Finansfokus 04 2013 by Finansfokus Finansforbundet

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 4 â&#x20AC;&#x201C; 2013

Hvem velger du?

Gleder blir større når de deles. Gleder bliravstørre de deles. I år har vi gleden å dele overnår 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. Gleder blir større når de deles. De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager IDe årbeste har vi gleden av delede over deler 2 milliarder avIoverskuddet med kundene våre. kanå være med andre. disse dager gleder vi øyeblikkene oss over at kundene våredu mottar et rekordstort kundeutbytte. Gleder blir større når de deles. gleder vi oss når overGjensidigestiftelsen, at kundene våre mottar et rekordstort Dette skjer vår største eier,av girkundeutbytte. sitt aksjeutbytte IDette år har vi gleden av å dele over 2 milliarder overskuddet med kundene våre. Gleder blir større når de deles. skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte De øyeblikkene være du deler med andre. I disse dager på beste over to milliarder kan kroner til de Gjensidiges kunder. kroner tilvåre Gjensidiges Ipå årover har vimilliarder gleden av å dele over 2 milliarder avkundeutbytte. overskuddet med kundene våre. gleder vito oss over at kundene mottar etkunder. rekordstort De øyeblikkene kan de største du med andre. I disse dager Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vårdeler største eier, gir sitt aksjeutbytte Forbeste mer informasjon om være tidenes kundeutbytte ring 03100, For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. se gjensidige.no/kundeutbytte kom innom et avI våre De beste øyeblikkene kan være deeller du deler med andre. dissekontorer. dager se gjensidige.no/kundeutbytte ellervår kom innomeier, et av kontorer. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, største gir våre sitt aksjeutbytte gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. på milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For over mer to informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.

innhold

22 9 TEMA: STORTINGSVALGET 2013

Hvor går skillelinjene i norsk politikk? Hva er viktig for deg? Finansfokus har stilt de spørsmålene du ønsker svar på hos de syv politiske partiene på Stortinget. I tillegg har vi møtt Venstre-leder Trine Skei Grande (bildet) og partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet. Fire av Finansforbundets geografiske ledere forteller også hva de synes er viktig i høstens valg.

30 FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 20 21 26 35 38 39 42 43

nummer 4 – 2013

Meninger

Arbeidsrett Kronikk HveM velger du?

Gjesteskribent YS Utsyn Innblikk Medlemsfordeler

Forsiden: Disse syv partiene kjemper om din stemme foran høstens stortingsvalg.

DNB er ute i hardt vær både internt og i mediene. Bakgrunnen er de store omstillingsprosessene som berører flere tusen ansatte. For første gang kommenterer konsernsjef Rune Bjerke situasjonen offentlig. Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen vil sammen med de andre tillitsvalgte være en vakthund for at omstillingsprosessene blir gode.

INTERVJUET: PENGA ELLER LIVET? Betyr det noe for deg om Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister etter høstens stortingsvalg eller ønsker du et regjeringsskifte med Erna Solberg som statsminister? To av landets fremste valgeksperter gir sine analyser og anbefalinger eksklusivt til Finansfokus.

EN LYKKELIG OMSTILLING

DANSKE BANK KONTANTFRI

Aktivitetskalender

FINANS

STERK URO I DNB

Flere tusen ansatte i finansnæringen opplever usikkerhet om framtida. Men finnes det en lykkelig utgang på en omstilling? For Alf Ivar Torsvik er svaret ja. Med hjelp fra forbundets coach Christian Bratsberg fikk han ny jobb i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring.

Fredag 31. mai var siste dag med kontantkasser i Danske Bank i Norge. Heretter må kundene bruke automater. Danske Bank er den første kontantfrie banken i Norge, hvis vi da ikke regner med de typiske nettbankene som alltid har vært kontantfrie.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

04/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 4-13

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 5. juni 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Stavangergata 23, 0467 OSLO Tlf: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 892 Forside: Shutterstock

meninger

andag 9. september holdes Stortings valget 2013. Noen steder er også valglokalene åpne søndag 8. september. Det skal velges 169 representanter til Stortinget og din stemme er med på å påvirke det endelige resultatet. Men hvem mener du skal styre landet? Og ønsker du et regjerings skifte til høsten? For å gjøre ditt valg enklere, har vi stilt de syv partiene på Stortinget viktige spørsmål som vi tror du vil ha svar på. Her får du blant annet vite hva partiene mener om finansnæringens ramme betingelser og grensene mellom arbeid og fritid. På denne måten får du et innblikk i hvor skille linjene går i norsk politikk i spørsmål som er viktige for deg. Det som er klart, er at ingen av de politiske partiene på Stortinget vil røre sykelønnsordningen i neste stortingsperiode. Alle, med unntak av FrP, vil beholde skattefradraget for fagforenings kontingenten. Derimot er det flere partier som ønsker endringer i arbeidsmiljøloven. Det kan få betydning for din arbeidssituasjon. Finansfokus har også invitert to valgeksperter med hvert sitt politiske ståsted til å gi sin vurdering før høstens valg. Dette intervjuet bør du sette av noen minutter til å lese. Her får du både fakta, analyser og synspunkter glitrende og under holdende skrevet. Selv har jeg et spesielt oppdrag på valgdagen. Jeg sitter i valgstyret i en liten krets i Ringerike kommune og er med på å avvikle valget på mitt hjemsted. Det er både lærerikt og spennende å være med på denne samfunnsoppgaven. Det mest spennende er å telle opp stemmene til slutt og se hvor stor valgdeltakelsen blir. Det viktigste er ikke hva du stemmer, men at du stemmer. Godt valg!

Engasjer deg i studietiden Vil du skille deg ut i CV-bunken når du søker din første jobb? En under søkelse gjennomført av Econa viser at studenter som engasjerer seg ved siden av studiene, er mer attraktive enn andre når de skal ut i arbeidslivet. Det viktigste er å gjøre noe. Hva du gjør er mindre viktig. Meld deg inn i et idretts lag, forsøk å få et verv i en student forening eller ta en relevant ekstrajobb. Vis at du er en omgjengelig person med sosiale ferdigheter. Hvis du bare har sittet på lesesalen gjennom hele studie tiden, sier det noe om deg som person. John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge sier at «Oppgavene, opplevelsen og den erfaringen man får ved å påta seg et verv i studietiden, er veldig relatert til utfordringene du møter i jobbsammenheng». Mange engasjerer seg bare fordi det ser bra ut på CV-en, men det er viktig å påpeke at du også må vise at du opp når resultater. Ved å ta utfordringen et verv gir deg, får du bedre selvtillit. Det gjør deg rakere i ryggen og bidrar til at du «selger» deg bedre i senere jobbintervju. Samtidig er det viktig å få frem at det er flere positive aspekter

ved å engasjere seg. Som forenings leder i Unge Aksjonærer, Norges største interesseforening for børs- og finans interesserte studenter, ønsker jeg å trekke frem mine viktigste erfaringer fra organisasjonsarbeid: • Personlig utvikling • Faglig utvikling • Organisasjons- og ledererfaring • Nettverksbygging • Få nye venner Flere av dagens toppledere hadde viktige verv i sin studietid. Dette henger sammen med at slike person ligheter søker utfordringer tidlig. Store deler av ideen bak det å påta seg verv under studietiden, bygger nemlig på et eldgammelt utsagn: De valgene du tar, vil få konsekvenser for deg senere i livet. Gode karakterer er viktig, men ikke nok i mange sammenhenger. Mitt budskap til deg som student er dermed klokkeklart: ENGASJER DEG! Petter Kongslie Foreningsleder Unge Aksjonærer UMB School of Economics and Business

Foto: Shutterstock

Ditt valg

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Finansfokus 4-13

meninger

Arbeid + ignorering = makulert motivasjon Hva motiverer oss til å jobbe? Lønnsvekst og bonus mener mange. Øk belønningen og få mer ut av hver ansatt. Noen sier også at glede på arbeidsplassen er en god resultatdriver. Selv tror jeg at begge disse bidrar i hver sin grad, men at hvor mye de bidrar er høyst overvurdert og for skyver andre viktige faktorer. En studie av nyere dato, ledet av den amerikanske professoren i atferdsøkonomi, Dan Ariely, viste en effektiv metode for ødelegge noens motivasjon. Den krever lite energi, gjøres på et blunk og mange gjør det uten å vite det. Og den som blir utsatt for dette etter å ha jobbet hardt for å nå en deadline, tilfredsstille sjefens behov eller innfri forventninger, kan få seg en skikkelig knekk. Men hva viste dette knusende effektive virkemiddelet seg å være? -Å ignorere noens arbeidsinnsats. Studien viste at en kommentar som "veldig bra", etterfulgt av at dokumentet ble plassert i en bunke med andre dokumenter, opp levde de fleste som ganske positivt. I motsatt tilfelle ble dokumentet ignorert og deretter kjørt rett i makulerings maskinen. Sistnevnte ble selvfølgelig oppfattet som veldig negativt. Så langt ingen overraskelse. Men; studien fant at hvis dokumentet ble ignorert, men ikke

Skriv leserinnlegg

makulert, bare lagt i en bunke med mange andre dokumenter, så ble dette opplevd som nesten like negativt som når det faktisk ble makulert! Den lille klappen på skulderen virket altså mer på motivasjo nen enn vissheten om hva som faktisk hendte med dokumentet i etterkant. Kan skje et lite tankekors i en hektisk hverdag der mye blir gjort og etter hvert kanskje også tatt for gitt. Man kan altså komme langt med bare å anerkjenne hverandres innsats for å øke motivasjon og arbeids moral. Marius Fagerli Studentmedlem

(Foto: Shutterstock)

Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen y tterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 24. juni 2013.

Finansfokus 4-13

Ta den ring…

amle barnesanger skapte spenning og moro. Nå er vi inne i en periode hvor bedrifter i våre næringer setter fart i utviklingen. Det er utfordrende både for ansatte og for tillits valgte. DNB kunngjorde for en stund siden at de skal nedbemanne med et stort antall ansatte. De tillits valgte har vært holdt informert, men opplever i mindre grad å ha fått gjennomslag for sine syns punkter. Bildet har endret seg, og dagspressen ble arena for å vise at involvering og dialog ikke ble oppfattet som like god som tidligere. Ansatte opp levde en hastighet i valg av egen fremtid som kun skaper utrygghet. Våre tillitsvalgte skal ikke rydde opp etter bedriftens beslutninger, men bidra til kvalitet i hvordan prosesser blir gjennomført. Næringens omdømme avhenger av god dialog og involvering. Våre tillitsvalgte leverer kvalitet for våre medlemmer. Det bør bedriften også gjøre. Hva har ringen med dette å gjøre? Når DNB gjør valg får det ringvirkninger, både hos samar beidspartnere og hos konkurrenter. Oppfordringen min er helt klar: Involvér de tillitsvalgte! Vi er ute etter de beste løsningene for alle parter. Ringen er skjult, den sees ei. Nettopp nå er ringen hos deg. En annen viktig sak er at en ny runde om 67-års bedriftsfastsatt aldersgrense nett opp er tapt i tingretten. Dette viser at bedriftene bør øke sin musikalitet. Det er politisk ukorrekt å kaste dyktige folk på dør. Ansatte som både vil og kan utføre en jobb for bedriften. Skal vi fortsette å bringe vår uenighet til retten, eller forholde oss til at her kommer Finansforbundet uansett til å vinne til slutt? Vi har fått politikerne med oss til å vurdere aldersgrensene. Staten Norge har behov for våre hender. Det er god økonomi for alle parter. Jeg oppfordrer bedriftene til å se på sine ansatte som en ressurs, uavhengig av alder. Vis ringen, kjære bedrifter! Gjør det mer moro enn spennende. Alder er bare et tall. Og snart skal vi snakke om pensjon…

PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 93 83 35 50 pah@finansforbundet.no

nyheter

Sterk uro i DNB Det er sterk uro blant ansatte og tillitsvalgte i DNB. Over 5 000 ansatte i DNB blir berørt av store endringsprosesser. Mange opplever å måtte søke sine egne stillinger med svært kort frist. Konsernsjef Rune Bjerke forstår frustrasjonen, men sier han fortsatt har god dialog med de tillitsvalgte. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DNB

I et større oppslag i Dagens Næringsliv går Finansforbundet og de tillitsvalgte i DNB hardt ut mot manglende medvirkning og høyt tempo i de pågående endringsprosessene. Advokat Pål Behrens i Finansforbundet sier til avisen at fremgangs måten i prosessen kan være brudd på de sentrale saks behandlingsreglene i arbeids miljøloven. Dette vil ikke Finansforbundet akseptere. DNBs HR-direktør Solveig Hellebust avviser kritikken og sier at DNB følger arbeidsmiljø loven og de avtalene som er inngått med de tillitsvalgte. – Hvorfor tror du de pågående prosessene i DNB skaper så mye frustrasjon blant de ansatte, konsernsjef Rune Bjerke? – Vi er inne i en veldig krevende prosess i DNB. Vi er nødt til å redusere kostnadene våre på grunn av en ny bank virkelighet. Det er krevende både for medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. Vi har hatt et par tusen medarbeidere i kart leggingsprosesser. Det ville være naivt å tro at det ikke medfører uro, usikkerhet og frustrasjon, selv om vi gjør det

vi kan for å ta vare på gode kolleger. Usminket virkelighet – De tillitsvalgte opplever ikke å få innflytelse på viktige beslutninger i de pågående endringsprosessene. Sammen slåingen av forretningsom rådene IT og Operations er et eksempel på dette. Hvor viktig er de tillitsvalgtes innflytelse i slike prosesser? – Tillitsvalgtes innflytelse er viktig for å klare gode gjennom føringer i slike prosesser. De har viktig kompetanse, og har direkte kontakt med sine med lemmer. Det gir oss en usminket og god tilbakemelding, slik at vi kan gjøre tilpasninger og e ndringer underveis. Fag foreningene er dypt involvert i hele prosessen ved at de er med i alle styringsgrupper, prosjektgrupper og arbeids grupper som berører omstilling i konsernet. I tillegg har vi ukentlige uformelle møter der saker drøftes og følges opp, sier Rune Bjerke. Økt frivillighet – Finansforbundet har regi strert at de pågående endrings

prosessene i DNB ikke skal medføre oppsigelser av ansatte. Hvor lenge gjelder den garantien? – Omstilling i DNB er så langt som mulig tuftet på frivillighet. Før omstillingsprosessene startet drøftet vi virkemidlene våre med fagforeningene nett opp for å øke graden av fri villighet i prosessene. Ansatte som ikke blir innplassert, tilbys enten ny jobb internt, virke middelpakke eller overføring til DNB Jobbsenter. Vår erfaring er at disse virkemidlene er til strekkelige for løse overtallighet slik at vi unngår oppsigelser. Dette er en praksis vi følger så langt som mulig. God dialog – Hvordan vil de siste medie oppslagene påvirke dialogen mellom de tillitsvalgte og ledel sen i DNB? – Vi har hatt, og har fortsatt, en god dialog med våre tillits valgte. Medieoppslagene vi har sett, vil ikke påvirke dette samarbeidet. Det er ikke unatur lig at DN er interessert i hva som skjer hos oss, men ideelt sett ønsker vi jo å ta denne typen diskusjoner internt.

– Hva synes du om de tillits valgtes rolle i denne prosessen? Og er det noe de tillitsvalgte eller ledelsen i DNB burde gjort annerledes i de prosessene som nå pågår? – De tillitsvalgtes rolle er viktig og helt nødvendig. Vi opplever våre tillitsvalgte som konstruktive, og forstår deres vanskelige situasjon når med lemmenes arbeidssituasjon utfordres. Vi tar innspill fra tillitsvalgte på alvor og gjør også tilpasninger når det er mulig. Men vi har ulike roller, og det er ikke alltid vi har samme opp fatning av saker og situasjoner. Det er sikkert noe som kunne vært gjort annerledes i denne prosessen fra alle parter, og vi må alltid prøve å forbedre oss. I slike vanskelige prosesser vi er inne i nå, er det viktig å fortsette den gode dialogen mellom partene, avslutter konsernsjef Rune Bjerke. 

Finansfokus 4-13

nyheter

PÅ ALVOR: - Vi tar innspill fra tillitsvalgte på alvor og gjør også tilpasninger når det er mulig, sier konsernsjef Rune Bjerke.

Finansfokus 4-13

nyheter

- På rett spor - Jeg opplever at den medieoppmerksomheten vi har fått, har vært positiv for de omstillingsprosessene som nå skjer i DNB, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD

EN VAKTHUND: - Vi tillitsvalgte i DNB skal være en vakthund for at vi får god kvalitet på omstillingsprosessene i DNB, sier konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen.

