Finansfokus 1/2013

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 1 – 2013

UNGSPESIAL

Gi oss

muligheter!

Veien til kunnskapsprøven Delta på vårt komplette tilbud til deg som skal bli autorisert finansiell rådgiver.

Programmet kombinerer klasseromsundervisning og e-læring. E-læringen inneholder øvingsoppgaver og en kartleggingstest som er bygget opp på samme måte som selve kunnskapsprøven hos AFR. • 12 fagdager som dekker alle 6 fagområder i autorisasjonen • Dedikerte fagpersoner som følger deg opp gjennom programmet

Gjennomføring våren 2013 • 1. samling: 26.-28. februar • 2. samling: 08.-10. april

• 3. samling: 06.-08. mai • 4. samling: 04.-06. juni

«Jeg vil takke for et veldig bra opplegg med faglig dyktige forelesere som vet hva som kreves.»

Monica Heggernes Autorisert finansiell rådgiver, Nordea Bank ASA

For detaljert programbeskrivelse og påmelding se www.bi.no/vtk

BI Bank og Forsikring TYNGDEN DU TRENGER

innhold

18

25 10 FORMER FRAMTIDAS FINANS Hvilke muligheter ser unge og studenter i framtidas finansnæring og i Finansforbundet? Det var utgangspunktet da Finansfokus inviterte til workshop. På bare to timer ble det produsert 80 spenstige ideer. Først av alt ønsker de unge større innflytelse.

28

18

FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 36 39 46 48 51

nummer 1 – 2013

Meninger unGSPeSIAL

Gjesteskribent Karriere

Gi oss

Muligheter!

92041_finansfokus_1_13-ny.indd 1

Utsyn Innblikk Aktivitetskalender

FINANS

28.01.13 14:51

Forsiden: Student­ medlemmer og unge ønsker å bli hørt og sett både i bedriftene og i forbundet.

LÆRER AV LONDON Er du nysgjerrig på økonomistudier i utlandet? Finansfokus har møtt Karoline Berg som tar en mastergrad i London. I tillegg har vi snakket med ANSA som gir deg de beste tipsene til hva du bør tenke igjennom før du studerer økonomi i utlandet.

22

LINKET INN ELLER FACET UT?

25

ENGASJERTE INDIVUALISTER

28

UTDANNING: KONSUM ELLER INVESTERING?

Arbeidsgivere bruker i stadig økende grad søkemotorer og sosiale medier til å sjekke aktuelle arbeidssøkere. Da kan det være smart å tenke igjennom hva du har lagt ut på sosiale medier. I finansnæringen er det ofte retningslinjer for hva du kan legge ut på nettet.

”Velg din egen sjef. Det er mye mer viktig enn å velge jobb. Finn en som du tror på og blir inspirert av og som du ser opp til.” Det er Stina Billingers beste karrieretips.

Hun er leder for bærekraft i Storebrand og blir omtalt som svensk næringslivs mektigste moralist.

I dag er dimensjoneringen av utdanning til dels drevet av hva ungdommene ­etterspør. Sjeføkonom Helle Stensbak i YS og administrerende direktør ­Kristin Skogen Lund i NHO ønsker en endring. De vil heller at studentene velger en ­utdanning samfunnet har bruk for.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

01/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 1-13

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 30. januar 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Tømmerlenna 34, 1929 Auli Tlf: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Sverre Jarild

3

meninger

To be or not to be?

Denne utgaven av Finans­ fokus er dedikert studenter og unge arbeidstakere i vår næring, og er utarbeidet med undertegnede som gjeste­ redaktør. Dette ­nummeret trekker fram fram­tidas human­ kapital som skal drive oss videre, skape innovasjon og unngå framtidige kriser.

Hva vil ditt bidrag være?

Tross en svært høy ­sysselsetting i vårt land, kan arbeidslivet være et trangt nåløye for flere.

Arbeidsgivere lokker med spennende stillinger, flotte lokaler og utviklingsmuligheter. Men ikke for alle. Vi har fulgt opp flere som er ansatt i t­raineestillinger. De stortrives og anbefaler andre å gjøre det samme. Samtidig leser vi at det kun er de beste som får muligheten. ­Handelsbanken ­tenker bredere og bruker sommer­jobb som inngangs­portal til sin virksomhet. Er du først innenfor, kan du bli en Handelsbanker for livet.

Høye karakterer og en god cv-strategi vil altså ta deg langt, men vi ser i større grad at finans­ næringen også begynner å etterspørre annen type kompetanse. Ledere ønsker seg kulturbærere i sin virksomhet. Det vil de kunne få. Men de vil også risikere å møte på "corporate rebels". Framtidas arbeidstakere vil i større grad stille de ubehagelige spørsmålene. De vil stille krav til sin leder og sin virksomhet. Deres tid og engasjement er verdifull.

De vil være kritiske til hvem som skal få tilgang til deres kompetanse. De ønsker også å utdanne seg til det de vil – uten nødvendigvis å tenke på hva arbeidslivet trenger. NHO leder Kristin Skogen Lund fortviler, men kan hun virkelig definere hva vi trenger om 10 år?

Fagforeningene kjemper for norske arbeids­ plasser, slik at framtidas arbeidstakere skal ha en fast jobb med gode betingelser også i framtida. De ber ungdommen ha et bevisst forhold til arbeids­ livet sitt. Hvis ikke risikerer vi å havne i et arbeids­ liv hvor vi må spørre: to be or not to be?

En attraktiv arbeidsgiver?

Fjorårets forhandlinger i Nordea om endringer i Bedriftsavtalen fra 2010, endte dessverre i brudd og påfølgende nemndbehandling. Der fikk Nordea medhold på alle punkter.

Jeg tror det er viktig å minne om situasjonen vår næring befinner seg i, med blant annet nye kapitalkrav fra myndighetene, og ikke minst at vi i Nordea sto overfor krav om kraftige kostnadskutt samt midt oppe i en annonsert nedbemanning. Det gjorde at vi fra arbeidsgivers side ikke hadde med oss krav til endringer i avtalen inn i forhandlingene. Derimot hadde vi et ønske om å forlenge den eksisterende avtalen, og om at forhandlingene av framtidas Bedriftsavtale kunne foregå under «normale forhold». Dessverre var flere av kravene til de tillitsvalgte av en slik karakter at vi som arbeidsgiver ikke fant det forsvarlig å imøtekomme dem.

De ville ha hatt vesentlige kostnads­ messige konsekvenser og ville ikke ha vært i samsvar med de annonserte ­kostnadskuttene.

Et annet viktig element er at vi ikke kan unngå å sammenligne oss med våre konkurrenter. Vi ser at flere av ­kravene de tillitsvalgte fremsatte, ville gitt Nordea en klar ulempe i konkurransen.

Det mener vi er uklokt fordi vi ønsker å trygge arbeidsplassene til våre ansatte.

Når det gjelder automatikk i lønns­ justering ved kompetansehevende tiltak, som AFR, viser vi til Hoved­ avtalen § 14,5, som ivaretar en årlig gjennomgang av lønn. Der er kompetanse­hevende tiltak et av hoved­ kriteriene. Nordea bruker årlig vesent­ lige summer på utdanning av og kurs for våre medarbeidere. I ut­talelsen fra nemnd­behandlingen får vi sågar ros for at AFR-ordningen er godt tilrette­ lagt og gunstig for medarbeiderne. Det er hvordan den enkelte medarbeider forvalter den økte kunnskapen som blir av­gjørende for utfallet av lønns­ samtalen.

Avslutningsvis vil jeg si at det ikke bør herske tvil om at Nordea ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Dyktige medarbeidere er organisasjonens ­desi­dert viktigste ressurs og konkur­ ransefortrinn. I takt med globaliseringen, flyttes kampen om de dyktige med­ arbeiderne fra en nasjonal til en global arena.

Flere undersøkelser viser at arbeids­ givers omdømme, jobbinnhold og ­kultur er de tre ­viktigste kriteriene ved valg av arbeidsgiver. Lønn og kompen­ sasjon havner stort sett midt på treet, mens fleksi­bilitet ser ut til å være et nøkkelord for framtiden. Det mener vi at vi har en stor grad av i vår organisa­ sjon. Kanskje er det på tide med en bransjedebatt om hvilke tiltak som oppfattes som attraktive, og i hvilken grad vi som arbeidsgiver kan være med på å legge til rette for det.

Stine Fjell, Head of HR NORDEA BANK NORGE ASA arbeidsgivers representant i tvistenemnda.

KARI-ANN JOHNSEN Gjesteredaktør kaj@finansforbundet.no

4

Finansfokus 1-13

meninger

Æres den som æres bør Styret i Finansforbundet Oslo Akershus har gjennom en periode oppfattet noe som kunne se ut som en negativ trend i næringen. Det ble rapportert om et økende antall tilfeller hvor ansatte var blitt utsatt for trusler og ubehagelige situasjoner. Imidlertid fantes det ikke noen samlet oversikt som kunne gi et godt bilde av utviklingen.

På denne bakgrunn tok Finansfor­ bundet Oslo Akershus initiativ til et forskningsprosjekt i regi av Fafo. Forsk­ ningsresultatet skal benyttes til å mot­ arbeide en eventuell negativ samfunns­ trend, samt som verktøy til å jobbe proaktivt innenfor næringen.

Vi vet nå at utfordringene er størst innenfor inkasso, og at næringen har mørketallsutfordringer.

Styret i Oslo og Akershus er svært fornøyd med den gjennomførte undersøkelsen. Vi stusser imidlertid over at det i informasjonen til medlemmene og mediene ser ut som om det er Finans­ forbundet sentralt som har æren for at forskningsprosjektet ble gjennomført.

En slik feil i kommunikasjonen virker smålig og samtidig kan den bidra til å ta luven av det lokale initiativ. Rett skal være rett; forskningsprosjektet ble igang­

K

satt på initiativ fra Finansforbundet Oslo Akershus, som i det alt vesentligste stilte de økonomiske midler til veie for å kunne gjennomføre undersøkelsen.

Hans-Kristian Sætrum Styreleder, Finansforbundet Oslo og Akershus

Skriv leser­innlegg Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og ­forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ­ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt ­leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 25. februar 2013.

Finansfokus 1-13

Lær for livet! ompetanse er et viktig tema: Både dagens kompetanse, men ikke minst m ­ orgendagens. Finans­ forbundet sier i sin visjon at vi sammen med arbeidsgiver skal skape Norges mest attrak­ tive arbeidsplasser til beste for ansatte og finans­ næringen. Arbeids­ giverne er tydelige på forventningen om at medarbeiderne utvikler seg i takt med endringer i næringen.

Hva så? Det er her vår visjon kommer til an­vendelse. Finansnæringen har evne og vilje til å utvikle sine medarbeidere. Vår oppgave er å bidra til at vi får satt medarbeiderutvikling i system.

I noen bedrifter er det etablert kompetanse­ utvalg hvor tillitsvalgte og ledere diskuterer de strategiske og forretningsmessige mål som danner grunnlaget for framtidige kompetansebehov. Sørg for å gjøre deg kjent med hva det kan bety for deg.  Det er forskjell på å være en severdighet eller en attraksjon. Severdigheter handler gjerne om noe som var bra på et tidspunkt. En attraksjon er noe vi søker å anvende for å bli bedre.

Employable blir brukt i mange sammenhenger.

Jeg velger å oversette employable til å være en attraktiv medarbeider uavhengig om du har vært lenge eller kort tid i din stilling.

Det er ikke godt nok å være en severdighet, den som var god til noe den gang da. Den attraktive medarbeideren er den som søker ny kunnskap og har endringsvilje. Det skal lite til for å bygge på det du allerede har av kunnskap og erfaring.

Pust og pes eller jippi? Vi må alle kjenne etter.

Undersøkelser bekrefter gang på gang at det er stor trivsel i norsk arbeidsliv. I vår næring er den høyere enn gjennomsnittet. Ett av punktene det scores høyt på, er muligheter til utvikling. Vi har sentrale avtaleverk som sikrer medarbeiderne muligheter, og bedriftene ser på medarbeider­ utvikling som et konkurransefortrinn.

Igjen, det er både evne og vilje til å utvikle medarbeiderne. Jeg håper du blir med. Mulig­ hetene er der. Grip dem.

PÅL ADRIAN HELLMAN Nestleder pah@finansforbundet.no

5

nyheter

Ny hverdag i DNB Ny konsernstruktur, omorganisering, nedleggelse og sammenslåing av kontorer er hverdagen for ansatte i DNB-konsernet.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

NY ORGANISERING: - Vi tillitsvalgte er blitt orientert av konsernsjefen og i konsern­samarbeidsutvalget, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen.

6

– Styret i Finansforbundet i DNB har tatt den nye organiseringen av konsernet til orientering.

Beslutningen er tatt på overordnet nivå. Tillitsvalgte er blitt holdt orientert av konsernsjefen og i konsernsamarbeidsutvalget.

Ansattevalgte har fulgt prosessen gjennom styre­arbeidet. Vi har også fått signaler om at om­organiseringen vil kunne påvirke arbeidet i pågående prosjekter, uten at dette er ­ konkreti­sert, sier konsernhoved­ tillitsvalgt Vigdis Mathisen.

Sammenslåing og ­nedleggelse av kontorer Tillitsvalgte har hatt forståelse for DNBs strategiske retning når ­det gjelder distribusjon, men mener det er uklokt med det antall kontornedleggelser som ledelsen har besluttet.

– Vi har vært uenige med ledelsen når det gjelder antall kontorer som skal avvikles og omfanget av sammenslåingen av kontorer, sier Jorunn Løvås og Ann-Mari Sæterlid. De sitter begge i styret i Finansfor­bundet i DNB, og er også representert i arbeidsgruppen for Distribu­ sjonsprosjektet. De får full støtte av konsernhoved­t illitsvalgt Vigdis Mathisen. Hun sitter i styringsgruppen for prosjektet.

Timeout og advokatbistand – Vi har hatt møter med ­advokater i forbundet for å få bistand. Underveis i prosjekt­ perioden tok vi også en timeout for å ­vurdere vår deltagelse i prosjektet. Prosjektet har vært krevende fordi dette har vært en ­top-down-prosess, sier Jorunn Løvås.

– Vi mener at inntjening, lønnsomhet og risiko for ­kundebortfall på bankkontorene i distriktene er blitt for lite vekt­ lagt fra ledelsens side. Vi er også bekymret for at konsernet ikke vil nå sine mål for KTI og service­grad.

I denne prosessen er det større utfordringer for de berørte kontorene i distriktene enn for kontorer i mer sentrale strøk.

Det er også av stor betydning å ta hensyn til medarbeidere som skal betjene kundene, samtidig som de selv er berørt av om­stillingsprosessen. ­ Bistår medlemmene – Nå blir vår rolle å finne ­akseptable løsninger og bistå de enkelte medlemmer som blir berørt. Det er etablert et nett­ verk for de berørte kontor­ene.

Vi vil følge opp våre medlem­ mer i tiden som kommer, også med bistand fra advokater i

for­bundet sentralt om nød­ vendig. Det er imidlertid en klar forutsetning fra oss tillitsvalgte at oppsigelser ikke må brukes som virkemiddel i denne ­prosessen. Vi har tatt våre nød­ vendige ­protokolltilførsler for å sikre at vår argumentasjon og standpunkter blir registrert, avslutter Jorunn Løvås og AnnMari Sæterlid.

Det er lagt opp til en k ­ revende tidsplan med høyt tempo. ­Tillitsvalgte vil forsøke å bidra til at prosessen likevel får høy ­kvalitet. 

36 kontorer avvikles DNB legger ned eller flytter 36 kontorer. Den endelige beslutningen blir tatt av bankens representantskap 13. februar, opplyser Thomas Midteide som er konsern­ direktør kommunikasjon.

Finansfokus 1-13

nyheter

Fortsatt lovlig med ytelsesbaserte tjenestepensjoner Finansforbundet er fornøyd med at bedriftene kan fortsette med dagens pensjonsordning i tre år.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Berit Roald, Scanpix

IKKE INNSKRENKNINGER: Det vil ikke bli innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før ny tjenestepensjonslov er trådt i kraft. På bildet finans­ minister Sigbjørn Johnsen og Erling Selvig, leder av Banklovkommisjonen.

– Finansforbundet har tidligere understreket nødvendigheten av at arbeidsgivere som ønsker å gi sine arbeidstakere like gode pensjonsordninger som i dag, fortsatt bør kunne gjøre det.

Dette er et tema som vi fortsatt vil legge stor vekt på, sier for­ bundsleder Jorunn Berland.

Erling Selvig, som er leder av Banklovkommisjonen, under­ streket på en pressekonferanse 7. januar at dersom en bedrift

ønsker å tilby like gode ordninger som i dag, skal de kunne gjøre det på om lag samme nivå.

Forslaget innebærer at bedrift­ene kan fortsette med eksisterende pensjonsordninger i inntil tre år. Finansforbundet er fornøyd med at denne perioden er forlenget til tre år etter krav fra arbeidstakersiden.

I løpet av de kommende tre år skal det vurderes om ytelses­ ordningene fortsatt har livets rett.

Kommisjonen foreslår også spesielle overgangsregler for arbeidstakere med få år igjen til uttak av pensjon.

Det vil ikke bli innskrenk­ ninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før ny tjeneste­

pensjonslov er trådt i kraft. Disse pensjonsrettighetene er vernet av Grunnloven.

