Finansfokus 02/11

Fagpresse_F.pdf

FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet

24-01-08

15:19:04

02/11

Stadig flere autoriseres Ingen blir oppsagt NOKAS kutter og vokser Finans på FACE Portrett: Den mystiske prinsen Døgnåpen bank

80 strøk på AFR

Studiemateriell for oppdateringsprøven 2011

Felles kompendium

inneholder nyheter, faglige endringer og fokusområder. Her finner du alle de 15 temaene i et interaktivt kompendium.

Caser og etisk dilemma

i tråd med AFRs fagplan

tester kompetanse innen fokusområdene på samme måte som til oppdateringsprøven.

Etikk og dilemmatrening

er et praktisk treningsverktøy der du, ved hjelp av Navigasjonshjulet, kommer frem til saklige begrunnelser for det valget du tar når du står overfor et dilemma. Etikk vil være tema i alle kommende oppdateringsprøver.

God rådgivningsskikk

er anvendelse av teori og praktisk kundemøtetrening i simulerte kundemøter.

God rådgivningsskikk vil også være tema i alle kommende oppdateringsprøver.

Sjekk hva du kan

Flervalgstester for alle de 15 temaene finner du i SPAMAs testbibliotek!

Kurs og samlinger

gjennomføres etter avtale i perioden august – oktober. Egen invitasjon sendes bankene i begynnelsen av mai.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor

INNHOLD

14 20

6

26 12

4 Leder

19 Kropp og sjel 25 Karriere 32 Gjesteskribent 34 Arbeidsrett 35 Forbundslederen

38 Medlemsfordeler

M

Ø M E R KE T ILJ

Nå er over 4 000 autorisert som finansielle rådgivere, men det er mange som er i innspurten i disse dager. 1. april går den første fristen for å bli autorisert ut, men det vil fortsatt være mulig å melde seg opp etter denne dato. Til høsten skal mellom 600 og 700 kandidater avlegge oppdateringsprøve.

16

Finans på FACE

20

Portrett: Den mystiske prinsen

26

Magasin for Finansforbundet 02/11 12. årgang ISSN 1502 - 0053

Stadig flere autoriseres

NOKAS kutter og vokser

39 Aktivitetskalender

FINANSFOKUS

Personkunderådgiver Øystein Sørvoll (61) i SpareBank 1 Nord-Norge er en av dem som ikke klarte AFR-eksamen på tredje forsøk. Etter mer enn 40 år hos samme arbeidsgiver, vet han ikke hva fremtiden vil bringe. Arbeids­ giveren på sin side forsikrer at ingen blir oppsagt, men vil lage individuelle avtaler med hver enkelt av dem som blir berørt.

14

36 Utsyn 37 Innblikk

Strøk på tredje forsøk

01/10

De siste årene har det skjedd store endringer i NOKAS. Tre avdelinger er lagt ned, ansatte­ goder er endret og underskudd er snudd til overskudd. Den nye rikdommen skal brukes til å ta en posisjon i det europeiske markedet for kontanthåndtering.

Stadig flere bedrifter i finansnæringen satser på Facebook som et viktig verktøy i kunde­ kommunikasjonen. Men hva bør bedriftene legge vekt på for å vinne kampen om kundene? Og hvilken respons får kunder når de tar kontakt på Facebook? Vi har spurt en ekspert og fått en økonomistudent på BI til å teste et lite utvalg Facebooksider i finansnæringen.

Bak et rikt utvalg av moteriktige solbriller finner du Finansforbundets nye nestleder som etter dette neppe lenger er et ubeskrevet blad. Pål Adrian Hellman har mengder av unyttige ting, og er også en utmerket kokk.

Døgnåpen bank i DnB NOR

DnB NOR er først ute med døgnåpen bank. Ordningen er blitt godt tatt imot blant de ansatte, og det har ikke vært vanskelig å få mange nok til å fylle opp vaktlistene. De tillitsvalgte har forhandlet frem en god kompensasjon for den ubekvemme arbeidstiden som i sum utgjør rundt 50 000 kroner i året.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Redaksjonen avsluttet: 24. mars 2011 Forsidefoto: Shutterstock

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

colorlab.no

24

1

Trykkeri

72

The Norwegian Color Research Laboratory

6

Forsiden: Langt fra alle klarte å bli autorisert som finansielle rådgivere.

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 691

LEDER

Autorisasjon ingen spøk 1. april gikk fristen ut for å bli autorisert som finansiell rådgiver i denne omgang. Over 4 000 ansatte har klart kravene og har hevet egen og bankens kompetanse. Det har næringen og alle ansatte som har strevd seg igjennom pensum, all grunn til å være stolte av!

Men medaljen har en bakside. Det har vært lite skrevet om dem som ikke har klart å passere nåløyet. I denne utgaven forteller vi den sterke historien til Øystein Sørvoll, en hedersmann i SpareBank 1 Nord-Norge. Han klarte ikke eksamen i emnet makroøkonomi, selv om han hadde bestått dette emnet to ganger tidligere.

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

Han er selvsagt ikke den eneste som ikke blir autorisert finansiell rådgiver. Landet rundt er det over 80 ansatte i ulike bedrifter som ikke vet hva framtida vil bringe etter 1. april. Noen vil bli tilbudt andre arbeidsoppgaver i banken, noen får tilbud om førtidspensjonering og andre må kort og godt slutte mer eller mindre frivillig. Øystein Sørvoll har hatt SpareBank 1 Nord-Norge som arbeidsplass i over 40 år. Han synes fortsatt han har mye å bidra med og vil gjerne jobbe til han blir 67. Men så langt er bankens ”tilbud” å bli AFP-pensjonist fra neste år. Som en skjebnens ironi er Sørvoll blitt valgt som region­tillitsvalgt for to nye år i en 50 prosent stilling, så arbeidsledig blir han jo for så vidt ikke.

Men han vil savne sine 370 personkunder på Lyngseidet.

Finansforbundet har som eier og som arbeidstakerorganisasjon, ulike interesser å ivareta når det gjelder gjennomføringen av AFR-ordningen. Forbundet gikk tidlig ut og sa at oppsigelser knyttet til manglende autorisasjon ikke vil bli akseptert. Men hva skjer hvis ansatte opplever å bli presset ut av banken og over i en AFP-pensjon? Hvor sterk er den saken rent juridisk?

Spørsmålene og usikkerheten hos dem som ikke blir autoriserte finansielle rådgivere, er mange.

Flere har tatt det svært tungt at de ikke har klart de nye kompetansekravene som stilles til dem.

Noen har også fått psykiske problemer. Verneombudene, de tillitsvalgte og ledelsen i bankene må ta et særlig ansvar for å følge opp dem som har falt utenfor AFR-ordningen.

sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Twitter: @finansfokus SMS: 900 79 547

Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus, uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål.

4

Finansfokus 2-2011

lønnsoppgjør

Mandag 21. mars møttes hovedpartene i årets mellomoppgjør.

Som vanlig er det den konkurranseutsatte industrien som legger rammene for det generelle tillegget. Tall fra Teknisk Beregningsutvalg viser at lønnsveksten i hele finanssektoren var seks prosent i 2010.

Høy lønnsvekst i finans Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

– Vi forventer forbedret kjøpekraft for alle våre grupper innenfor rammen av et ansvarlig og solidarisk oppgjør. Det sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som står i spissen for YS’ forhandlings­ delegasjon. Finansforbundet er ett av 21 forbund tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

regulering, - et generelt tillegg. I år vil også kompensasjon for kompetanse­ hevende tiltak være et forhandlingstema i finanssektoren.

Finansforbundet og FA sto så langt fra hverandre om kompensasjon for kompetansehevende tiltak i fjorårets hovedoppgjør, at Finansforbundet valgte å bryte forhandlingene og ta dette viktige temaet inn som en del av mellomoppgjøret 2011.

Her er forhandlingsutvalget: Start 27. april I finanssektoren starter Finansfor­ bundet og Finansnæringens Arbeids­ giverforening (FA) forhandlingene 27. april. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Her forhandler de sentrale partene vanligvis bare om lønns­

Finansfokus 2-2011

Jorunn Berland, forhandlingsleder Pål Adrian Hellman, nestleder Bente H. Espenes, DnB NOR Ingar Brotnov, If Karina Hellum, KLP Arnt-Einar Litsheim Atle Gullestad Gisle Salem, sekretær

5

Sterk støtte: Konserntillitsvalgt Vivi Ann Pedersen gir full støtte til kollega Øystein Sørvoll som ikke klarte makro­økonomien i Kunnskapsprøven.

6

Finansfokus 2-2011

autorisasjonsordningen

Fra 1. april kan ikke Øystein Sørvoll (61) lenger arbeide med det han liker aller best.

I over 40 år har han gitt råd til personkunder i SpareBank 1 Nord-Norge på Lyngseidet.

Ingen har hatt noe å utsette på kvaliteten i hans arbeid. Nå setter et stivbeint eksamensregelverk i AFR en effektiv stopper for hans videre karriere.

Strøk

på tredje forsøk Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Tromsø: – Jeg ble veldig irritert på meg selv da jeg strøk på makroøkonomi på Kunnskapsprøven. Da hjelper det lite at jeg fikk gode resultater på de andre emnene, sier Øystein Sørvoll. – Enda mer overrasket ble jeg da jeg fikk vite at det ikke var anledning til å vente i to år for å gå opp til en ny eksamen. Jeg hadde sett for meg flere gode år i banken frem mot pensjonsalderen, men nå vet jeg ikke hvordan det går.

Det er på langt nær noen slagen mann Finansfokus møter sammen med regiontillitsvalgt Trude Jakobsen og konserntillitsvalgt Vivi Ann Pedersen i Tromsø. Men han synes det er forferdelig leit at han fra 1. april må utføre helt andre oppgaver enn rådgivning i banken. Likevel innrømmer Øystein Sørvoll at det har gått veldig inn på ham at han ikke klarte kravene i makroøkonomi og dermed heller ikke blir autorisert finansiell rådgiver.

– Jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre etter 1. april, men opp i all ”elendig­ heten” er jeg blitt gjenvalgt som tillitsvalgt i regionen i 50 prosent stilling Finansfokus 2-2011

for to år. Jeg fått signaler om at jeg må gå av ved 62 år med AFP, men jeg har jo fortsatt lyst til å jobbe til jeg er 67 år.

Dersom jeg skulle benytte meg av dette tilbudet, vil jo min alderspensjon bli vesentlig mindre også. Det er heller ikke lett å få en ny jobb her i Lyngen i min alder, sier Sørvoll.

Dårlig nattesøvn – Jeg må innrømme at jeg ble satt ut da jeg ikke klarte eksamen. Det er blitt mye å tenke på og nattesøvnen er blitt så som så. Dessverre er jeg ikke den eneste som opplever dette. Hos oss er det andre som også har strøket tre ganger. Jeg kjenner flere som føler et meget stort press etter at de ikke klarte Kunnskapsprøven på andre forsøk. I ettertid er jeg gjort kjent med at jeg ikke vil få anledning til å ta ny prøve om to år.

Han mener det blir helt feil når det ikke er mulig å ta opp igjen det faget man stryker i, slik det er vanlig ellers i høgskolesystemet. Til tross for at han brukte enormt mye tid til å lese og forberede seg på den siste eksamen, var det likevel ikke tilstrekkelig i

makroøkonomi. Dette til tross for at han besto det faget med glans på de to første eksamenene. Samlet hadde likevel Øystein Sørvoll en måloppnåelse på 78 prosent på siste eksamen og er kanskje en av de beste som har strøket!

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobben. SpareBank 1 Nord-Norge har vært enn utmerket arbeidsplass i alle år.

Jeg har 370 kunder, selger godt og leverer gode resultater. Og jeg har lært utrolig mye gjennom alle de årene jeg har arbeidet i banken. Men jeg hadde aldri trodd at en lang karriere skulle bli avsluttet på denne måten, sukker han.

Uviss skjebne Konserntillitsvalgt Vivi Ann Pedersen og regiontillitsvalgt Trude Jakobsen er fornøyd med den tilretteleggingen som ledelsen i SpareBank 1 Nord-Norge har gjort for at flest mulige av rådgiverne skulle klare AFR-eksamen. Fra 1. april vil det ifølge ledelsen kun være to typer stillinger i de 75 lokalbankene: Autoriserte ledere og autoriserte finansielle rådgivere.

– Dem som ikke blir autorisert, har ifølge ledelsen da kun anledning til å 7

autorisasjonsordningen

8

søke stillinger som ikke krever autorisasjon. I dag finnes ingen slike ledige stillinger i konsernet. Det er nettopp her vi merker frustrasjonene hos medlemmene. Dette skaper stor usikkerhet om fremtidig arbeidsliv i banken, sier Pedersen og Jakobsen.

De tillitsvalgte har hatt mange møter med ledelsen og har også gitt gode innspill til hvordan AFR-ordningen kan følges opp på en best mulig måte for de ansatte. Men de er overasket og fortvilt over at de som stryker på tredje forsøk ,ikke får anledning til å gå opp til ny eksamen etter en karantenetid på to år.

Dette har de tillitsvalgte bedt ledelsen om å vurdere på nytt.

Presses ut – I vårt konsern med nærmere 800 ansatte skal i underkant av 400 rådgivere gjennom AFR-ordningen. Da burde det være mulig å lage en mentorordning for de få som ikke klarer eksamen på tredje forsøk. Vi mener en slik fleksibilitet ville tjene alle interesser.

I stedet opplever nå ansatte at de blir presset ut av banken og det skaper ingen god stemning, sier de tillitsvalgte.

I møte med ledelsen er det uttalt at alle som ikke blir autoriserte rådgivere vil bli individuelt vurdert, og at man skal prøve å finne de beste løsninger for den enkelte. Tillitsvalgte mener at banken har råd til å finne gode løsninger og har tro på at ledelsen vil strekke seg langt for å få dette til. 

Holder fast: Regiontillitsvalgt Trude Jakobsen og konserntillitsvalgt Vivi Ann Pedersen holder godt tak i kollega Øystein Sørvoll.

AFR og kompensasjon Finansforbundet fremmet i fjor krav om endringer i Sentralavtalen om kompensasjon for gjennomført kompetansehevende tiltak. Partene kom ikke til enighet. Det er imidlertid enighet om at partene fortsetter forhandlinger om dette i forbindelse med vårens tariffoppgjør.

