Finansfokus 6/2012 by Finansfokus Finansforbundet

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 6 – 2012

Går i gang i Skien Den nye virkeligheten • Dramatisk nedbemanning • Gikk fra Trondheim til Bergen Arbeidstid under press • Færre ”særlig uavhengige”

H K Reklamebyrå 1111

YS Medlemskort

Bestill nå på ysmedlemskort.no

3 % sparerente fra første krone!

GYLDIG TIL

Medlemsnr.

Valid thru - PMS Black

YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort, alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste. 3 % sparerente fra første krone

Lav kredittkortrente: 12,25 %

Renter godskrives månedlig

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet

Ingen begrensninger i antall uttak

Egen brukervennlig nettbank

YS Medlemskort

Mulighet for tilleggskonto for sparing GYLDIG TIL

Gode medlemsfordeler og rabatter: Medlemsnr. 15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040 Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA

Blue men 2 - Apollo S.3329

White

innhold

20 8 DEN NYE VIRKELIGHETEN Endringene i finansnæringen fortsetter med uforminsket styrke. De neste årene må flere tusen ansatte finne seg en annen jobb. Les hva konsernsjef Rune Bjerke i DNB sier om den nye virkeligheten.

24 FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 35 36 38 40 46 47

nummer 6 – 2012

Meninger

• Den nye virkeligheten • Dramatisk nedbemanning • Gikk fra Trondheim til Bergen • Arbeidstid under press • Færre ”særlig uavhengige”

PILOTPROSJEKT MED LØRDAGSÅPENT

SPAREBANKEN SØR SATSER I SKIEN

Karriere Gjesteskribent Lokalt Utsyn

Åpnet i skien

Forsiden: Denne glade gjengen i Sparebanken SØR åpnet ny filial i Skien.

Innblikk Aktivitetskalender

FINANS

20 24

Modige tillitsvalgte i Norges største finanskonsern har forhandlet fram en avtale om et pilotprosjekt med utvidet åpningstid og lørdagsåpent i Bergen. Alt er gjort i samsvar med avtaleverkt. Men reaksjonene lot ikke vente på seg. Diskusjonen går høyt på forbundets nettsider og Facebook.

I en tid da de fleste banker og forsikringsselskap velger å legge ned filialer, gjør Sparebanken SØR det stikk motsatte. 21. august åpnet de en ny filial i Skien til stor jubel og festivitas. De syv ansatte har blitt meget godt tatt imot og byr konkurrentene på skikkelig konkurranse om kundene i Grenland.

DATTER SLANKES OG FÅR DNB-DRAKT Snart er den tradisjonsrike Nordlandsbanken historie. Helt siden 2003 har banken vært en heleid datter av DNB. Nå blir banken formelt fusjonert med DNB. Dermed går det mot en halvering av staben i Bodø der det i dag arbeider 140 ansatte.

GIKK FRA TRONDHEIM TIL BERGEN I løpet av 31 dager tilbakela ekteparet Torill Tvedt og Erik Lien en distanse på 550 kilometer. De brukte permisjon og ferien til å gå fra Trondheim til Bergen. Det ble en fantastisk opplevelse de gjerne anbefaler til andre.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

06/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 6-12

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 20. september 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Sparebanken SØR

meninger

Hot or not?

orges største sparebank, DNB, satser sterkt på privatmarkedet. Det gjør de ut fra en klar tro på at det er der veksten ligger framover. Nye kapi talregler gjør det langt rime ligere å funde lån til private enn å låne til bedrifter. Ship ping blir satt på båten, sammen med store deler av bedrifts markedet: Satsingen på disse områdene blir tonet ned. Nå er det retail som er "det hotteste av det hotte", for å låne konsernsjef Rune Bjerkes ord. Uke 36 i 2012 vil gå over i historien som meget spesiell for både medarbeiderne, de tillitsvalgte og ledelsen i DNB. Mandag 3. september åpnet den første flaggskippiloten i Bergen, med fullservice tilbud. Her er åpningstiden utvidet på hverdager. I tillegg tilbys lørdagsåpent. Torsdag 6. september kunngjorde Rune Bjerke at bemanningen skal redu seres med 1500 ansatte de neste tre årene. Lørdag 8. september holdt det nye flaggskipkontoret i Bergen åpent for første gang. Alt dette i løpet av en uke. Nå er det ikke helt nytt med lørdagsåpne ban ker i Bergen. Sparebanken Vest har holdt en filial lørdagsåpen siden 2004 og har gode erfaringer. Styret i Finansforbundet synes ikke lørdags satsingen til DNB er spesielt hot. Selv om DNB starter forsiktig, med en pilot som skal evalueres grundig, ligger det i planene at det skal åpnes tilsvarende flaggskip både i Trondheim, Stavanger og Oslo. Det er selvsagt delte meninger om dette er veien å gå. Samtidig er det mye god PR i å tilby en bank som er åpen tilnærmet 24/7. Det eneste vi vet sikkert om framtida er at det blir endringer. I denne utgaven av Finansfokus setter vi derfor søkelys på det som skjer akkurat nå. Stikkordene er filialnedleggelser, outsourcing og fusjoner. I tillegg er det varslet et skred av nedbemanninger i de store bedriftene. Det er ikke første gangen det skjer. Og det blir neppe den siste.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Kontant tilbakemelding Konserndirektør Peter Wesenberg i Nokas Cash Handling etterlyser fakta i debatten om det kontantfrie Norge. Det er jeg enig med ham i. Det er nett opp grunnen til Finansforbundets engasjement i denne saken. Fakta er at kortbruken øker radikalt, mens kontantbruken faller. Unge mennesker tar ikke i bruk kontanter slik genera sjonen før dem, men bruker kort selv til svært små transaksjoner. Dette mønsteret er en solid hanske i ansiktet fra forbrukerne til finansnæringen. Det er en utfordring Finansforbundets modige medlemmer har tatt. Flere fakta: Wesenberg henviser i sitt innlegg til Finansfokus nr. 2/12, side 4, og skriver at det er "upresist å hevde at kontantene ikke lenger er et tilgjengelig betalingsmiddel i samfunnet." Jeg har slått opp i artikke len, som finnes på nettet, men finner ikke igjen denne påstanden. Deri mot finner jeg på den nevnte siden et innlegg jeg selv har skrevet, der det står at "kontanter er fritt tilgjengelig for dem som ønsker å bruke dem". Finansfor bundets medlem mer kjenner finansnæringen. Når vi jobber med å forberede oss og Norge på overgangen til et kontantfritt samfunn, er ikke det fordi vi vil ta fra folk et betalingsmiddel. Det er fordi vi anser det som en uunngåelig utvikling som vi ønsker å påvirke. At Nokas Cash Handlings "store retail kunder opererer stadig med en kontantandel på 30-40 prosent av sin totale omsetning" som Wesenberg påpeker, er i denne sammenheng ikke annet en et sirkelargument. Det er jo

på grunn av denne andelen de er Nokas Cash Handlings største kunder. Det er flott at Nokas og Wesenberg kan tilby norsk næringsliv effektive måter å håndtere kontanter på. Som Wesenberg vet, er det svært kostbart å håndtere kontanter. Det åpner for store innsparinger for næringslivet, og store forretningsmuligheter for Wesenberg. Det reduserer dessuten frykten og muligheten for ran, som er en trist konsekvens av kontantene. Alle vinner. Løfter vi blikket, vil nok likevel de fleste anerkjenne at utstrakt kontant bruk er gårsdagens teknologi. Det vil bli sett på med et skrått blikk av våre barnebarn. En kuriositet på linje med analoge fotoapparater. Det er i dette perspektivet Finansforbundet driver

sin kampanje. Ikke "mot kontanter" slik Wesenberg hevder, men for de gode alternativene og for å være forberedt på framtida. Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i politisk avdeling i Finansforbundets sekretariat.

Finansfokus 6-12

meninger

Delte meninger om lørdagsåpent Debatten går på Finansforbundets Facebooksider og på www.finansforbundet.no for og imot lørdagsåpent. På Facebook er det også mulighet for å stemme. I skrivende stund sier 195 nei og 59 ja til lørdagsåpent. Styret i Finansforbundet gått klart imot lørdagsåpne banker, mens de tillitsvalgte i DNB har godkjent en pilot i Bergen med utvidede åpningstider på hverdager og lørdagsåpent. Her er et utdrag av kommentarene: • Prinsipielt og i utgangspunktet er jeg imot lørdagsåpne banker. Jeg mener dette er en feil retning å gå, blant annet fordi det harmo nerer dårlig med tekniske løsninger som det virkelig satses på i denne bransjen. Spørs målet blir hvorvidt lørdagsåpne banker kan bidra til en bærekraftig finansnæring? Og kan dette igjen føre til at arbeidsplasser opp rettholdes? Jeg tenker spesielt på bedrifter med nordiske eller internasjonale eiere. I tillegg er rammevilkårene for dem som jobber på lørdagene særdeles viktige og ikke bare lønn. • Det må være opp til den enkelte bedrift å prøve ut dette så lenge avtaleverket gir rom for det og de ansatte opplever frivillighet. • Dette er helt feil retning å gå. • Jeg er for åpenhet, men hvorfor åpne en bank man ellers aldri besøker? • Helt enig! Jeg er imot lørdagsåpent, da jeg ikke ser behovet med dagens teknologi. Det blir å reversere en naturlig utvikling. Vi går mot stadig bedre og sikrere webbaserte selvbetjeningsløsninger tilgjengelig 24/7 på smarttelefon, lesebrett eller bærbar PC. • Ja, lørdagsstengte banker har jeg vært helt enig i helt til jeg kom til USA. Nå har jeg merket hvor kjekt det er med langåpent mandag til fredag og åpent på lørdag. Det er nemlig ikke alt som kan ordnes via nettet. De som jobber har skiftordninger og en fridag i uka og en i helga litt avhengig av hva slags type stilling du har. Dette er ikke ideelt for alle som jobber der, men veldig greit å være kunde med utvidede åpningstider. • Lørdagsåpent er bare tull. • Men i Bergen er det lørdagsåpen bank..? Harmonerer dette? • Jeg er imot lørdagsåpent, da jeg ikke ser behovet med dagens teknologi. • Er det behov for dette? Ønsker vi (som kunder) å gå i banken en lørdag? • I dag har kundene mange muligheter hele døgnet når det gjelder banktjenester. La lørdagen leve! • Ser ikke behovet for dette. I dag har man tilgang til mobilbank og nettbank. Kundeservice har åpent hele uken. Nei, slutt å tulle. • Det er nok med lørdagsåpne telefonbanker. Det er mer enn tilstrekkelig for kundene. • Klart vi skal ha åpent om lørdagene. Tror DNB sier dette for å få de ansatte til å tro at da blir det flere som får fortsette i arbeid. (1500 må gå). Ellers er jeg enig med forbundsstyret.

Tillitsvalgte viktige

en ene topplederen etter og den andre varsler endringer. Dette betyr taktskifte, stillingskutt, endring i kundebetjening, kutt i antall banksjefer, endrede åpningstider, nyetableringer, større fokus på privatmarkedet og sånn kan vi fortsette. Endringene påvirker ansatte og våre medlemmer direkte eller indirekte. Uansett hvilken type endring som vil komme i de ulike bedriftene, er et godt samarbeid med de tillitsvalgte vesentlig for å lykkes. Tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre. Å trekke på kompetansen til sekretariatet vil kunne være avgjørende. Hva dere som tillitsvalgte har behov for, er det viktig at dere kommuniserer til oss sentralt. Ikke nøl med å ta kontakt! Vi kjenner spillereglene og tør å utfordre lederne. Det er sentralt at det er etablert spilleregler i den enkelte bedrift hvordan endringene skal skje. Tidsfaktoren kan være avgjørende. Vi har god erfaring med at prosesser skjer over tid. Mange utfordringer har løst seg med å ta tiden til hjelp. Langsiktig tenkning og utvikling av ansatte er også suksessfaktorer framover. Endringsprosesser må følges opp med at det settes av penger til gjennomføring. Også myndighetene har en rolle å spille: Det er i alle fall ikke nødvendig at de er overivrige med innføring av nye reguleringer som bidrar til å svekke finansnæringen. Finansnæringen spiller en viktig rolle i samfunnet. Derfor må finans næringen i Norge sikres gode rammevilkår slik at vi kan konkurrere på like vilkår med andre. Rollen som tillitsvalgt i Finansforbundet – både lokalt og sentralt – vil kanskje bære litt preg at "vaktbikkje" framover? Vi skal i alle fall ivareta medlemmenes interesser i samarbeid med arbeids giverne. Men som alle vet: Det kreves to parter for å få til et godt samarbeid. Vi er klare! Er dere arbeidsgivere klare?

Si din mening på Facebook: Finansforbundet asked: Er du for eller imot lørdagsåpne banker?

Finansfokus 6-12

Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no

nyheter

Siden sist

Begrens tvungen lønnsnemnd. Vil endre 67-års grensen. Lovfest lønnet ammefri.

Tekst: Bjørg Buvik Arkivfoto: Dag A. Ivarsøy

STØTTER FORSLAG: Finansforbundet støtter forslaget fra SV om å begrense bruken av tvungen lønnsnemnd. Bildet er hentet fra streiken i 2006.

Begrens bruken av tvungen lønnsnemnd Finansforbundet støtter et forslag fra SVleder Audun Lysbakken om å begrense bruken av tvungen lønnsnemnd. Erfaringer fra bankstreiken i 2006 gjør at partene i finans har et felles mål om at lovlig arbeidskamp kan skje i en viss tid, uten inngripen av offentlig myndighet. Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) har hatt en tariff avtale som skjermet vitale funksjoner for sam funnet i en konfliktsituasjon, mot at det ble lagt tilsvarende føringer på arbeidsgiversiden for å sikre konfliktens effektivitet. I vårens oppgjør ble partene enig om å utarbeide forslag til en ny skjermingsavtale for finanssektoren.

– Slike skjermingsavtaler vil redusere eventuelle behov for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd, sier forbundsleder Jorunn Berland. Hun mener at regjeringen bør tilrette legge lovgivningen innenfor kollektiv arbeidsrett. Det fordi partene bør og kan inngå denne typen skjermingsavtaler. Det er i dag rettslig usikkerhet rundt tredjemanns virkningene av slike avtaler. – Det er i alles interesse at lovgiver rydder opp i dette. Formålet med streik er ikke å ramme tredjepart, sier hun. Berland understreker at det må være partenes ansvar å definere hvilke nøkkelfunksjoner som skal skjermes på de ulike tariffområdene.

Dårlig erfaring Finansforbundet fikk medhold fra ILO i klagen på at den norske regjeringen fratok bankansatte den reelle streikeretten i 2006, ved å vedta tvungen lønnsnemnd. Uttalelsen ga Finansforbundet rett i at regjeringen i dette tilfellet brøt internasjonale konvensjoner. ILO konstaterte at finansnæringen ikke er å anse som "samfunnskritisk tjeneste", i den snevre forstand av begrepet. Det betyr at det verken var fare for liv, personlig sikkerhet eller helse på det tidspunktet regjeringen grep inn og stoppet konflikten. 

Finansfokus 6-12

nyheter

Regjeringen vil endre 67-årsgrensen – Vi er svært tilfreds med at regjeringen har tatt initiativ til å endre dagens regelverk, som tillater bedriftsfastsatte avgangsgrenser på 67 år. Det sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet. For vel ett år siden fikk Gjensidige medhold i Høyesterett: Selskapet kan ha en bedriftsintern alders grense på 67 år for sin tjenestepensjonsordning. Det innebar at Karin Haare Johansen ikke fikk fortsette i jobben som kunderådgiver i Gjensidige fram til hun fylte 70 år. Finansforbundet har tatt initiativ overfor arbeids minister Hanne Bjurstrøm og de politiske partiene etter dommen, med sikte på en lovendring. Hanne Bjurstrøm ble intervjuet av Dagens Næringsliv i slutten av august. I intervjuet fortalte hun at Arbeidsdepartementet nå er i gang med å utrede bedriftsinterne aldersgrenser – som gjør at mange ansatte må pensjonere seg før de fyller 70. Hun refererte til Gjensidige-dommen, og delte Finans forbundets syn. – En lovbestemt aldersgrense er en tvangstrøye for hele arbeidslivet og motarbeider regjeringens ambisjoner om arbeidslinja. Vi er meget tilfreds med at Hanne Bjurstrøm nå har tatt initiativ til å utrede problem stillingen, sier Finansforbundets leder Jorunn Berland.

Lovfest retten til lønnet ammefri Regjeringen vil lovfeste retten til lønnet ammefri for å få kvinner raskere tilbake i jobb. Det mener Finansforbundet er god idé. I dag gir arbeidsmiljøloven rett til fri fra arbeidet for å amme, men ikke rett til lønn. Ifølge NRK vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nå lovfeste denne retten. Høyre er mot lovfesting. Partiet mener at dette må være en del av lønnsforhandlingene mellom partene i arbeidslivet. Seier i finans I vårens tariffoppgjør fikk Finansforbundet gjennomslag for krav om rett til full lønn ved amming i inntil én time per dag. Ordningen gjelder dem som jobber mellom 2/3 og hel dag. Dette vil gjøre det lettere for småbarnsmødre å komme raskere tilbake i arbeid dersom de ønsker det, uten at de blir økonomisk skadelidende. Det gir også kvinner bedre anledning til å kombinere foreldrerollen og karriere. – Her har vi vært tidlig ute og slått et slag for likestilling og kvinners deltakelse i vår sektor av arbeidslivet. Departementet ønsker nå å lovfeste retten til lønnet ammefri. Det tar vi som et tegn på at Finansforbundet gjør en god jobb for egne medlemmer. Det er også et tegn på at regjeringen tar kvinners yrkesdeltakelse og karrieremuligheter på alvor, sier leder i Finans forbundet Jorunn Berland. Berland har sans for å lovfeste retten til lønnet ammefri. – Det er ikke uvanlig at gode bestemmelser, framforhandlet av arbeidslivets parter, blir lovfestet etter en tid. Når arbeidsmiljøloven gir rom for fri til amming, er det en naturlig utvikling at denne retten også medfører lønn. Vi har derfor stor sympati for departementets forslag, avslutter hun.

Påbygning for AFR- autoriserte Er du autorisert finansiell rådgiver? Da har du grunnlaget som trengs for å ta vårt nye påbygningskurs som sammen med din kompetanse fra AFR gir 30 studiepoeng på bachelornivå. Kurset gir deg ytterligere kompetanse innenfor de sentrale fagområdene personlig økonomi og jus, finans og makroøkonomi.

www.bi.no/bankogforsikring

Finansfokus 6-12

Kurset gjennomføres med 2 studiesamlinger ved Handelshøyskolen BI i Oslo: • 27. – 28. november 2012 • 11. – 13. februar 2013 OPPTAK PÅGÅR NÅ!

TYNGDEN DU TRENGER

næringen i endring

"Folk flest løser sine banktjenester hjemme og på farten, via nettet eller mobilen. Det får store følger for de ansatte i næringen".

Finansfokus 6-12

næringen i endring

Den NYE virkeligheten Finansnæringen står midt oppe i dramatiske endringer. Flere tusen ansatte må de neste årene finne seg ny jobb. Nedbemanningene skyldes endret kundeatferd, raskere digitalisering og uavklarte kapitalkrav. Men det finnes også lyspunkter. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Illustrasjon: SHUTTERSTOCK

Finansfokus 6-12

næringen i endring

spørre u ndersøkelse Finansfokus har jennomført. Gjensidige, Nordea og If har g lagt ned flest kontorer i denne perioden. Men ikke alle tror filialdøden er så nært forestående. 21. august trillet banksjef Marianne Hegna ut den røde løperen uten for Sparebanken SØR i Skien, til en flunkende ny filial. Satsingen er et ledd i en strategi om å ta et større grep i Telemark. I 2007 åpnet banken filial i Bø. Året etter fulgte Porsgrunn (se egen artikkel).

Opp og ned: Inntektene må opp og kostnadene må ned. Rune Bjerke i samtale med forbundsleder Jorunn Berland.

I dette nummeret av Finansfokus ser vi nær mere på hvilke konsekvenser endringene får for ansatte i næringen. De tre viktigste stikk ordene er lørdagsåpent, ny filialstruktur og outsourcing. Vi har møtt medlemmer, til litsvalgte og ledere i den nye virkeligheten. I fjor varslet Nordea at konsernet vil kutte 2000 ansatte i Norden. Nå varsler DNB det samme for 1500 ansatte i Norge og utlandet. De er ikke alene. Både Nordlandsbanken, Storebrand og Tryg kutter i antall ansatte. Det er flere med dem. Bjerkes budskap Da sjefen i Norges største finanskonsern gikk på talerskolen på Fagpolitisk konferanse nylig, spisset 70 tillitsvalgte ørene. Rune Bjerke i DNB tegnet et bilde av den nye finanshverdagen som ser helt annerledes ut enn dagens. Bjerkes ord var ikke til å misforstå: I den nye bankvirkeligheten blir hverdagen langt tøffere. Noen vil overleve. Andre vil for svinne. Finansuroen i Europa og en tsunami av reguleringer har senket verdien av alle verdens banker med syv prosent på kort tid. Europeiske banker mangler 544 milliarder euro i kjernekapital for å innfri de nye, inter nasjonale kapitalkravene. DNB-sjefen sa at bankene må bli mer solide, men at banklederne er ekstremt opp

tatt av at nye kapitalreglene fases inn i et tempo som ikke skremmer investorene. Retail er hottest for noen – Vi ser jo hvordan noen banker har begynt å tenke for å møte den nye virkeligheten. Av de 58 største bankene i Europa er det allerede 24 som låner ut mindre. I DNB møter vi den nye bankvirkeligheten med å satse knallhardt på de minste kundene. Mens det tidligere var gjevere å jobbe med storkundene og bedriftsmarkedet, er nå retail det hotteste av det hotte, sa Rune Bjerke. Han sa også at de digitale flatene blir viktigere. Samtidig er det flere som nå ringer til DNB utenom normal arbeidstid enn i arbeidstiden. Det er derfor DNB etablerer en pilot for å teste ut et nytt flaggskipkontor med utvidet åpningstid og lørdagsåpent. Det første åpnet i Bergen 3. september. Det er planlagt å åpne tilsvarende kontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim i løpet av 2012 og 2013. Finansforbundet sier klart nei til denne løsningen (se egne artikler). Satset med ny filial Bjerke sa også dette under konferansen: "Filial er et begrep som vil dø". Han har alle rede fått rett: Bare de siste to årene har de åtte største bankene og forsikringsselskapene i Norge lagt ned 50 filialer. Det viser en

Sparebankene fusjonerer Mange sparebanker ser på fusjoner. Det er et viktig tema på styrerommene rundt i for standerskapene. Så langt fusjonerer de fleste av lyst, ikke av nød. Hittil i år har Sparebanken Vestre Slidre og Sparebank1Hallingdal vedtatt å fusjonere. Det samme har Holla Lunde Sparebank og Sparebank1Telemark. Bø Sparebank og Sel jord Sparebank har innledet fusjonssamtaler. Antall sparebanker går sakte og sikkert nedover. I 2001 var det 130 sparebanker i Norge. I dag er det 112. Totalt er det nå 1158 ekspedisjonssteder for forretnings- og spare banker i Norge. For 10 år siden var det 1429. På disse årene er 271 filialer lagt ned. Outsourcer til Baltikum Et annet utvikingstrekk er at stadig flere bedrifter i næringen velger å outsource arbeidsoppgaver til lavkostland. I høst vil DNB starte en pilot for produksjon av norske tjenester i Baltikum. De vil i starten få over ført arbeidsoppgaver som tilsvarer 52 års verk. DNB er allerede godt representert i Baltikum, med kontor i alle de tre baltiske landene. Storebrand planlegger å doble aktiviteten ved kontoret i Vilnius i Litauen (se egen artik kel). Om fem år vil 350 ansatte jobbe med arbeidsoppgaver som tidligere ble utført i Norge. Gjensidige har også sterkt til stede i Baltikum med totalt 450 ansatte. Disse utfører imidlertid ikke arbeidsoppgaver for Gjensi dige i Norge. ENDRINGENE FORTSETTER Få næringer har gjennomgått større omstil linger enn finansnæringen siden 1990-tallet. Fra da og fram til i dag har veksten i pro duktivitet vært tre ganger så stor som i fast landsindustrien. Uten omstillingene ville situasjonen i næringen ha vært en helt annen. Men det er tydeligvis ikke nok. Endringene fortsetter med uforminsket kraft og i et sta dig raskere tempo. 

Finansfokus 6-12

næringen i endring

Dramatisk NedBemanning Torsdag 6. september varslet konsernsjef Rune Bjerke i DNB at bemanningen skal reduseres med 1500 medarbeidere de neste tre årene. De tillitsvalgte fortviler. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD

– Min første redaksjon var at dette er en dramatisk nedbemanning. Den vil angå v eldig mange av våre ansatte, sier kon sernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Hun og de andre tillitsvalgte i DNB får travle dager framover. De skal ivareta de ansattes intere sser på best mulig måte i de prosjektene som nå starter. Foreløpig er det ikke kjent hvilke enheter som blir berørt av nedbemanningene. Det er snakk om å selge en rekke datterselskaper.

I tillegg vil nedbemanningen omfatte DNBs kontorer i utlandet. Ikke godkjent av tillitsvalgte – Det er viktig å være klar over at tallet 1500 ikke er godkjent av de tillitsvalgte i DNB. Det er det ambisiøse målet l edelsen har for nedbemanning de neste tre årene. Vi vil kjempe for at all ned bemanning skal skje med stor grad av frivillighet, og uten bruk av oppsigelser,

understreker konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Til tross for dramatisk nedbemanning har ikke de tillitsvalgte fått mange henven delser fra bekymrede medlemmer. Det er tidlig i prosessen. Det skal startes ulike prosjekter. De skal definere hvilke områder konsernet skal redusere bemanningen innenfor. Ingen ting skjer over natten. – Vi har gode tradisjoner for å få til bra løsninger for våre ansatte, i samarbeid med

ENDELIG SLUTT PÅ AT DU MÅ JOBBE HJEMME FOR Å FÅ FRED Med Kinnarps Next Office™ kan du la oppgaven styre hvor du jobber Lese konsentrert. Tenke lange tanker. Telefon. Fortrolig møte. Tilbud. Rapport. Reiseregning. Brainstorming. Oppgavene i hverdagen er mange og varierte. Hvorfor er ikke kontoret slik også? Kinnarps har gjort noe med det. Ikke planlegg nytt kontor uten å kjenne til Kinnarps Next Office™. Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

Kinnarps Annonse Finansfokus 230x145mm 120913.indd 1

Finansfokus 6-12

13.09.2012 13:49:18

næringen i endring

ledelsen. Dette er ikke første runde med nedbemanning. Det blir neppe den siste runden heller. Derfor har vi både god erfar ing, og et godt regelverk som vi følger i slike prosesser. Jeg tror at hvis alle parter bidrar, både eiere, ledelsen, tillitsvalgte og de ansatte, vil vi klare å nå de målene som er satt, sier Mathisen. Åpner lørdagen Samme uke som nedbemanningene ble kunngjort, åpnet DNB en pilot i Bergen. Det var ledd i den nye storbysatsingen. Den går under navnet "flaggskip" (se egen sak). Kontoret får utvidede åpningstider på hverdagene, og lørdagsåpent. I tillegg planlegges det å åpne en pilot i Trond heim. – Ledelsen ønsker å se nærmere på hele distribusjonsmodellen til DNB. I dag har vi nærmere 190 bankkontorer. Vi har bank i butikk og post i butikk på over 1500 steder i Norge. Det blir neppe slik i all framtid. Ny teknologi endrer kundeatferden. Digi

taliseringen går raskere enn planlagt. Derfor ser vi på hvordan vi kan betjene bankens kunder mer rasjonelt i de største byene, der vi naturlig nok også har det største kundegrunnlaget. Vigdis Mathisen synes det er spennende at banken tør å satse på flaggskipkontorer i en tid da de fleste andre banker kutter kraftig i antall filialer. Hun har heller ikke noen betenkeligheter med å teste en pilot med lørdagsåpent og utvidet åpningstid på hverdagene. Unge ansatte og studenter ser dette som en interessant mulighet. Dessuten er alle medlemmer sikret, g jennom avtalen de tillitsvalgte har forhandlet fram. Frivillighet og gode k ompensasjonsordninger er stikkordene her. De tillitsvalgte i DNB har fulgt dagens avtaleverk når avtalene om endret arbeids tid er inngått.

tiden til de ansatte. Men det blir ikke slik at alle må jobbe lenger. Tvert imot vil vi trenge flere ansatte for å være tilgjengelig utover normalarbeidsdagen. Dette er jo absolutt positivt når det er varslet stor nedbemanning, sier Mathisen. Samtidig forstår hun at ikke alle er like begeistret for det som nå skjer. Pilotprosjektet vil bli grundig evaluert før de tillitsvalgte sier ja til ny satsing. Sentralavtalen stiller klare krav. Det skal legges avgjørende vekt på lønnsomhet når arbeidstiden til de ansatte endres. Det overordnede målet er å sikre sysselsettingen i bedriften. – Det er slutt på den tiden da vi kunne si nei til alt som var nytt. Å prøve nye ting er spennende. Bare på den måten kan vi utvikle oss videre, og skape nye forretnings muligheter som igjen sikrer arbeidsplassene, avslutter konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen i DNB. 

Flere arbeidsplasser – Når ledelsen ønsker å utvide åpnings tiden får det selvsagt følger for arbeids

IKKE ENIG: – Jeg må bare ta til etterretning at Finansforbundets styre og de tillitsvalgte i DNB vurderer lørdagsåpent på forskjellig måte, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen.

Finansfokus 6-12

næringen i endring

DNB Liv på slankekur Nedbemanningen på 168 årsverk i DNB Liv skal være avsluttet innen utgangen av 2014. Innen samme tidspunkt skal selskapet ha spart 300 millioner. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Jørn O. Kvilhaug som er hoved tillitsvalgt i DNB Liv, konstaterer at 168 årsverk vil gi en besparelse på rundt 170 millioner. – I tillegg ligger det an til inn sparinger på IT i størrelsesorden 75 millioner. Det trengs ingen aktuar for å skjønne at det fort satt mangler rundt 50 millioner før vi er i mål med besparelsen på 300 millioner. Dette gapet er for stort til at jeg tror det er mulig å tette det med ostehøvel prinsippet, konstaterer Kvilhaug. Han forteller at tillitsvalgte har vært svært tydelige på hva som er bakgrunnen for den bebudede innsparingen i sin informasjon til medlemmene. – Rammebetingelsene for liv selskapene er skjerpet. Fritaks metoden, "langt liv-problematikk" samt lavt rentenivå og innføring av Solvency II får store konse kvenser på økte egenkapital krav. Dette gjelder spesielt når vi har svært stor andel av fri poliser i vår bestand. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra med lemmene for den måten vi har informert dem på. Noen har selvsagt vært frustrert, men i hovedsak er signalene positive, sier han. Tillitsvalgte har vært med i prosessen fram til i midten av juni. Deretter kom et par måne

Finansfokus 6-12

der hvor de ikke var involvert. – Vi påpekte i Samarbeidsut valget at dette ikke var i h enhold til avtaleverket. Det tok ledelsen til seg, og vi har også informert våre medlemmer om dette, understreker Kvilhaug. – Det har vært en åpen prosess. Vi har sagt tydelig fra at vi ikke aksepterer oppsigelser. Vi skal ta ned vikarbruken og ikke nyansette etter ansatte som slutter eller går av med pensjon. Dessuten har vi en turnover på rundt fem prosent per år – noe som utgjør rundt 40 personer i året. Vi har per august redusert med 54 personer. I dag er det rundt 780 ansatte i DNB Liv, rundt 500 av dem jobber ved kontoret i Bergen. Nedbemanningen vil skje i hele landet. Det er besluttet hvordan det skal reduseres i salg, stab, støtte og forretningsutvikling. Senere i høst følger drifts- og kundeservice og offentlig marked kommer til neste år. – Dette er en krevende situa sjon. For meg synes det ganske klart at det er noen oppgaver vi må slutte å utføre. Det kan bli en utfordring, avslutter Jørn O. Kvilhaug. Han følger prosessen nøye og vil sørge for at lover og regelverk etterleves.  Følger boka: – Vi vil følge regelverket nøye, sier hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug.

Vi kunne trengt et større hus!

TAST 1 for resepsjon

TAST 3 for fritidsbolig

TAST 5 for verdivurdering

TAST 2 for megler

TAST 4 for tomt

TAST 6 for andre henvendelser

La direktetil tilrett rettperson person Lakunden kunden komme komme direkte Det er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini Det er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini er eterautomatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette girgir deg mer ogøker økerfortjenesten fortjenesten fordi ikke taper anrop. Dette deg merfornøyde fornøyde kunder kunder og fordi dudu ikke taper anrop. LesLes mer påpånetcom.no/tbmini ta kontakt kontaktpå på05051 05051 bestilling eller spørsmål. mer netcom.no/tbmini eller eller ta forfor bestilling eller spørsmål.

dnbs nye flaggskip

Pilotprosjekt med lørdagsåpent i Bergen Ved DNBs kontor på Torgalmenningen i Bergen er det startet et pilotprosjekt med økte åpningstider. På hverdagene er det åpent fra 8 til 18, på lørdagene fra 10 til 16. Tekst og foto: RUNE SOLHEIM

BERGEN: Planen er at det samme tilbudet som er lansert i Bergen, skal spre seg til andre storbyer i Norge etter hvert. – En åpningstid fra 9-15 passer kanskje best for oss som jobber her, men kundene ser annerledes på det, sier banksjef Sylvelin Gunnarsson.

– Loven setter rammer for hvilke banktjenester vi har lov til å tilby på internett. Til tross for at bruken av nettbank og mobilbank har økt enormt, har kundene fortsatt behov for personlig oppmøte på bank kontoret. De tradisjonelle åpningstidene har gjort det van skelig for kunder som ikke kan

komme fra i arbeidstiden å gå i banken, fortsetter Gunnarsson. Hun understreker at det er stor forskjell på kundene. Noen har anledning til å gå i arbeids tiden, noen ikke. En kirurg kan ikke gå fra operasjonsbordet for å gå i banken. En bussjåfør kan ikke parkere bussen for å få åpnet en konto.

– Nå vil alle ha en mulighet til å få utført sine ærender før eller etter jobb, eller på en lørdag. Vi merker allerede nå at vi får nye kunder på grunn av de utvidete åpningstidene, sier hun. – Jeg er veldig godt fornøyd, sier Lelov Silver fra Estland. Han jobber som kokk i Flåm.

FLEKSIBELT OG FRIVILLIG: Den nye vaktplanen i DNB på Torgalmenningen 2 i Bergen er basert på fleksibilitet og frivillighet, samt en brukbar kompensasjonsordning. Her fra skranken i første etasje.

Finansfokus 6-12

dnbs nye flaggskip

– Hjemme i Estland er det enkelte banker som sågar har åpent om søndagene, så for meg var det uvant med de snevre åpningstidene her i Norge, legger han til. Fysisk tilgjengelighet viktig –Det ble gjort en spørreunder søkelse blant kundene i DNB I forbindelse med dette pilot prosjektet. Her var det et klart flertall som var opptatt av den fysiske tilgjengeligheten til bank tjenestene, sier Gunnarsson. Ett av eksemplene hun nevner og som krever personlig oppmøte, er åpning av deposi tumskonto for en leid leilighet. Det er et aktuelt tema for studenter i universitetsbyen Bergen. Det samme gjelder for en trettenåring som skal åpne sin første bankkonto. Da må foreldrene være med og gi sin underskrift. I den andre enden: Oppgjør av dødsbo krever at noen møter opp i banken. – I tillegg har vi mange kunder som driver butikk og som trenger veksel. Disse har vi hatt et rush av om morgenen. Nå kan det hende de sprer seg litt i tid. Vi håper også at køene rundt lunsjtider vil løse seg opp etter hvert, sier hun. Fullt tilbud I tillegg til skranketjenesten vil hele resten av tilbudet til banken følge de samme åpningstidene: Rådgivningstjenester og boligmeglingstjenester, både for bedrifter og private. De ansatte her opplever at det er lettere å nå kunden per telefon på ettermiddags- og kveldstid. – Hvordan har medarbeidernes innstilling vært? – Den har vært som ved alle endringer: Noen har vært veldig positive, andre har vært nega tive. Andre igjen har stilt seg litt avventende. Akkurat nå føler jeg at vi har et positivt driv i organisasjonen. Vi har lagt til rette for fleksible ordninger og frivillighet. Samtidig var vi

avhengige av at mange nok ville være med på ordningen. Hvis noen ikke vil jobbe hver sjette lørdag får de lov til å la være. Hvis noen vil jobbe flere lørdager enn de andre, får de lov til det også. Å jobbe en lørdag utløser fri fredagen i uken etter. Arbeids tiden begynner ikke før klokken 11 om mandagen. Dermed får de ansatte en real, oval helg. Vaktplanen er lagt opp slik at ingen trenger å jobbe mer enn før. Sam t idig er kompen sasjonsordningene gode, sier Gunnarsson. Hun legger til at med arbeidere som etter hvert føler at de ikke ønsker å jobbe utover ordinær arbeidstid, har mulighet til å søke andre jobber innenfor konsernet. Omsorg for de ansatte Finansfokus snakker med to tilfeldig valgte kunder. Vi er i banken rundt lunsjtider. Malvin Gullaksen signaliserer med en gang at han ikke er av dem som har behov for utvidete åpnings tider. – Nei, jeg besøker bank kontoret kanskje to-tre ganger i året. For eksempel hvis jeg trenger å ta ut større penge summer kontant. Ellers bruker jeg mini bank til uttak, nettbank for å betale regninger og telefon når det gjelder aksjehandel, sier han. Ronny Monsen er nettopp blitt kunde i DNB. Han er betinget tilhenger av utvidete åpningstider. – For meg personlig er det veldig bra. Jeg jobber i det offentlige, og har vanskelig for å komme fra for å gå i banken. Dette er fjerde gangen på noen få dager at jeg er her og ordner med et lån. På den annen side er jeg kritisk til en for stor utvi delse av åpningstidene overalt i samfunnet. Det er gått litt langt. Jeg tenker på alle ansatte i serviceyrker, og hva dette gjør med privatlivet deres. For meg hadde det klart seg med en eller to dager langåpent i uken i banken, sier han. 

i banken

Hva var det første du tenkte da du hørte om de nye åpningstidene? Hva synes du nå? Hvilke fordeler og ulemper ser du? Erik Myrmel bankvert/floor manager – Min første innskytelse da jeg hørte om de nye åpningstidene, var at dette var bra. Skulle bare mangle. Nå kunne vi blant annet få sjansen til å spre lunsjkøen litt ut over ettermiddagen. Det er aldri positivt når ventetiden blir for lang. Jeg kom fra DNB kundesenter før jeg begynte her. Der hadde vi åpent hele døgnet, så jeg var vant til å jobbe fleksibelt. Det går greit. De dagene jeg jobber sent, rekker jeg en lang og god frokost med treåringen min hjemme. Samtidig når jeg hjem før sengetiden hans. Lørdagen er jo først og fremst en familiedag, men skal jeg jobbe, rekker jeg hjem til siste omgang av tippekampen. I tillegg til en ekstra slump penger får jeg også en ekstra fridag, og det er ikke å forakte.

Truls Pettersen bedriftskundeansvarlig – Det første jeg tenkte da jeg hørte om planene, var at dette var bra for kundene. De får mulighet til å gå i banken til andre tider, særlig på lørdagene når mange har fri. Jeg tenkte også at dette ville gi oss mulighet til å få økt kontakt med folk og derved flere kunder, som også er positivt. Bra er det også at vi jobber like mye, men får mer betalt. Ulempen er at vi jobber kveld og helg, det er ikke alle det passer for. For meg er det OK. På en annen arbeidsplass jeg var jobbet vi sju til tre, eller tre til ni. Det var mer belastende enn dette.

Rebecca Singdahlsen finansrådgiver – Min første tanke var at jeg var skeptisk til å jobbe kvelder og i helgene, kanskje først og fremst fordi jeg er gravid og var usikker på hvordan det ville slå ut på en situasjon med barn. Jeg har bare hatt en seinvakt etter den nye skiftplanen, og det gikk fint. På kveldstid er vi færre, og vi blir bedre kjent på tvers av avdelingene. Vi får vite fem uker på forhånd når vi skal jobbe, så det gir stor forutsigbarhet. Jeg skal ha en seinvakt per uke og en lørdagsvakt i løpet av fem uker. Så langt har alt virket veldig bra. Kundene er svært positive til omleggingen.

Ingvill Knag Johannesen finansrådgiver – Jeg visste om planene om utvidete åpningstider da jeg begynte her, så jeg gikk inn i det med åpne øyne. Jeg tenkte at det bare var positivt, fordi kundene hadde gitt uttrykk for frustrasjon over de gamle åpningstidene. Den nye ordningen fungerer bra. Åpningstidene er blitt en grunn til å skifte bank over til oss, særlig det at vi har lørdagsåpent. Å få en oval helg er en god kompensasjon for lørdagsvakten. I tillegg er det praktisk med en seinvakt i uken, da noen kunder ønsker å treffe oss på kveldstid.

Finansfokus 6-12

lørdagsåpent

Lørdags-nei i forbundsstyret Styret i Finansforbundet sier klart nei til lørdagsåpent. Dette skjer samtidig med at DNB har åpnet sitt første flaggskipkontor i Bergen. Det har utvidet åpningstid og fullservicebank også på lørdager. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN

– Det er gode argumenter både for og mot lørdagsåpne banker. Forbundsstyret mener argumentene mot veier tyngst, sier nestleder Pål Adrian Hellman. Styret stiller spørsmål ved om det kan være lønnsomt å holde åpent lørdag, når en rekke bedrifter kutter kostna der. Også DNB. – Kundeatferden er annerledes nå enn for få år siden. Bankene har ivret for og har innført selvbetjente tjenester. Antallet bank filialer er sterkt redusert. Vi anser lørdags åpent som et steg tilbake og lurer på hvilke nye behov lørdagsåpent vil dekke, sier Hell man.

Et PR-stunt? – Det vi tror, er at DNB nå prøver lørdags åpent for å få en markedsgevinst. De har jo allerede døgnåpen telefonbank. Nå ønsker de å teste om lørdagsåpent kan gi flere og mer fornøyde kunder. Samtidig med denne satsingen kutter de kostnader og bemanning andre steder i konsernet. Delte meninger i forbundet Men det er delte meninger i forbundet og blant tillitsvalgte om det er klokt å gi slipp på lørdagen nå. En avstemming på Facebook peker foreløpig klart i retning av nei til lørdagsåpent. DNBledelsen har brukt hensynet til å bevare arbeids

plasser som et argument for å åpne på lørdager. Men kort tid etter kunngjorde de store kost nadskutt. 1500 ansatte må forlate konsernet. Forbundet vil gi råd – Vi er bekymret for hvordan andre banker forholder seg til lørdagsåpent nå som DNB har startet. De andre følger selvsagt nøye med på hva som skjer i markedet. Det kan bety et økt press på tillitsvalgte om å inngå tilsvarende avtaler. Vi oppfordrer alle tillitsvalgte som kommer opp i en slik situa sjon om å ta kontakt med Finansforbundet sentralt for å få gode råd, avslutter nestleder Pål Adrian Hellman i Finansforbundet. 

Synes du det er vanskelig å avdekke kundens reelle risiko? Mange rådgivere synes det er krevende å avdekke kundens risikonivå og risikoforståelse. SPAMA har i samarbeid med New Deal Scandinavia ved Stian Wathne utviklet en fagdag som dekker et område som erfaringsmessig mange sliter med. Ønsket er å gi rådgivere en større mestring og trygghet innenfor dette emnet med mål å oppnå effektive møter som gir gode kundeopplevelser. Sett av tid til å delta på en intensiv fagdag for å avdekke kundens risiko uansett hvilke kunnskap og erfaringer kunden har. SPAMAs samarbeidspartner Stian Wathne • har bred erfaring med kundemøter i ulike roller • er utdannet sensor 2 og har jobbet som sensor for flere sentrale aktører i finansnorge • har deltatt som trener i kundemøter siden 2000 Fagdagen gjennomføres tirsdag 23. oktober.

For mer informasjon se www.spama.no Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor FinansfokusSPAMA 1209.indd 1

Finansfokus 6-12

12.09.12 15.59

n y e ko n t o r e r

Sparebanken Sør satser i Skien – Dette er stas! 25 år gamle Ida Zoi Salvesen har fått sin aller første faste jobb. Hun er på det helt nye kontoret til Sparebanken Sør i Skien. Bacheloren fra Markeds høyskolen kan ikke vente med å komme i gang med å kapre nye kunder. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

SKIEN: Tirsdag 21. august. Det er nesten like varmt inne hos Sparebanken Sør i C appelens gate som utenfor. Bankens lokale er fylt til randen av glade mennesker. En stor forventning ligger i lufta. De syv ansatte har virkelig stått på for å få alt ferdig

til den STORE åpningsdagen. Og klokka 12.00 tar banksjef Marianne Hegna ordet. Hun ønsker både konkurrenter, kolleger, kundene og ordføreren velkommen. – Dette er en stor dag for Sparebanken Sør. Vi er veldig

glad for at vi nå kan åpne vårt nye kontor her i Skien. Her har vi et stort potensial og vi er allerede godt i gang med å kapre nye kunder. Midt under finanskrisen i 2008 etablerte vi kontor i Porsgrunn. Der har vi blitt meget godt tatt imot, sier Hegna.

GJESTEBUKTALER: Arbeidsglede og humor er viktig i Sparebanken Sør og ledelsen går foran med et godt eksempel. Her er konserndirektør Gunnar Thomassen i rollen som gjestebuktaler hos Erik Mogeno.

Magiske øyeblikk Så gir hun ordet og tonene til Tormod K lovning. Støyen fra biltrafikken utenfor gjør at dørene må stenges. Da blir det naturlig nok varmt og godt i det lille bank lokalet. Men når buktaler og trylle kunstner Erik Mogeno tar ordet blir ikke f orventningene mindre. Bare 19 år gammel har han gjort buktaling til et levebrød. Han serverer oss den ene parodien bedre enn den andre. Både Jan Eggum og Jahn Teigen er hjertelig til stede. Men buktaleren har flere ess i ermet. I dobbelt forstand. Han ber om en seddel fra publi kum. Litt nervøs ofrer en herre i dress en fem-euroseddel til for målet. Litt senere dukker euro seddelen opp inne i en hel sitron. Forstå det den som kan. Underholdningens høydepunkt inntreffer i det øyeblikk konsern direktør Gunnar Thomassen mer eller mindre frivillig får rollen som buktalerens dukke. Utstyrt med en morsom maske, får han ordene lagt i munnen av buk taleren. Det blir en utrolig morsom fore s tilling. Herlig å se at ledelsen går foran og viser at humor skaper glede. Bred finanskompetanse Det nye åpnede kontoret har syv ansatte med bred kompetanse

Finansfokus 6-12

n y e ko n t o r e r

RØD LØPER: Stor jubel under åpningen av alle nyansatte: Mona Johansen, Britt Ytterbø, Kristin Sivertsen, Rune Haukås, Gyri Hoksrud Myhre, Ida Zoi Salvesen og Marianne Hegna.

både fra næringslivet, bank og forsikring. Sjefen sjøl har 27 års fartstid fra Gjensidige, mens de øvrige ansatte har allsidig bak grunn fra DNB, SpareBank 1, Holla og Lunde Sparebank og Gjensidige. – Jeg gleder meg skikkelig til å starte opp, selv om jeg har litt annerledes bakgrunn. Nå tror jeg ikke det er noen ulempe å vite noe om salg når det skal bygges kunderelasjoner. Jeg har fått en fantastisk varm velkomst her, og har fått en grundig opplæring. Derfor gleder jeg meg til å lære yrket fra grunnen av, og komme i gang som kundemottaker i dagligbanken, sier Ida Zoi Salvesen. Hun k ommer rett fra Markeds høyskolen og har en bachelor i markedsføring og salgsledelse. De nyansatte vil naturlig nok møte sterk konkurranse fra de etablerte banker og for sikringsselskaper i Grenland. I dag finnes både Handels banken, DNB, SpareBank 1 (Holla og Lunde Sparebank), Fokus og Gjensidige i byen. Men de færreste har en historie som går tilbake til 1862. Så vil historien vise hvordan nykomlingen blir tatt imot. Det er i alle fall spenstig å åpne nytt bank kontor i en tid da de fleste andre velger å legge ned. 

Finansfokus 6-12

nordlandsbanken

HALVERER STABEN: Staben ved hovedkontoret til Nordlandsbanken i Bodø kan bli halvert fra 140 til 70 ansatte.

Datter slankes og får DNB-drakt Den 1.oktober 2012 er Nordlandsbanken en saga blott. Da skjer den formelle fusjonen med DNB, og banken drives videre under DNBs logo og farger. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Tom Melby

BLIR IVARETATT: - Rune Bjerke sier at de ansatte blir ivaretatt, men jeg kan ikke gi noen garantier for framtida, sier administrerende direktør Morten Støver.

Bodø: Fusjonen er en følge av at Finansdepartementet ikke godtar at en bank kan eie en annen bank 100 prosent. Nord landsbanken har vært en heleid datter av DNB siden 2003. – Det er en tid for alt, og navneendringen er en naturlig del av den prosessen DNBkonsernet nå er inne i, sier a dministrerende direktør i Nordlandsbanken Morten Støver. – Finansdepartementet har satt en frist til utgangen av 2014 om at alt skal være på plass. Senest da vil merkevaren Nord landsbanken være opphørt, legger han til. Halverer Bodø-staben Det er om lag 240 ansatte i Nord landsbanken i dag. Rundt 140 av dem er lokalisert i Bodø. – Avisa Nordland skriver at 70-80 arbeidsplasser er i spill. Det er en halvering av staben. Din kommentar?

– Det er et antall jeg ikke har avkreftet, svarer Støver. – Hvem blir berørt? – Alle blir berørt, men ansatte som har kundekontakt blir minst berørt. Stabs- og støttefunk sjoner blir på lengre sikt avviklet her i Bodø. Dette gjelder depot, IT pluss en del spesialfunk sjoner. Dette utgjør rundt 60 årsverk, forteller Støver. – Hvilke reaksjoner har du fått fra de ansatte? – Min opplevelse er at vi har kjørt en ryddig og ærlig prosess, men en del ansatte er frustrert, oppgitt og skuffet. Næringen står overfor en sterk effektivise ring. De miljøene vi har her i Bodø blir for små. – Har noen sluttet i banken i løpet av de siste månedene? – Jeg kjenner bare til én. Noen er kanskje litt avventende. Vi er inne i en forholdsvis lang omstillings periode. Det er godt og vel to år til strek er satt. Dette er kanskje årsaken til at staben fortsatt er stabil.

Naturlig avgang Han legger ikke skjul på at gjennomsnittsalderen er relativt høy. – I kunderelaterte stillinger vil det alltid være behov for ansatte. Også der kan det regnes med en del naturlig avgang på grunn av alder, og da blir det ledig stillinger. – Blir det noen feite pakker? – Det får vi se på når den tid kommer. Jeg kan ikke skrive ut noen sjekker i dag. Mitt mål er å løse denne utfordringen uten oppsigelser og med tydelig forankring i omstillingsregel verket, understreker han. Kunder har reagert Morten Støver konstaterer at han har fått reaksjoner fra noen av kundene. Han er tilfreds med at kundene får beholde sine kundekontakter som tidligere, og at de får et større og bredere tilbud enn i dag. Han er stolt over at kundetilfredsheten blant

Finansfokus 6-12

nordlandsbanken

kundene i Nordlandsbanken er bedre enn gjennomsnittet. – Men nytt kontonummer får de? – Ja, men jeg regner med de får beholde sin pinkode og personlige passord. Det får greie seg, men jeg er ingen IT-ekspert, så jeg kan ikke gi noen garantier. Konverteringen av konto numre krever en ekstrainnsats av dagens ansatte. Støver opp lyser at det er nedsatt et eget team for dette arbeidet, noe som vil skjerme kunderådgiverne fra konverteringen. Kunderåd giverne kontakter nå alle kun der, og det blir positivt oppfattet av kundene, ifølge Støver. Skal ivaretas «i god DNB-ånd» – Vi har stor markedsandel i landsdelen. Den skal vi beholde, og vi skal også opprettholde vår markedsandel, lover Støver. Han legger til at Rune Bjerke også er opptatt av dette. – Bjerke sier at de ansatte skal ivaretas i "god DNB-ånd", legger Støver til. – Mange lurer på hva skjer med MEG etter 2014?

– Det kan jeg dessverre ikke svare på. Konsernet er stort og har et internt jobbmarked. Men jeg kan ikke gi noen garantier for framtida. Banken skifter ham Nordlandsbanken har 14 av d elingskontorer i NordNorge. Dette er steder hvor DNB ikke har vært, med unntak av i Mo i Rana. Der har allerede Nordlandsbanken og DNB flyttet sammen. Disse kontorene blir nå ikledd DNB-drakt. For disse avdelingskontorene får fusjonen ingen personellkonse kvenser, ifølge Støver. – I første omgang, legger han til. Banken er en del av divisjon Trøndelag-fylkene og NordNorge. Dette vil bli opprettholdt, og all forretning blir i DNB. Støver har siden 2009 også inne hatt rollen som regionleder i DNB-konsernet for de fem fylkene. Den er igjen én av DNBs sju geografiske regioner.. Konsernet regionale divi sjonsinndeling er ikke tema i denne omgang. 

Facebook-gruppe protesterer Det ble etablert en egen Facebook-side: ”Protest mot at Nordlandsbanken skal fusjonere med DNB” i august. I skrivende stund er det bare 11 likes. Ikke så rart, for toget er gått. Nordlandsbanen ender i Bodø.

Nordlandsbanken – en saga blott • Nordlands Privatbank ble etablert den 1. juli 1893 i Bodø. • I 1953 ble det vedtatt at Nordlandsbanken skulle etableres som en fusjon mellom Nordlands Privatbank, og Fauske Bank, Søndre Helgelands Kreditbank og Helgelands Fiskeri- og Handelsbank på den andre siden. • Nordlandsbanken red av stormen under bankkrisen i slutten av 1980-årene. På 2000-tallet fikk banken alvorlige økonomiske problemer etter å ha lånt ut 450 millioner kroner til Finance Credit-systemet. Løsningen ble at banken, som tidligere hadde hatt nordnorske eiere, ble overtatt av DNB. • I 2003 fikk DNB dispensasjon fra Finansdepartementet til å drive Nordlandsbanken som egen datterbank, en dispensasjon som nå ikke gjelder lenger.

Finansfokus 6-12

Mange bånd kuttes Lill Rita Thorshaug jobber som finans rådgiver i privatmarkedet, og kan smykke seg med bestått AFR på første forsøk – autorisert finansiell rådgiver. Hun har jobbet i Nordlandsbanken siden 1984. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Bodø: – Det har ikke vært kjedelig disse årene. Det er der for jeg fortsatt er her, konstaterer Lill Rita Torshaug. Hun har stort sett hele tiden vært i ytterste linje – i kundeposisjon. – Det har vært store endringer med mange utfordringer, noe jeg fortsatt trives med. – Og nå er du DNB-ansatt… – Sammenlignet med andre alternativer, så er nok fusjonen med DNB den beste løsningen. Jeg blir ikke direkte berørt om at jeg fortsetter i linja som finans rådgiver, sier hun og legger til: – Ikke på dette tidspunkt, men ingen er fredet. Jeg er selvsagt spent, og jeg skal gjøre mitt aller beste for at våre kunder skal trives i DNB. VERN OM RESPONSTIDEN Hun konstaterer at Nordlands banken har en bedre kundetil fredshet enn DNB Bank. – Det skal vi hegne om. Men jeg er en smule bekymret for at respons tiden kundene opplever kan bli noe lengre i DNB enn den de er vant med i Nordlandsbanken, sier hun. – DNB er et stort konsern, og nå er vi i gang med å tilpasse oss systemene i DNB. Jeg ser fram til at vi kun får DNBs systemer å forholde oss til. Enn så lenge har vi doble systemer. Ett felles system får vi først når vi er ferdig med flytting av alle kundene. MER I VENTE? Fortsatt er Nordlandsbanken og DNB lokalisert på to steder i

Bodø, et steinkast fra hverandre. – Men på sikt skal vi ikke se bort fra kostnadsbesparelser også her, tror Thorshaug og flere med henne. – Vi håpet at Bodø fortsatt skulle forbli en stor enhet i konsernet. Jeg føler virkelig med kolleger som opplever usikkerhet i dag. Mange bånd blir kuttet. Thorshaug er opptatt av at alle viser profesjonalitet. – I denne overgangsperioden må vi ha all vår oppmerksomhet rettet mot kundene. Men det blir ikke like lett for kolleger som vet at de mister jobben når kundene er flyttet over til DNB. Alle kundene er informert gjennom brev og i kundemøter og kundearrange menter. De aller fleste kundene er positive til flytting til DNB da de hører at de kan beholde sin rådgiver, og at vi blir i de samme lokalene. Men noen få av kundene må jeg ta en ekstra runde med. Da er det positivt at jeg kjenner kundene mine godt, avslutter Lill Rita Thorshaug – en stolt nordlending. 

nordlandsbanken

– En brikke i et DNB-spill – I fjor høst ble det antydet fra ledelsen i DNB at de vurderte å flytte en del stabsfunksjoner til Bodø. Dermed ble det sådd en spire i arbeidet med integrasjonen mellom Nordlandsbanken og DNB, forteller Inger Merete Hunstad. Tekst og foto: Bjørg BuviK

Bodø: Det viste seg kort tid etter at integrasjonsprosjektet ble en del av lokasjonsprosjektet i DNB. – Nordlandsbankens fusjon skjedde samtidig med store interne prosessendringer i DNB.

USIKKER FRAMTID: - Vi vet ikke hva som skjer etter 2014 og det skaper usikkerhet, sier Inger Merete Hunstad som føler at hun fortsatt har mye å bidra med.

Dermed havnet vi i en intern oppryddig i DNB, og det er beklagelig, sier Inger Merete Hunstad. Hun har 36 år bak seg i banken og blir berørt av omstillingen. – Vi har hørt at innen utgangen av 2014 skal alt være ferdig, men vi hører også 2016. Men er det arbeidsoppgaver for oss fram til da? undres hun. Inger Merete Hunstad er spent på hva som skjer når pro sjektet er over. Hun er 59 år i 2014, og har fortsatt mye å bidra med. Hun vil selv bestemme når hun skal pensjonere seg. TAUST FRA DE TILLITSVALGTE Hunstad sier at usikkerheten fortsatt er stor. – Folk går litt på tomgang nå og man kan lett bli mentalt slitne. Det gikk lenge før tillitsvalgte lot høre fra seg. Selv om de ikke har hatt så mye konkret å informere om, er det

bedre at de sier nettopp det enn total taushet. Tillitsvalgte burde kommet tidligere på banen og kanskje kunne vi påvirket mer for å beholde arbeidsplasser her nord, hevder Hunstad. INGEN MOTIVASJON FRA BJERKE Hun forteller at Rune Bjerke nylig har vært i Bodø og møtte de ansatte for første gang etter at avgjørelsen ble tatt. – I det møtet konstaterte han at dette var myn dighetsbestemt. Han beklaget ikke, viste ingen sympati. Det er merkelig at en så stor bank som DNB ikke kan være tungt repre sentert også nord for Trondheim, spesielt når det er en lands dekkende bank. Det er synd at Bjerke lener seg på myndig hetene. Vi trenger motivasjon. Hadde Bjerke beklaget situa sjonen og vist litt forståelse for staben her nord, hadde med arbeiderne kanskje fått en litt

annen oppfatning av situa sjonen, sier Hunstad. – Nordlandsbanken er bare en brikke i et DNB-spill. Vi kan ikke forvente noen særbehand ling. Vi er i en spesiell situasjon i og med at vi skal flytte manuelt hele vår kundeportefølje til DNB på en verdig måte. VI KAN BANKHÅNDVERKET Hunstad mener det kan bli bra å bli en del av DNB. Men det er meget bekymringsfullt at vi mister jobben. Ansatte i Nord landsbanken har hjulpet DNB i sin interne opprydding nord i landet. Staben her i Bodø sitter på en unik kompetanse. Vi kan det meste av bankhåndverket – fra A til Å. Vi er gode på endringer og kan tilpasse oss, men dette ble i meste laget. Nå frarøves landsdelen aktivitet og kompetanse. Det er synd, avslutter Inger Merete Hunstad. 

Tar selvkritikk – Denne prosessen kunne vært taklet bedre både fra tillitsvalgte og ledelsen, sier Willy Furnes, hovedtillitsvalgt i Nordlandsbanken. BLE OVERKJØRT: - De tillitsvalgte ble overkjørt og kom på banen i seneste laget, beklager hovedtillitsvalgt Willy Furnes i Nordlandsbanken.

Finansfokus 6-12

nordlandsbanken

Når noen dører lukkes Nina Aakre er saksbehandler på depotavdeling for bedriftsmarkedet. Hun har vært ansatt i banken siden 2005. Selv sier hun at med så kort ansiennitet, er hun for en skårunge å regne i Nordlandsbanken. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Bodø: Etter ett år på privat markedet i DNB, startet hun på bedriftsmarkedet i Nord landsbanken. For vel et halvt år siden begynte hun på depotavdelingen i Nordlands banken, og berøres av om organiseringen. – Jeg søkte meg over til en større avdeling - depot, og tenkte at om begge avdelingene blir borte i prosessen, så har jeg i hvert fall tilegnet meg ny kunn skap. Og kunnskap er ikke tung å bære, fastslår Nina Aakre. FRUSTRASJON Hun innrømmer gjerne at hun er frustrert over så mange end ringer. – Det er stor usikkerhet og det er langt flere spørsmål enn det er svar. Jeg er relativt godt voksen og er usikker på jobbmarkedet for meg selv. Bodø er byen og jeg kan ikke tenke meg å flytte, sier hun.

BODØ: Han skjønner den kritikken enkelte har kommet med overfor ham og andre tillitsvalgte. – Vi lokale tillits valgte har vært i nær kontakt med tillitsvalgte i Finansfor bundet DNB og Finansfor bundet sentralt. Vi har etterspurt informasjon fra ledelsen, men vi har ikke fått svar på alle spørs mål. Dessuten har informasjo nen delvis vært sprikende, konstaterer han. Willy Furnes er ikke tilfreds med at det medlemsmøtet som

Finansfokus 6-12

– Vi er noen ansatte som følger med på stillingsannonsene i Bodø-området. Det er stort sett ledige stillinger som fag arbeidere og regnskapsmed arbeidere. I september startet en del av oss på regnskapskurs. Fagbrev som rørlegger eller elektriker frister ikke noen av oss, forteller hun smilende. Nina Aakre er tydelig på at hun ikke bare kan sitte å vente på hva som skjer. – Jeg må gjøre noe selv. Selv om jeg er skårunge i banken, vet jeg at det finnes et liv utenfor banken. Jeg har jobbet innen mange felt, og det er ingen ulempe. Når noen dører lukkes, åpnes andre. Det gjelder bare å ta i dørklinken, konstaterer hun. – Det å bytte jobb er ikke skummelt.

gjennom alt som sies: "Ikke alt er avklart, det er mange hensyn å ta, så langt har vi ikke bestemt noe og det kan vi dessverre ikke svare på". Dette er lite tilfreds stillende. Vi som vet vi blir berørt, vil jo helst ha informasjon helt ned til minste detalj. Tillits valgte har kanskje ikke noe å si de heller, i og med at de ikke sier noe, sier hun tankefullt. Hun synes det er vemodig at merkevaren - Nordlands banken – nå blir borte. – Navnet har jo eksistert svært lenge: Det knytter seg til navnet på fylket vårt og har en god standing i befolkningen. Det er noe grunn leggende, og et historisk sus over denne merkevaren som snart er borte, avslutter hun. 

HISTORISK SUS: - Det er et historisk sus over merkevaren Nordlandsbanken som snart er borte, sier Nina Aakre.

EN RØD TRÅD… – Vi har fått en del informasjon, men det går liksom en rød tråd

skulle holdes før sommeren, ble avlyst på grunn av flystreiken. Han forteller at tillitsvalgte fikk en del innspill før det påtenkte medlemsmøtet, og at spørs målene som ble stilt, er besvart. – Møtet ble utsatt til i slutten av august, men mange hevder at da var det for sent, legger han til. På samme tidspunkt utarbeidet ledelsen et brev til de ansatte vedrørende overflytting av arbeidsforholdet fra Nordlands banken til DNB. Tillitsvalgte fikk stoppet utsendelsen i påvente

av kvalitetssikring av brevet fra en av Finansforbundets advokater. Det er ingen tvil om at de tillits valgte ikke har vært involvert på en tilfredsstillende måte. – Vi ble overkjørt og kom på banen i seneste laget, beklager han. Rollen Willy Furnes har som hovedtillitsvalgt i Nordlands banken, faller bort 1. oktober. I og med at styret i Nordlands banken også avvikles per denne dato, mister han naturlig nok også plassen som ansatterepre sentant i styret. Han er fortsatt

divisjonstillitsvalgt for divisjon Trøndelagsfylkene, Nordland, Troms og Finnmark. Han fort setter som medlem av styret i Finansforbundet DNB. – Motivasjonen er ikke på topp, sier han. Det er tøffe tider for svært mange. Vi vil ha for utsigbarhet og få kjennskap til det som skjer, slik at vi kan ta våre beslutninger ut fra det. Så langt har dette vært en tung prosess, avslutter han. 

31 dag e r o g 5 5 0 k i lo m e t e r

- Fornøyde turgåere på en av turens flotteste dager. Hallingskarvet og Strandavatnet i bakgrunnen. På ruta Lungdalshytta-Raggsteindalen.

Finansfokus 6-12

31 dag e r o g 5 5 0 k i lo m e t e r

Gikk fra Trondheim til Bergen Ekteparet Torill Tvedt og Erik Lien tok permisjon fra jobbene sine i finansbransjen for å gå fra Trondheim til Bergen i sommer. – En fantastisk opplevelse, som vi gjerne anbefaler til andre, sier de til Finansfokus. Tekst: RUNE SOLHEIM Foto: Privat

Finansfokus 6-12

31 dag e r o g 5 5 0 k i lo m e t e r

En smule overvann i den T-merkede stien fra Aursjøhytta til Naustvika i Sunndalsfjella.

Bergen: La oss være helt nøyaktige: De to gikk fra Rindal kommune på Nordmøre til Eike dalen i Kvam, en av nabokom munene til Bergen (se faktaboks). Men tro ikke at paret gikk på asfalt strake vegen. Nei, de gikk i terrenget og tok med seg de topp turene de kunne på ferden. – Selve formålet med reisen var å kunne være ute hele dagen, få flotte naturopplevelser og selvsagt å komme i bedre form, sier Torill Tvedt. Hun jobber med kvalitets styring i DNB Liv og er tidligere

tillitsvalgt i Finansforbundet. Erik Lien er innleid til Nordea Liv, som IT-prosjektleder. – I 2008 gikk vi fra Ålesund til svenskegrensen, en slags Norge på tvers-tur, selv om vi ikke gikk der landet er aller bredest. Det var en veldig fin opplevelse med mye bra vær. Den turen inspirerte oss til å gå fra nord til sør i landet og vi valgte å legge distansen fra Trond heim til Bergen, forteller hun. Ivrer for Innerdalen – Vi hadde gledet oss på forhånd til å sitte utenfor teltet om kveld

ene og nyte naturens stillhet. Men det kunne vi bare glemme. Til det regnet det for mye, og temperaturen var lavere enn vi hadde håpet på. Heldigvis hadde vi lastet mange filmer over på Ipad-en før vi reiste. Så det ble til at vi lå godt nede i soveposen og så på film. I tillegg skrev vi dagbok gjennom hele turen. Det ble jo ganske koselig det også, da, sier Torill med et smil. Nå var det ikke hver natt de overnattet i telt. De har flittig benyttet seg av Turistforening

Råd til andre som vil ut på langtur: – Planlegg turen i god tid. Vær tidlig ute med å søke fri fra jobben. – Legg av penger, slik at du kan ta helt fri en periode. – Ha en så lett sekk som mulig. Hvert gram teller. – Begynn ikke med for tøffe etapper, seks-sju timers gange per dag holder. – Husk sikkerhetsutstyr: Kart, kompass, GPS, nødraketter og overtrekksposer (varmereflekterende). Husk at mobiltelefondekningen varierer, vi var uten dekning i fire dager i strekk.

ens overnattingssteder i fjell heimen. – Det var fantastisk å ha disse plassene tilgjengelig. Hvis vi hadde lagt opp turen bare litt annerledes, kunne vi gått fra hytte til hytte på hele turen. Både når vi overnattet i telt og i hytte, så fordelte oppgavene seg natur lig mellom oss. – Hva var høydepunktene? – Den flotteste naturopp levelsen var helt klart Inner dalen i Trollheimen. Et stor slagent landskap ble toppet av en veldig gammel og godt bevart turisthytte, som lå idyl lisk til ved foten av Innerdals tårnet. Ellers traff vi mange hyggelige mennesker på turen, både fra Norge og utlandet. En dame åpnet hytta for oss og lot oss overnatte der. En annen kjørte etter oss med bil for å levere mat til oss. Slikt gjør inn trykk, sier de.

Finansfokus 6-12

31 dag e r o g 5 5 0 k i lo m e t e r

Telting ved Illvatnet i Breheimen. På ruta Sota Sæter-Nørstedalssæter.

Vekt på det fysiologiske – Hvilken påvirkning har dette på jobbene deres? – Dette var verdens beste måte å slappe av på. På turen ble vi tvunget til å feste opp merksomhet på det fysiologiske: Hvor er det best å sette ned foten? Har jeg litt vondt der? Er det på tide med en hvil? Jeg er sulten! Hvor skal teltet stå? og så videre. I en slik situasjon for later stresset kroppen. Jobb tankene blir borte i det fjerne. Vi kommer definitivt fornyet til bake på arbeid, sier Erik. Begge tok permisjon i elleve uker, inkludert sommerferien, for å gjennomføre turen. Den skulle egentlig vare i 40 dager, men etter å ha droppet noen av de planlagte toppturene, kom de hjem etter 31 dager. I løpet av den tiden har de tilbakelagt 550 kilometer og klatret 17.700 høydemeter. 

Finansfokus 6-12

Bratt passasje like før Vangshaugen, på ruta Grøa-Vangshaugen i Sunndalsfjella.

Ei rype i Tafjordfjella. Fra ruta Pyttbua-Veltdalshytta.

Magisk natur i Veltdalen i Tafjordfjella, på ruta Veltdalshytta-Pollfoss.

Fakta: Ruta de gikk: Rindal i Trollheimen - Sunndalsfjella - Tafjordfjella - Breheimen - Jotunheimen - Filefjell Skarvheimen - Rallarvegen - Hamlagrø - Kvamskogen i Kvam. Gangtid: 198 timer, fordelt på 25 økter, gjennomsnittlig gangtid på åtte timer per etappe.

outsourcing

Storebrand dobler i Baltikum Storebrand vil doble bemanningen i Litauen i løpet av de neste fem årene. I Norge kuttes kostnadene med 400 millioner de neste to årene og 300 ansatte må gå. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: STOREBRAND

GOD LØNN: - Gjennomsnittslønnen for våre ansatte ligger 30 prosent over snittet i Litauen, sier adm.dir. Siw E. Seland.

VILNIUS, LITAUEN: Helt siden 2007 har Storebrand vært til stede i Vilnius i Litauen. I starten var det 12 medarbeidere i selskapet. I dag er tallet 175. I disse dager starter 25 nyansatte litauere på norsk- og svenskkurs i regi av Storebrand Baltic. K urset går over seks måneder. Det skal gi de nyansatte grunnleggende språkopplæring. De nye med arbeiderne skal også lære Store brands produkter og tjenester. I første rekke er arbeidsoppgaven kundebetjening for alle Store brands selskaper. Senere kan det komme på tale med nye arbeids oppgaver. – Kostnadsnivået i Litauen ligger betydelig under det norske. Det er et viktig hensyn for at vi

har etablert oss der, men det er også viktig at vi i Litauen får til gang til svært kompetent arbeidskraft. Vi er stolt over at vi har klart å rekruttere så mange nye og dyktige medarbeidere, med bachelor eller en master. De arbeider effektivt med stor innsats, og de leverer høy kvalitet, sier administrerende direktør Siw E. Seland i Storebrand Baltic. 30 prosent rimeligere I Vilnius er det optimisme og tro på framtida. Stadig flere finans foretak etablerer seg i de baltiske landene. Først og fremst fordi kostnadene generelt sett er 30 prosent lavere enn i Norge. Men det er ikke snakk om noen dumping av lønns- og arbeids

betingelser for Storebrands baltiske ansatte, sier Seland: – Vi tilbyr gode og konkurranse dyktige lønns- og arbeidsvilkår i det markedet vi arbeider i. Gjennomsnittslønnen for våre ansatte ligger rundt 30 prosent over det gjennomsnittlige lønnsnivået i Litauen. Fortsatt er arbeidsledigheten høy. Vi rekrutterer nesten bare m ennesker med høyere ut danning. Mange av våre medarbeidere har meget god

Finansfokus 6-12

outsourcing

KRAFTIG VEKST: I løpet av de neste fem årene vil Storebrand Baltic doble bemanningen ved kontoret i Litauen som holder til i blokka til venstre.

storebrand baltic Etablert i Vilnius, Litauen i 2007. Selskapet startet med 12 ansatte, og leverte da som nå kundeservice til alle selskapene i Storebrand både i Sverige og Norge. I dag har selskapet 175 medarbeidere, hovedsakelig fra Litauen. I august startet 25 nye på norskkurs. De neste fem årene planlegger selskapet nær en dobling av bemanningen, til rundt 350 årsverk. Selskapet ledes av administrerende direktør Siw E. Seland.

realfaglig utdanning, blant annet innenfor matematikk og statistikk. De blir lønnet ut fra den kompe tansen de har, sier Seland. Internkulturen annerledes Det byr på noen utfordringer å bygge opp et selskap som leverer kundeservice til Storebrands ulike selskaper. Først og fremst er kulturen annerledes. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ledere og ansatte. Innen for det operasjonelle og i den

Finansfokus 6-12

daglige driften har kultur forskjellene mindre betydning. – Vi driver virksomheten i L itauen etter de samme prinsippene og ønsker den samme bedriftskulturen der som i Storebrands øvrige virksomhet. Arbeidsoppgavene vi utfører spenner fra enkle repetitive oppgaver til svært komplekse problemstillinger. Graden av kompleksitet er førende for kompetansebehovet, og hvem vi rekrutterer, sier Seland.

Ta utfordringen Hun forstår at medarbeidere i Norge kan være urolige for framtida, men understreker at det har vært åpen og god kommunikasjon med de tillits valgte i hele prosessen. – Hva er ditt budskap til Storebrand-ansatte i Norge som er urolige for framtida? – Ta de utfordringene som byr seg. Sørg for at du har riktig kompetanse og kan levere ønsket kvalitet til rett tid. Bud

skapet er å tilpasse seg de endringene som skjer. For endringer må vi leve med. Seland presiserer at det ikke er slik at Storebrand bytter ut en norsk ansatt med en nyansatt i Litauen, i forholdet én til én. Hvilke oppgaver, produkter og tjenester som Storebrand skal utføre i Vilnius er en løpende vurdering. Fort satt vil det være mange viktige arbeidsoppgaver igjen både i Sverige og Norge. 

nedbemanning

Storebrand kutter 300 årsverk I løpet av de neste to årene vil Storebrand kutte 300 årsverk. Konsernet reduserer kostnadene med 400 millioner kroner. Den største nedbemanningen kommer i Norge. Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Lysaker: – De ansatte i Storebrand begynner dessverre å bli vant til stadig nye prosesser. Siden 2007 har det vært mange runder med nedbemanning. Det er klart at dette er en belastning, sier hovedtillitsvalgt Ann-Mari Gjøstein. Hun tilføyer at når rammebetingelsene for forsikringsbransjen endres, så må selskapene ta følgene av det. – Endringene i tjenestepensjonsordningene får store konsekvenser for dem som sitter på disse arbeidsoppgavene. Nå går jo de aller fleste bedriftene over fra en ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning. I tillegg blir det spennende å se hva som skjer innenfor offentlig sektor, etter at vi har økt prisene markert, sier Gjøstein. Tar varslene med fatning Så langt har de fleste berørte tatt de varslede endringene med fatning. Men ennå er det tidlig i prosessen. Derfor venter Gjøstein at det blir flere reaksjoner når det blir kjent hvilke områder som skal nedbemannes. Stadig flere arbeidsoppgaver overføres til Baltikum. – Det er ikke slik at vi jubler over at arbeidsoppgaver flyttes til vårt datterselskap i Litauen, men virkeligheten er slik at alter nativene ville vært ha enda dårligere. Over føring av arbeidsoppgaver til Baltikum står jevnlig på dagsordenen i møtene våre med ledelsen. I tillegg vil vi be ledelsen om å evaluere kvaliteten på leveransene og gjøre risikovurderinger av hvert enkelt tiltak, understreker Ann–Mari Gjøstein.

GODE KOLLEGER: – Det er selvsagt trist at gode kolleger må forlate Storebrand i Norge, men det er også viktig å huske på at våre ansatte i Baltikum også er våre gode kolleger, sier hovedtillitsvalgt Ann-Mari Gjøstein.

Gode sluttpakker De tillitsvalgte har forhandlet fram gode sluttpakker for dem som blir berørt her hjemme. – Vi håper selvsagt at mesteparten av nedbemanningen kan løses med naturlig avgang. Alle ansatte over 60 år vil få tilbud om førtidspensjon. De medarbeiderne som har høyest alder og lengst ansiennitet vil kunne få inntil ett års etterlønn. 

Finansfokus 6-12

innsikt

NYTT UTVALG: Professor Steinar Holden, nummer to fra venstre, skal lede et nytt offentlig utvalg som skal vurdere lønnsdannelsen. Bildet er tatt etter et møte der de økonomiske utsiktene framover ble diskutert. Statsminister Jens Stoltenberg med ryggen til. (Foto: Kyrre Lien/Scanpix)

Offentlig utvalg skal vurdere lønnsdannelsen Et offentlig utvalg skal se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. Det ble klart da regjeringen hadde møte med partene i arbeidslivet for å drøfte erfaringer fra lønnsoppgjørene de senere årene. – I tillegg til å oppsummere erfaringer med årets inntekts oppgjør, bør utvalget vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått

siden handlingsregelen og infla sjonsmålet ble innført i penge politikken. Utvalget skal også drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, sier statsminister Jens Stolten berg. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo vil lede utvalget, som vil bli satt sammen

Forslag om europeisk bankunion

EU-kommisjonen har lagt fram forslag til rammer for å etablere en bank u nion. Hensikten med en bankunion er å bevare integriteten til det indre markedet g jennom å styrke tilsynet med banknæringen i den økonomiske og monetære union (EMU) og sikre lik tilsynspraksis for alle 27 EU-land.

Finansfokus 6-12

på en liknende måte som Holden II-utvalget. For ti år siden så Holden II-utvalget på lønns dannelsen i Norge i lys av inn føringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlings regelen i finanspolitikken i mars 2001. Holden II-utvalget var et ekspertutvalg der partene i arbeidslivet var representert. – En god dialog mellom poli tiske myndigheter og partene er

en viktig del av det inntekts politiske samarbeidet, sier stats minister Jens Stoltenberg. Finansdepartementet vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av mandat og sam mensetning av utvalget i nærmeste framtid. Finansforbundet og Finans næringens Arbeidsgiverforening har satt ned et utvalg som skal se på lønnsdannelsen i tariffområdet.

6200 autoriserte rådgivere

Ved utgangen av første halvår 2012 var det 6207 autoriserte, finansielle rådgivere. Det er en økning på 541 siden årsskiftet. Det går fram av halvårsrapporten til Autorisasjons ordningen for finansielle rådgivere (AFR).

Gode resultater

Etter første halvår i år var norske bankers samlede resultat etter skatt om lag 13,7 milliarder kroner. Det innebærer en økning fra samme periode året før da tilsvarende tall var 11,1 milliarder kroner. Målt som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var resultat etter skatt første halvår i år 0,77 prosent mot 0,71 prosent i samme periode i fjor.

DNB j o b b s e n t e r

DNB øker mobiliteten Trykket på omstilling og mobilitet øker i DNB. Konsernet har etablert DNB Jobbsenter for å hjelpe medarbeiderne å møte utfordringen. Jobbsenteret skal samordne rekruttering, omstilling og internt arbeidsmarked. Tekst og foto: BJØRG BUVIK

ELEKTRONISK OPPSLAGSTAVLE: Divisjonsdirektør Titti Røneid vil etablere et ”oppgavetorg” med engasjementer internt og eksternt. Hun billedlegger dette med mange gule lapper, som alle inneholder en ny mulighet eller utfordring.

Finansfokus 6-12

DNB j o b b s e n t e r

DNB Jobbsenter er nå etablert som en egen divisjon i HR, etter en prosjektfase. Titti Røneid er ansatt som divisjonsdirektør. Hun sier at ansatte i DNB siden 2003 har hatt god mulighet for veiledning og coaching gjennom Karriereendringssenteret i DNB. Mer enn 2000 ansatte har vært innom. Enten til en samtale eller to, eller til et lengre program. Nå er Karriereendringssenteret avviklet og lagt inn under DNB Jobbsenter. – Det nye er at vi vil ha en sentral rolle i rekrutteringen til midlertidige og faste oppgaver på tvers i konsernet, i tillegg til å tilby coaching og veiledning, forteller Røneid. Jobbsenter med muligheter Hun konstaterer at når konsernet står overfor strukturelle ut fordringer, er det viktig å til passe seg. – Jobbsenteret er en mulighet ved omorganiseringer. Vi skal ivareta medarbeidere som er overtallige, eller som er overført fra andre stillinger i forbindelse med omstilling. Jobbsenteret gir muligheter. Det gir trygghet i arbeidsforholdet på veien til noe nytt, og det legger til rette for intern mobilitet, fortsetter hun. – Siden oppstarten har vi vært mye rundt i konsernet. Vi har også informert på intra nettet. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, fra kolleger i alle aldre og på alle områder. Noen vil videre i karrieren. Andre er utilfreds med de arbeidsoppgavene de har i dag. Noen trenger nye eller andre utfordringer. Så motivasjonen for å søke seg til senteret er forskjellig. Til nå er ti ansatte overført til jobbsenteret. Det kommer stadig

Finansfokus 6-12

nye forespørsler. De ti har alle oppgaver i andre divisjoner i DNB enn der de kom fra. De som er overført til jobbsenteret er prioritert for fast ansettelse i andre divisjoner, men de har ikke fortrinnsrett til ledige stillinger. Jobbsenteret skal ha en sentral rolle i rekrutteringen til midler tidige og faste oppgaver i konsernet. DNB Ressurs er DNBs interne vikarbyrå. Alle forespørsler om midlertidige ressurser kommer dit. DNB Ressurs vil nå være en del av DNB Jobbsenter. – Det fører til at vi vil kunne samordne de ressurser vi har tilgang på mot oppdrag. Det vil skje på en mer effektiv måte også for midlertidige oppgaver, sier Røneid. Ingen endeholdeplass – Hvor lenge kan man bli i jobbsenteret? – Tiden for opphold i jobb senteret vil være individuell. Målet er selvsagt å komme seg videre så snart som mulig. – Er dette siste stopp før man er ute av DNB? – Det er definitivt ikke en endeholdeplass, fastslår divi sjonsdirektøren bestemt. – Jobbsenteret er verken et sted hvor ledere kan kvitte seg med medarbeidere, eller at medarbeidere får et fristed fra krav og forventninger. Leder må vise fleksibilitet med hensyn til å gi slipp på medarbeidere som ønsker å prøve noe annet. Avgir en leder en ansatt til jobb senteret, da skal prosessen mellom leder og medarbeider være ryddig og ordentlig. Det kvalitetssikrer vi. Vi er kanskje for opptatt av stillingshjemler. Men vi er alle ansatt i DNB og

gjør oppgaver for DNB. Det gir muligheter for mange når vi utnytter kompetansen og bruker ressursene på tvers: Mulighet for dem som har en plan for karrieren, og for dem som har behov for endringer, sier Titti Røneid. Over til annen bransje? – Vi kan også la medarbeiderne våre i jobbsenteret hospitere gjennom eksterne vikarbyråer. Da spør vi byråene om de har oppdrag på et bestemt geo grafisk sted. Dersom noen av våre er interessert, får de sjekket ut om den nye jobben er noe for dem. Det kan være jobb i en annen bransje, eller at de gjør det for å få nye oppgaver i sitt nærområde. Poenget er at vi ikke leier ut medarbeidere. Vi benytter vikarbyråer og deres kunder. Vi har jo en del kontorer i områder hvor det er langt til nærmeste DNB-arbeidsplass. Da gjør vi dette for at våre ansatte skal få en nær jobb mulighet dersom kontoret eller arbeidsplassene i DNB blir borte. Vi vil bruke vikarbyråene på denne måten bare der det er nødvendig, eller dersom våre ansatte ønsker det. Vi avtaler for en bestemt periode. Ansatte som prøver ut annen stilling i annen bransje i den fastsatte perioden, har sitt ansettelses forhold i DNB. De er ansatt i DNB Jobbsenter. Det er DNB som betaler lønn og forsikring, forteller hun. Plukk en lapp Røneid har et sterkt ønske om etter hvert å tilby et "oppgave torg", med engasjementer internt og eksternt. Hun billedliggjør dette ved å se for seg en tavle med mange, mange gule lapper.

Alle lappene inneholder en ny mulighet eller utfordring. – De ansatte kan velge og vrake blant tilbud på "oppgave torget", sier hun entusiastisk. – Målet mitt er å konkretisere dette bildet i en elektronisk oppslagstavle. Jobbsenteret viser at DNB tar sitt arbeidsgiveransvar på alvor, mener Røneid. – Derfor er det viktig at alle våre medarbeidere kjenner til hvilke muligheter jobbsenteret gir. Ta kontakt med oss! Det er helt risikofritt, oppfordrer hun smilende. 

DNB Jobbsenter – jobb fra A til Å • Etablere et aktivt internt arbeidsmarked • Øke den interne mobiliteten • Veilede og coache medarbeidere • Kan følge opp dem som har helse-, kompetanse- eller leveranseutfordringer. DNB Jobbsenter gir mulighet til • å hente gode ressurser fast eller midlertidig • å samle erfaringer og kompetanse rundt endringer • å ivareta arbeidsgiveransvaret på en enda bedre måte • å bevisstgjøre og øke medarbeidernes motivasjon • å se muligheter ved endring • å bygge et godt omdømme for konsernet.

DNB j o b b s e n t e r

Gir nye muligheter Omorganiseringer, hyppige skifter av ledere og stor vekt på målinger og resultater. Det er noe av bakteppet for at ansatte søker seg til DNB Jobbsenter. Tekst og foto: BJØRG BUVIK

– De som kjenner meg fra tidli gere, kan skrive under på at det har skjedd en forandring til det bedre etter at jeg begynte å jobbe som kursadministrator via DNB Jobbsenter. Det sier Tore Austang. Han har jobbet i DNB i 25 år. For et knapt år siden jobbet han med hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Han fant etter seks år med "kriminalitet" ut at han ville prøve noe med mer positivt innhold. Det tok han opp med lederen sin, som hadde hørt om etableringen av DNB Jobbsenter. – Da tok jeg kontakt. Nå har jeg et engasjement som kurs administrator ut året, og jeg trives utrolig godt, forteller Austang. Ny hverdag Samme engasjement har Frank Heimen. Også han sier han har fått en ny hverdag, etter at han ble engasjert i kursadministra sjonen gjennom jobbsenteret. Han har over 30 års fartstid i konsernet. Heimen har arbeidet i ulike avdelinger. Han har også forflyttet seg geografisk. – Jeg ble coachet gjennom jobbsenteret. Det er gull verdt. Tidligere var det resultatene som kom i første rekke, ikke kundene og medarbeiderne. Her i kurs administrasjonen har service og kunder et helt annet trykk. Det er blitt en helt ny hverdag, konstaterer han.

SATSER PÅ NYTT: – Jobbsenteret gir muligheter til å prøve seg i andre deler av konsernet, sier (fra v.) Snorre Tøndevold, Tore Austang og Frank Heimen. De kom til jobbsenteret for å redde hverdagen, ikke jobben.

– Det høye blodtrykket er blitt lavere, legger han til med et smil. Snorre Tøndevold jobbet også i kursadministrasjonen, et e ngasjement som gikk ut 1. september. Nå er han tilbake i DNB Jobbsenter – klar for nye utfordringer. Han har vært rådgiver i liv og pensjon, og investeringsrådgiver. Han har også prøvd seg i dagligbank. – Jeg fikk høre om jobb senteret via en coach. Jeg tok kontakt med Titti Røneid, som er divisjonsdirektør for senteret. Tøndevold har 20 år igjen til pensjonsalder. Målet er å finne en annen type jobb i DNB, en jobb med gode arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø.

Goder kan bli ulemper Austang kan tenke seg å fort sette å jobbe i kursadministra sjonen fram til pensjonsalder. – Det er et paradoks at goder som er framforhandlet for med arbeidere over 60 år i konsernet, kan bli en ulempe ved jobbskifte. Hvilken avdeling vil ansette en 60-åring, som har mye ferie og en rekke avtalefestede fridager i tillegg? undres han. En verden av muligheter Alle tre understreker at de ikke kom til jobbsenteret fordi de var over flødige, men legger til at senteret selvsagt også er en mulighet i forbindelse med overtallighet. – Dette er muligheten for dem som ikke trives med den jobben

de har i dag, som er gått litt lei og som vil videre både i jobb sammenheng og ha et endret miljø, hevder Tore Austang. – Men motivasjonen for å søke seg til jobbsenteret må ligge hos den enkelte, poengterer Frank Heimen. Gjør kompetansen synlig De har alle forventninger til jobbsenteret. – Alle ledige jobber og vikariater må tilflyte senteret. Jobbsenteret bør være en kompetansebank. Det hadde vært meget positivt om all den kompetanse ansatte i jobb senteret sitter inne med, blir gjort kjent for lederne i alle deler av konsernet. Hva med en side på intranettet om dette, foreslår de, og sender ønsket sitt videre. 

Finansfokus 6-12

karriere

Stopp – pust – tenk Kroppen blir stresset når du skal gjøre nye ting. Derfor er det krevende å stå i en situasjon hvor jobbhverdagen er i endring. En god huskeregel er å stoppe opp og puste rolig.

å et avdelingsledermøte jeg var på tok en frustrert medarbeider ordet. Han fortalte at han var skuffet over at han ikke hadde fått mer støtte fra lederen sin de siste månedene. Mannen var i ferd med å gi slipp på lederrollen for avdelingen. Isteden skulle han kunne konsentrere seg fullt ut om faget avdelingen hadde ansvar for. Han hadde blitt oppfordret til endringen. Grunnen var at han lenge hadde vært sliten. Han skulle jo både lede avdelingen og være fagekspert. Han hadde vært positiv til endringen før ferien. Nå virket det som om han hadde forandret oppfatning. Det hadde skjedd i løpet av sommeren. Han sa han var frustrert, og redd for at han hadde valgt feil. Topplederen i bedriften hadde ønsket endringen. Nå så også han bekymret ut. Redselen for det ukjente Mannen fra møtet var redd å mislykkes. Han fryktet at han skulle komme til å angre på beslutningen han hadde tatt. Han visste hva han gikk fra, men ikke hvordan han ville trives med den nye jobben. Heller ikke om det kom til å gå bra. Du kan som leder holde den flotteste festtale. Du kan skape motivasjon for endring der og da, uten at det skjer i praksis. De færreste av oss liker å gjøre ting annerledes enn vi pleier, når det kommer til stykket. Ingen kan vise deg en film fra framtida, der du ser resultatet av endringer nå. Derfor er det n aturlig at mange vegrer seg for å kaste seg ut i en endrings prosess. Rett og slett fordi du gir slipp på det etablerte, samtidig som ingen garanterer for suksess framover i den nye tilstanden. Motstand mot endring er en naturlig følelse. De fleste opplever det når de står overfor noe som skal forandres. Den raskeste måten å snu

Finansfokus 6-12

motstand til motivasjon på, er å gi rom til å snakke om motstanden. Endring er kaos En viktig fase i alle endringsprosesser er kaos. Grunnen til kaoset er at du og menneskene rundt deg må trene på den nye måten å jobbe på. Samtidig må dere avlære den gamle. Når en hel avdeling eller bedrift skal endre seg samtidig, vil derfor kollegaene endre seg i ulikt tempo. Noen kaster seg uti det med en gang. De lærer fort. Andre vegrer seg, eller lærer saktere. Noen venter helt til de ser bevis for at endringen faktisk er fornuftig, eller blir tvunget av lederen sin. Det gjør at organisasjonen beveger seg i utakt. Til tider kan det oppleves kaotisk. Endringen fører til nedsatt produktivitet og ofte til konflikter. Mange bedrifter er ikke for beredt på dette. Det er grunnen til at mange endringsprosesser avbrytes for tidlig. Er man for beredt på at mye av veien blir til mens man går, og at kaos er en del av den, blir det lettere å stå i endring. Stopp, pust og tenk-teknikken Å stå i endring er krevende. Kroppen blir stresset fordi du skal gjøre nye ting. Læring forutsetter at du må øve, noe som igjen betyr at prestasjonsnivået ditt til tider synker. En kropp full av stresshormoner gjør deg paranoid. Du blir mer aggressiv og skvetten. Det er lett kun å se det negative i situasjonen. Du går i konflikt med menneskene rundt deg. Da er dette en god huskeregel: Stopp opp og pust rolig. Følg regelen så ofte du trenger. Du hjelper kroppen til et roligere modus når du gjør det. Når stressnivået synker blir det lettere å løfte blikket. Du ser mer helhetlig på situasjonen. Da blir det lettere å ta gode strategiske valg. 

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt håndtering i bedrifter. (Foto: Sunniva Halvorsen)

gjesteskribenten

CAMILLA A.C. TEPFERS Gr체nder i analyse- og r책dgivningsselskapet inFuture. (Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 6-12

gjesteskribenten

Flere arbeidsplasser for ufaglærte Arbeidslivet blir stadig mer kompetansekrevende i Norge. Hovedregelen er at jo mer kompetanse vi bygger inn i hver arbeidsplass, jo mer produktiv er den og jo høyere lønn kan den forsvare. Vi må passe oss nå, for ikke å glemme store deler av befolkningen. Norge må skape flere arbeidsplasser for ufaglærte.

orge er et av landene i verden med høyest utdannet befolkning. Nær to av fem nordmenn i alderen 25 til 64 år har høyere utdanning. Det bringer oss opp i toppsjiktet i OCED. Rimeligvis er ambisjonene våre rettet mot å skape høy kompetansearbeidsplasser. Det er produkter og tjenester med stort kompetanseinnhold vi kan konkurrere på internasjonalt. Det er disse som tillater vårt høye lønnsnivå. En enøyd oppmerksomhet mot de høykompetente kan imidlertid skape et farlig utenforskap i Norge. En av tre elever fullfører ikke videregående skole. For mange av disse er veien kort til et liv utenfor arbeidslivet – med de sosiale, mentale og økonomiske goder det gir. De med lav utdanning er også mest sårbare i økonomiske nedgangstider. Arbeidsledighet så vel som uføretrygd er gjennomgående mer utbredt for ufaglærte. Denne tendensen gjelder for øvrig i hele verden. McKinsey Global Institute estimerer at vi i 2020 vil få et overskudd av ufaglært arbeidskraft på 90 millioner individer. Opp mot 35 millioner av disse vil finnes i vestlige økonomier. Samtidig estimeres under skuddet på høyt utdannede personer til 40 millioner, hvorav 18 millioner i Vesten. Knapphetsressursen i årene som kommer er kompetanse. Den industrielle revolusjon ble muliggjort av innovasjon. Innovasjonen var å ta i bruk teknologi som sparte på knapphetsressursen manuelt arbeid. Det vi

Finansfokus 6-12

trenger nå er en bølge av innovasjoner som sparer kompetanse. Et eksempel på en slik innovasjon er anvendelsen av strekkodeleseren. Det har gjort det mulig å flytte kompetansekravet fra individet og over på systemet. Kasse punktene har aldri vært så avanserte som nå. De byr på statistikk, kan effektuere individuell prising knyttet til kunde programmer, og de håndterer et formidabelt produktspekter. Tidligere tiders dyktige kjøpmenn kunne aldri maktet noe lignende. Likevel betjenes disse innviklede kasse systemene av folk uten spesiell opplæring eller erfaring. Det åpner et arbeidsmarked for flere. Noen fortsetter i samme rolle, andre går videre til nye oppgaver. Felles for dem alle er at de er i arbeid. Denne typen kompetansebesparende innovasjoner har vært noe av nøkkelen til varehandelens ledende produktivitetsvekst. Finansnæringen kan se til varehandelen for inspirasjon. For faghandelen virker to krefter samtidig. For det første får sortimentet et stadig tyngre kompetanseelement. Innen hvitevarer er profesjonelt utstyr som sous-vide-bad, steamovn, kjøleskuffer og kokekraner nå til salgs i forbrukermarkedet. Innenfor baderom selges infrarøde badstuer og hjemme-spa. Byggevare tilbyr flytende glavaisolasjon og selvrensende vinduer med nanoteknologi. Slike nye produkter stiller økte krav til betjeningen.

For det andre ønsker kundene i stadig større grad å vurdere og å kjøpe disse varene på kveldene og i helgene. Det vil si når de ansatte med mest erfaring og kunnskap gjerne har gått hjem. For å møte disse utviklingstrekkene jobber de mest fremover lente i handelen med innovasjon innen kanalsamspill. Butikkansatte får en klarere rolle som vertskap. De benytter nettbrett, kombinert med rike media og sammen koblede data. Medarbeider og muliggjørende teknologi gir til sammen en rikere kjøps opplevelse, understøttet av den kunnskap som produktene krever. Er det ekstra komplekse problemstillinger kan eksperter kobles på over video, for å yte fjernråd. På denne måten kan handelen gi god tilgjenge lighet og kompetent kjøpsveiledning, og samtidig skape arbeidsplasser for ufaglærte. Norge og verden for øvrig er på vei inn i et polarisert arbeidsliv, med fare for økt sosial uro. Kompetansebesparende innovasjoner er ett viktig grep for å unngå den utviklingen. 

l o k a lt

Ansatte i Nordlandsbanken er i spill - Vi har jobbet for å definere Bodø som et satsningsområde. Det er ledelsen som er eier av integrerings prosjektet, og vi fikk dessverre ikke gjennomslag, sier Vigdis Mathisen, konsernhovedtillitsvalgt i DNB. Tekst og foto: Bjørg Buvik

BODØ: Hun tok med seg sin nestleder Jørn O. Kvilhaug på medlemsmøte i Nordlands banken Bodø i høst. Hovedtillitsvalgt i Nord landsbanken Willy Furnes arrangerte møtet hvor rundt 30 medlemmer deltok. Han beklaget at integrasjonsprosessen mellom Nordlandsbanken og DNB ble en del av omorganiseringen/sentraliseringen i DNB. Fusjonen mellom de to skjer per 1. oktober. Medlemmene fikk luftet en del frustrasjon over den prosessen de så langt har vært gjennom. Ett av områdene de tok opp, var flytting av arbeidsoppgaver til Riga. – Hvem skal ivareta våre kolleger der, ble det spurt. – Vi har ansvar for de som har sitt ansettelsesforhold her i Norge. Men vi trenger synspunkter fra ansatte i Riga med sikte på å etablere et nettverk, svarte Jørn O. Kvilhaug.

NYHET! DRIVSTOFFRABATT

øre

JOBBENE FORSVINNER – De får jo tilført arbeidsoppgavene våre, så de må jo være fornøyd. Vi skal jo avslutte vårt arbeid her senest i 2014 eller i 2016, og hva skjer med oss da? Det er forvirrende og sprikende at noen snakker om to år og ikke fire. Lederne i Nordlandsbanken sier de ikke vet noe om dette. Det er jo et eksperiment at depot skal bort fra både Drammen og Bodø. Det eneste sikre er at jobbene våre blir borte... Har vi tid på oss til 2014 eller 2016? Vi er rundt 50 ansatte her i Bodø som skal ut på samme arbeidsmarked. Dette må dere bringe videre, ble det oppfordret fra forsamlingen. Mathisen og Kvilhaug lovet å ta dette med og komme med en tilbakemelding. Tilbud om pakker bør komme ganske snart. Men vi må være realistiske. Det skjer sannsynlig vis mange endringer i tiden som kommer.

SPARER IKKE: - Vi er av den oppfatning at det ikke er noe å spare ved å flytte rundt på stillinger. Ledelsen mener derimot at sentralisering gir en gevinst, sier Vigdis Mathisen og Willy Furnes (i midten).

Uansett må det tas noen beslutninger ganske snart om hva som skal skje i 2014 og/eller i 2016. Vi skal hjelpe dere så langt som mulig, lovet de. 

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

fra første liter Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Finansfokus 6-12

arbeidsrett

Vikarene blir likestilt I sommer vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven, ut fra det mye omtalte vikarbyrådirektivet. Endringene vil gi positiv effekt for innleide vikarer, og for arbeidslivet generelt.

inansforbundet var en av få organisasjonene som støttet regjeringens syn, om å sette direk tivet ut i livet med tilhørende tiltakspakke. Vi deler ikke frykten for at reglene vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, og at retten til fast stilling skal svekkes. Tvert imot tror vi at direktivet vil styrke vikarers rettigheter. Dermed vil endringen bidra til et mer stabilt og forutsigbart arbeidsliv. Finansforbundet og FA har derfor allerede tarif festet store deler av lovendringene under vårens forhandlinger, jevnfør Sentralavtalens paragraf 2B. Likebehandlingsprinsipp for vikarer Det bærende prinsippet som følger av lovendringen, er likebehandling av vikarer. Det betyr i klare trekk at innleide vikarer skal sikres de samme vilkårene som han eller hun ville ha hatt dersom de var fast ansatt i virksomheten. Ut fra den nye b estemmelsen i arbeidsmiljølovens paragraf 14-12 a vil dette gjelde flere forhold: arbeidstid (lengde, plassering, over tids- og nattarbeid), pauser og hvileperioder (varig het og plassering), feriefritid, fridager og ferie penger med videre, lønn og utgiftsdekning samt tilgang til fellesgoder og tjenester hos innleier. Det siste kan for eksempel være k antine eller trenings sal. La meg bemerke at pensjon ikke omfattes av kravet om likebehandling. Innleide vikarer skal i tillegg informeres om ledige stillinger i virksomheten, slik forpliktelsen overfor andre arbeidstakere er etter arbeidsmiljølovens para graf 14-1. Videre vil regelen i paragraf 14-9, femte ledd, nå også gjelde for innleide vikarer. Den handler om at arbeidstakers fravær ikke skal komme til fradrag når ansettelsestid beregnes etter fireårsregelen. Mange viktige bestemmelser Det er mer enn disse likebehandlingsreglene. Stortinget har også vedtatt enkelte bestemmelser

Finansfokus 6-12

nyttet til opplysningsplikt og innsynsrett ved k innleie av vikarer, jevnfør paragraf 14-12 b. Jeg vil særlig fremheve vikarbyråets plikt til å gi de opplysningene som er nødvendige for at vikaren har mulighet til å vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår o ppfyller kravet om like behandling. Tillitsvalgte i innleievirksomheten har inn synsrett i lønns- og arbeidsvilkår for innleide vikarer, slik at også de kan undersøke om like behandlingskravet er innfridd. Tillitsvalgte vil i så fall ha taushetsplikt om slike opplysninger. Innleievirksomheten vil også få særskilt drøft ingsplikt overfor tillitsvalgte. Den gjelder både om omfang og behov for innleie av vikarer, samt praktiseringen av likebehandlingskravet. Drøfting skal skje før partene eventuelt inngår avtale om innleie, og minst én gang i året ellers. Det er ut fra Sentralavtalens paragraf 2B nr 1 og arbeidsmiljølovens paragraf 14-12, tredje ledd. Det innføres også nye regler om at innleie virksomheten vil få solidaransvar med vikarbyrået for at likebehandlingsreglene oppfylles, jevnfør paragraf 14-12 c. Det vil si at brudd på disse reglene kan utløse krav på lønn, feriepenger og annen godtgjøring også mot innleievirksomheten. Lovendringene vil tre i kraft fra 1. januar 2013, utenom regelen om solidaransvar. Den trer i kraft 1. juli 2013. Likebehandlingsprinsippet er ett av for målene med vikarbyrådirektivet. Et annet er å sikre en mer seriøs bemanningsbransje. Jeg tror det vil skje gjennom lovendringene. Jeg er mer spent på om virksomhetene vil se seg tjent med å bruke innleide vikarer i samme grad som tidligere, når de økonomiske insentivene kanskje ikke lenger vil være de samme. Det gjenstår å se. 

Jan roald heiberg er advokat i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad).

u t sy n Tekst: KJETIL STAALESEN Foto: Shutterstock

Island opp av asken I 2009 var Islands økonomi nede i knestående. Bankene kollapset. Landet manglet enhver tillit i markedet. Den ble gjenvunnet, blant annet ved hjelp av et lån fra Norge. Nå bruker sagaøya muligheten til å refinansiere i markedet, og foretar ekstraordinære innbetalinger på lånene som ble gitt den gang. Det er allikevel fortsatt skyer i horisonten. Rettsaken mellom Island og Storbritannia kommer opp. Regningen kan bli stor hvis Island taper. Kanskje større enn deres lille valuta tåler? Les mer på:http://www.aftenposten.no/okonomi/Island-betalerned-krisegjeld-6984634.html

Sammenligner nordiske banker Norges Bank har sammenlignet de seks største nordiske bankene. Sammenligningen ser på egenkapitalandel, kjernekapitaldekning og risikovekting av utlånsporteføljene. Arbeidet er en oppfølging av Basel II. Et interessant funn er for eksempel at gjennomsnittlige risikovekter for boliglån er betydelig høyere i Norge enn i Sverige. Et annet er at de store regionale sparebankene har lavest risikovekter på boliglån i Norge. I Norge har de store regionale sparebankene dessuten betydelig høyere risikovekter på foretakslån enn DNB og Nordea Bank Norge. Les rapporten på http://www.norges-bank. no/no/om/publisert/publikasjoner/aktuell-kommentar/2012/9/

Danske banker slanker seg The American Way Nå vrir de største danske bankene seg over mot rådgivning. Det gjør de for å omgå de nye, strengere kravene til soliditet og kapitaldekning. Bankene unngår balanseføring av kredittene ved å droppe å låne ut penger til bedrifter, og heller strukturere lån i "pakker", som pen sjonsfond og andre kan investere i. Modellen kommer fra USA og Goldman Sachs. Det danske Finansforbundet peker på det ironiske i at modellen som gav oss bokstavkombinasjonene CDO og CMO var en stor bidragsyter til finanskrisen, den som ble grunnen til de nye, strengere kapitaldekningskravene. Les mer på: http://www. finansforbundet.dk/da/Aktuelt/nyhedsbrevetfinans/Sider/Dan skebankersermodusa.aspx

Dagens ord: Visste du at "tillitsvalgt" heter "shop steward" på engelsk?

Dagens ord 2: "FIXIT" I Tyskland føler man seg fortsatt moralsk og historisk forpliktet til å bidra til europeisk samarbeid. Euroskeptiske tyskere håper derfor på en finsk exit, FIXIT, fra eurosamarbeidet. Noe som vil kunne åpne en legitim dør for andre land som vil ut. Finland anses som en naturlig førstekandidat (Hellas unntatt! ("GREXIT")) fordi landet har en helt annerledes økonomi enn resten av eurolandene. Eksporten fra Finland går for en stor del til Russland, ikke til EU. Ironisk nok er dette også grunnen til at Finland kom mer til å beholde euroen, til tross for stor skuffelse over at de andre landene ikke har holdt seg til avtalene om budsjettdisiplin og annet. Dette ifølge The Telegraph. Den britiske avisa peker på at EU-medlemskap for Finland aldri handlet om økonomi, men om sikkerhetspolitikk og om å fjerne seg lengst mulig fra Moskva. Les mer på http://www.telegraph.co.uk/finance/ comment/ambroseevans_pritchard/9485917/Russian-Bear-stops-Finlandleaving-euro.html

Finansfokus 6-12

verving

Stor annonsekampanje i høst Finansforbundet satser stort på annonser i høst. I oktober og november vil du se helsides annonser i Dagens Næringsliv, Aftenposten søndag og på dn.no. Tekst: ANNE GREVA

Synliggjøring, vekst og stolthet er stikk ordene som ligger til grunn for kampanjen. Finansforbundet er det dominerende for bundet i finans – en næring som støtter andre næringer i samfunnet. – Kampanjen blir fulgt opp med stands og aktiviteter i de største bedriftene. Vi ønsker å synliggjøre våre produkter og tjenester for dem som fortsatt ikke er med lemmer, sier Annette Etholm. Hun er fag ansvarlig for marked i forbundets sekretariat. – På landsmøtet i 2010 ble strategien for å styrke forbundets posisjon lagt. Vi har jobbet målrettet siden da, med de fire hoved satsingsområdene lønn, karriere, nærings politikk og arbeidsrett. En ny merkeplattform gjør identiteten vår tydelig. Vi er underveis – og vi tenker langsiktig, sier Etholm. Nettannonsene vil lede til morsomme, karikerte filmer som gir innblikk i hva et medlemskap kan gi av muligheter for det enkelte medlem. På kampanjenettsiden http://kampanje.finansforbundet.no blir medarbeidere i forsikring, bank, IT og finans intervjuet om hva de ser på som nyttig ved å være medlem i Finansforbundet.

En ny medlemsfordel lanseres ved kam panjestart: Alle medlemmer får 25 prosent rabatt på et 12 måneders abonnement på Dagens Næringsliv. Verver du et medlem kan du velge blant en rekke eksklusive gaver. De

som melder seg inn vil få gratis helgeabonne ment i fire uker på Dagens Næringsliv – og en karrieresjekk hos en av forbundets coacher. Les mer på www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 6-12

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

fa g p o l i t i s k ko n f e r a n s e

Arbeidstid under press Det ble arbeids- og åpningstid som kom til å prege Fagpolitisk konferanse 2012. Både forskere og politikere og konsernsjef Rune Bjerke i DNB ga ny innsikt. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

FORTSATT STØ KURS: – Det vil være forskjell på hvem som sitter i regjeringen de neste årene, sa statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet.

DNB utfordrer normalarbeidsdagen gjennom å tilby utvidede åpningstider og lørdagsåpent på sitt nye flaggskip kontor i Bergen. I tillegg har banken døgnåpen telefonbank. Også andre banker har inngått avtaler om arbeid utover normalarbeidsdagen. ØKT FLEKSIBILITET FAFO-forsker Heidi Nicolaisen har i flere år forsket på hvordan normal arbeidsdagen har utviklet seg. Historisk har den vært nøye regulert gjennom avtaleverket, men nå blir normal arbeidsdagen utfordret. Hun har nettopp skrevet en ny rapport om emnet som har fått navnet Exit normalarbeidsdagen www.fafo.no/ pub/rapp/10154/10154.pdf – Det har kommet nye hensyn i arbeidsmarkedet der økt fleksibilitet og valgfrihet har blitt viktigere både for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Dilemmaet er jo at det er vanskelig å bremse ivrige folk som vil jobbe uten om normalarbeidsdagen. Nå forskes det på hva det gjør med folk å jobbe fragmentert, sier Nicolaisen. ENDREDE ARBEIDsTIDER Spesialrådgiver Martin Engeset i Høyres hovedorganisasjon var invitert for å snakke om hva partiet tenker om endringer i arbeidsmiljøloven. Han var tydelig på at hovedtrekkene i loven vil ligge fast. Høyre ønsker likevel en forsiktig oppmykning av arbeidstids bestemmelsene. Samtidig understreket han at det ikke blir snakk om noen

MOT NORMALT: - Kanskje vi etter hvert trenger et regelverk som fastsetter fritida vår, spør FAFOforsker Heidi Nicolaisen som konstaterer at normalarbeidstiden blir utfordret.

Finansfokus 6-12

fa g p o l i t i s k ko n f e r a n s e

revolusjon dersom det skulle bli et regjeringsskifte etter stortingsvalget neste høst. Trepartsamarbeidet skal videreføres. Det blir ingen endringer i sykelønnsordningen slik vi kjenner den i dag, sa han. – Høyre vil se nærmere på hvordan bestemmelsene om "særlig uavhengig stilling" praktiseres. Vi ønsker et utvalg satt sammen av partene. Det er uheldig at store grupper av arbeidstakere er unntatt fra arbeidsmiljøloven, og h eller ikke mottar overtidskompensasjon. Vi ønsker klare regler, men med mulighet til å avtale dette lokalt, sier Martin Engeset. 30 PUNKTS SKRYTELISTE Statssekretær Jan-Erik Støstad fra Arbeidsdepartementet presenterte en

30 punkt lang skryteliste over alt som den rødgrønne regjeringen har fått til innenfor arbeidslivet i den tiden de har sittet med makten. Han var ikke uventet svært tydelig på at det vil være en forskjell ut fra hvem som sitter i regjering de neste årene. – Det er ikke regelverket, men etter levelsen av arbeidsmiljøloven som er problemet. Vi liker dårlig at legitimi teten til regelverket undergraves. De neste fem årene vil de store reallønns forskjellene fortsatt være der. Det vil være et underliggende press på arbeidsinnvandring. Vi må forholde oss til fortsatte trusler om utflagging. Vi kan ikke utelukke en større europeisk krise i løpet av fem år. Her i Norge vil vi ikke bli uberørt av den, sier Jan Erik Støstad.

På spørsmål fra salen om regjeringen ville gjøre noe med særaldersgrensene, kunne ikke Støstad gi konkrete løfter. Riktignok syntes han at noen må gå av som 67-åringer, men han ønsket ikke å tvinge folk til å jobbe lenger. Heller ikke på utfordring fra forbund sleder Jorunn Berland på samme spørsmål, kunne statssekretæren love noe. Etter konferansen har imidlertid arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sagt at departementet nå vil se nærmere på særaldersgrensene (se egen sak). 

Nå Ulovlig innsidehandel, tvilsomme aksjemeklere og steinrike investorer ...

INGEN REVOLUSJON: – Vi vil ikke revolusjonere arbeidsmiljøloven hvis vi kommer til makten, men vi ønsker en forsiktig oppmyking av arbeidstids bestemmelsene, sa spesialrådgiver Martin Engeset i Høyres hovedorganisasjon.

Her er romanen om de mørke sidene av norsk finansliv. «Temposterk pengespenning.» Sindre Hovdenakk, VG «... en levende innføring i “børsens bakgård”.» Katrine Strøm, Drammens Tidene «Skyggeland har holdt meg våken flere netter.» Nadia Hasnoui i Sommeråpent, NRK

Finansfokus 6-12

379,-

nets

Færre “særlig uavhengige” En "særlig uavhengig stilling" kan bety en stor arbeidsbelastning, med mye overtid. Nær 100 ansatte i Nets befinner seg ikke lenger i denne kategorien. Det er skjedd etter et målrettet arbeid over tid. De tillitsvalgte tok initiativet. Tekst og foto: BJØRG BUVIK

Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at alle arbeidstakere har krav på overtidsbetaling for pålagt overtidsarbeid. Det er bare arbeids takere med "ledende" eller "særlig uav hengige" stillinger som kan unntas. Under søkelser viser at en uforholdsmessig stor del av de ansatte i finans er unntatt fra arbeids tidsbestemmelsene. – Dette er et problem som vi har tatt opp med ledelsen flere ganger, sier Vidar Frostrud, hovedtillitsvalgt i Nets. – Har du en særlig uavhengig stilling, er det merkelig at du må søke om avspasering og så kanskje få nei. Frostrud bruker dette som et eksempel på feilaktig kategorisering av stillinger. Ryddet opp i stillingene Det tok relativt lang tid før det ble gjort noe. HR tok tak i saken etter initiativ fra tillits valgte. Hver leder måtte gå gjennom alle stillinger i sin avdeling, for å kartlegge "særlig uavhengige stillinger". – Vi fikk en navneliste på mellom 90 og 100. Det var personer som det viste seg hadde krav på overtid. Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet, konstaterer Frostrud, og legger til: – Dette gjelder muligens flere, med det må vi eventuelt ta opp enkeltvis. – Er medlemmene fornøyde med a rbeidet dere har gjort? – Mange har nok trodd at slik var det: Du har "særlig uavhengige stillinger", og dermed ingen overtidsbetaling. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger, mens et fåtall ikke

var like begeistret. Det kan kanskje skyldes at det har vært en viss status med å være i kategorien "særlig uavhengig stilling" – og gjerne med litt høyere lønn. Men lønn og tittel plasserer deg ikke automatisk i en slik særlig uavhengig stilling, konstaterer Frostrud. Drahjelp fra Finansforbundet En annen viktig sak tillitsvalgte har tatt tak i, er målinger. – Vi har hatt, og har, to særavtaler om målinger. De har fungert greit. I 2010 fusjonerte Nordito, morselskapet til BBS og Teller, med det danske PBS Holding. Det nye felles konsernnavnet ble Nets. Danskene og vi har en noe ulik kultur. Vi opplevde et press fra danskene, om tilgang på en del data om de ansatte. Dette fikk vi stoppet, med god drahjelp fra Finansforbundet, forteller Frostrud. Han sikter til saken om målinger i DNB Liv, hvor Datatilsynet ga Finansforbundet medhold i at målingene ikke var i samsvar med loven. Denne saken fikk en god del mediedekning. – Dette ga oss god støtte i argumenta sjonen vår. Vi skal følge norsk lov. Våre særavtaler vedrørende målinger evalueres og fornyes årlig. Nå er vi kommet til enighet med lederne. Det kunne lett blitt en konflikt. Dialog og forståelse mellom partene er vel så viktig som kamp og krav. Vi er et seriøst firma med etiske retningslinjer. Derfor er det godt at vi nå har fått dette på plass, konkluderer han.

Teller-regel ga forbedring Tillitsvalgtes innflytelse i Nets stopper ikke med dette. De har fått gjennomslag for at ansatte som ikke har fått personlige lønns tillegg på flere år, får en særskilt vurdering hvert tredje år, mot hvert femte tidligere. Teller, datterselskap av Nets, hadde en bestemmelse om særskilt lønnsgjennomgang hvert tredje år. Tillitsvalgte fikk gjennomslag for at denne regelen skulle gjelde alle etter fusjonen. Vidar Frostrud forteller at også i Nets klager medlemmer som kun får det generelle lønnstillegget som forhandles sentralt. – Nå kan vi kreve en samtale med leder om hvorfor det ikke ble gitt personlig tillegg. Leder må da gi en begrunnelse på hvorfor, og like ens ha en samtale med den ansatte om hva som må gjøres for å få lønnstillegg ved neste korsvei. Flere har nå hatt denne samtalen. Det er en trygghet for medlemmene våre. Leder skal ha en god forklaring på hvorfor det ikke ble gitt tillegg, poengterer han. Samarbeid lønner seg Frostrud har vært tillitsvalgt på heltid siden 2007. Han er ikke i tvil om at samarbeid lønner seg. – Det er samarbeidskraften som skal drive lønnsomheten, lønnsveksten og jobbsikker heten. Men det er viktig at vi tillitsvalgte er tydelige og argumenterer godt i de saker vi ikke er enig med ledelsen, avslutter han. 

Finansfokus 6-12

nets

UNNGIKK KONFLIKT: – Nå er vi kommet til enighet med lederne i Nets om regelverket rundt målinger, men det kunne lett blitt en konflikt, sier hovedtillitsvalgt i Nets Vidar Frostrud.

Finansfokus 6-12

innblikk Tekst: BJØRG BUVIK

FROKOSTMØTE i oslo 11. oktober inviteres alle medlemmer til frokostmøte i Finansforbundet i auditoriet i Dronning Eufemias gate 16 i Oslo. Forfatter Bjørn Olav Nordahl presenterer boka Skyggeland sammen med eksmekler Ole Aunaas. Boka er en roman om de mørke sidene av norsk finansliv.

Endringer i næringen Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – ble etablert 1. januar 2010, av Sparebank foreningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Fra 1. januar 2013 blir Finans næringens Arbeidsgiverforening en del av FNO. Bildet viser ny adm. dir. i FNO Idar Kreutzer. (Foto: Morten Brakestad)

Endringer i sekretariatet Kirsten Stangeby er ansatt som rådgiver i politisk avdeling fra 1. juni 2012. Hun har fortsatt ansvaret for arkiv og dokumenthåndtering. Anne Ruth Fedje Eckholdt er ansatt som spesial rådgiver i politisk avdeling fra august. Hun kommer fra stillingen som advokat i Kraft Advokatfirma AS. Der har hun særlig arbeid med arbeidsrett. Adele Ekeli Røssnes er ansatt som vikar i politisk avdeling fra september. Hun blir rådgiver med pensjonsspørsmål som hovedoppgave. (Foto: Svein Åge Eriksen)

Korrigering overtidsbetaling I spalten Arbeidsrett i siste utgave av Finansfokus er det nødvendig med en korrigering. Det er ingen tvil om at en arbeidstaker i særlig uavhengig stilling ikke har krav på overtidsbetaling påpeker advokatfullmektig Merethe Berggaard som er forfatter av artikkeln. Formuleringen skyldes kun en redigeringsfeil og ikke feil juridisk forståelse. Setningen "Men det finns unntak" i første avsnitt er også en redigeringsfeil og skal ses bort fra. Finansfokus beklager.

Endringer i forbundsstyret Ingjerd Skjeldrum, DNB, trekker seg fra forbundsstyret. Arvid Åsen, DNB, rykker opp som fast møtende styremedlem. Skjeldrum trakk seg ut fra en prinsipiell holdning om ikke å sitte i verv som er tuftet på hennes gamle rolle som konsernhovedtillitsvalgt i DNB. Terje Berg, Tryg Forsikring, rykker opp som 1. møtende vara til forbundsstyret. Trond Thire fra Storebrand blir ny, 2. møtende vara. Gro Røinaas Kvammen har trukket seg som de ansattes representant i styret. Svenn Jenssen rykker opp etter henne.

Finansfokus 6-12

aktivitetskalender Tekst: Elin Mellem Foto: Johnny Leo Larsen

Dette skjer i oktober

PÅ SKINNER: I Gamlebyen i Fredrikstad ligger Skandinavias største modelljernbaneanlegg. Det har 3700 meter med skinner. Medlemmene i Østfold kan spore opp dette anlegget 10. oktober.

FINANSFORBUNDET, AVDELING AGDER

FINANSFORBUNDET, oslo

17. oktober: Felles YS-medlemsmøte i Kilden teater og konserthus, Sjølystveien 2 i Kristiansand. Anders Martinius Tangen holder sitt foredrag ”Født til omstilling.”

11. oktober: Frokostmøte i Finansforbundet i Oslo. Forfatter Bjørn Olav Nordahl presenterer boka Skyggesider av norsk finansliv.

FINANSFORBUNDET, AVDELING ROGALAND FINANSFORBUNDET, AVDELING BUSKERUD 10. oktober: Medlemsmøte med tema arv og skifte på Tyrifjord Hotel, Vikersund. Dette blir en ny lærerik kurs kveld med advokat Ole Jan Halvorsen. Vi har tidligere hatt kurskveld om “Hverdagsjuss”. Arv og skifte er et stort tema. Denne kvelden går vi grundigere inn i temaet.

9. oktober: Sushikurs for hobbykokker. Gastronomisk Institutt, Måltidets Hus, Richard Johnsens gate i Stavanger. 23. oktober: Kurs i pusteteknikk, for stressmestring i en travel hverdag. Hvordan kombinere effektivitet og måloppnåelse med dyp pust og lave skuldre? Kristin Flaen og Anette Aarsland er kursinstruktører. Kurset

holdes i auditoriet til SpareBank 1 SR-Bank i Bjergsted, Stavanger.

FINANSFORBUNDET, AVDELING ØSTFOLD 10. oktober: Medlemmene inviteres til Gamlebyen modelljernbanesenter i Fredrikstad. 31. oktober: Advokat Ole Jan Halvorsen holder foredrag/kurs for medlemmene i Fredrikstad, Tema er “Hverdagsjuss for alle med fokus på arv og skifte.” Møtet holdes i Fredrikstad Handelsstands forening, Nygaardsgata 5.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

Finansfokus 6-12

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

gjensidige.no/ys

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo. Kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys.

I-6101/08-12/Foto: Sverre Chr. Jarild

82 000 MEDLEMMER HAR KJØPT YS INNBO