– Det har vært ulike interesser på en del områder blant kom­ misjonens medlemmer. Dette blir ganske sikkert utdypet ­gjennom høringen som blir på tre måneder i løpet av våren. Vi tar sikte på at Stortinget skal behandle innstillingen i løpet av høstsesjonen 2013, sa finans­ minister Sigbjørn Johnsen.

– Vi skal nå sette oss grundig inn i kommisjonens forslag. Vi ser at det fortsatt gjenstår en del utfordringer, og vil argumentere for våre synspunkter gjennom høringen, sier forbundsleder Jorunn Berland. 

Les mer: Pressemelding fra Banklovkommisjonen (regjeringen.no) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/ pressemeldinger/2013/utredning-om-overgang-fra-­ foretakspensjo/pressemelding-fra-banklovkommisjonenban.html?id=711642 YS-lederen er fornøyd med Banklovkommisjonens forslag (ys.no) http://www.ys.no/kunder/ys/cms.nsf/($All)/81C2D956FA08 0F44C1257AEC003BA022?OpenDocument

Finansfokus 1-13

7

nyheter

Nordea-saken:

Kravene avvist

Finansforbundet nådde ikke fram med sine krav under reforhandling av Bedriftsavtalen i Nordea. Forbundet brakte saken inn for tvistenemnda som i sin dom i desember 2012 ikke tok kravene til følge.

Tekst: BJØRG BUVIK Arkivfoto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Tillitsvalgte krevde utvidelse av sommer­ tiden, fri på nyttårsaften og lønnstillegg til ansatte som har stått stille i fire år og for ansatte som har bestått AFR. De ansatte har over tid opplevd omorgani­ seringer, nedbemanninger og negative ­endringer av personalgoder. Dette til tross for at Nordea går meget godt og hadde rekordstort resultat tredje kvartal i fjor.

LAV FALLHØYDE Hovedtillitsvalgt i Nordea Steinar Nickelsen sier at tillitsvalgte var forberedt på å risikere

at de ikke fikk gjennomslag for noen ting i tvistenemnda. – Men vi hadde jo ingenting i utgangspunktet, så fallhøyden var ikke spesielt stor, legger han til.

Ved å gå til nemnda har vi prøvd alle muligheter i systemet. Medlemmene kan være trygge på at vi har gjort det vi kan for å få til et resultat, understreker han.

Steinar Nickelsen ble kanskje ikke over­ rasket over resultatet, men skuffelsen var likevel stor over ikke å få gjennomslag for noen av kravene. – Flere medlemmer har også uttrykt skuffelse over det manglende

resultatet. Skuffelsen rettes mot at ledelsen ikke synes å verdsette ansattes innsats på en bedre måte.

– Får dommen noen konsekvenser for samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelsen?

– Begge parter er innstilt på å forholde seg profesjonelt til forhandlinger og andre samarbeidsfora. Selv om det i perioder kan­ skje kan knirke litt i samarbeidet, er det generelle samarbeidsklimaet godt mellom tillitsvalgte og ledelsen, sier Nickelsen.

IKKE UVENTET RESULTAT Gisle Salem, leder av politisk avdeling ved forbundets sekretariat, var oppnevnt av Finansforbundet som medlem av tviste­ nemnda. Han sier at resultatet ikke var uventet.

– Det er vanskelig å få gjennomslag for større endringer i bedriftsavtalen ved nemndsbehandling, men dette går begge veier. Vi er ikke fornøyd med begrunnelsen av resultatet. Etter vår oppfatning er den uheldig og til dels feilaktig. Uansett var det viktig for Finansforbundet å stå løpet ut, og å synliggjøre hvordan ledelsen i Nordea tenker, sier Gisle Salem. 

ANSATTE SKUFFET: - Flere medlemmer har uttrykt skuffelse over det manglende resultatet, sier hoved­ tillitsvalgt Steinar Nickelsen i Nordea.

8

Finansfokus 1-13

nyheter

Handler helst uten kontanter til jul Nordmenn valgte bort kontanter under årets julehandel.

Det viser en undersøkelse utført av InFact på vegne av Finansforbundet og Virke.

"Upraktisk" lyder dommen over kontantene.

Folk i Midt-Norge er best på bruk av kort til julehandelen – med hele 85 prosent som oppgir at de foretrekker kort. Det er også her man har flest (45 prosent) som mener man bør ha rett til å velge bort kontanter som betalings­middel. Vestlendingene følger hakk i hæl med 84,9 pro­ sent. Sør-Norge – med unntak av Oslo – ligger litt etter resten av

landet, men det er allikevel hele 79,6 prosent som oppgir at de bruker mest kort i julehandelen.

BUTIKKER TAPER Om lag halvparten av oss har av og til, eller ofte, opplevd ikke å få kjøpt en vare fordi butikken kun tar kontanter (49,4 prosent). I Nord-Norge er det flest kunder som oppgir at dette skjer ofte; hele

24 prosent, mot bare 7,4 prosent i Oslo. Oslofolk er også de som i størst grad mener at elektroniske betalingsløsninger gir best ­kontroll over privatøkonomien (60,7 prosent).

For å skape større bevissthet rundt utviklingen fram mot et kontantfritt samfunn lanserer ­ Finansforbundet og Virke nett­ stedet www.kontantfritt.no 

Foto: Shutterstock

Hele 82,7 prosent av norske for­ brukere oppgir at de foretrekker kort fremfor kontanter.

– Undersøkelsen svarer godt til den generelle utviklingen.

I husholdningene brukes kon­ tanter i under 6 prosent av kon­ sumet. Bruk av kontanter er i dag alt for ofte et resultat av mangel på ­alternativer, sier Finansfor­ bundets leder Jorunn Berland.

Finansfokus 1-13

9

hovedsaken

r e m r o F s a d i t m a r f s n a n fi

GÅR FORAN: Denne positive gjengen deltok på workshop om framtida. Foran fra venstre: Ida Christine Jacobsen, Finansforbundet, Marius Fagerli, Trondheim Økonomiske Høyskole. Andre rekke: Linn Bjørnestad og Mona Drønen, DNB Ung. Bakerste rekke: Monica Johannessen og Thomas Frostmo, DNB Ung. Sofie Graff Nesse og Eirik Tveit, Norges Handelshøyskole i Bergen.

10

Finansfokus 1-13

hovedsaken

80 spenstige ideer på kun to timer. Det ble resultatet da Finansfokus samlet økonomistudenter og unge fra DNB til workshop om næringens og forbundets framtid.

Tekst: KARI-ANN JOHNSEN og SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SVERRE JARILD

Hvilke konkrete muligheter ser du som ung arbeidstaker i finansnæringen de neste fem årene?

Og hvilke tiltak og aktiviteter bør Finansforbundet tilby unge arbeidstakere for å møte framtidas utfordringer? Det var de to problemstillingene deltakerne skulle gi gode svar på.

Et enkelt møterom, big notes, noen tusjer og et arbeidsmiljø fritt for "nei", var utgangspunktet for dagens økt. Alt satt i scene av prosessleder Nora Thorsteinsen Toft fra Stig og Steins Idélaboratorium i Oslo. Det ble morsomt, inspirerende og produk­ tivt. Resultatet ble en rekke konkret forslag til tiltak og aktiviteter unge arbeidstakere ønsker både ute i bedriftene og i Finansforbundet.

tanseløft gjør en arbeidsgiver attraktiv, og da ­gjelder det å tenke utradisjonelt. Går det an å samarbeide med andre institusjoner i finans­ næringen? Kan vi få til et samarbeid med en ut­danningsinstitusjon? Kan vi få til noen tiltak for å dele intern kompetanse på nye måter? spør Nora Thorsteinsen Toft.

FRIHET OG FLEKSIBILITET Å kunne kombinere jobb og fritid står høyt på ønskelisten til unge arbeidstakere. Større frihet til å jobbe selvstendig med stor grad av fleksibilitet blir viktig. Deltakerne på workshop er også svært tydelige på at kontroll på individnivå må fjernes, og at målinger kun skal skje på teamnivå. Når det ­gjelder NYTTIGE ASSOSIASJONER Som en liten oppvarmings­ ledelse, ønsker unge arbeids­ øvelse ble deltakerne bedt om takere flere dyktige ledere som å skrive ned hvilke umiddel­ liker endringer, og som er ”Vi ønsk er positive og dynamiske. bare assosiasjoner de fikk det flere d yktige til å være ung i finansnæringen Nye arbeidsformer og tek­ ledere de neste fem årene. Stikk­ nologi påvirker utviklingen i s om lik er ordene under taler sitt språk: finansnæringen. Fleksible endring Rådgivning, kompetanse, arbeidstider blir den nye hver­ er” karriere, endringer, erfaring, dagen. Hvor du jobber, og når, læring, mobilitet, tilgjengelig, blir mindre viktig. Poenget er algoritmer, utvikling, sjef, at du selv styrer din tid og dine eldrebølge, Facebook, sosiale leveranser. Noen mente at lønn medier, fun, lønn, nettverk, i framtida bør gis på grunnlag av utført arbeid, ikke som en fleksibilitet, twitter, reise, kompensasjon for den tiden du er på jobb. Endret miljø, hjemmekontor, samarbeid, free seating, ­kolleger, kaffe, hjemmebank, variasjon, hologram, kundeatferd vil bety for­enkling i kommunikasjo­ frihet, LinkedIn, skimøter, videochat, konsert­møter, nen. Kunderådgivning via video og hologram er fotballmøter, utfordringer, kos, goder, mestring og ikke nødvendigvis langt unna. bonus.

– Flere ideer gikk på teknologiske løsninger, – Unge arbeidstakere kommer kanskje mer enn som kan gjøre hverdagen enklere for både ansatte de eldre arbeidstakerne til å hige etter stadig påfyll og kunder. At sosiale medier som Facebook kan av kompetanse. Deltakerne på workshoppen var brukes både i det faglige og sosiale livet, er helt naturlig for yngre arbeidstakere i dag. Dette ligger i alle fall veldig opptatt av det. Jevnlige kompe­ Finansfokus 1-13

UNGE INN: – Ønsker vi et levedyktig og slagkraftig forbund må vi slippe til unge arbeidstakere i ulike verv og i fora der beslutninger fattes, sier studentansvarlig Solveig M. Bjørnstad.

11

hovedsaken

jo i stor grad i blodet til unge finansfolk, og det er en kompe­ tanse som finansnæringen vil tjene på, sier prosesslederen fra Stig og Stein.

GODE IDEER: Her går diskusjonen livlig mellom Mona Drønen (til venstre), Monica Johannessen og Linn Bjørnestad, alle medlemmer i ungutvalget hos DNB.

12

FORBUNDET I FRAMTIDA Hvilke tiltak og aktiviteter bør Finansforbundet tilby unge arbeidstakere for å møte fram­ tidas utfordringer? Dagens andre problemstilling ga mange gode forslag som deltakerne ønsket å videreformidle til for­ bundets ledelse.

Flere karriereprodukter står høyt på ønskelisten. Utviklings­ program for talenter og kurs med studiepoeng bør være en selv­ følge. Individuell karrierevei­

ledning, coaching og rådgivning er etterspurt. Vedrørende student­ satsingen ønsker de blant annet veiledning i rekrutterings­ prosesser. Det er lett å tråkke feil

”Flere ka rriere­ produkt er står høy t på ønskelist en”

når du skal inn i en ansettelses­ prosess for aller første gang. Et studentsamarbeid med Care er et annet forslag. Ikke overrask­ende ønsker studentene en ­representant i styret i Finansfor­ bundet. De vil ha innflytelse og muligheter til å påvirke saker som angår dem, og lufter mulig­ heten for å sende inn et forslag til landsmøtet i november.

Du trenger ikke tenke revolu­ sjon for å få til en litt artigere vervekampanje. Kanskje det hjelper å overraske noen med en klem i stedet for en brosjyre?

Gode rabattordninger i klesbu­ tikker og sporty arrangement i Hemsedal er forslag som delta­ kerne mener vil gjøre det mer

Finansfokus 1-13

hovedsaken

attraktivt å bli medlem i Finans­ forbundet. De foreslår at det utvikles en verveapp som gjør det superenkelt å verve studenter og unge. I dag kan student­ medlemmer melde seg inn via sms ved å sende STUD "e-post­ adresse" til 1960.

Sosiale medier må i større grad brukes for å skape enga­ sjement hos unge potensielle medlemmer. Forbundet bør satse på Facbook, Twitter og LinkedIn i vervingen. Konkur­ ranser på sosiale medier kan ofte ha god effekt. Bruk gjerne over­ raskende elementer som finans­ humor, dans og stand-up-revy i markedsføringen av Finansfor­ bundet. 

Fire forslag til forbundsledelsen Deltakernes fire konkrete forslag for å tiltrekke seg nye medlemmer: Trainee for en dag

Gi studenter mulighet til å bli utplassert i bedrifter som trainee for én dag. På den måten får de en smakebit på ulike bedrifter i bransjen. Dette tiltaket er mer attraktivt enn bedriftspresentasjoner på næringslivsdagene. Gjennom en slik ordning vil studentene få innsikt i hva som forventes av dem når de er ferdig med utdanningen.

anje alternativ verve­kamp

Gi en klem til et potensielt medlem. Originalt og det blir garantert en snakkis.

Det bør lages et opplegg med plakater og lignende. Overraskelsen er viktig.

kule arrangement

Kreative arrangementer i forbundets regi med både faglig og sosialt innhold ­appellerer til unge. Dette kan både fungere som medlemspleie til dem som er ­medlemmer og virke tiltrekkende på potensielle medlemmer.

talent­utvikling

Det finnes mange interne talentutviklingsprogrammer, men det er ikke nødvendigvis de som er skoleflinke som blir flinkest i arbeidslivet. EQ like viktig som IQ. Utfordrin­ gen er på ledernivå 5: De ser ikke "what’s in it for me" eller at utvikling gagner deres ­avdeling. Vi søker trygghet i arbeidslivet, men det betyr ikke å sitte med de samme arbeidsoppgavene hele tiden. Flere bør bli flinkere til å flytte på seg for å prøve nye oppgaver. Finansforbundet kan kanskje spille en rolle i å tilrettelegge for dette ­spesielt i mindre bedrifter. Det er viktig å bryte generasjons­kløften for å få til et godt samarbeid med kolleger. Unge blir godt tatt imot når de starter i arbeidslivet, men de opplever å få liten påvirkning og innflytelse.

Finansfokus 1-13

13

rekruttering

drømme Slik får du

Hvordan kan du sikre deg drømmejobben den dagen studiene er avsluttet? ­Karrierecoach Christian ­Bratsberg gir deg de beste tipsene til hvordan du kan bryte barrierene på veien.

I korte trekk bør søknaden din

Christian Bratsberg er siviløkonom og gestaltterapeut.

Han har 15 års erfaring fra ulike lederroller i bemannings­ bransjen, både som personalsjef, HR-sjef og vise­ administrerende direktør. Christian er en av coachene i Finansforbundet. (Foto: Svein Åge Eriksen).

14

• beskrive og tydeliggjøre at du er kvalifisert for jobben • si noe om din motivasjon til å søke akkurat denne stillingen i akkurat dette selskapet • få leseren til å bli nysgjerrig på deg – til å studere CVen nærmere • se innbydende ut og være lettlest og oversiktlig • aldri, aldri ha skrivefeil • alltid skrives helt på nytt for hver eneste stilling du søker på • ikke være en oppramsing av det som også står i CVen • Når du har laget søknaden, få en annen til å lese den og sjekk om han/hun sitter igjen med det samme som du vil formidle. Hvis ikke – jobb videre med saken!

Finansfokus 1-13

rekruttering

jobben Som ung og uerfaren jobbsøker er det noen viktige punkter du bør reflektere over når du skal ut og jakte på drømmejobben.

Generelt kan jeg si at jo større firmaet som skal ansette er, desto mer profesjonell og om­fattende er ansettelsesprosessen du må regne med å måtte forholde deg til.

HALVGJORT IKKE VELGJORT Første bud er å prioritere jobb­ søkerprosessen. Ikke søk nye stillinger før du er villig til å bruke den tiden det tar å for­ berede deg! Dersom du halvhjertet går inn i en jobbsøkerprosess blir resultatet også bare passe bra. Det å lage gode søknader, CVer og forberedelser til inter­ vjuer, kan være krevende og til tider en utmattende tålmodig­ hetsprøve. Jeg snakker ofte med personer som har liten selvtillit på jobbsøkerfronten, fordi de har søkt så mange stillinger uten å komme videre. Felles for vel­ dig mange av dem er at de sitter i en jobb i dag, og er "egentlig" ikke på jobbjakt. Så får de øye på en interessant stilling, og "kan jo sende en søknad". De skriver ned en søknad i full fart og legger med en CV som ble laget for lenge siden. Og når de da (selv­ følgelig) ikke kommer videre i Finansfokus 1-13

prosessen, får selvtilliten seg en knekk og de opplever at de aldri kommer videre.

ALT OM SØKNADEN Hva skal en god søknad inne­ holde? Hvor lang skal den være?

Blir den lest? Svarene her er ­sikkert like mange som antall søknader. Først og fremst bør søknaden være et svar på stillings­annonsen. En eller flere HR-/personalpersoner har brukt en del tid på å beskrive hvilke kvaliteter de søker etter hos den som skal ansettes.

Ordene og beskrivelsene i utlys­ ningen er ikke tilfeldig valgt.

