Finansfokus 3 14 web

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 3 – 2014

NÆRINGSPOLITIKK BI

•

KAPITALFORVALTNING

•

FINANSMINISTEREN

•

EKSPORTEVENTYR

•

OLJEFONDET

•

ENGLEMAKT

Kristin Bekkeseth, Direktør med ansvar for forsikring, EY

SPESIALSEMINAR FRA BI BANK OG FORSIKRING

Solvens II

– praktisk og verdiskapende implementering

Informasjon og påmelding: bi.no/solvens2

22. mai og 12.–13. juni 2014 på Handelshøyskolen BI og Losby Gods Solvens II vil gjelde for fullt fra 1. januar 2016, og vil påvirke alle deler av virksomheten. Selskapene som tar en praktisk tilnærming til implementeringen av regelverket, vil styrke sin markedsposisjon.

I samarbeid med EY arrangerer BI Bank og Forsikring et seminar hvor vi gir innspill om: • Effektiv implementering av Solvens II • Beste praksis innen risiko- og kapitalstyring • Råd og tips om hvordan du kan bidra til økt verdiskaping.

I tillegg til det faglige programmet, vil det også være en sentral møteplass og arena for diskusjon.

FINANS

”

Det er jo ikke slik at en svimlende del av våre felles pensjonspenger er satt bort til eksterne forvaltere.

FOKUS INNHOLD

12

KAPITAL – DEN NYE RÅVAREN – Det er gode muligheter for å utvikle kapitalmarkedsindustrien i Norge, men i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er det bred politisk enighet om å skynde seg langsomt, sa finansminister Siv Jensen på konferansen Kapital – den nye råvaren. Men hun tok gjerne imot en liste over hvilke endringer som er nødvendige i finansnæringens rammebetingelser for å utvikle kapitalmarkedsindustrien her hjemme.

06 18 26

HØYT SPILL OM NETS

ENGLENE BLE REDNINGEN

LOOK TO SWEDEN

Om kort tid møter de tillitsvalgte de nye eierne av Nets. Da vil de få vite hva salget av betalingsformidlingsselskapet vil bety for de 2 600 ansatte i fem nordiske land.

Gründere med gode ideer sliter med å få kapital fra den tradisjonelle finansnæringen.

Dermed dukker nye Business Angels nettverk opp og tilbyr finansiering.

Kapitalmarkedsindustrien i Sverige er tre ganger større enn i Norge. Finansfokus har hatt turen til Sverige for å finne ut hvorfor Stockholm er blitt et finansielt sentrum for Nord-Europa.

INGEN SVAR, MEN MYE AKTIVITET

MONEY TALKS

28 30 32

NY VEKST I NÆRINGEN

- Det burde være mulig å lage gode nasjonale mandater for investering her hjemme uten at det er i strid med EØS-regler, sier partner Hogne Tyssøy i Holbergfondene.

- Næringspolitikk er komplekst, og det tar tid å få resultater, konstaterer gründer Leif Arne Åsen. Men i Førde har gründerne, bankene og politikerne etablert et konstruktivt samspill.

– Det må bli en tverrpolitisk enighet om rammebetingelsene, ikke minst for investorene. Penger flyter fritt i EU, og har en tendens til å gå dit det er mest stabilt, sier den londonbaserte investoren Morten Astrup.

Fi n ansfoku s 03 /14 • M agas in for F inans for bun de t • 1 5 . å r ga n g • ISSN 1 5 02 - 005 3 Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 8. april 2014.

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Design/trykk: Merkur Grafisk AS.

Annonser: AdApt Media – Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: + 47 934 51 491 Godkjent opplag: 38 813 Forsidefoto: Nets er solgt Shutterstock.com

3

FINANS FOKUS leder

To norske eventyr

D

et var en gang noen BI-forskere som mente at Oslo burde bli det nye sentrumet for kapitalforvaltning i Nord-Europa. Med seg på veien fikk de både en fagforening og noen politikere.

Men veien til seters var både lang og bratt. Og det største trollet av alle, Finansdepartementet, ville ikke høre snakk om å gjøre noe annerledes med ­forvaltningen av vår nasjonalformue - Oljefondet. Men de små bukkene Bruse som forvaltet litt kapital i Norge, ville til seters for å gjøre seg fete. Derfor fikk de med seg både en skeptisk finansnæring, noen uvitende politikere og en sterk fagforening på veien videre.

Kapitalforvaltning kan bli et nytt industrieventyr i Norge.

Selv om den norske skepsisen er stor, kan vi ikke sitte med nisselua langt nede i ansiktet og la viktige arbeidsplasser forsvinne til utlandet. Da må vi tørre å tenke modige tanker og utfordre etablerte sannheter. For selv om Stockholm er større, London viktigere og New York mer spennende, må det være muligheter for å tenke nytt og annerledes innen kapitalforvaltning i Norge. I tillegg til oljen er vi store både på sjømat og shipping. Mulighetene er til stede. Men for å lykkes trengs det en solid voksenopplæring både av ­politikere og sentrale aktører i vår egen næring som fortsatt ikke har kommet lenger enn til brua på seterveien.

Betalingsformidling er et annet norsk eventyr. Nylig ble det kjent at vår verdensledende teknologi er solgt til ­amerikanske og danske investorer. Det store ubesvarte spørsmålet er hvilke konsekvenser dette får for de ansatte i selskapet. Vi har ikke råd til å miste flere norske arbeidsplasser. Vi må jobbe hardt for at resultatet av salget ikke ender slik: Snipp, snapp, snute, så var det norske betalingseventyret ute. Da får det ikke hjelpe at det ene av de tre selskapene som kjøper Nets, heter Advent...

SVEIN ÅGE ERIKSEN

Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og ­pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor­bundets grunnsyn og formål.

Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

4

KRONIKK

Bankene opp til

K

onkurransetilsynet vil starte en undersøkelse av konkurransen i bankmarkedet. Det gleder mange. Ikke bare i Forbrukerrådet, som har etterlyst en slik undersøkelse lenge nå. Vi så tidlig behovet: For vi har erfart at mange bankkunder opplever det som vanskelig å bytte bank. Og dette sådde en tvil om konkurransen faktisk fungerer så veldig godt.

Vi som til daglig jobber for en enklere forbrukerhverdag, har selvsagt våre tanker om hva som skal til for å gjøre en slik bytte­prosess mer smidig. Men når en myndighet eller et tilsyn (Forbrukerrådet er verken myndighet eller tilsyn) går i gang med en slik undersøkelse, blir veien til inngrep kortere enn om vi hadde gjort det samme.

Historien om spleiselaget Behovet for en gjennomgang av bankkonkurransen ble akutt i februar 2013. Da varslet Danske Bank at de ville sette opp renta på boliglån, på grunn av "kommende myndighetskrav som fører til behov for økt lønnsomhet". Kort etter fulgte DNB samme spor.

Det provoserte daværende statsminister Stoltenberg og finans­ minister Sigbjørn Johnsen at kundene fikk dårligere vilkår, allerede før regjeringen hadde bestemt hva kravet til bankene skulle være.

Irritasjonen spredde seg da DNB kokte i hop en lite troverdig h ­ istorie om et spleiselag, for å rettferdiggjøre dårligere betingelser for kundene.

Og det stoppet ikke der.

For det mest provoserende var kanskje at så mange av de andre bankene valgte å gjøre som Danske Bank og DNB, med den samme begrunnelsen. Også banker med god dekning i egenkapital. Når dette også kunne skje i et år med historisk god inntjening, ble det klart også for sentrale politikere - at konkurranseforholdene i bank­markedet var mer enn modne for utredning.

Makt til kundene?

Tidligere leder for finanskomiteen i Stortinget, Torgeir Micaelsen rettet en formell henvendelse til Finansdepartementet om å utrede konkurransen i bankmarkedet - og fikk tilslutning i fjor høst. Men etter stortingsvalget i 2013 inntok nye personer postene. Solberg og Jensen har ikke like tydelig vist at de har til hensikt å rulle i gang noen slik granskning. De har vært kritisk til bankene, javel, men det har for det meste bare fremstått som medieutspill.

Det er derfor prisverdig at Konkurransetilsynet nå, på egen kjøl, igangsetter en lenge etterlengtet gjennomgang av konkurransen i bankmarkedet. Tilsynet må ha ambisjon om en bred gjennomgang.

Det ligger konkurransehindre både hos bankene, i rådgivningen, i

FINANS FOKUS

forbundsleder

Kapital – en råvare?

eksamen regelverket, i produktutvalg (produktpakker) og i atferdspsyko­ logien til den jevne forbruker.

Vårt ønske er en så skarp konkurranse at bankene, av frykt for å miste kunder, kvier seg for raskt å sette prisen opp på boliglån eller ned på innskudd. Altså reell makt til kundene.

Men først skal bankene forhøres.

F

inansforbundet gjør det et fagforbund med selvtillit bør gjøre: Vi leter etter nye jaktmarker etter hvert som tradisjonelle arbeidsplasser endres eller blir borte. Vi har en liten og effektiv finansnæring med høy kompetanse og rikelig tilgang på finanskapital. Kan næringen få større oppgaver og et utvidet marked?

Norge er et interessant land. Selv om noen amerikanere myser over dammen og vekselvis ser på oss som ­kommunister og nasjonalister, er den jevne oppfatning av oss at vi lever i den mest stabile politiske del av verden.

Om vi har rød eller blå regjering oppfattes kun å skape krusninger på overflaten. Deep down er vi et velfungerende demokrati som med politisk enighet har bygget en velferdsstat andre kan misunne oss. Selv om vi liker å klage over det, betaler vi vår skatt med glede. Gleden har blant annet gitt oss verdens største fond.

”

Finansnæringen er en ­ æring for andre næringer. n Med oljefond, folketrygdfond, børs på nasjonale hender og en solid finansnæring er vi godt rustet til å lokke til oss mer kapital til forvaltning her hjemme. Med ny kapital tror vi ringvirkningene for annen virksomhet og potensialet for ny næringsvirksomhet er til stede. Finansnæringen er en næring for andre næringer. Det vil vi se resultater av, når ny og fersk kapital kommer til Norge for å vokse. Vi mener dette skaper nye arbeidsplasser, noe Norge trenger flere av.

Næringen må bygge tillit i markedet og medier for å få dette til. Grunnlaget for vekst er ikke større utbytter og høyere bonuser. Ansatte i norske finansforetak skal ha en forutsigbar og god lønn. Med god lønn og god kompetanse skal vi skape nye verdier i landet. Kapital er en råvare som må foredles. Den oppgaven er finansnæringen best egnet til å gjøre. Den oppgaven er kompetente medarbeidere best til å utføre.

