Finansfokus 3 - 2015 by Finansfokus Finansforbundet

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 3 – 2015

De siste årene har finansnæringen hatt en eventyrlig vekst. Men næringen har ikke vært like gode på bærekraft og innovasjon. Vil det fortsette slik?

BRUK HØSTEN TIL Å ØKE DIN KOMPETANSE!

Kurs i bank- og forsikringsfag høsten 2015

Søknad og informasjon: bi.no/bankogforsikring

Vi tilbyr en rekke kurs på bachelornivå i tillegg til et masterprogram spesielt utviklet for finansielle rådgivere. Her er noe av det vi tilbyr: • Master i Finansiell rådgivning • Veien til kunnskapsprøven AFR • Kredittvurdering I • Autorisasjonsutdanning for forsikringsansatte og meglere • Forsikringseksamen • Risk and Insurance (Høyere forsikringseksamen)

Se oversikt over alle våre kurs på bi.no/bankogforsikring

”

FINANS FOKUS INNHOLD

Bankene var litt frustrerte over at det sto så dårlig til med å praktisere egne retningslinjer for bærekraftige investeringer. Prosjektleder Jakob König i Fair Finance Guide.

DU ER NORGES MEST PRODUKTIVE

Ansatte i finanssektoren hadde en gjennomsnittlig verdiskaping på fire millioner kroner i 2014. Det gjør bransjen til den beste i landet, ifølge ny BI-rapport.

16 30

DNB VIL HJELPE FONDSFORVALTNING OPPSTARTSBEDRIFTER UTEN KLIMAMÅL Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt. I stedet for kapital stiller DNB med rådgivningstjenester og nettverksbygging, mens svenskene tilbyr kapital.

40 43

NORGE TO SKRITT FORAN

FIKK GOD ADVOKATHJELP

Et lite norsk softwareselskap vinner store anbud i et knallhardt fintechmarked. Snart rulles norskutviklede autentiseringsløsning ut i det amerikanske markedet.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur Grafisk PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Snart kan du legge tommelen på bankkortet, som lynraskt leser fingeravtrykket ditt, identifiserer deg og autoriserer den kontaktløse transaksjonen.

En fersk rapport fra Swedwatch viser at de ti største svenske kapitalforvalterne ikke har noen plan for hvordan de skal øke investeringene i nye klimaløsninger.

Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

INNOVATIVT SVEIP

Mange medlemmer har behov for advokathjelp til privatrettslige spørsmål. May Viola Egge benyttet seg av Finansforbundets kampanje og fikk god hjelp hos Eckhoff, Fosmark & Co.

NYE REGLER FOR UFØRETRYGD

Fra 1. januar i år er det blitt enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Da trådte de nye reglene i kraft, og de gjelder også for dem som allerede har uførepensjon.

FINANSFOKUS 03/15. MAGASIN FOR FINANSFORBUNDET. 16. ÅRGANG. ISSN 1502-0053. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 5. mai 2015.

Kontaktinformasjon: Postboks 9234

Trykk: Merkur Grafisk AS

Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

Annonser: Salgsfabrikken – Caroline Hynne, caroline@salgsfabrikken.no

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf.: +47 918 14 222

Tlf.: 03040, faks: 947 63 419

Godkjent opplag: 38 707

Design/redigering: Mediamania.no

Forsideillustrasjon: Kenneth Lauveng

FINANS FOKUS

leder

Helt grønne

tadig flere snakker om det grønne skiftet, men det er et godt stykke igjen før bankene er villige til å skifte ut sine investeringer i en mer bærekraftig retning. To svenske undersøkelser viser at det er stor avstand mellom bankenes policy på området og hva de gjør i praksis. Det er også en stor mismatch mellom kundenes forventninger og bankenes investeringer i selskaper som arbeider for en bærekraftig utvikling i klima, miljø og menneskerettigheter. Riktignok er interessen for bærekraftige investeringer økende hos aktørene i finansnæringen, og flere tilbyr investeringer i bærekraftige fond og har klare policyer. Men i dag er ikke aktørene flinke nok til å kommunisere bærekraftige investeringsalternativer med sine kunder. I tillegg er det ikke tilstrekkelig åpenhet ut mot kundene, og da blir det vanskelig å sammenligne de ulike tilbudene. Det er ingen tvil om at bankene og forsikringsselskapene har stor innflytelse når de investerer kundenes og egne midler i fondsmarkedet. Å endre sine investeringspolicyer i en bærekraftig retning, vil kunne få stor betydning for klima, miljø og menneskerettigheter. Det nye svenske nettstedet Fair Finance Guide gir kundene en oversikt over hvordan de største aktørene i finansnæringen lever opp til og praktiserer sin egen investeringspolicy. Dette er et prisverdig initiativ som allerede har fått stor oppmerksomhet. Over 40 000 har besøkt den svenske guiden som ble lansert i januar. Jeg tror at banker og forsikringsselskaper som tar det grønne skiftet på alvor, vil få en varig konkurransefordel. Det krever at de må være villige til å tenke nytt. Noen er så smått i gang, men det er et langt stykke igjen før aktørene er helt grønne. Dette vet næringen. Da er det også håp om at vi i løpet av rimelig tid vil se konkrete resultater av dette arbeidet.

Leserinnlegg

Finansforbundet og Norwegian

nsatte og tillitsvalgte i Finansforbundet reiste ikke med Norwegian så lenge konflikten med Parat pågikk, kan man lese i Finansfokus. Det var vel knapt mulig å fly med Norwegian under streiken til flyverne, som har en lønn og arbeidstid som andre kan drømme om. Dette er spesielt. Den ene kon-

kurrenten de har, SAS, har mottatt 13 000 millioner kroner i subsidier for å holde det gående. Midlene ble blant annet brukt til å sørge for at både Braathens SAFE og Color Air gikk konkurs. Det er ganske spesielt at et fagforbund skal ønske at vi kommer tilbake til den monopolsituasjonen vi hadde før Norwegian ble eta-

Grunnlaget for innovasjon og vekst

e enorme omstillingene vi har hatt i våre bedrifter gjennom mange år, har bidratt til den fantastiske produktivitetsveksten både næringen og landet har nytt godt av. Hvordan har dette vært mulig? Hva er det vi har fått til, som vi bør ta vare på? Hvordan kan vår erfaring bidra i andre sektorer i samfunnet? Ansatte i norsk finansnæring vet at det eneste som er konstant over tid, er endring. Vi forholder oss til det. Vi insisterer derfor på høy grad av involvering i omstillingsprosessene. Vi krever samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Vi som har vært med på slike prosesser, vet at dette er avgjørende faktorer for å lykkes, og forskningen støtter oss i dette. Ansatte i virksomheter med

høy grad av innflytelse på virksomheten og på egen arbeidssituasjon, deltar i større grad enn andre i både uformelle og formelle læringsprogrammer. De er rustet for endring og frykter den derfor mindre. Det er de ansatte som er den viktigste ressursen i bedriften. Vi har og har hatt omstillingsvillige ansatte som tilegner seg ny kompetanse for fremtiden. Krav om endring forutsetter at de ansatte gis muligheter til å heve og utvikle sin kompetanse for morgendagens oppgaver - kontinuerlig. Trygge, kompetente ansatte med reell innflytelse er bedriftenes beste garanti for vellykkede omstillingsprosesser, både i finansnæringen og i resten av næringslivet. Leder av produktivitetskommi-

SVEIN ÅGE ERIKSEN

Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Pensjonister og kontingent

eg fikk tilsendt en konvolutt fra Finansforbundet her om dagen. Den inneholdt en fin presentasjonsbrosjyre og en giro på årlig kontingent til forbundet. Og så jeg som pensjonist da, som har hatt det privilegium å surfe på en gratisbølge, og gjennom Finansfokus og andre kilder forsøkt

å holde meg ajour, men forøvrig følt meg til overs. Det rare er at jeg nå, etter å ha sendt inn en autogirofullmakt og noen opplysninger jeg ble spurt om, og etter å ha lagt tilsendt giro til betaling, føler en sterkere tilknytning til det forbundet som i mitt lange arbeidsliv betydde så mye for meg.

forbundsleder

Pengene eller livet? blert, og de prisene SAS tilbød oss da. SAS har et sugerør direkte inn i våre skattepenger. Norwegian burde vært båret frem på gullstol

sjonen sier at kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Finansnæringen må ta sin del av ansvaret for å utvikle arbeidstakernes kompetanse. Skal vi ivareta norsk innovasjonsevne må vi utvikle våre ansatte, ikke bytte dem ut. Finansforbundet tar sin del av ansvaret. Vi har blant annet økt muligheten for våre medlemmer til å søke utdanningsstipend fra fagforeningen sin. Vi har også initiert et forskningsprosjekt i samarbeid med BI: «Den norske finansnæringen – en vekstnæring.» Sluttrapporten ble lansert på en stor konferanse den 8. april. Den viste at mulighetene for næringen er store og mange. Ikke minst kom det frem at næringen kan gi et enda mer effektivt bidrag til ny vekst og nye arbeidsplasser i Norge gjennom å bidra til det grønne skiftet som vi er avhengige av å gjennomføre i Norge.

Finansforbundet ga meg mange gleder og utfordringer i min posisjon som tillitsvalgt. Jeg er rett og slett glad for, med en beskjeden årlig sum, fortsatt å være bidragsyter slik at mine etterkommere i samme forbund kan nyte godt av, og videreutvikle arbeidet med å beholde og skape trygghet, gode arbeidsvilkår og gode menneskelige relasjoner i finansnæringens bedrifter.

for det de har betydd for konkurransen i markedet! Rolf Evensen

Alle vil ha fremskritt, men mange frykter forandring. Skal vi klare å endre Norge må vi sørge for trygge, kompetente ansatte. Det er det beste utgangspunktet for innovasjon og vekst. Bente Hornsrud Espenes, nestleder i Finansforbundet

Jeg skal fortsatt sitte her i godstolen å følge med på at dere forvalter mitt årlige bidrag godt, og fortsatt vil være både synlige og en hørlig stemme i den offentlige debatt. Er det flere enn meg som har opplevd å føle glede og bli i godt humør av å få en regning i posten? Medlem 37481 Harald Holtan

amfunnet vi er en del av, utvikler seg i høyt tempo. Vi utvikler oss også. Finansforbundet bruker ressurser på å forstå utviklingstrekk og å identifisere muligheter fremover. Vi har nettopp gjennomført en stor konferanse: ‘Den norske finansnæringen – en vekstnæring’ med fokus på hvilken vital rolle næringen har i utviklingen og for å se etter nye potensial for vekst i næringen. Hva er et kjennetegn ved Norge? Ett av dem er bruk av teknologi. Som fagforbund er det et dilemma at vi ser bruken av teknologi både som god utvikling og en trussel for sysselsettingen. En avisartikkel i fjor fokuserte på at halvparten av alle jobber kommer til å bli erstattet med teknologiske løsninger. Er det realistisk å tro på dette? Eller skal vi ta utfordringen og se hva vi kan bruke vår kunnskap og våre innovative evner til for å skape nye bedrifter og flere arbeidsplasser? Vi kan se for oss at det ryker arbeidsplasser i fleng gjennom nye løsninger. Det er her Norge har et fortrinn: Vi har våget før, og vi kan våge det igjen – å bruke krefter og investeringer på å skape noe nytt. Skape produkter og tjenester vi gjennom kompetanse og investeringsvilje gir oss varige konkurransefortrinn, slik oljen har vært et fortrinn for oss i mange tiår. Våre evner til å ta teknologiske løsninger i bruk, gjør også at vi kan møte det ‘grønne skiftet’ på en måte som ikke bare gjør begrepet til et pop-ord. Det kan sogar hende at norsk lønnsnivå er en fordel når vi skal tiltrekke oss og bruke riktig kompetanse i utviklingen av det nye Norge. Det blir ikke et spørsmål om pengene eller livet, men et spørsmål om både og. Norge kan bli en nasjon som tiltrekker seg investeringer i ny utvikling. Snart er det nasjonaldag. I 17.mai-toget går stoltheten fremst. Vi andre følger glade med. La oss gå foran i utvikling også.

PÅL ADRIAN HELLMAN

Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no

Finansfokus 3-15

NYHETER

Narkobossene går m Lavere risiko og god lønnsomhet gjør at mange kriminelle organisasjoner nå snur seg mot digital kriminalitet. De kommer med høy kompetanse og store ressurser. I Norge er imidlertid denne datakriminaliteten foreløpig ganske liten. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

et meste er stabilt, og det er få endringer fra 2013. Men tapene fra stjålet kortinformasjon har økt med 39 prosent. Dette følger trendene internasjonalt, sier seksjonssjef Olav Johannessen i Finanstilsynet. Han la i begynnelsen av april ut Finanstilsynets risiko og sårbarhetsanalyse for 2014. Selv om kortsvindelen øker kraftig, er nivået fremdeles lavt.

– Det er blitt en stor industri å selge stjålet Særlig hvis det kombineres med ukjente sårkortinformasjon. Men nivået er ikke så drama- barheter i programvaren, fortsetter Johannestisk som det ser ut til, for det var i utgangs- sen. punktet ganske lavt, sier Johannessen. KortselFinansnæringen i Norge har så langt vært skapene og betalingsforetakene ser forskånet for slike store angrep. Men det finnes kontinuerlig på tiltak som kan møte denne flere eksempler internasjonalt. svindelen, og myndighets– Kriminelle tok seg inn organene både internasjoi dekningskontrollsyste” nalt og nasjonalt vurderer mene til et internasjonalt regulatoriske tiltak. foretak og manipulerte sys– Vi undersøker hvordan temet. De kunne dermed betalingen via kort kan skje bruke stjålet kortinformatryggere og bedre. Det komsjon til å ta ut mye penger i mer blant annet nye retløpet av kort tid. I Norge har ningslinjer for sikkerhet ved vi eksempler der foretak har internettbetalinger utarbeifått inn skadevare som har det av det europeiske bankkryptert data. Men det har tilsynet i august, forteller foreløpig bare skjedd på seksjonssjefen. kontornettsiden, ikke i datasystemene for produksjon, sier Johannessen. I dag er finansbransjen meget avhengig av INTERNETTAVHENGIG IKT og cyberkriminalitet øker stadig og finans- internett. Blant annet er svært mange av løssektoren er et klart mål for mange. ningene avhengige av sertifikater eller oppslag – Man frykter at inntrengerne vil angripe mot lisenskontroller som ligger utenfor Norges lenger inn i infrastrukturen og angripe på appli- grenser. Dette er sårbart. kasjonsnivå. Det kan være veldig skummelt. – Hvis noen “klipper” av internett ut av

Hvis noen “klipper” av internett ut av Norge, kan det få store konsekvenser for finansbransjen.

mot nettkriminalitet Norge, kan det få store konsekvenser for finansbransjen. Hvor lett det er å forebygge dette er usikkert, men bransjen er bevisst på problemet, sier Johannessen. LÆRER AV FEILENE Ikke alle sårbarheter handler om kriminalitet. Dårlige rutiner og programmer kan også skape problemer. Endringer i applikasjonene og driftsleverandørforhold har skapt en del problemer. – Mange undervurderer risikoen og muligheten for feil ved endringer. Her har en del foretak noe å gå på. Men stort sett er de flinke til å iverksette tiltak i etterkant. Slike hendelser gir god læring, sier Johannessen, som også påpeker at en del foretak hadde svakheter i sine kontinuitets- og katastrofeløsninger. – Men generelt sett er det en god bevissthet rundt problematikken, og det jobbes godt i bransjen. FRA NARKOTIKA TIL IT Verden blir stadig mer kontaktløs. Transaksjonene skjer via nettet. Milliarder av kroner flyr gjennom cyberrommet. Dette ser også de kriminelle. Narkotikabaronene ser at det er mer

penger og lavere risiko ved IKT-kriminalitet enn å smugle heroin og hasj over landegrenser. Dette er organisasjoner med penger, datakraft og kompetanse. Det gjør dem i stand til å gjennomføre avanserte og profesjonelle angrep. – Den digitale kriminaliteten vil øke. Angrepene blir mer spisset, mer målrettede og med en økt grad av profesjonalitet. Dette er dedikerte folk som har digital kriminalitet som sitt yrke. Verktøyene de bruker, blir stadig mer sofistikerte, sier Johannessen. Han nærer en viss bekymring over det som ulike etterretningsmyndigheter holder på med, og som kan komme i hendene på kriminelle. – De utvikler avanserte løsninger. Hvis dette skulle lekke ut og komme i de kriminelles hender, ville vi få et helt nytt trusselbilde. Internasjonalt har vi allerede sett eksempler på at slike løsninger blir brukt til kriminalitet, avslutter Johannessen.

SÆREGENT SKRIFTSPRÅK: - Æ, ø, og å blir et filter som gjør at internasjonale kriminelle ligaer synes det er noe heft å angripe i Norge. Vårt særegne skriftspråk er en styrke for sikkerheten, anser Olav Johannessen i Finanstilsynet.

Finansfokus 3-15

Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN

NY FINANSFORETAKSLOV

KLIMAVERSTINGENE UTELUKKES

FINANSMINISTEREN MØTTE FAGØKONOMER Finansminister Siv Jensen inviterte i april noen av landets fremste økonomer til et dialogmøte om finanskriser og boligmarkedet. De drøftet hvilke utfordringer norsk økonomi kan stå overfor i lys av den sterke oppgangen i boligprisene og husholdningenes gjeld. Fra finansnæringen deltok Elisabeth Holvik (bildet), sjeføkonom SpareBank 1. Finansdepartementet 23. april. (Foto: SpareBank 1.)

REKORDHØYT GJELDSNIVÅ Gjeldsnivået i Norge er høyt sett i forhold til verdiskapingen, og det har aldri vært høyere enn nå. Særlig husholdningenes gjeld har vokst mye relativt sett til inntektene. Samtidig har boligprisene steget kraftig. Etter en kort periode med utflating i 2013, har boligprisene igjen skutt fart. Finanstilsynet 22. april..

KØBENHAVN NYTT FINANSMEKKA København kaster seg inn i kampen om å bli et nytt finansmekka i utviklingen av IT-løsninger for finansverden. Bak satsingen står det danske Finansforbundet, Finansrådet og Copenhagen FinTech and Research (CFIR). Dermed tar København opp kampen med Oslo og andre mer etablerte finanssentra som New York og London. Finansrådet 17. april.

UENIGHET OM TJENESTEPENSJON Banklovkommisjonen er uenige om hvordan ytelsesbasert tjenestepensjon best skal tilpasses ny folketrygd. Dette går frem av den siste utredningen som ble lagt frem 28. april. Finansdepartementet 28. april.

1. januar 2016 trer den nye finansforetaksloven i kraft. Finansforetaksloven innebærer den største formelle lovendringen på finansområdet på over 50 år. Med den nye loven oppheves forretningsbank- og sparebanklovene, finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og deler av forsikringsvirksomhetsloven. Loven innebærer en etterlengtet modernisering av en rekke virksomhetsregler for finansforetak, men inneholder i liten grad større materielle endringer. Foretakene får ett år på å implementere endringene i virksomheten. Finans Norge 13. april.

– Regjeringen vil innføre et nytt kriterium som åpner for å utelukke klimaverstinger fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Sammen med en styrket eierskapsutøvelse innebærer dette en ansvarlig forvaltning som tar hensyn til både de etiske og finansielle sidene ved klimaendringene, innenfor fondets rolle som finansiell investor, sier finansminister Siv Jensen. Finansdepartementet 10. april. (Foto: Fin.dep.)

DISKRIMINERING VED GRAVIDITET Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har åpent en kampanjeside på www.ldo.no mot diskriminering i arbeidslivet ved graviditet og foreldrepermisjon. YS og de andre partene i arbeidslivet har deltatt i et prosjekt i regi av LDO. En stor undersøkelse om omfanget av slik diskriminering ble nylig present på et frokostmøte i YS. YS 20. april. http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/nyheiter/nyheiter-2015/gravide-diskrimineres/

NETS KUTTER 220

Nets omorganiserer og reduserer med 220 ansatte i Norden. Nets vil tilby et program med frivillig avgang, slik at det formelle antallet tapte arbeidsplasser minimeres. Omorganiseringen forventes å berøre stillinger i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Nets 10. mars.

ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN Stortinget vedtok flere viktige endringer i arbeidsmiljøloven før påske. De viktigste endringene er at lovens aldersgrense heves fra 70 til 72 år, og det innføres en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. Videre innføres det en generell adgang til midlertidige ansettelser for en periode på 12 måneder. Reglene for arbeidstid blir også mer fleksible. Endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft 1. juli i år. Finans Norge 20. april.

PENSJONISTENE BRUKER NETTBANK Syv av ti alderspensjonister er nå nettbankbrukere, en økning på 11 prosentpoeng siden i fjor. Dette viser Dagligbankundersøkelsen 2015. Nettbanken foretrekkes klart foran mobilbank blant de eldste. Det er færre eldre som sier de bruker mobilbank nå i forhold til i fjor. Finans Norge 20. april.

FREMTIDENS FINANSSEKTOR I samarbeid med det danske Finansforbundet, Danske Bank og Nordic Financial Unions (NFU) vil Copenhagen Business School (CBS) starte et stort forskningsprosjekt. Frem til 2018 skal prosjektet undersøke hvor fremtidens finanssektor beveger seg. Hvordan skape vekst og nye arbeidsplasser vil få stor oppmerksomhet i forskningsprosjektet. Finansforbundet 21. april. (Foto: CBS.)

Reis tryggere med YS Medlemskort med MasterCard

Søk nå

– få gratis lommebok! HK DNBE 0786

Søk om kortet innen 14 dager og få tilsendt en lekker lommebok i skinn sammen med ditt nye YS Medlemskort.

Les mer og søk om kortet på www.ysmedlemskort.no Sparerente 2,0 % fra første krone. Nom. kredittrente 11,45 %. Eff. rente 16,6 %, kr 15 000,- o/ 12 mnd totalt kr 16 284.- YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA

VEKST

Oslo har det meste som trengs for å bli en økonomisk metropol. Penger, høyteknologi, billig kompetanse og en smidig og ubyråkratisk måte å drive business på. Men veien mot et norsk finansbonanza er lang.

bla om ❱❱ Finansfokus 3-15

VEKST

– norsk arbeidskra Lave lønnskostnader, lite byråkrati og smarte hoder kan gjøre finansbransjen til en skikkelig vekstnæring. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD

tatssekretær Jon Gunnar Pedersen vil skape en næringspolitikk som støtter opp under vekstambisjonene. Han kalles gjerne for regjeringens menneskelige kalkulator og Ernas lyttepost i Finansdepartementet. Jon Gunnar Pedersen var også med å starte Arctic Securities, så han vet hva som kreves for å lykkes i finansbransjen. Han har stor tro på at den norske finansbransjen kan bli en stor internasjonal aktør. – Men verdiskapingen må først og fremst

komme gjennom den kompetansen vi har og de tjenestene vi leverer. Det er når vi setter hodene i gang, at vi virkelig kan tjene penger og skape nye arbeidsplasser, sier Pedersen som er skeptisk til vekst gjennom tung satsing med egne penger. – Balansen i et lands forvaltningskapital må stå i forhold til landets underliggende økonomi. Og den norske økonomien er forholdsvis liten, sier Pedersen, som peker på tilrettelegging av obligasjonsutstedelser til utenlandske aktører som et område der vi er gode.

Han kalles regjeringens menneskelige kalkulator:

aft er rimelig – I Norge har vi en høy grad av tillit. Det gjør oss konkurransedyktige. Hvis vi erstatter tillit med skriftlighet og avtaler, får vi ikke utnyttet våre fortrinn, hevder Pedersen. LAVE LØNNINGER? Finansbransjen har hatt den beste lønnsutviklingen de siste årene. Likevel er norske hoder betydelig billigere enn internasjonale. – Norsk arbeidskraft er forholdsvis rimelig i flere kompetanseintensive næringer. Ingeniø-

rer og finansfolk er to eksempler. Dette er et klart konkurransefortrinn, konstaterer Pedersen. EGEN NÆRINGSPOLITIKK Finansnæringen har på mange måter vært litt uglesett som pengeflyttere som ikke skaper noe. Det har heller ikke vært noen egen næringspolitikk for bransjen. Det vil Pedersen gjøre noe med. – Finansbransjen skaper verdier og arbeids-

LAV KVALITET: Jon Gunnar Pedersen ble overrasket over undersøkelsen som viser at norske økonomiutdanninger ikke holder høy internasjonal klasse.

”

Solidaritetstanken er i ferd med å dø.

plasser og fortjener en helhetlig næringspolitikk. Det skal vi gjøre vårt beste for å skape, sier Pedersen, som har oppskriften klar: – Vi må sørge for at det alltid er konkurranse i næringen. Sterk konkurranse innenlands er en forutsetning for å lykkes i utlandet. Et annet hovedpunkt er grunnleggende stabile rammevilkår over tid. Det gjelder ting som skatt, kapitaldekningskrav, momsordninger og så videre, sier statssekretæren. – Mange peker på særnorske reguleringskrav som et konkurransehinder mot blant andre svenske aktører. Hva vil du gjøre med det? – Reguleringene er særnorske fordi norsk økonomi har noen særtrekk. Da må deler av regelverkene tilpasses dette. Men reglene må gjelde alle, ikke bare de norske selskapene. Samtidig er deler av det norske regelverket et konkurransefortrinn, der vi blant annet på obligasjonsmarkedet har en enklere tilnærming enn andre. Bransjen er inne i en sterk internasjonalisering og mye av regelverket kommer utenfra. Norge er et lite land, og da er det viktig med aktiv deltakelse i organene i Europa, slik at det som kommer ikke hemmer våre institusjoners konkurransekraft. SKATT OG UTDANNING En undersøkelse fra Finansforbundet viser at kvaliteten på økonomiutdanningene i dag holder for lav kvalitet. Dette kan være et hinder for vekst. – Utdanning og kompetanse er helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og her har vi som politikere et ansvar å sørge for at nivået økes. Hvis bransjen skal vokse, trenger vi mer høykompetent arbeidskraft og da er kvaliteten på utdanningene en utfordring, sier Pedersen. Som den høyremannen han er, må han avslutningsvis snakke om skatt. – Vi må ha et konkurransedyktig skattesystem som gjør at transaksjoner kan gjennomføres og gå gjennom Norge. I dag har vi noe å gå på, men det er lavere bedriftsskattesatser på gang. I tillegg er det viktig å samarbeide internasjonalt for å få til gode skattesystemer, slik at det ikke går an å tjene for mye gjennom å utnytte skatteforskjeller, avslutter Pedersen.

Finansfokus 3-15

VEKST

Du er norges mest produktive Ansatte i finanssektoren hadde en gjennomsnittlig verdiskaping på fire millioner kroner i 2014. Det gjør bransjen til den beste i landet. Dette er et godt grunnlag for at finans kan bli Norges nye olje. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD

ette er helt i toppklasse, og noen et finanssentrum på lik linje med Stockholm. deler av bransjen er ultralønn- Han har identifisert tre vekststrategier. somme. Vi så en verdiskaping på – Finans er blant de mest avanserte teknoopptil 25 millioner per ansatt i loginæringene i Norge. Vi ligger fremst i verden. enkelte segmenter. Gjennomsnittet per ansatt Bare se på USA. Der skrives det fortsatt ut 3,5 i fastlands-Norge var i 2012 rundt 700 000, milliarder sjekker årlig. Norge kan bli det førsier professor Torger Reve ved BI. Han pre- ste kontaktløse samfunnet. Å ta i bruk ny teksenterte rapporten «Den nologi er svært produktivinorske finansnæringen - en tetsdrivende. Dette er ” vekstnæring» under teknologi som også kan bli Finansforbundets konfeen eksportvare, sier Reve. ranse «Finans, Norges nye Norge er allerede vervekstnæring». densledende på flere områI perioden 2008 - 2012 der. Oslo Børs er størst i har finansnæringen hatt en verden på havbruk og sjøårlig vekstrate på ni promat. I tillegg kommer selvsent. Antall ansatte har økt fra 49 000 til følgelig shipping og offshoreindustrien. 54 000. Dette har skjedd samtidig som 5 000 – Vi kan havnæringene, og finans er viktig stillinger har forsvunnet på grunn av rasjo- for å utvikle dem videre. Her må vi satse på Oslos maritime finansklynge, for vi har mange nalisering. – Bank og forsikring er naturligvis de store fordeler: Gode analytikere, lite korrupsjon, et driverne, konstaterer Reve. godt fungerende byråkrati og rimelige jurister. For disse næringene er Norge stedet å være, sier professoren, som heller ikke vil skjerme SPISSING MÅ TIL BI-professoren har klokketro på at finans- oljefondet. bransjen kan vokse mye, og at Oslo kan bli – I dag er oljefondet på drøyt 7 000 milliar-

Norge kan bli det første kontaktløse samfunnet.

der kroner. Dette er en honningkrukke for utenlandske forvaltere. Spørsmålet er om dette kan forvaltes i Norge. Oljeindustrien gjorde mye riktig da den satte krav om virksomhet i Norge. Det kan fungere også i finans. På samme måte splittet man opp Statoil da selskapet ble for stort, og skapte Petoro i tillegg. Det er ikke sikkert at det å ha alle pengene i én binge, er

det smarteste. Jeg har ikke svarene, men det er en diskusjon vi må ta, understreker Reve. TRENGER EN NÆRINGSPOLITIKK Hittil har det ikke vært en egen næringspolitikk for finansbransjen. Det har vært vanskelig å få definert bransjen som en næring. – Finans blir sett på som infrastruktur, ikke

næring. Men finans trenger en effektiv næringspolitikk. Her har vi en lang vei å gå. Vi må definere noen felles mål om hvor næringen skal gå og hvor den ønsker å være. Potensialet er stort. Med rett grep kan vi bli en ledende nordisk finanssektor innen en rekke finansielle tjenester, avslutter Reve.

OSLO RULER: Torger Reve er klar på at det må satses i Oslo. Hvis finansnæringen skal lykkes i å ta en større internasjonal posisjon, må man tenke sentrale klynger.

Finansfokus 3-15

VEKST

IKKE LØNNSOMT: - Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt, sier konsernsjef Rune Bjerke i DNB.

Vil hjelpe oppstartsbedriftene DNBs Rune Bjerke vil at finansnæringen satser hardt på gründerne og oppstartsbedrifter. De er fremtidenes gull. For å lykkes vil han ha hjelp av et mindre rigid regelverk. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD

acebook, Snapchat, Airbnb. I USA tar de hånd om sine oppstartsbedrifter slik at de får vokse seg store. Frem mot 2020 vil en tredjedel av de største selskapene i USA ha navn ingen ennå har hørt om. Dette er bakteppet for fremtidens næringsliv og behovet for omstilling, sa Rune Bjerke på Finansforbundets konferanse. Bjerke ville ikke si mye om hvilke muligheter og hindringer han så for finansnæringen. Han ville mye heller snakke om omstilling og nye bedrifter. – Oslo Børs er en slags old boys-klubb. Det er ingen biotekselskaper, ingen sosiale

pene. Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt. – Det skyldes blant annet regulatoriske problemer. Den risikoen man faktisk tar, blir ikke tilstrekkelig avlastet, slik som i andre markeder. Dette gjør det vanskelig å ta den risikoen man gjerne vil, sier Bjerke, som i stedet for kapital stiller med rådgivningstjenester og nettverksbygging. Totalt ble det tilført rundt seks milliarder kroner til nordiske oppstartsbedrifter i 2014. Svenske selskaper tok over 50 prosent av dette. Norske rundt tre prosent. – Skatteincentiver og regulatoriske momenter er én ting, men også vår kapitalstruktur skaper problemer. Vår kultur er å spare i bolig. Statens oljefond ser utover og er lite egnet til å kanalisere kreditt til små og mellomstore bedrifter. Samlet skaper dette en ubalanse i kapitaltilgangen, sier Bjerke.

DØR UNDERVEIS Norske oppstartsbedrifter selges også for tidlig. medie-selskaper og ingen tek-selskaper blant Exitverdien er vesentlig lavere enn i Sverige. de 20 største. Dette gjelder i høyeste grad også – Det er en ulykke at bedriftene selges for i Europa. Bare ett europeisk selskap som er tidlig, slik at de ikke får modnes og vokse seg stiftet etter 1975, er blant de 500 største i verden. store i Norge. Når de ikke får vokse, mister Dette er et klart tegn på at USA kan noe vi ikke man også klyngeeffekten som store selskaper kan, sier Bjerke, som mener finansnæringen gir, der de trekker til seg andre bedrifter og her har et fantastisk underleverandører. Vi potensial for vekst. får rett og slett ikke ” – Norsk finansnærfull effekt av en god ing gjør sitt ytterste for oppstart og en god å stimulere til omstilidé. Norge mangler ling. Men det er noe tradisjon for å heie med brobyggingen frem gründerne og å være stolte av dem som ikke fungerer som lykkes, underskikkelig, hevder DNB-sjefen. streker Bjerke, som I 2007 ble det starhar en drøm om et tet 59 000 bedrifter i stort norsk digitaNorge. I dag lever kun leventyr. Han er også 14 000 av disse. klar på hva som vil – Det er enkelt å starte og legge til rette for være bankenes rolle i et slikt eventyr. næringsvirksomhet. Vi ligger imidlertid på – Det er ikke bankene som skal utvikle teknoen og sekstiendeplass når det gjelder hvor nologien. Men Spotify, Skype og Klarna viser enkelt det er å få tilgang til kapital.En av ban- at det skjer potente ting i Norden. Jeg ønsker kenes oppgaver er nettopp å bidra med risiko- meg at en av disse halvgærne oppstartsbedrifkapital til dem som trenger det, fortsetter han. tene kommer med en ny og grensesprengende idé. Og da er det bankenes oppgave å støtte denne og sørge for at de får vokse seg store her IKKE LØNNSOMT Faktum er at bankene må prioritere kundegrup- hjemme, avslutter DNB-sjefen.

Oslo Børs er en slags old boys-klubb. Det er ingen biotekselskaper, ingen sosiale medieselskaper og ingen tek-selskaper blant de 20 største.

DigitalBank

- for økt effektivitet med personlig kontakt

Øk eﬀektiviteten i banklokalet med økt selvbetjening Kravet til økt inntjening merkes av alle bankene. Dette kan i en moderne bank tilfredsstilles på ulike måter gjennom digitale løsninger i banklokalet i kombinasjon med den personlige kontakten.

Procon DigitalBank™ – en komplett integrert digital løsning for den moderne bank

Procon DigitalBank er en produktgruppe satt sammen av ﬂere ulike digitale løsninger spesielt beregnet for banklokaler. Produktene i DigitalBank kan fullintegreres med hverandre for å skape en komplett og eﬀektiv selvbetjeningsform inne i banken.

Blant produktene i DigitalBank™ ﬁnner vi: • • • • • •

Procon Køsystem gir banken ﬂere valgmuligheter og gode statistikker for mer eﬀektiv kundebehandling. Procon Nettbankterminaler er en kundeterminal med godkjent sikkerhetsløsning som gir trygg selvbetjening. Procon Portal for nettbankterminaler gir kunden sikker tilgang til bankens ulike produkter og løsninger. Procon Digitale Skilt for produktinformasjon på storskjerm mens kundene er inne i banken. Procon Videovegger er informasjon i spennende storformat. Procon Besøksregistrering tilbyr kunden å registrere seg selv som ankommet ved møteavtaler.

Finansfokus 3-15 TS Procon AS — Vestvollveien 30C, NO-2019 Skedsmokorset — www.procon.no — post@procon.no — Tlf. +47 67 97 05 70

VEKST

Paneldebatt:

Er finans Norges n Alle er enige om at det er viktig med en kompetent finanssektor, men det er fortsatt et stykke igjen til finans blir Norges nye vekstnæring. Vi har samlet et knippe sitater fra paneldebatten på Finansforbundets konferanse. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD

Kjetil Storsletten

adm.dir Finans Norge

«Hvor stor er egentlig verdiskapingen i finanssektoren? Bør finansnæringen bli en vekstnæring, eventuelt eksportnæring, for Norge?»

«Vi har ingen planer om å gjøre innsideinformasjon til en vekstnæring.»

«Ønsker politikerne virkelig, i en situasjon der det blir internasjonal finanskrise, krona faller og bankene skjelver, at den finansielle sektoren eksempelvis var seks ganger så stor som BNP»?

Idar Kreutzer

professor Økonomisk Institutt UiO:

«Vi har ikke råd til som samfunn, å la en av våre mest produktive næringer operere under vilkår som gjør at vi har et gradvis og systematisk fall i sysselsettingen.»

nye vekstnæring? Jon Gunnar Pedersen

Marianne Marthinsen

statssekretær i Finansdepartementet (H)

Første nestleder i Finanskomiteen (AP)

«Det er ikke sånn at vi bygger god næringspolitikk gjennom ensidig produsentfokus.»

«Finansnæringen har lykkes i å sette seg på kartet som næring, ikke bare infrastruktur.»

«Når Norge snakker om seg selv sett fra utlandet, er det ofte med en kombinasjon av stormannsgalskap og mindreverdighetskomplekser.»

«Trondheim er en kunnskapsby som utvikler mye ny teknologi. I et sånt miljø vil det oppstå mange nye ideer og gründere som ønsker å sette ideene ut i livet. Finansiering av dette er alltid et problem.»

Pål Adrian Hellman Leder i Finansforbundet

«Finansforbundet bruker mye ressurser på forskning.» «Det er ringvirkningene av hvordan finansnæringen agerer, og hvilken smøring vi kan gi andre deler av næringslivet, som er det viktige for diskusjonen.»

Finansfokus 3-15

Storme

Bærekraft

VOLDSOMME KREFTER: Her slår stormen Dagmar inn over kaia i Nordfjordeid med voldsom kraft 26. desember 2011.

enALT

som endret

Klimaendringene koster samfunnet enorme beløp hvert år. I Nordfjordeid fikk ekstremværet Dagmar kommuneledelsen til å tenke helt nytt. Nå arbeider de mot tunge finansmiljøer for å få til grønn og bærekraftig finans. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: ØYSTEIN TORHEIM

Finansfokus 3-15

Kautokeino

And fjord en

en ål

st Ve

Setermoen

Harstad

Sortland Bø

Narvik

Lødingen Ballangen

Svolvær

1901

Bognes

FINLAND

ti c Arc

Moskenesøya

Nordfold

Røst

le Circ

Rovaniemi

V e s t fj

f Værøy

L o

Bærekraft

1328 Haltiatunturi

Andselv

Bardufoss

Stokmarknes

VestVågoya

NORWEGIAN SEA

Skibotn

Nordkjosbotn

FinnsnesMoen

Andenes

Andøya

Langøya

Lyngseidet

Tromsø Senja

Røsvik

Fauske

Bodø Rognan

Lønsdal

Glomfjord

SWEDEN

Luleå

Mo I Rana

Arctic Circle

Oulu

Nesna

Hailuoto

1915

Sandnessjøen

Mosjøen

Røssvatnet Vefsna

Kvalsund

f o

ord en

l a

Hailuoto

Glomm

n h

Na ms

Turku

Åland

Mandal

NORTH SEA

Evje

Sandefjord

Åmli

Vigeland

Mandal

Arendal Grimstad Lillesand

Kristiansand

Gothenburg

f o

f u

SWEDEN Turku

Mysen

Oslofjorden

Larvik

BALTIC SEA

Gulf of Finland

Uppsala

Sarpsborg

Hiiumaa

Stockholm

Vänern

BALTIC SEA

Fredrikstad

Gotska Sandön

Sandefjord Vättern

Saaremaa

ge Ska DENMARK

Gotland

Vättern

Gotland

LATVIA

Jönköping

a rr

Saaremaa

Gotska Sandön

ESTONIA

Halden

Hiiumaa

Stockholm

Åland

Øyeren

Askim

Kragerø

Vänern Risør

Fredrikstad

aBirkeland rr g eVennesla Ska DENMARK Lyngdal Søgne

Porsgrunn

Halden

Arendal Grimstad

ESTONIA

Pori

Glomma

Mysen

Ski

Løken

Moss

Skien SWEDEN

Sarpsborg

Lillesand

Kristiansand

Flekkefjord

Løken

Øyeren

Askim

Ot r a

Larvik

Kragerø Risør

Birkeland Vennesla Søgne

Kongsvinger

Moss Drangedal Oslofjor de n

Skien

Porsgrunn

Drangedal

Sira Otra

Vigeland

Bø

Årnes

Lillestrøm

Svelvik

Holmestrand Horten Tønsberg

Flisa

Banda k

Drammen NisserOSLO

Kongsberg Svelvik Notodden Holmestrand Bø Horten Tønsberg

Band ak

Kongsvinger

Lillestrøm

OSLO

Drammen

Notodden

Eidsvoll

Ski

Uppsala

Tampere

av h

o Fr

Orkla en

Tinnsjø

Åmli

Sira

Moi Lyngdal

Flekkefjord

Mjøsa

Selfjord

Nittedal

Tyrifjorden

Tonstad Evje

Tonstad

Moi

Hauge

Stavanger

Egersund

Brandbu

a Vor m

Tau

Ålgård Ålgård Nærbø

Nærbø

Sirevåg

Gjøvik

Åmot

Brunkeberg

Nisser

lva sile

Brunkeberg

Bykle

Egersund

Hønefoss åg

a Vor m

Glomm

da ling

Try

Hal

Selfjord

1400

Nedstrand

Hjelmeland

Sirevåg

Nesbyen

Nore

FINLAND

Årnes

Nittedal

Tyrifjorden

Tinnsjø Gausta Elverum 1883Hamar Kongsberg Rena

Dokka

a gn Be

Åmot Sand

Stavanger

Sola Sandnes

en Lag

Hjelmeland Haukeligrend

Gausta 1883

a gn Be

Sauda

Ølen

Haugesund Tau en rde

Rjukan

Husnes

Eidsvoll

Hønefoss n

Brumunddal

Bagn Gol

e lv

Uvdal

Nedstrand

Boknafjo

Geilo

1876

1400 HardangerVidda Bykle

Brandbu

åge

Nybergsund

Rjukan

Lillehammer Fagernes

Ål

1933

Granvin

Flisa

Sundsvall

Nore

Koppang

Ringebu

Kinsarvik

Odda

sel

Elverum

Mjøsa

1591 Sålekinna

Uvdal

Kvam

Tretten

Haukeligrend

Flåm

Voss

Sand

Tysse

Osøyri

Kopervik

Otta

Hermansverk

Vangsnes

Sauda

Telavåg

Skudeneshavn

Tynset

Folldal

2178

Vågåmo

Otta

2469 Galdhøpiggen

Årdalstangen

Leikanger

orden nefj

Bergen

Rubbestadneset

2286 Snøhetta

Lag

Lom

nh Jo tu

Høyanger Leirvik

Sog Husnes

Lindås

Geilo

Oppdal

1876

Dovre fje ll

2464 Glittertinden

Luster

Gjøvik

Nesbyen

Røros

Gulf of Finland

Vaasa

Hamar

Dokka Östersund

Bagn Gol

1390 Hartkjölen

Ål

Hardan gerVidda m en Bøverdal

1957

Skei

Odda

Naustdal

Ølen

Driva 1871 Storskarhø

Åndalsnes Granvin Valldal

Kinsarvik Geiranger

Hellesylt

1379

Førde Dale

Rubbestadneset

Rena

Brumunddal Fagernes

a Glomm

Umeå Nybergsund

Tretten

Lillehammer

Levanger Stjørdal

Berkåk

1605 Blåøret

1933

Sunndalsøra

Sykkylven

Volda

Nordfjordeid

Svelgen

Hauge

Öland

Gothenburg

FESTTALER VS FOTAVTRYKK NORTH SEA Ett år etter Dagmar kom Bjørlo over en artikkel om hvordan Seattle har trukket alle offentlige investeringer ut av fossil energi, og kun investerte Innbyggere: 2771 Fylke: Sogn og Fjordane grønt. – Det var inspirerende. Det er så Nordfjordeid er kommunesenmye snakk i klimapolitikken. Her teret i Eid kommune. Stedet er var det noen som faktisk hadde blant annet kjent for fjordhesten gjort noe, sier han. og fikk sitt eget operahus i 2009. Eid kommune ligger i Sogn og Næringslivet spenner fra landbruk Fjordane. Naturskjønt og værhardt til elektro. – og været er blitt verre de siste Nordfjord Vekst tilbyr hjelp til årene. Det er på grunn av klima- gründere og oppstartsbedrifter. endringer, ingen skal innbille seg noe annet. – Miljøengasjementet er en av hovedgrunnene til at jeg gikk inn i politikken, sier Bjørlo. – Samtidig er det mange festtaler om at det lønner seg å tilpasse seg klimaendringene, forsterke bygninger og andre forebyggende tiltak. Men vi kan ikke bygge oss vekk fra miljøproblemene. Vi må ta tak i kjernen og begrense utslippene. I fjor, etter en lang politisk prosess, fattet kommunestyret vedtaket om å følge i Seattles økologiske fotavtrykk, og se på mulighetene til å kun å investere grønt.

Nordfjordeid

NYBROTTSARBEID Ole Starheim, økonomisjef i kommunen, har fått oppgaven med å omsette de politiske visjonene til praktisk økonomi. I første omgang er det 35 prosent av kommunens portefølje som skal flyttes fra fossilt til fornybart, uten at det skal påvirke risiko eller avkastning. Det er utfordrende. – Vi tok tidlig kontakt med Pareto og Carnegie, tunge finansmiljøer med bred kompetanse, for samarbeid. Om vi skal nå målet, må vi jobbe annerledes. Det er ikke akkurat en ny måte å tenke på, men det er gjort lite i praksis på dette området. Sånn sett er det vi driver med nybrottsarbeid, sier Starheim. – Signalene fra konsulentene vi samarbeider med, viser også at dette er faglig spennende å jobbe med. – Arbeidet med dette har gitt meg en ny respekt for finansfaget, sier ordføreren. – Man snakker ikke alltid samme språk i de to sfærene politikk og økonomi, men i samspillet mellom politisk vilje og økonomiske realiteter kan vi faktisk få gjort noe.

Fugløy sundet

en Tanafjord

n Laksefjorde

et av h o e

ål

An dfjo rd e n

Oulu

lva sile

1390 Hartkjölen

Åsen

Støren

a gd llin Ha

Tomra

Ålesund Tysse

Måløy

Askvoll

n de fjor

Melhus

Tydal

Tingvoll

Molde Voss

Florø

s eim ndh Tro

Trondheim

Orkanger Rindal

Lindås

Sola Sandnes

Pori

Koppang

Ringebu

Nordli

Verdalsøra

Leksvik

Brekstad

Titran

Hitra

Smøla Aure

or d

Kvam

Tunnsjøen

Grong

Steinkjer

Malm

Afjord

Frøya Hermansverk

Vangsnes

Flåm Kristiansund

Skudeneshavn

Otta

h e im

Overhalla

Namsos

Årdalstangen

Leikanger

rden efjo gn So

Boknafj

un Jot Osen

en Lag

Høyanger Leirvik

Kopervik

Luleå

1591 Sålekinna

2178

Try

Rørvik

2464 Glittertinden

Luster

Dale

Haugesund

Terråk

2469 Galdhøpiggen

Vikna

1957

Skei Naustdal

1677

Vågåmo

Otta

Folldal

Røssvatnet

Vefsna

Bøverdal

1379

Førde

Osøyri

Tynset 1915

Mosjøen

Brønnøysund

Lom

SWEDEN

Nesna

Forvik

Lag e

Vega

Tampere

Sundsvall

Røros

Lønsdal

Mo I Rana 2286 Snøhetta

Sandnessjøen

Geiranger

FINLAND

le Circ

Rovaniemi

1390 Hartkjölen

Berkåk Rognan

Glomfjord

1871 Storskarhø

Dovre fjell

Valldal

Hellesylt

Östersund

FINLAND ic Arct

Støren Fauske

Oppdal

Driva

Sykkylven

Volda

Telavåg

Sunndalsøra

Nordfjordeid

1901

Tydal Røsvik

Bodø 1605 Blåøret

Ålesund

Måløy

s t fj

f L

Røst

Åndalsnes

Tomra

Narvik

Ballangen

Melhus

Bognes

n Nordfold

a Orkl

Rindal Værøy

Molde Arctic Circle

Vaasa

Setermoen

Moskenesøya

Tingvoll

Kautokeino

Nordkjosbotn

Verdalsøra Andselv

Stjørdal

Lødingen

Svolvær

Umeå

RUSSIAN FED.

Moen

Sortland n Tro

Bø

Stokmarknes

VestOrkanger Vågoya

Aure

Karasjok

1328 Haltiatunturi

Levanger

sfj Åsen eim Harstad dh

im n Trondhe e

Smøla NORWEGIAN SEA Kristiansund

Bugøynes

1390 Hartkjölen

Alta Burfjord

Lyngseidet

Finnsnes Bardufoss

Leksvik

Langøya

Hitra

Senja

Andenes

Andøya

Brekstad

Vadsø

Varangerfjorden

1067

Steinkjer

Tromsø

Skibotn

Afjord

Frøya

Hammingberg

Vardø

548 Falkefjellet

Polmak

Storslett

Kvaløy Malm

BARENTS SEA

Berlevåg

Båtsfjord

Tana Bru

Lakselv

1139

Titran

Bergen

Nordli

Stjernøya

Grong

North Cape

Lebesby

Kirkenes

Seiland

Overhalla

Repvåg

Hammerfest

Namsos

Askvoll

Tunnsjøen

Sørøya

OsenRingvassøy

Svelgen

Kjøllefjord

Rolvsøya gen

Rørvik

Porsan

Vikna National Capital (702,000 In 95) over 200,000

Gamvik

Magerøya Honningsvåg

over 50,000 over 20,000 other main city other city

Florø

1677

Terråk

120 km

Tan a

Nam se

0 km

ORDFJORDEID: – Vannet sto opp til hit. Alfred Bjørlo, ordfører i Eid kommune, peker ned mot sentrum av Nordfjordeid. Det er fire år siden ekstremværet Dagmar med orkan i kastene, traff kommunen. Bølgene slo innover sentrum, kastet båter på land, hustak blåste av og veier ble skylt vekk. Ødeleggelsene var enorme. Dagen etter stormen var Nordfjordeid et katastrofeområde. Men hva kan man gjøre? Så fattet Eid et politisk vedtak.

Brønnøysund

Forvik

Vega

Jönköping

Öland

LATVIA

Dagmar herjet: – Vi sitter tett på innbyggerne og ser hvordan økonomiske beslutninger påvirker på grunnplanet, sier ordfører Alfred Bjørlo, her med økonomisjef Ole Starheim.

”

Vi kan ikke bygge oss vekk fra miljøproblemene, vi må ta tak i kjernen.

 Finansfokus 3-15

Bærekraft

ut av kull

revet fra Eid kommune gjorde at KLP formaliserte arbeidet med miljøvennlige investeringer.

For ett år siden mottok KLP en formell forespørsel fra Eid kommune om å se på mulighetene for å trekke seg ut av fossil energi, uten å påvirke avkastning og risiko. – Vi hadde hatt møter med Alfred Bjørlo før brevet, og vi i KLP har hatt klimaspørsmål på agendaen lenge, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. – Men et formelt brev fra en av våre eiere gjorde at vi ønsket å formalisere arbeidet, og jobbe mer konkret med problemstillingen. IKKE SVART-HVITT For KLP har arbeidet vært utfordrende, men faglig interessant, forteller Bergan. – Energi er en sentral del av næringskretsløpet, så det blir komplekst å jobbe på denne måten. Vi har måttet tvile oss frem til en del svar, og de svarene kan man ikke sette to streker under. Arbeidet med å gjennomgå porteføljen er i gang, men langt fra ferdig. Første skritt ble tatt i fjor høst, da KLP trakk 400 millioner kroner ut av kull. - Rent finansfaglig er ikke argumentene for uttrekk sterke, men det er ett av virkemidlene vi har, og samfunns- og miljøeffekten av offentlige uttrekk er større. Saken har fått mye oppmerksomhet, både i Norge og i internasjonal presse. – Slik medieoppmerksomhet er veldig viktig for det vi ønsker å oppnå - å påvirke selskaper og energiforbruk fra fossilt til fornybart. Og det er jo gøy å se Eid Kommune nevnt i Financial Times, sier Bergan.

Et katastrofeområde: Dagmar traff Nordfjordeid sentrum med full styrke. (Foto: Fjordabladet).

”

KOMMUNALE KAPITALISTER Noe av det første Eid kommune gjorde etter vedtaket, var å ta kontakt med KLP og be selskapet vurdere mulighetene til å trekke seg ut av fossilsektoren. I høst trakk KLP seg ut av kull (se undersak). – “Du er den første som har spurt”, sa KLP da jeg tok kontakt, forteller Bjørlo. – Det er noe som har gått igjen. Finansmiljøene er for så vidt interesserte, men kundene og kapitalen mangler, skyter Starheim inn. – Kommunene er kapitaleiere, men vi er kanskje ikke så flinke til å se oss selv som akkurat det? spekulerer Bjørlo. – Vi må rett og slett ta mer eierskap til finans. Vi forvalter felles ressurser og sitter tett på innbyggerne, så vi ser hvordan økonomiske valg påvirker grunnplanet.

om hvor mye ansvar og risiko vi, en liten kommune, skal ta, sier Bjørlo. – Fra lokalmiljøet har vi fått mye positiv tilbakemelding, selv om det kan være en utfordring å kommunisere økonomi, hva vi gjør og hvorfor. – Men, og det er et stort men: Hva om miljøengasjementet går i minus? – Vi har gått på noen smeller i aksjemarkedet de siste tiårene, og har lært av det, sier Starheim. – Vi tenker langsiktig, har is i magen, vår egen “handlingsregel” og tar det steg for steg. 35 prosent er en begynnelse. Som kommune har vi en rekke krav og reguleringer å forholde oss til. Tallene fra første grønne tertiær kommer før sommeren. Både politikeren og økonomen er optimistiske. – Der tapene har kommet siste tiden, er i olje. De fondene som er mer differensierte har langt bedre avkastning. Det er bare å se på grafene, sier Starheim. – Det å tro at “å gjøre som før” er det tryggeste, er en farlig tankegang. I det lange løp tror jeg det vil være langt mer risikabelt å sitte fast i fossilt, avslutter ordføreren.

Finansmiljøene er interesserte, men kundene og kapitalen mangler.

FORSIKTIG OPTIMISME Det har vært politisk uenighet om vedtaket i kommunen. – Det har vært kontroversielt og tøffe tak politisk. Kritikken har først og fremst dreid seg Prosent

Avkastning pr. forvalter i prosent

12,00 Carnegie

10,00 8,00

Samla

6,00 4,00 2,00

BCM

0 -2,00

1 jan

31 jan

28 feb

31 mar

30 apr

31 mai

30 jun

31 jul

31 aug

30 sep

31 okt

30 nov

31 des

Vasket vekk veien: – Vi kan ikke bygge oss vekk fra miljøkrisen, sier ordfører i Eid Alfred Bjørlo. Bildet viser Otterdalsvegen, som raste ut etter stormen Dagmar. (Foto: Fjordabladet).

Finansfokus 3-15

Bærekraft

Lykkemåling

HPI har utarbeidet et kart som viser hvor godt verden scorer på ulike parametre. Merk at mange aspekter ikke er inkludert, blant annet inkluderes ikke menneskerettigheter. For å laste ned dataene og lese mer gå til www.happyplanetindex.com

Økologisk fotavtrykk

< 1, 78

1,78 - 3,56

Opplevd livskvalitet

3,56 – 7,12

> 7,12

Dette er en per capita måleenhet for hvor mye land som trengs for å opprettholde et lands forbruk - utviklet av miljøorganisasjonen WWF.

> 6,2

4,8 – 6,2

< 4,8

Svarene kommer fra Gallup.coms verdensomspennende undersøkelse - der ett av spørsmålene dreier seg om opplevd livskvalitet. Respondentene bes se for seg en stige der 0 representerer det verst tenkelige livet, og 10 det best tenkelige, og svare hvilket trinn de mener de står på.

Du store verden - er det ingen Må økonomifaget endre seg i møtet med globale utfordringer som klimakrisen? TEKST: MONA EVENSEN FOTO: PRESSEFOTO

ONDON: “Why did nobody notice it?”, spurte Dronning Elizabeth i 2008, under et akademisk seminar på London School of Economics om finanskrisen. – Det er jo fordi økonomisk teori har feilet. Feilet spektakulært, sier James Meadway, sjefsøkonom i den radikale britiske tenketanken New Economic Foundation (NEF). – Modellene vi bruker, fungerer ikke. De stemmer ikke overens med virkeligheten. Krisen viste det, og ingen forutså den. Vi har ikke

gode forklaringer på hvorfor den skjedde. Derfor trenger vi å tenke nytt, sier Meadway.

men også stor interesse. Det er langt fra den eneste vekstmodellen som forsøker å kombinere økonomi med miljø og samfunn (se undersak).

HAPPY OG GRANDIOST Tenketanken jobber med å utvikle økonomiske GJENSIDIG PÅVIRKNING modeller som favner bredere enn kroner og Hva med finansbransjen? øre, og tar med klima og sosiale aspekter. Blant – Finans har fått en langt viktigere rolle i annet har de utviklet samfunnet de siste tiårene. “Happy Planet Index”, som Det innebærer at finans blir ” utfordrer det klassiske BNP mer påvirket av samfunns(brutto nasjonal produkt). messige endringer, som Indeksen inkluderer faktoklimaendringene, mener Meadway. rer som livskvalitet og miljøavtrykk, og verdenskartet – Pensjoner er for eksemser ganske annerledes ut sett pel kalkulert ut fra at økofra det perspektivet. nomisk vekst vil fortsette i – Det er et forsøk på å inkludere andre verdier det uendelige, men det vet vi jo ikke. Forsikring i modellene. Det er et grandiost prosjekt, og et blir stadig mer komplekst og får høyere kostnader på grunn av mer ustabilt klima. Er finans forsøk på å tenke annerledes, sier Meadway. Happy Planet Index har møtt mye kritikk, rustet for slike endringer?

Økonomisk teori har feilet spektakulært!

Forventet levealder

> 75 år

60-75 år

HPI-kartet

< 60 år

Data fra FNs utviklingsprogram.

God score på alle tre komponenter To komponenter gode, en middels En komponent god, to middels Alle tre komponenter middels En komponent dårlig To komponenter dårlig, eller svært dårlig økologisk fotavtrykk

n som følger med? NEF ga i høst ut en rapport på oppdrag fra UNEP (FNs program for grønn økonomi) om finansbransjens fremtid. Globale utfordringer som klima og teknologiske endringer, vil kreve en dyp, strukturell endring av finansinstitusjonene, ifølge rapporten. Meadway har liten tro på at slike strukturelle endringer vil komme fra finanssektoren selv. – I teorien tror jeg finans vil ha mye å vinne på å tenke grønt, og inkludere andre verdier. Det er klart at slike store endringer som de vi står oppe i nå, vil gi nye muligheter. Men i praksis tror jeg ikke endringene vil komme fra bransjen. Jaget etter kortsiktig profitt stikker for dypt, i hvert fall her i England.

TENK GRØNT: - Globale utfordringer som klima og teknologiske endringer, vil kreve en dyp, strukturell endring av finansinstitusjonene, sier James Meadway, sjefsøkonom i den radikale britiske tenketanken New Economic Foundation (NEF).

Hva er vekst? Internasjonalt begynner “alternative” vekstmodeller å ta steget ut av idealismen og inn i samfunnsdebatten. Ideen om å “måle lykke” i økonomiske modeller er ikke ny. Allerede på syttitallet lanserte Bhutans tidligere konge Jigme Singye Wangchuck “Gross National Happiness “ som et alternativ til BNP. De siste årene har det kommet flere indekser som kombinerer sosiale og miljømessige aspekter med økonomi. Her er noen av de mest kjente eksemplene: Human Development Index (HDI) måler forventet levealder, leseferdigheter og brutto nasjonalinntekt per person, og blir mye brukt, særlig i utviklingsland. FN lanserte Inclusive Wealth Index (IWI) i 2012, som måler human kapital, miljøkapital samt tradisjonell kapital. Genuine Progress Indicator (GPI), inkluderer 26 variabler fra økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter og benyttes blant annet av de amerikanske statene Maryland og Vermont.

Finansfokus 3-15

Bærekraft

Miljø gir gevinst Marius Holm fra miljøbevegelsen Zero forteller deg en ubehagelig sannhet: Det lønner seg å tenke grønt. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD

et har vært stor vekst i grønn energi de siste ti årene. Grafene går rett oppover. Men så: – Her er prognosen fra det internasjonale energibyrået (IEA) for grønn vekst: Etter flere år med sterk vekst, blir det et kraftig fall, og deretter nullvekst i flere år fremover, og det i en sektor der teknologien blir billigere og billigere. Ser dette virkelig ut som en sannsynlig utvikling? Eller kan dere finansfolk gjøre en bedre jobb med prognosen? spør Marius Holm, leder for miljøbevegelsen Zero, retorisk. Han deltok på Finansforbundets konferanse “Finans - Norges nye vekstnæring” med et foredrag om hvordan finans kan lette overgangen til det klimavennlige samfunnet. LEI AV OLJEEVENTYRET For tiden er det finans, særlig de store forretningsbankene, som har de mest spennende historiene om det grønne skiftet vi står oppe i, mener Holm. Grunnen er enkel: Det lønner seg å redde verden. – Selv om vi ikke inkluderer den vage verdien “å redde verden”, vil det lønne seg å investere mer i grønt, ifølge Holm, som viser til grafer og prognoser. - Fornybar energi er teknologibasert, ikke råvarebasert, økonomi. Det vil si at det blir billigere dess flere som bruker det, i motsetning til knappe ressurser som olje og gass. Jeg er så lei

besvergelsen om at verden vil være avhengig av fossilt brennstoff i mange tiår fremover. Hvorfor? Kanskje hvis vi ser på prognosene fra IEA, men jeg tror ikke på dem. Tenk ti år tilbake, da var den beste elbilen Think. I dag har vi Tesla. Hva vil vi ha om ti år? FINANSIELLE LØSNINGER Apropos Tesla. - I USA er en av de største aktørene innenfor fornybar energi Solar City, der Teslagründer Elon Musk er styreformann. De tilbyr amerikanske huseiere å lease solcellepanel på lange kontrakter. Solar City tar den forholdsvis store investeringen å legge om til solenergi. Forbrukeren betaler det samme eller mindre enn strømregningen per måned, og Solar City selger leasingavtalene som obligasjonsløsning til investorer. – Dette er innovativ finans, mener Holm. – Det er å finne finansielle løsninger som gir flere mulighet til å velge solcellepanel, samt skape nye muligheter for investorer. Det er her, med fagkunnskap og kompetanse, finans kan spille en nøkkelrolle for omstillingen til en grønn økonomi. Hva med å satse på dette her til lands? Vi trenger ikke bygge vindmøllene selv, men i stedet utvikle kompetanse på denne typen finans, slik at vindmøllene blir bygget, avslutter Marius Holm i Zero.

Årlig installasjon av solceller til nå (GW effekt) og IEAs prognose (new policy scenario)

60 50 40 30 20 10

2035

2033

2034

2031

2032

2029

2030

2027

2028

2025

2026

2023

2024

2021

2022

2019

2020

2017

2018

2015

2016

2013

2014

2011

2012

2010

2009

2007

2008

2005

2006

2003

2004

2001

2002

1999

2000

1997

1998

”

Kan dere finansfolk gjøre en bedre jobb med prognosen?

IKKE FOSSIL-FAN: – Kull løfter ikke folk ut av fattigdom. KwH løfter folk ut av fattigdom, sier Marius Holm, som mener finans kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Finansfokus 3-15

Bærekraft

Fakta Swedwatch

Dette er en religiøs og partipolitisk uavhengig ideell forening som gransker svenske foretaks påvirkning på mennesker og miljø globalt. Organisasjonens formål er å bidra til å redusere negativ klimapåvirkning og bidra til en bærekraftig utvikling globalt. Arbeidet skjer med utgangspunkt i et internasjonalt rammeverk. Swedwatch har seks medlemsorganisasjoner. Les mer: www. swedwatch.org

Fondsforvaltning uten klimamål Ingen av Sveriges ti største kapitalforvaltere vet hvordan deres fondsinvesteringer påvirker klimaet. De har heller ikke konkrete mål for hvordan redusere selskapenes negative klimapåvirkning. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Rapporten

I samarbeid med Sveriges ti største kapitalforvaltere ble klimapåvirkningen fra 28 utvalgte fond gransket. Gjennom litteraturstudier, undersøkelser av fondenes klimapåvirkning og intervjuer forsøkte Swedwatch å finne ut av tre spørsmål: Hvilken klimapåvirkning har aksjefond som retter seg mot småsparere? Hvordan og i hvilket omfang tar kapitalforvaltere hensyn til klimaet i sin fondsforvaltning? Hvilken type informasjon behøver sparere for å gjøre en sammenligning mellom kapitalforvaltere og mellom fond. Undersøkelsene viser at det er store variasjoner i fondenes årlige kulldioksidutslipp og i selskaper som eier reserver av kull, olje og gass. Last ned hele rapporten: http://www.swedwatch.org/ sites/default/files/72_klimatrapport_150211_enkelsidig. pdf

TOCKHOLM: En fersk rapport fra Swedwatch i samarbeid med Naturskyddsföreningen og Svenska Kyrkan viser at kapitalforvalterne heller ikke har noen plan for hvordan de skal øke investeringene i nye klimaløsninger som for eksempel grønn energi og energieffektivitet. – Det er positivt at alle kapitalforvalterne i undersøkelsen har en policy for hvordan de skal følge opp sine investeringer med hensyn til klima. Det er alvorlig at de likevel mangler konkrete mål og handlingsplaner for hvordan dette skal gjøres. Sett fra småsparernes perspektiv blir det helt umulig å vite hvordan forvalterne investerer pengene og hvordan disse investeringene påvirker klimaet. Sparerne kan heller ikke sammenligne hvordan de ulike fondene påvirker klimaet, sier rapportansvarlig Frida Arounsavath i Swedwatch.

opptatt av hvordan investeringene påvirker klimaet, men dette er i ferd med å endre seg. – Det hersker ingen tvil om at vår sparing kan påvirke klimaet negativt. WWF Sverige har regnet ut at den totale sparingen – inklusive pensjoner - på verdens børser for en gjennomsnittlig svenske, bidrar nesten til like stort årlig co2-utslipp som biffen, bilen og boligen. Det årlige utslippet fra selskapene som svenskene sparer i, utgjør hele åtte tonn co2 per person. Samtidig kan for eksempel sparing i fornybar energi eller energieffektivisering bli en positiv kraft for klimaet, forteller Arounsavath. Studiens klimamålinger av stikkprøver fra 28 fond for småsparere konkretiserer klimapåvirkningen fra fondssparingen ytterligere. 100 000 kroner investert i et klimavennlig fond genererer to tonn co2-utslipp per år. Det samme beløpet investert i et vanlig fond, gir åtte tonn i utslipp.

STORE UTSLIPP Historisk har svenskene ligget på europatoppen i fondssparing. De ti selskapene undersøkelsen omfatter, investerer halvparten av all svensk fondskapital. Per tredje kvartal 2014 utgjorde svenskenes totale fondsplassering 2,5 milliarder kroner. Hittil har verken forvaltere eller sparere vært spesielt

HEDERLIGE UNNTAK Men det finnes hederlige unntak i undersøkelsen. SPP, Swedbank og Nordea kommer best ut. Alle tre bedriftene har prosesser for å integrere klimahensyn i den totale forvaltningen. SPP har innført en bærekraftranking som innebærer at de dårligste foretakene i høyrisikobransjer

EN MYTE: – Forskning viser at det ikke er sammenheng mellom klimavennlige investeringer og lavere avkastning, sier Frida Arounsavath i Swedwatch.

blir utestengt. Swedbank bruker en bærekraftanalyse for sine investeringer og utestenger klimabelastende selskaper, men kun i sine ti fond for bærekraftige investeringer. Nordea har prosesser for å integrere klimahensyn i sine investeringsbeslutninger. – Heldigvis har forvalterne ambisjoner når det gjelder fondenes klimapåvirkning. Flere av aktørene som vi har snakket med, har et stort engasjement.

”

Det er helt umulig å vite klimaeffekten av vår sparing.

Mange begynner nå å måle klimapåvirkningen av sine investeringer. Likevel må vi konstatere at finanssektorens klimaarbeid ennå ikke er tilstrekkelig utviklet og transparent for å kunne bli gransket uhildet, slik det gjøres i andre bransjer. POLITISKE KRAV I forbindelse med offentliggjøringen av rapporten, stilte Nordea, Swedbank og SEB opp i en debatt

med Per Bolund den svenske ministeren for finansmarkedet og forbrukerspørsmål og miljøminister Lena Ek. Debatten fikk stor oppmerksomhet i mediene. – Nå vil våre politikere utrede hele regelverket til fondsforvaltningen. Etter at interessen for bærekraftspørsmål i finanssektoren har økt, blir det et tillegg til denne utredningen. Det store spørsmålet er hvilken informasjon det skal være obligatorisk at forvalterne publiserer. I dag er mangel på åpenhet overfor sparerne en av de største utfordringene mot mer klimavennlige investeringer. – Gjennom å bruke vår forbrukermakt kan vi som sparere påvirke fondsforvalterne til å endre sine investeringer i mer klimavennlige produkter og bedrifter. Kapitalforvalterne må være åpne, vise kortene og publisere løpende hvordan klimaet blir påvirket av de investeringene de gjør. Det er først når forvalterne viser åpenhet at sparerne kan sammenligne og velge riktige og klimavennlig fond, sier Frida Arounsavath i Swedwatch. Rapporten vil bli fulgt opp med en ny undersøkelse om to år.

Finansfokus 3-15

Bærekraft

Ny guide avslører bankene Tar din bank hensyn til menneskerettigheter og miljø når den investerer dine sparepenger? Det nyåpnede nettstedet www. fairfinanceguide.se gir deg svaret. TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN

PRESSER BANKENE: – Etter at Fair Finance Guide ble lansert har 3 500 kunder skrevet til bankene med sin misnøye, forteller Jakob König.

Fakta Fair Finance Guide

Guiden ble utviklet i Nederland i 2009 og finnes i dag i syv land. I Sverige ble guiden lansert i januar. Fire ideelle organisasjoner står bak. Gjennom internasjonalt anerkjente metoder kartlegges det hvilke retningslinjer bankene har til bærekraft og samfunnsansvar når de investerer. Den samme målemetoden benyttes i alle land. Parallelt gransker guiden hvordan bankene investerer i praksis for å kontrollere at bankenes egne retningslinjer følges. Resultatet publiseres på www.fairfinanceguide.se Guiden undersøkte disse syv svenske finanskonsernene: SEB, Swedbank, Nordea, Skandia, Danske Bank, Länsförsäkringar og Handelsbanken.

TOCKHOLM: 21. januar i år åpnet mange år i finansbransjen som investeringssvenske forbrukermyndigheter i sam- rådgiver. arbeid med fire ideelle organisasjoner Sveriges syv største banker forvalter og inveset nytt nettsted. Fair Finance Guide terer i dag over 10 000 milliarder kroner. Mesgjør det lettere for deg som kunde å finne svar teparten av dette er folks sparepenger. Ideen på hvor og hvordan bankene investerer dine med Fair Finance Guide er å skape en opinion penger. Gjennom en enkel nettportal kan du blant kundene. Slik er de med på å presse sine som kunde se hvor bærekraftig din bank plas- banker til å styre investeringene mot selskaper serer dine sparepenger. Dersom du ikke er som arbeider for en bærekraftig utvikling enten fornøyd med hvordan dine sparepenger plas- det gjelder miljø eller menneskerettigheter. seres, kan du enkelt og greit gi din bank en Dermed kan bankene i guiden konkurrere om tilbakemelding eller velge en annen bank som å tilby de mest bærekraftige investeringene. tilbyr mer bærekraftige investeringer. NEDSLÅENDE RESULTA” – Klima- og miljøspørsmål TER I SVENSKE BANKER er på dagsordenen i mange Fair Finance Guides gransking viser at svenske bansammenhenger. Vi ser også at stadig flere kunder i ker ikke oppfyller den interfinansnæringen er opptatt nasjonale standarden som av bankenes og forsikringsguiden er utviklet etter. I selskapenes retningslinjer gjennomsnitt oppfyller de for bærekraftige investeringer og samfunnsan- syv bankene i undersøkelsen bare 22 prosent. svar. Den store utfordringen er at det har vært I denne målestokken er det derfor et store hull vanskelig å orientere seg i jungelen av tilbud. i bankenes retningslinjer for bærekraftige invesKundene har savnet veiledning, og det har teringer og samfunnsansvar. heller ikke vært enkelt å sammenligne de ulike Spesielt dårlig står det til med bankenes krav aktørene. Fair Finance Guide er svenske for- til investeringer i selskaper som har negativ brukermyndigheters svar på dette, sier pro- påvirkning på klima, biologisk mangfold og sjektleder Jakob König som selv har arbeidet fornybar energi. På alle disse områdene stiller

Bankene var frustrerte over hvor dårlig det sto til.

de svenske bankene lave krav. Det betyr i praksis at svenske banker kan investere i selskaper rundt i verden som ikke bidrar til å oppfylle internasjonale klimamål og som bidrar til krenking av menneskerettigheter. Det store paradokset er at disse investeringene kan skje uten at bankenes egne retningslinjer på området brytes. Selv om ingen av bankene gjør det spesielt godt i undersøkelsen, er det SEB som har kommet lengst i arbeidet med bærekraftige investeringer. De oppfyller 43 prosent av den internasjonale standarden som undersøkelsen bygger på. Handelsbanken kommer dårligst ut siden de oppfyller kun 13 prosent av standarden. – Hvordan reagerte bankene da resultatene av undersøkelsen ble kjent? – De ble frustrerte fordi de trodde at de var mye bedre når det gjaldt bærekraftige investeringer. Men til tross for dårlige resultater, så hilser de initiativet velkommen. De har også bidratt med fakta til undersøkelsene. Vi har vært helt åpne i vårt arbeid og sendte resultatene av undersøkelsen først til bankene, slik at de kunne komme med sine synspunkter. Vi har en god dialog med bransjen om undersøkelsen som er grunnlaget for Fair Finance Guide, sier Jakob König. 3 500 BREV FRA MISFORNØYDE KUNDER Fair Finance Guide ble en umiddelbar suksess da nettstedet ble lansert i januar. Første døgnet skrev kundene hele 1 000 brev til de syv bankene som finnes i guiden. Også etter at nyhetenes interesse hadde tatt slutt, fikk bankene en jevn strøm av brev fra kunder som ikke var fornøyde med plasseringen av sparepengene. Siden starten i januar har 40 000 besøkt nettsiden, og totalt 3 500 brev er blitt sendt bankene. – Det er en stor styrke for vår guide at den er blitt testet ut hos de nederlandske bankene gjennom flere år. De svenske bankene har også stilt opp i våre undersøkelser og har kommentert resultatene. Riktignok var de litt frustrerte over at det sto så dårlig til når det gjaldt å oppfylle egne retningslinjer for bærekraftige investeringer i praksis. Fair Finance Guide ble lansert på en konferanse i Stockholm der bankene og bankforeningen deltok. Målet var å etablere et godt grunnlag for det videre samarbeidet med bankene om bærekraftige investeringer. Det er et stort og omfattende arbeid som de svenske bankene og forbrukermyndighetene nå har startet. Fair Finance Guide vil bli oppdatert årlig med resultatene av nye undersøkelser.

STOR VILJE: – Det finnes mange finansinstitusjoner som ønsker å ta en posisjon på etikkområdet. Livselskapene har vært spesielt tydelige over lang tid, men også fondsselskapene melder seg på. Vi ser jo eksempelvis at Skandiabanken nå merker fondene sine etter etisk profil, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Kommer snart i Norge TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: KJELL HÅKON LARSEN

orbrukerrådet anslår at Norge vil ha en Fair Finance Guide til neste år. Denne guiden vil gjøre det enkelt for deg som forbruker å sjekke om finansnæringens investeringer er grønne og bærekraftige i praksis. Forbrukerrådet i Norge har startet arbeidet med å utvikle en norsk versjon av Fair Finance Guide. Utviklingen vil skje i god dialog med finansbransjen. Ideen til Fair Finance Guide er hentet fra Sverige der svenske forbrukermyndigheter har hatt stor suksess (se egen sak). – Forbrukere oppgir at de ønsker å velge selskap og produkter som legger strenge etiske regler til grunn for sin drift, men det oppleves ofte som vanskelig å orientere seg i dette terrenget. Én ting er de vakre ordene i årsberetninger og brosjyrer, men hverdagen kan være helt annerledes, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør finans og Anne Kristin Vie, seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Fair Finance Guide er et internasjonalt initiativ for å øke innsynet i hvor bærekraftig bankene investerer. Gjennom internasjonalt anerkjente målemetoder blir bankenes investeringer kontrollert opp mot deres egne retningslinjer på området. Resultatet publiseres i Fair Finance Guide som foreløpig finnes i syv land. – Det som er det unike med Fair Finance Guide, er at forbrukermyndighetene, i sam-arbeid med en lang rekke anerkjente internasjonale organisasjoner, har lykkes med å etablere en uavhengig 3. parts validering av finansnæringens investeringer. På denne måten er det blitt langt mer transparent hvordan investeringene skjer i praksis og om dette samsvarer

med institusjonenes egne retningslinjer for bærekraftige investeringer, påpeker Jensen. GRØNT SKIFTE Forbrukerrådet merker et økt engasjement fra forbrukere som er opptatt av det grønne skiftet som skjer innenfor en lang rekke områder. Bærekraft handler i aller høyeste grad om hvordan finansinstitusjonene plasserer sine investeringer. Nylig avslørte Sveriges Konsumenter at svenske banker og fondsforvaltere investerte sine kunders spare- og pensjonspenger i selskaper som eksporterer våpen til Saudi-Arabia. – Avsløringen i Sverige startet en stor debatt og viser med all tydelighet at forbrukerne engasjerer seg når de får kunnskap om hva som skjer med investeringen av sine sparepenger i strid med bankens egne retningslinjer. Det skal ikke mange slike avsløringer til før omdømmet blir skadelidende, hevder Jorge B. Jensen. – Men er det ikke slik at kundene alltid ønsker å oppnå best mulig avkastning på sine investeringer, og da er de ikke fullt så nøye på hvor pengene blir investert? – Det kan like gjerne være en positiv sammenheng mellom bærekraftige investeringer og god økonomi. Å opptre i tråd med høye etiske standarder krever en sterk og klar ledelse som ofte er avgjørende for gode økonomiske resultater. Jeg tror finansinstitusjoner som vektlegger etiske standarder, vil få en konkurransefordel i markedet. Når forbrukere også vektlegger etiske standarder, vil vi se en helt ny arena for forbrukermakt i finansnæringen som vil gi direkte utslag på bunnlinjen, avslutter Jorge B. Jensen, fagdirektør og Anne Kristin Vie, seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Finansfokus 3-15

innovasjon

Innovasjon med

fingerTRY Norske startupselskaper utvikler innovative løsninger i et knallhardt FinTech-marked. Finansfokus har vært i London og møtt to selskaper som er på vei ut for å erobre verden. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: Shutterstock

YKK Finansfokus 3-15

innovasjon

Innovativt

sveip

Gründer Kim Humborstad har gitt fingeren til et håndfast problem. Han håper Zwipe snart vil revolusjonere våre betalingsmåter. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: PRESSEFOTO

ONDON: Du legger tommelen på bankkortet, som lynraskt leser fingeravtrykket ditt, identifiserer deg og autoriserer den kontaktløse transaksjonen. Høres sci-fi ut, men teknologien er utviklet, og de siste pilotene gjennomføres nå. – Vi er i det vi kaller «ramp up»-fasen, sier gründer av Zwipe, Kim Humborstad. – Teknologien fungerer, og pilotprosjekter viser så langt gode resultater. Nå skal vi faktisk snart ut på markedet for kommersiell bruk.

GOD TIMING Høsten 2014 annonserte Zwipe og Mastercard et samarbeid, der teknologien skal brukes i bankkort. I 2007 var ikke ideen først og fremst rettet mot finanssektoren, men Humborstad så snart at finans var et åpenbart marked. – Finansbransjen har et konkret problem med sikkerhet og behov for bedre og mer brukervennlige sikkerhetsløsninger. Det behovet kan vi dekke. Litt verre har det imidlertid vært. Finans har - som kjent - reguleringer å forholde seg til. – Produktet møter en rekke krav og spesifikasjoner. Når dette imøtekommes, kan vi AVANSERT TEKNOLOGI Humborstad fikk ideen da han studerte operere i et globalt entreprenørskap og innovasjon i 2007. marked. Samtidig kan ” – Jeg var interessert i de to megatrendene vi tilpasse produktet biometrisk identifikasjon og NFC, og fikk en til lokale forhold. idé om hvordan man kan kombinere de to – Timingen kunne trendene. knapt vært bedre for “rampe up” for å gå ut Studenten så for seg en løsning der man integrerte en fingeravtrykkleser på adgangsi markedet, tror Humkort og bankkort. Fingeravtrykk er sikrere borstad. og mer brukervennlig enn pinkoder. Problemet er at biometri – At fingeravtrykk er blitt vanlig å bruke for krever energi. å låse opp mobiltelefoner, gjør at brukerne er – Det er ikke så lenge siden fingeravtrykklesere var svære langt mer fortrolige med teknologien. Dessuten bokser som krevde mye strøm, sier Humborstad. - Teknologien er NFC på full fart inn. Da vi startet pilotprosjeker blitt vanlig på mobiltelefoner, men også her har du batteri. tet i fjor, var det knapt nok en kontaktfri terminal Mye av innovasjonen vår ligger i at vi har utviklet en løsning i Norge. Nå er det relativt vanlig, i hvert fall som henter strøm fra samme infrastruktur som betalingen fore- på kafeer og restauranter. – Når blir Zwipes løsning vanlig? går gjennom (se figur). – De siste pilotprosjektene – Høres avansert ut. – Det er jo det. Samtidig er det enkel induksjon, samme prinsip- avsluttes før sommeren. pet som når du lader en elektrisk tannbørste, forklarer Humborstad. - Prinsippet fungerer. Vår utfordring var å bevise at dette også fungerer i praksis, i en strengt regulert infrastruktur. Vi har jobbet tett med en rekke fagmiljøer for å få teknologien til å fungere. Det har ikke vært lett, men vi har fått det til.

Samme prinsippet som når du lader en elektrisk tannbørste.

BIOMETRISK IDENTIFIKASJON

Fingeravtrykk

Tommelen identifiserer deg og autoriserer den kontaktløse transaksjonen.

CHIP-teknologi for sikker betaling.

NFC

NFC-teknologi gjør at kortet kan benyttes til kontaktløs betaling.

Strøm

Kortet henter strøm fra betalingsenheten for å kunne lese fingeravtrykket.

KREDITTKORT

Zwipe samarbeider med MasterCard.

Dette er løsningen Et fingeravtrykk på bankkortet identifiserer deg og autoriserer en kontaktløs transaksjon. All informasjon lagres på kortet av personvernhensyn.

Finansfokus 3-15

innovasjon

Norge Et lite norsk softwareselskap vinner store anbud i et knallhardt fintechmarked. Snart rulles norskutviklede autentiseringsløsninger ut i det amerikanske markedet. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: PRESSEFOTO

ONDON: Det som for ti år siden var en vag idé, vinner i dag store anbud i et knallhardt fintechmarked. – Vi har jobbet hardt for dette i mange år, nå skal vi ta selskapet opp på et nytt nivå, sier Thomas Bostrøm Jørgensen daglig leder i softwareselskapet Encap. IT-REVOLUSJONEN Året er 2006. IT-revolusjonen er her på alvor. Bruk av nettbank har økt kraftig, smartphone er ikke funnet opp ennå. DNB og Telenor annonserer at de

Slik var det før:

Mange løsninger

Slik kan det bli:

èn løsning

to skritt foran vil utvikle en ny mobilbankløsning basert på simkort. Det synes de to ansatte i DNB Petter Taugbøl og Erik Lindmo, er en dårlig idé. Med bakgrunn fra produktutvikling og IT vet de at om mobilene ennå ikke er smarte, vil de bli det - snart. Allerede har nyere mobiler teknologi som kan brukes til autentisering. Å utvikle software som kan brukes på kundenes telefoner, vil være både sikrere og mer brukervennlig enn en simkortløsning. I tillegg kan man kutte ut teleoperatøren i verdikjeden. De sier opp jobbene, og starter opp teknologiselskapet Encap. SIKKERT SOM BANKEN I dag er ikke de to gründerne med lenger, men ideen er blitt et produkt. Enkelt forklart er det en patentert to-faktor autentiseringsløsning for smarttelefoner og nettbrett, uten bruk av kodebrikke eller SIM-kort. Er det trygt nok? – Telefonene vi bruker i dag, er i prinsippet supercomputere. Selvfølgelig kan de brukes til autentisering, sier Thomas Bostrøm Jørgensen. – Vi er én av svært få softwareleverandører på markedet med det sikkerhetsnivået som kreves av banker. Løsningen vår kan integreres fullt ut i ban-

kenes egne applikasjoner, og er ekstremt skalerbar. sjonalt er det annerledes. Der ønsker ikke finansinDermed gir vi bankene mulighet til å tilby kundene stitusjonene å bruke samme løsninger, men løsninen enkel og sikker løsning. ger som skiller seg ut. Vi jobber mest mot noen Det var salgspitchen. Encap leverer software til utvalgte europeiske markeder og selvfølgelig USA. en rekke store aktører i finansbransjen, og har nylig I USA skaper overgangen til mobilbank nye sikvunnet et nytt anbud i USA. – Det er et stort selskap kerhetsbehov. Fortsatt har mange amerikanske som omsetter for flere banker brukernavn og ” titalls milliarder, selv om passord som eneste sikjeg selvfølgelig ikke kan kerhetsløsning, noe som si hvem. Vi er i forhandgir store tap. Man kan si linger nå. Når avtalen at brukervennlighet har går i boks, løftes selskatrumfet sikkerhet, vi kan pet til en helt annen levere noe som gir kundivisjon. Vi har jobbet dene begge deler. Men hardt for dette i mange konkurransen er knallhard. år, forteller Jørgensen. – Fintechsektoren er i opprør nå. Alle forsøker å finne “Den Nye Betalingsløsningen”, ler Jørgensen. HINDRER INNOVASJON I Norge går distribusjonen gjennom Evry, men – Når det gjelder mobile betalingsløsninger er det Norge er ikke et viktig marked. Det har med stør- enormt mange aktører, og bare et par vil lykkes. Vi relse, men også kultur å gjøre, mener Jørgensen. satser mot en liten nisje, med få aktører. Vi har et – I Norge er vi veldig gode på felles infrastruktur, forsprang, og vi har IP (patent). Vår løsning er - om og BankID fungerer godt. Samtidig er akkurat det jeg så skal si det selv - best. At vi vinner de store et hinder for innovasjon. Når alle bruker det samme, anbudene vi har gjort, viser det. blir det vanskelig å komme med noe nytt. Interna-

Fintechsektoren er i opprør nå, alle forsøker å finne “Den Nye Betalingsløsningen.

Finansfokus 3-15

inansforbundets sider

MAY Fikk god advokathjelp

Da May Viola Egge og eks-samboeren ikke ble enige om oppgjøret for hytten, var Finansforbundets advokatavtale god å ha. Henning Borge i Eckhoff, Fosmark & Co ga god bistand og sørget for at saken fikk en rask avslutning. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

i ble ikke enige om det økonomiske oppgjøret for en felles hytte. Vi hadde en samboeravtale, men det gjaldt bare løsøret, sier Egge. Det var i oktober i fjor hun tok kontakt med Henning Borge for å få bistand. Eks-samboeren hadde allerede kontaktet sin egen advokat for å få en løsning på saken. – Jeg vegret meg litt for å bruke advokat. Det kan fort bli dyrt, men Finansforbundet hadde en kampanje på advokathjelp hos Eckhoff, Fosmark & Co, så jeg tok kontakt med dem, sier Egge. Hun fikk raskt en time hos Borge. – Jeg ble veldig godt mottatt. Det var godt å ha en advokat i ryggen, sier Egge. – Vant du saken? – Det ble litt gi og ta, så vi møttes på halvveien. Borge bidro til at saken fikk en mye raskere og bedre avslutning enn det jeg hadde klart selv. Uten hans hjelp hadde vi nok fremdeles vært uenige om dette. Som lekmann er det ikke lett å forstå disse reglene. Da er det godt å ha en som kan forklare det, og som du føler er på din side, sier Egge, som forsøkte å sjekke regelverket selv på forhånd. GOD PRIS Uten Finansforbundets avtale hadde det vært vanskeligere å engasjere en advokat. – Jeg fikk en god pris gjennom forbundets kampanje, og denne saken viser én av fordelene ved medlemskapet. Jeg er glad jeg er medlem, sier Egge. Som medlem i Finansforbundet kan du få advokathjelp til privatrettslige spørsmål. Forbundet samarbeider med

advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co og har forhandlet frem sterkt reduserte priser. – Mange har behov for bistand innen familie- og arbeidsrettslige spørsmål. 60 - 70 prosent av henvendelsene gjelder arve- og familierett, sier advokat Henning Borge. 20 prosent trenger hjelp med spørsmål knyttet til fast eiendom. – Uten testamente er det mange som ikke får den løsningen den avdøde ønsket. Dette gjelder særlig samboere og ektefeller med særkullsbarn. Mange får en vekker når de får kjennskap til regelverket, sier Borge. Han får syv til ti henvendelser i uken basert på Finansforbundets avtale. TOPP KOMPETANSE Eckhoff, Fosmark & Co bistår innen de fleste privatrettslige områder, utenom barnevern og utlendingsrett. Firmaet har topp kompetanse, og flere av advokatene underviser på Universitetet i sine spesialfelt. Medlemsprisen er i utgangspunktet 1600 kroner timen pluss moms. Det kommer også kampanjer med jevne mellomrom. Da koster det 1280 pluss moms. I tillegg kan du få fastpris på blant annet utforming av samboeravtaler, ektepakter og testamenter. – Prisen skal være forutsigbar for medlemmene, sier Borge. – Dette kan likevel virke dyrt for mange. Hva tenker du om det? – I Oslo og i de store byene får du ikke kvalifisert bistand innen disse områdene for under 2000 kroner timen. Denne rammeavtalen gir ikke bare en god pris, men sikrer også kvaliteten. Det er ikke alle steder de har det rette kompetansenivået innen disse områdene. Da kan det fort bli feil, avslutter Borge.

GOD PRIS: â&#x20AC;&#x201C; Jeg fikk en god pris gjennom forbundets kampanje, og denne saken viser ĂŠn av fordelene med medlemskapet, sier May Viola Egge.

Finansfokus 3-15 2-15

Fin a n s f o r b u nd e t s s id e r

Smånytt fra forbundet TEKST: ALEXANDER HOLØYEN

3 100 KRONER TIL ALLE

Styrene i både Finans Norge og Finansforbundet har godkjent resultatet i årets mellomoppgjør. Partene kom til enighet i forhandlingene 22. april. Det generelle tillegget på kr 3 100 gis på alle trinn i lønnsregulativet. I tillegg ble Finans Norge og Finansforbundet enige om å vie lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i næringen særlig oppmerksomhet i tiden fremover.

HELHETLIG NÆRINGSPOLITIKK

– Vi er fornøyd med at arbeidet med en helhetlig næringspolitikk for finans nå er påbegynt, sier forbundsleder Pål A. Hellman i en kommentar til Finansmarkedsmeldingen som ble fremlagt 10. april. – Meldingen er et første skritt i riktig retning. Etter dette er det behov for mer konkretisering av hvilke tiltak som skal iverksettes. Det gleder vi oss til å bidra til, sier han. Finansforbundet har jobbet aktivt for å få regjeringens oppmerksomhet om behovet for en egen

næringspolitikk for finans. Nær sagt alle andre sterke næringer, som olje og energi, fisk, skipsfart og turisme, har sin egen næringspolitikk. Men ikke finans. – At regjeringen nå markerer starten på arbeidet for en helhetlig næringspolitikk for finans, viser at Finansforbundet har innflytelse i finansnæringen og i næringspolitikken, sier Hellman. Finansforbundet deltok i den åpne høringen om Finansmarkedsmeldingen 4. mai.

RABATT HOS MEKONOMEN

Som medlem i Finansforbundet har du tilgang til YS’ rabattavtale hos Mekonomen. Avtalen gir deg som medlem 30 prosent rabatt på alle artikler i 46 butikker. Noen produktkategorier gir 20 prosent rabatt.

LIKE RAMMEVILKÅR

Scheel-utvalget foreslår økt skatt på finansnæringen. Finansforbundet mener at norsk finansnæring ikke må ilegges strengere vilkår enn konkurrerende

utenlandske foretak eller gråmarkeder. I desember 2014 la Scheel-utvalget frem sin rapport om fremtidens skattesystem. Finans forbundet har deltatt i en felles arbeidsgruppe med YS, og stiller seg i sin helhet bak YS’ høringssvar. I tillegg har forbundet sendt et eget høringssvar til Finansdepartementet.

RETTELSE DINE RETTIGHETER

I oversikten over dine rettigheter i siste utgave av Finansfokus har det sneket seg inn en feil. Det korrekte skal være at ansatte fra fylte 60 år har rett til seks ekstra dager ferie i henhold til ferielovens § 5, nr. 2.

Gir 50 000 kroner til jordskjelvofre i Nepal Finansforbundet gir kr 50 000 til nødhjelp i Nepal etter jordskjelvkatastrofen. Pengene går til hjelpeorganisasjonen CARE og deres arbeid i det kriserammede landet. Flere enn 3700 mennesker er meldt omkomne, og dette tallet er forventet å stige.

Lær deg å selge personforsikring! E-læringen fra SPAMA dekker hele fagplanen til FinAut. Den gir konkrete eksempler på: > Spørsmål du stiller kunden for å avdekke kundens behov > Valg av produkter > Hvordan du bekrefter kundebehovet og informerer om helserisiko.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon. 42

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor

Arbeidsrett Fin a n s f o r b u nd e t s s id e r

Arbeidsrett

Nye regler for uføretrygd Fra 1. januar i år er det blitt enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Da trådte de nye reglene i kraft, og de gjelder også for dem som allerede har uførepensjon.

fra uførepensjon blir den kr 60 000 (dette gjelder til og med 2018). Det skal alltid lønne seg å jobbe. Klarer uføre å jobbe ved siden av, vil de alltid ha høyere inntekt enn hvis de kun har uføretrygd.

ARBEIDSFORHOLDET Det er selvfølgelig mange uføre som ikke er i stand til å jobbe, og meningen er ikke at de skal føle seg presset til å jobbe. Hovedformålet er å øke yrkesdeltakelsen blant personer i randsonen. Finansforbundet er spent på hvilken betydning det vil få at uføre ” UFØREGRADEN BEHOLDES enklere kan komme i arbeid, De nye reglene innebærer at og spent på hvordan de nye de uføre beholder uføregrareglene vil slå ut for uføre som på uføretidspunktet den og retten til uføretrygd helt eller delvis er i et uansett hvor mye de tjener ved siden av. Det er bare arbeidsforhold. Finansforutbetalingen som blir minbundet mener at legens dre hvis de tjener over innprognoser og uttalelser blir tektsgrensen sin. Det er en svært viktig når det gjelder stor fordel for de uføre som om den enkelte kan beholde har mulighet til å jobbe, at sitt arbeidsforhold. Formålet de kan øke arbeidsmengden. Dette innebærer med endringen er jo å få flere med uføretrygd at den enkelte vil kunne tilpasse arbeidsmeng- til å jobbe så mye de kan. den til sin egen arbeidsevne. De risikerer ikke Dersom den uføre ikke kommer tilbake i en varig reduksjon i uføregraden sin dersom arbeid igjen, utbetales uføretrygden inntil den erstattes av alderspensjon fra folketrygden ved de får en høyere inntekt. 67 år. Ytelsen reguleres i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet hvert år (i takt med NY INNTEKTSGRENSE Tidligere var friinntekten opp til 1 G (folketryg- veksten i Grunnbeløpet). dens Grunnbeløp). Fra 1. januar 2015 er grensen Du finner mer informasjon om de nye uføfor hva uføre kan tjene ved siden av trygden rereglene på hjemmesidene til Nav. www.nav. 0,4 G. For uførepensjonister som er omregnet no

Den enkelte vil kunne tilpasse arbeidsmengden til sin egen arbeidsevne.

Foto: Ricardo

inansforbundet ser det som positivt at det nå er blitt enklere for uføre å kombinere arbeid og uføretrygd. Denne artikkelen tar ikke opp vilkårene for å få innvilget uføretrygd, men vi gjør oppmerksom på at uføretrygd kan innvilges ved minst 50 prosent varig nedsatt inntektsevne. Mottar søkeren arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet, er grensen 40 prosent. Dersom uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, er den nedre grensen 30 prosent.

MERETHE BERGGAARD er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat.

Finansfokus 3-15 2-15

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

Norges mest kjøpte bilforsikring

A13_0371/02.15

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak? I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Finansforbundet en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss. På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.