Trolig er ett eller flere av ordene i utlysningen årsaken til at du søker stillingen. Utlysnings­ teksten er derfor en viktig "mal" for deg når du skriver søknaden.

På forhånd må du ha klart for deg hva du vil formidle. Hva vil du at mottakeren skal sitte igjen med når han/hun har lest søk­ naden? Hvordan kan mottake­ ren få et riktig bilde av deg? Det bør du bruke tid på.

CURRICULUM VITAE Din CV har til hovedhensikt å vise det du har gjort hittil i arbeidslivet og ditt utdannings­ løp. CV’en må være relevant i forhold til stillingen du søker.

Dersom du har skrevet en inter­ essant søknad, vil din CV bli studert mer inngående. Hvis det er et bemanningsbyrå eller headhunter firma som står for rekrut­ teringen, kan du være ganske sikker på at din CV blir lest og gransket uansett.

Det er mange ulike oppfat­ ninger om hvordan en CV skal utformes. Det viktigste er at du gjør det lett for den som skal ansette. Et raskt overblikk skal fortelle at du er en meget aktuell søker. Jeg synes alltid det er smart å ta med en oppsummering først på CV’en. Dette er "nøkkel­ kvalifikasjoner" som beskriver kjernen i det du er absolutt best til, og det du har mest erfaring med. Det må selvfølgelig være relevant i forhold til stillingen du søker på.

Dersom du har lite arbeids­ erfaring, blir det viktig å ta med relevante oppgaver fra for eksempel prosjektoppgaver på studier, sommerjobber, verv eller idrettsklubber for å (be)vise at du faktisk har erfaring fra om­rådene som etterspørres.

Husk at du har både formell og uformell kompetanse! Å lage en god søknad og CV er en god forberedelse til inter­ vjuet. Hvorfor mener du at du er kvalifisert, og hva har du å

bidra med i akkurat denne stil­ lingen? Når du kommer så langt som til intervjuet er det beste rådet å være deg selv.Les mer om hvordan du forbereder deg til jobbintervjuet på Finansfor­ bundets nettsted: https://www. finansforbundet.no/karriere/ cv-og-jobbsoknad/ 

I korte trekk bør CV’en din • beskrive og tydeliggjøre hva du har gjort som gjør deg godt kvalifisert til jobben • være oversiktlig og informativ • g jenspeile hvem du er – søker du en selgerstilling må CVen være selgende…

• henge godt sammen med søknaden • inneholde all informasjon som kan være interessant for å overbevise leseren om at du er den rette • være offensiv • ikke ha skrivefeil • alltid skrives om/spesi­ altilpasses til hver eneste stilling du søker på • være noe du er stolt av å levere fra deg

15

kronikk

Akademisk inflasjon I

KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finans­ forbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

16

takt med at utdanningsnivået stiger, stiger arbeidsgivers utdanningskrav når de ansetter.

Jo flere vitnemål høyskoler og universiteter trykker opp, jo flere må du ha for å få akkurat "den" jobben. Også selv om innholdet i jobben ikke er vesentlig endret. Kravet for å få jobb i en bedrift som tidligere krevde artium, er nå treårig høyskole.

Der de ­tidligere ansatte høyskolekandidater, fore­ trekker de nå at du har en master.

Samtidig ser vi økt standardisering i store deler av arbeidslivet. Prosesser som tidligere krevde menneskers tankevirksomhet, forenkles til de nesten går av seg selv.

Også til disse jobbene krever vi gjerne treårig høyskoleutdanning. Å jobbe i et callsenter behøver ikke være noe dårlig arbeid. Jeg har gjort det selv i mange år. Men du trenger neppe universitets­ utdannelse for å gjøre det. Har du en slik grad, er det fare for at du blir skuffet når du ikke får brukt dine ferdigheter. Gjennom år i utdanningssystemet lærer du å tenke kritisk, teste hypoteser og foreta vurderinger. I arbeidslivet risikerer du å møte en ledelse som behandler ansatte som om deres egen­ skaper er normalfordelt og kan måles på todimen­ sjonale akser. Alt kan og skal måles. "Hvor mange samtaler tok du i forrige uke?" "Hvor mange ­spareavtaler solgte du i forrige måned. "Hvor mange kunder fikk tilbud om barneforsikring?"

Hvis du ikke vil ha en slik hverdag, kan du heve kompetansen din og søke deg en annen jobb, ­hevdes det. Stemmer det? For én og én person, muligens, men trolig ikke for alle sammen.

I 1980 var 52 prosent av jobbene i USA ­middelklassejobber. I dag er andelen 42 prosent.

Jobber man tidligere kunne utføre etter grunn­ skole er nå borte eller blir utført av mennesker med dyrekjøpt høyskoleutdanning. Uten at lønna har steget tilsvarende. Akademisk inflasjon, kalles det.

I "The Global Auction" (2011) hevder forfatterne at utdanning ikke alltid lønner seg. Bryter man opp tallene, ser man at de best betalte 10 prosentene drar snittet vesentlig opp, samt at utdannet arbeids­ kraft jobber mange flere timer for lønna si. Time­ lønna går faktisk ned, relativt sett.

Boka har et globalt perspektiv. Den forteller om en gruppe mennesker som får jobbene alle ønsker seg. De er utdannet på eliteuniversiteter der det er svært vanskelig å komme inn. Hva sier det om mulighetene for de nordmenn som får sin ut­danning fra distriktshøyskoler landet rundt når de skal konkurrere med millioner av indere, russere og kinesere med universitetsutdanning? Hvilke næringer skal tilby store grupper utdannede nord­ menn godt betalte, kvalifiserte, selvstendige jobber i framtida?

En beroligende hilsen til slutt: Kontorsjef Anders Bergløff skriver i Bank-Håndboken fra 1938 ­følgende om Bankfunksjonærenes utdannelse: "Arbeidet innen alle yrker (er) blitt mere spesiali­ sert enn før, ja så spesialisert at behovet for yrkes­ opplæring for den enkelte arbeider eller funksjonær i svært mange stillinger synes overflødig. (…) en bank kan drive sin virksomhet med et overveiende flertall spesialister som ikke kjenner noe annet enn de få og enkle arbeidsoppgaver de er satt til å stelle med. (…) Men heldigvis er ikke menneskene slike.

Vi har alle fått nysgjerrighet og et visst oppdager­ talent i vuggegave, vi har fått evnen til å undre oss over ting vi ikke forstår og en drift til å utforske det ukjente."

Like sant i dag som for 75 år siden, og like ­viktig å minne arbeidsgiverne om nå som da. 

Finansfokus 1-13

Velkommen til

Finans-NM i terrengsykling i Trondheim 31. mai – 2. juni 2013 Bli med på historiens første Finans-NM i terrengsykling for lag. Konkurransen arrangeres som stafett med lag (mix/ dame/herre) på inntil fire personer.

Det er satt et tak på 50 lag så meld inn interesse raskt. Velkommen til sykkel- og finansfest!

Informasjon og video på www.finansnmsykkel.no Arrangør:

Finansfokus 1-13

17

st u d i e r i lo n d o n

Lærer av

Å studere utenlands gir deg internasjonal kompetanse og morsomme historier.

Tekst og foto: MONA SÆTHER EVENSEN

Karoline Berg triller kofferten mot sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn. Juleferien i Tromsø er over, nå er det tilbake til studiehverdagen i London.

– Jeg kunne gjerne ha hatt en uke ferie til, men gleder meg til å komme tilbake og komme i gang, smiler hun.

Første halvår av den ettårige mastergraden er gjennomført.

Om et halvt år kan hun smykke seg med tittelen Master of Science i Finance and Invest­ ment, med fordypning i ­Fin­ancial Risk Management. Fra tidligere har 24-åringen to bachelor­grader, i økonomi og administrasjon samt Russlands­ studier. Masteren ville hun ta i utlandet. Valget falt på London School of Business and Finance.

– Jeg har tatt noen ekstra­ kurs i finans og syntes det var interessant. Derfor ville jeg studere det videre. Finans er internasjonalt. Å studere i ett av verdens finanssentrum hjelper på den faglige for­ ståelsen, mener Karoline Berg.

18

FOR FÅ DRAR UT Henriette N. Thommessen, ­president i ANSA, organisa­ sjonen for norske studenter i utlandet, er enig.

– Å studere utenlands er lærerikt også utover det rent faglige. I tillegg er det selvfølge­ lig et bredere utvalg globalt av ulike fagretninger og spesialiser­ inger enn det vi har i Norge. Det er svært mange akademisk sterke institusjoner å velge ­mellom, sier hun.

Rundt 7,4 prosent av alle ­studenter studerer i utlandet. I tillegg kommer rundt 11 000 ­norske studenter på utveksling.

Altfor få, ifølge ANSA. Men ­studenter fra økonomifagene er flink­est i klassen, og er blant de student­ene som oftest reiser ut.

– Vi ser også at økonomi­ studentene er flinke til å ta sommerjobber og intern­

ships i Norge. Slik bygger de nettverk her også, sier Thom­ messen.

For det at du mister nettverk i Norge, kan være et problem.

NIFU, nordisk institutt for ­studier og innovasjon gjorde en undersøkelse som viser at utenlandsstudent­ene gjennom­ snittlig venter noe lenger på sin første jobb enn studenter fra Norge. – Men samme under­ søkelse viser at de gjerne får ­høyere lønn og en mer relevant stilling når de først får jobb, presi­serer Thommessen. – I til­ legg får du et internasjonalt nettverk.

MER ENN STUDIEPOENG Internasjonal kompetanse er ettertraktet hos arbeidsgivere.

– NHO-president Kristin ­Skogen Lund sa i høst at selv om det er vanskelig å spå hva Norge har behov for framover, er tre ting sikkert: flere ingeniører, flere helsefagarbeidere og flere med internasjonal kompetanse, sier Thommes­ sen.

– For tilleggskompetansen du får ved å studere i et annet land, kan ikke måles i studie­ poeng. Kulturforståelse og språkkunnskap, nye perspekti­ ver og innsikt du ikke kan lese

seg til. Det å ha sett andre sys­ temer og løsninger, gjør noe med ­hvordan du selv tenker, sier Thommessen.

Karoline er godt fornøyd med det faglige opplegget.

– Masteren er veldig praktisk lagt opp. Oppgavene er virke­ lighetsnære, og vi har gode fore­ lesere. Mine erfaringer er at foreleserne har en mer praktisk bakgrunn og tilnærming til faget enn i Norge, der det er mer ­akademisk. Miljøet er godt, og klassen er internasjonal med veldig ulik bakgrunn. Det gjør det mer interessant å jobbe med oppgavene, og jeg tror det er en nyttig erfaring å ta med til arbeidslivet, sier hun.

– Men det har vært en del rot med administrasjonen, og mye krangling som jeg gjerne skulle ha sluppet. Fasilitetene er heller ikke akkurat slik de ble presentert på nettsiden. Jeg anbefaler alle å sjekke ut skolen nøye. Ta ­kontakt med noen som faktisk har gått der. ANSA har kontakt­ personer ved mange læresteder.

DEN GODE STUDENTTIDEN Men alt i alt stortrives Karoline Berg, og lever ut drømmen i ­London. Eller?

– Det kanskje viktigste jeg gjorde for å forberede meg var

Finansfokus 1-13

st u d i e r i lo n d o n

Fem ting du bør tenke på før du skal studere økonomi i utlandet: • Sjekk søknadsfrister og opptakskrav.

• Er studiet støttet av Lånekassen?

• Hvis det er siviløkonomi du ønsker å studere, er sidetittel Siviløkonom mindre viktig (denne kan du få av Econa). Det viktigste er at det er god kvalitet på studiet. God kvalitet vil si akkreditert/ godkjent av enten EQUIS eller AACSB, som er akkrediteringsorgan­ isasjoner innenfor Businessutdannelse.

• Hvis det er samfunnsøkonomi du ønsker å studere: sjekk fagplanen for skolen og sammenlign med utdannelsene som finnes i Norge. Sjekk at du har nok basisfag som mikro-, makroøkonomi, statistikk, matte og økonometri.

• Sørg for å beregne god tid for søknadsprosessen, og start gjerne før du er sikker på at du har funnet riktig skole. Mange av de tingene som skal ordnes er de samme, uansett hvilken skole du velger – som oversetting av karakterer/vitnemål, anbefalinger fra professorer eller lærere, motivasjonsbrev, test i engelsk/det språket du ønsker å studere på, osv.

• Hvis du vet at du ønsker å studere i Norge etterpå: sjekk hvilke fag som inngår i graden i utlandet på forhånd, og undersøk med lærested i Norge om disse fagene oppfyller kravene til lærestedet du vil studere videre på.

(Kilde: ANSA www.ansa.no)

NYE EVENTYR: Karoline Berg tar masteren i London og lærer mer enn fag. Statistikk er et internasjonalt språk. Karoline frisker opp statistikkunnskapene i transit på Gardermoen.

Finansfokus 1-13

å psyke meg skikkelig ned, for­ teller hun. – Jeg tror mange har veldig høye forventninger, og så blir du skuffet. For det er ikke bare moro. Det er mye jobb og lange dager på skolen.

Hva hun selv vil videre, er hun usikker på. Hun har søkt noen traineestillinger, men vurd­erer også å bli et år til og studere videre.

– Det beste er å bo i London.

Det verste er å bo i leiligheten i London, ler hun.

– Jeg har selv valgt å bo ­sentralt, like ved Oxford Circus, og standarden er lav – vegg til veggtepper i alle rom og råte på badet. I desember gikk gassen og dermed varmen og varmt­ vannet tre ganger. Så vi satt der i minusgrader uten å få dusjet hjemme i dagevis. Jeg deler ­leilighet med tre briter og en

fransk jente. De er veldig kule og ­hyggelige, så jeg har hatt flaks der. Men det å sitte og fryse i London blir sikkert en fin ­studenthistorie jeg kan mimre om når jeg blir eldre. Men det er viktig å være forberedt på at standarden kan være lavere enn hjemme, sier hun.

Vær også obs på at eventyret blir hverdagsliv veldig fort.

– Det London folk drar på ferie til, er ikke det London jeg studerer i. Jeg har fått gjort altfor få turistting, men har planer om å gjøre mer dette semesteret.

Uansett er det beste med å bo i London at det er så utrolig mye gøy som skjer – hele tiden.

– Du vet hva de sier: Er du lei av London, er du lei av livet.

– Haha, har ikke hørt den før, men det stemmer jo. 

19

rekruttering

Ansetter fra vugge til grav

Midt i Oslos nye bydel ­Tjuvholmen, ligger Handels­ bankens hovedkontor. Men de store beslutningene blir tatt av en kundeansvarlig ute på bankkontorene.

Tekst: KARI-ANN JOHNSEN Foto: HANDELSBANKEN

20

Finansfokus 1-13

rekruttering

– Vi rekrutterer for livet! Personalsjef Hanne Thaugland, som tidligere har vært tillitsvalgt for Finansforbundet, er tydelig i sitt budskap. – Det virker sikkert­ ­skremmende for en 22-åring å tenke på at hun skal jobbe i én bank resten av livet, men det er ikke uvanlig her. Vi gjør ­fra-vugge-til-grav-ansettelser.

Hun skyter raskt inn at denne banken er full av muligheter, og at de har høy turnover internt. – Det er vår policy. Vi driver med langsiktig utvikling av våre ansatte. De skal kunne ansettes i dag, i morgen og neste år.

INTERNASJONALE MULIGHETER – Vi er en mye større bank enn folk tror, sier Marthe Eide Johansen. Hun er selv en Handelsbanker som har jobbet seg målbevisst inn mot HR og det unge seg­ mentet. Når jeg møter studentene ute på karrieredager, blir de positivt overrasket over bankens størrelse og tilstedeværelse.

De tror vi er en liten forretningsbank. Vi driver ikke med massekommunikasjon, men vil være synlig og tydelig overfor viktige grupper. Derfor har vi trappet opp bedriftspresentasjoner. Likevel ser vi at word-by-mouth er det som gjør at både kunder og studenter oppsøker oss.

STERK BEDRIFTSKULTUR – Hva er det som preger en "Handels­ banker"?

Både personalsjefen og hennes med­ arbeider understreker at du må ta i­ nitiativ for å lykkes i Handelsbanken.

– Du må være foroverlent og selvstendig.

Du må også trives med det ansvaret og den store friheten vi gir hver enkelt. Vi jobber etter handlingsplaner. Du får ikke tildelt arbeidsoppgaver. Arbeids­dagen din blir slik du selv konstruerer den, og du får selv ansvar for din egen utvikling.

Det er dette som gjør oss annerledes i måten vi jobber på. Vi har heller ingen bonusordninger, budsjetter eller indi­ viduelle salgsmål. Her er det kunden som er i fokus, ikke du. Og har du ­kundeansvar

på privatmarkedet, er det din portefølje du skal følge fra A til Å. Alt må du fikse selv. Det er utfordrende og basert på tillit, og vi har tillit til at du klarer jobben. Hos oss blir du ikke bare satt i kassa som nyan­ satt. Vi vil at du skal lære bankfaget sa­kte, men sikkert.

START MED SOMMERJOBB – Vi ønsker å tilby nyansatte karriere­ muligheter både i Norge og ute i verden, sier Hanne Thaugland. De aller fleste nyansettelser av nyutdannede er et resultat av et sommervikariat. Hvert år på denne tiden ansettes 30 - 40 sommer­vikarer, som igjen kan bli til fast ansatte etter endt utdanning.