Vi starter med kapital til lønnsopp­gjøret.

Arbeidstakerne er råvaren. Det har en pris.

JORGE JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

PÅL ADRIAN HELLMAN

Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS nyheter

Høyt spill om

Nets 24. mars ble det klart at 100 prosent av aksjene i Nets selges til Advent International, ATP og Bain Capital for 17 milliarder danske kroner.

Foreløpig er det uklart hva salget vil bety for Nets’ 2 600 ansatte. Om kort tid møter de ­tillitsvalgte selskapets nye eiere.

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

6

lukket prosess: Den største utfordringen underveis har vÌrt at prosessen har vÌrt mer lukket enn ønskelig, forteller hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS nyheter

”

Salget skal ikke føre til nedbemanning.

– Det er ikke til å legge skjul på at salgs­prosessen har vært krevende og har krevd ekstraordinær innsats fra mange i Nets. Det har også vært en lukket prosess der det er blitt gitt lite informasjon underveis. Derfor er jeg fornøyd med at vi nå har fått en avklaring og en avtale med nye eiere som er tydelige på at de vil utvikle Nets videre. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få for våre ansatte, men jeg mener at s­ alget ikke skal føre til nedbemanninger, sier hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga i Nets Norway som også er en av de ansattes representanter i Nets’ styre.

Bakgrunnen for salget var at Nets’ nåværende eiere ikke ønsket å utvikle selskapet videre i takt med de store endringene som skjer i europeisk ­ betalingsformidling. Dermed startet ­ jakten på nye eiere som til slutt endte

k­ onkret i salgs­prosessen, men dette vil vi tillits­valgte ta opp når vi møter de nye eierne. Mitt utgangspunkt har vært å sikre bedriftens fremtidig utvikling ved å selge Nets til nye eiere som både har vilje og evne til å satse på en videre utvikling. På den måten sikrer vi arbeidsplassene, men ingen vet hva fremtiden vil bringe. Av de strateg­ iske alternativene som Nets sto overfor, var et salg til nye og solide eiere det beste valget, sier Lars Morten Haga.

I en omfattende pressemelding som selskapet sendte ut den dagen salget ble offentliggjort, står det at de nye e­ ierne anerkjenner Nets’ ­erfarne og dyktige medarbeidere og deres sterke kompetanse. De ansatte har en viktig rolle i å ­realisere selskapets eksisterende strategi. Selskapets nordiske identitet skal bevares gjennom

”

Nets sto ved et veiskille. med et amerikansk/dansk konsortium.

Trans­ aksjonen forutsetter de nasjo­ nale myndighetenes godkjennelse.

Dette er ventet i 2. kvartal i år.

– Nets sto ved et veiskille. De store endringene i betalingsindustrien krever raske omstillinger og investeringer i IT og teknologi. Basert på blant ­annet dette kom nåværende eiere frem til at salg måtte vurderes. Selv om det har vært en krevende prosess, mener jeg vi har fått en god løsning både for de ansatte og selskapet. Nå skal vi møte våre nye eiere for å få nærmere innsikt i hvilke planer de har for Nets framover, sier Haga.

SIKRER ARBEIDSPLASSER

SPENTE ANSATTE: – 2600 medarbeidere er nå veldig spent på hvordan de nye eierne vil satse med Nets, forteller hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga.

8

– Hvilke konsekvenser får salget av Nets for arbeids­plassene i Norge?

– Dette er det for tidlig å si noe om. Vi har ikke diskutert arbeidsplasser

hovedkontoret i Danmark, og de nye ­eierne planlegger å børs­notere Nets ­innenfor fem til syv år. ­Styret i det nye selskapet vil bestå av europeiske borgere fra eierselskapene, samt uavhengige medlemmer og de ansattes ­representanter.

– Styret i Nets har, basert på gode diskusjoner u ­ nderveis, stått samlet i hele prosessen. Den største utfordringen har vært at prosessen har vært mer lukket enn det vi har ønsket. I dette ­vakuumet av informasjon har det også oppstått mange rykter. Dette har naturlig nok skapt ­usikkerhet hos de ansatte. Nå håper jeg at vi får en god dialog med de nye eierne og at vi sammen kan utvikle selskapet til ­ beste både for ansatte, kunder og eiere, sier Lars Morten Haga, hoved­ tillitsvalgt i Nets Norway.

INVITASJON FINANS-NM I FOTBALL 2014 SpareBank 1 SMN har gleden av å invitere til Finans-NM i fotball i Trondheim Vi • • • •

garanterer: Stor idrettsglede Sportslige utfordringer Byens høyeste og nyeste hotell Og en uforglemmelig konsertopplevelse….

For mer informasjon og påmelding: finansfotballnm.no

Trondheim, 5. – 7. september 2014 - Sett av helgen nå!!

KNALL START

Markedets mest knallfantastiske bilforsikring!

Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt.

Er du under 30 år og medlem i Finansforbundet, får du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen.

Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS nyheter

Datatilsynet til Nets Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN

KREVER SAMTYKKE: – Dersom personopp­lysninger om norske kunder skal behandles og lagres utenfor Norge, kreves det samtykke fra kundene, sier direktør Bjørn Erik Thon. (Foto: Datatilsynet).

10

– Vi har bedt om et møte med den norske ledelsen i Nets for å gå gjennom spørsmålene knyttet til personvern og sikkerhet for norske kunder etter at selskapet nå er solgt til amerikanske interesser, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Datatilsynet har fulgt nøye med i diskusjonen om amerikanske myndigheter kan få tilgang til norske kunders ­personopplysninger etter salget. Bakgrunnen for dette er at myndighetene med loven "Patriot Act" kan samle inn data fra amerikanske selskaper. Frykten er at norske person­opplysninger kan komme på gale hender.

– Salget av Nets er en stor transaksjon og omfatter i ­praksis alle nordmenn som utfører en eller annen form for betalingsformidling. Derfor er det viktig for Datatilsynet at selskapets ledelse og de nye eierne har tatt høyde for det strenge regelverket vi har for å flytte personopplysninger over landegrensene, sier Thon.

Han understreker at Datatilsynet så langt ikke har noen grunn til å tro at Nets ikke følger regelverket på dette området. Derfor ser han ingen grunn til at Data­ tilsynet skal gripe inn på nåværende tidspunkt, men tilsynet vil møte ledelsen i Nets for å innhente ­nødvendig informasjon.

– Det er ingen tvil om at kundedata av en slik ­størrelse som i Nets, er en stor handelsvare. Derfor vil vi spørre Nets om hvordan disse dataene vil bli ­behandlet og lagret, og hvordan kundene blir ­informert.

Det er også viktig for oss å få vite hva som er de langsiktige planene til selskapet på dette området.

Direktør Bjørn Erik Thon sier at ut fra den kommunika­sjonen som Nets har sendt ut i forbindelse med ­salget, ser det ut til at hensynet til kundenes personvern og sikkerhet er ivaretatt. Dersom det ­ skulle vise seg at det likevel ikke er tilfelle, vil Data­ tilsynet forfølge saken i samarbeid med sine danske kolleger. Så langt har ikke Datatilsynet mottatt hen­ vendelser fra norske kunder som er bekymret for at deres ­personopplysninger kommer på avveier etter salget av Nets.

STILLER SPØRSMÅL: – Vi forventer at nye eiere og norske myndigheter ivaretar sikkerhetsaspektet når Nets nå er solgt, men vi må stille spørsmål til norske politikere om de kan garantere at nordmenns personopplysninger vil være sikret i fremtiden, sier nestleder Bente Hornsrud Espenes og advokat Pål Behrens (til venstre) i Finansforbundet til Hans Andreas Limi (Frp) i Stortingets finanskomité.

Nets på Stortinget - Norske politikere må spørre seg selv om de kan garantere at nordmenns ­personopplysninger vil være sikret i fremtiden, sier nestleder i Finansforbundet Bente Hornsrud Espenes.

Tekst: ALEXANDER HOLØYEN Foto: JOHN NORDAHL

5. mars møtte Espenes og advokat Pål Behrens i F ­ inansforbundet to representanter fra Stortingets ­finanskomité, Hans Andreas Limi og Gjermund H ­ agesæter, begge fra Fremskrittspartiet (Frp).

Espenes og Behrens uttrykte forbundets bekymring for hvilke konsekvenser et salg av Nets til utenlandske selskaper kan få for kunder og ansatte. - Store informa­sjonsmengder kan havne under andre lands lovgivning og overvåking. Det skaper usikkerhet rundt norske kunders personvern og forbrukerbeskyttelse, sier ­Espenes.

I den forbindelse utfordret Espenes finans­ komiteens medlemmer hvor vidt det regulatoriske rammeverket i Norge er godt nok.

Finansforbundets representanter minnet også om at dette handler om noe større enn eiernes behov for å selge det som ikke betraktes som kjernevirksomhet. – Norge er verdens­ ledende på betalingsinfrastruktur. Når store ­fagmiljøer med høy kompetanse kan bli borte og a ­ rbeidsplasser forsvinner, er det et p ­ roblem som også politikerne bør ta inn over seg, sier nestlederen.

Espenes opplevde at Finansforbundets synspunkt i Nets-saken var viktig informasjon for Frp-politikerne, som de tar videre med seg inn i finanskomiteen og ­andre s­ ammenhenger.

Det har også vært holdt møte med stortings­ representant Michael Tetzschner (H) som er bekymret for at ­personopplysninger kommer ut av kontroll, når Nets nå selges til amerikanske og danske investorer.

Videre oppfølging av saken blir gjort i ­samarbeid med hovedtillitsvalgt i Nets.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

ny rapport

Kapital - den nye oljen?

Oljen har gjort oss til et land med mye kapital. Kapitalen blir neppe komplekse ­hydrokarboner, men den kan brukes til å utvikle en ny vekstnæring: kapitalforvaltning.

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: JOHN NORDAHL

F

orskningsrapporten "Kapitalforvaltning i Norge – en ny vekstnæring?" er ut­arbeidet for Finansforbundet av BI. – Er kapitalforvaltning Norges nye vekstnæring?

Torger Reve, professor ved BI og ansvarlig for undersøkelsen, er optimist. – Ja visst. Hvorfor ikke? Det mest spennende funnet i rapporten er at Oslo har forutsetningene for å bli et finanssentrum.