Tillitsvalgte i de enkelte banker kan sammen med ledelsen inngå avtaler om både tilrettelegging og kompensasjon for ­autoriserte rådgivere. Det er mange eksempler på slike avtaler. Innholdet i avtalene er varierende. Alt fra at de ansatte får 20 000 kroner per år så lenge vedkommende er autorisert, til engangsutbetaling på 20 000 kroner pluss et ekstra lønnstrinn.

8

Finansfokus 2-2011

Samordning av autorisasjon Styret i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har besluttet at de ulike autorisasjonsordningene i næringen skal samordnes der det er faglig fornuftig.

FNO er ”eierorganisasjon” for fem autorisasjons- og godkjenningsordninger • Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) • Autorisasjonsordning forsikringsrådgivere • Autorisasjonsordning skadebehandlere • Autorisasjonsordning personforsikringskonsulenter • Skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere Finansforbundet er representert i alle ordningene.

Det skal nå settes i gang et arbeid med tilnærming mellom ordningene på en del sentrale områder. I første omgang vil det bli arbeidet med to områder • Etikk, grunnleggende kundebehandling, atferdsregler • Generell jus og regelverk med relevans for alle typer selgere og rådgivere Det er nedsatt en styringsgruppe og to arbeidsgrupper som skal arbeide med henholdsvis etikk og grunnleggende jus. De to arbeidsgruppene rapporterer til styringsgruppen hvor Finansforbundet er representert ved sin nestleder Pål Adrian Hellman.

Tidsfristen for første fase i arbeidet er 30. september 2011.

På’n igjen Den første gruppen rådgivere ble autorisert i 2009. Til høsten skal de opp til oppdateringsprøve. Fagplanen for prøven er nå klar.

Planen gjenspeiler hva det forventes at finansielle rådgivere bør kunne om vesentlige faglige nyheter og endringer, spesielt innen disse temaområdene

Ny pensjonsreform • Arve- og uskifteregler for ugifte samboere • Nye takseringsregler for bolig • Konjunkturpolitikken • Nye regler for spesialfond (hedgefond) • Opphør for overgangsordningen for IPA og nye regler for IPS • Navigasjonshjulet • Lydopptaksforskrift • Forbud mot salgsbasert avlønning Oppdateringsprøven skal gjennomføres i perioden 15. august og 31. oktober. Dersom prøven ikke bestås, skal det gå minimum én uke før nytt forsøk. Eventuelle andre og tredje gangs forsøk må gjennomføres senest innen 30. november.

For å bestå må kandidaten ha minimum 70 prosent riktige svar på totalresultatet. Det er bedriftenes ansvar at fristen for oppdateringsprøven blir overholdt av den enkelte kandidat.

Finansfokus 2-2011

9

autorisasjonsordningen

– Ingen ansatte vil bli sagt opp i SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) som en direkte følge av at de ikke klarer eksamen for å bli autorisert finansiell rådgiver. For banksjefene er det imidlertid ingen vei utenom, sier konserndirektør Elisabeth Utheim.

10

Ingen blir sagt opp Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Tromsø: Imidlertid utelukker ikke konserndirektøren muligheten for at fratredelse fra banken blir en løsning for enkelte som ikke klarer autorisasjonskravet. Hver enkelt vil bli fulgt opp individuelt for å vurdere alternative muligheter. Hun understreker at ingen blir satt på gata som følge av at de ikke klarer kravene for å bli autorisert, men de må være forberedt på å finne

andre arbeidsoppgaver i eller utenfor banken. Det som imidlertid er helt klart, er at alle som skal arbeide i rådgiverbanken, skal være autorisert.

– Vi skal selvsagt gjøre vårt ytterste for å beholde dyktige medarbeidere hos oss. Men vi ønsker ikke firkantede retningslinjer som låser oss. Derfor vil vi ha en fleksibel ordning der vi best mulige ivaretar den enkelte som ikke klarer eksamen. Det finnes andre spennende arbeidsoppgaver i vårt konsern, som vil kunne tilbys. Hvis vi

ikke klarer dette, kan vi kanskje bidra til å finne i­nteressante jobber utenfor banken, sier Utheim.

Rådgiverbank 2012 Tidlig ble det klart at AFR-ordningen passet som hånd i hanske til bankens nye strategi som rådgiverbank. For å kunne tilby kundene rådgiverbanken fra 2012, var det nødvendig med et betydelig kompetanseløft for bankens ansatte. SpareBank 1 Nord-Norge har lagt til rette for god og målrettet opplæring av alle medarbeiderne i kundegrensesnittet. Opplæringen har gått etter planen, men ikke alle kom i gang tidlig nok.

Foto: Yngve Sæbbe Olsen

10

Finansfokus 2-2011

– Vårt utgangspunkt var at ingen skulle stryke til autorisasjonseksamen.

Videre skulle alle få den samme muligheten til å bli autorisert innen fristen 1. april 2011. Vi la til rette for opplæring via vår egen SNN-skole, og la opp et løp der våre spesialister og ledere skulle autoriseres først. Men det gikk ikke helt som vi planla, og ting har tatt lengre tid enn forutsatt. For selv om vi tilrettelegger aldri så mye, er det den enkelte ansattes ansvar å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. Dermed kan det bli knapt med tid for noen innenfor fristen, sier Utheim.

– Hvorfor kan ikke banken tilby en mentorordning og et nytt forsøk for de kandidatene som stryker for tredje gang?

– Vi har ikke mulighet til å doble kapasiteten i rådgivningen i banken som en generell ordning. Det ville vært konsekvensen av å tilby en mentor­ ordning hos oss. Men i våre lokalbanker kan det likevel hende at vi kan klare å få til en slik ordning dersom det er hensiktsmessig. Poenget er at vi vil være rause og strekke oss langt, men det er jo ikke sikkert at de løsningene vi foreslår, er førstevalget for våre medarbeidere, sier konserndirektør Elisabeth Utheim.

158 autorisert Likevel er hun stolt av det kompetanse­ løftet som de ansatte tross alt har

Ut i kulden: – Alle våre lokale banksjefer må ha bestått autorisa­ sjonen innen 1. april. I motsatt fall kan de ikke være banksjef hos oss, sier konsern­direktør Elisabeth Utheim i SpareBank 1 Nord-­Norge.

gjennomført. Det skyldes i første rekke at bankens medarbeidere har gjort en kjempejobb. SNN har brukt store ressurser for å få de ansatte gjennom AFR-godkjenningen innen fristens utløp. I skrivende stund er 158 ansatte blitt autorisert, mens 343 skal autoriseres før fristen 1. april. Målet er at alle skal være autorisert i løpet av

juni. I mellomtiden vil de få hjelp av dem som er autorisert i rådgivningsmøtene med kundene. Så langt er det tre ansatte i SNN som har strøket etter tredje forsøk.

Heller ikke bankens 34 lokalbank­ sjefer slipper unna kravet om å bli autorisert. I regelverket til AFR § 2-1 står det at ledere med faglig opp­ følgingsansvar for finansielle rådgivere, skal være autorisert.

– I SpareBank 1 Nord-Norge berører denne regelen alle våre lokale bank­sjefer. Å ha et faglig oppfølgings­ ansvar i SNN innebærer blant annet å lage opplæringsplaner sammen med rådgivere som skal autoriseres.

Videre er oppgaven å veilede og føre kontroll. Lederne skal påse at autoriserte rådgivere følger god rådgivingsskikk. De skal også legge til rette for at de jevnlig oppdaterer sine kunnskaper. En ikke-autorisert banksjef vil ikke lenger kunne ha det faglige ansvaret for rådgivere i vår bank. Dette vil føre til svært ­begrensede lederopp­gaver med hensyn til oppfølging av med­ arbeiderne. Etter 1. april er det umulig å drive en lokalbank hvis ikke lederen er autorisert. Fortsatt er det ledere hos oss som mangler autorisasjon, men alle vil være på plass innen 1. april, avslutter Elisabeth Utheim. 

AFR - mål og hensikt Mål: Å styrke kvaliteten på finansiell rådgivning overfor kunder gjennom en nasjonal autorisasjonsordning som fremmer/sikrer nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere Hensikten med en felles autorisasjonsordning Overfor medarbeiderne: å fastsette tydelige kompetansekrav til finansielle rådgivere Overfor finansnæringen: å gi stordriftsfordeler gjennom en felles ordning Overfor myndighetene: å sikre legitimitet og troverdighet Overfor publikum: å gi en god kundeopplevelse i tråd med næringens selvpålagte standard

Finansfokus 2-2011

11

autorisasjonsordningen

Rundt 5 000 kandidater ble antatt å være i målgruppen da autorisasjonsordningen ble innført. Nå er det innmeldt nærmere 8 000.

Per i dag har 5 422 bestått kunnskapsprøven, og over 4 000 er autorisert.

12

Stadig flere vil

AUTORISERES Tekst og foto: Bjørg Buvik

Alt i alt er det avlagt 8 300 kunnskapsprøver. Tallet omfatter både første, andre og tredje forsøk. 4 069 kandi­ dater har bestått kunnskapsprøven ved første forsøk – det tilsvarer om lag 65 prosent.

– Hvor mange har strøket etter tredje forsøk på kunnskapsprøven?

– Drøyt 80 personer har brukt opp sine tre forsøk, og det utgjør et sted mellom 1 – 1,5 prosent av de inn­meldte, sier Siv Seglem. Hun leder sekretariatet til AFR som består av tre personer.

– Kan du si noe om hvem som stryker?

– Vi kartlegger eksamensresultatene, men finner ikke signifikante trekk med

Samspill om autorisasjon: Leder av AFR-sekretariatet Siv Seglem konstaterer at det legges ned store ressurser både av kandi­ datene, bedrift­ ene og AFR for å oppnå autorisa­ sjon. – Jeg opplever også tillitsvalgte som positive bidrags­ ytere.

12

hensyn til alder, kjønn eller bedrift, svarer Seglem.

AFR-sekretariatet har ikke oversikt over hva som skjer med de kandidatene som stryker etter tredje forsøk. Det er det opp til den enkelte bedrift å avgjøre. AFRs oppgave er å sørge for riktig nivå på prøvene og at sensorene har mest mulig ensartet praksis.

Nytt forsøk Seglem forteller at det nå gis mulighet til å gå opp til nye prøver etter to år.

– Finansforbundet har tatt initiativ til denne muligheten. Mulighet for fornyet eksamen fordrer at finansbedriften søker og at det i samråd med kandi­ daten, utarbeides en utviklingsplan som

sannsynliggjør tilstrekkelig kunnskapsløft frem mot neste prøve.

Ansvar og ledelse – Nærmeste faglige leder til kandi­ datene skal også autoriseres. Hva skjer om vedkommende stryker?

– Det er opp til den enkelte bedrift å avgjøre, men vedkommende kan ikke være faglig leder for sine finansielle rådgivere uten å ha bestått kunnskapsprøven. Det forutsettes at de faglige lederne har minst samme innsikt på relevante områder som de finansielle rådgiverne de skal lede. Lederne har et stort ansvar i å utvikle sine medarbeidere.

Best Practice Finansforbundet erfarer at enkelte kandidater som stryker, føler seg mislykket og opplever det som en stor psykisk belastning. Siv Seglem sier at fenomenet tas alvorlig. Problemene rundt eksamensangst samt å ivareta kandidater som stryker, diskuteres i mange bedrifter. Som eksempel på ett tiltak, nevner hun at det er bedrifter som arrangerer kurs i stressmestring.

Videre skal det avsettes tilstrekkelig tid til forberedelser. Hun legger til at det også kan tilrettelegges for at kunnskapsprøven kan besvares muntlig. Dette kan eksempelvis være aktuelt for kandidater med dysleksi.

– I samarbeid med bedriftene utarbeidet vi i mai 2010 forslag til rutiner for planlegging, tilrettelegging og oppfølging ved ikke-beståtte kandidater.

Det er viktig at bedriftene snakker Finansfokus 2-2011

sammen og finner frem til Best Practice.

Men det er selvsagt forskjell på en liten sparebank og DnB NOR. Derfor blir organiseringen av AFR-opplegget forskjellig fra bedrift til bedrift, fortsetter hun.

Tar innspill på alvor Siv Seglem er fornøyd med at så mange kandidater klarer kunnskapsprøven.

Det sier noe om at tilrettelegging er utrolig viktig. Det tar ofte fra seks måneder til ett år å bli autorisert.

Hun forteller at AFR-sekretariatet får en del henvendelser fra kandidatene om blant annet konsekvensene av å stryke ved tredje forsøk, uttrykk for misnøye med tilrettelegging og spørsmål om hvorfor kandidatene ikke kan ta opp igjen kun det ene emne­ området han/hun ikke oppnår minimumskravet i.

– Vi er glade for tilbakemeldinger, og vi tar alle innspill på alvor. Ett resultat av tilbakemeldingene er innføring av fri navigering i kunnskapsprøven. Det oppleves som positivt av mange kandidater. Enkelte innspill bringer vi videre til bedriftene.

De aller første som gikk opp i 2009, fikk et ekstra forsøk. Det var behov for å få statistikk til å kvalitetssikre spørsmålsstillingene i databasen. Nå skjer det en fortløpende kvalitetssikring og evaluering, men nivået på kunnskapsprøven ligger fast.

Én helhetlig eksamen – Hva med å ta ny eksamen kun på det emneområdet man stryker i?

– Det er ikke seks eksamener man går opp til. Dette er én helhetlig prøve som tar totalt tre timer. Dette er et valg næringen har gjort etter grundig vurdering. For AFR er dette en rammebetingelse. Kandidatene kan ikke gå opp igjen kun på ett av emne­om­rådene, og få ta eksamen i 10 – 25 spørsmål isolert. Jeg kan ikke si at AFR aldri skal ta initiativ til å endre på dette, Finansfokus 2-2011

Over 4 000 autorisert I perioden 31. desember i 2009 til 31. desember 2010 er det autorisert over 2 500 rådgivere. Det er fortsatt over 3 000 som jobber for å innfri kravene til autorisasjon, herunder kravet til ett års relevant yrkespraksis. Over 2 000 er meldt inn i ordningen bare i løpet av det siste året.