– Vi ser på cv og søknad, og du må skille deg ut i mengden. Du må vise at du har gjort noe annerledes og vise noe som underbygger at du ­passer inn hos oss. Forbered deg godt. Les om oss, og vis at du har satt deg inn i hvem vi er. Vi er ikke bare en bank, vi er H ­ andelsbanken.

Thaugland presiserer at det er viktig at du har tenkt litt før du tar kontakt.

– Det er også et pluss at du møter opp på bedriftspresentasjoner når vi er ute.

Det er en stor fordel at du kan vise til at du har møtt på disse arrangementene.

Det gjør at du skiller deg ut, og at du tar initiativ, sier Eide Johansen.

IKKE LØNNSLEDENDE – Hvordan er det med lønn og andre goder?

– Vi er helt på det jevne når det gjelder lønn, sier Thaugland. – Vi er ikke lønns­ ledende, men vi har en totalpakke med goder; lønn, utviklingsmuligheter, for­ sikringer og pensjon. I tillegg har vi et eget fond til de ansatte som utbetales når du er fylt 60 år. Selv om det er fryktelig lenge til for nyansatte, ønsker vi å tenke langsiktig og belønne dem som har vært her lenge og gjort en god jobb. Du skal få noe igjen for det resultatet du har vært med å bygge opp. 

Handelsbanken GODT IVARETATT: - Er du først tatt inn i Handelsbanken-familien blir du som er initiativrik godt tatt vare på, fra vugge til grav, sier personalsjef Hanne Thaugland.

Finansfokus 1-13

Handelsbanken har 11 500 medarbeidere som jobber ved mer enn 750 kontorer i 24 land. I Norge er det 50 kontorer fra nord til sør. I tillegg kommer Capital Markets ­(meglerhus og Corporate Finance), Kapitalforvaltning, Liv (forsikring), Finans (objekts­ finansiering, kort og inkasso). Handelsbanken har drevet bankvirksomhet i Norge i over 20 år. I dag er Handelsbanken Norges tredje største bank sammen med Danske Bank.

21

sosiale medier

Linket inn

eller facet ut?

Hva din CV sier er én ting. Hvordan du framstår på internett noe ganske annet.

Kan en korttenkt tweet eller et kompromitterende bilde koste deg drømmejobben?

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: SHUTTERSTOCK

Hvem er du?

Du er skikkelig dyktig. Du har gode karakterer, interessante fagspesialiseringer, s­ pennende ekstraaktiviteter, relevant arbeidserfaring og attraktive fritidsaktiviteter.

Du har gode datakunnskaper. Snakker engelsk flytende, noe spansk. Sterk CV. I tillegg er du en omgjengelig person, strukturert, kreativ, med gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner. Du er ­fleksibel. Du har stå-på-vilje. Du er en topp­ kandidat som vil være et velkomment ­tilskudd til enhver bedrift.

Men - hvem er du på internett?

tvitring om Paradise Hotel. Han trakk tilbake jobbtilbudet.

Saken fikk mye oppmerksomhet, og skapte debatt om hva som er greit å si i sosiale medier. Men vi ble ikke enige om noe, og hva som er "greit" å si på internett er fortsatt et ganske åpent spørsmål.

Paradise-tweeten er dessuten tre år ­gammel. I 2010 brukte rundt åtte prosent av studenter sosiale medier til å sjekke ut poten­ sielle arbeidsgivere. I dag er tallet 40 prosent, i følge analysebyrået Universum. Sosiale medier er nå viktigere enn karrieredager.

Internett er en toveis kanal.

INGEN KLARE REGLER Det er fort gjort. Du er på fest, blodet bruser, bilder blitt tatt og instagrammet og tagget.

Eller du ser på Paradise Hotel, blir engasjert og tvitrer noe litt teit.

Sistnevnte skjedde i 2010. En nyut­dannet kvinne hadde nesten fått jobb før den potensielle arbeidsgiveren sjekket ut twitter­profilen hennes. Der fant han livlig

FINANS BEVISST FARENE Arbeidsgivere bruker i stadig økende grad søkemotorer og sosiale medier til å sjekke aktuelle kandidater, bekrefter Hanne ­Zimmermann, administrerende direktør i X-tra personell Norge.

– Elementer av bakgrunnssjekk har lenge vært en viktig del av rekrutteringsprosessen til de fleste byråer og større virksomheter.

22

Men det har helt klart blitt vanligere. Dette fordi søkemotorer og sosiale medier gjør det mye enklere å få tilgang til informasjon enn før, og fordi vi alle deler mer av våre liv på internett.

X-tra personell gjennomførte en stor undersøkelse om arbeidsliv og sosiale medier i fjor, og fant at svært få arbeidsgivere har gode nok retningslinjer.

Unntaket er faktisk finansnæringen, der 69, 5 prosent av arbeidstakere må forholde seg til retningslinjer, mot for eksempel 53 prosent i IT og teknologi, og 22, 8 prosent i frivillige organisasjoner.

– Bedriftene i finansnæringen er nok mer bevisst farene i sosiale medier, fordi de også er flinke til å bruke dem positivt med tanke på dialog og kundeservice. I tillegg er dette en bransje med utbredt retningslinjekultur fra før, og høyt fokus på taushetsplikt og innsideinformasjon og lignende, i motsetning til for eksempel en varehandelsbedrift, sier Zimmermann.

Finansfokus 1-13

sosiale medier

SKIKKELIG KULT: Og der var festbildene fra helgen postet. Skikkelig kult. Men synes potensielle arbeidsgivere det samme?

Finansfokus 1-13

23

sosiale medier

FORSIKTIG MED FESTBILDENE – Hva vil potensielle arbeidsgiver IKKE se når de googler kandidater?

– Her tror jeg ikke vi skal være kate­ goriske, fordi det kommer an på hva slags type stilling du ønsker deg. Forskjellige arbeidsgivere leter etter forskjellige ting, sier Zimmermann.

– Eksempelvis er nok bank- og finans langt mer kritiske enn varehandelen. På generelt grunnlag bør folk huske at det du legger ut i sosiale medier er offentlig informa­ sjon. Framfor å si at det og det er fy-fy, tror jeg det viktigste rådet vi kan gi er å ikke legge ut noe du ikke vil at andre skal se eller vite om deg. Dette gjelder også nære venner. Vær særlig forsiktig med festbildene, anbefaler hun.

– Kan en korttenkt tweet eller kom­ promitterende bilde koste deg drømme­ jobben?

– Absolutt. Men ikke nødvendigvis.

– Folk lever stadig mer av livene sine på internett. Det betyr også at terskelen for hva som aksepteres endres, mener Zimmermann.

– Jeg tror dette utvikler seg over tid. Gode kandidater kan ha gjort noe de angrer på og som lar seg finne på internett. Det viktigste er kanskje å stille de riktige spørsmålene om

det vi finner direkte til den det gjelder, som en del av intervjuprosessen.

TA KONTROLL Google deg selv. Dersom resultatet viser noe annet enn en ung, framadstormende finans­ person - ta grep. For det positive er jo at du har mye å si om hvordan du framstår på internett.

En eller to ganger i året bør du gå gjennom og evaluere nettlivet ditt, mener Mashable, et nettsted som spesialiserer seg på sosiale medier.

Sjekk alle sosiale medier du deltar i og rydd opp. Det inkluderer den gamle My­SpaceProfilen, og andre underlige forum du er med i. Å ha en blogg er verken positivt eller negativt. Det er hva du fyller bloggen din med som avgjør det. Om du fyller den med interessante betraktninger om hverdagsliv og verdenspolitikk kan det være positivt.

Om du fyller den med duckface-bilder av deg selv og dårlig korrekturleste tips til å ta selvbruning er det nok negativt.

Uansett må du være forberedt på at arbeidsgiver har sett hva du gjør på inter­ nett, og at du kan bli spurt om dette på intervju.

Og husk: Ingen ansetter troll! I følge en amerikansk undersøkelse er internett­ mobbing noe av det arbeidsgivere syntes var minst sjarmerende når de gjorde bakgrunns­ sjekk på kandidater. Å drive med netthets av andre bør du holde deg for god til - både for karmaen og karrierens skyld.

Dersom andre legger ut informasjon du ikke ønsker skal ligge ute kan du ta kontakt med www.slettmeg.no for hjelp. 

5

tips til LinkedIn

LinkedIn har hatt eksplosiv vekst i Norge det siste året, og er nå en viktig arena for nettverksbygging og jobb­ søking. LinkedIn profilen er svært standardisert, men bruk mulighetene og vis hva du kan!

Her er fem tips til hvordan du kommer i gang som nyutdannet: • Tenk på profilen som en utvidet portfolio, anbefaler Lindsey Pollak fra LinkedIn i et blogginnlegg.

• Utvid nettverket ditt - bli med i alumnigrupper. Her treffer du tidligere studenter som allerede er ute i arbeidslivet og kan være nyttige kontakter.

• Be om anbefalinger fra professorer eller arbeidsgivere. Du trenger ikke være en kontakt for å spørre om anbefalinger.

• Ikke vær sjenert. Du har sikkert noen “faghelter”. Send dem en forespørsel og en kort introduksjon.

• Vær aktiv i diskusjoner, vis deg fram på en positiv måte, selvsagt.

• Følg potensielle arbeidsgivere via bedriftsprofilen deres.

(Kilde: LinkedIn)

Google deg selv: Evaluer ditt nettliv et par ganger i året.

24

Finansfokus 1-13

f o r b r u k e r at f e r d

Generasjon Y:

Engasjerte individualister Finansfokus 1-13

25

f o r b r u k e r at f e r d

Svenske studenter på Handelshøyskolen i Stockholm har definerte bærekraft og samfunnsansvar som viktigere enn ­bonusordninger i bedriften de ønsker å jobbe i.

– En milepæl sier Stina B ­ illinger i Storebrand.

Tekst: KARI-ANN JOHNSEN Foto: DAN COLEMAN

Stina Billingers karrieretips:

”Velg din sjef! Det er mye mer viktig enn å velge jobb. Finn en som tror på deg! En som du tror på og blir inspirert av, og som du ser opp til.”

26

STOCKHOLM: Finansfokus har invitert seg selv til "svensk næringslivs mektigste moralist", Stina Billinger. Vi skal snakke om generasjon Y, bærekraft og karriere. Og hun vet hva hun snakker om. Til daglig pendler Billinger mellom Stockholm og Lysaker, utenfor Oslo. Hun er leder for bærekraft i Storebrand, som for 14. år på rad er ­inn­lemmet i den prestisje­tunge bærekrafts­ indeksen Dow Jones Sustainability World Index (DJSI World). Hun er privat på Face­ book, profesjonell på Twitter og glødende engasjert i "bærekraftig business".Billinger har selv vokst opp med Tsjernobyl­ulykken og konstant dårlige nyheter om klodens tilstand.

– De som er født på 80-tallet og senere, har skjønt at det ikke er et valg når det g ­ jelder å tenke bærekraftig. – Om vi ønsker å leve godt framover, må vi endre vår livsstil. Ingen teknologi vil kunne løse dette, sier hun.

– Unge i dag vil kreve at det kommer endringer i vårt arbeidsliv og i vår for­ brukeratferd.

UTRADISJONELL REKRUTTERING Billinger mener finansnæringen de neste 10 årene vil gå fra være en næring som har tjent på ­samfunnet, til å bli en næring som tjener samfunnet. – Denne intellektuelle og kulturelle ­endringen, er en omstillingsreise hvor vi må få med oss alle ansatte i finansnæringen - og innse at vi må skifte synet på oss selv! ­Billinger mener bransjen må kvitte seg med de glatte menneskene som gjør ting andre ikke forstår, og som selger produkter i ­markedet de ikke kan forklare.

– Skal vi ha tillit i markedet i dag kreves det mye mer.

Hun mener vi må rekruttere annerledes for å få til denne endring­en.

– Dagens ledere i finans bør rekruttere folk utenfor de tradisjonelle utdannings­ institusjon­ene. De må tørre å benytte andre rekrutter­ingsbaner enn de gjør i dag, for å tiltrekke seg mer kreativ arbeidskraft. Folk med atferdskompetanse er viktig. Likeledes folk med kultur­ b akgrunn, arkitekter, ­ingeniører og filosofer. En typisk leder­ gruppe i finans i dag består primært av økonomer og noen ­jurister.

HVA STÅR DU FOR? Hun mener de beste lederne er de som klare å engasjere på et verdigrunnlag, på hva de står for. De må være karismatiske, og ­kommunikative, og de må være i stand til å bygge team som tar sosialt ansvar. De må være tydelige på hvilken del av puslespillet deres bedrift og deg som ansatt, fyller.

– Jeg møter mange studenter på karriere­ dager som er tydelige på at "det er ikke bare hva du gjør som betyr noe, det er like mye hva du står for". De lar seg ikke motivere av ledere som bare er opptatt av hvordan de skal klare å unngå røde tall og hvordan de kan optimalisere sin virksomhet. De vil spørre hvorfor de skal bruke 40 timer i uken på deg, sjefen? Bærekraft henger sammen med dette, sier Billinger. – Legger vi et samfunns­nyttig produkt i markedet eller ikke? Du kan ikke separere miljøet fra sosiale aspekter, fra likestilling og mangfold, ­samfunnsnytte, samfunnsengasjement, ­verdier og økonomisk lønnsomhet. Alt dette henger sammen.

GJENNOMSIKTIGHET En ansatt i dag har gjerne flere sosiale medier hun benytter seg av: Eksempelvis Instagram, Facebook og Twitter. Om du da har 2 000 ansatte, som hver har tre sosiale medier hvor

Finansfokus 1-13

f o r b r u k e r at f e r d

de kan ­publisere det de ønsker; er det viktig å gjør­e ting riktig fra begynnelsen av. Du har ikke råd til å gjøre feil.

– Det interne og det eksterne sammen­ blandes i en verden der sosiale medier er så store som de er i dag, sier Billinger.

– Bedrifter som har prøvd å kvele bruken av sosiale medier, har ikke hatt en vellykket strategi. Å tro at du kan kontrollere ut­siden ved å bygge en mur rundt sosiale medier, er feil. Om du gjør de riktige tingene fra ­begynnelsen av, trenger man ikke slike murer.

Hun hevder at hvis alle bedriftsledere forsto at de kunne bli twitret ut av jobben sin i m ­ orgen, ville de hatt et annet syn på gjennomsiktighet og en annen lederstil enn vi ser i dag. Generasjon Y har denne inn­sikten og lever i den hele tiden. Billinger mener dette også stiller krav: – Du må reflektere over hvor grensene går mellom det private og det profesjonelle

yrkeslivet. Du må være klar over at det før­ ste bedriften gjør når de mottar en jobbsøk­ nad er å google vedkommende. Vil du da stå for den profilen du har lagt ut på Face­ book overfor en arbeids­giver? Unge i dag er opptatt av å ha en "cv-strategi", men de bør også ha en mediestrategi.

CORPORATE REBELS Billinger mener generasjon Y handler om å skape endringer. – De er svært endringsdyk­ tige og vil kreve friheten til å gjøre en forskjell i arbeidslivet. De vil ikke akseptere konfor­ mitet. De vil være "intraprenører" som jobber innenfra.

Hun mener framtidens arbeidstakere vil tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

– Jeg tror vi vil se flere slike rebeller som ikke tar avstand, men som tør å stå i det ubehagelige. Og de vil ikke ha den samme ekstreme respekten for destruktive hierar­

kier. Disse kan endre kursen til bedriftene i en mer riktig retning.

Billinger ­hevder mange sjefer i dag er redde for å få for mange vanskelige spørsmål som de ikke kan svare på.

– Ved å ansette en som er mest lik seg selv, kan det antas at "hun kommer ikke til å være vanskelig mot meg". En leder løper en større risiko ved at det stilles vanskelige spørsmål.

– Det ligger i vår natur å ikke nødvendig­ vis tenke på den måten som er mest bære­ kraftig. Derfor trenger vi nye typer ­mennesker som stiller ny type spørsmål. Til syvende og sist handler det om mot – å være modig! 

Bærekraft = mer for flere med ­mindre ressurser To endringer som må til for å skape mer bærekraft i næringslivet: • De selskapene som ikke klarer å bygge om sin kultur der det er selvfølge med mangfold og likestilling, vil gå glipp av de beste talentene.

• Tydelig kretsløptankegang; Det du tar ut fra naturen, ska du også kunne føre tillbake. Vi har ikke råd til å se på at noe i produk­sjonsprosessen er søppel. De tjenester som naturen levererer til næringslivet, kommer til å få en pris og bli verdsatt økonomisk.

Tre endringer vi konsumenter må gjøre for å skape en bærekraftig livsstil: • Du må velge å bruke din tid ut fra ditt verdivalg.

• Mye mer energieffektivitet. Vi tar energi for gitt i dag. Den må bli mye mer bærekraftig. Den neste genera­sjonen kommer sann­synligvis ikke til å fylle drivstoff på en bil.

• Storfekjøtt kommer igjen til å bli en festvare.

Finansfokus 1-13

27

ko n s u m e l l e r i n v e s t e r i n g

Utdanning

- konsum eller investering?

Tar du utdanning for å "bli noe", er det en investering.

Tar du utdanning for å "få vite noe interessant", er det konsum.

Tekst: BJØRG BUVIK Illustrasjon: EGIL NYHUS Foto: YS

Sjeføkonom i YS Helle Stensbak hevder at utdanning som ikke etterspørres i arbeidsmarkedet, er farlig nær ­konsum. – Når konsumutdanning fellesfinans­ieres av samfunnet, subsi­ dieres fellesskapet enkeltindividets konsum, fortsetter Stensbak.

