www.jackpot.no • Åpent: mandag – fredag 9-16.30 – lørdag 9-14.00. Tlf. 22 68 00 01 Vi22starter årsmøte og vanlige poster Tlf. 68 00 01.med Enebakkveien 69, Oslo.

(Gratis parkering)

1. Styrets beretning

2. Regnskap for 2010

3. Valg

Etterpå fortsetter vi med bilder og kåseri om parken og foreningens historie.

Vi serverer småmat til alle gjester. Drikke kjøper man selv i kafeen.

Vi selger også Boka «Fra dyrket mark til byens park» for kun kr 50,Dette blir en minneverdig og hyggelig samling for alle venner av Frognerparken.

Du er velkommen om du ikke er medlem også, det blir anledning til å melde seg inn.

5

Aftenposten 12. januar 1990

Badeland

Aftenposten

4. januar 20

06

I 1989 vedtok Bystyret at Frognerbadet skulle utvides til et innendørs svømmehall.

Da badet i sin tid ble anlagt i 1956 tok det en stor jafs av parken. De nye planene for utvidelse ville bety en endring i arkitekturen og omgivelsene til parken. Frognerparkens Venner sammen med Vigeland-museet, vel-organisasjoner, bydelsutvalg og riksantikvar engasjerte seg sterkt mot dette prosjektet. Det var også stort engasjement blant folk, og foreningen fikk 400 nye medlemmer i løpet av en måned. Januar 1990 ble det arrangert folkemøte og det var et rungende og bestemt «nei» til ut­ bygging. Folk ønsket et friluftsbad.

Mathea og Frognerborgen I 1996 ble de gamle utslitte lekestativene tatt ned og lekebåten Mathea satt opp. Den var sponset av Color Line og flittig brukt av både store og små. Etterhvert begynte også Mathea å dra på årene og den var ikke lenger sikker å leke i. Frognerparkens Venner hadde fått betydelige sponsormidler til det nye besøksenteret nord i parken.

Etter avtale med giverne og Oslo Kommune ble vi enige om å bruke pengene til en ny lekeplass for barn, mens Oslo kommune skulle bekoste besøksenteret.

7. november 2006 ble Frognerborgen høytidelig åpnet. Og den er populær! Hver dag enten det sner, regner, blåser eller solen skinner kan du se flere barnehager fra hele byen på tur til Oslos flotteste lekeplass. I helgene er det stappfult av familier rundt borgen. Mange legger burdagsfeiringen til borgen og bruker grillene som Frilufts­etaten har satt opp til å bespise alle bursdagsgjestene.

Juletre Juletreet ble tent ved Hovedporten første gang i 1995. Denne trivelige tradisjonen fortsetter vi med. Fra 1995 til 2009 var treet en gave fra Mathiesen Eidsvold Værk. Vi sender en stor takk de alle de flotte juletrærne de hugget til oss gjennom mange år. Nå har Oslo Kommune overtatt alt praktisk ansvar ved hugging, montering og pynting av treet. Frognerparkens Venner står for ­arrangementet rundt tenningen av lysene.

Idrettsklubben 3G ble stiftet i 1950 og har alltid hatt Frognerparken som sitt treningsfelt. Hele klubben er kollektivt medlem i foreningen og de stilte alltid velvillig opp i alle årene hvor vi holdt dugnad i parken. Fortsatt er det en aktiv gjeng som trener i parken, på bildet er noen av dem foran Monolitten.

6

Fra boken “Frognerparken - fra dyrket mark til byens park

april 1993 7.

Aftenposten

Candela skallet

Dugnad Første gang Frognerparkens Venner arrangerte dugnad var i 1989. Det var stort fremmøte og mange engasjerte deltagere. Vi arrangerte dugnader til og med 2009. De siste årene kom det færre og færre mennesker og Vigeland-museet hadde heller ikke lenger så stort behov for hjelp til å vaske statuene.

.februar 1958 Aftenposten 18

Denne betongkonstruksjonen av den meksikanske arkitekten Felic Candela, sto ved Halvdan Svartes gate og ble satt opp i forbindelse med Form og Flora utstillingen i 1968.

Sammen med bodene til Monica-skolen var dette blitt stående igjen etter utstillingen, selv om planen var at de skulle fjernes.

Da man skulle realisere den opprinnelige planen til Vigeland og åpne Triangelparken ønsket både Frognerparkens Venner og konservator i Vigeland-museet Tone Wikborg å fjerne skallet. Det var endel protester, både fra arkitekter og privatpersoner. Byantikvaren beskrev skallet som bevaringsverdig men anbefalte å få det flyttet. Det ville være umulig å flytte skallet uten at det ble ødelagt, det var også forfalt og var fult av tagging. Candela-skallet ble revet i 1993.

Aller første dugnad Februar 1958 var det også dugnad i parken. Da ble det både bygget bro over Frognerbekken og en hoppbakke som var 6 meter høy.

Materialet hadde entusiastene fått fra kommunen og to private firmaer stilte opp med forskaling, og et firma ga lys til flombelysning av bakken. Ungdomsorganisasjoner skulle bruke bakken og selv holde den i orden.

Familiedag September 2006 arrangerte vi for første gang Flerkulturell barnedag med konserter, dans og aktiviteter. Etter to år ble den endret til en familiedag med rebusløype gjennom parken og med avslutning i Bymuseet. Årlig familiedag er en stor satsning for foreningen og det kommer mange mennesker som deltar i spennende aktiviteter.

Flott bok Denne boka kan du kjøpe på vårt 40 årsjubileum. Vi selger den for kun kr 50,Boka ble laget til foreningens 25 årsjubileum i 1996 og inneholder meget interessante artikler og mange flotte bilder om Frognerparkens historie.

• Frogner Gård, fra klostergods til kommunal eiendom, av Trond Gjerdi • 1700-talls hage ved Frogner Hovedgård, av Madeleine von Essen • Jubileumsutstillingen i 1914, av Andreas Norland • Kampen mellom Vigeland og bygartneren, av Ida Fossum Tønnessen • Gustav Vigeland erobrer Frognerparken, av Tone Wikborg • Beplantningen i parken, av Morten Jensen og Helene Bugge • Parken som frilufts- og idrettsområde, av Aage Møst • Dessuten om teater i parken og de første 25 årene i Frognerparkens Venner.

Om du ikke rekker å komme til vår jubileumsfeiring kan du kjøpe boka ved å ringe 480 29 286, sende mail til post@frognerparkensvenner.no , eller skrive til Frognerparkens Venner, Monolitveien 12, 0375 Oslo.

7

Å være guide i parken Vi vet ikke eksakt hvor mange turister som besøker parken årlig, men regner med at det må være mellom 1 og 1,5 millioner besøkende i året. Turistene utgjør derfor en stor del av parkens “brukere”.

Utdannelsen For å bli autorisert Oslo-guide må kandidaten først gjennomgå et kurs med forelesninger ca. 2 kvelder i uken gjennom et år. Undervisningen består i stor grad av forelesninger, men også praktisk trening ute i felten. Gjennom kurset brukes også en del helger til praktiske øvelser som formidlingsteknikk, stemmebruk, førstehjelp og passasjerpsykologi. Før guiden mottar sin autorisasjon kreves bestått eksamen med teoretiske og praktiske prøver gjennom Oslo-guide-utvalget i kommunen.

Høydepunkt

For turistene er gåturen gjennom Frognerparken et høydepunkt for besøket i hovedstaden. De synes det er spesielt flott at parken er åpen hele døgnet gjennom hele året og at den er dekorert av en og samme kunstner.

De bemerker at inngangen er gratis, at parken er lite tilsølt med graffiti og forsøpling og at Oslos innbyggere selv i stor grad er å se i parken.

Turister i parken anno mai 1968 Fotograf: Ørsted, Henrik – 1968, Oslobilder.no/oslo Bymuseum Få utlendinger kjenner Gustav Vigelands kunst, mens alle har hørt om Edvard Munch. Munch og Vigeland levde noenlunde samtidig, Munch var fem og et halvt år eldre enn Vigeland.

Europeisk skulpturkunst har fram mot det 20. århundre og moder­nismen utelukkende vist unge voksne mennesker.

De besøkende synes det er storslått å finne en samlet kunst som utgjør en “hyllest til livet” der Vigeland fremstiller unge, gamle, menn og kvinner. Det at skulpturene er nakne er med på å gjøre dem tidløse og klasseløse, og uansett alder, politisk eller religiøst standpunkt finner besøkende fra alle nasjonaliteter noe de kan gjenkjenne fra sine egne liv.

Guidet tur i parken Benytt anledningen og bli med en autorisert guide på runde i parken. Få høre nye opplysinger om skulpturene man ser så ofte men kanskje ikke kjenner så godt.

Frognerparkens Venner inviterer til gratis guidet tur i parken, torsdag 9. juni kl. 18.00.

Møt opp ved Hovedporten.

Berit L. Fagerbakk

Pirater i parken Gled dere alle små og store, i sommer kan dere treffe pirater i parken.

Også i år spiller andre klasse ved Statens Teaterhøgskole, KHiO, fore­stilling i teltet i Frognerparken. Denne sommeren setter de opp «Pirater!- S ­ katten på Sjørøverøya». De har fått med seg Theodor Jansen som regissør, han er

kjent fra oppsetningen «Peter Pan» ved Det Norske Teatret, som ble en stor suksess i 2009.

Dette er en bearbeidet versjon av Robert Lewis Stevensons berømte ­roman fra 1883. Skuespillerne ønsker å ta barna med inn i en piratverden som er noe råere og røffere enn for eksempel

Kap­tein Sabeltann. I så måte er Skatten på Sjørøverøya et glimrende utgangs­ punkt, og med musikkbidrag fra Jan Ove Ottesen og Geir Zahl fra Kaizers ­Orchestra, skaper de en eventyrlig ­verden som sannsynligvis vil fortsette langt etter forestillingens slutt.

Dette bildet er hentet fra kulturarrangement i Frognerparken i 1947.

Først hadde byorkesteret spilt, deretter var det besøk av Teaterbilen.

Parkkveldene - eller Kulturkveldene som de også ble kalt, ble for første gang arrangert i 1946. Parkkveldene hadde sin forløper i parkkonsertene fra begynnelsen av 1900-tallet med kor og blåseensembler. Etterhvert ble underholdningen overtatt av profe­ sjonelle mitlitærmusikere. Under ­krigen var det hirdmusikken som spilte, og dermed forsvant publikumet. Men i 1946 ble konsertene tatt opp igjen i regi av Parkvesenet.

Konserter ble holdt i 7 av byens parker og det var stor tilstrømning av folk, på 76 forestillinger kom det 160-170.000 mennesker.

Oslobilder.no/oslo Bymuseum, ukjent fotograf. 1947

8

Intervju med assisterende leder Guri Skuggen på Vigeland-museet.

Museet pusses opp Vigeland-museet ble gjerdet og pakket inn i fjor høst for nødvendig utvendig og innvendig rehabilitering. Utvendig får museet nytt kobbertak, og innvendig oppgraderes vann- og avløpssystemet, ventilasjonsanlegget, samt det elektriske anlegget. Det vil også bli foretatt brannteknisk oppgradering. Sikkerheten av Vigelands verker er betryggende ivaretatt i anleggstiden. Identitetskort må vises, adgangskort utstedes og jeg blir hentet av Guri ved portvakten.

Begge har vi vernehjelm og Guri i tillegg verne­sko, og kontorene er i en grei brakkerigg. Dette er virkelig en anleggsplass, mer enn man får inntrykk av utenfor. Guri Skuggen er ansvarlig for prosjektet inntil museets leder Jarle Strømodden er tilbake fra permisjon.

Han er for tiden leder av avdeling Kunst i Kulturetaten, som har ansvaret for Vigeland-museet, Kunst i Oslo og ­kulturutvikling og –tilskudd.

Guri forteller at de er i rute, men at

publikum vil se få endringer annet enn at museet vil ”skinne” utvendig. Det var en helt nødvendig rehabilitering.

Museet hadde i en årrekke hatt vann­ lekkasjer som var forsøkt reparert og det er tydelige merker etter vannskader innvendig og maling som skaller av. Det

Vi gir nye lampekupler Frognerparkens Venner har bevilget kr. 100.000,- til nye lampekupler i Vigelandmuseet og til å male veggene i sal 2 og 3 tilbake til opprinnelig farge.

Museet har i flere tiår hatt tre løkformede glasskupler liggende i kjelleren uten å kjenne til kuplenes opprinnelige plassering. I 2009 fikk museet en kopi av filmen ”Gustav Vigeland. Museum og monument” produsert av Norsk Film i 1955. ­Filmen inneholder bilder fra sal 9 med de løkformede kuplene.

De tolv utstillingssalene i museets 1. etasje er godt bevart. Det har ikke blitt gjort store inngrep i det originale interiøret. Blant annet er dørhåndtak i messing, smijernsgitter foran luftekanaler, radiatorer og messingrekkverk originalt fra 1920-tallet. Noen uheldige inngrep har likevel funnet sted. Blant annet har en del av de originale lampene i museet blitt byttet ut. I sal 9, en av de store utstillingssalene, henger det i dag åtte pendellamper fra ca. 1970 med gitterrister i plast. Disse lampene står i stor kontrast til resten av bygningens inventar, og museet ønsker nå å tilbakeføre til den originale belysningen.

Dette syntes styret i Frognerparkens Venner det var vel verdt å bevilge penger til. Vi ser frem til åpningen av museet.

hadde rent og dryppet fra taket, men Vigelands skupturer hadde heldigvis ikke tatt skade. Rørføringer er åpnet, skader reparert og nytt brannsikkerhets­ system blir installert. Alle skulpturene som ikke kunne flyttes er solid pakket og sikret.

Et stort ønske for åpningen som er 16. juni er å få tilbakeført sal 9 med originale lampekupler. Tre av de i alt åtte originale kuplene til denne salen har ligget i kjelleren til museet i flere tiår, men først nå har man blitt klar over hvor de hører hjemme. De tre originale kuplene må suppleres med nyblåste kopier fra Hadeland Glassverk, og dette er en kostbar affære, men Guri håper det skal gå i orden.

Fremover ønsker Guri Skuggen å restaurere resten av leiligheten til Vigeland. Pikeværelset, kjøkkenet og spisestuen gjenstår, disse rommene ble brukt til vaktmesterleilighet, men er nå frigjort. Videre satser hun på spennende utstillinger med Vigelands kunst og samtids­kunst. Foreløpig er ikke Vigeland-­museet fredet, men varsel er sendt. Så også denne severdigheten ser ut til å bli sikret for fremtiden.

Tekst og foto: Mette Winderen 9

Den Engelske park på Skøyen Undertegnede er landskaps­arkitekt, og min hoved­oppgave fra 1991 omhandlet Den Engelske park, med hovedvekt på historisk analyse, landskapsvurderinger og forslag til rehabilitering.

Dette parkområdet, som mange også kaller Skøyenparken (mest sannsynlig det historiske ­navnet), strekker seg i dag fra Nordjordet til Prinsessealléen i syd og fra fasadene til Casinetto borettslag til Silkestråjordene i vest. Opprinnelig lå områdene der Casinetto borettslag befinner seg også innenfor park­området.

Historikk

her var en fantastisk utsikt ut over både Frogner- og Bestumkilen. Dette var også situasjonen da den første i AndresenButenschønslekten på Skøyen, Nicolai Andresen(1781 – 1861) kjøpte den lille plassen Skøienbraaten i 1838. Han ville i utgangpunktet bare ha den som et

SKØ

YENB

EKKE

N

Det opprinnelige navnet på området er ”Skodin” som avledet av skod og vin, som igjen betyr ”det gressdekkede landet med utsikten”. Dersom alle trærne og bygningene var borte, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at det

SKÖYEN

HOVEDGÅRD

SILKESTRÅ-JORDENE CASINETTO

PRINS

ESSE

Første landskapsarkitekt Det var Nicolai August Andresen som på begynnelsen av 1860 tallet, engasjerte gårdsbestyrer Brede Henriksen, som prosjekterte parkanlegget. En kan si at han var en av de første ”landskaps­ arkitektene” i Norge, selv om denne yrkestittelen ennå ikke var lansert og det ikke foreligger konkrete tegninger for anlegget. Basert på dette ”planmaterialet”, bestilte Nicolai August de første trærne fra Hamburg i perioden 1863 til 1866 og fikk dem plantet ut, spesielt på begge sider av den sentrale aksen syd­ over fra hovedbygningen.

På 1870 tallet ble så de første Viktorianske bedene anlagt, men slik de rehab­ ilitert framstår i dag, er plasseringen og utformingen identisk med situasjonen, slik hovedoppgaven konkluderte med at den var i ca. 1905.

ALLÈE

TEGNFORKLARINGER: 1. “PORT ARTHUR” 2. PRODUKSJONSDRIVHUS 3. VINTERHAGEN 4. GRANREKKEN 5. FRUKTTRÆR 6. GRUPPER AV UTENLANDSKE TRESLAG

10

landsted, og som bolig kom den først i bruk da hans sønn forretningsmannen Nicolai August Andresen(1812 – 1894) overtok i 1861. Nicolai August Andresen ble sendt til Hamburg som 16 åring, for å få opplæring hos Beehre & Søhne som var et forretningsforetak. Der ble han i 4 år, og man tror at han i denne ­perioden har fått impulser knyttet til hagekunst, som han brakte med seg hjem til Skøienbraaten.

N

7. VIKTORIANSKE BLOMSTERBED 8. VEGETASJONSLYSTHUS 9. ALLÉEN OPP TIL HOVEDGÅRDEN 10. “VERDENS ENDE” 11. TENNISBANEN 12. BENKER

Kristian Vahl Østbye, Nordjordet i bak­ grunnen, forteller hva vi nå skal få se.

Det lot seg også gjøre å finne fram til svært mange av sortene, ettersom vi har en regning fra handelsgartner Christensen fra våren 1879 på sorter som nett­ opp Nicolai August bestilte. Mange av disse sortene er også i dag plantet i de nå rehabiliterte viktorianske bedene.

Vakkert turområde I denne perioden ble også gangveisys­ temet anlagt i hele parken også i om­ rådet der Casinetto borettslag ligger. Det var muligheter for mange ulike spaser­ turer, ikke minst til ”Verdens ende” som var et flott utsiktspunkt, spesielt for forelskede par, og med vid utsikt over fjorden og Bygdøy. Langs gangveiene var det plassert støpejernsbenker av type Ulefos nr. 1 og nr. 3., samt noen enklere parkbenker (Oslobenker). Parken må i sin opprinnelige utstrekning ha vært et eventyr å vandre i, med åpne og mer lukkede landskapsrom, vannspeil og mange eksotiske plantearter.

I 1880-årene ble forpakterboligen Casinetto og en provisorisk tennisbane bygget.

I 1890-årene ble denne tennisbanen permanent, som den første i Norge. Den befant seg der en av Casinettoblokkene ligger i dag.

I dette tiåret kom også vinterhagen på plass, og vi har dokumentasjon på en del av planteartene, deriblant palmearter av slektene Phoenix og Washingtonia, samt mange begoniavarieteter.

Fra denne perioden har vi også det såkalte ”Laurehuset” som fungerte som overvintringshus for to store laurbærtrær som sommerstid sto på den store terrassen på husets sydfasade. Laurbærtrærne skulle egentlig illudere appelsintrær, og Laurehuset et såkalt orangeri.

Begynnende forfall Vi regner tiden rundt 1905 som høyde­ punktet for parken.

Da var Nicolai August Andresen død og hans sønn Nicolai August Andresen Butenscøn(1842 – 1935) hadde overtatt. Han hadde ikke samme interessen for parken som sin far, men drev den likevel godt fram til 1. verdenskrig, da vi ser et begynnende forfall.

Utover på 1900 tallet endret parken seg gradvis til et mer ”engelsk” anlegg, der særlig de Victorianske elementene forsvant, deriblant vinterhagen som ble ødelagt i forbindelse med Filipstad­ eksplosjonen under den 2. verdenskrig.

Landskapsrommene ble mer og mer naturpregete, ettersom trærne ble eldre, og hvor det tilsynelatende forfallet gled inn som en naturlig del av dette. Men i de siste årene før hovedoppgaven ble produsert, var forfallet likevel kommet så langt at visse former for rehabilitering/renovering var nødvendig.

I dag ser vi i tillegg til den autentisk pregete rehabiliteringen av det sentrale akserommet, at deler av den ytre rammen er renovert. Det er her riktig å nevne gangbroene som ble åpnet sist sommer.

Definisjon av parkkulturelle stil­retninger i Den engelske park I den Engelske park har jeg i min hovedoppgave konkludert med at vi har en kombinasjon av engelsk landskapsstil (romantisk) i kombinasjon med den victorianske hagestilen. Den engelske landskapsstilen kjennetegnes av naturinspirerte landskapsrom, som blant annet ofte brukte optiske virkemidler som akser mot miniatyrlandskapselementer. Et eksempel på dette er hovedaksen fra det neorenessansepregete hovedhuset mot dammen som gjennom et optisk bedrag får en til å tro at avstanden er større, og dermed får dammen til å likne på en innsjø.

Den victorianske hagestilen er blant annet kjennetegnet ved at vi igjennom de store naturoppdagelser i den perioden fant fram til nye arter, for så å stille dem ut.

Artsutvalget i den Engelske park er preget av dette med mange trær stilt opp på en museal måte, tilsvarende for eksempel i Universitetets Botaniske hage i Oslo. I tillegg kommer de formale bedene og vinterhagen. Selv om de formale blomsterbedene er klassifisert som victorianske, er forbildet til disse hentet fra Tyskland, mens vinterhagen er engelskinspirert. Vi ser i den victorianske hagestilen en særlig fascinasjon

for naturens former og farger, samt en dyrking av artsmangfoldet.

Muligheter videre Den Engelske park er unik i Oslo bys og Norsk sammenheng, fordi den kombi­ nerer den engelske landskapsstilen med neorenessansen(hovedhuset, Skøyen ­hovedgård) og den victorianske hage­ stil.

Dersom en i tillegg kunne rekonstruere vinterhagen og kanskje også ”Laurehuset”, ville vi få et tilnærmet komplett anlegg ut i fra de arealforut­ setningene vi har i dag.

Her ligger flere muligheter åpne, og selv om svært mye er gjort, ville det vært interessant å se også disse elementene på plass.

Tekst: Kristian Vahl Østby

Torsdag 26. mai kl 18 inviterer vi til

Vårtur i Den Engelske Park/ Skøyenparken

Kristian Vahl Østbye tar oss med på en vandring i idylliske omgivelser.

Møt frem øverst i Monolittveien ved Livshjulet eller ved idrettsanlegget nord for Casinetto.

11

Årsberetning 2010 for Frognerparkens Venner Parkdriften

Gavekort

Friluftsetaten gjør en glimrende jobb i parken. Om sommeren kan vi glede oss over vakre blomster i alle bed og om vinteren kjøres det opp skispor, veier brøytes og det er godt strødd. Det er alltid saker man kan diskutere og gjøre bedre, men parken er velstelt, ryddig og vakker.

Vi trykket opp gavekort og sendte ut med medlemsbladet før jul. Flere av våre medlemmer benyttet seg av dette og ga bort medlemskap til jul.

Barokkhagens Venner Denne undergruppen av Frognerparkens Venner fungerer som en egen enhet, men praktisk administrasjon og kostnadene ved daglig drift dekkes av Frognerparkens Venner. Dette samarbeidet fungerer utmerket og Barokkvennene jobber videre for en restaurering av 1700-tallshagen ved Bymuseet/ Frogner hovedgård.

Se egen årsberetning på side 17.

Besøkssenter og toaletter nord i parken Besim fra Kafe Vigeland har drevet dette i sommerhalvåret. Det har vært endel utfordringer og siden bygget er nytt er det innkjøringsproblemer. Vi var pådriver for at bygget skulle kunne åpnes sommerhalvåret 2010 og Besim fikk avtale med kommunen i siste liten og har drevet Besøksenter Nord.

Benker Dette året har vi ikke satt opp nye benker, fordi kostnadene ved å sette opp en benk er blitt så store. Vi arbeider for å finne en løsning så vi kan fortsette med «gave-benker»

Arrangementer

til Hovedporten den dagen og vi retter en ekstra takk til Besim i Kafe Vigeland som alltid er raus og blid og spanderer gløgg og pepperkaker.

Almanakken Vi fortsetter å lage almanakk. Vi får mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ikke kan leve uten og er virkelig glad i denne hendige og vakre 7ende sansen. Det er også noen som ikke bruker almanakken og lurer på hvorfor vi bruker penger på den.

Vi har sluttet å trykke våre arrangementer i almanakken. Den går i trykken allerede i august slik at det er vanskelig å planlegge detaljer mer enn et år i forveien. Det er tilstrekkelig å annonsere arrangementene i medlemsbladet og på våre hjemmesider.

Vi har hatt stand på Hafslunds Miljø­ dag, guidet tur i parken, to rosekurs, vandring på Frogner, vandring i ­Skøyenparken/Den Engelske Park, familiedag og juletretenning.

Barokkhagens Venner har hatt egne ­arrangementer.

Medlemmer

Hafslund hadde stort arrangement på årets miljødag den 5. juni og Frogner­ parkens Venner hadde stand med ­informasjon og quiz om parken.

Det kommer mange mennesker til våre arrangementer. Spesielt stor interesse var det for vandringen i Skøyenparken/Den Engelske Park et samarbeide med Parkgruppen i Skøyen Vel. To rehabiliterte broer ble gjenåpnet av ordfører Fabian Stang. I 2010 var det også omvisning i den private delen av hagen.

Familiedagen i samarbeide med Bymuseet og Vigelandmuseet tiltrakk seg mange familier som løste rebuser, fikk opplysninger om parken og skulpturene. På hver post var det aktivi­ teter, fra tennisspill til kaste på stikka.

Innkomst og avslutning på Bymuseet med skulpturverksted. En modell av Frogner­parken fikk flotte skulpturer laget av barna (og kanskje noen voksne).

Barnas Frognerpark så dagens lys og den mest kreative skulptur ble honorert.

Juletretenningen er lagt til samme dag som Bymuseet har sin «Førjul på Frogner», på 2. søndag i advent. Dette er et vellykket samarbeid vi ønsker å fortsette. I år sang Grefsen pikekor og operasanger Ingebjørg Kosmo. Det var kaldt, men flere hundre mennesker møtte opp. Julenissen fant også veien

Ved siste årsskifte var det registrert 2293 medlemmer.

Styret og administrasjon Greta Bjørnhaug satt som styreleder ut året og gikk av som leder til nyttår. Hun trappet ned arbeidet utover høsten. Styremedlem Terje Wiggo Nielsen og Mette Winderen har påtatt seg lederansvaret.

Sekretær Victoria Dahr fikk flere opp­ gaver som tidligere var styreleders.

Styret har hatt 6 medlemmer som har delt arbeidsoppgavene seg imellom. I tillegg kommer styret i Barokkgruppen som teller 5 medlemmer. Styret har hatt 7 møter i løpet av året, i tillegg foregår mye kontakt via e-post og telefon.

Økonomi Foreningens økonomi er fortsatt god.

Kontingenten dekker stort sett driften av foreningen. Vi har fortsatt betydelige midler som kan investeres i gode ­prosjekter.

Takk Foreningen får bidrag både i form av penger og hjelpende hender. Foreningen takker alle store og små bidragsytere.

Uten den enestående interessen som så mange viser for Frognerparken kunne foreningen ikke ha drevet sitt arbeid.

Oslo, mars 2011 I styret for Frognerparkens Venner Terje Wiggo Nielsen Elin Faye Borgen 12

Mette Winderen

Hilary Sem

Peter R. Wigglesworth

RESULTATREGNSKAP

2010

2009

Medlemskontingenter Annonse-inntekter Arv, gaver Grasrotandelen Andre inntekter

301 381,00 22 900,00 6 100,00 3 121,00 30 285,00

338 556,00 12 900,00 1 100,00

Sum driftsinntekter

363 787,00

425 275,00

Trykking - inkl.utsend.

Honorarer medlemsregister Lønn sekretær Honorar sekretær Andre honorarer Adm -styre Prosjektkostnader Note 1 Reklame / formidling Barokkgruppens kostnader Sum driftsutgifter

155 218,00 42 961,00 55 324,00 51 251,00 8 812,00 23 013,00 46 544,00 13 995,00 2 971,00 400 089,00

176 665,00 29 662,00 47 006,00 61 900,00 9 499,00 25 663,00 650 265,00 5 827,00 71 645,00 1 078 132,00

Driftsresultat

-36 302,00

-652 857,00

DRIFTSINNTEKTER

72 719,00

FINANSPOSTER Renteinntekter Renteutgifter

27 232,00 0,00

54 349,00 0,00

Resultat av finansposter

27 232,00

54 349,00

Brukt av barokkfond Brukt av prosjektfond til besøksenter Brukt av prosjektfond til benker Brukt av prosjektfond til benker i Bymuseet

DISPOSISJONER Til barokkfond Arv gaver, til prosjektfond Overføre til annen egenkapital

0,00 0,00 0,00 0,00

-33 010,00 -500 000,00 -42 907,00 -14 000,00

-9 070,00

-8 591,00

2009

Kundefordringer DnB-NOR, bedriftskonto DnB-NOR, pengemarkedskonto Storebrand, sparekonto DnB, medlemskontingentkonto Varelager

66,00 77 210,00 1 390 305,00 4 053,00 9 223,00 0,00

4 050,00 433 626,00 382 104,00 937 596,00 170 406,00 1 196,00

Sum omløpsmidler

1 480 857,00

1 928 978,00

SUM EIENDELER

1 480 857,00

1 928 978,00

206 783,00 91 683,00 929 976,00

200 683,00 72 319,00 964 510,00

1 228 442,00

1 237 512,00

Påløpte kostnader Forskuddsbetalt kontingent Skyldig skatt, f.penger, arb.g.avg.

8 475,00 238 819,00 5 121,00

429 586,00 249 605,00 12 275,00

Sum gjeld

SUM GJELD OG EGENKAPITAL

252 415,00

691 466,00

1 480 857,00

1 928 978,00

Inngående prosjektfond Mottatt arv/bidrag Kostnad Besøkssenter nord Kostnad, benker Kostnad, benker i Bymuseet

200 683,00 6 100,00 0,00 0,00 0,00

756 490,00 1 100,00 -500 000,00 -42 907,00 -14 000,00

Utgående prosjektfond

206 783,00

200 683,00

Andel kontingentinntekter Årets inntekter Årets kostnader

19 835,00 2 500,00 -2 971,00

21 135,00 17 500,00 -71 645,00

EGENKAPITAL OG GJELD Prosjektfond Barokkfond Annen egenkapital

Note 2 Note 3

Sum egenkapital

Note 2 Prosjektfond 19 364,00 6 100,00 -34 534,00

1 100,00 -9 691,00

-9 070,00

-8 591,00

Note 1 Prosjekter, arrangementer, bidrag Prosjekter Besøksenter nord, toalettanlegg Benker

2010

EIENDELER

DRIFTSKOSTNADER

ÅRSRESULTAT

BALANSE PR. 31. DESEMBER

0,00 518,00

500 000,00 42 907,00

Arrangementer Omvisninger, rosekurs, dugnad, mm.

2 790,00 Familiedag 20 119,00 Juletretenning 5 116,00

1 254,00 44 259,00 8 969,00

Bidrag til Vigeland-museet Bymuseet Sommerteateret

Resultat

19 364,00

-33 010,00

4 000,00 4 000,00 10 000,00

28 876,00 14 000,00 10 000,00

Inngående Barokkfond Resultat

72 319,00 19 364,00

105 329,00 -33 010,00

46 543,00

650 265,00

Utgående Barokkfond

91 683,00

72 319,00

Sum prosjekter og bidrag

Note 3 Barokkhagens Venner

13

Barokkhagens Venner

Utgravingen i hagen ved Eidsvollsbygningen avdekket 1700-talls champagneflasker, skall av ferskvannssøsters, krittpiper og skår av fint porselen med bilder av palmer og lysthus. Funnene stammer nok fra kondisjonerte festligheter fra før 1814 – på Eidsvollsmennenes meny sto hovedsaklig sau og kalv, som det sies at de etterhvert gikk mektig lei av…

(Maleri av Oscar Wergeland, 1884)

Enig og tro til Dovre Faller?

Møte i Barokkhagens Venner om restaureringen av hagen ved Eidsvollsbygningen Møtet den 31. januar i Havesalen på Frogner Hovedgård samlet mange medlemmer og andre interesserte. Temaet var restaureringen av hagen ved Eidsvollsbygningen med tilhørende park, først med interessant og morsomt foredrag av landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen - etterfulgt av erfaringer og tanker fra Sverige, samt innledning til diskusjonen, ved den erfarne arkeolog, og ”trädgårdsantikvarie” tidligere intendant ved Gunnebo Slott ved Gøteborg, Inger Ernstsson.

Og diskusjon ble det! Stridens eple – kortversjonen – er som følger:

Hagen ved Eidsvollsbygningen Statsbygg fikk i 2006 i oppdrag fra Kulturdepartementet å sette Eidsvolls hovedbygning med paviljongene i stand til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Målsetningen er, i følge Statsbyggs nettsider, en tilbakeføring til Eidsvollsanlegget slik det kan ha sett ut i 1814. Oppdraget omfatter også istandsetting av parken og tunet ved hovedbygningen. Prosjektleder er Peter Moltke-Hansen, og landskapsarkitekt 14

i prosjektet er Arkadia Landskap, ved landskapsarkitekt MNLA Ingeborg Mellgren Mathiesen.

Da Carsten Anker overtok Eidsvoll Verk i 1794 skal det, i følge et geografisk kart i Topografisk Journal (1792), ha ligget en formalhage sør for hovedbygningen. I følge kilder var hagens mål 330 fot x198 fot, dvs at den var ca 100 meter lang og 60 meter bred. I følge et oppmålingskart fra 1801 var hagen inndelt i 8 regelmessige kvarterer, den hadde et sentralelement plassert midt i hovedaksen, et lysthus og en forsenk­ ning/vegetasjon/espalier i tilknytning til en tverrgang mellom hagens pryd og ­nytteavdeling.

Konturene av hagen, med en utvidelse øst for hovedbygningen, er også inntegnet på et kart fra 1812.

Kartet fra 1812 bygger på oppmålingen fra 1801 og viser trolig Ankers visjoner for vei, tun og park ved Eidsvoll verk.

Man kan tolke kartet dit hen at Anker ønsket å lage en hage som åpnet seg mot morgensolen i øst, og som dermed endret anleggets hovedakse fra en nordsydlig til en øst-vestlig retning. Hverken skriftlige kilder eller hagearkeologiske utgravninger kan bekrefte at utvidelsen mot øst fant sted, men hovedveien mellom Christiania og Tronhjem ble omlagt i 1818, noe som endret anleggets hovedakse slik Anker ønsket det.

Eidsvoll som «Nasjonal­ klenodie» - Eidsvollsminnet Etter Carsten Ankers konkurs i 1822 ble eiendommen solgt til Ankers kreditorer, men senere kjøpt som ”Nasjonal­ klenodie” i 1837 og overtatt av Staten og Stortinget i 1851. Frem mot grunnlovens 50-års jubileum ønsket man en omlegging av parken sør for hovedbygningen samt opparbeiding av arealet som tidligere hadde vært forbeholdt verkets driftsbygninger. I Illustreret Nyhedsblad 48. 25.11.1860 presenteres slottsgartner Mortensens enkle plan til utforming av hagen ved Eidsvollsminnet. Man ser her en hage omarbeidet til et mer romantisk, landskapelig anlegg med slyngede stier, busker og trær.

Den danske Mortensen var utdannet ved Rosenborg Slott og hadde anlagt Slottsparken i Oslo. Det er restene av Mortensens hage som preger Eidsvollhagen idag i tillegg til de forenklinger og nyplantninger som ble utført i henhold til landskapsarkitekt Karen Reistads plan i 1950 og frem mot 150 års jubileet i 1964.

Resultater av den arkeo­ logiske undersøkelsen I september 2007 ble det utført en arkeologisk utgraving i hageanlegget, under ledelse av Ingeborg Mellgren Mathiesen. Utgravingen avdekket spor som bekreftet kartet fra 1801 som en sikker kilde og dermed formalhagens eksistens omkring 1800. Videre bekreftet utgravningene at det ikke eksisterte noen ­annen hage mellom formalhagen fra 1801 og Mortensens hage fra 1860.

Konklusjonen og anbefalingene fra Mellgren Mathiesen kan oppsummeres som følger: 1.Det lå en formal hage syd for hovedbygningen, anlagt i familien Schlanbusch’ tid, sannsynligvis i 1770-årene, etter en brann i hovedbygningen. Hagen ble videreført/beholdt under Carsten Anker, selv om han ikke flyttet dit før i 1811.

2.Carsten Anker ønsket en bearbeidelse/utvidelse av hagen øst for hovedbygningen som avbildet på kartet fra 1812. Utgravningen mot øst var meget begrenset fordi Ankers grav i dag ligger i dette området, og en utvidelse mot øst ble ikke bekreftet.

3.Neste omarbeidelse av hagen var i henhold til Mortensens plan fra 1860,

1792

1801

Ingeborg Mellgren Mathiesen, landskaps­ arkitekt i Eidsvollsprosjektet, holdt foredrag om hagen ved Eidsvollsbygningen.

Antikvar Inger Ernstsson fra Sverige innledet diskusjonen med å trekke paralleller til hage­ anlegget ved Gunnebo slott ved Gøteborg.

etterfulgt av ytterligere endringer under landskapsarkitekt Karen Reistad i 1950.

bo dilemmaet mellom ønsket om å gjenskape et autentisk miljø for å høyne publikumsopplevelsen, og en mer forsiktig og konservativ praksis for ikke å ødelegge historiske spor. “Det kommer an på hva man vil – og hva Eidsvoll står for i Norge.”

Det ble også innvendt at dokumenta­ sjonen også når det gjelder 1860-hagen er mangelfull. Hvorvidt 1814-hagen er tilstrekkelig dokumentert kommer an på øynene som ser...Og må egentlig hagen være helt enhetlig – kan man ikke gjenskape formalhagen nær huset, og la Mortensen råde grunnen forøvrig? Eller er det nettopp helhetsopplevelsen som er det viktigste?

Hvordan skal hagen ­restaureres?

I følge I.M Mathiesen har man valget mellom å: 1.La parken sør for hovedbygningen være som den er i dag og gjøre ingenting, eller 2. Etablere formalhagen sør for hovedbygningen basert på eksisterende og nye hagearkeologiske utgravninger samt 1801 kartet og analoge kilder. Samtidig kan deler av Mortensenhagen settes i stand, inkludert Ankers grav og Ankermonumentet.

Diskusjon!

Blant de fremmøtte var det et sterkt engasjement for en tilbakeføring av hagen til 1814. Dette fordi hele den pågående restaureringen av Eidsvollanlegget er tuftet på en gjenskapelse av Ankers Eidsvoll anno 1814.

Men Riksantikvarens representanter, bl a ved landskapsarkitekt og seniorrådgiver Mette Eggen og kunsthistoriker og konservator ved Eidsvoll 1814 Geir Thomas Risåsen hadde innvendinger. De fremholdt at Ankers hage er mangelfullt dokumentert. “Er det riktig å dikte en hage som man ikke vet hvordan var”? Og Mortensens 1860hage er et verdifullt kulturminne i seg selv, som man tildels vil måtte ødelegge sporene av hvis man tilbakefører formalhagen fra 1814. Det er langt mer som er bevart av Mortensen-hagen enn av de tidligere anleggene, og Mortensen var en viktig person i norsk hagekunst.

Mot dette argumenterte hagehistoriker Madeleine von Essen viktigheten av å gjenskape helheten mellom hus og hage: “Restaureringen forøvrig tilsikter jo tilbakeføring til 1814. Av Inger Ernstssons bilder fra Gunnebo fremgår det tydelig hvordan den restaurerte slottsbygningen ble løftet frem da den tidsriktige hagen kom på plass.” I følge Ernstsson hadde man også på Gunne­

1812

Minimumsløsning I skrivende stund foreligger Riksantikvarens endelige konklusjon: med hensyn til hageanlegget ved Eidsvollsbygningen anbefales en “minimumsløsning”, basert på slottsgartner Mortensens plan fra 1860. Den formale hagen fra 1814 vil ikke bli reetablert.

Nei – partene ble ikke forenet denne gang. Men som møte var kvelden svært vellykket, og med dette kan vi barokkhage-venner ihvertfall si at vi har oppnådd en av våre målsetninger – å fungere som et forum for hagehistoriske temaer.

Efb Kartet lengst til venstre, fra 1792, viser hovedbygningen med den formale hagen på sørsiden. Til venstre ses «Dorotheenbusk» - et ganske utrolig anlegg her langt ute på bondelandet på 1700-tallet - en lystskog med snorrette ganger, strålende i «gåsefotform» ut fra en rund plass sentalt. Sannsynligvis ble den anlagt tidlig på 1700-tallet av Theodor Schlanbusch, som kalte den opp etter sin søster Dorothea Elisabeth. Dorotheenbusk ble hugget ned på 1800-tallet til Henrik Wergelands beklagelse. Kartene videre mot høyre er fra henhodsvis 1801 og 1812, det siste med en utvidelse mot øst. Lengst til høyre slottsgartner Mortensens plan fra 1860.

1860 15

Carsten Anker malt i London i 1805

Carsten Anker Carsten Tank Anker ble født i 1747 i Fredrikshald, dagens Halden, og hans barndomshjem var Moss Jernverk. I Geir Thomas Risåsens rikt illustrerte bok «Eidsvollsbygningen.

Carsten ­Anker og Grunnlovens hus» skildres hans liv og virke, samt Eidsvollseiendommens historie – morsom bok som anbefales!.

Her står å lese blant annet: Carsten Anker var fetter av Bernt Anker på Frogner og Peder på Bog­stad. Broren Peter var guvernør for den dansknorske handelskolonien Trankebar i India. Carsten reiste til Kjøbenhavn i 1774, hvor han opparbeidet seg en lysende embedskarriere. Han var hele sitt liv en betrodd mann, og hadde mange oppdrag. Blant annet var han direktør for Det Kongelige Meubelmagazin i København, en stats­ institusjon opprettet i 1777 for “att utbrede en god smag i meubelar­bejdet” og for å ta opp konkurransen med import av rimelige kvalitetsmøbler fra utlandet. Han hadde nær kontakt med ledende politikere og medlemmer av den danske kongefamilien, spesielt med prins Christian Frederik, et vennskap som skulle vise seg å få stor betyd­ning for Norgeshistorien. Han var 37 år gammel da han giftet seg med 21 år gamle Hedevig Conradine Ernestine ­Christine von Wegener. ­Familiens liv i Kjøbenhavn er morsomt skildret i boken, tildels med gjengivelse av rørende gammel brevveksling med familien i Norge.

16

Carsten Anker kjøpte Eidsvoll Jernverk med «tilliggende herligheter» i 1794. Han satte igang omfattende arbeider bl a i hovedbygningen og rustet opp jernverksdriften og trelastnæringen. Familen flyttet til Eidsvoll i 1811. Risåsen skriver: «I 1814 var Ankers hjem en av de største og mest moderne privatboliger i landet, med interiører på høyde med det beste som ble skapt i den dansk-norske samtiden».

Utenrikspolitisk var det urolige tider. Napoleonskrigene brøt ut i 1792. I 1801 kom engelskmennenes angrep på Kjøbenhavns red. I 1807 brøt det ut krig mellom England og Danmark-Norge. Det var økonomisk vanskelige tider i Norge, med handelsblokade og misvekst på kornet flere år på rad. Anker hadde økende økonomiske problemer. I 1813 skriver han i et brev: «Her er Nød rundt mig, som næsten gjør mig svag i Hovedet, og som skjær i mit Hjerte. Nu har jeg Korn til 3 uger for Arbeiderne».

Kielerfreden ble sluttet i januar 1814. Prins Christian Frederik proklamerer at forsamlingen «af Nationen selvvalgte oplyste Mænd skal samles den 10. April førstkommende i Eidsvold udi Akers­hus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv».

Anker selv var ikke til stede under riksforsamlingen – han var i England på vegne av prinsen for å tale Norges sak.

Han hadde tidene mot seg. I 1822 gikk han konkurs 75 år gammel, og jernverket ble solgt. Deretter var han forvalter for statens glassverk frem til sin død i 1824.

Barokkhagens Venner ble stiftet 29. oktober 2003, som en under­ avdeling av Frognerparkens Venner.

Hovedformålet med foreningen er å 1. arbeide for gjenreising av Barokkhagen ved Frogner Hoved­ gård i tråd med faglige instansers retningslinjer, 2. bidra til vedlikehold av barokkhagen når denne er etablert og 3. (delmål) fremme interessen for ­historiske hagemiljøer generelt.

Medlemskap i Barokkhagens Ven­ ner koster kr 225,- pr år, og omfatter ­automatisk medlemskap i Frogner­ parkens Venner. ”Gamle” medlemmer av Frognerparkens Venner kan tegne tilleggsmedlemskap i barokkvennene for kr 75,- . Øvrige kontingentsatser som familie- og bedriftsmedlemskap, se www.frognerparkensvenner.no Innmelding til Frognerparkens Venners sekretær Victoria Dahr, tel 480 29 286, E-post adresse: post@frognerparkensvenner.no «Eidsvold Værk 19.mai 1814» malt av Peder Balke i 1834.

Årsrapport for 2010 for Barokkhagens Venner Ved utgangen av 2010 hadde Barokkhagens Venner 71 medlemmer. Økonomien er tilfredsstillende. Saldo pr 31/12-10 var kr 91.683,-. Foreningens regnskap inngår som en del av Frognerparkens Venners regnskap.

Møter/arrangementer Det ble i 2010 avholdt to styremøter (22/2 og 19/10), ett medlemsmøte (4/3) og årsmøte (16/6).

På medlemsmøtet 4/3 i Havesalen på Frogner Hovedgård, holdt ”chäfsträdgårdsmästare” Joachim Seiler ved Gunnebo Slott ved Gøteborg foredraget ”Nytta och Nöje i 1700-talsträdgården”.

Gunnebo, velkjent for hageentusiaster, er et av Sveriges fremste 1700-talls anlegg. Her har man klart det som vi ønsker for Frogner Hovedgård, å gjenskape den historiske helheten mellom bygning og hageanlegg. Og foredraget var strålende - aldri har vi hatt så mange fremmøtte. Restaureringsprosessen og driften av hageanlegget på Gunnebo er svært interessant og lærerik for oss som er involvert i arbeidet for Barokkhagen på Frogner (se omtale i nr 1/2010 av bladet) Årsmøtet ble holdt 16/6 på Asker Museum i ”Kunstnerdalen” i Asker.

Selve møtet ble holdt utendørs i sommerkvelden, etterfulgt av omvisning i hageanlegget i italiensk barokkstil. Deretter ble vi vist om i kunstnerhjemmene til Otto Valstad og Arne Garborg.

Museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch og Knut Langeland ledet omvisningen (se omtale i nr 2/2010).

Styremedlem Knut Langeland ble gjenvalgt for ett år. Styremedlemmene Gro Eriksson og Hans A. Grimelund-Kjelsen, samt styreleder Elin F. Borgen ble gjenvalgt for to år.

Tilskudd til Barokkhage­ prosjektet Det ble ikke bevilget penger direkte til Barokkhageprosjektet i år.

Status Barokkhage­ prosjektet

Prosjekteringsplanen over Barokkhagen er til bearbeidelse hos Friluftsetaten, og vi venter fortsatt utålmodig på at den skal bli oversendt Byantikvaren og deretter Plan-og Bygningsetaten, før et endelig Hovedprosjekt kan utformes.

Oversendelsen har blitt forsinket blant annet fordi de gamle lindetrærne som

omkranset fontenen i nedre parterre måtte vurderes påny. Av hensyn til restaureringen av Barokkhagen er det ønskelig å ta trærne ned, de er i dårlig forfatning, med begrenset gjenværende levetid, og man mener det er fare for at de kan skade anleggets fundamenter hvis restaurering foretas med trærne stående. Historisk sett utgjorde trærne lavere klippede bosketter, og det er først i ettertid de har fått vokse fritt til dagens store trær. Men ut fra et bio­ logisk mangfoldsperspektiv var det ønskelig å la trærne stå. En treekspertgruppe konkluderte imidlertid i løpet av sommeren at trærne burde ned. En av de store stammene falt da også ned av seg selv like etterpå, tydende på at avgjørelsen var riktig. Friluftsetaten besørget deretter, av sikkerhetshensyn, nedtagning av to dårlige stammer, mens resten planlegges tatt ned når arbeidene i Barokkhagen forhåpentligvis begynner.

Barokkhagens Venners styre ønsker nok en gang alle våre medlemmer og andre støttespillere en lys vår og en god sommer - og takker hjerteligst for følge og medlemsskap i året som har gått!

Styret i Barokkhagens Venner

Gro Eriksson

Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Knut Langeland

Jo. Sælleg

Elin Faye Borgen, styreleder 17

Sonja Henie Ishall Nå er Frogner Stadion ferdigstilt og vi har fått et fint nyoppusset anlegg for sommer og vinterbruk. Frognerparkens Venner har vært med i en brukergruppe sammen med Oslo Skøytekrets- Frigg, Oslo Idrettskrets og Idrettens samarbeidsutvalg som har samarbeidet nært med Bydelsutvalgene i Oslo.

18

Ikke hørt Vår rolle har vært å påse at de bygningsmessige anlegg ikke går på bekostning av parkens grønne profil.

Så langt er vi hørt.

Vi ønsket også at det skulle bygges et parkeringsanlegg under bakken for å frigjøre områdene i parken som brukes til parkeringsplasser og gi et bedre tilbud til besøkende i parken og idrettsanlegget. Her ble vi dessverre ikke hørt.

Vi mener ryddighet og orden i randsonen av parken er viktig for parkens fremtidige drift. Parkering i randsonen er et problem i dag.

Nytt prosjekt Det videreutviklede prosjekt som nå står for tur er Sonja Henie Ishall og en mulig flerbrukshall ved siden av.

Fra informasjonsbrosjyren står det følgende: • Bystyret vedtok i desember 2006 at Frogner Stadion skulle utvikles til en sportspark • I tråd med dette pågår nå reguleringsplanarbeid vedrørende etablering av ishall og flerbrukshall.

• Reguleringssaken forventes ferdigstilt i løpet av våren 2011.

• Ishallen foreslås oppkalt etter Sonja Henie som startet sin eventyrlige kunstløpkarriere nettopp på Frogner Stadion.

• OBOS/Oslo Idrettshaller as ønsker å være pådrivere og bidragsytere til gode oppvekstvilkår for barn og unge i Oslo.

• Byantikvarens føringer er lagt til grunn ved utformingen av ishallen som er delvis nedgravd i bakken og bygningsvolumet er integrert i eksisterende gressvoll.

• Hovedinngangen er lagt til aksen gjennom tennisanlegget.

• Forventet prosjektkostnad inklusiv marginer er 77 mill.

For mye?

Vi har registrert at det foregår en nær prosess med byantikvaren i Oslo. Tvilen synes nå å være om to haller blir «for meget» Vår holdning har så langt vært at anlegg under jorden med en grønn profil må være et positivt bidrag til den helhet vi er med å utvikle og forvalte.

I det videre arbeidet vil vi følge bygge­saken nært, vår primære interesse er høyden, bygningsvolum og nærhet til parkens grønne profil. Vi er positive til de muligheter slike anlegg gir byens borgere og håper vi har «nesten» alle våre medlemmer med oss i dette syn. twn

Modell av Frogner Stadion med Sonia Henie Ishall

Samme modell, men også med flerbrukshall

Sonja Henie ble født 8. april 1912, og det betyr at vi kan feire hennes 100 årsjubileum til neste år.

Frognerparkens fremtid Frognerparkens Venner har store oppgaver også i fremtiden.

Foreningen skal arbeide for å ”videreutvikle og forskjønne parken”, slik det heter i formåls­paragrafen. En nærliggende oppgave er å få fjernet den parkeringsplassen som ligger i parken, like ved Slekten. Kommunen bør kunne erstatte dette skjemmende anlegget med et lite parkeringshus et stykke utenfor parken. Også parkeringsplassen ved tennisbanene bør fjernes. Det er videre viktig å påse at det ikke blir gitt tillatelse til arrangementer som forstyrrer kunstog naturmiljøet i parken. Dessuten må foreningen til enhver tid påse at kommunen bevilger nok penger til vedlikehold og beplantning.

Frognerparken skal være en vakker og opplevelsesrik oase i byen.

Flere av de nevnte oppgaver angår særlig parkens sentrale områder. Men jeg tror at den viktigste oppgaven blir å hindre utbygging i parkens omgivelser. Også i denne forbindelse er formålsparagrafen klar: ”Inngrep i parken og dens omgivelser skal bekjempes”. Det er mange gode formål som ønsker ”en bit” av parken eller dens omgivelser. Slik har det vært, og slik vil det nok bli. Presset fra utbyggere vil antagelig øke i fremtiden. Et eksempel er arbeidet for å få bygd en ishall i nærheten av tennis­ banene. Jeg kan forstå behovet for ishall, men som medlem av Frognerparkens Venner vil jeg protestere mot tomtevalget. Det er urovekkende at krefter innen Frognerparkens Venner har ivret for denne utbyggingen.

Det har vært argumentert med at foreningens formålsparagraf ikke bare sier at inngrep i parken og dens omgivelser skal bekjempes, men også at en skal videreutvikle og forskjønne parken. Ja vel, men hvilken hageeier ville oppfatte en ishall som videre­ utvikling og forskjønning? Frognerparken er vår felles hage.

Jeg ønsker ikke å bortlede oppmerksomheten fra denne iskalde og dagsaktuelle saken, men la meg slutte med et forsøk på å se 50 år frem i tiden. La oss tenke oss at samfunnet da har vokst i rikdom, og at det er et enormt behov for nye leiligheter i pene omgivelser. Prisene for leiligheter har vokst til samme nivå som i enkelte storbyer i utlandet, og titusener i Oslo har fått tykke lommebøker. La oss videre anta at interessene til disse moderne menneskene blir toneangivende i samfunnsliv og politikk. Vil da entrepenører lykkes i å bygge 20-etagers høyhus i et bredt belte omkring Frognerparken?

Frognerparkens Venner har en viktig oppgave i å skape forståelse for at parkens omgivelser utgjør noe vesentlig ved selve parken.

Kåre Knutsen, initiativtager til å starte Frognerparkens Venner

19

Herregårdskroen. Foto: Truls Teigen, 1960/Oslo Museum

Fotoutstilling på Bymuseet Oslosommer – 100 års ­sommerliv i hovedstaden Oslo har med sin unike beliggenhet mellom fjorden og marka, og med alle de grønne lungene, en egen tiltreknings­ kraft som sommerby. En slik profil og posisjon har byen alltid hatt, både for de som bor her og for de tilreisende fra innog utland som nyter godt av alt byen har å by på i lange, lyse sommerdager og -netter.

Utstillingen viser ca 50 fotografier fra sjøliv og badeliv, parker og friområder.

Hytte- og landliv på øyene er også representert, og sist men ikke minst; bilder fra

Sommer på Solvang.

Ukjent fotograf, ca 1935/Oslo Museum 20

byens mange friluftsserveringer.

I tid spenner utstillingen fra slutten av 1800-tallet da den gryende fritidskulturen begynte å ta form, og fram mot våre ­dager da ferie og fritid er et selvsagt gode for hele befolkningen. Alle bildene er hentet fra Oslo Museums rike foto­ samling, og mange av bildene er ”nye” i den forstand at de er innkommet og tilgjengeliggjort i løpet av de siste årene.

Velkommen til utstillingsåpning 9. juni kl 17 på Bymuseet

Oslo Museum, Bymuseet endelig på Facebook Oslo Museum satser i 2011 på nye nettsider og tilstedeværelse i sosiale medier.

Vi ønsker Frognerparkens venner velkommen til å besøke våre nye hjemmesider på www.oslomuseum.no eller å følge våre aktiviteter på faceboook: www.facebook.com/oslomuseum/

Paradisbukta i slutten av 30-årene.

Fotograf: Anders B Wilse/Oslo Museum

Stor familiedag i Frognerparken i anledning Kulturminnedagen Søndag 11. september kl. 12-16

Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Skjulte skatter – spor i landskapet Frognerparkens Venner, Vigelandmuseet og Oslo Museum/Bymuseet inviterer til hageselskap: I Frognerparken finnes som kjent spor etter en gammel barokkhave, grunnlagt en gang midt på 1700-tallet. I tråd med lignende herregårdsanlegg i Europa hadde også Frogner hovedgård en have det stod respekt av. Den foldet seg ut på tre nivåer fra nordsiden bak hovedbygningen, og videre østover ned til det største parterret hvor det i enden var anlagt en ”vannkunst”.

På kulturminnedagen settes fokus på barokkhaven, og den gamle herregårds­ kulturen i nær tilknytning til Christiania.

På programmet for barn og voksne: skulpturverksted, skattejakt, rollespill, hageposter, kurtisepost, kåserier, barokkmusikk og –dans med mer.

Magisk realisme - mellom virkelighet og fiksjon

KJENN D IN BY

Lørdag 19. mars åpner utstillingen ­Everything That Was, Still Is med maleri, trykk og installasjon av billedkunstner og designer Gro Mukta Holter.

Mukta Holter er født i Dakha (1976) men er oppvokst i Norge, noe som har gjort henne spesielt opptatt av identitet og hvordan vi formes gjennom arv og miljø. Hun stiller spørsmål ved ulike identitetsbegreper, og temaene som går igjen er minner, inntrykk og informasjon som hjernen mottar. I maleriene har hun referanser til populærkultur, historie, litteratur og filosofi. Her skaper hun en magisk realisme i grenseland mellom virkelighet og fiksjon.

Utstillingen vises på Bymuseet og varer til 29. mai 2011.

2011

Byvandri ng kjent me er; en unik anled dO nin Velkomm slos mangfoldig g til å bli bedre e fortid o en! g nåtid.

Tirsdag 3. mai kl 18 Byvan

www.os lomuseu m.no

dring: J

Titt også på www.oslobilder.no Der er over 1000 historiske bilder fra parken.

Blant annet dette fra utstillingen “Form og Flora, 1965

aco v/historike r og forfat b Aalls gate ” Lyckliga Fremmø te: Jac. A ter Bodil Stenseth gatan” alls gt.1 .

Søndag

8. m

Foto: Jens

Thorkel Th

/Oslo Mu ai kl 13 seum Frogner H v/seniorr ovedgård me d ådgiver L ti ll ig gende he ar Fremmø te: Bymu s Roede. rligheter seet orkelsen

Tirsdag 2

4.

Byvandri mai kl 18 ng: Ade Plante- o g arkitekt l, akademia o g Davidia urv v/botanik er Kristin andring i Botanis

a Bjureke k Bjørn Vid og kunst hage ar historike Fremmø Johansen r te: Foran Botanisk I samarb M eid med Universite useum øverst i B otanisk h tet i Oslo age Tir

sdag 31. m

ai kl 18 Byvandri ng – Arkitek : Universitetet på Blindern v/profess tur og ideolog or Ingeb i org

Fremmø Glambek te: Farmasib Nedre Blindern, m ygningen ellom Hel . I samar beid med ga Engs hus og Universite tet i Oslo Program met forts etter på ba ksiden

21

Kjenn di

n by 1 20

11 trykk

.indd 1

Fjernvarme sparer Oslo for utslipp fra fyringsolje tilsvarende 60.000 biler.

Fra våre anlegg forsyner vi byen med varme og varmtvann utviklet av energikilder som avfall og kloakk. Ved å erstatte oljefyring med fjernvarme fra Hafslund reduseres utslippene kraftig, og byen vår får renere luft. Les mer på hafslund.no 22

Grasrotandeler - tusen takk Grasrotandeler begynner mange å kjenne til nå. Frognerparkens Venner er med der. Alle som tipper kan velge oss som mottager og da får foreningen noen kroner av beløpet det tippes for. Tre ganger i året får vi utbetaling fra Norsk Tipping.

I fjor fikk vi 3121,- kroner.

Tusen takk til alle givere. Vi sender samtidig en oppfordring til at flere velger Frognerparkens Venner som mottaker av grasrotandelen når de tipper.

Serveringen i parken Etter mange år som drivere av Herre­ gårds­kroen og Kafe Mathia på Bymuseet så takker Edel og Lasse Normann for seg. Nå tar Håkon Dæhli over driften sammen med sin bror Jan Erik Dæhli.

De har samarbeidet med Edel og Lasse det siste året og fortsetter i samme gode sporet.

Det er foreløpig uvisst om de får drive Frognerparken Kafe også. Det tar dessverre lang tid å få til en avtale med

Gaver Det hender ofte at vi mottar gave til Frognerparkens Venner. Når vi snakker med giverne og takker sier de at de er så glad i parken og har lyst til å gi noe ­ekstra. Andre har vært livsvarig medlem i mange år og mener at det beløpet de engang innbetalte forlengst er oppbrukt.

Tusen takk til alle som har gitt oss gave i året som er gått. Vi bruker ­pengene til det beste for parken og ­foreningens arbeid.

Oslo Kommune. I fjor var avtalen på plass bare 14 dager før åpningen, så de håper på mer tid til å forberede seg i år.

Vi krysser fingrene for at dette kommer i orden.

Også denne sommeren skal besøksenter Nord ved hundejordet drives av Besim Mehaj, som driver Kafe Vigeland ved Hovedporten.

Til høyre for hovedinngangen ligger Kafé Vigeland.

Det eneste bakeriet i Vigelandsparken. Alt innen kaker, wienerbakst, baguetter, brød, kaffe og annen drikke.

Godt sortiment av hjemmelaget is.

For sommersesongen - egne piknik kurver.

Egen souvenirbutikk med et bredt utvalg av bøker, postkort, souvenirer og gaveartikler, med Vigeland som tema.

Velkommen!

Foto: Cecilie Røgeberg ©-Vigeland-museet/Bono 2011

Monolitten gjennom 2010 Et av våre medlemmer har knipset bilder av Monolitten når han har passert den. Resultatet er 170 bilder av denne flotte skulpturen i for­ skjellige lys og stemninger.

Det hele er enkelt redigert sammen og kan sees på www.monolitten.org 23

Foreningens arrangementer: Tirsdag 5. april kl. 18.00

Årsmøte i Frognerparkens Venner og 40-årsjubileum Holdes i Kafé Vigeland, vi starter med årsmøtet og fortsetter med feiring av Frognerparkens Venner. Det blir foredrag og bilder fra Foreningens og parkens historie.

Se side 2 og 5 Torsdag 28. april kl. 18.00

Mini-rosekurs

Vårstell av roser, møt opp i Triangelparken v/Halvdan Svartesgt.

Vi har sne/værforbehold. Ring til Frognerparkens Venner 480 29 286 ved tvil.

Torsdag 26. mai kl. 18.00

Vandring i Den Engelske Park Ved Kristian Østby fra Idrettsetaten.

Møt opp øverst i Monolitveien ved Livshjulet.

Se side 11

Torsdag 9. juni kl. 18.00

Omvisning i skulpturparken Fremmøte innenfor Hovedporten.

Se side 8 Torsdag 1. september kl. 18.00

Høststell av roser

Midten av juni til midten av juli

Teaterhøyskolens ­Sommeroppsetning

Statens Teaterhøgskole setter opp ­Pirater!- Skatten på Sjørøverøya.

Se side 8

Møt opp i Triangelparken v/Halvdan Svartesgt og bli med på mini-rosekurs.

Hverdager og helger

Søndag 11. september kl.12.00 – 16.00

Billetter kan bestilles på tlf 928 21 575 og anne@annesdukketeater.no Les mer om forestillingene på www.annesdukketeater.no

Familiedag

Kulturdag i parken.

Møt opp ved Hovedporten.

Se side 21 Søndag 4. desember kl. 16.30

Juletretenning

Det er lenge til jul, men noter datoen i almanakken så du ikke går glipp av denne koselige førjulsbegivenheten.

Etter familiedag på Bymuseet avslutter vi ved Hovedporten.

Annes Dukketeater

Kjenn din by Har første vandring 3. mai og siste 14. juni. Se side 21 for detaljert program og www.oslomuseum.no 29. mars kl 18.00 i Bymuseet

Bentine synger Lalla Carlsen Kabaret med skuespiller Bentine Holm og musiker Roy Hellvin.

Billetter kjøpes i museet.

Lørdag 7.mai

Sentrumsløpet

Overrasket

Deltakerene løper opp Kirkeveien, bort Middelthunsgate og inn i parken fra Middelthunsgate, forbi Monolitten og ut nederst i Madserud Alle. Løpet er på 10 km, Det begynner med barneløp kl 13.00 og hovedløpet går kl 15.00 til ca.17.00

Øst for Hovedaksen i en koselig rotunde står en enslig ung kvinne­skulptur. Gode benker gir tid til ettertanke og beundring både over Vigeland og modellen. Overrasket var en av de siste skulpturene Vigeland modellerte. Modellen er den jødiske piken Ruth Maier. I sin dagbok omtaler Maier Vigeland som en tykk, gammel mann med hvitt hår, men med ennå unge hender.

Ved å stå modell fikk hun sårt tiltrengte penger.

Takket være Jan Erik Vold ble hennes gripende dagbøker utgitt (Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge. Gyldendal forlag). Hun er Norges Anne Frank. Ruth Maier kom til Norge i 1938 etter at hun på sin 18 års dag opplevde Krystallnatten i Wien. Hun var meget begavet, leste Hamsun og ­Ibsen etter et år på norsk og tok norsk artium.

Fra hun var 13 år skrev hun dag­ bøker. I 1941 traff hun Gunvor Hofmo og vennskapet med Ruth har preget ­Hofmos dikt og senere liv.

26. november 1942 ble Ruth hentet av norske politimenn og deportert med Donau og sendt videre til Auschwitz hvor hun døde 1. desember 1942. mw

Lørdag 14. mai

Holmenkollstafetten Starter kl. 15.00 på Bislet. Løperne kommer inn i parken fra Monolitveien, tar til høyre forbi Monolitten, veksler der, og løper videre over broen ved Halvdan Svartesgt.

Torsdag 9. til mandag 13. juni

Norwegian Wood

Konsert i Frognerbadet.

Alle dager er det konsert fra ca kl. 18.00 til 22.30.

Frognerparkens Venner Monolitvn. 12, 0375 Oslo www.frognerparkensvenner.no post@frognerparkensvenner.no Tlf. 480 29 286 Utgiver: Frognerparkens Venner Ansvarlig redaktør: Terje Wiggo Nielsen og Mette Winderen Opplag: 3500 Utarbeidelse: Reclamo Grafisk Trykket hos Ham Trykk, Oslo ©-Vigeland-museet/Bono 2011