I tillegg til å førstegangsautorisere flere tusen rådgivere legger også AFR stor vekt på oppdatering og videreutvikling av rådgivernes kompetanse. Den første gruppen rådgivere som ble autorisert i 2009 skal allerede opp til oppdateringsprøve høsten 2011.

Oppdatert status Nærmere 8 000 kandidater er innmeldt i autorisasjonsordningen 5 422 kandidater har bestått kunnskapsprøven 138 bedrifter er tilsluttet autorisasjonsordningen Autoriserte finansielle rådgivere: 4 003 Nøkkeltall for Autorisasjonsordningen: 31. desember 2009 31. desember 2010 Antall tilsluttede bedrifter

135

138*(1)

Antall innmeldte kandidater

5 287

7 332

Antall beståtte kunnskapsprøver*(2)

1 471

4 735

Antall autoriserte finansielle rådgivere

583

3 112

* (1) I 2010 har ni sparebanker fusjonert og redusert antall tilsluttede bedrifter med 5. * (2) De første kunnskapsprøvene ble avviklet i april 2009.

men i dag er det helt klart et ikke-tema å endre på strukturen i kunnskaps­prøven etter at flere enn 5.200 personer har bestått. Etter 2011 skal det foretas en ekstern evaluering av hele ordningen.

Erfaring vise at kandidater etter å ha avlagt den praktiske prøven, får en god forståelse av hvorfor kunnskapsprøven er satt sammen slik den er. – Det viser seg at motstand endres til det positive i avdelinger hvor flere har vist veien og blitt autorisert. Kolleger på samme avdelig motiverer og hjelper hverandre, fastslår Seglem.

Yrkesstolthet AFR er et kunnskapsløft for næringen.

Kompetanse øker den enkeltes jobbsikkerhet og arbeidsglede.

Autoriserte rådgivere har god grunn til å være stolte, og yrkesstolthet bidrar til kvalitet i arbeidet.

– Hvilket råd vil du gi kandidatene?

– Bruk tid og tren på eksamens­ situasjonen. 1. april er ikke en endelig dato. Stadig flere melder seg opp til eksamener som skal avlegges etter denne datoen. Til høsten skal mellom seks og syv hundre kandidater avlegge oppdateringsprøve. Det tror jeg går meget bra. Da får de bekreftet at de har holdt seg à jour. Det øker yrkesstoltheten, sier Seglem som er overbevist om at arbeidet lagt ned i kompetanseøkningen også vil lønne seg for den enkelte, blant annet gjennom et større forhandlingsrom når lønnen skal diskuteres.  13

NOKAS kutter i Norge og vokser i Europa. Siden 2007 har gamle NOKAS kuttet 126 årsverk. I løpet av det siste året er tre telle­ sentraler langt ned. Nå vil NOKAS ta en posisjon i det europeiske markedet. Oppkjøpene er i full gang.

NOKAS

kutter og vokser 14

Finansfokus 2-2011

NOKAS

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen Illustrasjon: Shutterstock

Sist gang Finansfokus besøkte NOKAS i 2007, sto det relativt dårlig til.

Selskapet tapte penger og omstillingsprosessene gikk langt fra etter læreboken. Det var mye støy internt og frustrasjonen var stor hos de ansatte.

Nå er situasjonen snudd helt på hodet.

Selskapet tjener penger som aldri før.

Et underskudd på syv millioner i 2007 er snudd til et overskudd på 35 millioner i 2010. Den nye rikdommen skal brukes til å ta en posisjon i det europeiske kontanthåndteringsmarkedet. De ansatte har vært igjennom store endringer som innebærer at effektivi­teten er økt med 30 prosent.

ProOffice. Selskapet arbeider for tiden sammen med ProOffice med å skaffe de ansatte fra Larvik ny jobb.

– Hvorfor har Finansforbundet i NOKAS gått med på omfattende endringer av de ansattes arbeidsbeting­ elser, hovedtillitsvalgt Siri Wingren?

– Situasjonen var alvorlig for NOKAS i 2007, og det var helt nødvendig med store omstillinger.

Derfor gikk vi i forhandlinger med ledelsen for å finne de løsningene som smertet minst for våre medlemmer.

Det var et meget krevende arbeid, men med god hjelp fra advokat Pål Behrens i Finansforbundet fikk vi forhandlet frem betingelser vi kunne leve videre med, sier hovedtillitsvalgt Siri Wingren.

Sterk innovasjon Kuttet 20 millioner – Personalkostnadene var en av våre store utfordringer. Vår største konkurrent Loomis har ansatte lønnet etter vektertariffene som er langt lavere enn banktariffen som i hovedsak våre ansatte er lønnet etter. I nært samarbeid med de ansattes organisasjoner, klarte vi å forhandle frem, og for øvrig gjennomføre, tiltak som reduserte personalkostnadene per årsverk med 20 prosent, sier konserndirektør Peter Wesenberg. Dette summerer seg til ca.

20 millioner kroner basert på 2007-tall.

En rekke ansattegoder ble redusert eller fjernet. Sommertiden ble kuttet.

For tiden er ikke lunsjpausen betalt.

Noen ansatte har fått forskjøvet arbeidstid. I tillegg har kravene til effektivitet økt. Også de ansattes personal- og forsikringsordninger er endret. Ansatte under 53 år er overført til innskuddsbasert tjenestepensjon, mens dem som er 53 år eller eldre, får beholde dagens ytelsespensjon.

Tellesentralene i Lillehammer, Kristiansand og Larvik er lagt ned, og 50 ansatte har mistet jobben. Alle som ønsket det fra Lillehammer og Kristiansand, har fått ny jobb med bistand fra NOKAS eller Finansfokus 2-2011

Mens NOKAS tradisjonelt har vært kjent for verditransport og telle­s­entraler, er kjernen i virksomheten i ferd med å endre karakter. Nå satser NOKAS sterkt på å utvikle nye og sikre løsninger for kontanthåndtering ute i butikkene. De nye systemene vil

redusere behovet for transport og telling av kontanter.

– Vi er stolte av å være i forkant av denne utviklingen. Nå har vi kommet så langt at vi er online med lukkede kassesystemer i butikken. Vi leser av dagsomsetningen i butikken elektronisk og godskriver kundens konto dagen etter.

Forutsetningen er at pengene kan oppbevares trygt i butikken. Vi henter så pengene før maskinen blir full, eller når det er mest optimalt fra et logistikksynspunkt.

Dette er en langt mer rimelig og sikker løsning både for butikken, bankene og for oss, sier Peter Wesenberg.

Denne løsningen tar NOKAS med seg når selskapet skal vokse i Norden og i Europa. Så langt har NOKAS kjøpt Dansk Værdihåndtering A/S og har blitt markedsleder på kontanthåndtering i Danmark. I Sverige har NOKAS nylig kjøpt selskapet Citylarm. Fra før har NOKAS kjøpt to tellesentraler for mynt i Sverige. Siden oppstarten i 1987 har NOKAS kjøpt 51 selskap i Norge, Sverige og Danmark. I løpet av 2011 vil NOKAS satse sterkt på ytterligere oppkjøp. 

Stor appetitt: Peter Wesenberg i NOKAS er sulten på nye selskap både i Norden og i Europa. Finansfor­ bundets hovedtillitsvalgt Siri Wingren er enig i denne strategien.

15

sosiale medier

Facebook og sosiale medier har på få år gått fra å være for spesielt interesserte studenter til å bli allemannseie. 2010 ble året da svært mange bedrifter tok steget ut i sosiale medier, også fra vår bransje. Men hvor bra fungerer sidene deres?

16

Finans på Face Tekst: Mona Sæther Evensen Foto: Svein Åge Eriksen

– Jøss, svar allerede? Det tok jo bare ti minutter, veldig bra, konstaterer Karianne Femtehjell Olsen. Hun studerer økonomi og administrasjon på BI og er studentmedlem i Finansfor­ bundet. Nå har hun sagt ja til å gjøre en uhøytidelig test av noen finansbedrifters Facebooksider for Finansfokus. På fire utvalgte sider la Karianne igjen et enkelt spørsmål. Hun fikk svar fra alle - men var de gode nok - og hvem var raskest?

Det får du vite i slutten av artikkelen…

Brukes til fritid, studier og jobb Karianne bruker sosiale medier aktivt i hverdagen. Litt LinkedIn, litt Twitter og masse Spotify, men først og fremst Facebook, som de fleste andre.

– Jeg bruker det mest privat, men mer og mer i studiene. Fire av oss som skal levere en gruppeoppgave har en egen lukket gruppe der vi diskuterer, deler linker og chatter om oppgaven.

Det fungerer kjempebra. I tillegg tror jeg Facebook vil bli viktig i rekruttering framover. Jeg er klar over at potensielle arbeidsgivere vil se profilen min, men håper de tar høyde for at den først og fremst er privat - med litt internhumor innimellom. Motsatt vil jeg sjekke ut en bedrift jeg kunne tenke meg å jobbe for også - jeg ville googlet dem, men også 16

stalket dem på facebook, ler hun. (“Stalke i denne sammenhengen betyr å snoke rundt på siden… ) Hun har lagt merke til trenden med bedrifter på Facebook.

– Men jeg er veldig bevisst på hvilke jeg “liker”. Enten må jeg kjenne til dem fra før og faktisk like dem, eller så må de tilby meg noe.

To eksempler på kampanjer Karianne har lagt merke til, er fra Adeccos Sommerjobb. Der får en student mulighet til å fungere som konsernsjef i sommermånedene - med 100 000 i månedslønn og tett oppfølging etterpå. Kampanjen ble for øvrig lansert før skandaleoppslagene…

– Og Skandiabankens Aksjespill, den vet jeg at mange bruker.

Logo viktig Så da er det jo passende å teste Skandia­­bankens side først. Skandiabanken er den finansinstitusjonen i Norge med flest tilhengere, i følge en stor under­ søkelse gjort av Metronet. De kartla de 500 største bedriftene i Norge på Facebook. Med over 15 000 følgere nådde Skandiabanken opp til en respektabel 13. plass.

– Siden er fin. Det er mye aktivitet, og det ser ut til at folk får gode svar, mener vår unge tester. – Man må kunne utrolig mye når man skal sitte å svare her, sier hun. Videre får siden ros for

små informasjonsvideoer, og bildene av de ansatte - sånn passe privat uten å bli for mye.

Nest største bank på Facebook er DnB Nor, men siden Karianne jobber litt der, går vi til neste bank på listen, Sparebanken Sogn og Fjordane (SFF) - med over 10 000 tilhengere.

– Fresh logo, ler Karianne. Den er nemlig knall rosa. – Det er interessant å se for en som har tatt markedsføring.

Du har ikke så mange muligheter til design på facebook, så slike detaljer blir viktige. Denne kommer jeg i hvert fall til å huske.

Videre er det mye innhold fra banken på sidene, som linker til blogginnlegg.

– De annonserer stillinger her. Det synes jeg som snart skal ut i arbeidslivet er veldig positivt, sier Karianne.

– Sam­tidig blir det veldig lokalt med mye dialektbruk. Det er videre veldig mange bilder som ikke nødvendigvis er så relatert til banken. Det fungerer nok for en lokal bank, men ville kanskje blitt litt pussig hos de større?

Trenger ikke være gøy å gå i banken Arnstein Larsen jobber hos Metronet, og kan mye om å lykkes som bedrift på Facebook. Finans har noen ekstra utfordringer i så måte, mener han.

– Det første er det å finne riktig tone. Mange tror Facebook skal være Finansfokus 2-2011

P책 nett: Karianne er en aktiv bruker av sosiale medier.

Finansfokus 2-2011

17

sosiale medier

18

veldig gøy og uhøytidelig, men finansinstitusjoner bør tørre å være nettopp det - finansinstitusjoner.

Man må finne en tone som passer bedriften, og det er naturlig at en lokalt forankret bank som SSF, vil bruke dialekt. Men masse AFA, nettslang og en for jovial tone vil kunne undergrave seriøsiteten i det man driver med.

Ingen forventer at det skal være gøy å gå i banken. Relevans er viktigere enn

moro, selv om man kan være litt mer uformell på Facebook.

Også når det gjelder kampanjer og aktiviteter, som har eksplodert på nettsamfunnet det siste året, bør man tone ned LOL-faktoren, mener eksperten.

– Når man de kundene man ønsker? Å kunne vinne en rosa laptop frister kanskje ikke pengesterke investorer så veldig. Det er viktig at bedrifter som vil være på Facebook vet hvorfor – og har en langsiktig strategi.

I tillegg har finans en ekstra utfordring i at mye kundeinformasjon er sensitiv. – Det er noe annet for en nettbutikk å forklare hvorfor en vare er forsinket enn å forklare et avslag på lån, det hører ikke hjemme i offentligheten.

Dette vet bankene, men ikke alle brukere er like bevisste. Man bør være klar over at man kan komme i situasjoner der kunder må beskyttes fra seg selv.

Kattepuser og klipp - og - lim

Gode svar: Karianne fikk tilfredsstillende svar fra alle på Facebook.

18

Alle bedriftene vi sjekket skriver på profilen at man aldri må gi ut sensitive opplysninger. Men hos forsikrings­ selskapet Gjensidiges side har kunde, med fullt navn, gjort nettopp det. Da vi kom tilbake noen dager etter, er inn­legget slettet.

Gjensidige har ellers en konkurranse der brukerne kan laste opp bilder, det beste brukes som selskapets profilbilde.

Dette har tydeligvis engasjert. Siden er full av bilder.

– Det blir nesten sånn at det føles litt rart å legge ut et forsikringsspørsmål, mener Karianne.

Arnstein er enig. – Konkurranser kan tippe over, og her blir det litt mye kattepuser og litt lite forsikringstjenester, kommenterer han. – Men elementer av sånt er fint, og det har jo skapt engasjement.

KLP har satt i gang en storsatsning på sosiale medier. Derfor stusser vi litt når facebooksøket vårt får opp en

anonym side uten bilde, med litt tekst klippet inn fra Wikipedia og 36 tilhengere? Er dette storsatsningen?

Nei, heldigvis ikke. Via KLPs nettside kommer vi inn på den ordentlige siden.

Dette er et problem mange bedrifter har, Facebook har et avansert søke­ system, som kan gi utslag i at inaktive profiler prioriteres.

– Den riktige siden er fin, konkluderer Karianne. – Mye bra informasjon, og det ser ut til at folk får gode svar. Hvis jeg skulle pirke litt, ser jeg at en bruker som lurer på om hun kan bruke e-faktura, får svar at hun får privat melding om det. e-faktura er vel ikke så hokus pokus, og litt av poenget med slike sider er jo at andre brukere kan lese informasjonen – og lære av det.

Slik gikk det: Karianne fikk tilfredsstillende svar fra alle i løpet av dagen.

– De fleste la ut linker, og det er greit. Det er jo svakheten med Facebook at du ikke kan gå inn på den enkeltes situasjon. Jeg synes også at de klarte balansegangen mellom det hyggelige og seriøse fint. De fleste undertegner med fornavn, men ingen brukte nettslang – det ville jeg reagert negativt på. Og plusspoeng til SSF, som sa at om jeg lurte på noe kunne jeg ringe Reidunn og Solveig på kundesentret. Veldig hyggelig.

– Jeg ville aldri valgt bank ut fra hvem som har den beste Facebook­ siden – det går på hvem som har det beste tilbudet – men det trekker opp.

Det er en fin kanal for kjappe spørsmål og enkel kommunikasjon. Som tilhenger får jeg oppdateringer, og synes de gjør en god jobb der også. Som på 8. mars, da alle bankene gratulerte med kvinnedagen og ga tips til hvordan kvinner kan få orden på økonomien.

Sånt gir jo relevans, selv om alle gjorde nesten det samme. Det skal bli spennende å følge med framover, avslutter Karianne.

Og hvem som var først ute, etter bare ti minutter? Gjensidige.  Finansfokus 2-2011

kropp og sjel kropp og sjel

Ta vare på tennene Smil til verden og verden smiler til deg! Å ta vare på tenner og tannkjøtt handler om mer enn et vakkert smil. Det er en viktig del av det å ta vare på sin totalhelse.

Kari Jaquesson leder morgen­ trimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte ­instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Finansfokus 2-2011

I en spørreundersøkelse svarte en av to voksne at de oppfattet sin tannhelse som dårlig. Syv av ti oppfattet den som god, mens to av ti mente at den var verken god eller dårlig. Når man sammenfattet funnene i hele undersøkelsen viste det seg at det er usikkert hva folk egentlig mener med ”god tannhelse”.

Tannhelsen har bedret seg jevnt. På 70-tallet kom fluortannkrem i vanlig salg og vi fikk en skoletannpleie.

Kunnskapen om hvordan man skal stelle tennene sine økte og økonomien tillater de fleste voksne å gå til tannlegen. I dag har selv gamle mennesker mange av sine egne tenner i behold.

Det er likevel rom for forbedring i tannhelsen hos både voksne og barn.

Hyppig brus- og juicedrikking har ført til at selv små barn har skader på emaljen. Også de sukkerfrie variantene er svært sure og etser på emaljen. Dermed blir tannens beskyttelseshinne skadet og man er mer utsatt for hull og kan plages med ising i tennene.

Hos voksne er det først og fremst betennelse i tannkjøttet som volder mest bry, plager, og tap av tenner.

Gingivitt er en mild form for tannkjøttsykdom. Om man skjerper inn egne rutiner på munnhygiene kan dette gå tilbake. Periodontitt er mer alvorlig og går dypere ned i vevet. Det er denne typen som fører til tap av støttevev og bein rundt tennene slik at de løsner og tapes. Smerter kan gå ut over tygging og redusere livskvaliteten.

Symptomene er ikke så tydelige i begynnelsen.

Plages du av dårlig ånde og/eller lettblødende tannkjøtt kan det være et varsku om at tannkjøttet er betent. Ta

en titt på tannkjøttet når du er på badet. En rød kant er et varseltegn. Ved å gå regelmessig til tannpleier kan dette oppdages tidlig slik at behandling kan settes i gang. Sammen med tannpleier setter du opp et vedlikeholdsprogram.

Det er bakteriene som fører til betennelse. Ofte lever de i beste velgående på matrester som blir liggende på tennene langs tannkjøttkanten. Å pusse tennene to ganger per dag er bare en av de daglige rutinene som skal til for å holde orden i rekkene.

Tanntråd må også brukes daglig! Den skal fjerne belegg og dermed redusere livsgrunnlaget for bakteriene.

Mange bruker tanntråd feil fordi det bare brukes til å fjerne matrester mellom tennene. Du må trekke tråden opp under tannkjøttet også. Det kan være lurt å få opplæring hos tannpleier på dette. Noe så enkelt som å skylle munnen med vann etter hvert måltid har gunstig effekt. Avslutt gjerne et måltid med en liten ostebit eller en gulrot. Vin er ganske surt. Ta gjerne en slurk vann mellom munnfullene.

Om du røyker, har diabetes eller spiser og drikker mye sukkerholdige produkter er du mer utsatt. De som blir røykfrie under og etter behandling av tannkjøtt­ betennelse ser ut til å få bedre resultat enn de som fortsetter å røyke etterpå.

Om tilstanden har kommet langt kan det være nødvendig å fjerne betent vev. Ikke la redselen for det komme i veien for å gå til tannlegen! Med god behandling og skjerpede egenrutiner er det gode prognoser for å slippe at tilstanden kommer tilbake. Det finnes flere studier som viser en tydelig sammenheng mellom betennelser i tannkjøttet og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Å holde munnen frisk er altså viktig på mange måter.  19

portrettet

mystiske

Dagen etter at feiringen av 17. mai i 1962 var avsluttet, ble det født 208 personer i Norge: Pål Adrian Hellman var en av dem.

Snart 49 år senere har han tatt plass i nestlederstolen i Finansforbundet.

20

Den

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Fakta Pål Adrian Hellman (48) Nestleder i Finansforbundet fra desember 2010 Kjører BMW Gift med Tom Bor på Ski utenfor Oslo

20

Pål bodde sitt første leveår i Stavanger, før han ble med flyttelasset til Andenes.

Der vokste han opp i to perioder – ­avbrutt av ett år i USA da han var seks år. Han trivdes i Kindergarten, men ’’Nap’’ midt på dagen var ikke noe for Pål. – Jeg var vant til opp i trærne, ned i fjæra, forteller han. Med en far i militæret, lærte han aldri å slå rot.

– Hjemme er der jeg til en hver tid bor, fastslår han.

Han tar i mot i sitt staverngule hus på Ski utenfor Oslo. At det ble Ski har neppe noe å gjøre med de søndags­ skiturene han ble tvunget til å gå i oppveksten. – Ut på skitur, Pål bestandig sur, forteller hans storesøster. Og hun var der - da Pål brakk skien. Interessen for skigåing har imidlertid økt relativt mye med årene.

den store oppsigelsesprosessen med 1017 oppsagte, sier han meget presist.

Er det noe han har rikelig av, så er det hukommelse. Det bekreftes av mange.

Selv sier han at han har god hukommelse på sære ting. – Eller heter det selektiv hukommelse?, ler han Lønn uten arbeidsplikt i tre måneder var ren luksus for den reiseglade gutten.

Da pengene tok slutt, gikk han igjen til DnC – og fikk et vikariat. Etter hvert ble det Kreditkassen (Nordea). Der ble han helt til han nå er på heltid som nestleder i forbundet. Han har vært tillitsvalgt i Nordea siden 1990 – fra 2004 på heltid. Hovedverneombud har han vært siden 2007 - frem til han inntok sitt kontor på forbundets sekretariat.

”Jeg har mengder av ­unyttige ting”.

Veien til finans Da gymnaset var avsluttet i Andenes bar det til Oslo via ett år på folke­ høgskolen i Ørsta. Han jobbet et par år på ulike helseinstitusjoner og begynte på jusstudiet. – Det var ikke det rette for meg, så jeg gikk til DnC en mandag og tilbød min arbeidskraft. På spørsmålet om når jeg kunne begynne, svarte jeg tirsdag.

Han tar det ikke personlig at han ble oppsagt i 1988. – Jeg gikk med under

Kokkeferdigheter Spør dem som kjenner ham godt, om Påls gode egenskaper. Svaret er unisont: Han er meget interessert i mat og er en utmerket kokk. Interessen startet på Andenes med foreldrene som inspirasjonskilde. I Nord Norge på 60-tallet var det ikke mange som tilberedte breiflabb og steinbitt. Og nordlendinger flest var heller ikke et skjellspisende folkeferd på den tiden – skjell er agn.

Ikke plukket de sopp heller.

– Men foreldrene mine prøvde det meste. Far sa: Det er to ting som er spesielt viktige å kunne, og det er å lage en god hvit og en god brun saus.

Sjømat ligger hans smakstotter nærmest. Han er over gjennomsnittet glad i østers og sjampanje.

Skurkestreker På videregående prøvde han seg på oppdrettsfisk.

– Det fortelles at du drev oppdrett av ål…

– Jeg tok ålyngel fra fjæra og puttet i akvariet på skolen, ler han i det han påminnes sin kreative ulydighet.– Da vi kom tilbake etter sommerferien var all fisk i akvariet spist opp og ålene var vokst sammen til en eneste stor, kvalm masse. Han gyser innimellom mye latter. – Jeg tilsto aldri.

Han husker godt da han og søsteren sloss om brødkniven for å lage mat på morsdagen. Pål vant, og søsteren måtte bøte med en flik av fingertuppen som hang som en skinnfelle. – Jeg er heldigvis ikke redd for blod, sier han med et stort smil i trygg forvissning om at fingeren ble lappet sammen igjen.

– Deretter ble det forbud for oss barn å lage mat til morsdagen.

Med dårlig råd i Oslo de første årene, økte kreativiteten på matlaging.

– Jeg kokte suppe på nærmest hva som helst, sier han uten å nevne en spiker.

Finansfokus 2-2011

prinsen God forhandler Hans kreative egenskaper bruker han også i forhandlinger. Under behandling av en god del ansettelser i Nordea, ønsket et forretningsområde en bestemt person og til en anselig lønn.

Pål sørget for at denne stillingen ble behandlet først. Da de øvrige stillingene skulle behandles, var flere av personene innstilt på lavere lønn. Men i den foregående diskusjonen i ansettelses­ utvalget var lønnsnivået satt. Ledelsen måtte motvillig godta at disse fikk høyere lønn. Ingen tvil om at han setter seg grundig inn i saker han skal fremføre på vegne av medlemmene.

Litt annerledes Han har et billedlig språk og er ikke plaget av for mye prestisje. Han bruker humor i de fleste situasjoner og byr på seg selv. – Jeg er absolutt ikke redd for å drite meg ut. I en diskusjon hvor det enten må bli ja eller nei og alle føler seg litt frem, tar jeg gjerne grep. Jeg sier et sterkt ja eller et sterkt nei på en meget tydelig måte for å se om det kan gjøre en forskjell og om vi dermed kan komme nærmere en avklaring.

Blikket er skarpt og direkte.

Pål er opptatt av kvalitet og av at Finansforbundet har en solid posisjon i bedriftene. – Vi må være representative Vanskelig valg: Pål har et stort utvalg av briller merket Hugo Boss og Ray Ban for å nevne noen.

Finansfokus 2-2011

21

portrettet

”Jeg så snakkeboblen min komme”.

22

og sterkt til stede. Det gis oss både muligheter og innflytelse. For å oppnå dette må vi være åpne og modige samt sørge for økt kompetanse både hos tillitsvalgte og medlemmer.

Han er løsningsorientert og meget bevisst på de ulike rollene tillitsvalgte og ledelsen har. Han er flink med ordspill og ufarliggjør elegant litt vanskelige situasjoner… så slenger han på et smil.

Dialektiker

Overtok kjøkkenet: Her ved kjøkken­ benken bekrefter Pål at han på en ferietur til Frankrike ga hotellkokken fri.

– Jeg overtok på kjøkkenet, sier han og legger nærmest litt unn­skyldende til at det var et lite hotell med bare åtte rom.

Kan denne ordsterke gutten virke belærende i enkelte situasjoner?

Nærsynt og med sine 1,93 på strømpelesten… - og en halv, legger han til, kan noen oppfatte ham som ovenfra og ned. – Derfor sitter jeg som oftest under diskusjoner og i debatter. Men blir jeg ordentlig irritert, står jeg alltid, sier han og blir sittende.

Om ikke belærende, så i hvert fall lærende. Pål er dialektiker – også på andre språk og dialektalt. Han reiser mye til favorittlandene Frankrike og Italia, men også Tyskland og Spania er reisemål. – Det er jo ingen ulempe at det er varmt og at kulturtilbudet er rikt. Jeg er nysgjerrig på ulike kulturer og matlaging. Derfor jukser jeg i vei på de ulike språk for å få kontakt med folk.

Jeg blir forstått – til slutt. Skoletysken

er der, mens skolefransken sitter litt løsere.

Han har i tillegg gode formuleringer på ulike dialekter her til lands.

I finstasen Pål har vært opptatt av inntrykk og opplevelser hele livet. Det samme har Tom. De har snart 10 års bryllupsdag.

– Det var bare oss og våre forlovere til stede hos byfogden – og så datteren til våre forlovere da. Hun ville gjerne være brudepike, men det endte med at hun fikk være blomsterpike. Vi må ha svart ja på de riktige stedene, for vi er jo gift.

Men anleggsarbeidet utenfor hvor store jernbolter ble drønnet ned, gjorde det vanskelig å høre hva byfogden sa.

– Tom var på den tiden organist i Torshov kirke. Presten, Liv Rosmer Fisknes, ønsket å gi oss en kirkelig velsignelse. Vi møtte i våre bunader og fikk en flott opplevelse med orgel­ musikk og korsang. I etterkant ble Fisknes kalt inn på biskopens teppe…

– Vi hadde invitert 65 gjester til feiring her hjemme hos oss. Alle kom og ingen gikk, forteller han.

Kunst og unyttige ting I stuen står et flygel. Godt utvalg av bøker. Det er ikke plass til mer kunst på

veggene. Under vinduet står et lite kaneltre. Til sommeren skal det ut i solen igjen, for håpet er at han en dag skal produsere sin egen kanel.

– Hva har du av unyttige ting?

Han spretter opp fra sin hvilestilling i sofaen uten tanke på sin prolaps­ opererte rygg. – Jeg har mengder av unyttige ting. Her har du Branden­ burger Tor, en opptrekkbar turist og et lite brett med fire høner som hakker korn når du svinger brettet rundt. Det som er så fint med dette er at det ikke er masseproduserte souvenirer, men skikkelig håndverk – små kunstverk.

Barn fra Madagaskar har kreert Brandenburger Tor av blikk­bokser, og salget finansierer deres skolegang, forteller han. ­

Livsnyteren Pål er ikke bare opptatt av kunst. Han har bred kunnskap om samfunns­ messige forhold, han kjenner norsk kultur og historie godt og han er en enestående historieforteller. En god kollega er sikker på at han kunne blitt en meget god stand up-komiker. Mange har ledd seg skakke av historiene til Pål.

På den måten er han også en viktig bidragsyter til et godt arbeidsmiljø i de miljøene han opptrer.

Når han ikke kokkelerer hjemme, drar han til Oslo for å spise lunsj: Pascal, 22

Finansfokus 2-2011

Skofetisj: For en tid tilbake satte Pål og Tom opp alle sine skopar på stuegulvet. De kan ikke konkurrere med Imelda Marcos, men resultatet ble 160 par. De fleste ble gitt bort.

– Nylig kom jeg fra ferietur – den første uten at jeg kjøpte sko. Er det en genfeil kanskje?, lurer Pål.

Grand eller Theatercafeen. Lørdags­ lunsjer blir også satt til livs i Moss eller i Drøbak. Operaen er også godt besøkt av Pål.

Pål liker å kle seg ordentlig, gode tunger sier elegant. Han har stil, sies det av de samme gode tungene. Selv stiller han seg litt nølende til denne beskrivelsen.

– Jeg er vel sånn passe forfengelig. En viss stil skal det være, sier nestlederen som overrakte gullkrykker til den fotskadede forbundslederen under landsmøtet i desember i fjor.

Det er ikke så lenge siden han var innom en forretning – ikke Dressmann. – Foran meg står et ektepar i ufjelge og sjaskete innedresser. Jeg så snakkeboblen min komme. Den så slik ut: ”Nå er det min tur å bli ekspedert, for jeg har klær på.”

Han innser at innholdet i boblen besto mer av arroganse enn av eleganse.

Den lange – og kortvokste – Snøhvit og de syv dverger var ikke favoritteventyret, har jeg forstått…

– Jeg er redd dverger. Som liten gutt var jeg på Cirkus Arnardo og så sure og usminkede dverger. Jeg opplevde også at en elefant ble rygget ut av en trailer.

Jeg kjeftet på Arnardo og sa jeg aldri skulle gå på sirkus igjen. Det løftet har jeg holdt. Jeg har fått stor sans for Finansfokus 2-2011

elefanter etter denne episoden, men er fortsatt litt urolig for dverger, sier han.

Er det ikke noe med god hukommelse og elefanter.

Da Pål jobbet på Stortorvet i Oslo, skulle han en dag ned i tredje under­ etasje for å lete etter noen bilag. Mange reoler med bilag, støvete omgivelser og dunkel belysning... Han rundet hjørnet på en av reolene da det plutselig dukket opp en kollega som satt ved en pult og bladde i bilag. Pål skvatt da han ikke hadde ventet at ansatte kunne jobbe under slike forhold. Det var vel akkumulert kunnskap som hoved­ verneombud som våknet i ham.

Situasjonen ble ikke bedre da den sittende kollegaen var ganske liten, og minnet ham om sirkusopplevelsen.

Mystisk prins – Hva er det som ingen vet, men som du nå skal fortelle til Finansfokus?

– Jeg er en privat person, og mener det er viktig å ha sine små hemmelig­ heter. Kanskje noe kan lekkes i spesielle situasjoner… Jo, jeg kan fortelle om en rolle jeg tar når vi er ute og reiser. Da er jeg en mystisk prins. Kler meg ut i det jeg finner på hotellrommet, et laken, et sengeteppe og kanskje en pute. Jeg bare tar meg ut – og det hele varer under minuttet. Så er det slutt, ler han og unngår så vidt å sprute ut kaffeslurken.

Gode tunger forteller imidlertid at Pål ikke liker å kle seg ut. På en tillitsvalgt­ konferanse skulle alle trekke i viking­ kostymer. Det ble da også drukket mjød fra vikinghjelmene. Det ble for mye for Pål da noen fortalte at den hjelmen han drakk av tilhørte en tillitsvalgt med flass.

Jobben har startet Nå er han så vidt i gang med sitt første år som nestleder på heltid. Han er oppnevnt i styret i Autorisasjons­ ordningen for finansielle rådgivere (AFR). – Stadig flere blir autorisert, konstaterer han og oppfordrer flere til kompetanseheving. – Det nyter både bedriftene og våre medlemmer godt av.

Han sitter også i YS’ sentralstyre.

Til sommeren skal han på et fire ukers kurs på Genèveskolen. Det er en nordisk folkehøgskole som arbeider med fagforeningenes muligheter til å påvirke i en globalisert verden. Der vil han møte hele verdens arbeidsliv på ILO-konferansen. Pål var en av de heldige, for det er rift om plassene.

Før det skal han delta på vårens tillitsvalgtkonferanser – hvor merkeplattform og fjerning av 1000-lappen står på programmet. Han fremstår neppe som ”den mystiske prinsen”, men vær ikke i tvil om at de heldige møter en morsom, kreativ, kunnskapsrik og veltalende nestleder. 

Tok ham på ordet: – Jeg kan gjerne intervjues i Finansfokus, men da vil jeg være midtsidegutt. På grunn av min høyde kan det neppe bli stående, spøker Pål Adrian Hellman.

23

leserinnlegg

Laila Brattebø (Fana Sparebank) er i Finansfokus nr. 0810 kritisk til eksamensformen på kunnskapsprøven i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR).

Hun mener eksamensformen er ”umenneskelig” og en ”uholdbar måte å teste kandidatene på”.

24

AFR og eksamensformen Som kjent består kunnskapsprøven av 110 flervalgsspørsmål innenfor seks emneområder, der kandidaten må ha minst 70 prosent riktige svar og ikke lavere enn 50 prosent på hvert emneområde. Det er fordeler og ulemper ved enhver evalueringsform, og spørsmålet ble i sin tid grundig vurdert av eierorganisasjonene (Finansforbundet, FNO, Verdipapir­ fondenes forening).

24

Flervalgsprøver er rasjonelle og forutberegnelige i bruk, og i universitetsog høyskolesektoren anvendes evalueringsformen på utvalgte fagom­ råder. At enkelte typer problemstillinger ikke er egnet for flervalgsprøver, avhjelpes i noen grad i AFR-ordningen gjennom en relativt omfattende praktisk prøve.

Hittil har over 5000 bestått kunnskapsprøven. I et intervju med sekretariats­leder Siv Seglem i denne utgaven av Finansfokus, fremkommer at litt over 80 kandidater, dvs. snaue halvannen prosent, har strøket etter tre forsøk. Ca 65 prosent har bestått etter første forsøk. Tallene er etter min vurdering tilfredsstillende og indikerer at autorisasjonsordningen er et reelt kompetanseløft. Tallene viser også at prøven er gjennomførbar for de aller fleste.

Brattebø ønsker å ha mulighet til å ta opp igjen ”eksamen i det faget vi stryker i”. Poenget er at vi vurderer de seks emneområdene som en helhetlig prøve kandidatene samlet skal beherske. Brattebø henviser til BI. Et nærliggende eksempel er da Privatøkonomi med jus del I (15 studiepoeng), som tusenvis av finansielle rådgivere har gjennomført. Kurset består av bl.a. finansielle investeringer, skatt, budsjett, arveavgift, forbrukeratferd og en rekke juridiske emner. Ved ikke-bestått eksamen, må det hele tas på nytt – 5 timers skriftlig eksamen. Å se flere avlagte prøver under ett og plukke det beste fra hver prøve, som Brattestø også spør om, ville være en raritet og er uaktuelt.

AFR mottar løpende tilbakemeldinger på autorisasjonsordningen, det meste av positiv art. Vi får imidlertid også kritiske innspill, som av Laila Brattebø. Disse innspillene tas på alvor og vil være en del av den mer s­ ystematiske evaluerings­prosessen som igangsettes høsten 2011. Enkelte ­endringer og justeringer i kjølvannet av en evaluering, bør naturlig nok ikke utelukkes.

At enkelte opplever en stor psykisk påkjenning og stress gjennom autorisasjonsprosessen, er beklagelig, men er noe som primært må håndteres av den enkelte finansbedrift i samarbeid med kandidatene. Det er åpning for individuell tilrettelegging av eksamen ved dokumentert behov. Anstendig og god behandling av enhver medarbeider, autorisert eller ikke, er også finans­ bedriftens anliggende. Dette temaet har helt sikkert Finansforbundet kvalifiserte oppfatninger om.

I vurderingen av ulike spørsmål, bl.a. knyttet til evalueringsform, veier hensynet til ordningens legitimitet og troverdighet tungt. Målet med autorisasjonsordningen er å styrke kvaliteten på den finansielle rådgivningen.

Veien mot målet er brolagt med en god del arbeid og betydelig innsats for den enkelte kandidat og for finans­ bedriften, hvilket er tilsiktet. Belønningen er økt kompetanse og yrkesstolthet samt bedre omdømme for finans­ næringen. 

Dag Jørgen Hveem Leder av autorisasjonsnemnda

Finansfokus 2-2011

karriere karriere

På jobben handler det om å se og bli sett både som leder og som ansatt.

Ved selv å sitte i førersetet, har du en reell mulighet til å påvirke din egen hverdag.

Når alt kommer til alt er det ditt eget ansvar å gjøre deg attraktiv. Å ta initiativ kan bli et springbrett til høyere lønn.

Initiativ

– springbrett for

høyere lønn?

Tekst: Christian Bratsberg Foto: Privat/Shutterstock

Å gjøre hverandre gode En leder vil ha dyktige, selvgående og profesjonelle medarbeidere som også bidrar til å gjøre lederen god. Den ansatte vil ha en tydelig, forståelsesfull og inspirerende leder som bidrar til at den ansatte gjør en god jobb og blir verdsatt.

Skal både leder og ansatt bli tilfredsstilt samtidig, kreves det vilje og evne til å se hverandre utover daglige gjøremål. Å ta initiativ, være proaktiv, eller hva vi velger å kalle det, er en effektiv måte å gjøre hverandre gode på. Et par enkle eksempler illustrerer hva jeg mener.

Tor er avdelingsleder i Utlånsbanken.

Han blir nok en gang klar over at banken må gjøre noe for å tiltrekke seg flere kunder. Han spør derfor (igjen) på avdelingsmøtet, om noen har gode forslag til tiltak. Som vanlig kommer noen gode og noen mindre gode (dvs. kostnads­ krevende) forslag. Til slutt tar Anne på seg oppgaven med å lage en ny DM. I løpet av uka leverer hun et forutsigbart forslag til Tor, som jobber videre med dette. Resultatet blir som det pleier.

Men når Anne først er ”på hugget”, ser hun selv at avdelingen trenger å gjøre mer for å kapre flere av de attraktive kundene i området. Hun snakker derfor litt med noen kolleger og hører om de Finansfokus 2-2011

ser det samme, noe de også gjør.

Deretter ringer hun sin gode venninne Marte som jobber med markedsføring hos en bilimportør. Marte har mange tips. Basert på det hun nå vet, lager Anne en DM-plan for kundene i området. Her inngår alt fra estimerte kostnader, tidspunkter for utsendelse og oppfølging og ikke minst måling av effekten av DM-en. Alt dette presenterer hun for Tor på et kort møte.

Konkrete resultater Eksemplene viser to ulike fremgangsmåter for å angripe et felles problem. Så hva er effekten av Annes initiativ?

• Anne tar ansvar for eget arbeid og avdelingens utfordringer • Et gjennomarbeidet forslag gjør beslutning om tiltak vesentlig mye enklere for Tor • Både Tor og Anne får et viktig eierskap til DM-en og resultatet av denne • I lønnssamtalene har Anne fått et konkret eksempel hun kan vise til når det gjelder initiativ • Overfor banksjefen fremstår Tor som en leder med dyktige med­ arbeidere som spiller på lag

initiativ. Samtidig opplever vi at gode forslag ikke alltid blir gjennomført slik vi ønsket eller forventet. Men, de er ikke mindre viktige av den grunn. Verden går videre hver eneste dag, og både personer og systemer kan forandres og påvirkes. Når du tar ansvar for deg selv og din egen personlige utvikling, stiller du definitivt sterkere enn om du bare lar deg drive med. Snakk litt om initiativ og forventninger i neste medarbeidersamtale. Tør du det, sitter du i hvert fall ikke i baksetet! 

Christian Bratsberg Siviløkonom og Gestaltterapeut og er en del av Finansforbundets coachingnettverk

Tidligere erfaringer preger vår motivasjon og vilje til å ta nye 25

døgnåpen bank

– Drømmen min er en bank som alltid er til stede, døgnet rundt 365 dager i året, sa konsernsjef Rune Bjerke på en ledersamling i DnB NOR i fjor høst.

26

Først ute med

døgnåpen bank

26

Finansfokus 2-2011

Tekst Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Dette forteller tillitsvalgt Sverre Finstad, som har vært representert i utarbeidelsen av døgnåpen bank. Han er fornøyd med at flere tillitsvalgte fra Finansforbundet ble trukket inn da konkretiseringen av tankene rundt døgnåpen bank startet i etterkant av ledersamlingen.

Arbeidet utover høsten i fjor og frem til lanseringen 1. januar i år, gikk for seg i det stille. DnB NOR ønsket å være først ute med døgnåpen bank med det konkurransefortrinnet dette innebærer. – Vi som deltok i arbeidet, holdt kortene tett til brystet. Vi registrerte imidlertid at LO Finans som organiserer 500 ansatte i konsernet og som også deltok i arbeidet med døgnåpen bank, informerte om dette i sitt medlemsblad før døgnåpen bank formelt var vedtatt. Det var skuffende, forteller Sverre Finstad.

Ifølge Finstad er ikke døgnåpen bank ”god butikk”. – Det vil koste penger, men vi vil tjene på kundetilfredshet ved at vi konkretiserer våre kundeløfter. Det er kort og godt en realisering av ”Bank fra A til Å. A for Alltid åpen”, og det gir oss et konkurransefortrinn, legger han til.

Bevarer arbeidsplasser – Døgnåpen bank betyr også noe for arbeidsplassene våre. Vi tar nå tilbake kortsperretjenesten som har vært utkontraktert. Dette vil vi spare penger på, og det betyr også at vi ”fyller” natta med arbeidsoppgaver. Det er jo ofte på den tiden av døgnet at kundene mister eller glemmer kortet sitt og har behov for å sperre kortet. Det har også vært planer om nedbemanning i Telefon- og nettbank på rundt 15 årsverk. I dag er dette ikke noe tema, snarere tvert i mot, konstaterer han.

Ordningen gjelder Telefon- og nettbank – en divisjon som har rundt 800 ansatte. Avtalen innebærer at 18 ansatte måtte sluttet seg til ordningen.

Søknader om å få delta var langt høyere.

Finansfokus 2-2011

Lang kravliste Konserntillitsutvalget diskuterte hvilke krav som skulle stilles under for­­­hand­lingene om avtalen. – Da vi møtte opp var LO Finans først ute med sitt krav. De ønsket at avtalen skulle evalueres etter ett år. Finansforbundets liste var lang, med frivillighet til å delta i ordningen som det absolutte krav, forteller Finstad.

– I hovedsak fikk vi innfridd alle våre krav, forteller Finstad og nevner blant annet: De som ikke ønsker å delta i nattarbeidet, tilbakeføres til det teamet de tilhører og inngår i øvrige skiftordninger. Måltall for teamet skal avpasses når teamdeltaker går på nattskift, og eventuell reduksjon i måltall skal ikke fordeles på øvrige medlemmer av teamet. Videre skal det gis kompensasjon både med hensyn til penger og fritid samt regelmessig helsekontroll. – Dessuten fikk vi på plass en hel del praktiske ting som fysisk plassering, lys, parkering og at innetemperaturen ikke skal senkes om natten.

Kompensasjon – Hvor stor kompensasjon?

– De 18 ansvarshavende får fire ekstra lønnstrinn som også er pensjonsgivende og med i feriepengegrunnlaget.

Dessuten gis det nattillegg i henhold til Konsernavtalen. Røfflig betyr dette rundt kroner 50 000 i året. Det gis også kompensasjon i form av én ekstra fridag i forbindelse med helg alt etter hvor mange timer det arbeides i løpet av turnusperioden, forteller Finstad.

Godt mottatt Nattskiftet starter kl 2200 og varer til 0800. Det er 10 timer som er det maksimale som er lov i henhold til arbeidsmiljøloven. Det er minimum to personer på nattskiftet. Det avløsende skift starter dagen klokken 0700, og det betyr at det blir en viss overlapping, noe som har betydning rent sosialt.

– De som kommer på jobb om

morgenen, finner at e-postboksen er ekspedert i løpet av natten, og det gir en fin start på dagen.

– Ordningen er blitt godt mottatt blant de ansatte, forteller Merethe Hoff, divisjonstillitsvalgt i Telefon- og nettbank. – Vi er fornøyd med at 18 ukers turnusplan gir forutsigbarhet. Det betyr videre at den enkelte som er med i ordningen, maksimalt må arbeide 21 netter i løpet av ett år. De tilhører dessuten det samme teamet som tidligere, og det har også positive sosiale sider, fortsetter hun.

I tråd med Union Future – Tillitsvalgtes rolle i dette bildet har ikke vært å sette seg på bakbeina og si nei, nei, men å arbeide for å få til de beste avtaler for våre medlemmer.

Dette er helt i tråd med visjonen i Union Future om å skape Norges mest attraktive arbeidsplasser sammen med arbeidsgiver - til beste for medlemmene og for finansnæringen. Antall søknader om å få være med i ordningen viser at vi har medlemmer som synes det er fordelaktig med en arbeidstid som avviker fra ”ni til fire”, sier Sverre Finstad.

Stor trafikk I løpet av de 10 første nettene, ble 3 300 telefoner ekspedert samt rundt 1000 e-poster. Det kommer en del telefoner fra utlandet som Thailand, Sør-Amerika og USA. Tulletelefoner som en del fryktet, er det nesten ingen av.

– Før vi innførte døgnåpen bank, var arbeidstiden på telefon 04800 fra 0800 til 2200. Nå kan vi gi kundene samme service to minutter over 2200 som to minutter før 2200. Den eneste avdelingen som blir berørt utenom, er IT som måtte utvide sin sovende nattevakt fra seks til syv dager per uke. De eneste som vil få endret arbeidstid, er med andre ord de 18 frivillige som har gått inn i ordningen, avslutter han. 

Forhandlinger bedre enn nei, nei: – Tillitsvalgtes bidrag til trygge og attraktive arbeids­ plasser er ikke å stå på barrikadene og rope nei, nei til all forandring. Vi vil bidra ved å gå i forhandlinger for å få gode avtaler, sier Sverre Finstad, tillitsvalgt i DnB NOR. (Foto: Bjørg Buvik)

27

døgnåpen bank

Døgnvåken dame i døgnåpen bank

Se & Hør?: Martha Bjørnerud fikk en del spørsmål fra kolleger hva all fotograferingen ute og inne i lokalene til DnB NOR en kvelds­ time, skulle bety. – Følg med, det er Se & Hør, var svaret.

28

Finansfokus 2-2011

døgnåpen bank

– Beklager at jeg kommer for sent, men sånn blir det når man jobber natt og dag, sier en smilende opplagt Martha Bjørnerud, i det hun kommer løpende en liten halvtime for sent til intervjuet.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

telefonene. Men det er mer enn nok å gjøre gjennom natta, forteller hun.

Mye kaffe Forklaringen er: ”Kunden i sentrum”.

Martha Bjørnerud ville gi kunden den service han hadde krav på før hun viet sin tid til Finansfokus. Hun jobber i Telefon- og nettbank, en divisjon i DnB NOR-konsernet.

Martha har nylig hatt to nattevakter, natt til lørdag og natt til søndag. Det opplever hun som helt greit. – Det er bedre med to nattevakter etter hverandre enn bare én. Nattevakt nummer to blir nærmest som rutine, smiler damen som fyller 55 år til våren.

Lønn motiverer – Hvorfor gikk du inn i vaktordningen som innebærer over 20 nattevakter i løpet av året?

– Jeg sover litt dårlig om natta, så jeg kan like godt jobbe, svarer hun, men legger ikke skjul på den lønnsmessige betydningen.

Martha Bjørnerud bor ikke langt fra arbeidsplassen på Løren i Oslo – en halvtimes spasertur. – Men på denne tiden av året tar jeg bussen. Men jeg opplevde at da jeg skulle hjem søndag morgen, så var det ingen bussforbindelse. Men dette er et problem jeg løser, sier hun.

Stor trafikk – Hvor mange er det på nattskiftet?

– Det varierer. Det er flere midt i uken enn i helgene. Og det er flest frem til midnatt, sist var det fire ansatte utenom meg. Trafikken er enorm de to – tre timene etter klokken 2200. I halv ett-tiden kan vi konsentrere oss om e-posten, for da er det lenger mellom Finansfokus 2-2011

Martha vil helst ikke ha på trykk at det smaker med en Red Bull i tre – fire tiden.

– Man blir litt sur i magen av all kaffen, og da smaker det jo med en cola…

Den tøffeste tiden på vakt er mellom 0700 og 0800, ifølge Martha.

– Da kommer dagskiftet og lokalene fylles av morgenfriske kolleger. Jeg tenker mest på å komme meg hjem og rett i seng, men det har gått utrolig greit å snu på døgnet.

– Hva er det kundene ringer om nattestid?

– Frem til i ett-tiden er det de samme spørsmål som på dagtid. Det er også sperring av tapte kort, og noen kan sågar ringe for å sjekke at vi virkelig er døgnåpen. Vi har også en del kunder som befinner seg i andre verdensdeler og i andre tidssoner, som er svært fornøyde med at vi er på plass.

Får kunden til å sovne – Hva er de mer spesielle telefonene du eller dine kolleger har fått?

– Her om natten var det en som ringte fordi han var bekymret for renter og avdrag på lånet sitt. Han fikk ikke sove på grunn av dette, og ville bare ringe banken… En annen henvendelse kom fra en godt voksen dame halv fem om morgenen. Hun hadde sendt en brevgiro til oss som ikke var belastet kontoen hennes. Vi bekreftet at alt var i orden, hvorpå damen i takknemlighet sier: ”Åh så fint, nå kan jeg endelig legge meg å sove…” Det er jo i grunnen litt artig at vi får kundene til å sove også.

Martha forteller også at hun har fått middagsinvitasjon i løpet av nattevakta.

Videre at ett av telefonnumrene er ganske likt med Tromsø Taxi. – Så jeg har fått en del oppringninger av folk som etterlyser taxien som er bestilt…

Ros fra kundene Hun mener at det er viktig å være ydmyk i denne jobben. – Enkelte ting må du legge deg flat for. Vi har jo ikke det bakkemannskapet vi har på dagtid, så det er viktig å forklare at enkelte spørsmål må vente til dagskiftet går på. Det viktigste er å vise kunden til rette instans når ikke vi kan hjelpe. Og dette går greit. Både vi, som er en fin gjeng, skyter hun inn, og kunden har litt bedre tid om natten. Jeg mener det er viktig å gi kunden den oppmerksomheten som god tid inne­ bærer. Og det får vi ros for.

Snur døgnet Martha bor alene og som hun sier: – Jeg er glad jeg er alene når jeg kommer hjem og kan stupe i seng uten å ta hensyn til andre enn meg selv. Men det verste er når jeg skal gå på, for da må jeg jo sove noen timer før vakta starter. Kvelds- og nattarbeid gjør også sitt til at det kan bli så som så med barnevakt til barnebarnet mitt.

– Jeg kommer til å fortsette med denne turnusordningen, sier hun, men er bevisst at det er mulig å gå tilbake til sitt opprinnelige team dersom hun ombestemmer seg. Nå har hun fått et vaktskjema for resten av året, noe som gir god forutsigbarhet.

Kunder som ringer natt til 1. og til 2. juledag i år, kan være heldige å få en prat med en opplagt coladrikkende fornøyd og reflektert dame. Da er Martha på. 

29

døgnåpen bank

30

Betinget positiv – Jeg har vært mest opptatt av at de ansatte som skal jobbe om natten får god informasjon om hvilke konsekvenser nattarbeid innebærer eller kan innebære, sier Eli Solhaug konsernhovedverneombud i DnB NOR.

Tekst og foto: Bjørg Buvik

Nattarbeid: Eli Solhaug, konsernhoved­ verneombud i DnB NOR, er skeptisk til nattarbeid og oppfordrer til oppmerksomhet rundt helsemessige konsekvenser.

30

Eli Solhaug forteller at før avtaleforhandlingene startet, ble hele konsern­ tillitsutvalget (KTU) hvor også hun sitter, invitert til å komme med innspill.

– Sverre Finstad er KTUs representant i forhandlingene, og han tok med seg alle innspill vi kom med. Jeg var foruten god informasjon om konsekvenser, opptatt av at de berørte skulle få tilbud om helsesjekk oftere enn øvrige ansatte. Videre er det viktig å opplyse om mulige faresignaler med hensyn til helse, understreker hun.

Nattarbeid gjør noe med oss I utgangspunktet er Solhaug skeptisk til nattarbeid. – Forskning viser at det gjør noe med oss. Vi er innstilt på å sove når det er mørkt og jobbe når det er lyst.

Nattarbeid gjør også noe med vår biologiske klokke. De det gjelder, skal jobbe 21 netter per år. Det er ikke så ofte, og det synes jeg er bra fordi det reduserer risikoen for helseproblemer, fortsetter hun.

Solhaug understreker viktigheten av god tilrettelegging, bruk av frivillighet og av at arbeidsplanene skal redusere stressfaktorer. – Det er selvsagt også viktig at det etableres gode ordninger som er i henhold til avtaleverket. De ansatte må gjøres oppmerksomme på

en del negative helseeffekter, slik at arbeidstakeren kan settes i stand til å ta vare på seg selv.

Idébanken har mange gode tips og råd om dette. Idébanken finner du under inkluderende arbeidsliv på nav. no, og hun anbefaler boken Skift- og turnusarbeid av Magnar Kleven. Han er lege og driver i dag eget firma: Vivilja (Vi vil, ja) med ideen om å øke medmenneskers livskvalitet.

Økonomi er drivkraft – Undersøkelser viser at økonomi er den viktigste årsaken til at ansatte begynner å arbeide turnus/skift/natt.

Av andre årsaker nevnes arbeidsledighet, bedre fritidsmuligheter og muligheter for å kunne jobbe ekstra, skriver Magnar Kleven i sin bok. – De fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeidsoppgaver var uforandret, legger han til.

Forskningslitteraturen har etter hvert gitt solid dokumentasjon for de uheldige effektene av skiftarbeid, ikke minst de helsemessige. – Det viktigste er likevel at man bruker hodet, og at man snakker sammen. Videre gjelder det å komme frem til en ordning som passer den enkelte arbeidsplass – en ordning som arbeidstakeren trives med og som bedriften kan leve med, understreker Kleven i boken sin. 

Godt mottatt – Tillitsvalgte var positive til å gå i dialog om døgnåpen bank, sier Merethe Hoff, divisjonstillitsvalgt i Telefon- og nettbank. Hun deltok i forhandling­ene om avtalen.

Stemningen blant de ansatte ble testet, og det viste seg at det var mange som kunne tenke seg denne skiftordningen. – For å få kabalen til å gå opp, var det behov for faste heltidsstillinger – både i Bergen og i Oslo. Det var stilt strenge krav til kompetanse, og vi fikk dekket stillingene uten problemer. I tillegg har vi faste deltidsstillinger.

Erfaringene så langt er meget gode, sier Merethe Hoff.

Av de faste heltidsstillingene er hoveddelen kvinner. Alderen spenner fra 22 år til 60 år. Snitt­ alderen ligger på cirka 44 år. – Dette forteller også at godt voksne arbeidstakere er endringsvillige og fleksible i sin hverdag, sier Hoff.

Fordelingen er rundt 80 prosent kvinner og 20 prosent menn som jobber nattskift.

Finansfokus 2-2011

Natt-, søn- og helgedagsarbeid:

Må godkjennes av partene Nattarbeid, søn- og helgedagsarbeid kan utføres i den enkelte bedrift dersom ledelsen og tillitsvalgte er enige om det. Dette er hjelmet i arbeidsmiljøloven.

Regelverket rundt dette skal sendes både Finans­for­ bundet og Finansnæring­ens Arbeidsgiverforening (FA) for skriftlig godkjenning. Blir reglene godkjent, blir de en del av Bedrifts­avtalen. Dette er nedfelt i Sentral­avtalens § 4.

DnB NOR var først ute med sin søknad, og fra 1. januar i år holder banken døgnåpent.

Finansforbundet og FA har nylig godkjent Skandiabankens søknad om døgnåpen bank.

Sparebanken Hedmark har sendt søknad om utvidede åpningstider. Behandlingen av denne er under forberedelse.

Flere banker sitter på gjerdet og vurderer konkurranse­ situasjonen og hva som på sikt kan utfordre dagens åpningstider.

Nytt styre i Terra Finansforbundet i Terra Gruppen hadde nettopp årsmøte­ konferanse, og nytt styre ble valgt. Årsmøtekonferansen var den 16. - 17. mars på Gardermoen og samlet 73 tillitsvalgte fra Terra Alliansen.

Styret består nå av: Bakerst fra venstre: Ann Kristin Haugen, Toten Sparebank, Erik Bie Johansen, Bamble og Langesund ­Sparebank, Frode Rørvik, Sparebanken Narvik, Frode Renbjør Mellingen, Grong Sparebank, Arild Bohlin, Kragerø Sparebank. Foran fra Venstre: Camilla Svae Alvim, Spydeberg Sparebank, Yngvild B. Hermansen, Birkenes Sparebank og Susanna Poulsen, Hjelmeland Sparebank.

Finansfokus 2-2011

Nordiske S­ tipendier 2011 Den norske Forsikringsforening (DnF) vil også i 2011 dele ut stipendier for studier i de øvrige nordiske land: To til Sverige, to til Danmark og to til Finland Studieoppholdet finner sted i perioden 12. september – 16. september 2011 (avreise i løpet av 11. september og hjemkomst 16. september om kvelden).

Det nordiske stipendiet gir deg mulighet til å få nye kunnskaper om forsikringsnæringen i et nordisk naboland – både generelt og innenfor det fagområdet du arbeider.

Dessuten kan du knytte verdifulle kontakter både i stipendiatgruppen og med personer du møter i selskapene i vertslandet.

Reise- og opphold betales av de nordiske forsikringsforeningene – i tillegg får hver stipendiat kr 3 000 i lommepenger.

Stipendet kan søkes av alle med tilknytning til forsikringsnæringen.

Du finner søknadsskjema på www.forsikringsforeningen.no Stipendene tildeles i styremøte i Den norske Forsikrings­ forening 4. mai 2011. Alle som har søkt, får melding om utfallet av tildelingen kort tid etter dette. For de som blir tildelt stipend, arrangeres et informasjonsmøte 25. mai kl. 11.00.

Søknadsfristen er mandag 11. april 2011.

Søknaden sendes til: Den norske Forsikringsforening, Postboks 52 Nydalen 0410 Oslo - eller på e-post til: kristian.trosdahl@bi.no

31

gjesteskribent gjesteskribent

Tekst: Camilla A. C. Tepfers Foto: Morten Brakestad

Camilla A. C. Tepfers er tidligere leder av DnB NOR innovasjon og nü partner i konsulent­ firmaet InFuture.

32

Finansfokus 2-2011

Et folkelig opprør har spredt seg fra land til land i Nord-Afrika og i Midt-Østen.

Sosiale medier har spilt en nøkkelrolle når myndighetene presses av sitt folk.

Derfor virker kampanjer

i sosiale medier Her hjemme tar vi også sosiale medier i bruk for å påvirke beslutningstakere.

Maria Amelie-saken er ett eksempel. På bølgen av massiv medie­oppmerksomhet fikk hun over 90 000 støtteerklæringer på Facebook. Et annet eksempel er en tenåring på Sørlandet. 110 000 personer har gitt sin støtte til hans kamp for en leksefri skole. I tillegg er kampanjen videresendt til nær dobbelt så mange.

Hvorfor gjør sosiale medier revolusjon mulig i Nord-Afrika og i Midt-Østen, mens det ikke hjalp for Maria Amelie? Hva er det som avgjør om en kampanje i sosiale medier vil lykkes, og hvordan vil det gå med ønsket om den leksefrie skolen?

Denne typen spørsmål forsøker forfatterne av boken Øyenstikker­ effekten (The Dragonfly Effect) å svare på. Jennifer Aaker er professor i markedsføring ved Stanford-universitetet.

Sammen med sin medforfatter Andy Smith, har hun analysert et stort antall eksempler på kampanjer i sosiale medier. Ut fra disse gjennomgangene har de laget et rammeverk for hvordan små handlinger kan utløse store endringer.

Fire prinsipper Forfatterne beskriver fire prinsipper i sitt rammeverk. Disse er fokusér, få oppmerksomhet, engasjér og utløs handling.

Fokusere er å sette seg ett enkelt og etterprøvbart mål. Målet bør handle mer om dem man forsøker å nå, enn om fastlagte løsninger. Det bør deles opp i mindre, oppnåelige mål underveis,

og det bør være personlig meningsfullt.

Ett eksempel Aaker og Smith studerte, er Kiva. Det er et nettsted for formidling av person-til-person (P2P) mikrolån. Godt over 600 000 personer har lånt mer enn 100 millioner dollar via Kiva. Målet Kiva har satt seg, er både målbart og meningsfullt. Det er å formidle penger til entreprenører i den tredje verden.

Få oppmerksomhet er å utnytte mediet for hva det er verdt. Bruk lyd, bilde og video for å stimulere sansene, og skap nysgjerrighet gjennom å overraske. På Kiva er det for eksempel et bredt utvalg av apper som under­ støtter P2P-lån. På den måten er Kiva med deg overalt. Å engasjere er å kunne fortelle en historie. Aaker og Smith vektlegger autentisitet. Tror folk på historien din, lar de seg også lettere engasjere. Hos Kiva kjenner de godt verdien av historie­ fortelling. Hver enkelt entreprenør har sin side som forteller hvem de er. Gjennom det de kaller radikal transparens, gir disse sidene sann informasjon om entrepre­ nørene og deres ­prosjekter. De markedsfører dem ikke. Å utløse handling er å senke terskelen for å delta. Det bør være kortest mulig avstand fra inspirasjon til handling. Det bør være enkelt å bidra med sin del. For noen vil bruk av spill, humor eller konkurranser være en god løsning. Hos Kiva gjør de det både enkelt og morsomt å gi lån til entre­ prenører. Små mikrolån er enkle å gi, og som långiver kan du melde deg inn i

låneklubber. Norge har sin egen låneklubb. Hver måned er det konkurranse om hvilken av låne­ klubbene som låner ut mest.

Liker-knappen Hvis vi ser på Maria Amelie-saken og leksefri skole, ser vi at noe er billig på nettet. Liker-knappen på Facebook er billig. Det er bare å trykke. Det forplikter ikke. Nettopp derfor bør vi heller ikke måle suksess for en kampanje i sosiale medier basert på denne typen statistikk. Det handler ikke om hvor mange som har trykket liker-knappen, men hvorvidt vi oppnådde vårt etterprøvbare mål.

Rammeverket over kan være et nyttig verktøy for å skape kampanjer i sosiale medier. Primært fordi det hjelper oss å kaste av oss ”kampanjetenkningen”. Sosiale medier er først og fremst én ting: Det er en toveis samtale som ikke ligner noe på massemarkedsføringens logikk. Ikke la noe byrå fortelle deg noe annet.

Sosiale medier er ikke et magisk nytt virkemiddel. Det gjør ikke gråstein til gull. Det er likevel noe av det mest effektive vi har, for å gjøre malm om til gull. I land som Tunisia og Egypt underbygget sosiale medier en opplevd sannhet hos folket. Det viste seg mer effektivt enn både pennen og sverdet.

Det engasjerte folket og utløste handling. Leksefri-kampanjen derimot - med sitt imponerende antall støtte­ erklæringer – har nok bare samlet nettets billigste valuta; noen klikk. 

arbeidsrett arbeidsrett

Oppsigelse i prøvetid Arbeidsgiver står noe friere enn ellers når det gjelder grunnlaget for å si opp arbeidstakere i prøvetid, men det er helt klart at også prøvetidsansatte har et oppsigelsesvern.

Juristene på sekretariatet bistår i mange saker angående oppsigelse. Flere av disse sakene gjelder oppsigelse i prøvetid. Derfor vil jeg skrive litt om hvilke rammer som er satt for arbeidsgivers adgang til oppsigelse av arbeidstakere i prøvetid.

For dagens kompetansebedrifter er det ofte avgjørende å få ansatt riktig person i ledige stillinger i virksomheten. Gjennom prøvetidsordningen får arbeidsgiver en mulighet til å prøve ut om den ansatte har den kompetansen og de forutsetninger som er nødvendig for utførelsen av jobben. Dette letter noe av risikoen ved nyansettelser.

Avtales skriftlig

Vigdis Opsal er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

34

I loven er det ikke noen nærmere avgrensning i forhold til hvilke situasjoner arbeidsgiver kan gjøre bruk av prøvetid, slik at prøvetid kan avtales for alle arbeids­ forhold. Det er først når det oppstår en situasjon hvor arbeidsgiver ønsker å si opp den prøvetidsansatte fordi man mener vedkommende ikke fungerer i stillingen, at loven setter enkelte rammer for hva arbeidsgiver kan foreta seg.

Begrensningene gjelder for det første formelle krav til prøvetidsavtalen. Prøvetid må nemlig være avtalt skriftlig.

Foreligger det ikke en skriftlig avtale om prøvetid, gjelder heller ikke den ”romsligere” adgangen til oppsigelse, som beskrives nedenfor. Videre må lengden av prøvetids­ perioden være angitt i avtalen. Det kan ikke avtales en lengre prøvetid enn seks måneder. Det fins en mulighet for arbeidsgiver til å forlenge prøvetiden dersom arbeidstaker har hatt fravær, for eksempel på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Da kan prøvetiden forlenges med en periode tilsvarende lengden av fraværet.

Forutsetningen er at arbeidstakeren skriftlig ble orientert om muligheten for forlengelse av prøvetid ved ansettelsen.

Forlengelsen må meddeles arbeidstakeren skriftlig innen utløpet av prøvetiden. Etter Hovedavtalen § 18 kan det ikke avtales ny prøvetid for arbeidstakere som går over i

en ny stilling i virksomheten, med mindre vedkommende har rett til å gå tilbake til sin gamle stilling. Etter denne bestemmelsen kan det heller ikke avtales prøvetid for fast ansatte som slutter i bedriften, og som i løpet av 3 år blir ansatt på ny i samme bedrift.

Grunnlaget for oppsigelse Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 skal en oppsigelse av en prøvetidsansatt være begrunnet i arbeidstakers ”tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet”. I dette ligger det at arbeidsgiver må kunne forvente en arbeidsytelse som ligger på et gjennomsnittlig nivå. Arbeidsgiver må imidlertid ta hensyn til arbeidstakers manglende erfaring. Eksempelvis vil ikke en oppsigelse av en selger i prøvetid være saklig dersom salgsmålene som er satt for vedkommende er urealistiske. Arbeidsgiver er også pålagt en plikt til å gi veiledning, opplæring og tilbakemelding som er nødvendig for at arbeidstaker skal ha mulighet til å innfri de forventninger som er stilt. Bestemmelsen om oppsigelse i prøvetiden gjelder ved siden av det ordinære oppsigelsesvernet i § 15-7. Det betyr at oppsigelse som er begrunnet i andre forhold enn det som er nevnt i § 15-6, må fylle kravene til saklighet etter den alminnelige normen i § 15-7.

14 dagers oppsigelsesfrist Etter arbeidsmiljøloven gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager. Oppsigelsestiden løper da fra dato til dato.

Partene kan avtale lengre frist i avtalen. Utgangspunktet er at arbeidstaker ikke har rett til å stå i stilling ved en etterfølgende prosess, men du kan kreve en kjennelse fra domstolene for at arbeidsforholdet skal fortsette under sakens gang. For at du skal ha mulighet til å kreve dette, må imidlertid søksmål være varslet arbeidsgiver før utløpet av oppsigelsesfristen. Det er derfor svært viktig at du kontakter Finansforbundets jurister snarest mulig dersom du er i en situasjon hvor du ønsker en vurdering av oppsigelsens holdbarhet. Ut fra omstendighetene er det også mulig å kreve erstatning.

Finansfokus 2-2011

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

En delegasjon fra Finansforbundet deltok i mars på UNI Finans’ Europa- og verdenskongress. UNI Finans er Finansforbundets internasjonale paraplyorganisasjon.

Reisebrev fra Lisboa Temaet var ”Tilbake til fremtiden”, et motto som bar bud om vilje til å se fremover etter finanskrisen. Vitnemålene fra ­kollegene på talerstolen og i korridorene er tankevekkende.

Som nordmenn får vi fort en følelse av takknemlighet over hvor godt vi i grunnen har det. Vi har trygge arbeidsplasser, lønninger og sosiale rettigheter i et land med finansielle muskler til å bære tunge tider. I andre land opplever de at offentlig sektor kutter radikalt i sosiale ytelser, rettigheter og til og med lønninger.

Bedriftene tar del i utviklingen og angriper fremforhandlede rettigheter og uthuler prinsippet om at fast ansettelse skal være normen. Ja, selv den kollektive forhandlingsretten, selve grunn­ steinen i vår modell, er nå under angrep flere steder.

At vi har det bra sammenlignet med våre kolleger i andre deler av verden, gir selvsagt ingen impuls til å legge mindre energi i de oppgjørene vi tar på hjemmebane. Nei, det er heller en inspirasjon til å styrke forsvaret av våre fremforhandlede rettigheter, i for­ nyet visshet om hvor viktige de er og om at vi aldri kan tillate oss å ta dem for gitt.

Selv om vi heldigvis ikke har sett lønnskutt, blitt presset til å ta kundetelefoner fra sykesengen, eller lignende radikale inngrep i Norge, ser også vi tegn på utvikling som går i feil retning. ­Svekkelser i pensjonsrettigheter og angrep på retten til å stå i arbeid i godt voksen alder, er eksempler på dette. At rådgivere

Forbundslederen

fra nord til sør i landet er blitt syke av salgspress og invader­ende salgsmålinger på individnivå er velkjent. Trusselen om out­ sourcing av oppgaver til land med andre, og lavere, krav til ansattes rettigheter skaper også utrygghet for mange finans­ ansatte i Norge.

Konkurransen fra utenlandske og multinasjonale s­elskaper er gjerne bakgrunnen for krav fra arbeidsgiverne om reduserte kostnader. I vår næring betyr dette alltid dårligere arbeidsvilkår for medarbeiderne. Finansforbundet er samtidig klare på at vi ønsker en fair konkurranse velkommen. Vi skal vinne i konkur­ ransen fordi vi har dyktige, motiverte og trygge ansatte i norsk finansliv. Dette gir oss et sterkt insentiv til å jobbe for et høyere minimumsnivå av rettigheter og vilkår på den internasjonale arena. Klarer vi å bidra til stadig mer ­akseptable arbeidsvilkår for våre kolleger i Europa og resten av verden, vil det bli mindre interessant for bedriftene å demotivere sine norske ansatte med kutt og innstramninger i fremforhandlede rettigheter.

Det er dette UNI-samarbeidet handler om for Finansfor­bundet.

Våre kolleger i Sør-Europa og andre steder trenger vår solidari­ tet nå, men vi er også avhengig av deres resultater på lang sikt for å unngå uthuling av våre egne rettigheter.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 2-2011

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

35

utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

Tekst: Nanna Ringstad Foto: Shutterstock

UNI Europa Finance ­Conference 2011

Styrket tilsynsstruktur

Finanstilsynsstrukturen i Europa er styrket i kjølvannet av finanskrisen. EU-institusjonene vedtok i november 2010 et nytt tilsynssystem som ble etablert 1. januar 2011. Som part i EØS-avtalen, må Norge forholde seg til det nye systemet.

Den nye strukturen for finanstilsyn EU (European System of Financial Supervision – ESFS) består av: •D et europeiske rådet for systemrisiko (ESRB), som får et overordnet ansvar for makroøkonomisk overvåking av systemrisiko.

•T re europeiske tilsynsmyndigheter (ESA) som skal ha det overordnede ansvaret for å koordinere finans­ tilsynet i EU. •N asjonale tilsynsmyndigheter Formålet med ESFS er å bidra til finansiell stabilitet, sikre tillit til finanssystemet og sørge for tilstrekkelig beskyttelse av forbrukere av finansielle tjenester.

(Foto: Shutterstock)

15. - 17. mars holdt UNI Europa Finance sin årlige konferanse i Lisboa i Portugal. Fremtidens finansnæring, regulering, varsling og internasjonalisering av selskaper var hovedtemaer. Forbundet har gjennom Nordic Financial Unions (NFU), fremmet tre forslag til kongressen. I to av forslagene ønsket NFU å fremheve ”den nordiske modellen” for fag­ foreningsarbeid med informasjons­ deling, læring og samarbeid med andre aktører. I det siste forslaget ønsket NFU å legge press på kravet om innflytelse på all lønn.

Fra NFU ble det holdt to annonserte innlegg. Danske Michael Budolfsen i det danske Finansforbundet holdt et innlegg om varsling, ”Whistle­ blowing”. Mikael Nyström fra det svenske Finansförbundet holdt et innlegg om representasjon i styrene.

Finansforbundet deltok på konferansen med tre delegater: Jorunn Berland, Pål Adrian Hellman og Ingar Brotnov.

I tillegg deltok politisk rådgiver Atle Gullestad og spesialrådgiver Kjetil Staalesen fra forbundets sekretariat som observatører.

Etisk merking av fond

Skandiabanken har som første uavhengige fondsleverandør i Norge startet med etikkmerking av fond. Hensikten er å gjøre folk oppmerksomme på hva slags fond de setter pengene i. Nå kan kundene i Skandiabanken selv se hvilke fond som tar et aktivt samfunnsansvar, og hvilke fond som investerer i våpen, tobakk eller i selskaper som benytter barnearbeidere. Banken har gjennomgått over 400 fond.

Videre er det satt i gang en utfordrende dialog om etiske investeringer med norske og utenlandske forvaltere. Skandia­ banken har utarbeidet en erklæring om etisk forsvarlige investeringer som forvaltere må skrive under før fondet kan bli merket grønt. Totalt er 35 fond merket grønne, 230 fond merket nøytrale og 165 fond er merket røde. (Foto: Skandiabanken).

Mødredødelighet på agendaen

Omtrent 350 000 kvinner døde i fjor av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap.

99 prosent av dem var fattige. Med rett behandling, ville de aller fleste overlevd. Tidsskriftet Lancet etterlyser analyser av hvordan økt likestilling kan bidra til å redusere barnedødelighet og mødredødelighet. Kvinner og jenter utgjør 60 prosent av verdens fattige og tre av fire er analfabeter. Men det er ikke nok å sørge for utdanning til jenter. Det er også viktig å fjerne diskriminerende sosiale strukturer for å fremme likestilling, ifølge Lancet. Rwanda er ett av få land i Afrika hvor mødredødeligheten reduseres i forhold til FNs tusenårsmål.

Bedre opplæring, infrastruktur og forsikringsordninger er tiltak som har bidratt til nedgangen. I Rwanda er halvparten av de folkevalgte kvinner. (Foto: Shutterstock) 36

Finansfokus 2-2011

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

NFUs Unionsråd

Forbundsstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Unionsrådet i Nordic Financial Unions (NFU): Forbundsleder Jorunn Berland, nestleder Pål Adrian Hellman, leder av politisk avdeling Arnt-Einar Litsheim og Steinar Nickelsen, forbunds­styremedlem.

Som varamedlemmer til Unionsrådet er følgende oppnevnt: Atle Gullestad, politisk rådgiver, Kristian Kristensen og Bente Hornsrud Espenes, begge forbundsstyremedlemmer.

Stipendietildelingen

Høyesterett avgjør saken om aldersdiskriminering

- Jeg ser frem til behandlingen i Høyesterett og en endelig avgjørelse i en prinsipielt viktig sak som har betydning for mange, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet.

Etter to runder i rettssystemet har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at rikets høyeste domstol skal avgjøre om Gjensidige-ansatte Karin Haare Johansen har rett til å stå i jobben etter fylte 67 år.

Nå er det Høyesterett som skal gi svar på spørsmålet: Er alderen alene god nok grunn til å si opp ansatte som har nådd bedriftens pensjonsalder?

- Nei, mener fortsatt Karin Haare Johansen og Finansforbundet.

Finansfokus 2-2011

Første runde i stipendieutdelingen er ferdig. Det ble tildelt 117 500 av årets budsjett på 250 000 kroner.

Det gjenstår dermed 132 500 til høsttildelingen.

Totalt søkte 65 medlemmer om stipend for til sammen i overkant av 2 250 000 kroner.

Det er elleve medlemmer – alle fra ulike bedrifter - som kan glede seg over at de har fått tildelt stipend.

Alle søkere har mottatt tilbake­ melding direkte eller via sine respektive hovedtillitsvalgte.

Finansfokus gratulerer de heldige.

Du kan lese mer om forbundets stipendieordning på nettsidene under Medlemsfordeler.

God utvikling i Finansforbundets prosjekt­ område i Mali

Dette er utviklingen i spare- og lånegruppen Mèrè Bara Oppspart i kassen så langt: 893 kroner Hvert medlem sparer 1,20 kroner i uka Det er 30 medlemmer i gruppa og alle har tatt opp lån.

Da medlemmene gjorde opp kassen etter et år, fikk hver av dem 63 kroner i overskudd.

Som en del av helseprogrammet ”Gode matvaner” har 20 kvinner i spare- og lånegruppen fått 300 kroner hver for å sørge for nok mat til de minste barna.

Kvinnene i Mèrè Bara har også hatt kurs om kjøtt­ produksjon, der de fikk kunnskaper om hvilke raser som egner seg best, hvilke teknikker de må bruke i avl, hva slags mat dyrene trenger og hvilke sykdommer de må passe seg for. 20 kvinner eier nå minst én sau hver, som de skal bruke til mat og avl. (Foto: Care)

Nye studentmedlemmer i Trondheim

I slutten av februar var det næringslivsdager på BI i Trondheim. Da vervet forbundet 44 nye student­ medlemmer i løpet av dagen. Så langt i år er det vervet 112 studentmedlemmer.

Ny sekretariatsleder

Fikk 7 500 kroner: Bente Wigaard i Vital Eiendom er en av de heldige. Til høsten starter hun kurs i coaching på BI.

Tine Holst fratrer som sekretariatsleder med umiddelbar virkning etter eget ønske. Hun kommer fortsatt til å være ansatt i Finansfor­ bundet, men vil ha studiepermisjon frem til sommeren 2012. Styret vil umiddelbart starte prosessen med å rekruttere ny sekretariatsleder.

(Foto: Bjørg Buvik)

37

medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Kjersti Aronsen Foto: Shutterstock

Forsikringsordningene

Stadig flere og bedre rabatter Det blir stadig bedre vilkår på Finansforbundets medlemsforsikringer. Fra inne­ værende år er det mer å hente enn noen gang tidligere. Det er imidlertid viktig at du selv følger opp ved forfall for å forsikre deg om at du får riktige rabatter.

Nytt i år er YS Basis*. Det er en fellesbetegnelse på fire grunn­ ­ leggende kollektive forsikringer.

Løftet vi gir deg som medlem, er at disse fire forsikringene skal du ikke kunne kjøpe på individuelt grunn­ lag til tilnærmelsesvis samme ­pris.

Du velger selv om du vil kjøpe én eller flere av disse for­sikringene.

YS Basis består av

• YS Innbo • YS Reise • YS Gruppeliv som består av både uføre- og dødsfallsforsikring • YS Familieulykkesforsikring

YS Innbo

Det er en rekke forhold som utløser rabatt på YS Innbo. Du kan f­ aktisk få opp til 60 prosent sikkerhets­ rabatt hvis du oppfyller alle kravene. Nytt av året er at ­ ID-tyverifor­sikring også er inkludert i YS Innbo. Du kan velge mellom to forsikringssummer: 300 000 og to millioner.

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale

Husk at sikkerhetstiltak du gjør i boligen din, må meldes til selskapet for at du skal få rabatt.

YS Reise

Dette er en helt ny kollektiv forsik­ ring for deg som medlem. Du kan velge om den skal gjelde bare deg eller hele familien. Det er krav om én overnatting borte fra hjemmet for at den skal gjelde. Unntaket er reiser gjort med fly og reiser med offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet.

Rabatter

I tillegg til gunstige kollektive for­ sikringer kan du som er medlem i Finansforbundet, også få rabatter på dine private forsikringer som bil, båt, hus, fritidsbolig m fl.

• 16 prosent rabatt ved å samle én-to skadeforsikringer (ikke basisprodukter) • 20 prosent rabatt ved tre eller flere skadeforsikringer (ikke basisprodukter)

• Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

1

•R abatten forutsetter aksept for elektroniske avtaledokumenter •1 2 prosent ekstra rabatt på Husforsikring •1 5 prosent ungdomsrabatt på Bilforsikring for medlemmer under 30 år •1 0 prosent ekstra rabatt på forsikringen Kritisk Sykdom Du kan lese mer om YS Basis og rabatt­ ordningene på www.gjensidige.no/ys Du kan også ringe 03100 eller ditt lokale Gjensidige-kontor. *Det er YS som forhandler forsikringsordningene på vegne av Finansforbundet og andre medlems­ forbund, derav navnet på forsikringene.

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 38

Finansfokus 2-2011

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Aktivitetskalender aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Tekst: Elin Mellem

Dette skjer i april og mai

Gamle Salten: Kosthold og ernæring er tema når Finansforbundet inviterer til båttur med Gamle Salten i Bodø.

Finansforbundet avd. Agder:

26. april: Medlemsmøte om våre pensjons­ ordninger og den nye pensjonsreformen.

Foredragsholder Tor M. Nordvold, Arendal.

27. april: Medlemsmøte om våre pensjons­ ordninger og den nye pensjonsreformen, Foredragsholder Tor M. Nordvold, Kristiansand.

4. mai: Medlemskveld hos Achanthus, Risør.

Finansforbundet avd. Hordaland:

10. mai: Finanscafé med byvandring, Bergen.

Finansforbundet avd. Nordland:

12. mai: Båttur med ”Gamle Salten”. Tema er ”Kosthold og ernæring” ved ernærings­ fysiolog Kari Hege Mortensen fra Nord­

7. april: Medlemsmøte med aktuelle temaer med ”Hverdagsjuss” for deg, Gjøvik.

10.mai: Medlemmene inviteres til å lære litt om Sandnes’ historie. Odd Jansen som er leder av Sandnes historie og ættesogelag kommer og forteller.

11. mai: Familiekveld for medlemmer på Haugaland Zoo på Torvastad, Karmøy

Finansforbundet avd. Rogaland:

Finansforbundet avd. Troms/­Finnmark:

land fylkeskommune. Servering og sosialt samvær om bord, Bodø.

Finansforbundet avd. Oppland:

6. april: Felles medlemsmøte for YS-for­ bundene Delta, Parat og Finansforbundet.

Trond Viggo Torgersen vil holde sitt foredrag “Tenke sjæl”, Tysværtunet.

11. april: Teaterkveld for medlemmer med forestillingen NORSKE ENRON, Rogaland Teater.

3. mai: Medlemmene inviteres til historisk byvandring med Rune Helgø, Stavanger.

26. mai: Medlemsmøte med foredrag om ”Hvitvasking og svart økonomi” ved Per Kroken fra Politiet og Bård Johan Furnes fra Skatteetaten. Grilling og sosialt samvær.

Sjøtun Brygger, Tromsø.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 2-2011

39

Returadresse: Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Veihjelp – uansett årsak

Små problemer kan fort bli store. Enten du har punktert, mistet bilnøklene eller kjørt av veien, gir vår bilforsikring deg veihjelp – uansett årsak.

Ring oss på 03100 så sender vi en av kranbilene som står klare til å hjelpe deg. Ved behov kan vi også hjelpe med leiebil, overnatting og verksted. Som medlem i Finansforbundet får du inntil 20 % rabatt på bilforsikring. Ønsker du mer informasjon så ring 03100 eller se gjensidige.no/veihjelp