Helle Stensbak forteller at det ­samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiO har fra 2008 til 2012 produsert tre ganger så mange kandidater med ikkeetterspurt som med etterspurt ­kompetanse. – Unntas psykologi, er det på dette fakultetet bare samfunns­ økonomistudiet som leder til spesifikk ­kompetanse som etterspørres i arbeids­ markedet.

HAN FIKK RETT Steinar Strøm er sosialøkonom og professor i økonomi. Han er i dag Emeritus ved Universitetet i Oslo. I en

Fikk han rett?

Akademikerne kan etter hvert fortrenge andre med såkalt lavere utdanning fra deres ikke-akademiske arbeidsoppgaver. Dette kan skyldes at arbeidsgiveren tross alt ser noen gevinster i den utdanningen den arbeidssøkende akademiker har. Dette skrev Steinar Strøm i Sosialøkonomen allerede i 1977. Fikk han rett?

28

artikkel i Sosialøkonomen i 1977 advarte han mot en altfor sterk satsing på akademisk utdanning. Han var skeptisk til at den akademiske u­tdanningen gikk mot flere humaniora­ fag og for få realfag. I et radioprogram like før jul i fjor ble han spurt om han fikk rett. – Ja, svarte han og la til: – Det dreier seg om etterspørsel. De unge ønsker å studere lettere fag. Grunnen er at de har manglet kunnskaper i realfag som matte, fysikk og biologi.

BOB DYLAN Helle Stensbak er opptatt av en bred allmennutdanning. – Norsk, matte og språk er viktig. Det er selvsagt også grunnforskning. – Dimensjoneringen av utdanning i dag er til dels drevet av hva ungdommen selv etterspør. Det er for mange ­diffuse fag du kan ­studere, eller fag som ikke etterspørres i arbeidslivet, fastslår hun og spør: Hva med en mastergrad i "praktisk kunnskap"? Og et 10 studiepoengkurs i Bob Dylan? Det var en enorm etter­ spørsel etter kurset, og dette finansieres av fellesskapet…

Steinar Strøm mener at vi må begynne ganske tidlig dersom vi skal få endret studieretningen til det store gross av studenter. – Vi må gjøre noe

med ønskene til ungdommen. Da må vi begynne ganske tidlig, kanskje helt ned i barnehagen. Matte, språk og realfag er viktig for å få til en stram­ mere planlegging.

STERK SUBSIDIERING For 35 år siden konstaterte Strøm i sin artikkel at kost­nadene for den enkelte student er sterkt subsidiert av sam­ funnet. – Dette virker stimulerende på studenttilstrømningen. Noen vil inn­ vende at hvis studentene er mer ­inspirert av yrkesmuligheter i framtida enn av kjærlighet til faget, vil tilstrømning­en til universitetene regu­ lere seg selv. Innvendingen mot dette er at den informasjonen ungdom får om framtidige arbeids­muligheter, er høyst mangelfull.

Stensbak er enig med Strøm i at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utdanning er betydelig. – Men at kost­ naden er betydelig, betyr ikke at vi ikke skal ta den. For dersom kostnaden er en lønnsom investering, er den for­ nuftig selv om den er høy. – Lønnsom i økonomisk sammenheng, betyr at den samlet sett er god for individene.

I den økonomiske sammenhengen er utdanning en invest­ering i kunnskap som kan for­bedre og kvalitetssikre

Finansfokus 1-13

ko n s u m e l l e r i n v e s t e r i n g

STRENGE LÆRERE: Sjeføkonom Helle Stensbak i YS (fremst) og NHO-direktør Kristin Skogen Lund vil at studentene skal prioritere nyttige realfag framfor mindre nyttige studier som næringslivet ikke trenger.

Finansfokus 1-13

29

ko n s u m e l l e r i n v e s t e r i n g

produksjon og vekst, sier sjef­økonom Stensbak. – Jo bedre menneskene ­produserer, jo mer kan du bruke – ­konsumere – av fritid og goder.

STRAM REGULERING Steinar Strøm mener vi bør sette i gang med en langt mer om­fattende plan­ legging og hardhendt regulering av den høyere utdanningen. – Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å legge opp til et stort akademisk konsum. Ikke så lenge studentene, andre og de bevil­ gende myndigheter tror man investerer i utdannings­kapital, hevder Strøm.

Helle Stensbak mener vi har gjort noe galt med utdanningen her i landet.

Hun sier at professor Victor Norman viser til at 80 prosent av de høyest utdannede har en produktivitetsvekst under middels.

FINANS ER EKSAMENSVAKT – Som samfunnsøkonom ønsker jeg at utdanningssektoren til­fører befolk­ning­en

kunnskap av høy kvalitet med stor rele­ vans. Den må støtte opp om k ­ reativitet og nyskapning. Utdanningssektoren er leverandør av en kritisk tjeneste. Kunn­ skap er essensiell for produktivitets­ veksten, sier YS’ sjeføkonom.

Hun legger til at finansnæringen er eksamensvakten. – Det er finans­ bransjen som vurderer om det skal lånes penger og til hvem. Utdannings­ sektoren og finanssektoren må levere, ellers får vi ikke den nødvendige nyskaping og produktivitetsvekst, avslutter Helle Stensbak.

– TILBY DET VI ETTERSPØR NHO-leder Kristin Skogen Lund mener at norske universiteter og høy­ skoler ikke leverer den kompetansen næringslivet trenger. – I dag er det 1 900 ulike studieprogrammer, så det er på sin plass med større spesiali­ sering, sa hun på slutten av f­ joråret til Universitets og høyskole­ r ådets ­representantskap.

– Det må ikke tilbys studieprogram­ mer som vi aldri har bruk for. Da må vi heller ­konsentrere kompetansen for å gjøre alle de programmene vi skal ha, bedre, fortsatte hun.

SAMSPILL MED NÆRINGSLIVET For at næringslivet skal få den kompe­ tansen det trenger, er samspillet m ellom utdanningspolitikk og ­ næringspolitikk av stor betydning – Det er nettopp denne forut­ setning­en som er det overordnede og styrende for de ambisjonene NHO har for det norske utdanningssystemet, sa Skogen Lund.

Hun understreket at næringslivet selv har et ansvar for å fastslå hva det trenger av kompetanse i årene fram­ over, men at det dessverre ikke finnes gode metoder for å beregne dette.

– Men noe kan vi si med sikkerhet: – Vi trenger flere ingeniører og flere med kultur- og språkkunnskap om våre ­viktigste handelspartnere, sa Skogen Lund.

SPESIALISERING MÅ TIL Hun var tydelig på at det er behov for en betydelig større grad av ­spesialisering og rendyrking av fagområder ved ­landets ut­danningsinstitusjoner for at de skal trekke til seg de beste og levere det beste. – Skal vi klare det, må det skje ved at dere a ­ llierer dere med nærings­klyngene som har kraft og ­kapital til å gjøre mer enn det som skjer gjennom statsbudsjettene, sa NHOs nye ­direktør til landets ­universitets- og høy­ skoleledere like før jul. 

ENKELT­INDI­VIDETS KONSUM: – Når konsum­utdanning fellesfinansieres av samfunnet, subsidieres fellesskapet enkelt­i ndividets konsum, sier YS-økonom Helle Stensbak.

30

Finansfokus 1-13

nyheter

Ny hovedorganisasjon 1. januar 2013 ble Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) slått sammen. Finans Norge skal ivareta både det ­næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet i finansnæringen.

– Kreftene samles i én hoved­ organisasjon for å gjøre oss best mulig i stand til å sikre med­ lemsbedriftene gode arbeids­ betingelser, som gjør dem kon­ kurransedyktige og lønnsomme.

Finansnæringen ivaretar helt sentrale samfunnsmessige opp­ gaver, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

TARIFFAVTALEPART Finans Norge blir avtalepart i finansbransjens tariffavtaler som er inngått med Finansforbundet og LO og overtar alle parts­ interesser som i dag ivaretas av FA. Finans Norge skal represen­ tere næringen og arbeidsgiver­ interessene ved de årlige sentrale tarifforhandlinger med Finans­

forbundet og LO, som gjelder lønns- og arbeidsvilkår for omlag 40 000 ansatte.

STYRKER GRUNNLAGET: – En sammenslutning styrker grunnlaget for å videreutvikle Finans Norge som en framtidsrettet, åpen og slagkraftig hovedorganisasjon, sier adm. dir. Idar Kreutzer. (Foto: Morten Brakestad).

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat- og bedriftskunder? at Bank2 tilbyr bedrifter prosjekt- og likviditetslån? at Bank2 har spesiell kompetanse og lang erfaring med byggelån? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Finansfokus 1-13

31

trainee i skuld

Trening for talenter Traineeordninger har blitt stadig mer populære de siste årene.

Kommer du gjennom nåløyet er det et springbrett for karrieren.

Vi traff to som tar sats inn i forsikringsbransjen.

Tekst og foto: MONA SÆTHER EVENSEN

– Hvordan skal vi få frost­effekt i vindusglasset bak skuta?

Knut Drabløs og Hilde ­Søbstad Løvskar står bøyd over kontrollpanelet og trykker på knapper. Til slutt trykker inge­ niøren Knut på de rette ­knappene. Glasset bak skuten frostes, de smiler fornøyd.

– Det er mye du skal lære som trainee, sier Hilde.

Hun er akkurat ferdig med det toårige programmet Mari­ time Trainee i sjøforsikrings­ selskapet Skuld (se faktaboks) og jobber nå som Corporate Legal Counsel i selskapet. Knut begynte i høst, og har halv­ annet år som trainee foran seg. Å være trainee er krevende - men ­morsomt, er de to enige om.

– Jeg tror det er mye mer s­ pennende enn noe du kan få som typisk første stilling etter endt utdanning, og ikke minst et supert springbrett videre, sier Knut.

AVANSERT SOMMERJOBB Annethvert år tar Skuld inn en trainee gjennom Maritime ­Trainee. Programmet er tverr­ faglig, det kreves en master i økonomi, ingeniør eller juss, og du skal gjennom alle fagfeltene i løpet av de to årene.

– Det blir en fin miks av folk med ulik bakgrunn. Vi merker at det er økonomer som har satt sammen programmet, men det er veldig nyttig for oss med annen fagbakgrunn. Det er rom for å være jurist eller ingeniør også, mener Hilde.

Selv er hun utdannet jurist fra UiO, med master i sjørett fra

Frankrike. Hun kombinerte praksisperiode og sommerjobb i Skuld, og fikk høre om trainee­ programmet.

– Først var jeg litt skeptisk. For advokater er traineeordninger ofte som en litt avansert sommer­ jobb. Men så tok jeg sjansen, og det har jeg ikke angret på.

Knut er utdannet skipsinge­ niør, med noen år fra arbeids­ livet før han søkte.

– Jeg var usikker på om jeg ville studere mer eller jobbe videre, og kom tilfeldigvis over Maritime Trainee da jeg surfet på nett. Derfra gikk alt veldig fort.

Hvor fort? Ca. halvannen uke fra han så det til søknadsfristen gikk ut.

KNALLHARD KONKURRANSE Han hoppet i det, sendte søknad, og nå sitter han på Skuld. Høres

Maritime Trainee Mange konsern har traineeordninger, mens Maritime Trainee er for hele den maritime næringen. Program­ met består av en kombinasjon av arbeid i en bedrift, utenlandsopphold på 4- 6 månder, og et faglig program på 36 dager fordelt på seks samlinger i Norge, Singapore og London. Bedrifter melder seg på, og utlyser traineestillinger. Den enkelte søker kan søke på opptil fem stillinger.

Finansbedrifter som er med inkluderer DNB, Nordea og Skuld. Visjonen er å være det mest anerkjente traineeprogrammet i Norge og tiltrekke seg dyktige talenter fra relevante læresteder i inn- og utland.

I 2012 hadde de rundt 1000 søkere. Programmet gjennomføres i regi av Norsk Rederiforbund.

32

Finansfokus 1-13

trainee i skuld

BRATT LÆRINGSKURVE: – Det beste med å være trainee er at du får prøve mye og lærer enormt på en annen måte enn ved å studere, sier Hilde Søbstad Løvskar til Knut Drabløs.

enkelt ut, men det var det ikke.

Søknadsprosessen er omstendelig.

Et rekrutteringsfirma scree­ ner kandidater basert på ­søknad og CV. Videre er det både IQ tester og telefoninter­ vjuer, før de fem beste kandi­ datene til hver traineestilling blir invitert til Oslo. Her er det to dager på hotell, med tester og dybdeintervjuer. Tre går videre til dag to. Det høres ­nesten ut som et realityshow?

– Ja, det var litt sånn det ­føltes også. Vi var faktisk på samme hotell som Idol spilles inn, så de som ble "sendt hjem" måtte ta bagasjen sin og gå ut de dørene og dra hjem, sier Hilde.

Det er knallhardt, samtidig gjør konkurransen noe med deg, tror de.

– Jeg tror mange av kandi­ datene skjerper seg litt ekstra siden listen legges så høyt. Som trainee er du valgt ut blant mange sterke kandidater. Det gir en trygghet for at du virkelig er riktig person for stillingen. For bedriftene er det selvfølgelig en mulighet til å få tak i de aller beste hodene.

Hilde var selv med å inter­ vjue kandidatene.

– Hva var det dere falt for hos Knut?

– Det vi så etter var gode sosiale evner. Det er viktig, for mye av verdien i traineestillingen ­ligger i nettverksbygging. Og ambisjoner, at du vil gjøre det beste ut av muligheten du får.

Bedriften investerer mye ressurs­er i traineeordningen. No pressure, altså, smiler hun til Knut.

Finansfokus 1-13

LÆRER SEG ”FINANSK” Knut har hatt en myk start i teknisk avdeling, der han får brukt sine ingeniørkunnskaper.

To samlinger, "bli kjent" på Tjøme og besøk til ingeniør­ bedrifter i Ålesund og Trond­ heim. Her har han selv studert og jobbet. Men snart skal han ut i ukjent terreng, to og en halv måned i claimsavdelingen.

– Nå begynner lærings­ kurven. Kontraktstolkning kan jeg lite om, men jeg er her jo for å lære.

– Det beste med å være t­ rainee er at du får prøve mye, og lærer enormt - på en annen måte enn ved å studere, mener Hilde.

Også Knut tror han vil lære mer enn om han hadde satt seg på skolebenken i fjor.

– Jeg tror du skulle tatt svært mange kurs for å komme gjen­ nom det vi gjør på disse to årene.

Hilde nikker. – Skuld er en forholdsvis liten organisasjon med 200 ansatte. Det betyr at du jobber tett med ulike avdelinger.

For meg som jurist tok det litt tid før jeg forsto finansspråket, men nå begynner det å hjelpe.

– Hadde dere noen ganger sett for dere at dere skulle jobbe i finansnæringen da dere var unge og håpefulle?

– Nei faktisk ikke. Jeg hadde i hvert fall ikke vurdert det, sier Hilde. – Jeg så for meg et ­advokatfirma. Men maritim forsikring er utrolig mye mer spennende enn jeg trodde, og jeg stortrives. 

33

TRA i n EE I STOREBRAND

Smiler fortsatt I fjor møtte Finansfokus en spent fersking på hans første arbeidsdag som trainee i Storebrand. Nå, halvannet år senere, smiler Hans Marius Vestheim fortsatt, men smilet er litt mer vitende.

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD

Oppsummert: Hans Marius Vestheim er storfornøyd med traineetiden i Storebrand så langt. – Det har vært spennende. Jeg har lært så mye at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.

Da Finansfokus forlot Hans Marius etter første arbeidsdag, var han spent på morgen­ dagen. Så for å begynne med begynnelsen: – Hvordan gikk dag to som trainee?

– Minst like bra som første dag!

De to første ukene var et opplærings­ program, der traineene ble kjent med konser­ net, de ulike avdelingene og organisasjonen.

Så begynte hverdagen. Hans Marius fikk sitt første fagstopp i Storebrands salgsorganisasjon.

– Jeg var helt fersk i arbeidslivet og kunne lite om salg. Fra første dag ble jeg vist full tillit. Jeg fikk delta i ledergrupper og være med i møter med store kunder, for å forstå helheten av salg, forteller han.

På hvert stopp har traineene en dedikert fagleder.

– Min fagleder var flink til å inkludere meg og lot meg være med der beslutningene ble tatt, selv om jeg ikke forsto så mye helt i begynnelsen, ler han. – Jeg fikk rollen som referent for ledergruppen hans, for å sikre at jeg fulgte med.

34

IKKE BARE MORO Storebrand har hatt konsertraineeprogram i 17 år.

– Det betyr at ordningen er innarbeidet og godt forankret i hele organisasjonen, også på toppen, sier Hans Marius. – Alle vet hvor­ for vi er her, og hvilken rolle vi har.

Rollen er heller ikke bare å lære, men å se og spørre. Traineene kommer inn med sterke CV- er og nye øyne.

– Det blir forventet at vi stiller spørsmål, kommer med innspill og utfordrer måten ting gjøres på. Det blir det også satt stor pris på. Allerede etter to måneder ga faglederen min meg mitt første store oppdrag. Under arbeidet med prosjektet kom vi fram til ­konkrete forslag til forbedringer, og det ble satset på flere av disse. Det vi fant ut, er fortsatt et fokusområde. Det er moro å se at ideene mine bli fulgt opp på denne måten.