DNB er inne i sin største omstilling siden fusjonen mellom DNB og Gjensidige NOR. Bemanningen skal reduseres med 1 500 års verk. En lang rekke prosesser har startet for å nå dette målet. Men langt flere ansatte blir berørt av de endringene som nå skjer.

– Hva er det viktigste dere har oppnådd gjennom den opp merksomheten dere har fått i mediene? – Vi har fått gjennomslag for at vi kan bruke mer tid der det er nødvendig. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke har til hensikt å hale prosessene ut i lang

drag. Derfor ønsker vi at de fleste innplasseringene i fase én blir avklart til 19. juni, sier Mathisen. De ansatte har reagert positivt på at de tillitsvalgte har vært tyde lig på de kravene som er stilt i omstillingsprosessen. Stemningen blant de ansatte er naturlig nok spent, da det fortsatt er mange ansatte som ikke vet om de har en fremtid i DNB eller ikke. – Hvordan er dialogen mellom ledelsen og de tillits valgte i DNB nå? – Vi har hatt en god og kon struktiv dialog hele tiden. Men på ett tidspunkt var det nød vendig å gi et signal om at vi tillitsvalgte skal være involvert i alle prosesser fra et tidligst mulig tidspunkt. Ledelsen har tatt våre signaler. Vår opplevelse er at omstillingsprosessene nå er tilbake på rett spor, men vi vil fortsette å følge prosessene tett. Konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen er sterkt opptatt av at alle omstillingsprosesser i DNB skal være av en slik kvalitet at de kan adopteres av andre bedrif ter i næringen. Hun opplever nå at de tillitsvalgte har fått gjennomslag for å gå noen runder ekstra for å kvalitetssikre de prosessene som pågår i DNB. De ansatte i DNB vil være i en omstillingsprosess frem til 2015 - 2016. 

Finansfokus 4-13

h o v e d s a k : va l g e t s k va l

Hvem skal styre landet? Hvem mener du skal styre landet? 9. september skal du bestemme. Får Jens Stoltenberg og de rødgrønne en ny periode eller blir det et regjeringsskifte med Erna Solberg i rollen som Norges nye statsminister? Tekst: Bjørg Buvik og Svein Åge Eriksen

Finansfokus hjelper deg å gjøre det riktige valget. Vi har stilt partiene på Stortinget viktige spørsmål som angår ditt arbeidsforhold. På de neste sidene får du svar på hva som blant annet vil skje med din arbeidstid, din pensjon, streikeretten og sykelønnsordningen. 

FORTSATT RØDGRØNT?: Får statsminister Jens Stoltenberg og de rødgrønne fornyet tillit hos velgerne eller overtar de borgerlige partiene med Erna Solberg som statsminister? Svaret får vi etter stortingsvalget 9. september. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix). 

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE

Torgeir Micaelsen, finanspolitisk talsmann og leder av finanskomiteen, Arbeiderpartiet

1. OFFSHORING Stadig flere bedrifter i finansnæringen velger offshoring av arbeidsoppga ver til lavkostland. Dette rammer norske arbeidsplasser. Hva vil ditt parti gjøre konkret for å reversere denne trenden?

Vi vil aldri kunne konkurrere med lavkostland på for eksempel lønnskostnader, men vi kan konkurrere på kvalitet. Vi har en høyt utdannet, produktiv og omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Det er vårt viktigste konkurransefortrinn – også i finansnæringen. Så må vi ha en konkurransedyktig bedriftsbeskatning. Derfor har regjeringen nylig lansert en vekstpakke for næringslivet med blant annet reduksjon i selskapsskatten som vil øke lønnsomheten i norske bedrifter og bidra til å trygge arbeidsplasser.

2. ARBEIDSTID Grensene mellom arbeid og fritid viskes vekk blant annet som følge av ny teknologi. Stadig flere ansatte sier at de kan bli kontaktet døgnet rundt. Hvilke konkrete endringer vil ditt parti gjøre i arbeidsmiljøloven for å definere forskjellen på arbeid og fritid?

Arbeidsmiljøloven har en god balanse mellom vern og fleksibilitet. Loven gir mulighet til fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. Regelverket og endringsmuligheter av tariffavtaler gir rom for kombinasjon familie og jobb.

3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover?

Kompetente avtaleparter og høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sikrer andre løsninger enn streik. Avtaleverket gir god mulighet for dialog og medbestemmelse som hindrer konflikter. Ved konflikter har partene god hjelp av Riksmekleren, og regjeringen bruker av og til tvungen lønnsnemnd.

4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor?

Modellen er ikke perfekt eller feilfri, men den har gjort at Norge har oppnådd veldig mye. Det vil vi bygge videre på. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, hvor en sterk stat og solide skattefinansierte velferdsordninger går hånd i hånd med et vekstkraftig og moderne næringsliv.

5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeidssituasjo nen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnæringen?

Vi er for økte kapitalkrav i bankene. Vekst og verdiskaping i finansnæringen må komme gjennom å sikre og skape gode tjenester som kundene etterspør. Gjennom klare og forutsigbare rammevilkår vil vi sikre robuste banker for framtida, som kan hevde seg i konkurransen med utenlandske aktører.

6. KOMPETANSE I hvilken grad vil politikerne i ditt parti legge til rette, både økonomisk og praktisk, for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet (livslang læring)? Hvordan ønsker ditt parti å prioritere systematisk kompetansefremskriving? Hvordan vil dere benytte 3-partssamarbeidet for å oppnå samsvar mellom utdanningen unge tar i dag, og Norges kompetansebehov i fremtiden i et 5 – 10 års perspektiv? Hvilke ambisjoner har ditt parti for finansnæringen i Norge i fremtiden, og hvilken kompetanse må til for å oppnå partiets visjon? Hvilke rammebetin gelser må på plass for å oppnå visjonen?

Næringen selv har et ansvar for å utvikle den kompetansen man selv trenger, og legge til rette for videreutvikling og kompetanseheving i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi vil invitere partene i arbeidslivet til et trepartssamarbeid for å bidra til at det utvikles flere fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Dette vil gjøre det mulig å kombinere arbeid og utdanning samt videreutvikle ordningen med kompetansetillitsvalgte til en permanent ordning.

7. PENSJON Skal det fortsatt være mulig å etablere ytelsesordninger i privat sektor? Tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor har vært og er et sterkt ønske og krav fra arbeidstakersiden. Hvilken holdning har ditt parti til dette?

Banklovkommisjonen har lansert to nye ordninger, såkalte hybridordninger, med elementer fra både innskudds- og ytelsesordninger. Finansministeren har likevel bedt Banklovkommisjonen utrede om arbeidstakere i privat sektor fortsatt kan få ytelsesbaserte pensjonsordninger. Vi vil avvente denne utredningen før vi konkluderer.

8. ALDERSDISKRIMINERING Hva vil ditt parti gjøre for å nå målsettingen om å få flere arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet? Kan det komme på tale å lovregulere dette slik at bedriftsinterne aldersgrenser blir fjernet?

Vi vil vurdere aldersgrenser i sammenheng med arbeidslivets utvikling og tilpasse disse til pensjonsre formarbeidet. Vi vil stimulere til at flere står i arbeid også etter fylte 70 år. Alle bedriftsinterne regler må også gjennomgås. Stortinget har bedt regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter om en vurdering av konsekvensene av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen.

9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag?

Arbeiderpartiet vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.

10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor?

Arbeidsgivere har plikt til å drøfte bruken av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte én gang årlig. Hensikten er selvsagt å begrense bruken av midlertidige ansettelser og sikre flest mulig fast ansettelse. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med, og kontrollere at drøftingene faktisk gjennomføres. Arbeidstakere, som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt i forhold til oppsigelsesreglene.

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Per Kristian Solbak, sekretariatsleder, FrP

Magnus Thue, politisk rådgiver, Høyre

FrP vil redusere skatte- og avgiftsnivået og føre en ansvarlig økonomisk politikk som begrenser kostnadene i offentlig sektor. Samtidig vil vi legge til rette for bedret effektivitet hos norsk arbeidskraft gjennom eksempelvis kompetanseheving og fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Vi må innse at offshoring er en del av den globale virkeligheten. Derfor må vi arbeide for å gjøre det enda mer attraktivt å etablere og beholde arbeidsplasser i Norge. I finansnæringen som i andre næringer er Høyre opptatt av å føre en ansvarlig og offensiv næringspolitikk.

Med korrekte og detaljerte avtaler er det mulig å gjøre slike forhold uproblematiske. Arbeidsordninger bør i størst mulig grad kunne tilpasses den enkeltes ønsker og prioriteringer i sin livssituasjon.

Det er en utfordring at forskjellene mellom fritid og arbeid utviskes. Arbeidsmiljøloven har klare regler for når man er i jobb og når man ikke er det, og Høyre ønsker å beholde disse reglene. Samtidig mener Høyre at vi bør myke opp reglene for eksempelvis avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Dette vil også kunne bidra til at skillet mellom arbeid og fritid kan opprettholdes fordi arbeidstiden i større grad kan tilpasses til når det er reelle behov. Dette må selvfølgelig avtales med arbeidstaker.

FrP støtter streikeretten. Streiker som i uforholdsmessig grad går ut over tredje part, bør kunne begrenses. Lokale forhandlinger vil gi mindre fare for streik og bedre muligheter for å komme til enighet mellom partene.

Stort sett har Norge en arbeidsgiver- og arbeidstakerside som finner frem til gode løsninger. Politikere bør generelt blande seg minst mulig inn i arbeidskonflikter, og overlate forhand linger til partene.

FrP går ikke i mot «den nordiske modellen» som et statsvitenskapelig begrep, med utstrakt samarbeid mellom flere parter og sikrede rettigheter. «Den norske modellen» som begrep derimot, er tillagt innhold ut over dette, herunder elementer som etter vårt syn hindrer fornuftige grep innenfor samfunnsutviklingen. Opptjente rettigheter må respekteres og ikke avkortes etter politikernes vurderinger. Arbeidslinjen må følges bedre.

Den norske samfunnsmodellen har fungert godt og bør videreutvikles. Modellen kjenne tegnes blant annet av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, en åpen økonomi, samt et konsensusorientert politisk system. Høyre er tilhenger av dette, men det er nødvendig med noen endringer for å bevare modellen i møte med en stadig mer globalisert verden.

Norske banker må få konkurrere på like vilkår og ikke ha strengere krav enn utenlandske banker. Om det er spesielle fortrinn hos norsk banknæring som gjør at man kan operere med mildere krav, mener vi dette bør utnyttes. FrP vil redusere kravet til egenkapital hos boligkjøpere, slik at bankene selv kan vurdere hva som er forsvarlig. FrP vil legge til rette for at flere aktører skal kunne ta oppdrag med å investere verdiene i Oljefondet. Vi ønsker også å utvide investeringsmandatet til unoterte aksjer ut fra en avkastnings- og risiko betraktning, og at norske aktører skal kunne ta oppdrag med dette.

Norsk finansbransje skaper store verdier i seg selv, og fungerer dessuten som en svært viktig infrastruktur i form av finansiering av næringslivet. Høyre vil heller finne gode løsninger for å styrke og bevare en solid norsk finansnæring enn å lete etter nye muligheter til å beskatte næringen. Høyre mener at egenkapitalkravene bør være harmonisert mellom de nordiske landene.

Grunnlaget for all videre vekst, innovasjonsevne og utvikling av høykompetanse legges i skolen. FrP vektlegger derfor basisfagene – lesing, skriving og regning. Dette, sammen med mer tilpasset undervisning vil gi elever og studenter kunnskaper som matcher fremtidens kompetansebehov. FrP erkjenner at livslang læring blir stadig viktigere. Norge har et stort antall høykompetanse-arbeidsplasser. Mange arbeids takere vil av ulike grunner ha behov for omskolering, mens andre vil trenge stadig mer etter- og videreutdanning. FrP vil ha på plass en nasjonal strategi for livslang læring, i samarbeid med næringslivet, arbeidslivsorganisasjoner, akademia og voksenopplæringsinstitusjonene.

Høyre ønsker at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltakelse i arbeidslivet. Det må derfor utvikles gode etter- og videreut danningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Vi ønsker en sterk norsk finansnæring med høykompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser.

FrP er tilhenger av avtalefrihet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Vi må etablere ordninger som er i tråd med pensjonsreformens målsetning om at det skal lønne seg å stå i jobb uavhengig av om man tar ut pensjon eller ikke. Tariffesting av tjenes tepensjoner i privat sektor, er et spørsmål for partene i arbeidslivet å diskutere.

FrP ønsker å fjerne aldersbestemmelsen i arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere rett til å si opp arbeidstakere kun basert på oppnådd bedriftsfastsatt aldersgrense. FrP aksepterer ikke at alder alene skal være oppsigelsesgrunn. Arbeidstakeren skal ha rett til å stå i arbeid så lenge vedkommende fyller kravene som ligger til grunn for jobben.

Høyre ønsker å heve eller fjerne aldersgrensene i lovverket der det er mulig. Vi ser at å heve eller fjerne 70-årsgrenser og andre aldersgrenser uten å tilpasse lovverket for øvrig, kan medføre en del praktiske problemer. Dette kan gjøre seniorer mindre attraktive i arbeids markedet. Høyre har gått sammen med regjeringspartiene og bedt regjeringen nedsette et utvalg som skal gå gjennom dagens regelverk på dette området. Adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser er en del av dette. Høyre utelukker ikke at denne adgangen kan bli innskren ket eller fjernet.

FrP har ingen planer om å endre sykelønnsordningen, men vil vurdere endringer i legenes sykemeldingspraksis og Navs oppfølging av sykemeldte.

Vi ønsker å videreføre dagens sykelønnsordning.

FrP mener at fast ansettelse skal være den dominerende tilsettingsformen, men mener at de som ønsker midlertidige oppdrag av forskjellige grunner, skal ha muligheten til dette. Personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, vil kunne få arbeidstrening og erfaring gjennom korte oppdrag. Forsøk har vist at dette er en effektiv vei inn i arbeidsmarkedet for mange.

Høyre vil i noe større grad enn i dag åpne for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov. Dette for å dekke bedriftenes behov ved midlertidige arbeidstopper og for å senke terskelen inn i arbeidslivet for grupper som står utenfor. Faste behov skal dekkes av fast ansatte. Dersom midlertidig behov viser seg å være permanente, vil det utløse rett til fast ansettelse. Vi vil ikke ha noe frislipp av midlertidige ansettelser, men en noe større adgang enn det som er tilfellet i dag.

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE

Sverre Vatnar, rådgiver for parlamentarisk leder og finanspolitisk rådgiver, KrFs stortingsgruppe

Det viktigste myndighetene kan gjøre for å trygge norske arbeidsplasser er å legge til rette for gode, generelle rammevilkår for verdiskaping. KrF vil blant annet fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke andelen grønne skatter slik at de økte inntektene kan brukes til å redusere skatten på arbeid. Det er avgjørende for KrF å sikre rammebetingelser som muliggjør et desentralisert bank- og finansvesen i hele landet.

KrF har ikke programfestet å fremme endringer i arbeidsmiljøloven på dette området.

3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover?

KrF er positiv til at arbeidskonflikter kan løses på andre måter enn med streik og er åpen for å vurdere forslag partene i arbeidslivet eventuelt foreslår.

4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor?

Vi vil bevare og videreutvikle den norske modellen som grunnlag for velferd og arbeidsplasser. Vi mener det særlig er behov for å styrke kampen mot sosial dumping og svekkede lønns- og arbeids vilkår som følge av arbeidsinnvandringen. Derfor har KrF blant annet foreslått å utvide oppdrags giveransvaret og innsynsretten for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsforhold undergitt allmenn gjøringsvedtak. Det er behov for å understreke arbeidslinjen og bedre inkluderingen på arbeidsmarkedet, for å sikre at flest mulig kommer i arbeid.

5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeids situasjonen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnærin gen?

KrF vil legge til rette for gode og stabile rammevilkår. Finanskrisen viste at det også i Norge er behov for forbedringer i reguleringene. KrF vil derfor skjerpe kravene til egenkapital i bankene. Det er lettere å bygge opp egenkapital i gode tider enn i dårlige. Vi vil arbeide for å sikre likere regler for alle banker som opererer i Norge. Det er en fordel at bankene må beregne kapitaldekningen etter de reglene som gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene der de utøver virksomhet. Slik kan en oppnå at strengere krav i ett land, også vil gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land som driver grensekryssende eller gjennom filial i dette vertslandet.

Humankapitalen er vår viktigste ressurs. Derfor vil KrF styrke livslang læring i arbeidslivet gjennom å etablere modeller som KompetanseFUNN. Det skal stimulere bedrifter til å investere i kompe tanseutvikling for sine ansatte. KrF er svært opptatt av å bedre sammenhengen mellom Norges fremtidige kompetansebehov og den utdanningen unge tar. Vi vil bedre dette ved å styrke råd givningen unge gis om fremtidige yrkesmuligheter – gjerne i samarbeide med næringslivets parter.

KrF mener det fortsatt skal være mulig å avtale ytelsesordninger i privat sektor. En eventuell tariffesting av tjenestepensjoner i privat sektor, overlater vi til partene i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven setter i dag en grense på 70 år for når en arbeidsgiver kan si opp en medarbeider på bakgrunn av alder. KrF vil heve denne aldersgrensen fra 70 til 75 år.

9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag?

KrF vil videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås.

10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor?

KrF vil beholde regler i arbeidsmiljøloven som skal sikre at faste ansettelsesforhold er hovedrege len i arbeidslivet. Vi vil åpne opp for noe større adgang til å benytte midlertidige ansettelser, men korte ned tiden før man skal regnes som fast ansatt, og samtidig forhindre «serieansettelser» i midlertidige stillinger.

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Kim-André Åsheim, politisk rådgiver i SVs stortingsgruppe

Bjørn Nesse Hunderi, politisk rådgjevar i Senterpartiets stortingsgruppe

Norge kan aldri konkurrere på lønn. Derfor er det avgjørende å sikre gode ramme betingelser og grobunn for nyskaping og innovasjon i hele næringslivet, samtidig som vi sikrer et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger. Finansiell stabilitet er et viktig konkurransefortrinn, og vi vil derfor fortsette arbeidet med å forbedre reguleringen av finanssektoren.

Dersom utflytting av arbeidsoppgåver innan finansnæringa viser seg å medføre auka risiko for at til dømes nettbankløysingar vert utsett for kriminelle trojanåtak eller store driftsfeil, ligg det til Finanstilsynet å vurdera om dette tilseier at finansinstitusjonar må «ta tilbake» IT-oppgåver. Senterpartiet vil medverke til at Finanstilsynet har ressursar til å gjennomføre nok tilsyn med til dømes IT og betalingstenester.

Dette er en utfordring som mange vil kjenne seg igjen i. Samtidig er forskjellen m ellom fritid og arbeid klart definert i arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver kan ikke forlange at de ansatte skal være tilgjengelige på fritida. Hvis arbeidsgiver til stadighet utfordrer disse grensene er det nødvendig at fagforeningen lokalt eller den enkelte ansatte tar dette opp med ledelsen.

Senterpartiet ønskjer ei sterk arbeidsmiljølov som sikrar ordna tilhøve i arbeidslivet. Det er opp til den einskilde arbeidstakar å avgjere om ein vil svare på arbeidsrelaterte førespurnader på fritida, men gjer ein dette, er dette å sjå på som arbeidstid. Definisjonen av arbeidstid er klår i arbeidsmiljølova, då det følgjer av lova at med arbeidstid er meint den tid arbeidstakar står til rådvelde for arbeidsgjevar.

Streikevåpenet vil bestå som det sterkeste maktmiddelet ansatte har i fellesskap overfor sine arbeidsgivere. Også i framtiden vil dette være en nødvendig mulighet som siste utvei, når andre virkemidler er prøvd. En høy organisasjonsgrad og gode relasjoner mellom ansatte og bedriften vil gjøre det lettere å komme fram til enighet i fellesskap før en arbeidskonflikt kommer så langt som til streik.

Streik er eit lovleg verkemiddel i Noreg. Før streik eventuelt blir teke i bruk, må ein leggja til grunn at partane har freista å gjort det dei kan for å koma fram til ei løysing gjennom forhandlingar.

Den norske modellen har bestått sin prøve gjennom utfordrende år med finanskrise og økende arbeidsledighet i resten av Europa. Vi mener likevel det er viktig å styrke omfor delingen i samfunnet slik at vi får redusert forskjellene ytterligere. Norge er blant de landene i Europa med lavest inntektsforskjeller, men de er fortsatt høyere enn de var for bare et par tiår siden. I tillegg er vi kritiske til måten EØS-avtalen fører til at sentrale deler av den norske modellen blir utfordret på, spesielt med tanke på faglige rettigheter og sosial dumping.

Det er viktig å arbeide for meir jambyrdige forhold mellom personar og mellom yrkesgrupper i Noreg. Stadig aukande skilnader i lønsinntekter er ikkje ønskjeleg, og det må visast meir respekt for ulike yrkesgrupper. Vi vil sikre norske løns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innanfor Noregs grenser.

De økte egenkapitalkravene er viktige, blant annet for å sikre bankenes soliditet og markedets tillit. Finansnæringen som helhet er tjent med dette. Egenkapitalkravene skal i utgangspunktet ikke kunne brukes som begrunnelse for nedbemanning. Finansnæringen er avhengig av at det går godt i resten av økonomien, og at vi har stabile finansmarkeder. Det har SV bidratt til gjennom å føre en politikk som har sikret verdiskaping og rekordhøy sysselsetting, ikke minst da Norge ble rammet av finanskrisen.

Senterpartiet støttar at det blir stilt krav frå styresmaktene om at finansinstitusjonane aukar eigenkapitalen. I Noreg er det ikkje berre medlemer i Finansforbundet som opplever utryggleik i arbeidssituasjonen. Det vil vera opp til leiinga og dei tilhøyrande styra kva argument ein brukar for eventuell reduksjon i talet på tilsette. Senterpartiet vil halde fram arbeidet for innføring av eit system som sikrar at meirverdien på finansielle tenester vert skattlagd, slik systemet er for andre varer og tenester.

Det er viktig å legge til rette for at alle får påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom yrkesløpet. Vi vil styrke den offentlige finansieringen og utvikle gode belønnings ordninger for etter- og videreutdanning, i dialog med partene i arbeidslivet. Vi mener også at mulighetene for kompetanseoverføring mellom næringslivet og forsknings sektoren gjennom stipendiater delfinansiert av næringslivet, utveksling av ansatte, trainee-ordninger og andre former for samarbeidsavtaler er viktige. Det må være tett kontakt mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.

Seriøse arbeidsgjevarar har eit ansvar - og vil tena på - å leggje til rette for at dei tilsette kan auke sin kompetanse. Senterpartiet vil satse på å utvikle spesialiserte fagmiljø, å utvikle samarbeidet mellom universiteta og høgskulane. Slik vil ein medverke til at unge får den kompetanse det i framtida er behov for. Dette vil òg finansnæringa tene på. Senterpartiet ønskjer seg ei finansnæring som både er robust, innehar naudsynt kompetanse, er desen tralisert, kundevenleg og som i tillegg viser eit klårt samfunnsansvar. Mykje av dette ligg til finansinstitusjonane. Senterpartiet vil mellom anna arbeide for å leggje til rette for ei desentralisert næring.

SV støtter både ytelsesordninger i privat sektor og kravet om at pensjon skal kunne være en del av tariffavtalene.

Banklovkommisjonen har lagt fram forslag om avvikling av ytingsbaserte teneste pensjonsordningar i privat sektor, men Senterpartiet har ikkje teke stilling til dette forslaget enno. Senterpartiet ønskjer generelt at folk er sikra økonomisk tryggleik for pensjonstilværet og vil vurdere ønsket om tariffesting av tenestepensjonar i privat sektor.

Flere velger å stå lenger i jobb enn tidligere. Dette kan tilskrives pensjonsreformen og at folk er friskere lenger enn før. Vi ønsker en gjennomgang av dagens aldersgren ser for å se hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Den nye pensjonsreforma gjev økonomiske incentiv til å stå lenger i arbeid. Vi meiner med bakgrunn i denne reforma at ein til dømes må sjå nærare på dagens særaldersgrenser i det offentlege.

SV er sterk tilhenger av dagens sykelønnsordning. Prinsippet om full utbetaling fra første fraværsdag er et ufravikelig krav fra oss.

Senterpartiet sitt landsmøte avgjer partiprogrammet kvart fjerde år. I partiprogrammet som gjeld dei komande fire åra står det at Senterpartiet vil verne om sjukelønsordninga.

SV vil ikke svekke arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Tvert i mot vil vi styrke lovgivningen slik at man har krav på fast jobb etter to år i jobb som midlertidig ansatt.

Vi arbeider for å redusere omfanget av mellombelse tilsetjingar. Senterpartiet meiner at faste tilsetjingar framleis skal vera hovudregelen, og vi vil arbeide vidare for å unngå ufrivillig deltid.

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Slik svarer partiene før Stortingsvalget 2013 SPØRSMÅLene TIL PARTIENE

Naomi Røkkum, valgkamprådgiver, Venstre

Venstre vil både redusere skatt på arbeid og skatt på eierskap i norsk næringsliv og arbeidsplasser. Dessuten vil Venstre både gjennom skattesystemet og gjennom virkemiddelapparatet stimulere til forskning, innovasjon og utvikling i Norge slik at arbeidsplasser blir værende i Norge.

Venstre vil gjøre arbeidsmiljøloven mer moderne og fleksibel. Konkret vil vi gjøre reglene om gjennomsnittsberegning av normalarbeidstid og overtid mer fleksible, endre tidsbegrensningen på nattarbeid og tillate mer fleksible løsninger når det gjelder søndagsarbeid.

3. STREIKERETTEN Hvilke muligheter ser ditt parti til å finne andre kampmidler enn streik for å løse uenigheter i tariffoppgjørene fremover?

Venstre opptatt av at streikeretten og frontfagsmodellen skal ligge fast.

4. DEN NORSKE MODELLEN Hvilke endringer mener ditt parti er nødvendig å gjøre i den norske modellen og hvorfor?

Styrken til den norske modellen er at den er dynamisk og tilpasser seg forholdene i Norge og verden forøvrig. Hovedlinjene bør ligge fast, men Venstre er opptatt av å etablere et mer fleksibelt arbeidsliv. Skatte- og velferdssystemet må innrettes slik at det alltid lønner seg å jobbe og skape arbeidsplasser.

5. RAMMEBETINGELSER Mange av Finansforbundets medlemmer opplever utrygghet i arbeidssitua sjonen. Det går utover trivselen og arbeidsmiljøet. Nye egenkapitalkrav brukes som et argument for nedbemanning i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Hva vil ditt parti gjøre med kravene til egenkapital i bankene? Hvilke tiltak vil dere foreslå for å stimulere til økt vekst og verdiskapning i finansnærin gen?

Venstre er opptatt av at det ikke stilles særkrav til egenkapital eller andre regler i norsk finansnæ ring, men at disse harmoniseres med de krav og regler som gjelder for landene rundt oss. Venstre er videre opptatt av at de egenkapitalkrav som stilles til bankene ikke går ut over bankenes utlånsvilje eller -evne til norsk næringsliv. Dette har etter vårt syn nær sammenheng mellom vekst og verdiskaping i finansnæringen.

Venstre er svært opptatt av å legge til rette for at bedriftene kan utvikle kompetansen i den eksis terende arbeidsstyrken. Derfor har Venstre blant annet foreslått rett til direkte utgiftsføring av forsknings- og utviklingskostnader (FoU) i bedriftene. Venstre har også fremmet en rekke forslag for å styrke utdanningssystemet i tråd med et økende behov for videreutvikling av kompetanse og etterutdanning.

Venstre mener at det skal være lov til å avtale ulike pensjonsordninger både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte. Vi er derfor ingen tilhenger av et generelt forbud mot ytelsesordninger i privat sektor. Når det gjelder tariffesting, har Venstre ingen prinsipiell holdning og mener at dette må være noe partene eventuelt blir enige om gjennom forhandlinger.

Venstre ønsker for det første å stimulere til at flere står lenger i arbeidslivet gjennom eksempelvis egne skattefradrag for alle som velger å jobbe etter fylte 62 år, men som ikke samtidig tar ut pensjonsytelser. Videre ønsker Venstre å avvikle særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglige begrunnelser. Vi ønsker også å heve aldersgrensen for arbeidsgivers automatiske opp sigelsesadgang fra 70 til 75 år.

9. SYKELØNNSORDNINGEN Hvor lenge vil ditt parti frede dagens sykelønnsordning med full utbetaling fra første fraværsdag?

Venstre vil videreføre dagens sykelønnsordning, men vil vurdere å endre finansieringsperioden mellom staten og arbeidsgiverne slik at arbeidsgivere får større motivasjon til å få sine ansatte raskere tilbake. Vi vil også utrede en omfordelingsmodell som betyr at de som er langtidssyke/ uføre får mer og de som er korttidssyke (inntil 12 måneder) får noe mindre.

10. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Ønsker ditt parti å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette punkt og hvorfor?

Faste ansettelser er, og skal være, hovedregelen i det norske arbeidslivet. Venstre mener imidlertid at det bør lovfestes en generell adgang til å ansette midlertidig arbeidskraft i inntil 12 måneder. Samtidig må den maksimale lengden for midlertidighet fra dagens fire år til maksimalt to år begrenses før en midlertidig ansatt har rett på fast stilling. Venstre mener i tillegg at offentlige og private virksomheter må ha samme mulighet til å ansette midlertidig. Reglene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven må derfor likestilles.

Finansfokus 4-13

Det er mange fordeler ved å være medlem i Finansforbundet

om stortingsvalget

Hva er viktigst for deg? Gerd Wold, leder av Finansforbundet avd. Trøndelag: Pensjon er det viktigste temaet i høstens stortingsvalg. Politikerne må sørge for at vi som arbeidstakere og pensjonister får minst like gode ordninger som i dag. Etter å ha bidratt i arbeidslivet gjennom mange år, bør en få igjen for innsatsen. Bedriftene bør også endre sitt regelverk slik at den reelle pensjonsalderen blir 70 år slik det står i lovverket. Her må politikerne være sitt ansvar bevisst og sørge for en endring i de bedriftene som praktiserer 67 år. Det må være samsvar mellom teori og praksis.

Vibeke Hamre Krey, leder av Finansforbundet avd. Hordaland: Når på døgnet er det forventet at Norge skal være åpent? Slik det er nå vil flere og flere bedrifter følge andres eksempler på utvidede åpnings tidsordninger. Dette for å holde på kunder, og de ansatte må akseptere for å trygge jobbene sine. Er dette en utvikling vi som samfunn ønsker og har nok innbyggere til å drifte døgnet rundt?

Kjetil Kristensen, leder av Finansforbundet avd. Troms og Finnmark: Personlig er jeg veldig opptatt av næringspolitikk. Det er viktig at politikerne legger til rette for at man skal kunne utnytte de lokale mulighetene som finnes, eks olje og gass, reiseliv og ikke minst større fokus på innovasjon. For å utnytte lokale muligheter i størst mulig grad er man helt avhengig av god infrastruktur som veier, jernbane, flyforbindelser og havner.

Finansforbundet har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 50 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/ys

Ellen Kristin Enger, leder av Finansforbundet avd. Telemark: Videreføre samarbeidet mellom YS/LO og regjeringen er det viktigste spørsmålet for meg ved høstens stortingsvalg. Dette er viktig for organisasjonenes innflytelse på i spørsmål om arbeidslivets rammebetingelser.

Finansfokus 4-13

15 Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.

va l g e t s k va l

- Politisk styring gir høy sysselsetting Partisekretær Raymond Johansen er tydelig på hvilke virkemidler som skal bidra til å holde den norske befolkningen i arbeid. – Å holde folk i arbeid har alltid vært Arbeiderpartiets viktigste oppgave. Vi trenger politisk styring, tilrettelegging, organisering og deltakelse for å få til dette, fastslår han. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: TRYGVE BERGSLAND

På frokostmøtet i YS 22. mai sto Ap’s arbeids livspolitikk på programmet. Den norske modellen gjennom trepartssamarbeidet er kjernen i Ap’s arbeidslivspolitikk. – Trepartssamarbeidet mellom arbeids taker, arbeidsgiver og myndighetene er grunnen til at vi klarer oss så bra i Norge. Vi har et spleiselag med et bærende prinsipp for den norske velferdsmodellen. Treparts samarbeidet skaper høy produktivitet. Den norske modellen er en modell for innovasjon og konkurransekraft. DRAMATISKE LEDIGHETSTALL Johansen mener velgerne må tenke gjennom hvilken retning Norge skal ta ved Stortings valget i år. Han minner oss om hvor drama tisk arbeidsledighetstallene er i Europa.

– Vi er inne i et retningsvalg i år. Velgerne må stemme for å opprettholde den norske modellen med høy sysselsettingen og velferd til alle. Det er dramatiske bilder utenfor vår stuedør. I Europa er 26 millioner mennesker uten arbeid, og tallet er stigende. I Hellas og Spania er mer enn femti prosent av de unge arbeidsledige. – Ledigheten blant de unge er den farlig ste. Vi snakker om en tapt generasjon uten muligheter. I Norge har vi de siste åtte årene skapt hele 340 tusen arbeidsplasser. Det er jeg stolt av. The Economist har viet et helt nummer på å forklare den norske velferds modellen, som har bidratt til at vi står i en særposisjon. Ap ønsker likevel noen endringer i trepartssamarbeidet.

– Vi vil endre trepartssamarbeidet jennom en bedring på alle områder fordi g vi er i kontinuerlig utvikling. Vi må ha gjennomslag om at det er viktig å betale skatter for å sikre velferd og et anstendig arbeidsliv. – Vi står nå overfor flere ulike alternativer; en aktiv politikk for et mer anstendig arbeids liv, eller Høyres og Frp’s svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. KAMP MOT UTENFORSKAP De fleste partiene er opptatt av å inkludere flest mulig i arbeidslivet, men velger forskjel lige virkemidler. Ap ønsker å beholde dagens sykelønnsordning og fokuserer på å styrke IA-ordningen. – Vi har en nasjonal dugnad for å få ned sykefraværet. Ap vil bruke ulike typer virkemidler som å gi rettigheter, sette inn flere offentlige tiltak og å styrke Nav. Til rettelegging er veien å gå. Vi åpner opp for lønnstilskudd for å gi arbeidsgivere et incitament til å få unge som har vært psykisk syke, tilbake i arbeid. TILTAK FOR VEKST – Vi har kommet med en stimuleringspakke. Denne innebærer blant annet reduksjon av selskapskatten for å bremse todelingen av norsk økonomi. Vi har de siste åtte årene satt inn tiltak når det trengs, og vi ser at det fungerer, avslutter Johansen. 

FLEKSIBEL NOK: Ap’s Raymond Johansen mener at dersom folk jobber mer overtid enn det AML åpner for, så vil det skje et hopp i antall sykemeldinger og uføre.

Finansfokus 4-13

va l g e t s k va l

Ønsker mer fleksibel AML LO har i norsk presse uttalt at Venstre er det mest fagforeningsfiendtlige partiet. Driver LO en svertekampanje for at sittende regjering skal bli gjenvalgt, eller fortjener Venstre denne karakteristikken? Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: LIV HILDE HANSEN

På YS sitt frokostmøte 13. mai spurte Finans fokus Venstres partileder Trine Skei Grande hva hun trodde var grunnen til denne kritikken. – Jeg merker meg at LO bruker alle sine krefter på å få regjeringen gjenvalgt. Da er det effektivt å holde Venstre under sperre grensen. LO er en mektig fiende å ha mot seg, konstaterer hun. Tema for YS sitt frokostmøte var Venstres arbeidslivspolitikk. – Venstre er et parti for folk flest og langt mer fagforeningsvennlig enn det bildet LO har tegnet av oss. Venstre ønsker sterke fag foreninger. Det var faktisk Venstre som i sin tid kom opp med ideen om trepartssam arbeidet som den norske modellen bygger på, opplyser hun. ØKT FLEKSIBILITET Skei Grande ønsker økt fleksibilitet i Arbeids miljøloven (AML). Overtid skal først inntre kl. 24, i stedet for kl. 21 som i dagens lov. – Vi arbeider på en annen måte i dag, og til tidspunkter som passer oss bedre. De som har barn, bør kunne gå fra jobben kl. 15 for å ha god tid sammen med barna sine. Så kan de jobbe igjen om kvelden når barna har lagt seg, uten at de bryter loven. Nå sitter folk på jobb til kl. 17 og bryter loven dersom de svarer på e-post etter kl. 21. Det er en gammeldags lov. Økt fleksibilitet er vel alltid bra, eller? YS stilte Skei Grande spørsmål om Venstre ønsker å bidra til å svekke de svake for å styrke de sterke? Folk flest har ikke jobber hvor de kan benytte seg av økt fleksibilitet. Dermed blir det en regelendring som vil ramme de «svake» i lavtlønnede yrker med fast arbeidstid og turnusarbeid, samt ansatte med spesielle tilrettelegginger i arbeidslivet. – Det må lages gode og effektive rutiner med arbeidsgiver for å imøtekomme den enkeltes behov, svarte Skei Grande. Finansfokus 4-13

RASERING AV MODELLEN? Venstre er blitt kritisert av LO for å rasere den norske arbeidslivsmodellen gjennom forslag om å ta vekk AFP-ordningen, inn føre minstelønn og endre sykelønns ordningen. – Vi er imot urettferdigheten i AFP-ord ningen, mellom de som er innenfor og de som er utenfor. Enten må AFP gjelde alle, eller så bør ikke det offentlige gå inn og betale 5 mrd for at noen skal holde seg borte fra jobb. – Hovedmålet for oss når det gjelder minstelønn, er å hindre sosial dumping. Minstelønn skal ikke gå ut over tariffavtaler, men skal være en bunn for hvor lav lønnen kan være.

– I sykelønnsordningen ønsker vi en omprioritering fra de som er korttidssyke meldte til de som er langtidssykemeldte. Avslutningsvis kaster Skei Grande ballen tilbake til LO: – LO forvrenger våre standpunkter og tar dem ut av sammenhengen. LO undergraver både fagforeningene og tariffavtalene på flere områder fordi vi har en veldig lang midlertidighet innenfor det offentlige, som LO ikke vil være med å bekjempe. Folk v enter på faste ansettelseskontrakter og mulighet til å få boliglån – så LO er vel heller de som ikke er med på å støtte opp om den norske modellen.

URETTFERDIG AFP-ORDNING: Venstres Trine Skei Grande er ikke imot AFP, men ønsker å fase ut ordningen. Hun mener AFP er urettferdig mot de som står utenfor ordningen.

nyheter

Aldersgrensene under lupen Finansforbundet går i bresjen for å fjerne de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Ønsket er å få en lovendring slik at regelen om 67-års grensen blir endret raskest mulig. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MORTEN BRAKESTAD

Lavere aldersgrenser enn 70 år har medført at ansatte i de fleste tilfeller ikke får stå i jobb etter at den bedriftsfastsatte aldersgrensen er nådd. Det var i forbindelse med Gjensidige-saken i 2010 at forbundet satte aldersdiskriminering høyt på dagsordenen. Advokat Pål Behrens i Finansforbundet har senere tatt dette opp på politisk hold. Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte til Behrens tilfredshet, at Arbeids departementet skulle utrede problem stillingen. Nå har Regjeringen bedt Arbeidsdeparte mentet i samarbeid med andre berørte departementer om å utrede aldersbestem melser i arbeidsmiljøloven. Nå blir både 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven og bedriftsfastsatte aldergrenser vurdert. BESTÅ, HEVES, FJERNES Rådgiver i Arbeidsdepartementet Tonje Forså Aas sier at ett sentralt spørsmål blir hvorvidt 70-årsgrensen skal bestå, heves, fjernes eller endres på annen måte. – Det er Stortinget som har bedt regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene av en heving eller senking av 70-årsgrensen i arbeids miljøloven. Det foreligger ikke noe skriftlig mandat for den utredning som nå skal foretas, forteller Tonje Forså Aas. FORNUFTIG OG NATURLIG: - Ut fra pensjonsreformen er det både fornuftig og naturlig å endre 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven, sier advokat Pål Behrens.

ARBEIDET ER I GANG Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte mentet, Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Statsministerens kontor. Arbeidet ledes av Arbeidsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles i løpet av 2014. Det er videre nedsatt en referansegruppe bestående av partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet. Referansegruppen skal bistå arbeidsgruppen med synspunkter, erfaringer og innspill. FJERN BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER Advokat Pål Behrens er oppnevnt som YS’ representant i referansegruppen. Han for teller at det første møtet i referansegruppen er holdt. – Ikke uventet er det noe ulike syn på hva som bør skje med aldersgrensene. Finansforbundet og YS er tydelige i sitt syn og er svært opptatt av problemstillingen, understreker han. – Ut fra pensjonsreformen er det både fornuftig og naturlig å endre 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven, enten fjerne den helt eller eksempelvis øke den til 75 år, fortsetter Behrens. – De bedriftsfastsatte aldersgrensene bør fjernes så raskt som mulig. Jeg kan ikke se at det foreligger gode nok grunner for å beholde disse snevre bedriftsfastsatte alders grensene i dagens arbeidsliv. Vårt syn er at de undergraver arbeidslinjen og er heller ikke i tråd med pensjonsreformen, avslutter han. 

Finansfokus 4-13

nyheter

Robust finansiell infrastruktur Endringer har gjort systemene for avregning og oppgjør av betalinger mellom banker mer robuste og effektive. Tekst: Nina Skalleberg Foto: Nancy Bundt

– Disse systemene er kjernen i den finansielle infrastrukturen. Dersom de ikke fungerer, vil økonomien raskt stoppe opp. I 2012 har driften av systemene vært stabil, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i forbindelse med fremleggelsen av Norges Banks årsrapport om betalingssystemer. Et nytt fjerde daglig oppgjør mellom bankene gjør betalings formidlingen raskere. Samtidig har innføring av eksponerings grenser redusert risikoen for banker som gjør opp for andre banker. Det er lite svindel med beta lingsinstrumenter i Norge, men trusselbildet endrer seg hele tiden. Det er viktig, men også en krevende oppgave for bankene, å holde tilliten til betalingsløsningene oppe. Uten tillit vil ikke et betalingsinstru ment fungere effektivt. – Norges Bank vurderer betalingsformidlingen i Norge

som effektiv sammenlignet med andre land. Betalinger kan gjennomgående utføres både raskt og trygt, og til lave kost nader, sier sentralbanksjefen. Rom for forbedringer Norge er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk og det bidrar til lave betalingskost nader og et effektivt betalings system. Norges Bank oppgir likevel noen områder som kan forbedres: Mer elektronisk faktura og at prisene skal gjen speile kostnadene. I Norge er det lite svindel i betalingssystemet og lite forfalsk ning av sedler. Norges Bank planlegger å lansere en ny seddelserie, som blir den 8. seddelserien i rekken. Ny seddel serie vil blant annet bidra til å øke kvaliteten på sedlene og redusere forfalskninger. Seddelserien er planlagt lansert senest til Norges Banks 200-års jubileum i 2016. 

ET KONTANTFRITT NORGE I FREMTIDEN? Finansforbundet jobber for et kontantfritt Norge. Vi fikk mulighet til å spørre sentralbanksjef Øystein Olsen om hans syn på et mulig kontantfritt Norge i fremtiden. - Som sentralbank har vi ikke det som et mål i seg selv. Jeg vil likevel minne om at vi er positive og argumenterer ut i fra effektivitetsargumenter en bevegelse i retning av at de elektroniske betalingssystemene som finnes blir benyttet. Sett ut i fra et videre pengebegrep så vil det i overskuelig fremtid være en etterspørsel etter kontanter, og den etterspørselen er vi innstilt på å tilfredsstille, svarer sentralbanksjef Øystein Olsen til Finansfokus.

Finansfokus 4-13

STABIL DRIFT: - I 2012 har driften av betalingssystemene i Norge vært stabil, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

arbeidsrett

Tilrettelegging for redusert arbeidsevne Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuell tilrette legging for arbeidstakere som blir syke eller skadet og derfor får redusert sin arbeidsevne, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6.

estemmelsen har som formål å til bakeføre sykemeldte arbeidstakere til arbeidet. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt gjelder for alle arbeidstakere som har redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet. Plikten gjelder uavhengig av om arbeids takeren er fast eller midlertidig ansatt og er uavhengig av arbeidstakerens stillingsgrad og alder. Bestemmelsen gjelder både ved kortvarig og langvarig redusert arbeidsevne og gjelder også skader, slitasje og sykdom som har sin årsak utenfor arbeidsforholdet.

Merethe Berggaard er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad).

VIDTREKKENDE TILRETTELEGGINGSPLIKT I følge aml.§ 4-6 nr. 1 skal arbeidsgiver så langt det er mulig, iverksette nødvendig tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Tilretteleggingsplikten er vidt rekkende. Utgangspunktet er at arbeidstakeren med redusert arbeidsevne skal kunne fort sette i sitt vanlige arbeid. Hvor langt plikten strekker seg i det enkelte tilfelle beror på en konkret helhetsvurdering der arbeidstakerens arbeidsevne, varigheten av den reduserte arbeidsevnen, alder, ansettelsestid og arbeidets art er relevante momenter. Videre vil virksomhetens størrelse og økonomi være relevante momenter. Jo større og bedre økonomi bedriften har jo mer kan man kreve.

Det er viktig at tilretteleggingen skjer i nært samarbeid med arbeidstakeren med dokumenta sjon og evaluering. Hvis det viser seg at det er umulig å tilrettelegge arbeidet slik at vedkommende kan fortsette i sin vanlige stilling skal arbeidsgiveren så langt det er mulig tilby arbeidstakeren annet "passende arbeid" i virksomheten, jf aml. § 4-6 nr.2. Arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte skal tas med på råd. Dette innebærer ikke at arbeidsgiver må opprette en ny stilling, men blir det ledig en passende stilling i virksomheten som arbeidstakeren er skikket for skal arbeidstakeren tilbys denne. OPPFØLGINGSPLAN Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet skal starte så tidlig som mulig og senest innen 6 uker i sykemeldingsperioden, jf aml. § 4-6 nr. 3. Ta gjerne kontakt med sekretariatet dersom du/ dere har spørsmål rundt tilretteleggingsplikten i forbindelse med redusert arbeidsevne. 

Finansfokus 4-13

kronikk

Er du skattekilen? Denne månedens spalte bruker vi til å dele et økonomiråd til leserne. Les videre for å få vite hvordan du kan få både økt timelønn og mer fritid…

et er naturlig å anta at du som leser dette tjener et sted mellom 350 000 og 600 000 kroner og har fem ukers betalt ferie per år. Når bestemte du deg for at fem uker med fri var optimalt for deg? Sannsynligvis aldri. Du har tatt det for gitt akkurat som alle andre i finansbransjen. Hva er sannsynligheten for at alle dere som leser dette hver for seg og samtidig ville sagt at fire uker og fire dager er for lite ferie, men fem uker og en dag er for mye? Sannsynligheten for det er lik null. Mange ville sannsynligvis akseptert en ekstra fridag i stedet for et lønnstillegg. Men har de først fått lønnstillegget, vil de ikke bytte det i mer fri. Og det er like sant andre veien. Få vil bytte bort noen av sine 25 feriedager mot mer lønn. Dette paradokset kan skyldes det psykologen Daniel Kahneman kaller the endowment effect. Den sier litt enkelt at vi mennesker opplever det verre å få en krone og så miste den, enn ikke å få den i utgangspunktet. Selv om resultatet er det samme. Spørsmålet du bør stille deg er: På en arbeidsdag tjener jeg X kroner. Vil jeg kjøpe meg en fridag for pengene, eller vil jeg kjøpe meg noe annet? Tid er dessuten tax-free. En effekt av vårt progressive skattesystem er nemlig at du får klekkelig rabatt hvis du velger å kjøpe deg fritid i stedet for en ny flatskjerm eller racersykkel. For, som det så fantastisk heter i NOU 1999: 7 Flatere skatt: "høy lønn og lite fritid beskattes relativt sett hardere enn lav lønn og mye fritid". Vi skattlegger foreløpig ikke fritid her i landet. Det kan du utnytte ved å selge det som er skattlagt og

dyrt, nemlig penger. Så kjøper du det som er skattefritt og billig, nemlig tid. Hvis du tjener 400 000 kroner, er skatten på den sist tjente krona 35,8 prosent. Det blir dermed også rabatten du får dersom du kjøper en fridag for dagslønna di i stedet for en annen vare eller tje neste. Tjener du 500 000 får du hele 44,8 prosent i rabatt. Teknisk? Ja, kanskje. Men helt sant. Det er dette som kalles skattekilen. Det er forskjellen på arbeidsgivers brutto lønnskostnader og det du får for den samme lønna etter skatter og avgifter. Hvis dine 7,5 timer er verd 1800 kroner for din arbeids giver, kan du kjøpe dem selv for 1116 kroner. Bra deal? 1 En god del arbeidsgivere vil innvilge ubetalt permisjon etter søknad, og mange er positive til ansatte som ønsker å jobbe deltid i perioder. Sjekk tariffavtale og personalhåndbok. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses dessuten å ha vektig grunn til redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, noe som styrker søknaden betraktelig. Tiden kan tas ut som kortere arbeids dager, færre arbeidsdager per uke eller for eksempel i skoleferie. Ta en runde med deg selv der du klargjør hva du egentlig synes har høyest verdi; tid eller penger. Så sjekker du prisen på begge. Så velger du! Men ikke si noe til finansministeren, han får så lett skatteørebetennelse! 

KJETIL STAALESEN Og ikke nok med det: Arbeidsgiver må også regne inn arbeidsgiveravgift, sykefravær og en hel del andre ting når hun verdsetter din arbeidstid, verdien av dette får du på kjøpet. Kjøper du noe annet enn fritid for pengene må du dessuten betale moms. Til gjengjeld taper du noe pensjonsopptjening. 1

Finansfokus 4-13

er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

i n t e r vj u e t

Penga eller livet? Høstens valg er et veivalg, sier politikerne. Men har de rett? Finansfokus søker svar i lag med Nils August Andresen, stipendiat ved Universitet i Oslo og Dag Einar Thor sen, statsviter ved Universitetet i Oslo. Tekst: Kjetil Staalesen Foto: Sverre Jarild

De to er tilknyttet Civita og Progressiv. Politiske tenketanker med henholdsvis konservativt og sosialdemokratisk ståsted. Med deres ulike bakgrunn virket det naturlig å invitere til en sam tale i bibliotekbaren på Bristol, luksushotellet som har tatt navnet til en engelsk industriby. Hovmesteren plasserer oss i noen solide skinnstoler etter at fotografen har insistert på at intervjuobjektene skal sitte med ansiktene mot vinduet. – Hva heter Norges stats minister etter valget i høst? NAA: – Erna Solberg. DET: – Jens Stoltenberg. – Er det viktig? NAA: – Et veivalg kan være viktig, selv om det er lite. DET: – Det skal mye til for at folk som vil endre samfunnet radikalt, skal få avgjørende inn flytelse. Det skal vi være glade for. I Italia sliter de med klovnen Beppe Grillo som fikk 25 prosent i det siste valget.

– Hvem er valget viktig for? NAA: – Mange av uenig hetene gjelder alle, som helse politikk eller skole. Finansbran sjen er ikke den bransjen der det er størst forskjell på blokkene. LITEN FORSKJELL I PROGRAMMEne – Er det en relevant forskjell på i hvilken grad partiene opp fatter finansnæringen som en verdiskapende næring? NAA: Hvis du spør Jens Stoltenberg og Erna Solberg privat, tror jeg deres syn vil være relativt likt. Men hvis du spør medlemmene i Arbeiderpartiet og i Høyre, tror jeg det vil være ganske stor forskjell. Spør du medlemmene i SV vil det være dramatisk annerledes. – Og i partiprogrammene? NAA: – Liten forskjell. Det står heller ikke så veldig mye om finansnæringen. Typisk er Høyre mer opptatt av generell harmonisering med Europa.

Finansfokus 4-13

i n t e r vj u e t

STORTINGSVALGET 2013: Velferdsstaten er ikke et veldedighetsprosjekt. Det ligger en Ă¸konomisk analyse bak. Mennesket har mange og sammensatte interesser, mange store spĂ¸rsmĂĽlene dreier seg om skole, helse og skatt.Nils August Andresen til venstre og Dag Einar Thorsen.

Finansfokus 4-13

i n t e r vj u e t

DET: – Går vi til velgerne vil utfordringen være at veldig mange, uavhengig av hvilket parti de stemmer på. De vet ikke så mye om hva finansnæringen driver med.

HØSTENS VEIVALG?: Nils August Andresen, stipendiat ved Universitet i Oslo (til venstre) og Dag Einar Thorsen, statsviter ved Universitetet i Oslo, er tilknyttet Civita og Progressiv: Politiske tenketanker med ulikt ståsted. Finansfokus møtte dem i bibliotekbaren på Bristol.

Banklån viktigst – Hvis velgerne ikke vet så mye om hva som står i partienes programmer, hva legger de da vekt på? NAA: – Jeg har møtt mange velgere som ikke vet om det er stortings- eller kommunevalg, eller hvem som er statsminister. I finanssektoren er velgernes egne banklån det soleklart viktigste. På dette feltet er det ikke så stor forskjell mellom partiene, selv om det er

enigheter rundt kapital u dekningskrav. I boligpolitikken er alle partier i Norge selvmot sigende. – På hvilken måte? NAA: – På den ene siden stimulerer de boligmarkedet, på den andre siden er de bekymret for stigende boligpriser. Her burde finansnæringen, bolig byggere og partiene sette seg ned og finne bedre løsninger. Må betale selv – En typisk ansatt i norsk finansnæring er en kvinne på 45 år med lønnstrinn 43. Har hun noen objektive egen interesser på valgdagen? DET: – Velferdsstaten er ikke et veldedighetsprosjekt. Det

ligger en økonomisk analyse bak. For de fleste vil en forskyv ning fra offentlig til privat for bruk, som store skattekutt vil innebære, bety at en del av de tjenestene som i dag blir betalt

"I Italia sliter de med klovnen Beppe Grillo som fikk 25 prosent i det siste valget."

av det offentlige, må betales av den enkelte selv. For personer med helt vanlige inntekter vil det sannsynligvis innebære en høyere sluttregning. NAA: – Det kommer an på hvordan man organiserer det. Flate skattekutt vil komme alle like mye til gode. Mennesket har mange og sammensatte interesser. Lettelser i personbeskatningen vil trolig være i hennes interesse. Ellers går det på de store spørsmålene som skole og helse, som jeg vil tro er like viktig for ansatte i finansnæringen som for alle andre. – Hun har med andre ord de samme interessene som alle andre som er i jobb? DET: – Nettopp. Her bryter fotografen inn og lurer på om de to herrer kunne tenke seg å bytte plass. Han forsikrer at det ikke er et politisk spørsmål, kun for å få komponert et bedre bilde. Et arbeiderparti – Andresen, nå som du har flyttet deg fra den høyre til den venstre stolen passer det jo fint

Finansfokus 4-13

i n t e r vj u e t

å spørre deg: Er Høyre det nye arbeidspartiet, slik du påstår på Civitas nettsider? NAA: – Denne stolen står til høyre for meg da. Men jo, Høyre har beveget seg. Borte er noe av den politikken som angriper fagbevegelses posisjon hos Arbeiderpartiet. Fagforenings fradraget og slike ting. DET: – Vel. Retorikken er justert, men politikken er fortsatt tradisjonell. NAA: – Det er ingen tvil om at Høyre i dag ligger nærmere sentrum enn både i 2001 og i 2005. Opplever utrygghet – Tusenvis av norske bank- og forsikringsansatte opplever utrygghet og signaler om at jobbene deres står i fare i årene framover. Hva skal til for at dette blir en politisk sak? NAA: – En strategi kan være å samarbeide med andre i norsk næringsliv, og peke på generelle utfordringer. Men skal man opp leve en slags nasjonal omsorg for finanssektoren, må det nok skje noe dramatisk først. – Er det noe med næringens omdømme som gjør det vanskeligere å mobilisere støtte til utrygge ansatte enn for eksempel i industrien eller i offentlig sektor? DET: – Det er nok stor avstand mellom folks opp fatning av finansnæringen og hvordan den egentlig er. Her tror jeg både Finansforbundet og Finans Norge, har en betydelig pedagogisk utfordring. NAA: – Enig. Det er en ansvar lig næring. Det burde næringen bli flinkere til å få frem. FINANSMINISTEREN BETYR LTE – Hva betyr det for norsk næringsliv om Siv Jensen ikler Finansfokus 4-13

seg budsjetthatten til Sigbjørn Johnsen til høsten? DET: – Dersom prisen hun må betale for å få jobben er å føre Høyres politikk, blir det liten forskjell. NAA: – Hvis SVs program skulle blitt gjennomført da Kristin Halvorsen ble finans minister, ville det fått stor betydning. Det skjedde ikke. Men noen viktige saker for næringslivet vil bli gjennomført, blant annet kutt i formues skatten. – Betyr det at det er ett fett om finansministeren heter Siv Jensen eller Per Olaf Lund teigen? NAA: – Det er å trekke det langt, men i Norge er det en sterk tradisjon for å behandle næringer likt. Jeg tror ingen enkeltpolitiker er sterk nok til å endre på den kulturen. DET: – Et gammelt jungelord sier at det er to partier i Norge: Finansdepartementet og de andre. NAA: – Det er også en grunn til at Per Olaf Lundteigen aldri ville blitt finansminister i Norge. Fagforeningsfradrag – Hva med arbeidsmiljøloven? NAA: – Det som kommer til å ligge fast, er sykelønn og fag foreningsfradrag. Høyre vil søke mer samforståelse med fag bevegelsen enn da man satt i regjering i 2001. DET: – Men er midlertidige ansettelser et egnet virkemiddel for å få til høyere sysselsetting? Her har Høyre og Arbeider partiet motsatte standpunkt. – Er normalarbeidsdagen fortsatt normal? NAA: – I mange service næringer og i bransjer med høy utdanning er den mindre n ormal

enn i andre områder av arbeids livet. Det er nok en generell forståelse på borgerlig side for at det bør skje fornuftige endringer på dette feltet. For eksempel hvordan man skal inngå avtaler om avvik fra over tidsbestemmelser? Hvem som skal ha vetorett?

"Velferdsstaten er ikke et veldedighets prosjekt. Det ligger en økonomisk analyse bak."

– Er dette et punkt der det er forskjell på partiene? NAA: – Ja, her er det en forskjell. Særlig partiet Venstre, men også Høyre, ønsker å over late dette til de lokale parter. – På bekostning av hoved organisasjonene? NAA: – Dette vil i praksis svekke hovedorganisasjonen på dette området. Åpent hele døgnet – Enkelte banker har åpent 24/7 i dag. Trenger vi mer fleksibilitet enn det? NAA: – Spørsmålet om hvor lenge bankene kan være åpne, handler om penger, men begge parter kan i tillegg ønske seg en annen arbeidssituasjon. Arbeids takere kan ønske å jobbe mer i perioder, for eksempel.

– Er det av hensyn til arbeidstakerne at høyresiden ønsker mer fleksibilitet? NAA: – Til dels, men også av hensyn til arbeidsgiverne og forbrukerne. – Mange utfører i dag handlinger på fritiden, per smarttelefon eller PC, som vi har vært vant til å omtale som "jobb". Er det noen som er opp tatt av dette nye fenomenet, politisk? NAA: – Nei. De næringene som opplever dette som et problem, må selv bringe det til torgs i forhandlinger. DET: – Dette er nok også et generasjonsspørsmål. Yngre arbeidstakere kan nok trives bedre med et svakere skille mellom arbeid og fritid. Vi har snakket sammen i halvannen time. Folk reiser seg fra Bristols lenestoler og orientere seg mot utgangen. Vi må tilbake til utgangspunktet. – Hva bør Finansforbundets 45 år gamle kvinnelige medlem med lønnstrinn 43 stemme til høsten? DET: – Finansforbundets medlemmer har et interesse fellesskap med andre arbeids takere og bør derfor ønske seg en fortsatt rødgrønn regjering, ikke en borgerlig forundrings pakke. NAA: – Hun bør stemme Høyre. Hun vil få lavere skatt gjennom økt minstefradrag og tryggere jobb. 

gjesteskribenten

JORGE B. JENSEN er fagdirektĂ¸r for finans i ForbrukerrĂĽdet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

Finansfokus 4-13

gjesteskribenten

Finansrikets tilstand Finansmarknadsmeldninga tar normalt opp flere tema, og av meldinga for 2012 har jeg her til hensikt å belyse to tema: Konkurranse og konsentrasjon.

et første er en relativt kort vurdering av konkurranse situasjonen i bankmarkedet. Ved hjelp av Herfindahl-Hirschmannindeksen, påpeker Finansdepartementet at det norske finansmarkedet har hatt en bratt utvikling i retning av mer markedsmakt på færre aktører, målt på konsernnivå siden 2003. At endringen skjer nettopp i 2003, henger selvsagt sammen med fusjonen som skapte DNB NOR. Selv om det har skjedd en ytter ligere markedskonsentrasjon i tiden etter den storfusjonen, viser ikke indeksen verdier som skaper bekymring i departe mentet. Fravær av bekymring kan nok også henge sammen med at sentrale delmarkeder, som personkundenes bankinnskudd og boliglånsmarkedet, har utviklet seg i retning av mindre konsentrasjon. I alle fall fra 2004 og fremover. Det som overrasker er likevel at departementet legger så stor vekt på Herfindahl-Hirschmann-indeksen når den skal beskrive konkurranse situasjonen. Indeksen er en kapital konsentrasjonsindikator, mer enn en konkurranseindikator. Mange, deriblant Konkurransetilsynet kan med autoritet hevde at det er vanske lig å måle konkurranse. Men hvis man først skal diagnostisere konkurransen i bankmarkedet, bør uansett kunde mobilitet trekkes inn i vurderingen. Finans Norges undersøkelser antyder at bankmarkedet har mindre mobilitet enn andre markeder det er naturlig å sammenlikne med. Norsk Finans barometer viser at 5 prosent av bank kundene byttet bank i løpet av 2012. Selv bytteraten for egenbetalt livs forsikring og pensjon overgår dette, Finansfokus 4-13

ved at 7 prosent oppgir å ha byttet leverandør i løpet av det siste året. Bytteraten i skadeforsikringsmarkedet var 13 prosent i 2012, og i løpet av de to siste årene har 27 prosent nordmenn byttet leverandør av mobilabonnement. Det er ikke et mål at alle skal bytte bank, men etter vår oppfatning er fem prosent byttere en for lav andel til at det kan være effektiv konkurranse i bankmarkedet. Når konkurranse situasjonen i bankmarkedet vurderes, må flyttebarrierer derfor i det minste inngå som en indikator. Klager og nemnd Finansmarknadsmeldinga 2012 inne holder også en vurdering av Finans klagenemnda. I utgangspunktet er ikke Finansklagenemnda underlagt Regjeringen. Likevel har regjeringen mulighet til å påvirke nemnda bl.a. ved å godkjenne eller la være å god kjenne statuttene til nemnda. Finansminister Sigbjørn Johnsen har ved flere anledninger vist engasje ment overfor Finansklagenemnda. Og under stortingsdebattene har han trukket frem sammenhengen mellom Finanstilsynet og Finansklagenemnda. Tilsynet og nemnda representerer henholdsvis førstelinjevernet og siste linjevernet for forbrukere i finans markedet. Finanstilsynet har mulig heten til å hindre at uegnede produkter og forretningspraksis etablerer seg og blir til last for slutt brukerne. Finansklagenemnda kommer først inn i bildet når skaden allerede har skjedd – altså en mer reaktiv posisjon. Dersom Finanstil synet hadde demmet opp for alt som

er til misnøye og plage for forbrukere i finansmarkedet, hadde det ikke vært bruk for Finansklagenemnda. I Finansmarknadsmeldinga 2012 vises det til flere initiativ som er ment å styrke nemnda. Blant annet forslag om at enhver finansinstitusjon skal kunne klages inn av forbrukere. Videre skal alle klagere som vinner frem i nemnda, men som opplever at inn klagde selskap ikke aksepterer ved taket i nemnda, få dekket utgiftene knyttet til behandling av samme sak i de ordinære domsstolene. Dette er innretninger som Forbrukerrådet har jobbet for over tid. Det vises også til utvidelser av nemnda, som innebærer flere nøytrale medlemmer i selve nemnda. Om forbrukere opplever at det blir enklere å fremme klage på finans virksomhetene etter at disse initia tivene (og flere til) er blitt til virkelig het, gjenstår å se. De jeg har nevnt her, kan ventes virkeliggjort om kort tid, forhåpentlig i løpet av 2013. Likevel vil ansvaret for at kundene føler seg hørt, forstått og verdsatt når de klager, fortsatt påhvile finans virksomhetene. Atskillig flere retter sine klager direkte til finansinstitu sjonene enn til Finansklagenemnda. Det er derfor både riktig og viktig at det europeiske forsikrings – og tjenestepensjonsmyndigheten (EIOPA) har knesatt minstekrav til klagehånd tering internt i foretakene - og at Finanstilsynet allerede har utformet kravene til norske virksomheter. Tilsvarende minstekrav bør også utformes for banker og verdipapir foretak. 

omstilling

En lykkelig omstilling Alf Ivar Torsvik er en av de tusentalls ansatte som har vært gjennom nedbemanningsprosesser de siste årene. Det har vært en erfaring på godt og vondt. Og det gikk bra til slutt. Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: HENRIK OMTVEDT JENSEN

NY ARBEIDSPLASS: Alf Ivar Torsvik, til venstre, fikk hjelp av coach Christian Bratsberg til å få en ny jobb i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring.

Finansfokus 4-13

omstilling

– Are you firing me? – No, no, no, I’m downsizing you. It’s different! TV-serien Girls gjør komikk ut av nedbemanning. Men det er ikke komisk eller moro å komme i en nedbemannings situasjon. Det kan være en tung beskjed å få. Mange ansatte i finansnæringen har mistet, eller står i fare for å miste, jobben. Og bak statistikken står enkelt personer. Alf Ivar Torsvik er en av dem. Han begynte i Storebrand i 1999. Først fire år på kunde senter, deretter på kundemot taket til 2009/10. Da begynte snakket om nedbemanning. Rykter og u sikkerhet fulgte i kjølvannet. – Det virket som om mange av avgjørelsene ble tatt langt opp i systemet, og vi fikk ikke alltid klar beskjed. Innimellom kom det informasjon på Intra nettet. Mange leste mellom linjene, og det oppsto rykter og spekulasjoner. Jeg fikk en tele fon fra en leder som fortalte om sluttpakkene, uten å si om det gjaldt meg. Det var tøft, før jeg fikk beskjed fra en annen leder om at det var jobb til meg fort satt. TIME-OUT I TENKEBOKSEN Torsvik fikk et vikariat. Da det tok slutt, fikk han tilbud om en annen stilling. Han var usikker på om han ønsket å fortsette, og gikk i tenkeboksen. Der ble han en stund. – Dette var like før ferien i fjor. Jeg skjønte at jeg måtte ta et valg, slik at jeg slapp å gruble på dette i løpet av ferien. Jeg tok sluttpakke og begynte å se etter ny jobb. Jeg var glad og lettet over å ha tatt beslutningen, men også betenkt og til tider usikker. Finansfokus 4-13

OPTIMISME OG KONTROLL – Det er individuelt hvordan man takler å miste jobben, samtidig er det en del felles trekk. Optimister med et godt sosialt nettverk, takler det best. Prosessen er også viktig. Forut sigbarhet og en følelse av kontroll har mye å si for hvordan man takler det, sier professor i arbeidspsykologi Roald Bjørk lund. – Arbeidsledighet kan være en stor psykisk belastning. Arbeid er en verdi vi setter høyt her i Vesten. Men i arbeids psykologien har vi de siste årene gått mot en mer helhetlig modell. Nå ser vi på flere aspekter - som familie, sosialt nettverk og fritid. Hvor viktig jobben har vært i forhold til de andre aspektene har mye å si. Finans er en bransje der mange har lagt mye i jobben. Det kan gjøre det tyngre å miste den, men ikke nødvendigvis. Norske arbeidstagere er dessuten i en særstilling, vi har gode velferdsordninger - og ikke minst gode muligheter for ny jobb, fortsetter Bjørklund. VALGETS KVAL Torsvik la ut CV-en sin på ulike jobbportaler. Han fikk mellom 10 og 30 treff per dag. Ikke alle var like relevante. – Men jeg var

usikker på hva jeg egentlig ville, sier han. Gjennom Finansforbundet kom han i kontakt med coach Christian Bratsberg. – Det er ofte to grunner til at folk kontakter meg. Det ene er at de mistrives på jobb, den andre er når de står i en situasjon der de må ta valg. Alf Ivar var veldig motivert for å finne ny jobb. Han skjønte også at dette krever innsats. Det er en fulldagsjobb å skaffe seg ny jobb. Sender man ut middelmådige søknader, blir resultatet deretter, understreker Christian Brats berg. – Velg ut et par jobber som er relevante og innenfor rekke vidden og ha søkelyset på dem, supplerer Torsvik. Coachen og jeg jobbet mye med CV-en, søknader og hvordan man pre senterer seg selv. Etter 13 år i bransjen mente jeg at jeg hadde noe å tilby. Trikset er å få det fram, sier Torsvik. FAGFORENINGER MÅ TENKE NYTT Roald Bjørklund tror det søke lyset bransjen har hatt på kompetanseheving de siste årene, er viktig. Etterutdanning og kurs tar du med deg videre i karrieren. – Fagforeningene vil få nye utfordringer. Tradisjonelt har

fagforeningene vært opptatt av vern av ansattes rettigheter. Framover vil det også bli viktig å støtte medlemmer i å skaffe seg nye jobber, kanskje i andre bransjer enn den de forlater. Men da vil de kanskje ikke være medlemmer lenger. Det er et paradoks. Omstilling og sam arbeid med Nav har tidligere vært personalavdelingers ansvarsområder, men fag foreningene kan være til hjelp her, mener Bjørklund. Alf Ivar Torsvik tok tidlig kontakt med Finansforbundet. Han er fornøyd med hjelpen han fikk. – Min tillitsvalgt syntes kanskje ikke det var spesielt for nuftig at jeg tok sluttpakke uten å ha noen ny jobb å gå til. Gene relt har jeg imidlertid inntrykk av at de tillitsvalgte skjønner at tidene har forandret seg, og at man skifter jobb oftere. Jeg fikk nyttig informasjon fra Finansfor bundet, og ikke minst karriere hjelp av coachen. Da Christian og jeg startet prosessen satte jeg meg en dato: Innen november skulle jeg ha bestemt meg for veien videre. Det holdt akkurat. Jeg fikk jobb i Jernbanepersona let Bank og Forsikring. Der begynte jeg i januar, og trives godt, avslutter Torsvik. 

Lav ledighet I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) har det ikke vært noen drastisk nedgang i antallet ansatte i finansbransjen de siste årene, fra 2009 til 2011. Nav merket en klar økning i ledigheten for meglere og konsulenter under krisen 2008/2009. Denne gruppen omfatter både eiendomsmeglere og finansmeglere, men også regnskapsførere og revisorer. Ledigheten doblet seg fra våren 2008 til våren 2010, men etter dette har ledigheten falt noe for denne gruppen. Ved utgangen av april i år var dette en av yrkesgruppene med lavest ledighet. Kun 1,1 prosent av arbeidsstyrken var da registrert som helt ledige hos Nav.

ko n ta n t f r i t t

Kontant knekkpunkt Cash er ikke King lenger. Norge er på vei mot å bli kontantfritt og det får konsekvenser for hvordan kontanthåndteringen skjer i bankene. I Danske Bank har de automatisert hele greia. Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TRONDHEIM: Innskudds automaten i hjørnet av Danske Banks lokaler i Trondheim sluker sedler. 30 000 blanke norske kroner, først og fremst femhundre- og tusenlapper, skal inn på konto. Merete Løvold har hatt sedlene rullet sammen i en pose i hanskerommet i hele dag. – Jeg pleier altså IKKE å gå rundt med 30 000 i cash, bedyrer hun.

Sønnen ble konfirmert i elgen, og fikk mange store h sedler. Nå har hun kommet til banken for å gjøre klingende kontanter om til noe mye enklere, greiere og tryggere: saldo på konto. Bankvert Fredrik Røstvold geleider henne g jennom prosessen med å sette inn pengene på auto mat. Hadde hun kommet før helgen, siste dag i mai, hadde han gjort det for henne. For i dag er første dagen Danske Bank ikke

har kontanthåndtering i kasse. Tjenester som uttak og innskudd er nå ren selvbetjening – med en hjelpende hånd fra bankverter om det trengs. KUNDENE BESTEMMER Danske Bank har sett en dramatisk endring i hvordan kundene bruker banken de siste årene. – Det har vært en nedgang på 43 prosent i antall ekspedi sjoner i våre betjente kasser de

siste fire årene. Utviklingen viser heller ingen tegn til å bremse, sier direktør Astrid Nygård Bergvin. – Når kundeadferden endrer seg, må vi tilpasse oss. Derfor ble avgjørelsen tatt i fjor høst: fra juni 2013 vil all kontanthåndtering flyttes til automater. Samtidig presiserer Bergvin at tilbudet til kundene blir det samme. – Det eneste vi ikke tilbyr lenger er valuta, men der har vi

KONTANT INNSKUDD: Kunde Merete Løvoll setter inn sønnens konfirmasjonspenger og får hjelp av bankvert Fredrik Røstvold.

Finansfokus 4-13

ko n ta n t f r i t t

et godt samarbeid med Forex. Vi skal tilby akkurat samme tjenester som før, men på en mer effektiv måte, sier Bergvin. – Derfor kan vi bruke ressur sene våre på andre tjenester, eksempelvis rådgivning. ØNSKER KONTANTFRITT Kontanter er utdatert teknologi, konstaterer Kai A. Olsen, professor i informatikk ved Universitet i Bergen og Høgskolen i Molde. Det er utrygt, upraktisk og dyrt. Olsen var en av forfatterne bak Finansforbundets rapport om "Det kontantfrie Norge", (www. kontantfritt.no) som kom i 2011. – Norge kommer til å bli kontantfritt, det er bare et spørs mål om tid. Kontanter har nådd knekkpunktet, sier Olsen. Han ser avviklingen av kontanthåndtering i Danske Bank som en del av denne utviklingen. – Det er naturlig at banker vil forsøke å gjøre kontanter mindre tilgjengelig, og heller satse på digitale tjenester. Norge har gode forutsetninger for å ligge i forkant. Vi har en høyt utdannet, teknologisk kompe tent befolkning og en finans næring som er svært langt framme i den teknologiske utviklingen, konstaterer han. FRA BYTUR TIL BRETTBANK Rundt juletider sendte Danske Bank ut informasjon til kundene om omleggingen. Da dalte besøkstallene i banken, mens andre løsninger fikk et opp sving. – Det kan virke som om en del har gått i banken av gammel vane. Da de skjønte at "kassen" ble borte, så de på de andre løsningene vi tilbyr, forteller Bergvin. – Noen kunder har pleid å ta bussen inn til byen for å gå i banken for å ta ut eller sette inn kontanter. Jeg tror de setter pris på å slippe den turen. Samtidig er det viktig å presisere at ikke alle må på nett. Vi har fortsatt brevgiro og telefonløsninger for Finansfokus 4-13

TELLING PÅGÅR: Vanligvis går ikke kunde Merete Løvoll rundt med 30 000 i kontanter, men automaten tar villig imot innskuddet.

de som foretrekker det. Likevel er det en overgang. Vi har forberedt kundene på de nye tidene og har arrangert kurs og opplæring. Det var mange «gjen gangere» blant de som besøkte banken, og vi har hatt en del én til én møter for å lære dem opp. GREIT UTEN KASSE Merete Løvold har ikke fått med seg endringene. – Mulig det ligger et brev i nettbanken min som jeg ikke har lest, ler hun. Hun bruker sjelden kontanter og går nesten aldri i banken, men nå var det disse 30 000 da. Den opprinnelige planen var å gå i «kassa», men hun synes det går helt greit uten. – Siden det er snakk om en så stor sum, og i og med at jeg ikke har brukt innskuddsauto mat tidligere, kjennes det t ryggere med hjelp fra en bankvert. Jeg innrømmer at jeg dobbeltsjekket kvitteringen noen ganger, ler hun.

Bankvert Fredrik Røstvold har sin fjerde dag i sommer jobben sin som bankvert. Selv om han fortsetter i bransjen, kommer han neppe noen gang til å gi kunder kontanter over en skranke. Han trives som bankvert. – De fleste av kundene er positive. De som har proble mer, hjelper vi. Noen trenger mer hjelp enn andre. Noen få klager og mener det blir dårligere service, og noen blir litt nostalgiske. Men det er jo denne veien det går, nemlig framover, filosoferer økonomistudenten. CACH BLIR KURIOSUM Framover går det, bare ikke fort nok, ifølge Olsen. – Selv om jeg for fem år siden sa at det som skjer i dag, ville ta ti år. Men det skulle egentlig bare mangle. Betaling og enkle banktjenester egner seg svært godt for digi talisering. – Jeg vil, som de fleste bank kunder, ha en bank som er billig

og har gode digitale tjenester. Jeg vil også ha mulighet for personlig assistanse, og skjønner at jeg eventuelt må betale for det. Men i spennet mellom selv betjening og personlig service, er det mange spennende mulig heter for bransjen, ifølge Olsen. – I tillegg tror jeg det er et stort potensial til å finne bedre l øsninger for elektronisk betaling. Når skal vi egentlig få slippe pinkode for småbeløp? – Har kontanter ingen rolle framover? – Jeg kan tenke meg de kan ha en slags kuriosum effekt, ler Olsen. – De er det som CD-er er for musikkbransjen. CD-er brukes lite for vi har bedre alter nativer. Men når det gjelder gaver til barn og ungdom, for eksempel konfirmasjonspenger, tror jeg nok mange velger å gi en pen, ny seddel. Selv om det er mye mer praktisk å overføre slike gaver digitalt, avslutter han. 

ko n ta n t f r i t t

Samme utfordring - ulike løsninger

Stadig flere kunder velger bort manuell kasse. Hva gjør bankene? – Jeg tror det er viktig at folk ikke opplever at bank er bank, men at bankene tilbyr ulike løsninger og valgmuligheter, sier Lars N. Sæthre, kommunikasjonsdirektør i Handelsbanken. De har kasse ved alle våre 49 kontorer og har ingen planer om å avvikle dette. – Så lenge noen av kundene våre har behov for kassetilbudet, vil vi oppretthold det. I Sverige, hvor vi har langt flere kontorer, opplever vi at banken på mange steder er eneste bank med et tilbud om kasse, sier Sæthre. – Jeg synes vi er inne i en spennende tid hvor det blir større forskjell

på bankene. Mens noen banker rendyrker nettløsninger, selv betjening og standardiserte kundeprogrammer, satser andre banker på personlig service og skreddersøm. I erkjennelsen av at kunder er ulike og har skiftende behov, skaper dette en spennende dynamikk i markedet som vi tror både kunder og banker vil vinne på. AVVIKLER OG VENTER Nordea avvikler kassefunksjon ved Tveitafilialen i Oslo i løpet av 2013, men har fortsatt fem kontorer med manuell kassebetjening. Vi

har ingen planer om å avvikle dem. – Vi har sett en klar trend på at kunden betjener seg på andre måter, med fallende besøk i filialene. Samtidig med avvikling av kasser bygger vi opp vårt auto matmiljø. Vi har mange automater for uttak, men i den senere tid også automater for innskudd og valuta, forteller Johannes S tenwig, assisterende informasjonssjef i Nordea Norge. – Vi har ingen konkrete planer om avvikling av kasser, men vi vurderer løpende hvor det er behov for kassefunksjoner, sier informasjonssjef i DNB Aud-

Helen Rasmussen. - Det vi først og fremst legger vekt på i disse vurderingene, er kundenes etter spørsel etter tjenestene og andre lokale forhold, som nærhet til bank i butikk og post i butikk. DNB ser også at etterspørselen etter kassetjenester reduseres. – Hvor få kunder må velge manuell kasse før det avvikles? – Her er det individuelle vurderinger på hvert enkelt sted som tar hensyn til de lokale forholdene. Vi ser ikke isolert på antallet kassetransaksjoner når vi gjør disse vurderingene, svarer Rasmussen. 

HELT KONTANTFRITT: Direktør Astrid Nygård Bergvin i Danske Bank sammen med ansatte på kundesenter telefon. Til venstre: Trine Støvne Rosvold, Ole Morten Ferstad. Til høyre: Turid Øwre-Johnsen, Vegard Forr. (Foto: Ole Morten Melgård)

Finansfokus 4-13

m e llo m o p p g j ø r e t Tekst: BJØRG BUVIK Foto: JARLE NYTTINGNES

Minimum 2200 til alle Finansforbundet og Finans Norge (FNO) er enige om årets lønnsoppgjør. Per 1. mai reguleres alle lønnstrinn i regulativet med 0,6 prosent, dog ikke mindre enn kroner 2 200. – Jeg er tilfreds med resultatet ut fra de forutsetningene som er gitt for årets oppgjør, sier for bundsleder Pål Adrian Hellman. – Finansnæringen kjenneteg nes av høy verdiskapning og store krav til ansattes effektivitet og omstillingsevne. Næringen leverer solide resultater til tross for økte kapitalkrav fra myndig hetene. Med dette lønnsopp gjøret har vi vist ansvarlighet samtidig som våre medlemmer har fått et godt tillegg sammen lignet med andre, fortsetter han. ANDRE OPPGJØR – I dette mellomoppgjøret var det ikke rom for de store sentrale tilleggene. Vi er fornøyd med at arbeidsgiverne lyttet til våre argumenter om at de ansatte har vært sterke bidragsytere til at næringen går bra. Konkurran sesituasjonen og verdiskapningen per arbeidstime gjør at vår næring ikke er direkte sammen lignbar med frontfaget. Jeg er derfor fornøyd med at rammen for vårt oppgjør ble 3,93 prosent,

sier Hellman. Rammen i LO/ YS/NHO-oppgjøret ble 3,4 pro sent. LOKALE FORHANDLINGER Nå gjenstår de lokale forhand lingene i den enkelte bedrift. – Med dette resultatet vil det være rom for en relativt stor lokal pott, slik vi ser det, avslutter Hellman.

SMÅ TILLEGG: - I dette mellomopp gjøret var det ikke rom for de store sentrale tilleggene, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

Generelle tillegg 2000 - 2013 Sentrale forhandlinger mellom Finansforbundet og Finans Norge Arbeidsgiverområdet. 2000 En prosentvis økning på alle trinn på 1,3 % per 1. mai. 2001 En prosentvis økning på alle trinn på 1,2 % per 1. mai. 2002 En prosentvis økning på alle trinn på 3,45 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 9 600. 2003 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 18 kr 5 000. Fra lønnstrinn 19 til og med trinn 30 kr 3 000. Fra lønnstrinn 31 til og med trinn 45 kr 2 100. Over trinn 45: null. 2004 En prosentvis økning på alle trinn på 2,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 7 000. 2005 En prosentvis økning på alle trinn på 1,1 % per 1. mai, dog ikke mindre enn 2 750. 2006 En prosentvis økning på alle trinn på 1,5 % per 12. juni. 2007 Et rent kronebeløp på alle trinn på kr 4 875,- per 1. mai. 2008 En prosentvis økning på alle trinn på 3,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 10 000. 2009 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 – 37 kr 3 900. Fra lønnstrinn 38 – 70 kr 1 950. 2010 En prosentvis økning på alle trinn på 1,4 % per 1. mai. 2011 Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 37: kr 5 400 per 1. mai. Fra lønnstrinn 38 til og med trinn 76: 1,45 % per 1. mai. 2012 En prosentvis økning på alle trinn på 1,85 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 6 500. 2013 En prosentvis økning på alle trinn på 0,6 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 2 200.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 4-13

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

YS u n g Tekst og foto: bjørg buvik

Ungdommen kommer Morten Knutzen (31) er nylig oppnevnt som Finansforbundets representant i YS Ung. Han er også aktiv i Finansforbundet DNB – både som tillitsvalgt og i DNB Ung. Trønderen er klimaflyktning og dro fra DNB i Trondheim til Oslo for knapt ett år siden. En master i statsvitenskap er litt på siden av økonomi og finans. – Det var litt tilfeldig at det ble DNB i Trondheim. Det er ikke så mange relevante jobber i Trondheim for en statsviter, og DNB er en stor bedrift med mange muligheter innen konsernet, fremhever Morten Knutzen. I dag er han rådgiver på Bedrift for VIP-kunder. – Dette er en fin jobb hvor fokus er kvalitet. Dessuten kan jeg gå i dybden. FRA NEI TAKK TIL JA Han sa nei til å melde seg inn i Finansforbundet da han ble ansatt i DNB. – Hun som ville verve meg, var altfor pågående. Det ble nærmest et prinsipp for meg å avstå fra å organisere meg. Men etter hvert tok gutten til fornuft. Han meldte seg inn, ble tillitsvalgt fra nyttår, ble med i DNB Ung og nå i YS Ung. – Jeg er organisert fordi jeg er hellig overbevist om at vi står sterkere sammen. Da får vi i hvert fall påvirke det vi kan påvirke, understreker han. ENORME MULIGHER Både han og DNB Ung er opptatt av intern mobilitet. – Det er enorme muligheter i DNB som er et så stort og mangfoldig

UNG: – Jeg er med i DNB Ung fordi deres mål sammenfaller med mine egne, sier Morten Knutzen.

onsern. Jeg oppfordrer lederne k til å markedsføre alle mulig hetene – også for å øke den interne mobiliteten. Dette vil også bidra til å synliggjøre DNB som en attraktiv arbeidsplass. Blir vi ikke bevisstgjort på dette området, mister vi kanskje en del talenter – Brain Drain, fort setter han. Muligheten for en intern trainee-ordning står også på

dagsordenen til DNB Ung. – En slik ordning bør ledelsen legge til rette for og oppmuntre til. YS UNG Oppnevning som Finansfor bundets representant i YS Ung, kom litt brått på. – Det er en dedikert gjeng, og det er positivt at mange bransjer er representert i utvalget. Jeg opplever at med lemmene i YS Ung har stor

kunnskap og sterke meninger. Men det er naturlig nok en del saker som ikke berører oss i finansnæringen spesielt mye, som praktikantordninger og lønn for ungdom på sommer jobb. – Én sak som står høyt på sakslisten både til YS Ung og DNB Ung er egenkapitalkravet for unge som skal inn på bolig markedet. Kravet til egenkapital

Finansfokus 4-13

YS Tekst: Arild Solmark

UNG PENSJON Pensjon er et annet tema som opptar ham. – I ung alder er sparing til pensjon noe fjernt, men det bør det ikke være. Jo tidligere man begynner å interessere seg for dette, jo riktigere valg blir tatt. – Hva med deg selv? – Jeg var en av de sist innmeldte i ytelsesordningen i DNB før den ble lukket. Kanskje det hadde vært klokere for meg og valgt inn skuddsordningen, undres han. I år skal vi kjøpe vår første bolig, så jeg innrømmer at noen privat pensjonssparing blir det ikke med det første, legger han til. – Har du motivert kolleger til å melde seg inn i Finansfor bundet? Dette er ganske nytt for meg. Jeg må få Finansforbundet litt mer under huden, men jeg har da vervet min tidligere sjef. I tider med omorganisering er det kanskje enklere å bevisstgjøre ansatte på viktigheten av å være organisert. Nå ansettes det folk på deltid, så jeg skal nok ta en prat med dem. UTENFOR LANDEGRENSEN – Noen hjertesak? – Vi i Ung kan tenke oss et solidaritetsprosjekt eller sam arbeidsprosjekt. Verden er større enn DNB og Norge. Utdanning og kompetansehjelp kan bety svært mye for mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss her i Norge. Kanskje vi kan bevege oss litt utenfor vår egen boks og finne en sam arbeidspartner. Engasjere oss og gi noe som vi kan være stolte av, avslutter Morten Knutzen.  Finansfokus 4-13

Siste nytt fra (Foto: Shutterstock)

er hevet fra 10 til 15 prosent, og det er for høyt, konstaterer Knutzen.

REVIDERT NASJONALBUDSJETT

– Regjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett opp til fortsatt dempet bruk av oljepengene. Det er et signal om at det fortsatt står bra til i norsk økonomi, sier YS-lederen Jorunn Berland. Også tiltakspakken for norsk næringsliv, som er lagt frem, viser at man er bekymret for todelingen i norsk industri. Regjeringen har for øvrig nedjustert forventet lønnsvekst siden nasjonalbudsjettet for 2013 ble lagt frem. Den gangen anslo Regjeringen en lønnsvekst på 4 prosent, men har nå nedjustert denne til om lag 3,5. Dette er også i tråd med r esultatet i frontfaget ved tariffoppgjøret i år.

TRYGDEOPPGJØRET 2013 Trygdeoppgjøret er i havn og grunnbeløpet i Folketrygden øker fa 82 122 kroner til 85 245 kroner fra 1. mai i år. Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet får en inntekts økning på 3,8 prosent. Alderspensjon under opp tjening oppreguleres også med 3,8 prosent. Alders pensjonister får en økning i pensjonen på 3,02 %.

Regjeringen har redusert lønnsveksten etter årets mellom oppgjør. (Foto: Shutterstock)

POLAKKER STUDERER NORSK ARBEIDSLIV En polsk delegasjon fra Solidaritet er mottatt hos YS for å studere samarbeidsmodellen i det norske arbeidslivet. Delegasjonen har bl.a. fått orienteringer om den norske velferdsmodellen, den norske modellen for lønnsdannelse (frontfagsmodellen) og det norske forhandlingssystemet. Samarbeids rådet for Yrkesopplæring og nasjonalt og lokalt IA-arbeid ble trukket frem som gode eksempler på trepartssamarbeidet. YS-lederen opplyste på møtet at det i fjor kom nær 6 000 nye, polske arbeidsinnvandrere til Norge. YS vil arbeide for å gi dem trygge og gode arbeidsforhold, sa YS-lederen.

ung og pensjon Tekst og foto: RUNE SOLHEIM

Finansforbundets ungdomssatsing ble sparket i gang i Bergen nylig. Karriererådgivning og pensjon sto på dagsordenen samt tapas, mingling, øl og vin. Det er vel sånt som ungdommen liker?

Med pasjon for pensjon Det har skjedd store endringer med tjenestepensjonen de siste årene. Men Finansforbundets foredragsholdere beroliger de unge om pensjonen de skal få ved avgang. Den blir nokså lik, enten man har ytelses- eller innskuddspensjonsordning. BERGEN: Kanskje noe over raskende: De unge i Finansfor bundet DNB har meldt fra om at de er interessert i pensjon. Derfor var nettopp dette ett av to temaer på det første Ungarrangementet, som ble holdt i DNBs lokaler i Bergen. Det var rådgiver i Finansforbundet Adele Ekeli Røssnes og for

bundsstyremedlem Arvid Åsen som holdt foredrag om temaet. Røssnes gjorde det klart at Finansforbundet skal kjempe for gode pensjonsordninger for alle sine medlemmer. Hun gjorde kort rede for de to ordningene ytelsespensjon og innskudds pensjon. Det var endringer i folketrygden som utløste for

andring også for tjenestepen sjonsordningene. FRA YTELSE TIL INNSKUDD Mange arbeidsplasser innen finansbransjen har i løpet av de siste årene gått over fra ytelsestil innskuddspensjon. Årsaken er blant annet at arbeidsgivers utgifter til pensjon blir mer for

UNG OG PENSJON: Adele Ekeli Røssnes (til venstre), Arvid Åsen og Kari-Ann Johnsen holdt innledningene på møtet Ung og pensjon i Bergen.

utsigbar for bedriftene. På den andre siden blir det mer uvisst for arbeidstakerne hva de til syvende og sist får i innskudds pensjon. Med ytelsesordningen er det omvendt. Røssnes uttrykte tvil om at dagens unge vil få nyte godt av AFP. Samtidig fortalte hun den gode nyheten: Banklovkommi sjonens tredje delrapport har fore slått å øke andelen som kan settes av til pensjon fra den høyeste delen av inntekten (opp til 18 prosent av lønn mellom 7 og 12 ganger folke trygdens grunnbeløp (G)). Ved hjelp av en regnemodell på internett, der man taster inn egne data, viste Arvid Åsen at hvis man ser bort fra AFP, er det bare små forskjeller mellom ytelsespensjon og innskudds pensjon med hensyn til hva man sitter igjen med som pensjonist. – Men det gjelder å være bevisst når man har innskudds pensjon. Hvilken risikoprofil en arbeidstaker velger for pensjons kapitalen, kan få store utslag på hva du får utbetalt, påpekte han. Igjen viste han en utregning som ga 6,38 prosent avkastning, langt mer enn for eksempel en bankrente ville gi.

Finansfokus 4-13

ung og pensjon

Kom for å lære om karriere – Å skape en karriere betyr ikke nødvendigvis at du jobber deg oppover, det kan også bety at du går sideveis, at du er god i jobben du gjør, eller at du opplever at du får bruke deg selv og dine evner, sa spesialrådgiver i Finansforbundet Kari-Ann Johnsen på Ung-seminaret. Johnsen mener at de unge bør bruke den unike lave arbeidsledigheten i Norge til å flytte på seg, hvis de mistrives i dagens jobb. Hun framhevet at det er mange jobbmuligheter nå. Selv om det har vært mange runder med nedbemanning i finansnæringen, er antallet ansatte ganske konstant. – Det kan se ut som om det skjer et kompetansebytte, snarere enn at det er behov for færre mennesker, sa hun. Hun la fram en modell som viste hvordan karrieren din kan påvirkes av sammenhengen mellom trivsel og om du har høy match på den kompetansen arbeidsgiver etterspør. Johnsen mener at måten å rekruttere ledere på, kommer til å forandre seg. Det betyr at det åpner seg flere muligheter for velutdannede unge. – I dag er det ofte slik at den beste selgeren blir leder for salgsavdelingen.

Det er ikke særlig smart. Den beste selgeren bør få selge. Lederutvelgelsen i framtida kommer til å skje blant mennesker som er utdannet og trent i å lede andre mennesker, sa Johnsen. SATS PÅ VIDEREUTVIKLING – Trives du godt, men mangler den for melle kompetansen arbeidsgiver etter spør, står du utsatt til hvis virksomheten skal nedbemanne. Men selv om du både trives i jobben og har den riktige kom petansen, bør du satse på å videre utvikle deg, og ikke hvile på laurbærene, sa hun. Hun pekte på at partene i finans næringen har avtalefestet at bedriftene skal ha et kompetanseutvalg som skal fremme ansattes karriere i kombinasjon med bedriftens fremtid. – Bruk disse utvalgene. Og ikke minst: bruk Finansforbundets tilbud: stipender, coaching, kurstilbud og nettverksbygging som tillitsvalgt. – Gjennomsnittsalderen blant med lemmene i Finansforbundet er over 46 år. Vil dere påvirke, må dere unge ta grep nå og skape dere plass i organisasjonen vår, oppfordret Johnsen.

Dex Carringtons karrierråd Spesialrådgiver i Finansforbundet, Kari-Ann Johnsen, delte norsk-amerikaner og stand-up komiker Dex Carringtons karriereråd til unge: • Følg lidenskapen din! Det finnes endeløse muligheter der ute. • Spør deg selv: Hva ville jeg gjort hvis penger ikke var en hindring? Gjør det. • Husk at det ikke er endestasjonen som er viktig i livet. Når du danser, så danser du ikke for å komme frem et sted, du danser fordi du liker det. • Å feile er bare et redskap til å lære. • Hvis du følger en drøm, vil det alltid være folk som prøver å fortelle deg at det er en dårlig idé. Det er fordi egoister som ikke får leve sin drøm, ikke vil at andre skal gjøre det heller. • Hold deg unna den slags mennesker. Vær sammen med positive folk. • Ikke la frykt holde deg tilbake. • Livet er for kort til å drive med noe for pengenes skyld. •H vis du skaper noe bra, så ikke selg ut, men behold rettighetene til det. Tenk langsiktig!

Finansfokus 4-13

NYTTIG SEMINAR: Finansrådgiverne Kristina Brunes og Marius Høgøy synes seminaret Ung og Pensjon var nyttig.

To unge på Ung-seminar Kristina Brunes, finansrådgiver – Hva forventer du som ung av Finansforbundet? – For min del forventer jeg at forbundet stiller opp når jeg trenger rådgivning om min arbeidssituasjon, og at det sørger for at jeg er oppdatert i næringen. Jeg forventer også at forbundet har gjennomslags kraft, da må vi være mange, jo flere jo bedre. Å kommunisere på de plattformene som vi unge bruker, slik som Facebook, er også en fordel. – Var Ung-seminaret svar på forventningene dine? – Ja, det minner oss om at Finansforbundet er til stede, og at de fokuserer på oss unge også. De bør jo tenke framover. Jeg synes det var en veldig positiv opplevelse. – Hva synes du om temaene? – Temaene treffer veldig godt. Jeg ble særlig inspirert av Kari-Ann Johnsens foredrag om karriere, siden jeg snart er ferdig med sivil økonomstudiet. Jeg tenker veldig mye på hvilken jobb jeg ønsker. Marius Høgøy, finansrådgiver – Hva forventer du som ung av Finansforbundet? – Jeg forventer at Finansforbundet er proaktive i forhold til oss unge og viser at de er til stede for oss. – Var Ung-seminaret svar på forventningene dine? – Ja, absolutt, dette var en fin begynnelse. At det blir holdt et eget seminar for oss, gjør forbundet mer synlig for oss, og jeg forstår også at det skal satses videre på unge. Jeg likte også oppfordringen om å ta grep og skape rom for oss selv i organisasjonen. Vi må være med å kjempe for rettighetene våre. – Hva synes du om temaene? – Jeg synes temaene var godt valgt. Jeg var særlig interessert i det med karriere. Pensjon visste jeg en del om fra før via jobben min.

u t sy n Tekst: kjetil staalesen

General sekretæren i NFU slutter

Europeiske finanslover

Nordiske Finansansattes Union (NFU) har på vegne av forbundene i Norden svart EU på hvilke hensyn de mener bør tas når europeisk finanslovverk skal harmoniseres. Ikke uventet er det hensynet til arbeidstakerne som står i høysetet. NFUs mantra om at "Hensynet til arbeidstakerne må innarbeides i all finansiell lovgivning" framheves i svaret til EU. I tillegg spiller NFU inn at de ønsker analyser av mer langsiktige konsekvenser av slik lovgivning, at ansatterepresentanter skal høres og at lovarbeidet trenger større gjennomsiktighet og innsyn. NFU framhever den nordiske modellen med trepartssamarbeid og ansatterepresentasjon som et forbilde og som en struktur som legger grunnen for langsiktig stabilitet i næringen. Retten til kollektive forhandlinger må ikke røres, skriver NFU. (Foto: Shutterstock)

Christina Colclough som er generalsekretær i Nordiske Finansansattes Union (NFU) har sagt opp sin stilling etter fem år, for å begynne i samme stilling i Nordens faglige samorganisa sjon (NFS). NFS representerer hele ni millioner arbeidstakere og fra Norge er både YS, LO og Unio medlemmer. Leder i Finansforbundet, Pål Adrian Hellman sier i en kommentar at Christina kommer til å bli savnet i NFU-familien, men vi gleder oss over at vi kan nyte godt av henne i NFS og er stolte over den anerkjennelsen denne ansettelsen er av det arbeidet NFU og Christina har gjort. (Foto: Svein Åge Eriksen).

Nytt forsknings prosjekt Finansforbundet ønsker å skaffe seg ny kunnskap om muligheter for vekst og verdiskapning i finansnæringen i Norge. Norge er et land med rikelig tilgang på finanskapital som bør bidra til flere arbeidsplasser i Norge. Vi har en finansnæring som har bevist at den er effektiv, tilpassingsdyktig og ikke minst har høy kompetanse. Dette gir mange muligheter selv om finansnæringen i Norge i dag er liten, sett i et internasjonalt perspektiv. Spørsmålet er om finans kapitalen kan utnytte finansnæringen ved å gi næringen større oppgaver og et større marked. Finansforbundet har engasjert BI-professor Torger Reve med flere til å gjennomføre en teoretisk studie og analyse. Pro sjektet er inspirert av http:// etkunnskapsbasertnorge.wordpress.com/ (Foto: BI).

Bankfolk får tyn Søk på Google etter "Bank bashing" og du får seks millioner treff. "Banker bashing" får en halv million. Nettstedet Urban Dictionary definerer begrepet slik: "Å gi bankansatte skylden for alt som er galt i samfunnet samt å henge dem ut offentlig for sin grådighet og dårskap". Millioner av mennesker har vanlige bankjobber og opplever å se både politikere og presse henge ut en hel yrkesgruppe. Samtidig ser de jobbene sine forsvinne og lønnsutviklingen forvitre. Dette fenomenet oppleves selvsagt som dypt urettferdig. Utsyn-spalten benytter anledningen til å oppfordre deg som leser dette til å smile til den neste bankfunksjonæren du ser. (Foto: Shutterstock).

Bærekraft på agendaen i Helsingfors

Årets NFU-konferanse går av stabelen i juni og de nordiske tillitsvalgte skal diskutere hvordan finansnæringen kan bli mer bærekraftig og bidra til mer bærekraftige økonomier. En rekke tunge innledere skal bidra til å løfte kunnskapsnivået. K onferansen finner sted i Helsingfors.

Finansfokus 4-13

innblikk Tekst: bjørg buvik

www.finaut.no

Kontingentjustering

En felles nettside for finansnæringens autorisasjons- og godkjen ningsordninger er nylig lansert www.finaut.no – Det overordnede målet med samordningen er å sikre kvalitet i kundebehandlingen og å legge til rette for legitimitet og troverdighet, sier Marit Sagen Åstvedt. – For finansbedriftene betyr det stordrifts fordeler å samarbeide om kompetansestandarder. For den enkelte medarbeider vil en dokumentert kompetanse gi faglig trygghet og basis for yrkesstolthet.

Kontingenten er 1,1 prosent av brutto månedslønn, i dag maksi mert til kroner 309. Maksimums kontingenten justeres i henhold til det generelle lønnstillegget per 1. mai 2013. Økningen blir på to kroner. Den nye maksimums kontingenten blir dermed kroner 311. Justeringen ble gjort g jeldende fra 1. mai 2013. Satsen for fradragsberettiget medlemskontingent i selvan givelsen er kroner 3 850,- for inntekståret 2013. Det betyr at hele kontingenten er fradrags berettiget.

Ann-Mari Gjøstein ny leder Ann-Mari Gjøstein er ansatt som ny leder i sekretariatet, med ansvar for Marked og Karriere. Hun har vært hovedtillitsvalgt i Storebrand og har også hatt plass i Finansforbundets for bundsstyre. Hennes bakgrunn fra finans næringen samt tillitsvalgtrollen og styrearbeidet vil gi sekretariatet verdifull kompetanse. Gjøstein tiltrer stillingen 15. juni, men fratrer som forbunds styremedlem med umiddelbar virkning. Som følge av dette blir Jørn O. Kvilhaug fra DNB fast medlem av forbundsstyret, mens Gunnar Mjåtvedt fra Gjensidige blir 1. varamedlem.

341 nye medlemmer I løpet av vervekampanjen i april og mai fikk forbundet 341 nye medlemmer.

Finansfokus 4-13

Hanne Torsvik fast ansatt I slutten av mai ble Hanne Tors vik ansatt i fast stilling som distriktsrådgiver i Oslo. Hun har tidligere vikariert som rådgiver for geografiske avdelinger Oslo Akershus, for Hedmark og Oppland. Dette vikariatet går ut 30. juni og fra 1. juli går hun over i 80 prosent stilling med samme arbeidsoppgaver.

Døgnåpne banker – Vi har gode avtaler og satser på kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Vi kjemper for å beholde normalarbeidsdagen, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman til Klassekampen. Han sier også at det er stor usikkerhet med "skjult arbeid". Forbundet er nå i ferd med å kartlegge hvor mye arbeid utover normalarbeidstiden det ikke kreves kompensasjon for. – Det er viktig at hele samfunnet gjør vurderinger av hvor mye av nattarbeidet det egentlig er bruk for, sier Hellman i intervjuet i Klassekampen. – Hvem trenger å få behandlet en lånesøknad ved midnatt?

medlemsfordeler Tekst og foto: BJØRG BUVIK

Ta vare på hyttene Alle de 10 hyttene Finansforbundet eier i Homborsund, står nå nyvaskede og klare til å ta i mot sommergjester. Men ikke alle gjester er like flinke til å opprettholde standarden. HOMBORSUND: Vaktmester Karl Føreid har oppsyn med hyttene. Hans kone Aaslaug er behjelpelig med årlig vask samt innkjøp av innbo og løsøre som må erstattes. – Det har vært en dårlig utvikling de to - tre siste årene. Slitasjen er større enn tidligere. Det er lite motiverende å holde standarden oppe når den blir dårlig ivaretatt av hytteleierne, sier Aaslaug Føreid litt oppgitt. – Det virker som om folk er mindre opptatt av å ta vare på ting nå enn tidligere. De tenker kanskje at det ikke er så nøye så lenge det er utleiehytter, legger Karl Føreid til. SI FRA OM MANGLER Det er stort forbruk av småting. Det kan selvsagt skje at et glass eller en tallerken knuses, men det må gis beskjed om det slik at det kan erstattes til neste gjest kommer. Vaktmesteren og Finansforbundet ønsker jo at alt skal være i orden og på plass før nye gjester kommer. Alle som leier hytter får tilsendt et skriv hvor feil og mangler ved hytten kan noteres. "Mangellappen" returneres til Finansfor bundets sekretariat. Det kan også gis beskjed til Karl Føreid. Da går det litt kjappere med å erstatte ødelagt løsøre eller få hjelp til reparasjoner.

Utrolig fint sted: Dette er et nydelig sted med flotte hytter. De som får leie, er heldige, men vi minner om skikk og bruk, sier Aaslaug og Karl Føreid. Sara trives også godt på hytteområdet.

SAKER OG TING FORSVINNER Ting som blir borte eller ødelegges, har en pris på 10 til 15 000 per år. Det er mye penger, konstaterer Karl Føreid. Han forteller at han kjøpte relativt rimelige stekepanner med teflonbelegg for en tid tilbake. Teflonbelegget ble ødelagt etter kort tid. – Da erstattet jeg de billige stekepannene på tre av hyttene med dyre stekepanner av god kvalitet, og

Finansfokus 4-13

medlemsfordeler

Serviset som forsvant: Noen har tydeligvis skjønt samleverdien av Stavanger Flint - Flamingo. Tre fat var satt på lageret: Er det noen som vil komplettere? Karl Føreid viser frem ett av fatene som lå i boden og ikke i kjøkkenskapet.

tenkte at de ville vare en stund. Kort tid etter forsvant de tre pannene og var erstattet med tre av den rimeligste sorten, forteller Føreid. – Overraskelsen var også stor da vi fikk opplyst at serviset på hytte nr. 1 var borte, og erstattet med plasttallerkener og noen syltetøyskåler. Det gamle serviset, Flamingo, var nok et samleobjekt fra Stavanger flint, som sto igjen da hytten ble kjøpt av en skips reder for nærmere 30 år siden, forteller de. Vi vet jo hvilke familier som har vært på hytten på det tidspunktet fatene ble borte, men det er vanskelig å bevise hvilken av de tre - fire familiene som har fjernet fatene. EN OND SIRKEL Det er uvøren bruk av hagemøbler. 10 – 12 stoler må skiftes hvert år. I fjor fant vakt mesteren en barnestol i tre, som tilhører hytten, inne i dusjen. Den var helt ødelagt av mugg. Det har videre vært klippet/skåret i gardiner og madrasser. Det er også tegnet på vegger og dyner. – Ved den årlige nedvaskningen i år, registrerte vi at det var mer skittent enn tidligere år, forteller Aaslaug Føreid. – Når noen reiser og forlater hytten uten å ha gjort skikkelig rent, skjer det ofte at neste gjest Finansfokus 4-13

Ny terrasse: Gled dere alle som skal feriere på hytte nr. 1 i sommer. Olav (blå t-skjorte), sønnen til Karl og en kamerat bygger ny terrasse.

Ødelagt og reparert: En sofa er knekt, limt, skrudd og fikset. Det er bra, men vi vil gjerne ha beskjed, slik at vi har oversikten, sier vaktmesteren.

Ødelagt stativ for dopapir: Det er irriterende for neste gjest. Si fra, så blir det fikset.

heller ikke bryr seg om skikkelig renhold. Når noen kommer til noe småskittent, for later de det gjerne også småskittent. Det blir lett en ond sirkel.

De understreker sterkt at dette ikke er sutring over Finansforbundets medlemmer. – Hyttene er jo så fine, men alt kunne blitt så mye bedre om alle gjestene tok sin del av ansvaret. Vi er veldig opptatt av å bevare dem, slik at andre gjester finner dem attraktive. Og har et medlem først vært i Homborsund på hyttebesøk, kommer ved kommende ofte igjen. Det er utrolig vakkert her - også før og etter sommersesongen. En god gammel regel sier at man skal forlate hytta finere enn den var da du kom. I hvert fall bør man forlate hytten i samme tilstand som man forventer at den skal være når man ankommer. Det er vaktmesterparets avsluttende hjertesukk. 

STORT SETT BRA – Noen ødelegger for andre, men helheten er grei når vi ser på antall gjestedøgn. Renholdet varierer, noen pusser til og med vinduer. Noen spør: Skal vi erstatte det eller det som ble ødelagt? Selvsagt kan uhellet være ute, men vi vil gjerne vite om det, slik at vi kan komplettere. Noen ringer når de kommer til hytten og finner den uvasket eller generelt dårlig renhold. Det setter vi pris på, for da kan vi ta tak i problemet, sier de.

medlemsfordeler Tekst: kjersti aronsen

Dette bør du vite… Det kan lønne seg å følge med på betingelsene knyttet til medlemsfordelene. Det skjer nemlig hele tiden både endringer og oppgraderinger. Her er siste nytt. SPAR NÅR DU BRUKER PENGER Hvis du ønsker å benytte deg både forsikringsordningene og Med SmåSpar overføres et valgt av denne strømavtalen (Markeds banktilbudene. Du kan også beløp til sparekontoen din hver kjøpe forsikring fra mobilen. kraft Lavpris YS), gjelder følgende gang du bruker bankkortet ditt. betingelser: Dette er et nytt kundetilbud fra Du får blant annet informasjon om • Strømmen blir fakturert hver • de gunstige YS-forsikringene Gjensidige Bank. måned, men etterskuddsvis SmåSpar gjør det enklere å • Avtalen forutsetter at kunden YS Innbo, YS Familie spare. Hver gang du handler oppretter både e-postfaktura ulykkesforsikring og YS eller tar ut kontanter blir et gitt og avtalegiro Dødsfallsforsikring beløp overført til din spare • Som alternativ til e-postfak • YS Ung-fordelene hos konto. Da sparer du litt veldig tura kan man velge eFaktura Gjensidige ofte. Det er ingen ekstra kostna • Medlemsbetingelsene i der knyttet til denne spareord For mer informasjon, se https:// Gjensidige Bank ningen. www.ge.no/no/produkter/ • Gjensidiges øvrige tilbud, Avtalen setter du enkelt markedskraft-lavpris-ys/ hvor du blant annet kan få opp i nettbanken. Der kan du samlerabatt på 16-20 % på ørsmål om ler du får sp el e, no også endre sparebeløp/spare GRATIS REISE OG skadeforsikringene på r selv lure hver gang du AVBESTILLINGSFORSIKRING lig sparefrie ge en modell og legge inn gj til tt Le n i YS! s Gjensidige. melde seg in med Master måneder. YSrver medlemskort Slik laster du ned snarveien til fordelene ho er du ve m m le ed m Her kan også Card er nå oppgradert (fra 1. mai YS fordelene på iPhone: 2013). Hvis du betaler minst 50 GUNSTIG STRØMAVTALE Gå inn på www.gjensidige.no/ys Som medlem i Finansfor % av reisen med YS Medlemskort Trykk på pil-ut-av-boksenbundet og YS har du mulig med MasterCard, har du gratis knappen nederst het til å kjøpe strøm fra reise- og avbestillingsforsikring. Trykk "Legg til på hjemskjermen" Forsikringen omfatter i tillegg til Gudbrandsdal Energi. Trykk "Legg til" Gudbrandsdal Energi sel kortinnehaver, også faste hus ger kraften til innkjøpspris standsmedlemmer (barn under Slik laster du ned snarveien til pluss et fastbeløp på kr 21 år) eller inntil tre medreisende. YS fordelene på AndroideAvbestillingsforsikringen er 55,00 pr. mnd inklusive mobiler: på kr 10 000 for enkeltpersoner mva. Dette gjelder pr. Gå inn på www.gjensidige.no/ målepunkt. Myndighets og inntil kr 30 000 for gruppen. YS og lagre denne siden som pålagte el-sertifikat er For andre forsikringsytelser i et bokmerke. inkludert i fastbeløpet. forbindelse med reise, se https:// Gå til bokmerker og finn www.ysmedlemskort.no/ Dette er et meget kon bokmerket til Gjensidige r du hit, og he Da kommer ”Legg til”. og hold på bokmerket her r du medTrykk kurransedyktig tilbud, og fte og , kre hit be du Da kommer gg til på hjems lene ho velger du ”Le -forde Gudbrandsdal Energi har MEDLEMSFORDELENE PÅ MOBIL Velg "Legg til på startsiden" i Gå inn på Nå har du YS jermen din. /ys på din . .no m” ge jer idi sk ns sidige på sk www.gje en Gj tre årmo påbilrad listen Nå kan du laste ned en snarvei menyen som dukker opp. n. telefotoppet en. til denne sid mmer dufornøyde over Da derkotrymest på mobilen slik at du raskt kan på pil-ut-avdu er kk He pen. strømkundene sjekke alle medlemsfordelene boksen-knap på Norsk Kundebarometer. du har i Gjensidige. Det gjelder

r du Så enkelt få bilen! o m å p e n e YS-fordel

Finansfokus 4-13

aktivitetskalender Tekst: Elin Mellem

Dette skjer i august Finansforbundet avd. Rogaland 26. august: Medlemstur til Flor og Fjære. Etter forslag fra et medlem og søknad til medlemsfondet er det hyggelig å kunne invitere medlemmene med til Flor og Fjære som sies å være stedet hvor regnbuen traff jorda.

26. august: Lær mer om pensjon på Rock City i Namsos. Foreleser Jørn Kvilhaug.

Foto: Flor og Fjære

Finansforbundet avd. Trøndelag

Opplæring i kreditt med studiepoeng Opplæringen fra SPAMA > spisser din kunnskap innen kredittvurdering i personmarkedet > gir deg tyngde i kredittfaglige diskusjoner > gjør deg i stand til å forklare og begrunne begreper og innhold i låneavtaler > er mulig å gjennomføre i tillegg til jobb fordi den er fleksibel

Den gir deg trygghet i møtet med kunden.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon. Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor FinansfokusSPAMA 1305.indd 1

Finansfokus 4-13

29.05.13 14.47

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 GrĂ¸nland 0134 Oslo

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lĂĽn til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 bĂĽde har privat - og bedriftskunder?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60