Sammenlignet med andre land har norsk finansnæring hatt gode resultater, selv under finanskrisen. De siste årene har utenlandske

”

Politikerne sitter med nøkkelen. aktører økt sin tilstedeværelse, noe som tyder på at Norge er blitt mer attraktivt for finansvirksomhet.

– Store byer, som Shanghai, Beijing, New York og London sloss om finansnæringen.

Hvorfor skal ikke Oslo bli med i den kampen? spør Reve.

POLITIKERNE HAR NØKKELEN Finansnæringen kan ikke overse tallene som viser at Norge ligger langt etter Stockholm, som er Skandinavias finansielle sentrum.

– Vi har muligheter, men det vil kreve at det tas noen grep for å utvikle næringen. Politikerne sitter med nøkkelen, hevder Reve.

Han foreslår å utvikle Oslo til en finansklynge. Den potensielle effekten av en finansklynge vil først og fremst være kvalitativ, og ha en positiv virkning på utvikling av e­ kspertise i næringen. Norge vil da tiltrekke seg talenter, og skape kompetanse og ekspertise som andre industrier i Norge kan dra nytte av, ifølge ­rapporten.

FOR DÅRLIG: – Bransjen er for dårlig til å se seg selv som en kunnskapsnæring, sier professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI.

12

EN MODERNE KUNNSKAPSNÆRING Rapporten er sprunget ut av arbeidet med prosjektet "En kunnskapsbasert finansnæring" som Reve sto bak for noen år siden. Her fikk finansbransjen blant annet kritikk for at den var altfor lite flink til å ta i bruk akademia.

– Er dette i endring?

– Finansnæringen oppfyller alle krav til en moderne kunnskapsnæring: Høyt kunnskaps-

nivå, flinke ansatte, god betaling, attraktiv for talenter, høy verdiskapning og høy grad av nyskaping. Men bransjen selv er ikke flink nok til å se seg selv som en kunnskapsnæring. Det er forbløffende lite fokus på dette, både i ­bransjen og blant politikerne. Et viktig poeng er at vi må få frem at dette ikke dreier seg om enkel pengeflytting, men om forvaltning av våre verdier. Det er viktig at aktører som er involvert i kapitalforvaltningsmarkedet, er klar over hvor viktig finansielle tjenester er for Norge, understreker Reve.

DEN NYE OLJEN? Norge har, med petroleumsfondet, pensjonsfond og privat kapital mye penger som ikke skal flyttes, men forvaltes. Ett av forslagene i rapporten er at staten stiller krav til aktører om å ha lokal tilstedeværelse i Noge.

– He who has the gold, make the rules, ler Reve. – Nei, fleip til alvor: Vi kan stille krav uten at det går ut over konkurransen. Staten er en tung aktør og er inne i mange av de store fondene. Klart det kan stilles krav da. Det er overhodet ikke snakk om proteksjonisme, men god næringspolitikk, konstaterer Reve.

Han trekker paralleller til oljeeventyrets spede begynnelse. – Da tok vi et valg om å utvikle næringen i Norge og ikke selge ut til store internasjonale aktører. Selv om kapital og olje ikke er det samme, er situasjonen sammen­ lignbar, avslutter Reve.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Finans

– en næring i seg selv Finans Norge skal være en pådriver for å skape en aktiv nærings­politikk for finansnæringen. Debatten om hvorvidt finansnæringen er en næring eller ikke, kommer i bølger.

Tekst: BJØRG BUVIK Foto: JOHN NORDAHL

S

elv om finans ligger under Finansdepartementet og ikke Næringsdeparte­mentet, er finans en næring i seg selv, konstaterer Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. – Når vi ­trekker opp debatten om en næringspolitikk for finans, får vi høre at nå skal finans ha et sugerør inn i oljefondet. Det er ikke det det dreier seg om. Ingen skal tilegne seg noe de ikke har gjort seg fortjent til.

Kreutzer hevder at Norge i dag er en eier- og forvaltningsnasjon. – Rundt 1900 var det vannkraft som sto i ­sentrum. Det ble en næring og en industri. Rundt 1965 startet oljealderen.

Vi fikk en ny næring og industri. Hvordan skal vi i dag forvalte finans som næring? spør han.

NÆRINGEN OG AKADEMIA Det er ingen tvil om at finans er en robust næring med bedrifter som har ulike strategier. Det er en kompetanse­ intensiv næring med høy produktivitetsvekst.

– Vi må jobbe målrettet for å videre­ utvikle og bygge kompe­tansemiljøer og sørge for et sterkere samarbeid ­mellom næringen og akademia. M ­ yndigheter og ut­danningsinstitusjoner må priori-

14

tere utdanningsretninger, f­ orsknings- og utviklingsprosjekter som er viktige for det fremtidige kompe­tansegrunnlaget for næringen og for samfunnet.

NETTVERK OG ALLIANSER En gradvis utbygging av finansnæringen avhenger av å etablere nettverk og allianser med andre aktører. Finans Norge startet med seg selv. – Vi har slått sammen Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Senere ble også Finansnæringens Arbeidsgiverforening en del av Finans Norge, forteller han.

Gjennom nettverk med andre aktører skal Finans Norge synliggjøre næringens samfunnsrolle. Så langt er Virke og Finansforbundet prioritert. Andre partnere er blant andre NHO/Norsk Industri og Spekter.

Det er en viktig oppgave for Finans Norge at det også etableres nye møteplasser for samfunnskontakt samt dialog og påvirkning av forbruker­ myndighetene, arbeidstakersiden og myndighetssiden.

Kreutzer understreker av­slutningsvis betydningen av å utarbeide en konkret, fremtids­rettet og helhetlig nærings­ politikk for finansnæringen.

– Finans er en næring i seg selv.

Hva med finans? – Vann, olje og kapital. Vi har klart å lage næring av to av dem, sier Idar Kreutzer.

Verv en kollega i vår - ta høsten i London!

Nå kan du vinne en studietur for deg og den du verver til Londons finansdistrikt.

Alle du verver innen 30. mai er med i trekningen av en studietur til Londons finansielle sentrum – sammen med deg! I september blir fire reisepar med Finansforbundet til blant annet Bank of England, London’s Stock Exchange, Londons’s Metal Exchange og den norske ambassaden.

Verv og delta på finansforbundet.no eller facebook.com/finansforbundet Det kan bli endringer i programmet Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Vil ta fra Oljefondet Tone Lunde Bakker tror Norge har gode muligheter til å bygge opp en sterk kapitalfor­ valtningsindustri. En viktig suksessfaktor er at bransjen får en del av petroleumskaka.

Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL

– Norge har en stor kapitalbase i Oljefondet som skal forvaltes. Nå sender man det meste av denne forvaltningen utenlands. Over tid håper jeg vi kan få ta del av dette også i Norge.

Dette vil gi mer kapital som skal forvaltes, og dermed også en sterkere bransje, sier Tone Lunde Bakker, landsjef for Danske Bank i Norge.

Hun anser at deler av argumentasjonen mot å forvalte oljefondet i Norge har forsvunnet.

– Da fondet ble etablert i 1996 ønsket man minst mulig fokus på fondet. Man fryktet at politikerne ville bruke for mye av midlene. Men nå har vi fått en god disiplin rundt handlingsregelen. Så det argumentet har forsvunnet, sier Lunde Bakker, som tror tiden er inne for gradvis å slippe opp på det rigide oljefondsregimet.

– Hittil har bransjen ikke ropt så høyt om dette. Men aktørene innen kapitalforvaltning har et ansvar for å gå foran. Vi må samle oss og vise at dette er noe vi vil, og noe vi kan håndtere. Samtidig må vi også jobbe for å skape politisk vilje til denne endringen. Det er til syvende og sist Stortinget som bestemmer, sier Danske Bank-direktøren.

RIKTIG LØNN: – Dyktige forvaltere må få riktig avlønning. Og da handler det om å gi dem samme lønn som de ville fått i London eller New York, sier Lunde Bakker.

16

POLITISK USIKKERHET I finansmarkedet blir Norge sett på som et ustabilt land. Rammebetingelsene for bransjen er i stadig endring.

– Vi har sett et par uheldige eksempler de siste årene. For at Norge skal få en konkurransedyktig kapitalindustri, må det være ­politisk vilje til å skape stabile rammevilkår over tid. Dette er et langsiktig prosjekt, sier Lunde Bakker. Hun tror at den norske likhetstankegangen vil være til hinder for å skape et sterkt forvaltningsmiljø.

– Dyktige forvaltere må få riktig avlønning.

Og da handler det om å gi dem samme lønn som de ville fått i London eller New York, sier Lunde Bakker.

TRENDSKIFTE I PRIVATMARKEDET Nordmenn har plassert mye av formuen sin i eiendom. Omkvedet er at man heller investerer i en hytte familien kan ha glede av, enn å sette penger i aksjer og fond. I tillegg har nordmenn en ­tradisjon for å eie bolig istedetfor å leie.

– Dette binder opp kapital som vi kunne forvaltet, sier Lunde Bakker.

Nå ser hun et trendskifte.

– Tradisjonelt sett har nordmenn sett på ­sparing i fond og aksjer som høyrisiko. Folk prater annerledes om dette nå. Og vi har hatt stor vekst på fondssparing fra privatpersoner i 2013. Fremover vil også den enkelte få mer ansvar for risiko­profilen på sin pensjonssparing.

Dette vil bidra til å alminneliggjøre fonds­ sparing, mener hun.

SULTEN BRANSJE København og Stockholm har gjennom flere tiår satset på å bygge opp kapitalforvaltningsnæringen. Mens Norge fremdeles står på startstreken, har konkurrentene opparbeidet seg kompetanse, kundemasse og den nødvendige anseelsen.

– De har jobbet veldig bevisst for å bygge opp kapitalindustrien. Stockholm og København er de største i Norden. Men det er ingenting i veien for at Norge ikke skulle ta en slik posisjon. Med en økning fra de private, ­endringene i pensjonssystemet og eventuell kapital fra oljefondet får vi råvaren på plass, hevder Lunde Bakker.

Problemet er at bransjen til dels virker fornøyd med dagens situasjon.

– Jeg er usikker på hvem som ønsker å ta denne ballen videre. Det er opp til bransjen selv. Men jeg setter stor pris på at Finansforbundet tok initiativ til konferansen "Kapital – Norges nye råvare", avslutter Danske Bank-­ direktøren. ­

Sagt om vekst i næringen Finansnæringen, politikerne og de ansatte vil snakke sammen om ­næringens utvikling.