Men bare moro var det ikke. Hans Marius hadde mange sene kvelder det første halv­ året.

– Jeg ble sittende utover å jobbe for at alt skulle være perfekt. Det er en av de store overgangene fra studietid til arbeids­ liv: Du har mye mer å gjøre, og det er ikke alltid tydelig forventning til kvalitet og

leveringsfrist. Samtidig trenger ikke alt å stå til toppkarakter. Det har vært viktig lærdom. En tidligere trainee i Storebrand fortalte meg om 80 - 20 reglen: Der det er mulig kan ­kvaliteten på leveranser redu­ seres til 80 ­prosent. Hvis du kan levere 80 prosent arbeid på 20 prosent av tiden, er det ofte godt nok.

INGEN PRIMADONNANYKKER Traineer er oftest flinke folk. Det kreves gode akademiske resultater og en sterk CV. De siles gjennom grundig rekruttering, og får en spesiell rolle i organisasjonen.

– Du kan jo få primadonnanykker av mindre?

– Det er en privilegert posisjon, og du kan kanskje bli litt høy på seg selv. Men det er alle traineene veldig klare over. Vi har reflek­ tert mye over rollen vår. Det at du har beina godt plantet på jorda er viktig, og dette ser de etter i rekrutteringsprosessen.

Den første dagen spiste traineene lunsj med daværende konsernsjef Idar Kreutzer.

– Å være trainee er ikke en ferdighet i seg selv, mer en mental holdning, fortalte han Hans Marius den gangen, og han har husket de ordene.

Finansfokus 1-13

TRA i n EE I STOREBRAND

GODT NETTVERK: – Som trainee får du et svært godt nettverk i de ulike avdelingene som er til god hjelp videre, sier Hans Marius Vestheim.

– Det er viktig å være ydmyk. Prøv å gjøre ditt beste, ta i mot råd, jobb hardt. Da vil resultatene komme.

FORSKJELLIGE FAGMILJØER I løpet av programmet har traineene fire fag­ stopp på to år. Etter første fagstopp i salg, bar det videre til Storebrand Bank, der Hans Marius jobbet med IRB. I høst har han vært i liv­selskapet på avdelingen for nye produktløsninger.

– Det er vidt forskjellige fagmiljøer, og alle er sterke på sin måte.

Finansmannen har fått øynene opp for salg og prosjektledelse.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like det noe særlig. Jeg har alltid sett på meg selv som analytiker. Men salg er virkelig spennende, og noe jeg kan tenke meg å fortsette med.

Først skal han videre til fjerde og siste fagstopp, hvor vet han ikke. Ulike avdelinger Finansfokus 1-13

lager "stillingsannonser", og traineene kan legge inn preferanser. Deretter blir de plassert av sjefen for traineeprogrammet, Anne Røren Andreassen, i samarbeid med en kontroller­ gruppe.

– Hun er veldig god til å plassere oss i posisjoner som for så vidt er innenfor det er vi utdannet til, men utenfor komfortsonen vår, sier Hans Marius.

TIPS TIL TRAinEESPIRER De to hovedmålsetningene for traineene er faglig utvikling og å bygge nettverk.

– Du får et svært godt nettverk i ulike avdelinger. 115 personer har vært gjennom programmet, og rundt 70 prosent jobber fortsatt i Storebrand. En gang trainee – alltid trainee, smiler Hans Marius. – Tidligere trai­ neer har vært til stor hjelp med alt fra prak­ tiske spørsmål til hjelp til å forstå. I en orga­

nisasjon er det mye uformell kunnskap som kan være vanskelig å plukke opp. Mye sies mellom linjene. Der har jeg fått fantastisk hjelp fra tidligere traineer. Etter møter kan jeg spørre dem: Hva skjedde egentlig nå?

Om et halvt år er Hans Marius selv tidlig­ere trainee. Hva han vil videre vet han ikke.

– Egentlig vil jeg fortsette som trainee.

Det er både lærerikt og morsomt.

Men nå er det andres tur. Hvordan kan det bli deg? Hans Marius har noen tips: – Sommerjobb og internships er en fot innenfor døra. Bruk tid på å bli kjent med konsernet og skriv en søknad som skiller seg ut. Du bør ha gode karakterer og til­ leggsaktiviteter som organisasjonsverv og relevante deltidsjobber. Det hjelper både på å bli ansatt og å takle hverdagen som ­trainee – for det kan være mange baller i lufta sam­ tidig. 

35

G J ESTESKRIBENT

JORGE B. JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

(Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

36

Finansfokus 1-13

G J ESTESKRIBENT

Bærekraftig og forståelig pensjonsreform?

Pensjonsreformen er den viktigste reformen vi har gjort i dette århundret, har finansminister Sigbjørn Johnsen sagt.

P

ensjon ble fort et hett tema i kjølvannet av den siste utred­ ningen fra Banklovkommi­ sjonen, som ble avgitt rett over nyttår.

Det skjedde også før forslaget om nye ordninger for privatansatte i det hele tatt var kommet på høring.

For de fleste i privat sektor vil for­ slagene bety at de ansatte, også de unge, må begynne å ta mer ansvar for egen pensjon. Mange mener at det går litt fort i svingene. Det er viktig med reform og et bærekraftig pensjons­ system, men er dette for ­drastisk og prematurt?

I det nye systemet overføres risiko, både for avkastningen på pensjons­ midlene og for økt levealder, fra ­pensjonsordningene, og delvis bedrift­ene, til den enkelte arbeidstaker. Er vi beredt til å ta hånd om dette på egen hånd?

For forbrukere flest må forslagene til framtidas pensjonssystem framstå som mer enn utydelige. Inntil nylig kjente ikke 92 prosent av befolkningen til at det har foregått et langvarig reformarbeid med pensjonssystemet.

Det er ikke et godt tegn. Nå er pensjon blitt så komplekst at vi vegrer oss for å sette oss inn i det.

Et godt pensjonssystem er et system hvor sluttbrukeren kan treffe infor­ merte, veloverveide og rasjonelle valg.

Finansfokus 1-13

For å komme dit, med de forslagene som nå foreligger, må både myndig­ heter, arbeidsgivere og leverandører av pensjoner dyktiggjøre slutt­bruk­eren.

Opplæring og reell uavhengig råd­ givning vil bli helt avgjørende for om reformarbeidet blir en suksess, hvis arbeidstakerne selv i framtida skal ta mer av ansvaret for egen pensjon.

Det er også viktig at de forstår og kan holde oversikt over en så viktig del av privatøkonomien. Agnes Bergo i Pengedoktoren sier til Dagsavisen: "Det å forvalte egen pensjon blir det samme som å forvalte bolig og alt annet i livet". Hun mener vi må lære å leve med mer risiko.

Men når sluttbrukerne blir mer aktive i pensjonsmarkedet, må myndig­hetene sørge for at pensjonssyste­ met er gjennomsiktig og håndterbart for dem. Sørg for flest mulig nyttige ­redskaper. Gi gjerne en oversikt over hvor mye hver enkelt til enhver tid har tjent opp både i pensjonsordninger og ved egen sparing, slik redaktør Tom Staavi i Dine Penger har foreslått. På denne måten kan de få grunnlag for å ta de virkelig informerte valgene.

Da er det også avgjørende med nøytrale løsninger med portaler, som arbeidstakerne kan bruke kostnadsfritt og uten kommersielt press. En utvid­ else av dagens www.finansportalen.no

til å inkludere sammenligning av pensjons­ produkter, kan være en vei for å møte det nye behovet for kunnskap.

"Jo lengre horisont for sparing du har, jo større risiko kan du ta", sier ekspertene og anbefaler en slik løsning for yngre arbeidstakerne. Etter fylte 60 år må den langsiktige sparingen trappes ned fram mot pensjonsalderen.

Forbrukerorganisasjonene mener det må bli mer av anbefalinger som er tuftet på et rimelig bredt tilbud av produkter fra flere leverandører og gjort av kompetente rådgivere. Disse skal ikke ha økonomisk egeninteresse i å forfordele en leverandør framfor en annen. De skal heller ikke ha en arbeidsgiver som tjener på slik uheldig praksis. Å gi relevante råd til de unge kan vise seg å bli en skikkelig utfordring.

For denne målgruppen ligger pen­ sjonsalderen og alternativene langt fram i tid. Sjargongen finansbransjen normalt bruker, er godt utenfor de unges vokabular. Derfor er forståelig språk en nødvendig forutsetning for å kunne nå fram til unge. Det vil være en utfordring for en finansbransje som begeistres av forkortelser på tre ­bokstaver og som er i overkant teknisk orientert. 

37

YS UNG

Less talk, more action!

Unge arbeidstakere med høy utdanning starter ofte arbeidslivet med høy studiegjeld. I tillegg blir det forventet at de må levere mer for mindre.

Hvordan skal de dekke gapet?

Tekst: KARI-ANN JOHNSEN Foto: YS

YS Ung leder Kaleem Ahmed har mange jern i ilden, men sier ja til å møte Finansfokus på kafé i Oslo en kald januarkveld.

– Vi har som målsetting å bli mer synlig! Vi trenger vekst, og vi trenger økt rekruttering til fagbevegelsen for å få større ­gjennomslagskraft. YS Ung lederen argumenterer for hvordan YS som organisasjon må jobbe for å tiltrekke seg yngre arbeidstakere.

– Vi har mange viktige politiske saker på dagsordenen som vi ønsker å påvirke. Han nevner blant annet studiefinansiering, boligpolitikk og pensjon.

THAILANDSK LØNN: – Verken du eller jeg kan klare oss med en lønn som for eksempel ligger på thailandsk nivå, men vi kan garantert levere en vel så bra arbeidsinnsats og resultat som til slutt er konkurransedyktig, sier YS Ung leder Kaleem Ahmed.

38

HØYEST MULIG LØNN – Nyutdannede forventer fast jobb. Kaleem peker på vikar­ byrådirektivet som er en av fanesak­ene til YS Ung. Han mener det kan by på utfordringer for unge arbeidstakere.

– Dessuten forventer nyan­ satte en så høy lønn som mulig.

Det er ikke overraskende, og studiefinansiering er en av våre viktigste politiske saker. I dag får du 10 måneders studiestøtte.

Vi jobber for at du skal få 11 måneder støtte for å unngå at du som student ikke trenger å jobbe mer enn nødvendig under studietiden.

Unge arbeidstakere har også et dårlig utgangspunkt når de skal inn i boligmarkedet og etabl­ere seg. Han mener også de i større grad vil kreve fleksi­ bilitet i arbeidstiden samt mulig­ heter for personlig og faglig utvikling ved valg og vurdering av ny arbeidsgiver.

MÅ STÅ LENGER YS Ung lederen er opptatt av pen­ sjonsrettighetene til unge i dag.

– Den usikkerheten som er knyttet til framtidig pensjon gjør det vanskelig for en ung arbeids­ taker å ta stilling til hva han kan kreve i sin nye jobb. Det eneste vi vet er at vi må stå lengre i arbeidslivet. De studentene som har forstått dette tenker kost/ nytte; hvilken innsats må jeg gjøre for hvilket utbytte? De er bevisste på hvor mange timer de skal jobbe til hvilken lønn.

– Vi beveger oss i en retning med dårligere pensjonsbeting­ elser kombinert med et lengre arbeidsliv. Dagens unge vil derfor presse på arbeidsbeting­elsene for å kunne få de samme rettighetene som eldre arbeids­takere har.

MER USIKKERHET Kaleem mener dagens unge lever i en mye større og omfat­

tende usikkerhet knyttet til arbeidslivet enn tidligere gene­ rasjoner.

– Det eneste som er sikkert er at vi skal jobbe lenger. I følge arbeidslivsbarometeret må vi i snitt være forberedt på å jobbe seks år lengre enn nåværende normal pensjonsalder. Dette er ikke umiddelbart positivt. Vi starter arbeidslivet med stor studiegjeld og med kunnskap om at vi må levere mer for ­mindre. Vi spør oss da om det er mulig å tette dette øko­ nomiske gapet? Hva vil det koste oss? Og hvilke grep bør tas for å tette dette gapet?

SIKRE NORSKE ARBEIDSPLASSER – Den aller viktigste jobben i dag er å sikre norske arbeidsplasser og arbeidsvilkår. Kaleem er tydelig på hva som er YS’ jobb nummer én: – Bedriftsøkonomiske hensyn er i ferd med å outsource betyde­ lige deler av det norske arbeids­ livet. Dette er en utfordring for velferdsstaten og noe de folke­ valgte må ta på alvor. Konkurranse­ utsatte bedrifter tyr til sosial ­dumping for å øke fortjen­esten.

Det vil fellesskapet totalt sett tape på, sier YS Ung leder Kaleem Ahmed. 

Finansfokus 1-13

karriere

Skap suksess Oppskriften til alle som lykkes enten i idrett, i næringslivet eller med studier er den samme. De setter mål de brenner for å oppnå, gjør bevisste valg og jobber hardere enn folk flest.

Å

lykkes handler sjelden om flaks eller lettvinte løsninger. I alle fall ikke hvis du ønsker at suksessen skal vare. De fleste kan klare å sette et mål de ønsker å oppnå i framtida. Utfordringen er å komme mål. I starten flyter man på entusiasmen over beslutningen om å nå målet. Etter hvert som entusiasmen har lagt seg, og realiteten over hvor langt det er igjen til målet og hvor krevende veien dit er begynner å gå opp for en, er det lett å gi opp.

Det kan dreie seg om å komme seg igjennom et studium for å få jobben du drømmer om, å få til forfremmelsen du ønsker deg, eller kanskje å bli bedre i en hobby eller idrett du bedriver. Da er det ­gjennomføringsviljen din som avgjør om du kommer i mål eller ei. De som evner å fortsette på ren vilje når det begynner å bli slitsomt, vanskelig og/eller ­smertefullt, er de som klarer å skape suksess.

PRIORITER TID OG KREFTER Toppidrettsutøvere har et helt team av trenere og støttemannskap rundt seg. Noen masserer, noen sørger for riktig kost og andre sørger for at ut­styret er i orden. Dermed får utøverne muligheten til å konsentrere seg fullt og helt om aktiviteten de skal gjennomføre. Selv om du ikke har et helt team rundt deg i dagliglivet, kan du garantert bli flinkere til å samle energi ved å si nei til invitasjoner og aktiviteter du ikke må delta på. Da kan du rette alle krefter og hele oppmerksomheten din mot det du skal prestere i. Selvsagt vil du gå glipp av noe.

Det er kostnaden for å oppnå suksess. Ingen av oss kan strekke til over alt. Derfor er prioritering avgjørende for å oppnå det du ønsker deg.

SE DET FOR DEG Å tenke en tanke er en ting, men i det øyeblikket du skaper deg et indre bilde av det du ønsker å Finansfokus 1-13

oppnå blir målet mer konkret: Når du for eksempel ser for deg selv i en ny jobb, eller gjennomføring av en viktig eksamen blir det mye lettere å omsette ting i praksis. Drømmen om et mål kan virke fjern, og det kan være utydelig hva som er neste skritt.

Når du visualiserer målet blir det lettere å definere hvilke delmål du må nå for å komme til hoved­ målet. Du forbereder deg rett og slett både mentalt og fysisk på det som skal skje. Jo mer konkrete og detaljerte bilder du lager i hodet, jo mer effektivt virker teknikken som kan brukes på alle områder i livet, og er et effektivt hjelpemiddel når du føler synkende motivasjon eller at du står litt fast. Ved hjelp av visualisering kan du få revitalisert ­motivasjonen for målet.

HOLD TIL MÅL Suksess ser så lekende lett ut på avstand. Som for eksempel når Bjørgen eller Northug går over mål­ streken etter å ha kjempet mot harde motstandere hele løpet, og likevel har krefter til en spurt inn i mål. Eller når en dyktig leder gang på gang holder motiverende innlegg på allmøter som selv i dårlige tider får deg til å jobbe. Eller når en i kollokvie­ gruppen din nok en gang får toppkarakter uten tilsynelatende å ha lest noe mer enn deg. Da er det lett å tenke at noen er født heldigere enn andre, og derfor kommer lettere til suksess. Ikke la deg lure!

Suksess handler om å jobbe systematisk hardt og ikke minst om å holde ut også når resultatene ikke kommer slik du drømmer om. Det handler om å tåle smerte og frustrasjon, og om å ikke miste blikket på målet du ønsker deg. Sjelden blir veien til målet slik du planla, og det er alltid mange flere utfordringer underveis en du trodde og planla før du startet. Lykke til! 

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt­ håndtering i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

39

universumundersøkelsen

Gode utsikter for studentene Finansforbundets studentmedlemmer forventer mer lønn og er mer karriereorienterte enn andre studenter. Snittkarakteren til våre studentmedlemmer ligger en halv karakter høyere enn hos andre studenter i undersøkelsen.

Tekst: SOLVEIG BJØRNSTAD Foto: SHUTTERSTOCK

Hvert år spør Universum over 8000 studenter i Norge om hvem som er deres drømme­ arbeidsgiver og hvilke karriereforventninger de har. I Universumundersøkelsen 2012 deltok også Finansforbundets studentmed­ lemmer, og svarene skiller seg klart ut fra de øvrige som deltok i undersøkelsen.

DNB troner fortsatt som den mest attrak­ tive bedriften å jobbe i for Finansforbundets studentmedlemmer. Deretter følger Statoil, Aker Solution, McKinsey & Company og Ernst & Young/Norges Bank. Blant andre banker kommer Nordea, SpareBank 1 og Danske Bank på henholdsvis 8., 13. og 14. plass.

TRE VIKTIGE KARRIEREMÅL Finansforbundets studentmedlemmer ­skisserer tre viktige karrieremål: Faglige utfordringer (64 prosent), å bli leder eller avdelingsleder (35 prosent) og å ha en inter­ nasjonal karriere (33 prosent).

– Undersøkelsen viser at studentmedlem­ mene i Finansforbundet har høye ambisjoner

Dette prioriterer studentene hos fram­ tidige arbeidsgivere: • profesjonell opplæring og utvikling • god mulighet for framtidig karriere • mulighet for å bli leder • utfordrende arbeidsoppgaver • høy framtidig inntjening

40

og forventninger. Dette er en gruppe som vil gjøre karriere og utvikle seg videre. I dagens kamp om talenter er dette svært attraktive studenter, sier Jannicke Klock, prosjektleder i Universum.

FORETRUKNE BRANSJER Rundt halvparten av studentmedlemmene foretrekker å arbeide i banker eller finans­ institusjoner, mens en fjerdedel foretrekker å jobbe i consulting.

– Det er ingen overraskelse at disse ­bransjene scorer høyt blant finansstudenter.

Men, det interessante er at bedriftene som scorer høyt ofte kommer fra andre bransjer, eksempelvis Statoil. Interessen for å jobbe innen oljesektoren er generelt lav blant øko­ nomistudenter, likevel kommer Statoil veldig høyt opp. Dette er et tegn på at studentene ofte velger bedrifter ut fra rykte og omdømme samt muligheter, og ikke nødvendigvis ­bransjen den opererer i. Statoil har et sterkt "employer brand" og tiltrekker seg dermed studenter på tvers av studieretninger, sier Klock.

ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS? Universum har identifisert fire ulike drivere som bidrar til en attraktiv arbeidsplass: Bedriftens omdømme og renommé, j­obbog arbeidsinnhold og kultur samt kompen­ sasjon og karrieremuligheter. Når det gjelder bedriftens omdømme og renommé rangerer våre medlemmer inspirerende ledelse og attraktive produkter og tjenester som ­viktigst.

De minst viktige er samfunnsansvar og

­ iljøvennlighet. Profesjonell o m ­ pplæring og utvikling samt utfordrende arbeidsoppgaver er mest viktig med tanke på jobbinnhold.

Minst viktig er det med teamarbeid og ­kontroll med hvor mye du jobber.

Innenfor arbeidsmiljø og kultur er våre medlemmer mest opptatt av ledere som ­støtter dem i utviklingen, mens de andre studentene mener det viktigste er et kreativt og dynamisk arbeidsmiljø.

– Sammenlignet med noen år tilbake er studentene nå mer opptatt av "meg" ­varemerket, de vil bygge karriere og oppnå gode resultater. Studentene vil ha flere mulig­ heter og er ikke fremmed for hyppige jobb­ skifter. Bedriftene som ønsker å tiltrekke seg de beste talentene må ha et klart bilde av hvem de rette talentene er for sin bedrift. De må definere sin målgruppe, og deretter jobbe målrettet mot disse for å forstå hva de ønsker og hva de kan tilby, sier Klock.

FORETREKKER PRESTASJONSLØNN Av de fire ulike driverne legger Finansfor­ bundets studentmedlemmer størst vekt på kompensasjon og karrieremuligheter, dernest jobbinnhold. Når det gjelder kompensasjon, er det et klart flertall av studentene som fore­ trekker prestasjonslønn framfor fastlønn.

Resten av respondentene vektlegger jobbinn­ hold og arbeidsmiljø og kultur i like stor grad.

Universumundersøkelsen 2013 er i ­skrivende stund i full gang. Får du en e-post med henstilling om å delta oppfordrer vi deg til det. 

Finansfokus 1-13

universumundersøkelsen

KARRIEREORIENTERT: Finansforbundets studentmedlemmer har høyere snittkarakter og er mer karriereorientert enn andre studenter. Dermed er de svært attraktive på arbeidsmarkedet.

Finansfokus 1-13

41

arbeidsrett

Den viktige arbeidskontrakten De fleste jobbsøkere legger mye arbeid i søknader og intervjuer, men ikke like mange bruker tid på å vurdere selve arbeidskontrakten.

La ikke lykkerusen ta helt overhånd når tilbudet ligger på bordet! Husk at det kan være vanskelig å få endret arbeidsbetingelser etter tiltredelse i stillingen.

Vi anbefaler deg derfor å bruke god tid på kon­ trakten. Sett deg inn i innholdet, og spør om råd.

Finansforbundet tilbyr sine studentmedlemmer gjennomlesning og rådgivning før signering av den første arbeidsavtalen. Her er noen av de vik­ tigste punktene du bør tenke gjennom før signering.

LØNN SOM FORTJENT? Får du den lønnen du fortjener? Finansforbundet har lønnskalkulator på sine nettsider som kan gi en pekepinn om hvordan du ligger an i forhold til markedet. Den finner du her: https://www.finansforbundet.no/kalkulator/ Husk at arbeidsgiver har tilbudt deg jobb fordi de ønsker nettopp deg i stillingen. Dette betyr at du gjerne kan ha posisjon til å forhandle fram høyere lønn.

VEGARD HILDRUM er advokat i Finans­ forbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad).

42

PENSJON OG FORSIKRING Som ung og nyutdannet er pensjons- og forsikrings­ ordninger normalt ikke det første en tenker på.

Dette kan likevel få stor betydning for deg senere i livet. Du bør sørge for at det i avtalen framgår hvilke pensjons- og forsikringsordninger du er dekket av. Uføredekninger er noe man sjelden er opptatt av før skaden eller sykdommen rammer deg, men har stor betydning for din videre livs­ situasjon hvis du skulle bli alvorlig syk.

Kontrakten bør inneholde en konkret beskrivelse av arbeidsoppgavene dine. Om beskrivelsen av oppgavene er vag og generell gir det arbeidsgiver vidt spillerom til å endre stillingen din uten ditt samtykke.

OVERTIDSGODTGJØRELSE Sjekk om kontrakten angir at overtid er inkludert i lønnen. Vær klar over at det skal svært mye til for at arbeidsgiver har anledning til å nekte over­ tidsbetaling, i alle fall dersom du ikke er tilbudt en ledende stilling. Reguleringer om overtid inn­ bakt i lønn vil i mange tilfelle være i strid med arbeidsmiljøloven, og derfor ugyldige. Dette er det viktig å ha et bevisst forhold til.

BINDINGSTID Om arbeidsgiver har bekostet videreutdanning eller utdanning er det normalt at det avtales ­bindingstid. Mye kan endre seg i løpet av noen få år, både privat og i forhold til muligheter. Å bli værende i en jobb kun fordi du har avtalt bindings­ tid er lite motiverende. Derfor bør du gjøre avtale om at du kan slippe å stå bindingstiden ut.

KONKURRANSEKLAUSULER Det blir stadig mer vanlig at arbeidsgiver ønsker å regulere arbeidstakers mulige jobbskifte. Arbeids­ giver ønsker ikke at arbeidstaker skal gå rett inn i en ny jobb hos konkurrenten. Konkurranse­ klausuler er klausuler som legger begrensninger i den ansattes muligheter til å begynne hos konkur­ renter etter endt arbeidsforhold. Vi fraråder å godta denne typen klausuler, i alle fall dersom du ikke gis kompensasjon i karantenetiden.

Sørg for at alt dere er enige om skrives inn i arbeids­ kontrakten. Dette kan f.eks være dekning av utgifter til helsestudio, fri parkering eller fri telefon. 

Finansfokus 1-13

finansforbundet bi Tekst: Arild Solmark Foto: Ole Walter Jacobsen

Nytt samarbeid med BI Sent høsten 2012 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Finansforbundet og Handelshøyskolen BI; foreløpig for en prøveperiode på tre år.

Bakgrunnen for avtalen er blant annet landsmøtevedtaket om at forbundet skal være en tydelig og synlig premissleverandør for næringspolitikk.

Når Finansforbundet vil sette den politiske dagsordenen og nå fram overfor myndighetene og i mediene, er dette avhengig av at det som presenteres er godt faglig fundert. Å bli tatt på alvor fordrer at Finansforbundet ­allierer seg med tunge og seriøse fagmiljøer. BI er et slikt miljø som etter hvert har blitt en ­viktig aktør for forbundet. Med sam­ arbeidsavtalen får Finansfor­ bundet tilgang til den beste fagkompetansen.

GJENSIDIGE FORPLIKTELSER BI forplikter seg til å holde for­ bundet orientert om forsknings­ fronten. Det betyr at forbundet kan løfte fram aktuelle saker som gene­reres av ny kunnskap.

BI for­plikter seg også til å delta på faglige konferanser og skrive innlegg og faglige artikler.

Finansforbundet forplikter seg til å sette av midler som skal

­ rukes til prosjekter som er b omtalt i avtalen.

FAGLIG RÅD Det blir etablert et faglig råd som blir en viktig møteplass mellom forbundet og BI. I rådet skal man drøfte faglige spørsmål som kan bli utgangs­ punkt for nye viktige prosjekter og utdanningstilbud.

PENGEBRUK Finansforbundet forplikter seg til årlig å avsette et beløp som skal disponeres til • forskningsprosjekter initiert av BI, forbundet eller av rådet, herunder også hel- eller del­ finansiering av doktorgrads­ prosjekter • pris til beste forskningsartikkel innenfor temaer som er ­relevante for finansnæringen • pris til beste masteroppgave innenfor temaer som er ­relevante for finansnæringen • konferanser og workshops for medlemmer av Finansfor­ bundet, ansatte og studenter ved BI og andre prosjekter som

NY SAMARBEIDSAVTALE: Finansforbundet skal sette den næringspolitiske dags­ ordenen gjennom et samarbeid med Handelshøyskolen BI.

er relatert til finansnæring­en eller til forbundets behov som fagforening.

BI vil oppmuntre sitt fagperso­ nell til å delta som forelesere på kurs og konferanser ­arrangert av forbundet. BI vil opp­muntre sine forskere til å skrive om

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 1-13

aktuelle temaer rettet mot for­ bundets medlemmer og ansatte i finansnæringen. BI forplikter seg for øvrig til å synliggjøre samarbeidet overfor s­ tudenter, akademisk personale og andre ansatte. 

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

43

stipender og forskning Tekst: ARILD SOLMARK

Nye muligheter for stipend Forbundsstyret vil også i 2013 dele ut stipend til medlemmer og tillitsvalgte.

Inntil 250 000 kroner vil bli fordelt blant søkerne. I tillegg ønsker forbundsstyret å tilby ­finansiering av forskningsprosjekter.

ØKONOMISK STØTTE: I år deler Finansforbundet ut inntil 250 000 kroner i stipend til medlemmer og tillitsvalgte.

(Foto: Shutterstock)

Tildelingen av stipend skjer i forbindelse med landsmøtet i november. Søknadsfristen blir kunngjort i Finansfokus og i nyhetsbrev til tillitsvalgte og til medlemmer.

Når kunngjøringen er klar vil det bl.a. framkomme en oversikt over fagområder som tildelings­ utvalget ønsker å prioritere. Det blir ulike emneområder for medlemmer og for tillitsvalgte.

For å søke om stipend må du ha vært medlem i minst tre måne­ der på søknadstidspunktet.

Søknaden bør fortrinnsvis ligge innenfor rammene for de priori­ terte områdene. Ingen søkere kan motta mer enn 50 000 kroner i stipend fra Finansforbundet.

Medlemmer som har mottatt stipend fra forbundet i 2012 vil ikke bli prioritert ved tildelingen i 2013. Søkerne må dokumentere

om de har søkt arbeidsgiver om støtte, og oppgi hva begrunnelsen for eventuelt avslag er.

Som nevnt blir stipend­ ordningen kunngjort med nær­ mere detaljer i løpet av første kvartal 2013. Offentliggjøring av navn på de heldige stipendiatene, formål og beløp vil skje i forbind­ else med Finansforbundets lands­ møte, som arrangeres 12. – 14. november på Gardermoen.

FINANSIERER FORSKNING Forbundsstyret ønsker nye muligheter for å finansiere ­forsk­ningsprosjekter. Forskning som er relevant for finansnærin­ gen og for forbundet er kostbart. Å finansiere dette over den ­ordinære driften blir derfor ­vanskelig.

Forbundsstyret ønsker, bl.a. i lys av den nye samarbeids­­­a­vtalen som er inngått mellom forbundet og BI, å åpne for finansiering av bl.a. forsknings­ prosjekter over forbundets fonds. Det blir derfor fremmet et forslag på høstens landsmøte om en mindre justering av fondsvedtektene, slik at deler av avkastningen av fondet kan brukes til å finansiere for eksempel forskningsprosjekter, forsknings­ artikler og/eller masteropp­ gaver innenfor temaer som er relevante for finansnæringen og for Finansforbundet. 

44

Finansfokus 1-13

trening i arbeidstiden Tekst: ARILD SOLMARK Foto: SVERRE JARILD

Sprekeste finansvirksomhet?

Trening er "in" og særlig ved starten av et nytt år.

Kanskje bør KLP kåres til næringens sprekeste bedrift?

Siden oktober 2012 har de ansatte i KLP hatt en prøveperiode med fysisk trening i arbeids­ tiden. Ordningen gjelder foreløpig bare på kontoret i Oslo, og for en prøveperiode på ett år. Finansfokus har møtt konsernhoved­ tillitsvalgt Karina Hellum i KLP for en prat om trening i arbeidstiden, og vil først vite hva slags treningsfasiliteter bedriften byr på.

– Vi har et stort treningssenter i 9. etasje ved vårt hovedkontor i Bjørvika i Oslo. Der finnes det spinningsal, apparatsal samt egen sal for gruppeaktiviteter som yoga og a­ erobic.

Målsettingen er å få ansatte som ikke trener til å begynne. Dette skal være lavterskel, det vil si at det ikke skal være et tilbud til ansatte som allerede sykler Birken eller går skirennet Marcialonga.

I prøveperioden får de ansatte trene inn­ til 2 timer i uken etter avtale med leder. Det må passe inn i arbeidet, og tiden må være opparbeidet i forkant, eller man må jobbe lengre samme dag.

– Hvorfor tar bedriften et slikt ansvar?

– KLP tar ansvar for sine ansatte, for ­trivsel og for forebygging av lidelser som vi vet kommer av stillesittende arbeid. Folke­ helseperspektivet er viktig her, så sånn sett kan vi jo si at KLP også tar et samfunnsansvar ved å tilrettelegge for trening.

Tillitsutvalget i KLP er svært fornøyd med dette, sier Hellum. Hun bemerker at ­lav­terskel er typisk "komme-i-gang" trening.

Det er spesielt tilrettelagt for ansatte som kanskje aldri har trent før, og som kanskje også føler seg fremmed i møte med et ­helsestudio.

– Tilbudet er i første omgang bare til de ansatte ved hovedkontoret i Oslo. En ­kommentar til dette?

Finansfokus 1-13

GLAD SPINNING: Fra venstre: Valarmathy Kailasapillai, Eirin Brøtmet Klemmetsen, Atle Høgberg, Marianne Martinsen.

Bakre rekke fra venstre: Solrunn Dokken Mork, Fredrik Pedersen, Camilla Henriksen(ikke synlig) og Gunnhild Kjos.

– Det er her vi har de nødvendige fasili­ tetene, slik at pilotprosjektet går først i gang i Oslo. Foreløpig er det alt for tidlig å si noe om erfaringene, men både ansatte og ledere har så langt kun reagert positivt på tilbudet.

Det ligger en forutsetning til grunn om at produktiviteten skal holdes på samme høye nivå, og at treningen derfor ikke skal svekke denne.

En undersøkelse viser at 88 prosent av de ansatte nå trener regelmessig, mens tallet for

2010 var på 79 prosent. Hele 63 prosent ­trener tre ganger i uken eller mer, mot 38 prosent i 2010.

– Hvordan skal pilotprosjektet evalueres?

– Dette er forhold som foreløpig ikke er avtalt, men både bedriftsidrettslaget og ­tillitsutvalget vil følge saken nøye. Den ­endelige beslutningen om avvikling eller videreføring av ordningen etter prøve­ perioden ligger på konsernnivå, sier Karina ­Hellum til slutt. 

45

U t sy n Tekst: KJETIL STAALESEN

Nye EU-direktiv I 2012 har Nordiske Finansansattes Union konsentrert sitt arbeid om å påvirke tre helt sentrale lovarbeider som pågår i EU. Ett som gjelder forsikring, og to som ­gjelder bank.

The Markets in Financial Instru­ ments Directive (MiFID) hand­ ler i all hovedsak om bank­ næringen. Direktivets viktigste mål er å etablere ett felles mar­ ked i EU/EØS for investerings­ tjenester. MiFID regulerer salg og rådgivning av investerings­ produkter og beskriver hvordan interessekonflikter skal hånd­ teres. AFR er en konsekvens av dette direktivet. Hvilke andre måter påvirkes du som jobber i næringen og hva mener NFU? Finn det ut her: http://www. nordicfinancialunions.org/ influencing-eu/prioritizedissues/mifid/ Kapitaldekningsdirektivet/ The Capital Requirements Direc­ tive and Regulation (CRD/CRR) dreier seg også om bank. Det har som formål å styrke EUs/EØS’ banknæring slik at nye sjokk av finanskriseformat ikke skal ta knekken på næringen. Samtidig skal bankene kunne fortsette å vokse og finansiere øvrig øko­ nomisk aktivitet hos næringsliv, private husholdninger og offent­ lig sektor. Direktivet har fått og vil fortsette å få enorm påvirk­ ning over ansattes hverdag. Lær mer her: http://www.nordic­ financialunions.org/influencing-eu/prioritized-issues/crd/

46

Direktiv om forsikringsfor­ midling (The Insurance Medi­ ation Directive/IMD) inne­ holder bestemmelser som minner om MiFID, men gjelder for salg av forsikringsprodukter som Unit Linked og andre for­ s i k r i n g s p ro d u k t e r m e d ­element av investering i seg.

Du kan lese mer om NFUs holdning til IMF her: http:// www.nordicfinancialunions. org/influencing-eu/prioritized-issues/imd/ BASEL ELLER BRÜSSEL? Det kommer som kjent en åsgårsrei av reguleringer fra sydligere strøk. Mange har p roblemer med å skille ­ av­s end­e rne. Utsynspaltens skribent tar på seg å presentere to av de s­ entrale.

Baselkomiteen for bank­ tilsyn er et internasjonalt organ for sentralbanker. Komiteen møtes i Basel i Sveits og ble stiftet i 1975. Den har ingen egen myndighet, men de nå­værende 27 medlemmene har forpliktet seg til å imple­ mentere bestemmelsene komi­ teen blir enige om i sine respektive lovverk. Disse "Base­lakkordene" er de vi kjenner som Basel I, II og III. Komiteen ledes for tiden

VIKTIGE BESLUTNINGER: NFU er aktivt til stede der beslutningene blir tatt og taler den nordiske finansnæringens sak som her i EU-parlamentet i Brüssel. (Foto: Shutterstock ).

av den svenske sentralbank­ sjefen. Norge er ikke medlem.

Når EU-landene skal imple­ mentere "Baselakkordene", gjør de det ikke hver for seg. De samarbeider om å lage EUdirektiver. Direktiver er bestem­ melser som ikke er direkte ­fungerende i medlemslandene, men innholdet i dem skal inn­ arbeides i hvert enkelt lands lovverk i tråd med landets juri­

diske og politiske tradisjon innen en tidsfrist. Basel III ble således til CRD IV, når EU var ferdige med den. Norge er ikke med i EU heller, men som EØSmedlem skal vi følge de samme reglene. Når vi har implementert CRD IV, blir det i form av ­endringer i Finansieringsvirk­ somhetsloven, Verdipapir­ handel­­loven og Banksikrings­ loven. 

Finansfokus 1-13

YS Tekst: Arild Solmark

Siste nytt fra YS BEKYMRET FOR OVERVÅKNING

YS deler bekymringen over forslaget som skal gjøre det lettere å overvåke internett og blokkere informasjon. Betydelige internasjonale organisasjoner uttrykker dyp bekymring for en strengere internasjonal regulering av internett.

YS deler dette synet og har bedt norske myndigheter og øvrige interessenter om å bidra til å avvise forslaget og sikre at internett forblir en åpen ressurs. (Foto: Shutterstock)

SER PÅ LØNNS­DANNELSEN

HOVEDSATSINGS­OMRÅDER 2013

YS’ sjeføkonom Helle Stensbak skal delta i det nye Holdenutvalget (oppnevnt av ­regjeringen) sammen med bl.a. LO, Unio og Akademikerne. Utvalget skal bl.a. vurdere lønnsdannelsen. YS mener det er viktig å gå gjennom forhandlingssystemet. Det er viktig at tariffavtalene som omfattes av frontfags­ forhandlingene er representative for ­konkurranseutsatt sektor.­ Ifølge statsministeren skal utvalget bl.a. gjennomgå erfaring­ene med lønnsdannelsen de siste tolv årene, etter at handlingsregelen og inflasjonsmålet i pengepolitikken ble innført.

"Synlighet, vekst og politisk slagkraft samt "Næringspolitikk og verdiskapning" er ved­ tatt som YS’ hovedsatsningsområder for 2013.

Målet med det første området er å styrke YS’ innflytelse gjennom synlig­het, vekst og politisk slagkraft. I første omgang vil YS foreta en grundig gjennomgang av hvordan YS både organisatorisk og politisk kan styrke sin ­posisjon som hoved­organisasjon på vegne av bredden i medlemsmassen.

Målet med det andre satsningsområdet er å sette næringspolitikk og verdiskapning på dagsorden i norsk arbeidsliv og utvikle en overordnet politikk for hele YS-familien.

Finansfokus 1-13

ULIK PAPPA­ PERMISJON Det er stor aksept på ­norske arbeidsplasser for at fedre tar ut foreldre­ permisjon, men det er store forskjeller mellom fylkene, viser YS’ arbeidslivsbaro­ meter. Totalt svarer om lag 50 prosent av de som er spurt at det alltid er aksept på arbeidsplassen for at fedre tar ut foreldrepermi­ sjon. Lavest aksept er det på Sørlandet. Offentlige ansatte opplever størst grad av aksept for pappa­ permisjon.(Foto: Shutterstock)

47

innblikk Tekst: BJØRG BUVIK

Student og deltids­ stilling i finans Forbundet er også åpent for studentmedlemskap.

Dette medlemskapet har begrensede rettigheter i forhold til ordinært medlemskap.

Nå har forbundsstyret besluttet at student­ medlemmer i minst 50 prosent deltidsstilling i finansnæringen skal gis status for ordinære med­ lemmer i Finansforbundet. De skal dermed betale medlemskontingent etter samme prinsipper som øvrige ordinære medlemmer. Kontingenten er 1,1 prosent av brutto lønn.

Ordningen gjelder fra 1. januar i år.

Studentmedlemskap Alle som studerer ved høyskole eller universitet i Norge som tilbyr økonomiske- og administrative fag eller går studieretning innen finans, forsikring, økonomi, regnskap/ revisjon, kan bli medlem i Finansforbundet. Det kan også andre studenter som ønsker seg en framtid i finansnæringen samt heltidsstudenter som har deltidsjobb på opptil 50 prosent i bransjen.

I dag er det i underkant av 300 studenter som er medlemmer i Finansforbundet. Du finner mer på www.finansforbundet.no under Student. Der er også fordelene ved studentmedlemskap beskrevet.

Studentmedlemskap koster 250 kroner per år.

Kroner 10 000 i studentstipend Et studentmedlem som skriver avsluttende bachelor- eller masteroppgave kan søke om stipend. Finansforbundet deler ut to stipend á kroner 10 000 til to oppgaver som er relevante for Finansforbundet. Kravet for tildeling er at man har vært medlem i tre måneder og har oppnådd minimum karakter C (laud) eller bedre.

Forbundet ønsker en kort beskrivelse av problemstillingen, utvalg og metode.

I tillegg ønskes en begrunnelse av hvorfor oppgaven kan være interessant for for­ bundet. Søknaden sendes student@finansforbundet.no merket stipend.

Søknadsfristen er 31. mai og tildeling skjer i august.

48

Heldig vinner av iPad mini Solveig Breivik på Conecto i Hamar ble den heldige vinneren av en iPad mini.

Sammen med 1670 andre deltok hun i Finansfokus’ leserundersøkelse i novem­ ber. Hovedfunnet i undersøkelsen er at medlemsmassen er delt når det gjelder synet på Finansfokus i framtida. Mens den godt voksne delen av medlems­ massen gjerne vil beholde papirmagasi­ net, foretrekker unge medlemmer under 35 år Finansfokus på digitale plattformer.

I neste utgave vil vi presentere resulta­ tene av undersøkelsen

Finansfokus 1-13

medlemsfordeler Tekst: KJERSTI ARONSEN Foto: SHUTTERSTOCK

Slik sparer du penger Gunstige rabattavtaler og gode rentebetingelser er noen av fordelene du har som medlem i Finansforbundet. Det kan komme ekstra godt med hvis du fortsatt er student eller ung arbeidstaker.

Alle må ha et sted å bo, og de fleste har etter hvert også behov for bil. Som medlem i Finansforbundet har du tilgang til en rekke gode låne- og forsikringsordninger i Gjen­ sidige hvor du som er ung, tilgodeses.

GUNSTIG BOLIGLÅN Gjensidige Bank har som mål å tilby markedets beste rente på lån til første boligkjøp. I ­skrivende stund er den nominelle renten 3,30 prosent uansett lånebeløp. Det er ingen etableringseller depotomkostninger på boliglån.

BSU Tenker du å kjøpe egen bolig er det viktig å starte sparingen så tidlig som mulig. BSU (Boligsparing for unge) er en gunstig ordning for deg som er ung. Da er du garantert et visst lånebeløp samtidig som det gir inntil 4 000 i skattelette hvert år du sparer.

I ­Gjensidige Bank får du 4,45 prosent rente på BSU-kontoen.

GRATIS BANKKORT Med konto i Gjensidige er det ingen årspris på bankkortet og ingen gebyrer på varekjøp når du betaler med kortet.

BEST PÅ INNBO Forsikringer representerer en trygghet. Det gjelder også deg som er ung. Når du flytter for deg selv er det viktig å ha en forsikring på alt innbo og personlige eiendeler som du oppbevarer i boligen. Gjensidige Forsikring tilbyr en av markedets beste innboforsikringer.

I startfasen holder det for de fleste å ha en dekning på kr 300 000,-. Det koster deg fra kr 44,- i måneden.

Finansfokus 1-13

SKADEFRI KJØRING: Gjensidige belønner skadefri kjøring.

FLEKSIBEL REISEFORSIKRING De fleste unge er glade i å reise. Gjensidige tilbyr deg som er mellom 20 og 30 år en reise- og ulykkesforsikring fra under kr 100,i måneden. I tillegg kan du inkludere både pc- og studieavbruddsforsikring mot et lite tillegg i prisen.

BELØNNER SKADEFRI KJØRING Gjensidige belønner unge sjåfører som kjører skadefritt til de fyller 23 år. Da får du det såkalte ungdomstillegget på kr 6 000,- til­ bakebetalt. Du får 15 prosent rabatt på bil­ forsikring fram til du fyller 30 år.

Hvis du er under 23 år og skal ta "lappen", får du en ekstra rabatt på 10 prosent hvis du

fører kjørebok når du øvelseskjører. Kjørebok med retningslinjer kan du laste ned på www.gjensidige.no.

FÅ RABATT MED KORT Som medlem i Finansforbundet vil du motta et medlemskort. Oppgraderer du dette med MasterCard (gjennom DNB) får du blant annet gode rabatter i en rekke nettbutikker samt andre tilbud. Det samme gjelder for Esso-kortet. Du får 50 øre i rabatt på bensin og diesel samt avslag på bilvask. I tillegg får du gode tilbud fra utvalgte nettbutikker.

På finansforbundet.no/medlemsfordeler kan du lese mer om disse og andre gunstige medlemstilbud. 

49

medlemsfordeler Tekst: BJØRG BUVIK Foto: DAG IVARSØY

Sommerens beste tilbud Logg deg inn på www.finansforbundet.no. Der finner du forbundets hytter ved ­Homborsund i Grimstad kommune. 10 hytter med alle fasiliteter står klare til å ta i mot sommergjester. Studentmedlemmer kan også søke.

Hyttene ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje.

Det ligger fem robåter ved bryggen.

Like ovenfor dette området ligger det andre hyttetunet som er på ca åtte mål. ­Hyttene har havutsikt og disponerer robåter som ligger i en båthavn ca. fem minutters gange fra hyttene. Leietakere på dette ­hyttetunet kan selvsagt også benytte bade­ stranden til det andre hyttetunet.

UTSTYRET I ORDEN Alle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer. De har strøm, og på kjøkkenet er det kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner

og puter til seks personer. Annet sengetøy må medbringes. Alle hyttene har tre soverom.

Det finnes også grill og utemøbler.

Det er forventet stor pågang og fordelingen skjer ved loddtrekning. Det er naturlig nok størst pågang om leie i skoleferien, og ­pensjonister vil ikke komme i betraktning i skolebarnas ferie.

TID OG PRIS Sommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter 22. juni) og varer til og med uke 33 (slutter 17. august). Leien er 3 900 kroner for én uke.

Søknadsfrist er 31. mars 2013. Trekning og tildeling skjer umiddelbart etter denne dato. De som får tildelt hytte får beskjed, de andre må prøve lykken neste år.

Søknadsskjema finner du på www.finansforbundet.no under medlemsfordeler. Med­ lemsnummeret ditt står øverst på baksiden av Finansfokus.

Fram til 22. juni kan du selvsagt også leie en av hyttene. Du velger selv om du vil leie for en hel uke eller bare en (lang)helg. 

NYT SOMMEREN: Finansforbundets 10 hytter ligger idyllisk til i Homborsund ved Grimstad. De kan også leies utenfor sommer­sesongen også av studenter.

50

Finansfokus 1-13

aktivitetskalender Tekst: Elin Mellem

Dette skjer i februar og mars FINANSFORBUNDET AVD. AGDER 5. februar: Medlemmene inviteres til fore­ draget ”Raskere lesing med bedre forståelse” med foredragsholder Thomas Moy. Foredraget holdes på UiA Kristiansand. Det er satt av noen plasser til studenter.

19. mars: Ingvard Wilhelmsen holder sitt foredrag “Konge i eget liv” som handler om hvordan vi best mulig kan takle all verdens press, stress og omstillinger. Kvelden holdes på Sørlandets Travpark i Kristiansand.

21. mars: Foredrag av Arne Hjeltnes i Arendal Kino.

FINANSFORBUNDET AVD. BUSKERUD 21. februar: Trond Haukedal som er en av landets ypperste foredragsholdere kommer til Drammen og holder foredraget ”God morgen solstråle” i kantinen hos DNB. 15.-16. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Jan-Robert Henriksen på ­Laholmen i Strømstad.

20. mars: Randi Skaug holder foredraget ”kunsten å finne kongefølelsen” på Pers Hotel på Gol.

EVENTYRLIG FOREDRAG: 20. mars kan alle medlemmer i Buskerud finne kongefølelsen.

Det er eventyreren Randi Skaug som holder sitt spennende foredrag på Pers Hotell på Gol. (Foto: Sindre Thoresen Lønnes)

FINANSFORBUNDET AVD. HEDMARK:

19. februar: Kurs for medlemmer i fototeknikk del 2 Kursholder: Bent Van Vuuren, fotograf, Oslo.

7. mars: Kurs for medlemmer i fototeknikk del 2 Kursholder: Bent Van Vuuren, fotograf, Oslo.

20. mars: Kurs for medlemmer i fototeknikk del 2 Kursholder: Bent Van Vuuren, fotograf, Oslo.

19. mars: Årsmøte SpareBanken Hedmark, Hamar.

FINANSFORBUNDET AVD. ROGALAND

12. februar: Pensjonsforedrag av Jørn Kvilhaug.

Sted for kvelden er Scandic Bergen City.

12. mars: Årsmøte og foredrag av Marco Elsafadi på Scandic Bergen City.

FINANSFORBUNDET AVD. NORDLAND

FINANSFORBUNDET AVD. SOGN OG FJORDANE

12. februar: Hvem forhandler lønna mi?

Foredrag om lønn og lønnsdannelse ved Atle Gullestad på Rica Narvik Hotell.

11. mars: Årsmøte på Rica Ishavshotell i Tromsø.

8. februar: Skei Hotel i Jøster er sted for avdelingen sitt årsmøte.

FINANSFORBUNDET AVD. OPPLAND 20. februar: Årsmøte på Fagernes.

FINANSFORBUNDET AVD. OSLO AKERSHUS 14. februar: Kurs for medlemmer i fototeknikk del 2 Kursholder: Bent Van Vuuren, fotograf, Oslo.

14. februar: Fotokurs med Jens-Morten Øvervoll på Radisson Blu Hotell i Tromsø 11. mars: Årsmøte på Rica Ishavshotell i Tromsø.

FINANSFORBUNDET AVD. VESTFOLD 7. februar: Bedriftsbesøk med omvisning og smaksprøver hos Lervik bryggeri.

26. februar: Bli med og hør Marco Elsafadis foredrag motivasjon og begeistring. Felles medlemsmøte for medlemmene i YS-forbund­ ene på Vågen videregående skole i Sandnes.

FINANSFORBUNDET AVD. HORDALAND

FINANSFORBUNDET AVD. TROMS/FINNMARK

FINANSFORBUNDET AVD. TELEMARK 12. februar: Trond Haukedal som er en av landets ypperste foredragsholdere kommer til Skien og holder foredraget ”God morgen solstråle” i Ibsenhuset.

15.-16. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Jan-Robert Henriksen på ­Laholmen i Strømstad.

13. februar: Medlemmene inviteres til foredraget ”Raskere lesing med bedre forståelse” med foredragsholder Thomas Moy. Foredraget holdes på Høgskolen i Vestfold. Det er satt av noen plasser til studenter.

15.-16. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Jan-Robert Henriksen på ­Laholmen i Strømstad.

FINANSFORBUNDET AVD. ØSTFOLD 1. februar: Medlemmene inviteres til ­Bamsrudlåven i Mysen til cowboykveld og foredrag av Finansforbundets nestleder Pål Adrian Hellman.

15.-16. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Jan-Robert Henriksen på ­Laholmen i Strømstad.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

Finansfokus 1-13

51

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys