Finansfokus 6 - 2014 by Finansfokus Finansforbundet

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

Tema:

Kriminalitet

nummer 6 â&#x20AC;&#x201C; 2014

Turid (71) om

HØY KVALITET 25 ÅRS ERFARING MÅLTILPASSEDE ANTREKK PERSONLIG PREG STORT UTVALG SKATTEFORDEL VED BRUK AV LOGO

KLE OPP DINE

ANSATTE! NÅR FØRSTEINNTRYKKET BETYR ALT

Stålfjæra 27 - 0975 Oslo Tlf.: 22 91 83 00 - Fax: 22 91 83 01 www.ulvestadkonfeksjon.no

”

FINANS FOKUS

Jeg synes det er dypt tragisk at så mange NOKAS-ansatte har fått alvorlige og varige psykiske senskader etter ranet i 2004. Psykologiprofessor Roald Bjørklund.

INNHOLD

LIVET ETTER NOKAS-RANET

13 av 33 NOKAS-ansatte har fått konstatert posttraumatisk stresslidelse etter det brutale ranet mot pengesentralen i Stavanger 5. april 2004. Finansfokus har lest rapporten om senskadene. Vi har også møtt tre av ofrene, for å snakke om livet etter ranet.

24 25 28 SÅRENE VIL ALDRI GRO

NOKAS-ofrene fikk mellom 40 000 og 80 000 kroner i erstatning for et ødelagt liv. Nå må det lave erstatningsnivået settes på dagsordenen.

NAIvE NORGE ANGRIPES Teknologi skaper risiko. Det er blitt utrolig enkelt å være kriminell, sier partner Kjell Ola Kleiven i RIG.

ER FORSIKRINGSSVINDEL FORSTÅELIG? En fersk undersøkelse fra Gjensidige forteller at 30 prosent av unge mener at forsikringssvindel er forståelig, og kan godtas av og til.

35 38

EN ekte DETEKTIVHISTORIE

ENKELT IDENTITETSTYVERI

En årvåken saksbehandler i Europeiske Reiseforsikring avslørte et svindelforsøk helt utenom det vanlige.

Falsk ID er et stort problem i finansnæringen. Bjørn Vagle synes det er skremmende hvor enkelt noen kunne stjele hans identitet.

SLIK FINNER DU FRAM I ANSVARSJUNGELEN

Nærmere 40 ulike aktører har ansvar for å begrense kriminalitet mot finansnæringen. Finansfokus guider deg gjennom jungelen.

FINANSFOKUS 06/14. MAGASIN FOR FINANSFORBUNDET. 15. ÅRGANG. ISSN 1502-0053. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen

Kontaktinformasjon: Postboks 9234

Trykk: Merkur-Trykk AS.

Journalister: Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen

Grønland, 0134 Oslo

Annonser: AdApt Media – Eva Kristine Wiik

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

eva.kristine.wiik@adaptmedia.no

Utgiver: Finansforbundet

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf: + 47 934 51 491

Forbundsleder: Pål Adrian Hellman

Tlf: 03040, faks: 947 63 419

Godkjent opplag: 38 813

Direktør: Runar Wilhelm Henriksen

Design/redigering:

Redaksjonen avsluttet 16. september 2014.

Mediamania.no

Forsidefoto: Tommy Ellingsen og NTB Scanpix.

FINANS FOKUS leder

Helt kriminelt

SVEIN ÅGE ERIKSEN

Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

anmeldelser i året er saker innen økonomisk kriminalitet Kilde: Økokrim trusselvurdering 2013 - 2014

FAKTA OM kr

Trusler og sikkerhetsutfordrin

140 043 000 18% 96%

kroner

-postsvindel, bedrageri, ID-tyveri og dataangrep er den nye hverdagskriminaliteten som rammer oss alle i større eller mindre grad. I løpet av sommeren ble jeg utsatt for fire forsøk på e-postsvindel fra «Skatteetaten» der jeg ved å oppgi kontoinformasjon skulle få utbetalt det jeg hadde til gode. Tidligere i år har jeg fått gjentatte meldinger fra «Danske Bank» og «SpareBank 1» om at noen har forsøkt å misbruke mitt kredittkort. Når Finansfokus i to utgaver setter kriminalitet på dagsordenen er det fordi ulike former for kriminalitet er i ferd med å bli et omfattende samfunnsproblem. Det gikk ikke mange dagene fra vi planla innholdet i denne utgaven til avisforsidene var fulle av kriminalsaker som på ulike måter berører ansatte i finansnæringen. Det toppet seg 8. juli da det største dataangrepet mot finansnæringen var et faktum. Både DNB, SpareBank 1, Storebrand, Gjensidige, Nordea og Danske Bank ble rammet. Og om ikke det skulle være nok: For første gang ble nettsidene til Norges Bank satt ut av spill. Angrepene var såkalte tjenestenektangrep der det blir sendt en datastorm som lammer bedriftenes nettsider og nettbanker. Resultatet blir at datasystemene settes ut av spill og blir utilgjengelige for kundene. IKT-angrep mot finansnæringen er et av de store problemene. Selv om næringen setter i verk stadig nye tiltak for å bekjempe dataangrep, ligger kriminelle et hestehode foran og klekker ut stadig nye måter å angripe næringen på. Da er det viktigere enn noen gang at alle gode krefter, som kjemper mot IKT-angrep forener sine krefter, samarbeider og utveksler informasjon. I dag er det mange aktører både på nasjonalt nivå og i næringen som arbeider med de samme spørsmålene. Dette arbeidet må koordineres og da er FinansCERT et godt tiltak. Men kriminalitet rammer også forsikringsbransjen på ulike måter. Forsikringssvindel griper om seg og det er et omfattende problem. I 2013 ble det avslått 1054 saker til en verdi av 561,6 millioner kroner. Spesielt stor er økningen person- og livsforsikring. Og slik kan jeg fortsette. Derfor er det all grunn til å følge nøye med og iverksette de tiltak som er nødvendig for å bekjempe kriminalitet.

7000 - 8000 tapt ved bruk av betalingskort i Norge i 2013. Kilde: Finanstilsynet ROS-analysen 2013

SVINDLER VED Å PLUSSE PÅ ET REELT SKADETILFELLE.

av svindelsakene i 2013 ble avdekket internt i selskapet via FOSS-registeret.

Kilde: Svikrapport 2014

millioner kroner

200

er svindel innen skadeforsikring tingskade de siste årene. 40 prosent er motorvogn, 25 prosent er innbo/løsøre og 19 prosent er reiseforsikring. Kilde: Finans Norge trendrapport 2014

riminalitet

nger for finansnæringen 2014

22 531 betalingskort ble rammet av misbruk i Norge i 2013.

Av det totale transaksjonsvolumet på kortbetalinger i Norge utgjorde svindel

0,018%

56 Kilde: Finanstilsynet ROS-analysen 2013

Kilde: Finanstilsynet

forbundsleder

Kriminell hodepine

år teknologiske verden er blitt en yngleplass for kunnskapsrike kjeltringer. Det hjelper lite å låse døren hvis noen hacker seg inn i livet ditt, stjeler din identitet og tilraner seg din økonomi. I finans er kriminalitet i alle former en hodepine vi stadig må finne ny dispril for. Finansnæringen forvalter tillit og enorme økonomiske verdier. Kriminelle angrep på næringen er angrep på oppgaven næringen er satt til å forvalte. Angrep på personnivå gjør at en person må bygge opp sin identitet helt fra grunnen av. Hackerangrep mot bedrifter er angrep mot et transparent samfunn. Vi beveger oss mot en stadig mer digital verden. Unge mennesker utfordrer oss som ikke lenger er rynkefrie med nye handlemønstre, nye kommunikasjonsformer og bevegelser i en digital verden som sidestilles med den fysiske. Det er en spennende utvikling. Vi må lytte til og lære av hva unge tenker og gjør. Vi sitter kanskje fast i en verdensorden som er motsatt av det tradisjonelle - lærer og elev bytter delvis plass. Når en 16-åring hacker DNB er det fordi han kan. Når kunder svindler forsikringsselskapet i et skadeoppgjør, er det fordi de ser muligheten. Vi aksepterer at svindel og kriminalitet er der. Systemer for å beskytte oss er sårbare. Den gamle tilliten mellom bedrift og kunde må redefineres. Ingen får lån på sitt ærlige ansikt når vi kun møtes digitalt. Jeg er opptatt av å fremme min holdning til interaksjon: Det oppstår tillit mellom fysiske personer. Denne møteplassen vil aldri kunne erstattes fullt ut av digitale møteplasser. Sats på kompetente medarbeidere. De er bedriftens mest lønnsomme ressurs. Salg kommer av tillit. Tillit kommer gjennom kompetanse. Personer utelukker ikke digital utvikling. Både og, altså. Folk liker folk.

millioner norske kroner Dette er beløpet Tollvesenet beslagla i 2011 på vei ut eller inn av Norge. Kilde: Økokrim trusselvurdering

PÅL ADRIAN HELLMAN

Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no

Finansfokus 6-14

Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Banker og kredittforetak. Utlån med pant i bolig til husholdninger Prosent

Milliarder kroner

2 150

Tolvmånedersvekst

2 100

2 050

2 000

1 950

1 900

1 850

1 800

1 750

0 Mars 2013

Mai

Juli

Sep.

Nov.

Jan. 2014

Stortinget har vedtatt endringer i reglene om ansattes styrerepresentasjon i aksje- og allmennaksjeloven, selskapsloven, statsforetaksloven og samvirkelova. Endringene trådte i kraft 1. juli i år. Endringene innebærer at det kan etableres ansatterepresentasjon på konsernnivå, såkalt konsernordning, etter avtale mellom konsernet og et flertall av de ansatte – eller av lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli).

Ferieloven er endret Det er vedtatt endringer i ferieloven, med virkning fra 1. juli. Endringene innebærer blant annet at en arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien allerede fra første sykedag kan kreve

Finanstilsynet stiller nå strengere krav til bankenes modeller for å anslå risiko ved boliglån. De største bankene bruker disse modellene til å beregne risikovekter. De bestemmer hvor mye kapital som skal stilles bak utlån. Risikovektene for boliglån har gått ned de siste årene, mens økte boligpriser og økt gjeldsbelastning i husholdningene har ført til økt risiko i boligmarkedet. (Finanstilsynet, 1. juli).

1 700 Mars

Juni

Foto: NTB Scanpix

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Endringer i representasjonsregelverket

Strengere krav til boliglån

å få sykedagen(e) utsatt som ny ferie senere. Tidligere var det et vilkår at man måtte være syk i en uke for å ha rett til dette. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. En mulighet er fjernet: Du får ikke erstattet ferien økonomisk ved sykdom eller foreldrepermisjon. I disse tilfellene skal all ferie som ikke er avviklet overføres til påfølgende ferieår. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli)

Nye regler for sykefravær 1. juli ble reglene om oppfølging av sykefravær endret. Endringene skal forenkle sykefraværsarbeidet, ved at kravet om rapportering og overflødige dialogmøter er fjernet. Målet er å frigjøre tid til praktisk sykefraværsarbeid på arbeidsplassen. (Arbeids- og sosialdepartementet, 1. juli)

Kjøper i Frende Sparebanken Sogn og Fjordane har kjøpt 10 prosent av forsikringsselskapet Frende Forsikring. Pris: 152 millioner kroner. (www.nett.no 1. juli)

Klaget på høringsfrist Arbeids- og sosialdepartementet har utsatt høringsfristen for regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven med 14 dager, til torsdag 9. oktober. Utsettelsen kom etter at YS, LO og Unio hadde klaget. Organisasjonene ba opprinnelig om å få utsatt fristen med én måned, for å kunne svare på de omfattende og gjennomgripende endringene i arbeidsmiljøloven. Departementet møtte organisasjonene på halvveien. Utsettelsen gjelder imidlertid ikke forslagene om midlertidig ansettelse. Her gjelder den opprinnelige høringsfristen, som er 25. september. (Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli)

TO NYE BANKRAN

Grønt lys for passlagring

Trøgstad Sparebank på Fetsund ble ranet 10. juli, av en umaskert mann(se bildet). Han tok også et gissel utenfor banken og tvang vedkommende til å kjøre han over Fetsund-brua. Der hoppet raneren ut og fortsatte til fots. Det er ukjent om raneren fikk med seg penger fra banken. Raneren er fortsatt på frifot. (Romerikes Blad, 11. juli). Nordeas filial på Majorstua i Oslo ble ranet 5. september. Gjerningspersonen er ikke pågrepet.

Datatilsynet godkjenner DNBs ønske om å skanne og lagre kopier av pass. Tilsynet vurderer det slik at informasjon i pass ikke faller inn under lovens definisjon av sensitive opplysninger. DNB skal nå plassere ut skannere for pass i 44 av bankens filialer. Andre banker kan gjøre det samme. (Datatilsynet, 15. august 2014).

Foto: NTB Scanpix

Nye varslingsregler har effekt En rapport viser at antall varslingssaker for domstolene har økt mye etter at de nye varslingsreglene trådte i kraft. Dette skyldes trolig økt kunnskap om retten til å varsle. – Jeg er glad for at evalueringsrapportene gir et bilde av at varslingsreglene har bidratt til økt ytringsfrihet for arbeidstakerne, og i store trekk fungerer etter hensikten. Det er viktig at arbeidstakerne både kan og vil si fra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Derfor må vi ha et godt og klart lovverk som gir varslerne det vernet de trenger, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Rapportene viser videre at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter i internasjonale studier. (Arbeids- og sosialdepartementet, 27. juni)

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliseinnehavere og pensjonsleverandører kan fra 1. september i år inngå avtale om investeringsvalg. Investeringsvalg betyr at innehaveren av en fripolise kan velge hvordan alderspensjonskapitalen skal forvaltes. – De nye reglene vil gi kunder med fripoliser

økt valgfrihet. De som ønsker det, kan få større innflytelse over hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes, og dermed også et større ansvar for egen pensjon. Vi har derfor fastsatt regler som vil bidra til at kundenes rettigheter og interesser blir ivaretatt på en god måte, sier finansminister Siv Jensen. Pensjonsleverandørene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene) forvalter i dag i underkant av én million fripoliser, til en samlet verdi av om lag 180 milliarder kroner. (Finansdepartementet, 27. juni)

”

De nye reglene vil gi kunder med fripoliser økt valgfrihet.

Motsyklisk kapitalbuffer uendret Finansdepartementet har besluttet at nivået til den motsykliske kapitalbufferen for bankene holdes uendret, i tråd med råd fra Norges Bank. Finanstilsynet har sluttet seg til Norges Banks råd. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap. Det vil dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur. (Finansdepartementet, 27. juni)

Massivt dataangrep Norges Bank, åtte store banker og finansselskaper ble rammet av et massivt dataangrep i sommer. Det er første gang et dataangrep har truffet så mange sentrale aktører, sier it-leverandøren Eyry. (Dagens Næringsliv, 9. juli).

Fripoliser med investeringsvalg Fra 1. september kan eierne av 800 000 fripoliser i Norge velge om de vil si fra seg den garanterte avkastningen, mot en potensielt høyere pensjon gjennom å velge investeringsprofil selv for sine pensjonsmidler. Fripoliser med investeringsvalg åpner for nye muligheter, men passer ikke nødvendigvis for alle. (Finans Norge, 11. juli)

Fjern kontantene Finans Norge tar for første gang til sterkt til orde for et kontantfritt samfunn. De mener at kontantbruken i Norge nå begynner å bli så marginal at det er på tide å droppe det helt. Fem prosent av pengebruken er nå kontanter. Finansforbundet er glade for at Finans Norge slutter opp om forbundets syn på denne saken. (NA 24, 14. juli).

Finansfokus 6-14

Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Skimmet

1 500

bankkort 1500 bankkort ble skimmet da en bande på tre skal ha montert utstyr på flere minibanker i Bergen. Det var i juni en mann ble pågrepet ved Sparebanken Vests minibank på Sandsli. Kort tid etter ble to andre menn pågrepet. (Bergens Tidende, 15. august).

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Java ut september Den nye løsningen for innlogging i nettbank er en måned forsinket. Den blir først klar i slutten av september. (Aftenposten, 19. juli).

Arbeidstidsutvalg utreder framtida Regjeringen nedsetter et ekspertutvalg for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan utnyttes i de kommende tiårene. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe skal lede utvalget. Det er satt sammen av fagpersoner innenfor økonomi, jus, arbeidsmedisin, arbeidstidsorganisering og arbeidsmarked. – Utvalget skal se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag opp mot hva som vil være framtidas behov, og komme med forslag 8

til hvordan vi skal møte utfordringene. De skal blant annet vurdere mulighetene for å øke fleksibiliteten for den enkelte og virksomhetene, og for å mobilisere mer arbeidskraft, sier statsråden. Utvalgets utredning skal legges fram innen utgangen av 2015. (Arbeidsdepartementet, 15. august).

tiver til høy risiko som først blir synlig etter en tid, og etter at bonusene er tatt ut. Selv om godtgjørelsesordninger i den norske finanssektoren er langt mer moderate enn det vi har sett utenlands, mener jeg det er viktig å følge opp regler for godtgjørelse og bonuser som fremmer god risikostyring og finansiell stabilitet, sier finansminister Siv Jensen. (Finansdepartementet, 22. august).

Nye bonusforskrifter Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift om godtgjørelsesordninger basert på EUs nye kapitalkravsdirektiv. Variabel godtgjørelse kan ikke overstige 100 prosent av fast godtgjørelse for ledende ansatte, ansatte i kontrollfunksjoner og risikotakere i banker og verdipapirforetak. – Godtgjøring til ansatte i finansbransjen har ofte vært utformet slik at den gir sterke incen-

Nye kapitalkravsforskrifter Finansdepartementet har laget nye forskrifter for å få på plass EUs nye kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak. Forskriftene får overgangsordninger som tar hensyn til innspill fra finansnæringen. (Finansdepartementet, 22. august).

Glimt fra arendalsuka Over 90 møtte fram da Finansforbundet og Finans Norge diskuterte næringen framtid under Arendalsuka. TEKST: ANNE GREVA FOTO: LIV-HILDE HANSEN

FARGERIK TRIO: Nestleder Bente Hornsrud Espenes, forbundsleder Pål Adrian Hellman og kommunikasjonssjef Anne Greva i Finansforbundet.

TO DELTAKERE: Direktør Runar Wilhelm Henriksen, Finansforbundet og leder av Venstre, Trine Skei Grande.

FULLT HUS: Det var ikke mange ledige plasser på møtet i Arendal.

GODE DISKUSJONER: Forbundsleder Hellman og noen av deltakerne.

Ung og nyforelsket – med stor gjeld? Blir du ufør, kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Utbetalingene fra NAV utgjør ofte halvparten av opprinnelig inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Finansforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

10 år siden nokas-dramaet

Livet etter ranet

Flere NOKAS-ansatte sliter ennå med store psykiske problemer, 10 år etter det brutale ranet mot tellesentralen i Stavanger. En ny rapport fra psykologiprofessor Roald Bjørklund konkluderer med at senvirkningene av ranet er langt større enn forventet. Finansfokus har møtt tre av ofrene for å snakke om livet etter ranet.

Arkivfoto: NTB Scanpix

OFFER: Turid Thorstensen Stangeland

OFFER: PER-EGIL GRAMSTAD

OFFER: Marit Selle  Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

«Jeg blir aldri den samme» – Jeg hadde ikke trodd at ettervirkningene etter ranet skulle bli så langvarige. Men det var en brutal opplevelse vi ble utsatt for. Derfor tar jeg en dag av gangen, forteller Turid Thorstensen Stangeland, tidligere driftsleder i NOKAS. TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN foto: Tommy ellingsen

HANDLET RASJONELT: – Under ranet handlet jeg rasjonelt og sikret kolleger og de verdiene vi hadde på best mulig måte, forteller Turid Stangeland, tidligere driftsleder i NOKAS.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

FRA ÅSTEDET: Domfelte Kjell Alrich Schumann og flere av lagmannsrettens aktører under åstedsbefaringen i 2006. Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX POOL

Turid Thorstensen Stangeland Alder: 71 50 000 i voldsoffererstatning. Var i andre etasje da ranerne slo seg inn i kjelleretasjen.

TAVANGER: 10 år har gått siden brutale og følelser umiddelbart etter ranet. Jeg spilte litt ranere slo til mot tellesentralen til på at det ikke feilte meg noe. Det var mange og NOKAS på Domkirkeplassen i Stavan- sterke inntrykk jeg gjerne skulle ha bearbeidet, ger. Ranet har satt dype spor hos dem men det tok tid før jeg kom dit. Vi fikk også som var der, selv om det er store variasjoner i tilbud om psykolog. Det har vært til god hjelp. hvordan hver enkelt har opplevd ranet i ettertid. – Jeg blir aldri slik jeg var før, men jeg har lært UNNGIKK BUTIKKEN meg å leve med det jeg har opplevd. Fortsatt – Det gikk flere år etter ranet før jeg orket tanket sover jeg urolig og drømmer om det som skjedde. på å gå i butikken og handle matvarer. Tanken Når det er sagt, er det var kort og godt for også viktig å si at jeg skremmende. Jeg vis” har det etter forholste ikke hva og hvem dene bra. Jeg klarer jeg ville møte der. Dermeg greit, men sover for skrev jeg handlemye mindre enn tidliliste, og sendte mangere. For tre år siden nen min i stedet. Jeg ble jeg pensjonist. Jeg kunne skvette til hvis folk kom bakfra, og av har engasjert meg litt i frivillig arbeid, forhøye lyder. Hjemme teller den tidligere holdt jeg persiennene NOKAS-ansatte. nede om kveldene og følte meg tryggere da, IKKE SYKMELDT forteller Stangeland. Som driftsleder følte hun et stort ansvar. NOKAS Ettersom årene gikk, bestemte Turid Stangemåtte så raskt som mulig etter ranet komme land seg for at ranerne ikke skulle få ødelegge tilbake i normal drift. Derfor gikk hun på jobb livet hennes. Hun mener de fikk sin straff som som vanlig. Hun snakket lite med kolleger og fortjent og at de ikke kan slippe ut før de forandre om det som hadde skjedd. Pressen fikk teller hvor resten av ransutbyttet har blitt av. de ikke lov til å snakke med. Hun var ikke syk- Hun synes også det er bra at ingen av ranerne meldt en eneste dag etter ranet, og prøvde å leve blir prøveløslatt. så normalt som mulig. I dag tenker hun annerKONSENTRASJONSVANSKER ledes rundt dette. – Det hadde nok vært en fordel at jeg hadde Etter ranet har ikke leselysten vært den samme vært flinkere til å snakke om mine opplevelser for Turid Thorstensen Stangeland. Mens hun

Det gikk flere år etter ranet før jeg orket tanket på å gå i butikken og handle matvarer.

tidligere kunne kose seg med en god bok, har hun nå problemer med å konsentrere seg og å huske det hun leser. Tidligere leste hun mye om kvelden, men nå har hun stort sett nok med å se gjennom avisene. – Det som kanskje er litt underlig er at jeg har tatt vare på omtrent alt som har blitt skrevet om ranet. Jeg har gjemt på alle avisutklippene uten egentlig å vite hvorfor. Jeg har store stabler med dette på loftet. Jeg ble sint da det skulle lages en film om det brutale ranet. Det var også vondt at DNB-kolleger spilte våre roller, og det var tøft å se filmen. Nå har jeg sett filmen flere ganger og den har vært til litt hjelp for å bearbeide det jeg har opplevd. FIKK TRE DAGER FRI

Alle ansatte i NOKAS som var der på ransdagen fikk tre dagers fri med lønn etter ranet, samt en rød rose av administrerende direktør fra NOKAS sentralt. I tillegg dekket bedriften nødvendige utgifter den enkelte hadde til profesjonell helsehjelp. – Jeg er veldig godt fornøyd med den bistanden som Finansforbundet og professor Roald Bjørklund har gitt oss etter ranet. Det har vært en meget bra oppfølging. Til slutt fikk vi også et mindre beløp i voldsoffererstatning. Men livet blir aldri det samme igjen, selv om jeg prøver å leve så normalt som mulig. Hagearbeidet på hytta er min beste terapi, avslutter Turid Stangeland.

Ti år siden Nokas-ranet Mandag 5 april 2004 står maskerte og bevæpnede ranere på Domkirkeplassen i Stavanger. Politimannen Arne Sigve Klungland blir skutt og drept, mens de elleve ranerne kommer unna med 57 millioner kroner i kontanter. Det meste av pengene er i 200-lapper.

SE UTSNITT

Sikkerhetsglasset inn til tellesentralen forsinket ranerne med seks minutter

HVELV

UTSNITT Bakgård

kir ke pl as se n

08.01: Ranere iført kjeledresser, hjelmer, skuddsikre vester og bevæpnet med blant annet automatvåpen tar seg inn i bakgården til tellesentralen hos Norsk Kontantservice AS (NOKAS) på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum.

Erling Havnå klarer ikke å knuse sikkerhetsglasset med slegge.

Ranerne går inn via inngangen til Handelens Hus

Ranerne

Det blir avfyrt 113 skudd i bakgården

Bakgård

RANET

08.08.39: Ranerne er inne i hvelvet

To ansatte rømmer opp en trapp og varsler politiet.

Ranernes rute inn i banken

To av ranerne prøver så å bruke en rambukk for å komme gjennom glasset.

Raneren Kjell Alrich Schumann skjøt og drepte Klungland.

Toska prøver å skyte seg gjennom sikkerhetsglassrutene inn til NOKAS lokaler.

En sivil politibil ble beskutt.

Operativ uteleder Arne Sigve Klungland satt inne i politibilen som ble beskutt. Et av skuddene gikk igjennom frontruta og traff ham i hodet.

Politiet

Bakgård Politibetjent Erik Håland løsnet 17 skudd. Ett skudd traff Jonny Thendrup.

Schumann bruker sitt kraftigere AG3-gevær til å metodisk skyte i stykker ruta.

NOKASbygget

Ransbil

Ti ranere kommer til Domkirkeplassen.

gata gsg ng on Ko

1 NOKAS Domkirkeplassen

6 Johnny Thendrup ble truffet av et skudd i låret.

08.08.06 - To politibetjenter i uniformert politibil ankom Domkirkeplassen.

Syklist ble tvunget i bakken av ranerne.

509

Stavanger domkirke

Haak

Kirkegt.

on V IIs ga te

Politimann, løsner tre skudd mot ranerne.

Mosvatnet et Stavanger To ranere stilte seg opp ved bilen på Domkirkeplassen. De to er Johnny Thendrup og en annen raner som dør av kreft før rettsaken kommer opp.

08.20.15 – Den siste av de tre ransbilene forlot Domkirkeplassen. Det skytes fra alle tre bilene idet de forlot plassen.

Stavanger politistasjon

Lastebil i flammer sperrer utkjørselen på politistasjonen.

E 39 E39 44

Breiavatnet

Laugmannsgt.

H&M

Politibetjent Fred Sherling ble beordret ned av Schumann. Sherling reiser seg og stikker av mens Schumann bytter magasin på AG3-geværet.

Ransbil

9 Sørmarka

Kl. 08.37, ranerne setter fyr på de tre ransbilene. Åsen Å n

RRanerne ANERNE

I alt 15 personer er dømt for å ha medvirket til ranet av NOKAS tellesentral i Stavanger. En 16. raner døde av kreft før han ble tiltalt. DAVID A. TOSKA

KJELL A. SCHUMANN Dømt til forvaring i 16 år med en minstetid på ti år.

Dømt til 18 års fengsel

Var med på planleggingen av ranet. Skjøt og drepte Klungland.

Var hovedmannen bak ranet. Hadde kontakten med NOKAS-vekteren. Deltok i planleggingen av og under selve ranet.

500 m

JOHNNY THENDRUP THEN ND

Å ERLING M. HAVNÅ

13 års fengsel

16 års fengsel *

V d på å gjennomføj Var med ringen av ranet. Holdt vakt på Domkirkeplassen. Ble skutt i låret av politiet under ranet.

Var med på gjennomføringen av ranet. *Samledom for både NOKAS-ranet og ranet av Postens brevsenter i Oslo.

ALF H. CHRISTENSEN

METKEL N. BETEW

RIDVAN HALIMI

IKMET KODZADZIKU

LARS-ERIK ANDERSEN

JUSUF HANI

THOMAS THENDRUP

Elleve års fengsel

16 års forvaring, med minstetid på ti år

15 års fengsel

13 års fengsel

Ni års fengsel

14 års fengsel

Var med på gjennomføringen av ranet. Holdt vakt utenfor Handelens Hus.

Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger.

Seks og et halvt års fengsel

DAN PETTERSEN

THOMAS O. INGEBRIGTSEN

Holdt vakt ved bilene i Sørmarka utenfor Stavanger.

NOKASVEKTEREN Er dømt til tre års fengsel Ga opplysningene til David Toska som førte til at han bestemte seg for å rane tellesentralen.

Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger.

Elleve års fengsel

Eide dekkleiligheten i Nedre Dalgate. Var ikke med på selve ranet.

Fire år (tre år og seks måneder er betinget). Formidlet kontakt mellom Toska og vekteren. Gjorde innkjøp og transportoppdrag.

Hani hadde rolle som pengeplukker under ranet 5. april 2004.

Var med på gjennomføringen av ranet. Var inne i pengesentralen og plukket penger.

WILLIAM PETTERSEN Fire år i fengsel Hentet våpen og ransutstyr i Stavanger etter ranet og fraktet det til Drammen hvor han lagret det ombord på hans båt.

KILDER: Politiet og NTB

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

«Jeg er ferdig med offerrollen» Han har etablert seg på nytt, med ny jobb og ny kone. Det tror Per-Egil Gramstad har vært en fordel da han skulle legge det brutale NOKAS-ranet bak seg. TEKST og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Arkivfoto: ntb scanpix

D Per-Egil Gramstad Alder: 52. 40 000 kroner i voldsoffererstatning. Kom på jobb mens ranerne fortsatt var inne like før skytingen på Domkirkeplassen startet.

RAMMEN: Finansfokus møter den tidligere NOKAS-ansatte en varm sommerdag i Drammen, hans nye bosted. Per-Egil Gramstad valgte å ta sluttpakke da NOKAS nedbemannet i 2007. Da hadde han ingen jobb å gå til. Han fikk med seg fire måneders lønn da han forlot NOKAS i Stavanger til fordel for kjæresten (som siden har blitt kona) i Drammen. Han omskolerte seg til regnskapsmedarbeider og fikk ny jobb etter kort tid. – I dag har jeg det veldig bra. NOKAS-ranet har jeg lagt bak meg. Det gjør meg ingen ting å fortelle om det som skjedde den grusomme dagen 5. april i 2004. Jeg har fått den hjelpen jeg trenger, og har startet et nytt liv. Men jeg er også klar over at flere av mine tidligere kolleger fortsatt sliter. Det synes jeg er vondt å tenke på, sier Gramstad ettertenksomt. – Hva opplevde du som tyngst i tiden etter ranet? – Det var medienes nedrakking av arbeidsplassen vår. Fram til ranet hadde vi Norges sikreste arbeidsplass, et meget godt og beskyttet miljø. Etter ranet opplevde vi at det ble skrevet veldig mye feil om NOKAS i mediene, og det gikk inn på meg. Bedre ble det ikke da vi skulle flytte til nye lokaler på Gausel utenfor Stavanger. Da var arbeidsplassen blitt farlig, ingen av naboene ville ha oss der ute. Etter flere rettssaker ble det bestemt at NOKAS-

bygget ikke utgjorde en større fare for omgivelsene enn det man kan regne som normale farer i dagliglivet, forteller Gramstad. HANDLET RASJONELT

Han husker det som om det skjedde i går. – Mandag 5. april 2004 kjørte jeg til jobben som vanlig, og satte bilen fra meg i parkeringshuset vis-a-vis NOKAS på Domkirkeplassen klokka 8.10. På torget møtte jeg et merkelig syn: På plassen utenfor NOKAS så jeg sju maskerte, tungt bevæpnede og uniformerte menn. Jeg trodde det er væpnet politi som var til stede for å sikre transport fra seddeltrykkeriet. Jeg skulle til å spørre en av dem om hva som skjedde, men lot heldigvis være. Da jeg kom opp foran bankbygget, ropte politimannen Erik Haaland til meg at jeg måtte komme meg i sikkerhet. – Jeg løp inn i banken – som for meg var den sikreste plassen i Stavanger – via personalinngangen. Et par minutter etter brakte det løs på plassen. Da jeg kom opp til arbeidsplassen min i fjerde etasje, møtte jeg et par kolleger som fortalte meg at det var ran hos oss. Vi hadde telefonisk kontakt med dem som hadde evakuert, og tok en "opptelling". Vi hadde kontroll på alle bortsett fra én kollega, som hadde gjemt seg på et kjølerom i tredje etasje. Jeg rakk aldri å tenke på at «nå kan jeg dø».

TOTALT KAOS: Her er NOKAS-ranerne i full aksjon fotografert av overvåkningskameraet 5. april 2004.

VIKTIGE BEVIS: Bevismateriale mot de NOKAS-tiltalte. Foto: Politiet / SCANPIX

PÅ BEFARING: Åstedsbefaringen under ankesaken i Gulating lagmannsrett i 2006.

De neste 20 minuttene var et mareritt. Det oppstod en intens skuddveksling på Domkirkeplassen. Det var bare flaks at ikke mange liv gikk tapt. En politimann ble drept. Ranerne fikk med seg 57 millioner kroner. Norgeshistoriens største og mest brutale ran var et faktum. Til alt hell ble ingen av de 33 NOKASansatte som var til stede under ranet fysisk skadet. Men mange fikk store psykiske senvirkninger etter ranet. IKKE ET OFFER

– En ny rapport fra professor Roald Bjørklund konkluderer med at mange NOKAS-ansatte fortsatt har alvorlige senvirkninger 10 år etter ranet. Hva tenker du om det? – Jeg er litt overrasket over hovedfunnene i rapporten. Det er klart at mine tidligere kolleger har reagert forskjellig på den sjokkartede opple-

NYTT LIV: Per-Egil Gramstad sluttet i NOKAS og etablerte seg på nytt i Drammen.

velsen som ranet var. Jeg vil ikke føle meg som et offer, og jeg er ferdig med offerrollen. Jeg forstår at andre har sterkere opplevelser etter ranet enn det jeg har hatt. Jeg føler et hat mot de som på en brutal og umenneskelig måte har ødelagt livet til mine kolleger. Derfor var det bra at saken ble oppklart og gjerningsmennene idømt strenge straffer. Selv om det var belastende, var det godt å få fortalt om opplevelsene mine fra ransdagen i retten, sier Gramstad. Selv har han fått bearbeidet de sterke opplevelsene med profesjonell hjelp, og med god støtte fra venner og familie. Han har også skrevet leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og i bladet til NBFF. I tillegg har han fortalt historien fra ransdagen til alle som har vært interessert. Dette har også bidratt til at han etter hvert har kunnet legge ranet bak seg. – Hvilken sammenheng er det mellom den hjelpen de NOKAS-ansatte har fått i årene etter ranet, og

de sterke senvirkningene som mange fortsatt sliter med? – Jeg er ikke imponert over bistanden mine kolleger har fått fra NOKAS etter ranet. Mitt inntrykk er at den enkelte ansatte har vært nødt til å oppsøke hjelpeapparatet på egen hånd. Det virker som om det ikke har vært en systematisk oppfølging av de ansatte fra den sentrale ledelsen i NOKAS. Typisk nok var det Finansforbundet som nå tok initiativ til å få laget en ny rapport om senvirkningene, 10 år etter. Ledelsen i NOKAS ser ut til å ha vært fraværende i denne sammenhengen. Det synes jeg er sterkt beklagelig. Spesielt beklagelig er det hvis det skulle vise seg at det manglende engasjementet og oppfølgingen har bidratt til å forsterke og forlenge senvirkningene til den enkelte, avslutter Per-Egil Gramstad.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

«Det som fortsatt skremme noen av oss kunne bli tatt I seks år kjempet hun med seg selv for å kunne legge ranet bak seg. – Det var først da jeg hadde sett NOKASfilmen på kino og rettssakene var ferdige jeg kunne begynne å se framover igjen, forteller Marit Selle. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN ARKIVFOTO: NTB Scanpix

TAVANGER: Bare seks av de 33 som var til stede på ransdagen 5. april 2004 jobber fortsatt i NOKAS. Marit Selle er en av dem. Sammen med tre kolleger var hun til stede i underetasjen da ranerne på brutalt vis tok seg inn i tellesentralen, ved å skyte i stykker det pansrede vinduet med automatvåpen. – Jeg husker i detalj hva som skjedde på ransdagen. Jeg var ikke i tvil om at det var et ran. Det som fortsatt skremmer meg er tanken på at noen av oss kunne bli tatt som gisler under ranet. Da kunne utfallet blitt et helt annet. Men heldigvis kom vi oss i sikkerhet før ranerne trengte seg inn i lokalene, sier Selle. LEVDE I EN BOBLE

I tiden etter ranet prøvde Marit Selle å gå på jobb som normalt. Hun ønsket ikke at ranet

skulle ha noen ettervirkning. Hun snakket lite om hva hun hadde opplevd og de tankene hun hadde. Men etter hvert ble det for tøft for henne. Først ble hun sykmeldt i tre måneder. Etter en tid på jobb på den nye tellesentralen måtte hun kaste inn håndkleet på nytt, og ble delvis sykmeldt i ett år. – Jeg ville ikke innrømme at jeg ikke var klar til å gå på jobb igjen. Samtidig var jeg veldig klar på at ranerne skulle ikke få ødelegge min arbeidsglede på denne måten. Mitt eneste ønske var å få lagt ranet bak meg. Jeg ønsket jo ikke at ranet skulle få noen ettervirkninger for meg. Men det skulle gå lang tid før jeg klarte å akseptere og sette ord på hva jeg hadde opplevd. Jeg levde i en boble, forteller Marit Selle. MANGLET BISTAND

En av de tingene hun har tenkt mye på i ettertid

er meg er tanken på at som gisler under ranet» er det faktum at ingen av vitnene fra NOKAS hadde advokatbistand i første rettsinstans. Det var en stor påkjenning å vitne mot ranerne, som på sin side stilte med landets beste forsvarsadvokater. – Vi hadde hjelp av Pål Behrens, men han hadde ikke funksjon som bistandsadvokat. Det fikk han ikke før i lagmannsretten. Jeg opplevde det som skremmende å stå helt alene i retten og måtte klare meg selv i denne settingen. Vi skulle jo også kjempe for å få en erstatning for det vi hadde vært gjennom. Men det var ikke enkelt, fordi vi var uten bistand. Men heldigvis fikk vi veldig god hjelp fra Finansforbundet og advokat Pål Behrens da saken kom opp for lagmannsretten. Vi fire som var til stede i underetasjen ble tilkjent 80 000 kroner i erstatning, selv om beløpet ikke veier opp for den belastningen vi har vært igjennom.

VANT TIL SLUTT

Etter å ha kjempet en tøff kamp i mange år kunne Marit Selle si til seg selv at hun hadde vunnet kampen og at livet kunne fortsette. Riktignok måtte hun si fra seg den lederstillingen hun hadde, med de økonomiske følgene det fikk. Ikke alle klarte å fortsette i jobben i NOKAS. – Jeg forstår veldig godt dem som har valgt å slutte. Det kan koste for mye å ha de samme arbeidsoppgavene etter en slik brutal opplevelse. For meg var det hele tiden viktig å komme tilbake til jobben min, arbeidsoppgavene og kollegene. Men dersom NOKAS ikke hadde flyttet til nye lokaler kort tid etter ranet, hadde jeg nok ikke fortsatt. I dag har Marit Selle tatt styringen over livet sitt igjen. Men hun vil alltid ha med seg minnene om det brutale ranet i bagasjen på veien videre.

Marit Selle Alder: 53 80 000 i erstatning fra retten. Var i kjelleren da ranerne skjøt seg inn gjennom de pansrede vinduene.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet RANsOfrene

STERKE INNTRYKK: Bildene viser skuddskader på Domkirkeplassen, minnesamvær og minnested for politimannen som ble skutt under ranet samt åstedsgranskning.

Store psykiske senskader 10 år etter sliter NOKASofrene med store psykiske senskader. 13 av 33 har fått posttraumatisk stresslidelse etter det brutale ranet. For fire ansatte er situasjonen så alvorlig at de har fått yrkesskade- og menerstatning. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN ARKIVFOTO: NTB Scanpix

oald Bjørklund er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han er forfatter av rapporten som Finansforbundet bestilte. Rapporten kartlegger de NOKASansattes plager og opplevelser etter 10 år. Bjørklund har intervjuet 33 av dem som var til stede. Ranet har satt betydelige spor i minnet for samtlige. – På vegne av de NOKAS-ansatte synes jeg det er dypt tragisk at så mange har fått alvorlige og varige psykiske senskader etter ranet i 2004. Men vi har heller aldri hatt et ran av et slikt omfang, varighet og intensitet i Norge. Det kan være noe av forklaringen. Når hele 39 prosent av de berørte har utviklet posttraumatisk stresslidelse er det et formidabelt tall, mener Bjørklund. – Jeg føler en sorg over at ranerne mer eller mindre har ødelagt livet til så mange mennesker. TILFELDIG OPPFØLGING

Bjørklund mener at oppfølgingen av de ansatte etter ranet bar preg av tilfeldigheter og uklare ansvarsforhold.

– De samtalene jeg har hatt med ofrene forteller at oppfølgingen i stor grad var overlatt til den enkelte. Støtten fra arbeidsgiveren var tilfeldig. Ingen av ble undersøkt av lege etter ranet, men de fikk muligheten til å snakke med psykolog. De som ikke var fast ansatt fikk dårligere oppfølging. Psykologen mener at de NOKAS-ansatte fortsatt har et stort behov for sosial oppfølging og støtte fra kolleger. Han mener at det dessverre ikke er mer å gjøre med helseskadene som de ansatte er påført. – Tror du sykdomsbildet ville ha vært annerledes dersom de NOKAS-ansatte hadde fått en raskere og bedre oppfølging fra ledelsen etter ranet? – Dette er det vanskelig å kunne uttale seg om, siden ingen undersøkte de ansattes helsetilstand etter ranet. Men det er prisverdig at Finansforbundet har lagt ned ressurser i å følge opp ofrene etter 10 år. MANGE SLUTTET

I dag er bare 6 av de 33 NOKAS-ansatte som var

«Ingen hadde forutsett at ranet skulle få så store følger for mange ansatte.» til stede under ranet fortsatt ansatt i bedriften. ranet. De bet tennene sammen. Når de kom hjem Mange er så sterkt preget at de har valgt å pensjo- etter arbeidet orket de ingen ting. Det var ingen nere seg før tiden, eller har sluttet i selskapet. kultur for å snakke om det man hadde opplevd. – Hva er inntrykket ditt av arbeidsmiljøet i NOKAS Ledelsen oppfordret hele tiden de ansatte til å legge ranet bak seg, og komme seg videre i livet. på ranstidspunktet? – Det var en meget krevende tid for de ansatte. De sto midt oppe i en stor flytteprosess. Med- MÅ FÅ FØLGER arbeidere fra ulike bedrifter skulle integreres i en Professor Bjørklund mener at de omfattende senny organisasjon. Basert på de samtalene jeg har skadene som ransofrene har fått må få følger for hatt, virker det som om det var store utfordringer oppfølgingen av de ansatte ved senere traumatiske i arbeidsmiljøet. Krevende omstillinger, manglende hendelser. støtte og oppfølging fra ledel– Ingen hadde forutsett at sen og ulike kulturer i selskaranet skulle få så store følger ” pet er noen stikkord. God for mange ansatte. Heller ikke støtte fra ledelsen og kolleinternasjonal forskning gir gene er grunnleggende forutholdepunkter for dette. Når setninger for et godt arbeidsvi nå har fått denne kunnskamiljø. Friske organisasjoner pen, er det viktig at vi får en preges av at alle hjelper og debatt om hva som kan gjøres støtter hverandre for å nå konkret med å følge opp medbedriftens mål. arbeidernes livssituasjon i etterkant av slike henMange ansatte gikk på jobb som normalt etter delser.

Oppfølgingen var tilfeldig.

STERKT PREGET: –13 NOKASansatte sliter med fortsatt med redusert konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, nedsatt arbeidsevne og sosial isolering 10 år etter ranet, sier professor Roald Bjørklund.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet

Overraskende

RANsOfrene

senskader Advokat Pål Behrens i Finansforbundet er overrasket over det store omfanget av senskader som de NOKAS-ansatte fortsatt sliter med etter ranet. TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: RICARDO

FOR TIDLIG: – Med tanke på de alvorlige senskadene de NOKAS-ansatte er påført, synes jeg det er for tidlig at to av de NOKAS-dømte blir prøveløslatt fra forvaring, sier advokat Pål Behrens.

forbindelse med 10-årsdagen for NOKAS-ranet ble en ny rapport fra psykologiprofessor Roald Bjørklund publisert (se egen sak). Rapporten konkluderer med at mange av de ansatte fortsatt sliter med senskader. Advokat Behrens synes det er trist at det brutale ranet fortsatt legger en demper på de ansattes livsutfoldelse etter så lang tid. – Hvilke tanker har du om årsakene til senskadene? – Dette var et brutalt ran, både i omfang og intensitet. Noe slik hadde vi aldri opplevd i Norge før. Ingen kunne forutse at ansatte kunne bli utsatt for en slik dramatisk hendelse. Derfor var heller ingen forberedt på at noe slikt kunne skje. Det kan være noe av årsaken til at reaksjonen hos de ansatte ble så sterke, sier Behrens. – Kunne noe vært gjort annerledes i oppfølgingen av de NOKAS-ansatte etter ranet? – Mitt inntrykk er at ledelsen i NOKAS tok ranet og oppfølgingen alvorlig. Fra forbundets side la vi ned store ressurser i å bistå de ansatte etter ranet, og i de påfølgende rettssakene. Med den kunnskapen vi hadde da ranet ble begått, er det vanskelig i dag å se at noe kunne vært gjort annerledes i oppfølgingen. – Hva er den viktigste lærdommen etter ranet? – Vi sitter nå på en unik kompetanse om hvilke konsekvenser ran får for dem som blir berørt, særlig på lang sikt. Derfor er det viktig at denne kompetansen blir brukt, dersom vi får oppleve lignende hendelser.

– Hva med erstatningsbeløpenes størrelse, sett i lys av rapportens konklusjoner? Burde de berørte få tilkjent større erstatning når senskadene er større enn tidligere antatt? – Under rettsprosessene etter ranet anket vi erstatningsspørsmålet helt til Høyesterett. Vi krevde 250 000 kroner i erstatning til alle som var til stede under ranet. Resultatet ble at de fire som var til stede i underetasjen fikk tilkjent 80 000 kroner hver i erstatning. For de øvrige ansatte måtte vi anke avslaget fra Kontoret for voldsoffererstatning. De fikk til slutt mellom 40 000 og 60 000 kroner hver i erstatning. Advokat Pål Behrens mener erstatningsnivået helt klart burde vært høyere, tatt i betraktning den store belastningen de ansatte ble påført under NOKAS-ranet. – Det støter den alminnelige rettsfølelsen når ofrene på denne måten ikke får en økonomisk oppreisning som står i forhold til det de blir påført av senskader. Derfor mener jeg at det var galt av Høyesterett ikke å behandle oppreisningsspørsmålet. – Hvordan vil konklusjonene i rapporten bli fulgt opp av Finansforbundet? – Vi vil bruke dem i arbeidet med å bistå de av våre medlemmer som blir utsatt for ran og traumatiske hendelser. Staten bør sørge for at erstatningskrav ikke foreldres, og slik at gjerningspersonene kan bli rettslig forfulgt dersom de får tilgang på økonomiske midler, avslutter advokat Pål Behrens.

NOKAS-ledelsen manglet kunnskap – Vi hadde ikke kunnskap om hvor viktig det var med en systematisk oppfølging også i månedene etter ranet, sier administrerende direktør Peter Wesenberg i NOKAS Cash Handling. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN

VET MER: – Den generelle kunnskapen om hvor viktig det er å følge opp ransofre har utviklet seg de siste 10 årene, sier administrerende direktør Peter Wesenberg i NOKAS Cash Handling.

etterkant av ranet ble det opprettet et krisesenter der psykologer gjennomførte samtaler med alle ansatte. Senere ble det lagt til rette for oppfølging av lege, for dem som ønsket det. NOKAS fulgte normale prosedyrer knyttet til skader som oppstår på arbeidsplassen. Det ble sendt skademeldinger både til Nav og til eget forsikringsselskap. – 10 år etter sliter fortsatt mange NOKAS-ansatte med store psykiske senskader etter ranet. Er du overrasket over denne konklusjonen? – Vi er ikke overrasket over at en så traumatisk hendelse kan sette varige spor. I 2009, fem år etter

ranet, startet vi en prosess i samarbeid med ansatte og bedriftshelsetjenesten. Det var allerede da klart at flere av våre ansatte slet med ettervirkninger av ranet. – Når du ser tilbake, hva tenker du om den oppfølgingen og bistanden NOKAS har gitt ransofrene? Burde noe vært gjort annerledes, og i så fall hva? – Det er helt klart at vi har lært noe i denne prosessen. Vi var ganske flinke i den akutte fasen og den nære perioden etter ranet. Men vi hadde ikke kunnskap om hvor viktig det var med en systematisk oppfølging også i perioden fra 3 til 15 måneder etter ranet. – Hvordan vil ledelsen i NOKAS følge opp denne gruppen videre? – Selvsagt bryr vi oss om våre ansatte. I det daglige prøver vi å legge forholdene til rette for at de fremdeles ønsker å arbeide hos oss. Vi som bedrift vil selvsagt bruke råd og veiledning fra vår egen bedriftshelsetjeneste når det oppstår situasjoner som krever oppfølging på arbeidsplassen. Når det gjelder oppfølgingen av helse, må det være det offentlige helsevesenet som følger opp langtidsskader, sier Peter Wesenberg.

Hovedtillitsvalgt Siri Wingren:

– Ledelsen manglet omsorg Hovedtillitsvalgt Siri Wingren i NOKAS mener at ledelsen burde ha vist mer omsorg for de ansatte etter ranet. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN

LITE TIL STEDE: – Ledelsen i NOKAS var veldig lite til stede under rettssaken. Det opplevde mange ansatte som ekstra tungt i en krevende tid, sier hovedtillitsvalgt Siri Wingren.

tter ranet burde ledelsen ha vært mer aktive i oppfølgingen av de ansatte, sier Wingren. – De burde blant annet brukt mer tid på omsorg og tilstedeværelse. I stedet oppfattet mange det slik at det ikke skulle snakkes om ranet etterpå. Resultatet ble at mange ikke fikk bearbeidet følelsene sine på arbeidsplassen, sier Wingren. Hun mener den manglende oppfølgingen ikke skyldes manglende vilje, men det faktum at ingen hadde opplevd et så brutalt ran i Norge. Derfor hadde de færreste trodd at noe slikt kunne skje. Av samme grunn var det heller ingen planer for hvordan de ansatte skulle følges opp. – Heldigvis tok Finansforbundet grep og sikret at de ansatte ble ivaretatt gjennom en krevende og vanskelig tid. Psykolog Roald Bjørklund ble engasjert til å følge opp medarbeidernes reaksjoner. Han gjorde en formidabel innsats. I tillegg må jeg nevne advokat Pål

Behrens og hans jurister. De bisto oss på alle måter, også under rettssaken i lagmannsretten, sier Wingren. – Er du overrasket over at mange NOKAS-ansatte fortsatt sliter med store senskader etter ranet? – Ja, det er vondt å høre at så mange har fått posttraumatisk stresslidelse etter ranet. Jeg har selv opplevd ran hos DNB på Løren i Oslo, og vet hvordan dette føles. Derfor var det en sterk opplevelse å møte de ansatte i Stavanger dagen etter ranet og høre historiene deres. – Kunne helsetilstanden til flere ansatte ha vært bedre i dag hvis noe hadde vært gjort annerledes i oppfølgingen etter ranet? – Det er det umulig å si noe om. Men én ting er jeg sikker på: Uten den innsatsen som tillitsvalgt Reidun Førland gjorde for å hjelpe de ansatte etter ranet, ville mye vært annerledes. Hun tok ansvar og holdt kontakten med dem som slet og ikke orket å gå på jobben. Dette var gull verdt for mange. Hovedtillitsvalgt Siri Wingren er sterkt kritisk til de lave erstatningene som de ansatte fikk etter ranet. – De som fikk mest fikk 80 000 kroner. Det er jo ingen verdens ting for et ødelagt liv. De fleste fikk ikke mer enn 30 000 kroner, det er jo knapt en månedslønn. Erstatningene etter en slik opplevelse burde ha vært langt høyere.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet kommentar

Sårene vil aldri gro

et brutale NOKAS-ranet endret livet til de 33 NOKASansatte som var til stede i tellesentralen i Stavanger 5. april 2004. En ny rapport fra psykologiprofessor Roald Bjørklund konkluderer med at 13 NOKAS-medarbeidere har fått utviklet posttraumatisk stresslidelse. Sårene de ble påført vil aldri gro. 10 år etter ranet sliter fortsatt mange av dem som var til stede med senskader. De har fått en betydelig redusert livskvalitet. Nå er de mer eller mindre overlatt til seg selv og sin egen skjebne. Bare seks av de 33 er fortsatt ansatt i selskapet. Flere har gått av med pensjon tidligere enn planlagt, andre har sluttet fordi de ikke orket å arbeide i NOKAS lenger. Det er også et tydelig signal. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om oppfølgingen av de NOKAS-ansatte har vært god nok i tiden etter ranet. Det er grunn til spørre seg om resultatet hadde blitt et annet dersom oppfølgingen hadde vært bedre fra bedriftens og helsevesenets side. På den annen side var det ingen som hadde vært utsatt for et ran av en slik brutalitet, intensitet, varighet

og omfang. Derfor var det heller ingen fasit på hvordan de ansatte skulle følges opp. Et annet mørkt kapittel er erstatningsnivåene ved alvorlige kriminelle hendelser. De fire NOKAS-ansatte som ble direkte eksponert for ranerne i underetasjen fikk kun 80 000 kroner i erstatning av retten. Det er latterlig lavt. Finansforbundets advokater krevde 250 000 kroner i erstatning til alle de 33 berørte. De andre som var til stede i bygningen ble tilkjent mellom 40 000 og 60 000 kroner i erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det skjedde først etter avslaget på erstatning ble anket. Noen har også fått tilkjent yrkesskade- og ménerstatning, men det er bare småpenger sammenholdt med den skaden som ble påført. Det er på høy tid at norske justispolitikere tar ansvar og utreder hvilke erstatningsnivåer som skal gjelde når mennesker blir utsatt for kriminelle handlinger. Dagens nivåer reflekterer på ingen måte kostnadene for et ødelagt liv. Den debatten må komme på dagsordenen snarest. De menneskelige konsekvensene ranet er altfor alvorlige til å bli glemt. Derfor er det prisverdig at Finansforbundet har tatt ansvar og fått dokumentert de psykiske senskadene hos de ansatte etter NOKAS-ranet.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

Visste du...? ... at Bank2 refinansierer der andre banker ikke har mulighet? ... at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? ... at Bank2 tilbyr mellomfinansiering? ... at Bank2 både har privat- og bedriftskunder? Bank2 tilbyr finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lån forutsettes sikret med pant i fast eiendom. Nominell rente fra 6,20 %, etableringsgebyr 2 %, minimum kr 15.000,-. Priseksempel: Eff. rente 7,48 %, 2 mill. over 25 år, totalt kr 4.330.250,-.

Ring oss

Be om å få snakke med en av våre rådgivere: Tlf: 24 13 20 60 - bank2.no

Økonomisk

kriminalitet risikohåndtering

Naive Norge

angripes

Falske pass til 1000 euro, hackere med eget kundesenter og kriminelle insidere. Når dette kombineres med et åpent og naivt samfunn, blir risikoen skyhøy, sier Kjell Ola Kleiven, partner i risikohåndteringsselskapet RIG. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet risikohåndtering

Derfor er vi sårbare

Norge er verdensledende på betaling via pc, mobil og nettbrett. Vi tar raskt i bruk ny teknologi.

Samtidig er det fri flyt av mennesker innenfor EU.

orge er verdensledende på betaling via pc, mobil og nettbrett. Vi tar raskt i bruk ny teknologi. Samtidig er det fri flyt av mennesker innenfor EU. – Dette gjør bildet mer kompleks enn noen gang. Mulighetene for dem som vil lure oss er store, sier Kjell Ola Kleiven, partner i risikohåndteringsselskapet RIG. Dørene står åpne på mange områder. Med enkle metoder utnyttes systemet. For 1000 euro kan hvem som helst kjøpe seg et falskt pass. Navn og statsborgerskap byttes i en fei, til identiteter som med letthet kan skaffe seg bankkonto, starte næringsvirksomhet og til syvende og sist få kreditt. En lønnsslipp er enkel å forfalske. Slike bruker selskapet til å skaffe seg legitimitet. Ofte opptrer selskapene innenfor bygg og anlegg. De tar noen oppdrag, og hvitvasker penger for andre kriminelle. Omsetningen blåses opp, samtidig som de driter i å betale underleverandørene. Kredittkort og kassakreditt makses. FALSK ID ENKELT

– De drar strikken så langt den rekker, jukser, bedrar og utnytter fellesskapets goder. Når det begynner å brenne kaster de passet og flytter til et nytt sted, hvor de begynner på ny, med nytt pass og ny identitet, sier Kleiven. Tilbake sitter banker, kredittkortselskaper, underleverandører og andre kreditorer som selv må ta regningen. Alt fordi det er så enkelt å skaffe seg en falsk identitet. – Kontrollen med identiteter er altfor slapp, sier RIG-partneren, som selv bestilte seg et pass på internett. For 1000 euro ble han René Suez fra Sveits. – Jeg kunne uten problem ha startet et nytt liv her i Norge med dette. Folk kan ikke begripe at det er så enkelt, sier han. TEKNOLOGISKE TRUSLER

Også teknologien gjør oss sårbare. Alle går rundt med en mobilte-

lefon med stort sett hele livet i lomma. Bankapper, epost, surfehistorikk, informasjonskapsler og meldinger. Alt med verdi for feil vedkommende. –Teknologien skaper risiko. De færreste har trojanerbeskyttelse på mobilen. Og det er latterlig enkelt å overvåke og hacke mobiltelefoner. Det er blitt så utrolig enkelt å være kriminell, sier Kleiven. Faktisk trenger man ingen kunnskaper selv. Noen søk og klikk på internett, så har man leid sin egen russiske hacker. – Du kan kjøpe trojanerangrep av norske banker. Hackerne har til og med egen telefonsupport, hvis du ikke skulle få det til å virke, sier Kleiven. Utro tjenere koster

I løpet av en drøy uke i slutten av juli 2010, overførte svindlere nærmere 90 millioner kroner fra en konto i Nordea. Falsk id og en utro tjener i banken gjorde det mulig. Kripos peker på kriminelle insidere som en av de største truslene. Og finansbransjen er særlig utsatt. Her handler det om store penger. For en utro tjener er det enkelt å misbruke tilliten han har fått. – 10 000 mennesker i Norge kan utstede et bankkort. Det er klart at det utgjør en risiko. Men dette snakkes det lavt om. Det er ingen som virkelig tar innover seg risikoen som ligger her, sier Kleiven. TILLIT GIR TERRORFINANSIERING

Det norske samfunnet er i stor grad bygd opp ut fra forestillingen om at folk er ærlige. Dette gjør det enkelt for fundamentalister å støtte terrorvirksomhet med penger. – Å sende penger til terrorgrupper i eksempelvis Syria eller Algerie er forholdsvis enkelt. Ofte bruker man vekslingskontorene, og sender mange små beløp i løpet av kort tid. Når mange transaksjoner kan knyttes til hverandre bør det lyse en varsellampe. Men her i Norge lar vi folk stort sett være i fred. Det gjør at grupper som har stort press på seg andre

steder i verden kan jobbe uten å bli forstyrret, enten det er finansiering eller planlegging av terrorisme i andre land, sier Kleiven. TA RISIKO PÅ ALVOR

Truslene mot norsk finansnæring er mange. Og fremdeles er vi for naive her på fjellet, mener Kleiven.

– Når nordmenn tenker risiko, tenker vi en tur på fjellet og fjellvettreglene. Der er vi gode. Men når det kommer til økonomisk kriminalitet er vi fremdeles som Severin Suveren. Vi gir oss ut på tur uten en tanke på at ting kan gå galt. Dette feltet er et evig kappløp med de kriminelle, som stadig finner nye, lønnsomme

områder. Noen aktører er flinke, men fremdeles er vi for naive. Risiko tenker vi først på når noe har gått skikkelig galt. Jeg savner en naturlig skepsis. Men det er nok først når omdømme- eller pengetapene blir for store at folk våkner, sier Kleiven.

EGEN TELEFONSUPPORT: – Hackerne har til og med egen telefonsupport, hvis du ikke skulle få det til å virke, sier Kjell Ola Kleiven i RIG.

 Finansfokus 6-14

FINANS FOKUS

Forsikringssvindel

Er forsikrings-

svindel forståelig?

Vi vet at det skjer. Vi vet mye om hvordan. Men hvorfor synes en av fem at forsikringssvindel er greit? For å få andre svar har vi spurt andre fagfelt.

TEKST: MONA EVENSEN Foto: Shutterstock

orsikringsbedrageri er økonomisk kriminalitet. Gjensidige utfører hvert år en samfunnsundersøkelse som ser på folks holdninger til denne typen svindel. Årets undersøkelse ble lansert i mai. Den viser at 80 prosent synes at det å plusse på litt ekstra på forsikringskrav er uakseptabelt. Det er en bedring fra noen år tilbake, da tallet var 70 prosent. Men tallene vil fortsatt si at 20 prosent ikke ser det som uakseptabelt. Ungdom skiller seg sterkt negativt ut. I aldersgruppen 15-25 var 30 prosent enig i at slik svindel er «forståelig og kan godtas av og til». I underkant av 20 prosent mente det ikke hadde noen betydning. Halvparten mente det var «svindel som ikke kunne godtas». STORE MØRKETALL

I følge Finans Norges svikrapport ble det i fjor avdekket forsøk på svindel for 561,6 millioner. FNO antar det er store mørketall, som koster bransjen – og de ærlige kundene – store summer. Forsikringssvindel utføres ofte i form av arrangerte skader, overdreven skademelding eller melding om en skade som ikke har skjedd, ifølge Finans Norges rapport. Bransjen er oppmerksom på dette, og får stadig mer kompetanse på å avsløre svindel. Vi vet mye om hvordan. Men hvorfor? Og hva kan vi gjøre? Vi spurte en psykolog og en filosof.

Bransjen blir bedre Økonomisk kriminalitet blir stadig mer kompleks. Det er viktig at bransjen har riktig kompetanse, og den enkelte ansatte er bevisst.

ag mistanke skal være nok for å rapportere en mistenkelig transaksjon hvis ikke nærmere undersøkelser avkrefter mistanken. Det er derfor ikke grunn til å stille strenge krav til mistanke før undersøkelsesplikten inntrer, ifølge hvitvasking.no, et samarbeid mellom Økokrim og Finanstilsynet. – Er ansatte i finansbransjen flinke nok til å rapportere om mistenkelige transaksjoner? – Vanskelig å svare på, men bransjen har blitt bedre. De siste årene har det vært større fokus på temaet, og finansinstitusjonene har jobbet aktivt med å få på plass bedre rutiner for å fange opp mistenkelige transaksjoner og følge dem opp, sier Else-Cathrine Lund, hvitvaskingsansvarlig og advokat i Finans Norge. – Omfanget av økonomisk kriminalitet øker og metodene som benyttes blir stadig mer kompliserte, sier Lund. – Derfor er det viktig at institusjonene har riktig og tilstrekkelig kompetanse på dette området. Det er en del av samfunnsansvaret, og lovpålagt. For den enkelte ansatt er det også viktig å være bevisst, og at det er gode systemer for å rapportere mistanken videre. – Slike meldinger er viktige brikker som kan passe inn i et større bilde, sier Lund.

Hva mener ekspertene? Bla om  Finansfokus 6-14

FINANS FOKUS

Forsikringssvindel

Psykologen

Filosofen

Kristina S. Moberg Psykologspesialist http://psykologblogg.no

Espen Gamlund Førsteamanuensis Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen.

eg tror «holdningenes betydning» er stor i slike saker. Holdningene våre styrer mye av vår måte å tenke og handle på. Har du en sterk holdning om at man aldri skal lyve, blir det smertefullt for individet å lyve. Vi observerer oss selv i lys av forventningene våre. Enten blir vi misfornøyd eller tilfreds når vi vurderer vår egen atferd. Dersom man har en noe negativ holdning til de store, rike forsikringsselskapene, kan det øke sjansen for at man smålyver litt uten å få dårlig samvittighet. Online-kommunikasjon gjør det mer upersonlig, og dermed lettere å lyve. Siden vi lever i en tid hvor det er lite samhandling ansikt til ansikt med forsikringsselskapene, tenker jeg at man må få bukt med småtyveriene ved å vise forsikringsselskapet fra et personlig ståsted, og poengtere at det er et gjensidig tillitsforhold. De må jobbe med gode personlige kundeforhold, kombinert med viktig holdnings- og samvittighetsarbeid. Droppe reklamekampanjer med skuespillere som fronter forsikringsselskapet – og heller komme med forsikringsselskapets personlige ansikt og måte å tenke på. De må vise at forsikringssvindel utgjør et stort problem. Et nærere forhold som vekker gode holdninger, vil gjøre det mer smertefullt å lyve. I tillegg kan man benytte seg av mer ettersyn som trussel. Noen trenger dessverre også det.

or å forklare dette er det naturlig å ta utgangspunkt i at vi mennesker som oftest er motivert av det som tjener våre egne interesser. Å bedrive forsikringssvindel innebærer ikke nødvendigvis at man er et spesielt umoralsk menneske. Men mange tenker at hvis de har mer å vinne enn å tape på å lure unna litt penger her og der, så vil de gjøre det. I tillegg er det jo uklart om noen andre faktisk rammes av denne typen svindel. Vi kan ikke håpe på at mennesker skal endre sin moralske motivasjon over natten. Det eneste realistiske må derfor være å ta utgangspunkt i at folk handler i tråd med sin velforståtte egeninteresse. Hvis folk derfor ser at de har mer å tape enn å vinne på å bedrive svindel, så vil det sannsynligvis ha en effekt. For å få til det, kommer man antagelig ikke utenom et system med sterkere sanksjoner mot dem som begår forsikringssvindel. Det må rett og slett ikke lønne seg å begå denne typen lovbrudd.

Et hjem å vokse opp i Skulle en av dere foreldre bli ufør, kan utbetalingene fra NAV utgjøre så lite som halvparten av opprinnelig inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. I verste fall kan det bli for dyrt å bli boende i barnas barndomshjem. YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Finansforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

FINANS FOKUS

Arbeidsrett

Arbeidsavtale, tariffavtale og personalhåndbok

aragraf 14-5 i arbeidsmiljøloven bestemmer får virkning for eldre arbeidsavtaler. at det i alle arbeidsforhold skal inngås skriftUnder tarifforhandlinger har det hendt at man har lig arbeidsavtale. Paragraf 14-6 inneholder så gått i «personalhåndbokfellen»: Arbeidsgiver vil ikke en oppramsing av de enkelte elementer imøtekomme forhandlingskrav fra arbeidstakersiden. arbeidsavtalen skal inneholde. Videre krever lovens I stedet for å tariffeste kravene, sier man at det må paragraf 14-8 at endringer skal tas inn i arbeidsavta- være tilstrekkelig at ytelsene det er snakk om skal inntas i bedriftens personalhåndbok. Det kan gjelde len senest en måned etter at endringen er iverksatt. Tilsynelatende skulle dette være tilstrekkelig til å pensjon, fri avis, helseforsikring eller gratis trening få en oversikt over så vel rett som plikt i arbeidsfor- på helsestudio – for å nevne noen eksempler. holdet. Så enkelt er det likevel ikke. For det første Når ytelser av nevnte art er inntatt i personalhåndoppstår det undertiden tvil om man har et «arbeids- boka, er det duket for rettslige komplikasjoner: forhold» eller ikke. Jeg tenker I utgangspunktet er innholdet i her på løsere tilknytning til personalhåndboka undergitt ” oppdragsgiver, så som konarbeidsgivers styringsrett. Dette betyr at arbeidsgiver nokså fritt traktørvirksomhet i byggebransjen eller provisjonsbakan endre eller fjerne fordeler, forsert salgsvirksomhet i utsatt en betryggende saksbehandforsikring/finans. ling. En selger som holder Imidlertid kan det tenkes at kontorlokalet selv, er 100 arbeidsavtaler forstås slik at goder prosent provisjonslønnet, per fortolkning må anses som en arbeider for en enkelt oppdel av den individuelle arbeidsavdragsgiver og bestemmer talen. Arbeidsgivers styringsrett er arbeidstiden selv er nok å anse i så fall vingeklippet. som næringsdrivende, og noe Arbeidsavtalen inneholder kan arbeidsforhold foreligger ikke. hende mer eller mindre presis henMen selv for arbeidstakere vil ikke arbeidsavtalen visning til bedriftens personalhåndbok. Videre kan alltid gi full informasjon om rettigheter i arbeidsfor- henvisningen mangle i arbeidsavtaler for enkelte holdet. Her må man være klare over at tariffavtalen medarbeidere. kan medføre endringer i arbeidsavtalen. UfravikePå dette området oppstår lett juridisk tvil. Har man lighetsprinsippet som følger av arbeidstvistlovens eller har man ikke rett til fri bilparkering, for eksemparagraf 6 bestemmer at arbeidsavtaler i strid med pel? I saker av denne art oppstår lett tvist, og saken tariffavtalen er ugyldige. Dette gjelder ikke hele kan havne i rettsapparatet. arbeidsavtalen, selvsagt, bare de delene som strider Jeg konkluderer med at forhandlingsdelegasjoner mot tariffavtalen. Jeg har ved flere anledninger sett bør utvise stor varsomhet med å akseptere at forarbeidsavtaler hvor lønnen har ligget over tariffav- handlingskrav parkeres i bedriftens personalhåndbok. talen. Ufravikelighet innebærer at tariffavtalen også

Jeg har ved flere anledninger sett arbeidsavtaler hvor lønnen har ligget over tariffavtalen.

REIDAR O. HENNING er advokat i Finansforbundets sekretariat. Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet

forsikringssvindel

En detektivhistorie

fra hverdagen Dårlig magefølelse og godt detektivarbeid avslørte et svindelforsøk utenom det vanlige i Europeiske Reiseforsikring. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: SVERRE JARILD

SLO/VÆKERØ: Var det ikke noe som skurret med skademeldingen? Saksbehandleren i Europeiske var usikker. Kunden ville ha dekket et hotellopphold for nærmere 50 000 kroner, men ikke flyreisen – for flyselskapet hadde allerede refundert beløpet. Bare noen dager etter sykdom? Det var vel raskt. Hun fulgte magefølelsen og tok saken til utreder Askjell Hjellvik. To år senere vitnet Hjellvik i Oslo tingrett om hvordan de hadde jobbet med saken. Den ble omtalt på TV 2, for kunden det gjaldt var mistenkt for terrorfinansiering. MISTENKELIGE DETALJER

– Vi så koblingen til terrorfinansiering på TV 2-nyhetene. Det var veldig spesielt, forteller Hjellvik. – Det hadde ikke streifet oss at det skulle bli så stort da saksbehandleren kom med saken første gang. Hjellvik, en rutinert utreder med bakgrunn fra politiet, så raskt at noe ikke stemte. En ting var dette med at flybillettene skulle være refundert i løpet av noen få dager. Så var det betalingsdatoen for betaling. Kvitteringen fra reisebyrået var datert en søndag. Og selv om selskapet var registrert, var det vanskelig å finne informasjon om det.

– Kunden hadde noen måneder tidligere fått erstatning for en stjålet Mac. Også her kom kvitteringen fra et ukjent selskap. Men adressen var ikke helt ukjent. Det var nemlig samme adresse som den til reisebyrået. Hjellvik gikk i detektivmodus. MISTENKELIG KORTIDSMINNE

Hjellvik forteller at de i Iran har et ordtak som heter: «En løgner har kort hukommelse» altså at det er vanskelig å holde trådene i en løgn. Det stemte også her, sier Hjellvik. Han tok kontakt med kunden, som endret forklaring. Han hadde ikke faktisk fått refundert flybillettene, men regnet med å få det. Han sto fast på at datoen for betaling av hotelloppholdet stemte. Han sa at han hadde vært hos reisebyrået, og betalte cash. Pengene hadde han fått i gave. Hjellvik ba om dokumentasjon på flybillettene. Han hørte ikke noe, og purret etter noen uker. – Kunden ba oss la saken ligge. Reisebyrået skulle refundere utgiftene hans, fordi de syntes synd på ham, forklarte han. Men nå ville vi ikke slippe. Europeiske fikk aldri dokumentasjonen de etterspurte. Selskapet tok kontakt med hotellet på destinasjonen, for å få bekreftet bestillingen. De hadde aldri hørt om verken kunden eller reisebyrået.

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet

forsikringssvindel FÆRRE KONTAKTPUNKTER

Detektivarbeidet førte til politianmeldelse, som igjen førte til domfellelse og oppslag i kveldsnyhetene. – Klart vi har snakket en del om saken her på kontoret. Den har vært veldig spesiell, sier utreder Askjell Hjellvik. Han har jobbet i mange år som utreder. Hjellvik er en av de få i Norge som kun jobber med svindel på reiseforsikring. – Mye av svindelen er veldig amatøraktig, men en del saker krever mer grundig utredning. Vi har et stort internasjonalt nettverk. Det er avgjørende når det gjelder saker i utlandet. Nå som det meste skjer på nett har vi færre kontaktpunkter med kunden. Før, når de kom på kontoret for å melde krav, kunne et svett håndtrykk eller nervøst blikk være signaler om at noe var galt. Vi legger vekt på å være obs på alt som kan være svindel, og følge opp. Krav om effektivitet kan gå på bekostning av det andre: Å ta seg tid til å kjenne på magefølelsen. Det er et dilemma.

SJELDEN SAK

På vei bort til Hjellviks kontor treffer han tilfeldigvis saksbehandleren som satte det hele i gang. De stopper i korridoren og slår av en prat; hun husker saken godt. Men helt tilfeldig er VÅKENT BLIKK: Utreder Askjell Hjellvik i samtale med saksbehandleren som møtet på gangen ikke. fattet mistanke. – At jeg sitter så nær saksbehandlerne er et bevisst valg. Det skal være Utdrag fra dommen: kort vei og åpen dør for å komme med spørsmål Dommen er nådeløs når det gjelder troverdigog magefølelser. For det er der det starter. heten til 36-åringen: Åtte av ti saker Hjellvik får er det «noe» med. «De mange motstridende og relativt tidsnære Som oftest mindre ting, noen ganger større, men fremstillinger av hvordan reisen til Maldivene sjelden saker som ender på nyhetene. skulle gjennomføres tilsier med tyngde at NN – Jeg kan ikke huske å ha hatt en tilsvarende aldri konkret planla å reise dit». sak. Det er klart det er tilfredsstillende å vite at vi – kanskje – har bidratt til viktig etterforskningsarbeid, avslutter Hjellvik.

Fri og frank – men med relativt stor gjeld? Skulle du være så uheldig å bli ufør, kan det bli vanskelig å betjene gjelden din. Utbetalingene fra NAV kan utgjøre så lite som halvparten av den opprinnelige inntekten. I aller verste fall kan dette bety at du må flytte fra hjemmet ditt, fordi det blir for dyrt å bo der. Som medlem i Finansforbundet kan du kjøpe rimelig uføreforsikring. Denne forsikringen vil gi deg en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Økonomisk

kriminalitet ID-tyveri

Altfor enkelt å

stjele andres identitet En telefonsamtale til banken var alt svindleren trengte for å få tilgang til Bjørn Vagles kredittkort. Vagle synes det er skremmende hvor enkelt noen kunne ta over hans identitet. ID-tyveri og svindel med falsk identitet er en av finansbransjens store utfordringer. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

 Finansfokus 6-14

Økonomisk

kriminalitet ID-tyveri

«Jeg sjekket i lommeboka, og kortet lå jo der. Det var veldig rart. »

n vårdag i 2009 får Bjørn Vagle en oppringning fra en butikk. En mann av utenlandsk opprinnelse har forsøkt å bruke hans Mastercard. Når de ville sjekke det nærmere, stakk vedkommende. – Jeg sjekket i lommeboka, og kortet lå jo der. Det var veldig rart, sier Vagle. Dagen etter tar han kontakt med banken sin. De opplyser om at han hadde ringt dem og satt opp beløpsgrensen fra 20 000 til 100 000 kroner, samtidig som han ba om nytt kort og kode. Noe han aldri hadde gjort. – De aksepterte dette uten videre på telefon. Det er skremmende, sier Vagle. Svindleren har sannsynligvis først fått tak i Vagles personnummer, enten ved å gå gjennom søpla eller ved å åpne post. Deretter har han ringt banken for å øke beløpsgrensa og be om nytt kort. Når kortet og koden har kommet, har han tatt det fra postkassen før Vagle kom hjem fra jobb. – I tillegg har han gjort det samme med to andre kort, men det handlet om noe mindre beløp, sier Vagle. Han fikk pengene tilbake

Totalt var det brukt rundt 100 000 på Vagles Mastercard, og 35 000 på de to andre kort. Etter politianmeldelse og klage fikk han pengene tilbake. – Servicen var bra på dette området. Men det er jo en viss prosess man må gjennom uansett.

135 000 FATTIGERE: Svindlerne tappet Bjørn Vagles kredittkort for 135 000 kroner.

Og en ting er pengene som ble borte. En annen Problem for næringen ting er følelsen av ikke å vite hvilke andre ting For finansnæringen er falsk id et stort problem. Det florerer med ulike dokumenter som er goddenne karen kan ha funnet på, sier Vagle. Ikke så lenge etter kom det en ny telefon fra kjent som identifikasjon. Særlig for papirer fra banken. Stemte det at han skulle øke kreditten andre land er situasjonen svært uoversiktlig. – Finansnæringen er i første linje når det gjeligjen? – Det var tydeligvis en troverdig svindler, som der dokumentkontroll. Men vi får ikke mye snakket godt norsk. Jeg har sagt fra i banken at hjelp. I dag er det altfor enkelt å etablere og bruke alle endringer skal dobbeltsjekkes via telefon. I en falsk identitet, sier Jan Juniszewski. Han er tillegg har jeg byttet til fagsjef for økonomisk postboks. Det er litt kriminalitet i Finans ” Norge. tungvint, men postkasse med lås er ikke Han vil gi finansinstitusjonene tilgang godt nok, sier Vagle. I ettertid har det vist til registre over hvilke seg at gjerningsmannorske dokumenter nen har gått systemasom er stjålne, samt tisk til verks, og svindmulighet for å verifilet flere på samme sere at dokumenter er måte. Politiet henla utstedte og ekte. saken i første omgang, men da de koblet sakene – Falsk id danner grobunn for svindel, og det sammen, ble det fart på ordensmakten. har svindlerne fått med seg. På mange måter For Vagle endte saken godt. Han fikk pengene blir en falsk identitet et bonuskort som gjør det tilbake og gjerningsmannen ble tatt. Men han lettere å komme unna. Bevisstheten rundt proville gjerne sett at bankene var litt mer forsiktige blemet er veldig lav her i Norge, sier Juniszewi sin måte å håndtere private kredittopplysn- ski, som ser at noe er i ferd med å skje. inger. – Vi har noen prosjekter i gang sammen med – Kan det nå haste sånn å sette opp kreditten myndighetene. Og næringen begynner å få at det må ordnes på telefon? Hvis de hadde sagt anerkjennelse for funksjonen den har. Men det at jeg måtte ordne dette via nettbanken, hadde går fremdeles for treigt, sier han. situasjonen aldri oppstått, sier Vagle.

Det var tydeligvis en troverdig svindler, som snakket godt norsk.

MER FORSIKTIG: Bjørn Vagle hadde ønsket at bankene var mer forsiktig i sin måte å håndtere private kredittopplysninger.

KUN AVISEN: Nå er det bare avisen som kommer i postkassen. Bjørn Vagle har gått over til postboks.

Finansfokus 6-14

slik i ansvarsjungelen finner du fram

Kampen mot kriminalitet i finansnæringen kjempes på mange fronter. Her er oversikten over de viktigste aktørene og hvem som samarbeider med hvem.

Det offentlige

Det er politiet som har hovedansvaret for å forebygge, begrense og bekjempe kriminelle anslag mot finansnæringen.

NSM Nasjonal sikkerhetsmyndighet er Norges ekspertorgan og det nasjonale fagmiljøet for IKTsikkerhet.

Datatilsynet Datatilsynet er både tilsyn og ombud. De medvirker til at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem.

NAV NAV skal bidra til at flere er i arbeid og færre på stønad.

Nor Cert Operasjonssenteret i NSM. Varsler og håndterer alvorlige dataangrep.

Påtalemyndighetene - Politidirektoratet - Økokrim - Kripos - PST De ulike politietatene i Norge samarbeider over landegrensene blant annet med Europool for å bekjempe kriminalitet mot finansnæringen.

Finanstilsynet Finanstilsynet er selvstendig og fører tilsyn med finansmarkedene.

Toll Tollvesenet skal motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer og sørge for rettidig innbetaling av toll og avgifter.

Skatt Arbeidstilsynet Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav.

I Skatteetaten jobber over 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen av velferdssamfunnet.

IT-KRIM

FinansCERT ble opprettet i 2013 for å bistå næringen ved internettkriminalitet.

Nor CERT

Koordinerer forsvar av kritisk nasjonal digital infrastruktur.

FinansCERT

NorSIS

Norsk senter for informasjonssikring en del av Regjeringens satsing.

FIRST / FSISAC

Leverandører av etterretningsinformasjon.

Finans Norge

Nets, Bank ID

BSR Bankenes Sikkerhetsråd BSK Bankenes Standardiseringskontor

www.first.org www.fsisac.com

Koordinerer og formidler informasjon mellom aktørene ved IT-sikkerhetshendelser i næringen.

Finansinstitusjoner

NÆRINGEN Finans Norge

Enhet for økonomisk kriminalitet i Finans Norge samarbeider med ulike aktører og ekspertutvalg i næringen.

Finans Norge koordinerer arbeidet med å begrense kriminalitet mot finansnæringen i Norge.

Lokalt arbeid i banker

Bankene har egne sikkerhetsansvarlige.

Lokalt arbeid i forsikringsselskap

Forsikringsselskapene har egne sikkerhetsansvarlige.

ORGANISASJONER NorSIS

NSR

Opprettet av seks organisasjoner i næringslivet. NSR et formalisert og aktivt nettverk mot politi og offentlige sikkerhetsmyndigheter, og mot næringslivet.

BSR / BSK

Norsk senter for informasjonssikring en del av Regjeringens satsing i Norge.

NSM

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er Norges ekspertorgan og det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet.

BSK Bankenes Standardiseringskontor Ansvar for å etablere, vedlikeholde og videreutvikle norske bankstandarder.

HU Hvitvaskingsutvalget

Fagutvalg for arbeid med regelverket rundt hvitvasking.

BSR Bankenes sikkerhetsråd

Har et kontinuerlig søkeylys på næringens felles utfordringer.

FSK Fagutvalg svindel og kriminalitet

Rådgivende og besluttende utvalg som arbeider med kriminalitet som rammer forsikringsbransjen

BankID

Ansvarlig for drift, utvikling, kommunikasjon og salg til brukersteder.

Internasjonale partnere

EBF, (European Banking Federation) og IE, (Insurance Europe).

Næringslivets Sikkerhetsråd er opprettet av næringslivets sentrale organisasjoner med formål å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet.

Virke

Næringslivets nest største hovedorganisasjon og representerer over 18 000 virksomheter.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for 23000 bedrifter i Norge.

Rederiforbundet

En interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for over 160 norsktilknyttede bedrifter inne skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet.

Spekter

Arbeidsgiverforening for private og offentlige eide virksomheter med til sammen 200 000 ansatte.

Bedriftsforbundet

En næringsorganisasjon for små og mellomstore bedrifter i Norge.

Finans Norge

Koordinerer arbeidet med å begrense kriminalitet mot finansnæringen i Norge.

Finansfokus 6-14

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

Moderne familie med «mine, dine og våre barn»? Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld. Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Finansforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)