Det er oppsummeringen av dialogen på konferansen: Kapital – Norges nye råvare.

Her er et knippe sitater fra dialogen.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: JOHN NORDAHL

TETT DIALOG: Fra venstre: Svein Flåtten (H) og Terje Breivik (V), begge fra finans­komiteen, Torger Reve, BI, Tone Lunde Bakker, Danske Bank, Pål Adrian Hellman, forbundsleder og Idar Kreutzer, Finans Norge.

”

”

Vi er ikke en passiv næring som sitter og venter på at nå må reglene endre seg

Først må vi samle oss: Hva er det vi vil og hva er det vi ønsker?

Idar Kreutzer

Tone Lunde Bakker

”

”

Oljefondet er ikke hvilken som helst sparebøsse

Det er en fagforenings ­oppgave å se så langt frem som mulig

Svein Flåtten

Pål Adrian Hellman ”

For meg er dette et nødvendig spark i baken Terje Breivik

”

Hvorfor skal all ­forvaltning av Oljefondet skje ­innomhus i Norges Bank?

Torger Reve

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

nettverk

Englene blir redningen Du har penger. Du kan sette dem i banken til tre prosent rente.

Men det finnes et alternativ til de tradisjonelle bankene.

Tekst: MONA EVENSEN Illustrasjon: TORA MARIE NORBERG, SVOVEL

– Her er Scott, sier Paulo Andrez.

– Han har en god ide, og vil at du skal investere i ham til fire prosent.

Ingen i salen på konferansen ­Future Insight responderer.

– Ok, jeg skjønner det. Men hva om vi i tillegg tilbyr et nettverk som stiller garanti som er like sikkert som banken? Kom igjen, det finnes så mange Scott-er der ute, og jeg kjenner en del av dem, smiler Paulo Andrez.

Han er leder for EBAN, et nettverk av såkalte Business Angels.

De selverklærte englene er private investorer som går inn i tidligfaser, ofte allerede på idéstadiet.

På konferansen presenterte EBAN en rapport som viser at denne sektoren har hatt stor vekst.

IDEER MØTER KAPITAL Truls Berg er leder for den norske delen av nettverket. På konferansen ble også Innova­ sjonsbørsen presentert. Det er en nettside der gründere kan legge frem ideene sine, slik at investorer kan vurdere og eventuelt investere.

– Vi vil koble gode ideer med kompetent kapital, forklarer Truls Berg.

– Norge ligger langt etter på dette området, og vi trenger møte­ plasser. Vi er på vei inn i en nettverksøkonomi, og ting skjer fort.

Reklamen fra SpareBank 1, der en gjeng unge gutter tar bilder av banken og ler, fordi de tror bygningen er et slags stunt fra mobilbanken, er et godt bilde på hva som skjer, mener Berg.

18

Han sier det er en stor utfordring i Norge at det er liten tilgang på ­kapital til gründere. – Mange ø ­ nsker å investere i gode ideer, og de vet det er store muligheter. Med Innovasjonsbørsen ønsker vi å gjøre det enklere og tryggere å plassere penger for investorene, og sikre at gründerne får tilgang til kapital og kompetanse. Å satse penger på verdens mange Scott-er, er forbundet med svært høy risiko. Til gjengjeld kan man skyte gullfuglen. Blant bedrift­ene som er blitt til ved hjelp av slike private investeringer, er Skype og Kelkoo, som i dag er ­verdt milliarder.

BRANSJEN MÅ PÅ BALLEN – Trenden kan ses på både som en demokratisering og en profesjonalisering, sier professor i innova­ sjon og økonomisk organisering ved BI, Benedicte Brøgger.

– Profesjonalisering fordi det bygges nettverk og drives med kompetanseheving blant disse ­“englene”, så de kan gjøre bedre investeringer. Demokratiseringen skjer ved at teknologi gjør at terskelen for å bli med å investere, synker. Vi ser fremvekst av “tettstedsfinansiering”, der folk går sammen om å finansiere noe de har interesse av.

Det er ofte mindre fokus på det ­finansielle, men mer på at man er engasjert. Samtidig er folk villige til å investere. Eksempelvis fikk det norske spillselskapet FunCom nylig 1,8 millioner dollar ved crowd­ funding, forteller hun.

Dette er neppe en direkte trussel mot tradisjonelle banktjenester. – Men veksten i slike private ­investeringer er kanskje et signal om at finansnæringen ikke er helt på ballen. Det skjer store endringer i næringslivet nå, og finansnæringen må forholde seg til endringene, den som alle andre.

FINANS HAR NØKKELROLLEN Truls Berg ser ikke denne trenden som en utfordrer til bankene. – Jeg mener den utvikler næringen. ­Samarbeidet vårt med DNB er et ­eksempel på dette. Norske banker har vært svært gode innovatører av egne tjenester. Du skal ikke langt utenfor landegrensene, før du forstår hvor bra de egentlig har gjort det. Samtidig kan de gå glipp av et marked her. Jeg mener ikke at man skal hoppe på hver eneste lille “greie”, men se mulighetene i alt det nye som skjer. Næringslivspoli­ tikkens viktigste oppgave fremover er å legge til rette for innovasjon, slik at gode ideer kan bli til solide bedrifter.

Jeg opplever at det er stor interesse fra politikerne om dette. Innovasjon er tatt med som en av de åtte hovedsatsingene til regjeringen. Men vi vet alle at et innovativt næringsliv ikke kan vedtas, det må skapes. Her spiller finansnæringen en nøkkelrolle, avslutter Berg.

Engleinvesteringer  De siste 10 – 15 årene har ­engleinvesteringer vokst i følge en rapport fra OECD.  Fra 2007 til 2012 doblet ­antallet Business Angels Networks seg i Europa, fra 236 til 460.  I 2012 sto slike engle­ investeringer for 2 900 oppstarter, som skapte 17 700 ­jobber. Tallene gjelder kun 2012.

”

Gode ideer kan bli solide bedrifter.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Eksporteventyret Norge er sært, strengt og lite. Det unike, distinkte og verdifulle kan vi selge til verden.

Tekst: MONA EVENSEN Foto: JOHN NORDAHL

R

apporten "Kapitalforvaltning i Norge - en ny vekstnæring?" viser at Norge har forutsetninger for å bli et finanssentrum, som London eller New York. Men bør vi?

– Satse på vekst i næringen, ja. Bli et nytt London eller New York, absolutt ikke. I stedet for å jage etter etablerte finanssentra, bør vi satse på å utvikle våre norske styrker, mener Tim ­Warrington, viseadministrerende direktør i Skagenfondene.

Skagenfondene er en betydelig internasjonal aktør. Warrington tok utgangspunkt i fondsforvalterens internasjonale erfaring da han holdt foredraget "Asset Management - an export industry" på konferansen "Kapital - Norges nye råvare?" på BI. – Skal vi lykkes, må vi tilby noe ­distinkt, unikt og verdifullt til verden.

I dag er det litt lite fokus på dette. Vi må løfte blikket og skape en troverdig ­posisjon for Norge. ÆRLIGHET SOM ”ASSET” – Hva har vi å tilby?

– Norge fremstår internasjonalt som ganske annerledes, og det kan være bra, mener Warrington. – Vi har merket en endring i hvordan Norge blir oppfattet etter finanskrisen. Vi kom forholdsvis greit gjennom den, og vi begynner å bli sett på som en trygg havn. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor åpent og ærlig Norge er, ler Warrington.

Briten trekker fram åpne skattelister som et eksempel på at det kan bli litt vel eksotisk i blant. – Samtidig ser jeg at dette har sammenheng med en kultur

20

for åpenhet, rettferdighet og ærlighet.

Dette er kvaliteter som skaper tillit.

– Ærlighet og tillit er selve kjernen i forholdet mellom kunden og kapitalforvalter. Vår oppgave er å vise for­ delene ved den norske åpenheten for kundene våre. Vi opplever at Norges lovgivning kan virke kronglete for utenlandske aktører ved første gjennomsyn.

Men etter at kundene har satt seg inn i den, ser de fordelene, blant annet trygghet og transparens.

­myndighetene må på banen i større grad. Den nye regjeringen har økt IBPgrensen til 150 000 kroner årlig. Det er en bra start, men fortsatt altfor lite. En annen tendens i Europa er at det skilles tydelig mellom rådgivning fra konsulenter og kapitalforvaltning. Kunden skal alltid vite hva de betaler og til hvem. I utlandet bygger investeringskonsulenter sin tillit på å være nøytrale rådgivere. Det vil om kort tid bli forbudt for forvaltere å betale mellommenn i

”

Vi må øke pensjonssparingen i Norge.

Han fortsetter: – Lovgivningen er basert på en "sunn fornuft" som appellerer til mange, særlig etter finanskrisen.

Men en del av lovgivningen krasjer med internasjonalt lovverk. De strenge ­reguleringene kan fra tid til annen oppleves som å bli sendt i kamp med en hånd bundet på ryggen. Politikerne må forstå at gode intensjoner kan få util­ siktede konsekvenser. Jeg forventer ikke at politikerne kan alt om finans, men jeg forventer at de lytter. Og det mener jeg de gjør. Bransjen og myndighetene har en god dialog, ifølge Warrington.

URYDDIG PRAKSIS – Nok ros, hva er mindre bra?

– De største nasjonale utfordringene er pensjon og et utydelig skille mellom rådgivning og kapitalforvaltning. Vi må øke pensjonssparingen i Norge, og

Nederland og UK, et såkalt retrocessionfee. I Norge er det fortsatt vanlig at investeringskonsulenter får betaling for ­kunder der begge parter har et gjensidig kundeforhold. Dette må vi rett og slett få ryddet opp i, understreker Warrington.

SÆRT KAN SELGE Mange av klodens skarpeste hoder ­jobber i finans, og konkurransen er beinhard.

– En nøkkelfaktor er å satse mer på utdanning. Norsk arbeidsliv må bli mer attraktivt for talentene. Vi har en kultur som gir ansatte mye ansvar og stor ­frihet.

Norge har mange gode "selling points".

Om vi lykkes med å formidle de unike og verdifulle fordelene ved det noen kan oppfatte som sært, norsk og annerledes, kan dette bli begynnelsen på et stort eksporteventyr, avslutter Tim Warrington.

HVORDAN LYKKES: – Skal vi lykkes, må vi tilby noe distinkt, unikt og verdifullt til verden, sier Tim Warrington, viseadministrerende direktør i Skagenfondene.

”

En nøkkelfaktor er å satse mer på utdanning.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Siv vil se

listen VIKTIG SAMSPILL: - Dersom finansnæringen i Norge skal hevde seg, må den ha konkurranse­ dyktige priser og drive effektivt. Samtidig stiller det krav til oss som setter rammebetingelsene, sier finansminister Siv Jensen til forbundsleder Pål Adrian Hellman.

22

Finansminister Siv Jensen vil se ­nærmere på rammebetingelsene til finansnæringen. Hun vil gjerne ha en liste fra næringen over hvilke ­endringer som skal til for å skape økt vekst og verdiskaping.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: JOHN NORDAHL

REDUSERT FORMUESKATT: - Jeg tror arbeidet med å redusere formueskatten på lang sikt vil ha stor betydning for kapitalstrømmene i Norge og bety noe for kapitalforvaltningsmiljøene i Norge og norsk næringsliv, sier finansminister Siv Jensen.

P

å konferansen Kapital – den nye råvaren ble finansministeren utfordret fra næringen til å tenke nytt både om forvaltningen av Oljefondet og rammebetingelsene for næringen. Jensen var ikke spesielt interessert i å gjøre store endringer i forvaltningen av Oljefondet, men var mer åpen for å diskutere ­endringer i rammebetingelsene for næringen.

NY STORTINGSMELDING Finansdepartementet la i begynnelsen av april fram en stortingsmelding om forvaltningen av Statens ­pensjonsfond utland (SPU) også kjent som Oljefondet. Diskusjonene går allerede høylytt.

– Noen mener at fondet skal bli et utenrikspolitisk verktøy. Det er jeg uenig i. Andre mener at det skal være et klima- og miljøpolitisk verktøy. Det er jo også helt uenig i. Hovedmålet er å sikre våre ­pensjoner og å sørge for best mulig avkastning over tid. Da kan vi ikke blande inn altfor mange mål, sier Siv Jensen og legger til at Olje­ fondet skal forvaltes ansvarlig og etisk innenfor de retningslinjene som er gitt.

Finansministeren er mer åpen for å se på forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) også

kjent som Folketrygdfondet. I tillegg vil hun vurdere forvaltningen av den statlige kapitalen som ­brukes til vekst og verdiskaping i norsk næringsliv.

– Når vi har gjort alt dette, kan vi godt diskutere andre ting. Men hvilken pris skal man betale for å få anledning til å forvalte denne kapitalen? Det er ett av de ­ubesvarte spørsmålene i debatten.

innskuddsbasert pensjonsfond som i stadig større grad vil skape behov for kapitalforvaltnings-­ tjenester. Det andre er hvilket mandat du gir til Statens pensjonsfond utland. Kan det tenkes at de pålegges å gjøre noe av forvaltningen i Norge? Det er ikke snakk om å gi forvaltningen til norske miljøer, men å sørge for at de utenlandske forvalterne kan ­etablere virksom-

”

Hvilken pris skal vi betale for å ­forvalte denne kapitalen?

Foreløpig har jeg ikke hørt at noen som kan gi et godt svar på dette.

SMÅ JUSTERINGER Professor Torger Reve har skrevet forskningsrapporten Kapital – den nye råvaren. Han spurte finans­ ministeren: – Kapitalforvaltningsindustrien i Norge er bare en tredjedel ­sammenlignet med Sverige som har en lignende økonomi. Vi mener det er et langt større grunnlag for å utvikle kapitalforvaltningen i Norge. I den forbindelse er det noen muskler som du bestemmer rammebetingelsene for. Vi har

het i Norge. Det tredje er Skagenfondene. De begynner å forvalte kapital for utlendinger. Det er en eksport­næring. Da er det nød­ vendig med noen små justeringer fra Finansdepartementets side som sitter på rammebetingelsene.

Finansministeren understreket i sitt svar at de har en løpende g ­ jennomgang av rammebetingelsene for finans­ næringen. Hun ser at m ­ indre ­justeringer av betingelsene kan åpne nye markeder for investering. Derfor vil hun vurder­e innspillene fra for­ sikringsbransjen på dette området.

Men når det g ­ jelder f­ orvaltningen av Olje­fondet, er det liten drahjelp å

hente for å utvikle kapitalmarkeds­ industrien i Norge.

– Det er jo ikke slik at en svimlende del av våre felles pensjonspenger er satt bort til eksterne forvaltere.

Nesten alt forvaltes av Norges Banks Investment Manage­ment (NBIM). Av det som s­ ettes bort, blir mesteparten for­valtet i fremvoksende markeder. Da blir det veldig kunstig hvis vi skulle ­tvunget de miljøene til å etablere seg i Norge. Målet er jo å bygge opp miljøer, kunnskap, kompetanse og næringsutvikling i land som har stort vekstpotensial, men hvor det også er stor risiko. Da er det tryggere å bruke eksterne forvaltere på det.

Avslutningsvis understreket finansministeren at det er store muligheter for kapitalforvaltning i Norge. Hun viste til vi har et kapital­ marked med høy ­kompetanse, og det er gode miljøer i flere deler av landet. Siv Jensen utfordret finansnæringen til å d ­ iskutere hvordan kapital­markedsindustrien i Norge kan utvikles videre.

– Så langt har jeg ikke sett en veldig lang liste med endring av rammebetingelser som må til for at det skal skje. Men jeg er veldig åpen for å se på det, men da må en slik liste komme, sa hun med klar adresse til finansnæringens ­representanter på konferansen.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Dette mener ­finanspolitikerne Hvilke forutsetninger må oppfylles for at Oslo kan bli et sentrum for kapital­forvaltning i Norden?

Terje Breivik:

– Jeg berømmer Finansforbundet som har satt denne problemstillingen på dagsordenen. Først og fremst

tror jeg det må bli mer lukrativt å spare i fond, kontra i eiendom. I Venstre har vi i forbindelse med statsbud­sjettet foreslått å ­gjeninnføre skatterabatt for å gjøre det mer attraktivt å sette p ­ enger i aksjefond, kontra andre typer ­investeringer. Vi har jo for ­vane å se på finans­ næringen som en del av samfunnets infrastruktur. Det er lett å glemme den store ­verdiskapingen som skjer i n ­ æringen. Derfor må vi politikere være åpne for å d ­ iskutere de ulike virke­midlene som er nødvendige for at Oslo skal bli et ­finansielt ­sentrum for kapitalforvaltning i Norden.

Visste du...? ... at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? ... at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? ... at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? ... at Bank2 både har privat- og bedriftskunder?

Bank2 tilbyr finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lån forutsettes sikret med pant i fast eiendom.

Nom. rente fra 6,20% til 9,95%, etableringsgebyr 2%, minimum kr 15.000,-. Priseksempel: Eff. rente 9,88%, 2 mill. over 25 år, totalt: kr 5.223.372,-

Ring oss

24

Be om å få snakke med en av våre rådgivere: Tlf: 24 13 20 60 - bank2.no

Dette mener ­finanspolitikerne Hvilke forutsetninger må oppfylles for at Oslo kan bli et sentrum for kapital­forvaltning i Norden?

Svein Flåtten: – Forutsetning­ene

er at norsk finans­næring må ha best mulige konkurransevilkår. Det betyr at vi må ha mest mulig likhet med øvrige skandi­ naviske land når det gjelder reguleringer, tilsyn og annen lovgivning innen i finans­ n­æringen. Dernest er det viktig med ­tilgang på høyest mulig ­kompetanse på arbeidskraft. Da trenger vi gode utdanningsinstitu­sjoner og ­kompetente ­forsknings- og kunnskapsinstitusjoner som både tiltrekker seg og avgir kompetanse.

Det vil alltid være en diskusjon om hvordan r­ essursene i et land skal lokaliseres geografisk for å bli mest mulig slagkraftig internasjonalt.

Pensjonskonferansen – få trygghet og oppnå økt salg 22. mai, Oslo La oss lære deg noen grep for å mestre pensjonssamtalen, slik at du kan føle mer trygghet i dialogen med kunden.

Tema • Nyheter du bør kjenne til innen pensjon (Siste nytt om: Ny tjenestepensjon, ny uføretrygd og fripoliser med i investeringsvalg) • Vanlige pensjonsspørsmål og hvordan håndteringen av disse kan gi salg • Forslag til svar på krevende kundehenvendelser om pensjon • Verktøy for å lykkes i kundesamtalen og salget Målgruppe Pensjons- og forsikringssansvarlige og finansielle rådgivere.

For konferansen, se www.spama.no

SPAMA kan også tilby korte pensjonsmoduler slik at det blir lettere å gi råd om pensjon.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor FinansfokusSPAMA 1404.indd 1

04.04.14 09.59

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

L k to Sweden Stockholm har Nord-Europas ­sterkeste kapitalindustri. Beinhard konkurranse gjennom mange år, autoriserte rådgivere og et folkeferd som har tjent gode penger på aksjeog fondsinvesteringer får æren.

Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHANNA BERGLUND

S

TOCKHOLM: Jeg står på Press­ byråen i avgangshallen på Arlanda.

Finner bladet «Aktie­spararna» på et bladstativ. Blar litt i sidene. ­Finner aksjetips, råd om risiko og hvilke bransjer som går best ­akkurat nå. Tenk, her har de et eget blad for folk som sparer i aksjer. Men så er synet på aksjer og fond et helt annet i Sverige enn i Norge. Og det er ikke tilfeldig.

– Børsen har gått veldig bra, så folk ser at det er lønnsomt. Det er blitt en kultur blant folk flest om at dette er noe man gjør. Aksjespararna er verdens største aksjespareorganisasjon for allmennheten, med rundt 60 000 medlemmer.

Dette sier noe om interessen for å spare i aksjer, sier Vigg Troedsson, direktør i Svenska Fondhandlareföreningen.

Allerede i navnet ser man en viktig forskjell.

I Sverige prates det om å spare i aksjer, ikke å investere i aksjer, som i Norge. Bakgrunnen for dette finner man på slutten av 80-tallet, da finansminister Gøsta Bomann innførte ­skattefradrag for sparing i såkalte allemannsfonder. 20 prosent av det investerte fikk man tilbake på skatten.

26

– Dette gjorde sparing i fond veldig attraktivt, særlig etter hvert som renten på bankinnskudd ble lavere og lavere, understreker Troedsson.

Og nettopp at medelsvensson legger pengene sine i aksjer og fond, istedet for å kjøpe hus og pusse opp bad, tror han er noe av forklaringen til at Stockholm er blitt Nordens finanshovedstad.

– Det har helt klart bidratt til å bygge opp og profesjonalisere bransjen, hevder han.

BEINHARD KONKURRANSE I Sverige slapp man tidlig løs konkurransen i bransjen. I 1983 ble den lovfestede kurtasjen fjernet. I dag er handelskostnadene en brøkdel av det de var da.

– I begynnelsen av nittitallet slapp man inn fjernmedlemmer på Stockholmsbørsen.

Dette medførte at de svenske aktørene måtte skjerpe seg, både når det gjelder pris og produkttilbud. Dette bidro selvfølgelig til å gjøre aksjesparing enda mer attraktivt, sier Troedsson.

For et par år siden undersøkte Svenska Fondhandlareföreningen hvor dyrt det var å handle aksjer i de nordiske landene.

– Vi syntes det var blitt litt dyrt her. Men konstaterte at vi som var misfornøyde, hadde de laveste prisene. Det sier kanskje noe om kulturen, hevder Troedsson, som tror sterk ­konkurranse er ekstremt viktig for å bygge opp en god finansbransje.

Den finansielle sektoren skal kanalisere ­penger mellom dem som har og dem som trenger å låne. For at dette skal skje på en effektiv måte, må bransjen være i sterk konkurranse, både innenlands og utenlands. Jo lenger man drøyer med å åpne for skikkelig konkurranse, jo v ­ anskeligere blir det den dagen man slipper barrierene. Økt konkurranse en vei man må gå på lang sikt, ikke minst med tanke på kundene og samfunnet, sier fondhandler-direktøren.

LISENSIERTE RÅDGIVERE Finansbransjen har ofte fått et cowboystempel. I Sverige tok man tidlig dette på alvor. I ­begynnelsen av 90-tallet innførtes lisens for rådgivning. For å få lisensen måtte råd­giverne gjennomgå en test, for å vise at de hadde den nødvendige kompe­ tansen. I tillegg kunne de miste lisensen hvis de ikke oppførte seg etisk riktig. I dag er det rundt 20 000 lisensierte rådgivere.

Forskning styrker bransjen

S

wedish house of finance (SHoF) skal bli en ledende forskningsinstitusjon for ­finans. Dette vil også komme bransjen til gode.

– Stockholms rolle som finanshovedstad er en av grunnene til at dette initiativet ble tatt. Å bygge opp et senter med forskning på det høyeste internasjonale nivå, er viktig for finansmarkedet. Målet er å styrke kompetansen i bransjen, sier Per Strömberg, ­direktør for SHoF. SHoF er et nasjonalt senter som hele den svenske finansforskningen kan dra nytte av. I utgangspunktet er senteret basert på forskning fra Stockholm School of Economics (SSE) and The Institute for Financial Research (SIFR).

– Vi skal være en ressurs for all finansforskning i Sverige. Vi arrangerer doktorandkurser som folk som tar doktorgraden andre steder, kan delta på. Og vi har god plass for forskere som bare vil komme innom og trenger en plass å være. På den måten blir også de en del av et større fellesskap. Det er viktig å innse at konkurransen er inter­ nasjonal. Da må svensk forskning samle og utnytte ressursene på best mulig måte, sier Anders Anderson, nestleder ved senteret.

SHoF har selv rundt 30 doktorander, som skal bidra til å føre finansforskningen videre.

– For å skape et forskningssenter helt i toppen, trengs to ting: Gode folk og gode data­grunnlag. Ved å samle så mye folk skaper vi miljøet. Og vi har også jobbet mye med å skape et topp datasenter. Dermed ligger alt til rette for at vi skal nå våre mål, sier Strömberg. Suksess måles først og fremst i antall publikasjoner i anerkjente tidsskrifter.

RETTET MOT PRAKSIS

– Dette betydde mye for bransjens anseende. Forholdene ble mer ordnede og de useriøse aktørene forsvant. Dette gjorde en stor forskjell og bidro til en positiv utvikling. Ikke minst har det kommet kundene til gode, sier Troedsson.

REGULERINGER OG SKATT TRUER Hittil har konkurransen i finansbransjen vært beinhard, og Stockholm har kunnet bygge seg opp som et finansielt sentrum. Kundene har hatt mange ulike steder å plassere pengene sine. Staten har vært forsiktig med reguleringer, nettopp for å stimulere dette. Men nå er det mørke skyer over den svenske finanshimmelen.

– Vi får reguleringer som gjør det vanskelig for mindre aktører å starte opp og overleve. Myndighetskrav gjør at selskapene må ha mye større organisasjoner. Risikoen er at konkurransen blir dårligere. Dette er vi ikke sikre på at kundene vil tjene på, slik hensikten er. Samtidig skaper de stadige forandringene uro, poengterer Troedsson.

Også på skattesiden trues bransjen. Kommisjonen vil innføre en transaksjonsskatt på 10 basispoeng.

– Dette er like mye som en normal kurtasje, og vil i ­praksis innebærer at man dobler kostnaden ved en transaksjon.

Dette vil helt klart få negative effekter. Og det finnes sikkert andre plasser i verden som vil ta over og yte finansielle tjenester. Men resultatet vil bli at vi mister både kapital og kompetanse, avslutter Troedsson.

En viktig del av SHoFs mandat er at senterets virksomhet skal være til praktisk nytte.

Finansmarkedet, myndigheter og politikere skal kunne komme med input om ting de gjerne vil ha ny kunnskap om.

– Det finansielle systemet er blitt mye mer kompleks, med internasjonalt sam­arbeid og ulike regelverk. Det handler om hvordan ting skal implementeres, tolkes og harmoniseres. Dette krever en dypere forståelse for prosessene. Særlig for policymakerne vil dette være viktig, sier Andersson, som understreker at det er forskning de bedriver, ikke konsulentprosjekter for bransjen.

– Vi har en klar grense: Det vi gir oss inn på, skal ha potensial for forskning av høy kvalitet. Dette opplever vi at bransjen respekterer og verdsetter, sier Strömberg.

FINANSFORSKNING I TOPPEN: Per Strömberg og Anders Andersson leder Swedish House of Finance. Målet er å bygge opp finansforskning helt i den internasjonale topp­ klassen. De er overbeviste om at dette også kommer finansbransjen til gode.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Ny vekst i næringen – Jeg mener det er et potensial for å videreutvikle en sterkere kapitalmarkedsindustri i Norge. Vi har både høy kompetanse og god tilgang på kapital, sier Hogne Tyssøy, partner og porteføljeforvalter i Holberg Fondsforvaltning.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: VIDAR LANGELAND

HEFTIG GRAF: - Vi er stolte over at vi har klart å utvikle grafiske verktøy som gjør det enklere å følge med utvikling­en i kapitalmarkedet. Grafene brukes flittig blant annet på Norges Handelshøyskole, sier Hogne Tyssøy.

28

B

ERGEN: I dag er det Stockholm som er det finansielle sentrum i Nord-Europa med en forvaltning på 1 814 milliarder kroner. Til ­sammenligning forvalter de norske miljøene 558 milliarder. I tillegg kommer forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) på 5 040 milliarder og Statens ­Pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet) på 150 milliarder. Forvaltningen av Oljefondet skjer hovedsakelig i utlandet, mens Folke­ trygdfondet investerer i børsnoterte nordiske selskaper.

GODT POSISJONERT – Det er spennende tanker som ­kommer fram i forskningsrapporten fra BI om Kapitalforvaltning i Norge – en ny vekstnæring. Jeg tror Norge er bedre posisjonert enn noen gang til å skape ny vekst og nye arbeidsplasser, under noen bestemte forutsetninger, sier Hogne Tyssøy som har 14 års erfaring fra fondsforvaltning og bred erfaring fra finansnæringen i Bergen.

– Norge er et rikt land og alt ­ligger til rette for en god forvaltning av vår felles rikdom. Da ­tenker jeg både på offentlig og privat virksomhet inkludert forvaltningen av Oljefondet og ­F olketrygdfondet. Skikkelig ­spennende kunne det blitt hvis det offentlige kunne brukt auksjonsprinsippet og åpne opp for fri konkurranse på de ulike forvaltningsoppdragene. Det ville kunne trukket til seg flere internasjonale kapitalforvaltere til Norge. Det burde være mulig å lage gode nasjonale mandater for investering her hjemme uten at det er i strid med EØS-regler.

Han tror veksten i kapital­ markedsindustrien vil komme innenfor de etablerte institu­ sjonene. Dette fordi nye EU-regler har gjort det svært krevende å etablere ny virksomhet innen

NASJONAL INDUSTRI: – Dersom vi skal lykkes med å videreutvikle kapitalforvaltningsindustrien i Norge, kan det gjøres gjennom nasjonale investeringsmandater der alle aktører får samme mulighet til å stille opp, sier Hogne Tyssøy.

denne industrien i dag. Det er en tøff, global konkurranse. Skal man lykkes med å tjene penger, vil det være nødvendig med flere ­milliarder i forvaltning. Selve ­etableringen er også krevende og vil alene beløpe seg til flere 10-talls millioner. Samtidig er det skala­ fordeler i denne industrien.

HØY KOMPETANSE Kapitalforvaltning er en kunnskapsindustri der det stilles høye

krever sin mann og sin kvinne fullt ut. Det å arbeide som kapitalforvalter kan på mange måter ­sammenlignes med toppidrett: Tids- og energikrevende. Det er et håndverk, men det er også et ­utrolig spennende yrke der det skjer noe hele tiden. Det å forvalte andre menneskers verdier er et stort ansvar. Det blir mer en livsstil enn en jobb der oppgavene ikke følger klokken, sier Tyssøy.

De fleste som i dag arbeider som forvaltere hos Holbergfondene, er siviløkonomer eller tilsvarende utdanning med flere års erfaring.

Snittalderen er rundt 40 år.

ALL TIME HIGH Utsiktene i 2014 er positive og 21. januar noterte Oslo Børs ny toppnotering av hovedindeksen på 565,16. Gode tall fra mange selskaper har ført til høy aktivitet på Børsen i år. Det er gode nyheter for dem som tror at Norge kan styrke sin posisjon innenfor ­k api­t al­f orvaltning.

– Hvordan vurderer du den videre utviklingen på Oslo Børs? Kan vi forvente en ny all time high om kort tid?

HOLBERG FONDSFORVALTNING AS Frittstående fondsforvaltningsselskap etablert i 2000. Tilbyr forvaltning av fire rentefond og fire aksjefond med en samlet kapital på 20 milliarder kroner. Selskapet har 29 ansatte og har hovedkontor i Bergen og en filial i Stockholm.

Resultat før skatt i 2013 var 9,8 millioner kroner.

FONDSFORVALTNING I NORGE Ved utgangen av februar forvaltet de 20 fondsforvaltningsselskapene i Norge totalt 752 milliarder kroner fordelt på 575 ulike fond.

1,6 millioner kunder har investert sine penger i fond. Målt etter forvaltningskapital er aksjefond fortsatt størst, men det er også en stigende interesse for rentefond.

”

Det er mer en livsstil, enn en jobb. krav til både kompetanse og arbeidsinnsats. Lange dager er mer reglen enn unntaket, men samtidig er det også fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det finnes også eksempler på at ansatte har møtt veggen på grunn av de store ­kravene som stilles til arbeidsinnsats og resultater.

– Norske forvaltere står ikke tilbake for internasjonale. Det er høy kompetanse, og det er profesjonelle og sterke miljøer. Dette er kunnskapsarbeidsplasser, og det er samtidig en krevende og ­kompleks hverdag. Denne ­bransjen

– Jeg ser mange positive signaler i kapitalmarkedet, og det er gode tider i mange bransjer. Men å ­investere i aksje- eller rentemarkedet vil alltid være forbundet med risiko. Uforutsette begivenheter påvirker markedene. Når det er sagt, tror jeg vi vil få oppleve all time high på Oslo Børs. Aksje­ markedet drives av resultatene til selskapene og aktørenes for­ ventninger til hvordan selskapene videre vil utvikle seg, sier Hogne Tyssøy, partner og forvalter i ­Holberg Fondsforvaltning AS.

DE 10 STØRSTE FORVALTNINGSSELSKAPENE 1. DNB Asset Management 25 prosent 2. SKAGEN 16,3 prosent 3. KLP Fondsforvaltning 13,1 prosent 4. Storebrand Fondene 10,6 prosent 5. Nordea Fondene 9,4 prosent 6. Danske Capital 5,4 prosent 7. ODIN Forvaltning 4,4 prosent 8. Pareto Forvaltning 3,5 prosent 9. Alfred Berg Kapitalforvaltning 3,3 prosent 10. Holberg Fondsforvaltning 2,7 prosent (Kilde: Verdipapirfondenes forening)

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Ingen svar, men mye aktivitet

ULIKE MÅL: Mål og midler er kanskje ikke alltid det samme, men de tre fra Førde forsøker å spille hverandre gode.

Fra venstre: Jan Støfring, Leif Arne Åsen og Magnar Andersen.

30

”

Vi sunnfjordinger er lite risikovillige.

Næringspolitikk blir fort store ord og grandiose visjoner. Utfordringen er å etablere et ­konstruktivt samspill mellom politikk, næringsliv og finansinstitusjonene.

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: ØYSTEIN TORHEIM

F

ØRDE: – Næringspolitikk er k ­ omplekst, og det tar tid å få resul­tater, konsta­terer Leif Arne Åsen. – For gründere som meg, som liker å ha alle svarene og få ting fort gjort, er det en utfordring.

Bedriftseier Åsen, Magnar Andersen fra Spare­banken Sogn og Fjordane og Jan­ ­Støfring som er daglig leder for Sunnfjord næringsutvikling, har mye å snakke om. De har blant annet vært gjennom temaer som industri, innovasjon, f­otball og en upopulær sjokoladeautomat.

STRATEGI FOR INDUSTRI Åsen startet sin bedrift i 1978 med mye pågangsmot og 10 000 kroner i kausjon fra Sparebanken Sogn og Fjordane (SSF). Bedriften har vokst til å bli Sogn og Fjordanes største entreprenørfirma, med 100 ansatte og årlig omsetning på over 300 millioner. Han har holdt seg til SSF. – Jobben min er å legge til rette for et solid og langsiktig næringsliv, sier Jan Støfring. – I følge Telemarksforskning gjør Sogn og Fjordane det bra. Vi har bevisst satset på industri, for behovet for fysiske produkter blir ikke borte.

– Sparebanken Sogn og Fjordane er bevisst sin rolle som samfunnsaktør både lokalt og regionalt, sier Magnar Andersen. – Vi har en sterk tilstedeværelse og kjenner de lokale forholdene.

– For min del er det ren egoisme å bruke lokalbanken, sier Åsen. – Vi har forståelse for hverandres realiteter, selv om jeg ikke alltid er enige i bankens vurderinger.

– Vi er en bank, vi leker ikke butikk, parerer Andersen.

– Vi har en konstruktiv dialog, og banken leverer det jeg trenger for å videreutvikle bedriften, sier Åsen. - Nylig holdt banken et ekstra­ ordinært styremøte for å godkjenne en pakke jeg trengte for å realisere et prosjekt. Det setter jeg pris på.

SPLEISELAG FOR STUDIER For noen år siden besluttet Høgskolen i Sogn og Fjordane at ingeniørlinjen i Førde skulle legges ned.

– Vi trenger ingeniørutdanningen, vi trenger fagmiljøet og vi trenger de nyutdannede, ­konstaterer Åsen. – Det var listet opp en rekke grunner for at linjen måtte legges ned. Gi oss heller en liste over hva som skal til for at den skal bestå, sa vi til rektor. Det fikk vi og jobbet oss gjennom - punkt for punkt. Alle stilte opp; politikere, næringslivet og banken. SSF var også med å sikre fullfinansiering av nytt elkraft­studie ved Høgskolen sist høst.

– Vi trengte 12,5 millioner og hadde fått inn 11,5. Én million sto igjen, den eneste mulig­heten var banken Jeg husker vi gikk i samlet flokk over brua til banken, og fleipet med at vi heller ville hoppe i elva enn å gå til banken, mimrer Støfring. – Banken sa ja.

”

Næringspolitikk er komplekst.

I dag er ingeniørlinjen en suksess som ­ urderes utvidet. – Nå er det ingen som husker v at de ville legge den ned, ler Åsen.

LOKALE SATSINGER Utdanning er en investering. Utdannede trenger arbeidsplasser. For noen år siden ble det klart at hjørnesteinsbedriften Førde verft skulle ­legges ned. Ordføreren inviterte en rekke ­aktører til et møte for å diskutere fortsatt drift.

– Det var et stusselig møte, husker Åsen. Det ble ingen løsning, men etter møtet kom ideen om å kjøpe hele greia. Som sagt, så gjort. Åtte aktører og kommunen kjøpte bygningsmassen.

I dag har teknologibedriften Hellenes flyttet

GOD STEMNING: Næringspolitikk engasjerer i Førde.

Leif Arne Åsen, Magnar Andersen og Jan Støfring.

inn i lokalene, og har etablert seg som en viktig lokal aktør med nasjonale ambisjoner.

For SSF er slike lokale satsinger viktige. Nå er det forslag om å satse på fornybar energi.

STOLER IKKE PÅ SJOKOLADEAUTOMATER – Politisk sett er det tre ting som skal til for å lykkes lokalt: Infrastruktur med veier og fibernett, boliger og arbeidsplasser. Men jeg føler vi har stålkontroll på utviklingen, sier Støfring.

– Det vi scorer dårlig på, er innovasjon og nyetableringer. Folk får jobb i Sogn og Fjordane.

Det er positivt, men det betyr mindre motivasjon for å starte for seg selv. Og så er vi sunnfjordinger lite risikovillige, litt trauste kanskje.

Den første sjokoladeautomaten som kom til byen, måtte fjernes: Ingen sunnfjording ville legge på penger før han hadde sjokoladen i hånda. Men vi har en strategi for å øke ­innovasjonsgraden, og et virkemiddelapparat som fungerer forholdsvis godt.

SSF er største eier av FjordInvest AS. – Med et slikt fond kan vi ta høyere risiko og investere i innovative ideer og dyktige gründere. Gründere som kanskje tretti år senere sitter uten klare svar på kompleks næringspolitikk, men med ­resultater å vise til - og historier å fortelle.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

forvaltning

Money talks Er den norske finans­ bransjen klar for å gjøre et løft innen kapital­ forvaltning? Vi har spurt dem som sitter på ­råvarene; investorene.

Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: Shutterstock.com

32

F

ra sitt kontor i London har Morten Astrup, partner og en av grunnleggerne av Storm Capital Management Ltd, klare ­meninger om hva som må til for at den norske finansbransjen skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.

– Den norske finansbransjen har fått et bedre rykte de siste årene. Det er mange hardtarbeidende mennesker som jobber i riktig retning. Særlig innen shipping, olje og oljeservice har man blitt flinke, og her har man en stor stjerne internasjonalt. Når det er sagt, så er bransjen også utsatt for at rammebetingelsene endres fort. Her fra London blir dette sett på som en betydelig politisk usikkerhet.

– Hva må til for at bransjen skal kunne konkurrere bedre internasjonalt?

– Det må bli en tverrpolitisk enighet om rammebetingelsene, ikke minst for investorene. Penger flyter fritt i EU, og har en tendens til å gå dit det er mest stabilt. Investorer vil vite hva de har å forholde seg til.

Her har finansbransjen en utfordring, når pengene de forvalter kan bli skattlagt. Vi ser det i dag særlig innen rentefond, der vi som en londonbasert bedrift har store fordeler sammenlignet med norske. Dette ser vi resultatet av nå, ved at mange store rentefond flytter ut av landet. Dette er helt feil retning. Norske politikere må ta stilling til om de ønsker en sterk kapitalbransje, der folk jobber i Norge. Kapitalen flyter fritt i EU. London, Luxemburg og til og med Sverige velges foran Oslo. Vi ser en strøm av folk som flytter pengene sine utenlands. Jeg tror ikke vi har tatt innover oss de endringene som har skjedd de siste 10 til 20 årene.

I dag straffes norske forvaltere som forvalter utenlandsk kapital. Resultatet blir utflytting.

– Hva kan bransjen selv gjøre for å bygge seg stor?

– Først og fremst må bransjen skape verdier for kundene. Produktene må være rene og så ukompliserte som mulig. Det var en del skandaler under finanskrisen. Det tar man tak i nå, så jeg tror på en sunnere bransje fremover.

– Dere har kontor i Oslo også, hvorfor?

– Dette er et rent salgskontor, vi har ingen forvaltning der. London som er vårt hjem, og vi har bodd her lenge. Alt ligger til rette for å drive godt her. De britiske politikerne jobber for bransjen og tar raskt affære hvis London mister noen av sine konkurransefortrinn. Dette er en klar styrke for bransjen. Men jeg har tro på Norge også. Det er en meget kompetent statssekretær på plass i Finansdepartementet. Bransjen har fått en kalkulator som vet hva dette handler om, på rett plass. Jeg tror mye av problemene kan være løst i løpet av noen år.

Fornøyd fondsdirektør Folketrygdfondet er en av de største aktørene i det norske kapital­ markedet. Administrerende direktør Olaug Svarvas har gode erfaringer med den norske finansbransjen.

– Vårt generelle inntrykk er at det er en bransje med god kompetanse.

Det største konkurransemessige fortrinnet den norske finansbransjen har i forhold til sine internasjonale konkurrenter, er lokal kunnskap, nærhet til kundene og spesialkompetanse om spesielle næringer. Nærheten til oss som investor gjør at de er flinkere til å skjønne vårt mandat og h ­ vordan vi opererer. Nettopp på grunn av denne nærheten og kunnskapen om hvem vi er, synes jeg imidlertid også at de kunne vært litt mer proaktive og flinke til å gi oss råd om nye produkter og muligheter.

– Hvordan står bransjen seg i konkurransen mot utenlandske konkurrenter, som Stockholm og London?

– Generelt er det vår oppfatning at den norske finansbransjen står seg godt i konkurransen. Om vi skal trekke frem en fordel som utenlandske konkurrenter kan ha, så er det størrelse og tilhørende større ­analysekapasitet.

STOR TRO: Investor Morten Astrup har stor tro på fremtiden for norsk finans­bransje. Æren får en statssekretær i Finansdepartementet.

GOD SERVICE: Administrerende direktør Olaug Svarva i Folketrygd­fondet er godt fornøyd med servicen hun får fra norsk finansbransje.

Finansfokus 3-14

FINANS FOKUS

datatilsynet

Lydopptak må utleveres Nå kan kunder i verdipapirforetak kreve å få en transkribert versjon av lydfilen(e).

Verdipapirforetak kan også oppfylle innsynsbegjæringen ved å utlevere selve ­lydfilen av de telefonsamtaler kunden har hatt med foretaket. Dette er klart etter at ­Personvernnemnda ikke tok til følge en klage fra SpareBank 1 Markets.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DATATILSYNET

I

oktober 2012 gjennomførte Datatilsynet en ­stedlig kontroll hos SpareBank1 Markets og Navigea Security. Bakgrunnen for kontrollene var at til­ synet ønsket å se nærmere på verdipapirforetakenes lovpålagte plikt til å foreta lydopptak. Etter personopplysningsloven § 18 annet ledd har den registrerte rett til innsyn i opplysninger om seg selv, og informasjonen kan kreves skriftlig utlevert.

VIL FØLGE: - Vi har fått tilbakemelding om at SpareBank 1 Markets vil følge Datatilsynets vedtak etter at saken ble endelig avgjort i Personvernnemnda, sier juridisk rådgiver Henok Tesfazghi hos Datatilsynet.

34

VARIERENDE PRAKSIS – Vi har erfart at det var varierende praksis i verdipapirforetakene når det gjelder håndtering av de lydopptakene av kundesamtaler de er pliktige til å gjøre etter verdipapirhandelloven. Virksomheten har både en informasjonsplikt, en sletteplikt og en plikt til å gi innsyn i personopplysninger som er lagret om kunden, forteller juridisk rådgiver Henok Tesfazghi hos Datatilsynet.

På denne bakgrunnen ble to tilfeldige ­virksomheter plukket ut for kontroll i 2012.

I begge foretakene ble det funnet avvik.

Det mest urovekkende funnet i kontrollen, var at det manglet rutiner for når og hvordan man skulle slette lydopptak, selv om plikten til å slette ikke hadde inntruffet.

Videre var bransjens praktisering av ­innsynsretten betenkelig, noe til­synet har mottatt flere ­henvendelser om. Kunder har reagert på at de ikke har fått tilgang til den informasjonen som verdipapirforetaket har lagret om dem.

ANSATTES PERSONVERN Både SpareBank 1 Markets og Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) påklaget vedtaket fra Datatilsynet til Personvernnemnda. Deres hovedbegrunnelse var at hensynet til de ansattes personvern ikke ble tilstrekkelig ivaretatt gjennom tilsynets tolkning av regelverket. Dessuten mente de at Markets hadde håndtert forespørsler om innsyn i tråd med ­bransjestandarden.

I klagen trekkes det frem at tilsynets vedtak om innsynsrett (utleveringsplikt) ikke er balansert, siden hensynet til den ansattes personvern må vike. ­Forbundet peker på bestemmelser i verdipapir­ handelloven og arbeidsmiljøloven som underbygger ansattes rett til personvern.

Klagerne frykter også at sensitiv informasjon om de ansatte kan komme på avveie når opptakene nå skal utleveres fysisk. Etter at et lydopptak er utlevert til kunden, vil ikke verdipapirforetaket eller den ansatte ha noen kontroll på hvordan opp­lysningene behandles. Det er ingen krav til sikker oppbevaring, sletting eller regler om overføring til andre. Arbeidstakerens personopplysninger er d ­ erfor svakt beskyttet hvis et lydopptak utleveres, skriver VPFF i sin klage.

EN SEIER – Datatilsynet ser på vedtaket i Personvernnemnda som en seier for personvernet og retten til innsyn.

Det har vært en ubalanse med hensyn til hvem som sitter på informasjonen og hvem som får innsyn.

Nå blir det slutt på at verdipapirforetakene sitter på all informasjon og lydopptak av kundesamtalene uten at kunden får tilgang til denne lydfilen. Nå må verdipapirforetakene endre sine rutiner slik at alle kunder som ønsker det, får tilsendt enten en ­transkribert versjon av lydfilen eller selve lydfilen av samtalen de har hatt, sier juridisk rådgiver Henok Tesfazghi.

FINANS FOKUS

arbeidsrett

Ulovlig aldersgrense Finansforbundet vant nylig frem i Borgarting lagmannsrett på vegne av en ansatt som måtte gå ved bedriftens aldersgrense på 67 år, men som ønsket å fortsette sitt arbeidsforhold. Hvilke konsekvenser får dommen?

Tekst: Vigdis Opsal Foto: Morten brakestad

I

finansbransjen er det en utbredt praksis at ­bedriftene fastsetter lavere aldersgrenser enn arbeidsmiljølovens utgangspunkt på 70 år. Finansforbundet ønsker å fjerne bedriftsfastsatte aldersgrenser, særlig fordi slike aldersgrenser strider mot intensjonene bak "arbeidslinja" og pensjonsreformen, og fordi de utgjør et urimelig inngrep i den enkeltes arbeidsforhold.

I 2011 avgjorde Høyesterett at en slik lavere aldersgrense på 67 år i Gjensidige ikke var alders­ diskriminerende, og at aldersgrensen derfor ikke var i strid med arbeidsmiljøloven. Etter Gjensidige­ saken har nok mange hatt en oppfatning om at arbeidsgivere nærmest har fri adgang til å praktisere en 67-års aldersgrense. Dette er imidlertid feil. I ­domstolspraksis er det utviklet et sett med vilkår for adgangen til å praktisere interne aldersgrenser, og i Gjensidigeavgjørelsen henviste Høyesterett til disse vilkårene som gjeldende rett. Adgangen til å praktisere bedriftsinterne aldersgrenser er følgelig ikke lovregulert, men tre vilkår gjelder ved siden av arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering.

Det første av disse vilkårene er at arbeidsgiver må sørge for en tilfredsstillende tjenestepensjons­ ordning som de ansatte kan tre over i ved avslutningen av arbeidsforholdet. Videre er det et vilkår at aldersgrensen må være allment kjent blant de ansatte. Dette vilkåret omhandler arbeidsgivers plikt til å sørge for informasjon om at det gjelder en aldersgrense i bedriften, og at det ikke skal komme overraskende at man har en plikt til å fratre ved 67 år. Det siste vilkåret sier at aldersgrensen må praktiseres konsekvent. Dette vilkåret innebærer at det ikke er fritt opp til arbeidsgiver hvilke ansatte som rammes av en aldersgrense, denne må gjelde generelt for alle ansatte i bedriften. Alle de tre ­vilkårene må være oppfylt for at en intern aldersgrense skal være lovlig.

Finansforbundet førte nylig en sak for lagmannsretten på vegne av et medlem, hvor problem­ stillingen var om hennes arbeidsgiver hadde

a­ nledning til å avslutte arbeidsforholdet som følge av en intern aldersgrense på 67 år. Det nærmere spørsmålet i saken var om den interne alders­grensen i selskapet var allment kjent blant de ansatte, altså om vilkåret om kjennskap blant de ansatte var oppfylt.

Lagmannsretten kom til at arbeidsgiver ikke hadde vært tydelig i sin informasjon om aldersgrensen, og at aldersgrensen på 67 år ikke var allment kjent verken blant de ansatte eller de tillitsvalgte i bedriften. Videre viser lagmannsretten til at arbeidsgiver i etterkant av pensjonsreformen, hadde en klar oppfordring til å sørge for tydelig informasjon til de ansatte.

Vår oppfordring til medlemmer som opplever at arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet på grunn av oppnådd alder, er å ta kontakt med tillitsvalgte eller oss på sekretariatet, for å få bistand til å vurdere hvilke rettigheter man har. Saken som nettopp ble avgjort av lagmannsretten, viser at arbeidsgiver ikke nødvendigvis har lovlig adgang til å avslutte arbeidsforholdet på grunnlag av alder, og at dette beror på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte bedrift. Videre gir saken et signal om at adgangen til å fastsette slike lavere aldersgrenser bør avskaffes, da de rettslige rammene rundt denne praksisen kan være uklare. Dette bidrar til usikkerhet både for ansatte og arbeidsgivere.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett er ikke rettskraftig, og det er i skrivende stund ikke kjent hvorvidt den blir anket eller ikke.

VIGDIS OPSAL er advokat i Finans­f­orbundets sekretariat.

Finansfokus 3-14

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

KNALL START

Markedets mest knallmagiske innboforsikring!

Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg.

Som medlem i Finansforbundet kan du kjøpe YS Innbo som er markedets kanskje aller rimeligste og beste innboforsikring.

Denne inkluderer også ID-tyverisikring. YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned.

Bestill YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart